Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb 8111 Dep, 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Oslo, 13.06.2014 Deres ref: 2014/6854-20 M-NA HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERN AV ÅTTE OMRÅDER SOM NATURRESERVAT I OSLOMARKA Kort om NOTS Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) er en politisk uavhengig organisasjon som ønsker å sikre en positiv utvikling av terrengsykkelaktiviteter gjennom holdningskampanjer, dugnadsarbeid og stivedlikehold, politisk arbeid og fremming av god ferdselskultur. Lokallaget engasjerer seg i spørsmål knyttet til Oslomarka. NOTS erfarer at stier og løyper i Marka er en viktig forutsetning for mange menneskers fysiske aktivitet og avkobling fra en stressende hverdag. Sykling har blitt en del av markabildet og trekker barn og unge ut i Marka, ofte som en uorganisert aktivitet. Generelle kommentarer til høringsforslaget Mandat og innhold NOTS registrerer at mandatet gitt av Miljøverndepartementet(MD), nå KLD, var å se på områder som skulle vernes for friluftslivsinteresser iht Markalovens 11. Gjengitt i informasjonsheftet for denne verneprosessen: «2. Verneplanprosessen De 8 verneforslagene har sitt utspring i en større verneplanprosess i Oslomarka. Verneprosessen ble påbegynt våren 2011 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, etter oppdrag fra Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) om å arbeide med vern etter Markaloven av områder med særskilte kvaliteter for friluftslivet.» Vi mener det er motstrid mellom det som lå til grunn for MDs mandat til FMOA, og resultatet av en prosess der Naturmangfoldloven har blitt benyttet i stedet for Markaloven. Vi er enig i de prinsipielle sidene ved å verne deler av Marka sterkere mot inngrep først og fremst fra skogbrukets side. Vår påstand er imidlertid at Markalovens 11 både er i brukernes interesser så vel som intensjonen for vern av områdene. Det virker dog åpenbart ut fra både de foreslåtte forskriftene og selve lovteksten i NML at friluftslivet kommer i annen rekke i et naturreservat. Gjengitt formålet med et naturreservat: - 1 -
«Vern av områder skal bidra til å ta vare på arter, naturtyper og økosystemer, og er et viktig virkemiddel for å sikre naturens mangfold."» Dette formålet mener vi står i sterk kontrast til formålet med Markaloven når man nå ser på naturverdier og naturkvaliteter fremfor friluftslivet gjennom et vern som naturreservater, og fremmer en rekke forskriftsbestemmelser som både gjør bruken og søknadsprosessene rundt bruken av Marka ytterligere komplisert. NOTS mener at i lys av rapporten og kartleggingen som vernearbeidet baserer seg på, må man søke å inkludere, ikke utelukke friluftslivet fra naturreservatene. Vi kan ikke se at det er noen motstrid mellom Markalovens fokus på friluftsliv og fritidsinteresser, og at viktige naturtyper og biologisk mangfold i disse områdene skal bestå. Det virker som at et hovedpoeng i argumentet for NML er at denne i større grad ivaretar naturverdier, men det finnes få holdepunkter for å hevde at de naturverdiene det er snakk om vil være utsatt for å bli ødelagt eller redusert kvalitet dersom områdene vernes etter Markalovens 11, med de nødvendige forskriftsbestemmelser. Når det gjelder prosessen «Frivillig vern» som har blitt brukt som argument for en avtale med grunneiere klarer vi vanskelig å se at man ikke klarer å få til en prosess med makeskifte eller erstatninger for å ivareta forholdet til grunneiere og avhende områdene deres på en måte som kommer Markabrukerne til gode. Vernebestemmelser og kartlegging I forskriftene er det så langt ennå ikke lagt ved et datert kartunderlag. I kartene som følger verneforslagene er det heller ikke angitt noen av naturverdiene som har blitt observert, ei heller komplett inntegning av ulike objekter og stier i verneområdene. Forbud og dispensasjoner Der det ikke er motstrid mellom forskriftens formål, burde man unngå å lage nye forskriftsbestemmelser som går utenpå eksisterende lovtekster, slik som Friluftsloven, m.fl. Spesifikt sikter vi til forskriftenes 5, 6 og 7. Flere av disse bestemmelsene ville vært dekket av «Retningslinjer for løyper og stier i Marka» når denne vedtas, så vel som Friluftsloven. Det virker unødvendig å skulle overstyre bestemmelser i Markaloven og Friluftsloven med tiltak som krever dispensasjon og søknad. Det finnes gode eksempler fra blant annet Gaupsteinsmarka som bør vurderes tatt inn her. Se spesielt 4 og 6 opp mot forskriftenes 8. - 2 -
Kommentarer til de spesifikke foreslåtte områdene Verneområde Garlaushøgda Her er det kun angitt en stiplet sti som slynger seg rundt toppen av Garlaushøgda. Området har en stor andel stier som er kartlagt blant annet i det fritt tilgjengelige kartverksystemet OpenStreetMap. Verneområde Rudskampen Området har en stor andel stier som er kartlagt blant annet i OSM. Forskriftsteksten burde kunne strykes da dette allerede er regulert av Friluftsloven. Iht kartet som fulgte melding om vern er ikke stien som går nord-syd komplett merket (blåmerket sti). Veien er imidlertid inntegnet, men en rekke stier og traktorveier i området er ikke inntegnet. Verneområde Glitrelia I teksten om «Friluftsliv» for området er det bemerket som «viktig nærområde» og «Området brukes også til orienteringsløp» Dette virker å være noe motstridende med vernebestemmelsen i 3 pkt 4, der bruk av reservatet til idrettsarrangementer er forbudt. Dispensasjonsbestemmelsene burde fjernes helt og plasseres i unntak fra bestemmelsene, mykes opp eller i så fall gi tydelig uttrykk for at dette er en forholdsvis enkel sak å søke dispensasjon for dersom man skal ha mindre arrangementer. Se også forskrift for Gaupsteinsmarka. - 3 -
Verneområde Snellingsrøysa Verneområde Prekestolen Også i dette området er det vesentlige mangler ved kartgrunnlaget når det kommer til kartgrunnlag for eksisterende stier i området. Verneområde Lillomarka Formålet med verneområdet virker muntlig formulert. Verneområde Blåfjell Verneområde Ringsås - 4 -
Her later det til at området har fått feil navn både Statens Kartverk og de fleste orienteringskart/kjentmannskart opererer med navnet Ringiås nærmeste gårdsbruk heter også Ringi Gård. Vi er av den oppfatning at lokal identitet og tilhørighet bør bevares best mulig, og at man er presis med navngivelsen. Mvh For NOTS O&O Anders Anker-Rasch Saksbehandler Øyvind Rørslett Styreleder - 5 -