Lysbilde 1 Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd Kroppsøving som pensum eller l ære for livet? Asgeir Mamen 1.lektor i idrett Lysbilde 2 Noe begreper Kroppsøvingsfaget Det tilbud til fysisk aktivitet i skoletiden som skolelovene har satt som obligatorisk fag Helseadferd Alt vi gjør av handlinger for å påvirke vår helse positivt Lysbilde 3 Fremveksten av et kropps øvingsfag Skoleloven av 1739 kom som et resultat av en pietisitisk oppblomstring, som la vekt på de åndelige verdier. Barn skulle lære å lese slik at de kunne lese Luthers katekisme og bli konfirmert. I denne rammen hadde ikke kroppsøving og fysisk aktivitet noen plass eller forståelse.
Lysbilde 4 Fremveksten av et kropps øvingsfag Da idretten begynte å organisere seg fra 1860 tallet, skjedde det en endring. Idrettsbevegelsen tok i flere sammenhenger opp med myndighetene behovet for fysisk trening av de unge. Begrunnelsen var at Norge trengte sunn og frisk ungdom som kunne forsvare landet som gode soldater om det ble krevet. Det ble derfor anmodet om at guttene kunne f å drive med kroppslig trening og våpenbruk/eksersis i noen av skolens timer. Lysbilde 5 Fremveksten av et kropps øvingsfag Kroppsøving kom således inn i norsk skole med en helt klar helseprofil, fagets begrunnelse var nettopp den oppvoksne slekts helse og fedrelandets sikkerhet. Centralforeningen for lægemsøvelser og vaabenbruk, som var navnet p å den første felles idrettsorganisasjonen i Norge, engasjerte seg også i skoleidrett, der barn skulle f å leke og konkurrere på allsidig vis i skolens regi, men med vekt på skiløping og skyting, slik at de kunne bli gode soldater en gang i fremtiden. Lysbilde 6 Kroppsøvingsfaget av i dag I samtlige rammeplaner for faget som har kommet siden 1939 er kroppsøving gitt en rolle som et fag der elevene skal kunne f å utfolde seg i variert aktivitet, for å skape gode holdninger og bidra til en sunn oppvekst. I den forrige planen, L97, sies det: Fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for den fysiske, psykiske og sosiale utviklingen til barn og unge.gode opplevelser i kropps øving kan legge grunnlaget for en positiv holdning til egen kropp og inspirere til en helsefremmen de livsstil. (Det kongelige kirke, utdannings - og forskningsdepartement, 1996) Disse tankene er beholdt i utkastet til ny l æreplan som sier:
Lysbilde 7 Har målet blitt n ådd? Helse og helseadferd har vært viktige begreper i målene for kroppsøvingsfaget, men hvordan har dette sl ått til? Har vi blitt mer helsebevisste av å ha kroppsøving? Det er gjort forbausende lite p å å registrere den betydning kroppsøvingsfaget har på vår helseadferd. Det er gjort mange unders økelser om hvordan faget er likt, og hva det inneholder, men effekten faget har p å oss den dagen skoleporten lukker seg bak oss for siste gang, har vært gjenstand for liten refleksjon. Lysbilde 8 Kroppsøving som intervensjon En amerikansk oversiktsunders økelse har sett p å effekten av ulike typer intervensjoner for å øke den fysiske aktiviteten (Kahn et al., 2002). Noen av intervensjonene har hatt kropps øvingsfaget som utgangspunkt, men antallet kvalitetsmessig akseptable unders økelser er lite. I sin vurdering av bevisene sier forfatterne: Overall results indicate that this type of intervention is likely to be effective across diverse settings and population groups, provided that appropriate care is taken to adapt the intervention to the target population. (Kahn et al.:the effectiveness of Interventions to Increase Physical Activity. Am J Prev Med, 22(4S):73-107 2002) I Finland har Telama (1994) gjort en follow-up studie over 18 år. De faktorene som best forklarte vedvarende fysisk aktivitet var medlemskap i idrettslag og karakteren i kropps øving. (Telama et al.: Physical activity of young people in Finland. Scand J Med Sci, 4:65-74-1994). Lysbilde 9 Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner Materialet bestod av 375 personer, 144 menn og 231 kvinner i alder 18-60 år. Felles for dem var at de hadde vært sykmeldte i lang tid, med uklare diagnoser.
Lysbilde 10 Materialet Totalt: 375 Menn: 144 Kvinner: 231 Fordeling (%) Alder (år) (gj.sn±std) 100,0 39,6 ± 10,4 38,7 38,3 ± 10,6 61,3 40,4 ± 10,3 Vekt (kg) (gj.sn±std) 76,4 ± 15,5 82,9 ± 14,6* 72,3 ± 14,7 Høyde (m) (gj.sn±std) BMI (kg/m 2 ) (gj.sn±std) 1,71 ± 0,09 26,0 ± 4,6 1,79 ± 0,07* 33,1 ± 9,4 1,67 ± 0,06 21,4 ± 8,9 Kondisjon (ml/kg/min) (gj.sn±std) 32 ± 9 33 ± 9 * angir en signifikant forskjell mellom kjønnene (p< 0,01) 31 ± 9 Lysbilde 11 Oppfatninger av kroppsøvingsfaget Når utvalget ble spurt om de likte kroppsøvingsfaget mens de gikk på skolen, svarte et stort flertall ja til det, ofte med tillegget: det var det eneste faget jeg likte Det var ingen kjønnsforskjeller å spore i svarene, men langvarig deltagelse i organisert idrett (fra tre til 10 år) gjorde at man var mer positiv til faget sammenlignet med resten av utvalget (p<0,05). Lysbilde 12 Oppfatninger av kroppsøvingsfaget 110 100 90 80 70 Prosent 60 50 40 30 20 10 0 Likte ikke faget Likte faget deler av tiden Likte faget hele tiden
Lysbilde 13 Kroppsøving som holdningsdanner I høy grad (12 %) I noen grad (32 %) Ingen effekt (56 %) Lysbilde 14 Kroppsøvingsfaget som en holdningsdanner for helseadferd Når utvalget skulle angi betydningen av kroppsvingfaget som en holdningsdanner for helseadferd, ble tendensen mer negativ. Ca 12 % svarte at faget hadde bidratt i h øy grad til å skape gode holdninger, 32 % mente at kroppsøvingsfaget i noen grad hadde bidratt i så måte. Det var alts å over halvparten som ikke hadde fått noen, dra hjelp fra skolen og kroppsøvingen til egen helseadferd. Lysbilde 15 Holdningsdannende effekt Unge kvinner var mest positive til at faget hadde hatt en holdningsdannende effekt 58 % for de under 30 år mot 24 % for de over 50 år For mennene var oppfatningen noe mer jevnt fordelt: 50 % for de under 30 år og 40 % for de over 50 år Det er verd å merke seg at mange eldre peker på at de hadde lite Kroppsøving, eller at skolen hadde dårlig tilrettelagte forhold for faget.
Lysbilde 16 Holdningsdannende effekt Forskjellen i svar kan forst ås på bakgrunn av fagets historie. Faget har lenge v ært et fag for gutter, og innhold og presentasjon har nok gjennom historien v ært preget av dette. Selv i min gymnasiasttid (1973-75) hadde ikke jentene vanlig kroppsøving, de gikk evnt. en tur I mer moderne tider, er kravene til jenter om å være i god form, se godt ut, blitt mer vanlig og påtrengende At yngre kvinner derfor f øler at faget i sterkere grad har en holdningsdannende effekt enn eldre kvinner, er derfor ikke s å unaturlig I tidligere tider var rammevilk årene ofte skrale for faget, lite utstyr, dårlige lokaler og lite kompetente l ærere skaper jo ikke noen god situasjon for positive holdninger Lysbilde 17 Vurdering av kroppsøvingslærerens faglige dyktighet Barneskole* Ungdomsskole* Videregående skole* n Gj.snitt ± std n Gj.snitt ± std n Gj.snitt ± std Menn 92 3,1 ± 1,0 99 3,5 ± 1,0 40 3,6 ± 1,2 Kvinner 135 2,9 ± 1,0 147 3,5 ± 1,1 69 3,8± 1,0 Totalt 227 3,0 ± 1,0 246 3,5 ± 1,1 109 3,7 ± 1,1 *Barneskole inkluderer barne- og folkeskole, ungdomsskole betyr også framhalds- og realskole, videregående skole inneholder yrkesskole og gymnas. angir at forskjellen mellom barneskole og de andre trinnene er signifikant (p<0,05). Scorealternativer fra 1-5, hvor 5 er beste score. Lysbilde 18 Oppsummering og utfordring til diskusjon Kroppsøvingsfaget er et populært fag. Lærerne som vurderes som kompetente. I de senere år er også forholdene for faget lagt bedre tilrette, og samfunnets fokus på fysisk aktivitet og helse er forsterket. Dette lover godt, og understreker fagets viktige stilling som helsemotivator,slik rammeplanene ønsker.
Lysbilde 19 Oppsummering og utfordring til diskusjon Medias fokusering på fysisk inaktivitet som roten til alt ondt, og politikernes vilje til å gi skoleelevene en mer aktiv hverdag kan kanskje virke positivt på Kroppsøvingsfagets holdningsdannende effekt eller ikke? Lysbilde 20 Oppsummering og utfordring til diskusjon Likevel må det sies å være noe nedslående når om lag 60 % av dette utvalget sier at kroppsøvingsfaget ikke har gitt dem noen bidrag til en sunn helseadferd. Er dette bare resultater fra en forgangen tid, da kroppsøving dreide seg om å komme over bukken, eller illustrerer dette noe av skolens dilemma; når noe gjøres til pensum, blir det ofte l ært i en spesiell sammenheng og så glemt ved neste korsvei? Lysbilde 21 Klarer skolen å bli en del av det virkelige liv? Skolens pensum Det virkelige liv Skolens pensum Det virkelige liv
Lysbilde 22 Lysbilde 23 Oppgave Hva skal til for at kroppsøvingsfaget skal unngå å bli pensum, men i stede bli en lære for livet?