Årsplan med læringsmål KIDSA Nyhavn 2015-2016

Like dokumenter
Årsplan med læringsmål KIDSA Christinegård

Årsplan med læringsmål KIDSA Ospeli

Blåbærskogen barnehage

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan med læringsmål KIDSA Olsvikfjellet

Barnehagen mål og satsingsområder.

Årsplan med læringsmål KIDSA Varden

Årsplan med læringsmål Kidsa Nyhavn

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Årsplan med læringsmål KIDSA Nyhavn

Årsplan med læringsmål KIDSA OLSVIKFJELLET

Alna Åpen barnehage - Tveita

Vetlandsveien barnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Årsplan med læringsmål KIDSA Midtbygda

Anerkjennende Raus Tilstede

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Knøttene familiebarnehage

Årsplan med læringsmål KIDSA Myrdal

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Årsplan. Værøy kommunale barnehage 2016/2017 VÅR VISJON: KRABBEN KARIBOLLEN SJØSTJERNA

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Årsplan med læringsmål KIDSA Breistein

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Årsplan med læringsmål KIDSA Christinegård

Innhold. 1. Årsplanarbeid. 2. Om barnehagen. 3. Barnehagens tiltak i forhold til Rammeplanens målsetninger. 4. Kidsa barnehagers læringsmål

Årsplan med læringsmål KIDSA Løvåsbakken

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Furuhuset Smart barnehage

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Årsplan med læringsmål KIDSA Ladegården

Årsplan med læringsmål KIDSA Slettebakken

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Årsplan med læringsmål KIDSA Midtbygda

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan med læringsmål KIDSA Inndalen

Årsplan med læringsmål KIDSA Ospeli

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Velkommen til foreldremøte

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan med læringsmål KIDSA barnehager

Årsplan med læringsmål KIDSA Slettebakken

Årsplan med læringsmål KIDSA Inndalen

Årsplan Solvang barnehage, Namsos kommune Side 1 av 13

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Munkerudtoppen. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender

Mellombølgen barnehage

Kropp, bevegelse og helse

Telefon: Webside: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE

Hakkebakkeskogen familiebarnehagen (Drivhusveien)

Årsplan med læringsmål KIDSA Løvåsbakken

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Vestre Aker Menighet Barnehage

Hakkebakkeskogen familiebarnehage (Dr. Rustads vei)

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Årsplan med læringsmål. KIDSA Varden

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Årsplan med læringsmål Kidsa Nyhavn HØST 2017

Årsplan med læringsmål KIDSA Øvsttun

Hakkebakkeskogen familiebarnehage (Vækerøveien)

Hakkebakkeskogen familiebarnehage

Årsplan Lundedalen barnehage

Årsplan Ballestad barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage

Fladbyseter barnehage 2015

ÅRSPLAN VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1)

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Borgejordet barnehage

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: Webside på kommunens portal:

Årsplan for 2013/2014

Årsplan med læringsmål KIDSA barnehager

Årsplan med læringsmål KIDSA Ospeli

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

-den beste starten i livet-

Etterstadsletta barnehage

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage

Hakkebakkeskogen familiebarnehage (Stamhusveien)

Hakkebakkeskogen familiebarnehage (Ullernveien)

Soneplan for Rød sone

Årsplan med læringsmål KIDSA Øvre Sædal

Årsplan med læringsmål KIDSA barnehager

Årsplan med læringsmål KIDSA Haukedalen

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Transkript:

Årsplan med læringsmål KIDSA Nyhavn 2015-2016

Innhold 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedagogiske plattform Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens egenart 3. Barnehagens tiltak i forhold til Rammeplanens målsetninger Barns medvirkning Samarbeid med barnas hjem Danning gjennom omsorg, lek og læring Sosial kompetanse og Inkluderende felleskap Overgang mellom barnehage og skole Barnas fysiske miljø 4. Kidsa barnehagers læringsmål I forhold til våre fagområder 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering 6. Kalender og lokale begivenheter Viktige datoer i barnehagen

1. Årsplanarbeid Barnehagenes planer finner sitt grunnlag i lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Alle barnehager er pålagt å lage en årsplan. Denne skal presentere barnehagen slik at det fremkommer hvordan personalet jobber med alle områdene i rammeplanen. Kidsa barnehagers årsplaner har en varighet på 1 år, gjeldende fra den 1. august hvert år. Daglig leder har det faglige ansvar for årsplanen, og skal i samarbeid med barnehagens pedagoger og ansatte utarbeide barnehagens planer Årsplanens tiltak skal konkretiseres av barnehagen øvrige planer. I Rammeplan for barnehagen står dette om årsplanenes innhold: «Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil jobbe med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes.» Årsplanen med læringsmål skal sammen med barnehagens øvrige planer gi foreldrene god innsikt i barnehagens pedagogiske arbeid og danne grunnlag for innspill fra foreldrene. Årsplanen skal også si noe om barnehagens lokale begivenheter og barnas medvirkning. Årsplanen skal fastsettes i barnehagens samarbeidsutvalg. Kidsa barnehagers årsplaner skal gi mulighet for dem som leser den til å ta fatt i egne erfaringer og eller faglighet og kunnskap, og inspirere til å komme med innspill til utvidelser. «Skal vi være venner? Kan vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig synes jeg. Vi kan være venner. Vi kan leke sammen du og jeg. Kom og rekk meg hånden, så går vi sammen på vår vei.» (Tekst: Bjarte Leithaug)

Kidsa Barnehagers Pedagogisk plattform Kjernen i vår relasjon til KIDSA er å være anerkjennende, raus og tilstede på barnas premisser.

Kidsa Nyhavns pedagogiske grunnsyn - Omsorg og nærhet må være tilstede for at barn skal oppleve trygghet. - Barna skal oppleve likeverd og vennskap. - Barna skal oppleve å bli akseptert for den de er. - Voksne skal være tilstede i lek og utforskning og når barna etablerer vennskap. Tiltak - Barn blir møtt som likeverdige mennesker som er en forutsetning for et godt vennskap og alle barn i Kidsa Nyhavn skal ha minst en venn. - Barnehagen er et sted hvor de voksne har fokus på barns lek, læring og undring og støtter barna i øyeblikket. 2. Om barnehagen Barnehagens mål for 2015-2016 Språk. Barnehagen skal fokusere på å lese for barna. Vi skal ha barnebøker som har et godt språk som både er egnet til å lese og bruke som fortellinger. Vi skal fokusere på kommunikasjon mellom barn-barn og barn-voksne, både verbalt og nonverbalt. Uteliv. Vi vil gi barna gode uteopplevelser. Uteliv er positivt for barna, både fysisk og mentalt og vi vil bruke nærmiljøet og uteområdet til barnehagen så mye som mulig.

Barnehagens egenart Vi har siden oppstart august 1990 hatt en barnehage hvor små og store barn bruker hele huset. Vi vil at barna skal ha mulighet til både å være sammen med yngre og eldre barn, samtidig har de mulighet til å velge barn på samme alder og modenhet som venner og samarbeidspartnere. Vi har primærgrupper med ca. 10 barn og 2 voksne (førskolelærer og assistent). Dette er et hovedansvar som følger barnet fra de begynner til de slutter i barnehagen. Søsken går også i samme primærgruppe. Foreldre vil derfor ha de samme 2 voksne å samarbeide med så lenge de har barn i barnehagen. Vi vil ha et hus som barna er med å bestemme hvordan de vil bruke. Vi vil ha en organisering hvor alle i personalgruppen samarbeider for et best mulig miljø for barna. Vi er liten nok til at alle kjenner hverandre og stor nok til at alle finner venner.

3. Barnehagens tiltak i forhold til Rammeplanens målsetninger Barns medvirkning Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger (Barnehageloven 1 Formål, 2 ledd) Barna i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) I Kidsa Barnehager skal barna få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering. Barn skal gis tid og rom til innspill som bidrar til at de opplever å påvirke sin egen hverdag. Tiltak Barn blir lyttet til både verbalt og nonverbalt slik at deres uttrykk blir forstått og respektert. Barna har rett til å medvirke i planlegging og vurdering ved at personalet etterspør deres mening når det planlegges og vurderes.

Samarbeid med barnas hjem og hjemmets medvirkning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1 ledd) For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg) Foreldre skal være trygge på at barna i Kidsa Barnehager blir sett, respektert og at de får delta i et felleskap som er positivt for deres utvikling. Tiltak Kidsa Nyhavn samarbeider med foreldre gjennom foreldresamtaler; både formelt og uformelt, foreldremøter, foreldrerådsmøter, samarbeidsutvalget, informasjonstavle, e-post og 3månedlige periodeplaner med plan og tilbakeblikk for i samarbeid å ivareta det enkelte barn og barnegruppen slik barnehageloven beskriver. Kidsa Nyhavn legger forholdene til rette for at foreldrerådet velger foreldrerepresentanter til SU og at samarbeidet fungerer etter barnehagelovens bestemmelser.

Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende kristne verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Formål, 1 ledd) I Kidsa Barnehager står både enkeltbarnet og barnegruppen i fokus. Barna skal få opplevelser, erfaringer og utfordringer som fremmer barns læring. Barna blir ivaretatt av omsorgsfulle og dyktige voksne som ser det enkelte barn og barnegruppen. Tiltak Personalet utfører sitt arbeid i full forståelse for barnehagens menneskesyn som forankres i barnehageloven. Jfr. Barnehagens grunnsyn. Dette gjøres i full åpenhet og forståelse med barnas hjem.

Sosial kompetanse og Inkluderende felleskap Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3 ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 4. ledd) Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 3. ledd) I Kidsa Barnehager skal barn utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger som gir dem mulighet til å komme inn og bli værende i et positivt fellesskap. Alle barn skal oppleve at de er viktige for fellesskapet. Sosial kompetanse Inkluderende felleskap Tiltak Kidsa Nyhavn ser som sin viktigste oppgave å fremme en god selvfølelse hos det enkelte barn slik at alle får en god barndom i barnehagen. Dette gjøres ved at hvert enkelt barn blir anerkjent for den personen det er. Personalet lytter aktivt til det barnet vil uttrykke. Når barnet blir møtt på en anerkjennende og respektfull måte, vil det også vise anerkjennelse og respekt tilbake. Barnehagens egenart gjør at barna får erfaring med store fellesskap, finne seg til rette og finne venner. Barna får erfaring med å løse uenigheter gjennom støtte og veiledning, samt på egenhånd. Barna lærer også hvordan de må rette opp feil som gjøres; de må trøste når de forårsaker at noen får vondt, både fysisk og psykisk. Det er empati for den som er lei seg og har det vondt som er i fokus. Barna får erfaring med å ta imot andre barn som ønsker å bli med i en lek, samtidig får barna erfaring med å være den som vil inn i en lek. Barna får erfaring med å ta imot nye barn, de opplever også hvordan det føles når barn slutter. I barnehagen kan vi ha barn med funksjonshemninger, barn fra andre kulturer, barn med forskjellig bakgrunn, etc. Barna erfarer at mennesker er en del av et fellesskap selv om vi er forskjellig.

Overgang mellom barnehage og skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan side 59) Kidsa Barnehager skal bidra til å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole. Vi skal legge til rette for et helhetlig læringsløp som ivaretar alle som går fra Kidsa Barnehager og over i skolen. I det siste året i barnehagen er barna med i 5 års gruppen. De legger vekt på å samarbeide, klare å formidle egne ønsker og samarbeide over tid. Barna skal klare seg selv med påkledning og hygiene og ha tro på seg selv og sine grenser. Tiltak 5 års gruppen har som tradisjon å delta på «Stoltzekleiven opp», barna får omvisning i husene i Gamle Bergen, vi overnatter i barnehagen og da skjer det mye spennende og vi pleier å se et julespill med Dukkenikkerne i Nykirken. Når 5 års gruppen starter om høsten begynner vi alltid med et møte hvor barna forteller om forventninger og ønsker for hva som skal skje i gruppen. Barna velger på høsten et tema de vil jobbe med gjennom året og ut fra det velger gruppen innhold, aktiviteter, utflukter, litteratur og forskjellige arbeidsmåter. Dersom spesielle interesser kommer opp i løpet av året, vil gruppen jobbe med det. På siste foreldresamtale før sommeren, vil barnehagen ta opp med foreldrene om det er opplysninger de ønsker at barnehagen skal formidle til skolen. Vi samarbeider med skolene hvor barna skal begynne.

Barnas fysiske miljø Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap (Barnehageloven 1 Formål, 3 ledd, annet punktum) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 2. ledd) Det fysiske miljøet i Kidsa Barnehager skal medvirke til gode opplevelser, god helse, trivsel og utvikling. Inne: Vi ønsker at barna skal benytte rommene slik at deres erfaringer og fantasi blir brukt. Det er barnas hus og vi vil at de skal bruke det på sin måte. Huset er gammelt og vi har store rom som er fleksible slik at vi kan flytte aktiviteter rundt i huset. Tiltak Vi tilrettelegger for at leker og materiell skal være synlig for barna. Ute: Vi ønsker at barna skal bruke vann, steiner, trær, pinner og lignende i sin lek og være nysgjerrige på forandringer som skjer i løpet av året. Vi vil at barna skal bruke sin fantasi og nysgjerrighet i lek. Barna har rik tilgang på kupert terreng og naturmateriell. Vi legger til rette et godt fysisk miljø ute gjennom lekeapparater og uteleker.

4. Kidsa Barnehagers Læringsmål Læringsmål for Kidsa Barnehager Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål. 2 og 3 ledd) Kidsa Barnehagers læringsmål skal vise progresjon i opplevelser, aktiviteter og utfordringer i takt med modning og alder. Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5 åringene Kommunikasjon, språk og tekst De aller minste kommuniserer og utrykker seg gjennom kroppsspråk og lyder som vi voksne gir respons på, slik at det blir en gjensidig samhandling. En vellykket kommunikasjon er avhengig av tillit og god kontakt. Kommunikasjonen er knyttet til det konkrete i forhold til barnet selv og rundt barnet. Læringsmålet er at barna tydelig vil kommunisere med andre barn og voksne. 3-4 år: Det brukes sanger, rim og regler og fortellinger/bøker for å stimulere barnas kommunikasjonsevne. Barna bruker språket mer og mer som hoved kommunikasjon i lek og læring. Språket brukes til å reflektere over hendelser, både fantasi og virkelighet. Læringsmålet er at barna skal stimuleres til å bruke språket til å forstå verden omkring seg. 5 år: Nå er tiden for å forstå sammenhengen mellom tale og skrift. I barnehagen vil vi gjerne at de kan danne bilder i sitt eget hode for å stimulere fantasi og undring. Vi lar barnas egen interesse for lesing og skriving utvikle seg naturlig. Læringsmålet for 5 åringene er at barnehagen stimulerer konsentrasjon over tid og at barna klarer å motta informasjon uten konkreter.

Kropp, bevegelse og helse Læringsmål: - Å gi de yngste barna naturlige fysiske utfordringer for at de skal oppleve mestring. - Gi barna gode forhold til å mestre fysiske utfordringer i hagen. - Å sørge for at også de yngste barna skal spise sunn mat tilpasset alder. - Å sørge for at de yngste barna får fysisk omsorg når de trenger det, samtidig som at barna skal selv bestemme når de ønsker å utforske verden. Fremgangsmåte: - Tilpasse det fysiske miljøet inne slik at barna får naturlige utfordringer og muligheter til mestringsglede. - Servere sunn og næringsrik mat til barna. Det skal være i unntak at det serveres is, kaker o.l. - Personalet må være plassert på gulvet når de omgås de yngste. - Personalet må være påkoblet og sensitive ovenfor de fysiske responsene de yngste barna i barnehagen gir dem både ute og inne for å kunne hjelpe dem i de fysiske utfordringene. Læringsmål: - Å finne glede i å være ute i naturen over lengre tid (utholdenhet) i form av uteliv eller turgåing. - Motivere barna til fysisk aktivitet og bevegelse tilpasset miljøet (ute/inne). - Mestre å spise på lunsjrommet med lunsjbuffet hvor de forsyner seg selv og smører maten selv (Fortsatt med hjelp fra voksne). - Gjennom valg av mat barnehagen serverer, skal barna begynne å bli bevisst på hva slags mat som er bra for kroppen og ikke. Fremgangsmåte: - Oppmuntre barna til å være ute, gjennom gode holdninger til uteliv og aktiv deltagelse i barnas utelek. - Ha fokus på bevegelse også i inne-lek. - Forsøke å gjennomføre turer når det er sikkerhetsmessig forsvarlig. - Oppmuntre og aktivt delta i barnas lunsjbuffet, gi dem tid til å mestre selv. Læringsmål: - Barna skal få erfaringer med å stole på egne valg. - Barna finner glede i å være ute over lengre tid, og kan mestre å gå lengre turer. - Mestring av selvstendighet er det viktigste for barna i denne gruppen. Fremgangsmåte: - Gjennom å kjenne barna, må de voksne stole på at barna kan stå for egne valg. - Gi barna i 5- årsgruppen mulighet til å være ute alene i kortere perioder for å kunne oppleve selvstendighet. - Gi barna muligheter til fysisk bevegelse i form av aktiviteter ute i hagen, og lengre turer når det er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Kunst, kultur og kreativitet Læringsmål: Barna skal få møte et godt språklig miljø som gir barna estetiske opplevelser gjennom sang, musikk, dans, rim, regler, billedbøker og fortellinger som har god kvalitet. Læringsmål: Barna skal bli kjent med ulike utrykk om egen og andres kulturarv gjennom bøker, fortellinger, sang, musikk, drama, rim og regler. Barna skal gis mulighet til å utfolde seg kreativt gjennom alle sanser. Læringsmål: Barna får mulighet til å utrykke og utvikle sin fantasi og kreativitet i lek med et mangfold av materiell og teknikker. Få forståelse for kulturarv på sin måte og at hvert barn utvikler positive holdninger til å ønske å utrykke seg. Gjennom ulike opplevelser skal barna få inntrykk og mulighet til å utrykke seg gjennom alle sanser. Små og nære detaljer fasinerer og tiltrekker barnas nysgjerrighet. Voksne skal gi barna impulser slik at de får lyst til å utfolde seg kreativt med ulike materiell. (Barna beveger, føler, smaker, ser ulike naturmateriell, oppdager at fargestift eller pensel setter spor på papiret m.m.) Barna skal møte kultur som påvirker livet. Dette er vesentlig for familier som tilhører andre kulturer. I samlinger vil barna få kunst og kultur opplevelser. Barna skal få kjennskap til ulike kunstformer og uttrykks måter. Barna skal møte voksne som er sammen med dem i undring og utforsking. På den måten vil barna utvikle fantasi og kreativitet. Estetiske opplevelser i en glitrende stein eller skyformasjoner på himmel kan utløse assosiasjoner og nysgjerrige tanker og spørsmål. Barna skal ha god tilgang på et mangfoldig materiell som setter i gang kreative prosesser. Barna skal få mulighet til å delta på kulturarrangement. De største barna kan reflektere og benytte sin kreativitet abstrakt. For eksempel gjennom inntrykk fra bilder og levesett i gamle dager. De kan samtale, få nye tanker og assosiasjoner gjennom ulike opplevelser i lek, bøker, dikt, regler, sang, musikk og drama. Gjennom alle sanser og årstider opplever og lærer barna om vår kulturarv. Gamle Bergen gir blant annet rike opplevelser om kulturminner. Barna formes gjennom kulturelle opplevelser, kunnskap og innsikt de tilegner seg i fellesskap med andre.

Fagområdene 1-2 år 3-4 år 5 åringene Natur, miljø og teknikk Møte verden sammen med voksne som er like forundret som barna over stadig nye erfaringer. Oppdage og utøve sammen med venner. Å oppdage at ting har sin funksjon; hjul må til for at noe skal rulle; skal vi kaste eller reparere når noe er ødelagt? Barnehagen skal orientere seg i naturen med undring. Få fysiske utfordringer som turer opp Stoltzekleiven. Miljøet og lek i barnehagen skal stimulere til forståelse av hvordan miljø og natur fungerer og henger sammen. Etikk, religion og filosofi Læringsmål: - Barna skal oppleve respekt og empati fra de voksne. - Gi barna erfaringer med voksne som er sensitive og oppmerksomme ovenfor dem. - Være en rollemodell for barna i «konfliktsituasjoner» Fremgangsmåte for personalet: - Personale må jobbe etter barnehagens etiske normer og verdier. - Oppmuntre barna til å bruke den tidlige empatiske evnen gjennom å legge vekt på offeret i en konfliktsituasjon. På denne måten viser vi barna en alternativ handlingsmåte. - Inneha kunnskap om de yngste barnas behov for trygghet og empati gjennom å lese litteratur. Læringsmål: - Barna skal oppleve å bli rettferdig behandlet ut i fra individuelle behov. - Barna skal få mulighet til å reflektere over filosofiske spørsmål. - Barna skal få bekreftelse på verdier. - Barna skal få kjennskap til jul, påske og andre tradisjonelle høytider som er viktig for barnegruppen. Fremgangsmåte for personalet: - Gjennom kjennskap til barna skal de voksne kunne finne ut hva som er barnas individuelle behov. - Være lydhør ovenfor barns filosofiske verden, og oppmuntre dem til å snakke om dette. - Tilrettelegge for aktiviteter/samlinger o.l. rundt høytider som faller naturlig å markere i barnehagen. Læringsmål: - Barna skal få mulighet til å abstrahere verdier gjennom å samtale om religiøse, etiske og filosofiske spørsmål. - Barna skal i stor grad få delta i planlegging og vurdering av barnehagens innhold. Dette er spesielt viktig i førskolegruppen. - Barna skal oppleve at deres initiativ blir tatt på alvor og at det nytter å ta initiativ. Fremgangsmåte for personalet: - Oppmuntre barna til å samtale om verdier som er sentrale. - La barna delta i planlegging av dagen, og vurdering i ettertid. - Ta hensyn til barnas initiativ gjennom å være lydhør på barnas forslag og anerkjenne dem som likeverdige forslag.

Nærmiljø og samfunn Bli kjent med barnehage arealet og Gamle Bergen med parkområdet og de gamle husene med smale gater og smau. Utvide barnas forståelse for det som er omkring barnehagen. Iaktta byggevirksomhet i området, kornsiloen, båter som kjører forbi, osv. Forstå hvordan barnehagen er en del av samfunnet og nærmiljøet. Barna er i barnehagen, foreldre på jobb, skolen nærmer seg, osv. Dra på lengre turer i området. Antall, form og rom For de minste barna er denne forståelsen knyttet opp til kroppslig og konkret forståelse av disse begrepene. Personalet er bevisst hvordan vi i barnas hverdag bruker begreper som tall, rom og form. Vi bruker daglige rutiner, sanger, rim, regler, fortellinger og eventyr som fokuserer på disse begrepene. Læringsmål for ett og to åringene blir at personalet bruker de daglige situasjonene til å kommunisere med barna hvor disse begrepene er i fokus. Barna i denne alderen begynner å bruke antall, rom og form abstrakt. I tillegg til sanger, fortellinger, etc., interesserer barna seg for spill og puslespill. I samlek bruker barna begreper som hvem sin tur, hvor mange, hvor høyt kan jeg hoppe fra, sandkassen blir brukt, vann blir brukt, osv. Læringsmål for denne gruppen blir å observere at barna blir stimulert av personalet til å reflektere over hvordan tall, rom og antall har betydning for å forstå verden omkring seg. 5 åringene kan etter hvert abstrahere disse begrepene. De kan tenke prosessen uten å måtte gjøre det konkret samtidig. Dette er en evne som må til for å kunne bruke matematikk. De vet av erfaring at skal de tømme vann fra en stor beholder til en mindre, så vil dette ikke gå. De ser seg selv som en selvstendig del av omgivelsene og kan derfor se hvordan ting henger sammen. Læringsmålet for 5 åringene er at personalet ser denne gruppens behov for å få erfaringer som gjør det lettere å møte matematikkens utfordringer.

5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Årsplanenes innhold skal beskrives nærmere i barnehagens periodeplaner. Periodeplaner skal lages for å sikre at barnehagen klarer å nå sine målsetninger. I disse planene skal det ligge hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Årsplanen skal gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenters og vurderes. Det skal legges til rette for at barn, foreldre, barnehagens personale og eiere kan delta i planlegging, dokumentasjon og i vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. Barnegruppens og enkeltbarnets behov skal observeres og vurderes fortløpende. Kidsa Barnehagens særlige vurderingsområde for året som kommer er: Trygg tilknytning. Hvordan ivaretar vi barns behov for Trygg Tilknytning? Tiltak Kidsa Nyhavn vil i tillegg vurdere satsningsområdene «språk» og «uteliv» for å se om vi har nådd målsetningene. I Kidsa Nyhavn har vi valgt å lage planer som varer i 3 måneder, unntatt desember som har egen plan. Barnehagens arbeid skal dokumenteres av barnegruppenes leder med tilbakeblikk på den perioden som er over. Barnehagens planverk skal evalueres og vurderes 2 ganger per år. 6. Kalender og markering av lokale begivenheter Lokale begivenheter Viktige datoer August Oppstart for nye barn 28. bursdagsfeiring 17.aug: Bergens skolene starter. September 25. bursdagsfeiring 14.sep: Planleggingsdag Oktober 30. bursdagsfeiring 5-9.okt: Skolens høstferie 16.okt: Planleggingsdag

November 16. svarfrist for juleferie 27. bursdagsfeiring 06.nov: Planleggingsdag Desember 30/11, 7, 14 og 21/12 adventssamling Luciafest med gløgg Nissefest i barnehagen og Gamle Bergen Januar 29.bursdagsfeiring Februar 26. bursdagsfeiring 22. svarfrist påskeferie 05.feb: Planleggingsdag Mars 16. påskefrokost 18. bursdagsfeiring 21-28.mars: Påske 29.mars -01.april: Vinterferie April 29. bursdagsfeiring vårtur Mai 27. bursdagsfeiring overnatting for 5 års gruppen sommerfest for barn, foreldre og personalet 06.mai: Planleggingsdag Juni 24. bursdagsfeiring foreldremøte for dem som begynner i august 08.jun: Stoltzen opp 20.jun: Start skolens ferie Juli Sommerstengte uker: Når SU har behandlet saken, får foreldre beskjed umiddelbart. Hjemmets egne notater:

Kontaktinformasjon Daglig leder Navn Andre Telefon Lise Helen Åstvedt E-post lisast@kidsabarnehager.no nyhavn@kidsabarnehager.no