Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 23.11.2015 Tidspunkt: Kl. 10.00 OBS! Merk tiden. Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: GIVAS IKS v/daglig leder v/daglig leder Hanne Rolsdorph Ordfører Varaordfører Rådmann Drøftingssak: 1. Reglement godtgjøring m.v. til kommunale folkevalgte Jfr. reglementet i Håndboka, punkt 11.5 og spørsmål på kommunestyrets møte 16.11. Saksnr. Innhold 061/15 Budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 062/15 Barnehagestruktur i Grue 063/15 Kommunereformprosess i Grue kommune 064/15 Byregionprosjektet - midler til felles samferdselsstrategi, utvikling av næringsarealer og realisering av kommunikasjonsstrategi 065/15 Nybygg av interkommunalt krisesenter - justering av kostnadsramme. 066/15 Eiendomsskatt - retaksering 067/15 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Kalatupa hytteområde - tomt nr 48 068/15 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan Kalatupa hytteområde - tomt nr 65 069/15 Spillemidler 2015 - Kulturbygg og anlegg 070/15 Kontrollutvalget - antall medlemmer 071/15 Søknad om fritak fra folkevalgte verv - Lars Telle Kirkenær, 17.11.2015 Wenche Huser Sund Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-150 15/693 Heidi Roheim 11.11.2015 Budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 061/15 Formannskapet 23.11.2015 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Driftsbudsjettet: Kommunestyret vedtar frie disponible inntekter, finansinntekter-/utgifter og avsetninger i tråd med budsjettskjema 1A, samt netto driftsrammer til enhetene i 2016 totalt kr 267 374 000 slik det går fram av budsjettskjema 1B, jfr pkt 2.1 i budsjettdokumentet. Rådmannen får fullmakt til å disponere midler innenfor driftsrammene til den enkelte enhet, samt omfordele mellom enheter som følge av ev endringer i ansvarsforhold og organisering. Rådmannen får også fullmakt til å fordele ut på enhetene lønnsreservepotten for 2016, kr 8 mill, når resultatet av lønnsoppgjøret for 2016 er kjent. 2. Investeringsbudsjettet: Kommunestyret vedtar et investeringsprogram for planperioden slik det går fram av budsjettskjema 2B, og med finansiering i tråd med budsjettskjema 2A, jfr pkt 2.2. i budsjettdokumentet. Dette innebærer en samlet ramme for investeringer i anleggsmiddel i 2016 på kr 21 270 000. Rådmannen får fullmakt til å ta opp lån til investeringer innenfor rammen på kr 18 229 000 i 2016 i tråd med fullmakter for låneopptak gitt i kommunens finansforvaltningsreglement. Rådmannen får også fullmakt til å ta opp lån for videre utlån (startlån) på inntil kr 2 mill 3. Kommunestyret godkjenner opptak av likviditetslån / trekkrettighet på inntil kr 40 mill for driftsåret 2016. Rådmannen får fullmakt til å inngå bindende avtale med kommunens bankforbindelse. 4. Rådmannen får fullmakt til å inngå leasingavtaler på vegne av kommunen 5. Kommunestyret vedtar slik skatteutskrivning i 2016: a. Det kommunale skattøret fastsettes til de maksimalsatser som stortinget vedtar for 2016. b. Eiendomsskattesatsen settes til 7. Eiendomsskatt betales i to like terminer med forfall 20.05. og 20.11. For øvrig skjer taksering og utskriving av eiendomsskatt på samme måte som i 2015 og i tråd med tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Betalingssatser for kommunale tjenester: Kommunestyret vedtar endringer i følgende avgifts- og betalingssatser for 2016 i tråd med satsene som er vist i pkt 4.9 i budsjettdokumentet eller andre vedlegg:
a. Endring i gebyrsatser ved tap av utlånte bøker og andre medier fra folkebiblioteket. b. Økning i egenbetaling for trygghetsalarmer c. Økning i egenbetaling ved opphold på dagsenter for demente d. Indeksregulere husleie bortsett fra ved utleie av næringsarealer, samt harmonisere husleie i omsorgsboliger 7-H02 med øvrige omsorgsboliger ved nye leiekontrakter e. Vedlagte forslag til Forskrift om graving i kommunal veg, med tilhørende Veileder: ledninger i kommunale veger, vedtas f. Vedlagte forslag til Gebyrregulativ for saksbehandling etter plan og bygningsloven vedtas g. Renovasjonsgebyr endres i tråd med vedtak i representanskapet i SOR IKS 18.11.15 h. Gebyr for vann og avløp endres i tråd med vedtak i representanskapet i GIVAS IKS 26.11.15. Avløpsgebyr økes for å dekke opptrapping av inndekking Grinder renseanlegg med til sammen kr 250 000 i 2016. i. Andre avgifter og betalingssatser som skal fastsettes av kommunestyret holdes på nominelt uendret nivå i forhold til det som gjaldt i 2015. Ut over det som er nevnt i punktene over, vedtar kommunestyret de samme regelverk og prinsipper for utmåling av gebyrer og egenbetaling på de ulike tjenesteområdene som var gjeldende ved utgangen av 2015. 7. Tilskudd fra Grue kommune til drift av Grue kirkelige fellesråd skal være kr 3 513 000 i 2016, inkl regnskapstjenester verdsatt til kr 80 000 utført vederlagsfritt av Grue kommune. I tillegg kommer kr 300 000 i tilskudd til investeringer. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 7 I 01.11.2015 Glåmdal sekretariat IKS Ettersendelse av opplysninger i forhold til budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet for 2016 9 I 02.11.2015 Grue kirkelige fellesråd Budsjettforslag 2016 Grue kirkelige fellesråd 13 I 15.11.2015 Glåmdal sekretariat IKS Kontrollutvalget, særutskrift sak 44-2015 budsjett for 2016 17 I 15.11.2015 SOR IKS Styreprotokoll 04.11.15 SOR IKS Budsjett og gebyr 2016 14 X 16.11.2015 Forslag til gebyrregulativ fra 2016 for arbeider etter plan og bygningsloven 15 X 16.11.2015 Forslag til gebyr for graving i kommunal veg 2016 16 X 16.11.2015 HOVEDDOKUMENT: Budsjett 2016 - økonomiplan 2016-2019 Herav som vedlegg: Alle dokumenter (utskrift fra representantskapet i GIVAS IKS og SOR IKS ettersendes) Saksopplysninger: Viser i sin helhet til framlagt dokument Budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 og øvrige vedlegg
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 15/752 Anne Berit Gullikstad 23.09.2015 Barnehagestruktur i Grue Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 016/15 Komité for næring og oppvekst 29.09.2015 066/15 Kommunestyret 16.11.2015 062/15 Formannskapet 23.11.2015 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår komité for næring og oppvekst til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Gromungen, avdeling Grinder avvikles innen oppstart av nytt barnehageår 15.august 2016. Dette gir en innsparing på kr 0,7 mill i 2016 med helårsvirkning på kr 1,7 mill. 2. Barna ved avdelingen på Grinder gis fortrinnsrett til plass i de øvrige barnehagene i det ordinære opptaket per 1. mars. 3. Friluftsbarnehagetilbud ønskes videreført, fortrinnsvis ved Gromungen Namnå. 4. Nedbemanning av 2,7 årsverk må gjennomføres i tråd med lov- og avtaleverk og lokalt avtalte retningslinjer. 5. Det opprettholdes en barnehageavdeling på Finnskogen. Denne avdelingen driftes av Solungen barnehage med felles styrer. Behandling i KOMITÉ FOR NÆRING OG OPPVEKST - 29.09.2015 Rådmannens innstilling ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Mindretallet gikk for alternativ i i vedlegget. Vedtak i: K1-016/15 1. Gromungen, avdeling Grinder avvikles innen oppstart av nytt barnehageår 15.august 2016. Dette gir en innsparing på kr 0,7 mill i 2016 med helårsvirkning på kr 1,7 mill. 2. Barna ved avdelingen på Grinder gis fortrinnsrett til plass i de øvrige barnehagene i det ordinære opptaket per 1. mars. 3. Friluftsbarnehagetilbud ønskes videreført, fortrinnsvis ved Gromungen Namnå. 4. Nedbemanning av 2,7 årsverk må gjennomføres i tråd med lov- og avtaleverk og lokalt avtalte retningslinjer. 5. Det opprettholdes en barnehageavdeling på Finnskogen. Denne avdelingen driftes av Solungen barnehage med felles styrer.. Saksordfører: Ivar Lingaas Behandling i KOMMUNESTYRET - 16.11.2015
I forkant av møtet ble saken trukket av ordføreren for å behandle den parallelt med budsjettet. Vedtak i: KS-066/15 Saken utsettes.. Sakens dokumenter: Vurdering av ny barnehagestruktur i Grue Herav som vedlegg: Vurdering av ny barnehagestruktur i Grue Saksopplysninger: Det ble i budsjettvedtaket 2015 vedtatt at framtidig barnehagestruktur skal vurderes. Komiteen har ansvar for saken og sakens framdrift mot høring og budsjettbehandling jf framdriftsplanen nedenfor. Komiteen har vært på befaring i alle barnehagene. Dette dokumentet skal formidle fakta om barnetallsutvikling og prognoser samt de viktigste KOSTRA tallene som sier noe om effektivitet og kvalitet i et økonomisk perspektiv. Videre vil dokumentet belyse lokale forhold som kan ha betydning for beslutningsgrunnlaget for en framtidig bærekraftig utvikling for barnehagesektoren i Grue. Vedtak i: KS-062/14 den 18.12. 2014 Driften av Gromungen, avd. Grinder opprettholdes i nåværende form. Barnehagestrukturen i Grue legges som sak i komité. Komiteen utformer mandatet. Komiteen har arbeidet med saken fra 27.02. Komiteen har besøkt alle barnehagene og det er lagt fram fakta som belyser barnetallsutvikling, driftsformer og økonomi. Komiteen utarbeidet 4 ulike modeller/ alternativer til ny struktur. Dette ble så konsekvensutredet i ei partssammensatt gruppe, hvor foreldre fra alle barnehagene var representert i tillegg til ansattes organisasjoner, styrere og en representant fra komiteen. Denne gruppa har hatt 2 møter. All dokumentasjon som belyser både fakta, prosess og framdrift foreligger i vedlagte dokument Vurdering: Med synkende barnetall og synkende andel barn som benytter barnehageplass i Grue, vil nåværende barnehagestruktur være lite kostnadseffektiv. Det er spesielt dyrt å drifte små enheter, da det må være forsvarlig bemanning hele åpningstiden. Avviklingen av Gromungen, Grinder foretas ved oppstart av nytt barnehageår 2016 (15. august). Det betyr at i 2016 vil dette gi en innsparing på ca kr 0,7 mill i 2016 med helårsvirkning i 2017 på 1,7 mill.
Det må i hovedopptaket per 1. mars 2016 foreligge en prioritet for barn i Gromungen Grinder till å søke seg til den barnehagen de ønsker, før de øvrige barnehageplassene tildeles. Forslaget innebærer en overtallighet på 2,7 årsverk. Nedbemanning må gjennomføres i tråd med lov- og avtaleverk og de lokalt avtalte retningslinjer ved nedbemanning. Begrunnelse for å foreslå en avvikling av barnehagetilbudet på Grinder har sammenheng med følgende faktorer: Relativt kort avstand til andre barnehager (Tjura og Solungen) Liten søkning de siste årene til Grinder Det er ikke direkte sammenheng mellom hvor barna bor og hvilken barnehage foreldrene velger Det er svært lite kostnadseffektivt å drifte full åpningstid for få barn ved en avdeling, da det trengs bemanning hele åpningstiden Det er god kapasitet ved Gromungen Namnå til å øke barnetallet Dersom det er mulig ønskes det pedagogiske miljøet fra Grinder med friluftsbarnehagetilbud, flyttet til Gromungen Namnå. Et friluftsbarnehagetilbud ved Gromungen Namnå vil kunne øke søkertallet
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-030 15/475 Turid J. Bjerkestrand 10.11.2015 Kommunereformprosess i Grue kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 063/15 Formannskapet 23.11.2015 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Kommunereformprosessen i Grue kommune gjennomføres som skissert under vurderinger når det gjelder framdriftsplan, organisering og mandat. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 28.10.2015 Kommmunal- og Videre arbeid med kommunereformen moderniseringsdeparteme ntet 3 I 06.11.2015 Hedmark Fylkeskommune Tannhelsetjenesten - kommunereformen 2 KS-sak 43/14 15.9.2014 Utredning kommunestruktur 3 Utredning BDO Saksopplysninger: Følgende vedtak ble fattet i Grue kommunestyre 14.9.2014: Vedtak i: KS-043/14 1. Det gjennomføres utredning av framtidig kommunestruktur i Glåmdalsregionen hvor følgende alternativer utredes: 7- kommuner 5- kommuner (alle kommuner unntatt Åsnes og Våler) 3 kommuner i Glåmdalen Kongsvinger, Grue og Eidskog Sør-Odal og Nord-Odal Våler og Åsnes Solørkommune. Dagens kommunestruktur (0-alternativet) 2, Mandat for utredning skal ha utgangspunkt i hva som gir de beste tjenestene til innbyggerne og styrker lokaldemokratiet. Herunder hva som gjør kommunene til en god - tjenesteleverandør
- næringsutvikler - samfunnsutvikler - myndighetsutøver - arbeidsgiver - lokaldemokratisk arena 3. Grue kommune vil avholde en rådgivende folkeavstemming når resultatet av utreningen foreligger. 4. Det søkes om skjønnsmidler fra Fylkesmannen og midler fra KS eller andre til finansiering av utredningsprosessen. Kommunenes egenandel forutsettes å være i form av arbeidsinnsats og med finansiering over Regionrådets budsjett.. Utredningen gjennomført av BDO er gjennomført. Innbyggerundersøkelsen blir gjennomført i løpet av november. I tråd med føringer fra regjeringen skal alle kommuner innen 1.juli 2016 ha et kommunestyrevedtak om eventuell kommunesammenslåing med begrunnelse. I kommunestyrets behandling av eventuell sammenslåing med andre kommuner skal blant annet følgende vurderes: Kommunens rolle som tjenesteprodusent Tjenesteyting Myndighetsutøving Samfunns og næringsutvikling Aktivt lokaldemokrati Økonomi Det forutsettes at kommunene gjennomfører nødvendige nabosamtaler med aktuelle kommuner før behandling og vedtak, og at det er likelydende vedtak i kommunene dersom kommunesammenslåing er aktuelt. Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Rådmannen mener det videre arbeidet i Grue kommune må være helhetlig, målrettet og bidra til å nå målet om et kommunestyrevedtak innen 1.7.2016. Framdriftsplan: Følgende framdriftsplan legges til grunn for det videre arbeidet med kommunereformen i Grue kommune: Aktivitet Tid Presentasjon av utredning fra BDO 16.11.2015 Resultat av innbyggerundersøkelse foreligger 1.12.2015 innen Kommunestyret vedtar framtidig prosess og 14.12.2015
organisering av arbeidet og oppretter styringsgruppe Gjennomføring av nødvendige nabosamtaler Innen 1.3.2016 Involvering av ulike råd og utvalg, ansatte og Innen 15.3.2016 deres organisasjoner Gjennomføring av folkemøter i alle grender - Innen 15.4.2016 innbyggermedvirkning Gjennomføring av rådgivende folkeavstemning Innen 1.5.2016 Kommunestyrevedtak Innen 1.7.2016 Organisering Rådmannen foreslår at arbeidet med kommunereformen organiseres med en tverrpolitisk styringsgruppe som sikrer gjennomføring av prosessen. Rådmannen foreslår følgende mandat for styringsgruppen: Mandat Styringsgruppen skal opprettes innen utgangen av 2015 og være operativ frem til vedtak gjennomført i kommunestyret juni 2016 Styringsgruppen ledes av ordfører Styringsgruppen skal være tverrpolitisk sammensatt, og alle partier i kommunestyret skal være representert i gruppen Rådmannen utgjør sekretariat for styringsgruppen Styringsgruppen skal sikre at prosessen med framdriftsplan som skissert ovenfor gjennomføres i tråd med sentrale føringer og parallelt med samarbeidende kommuner Styringsgruppen skal ta beslutninger av prosessuell karakter. Dersom uklarheter rundt dette skal dette bringes frem til politisk behandling Styringsgruppen utarbeider en informasjons- og kommunikasjonsplan og plan for dialog med innbyggerne underveis.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 15/861 Turid J. Bjerkestrand 13.11.2015 Byregionprosjektet - midler til felles samferdselsstrategi, utvikling av næringsarealer og realisering av kommunikasjonsstrategi Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 064/15 Formannskapet 23.11.2015 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Grue kommune bevilger kr 350.000 til Byregionprosjektet. Det forutsettes at minimum 3 andre kommuner bidrar med tilsvarende eller høyere beløp. Midlene vil bli disponert til tiltak knyttet til utvikling av samferdselsstrategi, utvikling av næringsarealer og realisering av tiltak i kommunikasjonsstrategien. Beløpet finansieres over næringsbudsjettet samt midler fra Solørfondet. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Alle kommunestyrene i Glåmdalsregionen vedtok (enstemmig eller med overveldende flertall) å gå inn i fase 2 av Byregionprosjektet. I fase 1 av Byregionprosjektet har Glåmdalsregionen gjennomført en samfunnsanalyse 1 som konkluderer med at det er avgjørende for regionen å jobbe sammen for å øke antall arbeidsplasser. Regionen har som eneste region på sentrale Østlandet hatt en nedgang i folketallet og antall arbeidsplasser de siste 15 årene, mens Norge for øvrig har opplevd vekst. Figuren nedenfor viser utviklingen i arbeidsplasser, i Glåmdalen sammenlignet med Norge fra 2000 til 2013. 1 Samfunnsanalysen er gjennomført av Telemarksforskning i januar 2015
Analysen viser videre at Glåmdalen som region vil tape ytterligere 3000 arbeidsplasser og ca 6000 innbyggere de neste 25 årene hvis regionen ikke tar aktive næringspolitiske grep. Med bakgrunn i dette har kommunene i regionen vedtatt følgende formål for fase 2 av Byregionprosjektet: Netto vekst på 100 nye arbeidsplasser pr år. Målet om regional arbeidsplassvekst er viktig for alle kommunene i regionen fordi: Økning i antall arbeidsplasser gjør det mulig å opprettholde og øke antall innbyggere i regionen Økning i antallet arbeidsplasser øker muligheten for å rekruttere ny kompetanse til regionen Lokale arbeidsplasser gir folk mulighet til å jobbe lokalt og være aktive samfunnsborgere utenom arbeidstid (liten pendleravstand) Som BDO viser i sin utredning om kommunestruktur så vil antallet eldre pr person i arbeidsfør alder øke dramatisk de neste årene. Det vil si at det blir stadig færre i arbeid pr pensjonist. Dette medfører at vår evne til å produsere velferdstjenester vil reduseres dramatisk om vi ikke tar grep nå. Dette betyr at arbeidet med å øke antallet arbeidsplasser er kritisk nødvendig for å møte denne utfordringen. Med en reduksjon i antall arbeidsplasser på 3000 på 25 år vil utfordringen bli stadig større. En økning i antall arbeidsplasser vil derimot kunne bidra til å redusere utfordringen da dette betyr at regionen kan få innflytting av voksne i arbeidsfør alder. Det er derfor nødvendig å prioritere ressurser for å tilrettelegge for næringsutvikling ikke for å ta ressurser fra andre presserende oppgaver, men for å kunne levere tjenester i fremtiden. Glåmdalens mulighetsrom Pr i dag er det en manglende bevissthet og kunnskap både i regionen, blant sentrale beslutningstakere og premissleverandører om hvilke nasjonale utfordringer Glåmdalsregionen kan være med å løse. Statsbudsjettet og sentrale satsninger viser med all tydelighet at regionen ikke er på radaren i forhold til nasjonale løsninger. Mye av dette skyldes at regionen i alt for lite grad har klart å gi et koordinert bilde av de muligheter som ligger i å satse på regionen og regionen som en nasjonal ressurs. Regionen har heller ikke tatt ansvar for å legge til rette slik at mulighetsrommet økes (kun spredte, ikke-koordinerte og lokale satsninger). I Innlandsutvalgets rapport pekes det på at Innlandet generelt og Glåmdalsregionen spesielt må ta en aktiv rolle i forhold til det grønne skifte. Ressursene innen skog / landbruk og kompetanse innen disse områdene er et godt utgangspunkt for å skape fremtidig industri og bidra til økt nasjonal verdiskapning. Blant annet skriver Innlandsutvalget: Utvalget mener at industriell nyutvikling er helt nødvendig for å ta ut vekstpotensialet, og sikre lønnsomheten gjennom hele verdikjeden med
basis i tømmerstokken. Konkret vil utvalget foreslå at det legges til rette for en ny massevirkeforbrukende industrienhet i Innlandet. Utvalget er opptatt av at Innlandet må klargjøre mulige lokaliseringer som er så gode at de blir attraktive for internasjonal industritilknyttet kapital med kompetanse til å foredle Innlandets råstoff til internasjonalt etterspurte produkter. Områder sør i Hedmark ligger best til rette for slik utbygging. I tillegg til potensialet knyttet til å ta en ledende rolle ifht det grønne skiftet peker ulike aktører (herunder Geir Berg i Sitma, Bjørn Bryne i Rejlers, Ola M Rinnan i Eidsiva Energi) på Glåmdalens sentrale plassering i forhold til transport mellom Stockholm Oslo og Midt- Norge Europa. Det påpekes at regionen må ta en nasjonal og ledende rolle for å sikre effektiv transport mellom disse destinasjonene. Dette betyr at Glåmdalen kan bidra med løsninger på flere nasjonale utfordringer. For å lykkes med dette kreves det imidlertid at regionen jobber aktivt med å utvikle og tydeliggjøre sitt potensial. Pr i dag prioriteres mange andre prosjekter både nasjonalt og i fylket, og Glåmdalen sees ikke på som et alternativ. Nødvendige satsninger i 2016 Byregionprosjektet skal jamfør tidligere vedtak jobbe bredt på mange fronter, med blant annet utvikling av en regional næringspolitikk, spissing og spesialisering av næringsutviklingsapparatet, forbedret dialog mellom forvaltning og næringsliv og tilrettelegging for kompetanseutvikling i næringslivet. Den foreslåtte styrkingen i denne saken omhandler tre av delprosjektene, herunder arbeidet med en felles regional arealstrategi, arbeidet med regional samferdselsstrategi og realisering av kommunikasjonsstrategi. Areal for industriutvikling Med utgangspunkt i blant annet Innlandsutvalgets innstilling er det behov for å tilrettelegge for større, tilpassede næringsarealer og terminalområde i regionen. Med bakgrunn i dette vil prosjektet gjennomføre følgende tiltak: 1. Våren 2016: Analyse av ulike muligheten for etablering av ett til tre regionale næringsområder (industri / terminalområde). Dette innbefatter en mulighetsstudie av relevante arealer. Herunder analyse av arealenes beskaffenhet, overordnet analyse av muligheter og utfordringer knyttet til arealet og koblinger til infrastruktur på utvalgt(e) område(er). Analysen må også vurdere samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser, samt ROS-analyse. Områdene skal ivareta Innlandets ambisjoner om industriell utvikling basert på massevirke i Glåmdal. 2. Høsten 2016: Igangsettelse av en planprosess for utvalgte områder. 3. Utarbeide en felles langsiktig arealstrategi for næringsområder som integreres i kommuneplanene (parallell jobbing) Pr i dag er det begrenset ledig plankapasitet i kommunene knyttet til gjennomføring punkt 1 og 2, og skal man holde framdriften er det nødvendig å leie inn utrednings- og analysekapasitet. I tillegg er det avgjørende at de som jobber med dette i forbindelse med byregionprosjektet fortsetter sitt arbeid. Det betyr at for å kunne gjennomføre punkt 1 og 2 trengs minimum 1 million nkr i 2016 til innkjøp av konsulentbistand for å gjennomføre analyse og til gjennomføring av planprosess. Samferdselsplan for gods og industri Med utgangspunkt i målet om industriell tilrettelegging og målet om å bli en avgjørende nasjonal aktør i forhold til gods/logistikk vil prosjektet gjennomføre følgende tiltak:
1. Gjennomføre en helhetlig kost-nytte-analyse som synliggjør hvilke oppgraderinger som må til (kost) for at Glåmdal med sin beliggenhet og infrastruktur kan være med å løse nasjonale godstransportutfordringer (nytte). a. Analysen skal munne ut i en tydelig kommuniserbar strategi. b. Analysen skal vise koblingen mellom ulike perspektiver i forhold til gods og transport (og ulike beslutningsaktører knyttet til dette) c. Analysen skal ta utgangspunkt i Nasjonal godsanalyse og fylkeskommunens mulighetsstudie knyttet for bedret godstransportutvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger. d. Analysen skal også ta utgangspunkt i planer / utredninger på Svensk side og se på muligheter til felles prosjekter (Inter.reg) 2. Få på plass en samferdselsstrategi knyttes til utvikling av fremtidige industriarealer: Hva skal samferdselsmessig til for å realisere industri på anbefalte arealer. Hvilke behov må løses regionalt og nasjonalt for at arealene som anbefales skal bli interessante for investering. 3. Utarbeide en næringsfokusert samferdselsplan for regionen med tydeliggjøring av tiltak som vil muliggjøre næringsvekst. 4. Oppfølging av analyser inn mot alle relevante myndigheter og interessegrupper (jobbe for å komme inn i NTP) Med utgangspunkt i høringsarbeidet til Nasjonal transportplan er det kritisk viktig å gjennomføre utredning under pkt 1 innen 1. april 2016. I tillegg må man i prosessen vurdere om det er mulig å koble seg på arbeidet med søkna til Inter.reg-prosjektet med frist 15. feb. For å kunne gjennomføre analysene og oppfølgingen inn mot NTP trengs minimum 1 million nkr i 2016. Midlene skal gå til innkjøp av konsulentbistand for å gjennomføre analyser og for å jobbe mot Nasjonal transportplan (NTP). Kommunikasjonsstrategi I løpet av november ferdigstilles en kommunikasjonsstrategi med forslag til budskap og tiltak. Strategien tar utgangspunkt i følgende mål: 1. Øke kjennskapen til og kunnskapene om regionen hos definerte interessenter, nasjonalt og regionalt. 2. Etablere nasjonal og regional forståelse av regionens potensial/bidrag/fortrinn i forhold til fremtidig nasjonal verdiskapning og utvikling av en bærekraftig næringsutvikling. a. Det grønne skiftet og grønn industri basert på skog og landbruksprodukter. b. Kapasitet/kostnader/reisetid/miljøgevinster tog Oslo-Stockholm - både passasjerer og gods og aksen Midt-Norge Europa ift gods. c. Økende press på Oslo-områdets bo- og arbeidsmarked. 3. Forankre forståelsen av behovet for felles, regionalt fokus for å lykkes med å snu utviklingen fra ikke-vekst til vekst og at det er viktigere at det skapes arbeidsplasser enn hvor disse skapes. 4. Etablere grunnlag for og gjennomføre tydelig og samordnet kommunikasjon fra alle involverte aktører i prosjektet til interessentene. 5. Etablere grunnlag for og gjennomføre tydelig og samordnet kommunikasjon fra det offentlige (politisk ledelse, forvaltning, utviklingsapparat) til næringslivet i og utenfor regionen. Med utgangspunkt i målene i kommunikasjonsstrategien vil det bli definert et sett med tiltak som skal bidra til å realisere målene. I forhold til beslutningsgrunnlaget er følgende tre tiltak viktige: 1. Utvikling av en felles næringsweb (innholdsdesign og teknologi) som synliggjør et koordinert tilbud til etablerere / næringslivet i og utenfor regionen, arrangementer, kompetansetiltak,
næringsarealer mm. Web en skal også fungere som en felles løsning for å registrere henvendelser og tiltak (CRM) og grunnlag for å jobbe på tvers og lære på tvers. 2. Kommunikasjonsmateriell for dialog med regionens interessenter (nasjonale beslutningstakere, interesseorganisasjoner mv) 3. Profilhåndbok (visuell profil) for regionen For realisering av disse tre tiltakene i kommunikasjonsstrategien er det behov for minimum 1 million nkr i 2016. I tillegg vil det ut fra kommunikasjonsstrategien bli foreslått flere andre tiltak som det vil bli jobbet med gjennom Byregionprosjektet, herunder for eksempel: Mediastrategi for regionen Sosialmedie-strategi for regionen Utvikling av ambassadørprogam Strategi for dialog med alliansepartnere VURDERING Glåmdalsregionen er et svært integrert arbeidsmarked. Det er derfor viktig å jobbe i felleskap for å oppnå arbeidsplassvekst. Det er avgjørende at regionen tilrettelegger for at næringslivet kan etablere seg der det er best for dem, uavhengig av hvor det er i regionen. Som region konkurrerer vi ikke med hverandre men med alle andre regioner på Østlandet. Offensiv tilrettelegging av fremtidsrettede næringsarealer og gode samferdselsløsninger er vesentlig for å kunne være med å konkurrere om fremtidens industri, når nasjonen skal bevege seg fra oljeindustrien til innlandsindustri. Tilrettelegging av store næringsarealer med lett tilgjengelig samferdselsinfrastruktur er også viktig i forhold til andre typer plasskrevende næringer. I følge analysefirmaet SITMA går utviklingen klart i retning av færre og større næringsparker der infrastrukturen deles på flere næringsaktører. Og for å lykkes med å definere de beste arealene som skal gjøre oss attraktive for bedrifter må vi jobbe ut fra mulighetene hele Glåmdalsregionen gir oss. Pr i dag ligger regionen langt etter andre regioner i forhold til tilrettelegging både på plansiden og i forhold til realisering. En av utfordringene er at regionen har små, og ikke koordinerte ressurser til denne typen arbeid. Regionen blir også for utydelige og lite faktabaserte i forhold til hvordan regionen kan bidra i forhold til nasjonale utfordringer og taper således i konkurransen med andre regioner når det gjelder investeringer i samferdsel. I tillegg til tilrettelegging for næringsarealer og samferdselsinfrastruktur er det avgjørende at det jobbes med å kommunisere mulighetene som finnes i regionen. Det vil si realisering av kommunikasjonsstrategien som er under utarbeidelse. Rådmannen anbefaler derfor at det settes av kr 350.000 til samarbeid med de andre kommunene til analyse og tilrettelegging av næringsarealer, samferdselsstrategi og realisering av kommunikasjonsstrategi. Hvis regionens kommuner ikke velger å prioritere kr 350.000 pr kommune (900 000 i Kongsvinger) til tiltakene foreslått overfor er det to alternativ i forhold til areal/samferdsel: 1. Avsette interne ressurser til arbeidet med analyse av arealer og samferdsel. Skal man rekke å komme langt nok med tanke på innspill til Nasjonal transportplan og få nødvendig trøkk i forhold utvikling av fremtidige av næringsarealer vil dette kreve at det avsettes 1,5-2 årsverk
som jobber fulltid med analyser i 2016. I tillegg må alle kommuner bidra med arealplanressurser og andre ressurser både i forbindelse med analysene og planarbeidet. 2. Jobbe videre i dugnadstempo, med den konsekvens at vi ikke mobiliserer i forhold til NTP og at vi reelt sett ikke tar tak i innlandsutvalgets anbefalinger. Dette vil i neste omgang gjør at vi vil fortsette å tape arbeidsplasser og fortsetter å tape terreng i forhold til andre regioner. Også deler av kommunikasjonsstrategien kan realiseres med interne ressurser blant annet prosjektleder for Byregionprosjektet. Utfordringen er imidlertid at det ikke er ressurser til å realisere tekniske løsninger, kommunikasjonsmateriell og profilhåndbok som regionen trenger for å oppnå en tydelig kommunikasjon. Rådmannen anbefaler ikke denne løsningen da dette ikke vil gi regionen den kraften regionen trenger for å realisere sitt potensial. Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen å inngå i et regionalt spleiselag for å sikre fremtidsrettet en utvikling av Glåmdalsregionen. Økonomiske konsekvenser: Dersom Grue kommune skal gå videre med disse tiltakene og overføre kr. 350.000 innebærer det en omprioritering innenfor eksisterende ramme. Dette er betydelige midler for Grue kommune i den økonomiske situasjonen vi er i. Rådmannen mener at alle tre tiltakene er positive, og en omprioritering innenfor dagens stramme budsjett tilsier at det blir svært utfordrende samt at det er usikkerhet rundt hva som skjer. Imidlertid mener rådmannen at Grue kommune ikke har noe valg og at kommunen sammen med andre kommuner har større muligheter til å oppnå arbeidsplassvekst enn alene. Midlene finansieres innenfor næringsbudsjettets ramme og dels gjennom midler i Solørfondet. Konsekvensen av denne prioriteringen innebærer blant annet at kommunen må nedtone sitt bidrag til Rally i og med de øvrige tiltakene på næringsbudsjettet er forbundet med lengre avtaler.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-H43 15/883 Erik Otterdahl Møller 11.11.2015 Nybygg av interkommunalt krisesenter - justering av kostnadsramme. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 065/15 Formannskapet 23.11.2015 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Grue kommune går inn for alternativ 1. 2. Basert på anbefaling fra folkevalgt nemnd økes lånerammen til 2 mill eks mva. Dette for at uteområdet også kan ferdigstilles. Økning i lånerammen medfører en merkostnad ifht budsjett på ca. kr. 15.000,- pr. år for Grue kommune. 3. Kongsvinger kommune, som vertskommune, tar ansvar for investeringslånet. Kostnadene fordeles mellom alle samarbeidskommunene etter vedtatt fordelingsnøkkel. 4. Pkt. 1-3 vedtas under forutsetning av at samarbeidskommunene vedtar endringen med hensyn til økte finanskostnader. Sakens dokumenter: KS 68/14 - Nybygg av interkommunalt krisesenter for kommunene Kongsvinger, Eidskog, Grue, Sør- Odal, Nord-Odal og Åsnes Herav som vedlegg: KS 68/14 - Nybygg av interkommunalt krisesenter for kommunene Kongsvinger, Eidskog, Grue, Sør- Odal, Nord-Odal og Åsnes Saksopplysninger: Kongsvinger kommune drifter i samarbeid med kommunene Eidskog, Grue, Sør-Odal, Nord- Odal og Åsnes, Glåmdal interkommunale krisesenter. Kongsvinger kommune er vertskommune for tiltaket. Alle kommuner som inngår i samarbeidet om Glåmdal interkommunale krisesenter vedtok i desember 2014 å gå inn for bygging av nytt krisesenter etter skisseprosjekt fremlagt av KK Eiendom. I slutten av april 2015 inviterte KK Eiendom, på vegne av Kongsvinger kommune som byggherre, til åpen anbudskonkurranse via Doffin, med en frist på innlevering av tilbud satt til
29.6.2015. Det var et ønske i invitasjonen om at bygget skulle oppføres som et modulbygg, og det var satt som et krav at prosjektet skulle gjennomføres som en totalentreprise, der totalentreprenøren skulle stå ansvarlig for at det ferdige bygget tilfredsstilte alle krav i lover, forskrifter og offentlige bestemmelser hva gjelder bygningsmessige arbeider og tekniske anlegg. Etter anbudsfristens utløp hadde det kommet inn 3 tilbud. Ingen av disse var på modulbygg, noe som resulterte i en pris over vedtatt budsjett. På bakgrunn i dette har nå folkevalgt nemnd for Glåmdal interkommunale krisesenter i møte 2.11.2015 behandlet saken på nytt. De har etter innspill fra KK Eiendom vurdert to alternativer: Alternativ 1 Bygging ihht mottatte anbud KKeiendom går videre med de entreprenørene som allerede har gitt anbud. Løsningen krever en økt låneramme på 1,2 mill + mva. Dette vil medføre en økning av finanskostnadene som vil bli belastet samarbeidskommunene etter fordelingsnøkkel som avtalt i samarbeidsavtalen slik: Kommune Innbygg pr 31.12.2013 Andel i % Merkostnad ift budsjett pr år pr kommune Grue kommune 4 948 9,99 % Kr 8 434 Eidskog kommune 6 253 12,62 % Kr 10 659 Sør-Odal kommune 7 847 15,84 % Kr 13 376 Nord-Odal kommune 5 118 10,33 % Kr 8 724 Kongsvinger kommune 17 825 35,98 % Kr 30 385 Åsnes kommune 7 544 15,23 % Kr 12 860 Sum 49 535 100,00 % Kr 84 438 Alternativ 2 Ny anbudskonkurranse KK Eiendom lyser ut ny anbudskonkurranse. Dersom vedtatte budsjettrammer skal kunne holdes må konkurransen lyses ut på nytt. En ser det som helt nødvendig at bygget settes opp som et modulbygg, og dersom alternativ 2 velges vil en i en ny tilbudskonkurranse sette dette som et krav. Prosjektet må i tillegg bli utlyst som en såkalt utførelsesentreprise, det vil si at KK Eiendom selv koordinerer prosjektering og utførelse innenfor vedtatte rammer. Nemndas vedtak: Nemnda anbefaler at samarbeidskommunene går for alternativ 1. Se vedlegg fra leder av nemnda Guttorm Kristiansen Vurdering: Folkevalgt nemnd for Glåmdal interkommunale krisesenter anbefaler at kommunene går for alternativ 1 selv om dette resulterer i en pris over vedtatt budsjett. Bakgrunnen for dette er at ingen av tilbudene som ble innlevert etter anbudsrunden var basert på modulbygg, men basert på et bygg i reisverk som koster mer.
Løsningen krever en økt låneramme på 1,2 mill + mva. Merkostnadene i forhold til budsjett fremgår av oppsettet. Nemnda anbefaler å øke rammen ytterligere til 2 mill eks. mva. Dette for at uteområdet med vekt på universell utforming, veranda osv også kan ferdigstilles. I alternativ 1 slik det er lagt frem er dette prioritert bort.
Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 15/888 Haakon Gjems 16.11.2015 Eiendomsskatt - retaksering Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 066/15 Formannskapet 23.11.2015 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: I samsvar med eiendomsskatteloven 8A-3 og 4 utsettes omtaksering og det foretas kontortaksering. Sakens dokumenter: Kommunestyrets rolle i forbindelse med taksering Vedtekter Interne retningslinjer for taksering. Herav som vedlegg: Kommunestyrets rolle i forbindelse med taksering Vedtekter Interne retningslinjer for taksering. Saksopplysninger: Generelt om eiendomsskatt Eiendomsskatt er en frivillig lokal skatt som ikke inngår i inntektssystemet på samme måte som skatt på inntekt og formue. Det betyr at inntekten fra eiendomsskatt går uavkortet til kommunen i motsetning til skatt på inntekt og formue der mindre enn 1/3 går direkte til kommunen. Den viktigste begrunnelsen for å ha eiendomsskatt er behovet for å skaffe kommunen inntekter som bidrar til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud. Eiendomsskattetaksering er en forenklet taksering sammenlignet med salgstakst. Som grunnlag for taksering brukes opplysninger i matrikkelen (offisielle eiendomsregisteret). I tillegg til objektive faktorer i matrikkelen som bygningstype og areal brukes det i tillegg skjønnsmessige faktorer som utsikt, beliggenhet, vedlikehold etc. som til sammen gir en eiendomsskattetakst. Områdefaktorer/sonekart er et verktøy som benyttes for å ivareta verdiforskjeller mellom sentrum og distrikt. Det å bruke faktorer som grunnlag for taksering betegnes som sjablongtaksering. Det er takstnemnda som skal vedta sjablongene og takseringsreglene. Eiendommer skal befares før taksten vedtas.
Det er nødvendig å engasjere sakkyndige som kan foreslå takst på spesielle eiendommer. Det vil gjelde kraftlinjer, telenettet, andre elektroniske kommunikasjonsanlegg, maskiner og produksjonsutstyr. For andre eiendommer som næringsanlegg kan det også være aktuelt å engasjere sakkyndige, alternativt å utarbeide gode sjablonger også for denne type eiendommer. Eiendomsskattelovens 14 sier at eiendomsskatten skal være utskrevet før 1. mars i skatteåret. Skatteyters rettsikkerhet ivaretas gjennom at det er klagemulighet på takstnemndas vedtak. Klage behandles av nemnd som velges av kommunestyret. Faktaopplysninger for eiendomsskatten i Grue. Grue kommune innførte eiendomsskatt for deler av kommunen i 2005. Tidligere var det kun adgang til å skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk og i bymessige strøk. En konsekvens av dette var at flere typiske hyttekommuner begynte å ilegge hytter og fritidsboliger eiendomsskatt. Det er ikke anledning til å benytte ulik skattesats for boliger og fritidsboliger/hytter, og kommunene skal også følge de samme prinsippene ved verdsetting av boliger og fritidsboliger/hytter. Grue kommune innførte eiendomsskatt i 2005 for boliger i Kirkenær og nær omkrets. I 2007 ble eiendomsskatten utvidet til å gjelde for hele kommunen i samsvar med at eiendomsskatteloven åpnet for denne muligheten. Grue kommune har i alt ca 3100 eiendommer som betaler eiendomsskatt. I 2012 hadde 355 av Norges 428 kommuner eiendomsskatt. Tabellen under viser nivået på eiendomsskatt i Grue i 2014-15 sammenlignet med flere andre kommuner. Sør- Kongsvinger Nord-Odal Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Eiendomsskatten på en enebolig på 120 kvm (2015) 3542 5880 6048 5980 4536 2460 2340 Eiendomsskatt, totalt i 2014 (1000 kr) 31096 14450 22513 12010 11555 7372 6976 Generell skattesats 2014 7 7 7 4,5 7 3 3 Generell skattesats 2015 3,7 7 7 6,5 7 3 3 Nøkkelopplysninger om gjeldende regler for eiendomsskatt pr i dag for Grue: Bestemmelser som kun kan endres ved alminnelig omtaksering: - reduksjonsfaktor på alle sjablongbaserte (brukes ikke i Grue nå) - Sonekart. Inndeling av kommunen i geografiske soner brukes som et av kriteriene for å fastsette taksten. - Retningslinjer/takseringsregler. - Gjeldene vedtekter Kommunestyrets årlig vedtak i forbindelse med budsjettet: - Promillesats - Eventuelt bunnfradrag Promillesatsen for 2015 er 5 promille for næring, verker og bruk og 7 promille for boliger og fritidsboliger. Loven tilsier minimum 2 og maksimum 7 promille. Loven gir mulighet for
bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Grue har pr i dag ikke bunnfradrag, men Grue har et generelt fratrekk av alle takster på 10 %. Omtaksering etter 10 år. I 2017 er det 10 år siden siste «alminnelige taksering» i Grue, gjennomført i 2007 og gjort gjeldende fra og med skatteåret 2008. Etter eiendomsskattelovens 8 A-3 (2) skal alminnelig taksering som hovedregel foretas hvert 10. år. Omtakseringen må da omfatte alle eiendommer i kommunen som er pålagt eiendomsskatt. Dette gjelder derfor også de eiendommene som er skattlagt fra og med 2008 da det ble innført eiendomsskatt i hele kommunen. Eiendomsskatteloven 8A-3 2. ledd lyder slik: «Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.» Her skal belyses de ulike alternativene som er aktuelle i forbindelse med omtaksering: Alternativ 1: Videreføre dagens takster uten justering Eiendomsskatteloven 8 A-3 bestemmer at kommunestyret under «særlege tilhøve» kan beslutte at taksering først skal finne sted senere, men ikke over 3 år fra den tid da omtaksering ordinært skulle vært avholdt. «Særlege tilhøve» kan oppfattes som at kommunen må begrunne videreføring svært grundig. Rådmannen har innhentet opplysninger bl.a. fra KS som tilsier at det er tilstrekkelig begrunnelse for slik videreføring å argumentere med praktiske forhold, ressurssituasjon o.l., dvs. at begrunnelsen ikke anses å medføre spesielle utfordringer. Alternativ 2: Foreta kontorjustering. Eiendomsskattelovens 8A-4 lyder slik: «(1) I staden for ny allmenn taksering kan kommunestyret gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen blei sett til ved den siste allmenne takseringa for utskriving aveigedomsskatt. Kommunestyret kan dessutan gjere vedtak om at det skal gjerast eit tilsvarande tillegg for dei eigedomane som er verdsett særskild før eit tidspunkt som kommunestyret fastset. (2) Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 prosent av det opphavlege skattegrunnlaget for kvart år etter 10-årsfristen for den siste allmenne takseringa, likevel slik at skatteåret 1983 vert rekna som første året for slikt tillegg. Fristreglane i 8 A-3 andre ledd gjeld ikkje for kontorjustering.» Isteden for ny «alminnelig taksering» kan kommunestyret med hjemmel i 8 A-4 treffe vedtak om at skattetaksten skal økes med inntil 10 % av det opprinnelige skattegrunnlag for hvert år etter tiårsfristen for den siste alminnelige taksering. Denne såkalte «kontortaksering» kan foretas i et ubegrenset antall skatteår (så lenge økningen er begrenset til omsetningsverdien etter eiendomsskatteloven), og skjer uten bruk av takstnemnder og befaring. Alternativ 3: Gå over til å bruke formuesgrunnlaget for boligeiendommer. Finansdepartementet har fra 2014 åpnet en mulighet for å ta i bruk formuesgrunnlag fra ligningsmyndigheten som grunnlag for å fastsette eiendomsskattetaksten. Dette gjelder kun for boliger, alt annet av skattbare eiendommer må fortsatt takseres av kommunen. Ordningen ble vedtatt som en frivillig mulighet der kommunen i hvilket som helst år kan velge å bruke verdiene fra ligningsmyndigheten og hvilket som helst år velge å gå tilbake til kommunale takster. KS har utarbeidet en egen veiledning om dette, se vedlegg.
Alternativ 4: Allminnelig taksering (omtaksering) Kommunestyret kan vedta full omtaksering, som da må omfatte alle eiendommer i kommunen som skal betale eiendomsskatt. Denne takseringen vil kreve at det avsettes ressurser til arbeidet, som blant annet medfører besiktigelse av alle eiendommer som pålegges eiendomsskatt. Full omtaksering er faglig sett ønsket. Det sikrer at grunnlaget for skatten blir best mulig og tilfredsstiller rettferdighetsprinsippet i loven. Ikke minst vil også full omtaksering kunne være et viktig virkemiddel for å sikre at matrikkelen blir riktigst mulig. Det har nå gått 10 år siden siste alminnelige taksering i Grue. Hva må kommunen foreta seg? Det er snart 10 år siden siste alminnelige taksering i Grue hva må kommunen foreta seg? Kommunestyret må gjøre et vedtak om alminnelig omtaksering eller kontortaksering, loven gir ingen mulighet til å la takstene stå uforandret utover de frister som er satt. Grue kommune har derfor følgende alternativer: Alternativ 1: Avvente omtaksering i maks 3 år, frist for omtaksering blir da enten 2017, 2018 eller 2019. Alternativ 2: Foreta kontorjustering. Alternativ 3: Gå over til å bruke formuesgrunnlaget for boligeiendommer, og omtaksere resterende eiendomsmasse på vanlig måte. KS har utarbeidet en egen veiledning om dette, se vedlegg 3. Alternativ 4: Alminnelig taksering (omtaksering) Regneark/oppsett som viser og forklarer ovennevnte omtakseringsalternativer er vedlegg 1 i saken: KS Eiendomsskatteforum, oppsett som forklarer omtakseringsalternativer. Vurdering: Gjeldende eiendomsskattetakster. Kvaliteten på eksisterende eiendomsskattetaksering i Grue er god. Det foreligger få feil og mangler i dag som etter rådmannens vurdering bør rettes opp gjennom en ny alminnelig taksering, foruten eiendomsskattetakst på hytter og våningshus over 150 m2 på gårder som er satt lavt. Eiendomsmatrikkelen i Grue er av god standard og ble veldig oppdatert da eiendomsskatten ble innført i sin tid. Alle næringseiendommer er taksert av et firma som er spesialister på området og der er eksisterende takster meget godt ivaretatt og fulgt opp etter utbygginger og nybygging. Soneinndelinger og områdefaktorer i kommunen samsvarer med faktiske verdiforskjeller. Omtaksering eller ikke? Hvilket alternativ bør velges? Alternativ 1 og 2 Avvente omtaksering i ytterligere 3 år eller kontormessig økning Å avvente i ytterligere 3 år betyr omtaksering senest i 2018, slik at nye takster blir gjeldende fra skatteåret 2019. Dette er et aktuelt alternativ, men rådmannen gjør oppmerksom på at en omtaksering koster mye, tar tid å planlegge og gjennomføre, og ønsker et vedtak som setter administrasjonen i stand til å gjøre best mulig forarbeid, forberedelser og gjennomføring. Det gjøres også oppmerksom på at utsettelse i inntil 3 år er en løsning som kommunen kan velge
«under særlege tilhøve». Dette kan oppfattes som at kommunen må begrunne viderføring svært grundig. Rådmannen har innhentet opplysninger bl. a. fra KS som tilsier at det er tilstrekkelig begrunnelse for slik videreføring å argumentere med praktiske forhold, ressurssituasjon o.l., dvs. at begrunnelsen ikke anses å medføre spesielle utfordringer. I eiendomskatteloven står det at økningen kan skje stegvis over flere år, men må ikke være mer enn 10 % av det opphavelige skattegrunnlaget for hvert år etter 10-års fristen for den siste alminnelige takseringen. I Grue ble det i 2007 lagt 6000 kr/m2 til grunn for alle eneboliger. I følge SSB sin eiendomsomsetningsstatistikk for Grue viser den 25 % prisvekst for eneboliger i Grue siste 10 år: Enebolig Grue 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris (kr) 6409 6596 7873 6753 6103 7337 7646 7080 7139 8051 10 % kontormessig oppjustering i 3 år betyr en økning fra 6000kr/m2 til 7986 kr /m2. Dette vil fortsatt være under markedsmessig gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Grue i dag og dette alternativet er da godt innenfor eiendomskatteloven. Dertil kan det nevnes at Grue har hatt en anslagsvis 5 % prisvekst i 2015 slik at gjennomsnittlig omsetningspris for eneboliger nærmer seg 8500 kr per m2 i Grue. Alternativ 3 - Gå over til å bruke formuesgrunnlaget for boligeiendommer Etter at ordningen nå er utprøvd av en del kommuner er det fremkommet en del synspunkter som gjør at rådmannen ser flere utfordringer med ordningen: 1. Formuesgrunnlag kan benyttes kun til boliger. Enkelte boliger, fritidsboliger og våningshus, næringseiendommer samt verker og bruk må fortsatt takseres av kommunen, på samme måte som tidligere. Dette kan medføre at det blir en forskjell i takstnivået for to like hus (f. eks. våningshus og bolighus) fordi de takseres henholdsvis av kommunen og på grunnlag av skatteetatens formuesgrunnlag. En slik forskjellsbehandling mellom like hus vil være et argument for usaklig forskjellsbehandling. 2. I tillegg justeres formuesgrunnlaget hvert år. De siste 10 år har boligprisen i snitt økt med ca 30 %. Dersom denne utviklingen fortsetter og det ikke foretas korrigeringer vil eiendomsskatt på boliger beregnet etter formuesgrunnlag bli vesentlig høyere enn andre eiendommer. Kommunene kan kun rette opp i dette gjennom å omtaksere (og dermed heve takstene) på eiendommene taksert på ordinær måte. 3. Ved ny alminnelig taksering, som må foretas i Grue senest i 2019 (hvis en ikke velger kontortaksering), må en del boligeiendommer uansett takseres av kommunen selv. Dette er eiendommer som ikke får fastsatt takst gjennom formuesgrunnlag. Kommunen må sammenligne matrikkelopplysninger opp mot formuesgrunnlagsdataene slik at skatt blir skrevet ut på samtlige skattepliktige eiendommer. Boliger uten formuesgrunnlag kan være: Boliger tilhørende organisasjoner / institusjoner som ikke har skatteplikt (ikke blir lignet). Våningshus på gårdsbruk. Boligdel i kombinasjonsbygg hvor hele bygget er registrert i matrikkelen som næringsbygg. Sekundærboliger som Skatteetaten har definert som fritidsboliger pga. standard på bygg,vei, vann, avløp m.m.
Boligeiendommer som Skatteetaten mangler boligarealer for. Eiendommene vil fremkomme i datagrunnlaget som kommunene får tilgang til, men uten verdi. Boligeiendommer med uavklarte eierforhold. Det vil av datagrunnlaget ikke fremkommenoen opplysninger om disse. 4. Det er flere utfordringer knyttet til å håndtere blandingen av to ulike takseringsmetoder: Avtaler der det er både boliger og andre bygg på samme avtale som fortsatt skal takseres av kommunen, slik som fritidsbygg, næringsbygg etc. må identifiseres og takseres. Det er foreløpig uklart hvordan dette skal fanges opp for å luke ut disse. Skattedirektoratet har ikke avklart om utleiebygg til boligformål eid av privatpersoner / firma er å anse som næringseiendommer eller boligeiendommer hos ligningsmyndigheten. For borettslag er det slik at hver enkelt leietaker får oppført ligningsverdien på sin leilighet. Eiendomsskatt fra kommunen blir i de fleste tilfeller skrevet ut i sin helhet på hele bygget og fakturert til borettslaget. Skattedirektoratet har foreløpig ikke avklart dette. 5. Det er uklart om og i hvilken grad- ligningsmyndigheten oppdaterer ligningsverdien med hensyn til ferdigstilte tilbygg. Ligningsmyndigheten har tilgang til matrikkelen, men ligningsmyndigheten forholder seg til primærareal, et areal som ikke eksisterer i matrikkelen. Det er mulig at dette kun baseres på at eier selv skal rapportere til ligningsmyndigheten når boligen er tilbygget. I løpet av 10 år er det mange bygg som gjennomgår store oppgraderinger og få tilbygg. Kommunen må ved bruk av formuesgrunnlag forholde seg til ligningsmyndighetens verdier. Eiendomsskatt beregnet etter formuesgrunnlag er i utgangspunktet ikke laget med det mål å øke kvaliteten og riktigheten av eiendomsskattetakstene, men i den hensikt å forenkle takseringen. Ved fastsettelse av skatter er det viktig at innbyggerne opplever en likhet i beregningen. Bruk av formuesgrunnlag er etter rådmannens vurdering først og fremst et alternativ for kommuner som ikke har innført eiendomsskatt, som ønsker en rask innføring, som ikke har rutiner eller systemer på plass, og som ønsker å innføre eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger. Takstene som fornyes gjennom en alminnelig taksering fastsettes for de neste 10 årene. Likhets- og rettferdighetsprinsippet blir best ivaretatt ved ordinær taksering med befaring, basert på faktaopplysninger fra matrikkelen, samt oppdateringer i 10-årsperioden med hensyn til tilbygg og nybygg som tas i bruk. Taksering ved bruk av formuesgrunnlag er rimeligere enn alminnelig taksering av boliger. Det krever imidlertid mye større innsats fra eiendomsskattekontoret hvert år med formuegrunnlagstakst og stillingsprosenten til arbeid med eiendomsskatt må da i tilfelle økes, dette medfører permanent økning i lønnskostnader. Kostnadsforskjellen mellom takseringsmetodene forsvarer etter rådmannens vurdering ikke de svakhetene bruk av formuesgrunnlag medfører. Alternativ 4 Skjevheter i nåværende takster vil rettes opp med en alminnelig taksering, det vil ikke skje ved en utsettelse av omtaksering eller kontormessig justering. En full omtaksering vil samtidig kreve økt bemanning i takseringsperioden det må avsettes opp mot 2.5-3 millioner i takstperioden. Økonomiske konsekvenser/inntektspotensiale: