MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 11.06.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 71/12 12/912 ÅRSREGNSKAP 2011 Tillegg SAKSLISTE 72/12 12/1178 REGNSKAPSRAPPORTERING 2012 73/12 12/1201 SALG AV KONSESJONSKRAFT 2013 Ordføreren i Rana, 06.06.2012 /s/ Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

RANA KOMMUNE Sak 71/12 ÅRSREGNSKAP 2011 Saksbehandler: Ronny Vassvik Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 12/912 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 19.06.2012 71/12 Formannskapet 11.06.2012 Rådmannens innstilling: Avlagt årsregnskap og årsberetning for 2011 godkjennes. Mindreforbruket i 2011 på 3 777 756 kr avsettes til disposisjonsfond. Svenn Harald Johannessen Rådmannen i Rana, 6. juni 2012 Side 2 av 18

Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek Side 3 av 18

Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek Saksutredning: 1. Årsregnskap og årsberetning Driftsregnskap Driftsregnskapet for 2011 viser et mindreforbruk på 3,8 mill kr. Dette kan disponeres fritt av kommunestyret og rådmannen foreslår at midlene avsettes til disposisjonsfond. Dette har sammenheng med overskridelsene på produksjonsavdelingene isolert sett i 2011, størrelsen på disposisjonsfond i Rana kommune og at bruk av investeringsmoms i drift reduseres til 20 % i 2013 og helt faset ut i 2014. Revisjonsberetningen fra 2010 er blant annet fulgt opp ved at variabel lønn påløpt i 2011, men utbetalt i 2012, er anordnet og utgiftsført med 18,2 mill kr i driftsregnskapet for 2011. Mindreforbruket forklares blant annet med at premieavviket ble 8,5 mill kr høyere enn forventet. I tillegg fikk kommunen 4,0 mill kr mer i renteinntekter enn budsjett. Samlet hadde kommunens tjenesteproduksjon et merforbruk på 2,9 mill kr, mens sentrale støttetjenester samt rådmann hadde et mindreforbruk i 2011 på 12,0 mill kr i forhold til budsjett. Mindreforbruket har sammenheng med at deler av tilleggsbevilgningen på 6,9 mill kr til IKT-oppgraderinger ikke ble disponert i 2011, og at avsatte midler i forbindelse med kostnader relatert til Terra- saken ikke ble brukt. En indikator på handlingsrommet for en kommune er netto driftsresultat (NDR). Anbefalt nivå på NDR over tid er 3 %. Korrigert for investeringsmomsen på 11,5 mill kr ble NDR 2,6 % i 2011, mens den var 2,4 % i 2010. Investeringsregnskap Det ble i 2011 investert for til sammen 124,7 mill kr mot 123,5 mill kr i 2010. Det ble lånt ut formidlingslån med 74,8 mill kr. Avsetninger til ubundne investeringsfond var 49,9 mill kr og til bundne investeringsfond var 48,6 mill kr. Utgifter til kjøp av aksjer og andeler utgjorde 0,9 mill kr, mens avdragsutgifter utgjorde totalt 4,9 mill kr. Totalt finansieringsbehov utgjorde dermed 224,1 mill kr mot 185,7 mill kr i 2010. Dette ble finansiert ved bruk av lånemidler med 175,6 mill kr, mottatte avdrag 25,7 mill kr, overføring fra drift 14,5 mill kr og bruk av fond 8,3 mill kr. Lånefinansieringsgrad var på 78,4 % mot 77,3 % i 2009. Dette medfører at en i utgangspunktet lav egenfinansieringsgrad ble ytterligere redusert i 2011. Det ble i 2011 investert 51,8 mill kr innenfor vann og avløp, skolebygg 35,0 mill kr, helse og sosial 11,4 mill kr og barnehage 9,4 mill kr. 2. Revisjonsberetning 2011 Saksgang Revisor sender kopi av revisjonsberetning til kontrollutvalg, formannskap og administrasjonssjef. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret. Kopi av denne uttalelsen oversendes formannskapet tidsnok til behandling av årsregnskapet. Innstilling til vedtak om årsregnskapet fremmes av formannskapet til kommunestyret. I formannskapets forslag til vedtak skal det angis hvordan årets overskudd skal disponeres, eventuelt hvordan årets underskudd skal dekkes inn. Side 4 av 18

Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek Revisjonsberetningen Rådmannen vil i det følgende gi sine kommentarer til de forhold som revisor tar opp i revisjonsberetningen. Revisjonen har kommet med følgende presiseringer i forhold til regnskapet i revisjonsberetningen: Rådmannen har på bakgrunn av kommunestyrets vedtak i sak om regnskap 2010 og revisjonsberetningen fra Indre Helgeland kommunerevisjon for samme år bedt KS advokatene foretar en vurdering av garantiene gitt til Stakobygget AS, Rana Produkter AS, Fadas AS, Helgelandskraft AS og Helgeland Avfallsforedling IKS. Rådmannen vil etter sommeren legge fram en sak om dette. I revisjonsberetningen under konklusjon om noter og årsberetning har revisor gjort følgende kommentar til selvkosttjenester: Dette er knyttet til saken om tilbakebetaling av vannavgift som ble kommunestyret behandlet høsten 2011 og behandlet av miljøverndepartementet ved KLIFF våren 2012. Rådmannen vil avvente departementets redegjørelse. Under samme punkt har revisor tatt inn følgende kommentar knyttet til HAF: Revisjonen har foretatt selskapskontroll i selskapet. Kontrollen er forelagt Kontrollutvalget og vedtaket er framlagt kommunestyret. Rådmannen har ingen instruksjonsmyndighet ift HAF. Side 5 av 18

Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek Revisjonen har som siste punkt i revisjonsberetning tatt et forbehold om registrering og dokumentasjon: Rådmannen har det siste året etablert tettere kontakt med Indre Helgeland kommunerevisjon. Det er satt i verk tiltak som konkret følger opp fjorårets merknader fra revisjonen og mange merknader er utkvitterte. Allikevel ser rådmannen at det fortsatt er et sterkt behov for å styrke internkontrollarbeidet i kommunen. Internkontrollarbeidet bør følge to hovedspor. Det ene er å utvikle gode strukturer, systemer og regelverk, herunder eksempelvis delegasjons- og økonomireglement samt etisk regelverk. Det andre er å sikre god kunnskap, kultur og holdninger hos ansatte hovedsakelig gjennom et opplæringsløp. Vedlegg: Side 6 av 18

RANA KOMMUNE Sak 72/12 REGNSKAPSRAPPORTERING 2012 Saksbehandler: Torstein Karlsen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 12/1178 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 19.06.2012 72/12 Formannskapet 11.06.2012 Rådmannens innstilling: Regnskapsrapport for 1. kvartal 2012 tas til orientering. Rådmannen i Rana, Side 7 av 18

Sak 72/12 Saksutredning Bakgrunn Med bakgrunn i vedtatt møtekalender for formannskap og kommunestyre, blir resultatrapporteringen for 2012 knyttet til følgende kommunestyremøter: 1. kvartalsregnskap pr 31.03.12 - behandles i kommunestyret 19.06.12 2. kvartalsregnskap pr 30.06.12 - behandles i kommunestyret 04.09.12 3. kvartalsregnskap pr 30.09.12 - behandles i kommunestyret 11.12.12 4. kvartalsregnskap pr 31.12.12 - behandles i kommunestyret juni 2013 Denne rapporteringen presenterer situasjonen per utgangen av mars, etter tre måneders drift. Side 8 av 18

Sak 72/12 Generelt Art Regnskap 1.kvartal Reg. budsjett 2012 Forbruk i % hittil i år Avvik i kr hittil i år Regnskap 1.kvartal i fjor Forbruk i % hittil fjor 0100 Brukerbetalinger -14 104-64 098 22,0 % 1 921-14 068 22,7 % 0110 Salgs- og leieinntekter -38 006-100 041 38,0 % -12 996-34 560 31,5 % 0120 Overføringer med krav til motytelser -31 451-187 555 16,8 % 15 438-29 690 15,4 % 0130 Rammetilskudd -189 767-649 664 29,2 % -8 043-166 778 27,4 % 0140 Andre statlige overføringer -7 046-33 949 20,8 % 1 441-6 548 17,2 % 0150 Andre overføringer -5 650-17 080 33,1 % -1 380-4 000 22,1 % 0160 Skatt på inntekt og formue -169 119-478 400 35,4 % -49 519-154 785 34,6 % 0170 Eiendomsskatt -47 189-91 000 51,9 % -1 689-48 121 51,2 % 0180 Andre direkte og indirekte skatter 0-39 500 0,0 % 0 0 0,0 % SUM inntekter -502 332-1 661 287 30,2 % -54 827-458 550 28,5 % 0200 Lønnsutgifter 243 231 929 289 26,2 % -9 086 241 099 26,6 % 0205 Sosiale utgifter 50 081 158 767 31,5 % 10 389 45 722 31,4 % 0210 Kjøp av varer og tjenester 72 038 227 342 31,7 % 15 202 70 143 30,6 % 0215 Kjøp av tjen. som erst. komm. tj. prod. 43 915 161 656 27,2 % 3 501 30 854 23,1 % 0220 Overføringer 31 641 118 140 26,8 % 2 106 31 236 30,7 % 0230 Avskrivninger 0 47 900 0,0 % -11 975 0 0,0 % 0240 Fordelte utgifter -205-26 376 0,8 % 6 389-7 037 218,1 % 0250 Renteinntekter -5 767-44 300 13,0 % 5 308-4 588 9,5 % 0260 Mottatte avdrag -254-2 200 11,5 % 296-410 22,9 % 0270 Renteutgifter 12 240 62 513 19,6 % -3 389 9 270 17,0 % 0280 Avdrag 20 38 850 0,1 % -9 693 19 0,1 % 0290 Utlån 337 2 717 12,4 % -342 871 25,5 % 0300 Mot post avskrivinger 0-47 900 0,0 % 11 975 0 0,0 % 0330 Bruk av disposisjonsfond 0-6 570 0,0 % 1 642 0 0,0 % 0340 Bruk av bundne fond -1 238-20 123 6,2 % 3 792-624 3,9 % 0360 Avsetning til disposisjonsfond 0 0 0,0 % 0 0 0,0 % 0370 Avsetning til bundne driftsfond 361 27 642 1,3 % -6 549 487 1,3 % 0390 Overføring til investeringsregnskapet 0 33 940 0,0 % -8 485 0 0,0 % 0396 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0,0 % 0 0 0,0 % SUM utgifter 446 400 1 661 287 26,9 % 11 081 417 042 25,9 % T o t a l t -55 935 0-43 746-41 508 Tabellen viser forbruk pr art 4 siffer. Forbruk i % i år viser regnskap 1.kvartal i forhold til reg. budsjett, avvik i kr hittil i år viser avvik 1. kvartal i forhold til periodisert budsjett. Resultatet pr 31.03 viser et mindreforbruk på 55,9 mill kr. Dette er 14,4 mill kr bedre enn på samme tid i fjor. Dette fordeler seg med 43,8 mill kr på inntektssiden, mens utgiftene er 29,4 mill kr høyere enn på samme tid i fjor. Økningen på inntektssiden skyldes blant annet noe økt rammetilskudd og god skatteinngang. Det fremgår av tabell 1 at rammetilskuddet har en merinngang på 8,0 mill kr i forhold til periodisert budsjett som i hovedsak skyldes økt utbetalt inntektsutjevning for årets første tre måneder. Skatteinngangen pr. 31.3 er 49,5 mill kr over budsjett. Merinngangen skyldes i hovedsak innbetaling av forskuddsskatt. Dette medfører at kommunen fikk et inntektsutjevningstrekk på 7,2 mill kr i april. Skatteinngangen pr 31.3 ligger på 94 % av landsgjennomsnittet. Normalt ligger Rana på ca 84 % av landsgjennomsnittet. Gitt at kommunen får en merinngang utover dette nivået, vil dette altså medføre et tilsvarende trekk på inntekts utjevningen. Rådmannen regner med at skatteinngangen vil jevne seg ut i løpet av året, slik at årets totalt blir i henhold til budsjett. Merinngang salgs- og leieinntekter pr. 31.03 er knyttet til kommunale avgifter som faktureres to ganger årlig. Tilsvarende har reduksjon av inntektsførte overføringer med krav til Side 9 av 18

Sak 72/12 motytelse sammenheng med at store inntektsposter, som refusjon av utgifter for ressurs krevende brukere, inntektsføres sent på året. Det er i 2012 budsjettert med investeringsmoms på 37,4 mill kr, men per 1. kvartal er det kun inntektsført 962 000 kr. Maksimalt tillatt bruk av investeringsmoms i drift er i inneværende år 40 %, vedtatt brukt til å balansere budsjettet. Det er nå klart at noen av de planlagte investeringene i 2012 ikke vil kunne gjennomføres i den takten investeringsbudsjettet legger opp til. Dette påvirker også hvor mye investeringsmoms man vil oppnå i 2012. Det vises til omtale av avvik fra vedtatt investeringsbudsjett under Investeringer. Situasjonen vil bli fulgt fremover, og rådmannen vil komme tilbake i halvårsavslutningen med forslag til budsjettendringer. På utgiftssiden viser regnskapet et mindreforbruk på lønn med 9,1 mill kr, som har sammenheng med at det er avsatt 32,6 mill kr i budsjettet for å dekke sentralt og lokalt lønnsoppgjør i 2012. Sosiale utgifter har et avvik på 10,4 mill kr som forklares med manglende periodisering av premieavviket, både årets budsjetterte og amortisering av tidligere års inntektsførte premieavvik. Avviket på kjøp av varer og tjenester samt kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon på henholdsvis 15,2 mill kr og 3,5 mill kr, har sammenheng med at en del tyngre utgiftsposter utbetales i begynnelsen av året, for eksempel forsikringer, kontingenter mv. Avvikene på finans og åroppgjørspostene er knyttet til at avsetninger, bruk av avsetninger, avskrivninger og avdrag på lån regnskapsføres i desember. Det fremgår av det overstående at avvik regnskap per 1. kvartal i stor grad er knyttet til periodisering. Som et ledd i internkontrollprosjektet tas det sikte på å periodisere budsjett og regnskap i større grad fra 2013. Side 10 av 18

Sak 72/12 Produksjonsavdelingene Ansvar Regnskap 1.kvartal Reg. budsjett 2012 Forbruk i % hittil i år Avvik i kr hittil i år Regnskap 1.kvartal i fjor Forbruk i % hittil fjor 10 Støttetjeneste 24 302 75 699 32,1 % 4 565 23 588 33,1 % 19 Rådmannsavdelingen -962 9 142-10,5 % -3 290 433 11,5 % Sum sentrale støttetjenester 23 340 84 841 27,5 % 1 275 24 021 32,0 % 20 Skoleavdelingen 70 045 250 688 27,9 % 2 115 68 871 27,7 % 23 PPT 3 665 7 621 48,1 % 1 543 3 488 47,9 % 27 Barnehageavdelingen 36 176 154 505 23,4 % -4 242 35 086 23,5 % 30 Helse og sosialavdelingen 66 609 212 023 31,4 % 10 146 56 280 30,9 % 35 NAV kommune 11 062 50 209 22,0 % -1 661 13 396 28,8 % 37 Omsorgsavdelingen 80 528 282 554 28,5 % 4 705 73 481 27,6 % 50 Kulturavdelingen 9 863 37 049 26,6 % -3 10 517 28,9 % 60 Teknisk avdeling 52 555 166 633 31,5 % 8 683 51 669 32,8 % Sum produksjonsavdelinger 330 503 1 161 282 28,5 % 21 286 312 788 28,6 % 64 Vann og Avløp -12 480 247-5052,6 % -12 759-12 648 65 Feiing -982 0 0,0 % -1 042-1 018 71 Kirkelig fellesråd 8 836 17 317 51,0 % 4 506 7 832 49,2 % 80 Tilskudd 3 310 7 802 42,4 % 1 359 2 880 38,7 % 93 Finans -408 462-1 271 489 32,1 % -58 370-375 365 31,5 % T o t a l t -55 935 0-43 746-41 508 Tabellen viser regnskap pr ansvarsområde. Forbruk i % i år viser regnskap 1. kvartal i forhold til reg. budsjett, avvik i kr hittil i år viser avvik pr 1. kvartal i forhold til periodisert budsjett. Støttetjenesten har et merforbruk pr 1. kvartal som i stor grad skyldes periodisering av for eksempel forsikringspremier. Driften er presset men under kontroll. Prosjektskjønnsmidler for 2012 er inntektsført i prosjektavdelingen under rådmannens område, mens utgifter knyttet til prosjektene er i liten grad påløpt. Samlet har produksjonsavdelingene et forbruk pr 1. kvartal i år på 28,5 % mot 28,6 % hittil i fjor. Helse- og sosial, omsorg og teknisk avdeling er presset, men har som målsetning å overholde årets budsjettrammer. De øvrige avdelingene har ingen avvik i forhold til budsjettrammene. Det er for tidlig å konkludere for året med regnskapstall som foreligger etter 1. kvartal. Samlet ser det ut som at situasjonen er på tilsvarende nivå som i fjor. Rådmannen vil i forbindelse med halvårsavslutningen analysere situasjonen nærmere, med sikte på å fremme eventuelle budsjettendringer til politisk behandling over sommeren. Investeringer Vedtatt netto investeringsbudsjett er på 241,07 mill kr, tilsvarende investeringsmoms på 37,44 mill kr. Investeringsmomsen vedtatt benyttet i drift, innen 40 %, utgjør da 15 mill kr. Rapportering på investeringsområdet viser at flere av prosjektene ikke lar seg gjennomføre i henhold til vedtatt budsjett. Dette vil igjen få betydning for momskompensasjonen og en må Side 11 av 18

Sak 72/12 finne alternativ finansiering til å balansere driftsbudsjettet. En grov gjennomgang viser at en kan få brukt ca 50 % av vedtatt netto investeringsramme for 2012. På nåværende tidspunkt anslås investeringsmomsen å bli mer enn halvert i forhold til vedtatt budsjett 2012. Dette anslaget må kvalitetssikres nærmere ved utgang av streiken. Området vil også bli fulgt frem mot halvårsrapportering, med sikte på å fremme eventuelle budsjettendringer til politisk behandling over sommeren.. Under gjennomgås de største avvikene nærmere. Mobekken omsorgsboliger Prosjektet er foreløpig utsatt pga krav om områdekartlegging pga funn av kvikkleire. Rapport er mottatt og 3. partskontroll er utført med en del kommentarer. Foreløpig konklusjon er at det må utføres stabiliserende tiltak i området mot Mobekken før utbygging av omsorgsboligene påstartes. Det tas sikte på å få planlagt nødvendige tiltak og sende ut prosjektet på anbud i løpet av høsten 2012. Engvollen Planlegging startes før ferien og en forventer oppstart på prosjektet i løpet av høst 2012. Skolebygg oppgraderinger/nybygg uspesifisert. På grunn av manglende romprogrammering/avklaringer, er ikke planlegger engasjert på Hauknes skole og Båsmo barneskole. Det påregnes derfor kun forbrukt planleggingsmidler i 2012 og byggearbeidene vil ikke kunne påstartes før i 2013. Utskarpen skole Etter at anbud er kommet inn, vil totalkostnaden komme på 34 mill kr mot 32 mill kr i forhold til forprosjektet og vedtatt budsjett. Hovedårsaken til dette er at det gjort noen endringer i forhold til forprosjektet. Det er inkludert oppgradering av ventilasjonsanlegg til basseng og nytt inngangsparti med heis i forbindelse med hovedinngangen. Økningen tas av den totale skolepotten. Sykefravær 12,0 10,0 9,7 10,3 10,1 Sykefravær Rana kommune 2010 2011 2012 9,3 9,4 9,2 8,0 8,0 Prosent 6,0 6,9 6,4 4,0 2,0 0,0 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Side 12 av 18

Sak 72/12 Sykefravær i % 1.k vartal 2.k vartal 3.k vartal 4.k vartal Snitt 2010 2011 2012 2010 2011 2012 2010 2011 2012 2010 2011 2012 2010 2011 2012 Skoleavdelingen 9,9 10,7 8,5 9,1 7,8 5,7 4,9 9,2 7,5 8,5 7,7 Barnehageavdelingen 6,4 8,9 7,8 7,0 7,4 6,5 6,7 9,3 7,3 7,3 7,6 Helse- og sosialavdelingen 10,8 10,9 9,4 11,7 8,5 9,0 7,3 11,1 9,6 10,7 9,1 NAV kommune 7,5 11,1 4,2 8,4 6,0 2,3 3,2 12,0 3,3 7,6 5,9 Omsorgsavdelingen 12,4 12,8 13,6 10,9 10,4 7,9 8,0 10,9 12,2 10,5 10,9 Kulturavdelingen 11,1 7,8 13,8 9,5 5,0 5,9 3,6 11,5 12,2 9,5 7,2 Teknisk avdeling 6,0 7,0 9,7 7,7 7,4 7,9 7,1 6,2 9,4 7,0 7,7 Støttetjenesten 8,9 6,9 7,0 5,4 5,0 4,5 5,1 7,3 5,6 6,5 5,7 Sum Rana Kommune 9,7 10,3 10,1 9,3 8,0 6,9 6,4 9,4 9,2 8,8 8,5 Sykefraværet for 1. kvartal 2012 i Rana kommune ligger fremdeles stabilt høyt og over landsgjennomsnittet. Imidlertid er å bemerke at skoleavdelingen og NAV kommune har en markant nedgang, barnehage, helse- og sosialavdelingen, omsorgsavdelingen og sentrale støttetjenester ligger stabilt, mens kulturavdelingen og teknisk avdeling har en markant økning i fravær. Årsverk Avdeling 4.kvartal 2011 1.kvartal 2012 Endring Støttetjenesten 63,5 66,5 3,0 Skole 481,8 485,2 3,3 PPT 19,3 18,3-1,0 Barnehage 186,0 190,4 4,4 Helse- og sosial 308,4 312,4 4,0 NAV kommune 18,3 18,5 0,2 Omsorg 449,3 458,8 9,5 Kultur 52,8 53,7 0,8 Teknisk avdeling 210,5 210,3-0,2 1 789,9 1 814,0 24,2 Ansatte Avdeling 4.kvartal 2011 1.kvartal 2012 Endring Støttetjenesten 66 69 3 Skole 537 544 7 PPT 22 21-1 Barnehage 195 201 6 Helse- og sosial 398 405 7 NAV kommune 20 20 - Omsorg 658 672 14 Kultur 69 68-1 Teknisk avdeling 233 236 3 2 198 2 236 38 Ansattoversiktene inkluderer faste ansatte, faste ansatte vikarer og midlertidig ansatte. Antall årsverk samt antall ansatte inkluderer for eksempel ikke lærlinger, hovedtillitsvalgte, folkevalgte samt tilkallingsvikarer. Side 13 av 18

RANA KOMMUNE Sak 73/12 SALG AV KONSESJONSKRAFT 2013 Saksbehandler: Ronny Vassvik Arkiv: S05 &55 Arkivsaksnr.: 12/1201 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 18.06.2012 73/12 Formannskapet 11.06.2012 Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om salg til fast pris i samarbeid med Hemnes og Hattfjelldal i 2013. 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om rådgiving og bistand til salg av konsesjonskraften i denne perioden. 3. Rådmannen utreder alternativer til fastprissalg, forslag til reglement og rutiner for salg av konsesjonskraften etter 2013 for politisk behandling. Det vil benyttes ekstern kompetanse i dette arbeidet. Rådmannen i Rana, 25. mai 2012 Svenn Harald Johannesen Side 14 av 18

Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek Side 15 av 18

Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek Saksutredning: Bakgrunn: Avtalen om salg av Rana kommunes konsesjonskraft utløper 31.12.2012 og må erstattes av ny avtale. Hemnes og Hattfjelldal kommune er i samme situasjon. Det vurderes derfor om kommunene kan ha fordel av å selge konsesjonskraften samlet. Kraftinntekten er viktig for kommunene. Prisen for konsesjonskraften kan variere mye i løpet av året. Ved å gå ut samlet får markedet en aktør å forholde seg til med et større volum som igjen kan gi bedre pris på konsesjonskraften. For å ha mulighet til å oppnå best mulig pris må beslutninger om hvordan kraften skal forvaltes fattes raskt. Kommunen hvor kraftanlegget ligger i har rett til å selge konsesjonskraft. Retten til konsesjonskraft er lovfestet i Ervervsloven ( 2 nr. 12) og Vassdragsreguleringsloven ( 12 nr. 15). Konsesjonæren skal avstå til fylkeskommunen og kommunen inntil 10 % av gjennomsnittlig regulerbar kraftmengde vannfallet kan yte. Kommunens andel tilsvarer det alminnelige forbruket i kommunen, se tabellen under: 1 gwh = 1 000 mwh Konsesjonskraft 2012 Rana Hemnes Hattfjelldal Tildelt mengde GWh 184,9 173,6 58,5 Alminnelig forbruk GWh 184,9 80,7 42 Forskjellen mellom alminnelig forbruk og tildelt mengde tilfaller Nordland fylkeskommune. Kraftinntekt Verdien av kraften Rana kommune kan selge er avhengig av kjøpspris, innmatingskostnader og salgspris. Prisen kommunen må betale for konsesjonskraften avhenger av om kraftanlegget er bygget før eller etter 1959. Selvkost For kraftanlegg bygget før 1959 legges selvkostpris til grunn. Selvkostprisen er basert på selvkostberegninger ved det aktuelle kraftverk og kan variere blant annet som følge av utbygging/renovering av kraftanlegget. Kun for Nedre Røssåga blir selvkost lagt til grunn. Ved kjøp av kraft fra Røssåga anleggene er 62 % av kraftproduksjonen til selvkost mens 38 % av kraftproduksjonen regnes til OED-pris jf. uttakskontrakt 4126. Selvkostprinsippet er ikke aktuelt for Rana kommune. OED-pris For kraftanlegg bygget etter 1959 legges OED-pris til grunn. OED-prisen på konsesjonskraft er fastsatt av Olje og energidepartementet basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall kraftverk. Salgspris Salgsprisen er avhengig av markedsforhold og avtaler som kommunen har inngått. Kommunen kan selge til fastpris, spot pris eller med forvalting på langsiktige eller kortsiktige avtaler. Inntektspotensialet for konsesjonskraft basert på OED-priser (kjøp) og fastprisavtale med henholdsvis 30 øre/kwh og 40 øre/kwh er vist i tabellen under. Side 16 av 18

Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek 1 mwh = 1 000 kwh Konsesjonskraft 2012 øre/kwh Rana Hemnes Hattfjelldal Alminnelig forbruk 184 900 000 80 700 000 42 000 000 Kraftpris (kjøp) OED 10,7 Innmatingskostnader 2 Sum utgifter 23 482 300 10 248 900 5 334 000 Kraftpris (Salg) 30 55 470 000 24 210 000 12 600 000 Kraftpris (Salg) 40 73 960 000 32 280 000 16 800 000 Inntekt 30 øre 31 987 700 13 961 100 7 266 000 Inntekt 40 øre 50 477 700 22 031 100 11 466 000 Alminnelig forbruk varierer fra år til år. Det samme er tilfellet for kostnadene ved kjøp av konsesjonskraft. Gjennomsnittlig systempris for kraft i Norden hittil i år er 27,9 øre/kwh. Når det gjelder kortsiktige priser på kraft så er de forventet å falle en god del. Meget god hydrologibalanse kan gi betydelig fall i prisene i juni/juli, som også vil kunne påvirke «forward prisene» for 2013. Prisen er nå om lag 37 euro/mwh (28,5 øre/kwh). Konsesjonskraftprisen forventes å være noe høyere på grunn av konsesjonskraftens brukstid som er 5 000 timer mens året består av 8 760 timer. Ved å styre tidspunkt for salg av kraften kan kommunene få noe høyere pris. Prisforskjell kan ligge i størrelsesorden 1-2 øre pr kwh. Det ble i Økonomiplan 2012-2015 anslått at Rana kommune i 2013 ved frigivelse av konsesjonskraften ville kunne selge til en pris på 39 øre pr kwh. Dette ville gitt en merinntekt utover dagens nivå (13.5 mill kroner) på 30,1 mill kroner. Om det nå legges til grunn et anslag på om lag 30 øre pr kwh tilsier dette, alt annet likt, at merinntekten reduseres til i overkant av 20 mill kroner. Disposisjonsrett Kommunen kan disponere konsesjonskraften slik de selv ønsker. Det betyr at kommunen kan velge å benytte kraften selv i egne bygg, selge kraften til kommunen innbyggere, lokalt næringsliv eller selge på det fysiske kraftmarkedet. EØS regelverksetter forbud mot ulovlig statsstøtte. Det er ikke anledning til å selge kraft til lokalt næringsliv under markedspris. Salg til av kraft til en pris som ligger under markedspris, eller vilkår som for øvrig ikke er markedsmessige, vil normalt regnes som støtte. Over en periode på 3 regnskapsår kan det ikke gis mer enn 200.000 Euro i støtte. Dersom konsesjonskraften selges til en lav pris til innbyggere vil det kunne gi høyere forbruk av elektrisitet. Alle innbyggere vil få kraften til samme pris. Verdien av dette vil være avhengig av forbruk. Resultatet kan bli at de som har allerede har mest får mest fordel av en slik ordning. Bruk av konsesjonskraften til egne bygg og anlegg kan også resultere i høyere forbruk når prisen for bruk av elektrisitet blir mindre. Å bruke en del av kraften selv kan være aktuelt men den tapte inntekt må sees i sammenheng med besparelsen. Konsesjonskraften er en kompensasjon til kommunene for at de stiller naturressurser til disposisjon for storsamfunnet. Inntekten er viktig for finansiering av tjenestetilbudet som alle innbyggerne nyter godt av. Rådmannen legger til grunn at dagens praksis hvor kommunen selger konsesjonskraften og benytter inntekten i egen produksjon skal videreføres. Side 17 av 18

Sak Feil! Fant ikke referansekilden./feil! Fant ikke referansek Salg i kraftmarkedet Konsesjonskraften kan selges på flere måter. Kommunen kan selge til fastpris eller spot pris på korte eller lange kontrakter. Det er også mulig å inngå forvaltningsavtaler. Dersom kommunen skal inngå avtale om kjøp av forvaltningstjenester må det skje i tråd med regler om offentlige anskaffelser. Brudd på regelverket kan påføre kommunen bøter og erstatningsansvar. Før kommunen eventuelt kan inngå forvaltningsavtaler er det nødvendig å utarbeide reglement og rutiner som avklarer forventet avkastning, risikovillighet, rapportering, fullmakter og delegeringer til administrasjonen. Det vil benyttes ekstern kompetanse i dette arbeidet. Reglementet skal behandles og vedtas politisk. Dette arbeidet og gjennomføring av anbudsprosess vil ta tid. For at kommunen skal kunne oppnå beste mulig pris allerede fra neste år må noen avklaringer raskt på plass. Fastpris gir en forutsigbar inntekt. Dette er sentralt for kommuner som er avhengige av kraftinntekter for å finansiere tjenesteproduksjonen. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunen, i først omgang, inngår en kortsiktig fastprisavtale for salg av konsesjonskraften for 2013. Dette vil gi oss tid til å foreta en grundig vurdering av andre alternativer for salg av konsesjonskraft for perioden f.o.m 2014, herunder blant annet felles forvaltning med Hemnes, Hattfjelldal og evt. andre kommuner. Nødvendige forberedelser for en beslutning om salg etter 2013 utarbeides i løpet av året. Regler om offentlige anskaffelser Kommunen må følge Lov om offentlige anskaffelser. Regelverket gjelder for kjøp av varer og tjenester innenfor bestemte terskelverdier. Det er her forutsatt at kommunen skal benytte ekstern bistand ved salg av konsesjonskraften. Anslag på verdi av slik bistand er lavere enn nasjonal terskelverdi (kr 500 000) jf. Forskrift om offentlige anskaffelser 2-1 (2). Dette medfører at anskaffelsen ikke forutsetter en anbudskonkurranse. Enhver anskaffelse skal imidlertid så langt som det er mulig være basert på konkurranse (jf. 3-1). For anskaffelser som overstiger kr 100 000 må det føres protokoll. Ettersom dette blir en «direkte anskaffelse» under terskelverdien vil 3 potensielle leverandører bli invitert til å gi tilbud. Forskrift om offentlige anskaffelser etter Del I setter ingen frister for å gi tilbud på en forespørsel men fristene må likevel settes slik at leverandørene får tilstrekkelig tid til å innhente nødvendig dokumentasjon, og foreta nødvendige undersøkelser og beregninger. Innhenting av tilbud og valg av leverandør forutsettes gjennomført innen to uker etter at kommunestyret har fattet vedtak om salg av konsesjonskraft for 2013. Vedlegg: Side 18 av 18