Vold og skjenking i Haugesund sentrum
Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune og utelivsbransjen i sentrum med sikte på å redusere overskjenking ved byens utesteder og vold som konsekvens av dette. Den svenske STAD- modellen skal være mønster for arbeidet som skal igangsettes. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 3.2.214 Side 2
Statistikken Anmeldelsestilbøyelighet, politiets tilgjengelighet, kontrollaktivitet, datasystemer og registreringspraksis, aksjoner og prosjekter hos politiet og andre instanser etc. Voldstilfeller som ikke anmeldes forblir ukjente; mørketall. Fanger bare opp vold i Haugesund sentrum. Andre bakenforliggende (uavhengige)variabler? Ikke bare skjenking. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 3.2.214 Side 3
Vold Den generelle voldsutviklingen har vært noe økende på nasjonalt plan. Dette skyldes bl.a en oppgang innen vold i nære relasjoner. Gatevold eller sentrumsvold hører inn under liv, legeme, helbred, nærmere bestemt i kategoriene legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser. Denne typen vold har vært på retur, også i Haugesund. Er denne nedgangen reell? Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 3.2.214 Side 4
Perspektiv Både Haugesund og blant annet Bergen og Trondheim opplevde en nedgang i anmeldt gatevold parallelt med innskjerping i skjenketidene i 28. Kan reduksjonen i vold knyttes til redusert skjenking i norske byer på slutten av 2 tallet? Hvorfor gikk gatevolden også ned i Oslo som ikke skjerpet inn skjenketidene? Levekårsundersøkelser viser at andelen i befolkningen som opplever å bli utsatt for vold og trusler har ligget uendret på omlag 5 prosent helt siden 1987. Tall fra Oslo legevakt viser også at andelen voldsofre natt til lørdag og søndag har vært stabil på ca. 5 prosent siden midten av 8 tallet. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 3.2.214 Side 5
Utvikling i sentrum Nedadgående voldsspiral, tross utvidet skjenketid Hvilke faktorer spiller inn på utviklingen? Før en studerer sammenhenger bør en se nærmere på alkoholkonsum Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 3.2.214 Side 6
Kl. slett for skjenkestopp HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT Utvikling i sentrum, fasit 213 16 14 Figur 2 Saker inn Liv, legeme, helbred Haugesund sentrum 26-213 3:21 2:52 Fortsatt nedgang i anmeldt vold i Haugesund sentrum! 12 1 8 6 4 2 Liv, legeme og helbred Skjenketid Haugesund (h. akse) 26 27 28 29 21 211 212 213 2:24 1:55 1:26 :57 :28 : Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 3.2.214 Side 7
Alkoholkonsum Kun en mindre del av det totale alkoholkonsumet foregår ved serveringssteder, anslagsvis 15 prosent (SIRUS) Reduksjoner i skjenketid vil således bare påvirke en liten del av det totale alkoholkonsumet Serveringsstedenes andel at det totale alkoholkonsumet har dessuten gått nedover de siste årene (SIRUS) Samtidig har det totale konsumet økt på nasjonalt plan. Dette skyldes økt salg av alkohol fra andre kilder, og egen import fra utenlandsturer, taxfree etc.
Alkoholkonsum Figur 2.1 Antall solgte liter skjenkesteder Haugesund 28-212 8 7 25 Serveringssteders synkende andel 6 5 4 3 Øl, rusbrus m.m Vin o.l Sum liter totalt 2 15 1 Kraftig økning innen brennevin på bekostning av øl, cider og lignende 2 Brennevin 5 1 28 29 21 211 212
Alkoholkonsum Reduksjon i antall solgte liter totalt både i dagligvare, ved vinmonopolet og ved serveringssteder Størst nedgang for serveringssteder; 19 prosent siden 28, deretter følger salg i kolonial med en nedgang på 14 prosent. Dette er ikke det samme som at det totale konsumet er gått ned.
Sammenhenger Hva er det vi ønsker å analysere? Sentrumsvold er den avhengige variabelen, Det finnes flere uavhengige variabler som kan være med å belyse den avhengige. Skjenketider er en av disse. Andre uavhengige variabler kan være: - gjengangere - infrastruktur, lysforhold - synlig politi - gjestetetthet - antall (mat)serveringssteder - antall yngre menn - værforhold - kompetanse hos vertskapet - konflikter mellom gjenger
Sammenhenger Det er vanskelig å si hvilke variabler som er de viktigste. SIRUS har dokumentert at at økning i skjenketid på 1 time gir seg utslag i om lag 17 prosent økning i relatert gatevold. Haugesund har imidlertid utvidet skjenketiden uten at sentrumsvolden har økt. Dette antyder at deler av forklaringen må være å finne blant de andre uavhengige variablene og/eller blant andre fenomener: Finanskrisen sammenfaller i tid med reduksjonen i sentrumsvold i alle norske byer, ikke bare de som samtidig reduserte skjenketidene.
Andre fenomener Lediggang er roten til alt ondt Konsekvensen av finanskrisen var blant en sterkt økende arbeidsledighet 25 2 Figur 2.2 Voldstilfeller Hgsd sentrum og arbeidsledighet 25-213 4,5 4, 3,5 Korrelasjon mellom ledighet og vold i sentrum 15 3, 2,5 Dette svekker hypotesen om at høy gjestetetthet «friksjon», gir mer vold 1 Voldstilfeller totalt Hgsd sentrum 2, 1,5 «mikrostudie» måned for måned i 213 viser det samme; ledigheten stiger fra mai måned og volden i sentrum følger på fra august. 5 arbeidsledighet haugesund (h.akse) 25 26 27 28 29 21 211 212 213 1,,5,
Sammenhenger Legemsfornærmelser og beskadigelser i sentrum 25-213 Legemsfornærmelser og beskadigelser utemfor Sentrum 25-213 12 9 1 8 7 8 6 6 LEGEMSFORNÆRMELSE LEGEMSBESKADIGELSE 5 4 LEGEMSFORNÆRMELSE LEGEMSBESKADIGELSE 4 3 2 2 1 25 26 27 28 29 21 211 212 213 25 26 27 28 29 21 211 212 213
Hvor skjer volden? Hvorfor øker volden utenfor sentrum parallelt med at den går ned i sentrum fra 28? Kan hende økt vorspiel- og privat festaktivitet på grunn av lavere disponibel inntekt som følge av finanskrisen er årsakssammenhengen her? Selv om mye av volden er flyttet bort fra sentrum er det totale volumet på vold i Haugesund og omegn mer eller mindre uendret. Dette passer bra med at andelen i befolkningen som sier seg utsatt for vold ligger fast på ca. 5 prosent i året de siste 2 årene.
Gjengangere Tilsynelatende et problem med gjengangere som lager mye bråk. 25 Figur 2.3 Alle voldsforhold Hgsd sentrum 25-213 og andel de 15 mest aktive står for 4 Imidlertid er ikke gjengangere i særlig grad knyttet til vold og alkohol i sentrum nattestid. 2 15 1 5 alle forhold vold Hgsd sentrum 15 mest aktive andel (høyre akse) 25 26 27 28 29 21 211 212 213 35 3 25 2 15 1 5
Forebyggende Politiets tilstedeværelse har positiv effekt Situasjoner får ikke eskalere til voldshandlinger 3 25 2 Figur 2.4 Antall saker 35 og saker Liv, legeme, helbred Hgsd sentrum 26-213 Ordensforstyrrelser $35 Liv, legeme og helbred «Feilregistreringer» 15 1 5 26 27 28 29 21 211 212 213
Hvem er de? I 212 var gjennomsnittsalderen til de med flest tilfeller av vold i sentrum 28 år, i 213 27 år. 5 45 4 Figur 2.5 Antall voldstilfeller totalt etter involverets bostedkommune Hgsd sentrum 5-12 12 1 Innbyggere i Haugesund, dvs bosatte, er over tid like mye involvert i vold i sentrum. For innbyggere i alle andre kommuner er tendensen synkende. 35 3 25 2 15 1 5 Karmøy Utenbys Andre kommuner i distriktet Haugesund (h.akse) 8 6 4 2 25 26 27 28 29 21 211 212 213
Utlendinger Utlendinger står for om lag 29 tilfeller av den registrerte sentrumsvolden i Haugesund hvert år, tilsvarende 17 prosent Utlendinger er overrepresentert innen sentrumsvold, men få nasjonaliteter står bak 2 18 16 14 12 Fiigur 2.6 Antall voldstilfeller Haugesund sentrum etter etnisitet 6-13 4 35 3 25 Tendensen er hvert år lik den for nordmenn, men med en forskyvning på om lag ett år. Dette passer med teorien om at finanskrisen og arbeidsledighet er nøkkelfaktorer for å forstå sentrumsvold 1 8 6 4 2 Norske statsborgere Utlendinger (h.akse) 26 27 28 29 21 211 212 213 2 15 1 5 Polske og Litauiske borgere er mest involvert
De 4 årstider Over tid viser det seg at 3. tertial utgjør det tidsrommet hvor flest tilfeller av vold finner sted Dette må sees i sammenheng med julebordsesongen, ettersom de fleste tilfeller skjer fra slutten av november til et stykke inn i desember 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Figur 2.7 Antall voldstilfeller totalt Hgsd sentrum 3-13 etter tertial 1. tertial 2. tertial 3. tertial 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213
Spørsmål?