ÅRSMELDING 2013
Leiaren har ordet Årsmelding som styret legg fram viser at det framleis er ein aktiv organisasjon med mange aktivitetar, frå planteproduksjon til mange små og store prosjekt. Born har fått vore med på skuleplanting og skogdagar. Skogshengaren med informasjonsutstyr har mange dette året fått stifta kjennskap til, eit svært vellukka prosjekt som gjev god informasjon på skog og klima. Skogselskapet har alltid hatt som filosofi å arbeide for skogen som ein evigvarande ressurs for folket i alle delar av landet. Nok eit år har gått i Skogselskapet si historie og den økonomiske utviklinga har vert i fokus også i dette året som vi nå legg bak oss. Etter mange år med svake resultat økonomisk ser vi at vi kjem betre ut i 2013 etter at plante talet har auka noko, men ikkje nok til at vi kjem opp på dei høgder vi ein gong var. Skogselskapet har vore inne i ein organisasjonsprosess dei siste åra, gjennom Det norske skogselskap, der ein legg opp til å samle ein del funksjonar gjennom moder organisasjonen. Styret har sett på moglegheiter og svakheitar i denne samanheng og funne at det for det meste er positivt for selskapet å stå samla i ein organisasjon. Men resultatet av prosessen har vore slik at vi e rattende der vi starta. Elles er skogselskapet med i Møre og Romsdal skognæringsforum, der leiar i skogselskapet blei den første leiar av utvalet. Det initiativet er ein verdifull tilvekst for skogbruket i Møre og Romsdal. Det er svært positivt at fylkeskommunen og skognæringa har funnet kvarandre i eit godt og konkret samarbeid. Vi i kystfylket har sterkt behov for ein endå sterkare samling av gode krefter i skogbruket. Skogselskapet har difor ein rolle som bør brukast aktivt i denne samanheng. Eg må som tidlegare år oppfordre til auke i skogplantinga, dette ser eg klart at det er mogleg, då mykje av areala no alt har logge brakk for å kome snutebille problematikken i møte. Vi har gode skogplantar, dei treng å kome i jorda no i vår. Gjer ein innsats på planting og skogkultur også i 2014. Til slut vil eg på vegne av styret få takke alle for eit godt samarbeid i året som vi har lagt bak oss og med ønskje om ein ny giv med god fokus på skogkultur. Terje Kolstad styreleiar
STYRET Styret har i 2013 bestått av disse personene: Leder Terje Kolstad Vanylven 2010 2013 ( leder 1 år) Nestleder Ottar Arve Bjørkedal Bjørkedal 2012 2015 (nestleder 1 år) Styremedlem Hjørdis Asphol Kleive 2011 2014 Styremedlem Anders Røkkum Ålvundfjord 2012-2015 Styremedlem Guro F Røttingsnes Meisingset 2012-2015 1 Varamedlem Arne Kvendseth Batnfjordsøra 2012-2013 2.Varamedlem. Laila Børset Rindal. 2011 2012 Ansatt: Daglig leder / planteskolebestyrer Tore Dønheim Tilitsvalgt i Det Norske Skogselskap: Harald Nymoen. Molde. - styremedlem Styret i Det norsk Skogselskap ser slik ut etter landsmøtet i 2012. Styreleder: Johan C. Løken Nestleder: Hans Olav Lahus, Telemark Skogselskap Styremedlemmer: Harald Nymoen, Skogselskapet i Møre og Romsdal Aud Irene Vatland, Skogselskapet i Vest-Agder, Helge Strætkvern, Skogselskapet i Hedmark, Snorre Synnestvedt Skogselskapet i Oslo og Akershus (valgt fra de ansatte) Kirsti Haagensli, Nord-Trøndelag
ÅRSMØTEPROTOKOLL 2012 30.05.2013. På Todalshytta. Todalen 17 stemmeberettigede medlemmer var til stede inklusiv styret Leder Terje Kolstad ønsket velkommen til årsmøtet ÅRSMØTET: Valg av møteleder: Forslag fra årsmøtet: Harald Nymoen. Harald Nymoen ble enstemmig valgt. Valg av referent: Forslag fra årsmøtet: Tore Dønheim Tore Dønheim ble enstemmig valgt. Innkalling og saksliste: Innkalling og saksliste ble godkjent. Valg av to personer til underskrift av protokollen: Forslag fra årsmøtet: Kristen Bruset og Ola Stomsvik. Kristen Bruset og Ola Stomsvik ble enstemmig valgt. Årsmelding 2012: Gjennomgang av årsmelding ved møteleder Harald Nymoen Gustav Holmen spurte om det har skjedd noe med det møtet som skulle være mellom Allskog og Skogselskapet. Fikk vite at det møtet var på Ørsta i januar 2013, og det var et positivt møte. Harald Nymoen kom med en oppfordring om at skogselskapet i Møre og Romsdal måtte komme med forslag på ny kandidat til styret i DNS, da Nymoen ikke tar gjenvalg. Ivar Røv oppfordret til å bygge om fyringsanlegget i drivhuset på Megarden til flisfyring. Gustav Holmen mener Skogselskapet bør holde en høgere profil mot media. Årsmeldinga ble enstemmig godkjent. Budsjett for 2013. Styrelederen gikk gjennom og orienterte om budsjettet for 2013. 1.
Gustav Holmen lurte på hvorfor utskiftinga av platene på drivhuset ikke var med i budsjettet for 2012. Fikk til svar at budsjettet var laget på november i 2011 og stormen Dagmar ikke var før andre juledag 2011. Olav Stuenes spurte om dette ikke var en forsikringssak? Fikk til svar at forsikringsselskapet dekte bare de platene som var ødelagte, 15 stk. Budsjettet ble enstemmig vedtatt Regnskapet. Regnskapet ble gjennomgått av møteleder. Regnskapet ble enstemmig godkjent. Orientering om handlingsplan for 2012 2014 Styrelederen orienterte litt om handlingsplanen som varer fra 2012 til 2014. Målsettinga er å drive planteskolen videre. Det blir også i vår satset på 10 skoleskogplantingsdager, men det er søkt om mere midler for å arrangere flere i løpet av året. Vedtak: Handlingsplan 2012 2014 tas til vitende Salg av eiendommer Rønningen/Reiten Det ble lagt fram for årsmøtet om salg av eiendommen Rønningan/Reiten. Nabo Sverre Vullum ønsker å kjøpe hele eller deler av eiendommen. Styret mener at dyrkamarka burde selges til han. Og la frem taksten som er foretatt av takstmann Erik Øien. Olav Stuenes mente saka måtte trekkes da den var oppe på årsmøtet i 2011 og vedtaket ble ikke salg. Det ble foretatt avstemming og det ble 15 for og 2 i mot salg. Vedtak : Det blir salg av dyrkamarka på Rønningan/Reiten til Sverre Vullum til den prisen taksten viser kr. 310 000.- Endre vedtektene slik at årsmøtet blir holdt annenhvert år. Gustav Holmen spurte om hvor mye penger som ble spart på dette og fikk til svar at dette er ca kr.50000.-. Vil i samarbeid med fylkesmannen og andre skogaktører få til en skogdag det året det ikke er årsmøte. 2.
VALG. Valgkomiteen ved leder Gøril Bakken, la frem følgende forslag til årsmøtet: Valgkomiteen har vurdert styret sin sammensetning og geografiske representasjon. Komiteen har prøvd å finne en blanding av kontinuitet og rekruttering. Innstilling: Alle foreslåtte kandidater er spurt og har sagt seg villige til vervet. Leder Terje Kolstad Vanylven 2013 2017 ( leder 1 år) Gjenvalg Nestleder Ottar Arve Bjørkedal Folkestad 2012 2015 (nestleder 1 år) Styremedlem Hjørdis Asphol Kleive 2011 2015 Styremedlem Anders Røkkum Ålvundfjord 2012 2017 Styremedlem Guro Røttingsnes Tingvoll 2012 2015 1 Varamedlem Arne Kvendseth Batnfjordsøra 2013 2015 gjenvalg 2.Varamedlem. Laila Børset Rindal 2013 2015 gjenvalg Godtgjøring for tillitsvalgte: Fast godtgjøring: Leder: Medlem arbeidsutvalget kr. 10000.- pr.år kr. 3000.- pr.år Møtegodtgjøring: Alle styre - varamedlemmer kr. 1800.- pr.møte Telefonmøte kr. 300.- pr.møte Revisor. Nordmøre Revisjon Kristiansund a/s Valgkomite 2012 1. Anders Bjørkedal Leder 2. Ivar Røv. 3. Ola Tjelle ble valgt av årsmøtet Valgkomiteen 2012 har vært: Gøril Bakken Anders Bjørkedal Ivar Røv leder 3.
Møteleder gjennomførte valget, og ingen krevde skriftlig avtemming. Alle valg ble enstemmig vedtatt som innstillinga. Medlemskontingent. Årskontingenten ble foreslått uforandret. Forslag på satser som før : Årlig betalende kr. 250.00 pr år. Livstidsmedlemmer infoavgift kr. 220.00 pr år Bedrifsmedlemmer: under 10 mill i omsetning kr. 500.00 pr år Bedrifsmedlemmer over 10 mill i omsetning kr. 1000.00 pr år. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Halsanaustan. 17.06.2013. Tore Dønheim Referent Ola Stomsvik Kristen Bruset Harald Nymoen Møteleder 4.
MEGARDEN PLANTESKOLE Det ble sådd 800 brett furu og 9520 brett gran i vår, å da er drivhuset fullt. Plantesalget har ikke kommet opp på det nivået vi ønsker i år heller, men det ble solgt 647420 planter, og dette er en oppgang på 44160 planter. I 2013 ble 497420 av plantene levert i Møre og Romsdal. 150000 planter ble solgt ut av fylket. Til våren 2014 har vi ca. 650000 planter klare til levering, har avtale på levering av 125000 planter ut av fylket. Og etter de signalene vi har fått fra skogetaten er det gode utsikter for 2014. Det har i 2013 blitt utført mye arbeid i skogen på Megarden: Det er hugget og levert 459 Kbm furu og gran. Det er flateryddet 20 da Det er markberedt 50 da Det er avstandsregulert 45 da Det er grøftet og bekkrensk 3800 m Det er utført div investeringer / reperasjoner på anlegg å utstyr : Kjøpt ny varebil, tining av frosset kloakkledning og hovedvannlednig, rep/justering av leddporter, skiftet temperaturføler i drivhus, ny elmotor på luftkompresor og noen små justeringer av rom for leietakere. Vi leier ut lokaler til : Posten Norge as. Halsabygda vassverk, Halsa Kommune, G.K.Røe. as Br.Svendsen.as Pikhaugen. as Nistuå.as Irene R Waagan Kristian I Megård. Husasnotra / Halsa Bygdeservise Lokaler til postombæringa Garasje og utelager Garasje til brannbil Kontor og lager Kontor og lager Kontor Kontor Kontor Kontor Uteareal til sagbruk
Har også i år mange båter og campingvogner i drivhuset for vinterlagring, og dette gjør at leieinntektene øker. I kjølerommet er det også båter, dette er en fin utnyttelse av ledige arealer i vinterhalvåret. Innmarka har også i år vært utleid til grasproduksjon. Jakta på eiendommene er i år som tidligere utleid. Når du leser avdelingsregnskapet så er avdeling 20. den skattbare delen av utleie, så den må ses sammen med avdeling 1. Megarden. Rapport Skoleskogdager 2013 Det har i 2013 vært gjennomført 20 skoleskogdager. Det er disse to instruktørene i aktiv skogbruk Jostein Dalen og Arne Kvendseth som har stått for opplegg og regi på disse skoleskogdagene. Dette er maks vi kan få ut av de tilskudda vi får tak i. Tema for disse dagene har vært : Karbonkretsløpet. Planting Treslag og plantekjennskap. Bruk av tre. Treets vekst aldersbestemmelse. Høgdemåling. Fuglesong. Seljefløyte. Fri leik. Har sendt brev til alle skoler i Møre og Romsdal, der vi tilbyr dem en skoleskogdag i 2013, i samarbeid med skolen og skogbrukssjefen i kommunen. Har fått tilbakemeldinger fra 37 skoler som ønsker å delta på skoleskogdager, så dette må vi være kjempefornøyde med.
Skogtilhenger Dette er de som har sponset Skogtilhengeren: Møre og Romsdal Fylkeskommune Skogoppsynslaget Forstmannsforeningen Allskog Skogetaten i disse kommunene: Aure kommune Nordre Sunnmøre Landbrukskontor Vanylven kommune Ørsta kommune Rindal kommune Averøy kommune
Fræna kommune Halsa kommune Rauma kommune Surnadal kommune FASTE EIENDOMMER Megarden gnr. 11, bnr. 4 i Halsa ble kjøpt av Skogselskapet til planteskoledrift i 1937. Eigedomen er på 50 da dyrka mark, 55 da myr, 534 da produktiv og 67 da uproduktiv skogsmark. Skogselskapet er medeigar i ein skogsbilveg saman med noen naboar. Eigedomen har god vegdekning. Noe av skogarealet er bortleid til skytebane. Reiten, gnr. 23, bnr. 3 i Halsa, kjøpt 1972, har om lag 85 da dyrka mark, 537 da skogsmark, av dette er 410 produktivt. Tidligare er det bygd 700 m bilveg. Det meste av dyrkamarka leies bort til grasproduksjon. På eigedomen står et forsøksfelt med bjørk som var planta i 1991. Svartløken I 1965 kjøpte Skogselskapet Svartløken i Ørskog kommune. Eigedomen er på om lag 2.100 dekar. Mykje av arealet er myr og det er tørrlagd om lag 250 dekar. 980 dekar er produktiv skog som er i god vekst, mykje i hogstklasse III og IV, noko av skogen er alt tynna og stelt. Skogen er tenkt brukt meir aktivt til oppbygging av kunnskap og det mangfald skogen har å by på, ikkje minst ved at skuleklassar m.v. kan bruke området i undervisningssamanheng. Hjortejakta viste seg vanskeleg å få leigd bort, då det framleis ikkje er avklart med jordskifte/grensegangen som er kravd. Jordskifte er avslutta og med det burde det vere greitt med utleige att. Eigedomen har normalt fellingstillatelse på to hjortar og det har dei seinare åra vore fri kvote på rådyr. Eigedomen har ikkje vore nytta slik ein kunne ønskje siste året. Det blei ikkje halde grillkveld for medlemane i 2012, noko ein må ta tak i 2013. Desse kveldane har tidlegare vore vellukka og med forholdsvis godt frammøte. Utleige har dei siste åra svikte monaleg og ein vil oppfordre medlemane om meir aktiv bruk av eigedomen slik at dette vert eit aktivt område i Skogselskapets eige.
Utleige av hytta og hjortejakt, sjå www.skogselskapet.no Skogselskapet har ikkje andre eigedomar på Sunnmøre og det er difor naturleg at det vert satsa på skogen på Svartløken i åra framover. Bergheim. I Surnadal eig Skogselskapet garden Bergheim, kjøpt i 1974. Utmarksarealet er på 1710 da. Av dette er bare 230 da aktuell for skogproduksjon. Innmarka er regnet til 45 da og er bortleid. Den produktive delen av skogen er godt dekt med veger. Vi har inntekt på fiskeretten og reguleringserstatning langs Surna. Budsjett 2014 for SKOGSELSKAPET I MØRE OG ROMSDAL Nr. Kontonavn 2014 Salgs- og driftsinntekt 3000 Salg planter/frakt /snutebillebehandling -1,500,000 3400 Mottatte tilskudd -70,000 3402 Infoavgift/nye medlemsskap -29,000 3600 Leieinntekt fast eiendom Avg.fri -115,000 3601 Leieinntekt fast eiendom avg.pliktig -350,000 3610 Leieinntekt andre varige driftsmidler -10,000 3620 Jordleie avg.fri /Vegavgift/Festeavg. -10,400 3621 Leieinntekt jakt/fiske avg.pl. -42,500 Salgs- og driftsinntekt -2,126,900 Varekostnad 4000 Kjøp planter, frø, torv, perlite,gjødsel 225,000 4060 Frakt, toll og spedisjon 5,000 4500 Fremmedytelse og underentreprise 5,000 Varekostnad 235,000 Lønnskostnad 5000 Lønn til ansatte 780,000 5092 Feriepenger 90,000 5331 Styrehonorar/Møtegodtgjørelse 45,000 5400 Arbeidsgiveravgift 45,000
5405 Arbeidsgiveravgift av påløp. feriepenger 6,000 5920 Yrkesskadeforsikring 4,000 5945 Pensjonsforsikring ansatte Vital 60,000 5990 Annen personalkostnad 5,000 Lønnskostnad 1035,000 Driftskostn. og av- og nedskrivninger 6000 Avskrivning på bygning/annen fast 320,000 eiend. 6010 Avskr. transportm., maskiner og inventar 30,000 6100 Frakt, transp./forsikr. vareforsendelse 3,000 6250 Bensin, dieselolje, gass, fyringsolje 45,000 6320 Renovasjon, vann, avløp o l 15,000 6340 Lys, varme 75,000 6360 Renhold 10,000 6400 Leie maskiner 5,000 6520 Utstyr u/akt.grense 15,000 6550 Driftsmateriale 5,000 6560 Rekvisita 4,000 6570 Arbeidsklær og arbeidsutstyr 4,000 6600 Reparasjon og vedl.hold 25,000 bygninger/anlegg 6620 Reparasjon og vedlikehold utstyr 15,000 6701 Revisjonshonorar 15,000 6705 Regnskapshonorar 40,000 6797 Annen fremmede tjenester 6,000 6800 Kontorrekvisita 6,000 6840 Aviser, tidsskrifter, bøker o l 3,000 6860 Møte, kurs, samlinger,oppdatering 40,000 6900 Telefon 23,000 6907 Datautstyr/Bredbånd /Vedl.hold PCplant 10,000 6940 Porto 5,000 Driftskostn. og av- og nedskrivninger 719,000 Annen driftskostnad 7000 Drivstoff transportmidler 25,000 7020 Vedlikehold transportmidler 5,000 7040 Forsikring og avgifter transportmidler 10,000 7100 Bilgodtgjørelse, oppgavepliktig 15,000 7110 Trekkfri telefongodtgjøring 3,500 7140 Reisekostnad, ikke oppgavepliktig 26,000 7320 Reklame/Annonser 16,000 7400 Kontingent, fradragsberettiget 20,000 7500 Forsikringspremie 75,000 7770 Bank- og kortgebyr 2,500 Annen driftskostnad 198,000
8050 Annen renteinntekt -130,000 Ordinært resultat før skattekostnad Ordinært resultat Årsresultat -69,900 Handlingsplan 2012 2014 Skogselskapet i Møre og Romsdal er ein ideell organisasjon som har til føremål å fremme forståing for skogens mangesidige betyding og arbeide for eit godt skogbruk. Skogselskapet i Møre og Romsdal driv si verksemd ut frå eigne lokalar i Halsa kommune der ein også driftar Megarden planteskule. Visjon: Alle menneskjer skal oppleve skog som ein verdfull kjelde til livskvalitet. Mål Planteskulen skal drivast vidare, det er gode grunnar for å auke plantesalet i åra frametter. Det må setjast inn kampanjar og det må samarbeidast med Fylkesmannens landbruksavdeling. Premiering av auka planting/plantesal, kan premierast med støtte til felles turar for Skogoppsynslaget / forstmannsforeininga og skogselskapets medlemmer. Betre informasjonen til skogbrukarane i fylket. Innleie av eksterne medarbeidarar til skuleverket, søkje finansiering av tiltak. Bruke Aktivt skogbruk sine kurs aktivt for å kome i betre kontakt med skogeigarar. Utarbeide lokale fordelar for medlemsmassen og ta tak i vervekampanjen. Skogselskapet skal fremje forståinga av skogens mangesidige betyding, arbeide for eit berekraftig skogbruk og forvaltning av denne.
Skogselskapet skal arbeide for å setje nye og viktige skogsaker på dagsorden og vere ein aktiv samarbeidspart for myndigheitene 1. Erstatte bruken av ikkje fornybare ressursar og vere ein kjelde til fornybar energi og viktig binding av Co2. 2. Synleggjere skogen som lærings- og opplevelses- og aktivitetsarena for born og ungdom. 3. Plantesalet skal aukast. 4. Kampanje mot skogtenestemenn i fylket for å få ei satsing på planting og ungskogpleie. 5. Planteskulen skal drivast vidare med produksjon av proveniensar som passar skogbruket i fylket. Skogselskapet skal være proaktiv inn i prosjekt. 6. Innleie av instruktør for skuleverket planteprosjekter 7. Kampanje mot nye skogeigarar og anna, bruk av Aktivt Skogbruks kurs 8. Utarbeide fordelar med å vere medlem, saman DnS Målgrupper / samarbeidspartar Einskild personar og organisasjonar Skogtenestemenn Skuleverket og ungdom 4H Politikarar og andre aktørar i samfunnsdebatten. Kystskogbruket, Skognæringa Kyst, Skognæringsforum i Møre og Romsdal Media Verdiar Skogselskapet er ein fri og uavhengig skogorganisasjon Skogselskapet er ein ope, landsdekkjande, medlemsstyrt organisasjon for einskildpersonar og organisasjonar Skogselskapet ønskjer å løyse sine oppgåver innanfor ramma av deltakande demokrati, likestilling og samarbeid. Finansiering
Samordna kontingent > Berre årlege medlemskap > Medlemsfordelar (likt som i DnS) Auka grad av samarbeid > Utvikle fellestenester Setje fokus på kampanjar/spesielle tiltak i offentleg regi, selje konsulenttenester Arbeidsmetodar Nettverksbygging og etablering av møteplassar Møre og Romsdal skognæringsforum. Aktiv samfunnskontakt for å skape bevisstheit om skogens mangesidige betyding Årlege og langsiktig verksemdplan- og budsjettarbeid. Kampanjar Utvikling av Skogselskapets personale ressursar Personalressursane skal bestå av medarbeidarar med brei fagleg kompetanse, stor kreativitet, fleksibilitet og praktisk emne til gjennomføring. Spisskompetanse innhentast etter behov. Kompetansen skal forvaltast slik at den gjev størst mogleg effektivitet gjennom lokalt og sentralt samarbeid Personalressursane må vidareutviklast i tråd med endra oppgåver og prioriteringer.