Byggmester Bjor- Kan det fikses? Klart det kan!



Like dokumenter
Naturfag barnetrinn 1-2

Lokal læreplan «Naturfag»

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læringsstrategi Vøl skjema, tankekart og felles styrkenotat

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Årsplan Naturfag

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Årsplan i naturfag 3.trinn

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? trinn 90 minutter

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Årsplan «Naturfag»

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

Årsplan «Naturfag»

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

HALVÅRSPLAN VÅREN 2018 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo Caprino

HALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo caprino

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Modul nr Fra fjord til bord

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Årsplan i Naturfag 2.trinn

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan «Naturfag»

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Årsplan «Naturfag»

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold/metode vurdering. Eleven skal lære: Navnet på vanlige

Gjenvinn spenningen!

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Hva er bærekraftig utvikling?

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hanne Andersen

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Erlend Andresen, Trude Thun, Åshild Ruud, Karina Møgster Verpe. Kompetansemål Forslag

Koppang skole et trygt sted for læring, mestring og medbestemmelse. Årsplan 2015/2016 Fag: Natur- og samfunnsfag 3. trinn

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2018/2019

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Modul nr Salmo salar

Modul nr Salmo salar

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i samfunnsfag og naturfag for 2. trinn

Hvordan du kan observere og beskrive været. Eleven skal kunne fortelle om og beskrive ulike værtegn. Eleven skal kunne navnet på ulike typer vær.

Foto: Havforskningsinstituttet.

KOMMUNALE MÅLSETNINGER FOR

Hvorfor kan ikke steiner flyte? trinn 60 minutter

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE

-Samtale -elevråd -Arbeidsoppgaver -Lese fagtekst Nøkkelord. -Målene presenteres -Observasjon

Helhetlig plan i naturfag Page 1

Halvårsplan Lillebasen

Modul nr WeDo Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn)

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Vår unike jordklode klasse 60 minutter

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,

UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE

Er det håp for havet? Dagsopplegg for klasse

Vær sett med barns øyne

Årsplan Naturfag 3.trinn 2017/2018

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

HØRINGSFORSLAG KOMMUNALE SPYDEBERG KOMMUNE LANDBRUKSKONTORET HSA MÅLSETNINGER FOR BEVER I

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Transkript:

Programforslag til DKS Aust-Agder innen Kulturarv med hovedvekt på det naturvitenskaplige Byggmester Bjor- Kan det fikses? Klart det kan! Fra utstillingen Det vesle folket, sittende bever. Foto: Elvarheim Museum

Innledning Forskere mener at over halvparten av alle bevere i Europa i dag har sitt opphav i Åmli. Da beveren stod på randen av utryddelse på slutten av 1800-tallet, banet Åmli vei med å frede beveren. Dessverre var det for sent for de fleste andre land i Europa. I Sverige ble f.eks. beveren utryddet to år før fredningsvedtaket kom i 1873. Men en liten stamme i indre Agder og Telemark bestod. Denne stammen ble senere grunnlaget for eksport og gjeninnføring av bever til resten av Norge, Norden og Europa. To menn fra Åmli fikk ansvaret for dette arbeidet, som startet på 1920-tallet og pågår fortsatt. I vår tid er det bl.a. prosjekter med gjeninnføring av bever i Skottland og England. Beveren har mange unike egenskaper. Noen av disse har gjort den svært ettertraktet for mennesker, og overbeskatning førte til at den nesten ble utryddet. Gjennom dette prosjektet håper vi at eleven kan bli bedre kjent med beveren, som er ett av Sørlandets store bidrag til verdensarven og det biologiske mangfoldet. Prosjektet kan også gi grunnlag for videre refleksjon rundt mennesket plass i naturen og hva som kan skje hvis vi ikke tar hensyn til den økologiske balansen. Innhold Innledning... 1 Beskrivelse av prosjektet:... 2 To timers opplegg på skole... 2 Dagsopplegg på museet... 3 Samsvar med Læreplanen:... 3 Mulig etterarbeid for skolene:... 4 Arrangør... 4 Kontaktinformasjon:... 4 Praktisk og teknisk informasjon... 4 Priser på tilbudet... 5 Kilder:... 5 1

Beskrivelse av prosjektet: Vi ønsker å presentere to forskjellige tilbud til målgruppen 1. 4. klasse. Det ene går ut på en turné til skolene som varer i 2 skoletimer, og det andre er et dagsopplegg som holdes på Elvarheim Museum. Når det gjelder dagsopplegget på museet, har vi en spesiell godbit til elevene. Vi skal ut i naturen og se på en ekte beverdemning og beverhytte som er i bruk. Kanskje elevene til og med kan få øye på en levende bever? I alle fall vil det være tydelige spor etter den i området. I den teoretiske delen er disse to tilbudene stort sett like, med den forskjellen at det på museet blir en omvisning i utstillingen Det vesle folket. Det blir også litt mer tid til utdypende forklaring på museet. Når det gjelder aktiviteter, er det selvsagt både mer tid og muligheter når det gjelder opplegget på Elvarheim museum. Nedenfor ser vi nærmere på detaljene i de to tilbudene. To timers opplegg på skole I første del vil vi gå inn på hva slags dyr beveren er. Hvorfor beveren nesten ble utryddet, og hvorfor Agder er så viktig for beveren. Elevene vil bli oppfordret til å dele noe av det de allerede vet om beveren. Vi snakker om hva det vil si at en art blir utryddet. Vi lar elevene kjenne på beverpels og lukte på bevergjel, for å gi en forståelse av hvilken ressurs beveren har vært. I neste del vil elevene se en 15 minutter lang filme om beveren på Sørlandet. Mens filmen vises (uten fortellerstemme), vil vi snakke om det vi ser. Vi tar for oss følgende elementer: Hvor beveren bor. Hva beveren spiser. Hvordan beveren lever gjennom ulike årstider. Beverens fysiske egenskaper, som svømmeføtter, sterke tenner, svømmebriller, hender med kam til å gre pelsen og vanntett, varmt skinn. Familielivet. Etter filmen snakker vi om hva vi har sett. Vi har med noen rekvisitter, slik at elevene kan oppleve beveren på nært hold; blant annet en utstoppet bever, beverpels, bevergjel og beverskjelett. Hodeskalle av bever. Foto: Elvarheim Museum Pause. Etter pausen snakker vi om hvorfor og hvordan beveren bygger hus og demninger. Vi forklarer begrepet «nøkkelart», og viser til hva vi har sett i filmen. Elevene blir satt sammen i grupper på ca. fire, og får i oppgave å bygge en beverdemning av små pinner og playdoh- leire, etter modell av en demning de har sett i løpet av teoridelen. Dette blir utført på pultene, og krever samarbeid og logisk tenking. Etter ca. 25 minutter, blir aktiviteten stoppet og elevene kan presentere demningene sine. Ut fra dette får de en forståelse av hvor vanskelig det er å få alt til å henge sammen, og lærer at beveren gjør en bemerkelsesverdig jobb når den bygger demninger og hytter. Etter aktiviteten snakker vi om hvordan man kan få øye på bever i naturen, om å viser respekt for naturen, og hvordan det er for mennesker å lever sammen med bever på godt og vondt. 2

Dagsopplegg på museet Mye av teorien fra opplegget på to timer blir brukt, men med mer plass for innspill fra elevene. Det blir gitt en omvisning i museets beverutstilling «Det vesle folket», der elevene lærer om levemåte, anatomi, pels og bevergjel, i tillegg til å se hvordan mennesker har utnyttet bever til kåper, hatter, medisiner, redskaper m.m. Fra Det vesle folket. Spisende bever Foto: Elvarheim Museum Etter omvisningen går vi ut i nærområdet til en liten bekk, hvor elevene skal prøve å lage en demning, slik at vannet blir ledet bort eller demmet opp. De skal bruke kvister de finner, jord, leire og små steiner. Til dette må elevene jobbe sammen i små grupper på ca. fem. Dersom været ikke tillater uteaktivitet, kan det gjennomføres på museet på samme måte som i skoleopplegget. Den mest spennende delen av dagen blir besøket til en beverdemning og beverhytte. Her kan elevene virkelig få se og oppleve hvordan beveren lever ute i naturen. Hvis vi er veldig heldige, kan vi kanskje få øye på en bever. Samsvar med Læreplanen: I læreplanen for naturfag etter 2. årstrinn står Mangfold i naturen som et av hovedtemaene. Elevene skal gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig. De skal også gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder. Her skal elevene få kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Under temaet Forskerspiren er det et mål at elevene skal stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen, bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet og beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner og forøk fra naturen. Her handler det om forutsetninger for bærekraftig utvikling, menneskets plass i naturen og hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Utryddingen og tilbakeføringen av bever egner seg godt til å belyse disse temaene. Teknologi og design er et annet aktuelt tema. Her skal eleven planlegge, utvikle, fremstille og vurdere funksjonelle produkter. Dette kan eleven gjøre ved hjelp av bygging av en demning. De må observere hvordan beveren gjør dette, planlegge hvordan man kan etterligne det, og så å utføre et forsøk. I kompetansemålene etter 4. klasse, er det nødvendig med noe etterarbeid fra lærere om flere mål skal kunne oppnås. Men også uten oppfølging blir flere punkt fra læreplanen oppfylt. 3

Under tema Forskerspiren skal elevene bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert. Under tema Mangfold i naturen skal elevene samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter. I denne sammenhengen beveren. Videre skal elevene fortelle om dyr i nærområdet, diskutere dyrevelferd og skille mellom meninger. Her er f.eks. konflikter mellom bever og landbruksinteresser et aktuelt tema. De skal også beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet og argumenter for omsorgsfull framferd i naturen. Under tema Teknologi og design skal elevene planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt. De skal beskrive konstruksjoner og diskutere hvorfor noen konstruksjoner er mer stabile og tåler større belastning enn andre, og de skal gjenkjenne og beskrive bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet. Gjennom bygging av beverdam får elevene selv jobbe med både planelgging og bygging, og de får se hvordan naturen selv har utviklet byggverk som kan tåle stor belastining. Antall deltagere er en skoleklasse med inntil 30 elever. Mulig etterarbeid for skolene: Jobbe videre på temaet utrydding av dyr og beskrive leveviset til noen utdødde dyregrupper (tema mangfold i naturen). Sammenligne forskjellige dyrearter og hva det har å si for naturen og mennesker dersom dyr blir utryddet. Sammenligne tilbakeføring av bever med innføring av fremmede dyre- og plantearter som er svartelistet i Norge, slik som monstermarihøne, iberiasnegle og villsvin. Også blant bever er det gjennomført utsetting av en fremmed art, nemlig den nordamerikanske beveren som ble satt ut i Finland. Denne kan ikke formere seg eller leve sammen med den europeiske beveren, og er derfor biltt et problem i Finland. Utrydningstruene dyre- og plantearter i dag. Lovverk knyttet til miljøkriminalitet. Hvordan mennesket påvirker naturen, og hva kan gjøres for å ta vare på naturen. Arrangør Dette programmet blir tilbudt av Elvarheim Museum, som er en lokalavdeling under Aust-Agder Museum og Arkiv (AAma). Det er to formidlere som vil dele på jobben: Marijana Marisha Christ og Magnhild Peggy Jones Gilje. Begge er utdannet arkeologer, og har jobbet mye med museum og formidling både i Norge og andre land, blant annet som sommerguider på på Elvarheim museum. I tillegg har begge jobbet som lærere i barneskolen, og har erfaring med formidling for barn. At prosjektet er delt mellom to utøvere gir høyere tilgjengelighet og fleksibilitet ved valg av datoer. Det er kun behov for en av dem om gangen på turné, men ved museumsbesøk kan begge disponeres. Kontaktperson for Elvarheim museum og søknaden er Tonje Ramse Trædal, kulturleder i Åmli kommune og museumsleder ved Elvarheim museum. Kontaktinformasjon: E-post: tonje.ramse.traedal@amli.kommune.no Elvarheim Museum c/o Åmli kommune, Gata 5, 4865 Åmli, Tlf: 37 18 52 64 Hjemmeside: kubenarendal.no/elvarheim Facebook: www.facebook.com/elvarheimmuseum Praktisk og teknisk informasjon Tid for opprigging og nedrigging vil være ca. en halv time før og etter. Antall gjennomføringer pr dag avhenger av om 4

det er en eller flere skoler, reiseavstand og lengde på skoledagen. På turné kan opplegget gjennomføres opp til tre ganger per dag på samme skole. Det er to skoletimer per gjennomgang, og pausen mellom timene kan benyttes til å rigge til neste gruppe. Dersom opplegget er på museet, er det et utvidet program, der det er en gjennomføring per dag. Hvis det er ønskelig med to grupper på samme dag, kan begge utøvere stille, og to grupper kan ha opplegget parallelt med hverandre. Når der gjelder mulig antall flytt per dag, er dette også variabelt. På turné er mulig antall flytt per dag avhengig av reisetid mellom skolene. Ligger de innen rimelig avstand, kan det gjøres opptil to flytt per dag. Det er ikke nødvendig med bærehjelp. På skolen trenger vi et rom med prosjektor og lerret til filmfremvisning, samt blending av vinduer. Det må være nok plass til at grupper på ca. fire kan jobbe sammen. Til transport brukes privatbil. Dagsopplegget vil finne sted på Elvarheim Museum i Åmli og en bekk/beverdam i nærområdet. På museet har vi alt som trengs, men det må skaffes buss for å transportere elevene til og fra museet og beverdammen. Når det gjelder omfang og dekningsgrad, er dette opplegget svært fleksibelt. På turne kan hele Aust-Agder dekkes, og museet kan åpnes daglig. Siden det er to formidlere, er tilgjengeligheten stor. Tilbudet kan organiserres som flere gjennomføringer over en periode eller mer spredt over hele året. I tillegg kommer materialkostnader til Play-doh-leire: 60 kr. pr. gruppe. Minimum for en gjennomføring innen 1 times kjøring: 760 kr. Maksimalt for tre gjennomføringer pr. dag + 3 times kjøring: 1 930 kr. Dagsopplegg på museet: Lønn til formidlere: Timebetaling med 175 kr. i timen. Dagsopplegget varer ca 6 timer inklusive opp- og nedrigging, dersom ikke noe annet er avtalt. Materiell: Play-doh leire ved dårlig vær 60 kr per gruppe. Pris for 1 gruppe: 1 110 kr. Kilder: Halley, Duncan, Frank Rosell og A. Saveljev 2012: Polulation and distribution og Eurasian Beaver (Castor fiber) Rosell, Frank & Pedersen, Vidar Pedersen 1999: Bever. Landbruksforlaget Priser på tilbudet To timers opplegg på skole: Lønn til formidlere: Timebetaling med 175 kr. i timen. 3 timer per gruppe inklusive opp- og nedrigging + 1-3 timers kjøring avhengig av hvor i fylket man skal. 5