Ambulerende tjeneste innen alderspsykiatri

Prosjektbeskrivelse Ambulerende tjeneste innen alderspsykiatri PROSJEKTBESKRIVELSE Ambulerende tjeneste innen alderspsykiatri (TESAM Telemedisinsk samhandling) VIDEOKONFERANSE SOM VERKTØY I EN AMBULERENDE TJENESTE Cecilie P. Øien, resultatsenhetsleder, Jevnaker kommune Oskar Sommer, spesialist i psykiatri og stipendiat UiO, Sykehuset Innlandet HF Bodil Bach, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Marit Dammen, prosjektrådgiver, Sykehuset Innlandet HF Versjon 1.3, 25. oktober 2010

Prosjektbeskrivelse Ambulerende tjeneste innen alderspsykiatri Innhold INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 4 DEFINISJONER OG FORKORTELSER... 5 DEFINISJON TELEMEDISIN... 5 FORKORTELSER... 3 FORMÅL OG MÅL FOR PROSJEKTET... 6 PROBLEMBESKRIVELSE... 6 PROSJEKTSTRATEGI... 7 FAGLIG STRATEGI... 7 TEKNISK STRATEGI... 7 EVALUERING... 8 SAMMENHENG MED ANDRE PROSJEKTER... 8 RISIKOVURDERINGER/SUKSESSFAKTORER... 9 PROSJEKTETS ORGANISASJON... 9 PROSJEKTLEDER OG PROSJEKTANSVARLIG... 9 GJENNOMFØRING... 10 TIDSPLAN... 10 KOSTNADSPLAN... 10 RAPPORTERING, FORMIDLING OG ARBEIDSFORM... 11 NYTTEVERDI OG VIDEREFØRING AV PROSJEKTET... 11 NYTTEVERDIER... 11 VIDEREFØRING... 12 REFERANSER... 13 VEDLEGG... 14 PRESENTASJON AV SAMARBEIDSPARTNERNE... 14 Reinsvoll sykehus... 14 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST)... 14 Jevnaker kommune... 15 NAV... 15 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin 2009 2

Forkortelser DMS DPS HF HSØ IKT JORS NAV NDU NST PL PV SEPREP SI SI Reinsvoll SI-Sanderud St.prp. TL TS UiO UNN HF VK Distriktsmedisinske senter Distriktspsykiatrisk senter Helseforetak Helse Sør-Øst RHF Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Jevnaker rehabiliterings- og omsorgssenter Arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge NAV Drift og utvikling Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Prosjektleder Prosjektvernepleier Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Sykehuset Innlandet HF Avdeling Reinsvoll ved SI Avdeling Sanderud ved SI Stortingsproposisjon Teamleder, spesialist i alderspsykiatri Teamsykepleier Universitetet i Oslo Universitetssykehuset i Nord Norge HF Videokonferanse er et samlebegrep for toveis/flerveis samtidig lyd- og bildeforbindelse, til alle typer møter der det er behov for å kunne vise og se ting i tillegg til lydoverføring. Deltakerne er geografisk atskilt, men kan likevel se og høre hverandre. Betegnelser som bildetelefon eller lyd/bildekonferanser brukes også ofte om dette. Videokonferanser kan brukes mellom to eller flere studio, både nasjonalt og internasjonalt. 3

Innledning Helsedirektoratets handlingsplan Si @! omtalte tilrettelegging av tjenester for psykiatri som et spesielt satsningsområde (Helsedirektoratets tiltaksplan Om elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren Si-@!, 2000-2003). Det ble påpekt at psykiatriske pasienter innebar store utfordringer til samhandling mellom ulike faggrupper og aktører innen helse- og sosialtjenesten. Disse momentene videreføres i den tidligere handlingsplanen S@mspill 2007 Statlig strategi 2004-2007 (S@mspill 2007, Elektronisk samarbeid i helse- og sosialsektoren, 2004) og den gjeldende, Samspill 2.0 (Statlig strategi 2008-2010, Samspill 2.0, 2008). Den nye Samhandlingsreformen (Stortingsmelding 47, Samhandlingsreformen) omtaler psykiatrien spesifikt som et av flere områder, hvor helse- og sosialtjenestene står ovenfor store utfordreinger, bl.a. grunnet manglende samspill mellom tjenestenivåene ( Forskning en forutsetning for god pasientbehandling Norges Forskningsråd, september 2002). Dette går særlig utover personer med sammensatte behov. Mange trenger spesiell oppfølging fra lege og nærmiljøet etter at de er blitt utskrevet fra en institusjon. Ambulerende tjeneste i alderspsykiatri Sykehuset Innlandet HF (SI) har derfor tatt dette med i omorganiseringen av sin alderspsykiatriske tjeneste. Det har blitt etablert et team som tilbyr ambulerende tjenester der hvor pasienten bor i form av spesialisthjelp, kompetanseløft og samarbeid med primærhelsetjenesten. Denne tjenesten startet i september 2009, er forankret ved alderspsykiatrisk avdeling, Reinsvoll (SI- Reinsvoll) og skal gi et tilbud til befolkningen i hele Oppland fylke. Som en følge av nedleggingen av institusjonen Kløverhagen 1 og reduksjon av sengeplasser fra 14 til 10 på den alderspsykiatriske avdelingen på SI Reinsvoll, har SI etablert denne tjenesten innen alderspsykiatri.. Pasientene har tidligere vært innlagt i 30 dager 2 i gjennomsnitt, og flere av dem som tidligere har blitt lagt inn, skal nå behandles der de bor, enten hjemme eller i en kommunal institusjon. Spesialist i psykiatri, Oskar H. Sommer, er stipendiat på Universitetet i Oslo (UiO). Han har en forskningstilknytning til Forskningssenteret for alderspsykiatri (40 % stilling) på SI-Sanderud, og er som overlege medisinskfaglig ansvarlig for det alderspsykiatriske teamet ved SI- Reinsvoll (60 % stilling). Han er i avslutningsfasen for sin PhD-utdannelse innen demens, og har gjennomført et stort nasjonalt multisenterprosjekt: OBAD-studien, en medikamentutprøving på beboerne ved 35 sykehjem uavhengig av farmaindustrien (Sommer et al. 2009). Dette aktuelle prosjektet er et pilot/utviklingsprosjekt i samarbeid mellom Jevnaker kommune og SI- Reinsvoll. Det skal tilrettelegges for at den ambulerende tjenesten skal kunne tilbys ved bruk av videokonferanse (VK), som verktøy i samhandlingen mellom de aktuelle partene i tjenesten. Jevnaker kommune ønsker å utprøve dette sammen med SI-Reinsvoll. Formålet er å danne grunnlaget for en samarbeidsmodell, der SI tilbyr den ambulerende tjenesten innen alderspsykiatri til alle kommuner i Hedmark og Oppland. Modellen er planlagt overført også til andre fagområder og vil være et godt tilskudd til kommunenes oppbygging av kompetanse og omsorgstilbud. Prosjektet har startet med delfinansieringsmidler fra Helsedialog (samhandlingsmidler i Helse Sør-Øst). Det har for 2010 blitt bevilget kr. 100.000 til prosjektledelse. For å unngå forsinkelser i fremdriften har prosjektplanleggingen startet opp våren 2010. Dessuten har det blitt innvilget 50.000 kroner fra Psykisk helsevern SI og 250.000 kroner fra Helsedirektoratets. Bakgrunn Andelen eldre i befolkningen øker. Dette gjør at forekomsten av demens vil tredobles i løpet av de neste 40-50 årene. Det er godt dokumentert at over 80 % av pasientene i sykehjem har en demenslidelse (Selbaek et al. 2007). Av disse har nær 75 % atferdsmessige eller psykiatriske symptomer, til dels av alvorlig grad. Tre av fire sykehjemspasienter bruker daglig medikamenter mot psykiske lidelser (Selbaek et al. 2008). Disse medikamentene har usikker effekt og kan medføre alvorlige bivirkninger (Ballard et al. 2009; Schneider et al. 2006). Det synes å være et misforhold mellom symptomenes alvorlighetsgrad og den medisinske oppfølgingen i sykehjem. Pasienter med demens er sårbare for fysiske og psykiske 1 Ringebu ivaretar alderspsykiatriske pasienter på DPS-nivå 2 Alt fra 1 uke til 6 mnd. 4

belastninger. Eksempelvis ser man ofte forverring av symptomer ved flytting, som for eksempel ved innleggelse på sykehus. Gevinsten ved innleggelse i sykehus må dermed veies opp mot ulempen ved miljøskifte. I tillegg mener vi at en innleggelse ofte i for liten grad fører til en kompetanseheving i primærhelsetjenesten. Ved å tilby ambulante tjenester med tett oppfølging, undervisning og veiledning der pasienten bor, bidrar man til å støtte opp under en prosess som fører til mestring ( empowering ) i primærhelsetjenesten. For å gi adekvat oppfølging av pasienter i sykehjem må spesialisthelsetjenesten være lett tilgjengelig, ha kort responstid og være forutsigbar. Man må tilby både kontinuerlig opplæring i miljøterapi og psykofarmakologi. Dessuten må man hjelpe til med å opprette rutiner for utredning og behandling, og gi veiledning i konkrete pasientsaker. Demografisk og geografisk utfordring ift alderspsykiatri ved SI SI har en stor geografisk utfordring i sitt nedslagsfelt (Hedmark og Oppland). Sykehusets dekningsområde bestod i 2008 av 391.000 mennesker. Disse er spredd over et geografisk område på 300 kilometer fra den ene ytterkanten til den andre. Dette arealet er større enn Danmark, og bebyggelsen er veldig spredd. I tillegg er andelen eldre i Hedmark og Oppland den høyeste i landet. Figur 1: Kart over Hedmark og Oppland Definisjoner og forkortelser Definisjon Telemedisin For å gi et bilde av hva telemedisin er nevner vi den vanligste definisjonen som brukes om telemedisin (vedtatt av EU-kommisjonen i 1990). Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert. Telemedisin er en metode for å tilby helsetjenester over avstand. Istedenfor å flytte pasienten flyttes informasjon om pasienten. Dette gjør at avstanden mellom pasienten og den medisinske kompetansen er av mindre betydning. Telemedisin understøtter de helsepolitiske målsettingene slik de fremkommer i Sosial- og helsedepartementets St. prp. nr. 1 (2000-2001), s.13: "Målsettingen er at alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud av behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted, inntekt, kjønn, og sosial bakgrunn". Telemedisin er også et vesentlig satsingsområde i Helsedirektoratets tiltaksplan om elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. 5

Formål og mål for prosjektet Formål Bidra til en bedre utredning, behandling og oppfølging av alderspsykiatriske pasienter, unngå unødvendige innleggelser og bidra til kompetanseløft i kommunehelsetjenesten. Mål Oppnå bedret undersøkelse, behandling og tettere oppfølging av pasienter i sykehjem og hjemmetjeneste i Jevnaker kommune ved bruk av IKT. Delmål Det har blitt: etablert prosjektgruppe med aktuelle representanter fra samarbeidspartnerne, og det ble utarbeidet et gjeldende prosjektplan og samarbeidsavtaler. bestilt VK-utstyr til SI og Jevnaker kommune søkt REK Sørøst for godkjenning av studien Det skal: gjennomføres informasjons- og opplæringsrunder med alle involverte parter (bruk av VK og om tjenesten ved bruk av VK) utprøves ambulerende tjeneste i alderspsykiatri ved bruk av VK i samarbeid med det tradisjonelle tilbudet gjennomføres kartlegging av eksisterende VK i alle kommuner i Oppland fylke utføres enkel kvalitets- og økonomievaluering av teknisk og praktisk gjennomføring av denne delen av tjenesten og effektevaluering av tjenesten på pasient- og personalnivå. utarbeides sluttrapport med erfaringer fra prosjektet. publiseres en rapport i Tidsskriftet for den norske legeforeningen muligens også internasjonalt. Problembeskrivelse Elementer fra beskrivelsen av den ambulerende tjenesten ved SI Reinsvoll, kan også brukes for å beskrive denne aktuelle ambulerende tjenesten mot Jevnaker kommune: Ambulant klinisk virksomhet o Prosjektvernepleier (PV) o PV gir assistanse i forhold til konkrete pasientsaker. o PV gir veiledning i forhold til pasientoppfølging generelt Utredning Miljøbehandling Pårørendekontakt o Oppfølging av pasientsaker skjer under veiledning av teamleder (TL). - Teamleder (TL), som er spesialist i psykiatri, har møter med sykepleierne/vernepleierne ukentlig. o TL går aktivt inn i pasientsaker ved behov. o TL oppretter kontakt med tilsynslege og er lett tilgjengelig ved behov. o Vi vil integrere telemedisinsk teknologi i kommunikasjon mellom TL og PV, samt mellom TL og sykehjemmene, og da som et pilotprosjekt først på Jevnaker omsorgs- og behandlingssenter. Opplæring/veiledning For personale i sykehjem: o PV og TL bistår sykehjemmene i utarbeidelse av opplæringsplaner for lokalt personale o Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC (opplæringspakker fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse samt Helsedirektoratet) er basis for opplæringen o TID-modellen skal implementeres som metode i veiledningen. For sykehjemsleger: o Opplæringspakke basert på løpende kontakt med TL o Mulighet til veiledning via VK og evt. hospitering ved spesialavdeling i alderspsykiatrisk avdeling SI 6

Prosjektstrategi Faglig strategi Pilotprosjektet vil utprøve et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten innen alderspsykiatri ved SI Reinsvoll og Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter (JORS) og fastlegekontoret i Jevnaker kommune, basert på det pågående arbeidet ved SI-Reinsvoll med ambulerende tjenester. Pilotprosjektet vil bruke VK som verktøy for å kunne styrke denne tjenesten og etablere en modell for bruk av VK i alle fylkets kommuner. Utprøving av denne samarbeidsformen skal altså pågå parallelt og som et tilskudd til den tradisjonelle ambulerende tjenesten innen alderspsykiatri. Utprøvingen vil omfatte alderspsykiatriske pasienter (v/sykehjem og hjemmeboende) i Jevnaker kommune. Teknisk strategi Sykehjem VK-utstyr kjøpes og installeres på JORS. Dette installeres i et egnet møterom, der alle ansatte kan ha tilgang til det. Ansvarlige i Jevnaker kommune sier seg villig til å stille med tekniske ressurspersoner som kan ivareta utstyr og bistå ved bruk i prosjektperioden. Helseforetak SI Reinsvoll anskaffer for egne midler et egnet mobilt VK-utstyr på spesialistens kontor, slik at man kan sikre at TL/PV har kontinuerlig tilgang til dette, når behovene skulle dukke opp. Det vil ikke være nødvendig med avansert utstyr til dette formålet, mer en kontor-variant med flatskjerm, som kan settes på en kontorpult og fungere som mobilt VK. SI Reinsvoll har også installert nytt VK-utstyr plassert på et mye brukt møterom, som kunne vært et alternativ til tjenesten. I forbindelse med opprettelsen av Sykehuspartner i Helse Sør-Øst er det disse som skal ha ansvar for alt av VK-utstyr i regionen. Alle VK-studioer ved SI er i dag tilknyttet den nye videotjenesten i Norsk helsenett. Dette gjør at kommunikasjonen kan gjøres mer sømløs ift. bruk av andre nettverk i omgivelsene man skal samarbeide med. Prosjektet vil opprette et tilleggsabonnement til den aktuelle enheten på spesialistens kontor, noe som gir de beste mulighetene for tilgjengelige rabatter for dette. Fastlegekontor Ved behov for å veilede fastlegen ift hjemmeboende pasienter, må fastlegen ha tilgang til VK-utstyr i nærheten av fastlegekontoret (som geografisk er lokalisert langt fra sykehjemmet), for eksempel ved NAV-kontoret.. NST har allerede et tett samarbeid med NAV IKT i et prosjekt på Sunnaas sykehus HF. Dette samarbeidet innebærer tilgang til NAV sine VK-studioer når det er behov. NAV Jevnaker har etablert slikt utstyr, så NST har allerede søkt NAV om godkjenning til å kunne benytte dette ved behov. Opplæring Helsepersonell som involveres i prosjektet på Jevnaker er helt ukjent med bruk av VK-utstyr. Det er derfor behov for at disse får en grundig motivasjonsrunde og opplæring i bruk av utstyret før oppstart. SI og NST vil derfor samle personalet til to seminar der prosjektet presenteres og personalet får opplæring. Ansvarlige i Jevnaker kommune og på JORS har sagt seg villige til å være med i dette prosjektet. Man vil legge tilrette for en god gjennomføring av opplæring i bruk av denne teknologien, og jevnlig innsats i klinisk arbeid. Kartlegging av VK Utprøvingen skal danne grunnlag for en videreutvikling av tjenesten. Derfor ønsker prosjektet også å gjennomføre en enkel kartlegging ift. dekning av VK-utstyr i de andre kommunene i Oppland. Når man høster nyttige erfaringer underveis, kan man etter hvert forberede andre kommuner på oppstart av samme arbeidsform. 7

Oversikten som fremskaffes skal presenteres på den eksisterende oversikten på NST s læringsplattform www.helsekompetanse.no. Der kan den synliggjøres også for andre aktører som er avhengige av VKkontakt i gjeldende område. Oversikten skal benyttes av SI i det videre arbeidet med utvikling av ambulerende tjenester. Evaluering Det skal gjennomføres teknisk evaluering gjennom egne loggskjema som fylles ut av begge parter ved hver sending. Videre skal man gjennomføre enkel kvalitets- og økonomievaluering, som vil bli fremstilt i sluttrapport og planlagte artikler. På pasient-, personal- og avdelingsnivå skal det brukes følgende spørreverktøy: Cohen Mansfield Agitation Inventory (CMAI) Medikamentbruk ( døgndoser psykofarmaka) Psysical Self-Maintenance scale PSMS CSDD Cornell skala for depresjon QUALID (Quality of life in late-stage dementia) NPI (Nevropsykiatrisk evalueringsguide) måler atferdsmessige og psykiatriske symptomer Psykososiale faktorer i arbeidslivet: Sund (1992) Person-centered Care Assessment Tool (P-CAT) måler graden av personsentrert omsorg i avdelingen. TESS NH Therapeutic environment screening survey for nursing homes (18) måler/kartlegger fysiske omgivelser i institusjon Pleiefaktor: antall pasienter pr pleier i gjennomsnitt pr døgn Stillingstørrelse sykehjemslege: antall pasienter pr time pr uke Sykefraværsprosent på avdelingen Når tjenesten er igangsatt i flere kommuner i Oppland, og har pågått en stund, vil det være aktuelt å søke nye midler for å kunne utføre en mer kvalitetsmessig evaluering basert på dette pilotprosjektet og alle involvertes erfaringer (eventuelt i form av en masteroppgave). Sammenheng med andre prosjekter Prosjektet gjennomføres som et tilleggsprosjekt til SI Reinsvolls ambulerende tjeneste for øvrig, og forskning ved Forskningssenter for alderspsykiatri ved Sanderud (jfr søknad fra 16. februar 2009). Prosjektet vil undersøke og holde seg oppdatert om annen tilsvarende aktivitet i Norge, og aktiviteter som foregår innenfor flere områder ved NST 3. Prosjektet skal samordnes med TID-pilotprosjektet (Bjørn Lichtwarck, Geir Selbæk) for så eventuelt kunne sammenlikne de to intervensjonene som bruker samme veiledningsmetoden: TID-prosjektet favner vidt og gi opplæring i metoden etter kognitiv terapiprinsipper uten veiledning over tid, mens TESA prosjektet skal tilby 12 veiledninger over 9 måneder med hjelp av VK. Erfaringer fra den ambulerende tjenesten vil også kunne gjenbrukes i framtidige forskningsprosjekter innen alderspsykiatri, samt ved andre fagområder på SI. SI har vedtatt en handlingsplan for videre utvikling av telemedisin for 2009-2010, der det er prioriterte områder som vil ha sammenfallende interesser med dette prosjektet. Gjennomføringen av prosjektet kan også sees i sammenheng med aktiviteter innenfor andre områder innen helsevesenet, blant annet FIPP - prosjektet ( Flexible Integration of Processes in Public Sector ). 3 Rådgiving (Avdeling for nettbasert kompetanseutvikling, Nye tjenester, Systemutvikling, Forskning) ved NST. 8

NST har et tett samarbeid med dette prosjektet gjennom prosjektet Telemedisin i rehabilitering som pågår på Sunnaas sykehus HF. Jevnaker kommune har flere brukere som er under oppfølging fra Sunnaas, slik at man kan se en sammenheng med den tjenesten som er under utrulling der. Jevnakers brukere kan også dra nytte av Sunnaas sine tjenester ift. disse i prosjektperioden, og i et videre samarbeid. Utviklingen av Distriktsmedisinske sentre i Norge har også sammenfallende behov ift. ambulerende tjenester. Det pågår et nasjonalt prosjekt der alle DMS skal kartlegges. Dette vil gi nærmere føringer også ift. bruk av telemedisinske tjenester mellom DMS og spesialisthelsetjenesten. Eksempler på DMS som allerede har ambulerende telemedisinske tjenester er: Fosen DMS, DMS Nord-Gudbrandsdal, DMS Nord-Troms, Alta helsesenter og DMS Finnsnes. Prosjektet innpasses i forhold til øvrige utviklingsprosjekt. Målet er å sikre størst mulig gjenbruk av felles nasjonal kunnskap og erfaring. Risikovurderinger/Suksessfaktorer De viktigste suksessfaktorene for at prosjektet blir vellykket er: at Jevnaker kommune og involverte ansatte stiller opp med lovede ressurser at teknisk ansvarlig ved Jevnaker og SI-Reinsvoll er tilgjengelig på de tidspunktene som er aktuelle for pasienter og fagpersonell ift. installasjoner og oppkobling av møter at de involverte fagpersonene har fått tilfredsstillende forståelse for bruken av det tekniske utstyret. Prosjektets organisasjon Prosjektleder og prosjektansvarlig Prosjektleder for det faglige innholdet i den ambulerende tjenesten ivaretas av spesialist Oskar H. Sommer SI Reinsvoll (TL, PL). Prosjektleder for den telemedisinske fagdelen (PL), der utprøving ved bruk av VK tilrettelegges som en del av tjenesten, ivaretas av Bodil Bach, rådgiver ehelse og telemedisin i Helse Sør-Øst, NST. Styringsgruppen består av: Birger Lillesveen, leder Divisjon Psykisk Helse, SI Susan Juell, leder SI - Reinsvoll Ellen Rygh, medisinskfaglig rådgiver, NST Cecilie Øyen, resultatenhetsleder, JORS, Jevnaker kommune Oskar Sommer, spesialist, PL, SI - Reinsvoll Bodil Bach, rådgiver, PL, NST Prosjektgruppen består av: Oskar Sommer, spesialist, PL, SI - Reinsvoll Bodil Bach, rådgiver, PL, NST Ingeborg Klundby, vernepleier, PV, SI - Reinsvoll Trude Lyngstad, sykepleier, JORS, Jevnaker kommune Astrid Westby, sykepleier, JORS, Jevnaker kommune Marit Dammen, prosjektrådgiver, SI Teknisk ansvarlig, Jevnaker kommune Senad Rebac, teknisk support, NST 9

Referansegruppe er ikke etablert, men Jevnaker kommune vil ha tilgang til rådgivere og kompetanse fra SI og NST. Første styringsgruppemøte ble avholdt 20. april 2010. Første prosjektgruppemøte med kommunelegen i Jevnaker kommune som deltaker ble avholdt 11. juni 2010. Gjennomføring Tidsplan Prosjektperioden er på 2 år, fra januar 2010. Den avsluttes innen desember 2011. Aktiviteter Start Stopp M0 Oppstart av prosjektet med etablering av styrings- og prosjektgruppe. April 2010 M1 Når prosjektgruppe med aktuelle representanter fra samarbeidspartnerne er etablert og gjeldende prosjektplan utarbeidet. Juni 2010 M2 Når installering av begge VK-utstyr er utført. September 2010 M3 Når informasjons- og opplæringsrunder med alle involverte parter (bruk av VK og om tjenesten ved bruk av VK) er gjennomført. September 2010 M4 M5 M6 M7 M8 Når ambulerende tjeneste i alderspsykiatri ved bruk av VK i samarbeid med det tradisjonelle tilbudet er utprøvd og prosjektet er avsluttet. Når kartlegging av eksisterende VK i alle kommuner i Oppland fylke er gjennomført og markedsført Når evaluering og statistisk analyse av teknisk og praktisk gjennomføring inkludert pasient- og personaldata er utført. Når sluttrapport med erfaringer fra prosjektet er ferdigstilt og presentert for involverte parter. Når en rapport er publisert i Tidsskriftet for norsk legeforeningen og ev. i et internasjonalt tidsskrift Juli 2011 Desember 2010 Oktober 2011 Desember 2011 Juni 2012 Kostnadsplan Etablering av ambulerende tjeneste gjøres ved hjelp av egne ressurser ved SI- Reinsvoll. Jevnaker kommune må stille med hele personalgruppen, som skal opplæres og igangsettes i samarbeidet. Den tekniske og praktiske tilretteleggingen - er som nevnt pr. i dag ikke helt sømløs, så dette krever noe ekstra ressurser for at det skal bli en vellykket utprøving. Derfor søkes det om tilskudd til de økte ressursene på teknisk side ved SI Reinsvoll. Innkjøp av utstyr til SI Reinsvoll dekkes med kr. 50.000 for 2010, for egne midler 4. Vi vil benytte VK-utstyr på NAV Jevnaker for VK til fastlegen. JORS må få tilgang til eget VK-utstyr på senteret, siden de er geografisk plassert på andre siden av Jevnaker sentrum. Innkjøp av utstyr, etablering av helsenett og bredbånd til Jevnaker kommune etableres med andre midler. Helsedialog i HSØ har bevilget kr. 100.000 til prosjektledelse. Helsedirektoratet har innvilget 250.000 kr. Styringsgruppen og prosjektledelsen har derfor iverksatt tiltak for å kunne oppnå best mulig finansiering, uten at prosjektets intensjon blir skadelidende. 4 Dette ble avklart med leder for SI Reinsvoll, Susann Juell, den 14.12.2009. 10

SI-Reinsvoll hadde som samarbeidspartner et ønske om å bruke NST, som har rammeavtale med Helse Sør-Øst RHF, innenfor telemedisinske konsulenttjenester. NST har også gjennom rådgiver i regionen god kjennskap til de ulike kommunene, og er fysisk plassert i nabokommunen til Jevnaker. NST skal ivareta delt prosjektledelse, samt kartlegge VK-utstyr i kommuner i Oppland for overføring av modell til hele fylket. NST skal også bistå med workshops for ansatte i samarbeid med SI-Reinsvoll, og ellers med support ift. installering og bruk av VK, spesielt i Jevnaker kommune. Rapportering, formidling og arbeidsform Informasjon sykehjem/kommuner Informasjonsskriv utformes om tjenestene som skal etableres på SI-Reinsvoll i sammenheng med etablering av ambulerende tjeneste. Disse skal formidles til Jevnaker kommune (sykehjem, hjemmetjeneste, legekontor etc.), og til andre kommuner som etter hvert involveres i denne samarbeidsmodellen. Prosjektinformasjon - internt Prosjektresultater og erfaringer vil bli oppsummert ved avslutning av prosjektperioden i en skriftlig prosjektrapport og fremlagt Jevnaker kommune, SI Reinsvoll og andre kommuner som er involvert i prosjektet i prosjektperioden. Prosjektinformasjon - eksternt Prosjekterfaringene skal presenteres ved minst en medisinskfaglig nasjonal konferanse i prosjektperioden 5. I tillegg vil prosjektet bli presentert på minst en nasjonal konferanse om telemedisin og e-helse. Det skal også skrives rapport som skal formidles videre til publisering i Tidsskrift for Den norske legeforening, og noen andre, bla. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Samarbeidspartene forplikter seg også til å utveksle gjensidig informasjon om hverandre og denne tjenesten i alle anledninger, der dette er aktuelt. Eksempler på aktuelle kanaler for informasjon forøvrig er: Jevnaker kommunes nettside: http://www.jevnaker.kommune.no / SIs nettside: http://www.sykehuset-innlandet.no NSTs nettside: www.telemed.no og NSTs nyhetsbrev 6 NAVs nettside: www.nav.no Fagtidsskrift for helsepersonell og aktuelle brukergrupper Arbeidsform Samarbeidet i prosjektet skal foregå ved hjelp av telefon, e-post og VK - møter kombinert med noen reiser for opplæring eller tilrettelegging av tjenesten. Nytteverdi og videreføring av prosjektet Nytteverdier Som mange andre helseforetak som er rammet av omorganisering og nedleggelser av behandlingstilbud, har SI en stor utfordring ift. desentralisert oppfølging av pasienter. En slik oppfølging i kommunene er i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner, og vil utgjøre en stor del av fremtidens tilbud. Organisering av en slik helhetlig tjeneste er en utfordring av forskjellige årsaker: Avstand mellom spesialistkompetanse, desentralisert personell og pasienter (dette krever mange og lange reiser samt tid og ressurser brukt til dette). Vekslende personell og ressursnivå lokalt (faglig og økonomisk) 5 Man tar sikte på å formidle erfaringene på Demensdagene i Oslo og Alderspsykiatrisk konferanse; begge blir gjennomført årlig. 6 NST utgir nyhetsbrev som sendes til deres kontaktnettverk over hele landet 4 ganger pr. år. 11

Overføring av kompetanse til behandlende lokale team- i dette tilfellet alderspsykiatrisk kompetanse Oppfølgende behandlingstilbud og oppfølgingsvirksomhet Finansieringsordninger relatert til slike nye tjenesteformer For å oppnå gevinster for alle parter må dette tilbudet effektiviseres på faglig forsvarlig måte. Ved å igangsette et elektronisk samarbeid basert på meldingsutveksling 7 kombinert med VK, vil man kunne effektivisere dette tjenestetilbudet. På den måten kan man gjennomføre en mer kontinuerlig oppfølging ift. de kommunene som har aktuelle pasienter i dette store geografiske området. Pasientene vil kunne oppnå en raskere tilgang til spesialistkompetansen, få raskere behandling og en tettere og bedre oppfølging ved at ansvarlig helsepersonell samhandler om behandlingsforløpet, og ved at lokalt helsepersonell får en lettere tilgang til kompetanseheving på dette fagområdet (Quality of care). De vil også oppnå nødvendig trygghet under behandlingen. Dette vil minske pasientenes belastning som vil medføre økt livskvalitet, og dermed bidra til færre innleggelser og reinnleggelser. En tettere oppfølging av helsepersonellet i kommunene, som skal ivareta denne nye tjenesteformen, vil kunne gi store helsemessige gevinster for pasientene gjennom bedre oppfølging av deres situasjon og behandlingsforløp. Vi antar pga. internasjonale erfaringer at den tette oppfølgingen kommer til å bidra til bedre mestring av utfordrende situasjoner på sykehjemsavdelinger, og dermed øke trivselen på jobben samt senke prosenten av sykemeldinger hos personalet. Økt kompetanse og trivsel i personalgruppen i kommunene, bidrar også til bedring av demenspasientenes atferdsproblemer, og øker livskvaliteten til disse pasientene. Tjenesten kan med bruk av VK effektiviseres ift. tid og økonomiske ressurser brukt på reiser for å dekke over dette store geografiske området. Det vil medføre en tettere oppfølging og mer effektiv kompetanseheving av involvert helsepersonell når noen av reisene erstattes av VK-møter og veiledning. Desentralisert behandling og oppfølging har i mange sammenhenger vist seg å være kostnadseffektive, spesielt der man benytter telemedisinske samhandlingsverktøy 8. Spesialisthelsetjenesten vil også bli lettere tilgjengelig for de involverte, siden man lettere kan avtale møter når det måtte være behov for dette i oppfølgingen av pasientene. Erfaringene vil være et sentralt redskap for norske myndigheter, siden de vil være et viktig bidrag til å realisere målene i S@mspill 2007/Samspill 2.0 og Stortingsmelding 47, Samhandlingsreformen. Denne ønsker å forskyve behandling og omsorg mer i retning av kommuner, gjerne med bruk av telemedisinske verktøy. Denne tjenesten er et godt tilskudd til disse visjonene. Videreføring Erfaringsmessig har man ved ambulerende tjenester generelt oppnådd mange positive effekter, men utfordringene ovenfor er alltid til stede (jfr punkt 1-4), uansett fagfelt. Men man har hatt positive erfaringer der man benytter elektroniske samhandlingsverktøy i samarbeidet mellom spesialist og kommunehelsetjenestenivået. Vi kan derfor anta at man vil ha stor sjanse for å oppnå de gevinstene som er nevnt ovenfor. Prosjektet skal danne en modell for SI desentraliserte tilbud innen alderspsykiatri. SI Reinsvoll har påbegynt det faglige grunnlaget for tjenesten. Piloten i samarbeid med Jevnaker kommune, skal gi involvert personell på SI Reinsvoll og kommunen erfaring med å samhandle med bruk av VK. Dette vil danne en modell for det ambulerende behandlingstilbudet. Når prosjektet også har utført kartleggingen av VK tilgjengelig i Oppland fylke, vil man dermed ha et godt grunnlag for å kunne starte opp i flere kommuner, allerede mens prosjektet pågår. Piloten blir dermed et viktig redskap for en videreføring til hele fylket, men erfaringene man får vil også være nyttige for andre helseforetak og kommuner som starter slike ambulerende tjenester, uavhengig av fagfelt. 7 Meldingsutveksling mellom foretak og kommuner er under utrulling gjennom det nasjonale Meldingsløftet, som ivaretas av Elin-K og Samspillprosjekter i regi av Helsedirektoratet og Norsk Sykepleierforbund. 8 Se mer informasjon fra evalueringer fra prosjekter på www.telemed.no 12

Referanser Ballard, C., M. L. Hanney, M. Theodoulou, S. Douglas, R. McShane, K. Kossakowski, R. Gill, E. Juszczak, L. M. Yu and R. Jacoby. 2009. "The dementia antipsychotic withdrawal trial (DART-AD): longterm follow-up of a randomised placebo-controlled trial." Lancet Neurol 8(2):151-157. Schneider, L. S., K. Dagerman and P. S. Insel. 2006. "Efficacy and adverse effects of atypical antipsychotics for dementia: meta-analysis of randomized, placebo-controlled trials." Am J Geriatr Psychiatry 14(3):191-210. Selbaek, G., O. Kirkevold and K. Engedal. 2007. "The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances and the use of psychotropic drugs in Norwegian nursing homes." Int.J.Geriatr.Psychiatry 22(9):843-849. Selbaek, G., O. Kirkevold and K. Engedal. 2008. "The course of psychiatric and behavioral symptoms and the use of psychotropic medication in patients with dementia in Norwegian nursing homes--a 12- month follow-up study." Am.J.Geriatr.Psychiatry 16(7):528-536. Sommer, O. H., O. Aga, M. Cvancarova, I. C. Olsen, G. Selbaek and K. Engedal. 2009. "Effect of oxcarbazepine in the treatment of agitation and aggression in severe dementia." Dement Geriatr Cogn Disord 27(2):155-163. Internettkilder Kompetansesenter for alderspsykiatri NST NST - SI Reinsvoll Tromsø Telemedicine laboratory Norsk helsenett AS http://www.sykehusetinnlandet.no/modules/module_123/proxy.asp?d=2&c=319&i=74 79 www.telemed.no http://www.sykehusetinnlandet.no/modules/module_123/proxy.asp?d=2&c=339&i=72 94 http://www.telemed.no/index.php?cat=77933 http://www.nhn.no/ FIPP ( Flexible Integration of Processes in Public Sector ): http://fipp.ifi.uio.no. IKT og organisasjonsendring i offentlig sektor og UiO, Institutt for Informatikk www.ifi.uio.no/ NAV www.nav.no 13

Vedlegg Presentasjon av samarbeidspartnerne Prosjektet vil være et samarbeid med følgende samarbeidspartnere: Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (NST, UNN HF) SI alderspsykiatrisk avdeling Skriftlige intensjonsavtaler vil bli utarbeidet før prosjektet starter. For å gi et bilde av hva partnerne står for, presenteres de nedenfor: Reinsvoll sykehus Her finnes ulike tilbud innen psykiatrisk behandling, knyttet til fagdivisjonen Psykisk helsevern. Tjenester (behandlingstilbud): - Sykehuset har 3 enheter Avdeling for Akutt- og korttidspsykiatri: akuttpostene 1A og 1F (øyeblikkelig hjelp) post 1B allmennpsykiatrisk post hvor de fleste pasientene er overført fra post 1A og som har spesialisert seg på bipolare lidelser post 1C som yter intermediærtjenester til bl.a. pasienter med personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. post 1D er en lukket intermediærpost, med pasienter som i hovedsak rekrutteres fra fylkets to akuttposter. Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering: post 3A (sikkerhetsposten) som gir tilbud til sinnslidende som trenger spesiell oppfølging pga. voldelig og utagerende atferd. Post 3B gir tilbud til unge pasienter med førstegangspsykoser Åpen langtidspost, 3 C, er en utrednings- og behandlingspost for kronisk psykotiske pasienter Avdeling for Alderspsykiatri: Post 2A er en korttidsavdeling for observasjon, vurdering og behandling av alderspsykiatriske pasienter med hovedvekt på depresjon og angst, differansialdiagnostiske utfordringer i grenseoppgang somatikk/psykiatri og depresjon/demens. Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet: Avdelingen har tre enheter ved Sørlihaugen på Reinsvoll Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) NST er et forsknings- og kompetansesenter som skal samle, produsere og formidle kunnskap om telemedisinske tjenester, nasjonalt og internasjonalt. Kompetansen bygges gjennom forsknings og utviklingsprosjekt. Den effektueres gjennom våre medarbeidere og verdier som åpenhet, modighet og pålitelighet. 14

Vår visjon er: Gode helsetilbud til alle uavhengig av tid og sted. NST skal motivere helsevesenet til å ta i bruk telemedisin og e-helse, der det kan gi god kvalitet og effektiv drift. NST er av myndighetene utnevnt som nasjonalt kompetansesenter for telemedisin og er underlagt Helse Nord RHF, organisert som en av flere Klinikker ved Universitetssykehuset i Nord- Norge HF i Tromsø. NST har hovedkontor i Tromsø, men har utplasserte rådgivere i helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt- Norge. Vårt mandat som kompetansesenter finnes på hjemmesidene til Helse- og omsorgsdepartementet. I 2002 ble NST utnevnt som det første samarbeidssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO). Vi er også vertskap for Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), som er et senter for forskningsdrevet innovasjon. Fra 2009 har NST også fått en rammeavtale på telemedisinske konsultasjonstjenester med Helse Sør- Øst. Denne trådte i kraft fra 01.01.2009. Jevnaker kommune I Jevnaker vil de involverte parter være Jevnaker omsorgs-og rehabiliteringssenter, samt fastleger med hjemmeboende alderspsykiatriske pasienter. Enhet for pleie og omsorg består av institusjon, hjemmebaserte tjenester og tilrettelagte tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Enheten har eget kjøkken, vaskeri og fellestjenester som tilsynslege, vaktmester, administrativt personale osv. Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter (JORS) som institusjon består av: En somatisk avdeling med 18 plasser (hvorav inntil to plasser for lindrende behandling), en demensavdeling med 18 plasser og en skjermet avdeling med 8 plasser. Det er til sammen ca. 44 årsverk, fordelt på ca. 88 personer i turnus, tilknyttet de tre langtidsavdelingene. Korttidsavdelingen som også ligger under hjemmebaserte tjenester ved JORS har 10-11 plasser. NAV består av den statlige arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunenes sosialtjenester som inngår i felles, lokale kontorer. Innen 2010 skal alle norske kommuner ha etablert et lokalt NAV-kontor. Tanken er at brukerne skal møte et integrert kontor, der de ulike ansatte jobber sammen for å finne de beste løsningene for den det gjelder. Et tett og godt samarbeid mellom NAV og helsetjenestene både i kommune og i helseforetak er av svært stor betydning innen kroniske fagområder. NAV Drift og utvikling (NDU) NST og Sunnaas har pågående et pilotsamarbeid med NDU og deres sentrale prosjekt med utrulling av VK (ved 440 NAV-kontor i Norge). Problemet med en tjeneste basert på VK, er at det enda ikke er tilgjengelig utstyr i alle kommuner der pasientene bor. Gjennom dette samarbeidet har helsetjenesten fått tilgang til VK-utstyr på NAV-kontor. Dette øker tilgjengeligheten til VK-utstyr, som gagner både helsepersonell og pasienter. Gjennom NDUs IKT- prosjekt fikk også NAV Jevnaker etablert VK-utstyr. Det vil derfor være aktuelt å inngå en avtale med dem for at fastlegen skal kunne ha en tett dialog med SI - Reinsvoll i dette samarbeidet. 15