Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.
Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi jobber mot norsk EU-medlemskap og for at EU skal ha mindre innflytelse over Norge. Ungdom mot EU driver med folkeopplysning og aktivisering av ungdom i kampen mot EU, og for å si opp EØS- og Schengen-avtalene. Ungdom mot EU ønsker et samfunn der alle kan bestemme over sitt eget liv og har en reell og lik demokratisk makt i samfunnet. Vi kjemper for et samfunn med spredt bosetning og levende distrikt, hvor ressurser forvaltes til det beste for mennesker og miljø. Dette danner grunnlaget for vår kamp mot EU. Dette dokumentet slår fast Ungdom mot EUs verdigrunnlag, og gir en ramme for det politiske arbeidet til organisasjonen. Vi støtter også annen EUmotstand basert på liknende verdigrunnlag. Vårt nei til EU er et: * Ja til folkestyre! * Ja til miljø! * Ja til solidaritet! Ja til folkestyre! Ungdom mot EU mener at makten bør komme fra folket. Vi mener nasjonal selvråderett er en forutsetning for folkestyre. Vi vil styrke selvråderetten mot EUs overnasjonalitet. Vi forsvarer alle lands rett til å demokratisk styre seg selv, i Europa og verden forøvrig. Ungdom mot EU vil at makt skal spres på flest mulig hender. Et levende folkestyre forutsetter at beslutningstakere er valgt av folket, og at alle har lik mulighet til å delta i, samt påvirke det samfunnet de bor i. Derfor er det viktig med en felles offentlighet som debatterer de politiske prosesser. Vi mener at et felles ordskifte er en forutsetning for et reelt demokrati. Dette forutsetter like demokratiske rettigheter for alle, og at det ikke er for stor avstand mellom styrende og styrte. EU-systemet sentraliserer makt, og preges av hemmelighold og byråkrati. EU-parlamentet er det eneste direkte folkevalgte organet i EU, men lider i dag av mangel på reell politisk innflytelse. I EU er det ikke-folkevalgte politikere i Kommisjonen og Rådet som tar de fleste beslutningene. Kommisjonen har enerett til å foreslå lover. Kommisjonens vedtak krever enstemmighet, noe som fører til vage lovtekster. Dette gjør at det i siste instans er opp til EU-domstolene å tolke lovene. Ungdom mot EU mener at denne utstrakte rettsliggjøringen av politikk er en alvorlig trussel mot demokratiet. Ungdom mot EU mener at EU svekker mangfoldet av kultur og identitet i Europa. EU bruker store summer på å bygge en felles EU-identitet. Denne kunstige EU-identiteten er skapt av EUs egne byråkrater og mangler folkelig forankring. Ungdom mot EU mener at hensynet til kultur og identitet, samt urfolks og minoriteters rettigheter, bedre ivaretas gjennom styrking av lokalsamfunn og internasjonale rettighetserklæringer. Ungdom mot EU ønsker et levende lokaldemokrati og at makten skal ligge hos folk der de bor. EU-systemets sentralisering av makt og produksjon svekker dette, og fører til nedleggelser av arbeidsplasser og fraflytting fra distriktene. For å ivareta lokal identitet og kultur, spredt bosetning og nærdemokrati må makt ligge lokalt.
Ungdom mot EU mener EUs traktatfestning av politikk ved de fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft) er en trussel mot demokratiet, og fører til at folkevalgte mister sin mulighet til innflytelse over økonomien. I uenigheter om markedet dømmer EUdomstolen uten hensyn til konsekvenser for mennesker og miljø. Den byråkratiske behandlingen gir de største firmaene mulighet til å påvirke beslutningsprosessene og skaffe seg urettmessige fordeler på bekostning av mindre selskaper og befolkningen. Ungdom mot EU mener alle nasjonalstater har rett til å regulere sitt eget arbeidsliv. Derfor bør land ha mulighet til å regulere arbeidsinnvandring for å opprettholde arbeidsvilkår. Ungdom mot EU ser EUs økonomiske og monetære union (ØMU) som uforenelig med demokratiske prinsipper, samt den nasjonale selvråderetten. ØMU og kommisjonens kontroll og krav til godkjenning av nasjonale budsjett er en trussel mot demokratiet, og er et langt steg mot å omdanne EU til en føderalstat. Utenfor ØMU står land fritt til å føre den økonomiske politikken befolkningen ønsker. Virkemidler som motkonjunkturpolitikk for å opprettholde økonomisk stabilitet er da mulig, og landene kan velge å prioritere sysselsetting og sosial utjevning i tillegg til inflasjon. Mangelen på demokratisk ansvar er direkte ansvarlig for mye av de problemene ØMUs medlemsland står overfor. Landene i ØMU har felles sentralbank som setter ett rentenivå for hele eurosonen. Dette er en lite tilfredsstillende og uansvarlig situasjon, og galt rentenivå kan føre til spekulasjon, kortsiktighet og økonomiske bobler. Norge, som et oljeeksporterende land, har andre økonomiske og geografiske utfordringer enn gjennomsnittet i Eurosonen. Vi vil derfor komme særlig dårlig ut. EUs økonomiske politikk fører til hardt press på velferdsordninger, lønninger og faglige rettigheter. Dette fører til en stadig skjevere fordeling av ressurser. Større økonomiske forskjeller mellom folk betyr ulik mulighet til å delta i det politiske liv, og er en trussel mot demokratiet. I EU ser vi stadig nye former for overvåkning av befolkningen. Ungdom mot EU mener folk har en grunnleggende rett til privatliv og beskyttelse mot overvåkning. EU-systemet er gjennomsyret av udemokratiske strukturer. Ungdom mot EU mener dette systemet aldri kan bli demokratisk, og at et levende folkestyre ikke kan realiseres innenfor et system med så stor avstand mellom folk og politikere, uten en felles offentlighet og direkte folkevalgte organer. Vi vil styrke selvråderetten mot EUs overnasjonalitet og forsvare alle lands rett til å demokratisk styre seg selv, i Europa og verden forøvrig. Viktigheten av å ivareta norsk demokrati, lokalt selvstyre og nasjonal selvråderett gjør at vi må si nei til norsk EU-medlemskap. Ja til miljø! Ungdom mot EU ønsker et samfunn der utviklingen skjer på en bærekraftig måte. Vi ønsker demokratisk råderett over naturressursene. Vi mener EU ikke er en egnet arena for å løse miljø- og klimautfordringene verden står ovenfor, da unionen er for stor til å løse lokale problemer, og for liten til å møte de globale problemene. EUs system for kjøp og salg av klimakvoter fungerer ikke. De mest forurensende industriene er fritatt fra systemet, som gjør at de som slipper ut mest klimagasser går ustraffet. Miljøtiltakene i EU må ofte vike til fordel for økonomiske interesser. En politisk union som traktatfester varig, ubegrenset økonomisk
vekst, samt stabil økt tilgang på ressurser for å la dette skje, er ikke i stand til å være ansvarlig for verdens klima og miljø. Norge bør bruke muligheten til å heve sin egen, selvstendige stemme i internasjonal miljøpolitikk, fremfor å følge EU-blokken. Ungdom mot EU mener at demokratisk råderett over naturressursene er den beste måten å sikre at disse blir forvaltet på en bærekraftig måte. Primærnæringene utgjør ryggraden i mange kyst- og bygdesamfunn i Norge. EUs overnasjonale styring av naturressursene svekker næringsgrunnlaget i distriktene og truer grunnlaget for spredd bosetning. EUs fiskeripolitikk drives på en uforsvarlig måte. Norge forvalter store og rike fiskeriressurser, og i en tid da mer overfiske truer fiskebestandene og artsmangfoldet, har alle kystnasjoner et spesielt ansvar for å forvalte disse ressursene på en miljøvennlig måte. EUs felles fiskekvoter får stadig kritikk fra eksperter, og fører til overfiske i EUs hav. Ungdom mot EU mener at Norge bedre kan drive et bærekraftig landbruk utenfor EU. Et EUmedlemskap vil bety at norsk landbruk blir underlagt EUs landbrukspolitikk, som fremmer store produksjonsenheter og mer ensidig produksjon. Ungdom mot EU mener at jorden må dyrkes på en måte som ivaretar det biologiske mangfoldet og ikke ødelegger jordsmonnet. Lokalprodusert mat minsker transportbehovet og faren for biologisk forurensning. Høye fjell, dype fjorder, spredd bosetning og lange avstander gjør oss avhengige av en omfattende infrastruktur som binder landet sammen. Det er dyrt å skape, samt opprettholde likeverdig kommunikasjon for innbyggere og næringsliv. EUs samferdselspolitikk er tilpasset sentraleuropeiske tilstander med høy befolkningstetthet, korte avstander og mildere klima. Ja til solidaritet! Ungdom mot EU ser velferd for alle, utjevning og mangfold som grunnleggende samfunnsverdier. Trygghet og rettferdig fordeling for alle enkeltmennesker må gå foran målsetninger om fri flyt og ensidig vekst, som ligger til grunn for EUs indre marked. EUs strategiske målsetning er hverken solidaritet med verdens fattige, sosial utjevning, full sysselsetting eller miljøvern. EUs vedtatte strategiske mål er å bli verdens mest konkurransedyktige økonomi. Ungdom mot EU mener EUs fire friheter undergraver en effektiv kamp for velferdsordninger, lønninger og faglige rettigheter. EUs økonomiske politikk fører til en stadig skjevere fordeling av ressurser. Fri flyt av kapital gjør det mulig for bedriftene å spekulere i flytting av produksjon og arbeidsplasser. Fri flyt av arbeidskraft og tjenester fører til hardt press på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Dette kan føre til sentralisering, monopolisering i privat sektor, fagforeningsknusing og sosial dumping. Gjennom Norges medlemskap i Schengen-avtalen deltar vi i EUs usolidariske asylpolitikk. Samtidig som grensene har blitt åpnet innad i Schengen-området, har EU bygget stadig flere fysiske og juridiske murer mot mennesker på flukt. Å søke asyl er en menneskerett, men flere bestemmelser i Dublin-forordningen undergraver denne retten. Opprettingen av overvåkingssystemene SISII, VIS og EURODAC, samt grensekontrollbyrået FRONTEX, har gjort Festning Europa stadig mer ugjennomtrengelig. Dette har ført til at flere tusen flyktninger dør på vei inn i Europa. Ungdom mot EU mener Norge bør basere asyl- og flyktningpolitikken sin på FNs anbefalinger og internasjonale konvensjoner, heller enn EUs menneskefiendtlige asylsystem. Derfor vil vi si opp Schengen-avtalen.
Ungdom mot EU mener at militær opprusting ikke vil føre til en fredeligere verden. Selv i krisetider forplikter EU medlemslandene seg til å ikke kutte militære utgifter. I Lisboatraktaten forplikter medlemslandene seg til å ruste opp militært. EU-hæren er bygd opp som slagkraftige og offensive kampstyrker, som Norge er en del av. Disse skal kunne operere utenfor unionens grenser. Norske styrker må ikke ta del i EU-operasjoner uten tydelig FNmandat. Norges tilslutning til EUs kampgrupper kan svekke vår troverdighet som internasjonal fredsmekler. Ungdom mot EU mener utviklingen av EU som en militærpolitisk stormakt er uforenlig med målet om en fredeligere verden. Ungdom mot EU ser med bekymring på utviklingen i Europa. I Sør-Europa er en hel ungdomsgenerasjon arbeidsledig, og arbeidsledigheten, fattigdommen og desperasjonen øker. EU bruker den økonomiske og sosiale krisen på en kynisk måte for å innføre langsiktige politiske reformer som forsterker det demokratiske underskuddet i unionen. Kriseløsningene fører til økt fattigdom, økt arbeidsledighet, og tydeliggjør hvordan EU setter systemet foran sine innbyggere. EUs handelspolitikk øker forskjellene mellom rike industriland og fattige utviklingsland. Ungdom mot EU mener bistand ikke må brukes som politisk pressmiddel. Bistand må gis til de områder som trenger det mest, ikke der giveren selv har strategiske interesser. EUs bistandspolitikk bryter med disse prinsippene. Ved å stå utenfor EU står Norge fritt til å føre en mer solidarisk og utviklingsvennlig politikk. EU-landene bindes til unionens felles stemme i internasjonale fora. Ungdom mot EU vil at Norge skal bruke sin selvstendige stemme utenfor EU til å føre en solidarisk politikk med verdens fattige. Norge må bruke handlefriheten internasjonalt i langt større grad enn det som er tilfellet i dag. I en verden som i større og større grad preges av polarisering mellom fattige land og vestlige maktblokker er det viktig at Norge spiller en aktiv rolle i å danne allianser mellom nord og sør. Verden trenger broer, ikke murer, og aktive småstater, ikke blokkdannelser. Vi vil ut i verden, ikke inn i EU! Ja til handlefrihet, nei til EU-styre! EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. I tillegg begrenses det politiske handlingsrommet, og makt flyttes fra folkevalgte organer i Norge, til jurister og byråkrater i Brüssel. Ungdom mot EU vil si opp EØS-avtalen, og erstatte den med rene handelsavtaler som ikke hindrer Norge i å føre en selvstendig politikk. Ungdom mot EU mener at det er flere reelle alternativer til dagens EØS-avtale. Gjennom EØS må Norge, så fremt reservasjonsretten ikke benyttes, implementere alle direktiver som gjelder det indre markedet, med viktige unntak for fisk og landbruk. EØS-avtalen er videre en avtale som endrer seg i takt med EUs utvikling. Det gjør at avtalen i dag omfatter flere områder enn det den gjorde da Stortinget gikk med på å skrive under EØS-avtalen, og Ungdom mot EU mener derfor at forutsetningene for avtalen er endret. Det er likevel stor forskjell på EØS-avtalen og EU-medlemskap. Viktige politikkområder som landbruks- og fiskeripolitikken, utenrikspolitikken, skatte- og avgiftspolitikken samt rente- og pengepolitikken er ikke berørt av EØS-avtalen, men vil bli underlagt EU ved et eventuelt
medlemskap. Norge har dessuten beholdt tale- og forslagsretten ved viktig internasjonale forhandlinger i alle sammenhenger der EU forhandler utad på vegne av sine medlemsland. Så lenge Norge er tilsluttet EØS-avtalen, må man utnytte de mulighetene for påvirkning og demokratisk styring som ligger i avtalen. Ungdom mot EU mener at Norge må bruke reservasjonsretten mot direktiver som i vesentlig grad går utover folkestyre, miljø og solidaritet. Ungdom mot EU mener videre at det må være åpnere prosesser rundt innføring av EØS-direktiver i Norge. Vi må utnytte de mulighetene vi har til å påvirke og delta i utformingen og implementeringen av nytt EØS-relevant lovverk bedre. Ungdom mot EU vil avvise alle forslag på utvidelser av EØS-avtalen som overfører mer makt til EU EØS-avtalen er udemokratisk og ble aldri godkjent av det norske folk. Ungdom mot EU mener at en bilateral handelsavtale mellom Norge og EU er det eneste som sikrer Norge en akseptabel grad av økonomisk og juridisk frihet. Ungdom mot EU ønsker en folkeavstemning for å sikre det eventuelle resultatet politisk legitimitet.