Utredning av personlighetsforstyrrelser



Like dokumenter
DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Dimensjonale diagnoser. Endelig!

Tverrfaglig seminar, Trondheim, Den vanskelige pasienten Grensesetting

Personlighet og aldring

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Hva er demens - kjennetegn

Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Diagnosesystemet DSM og ICD 10 for PF Intervjuteknikk for SCID 2

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

PPT for Ytre Nordmøre

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Innføringskurs om autisme

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

En guide for samtaler med pårørende

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Personlighetsforstyrrelser

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Utredning. overview/faq-ptsd-professionals.asp

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Minnebanken. Barnets medvirkning. Danning. Tidlig innsats 27/04/2016. Varme og grenser. Eyvind Skeie 2016

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser:

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den

Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne

Fakta om. personlighetsforstyrrelse

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Den skarpeste kniven i skuffen

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

CGAS Children s Global Assessment Scale

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Høna eller egget?

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Personlighetsforstyrrelser

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Utviklingshemming og psykisk helse

Transkript:

Utredning av personlighetsforstyrrelser Lilian Stokkeland, overlege, Gruppepoliklinikken Stavanger DPS 24.03.15 1

Generelle diagnostiske kriterier for personlighetsforstyrrelse etter ICD-10 I Karakteristiske vedvarende mønstre for atferd og opplevelsesmåter som avviker fra det som er forventet og akseptert i kulturen vedkommende lever i, på minst 2 av følgende områder: 1) erkjennelse, holdning 2) følelsesliv 3) impulskontroll og behovstilfredsstillelse 4) interpersonelle forhold II Atferden gjennomgripende unyansert, utilpasset, uhensiktsmessig III Atferden går ut over pasienten selv eller omgivelsene IV Varighet siden barndom eller tidlige ungdomsår V Ikke uttrykk for eller følge av annen psykisk lidelse VI Organisk etiologi utelukkes Generelle kriterier 24.03.15 2

Generelle diagnostiske kriterier for personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV (og DSM-5) Et varig mønster av indre opplevelser og atferd som avviker markert fra forventningene i den kultur hvor vedkommende lever. Detter mønsteret manifesterer seg på to (eller flere) områder: 1. Tankemønster ( dvs. måter å oppfatte og forstå seg selv, andre mennesker og hendelser på). 2. Affektivitet (dvs. følelsesbredden, intensiteten, ustabiliteten, det passende i følelsesmessige reaksjoner). 3. Mellommenneskelig fungering. 4. Impulskontroll. A. Det varige mønsteret er ikke fleksibelt og er fremtredende i et bredt område av personlige og sosiale situasjoner. B. Det varige mønsteret fører til ubehag eller nedsatt funksjon i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder av et omfang som er av klinisk betydning. C. Mønsteret er stabilt og av lang varighet, og starten på det kan spores tilbake til ungdommen eller tidlig voksen alder. D. Det varige mønsteret er ikke bedre forstått som en manifestasjon eller konsekvens av annen mental forstyrrelse. E. Det varige mønsteret skyldes ikke den direkte fysiologiske effekten av et kjemisk stoff ( eks. stoffmisbruk, medisiner) eller en generell medisinsk tilstand( eks. hodetraume) Generelle kriterier 24.03.15 3

LEAD- prinsippet: Langtidsperspektiv Ekspert-vurdering Alle data skal benyttes Tentativ diagnose gis på basis av omfattende anamnese og strukturerte intervjuer Diagnosene revideres på bakgrunn av økt kunnskap om pasienten. Utredning foregår over minst 4 intervjuer, spredt over en viss tid Prinsipper for utredning 24.03.15 4

http://eqs-forlop.sus.no/docs/doc_16972/ index.html Utredning forutsetter at man har god kjennskap til symptomlidelsene, mtp differensialdiagnostikken PASIENTFORLØP pf se sus.no og EQS på intranettet 24.03.15 5

1.ANAMNESE 2.SPØRRESKJEMA Screening/ selvutfyllingsskjema for generell symptombelastning/ problemer i relasjoner SCL-90, CIP ( IIP-C). GAF skåres av behandlere. 3.STRUKTURERTE INTERVJUER SCID-2, MINI, evt Kernbergs strukturerte intervju 4.TILLEGGS-UNDERSØKELSER Blodprøver, CT/ MR hjernen (utelukke organiske årsaker), MMPI, nevropsykologisk utredning, evnenivå, tester med tanke på psykopati (PCL), skjema mtp suicidalrisiko og voldsrisiko, mm 5.ANDRE INFORMASJONSKILDER:motoverføring,komparentopplysninger. OBS: funksjonsnivå. ELEMENTER I UTREDNINGEN 24.03.15 6

Skaffe kjennskap til pasientens livs- og sykehistorie Aktuell bosituasjon, familie, utdanning, økonomi og jobb Kvaliteten på relasjonen til de nærmeste, hjemme og på jobb? Sosialt nettverk. Hobbyer, interesser. Hvordan ser han på seg selv og på sitt eget bidrag til problemene? Selvbeskrivelse. Eksternalisering? Hvordan beskriver han de andre, på en nyansert, sammenhengende måte eller fragmentert, preget av svart-hvitt-tenkning? Hvor(dan) er det problemene oppstår, i hvilke situasjoner? Varighet av problemene, når startet de? Er det typisk for pasienten å havne i slike vansker/ situasjoner? Mønstre for samhandling. Funksjonsnivå. 1. ANAMNESE 24.03.15 7

Spør om traumer og/eller omsorgssvikt som barn/ ung. Venner som barn/ung? Kontaktevne Lever personen i en destruktiv relasjon til andre nå? Kartlegg forbruk av rusmidler, kriminalitet/ dommer, impulsiv/ farefull atferd Kartlegg evt.selvskading, selvmordstanker eller - planer, evt. utførte selvmordsforsøk OBS: komparent-opplysninger viktig Få frem evne til nyansering, selvregulering, affektregul., regul. av impulsivitet, selvivaretakelse. Dann deg et bilde av funksjonsnivået. Affektbevissthet/ ment.evne? 1. ANAMNESE 24.03.15 8

Spørreskjema for selvutfylling: SCL-90R: mål på selvopplevde symptomer GSI ( global severity index) i normalbefolkn.: 0,2 0,4. GSI over 1,0: de fleste ønsker da behandling GSI over 2,0: svært høyt selvrapportert symptomtrykk CIP: mål på selvopplevde problemer i relasjoner Lav CIP og høy SCL-90R kan tyde på kun symptomlidelse, men obs. at pas. ikke alltid har god innsikt i sine relasjonelle problemer 2. SPØRRESKJEMA 24.03.15 9

1. Noen mennesker opplever at humøret forandrer seg ofte som om de hver dag var på en følelsesmessig berg-og-dal-bane. For eksempel kan de svinge fra å føle seg sinte til deprimerte eller engstelige mange ganger om dagen. Passer dette på deg?... 0 1 ( = ja/nei) 2. Noen folk foretrekker å være i sentrum for oppmerksomheten, mens andre liker å holde seg i bakgrunnen. Hvordan vil du beskrive deg selv,plager det deg hvis noen andre er i sentrum? 0 1 3. Insisterer du ofte på å få det som du vil ha det med en gang, selv om det å vente litt ville gi deg noe som var mye bedre? 0 1 4. Synes du at folk flest utnytter deg, hvis du lar dem få vite for mye om deg? 5. Føler du deg vanligvis nervøs eller engstelig sammen med andre? 0 1 SCREENING for PF: IOWA 24.03.15 10

6. Unngår du å bli kjent med folk fordi du er redd for at de ikke vil like deg?... 0 1 7. Endrer du stadig måten å presentere deg på fordi du ikke vet hvem du virkelig er?... 0 1 8. Blir du sint eller irritert over at andre ikke anerkjenner dine spesielle talenter og prestasjoner så mye som de burde? 0 1 9. Mistenker du ofte folk du kjenner for å ville narre deg eller utnytte deg?... 0 1 10. Har du en tendens til å bære nag eller straffe folk med taushet hvis de har krenket deg?... 0 1 11. Blir du irritert når venner eller familie klager over sine problemer?... 0 1 IOWA: >3 ja: sensitivitet 0,77 spesif.0,71 (Olssøn et al. BMC Psychiatry 2011,11:105 24.03.15 11

MINI diagnostisk intervju for ICD-10: gir en pekepinn om symptomlidelser ( tidligere kalt akse 1- lidelser i DSM) Må suppleres med klinisk skjønn og et blikk for det sammensatte ved psykiske lidelser Dersom personen har hatt en god funksjon/ tilpasning relasjonelt og skole/ arbeidsmessig i barne- og ungdomsår, og så som voksen får symptomer, vil dette tale i mot at det dreier seg om PF 3. STRUKTURERTE INTERVJUER 24.03.15 12

SCID 2: strukturert klinisk intervju for PF DSM IV Kartlegger personlighetstrekk= kriteriene for PF i DSM IV. Graderes 1,2,3,9 ( mangler, delvis til stede, til stede, missing info) Skal suppleres med all annen info ( er altså ikke et rent selvrapporterings-intervju) Pas. konfronteres med det man vet fra før Vurder om pas.s livsutfoldelse og tilpasning i samfunnet etter 18 årsalder har vært betydelig hemmet eller avvikende som følge av P-trekk Funksjonssvikt skal være større enn det som kan forklares av evt. ledsagende symptomlidelse 3. STRUKTURERTE INTERVJUER 24.03.15 13

Kernbergs strukturerte intervju: Intervjuet består av fire spørsmål til pasienten:»hva har brakt deg hit, hva er dine vansker/problemer, hvilke forventninger har du til behandlingen, og hvor er du nå med tanke på dette?» Ut fra hvordan pasienten svarer kan klinikeren vurdere nivået av pasientens personlighetsfungering (grad av sammenheng, evne til syntetisering, realitetstesting, selvdrevethet, grad av nyanseringer og kvalitet på relasjoner) 3. STRUKTURERTE INTERVJUER 24.03.15 14

Somatiske undersøkelser: Blodprøver (tegn til anemi, vitaminmangel/ underernæring, stoffskifteforstyrrelse, hormonelle forstyrrelser, infeksjoner, annen alv. somatisk sykdom) på indikasjon: CT/ MR av hjernen, utelukke somatiske årsaker Ved personlighetsendringer/ nyoppståtte atferdsproblemer hos voksne er somatisk utredning spesielt viktig. OBS! hjernetumor el. annen alvorlig somatisk sykdom som innbefatter hjernen 4. TILLEGGSUNDERSØKELSER 24.03.15 15

Eventuelt: Utredning av autismespekter-lidelser / Asperger syndrom Hvis få/ ingen venner i oppvekst Smale interesser, liten mental fleksibilitet mobbing ADHD - utredning ved indikasjon MMPI - personlighetsinventorium Nevropsykologisk utredning, evnenivå ( eks. pas. med 63 innleggelser med «borderline», viste seg å være udiagnostisert PUH) Attachmentintervju, affektbev.-intervju, refleksiv funksjon, mm. 4. TILLEGGSUNDERSØKELSER 24.03.15 16

Motoverføring ( i bred forstand) bevisste og ubevisste følelser/ tendenser som oppstår i behandler i samtaler med pasienten Komparentopplysninger info fra pasientens pårørende og andre nære, inkl. jobb, NAV, fastlege m.fl. ( obs. samtykke) Pasientens versjon deles ikke alltid av andre. Grad av forvrengning? Evt. i verste fall løgn, fortielse, bedrag.. 5. Andre informasjonskilder 24.03.15 17

GENERELLE KRITERIER: Moderat eller større svikt i personlighetsfungeringen Ett el flere patologiske pers.trekk Svikt i fungering og patol. trekk er ikke fleksibelt og er gjennomgripende i mange situasjoner Svikten er stabil over tid, onset spores minst tilbake til sen ungdom/ ung voksen alder Svikten forklares ikke bedre av annen sykdom Ikke bare en virkning av rus, stoff, med.tilstand Ikke bedre forstått som normalt for utviklingsnivået pas. er på, el. i hans sosiokulturelle omgivelser DSM-5:ALTERNATIV MODELL FOR pf-utredning 24.03.15 18

Svikt i pers.fungeringen: Måles ut fra fungering: 1. vedrørende selvet Identitet (klar avgrenset unik? stabil selvfølelse?) Self-direction (kunne følge egne målsettinger, over kort/ lang tid? Indre standard for atferd? Evne til selvrefleksjon?) 2. vedrørende det interpersonelle Empati (forstå, respektere andre, se egne bidrag) Intimitet/ nærhet (dybde og varighet av relasjoner, ønske og evne til nærhet, gjensidig respekt reflektert ved atferd?) DSM-5:ALTERNATIV MODELL FOR pf-utredning 24.03.15 19

5 domener: Negativ affektivitet (vs. Emosjonell stabilitet) Distansering (vs. Ekstroversjon) Antagonisme (vs. Agreeableness) Disinhibisjon (vs. Samvittighetsfullhet) Psykotisisme (vs. Klar, realitetsorientert) 25 trekk fasetter 6 spesifikke personlighetsforstyrrelser: antisosial, avoidant, borderline, narsissistisk, tvangspreget, schizotypal Patologiske P-trekk 24.03.15 20

PDM Psychodynamic Diagnostic Manual ( 2006): evaluere grad av personlighetsmessig dysfunksjon ut fra følgende egenskaper: Evne til å se/ oppfatte seg selv og andre på en kompleks, stabil og presis måte Evne til å opprettholde nære relasjoner Å erfare en full bredde av alders-forventede affekter ( og å kunne oppfange disse hos andre) Regulere impulser og affekter på måter som fremmer tilpasning, med fleksibel bruk av forsvars- og mestringsmåter Fungere ut fra en konsistent, moden moral Verdsette vanlige begrep om hva som er realistisk Takle stress ressursfullt, hente seg inn etter stress PDM evaluering av personl. 24.03.15 21