Elektromagnetisk stråling fotoner. Bq=1/s. Aktivitet A = dn/dt = λn. N=N 0 e λt. T ½ λ=ln2. Spesifikk aktivitet. Desintegrasjonskonstanten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elektromagnetisk stråling fotoner. Bq=1/s. Aktivitet A = dn/dt = λn. N=N 0 e λt. T ½ λ=ln2. Spesifikk aktivitet. Desintegrasjonskonstanten"

Transkript

1 Aktivitet (A) A = d/dt = λ Elektromagnetisk stråling fotoner = 0 e λt T ½ λ=ln2 Bq=1/s Spesifikk aktivitet Desintegrasjonskonstanten (λ) Fotoelektrisk (Z 4 ) Compton (Z) Pardannelse (Z 2 ) Halveringstid T ½ Fysisk t f Biologisk t b Effektiv t eff 1/ t f + 1/ t b = 1/ t eff γ-type Stråledose Absorbert dose Gy 1J/kg Ekvivalent dose Sv w R (strålingsvektfaktor) Elektroner (β) Fotoner (X ray, γ) β-type α-type Effektiv dose Sv w R, w O (organvektfaktor) α partikkel tyngre ladde kjerner

2 Co 59+n Co 60 Halveringstida til Co 60 er 5,3 år Det bestråles med nøytroner til Co 60 aktiviteten er 1 Ci. Hvor mange atomer Co 60 er det da i prøven? Vi veit at aktiviteten til en radioaktiv kilde er gitt ved Vi skal finne ; og setter = A / λ A = λ Vi har fått oppgitt aktiviteten: A =3, Bq (1Ci) og trenger kun å finne λ før vi kan beregne. Ettersom vi har oppgitt halveringstida (t 1/2 = 5,3 år) beregner vi desintegrasjonskonstanten λ på standard måte: ln2 = λ t 1/2 λ = ln2 / t 1/2 ln2 / 5,3 ( ) = ln2 / (5,3 år 3, sek/år ) = ln2 / 1, sek = 0,693 / 1, sek = 4, s 1 MERK: må gjøre om tida til sekunder etter som aktiviteten i Bq inngår i uttrykket! Har nå både λ og A og kan følgelig finne fra formelen = A / λ. Antall atomer Co 60 iprøven: = A / λ = 3, Bq / 4, s 1 =

3 I løpet av et år mottar en arbeider følgende stråling: 5 mgy fra α-partikler til lungene 100 mgy fra β-partikler til skjoldbruskkjertelen 16 mgy i uniform helkropsdose fra ekstern gamma kilde. Hva er den totale effektive dosen? Effektiv dose = D w R w o Tabell s.41 i boka: w o lunge = 0,12 w o skjoldbruskkjertel = 0,05 w R = 1 for β og γ w R = 20 for α Total effektiv dose = 5 mgy 20 0, mgy 1 0, mgy 1 1 = 33 msv

4 Ladd-PARTIKKEL STRÅLIG Myke prosesser Harde prosesser Track Spur Sekundærelektroner Blob Delta stråler

5 Build up Totaldose skyldes primær ionisasjon + sekundær elektroner Protonterapi lav dose foran målvolum lav dose bak målvolum

6 LET / Bethe Block LET π mv e ln rel. effekter 2 e de 4 ( ze ) Z = = + dx m v I Energiavsetning for ladde partikler de/dx ze v Z Z I LET ladningen til innkommende partikkel hastigheten til innkommende partikkel effektive atomnummeret til mediet antall elektroner pr volum til mediet midlet ionisasjonspotensial/eksitasjonenergi for mediet. øker med Z. øker med (ze 2 ) 2 øker inverst med hastigheten v, går gjennom et maksimum når hastigheten v 0 Rekkvidden, x LET 2 de ze = ρe dx v 2

7 Måling av stråling Aktivitet Spesifikk aktivitet Stråletype Strålingens energi Dose Følsomt volum hvor strålingen induserer en målbar forandring Ionekammer Geiger Müller teller (GM teller) Film TLD Scintillasjonstellere (ai) Halvledertellere Gassvolum i elektrisk felt mellom to elektroder. Stråling ioner. Antall ioner er proporsjonalt med avsatt strålingsenergi. èn puls for hver ionisasjon Svertingsgrad av filmen er proporsjonal med strålingsdose Termo Luminescence Dosimeter. Stråling elektroner fanges i gitteret. Oppvarming elektroner og hull rekombinere under utsendelse av lys. Lysutsendelse når ai treffes av stråling. Ionisering lysglimt fotomultiplikator spenningspuls prop. med energien elektrisk ladning frigjøres ved ionisasjon gir nøyaktig mål for avsatt energi Kjemisk dosimetri Strålingsinduserte kjemiske forandringer. Frikke oksydasjon av Fe 2+ til Fe 3+ EPR dosimetri mengden av strålingsinduserte fri radikaler er proporsjonalt med stråledosen

8 Kosmisk stråling 0,4 msv Intern stråling 0,4 msv (C 14 og K 40 ++) Ekstern γ 0,3 msv (jord og berggrunn) Radon 2 3mSv (α) Medisinskbruk 1,1 msv (ikke terapi) TOTALT 3 5mSvprår + Tsjernobyl (1986) + 0,1 msv pr år

9 Biologiske effekter av ioniserende stråling for mennesker ingen sikre funn ved doser under msv. Genetiske effekter hos mennesker ikke observert uannsett dosestørrelse! LD 50 dose for mennesker, ca 5Sv. Helkropsbestråling ved beinmargstransplantasjon: typisk 10 Sv. Lokale terapidoser ved strålebehandling: typisk 80 Gy (gitt i flere fraksjoner). Stor dose > 1 Gy Midlere dose 0,1 1 Gy Liten dose < 0,1 Gy ørliten dose 0,005 Gy 5 mgy Dosegrenser (tillegg til naturlig stråling) Yrkesutøvere (stråleutsatte) 100 msv/5år (snitt 20 msv/år) Befolkingen generelt 1 msv/år

10 Medisin Terapi Kurativ (høye doser; typisk Gy i fraksjoner på 5 10 Gy) Inter og Ekstern Palativ (lavere fraksjoner) Diagnostikk Lave doser ca doser: Body CT (10 msv), Hode CT (2,5 msv), Mammografi (0,5 msv), Tannrøntgen (0,01 msv) Industri Sterilisering av embalasje og medisinsk utstyr (kgy MGy) Bestråling av mat primært for å drepe bakterier som f.eks salmonella (kgy) Sveiseskjøter studere kvaliteten; at de er tette etc Prosess styring nivåvakter i silo Papirindustri måle papirtykkelse fra absorbert stråling og redusert intensitet Oljeindustri undersøke formasjoner på havbunnen nøytonrefleksjon ifm oljeleting. Røykvarslere ionekammere hvor røykpartikler vil senke strømmen Selvlysende skilt eller klokker Radioaktivt stoff blandes med fosfor som lyser. Tidligere ble det brukt radium som er γ emitter, nå brukes det β emittere. Forskning X diffraksjon Tracerteknikk +++ strukturbestemmelse biologiske molekyler radioaktiv merking Hersey Chase

11

12 Hershey Chase eksperimentet i 1952 Hvordan angriper et virus en celle? Hva er den virulente delen av et virus? Martha Cowles Chase /Epstei ( ) Alfred Day Hershey ( )

13 DA strålingsfysikk Indirekte effekt Radikaler dannet i omgivelsene angriper DA OH Direkte effekt Ionisering og energideponering finner sted direkte i DA hv, ±e

14 DA strålingsfysikk I cellekjernen Indirekte vs. direkte effekt: ca 50 : 50 Ionisering 50% på basene 50% på sukker-fosfat Hull (underskudd av elektroner) - på sukker-fosfat og på basene Overskudd av elektroner - primært på basene

15 Strålingsforløpets temporale stadier. Fysiske s energien absorberes ionisasjon, eksitasjon radikaldannelse vibrasjon, relaksasjon, de eksitasjon Fysisk/kjemiske s protonering deprotonering Kjemiske s radikalreaksjoner kjemiske endringer på molekyler (proteiner DA cellestruktur) Biologiske/ 10 6 s år mutasjoner Medisinske genetiske effekter celledød reparasjon kreft

16 Absorbsjon av strålingsenergi i vann Ionisasjon HO HO + e hν HO H OH e + H2O H+ OH eller H O H O H O hν * var me/ relaksasjon HO HO hν 2 2 Eksitasjon ** ** HO 2 H+ OH e + xh O e 2 aq + H + OH H O 2 H OH og e aq

17 Skade som funksjon av dose Overlevelse som funksjon av dose ( D) = e α D 0 D = stråledose 0 = bestrålte targets (celler, DA, enzym el.l) (D) = er uskadde targets etter dosen D α = konstant som angir strålefølsomheten Overlevelsen er redusert til 0,37 (dvs 37%) når αd= 1 (α=1/d 37 ) / 0 = e 1 =1/e = 1/ 2,718 = 0,368 = e αd(37) dvs, αd 37 = 1

18 TARGET TEORI Strålevirkningen stokastisk; antall treff følger Poisson statistikk, hver event er uavhengig av alle andre eventer hver event overfører en diskret mengde energi Pn ( ) = n ( α D) ie n! αd Dersom en skade opptrer etter n treff n 1 n α D D ( ) ( α D) ie 0 = n= 0 n! (D)/ 0 =overlevelse. for n=1 en treff teorien (rett linje i semilogaritmisk plott) for n>1 fler treff teorier (sigmoide kurver, dvs skulder kurver ) Antar at ett treff og ett target er tilstrekkelig for skade De som skades ( ikke overlever ): + =1 (D) + 0 α D = 1 e = 1 e + = e 0 D D37 (1 ) ( D) e α D = = e 0 D D 37 D D 37 Rekkeutvikler for små doser lineær sammenheng mellom effekt og dose + D = D 0 37 D + 0 = 37 D Yield ' antall dannede produkter ' G = '100 ev absorbert energi '

19 Yield av vannradikaler varierer med ph

20 Vannradikaler Radikal-yield (G) varierer med ph 1) : MH + H M H i 2) : MH + OH M HOH i 2 3) : MH + H M + H i i 4) : MH + OH M + H O i 5) : MH + etrapped MH i i 6) : MH + e + H O M+ H + OH trapped i i i i i H-addisjon OH-addisjon typisk baser H-abstraksjon typisk sukker H-abstraksjon (homolyttisk brudd) elektroninnfanging H-abstraksjon Indirekte effekt i tørre stoffer i i hν ** MH MH M+ H supereksitasjon + homolyttisk bindingsbrudd

21 Eksempel på endring i effekt ved endring i vanninnhold

22 Oksygeneffekt D37 aerob D37 (1 / ) ( ) OER = = (1 / D ) ( ) med oksygen uten oksygen anaerob uten oksygen med oksygen 37 anaerob D37 aerob Oksygen er et biradikal + i i i hν MH MH, M, H, e + MH + e MH i i i M + H MH O 2 har høy affinitet for e, H og M. OER < 1 >1 =1 avhemger av mekanisme og system ca 2 i levende celler

23 Oksygen påvirker strålefølsomheten Strålefølsomheten til Trypsin OER < 1 2 O 2 (1 / D ) ( D ) OER = = (1 / D ) ( ) med oksygen uten oksygen 37 aerob 37 anaerob uten oksygen med oksygen 37 anaerob D37 aerob

24 DA strålingsfysikk Ionisering 50% på basene 50% på sukker-fosfat + Ladningstransport gir ujevn fordeling av radikalprodukter Ionisasjons Potensial: G<A<T<C<SP Guanin Kation Elektronene vil primært fanges inn på basene Elektron Affinitet: C T>A>G>SP O + + H H H drib + Endelige radikalfordeling: % på basene (primært G og C) % på sukker-fosfat (primært hull ) drib H H O Cytosin anion e

25 Department of Physics University of Oslo The unique impact of ionizing radiation is due to clustering of damage. Since the degree of clustering is altered by electron and hole migration, early electron transfer processes are important

26 O H H + + H H drib drib O H Guanins Kation Cytosin anion

27 R.B. Setlow og R.W. Hart, 1975 Lys aktivert reparasjon av pyrimidin dimer Elkind og Sutton, 1959 Total stråleskade er mindre ved fraksjonert bestråling, pga reparasjon

28 Adaptiv effekt -liten trigger dose reduserer effekten av påflgende større dose - trigger reperasjon Hypersensitivitet - ekstra høy strålefølsomhet ved lave doser Surviving fraction IR -m odel LQ-model Dose (Gy) Hormetisk effekt positiv effekt ved lave doser, negativ effekt ved høye doser

29 Okysgeneffekt en utfordring i stråleterapi Typisk OER for friske celler 2 (1 / D ) ( D ) OER = = (1 / D ) ( ) med oksygen uten oksygen 37 aerob 37 anaerob uten oksygen med oksygen 37 anaerob D37 aerob Friske celler er normalt litt mindre strålefølsomme enn kreftceller Hypoxi: Underskudd på oksygen i cellene grunnet manglende blodtilførsel ormalt beskytter hypoxi mot strålingsindusert celledød. Hypoxi i kreftsvult gjør svulsten mer resisten mot stråling. Hypoxi er en viktig grunn til fraksjonerte bestråling ved kreft terapi. y forskning: Ved lave doserater synes cellene å stimuleres til økt oksygenforbruk dette medfører strålingsindusert celledød grunnet for streng hypoxi

30 Primed with 0.3 Gy at high dose rate (40 Gy/h), low dose hyperradiosensitivity is transiently removed Primed with 0.3 Gy at low dose rate (0.3 Gy/h), low dose hyperradiosensitivity seems to be permanently removed Surviving fraction Surviving fraction T-47D, acute, IR-model T-47D, acute, LQ-model HDR-priming, 6 h HDR-priming, 24 h Dose (Gy) 5 weeks weeks 6 months 8 months 14 months Dose (Gy) T-47D humane brystkreftceller

31 Cellesyklus Strålefølsomheten er størst i mitosen

32 Aktiviteten til C 14 i levende materiale tilsvarer ca 15,4 desintergrasjoner pr. minutt pr. gram reint karbon. Halveringstiden for C 14 er 5730 år. oen arkeologer finner en trebit de lurer på om kan stamme fra et vikingskip. De benytter vanlig C 14 analyse. Trebiten som veide 2 g hadde en aktivitet på 11,8 desintegrasjoner pr. minutt. Karboninnholdet i trebiten var 44 %. Hvor gammel var trebiten? I en avstand på 1,0 m fra en Cs 137 kilde med aktivitet 1,5 MBq vil doseraten være 0,117 μgy pr. time. Halveringstiden for Cs 137 er 30 år. a) Beregn hvor lang tid det tar før aktiviteten til en kilde på 1,5 MBq er redusert til 0,5 MBq. b) Hvorfor kan en for Cs 137 skrive 1 Gy = 1 Sv c) Hvor lenge må en oppholde seg i en avstand på 0,75 m fra en Cs 137 kilde med en konstant aktivitet på 1,0 MBq for å motta en dose på 1,0 msv. En av de viktigste isotopen som ble sluppet ut ved Tsjernobylulykken var Cs 137. Den har en halveringstid på 30 år. Målinger gjort rett etter ulykken viste at det totale nedfallet i orge av Cs 137 var 2, Bq. Hvor mange kilo Cs 137 falt ned over orge? Alle mennesker har noe radioaktivitet i kroppen. I denne oppgaven skal du (igjen) konsentrere deg om den naturlige isotopen C 14. Så lenge vi lever er mengden av C 14 konstant, Bq pr. kg. år vi dør avtar dette med en halveringstid på 5730 år. C 14 sender ut en β partikkel med maksimal energi på 156 kev. 1 ev = 1, J. a) Hvordan kommer C 14 inn i kroppen? b) Hvilken årlig effektiv stråledose gir C 14, hvis du antar er aktivitet på 30 Bq/kg? c) Hvor mange C 14 atomer er det pr. kg kroppsmasse? d) For omlag 10 år sia ble det funnet en mann i Alpene som en mente hadde ligget der i ca 5000 år. Hvilken aktivitet av C 14 burde en vente å finne hos denne mannen? e) Hvordan kan det ha seg at konsentrasjon av C 14 i naturen er omtrent den samme i dag som for mange millioner av år siden når halveringstiden er så kort som 5730 år?

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk/-kjemi/-biologi stråling del 3 og 4

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk/-kjemi/-biologi stråling del 3 og 4 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 10+11 Strålingsfysikk/-kjemi/-biologi stråling del 3 og 4 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 21.09.2016 1 Aktivitet N=N 0 e -λt T ½ λ=ln2 Bq=1/s (A) A =

Detaljer

Fasiter til diverse regneoppgaver:

Fasiter til diverse regneoppgaver: Fasiter til diverse regneoppgaver: Ukeoppgavesett 5 Forelesning 9 Ukeoppgavesett 8 Co-59+n Co-60 Halveringstida til Co-60 er 5,3 år Det bestråles med nøytroner til Co-60 aktiviteten er 1 Ci. Hvor mange

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 9 Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 25.09.2017 1 IONISERENDE STRÅLING Elektromagnetisk Partikkel Direkte ioniserende

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015 8 Strålingsfysikk stråling del 1 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 13.09.2016 1 13.09.2016 2 William Conrad Röntgen (1845-1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages,

Detaljer

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896 William Conrad Röntgen (1845 1923) RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov 1895 Nobelpris, fysikk, 1901 in recognition of the extraordinary services he has rendered by the discovery of the remarkable rays subsequently

Detaljer

aerobe trenger oksygen mer kompleks struktur enn prokaryote har cellekjerne og mitokondrier

aerobe trenger oksygen mer kompleks struktur enn prokaryote har cellekjerne og mitokondrier CELLEBIOLOGI PROKARYOTE anaerobe kan leve uten tilførsel av oksygen mangler celle kjerne bakterier har et relativt enkelt indre med bare ett hulrom, vacuoler EUKARYOTE aerobe trenger oksygen mer kompleks

Detaljer

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1 FYS 1010 Miljøfysikk Oppgavesett 6 Oppgave 1 a) Massen til 1 mol Po-210 er 210 g. Antall atomer i 1 mol er N A = 6.023 10 23. Antall atomer: N = N A (5 10-6 g) / (210 g/mol) = 1.43 10 16 1.4 10 16 Den

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

Løsningsforslag til ukeoppgave 16 Oppgaver FYS00 Vår 08 Løsningsforslag til ukeoppgave 6 Oppgave 9.0 a) Nukleon: Fellesnavnet for kjernepartiklene protoner (p) og nøytroner (n). b) Nukleontall: Tallet på nukleoner i en kjerne (p + n) c)

Detaljer

Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10

Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10 Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10 FASIT oppgave 8 Den 7. april 1989 sank den sovjetiske u-båten Komsomolets i nærheten av Bjørnøya. Da u-båten sank inneholdt den 3,1 10 15 Bq av Cs-137 og 2,8 10

Detaljer

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Anbefalinger for håndtering og strålegrenser blir gitt av forskjellige internasjonale komiteer og organisasjoner som UNSCEAR, ICRP, IAEA og EU. Landenes nasjonale

Detaljer

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Ionometri Ionometri: kunsten å måle antall ionisasjoner i f.eks. en gass Antall ionisasjoner brukes som et mål på

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni Radiologiske modaliteter 26.aug. 2009 Absorbert dose Ren fysisk størrelse, absorbert stråleenergi per massenhet :

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

Kapittel 21 Kjernekjemi

Kapittel 21 Kjernekjemi Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie

Detaljer

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustad og NTB Oktober 1998 HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- BESTRALINGS- ANLEGGET PA KJELLER? Institutt for energiteknikk Seksjon for bestrålingsteknologi KJELLER:

Detaljer

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag. FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan

Detaljer

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner?

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner? Kan i bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktie medisiner? Sindre Hassfjell, Seniorforsker Sektor Nukleærteknologi, Fysikk og Sikkerhet (NFS) 2016-3-30 og 2016-3-31 I dette foredraget håper jeg

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 168 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS Fra Styret: Styret hadde sitt første møte i denne perioden den 4. juni i Bergen. Lise Sletta Pettersen og Rolf Skatvedt ønskes velkommen som nye styremedlemmer. Styret vil også takke alle bidragsytere

Detaljer

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target.

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target. REPETISJON Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Oksygeneffekt Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Hypersensitivitet Reparasjonsmekanismer

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde

Detaljer

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer

Lysdetektorer. Kvantedetektor. Termisk detektor. Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons. UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921)

Lysdetektorer. Kvantedetektor. Termisk detektor. Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons. UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921) Lysdetektorer Rekombinerer varme Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons Kvantedetektor UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921) Termisk detektor MIR FIR 1 Fotoeffekt (kvantedetektorer)

Detaljer

Regneoppgaver for KJM 5900

Regneoppgaver for KJM 5900 Regneoppgaver for KJM 5900 Høsten 2005, sist oppdatert av JPO 24. august 2005. Til mange av oppgave må du hente informasjon fra nuklidekartet ditt. Oppgaver til dag 1 i intensivuken Øvelse i bruk av nuklidekartet

Detaljer

Ioniserende stråling og vekselvirkning med materie

Ioniserende stråling og vekselvirkning med materie Ioniserende stråling og vekselvirkning med materie Eirik Malinen Røntgenkontrast: kun et spørsmål forskjeller i tetthet (dvs. massetetthet)? Vekselvirkningsteori nødvendig for å forklare: Røntgen og CT

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 15

Løsningsforslag til ukeoppgave 15 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 15 Oppgave 18.11 Se. s. 544 Oppgave 18.12 a) Klorofyll a absorberer fiolett og rødt lys: i figuren ser vi at absorpsjonstoppene er ved 425 nm

Detaljer

( ) Masse-energiekvivalens

( ) Masse-energiekvivalens Masse-energiekvivalens NAROM I klassisk mekanikk er det en forutsetning at massen ikke endrer seg i fysiske prosesser. Når vi varmer opp 1 kg vann i en lukket beholder så forutsetter vi at det er fortsatt

Detaljer

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid Direkte ioniserende stråling Strålingens vekselvirkning med omgivelsene!direkte ioniserende stråling er stråler av ladede partikler.!hovedsakelig vekselvirker disse partiklene med omgivelsene ved hjelp

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 - Ioniserende stråling

Laboratorieøvelse 2 - Ioniserende stråling Laboratorieøvelse 2 - Ioniserende stråling FYS1000, Fysisk institutt, UiO Våren 2014 (revidert 21. april 2016) Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2

FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2 FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2 12. februar 2018 Her finner dere løsningsforslag for Oblig 2 som bestod av Oppgave 2.6, 2.10 og 3.4 fra Kompendiet. Til slutt finner dere også løsningen

Detaljer

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF - der FYSIKK møter medisin, kjemi, biologi, informatikk Kjemibygningen, 3.etg vest Radiumhospitalet Rikshospitalet / Intervensjonssenteret http://www.mn.uio.no/fysikk/forskning/grupper/biofysikk/

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer PET Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag Detektorer g-kvant 511 kev g-kvant 511 kev Positron Radioaktiv tracer Detektorer Illustrasjon hentet fra Internett 1 PET det nye innen medisinsk diagnostikk

Detaljer

KJM Radiokjemidelen

KJM Radiokjemidelen Oversikt (5) KJM 060 - Radiokjemidelen Forelesning 5: Deteksjon av radioaktivitet (og lab-gjennomgang)! Hva skjer når stråling treffer materie?! Stråledoser.! Lab-relevant stoff: < Deteksjon av stråling.

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Lars Kristian Henriksen Gruppe 3

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Lars Kristian Henriksen Gruppe 3 FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2 Lars Kristian Henriksen Gruppe 3 6. februar 2015 Obliger i FYS2140 merkes med navn og gruppenummer! Denne obligen har oppgaver som tar for seg fotoelektrisk effekt, Comptonspredning

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

EUREKA Digital 12-2008

EUREKA Digital 12-2008 EUREKA Digital 12-2008 STRÅLING OG HELSE Professor Thormod Henriksen Universitetet i Oslo EUREKA DIGITAL 12-2008 ISSN 0809-8360 ISBN: 978-82-7389-140-2 STRÅLING OG HELSE av Thormod Henriksen Medarbeidere:

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Laboppgave i FYS3710 høsten 2017 Stråleterapi Medisinsk fysikk

Laboppgave i FYS3710 høsten 2017 Stråleterapi Medisinsk fysikk Laboppgave i FYS3710 høsten 2017 Stråleterapi Medisinsk fysikk Lineærakseleratoren På midten av 1900-tallet ble det utviklet radio- og mikrobølgekilder med høy effekt og høy frekvens, der den primære anvendelsen

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3 FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2 Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3 6. februar 2015 Obliger i FYS2140 merkes med navn og gruppenummer! Denne obligen har oppgaver som tar for seg fotoelektrisk eekt, Comptonspredning

Detaljer

Forslag til forarbeid

Forslag til forarbeid Lærer, forslag til for og etterarbeid Radioaktivitet Her finner du forslag til for- og etterarbeid (første side), samt litt bakgrunnsstoff. Forslag til forarbeid Gå igjennom sikkerhetsinformasjonen og

Detaljer

Stråledoser til befolkningen

Stråledoser til befolkningen Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen

Detaljer

Laboppgave i FYS3710 høsten 2014 Stråleterapi Medisinsk fysikk

Laboppgave i FYS3710 høsten 2014 Stråleterapi Medisinsk fysikk Laboppgave i FYS3710 høsten 2014 Stråleterapi Medisinsk fysikk Lineærakseleratoren Under og etter 2. verdenskrig ble det utviklet mikrobølgekilder med høy effekt og høy frekvens for anvendelser innen radarteknologi.

Detaljer

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål Årsaker til nukleær ulykke 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

FYS 3710 Laboratorieoppgave i Biofysikk

FYS 3710 Laboratorieoppgave i Biofysikk FYS 3710 Laboratorieoppgave i Biofysikk ved bruk av Elektron Paramagnetisk Resonans (EPR) spektroskopi a) deteksjon av H og D-atomer i bestrålt vann og tungtvann b) dosebestemmelse av bestrålte nitroglyserintabletter

Detaljer

Forskningsreaktoren pa Kjeller

Forskningsreaktoren pa Kjeller FISJON 7.11.2005 http://science.nasa.gov/headlines/y2002/images/spacepower/fission.gif #1 E = mc2 JEEP II Massen avtar 1 promille, og omdannes til 200 MeV energi. Stra ling: γ: 0-7 MeV; nøytroner 0-10

Detaljer

kirurgi (alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi:

kirurgi (alene): stråleterapi (alene): kirurgi og stråleterapi: kjemoterapi: Stråleterapi- prosessen Høgskolelærer Siri Mæhle Videreutdanning i stråleterapi Innhold i dagens forelesninger: Stråleterapi ekstern behandling med fotoner og elektroner, litt om intern behandling (brachyterapi)

Detaljer

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.

Detaljer

Løsningsforslag nr.2 - GEF2200

Løsningsforslag nr.2 - GEF2200 Løsningsforslag nr.2 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave a) Monokromatisk emissivitet: Hvor mye monokromatisk intensitet et legeme emitterer sett i forhold til hvor mye monokromatisk intensitet et

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 April 2014 1 Det største hinderet for enhver form for kjernekraft er Radiofobi og radiofobiens hovedårsak er myndighetenes tiltak i forbindelse med kjernekraft-uhell og kjernekraft-ulykker Se Thormod Henriksens

Detaljer

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Stråling fra rommet. 10. November 2006 Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.

Detaljer

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway INNLEDNING. Persondosimetritjenesten

Detaljer

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Kort omtale av programmet På VilVite går vi gjennom ulike typer stråling med elevene, starter med bakgrunnsstråling, stålingsdoser

Detaljer

Trygve Helgaker. 31 januar 2018

Trygve Helgaker. 31 januar 2018 Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer

Detaljer

Kan man stole på skolesensorer på Byåsen VGS?

Kan man stole på skolesensorer på Byåsen VGS? Kan man stole på skolesensorer på Byåsen VGS? Introduksjon: Radioaktivitet er et fenomen som ofte kan skape mutasjoner i cellene i menneskekroppen. Det fører igjen videre til diverse sykdommer som forskjellige

Detaljer

FYS2140 Hjemmeeksamen Vår Ditt kandidatnummer

FYS2140 Hjemmeeksamen Vår Ditt kandidatnummer FYS2140 Hjemmeeksamen Vår 2018 Ditt kandidatnummer 15. mars 2018 Viktig info: Elektronisk innlevering på devilry med frist fredag 23. mars 2018 kl. 16:00. Leveringsfristen er absolutt. Innleveringen (pdf)

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 21. jan. 2011, 09:00-14:30 ved Jørgen Fandrem 1 Transport av energi Stråling Ioniserende stråling Høy energi kan bryte kjemiske bindinger direkte Elektromagnetiske

Detaljer

Hvor farlig er det egentlig?

Hvor farlig er det egentlig? Rom Stoff Tid Sunniva Rose, Universitetet i Oslo Hvor farlig er det egentlig? Myter og misforståelser rundt kjernekraft og stråling Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic

Detaljer

Strålingsfysikk. Innhold. Partikkelstråling. Partikkelstråling eksempler. Atomets oppbygning. Modalitetskurset i Radiologi 2013 22/4 13

Strålingsfysikk. Innhold. Partikkelstråling. Partikkelstråling eksempler. Atomets oppbygning. Modalitetskurset i Radiologi 2013 22/4 13 Strålingsfysikk Modalitetskurset i Radiologi 2013 22/4 13 Caroline Stokke Medisinsk fysiker, PhD Seksjon for diagnostisk fysikk,, OUS E post: carsto@ous hf.no Innhold Hva er stråling? Partikkelstråling

Detaljer

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker

Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Hva strålekoordinatorer kan hjelpe til med i sykehus beredskap ved strålingsulykker Alicja Jaworska Avdeling Beredskap og miljø Statens strålevern Novembermøtet for strålevernkoordinatorer 2011, 2. nobember,2011,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Oppgave 1 Svar KORTpå disse oppgavene:

Oppgave 1 Svar KORTpå disse oppgavene: Løsningsforslag eksaen FYS1 V11 Oppgave 1 Svar KORTpå disse oppgavene: a) Tversbølge: Svingebevegelsen til hvert punkt på bølgen går på tvers av forplantningsretningen til bølgen. Langsbølge: Svingebevegelsen

Detaljer

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Radiacmåletjenesten. www.nrpa.no. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Radiacmåletjenesten Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt Bredo Møller, Statens strålevern - Svanhovd Harstad, 17.10.2012 Aktuelle oppdrag for Radiactjenesten 1. Gjennomføre målinger på

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar

Detaljer

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Vedlegg VO-L1: Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF Deres ref.: GO05-19-5 Saksnr: 10/00297

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 18 GAMMASTRÅLING

FYS 2150.ØVELSE 18 GAMMASTRÅLING FYS 2150.ØVELSE 18 GAMMASTRÅLING Fysisk institutt, UiO 18.1 Geiger-Müller-telleren 18.1.1 Geiger-Müller-tellerens oppbygning og virkemåte En GM-detektor består av et sylindrisk rør av et ledende materiale

Detaljer

"Vår strålende verden"

Vår strålende verden TEMAHEFTE OM MILJØFYSIKK laget til utstillingen "Vår strålende verden" på Norsk Teknisk Museum Oppdatert våren 2005 For å ta vare på natur og miljø er det viktig med kunnskap. Mer kunnskap om miljøproblemer

Detaljer

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside

MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Deleksamen 2017 Forside MENA1001 Tidspunkt: Onsdag 11. oktober 2017, kl. 9.00-10.00 Alle 20 oppgaver skal besvares. Hver oppgave teller likt. Det er 1 poeng for korrekt svar, 0 poeng for feil

Detaljer

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg?

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Lavrans Skuterud, forsker Avd. Beredskap og Miljø NTNU, 26. april 2011 «Trusselbildet» 1 Innhold Fisjon,

Detaljer

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering Innhold 1 LEKSJON 8: KOSMISK STRÅLING OG RADIOAKTIV DATERING... 1 1.1 EKSEMPEL PÅ RADIOAKTIV DATERING... 2 1.2 RADIOAKTIVITET OG HALVERINGSTID... 3 1.3 ENERGISKJEMAET FOR CS-137... 4 1.4 RADIOAKTIV DATERING...

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FY8401/FY8410/VUF4001 IONISERENDE STRÅLINGS VEKSELVIRKNING MED MATERIE Onsdag 15. desember 2004

Løsningsforslag til eksamen i FY8401/FY8410/VUF4001 IONISERENDE STRÅLINGS VEKSELVIRKNING MED MATERIE Onsdag 15. desember 2004 NTNU Side 1 av 6 Institutt for fysikk Løsningsforslag til eksamen i FY8401/FY8410/VUF4001 IONISERENDE STRÅLINGS VEKSELVIRKNING MED MATERIE Onsdag 15. desember 2004 Dette løsningsforslaget er på 6 sider.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016 Løsningsforslag til eksamen i FY1000, 19/8 016 Oppgave 1 a) C D A B b) I inusert A + B I ien strømmen går mot høyre vil magnetfeltet peke ut av planet inne i strømsløyfa. Hvis vi velger positiv retning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 10. juni 2014 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

CMOS billedsensorer ENERGIBÅND. Orienteringsstoff AO 03V 2.1

CMOS billedsensorer ENERGIBÅND. Orienteringsstoff AO 03V 2.1 NRGIBÅND Orienteringsstoff AO 03V 2.1 nergibånd Oppsplitting av energitilstander i krystallstruktur Atom (H) Molekyl Krystallstruktur Sentrifugal potensial 0 0 0 ffektivt potensial Columb potensial a a

Detaljer

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018 Oppgave 1 a) Lysfarten er 3,00 10 8 m/s. å et år tilbakelegger derfor lyset 3,00 10 8 m/s 365 døgn/år 24 timer/døgn 3600 sekunder/time = 9,46 10 15

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

Sammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven

Sammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven Sammendrag, forelesning onsdag 17/10 01 Kjemisk likevekt og minimumspunkt for G Reaksjonsligningen for en kjemisk reaksjon kan generelt skrives: ν 1 X 1 + ν X +... ν 3 X 3 + ν 4 X 4 +... 1) Utgangsstoffer

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011 NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 011 Oppgave 1 a) Figur A. Tyngdeakselerasjonen er konstant, altså den endrer seg ikke med tiden. b) Vi finner farten

Detaljer

Regneoppgaver for KJM5900

Regneoppgaver for KJM5900 Regneoppgaver for KJM5900 Høsten 2004, sist oppdatert av JPO 4. august 2004. Til mange av oppgave må du hente informasjon fra nuklidekartet ditt. Oppgaver til dag 1 i intensivuken Øvelse i bruk av nuklidekartet

Detaljer