Investeringsfond for kulturnæringer i Stavangerregionen

Transkript

1 Mulighetsstudie Investeringsfond for kulturnæringer i Stavangerregionen Stavanger, , side 1 av 41

2 Mulighetsstudie: Investeringsfond for kulturnæringer i Stavanger regionen Sammendrag Denne mulighetsstudien ser på grunnlaget for eventuell etablering av et investeringsfond for kulturnæringer i Stavanger regionen. Bakgrunnen er at kulturnæringer har liten tilgang på investeringskapital sammenliknet med andre bransjer. Avstanden mellom kommersielle investorer og kulturnæringene kan oppleves som stor. Kapittel 2 omhandler kulturnæringenes forhold til kapital, samtidig som en ser på hvilke kriterier investorer arbeider etter. Det er et gjennomgående trekk ved kulturnæringene at enkeltpersoner og bedrifter har lite kunnskap om privat kapital, og hvordan en best kan ta vare på sine kunder og investorer. Investorene på sin side har klare kriterier for å vurdere potensialet for avkastning av investeringer. En investor vil forvente avkastning av investeringene som han eller hun gjør. Ønske om profitt er en del av motivasjonen, andre faktorer som motiverer er det å bidra til utvikling og vekst, og å få tilgang til ny kunnskap og nettverk. I kapittel 2 ser en også på ulike faser i en bedrifts liv og hvilke kapitalbehov som går igjen i disse fasene. Utviklingsforløpet til en virksomhet innen kulturnæringene vil som regel følge de samme fasene som innen andre næringer. Kapittel 3 består av en erfaringsstudie hvor vi har studert regionale kulturnæringsfond. Av fondene som er studert er det kun ett som fungerer som investeringsfond i kommersiell forstand, og det er Fuzz i Bergen. Fuzz er et investeringsfond for film på vestlandet. Fondet består av privat og offentlig kapital, og selskapet er organisert som et aksjeselskap med indre selskap. Andre fond er organisert som stiftelse (Cultiva), kommunalt næringsfond (Intro), eller de er under etablering, som Buzz og Filmkraft invest. Kapittel 4 gjennomgår kriterier som må avklares i en modell for organisering og eierskap for investeringsfond for kulturnæringer. I kapitlet drøftes eierskap, styring, avkastningskrav, strategisk fokus innen kulturnæringene, bruk av kapital, aktivt eller passivt eierskap til investeringer, forhold som bør ligge til grunn ved valg av investeringsstrategi og mulighet for å gi lån, depotfunksjon, og EØS regler, forholdet til andre fond og ulike støtteordninger. Kapittel 5 inneholder konklusjoner og anbefalinger. De kan oppsummeres slik: Et eventuelt investeringsfond må komme i tillegg til og ikke som erstatning for, den eksisterende kulturpolitikken Fondet etableres med en blanding av offentlig og privat kapital. Det er avgjørende å velge en organisasjonsmodell som også vil være attraktiv for private investorer. Det anbefales å ha en ambisjon om ca 10 mill årlig, basert på en tredeling mellom stat, private midler og kommunal/fylkeskommunale midler, der de to førstnevnte er investeringsmidler, mens regionale midler er til investering og drift. Kulturnæringsfond, side 2 av 41

3 Det anbefales at investeringsfondet etableres som et aksjeselskap med et indre selskap. Dette er en vel etablert modell for investeringsfond. Aksjeselskapet kan ha en offentlig eiersits, mens det indre selskapet forvalter fondet. Styret i aksjeselskapet vil bestå av eierne, mens det i fondsstyret legges vekt på kulturell, finansiell og kommersiell kompetanse. Fondet bør ha klare kriterier for hvilke typer investeringer som skal foretas, både faglig/kulturelle og kommersielle. Dersom en velger en bred strategisk innretning på fondet, anbefales å engasjere ekstern ekspertise eller fagpaneler for å vurdere investeringsprospektene. Det anbefales også at fondet skal ha anledning til å følge opp investeringene med å bidra med andre typer ressurser, for eksempel kommersiell kunnskap og nettverk. Det anbefales at offentlige eiere bør ha en avklart holdning til om en i tillegg til å bidra med investeringskapital er villige til å dekke hele eller en større andel av forvaltningskostnader, og om en er villig til å la den offentlige andelen av kapital ta en større andel av eventuelle tap enn privat investert kapital. En god investorpleie med en aktiv strategi for å gi investorer ikke-materiell avkastning i tillegg til finansiell vil bidra til å øke fondets attraktivitet. Det anbefales at det stilles krav til regional verdiskaping og aktivitet som følge av fondets investeringer, heller enn for eksempel at virksomhetene det investeres i må ha adresse innen et visst område. Før en tar beslutning om etablering av fondet og utarbeider et prospekt er det spesielt to forhold som bør avklares. o En grundigere avklaring av interesse for og viljen til å bidra med investeringsmidler til fondet fra private investorer i Stavangerregionen. o Å undersøke mulighetene for å få til et samarbeid eller fellesskap med andre investeringsfond for kulturnæringer i regionen. I arbeidet med mulighetsstudien på investeringsfond for kulturnæringer har vi også sett på alternativ med å etablere låneordning for kulturnæringer gjennom fondet. Vår anbefaling er at fondet begrenses til et investeringsfond. Kulturnæringsfond, side 3 av 41

4 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING OG BAKGRUNN KULTURNÆRINGERS FORHOLD TIL KAPITAL OG INVESTORERS TENKEMÅTE Kulturnæringers forhold til kapital Investorer, og hvordan kapitalen arbeider Investorer i kulturnæringer Investeringsfond for kulturnæringer og bedrifters livsløp ERFARINGSSTUDIE AV ULIKE KULTURNÆRINGSFOND Fuzz investeringsfond for film i Bergensregionen Filmkraft regionalt fond for audiovisuell bransje i Rogaland INTRO - fond for kulturnæringen i Tromsø Cultiva Buzz investeringsfond for musikkbransjen i Bergen Musikkraft etablering av regionalt kompetansesenter for rytmisk musikk ORGANISERING OG ETABLERING AV INVESTERINGSFOND FOR KULTURNÆRINGER Eierskap og styring av et kulturnæringsfond Innhenting av kapital Finansiering av investeringsfondets drift Investeringsstrategi Fondsstørrelse Kulturnæringsfond som långiver Avkastningskrav Ulike skattemodeller for fond EØS lovgivning og sammensetning av fondskapital Investeringsfondets forhold til andre virkemidler Fondets geografiske nedslagsfelt og økonomiske ringvirkninger KONKLUSJON OG ANBEFALINGER REFERANSER VEDLEGG: RETNINGSLINJER OG REGELVERK FOR FUZZ AS Kulturnæringsfond, side 4 av 41

5 1. Innledning og bakgrunn Kulturnæringer er næringer som bygger på kreative evner og formidling. Disse skapende virksomhetene står for en viktig del av verdiskapingen i samfunnet vårt, likevel har mange utfordringer med å tiltrekke seg privat kapital. I strategi- og handlingsplanen for Kulturnæringene i Stavanger regionen er det å arbeide for å styrke kapitaltilgangen ført opp som et strategisk grep. Et av tiltakene som er prioritert er å utrede og søke etablert et regionalt fond for kulturnæringsvirksomhet. Det er presisert at utredningen må avklare finansieringsbehov, typer finansiering, mulig oppbygging, samt organisering og styring av fondet. Etableringen av et eventuelt investeringsfond for kulturnæringer vil bedre kapitaltilgangen for kulturnæringene, som igjen kan gi grunnlag for vekst i selskapene, samtidig som virksomhetene innen kultur blir utfordret til å tenke mer forretning. Det er lagt til grunn at fondet skal bygge på forretningsmessige prinsipper, samtidig som en tar hensyn til kulturnæringenes spesielle forutsetninger. Videre skal fondet posisjoneres strategisk slik at det også tar hensyn til eksisterende virkemiddelapparat og eventuelle andre fond rettet mot kulturnæringene. Det skilles ofte mellom kulturnæringer, kulturbaserte næringer og kreative næringer. Kulturnæringer er næringer som bygger på kreative evner og formidling. I dette inngår kulturaktiviteter som har inntekter fra publikum, og som benytter betalt arbeidskraft m.v. Innen kulturnæringer fremstilles kommersialiserte uttykk som kommuniserer gjennom estetiske symboler, for eksempel tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger. Film, musikk, dans, teater, og bildende kunst er eksempler på kulturnæringer. Virksomheter innen kulturnæringene er ofte små og basert på kreative evner til en eller noen få personer. Slike virksomheter kan ha store utfordringer med å skaffe kapital for å vokse. Dette har gitt fokus på behov for tilgang til nye former for finansiering, som er bedre tilpasset kulturnæringer enn dagens ordninger. Kulturbaserte næringer er bedrifter og aktiviteter som indirekte har økonomisk gevinst av kulturaktivitet. Kreative næringer er virksomheter som benytter kulturelle uttrykk i sine produksjoner, f.eks design og reklame. Vi oppfatter at hovedmålgruppe for et mulig investeringsfond for kulturnæringer vil være virksomheter innen kulturnæringene. Kapittel 1 består av denne innledningen. I kapittel 2 går vi nærmere inn på kulturnæringenes forhold til kapital, det gis en kort presentasjon av hvordan investorer arbeider, og endelig ser vi på de ulike faser i en bedrifts liv og hvilke kapitalbehov som går igjen i disse fasene. Kapittel 3 består av en erfaringsstudie hvor vi har studert fire ulike kulturnæringsfond. I tillegg har vi sett på to bransjerettede initiativer for næringsutvikling innen hhv film og rytmisk musikk. Kulturnæringsfond, side 5 av 41

6 I kapittel 4 gjennomgås elementer og forhold som vil være viktige ved etablering av investeringsfondet, fra eierskap, kapitalkilder, organisering, til forholdet til andre finansieringsordninger og næringsutviklingsprogrammer for kulturnæringer. Kapittel 5 inneholder konklusjoner og anbefalinger. Greater Stavanger har vært oppdragsgiver for mulighetsstudien, med Erling Brox som koordinator. Til arbeidet med mulighetsstudien ble det etablert en prosjektgruppe med følgende medlemmer: Anna Marie Antonius, Trond Lie, Gry Isabel Sannes-Knutsen. Takk til alle som har bidratt med kunnskap og synspunkter: Tor Dagfinn Veen, Tollak Melberg, Stein Bjelland, Sjur Paulsen, Lars Marøy, Arne Wilhelm Theodorsen, Erling Valvik, Hans Øyvind Sagen, Elin Melberg, Trond Hugo Haugen, Torhild Haugen og Norvald Skretting. ipax as er valgt som rådgiver for oppdraget. Prosjektleder for oppdraget har vært Anne Solheim, Per Møller-Pedersen og Marianne Rygh har bidratt og Bjarte Dybvik har vært kvalitetssikrer. Kulturnæringsfond, side 6 av 41

7 2. Kulturnæringers forhold til kapital og investorers tenkemåte 2.1 Kulturnæringers forhold til kapital I dette avsnittet ser vi på viktige inntektskilder og forhold til privat kapital innen kulturnæringene. Videre beskriver vi noen generelle trekk ved kulturnæringer og deres virksomhet. Vi har lagt til grunn at målgruppen for et investeringsfond er virksomheter innen kulturnæringer som har en god faglig base, kvalitet, ambisjoner og vilje til å vokse, gjerne også internasjonalt. Virksomhetene innen kulturnæringene er ofte små og basert på skapende evner til en eller noen få personer. Offentlig finansiering, i form av prosjektmidler eller stipend, utgjør en vesentlig del av inntektene for mange. Utøverne innen kulturnæringer er dermed godt kjent med offentlig sektor og offentlig kapital og støtteordninger. Mange av aktørene innen kulturnæringer oppgir at de bruker mye tid på å søke offentlige midler. Stipend ser ut til å være en foretrukket inntektskilde, da dette er midler som frigjør tid til egen skapende virksomhet. Den kulturelle skolesekken og forskjellige offentlige innkjøpsordninger er viktige kunder for mange, og gir også anledning til å formidle egne produkter, som film, teater, musikk eller ulike kunstformer. Film er kanskje den kulturnæringen som er kommet lengst i forhold til å jobbe med private investorer, musikk ser ut til å komme etter. Erfaringer fra fond for disse to næringene er gjennomgått i kapittel 3. I dette avsnittet om kulturnæringers forhold til kapital har vi derfor valgt å gå mer inn på kunstneres forhold til kapital. Kunst blir beskrevet som den kreative kjernen i kulturnæringene, og vil ofte også være den minst kommersielle. Kunstnere vi har snakket med understreker at kunsten skal forstyrre, provosere og rokke ved konvensjonelle oppfatninger. De tar avstand fra kunst som noe vakkert eller underholdende. De legger vekt på den forskende prosessen med å skape kunst og er opptatt av at kommersielle hensyn ikke skal påvirke den. Det faglige skal stå i fokus. Det er viktig å ha respekt i miljøet, og en risikerer å miste respekt hvis innholdet i kunstverk tømmes for motstand. I debatten om kultur som næring kommer disse verdiene, som også inneholder en skepsis til kommersiell orientering, ofte til uttrykk. Det er avgjørende for en kunstner å skaffe seg et navn i markedet. Selv for anerkjente kunstnere kan det ta flere år fra et verk er ferdig til det blir solgt. For en skapende kunstner finnes det ingen salgsgaranti. Økonomisk kan det være risikabelt for kunstneren å investere i et verk som hun eller han ikke vet når blir solgt. En form for relasjon mellom kulturnæring og kunder/investorer er når kunstnere opparbeider seg et forhold til faste samlere. Enkelte kan ha veldig tette relasjoner til samlere, andre nøyer seg med å invitere samlere som har kjøpt verk tidligere til nye utstillinger. Andre former for samarbeid er sponsorvirksomhet. Det snakkes også andre former for samarbeid mellom kulturnæringer og næringsliv, som teambuilding med for eksempel film som tema, eller engasjere kunstnere med et utenpåblikk inn i bedriften, men det er vanskelig å finne konkrete erfaringer fra dette. Det er et gjennomgående trekk ved kulturnæringene at enkeltpersoner og bedrifter har lite kunnskap om privat kapital, og har liten kunnskap om hvordan en best kan ta vare på sine kunder og investorer. Dette gjelder også innen film og musikk. For en del kunstnere er det Kulturnæringsfond, side 7 av 41

8 uvant å kommunisere med samlere, investorer og å presentere seg selv. Hos noen ligger det en frykt for at en dialog med kunder og investorer krever et slags faglig eller kunstnerisk kompromiss. Virksomheter vi har intervjuet har imidlertid ikke opplevd dette, og hevder at flere ville hatt nytte av å ha en slik dialog. I utlandet er markedsføring og salgsfremmende kommunikasjon en del av kulturutdanningen mange steder, uten at det nødvendigvis er disse uttrykkene som brukes. I Norge er debatt om behovet for dette. Forhold som etikk, verdier og modenhet i forhold til å forstå hverandres mål er sentrale for ethvert samarbeid, også mellom kulturnæringer og investorer. Et fremtidig investeringsfond for kulturnæringer i Stavanger regionen må ha klare målsetninger som ivaretar både finansielle og skapende parters interesser. 2.2 Investorer, og hvordan kapitalen arbeider I dette avsnittet ser vi på hvordan private investorer jobber, og på hvilken type informasjon de gjerne krever før de tar en eventuell beslutning om å investere. Et forhold som er viktig, men som ofte blir undervurdert, er relasjonen mellom investoren og virksomheten etter at investeringen er foretatt. Dette omfatter både andre typer bidrag enn finansielle investoren kan bidra med, og ikke minst hvordan virksomheten ivaretar sine investorer. I følge Wikipedia er en investering en utgift som forventes å lede til framtidig avkastning. Et viktig aspekt er risikoen investeringen fører med seg. Når en investor skal vurdere om et investeringsalternativ er lønnsomt eller avgjøre hvilket investeringsalternativ som er best, foretas en investeringsanalyse. Dette kan gjøres på flere ulike måter, avhengig av hva slags prospekt man undersøker, men som regel er det en grundig analyse som foretas. Et eksempel på elementer i en investeringsanalyse har vi hentet fra en bedrift som trenger kapital til utvikling av ny teknologi. En investor som får et slikt prospekt vil forvente informasjon om, men også selv undersøke forhold som teknologinnhold, unikhet, proprietære rettigheter, skalerbarhet. Dyktige investorer ser også på humankapitalen i bedriften, og foretar en vurdering av ledelsen, om personene har evne og kraft til å nå sine mål. Investorene vil også se på track record hos både ledelse og bedrift, har de levert tidligere? Ledelsen i grunderbedrifter må tåle å stå gjennom ild og vann, likevel er det mange gode prosjekter som faller sammen undervegs. Grunderbedriftene er som oftest flinke på teknologi, men ikke på kommersialisering. Investorer i grundervirksomheter bidrar derfor ofte også med andre ressurser enn penger, som tilgang til teknologiske løsninger, nettverk, koble bedriften med forskningsinstitutter eller eksperter som kan bidra med løsninger på teknologiske utfordringer. Det viktigste investorene bidrar med er likevel markedstilgang og markedskunnskap. Investorer som går inn i tidlig fase har ofte tilgang på ressurser som bedriften ikke har, og de vil bidra med dette i bedriftens og egen interesse, dette forutsetter imidlertid at ledelsen i bedriften er mottagelig. Investorene vil derfor også gjøre en vurdering av samarbeidsevner og evne til å lytte hos dem de vurderer å plassere penger hos. Fond som investerer på vegne av en gruppe private investorer vil legge stor vekt på å opprettholde en god relasjon til fondsinvestorene. Det er viktig å bygge og opprettholde gode relasjoner med investorene, da en tar en del risiko sammen og relasjonen må tåle både mot- og Kulturnæringsfond, side 8 av 41

9 medgang. Et forhold det er viktig å kommunisere om på en ryddig og klar måte, gjelder risiko. Det er alltid vanskelig å bygge fond. De som investerer vil ha forventning om å få igjen pengene med god avkastning. Vanligvis er det slik at jo høyere risiko en investor tar, jo høyere rente forventes. Investorer er smarte folk, og setter pris på kunnskap. Investorpleie kan blant annet bestå i å tilby ny kunnskap, for eksempel ved å leie inn topp foredragsholdere til et arrangement, eller å gi gode opplevelser, gjerne begge deler. Virksomheter i kulturnæringene som ønsker å trekke til seg privat kapital har alle tiders forutsetninger for å gjøre god investorpleie, nettopp på grunn av produktene, mange investorer vil sette pris på økt kunnskap om ulike kulturformer (øke sin kulturelle kapital). I tillegg har kulturnæringene alle forutsetninger for god investorpleie ved å gi kulturelle opplevelser tilbake. 2.3 Investorer i kulturnæringer Investorer som går inn på nye områder, som for eksempel kulturnæringene, vil bruke ressurser på å finne suksesskriteriene for investeringer i disse næringene, og de vil bringe med seg de erfaringene de har fra andre næringer. Dette innebærer at virksomheter det investeres i må være forberedt på åpenhet og å inngå i nye former samarbeid, samtidig som de vil bli stilt krav til. Det er viktig å huske på at investorenes penger skal kaste av seg. Å ønske investorer velkommen i virksomheten behøver likevel ikke gå ut over faglig integritet. Investorene vi intervjuet for denne mulighetsstudie hadde allerede noe erfaring med kulturnæringer og hadde gjort seg noen tanker om utfordringene ved å investere i disse. For å trekke til seg privat kapital er det viktig å vite noe om hva som motiverer investorene i tillegg til å tjene penger. Det sies at noen investerer med hjertet, noen med hodet. Investeringer i et kulturnæringsfond vil hovedsakelig skje via hjertet, og i mindre grad ut fra forventninger om finansielle avkastninger. En strategi for å trekke til seg privat kapital til et kulturnæringsfond kan derfor være å finne fram til investorer som brenner litt for kulturnæringer og som i tillegg har en interesse innen for eksempel kunst og kultur. Klarer en det, kan det være lettere å få til et investeringsfond for kulturnæringer enn et vanlig investeringsfond, fordi forventninger/krav om avkastning ikke blir like høye. Investorer vil uansett forvente å få igjen investerte midler med en større eller mindre avkastning, men vil antakelig kunne leve med lavere avkastning og tåle større tap innimellom, om de føler at de har igjen for det på andre områder. En god strategi for investorpleie vil bidra til at investorene oppnår andre typer avkastning. Kulturnæringer kan stille sterkt både med å gi investorer ny kunnskap om sine næringer, unike opplevelser, og tilgang til spennende mennesker fra miljø som investorer vanligvis ikke ferdes i. Investorer som har erfaring med kulturnæringer i Stavangerregionen er ikke spesielt fornøyd med måten de er blitt ivaretatt på til nå. En erfaring går blant annet på at kulturnæringer er opplært til å tro at penger kommer fra himmelen. Når det er tomt går de på et offentlig kontor. Kulturnæringene har liten erfaring med privat kapital. Det som har vært av privat kapital i prosjektene har ofte vært egeninnsats og egne midler. Opprettelsen av et Kulturnæringsfond, side 9 av 41

10 investeringsfond med private og offentlige midler, forutsetter en profesjonalisering i kulturnæringene på dette området. Investorene har ikke opplevd å få noe særlig avkastning på prosjekter de har investert i innen kulturnæringene til nå. Tvert imot, har det vært tapt en del penger. Slike erfaringer gjør at en vegrer seg for å gå inn med kapital på nytt. Likevel er viljen til å prøve på nytt til stede, men kriteriene til prosjekter blir strengere. Dette er forhold som kan bidra til at det blir vanskeligere å få inn privat kapital til et investeringsfond. På den andre siden fortelles det at når en investerer i en ny næring, som kulturnæringene, så øker også interessen for den næringen og man begynner å følge bedre med. Dette har gitt investorer ny kunnskap, men gir også mening ved å vite at man er med å skape noe nytt. Forhold som kan gjøre det vanskeligere å få inn privat kapital til et investeringsfond er kulturnæringenes umodenhet i forhold til private investorer. En del vil være skeptiske til om investeringer vil gi høy nok avkastning. Faktisk er dette næringer der en del virksomheter er uvant med å tenke økonomisk avkastning. Forhold som kan bidra til å rekruttere private investorer er ønske om å være med og skape noe nytt, og om å gi noe tilbake til regionen. En god strategi for investorpleie, der investorene høster gevinster gjennom økt kunnskap om kultur, kulturopplevelser og utvider sine personlige og forretningsmessige nettverk med nye typer folk og virksomheter, vil også bidra til å gjøre det enklere å få inn private investorer i et fond. 2.4 Investeringsfond for kulturnæringer og bedrifters livsløp I dette avsnittet ser vi på bedrifters livsløp, og hvilke typer kapitalbehov som melder seg i de ulike fasene. Investeringer gjennom deleierskap i en bedrift er en form for investering, innen kulturnæringene hender det og at en investerer i direkte et produkt, som f.eks en film. Dette behandles til slutt i avsnittet. Generelt vil en bedrift gå gjennom et utviklingsløp som er ganske typisk og som også dekker kulturbedrifter. Kapitalnæringen er aktiv innen alle disse fasene, men rollene er forskjellige. For en kulturbedrift og dermed også for et investeringsfond innen kulturnæringer er det viktig å definere hvilken fase en ønsker å være aktiv innen. Jo tidligere fase et fond eller investor går inn i en bedrift, jo rimeligere er inngangsbilletten og jo større er behovet for kapitalen. Imidlertid er det som regel også slik at jo tidligere fase en går inn i en bedrift, jo større er risikoen. Grafen nedenfor er den såkalte vekstkurve som viser kontantstrøm over tid i bedriftens ulike faser. Kulturnæringsfond, side 10 av 41

11 Oppstart. Bedriften starter opp med egne midler og utvikler ideen. Innen kulturnæringer er det relativt vanlig at enkeltpersoner etablerer seg rett etter endt utdanning. Mange kulturgründere har annen inntekt ved siden av, og må på et eller annet tidspunkt bestemme seg for om de vil satse på skapende virksomhet på heltid eller gå over i annen type næring. I andre næringer er det ofte slik at gründere skaffer seg noen års erfaring før de etablerer egen virksomhet. Etablering. Bedriften etableres gjerne som et selskap, enten som et enkeltpersonsforetak eller et aksjeselskap. Det kan også være aktuelt å utvikle bedriften gjennom en inkubator. Driften finansieres dels av midler fra egen hånd, dels av midler fra familie og venner og dels av tilskudd, stipend etc fra virkemiddelapparatet. I Ipark finnes en inkubator for kulturnæringer, Kultibator, der målsettingen er å bidra til å profesjonalisere enkeltaktører og virksomheter innen kulturfeltet i Rogaland, både forretningsmessig og faglig. Utvikling. I denne fase brukes det fortsatt penger, inntektene er gjerne ikke så store enda og gründeren må ut og hente ekstern kapital. I denne fasen er private investorer og business angels de mest aktive. De investerer på egen hånd eller i mindre grupper. Ofte er de direkte engasjert i utviklingen av bedriften gjennom aktivt arbeid i bedriften og gjennom styrearbeid. Utviklingsfasen er ofte den vanskeligste fasen i bedriftens liv og kalles for dødens dal. Denne fasen regnes som den mest utfordrende å hente inn finansiering til, uansett hvilken bransje virksomheten er i. Kulturnæringsfond, side 11 av 41

12 Såkorn. Bedriften har bevist at produktet eller tjenesten virker, og at det er salgbart. Dette gjøres ved å kunne vise til de første salgene. Dette en fase der såkornsfondene er aktive. Det varierer imidlertid hvor tidlig de går inn. Såkornsfondene bygger delvis på offentlige midler og delvis på private midler som enkeltpersoner eller bedrifter skyter inn i fondene. Det er 14 såkornsfond som er delvis statlig eid i Norge. Såkornsfondene investerer i bedriftene ved å kjøpe eierandeler. Såkornsfondene følger opp utviklingen av bedriften tett gjennom rapportering. Av og til er det aktuelt med styreplass også. Såkornfond tar ut gevinster ved å selge seg gradvis ut ettersom bedriften vokser. Venture. I denne fasen er bedriften i full drift, den tjener penger og utvikler seg i positiv retning. Kapital kan her være nødvendig for å få til en raskere vekst. Det er i denne fasen venture selskapene er aktive. Ventureselskapene har ofte tunge investorer, andre fond, selskaper og bedrifter som deltakere. De investerer som regel større beløp og de er også engasjert i utvikling av selskapene med egne folk. Ekspansjon. Bedriften går godt, er vel etablert. Ekspansjonskapital er nødvendig for videreutvikling og vekst. Ofte skjer innhenting av kapital i form av lån og her spiller bankene en stor rolle. Ekspansjonsfond er en annen kapitalkilde for bedrifter som befinner seg i denne fasen. Moden fase. Bedriften har nådd målene sine men trenger gjerne kapital for å komme videre. I denne fasen kan det være aktuelt med lån fra banker, børsintroduksjon eller private equity kapital. Avkastningskravene vil være forskjellige for de ulike fasene og for de ulike grupperingene som er aktive. Såkorns og venturefasen har gjerne de høyeste avkastningskravene fordi de innebærer størst risiko for investorer. Når det gjelder et investeringsfond for kulturnæringer, kan det være aktuelt å foreta en avgrensning på fase, eventuelt type prosjekt det investeres i. Kulturfondet vil nok få størst samfunnsmessig avkastning dersom det får i mandat å gå inn på et tidlig tidspunkt, dvs i utviklings- og såkornsfasene. Her er nok behovet størst. Imidlertid er risikoen også høyere og dermed vil mulighetene for å få med privat kapital bli mindre, og kravene til potensiell avkastning vil øke. Fondet vil antakelig ha behov for å utvikle et sett kriterier for hvilke typer investeringer som foretas. Videre kan det være strategisk ikke bare å se på virksomheter innen kulturnæringer, men også infrastrukturen rundt dem, som for eksempel management, distribusjon, og andre relaterte næringer. Når det gjelder investeringer i prosjekt, så vil investeringsfondet måtte foreta en avgrensing på type prosjekt det investeres i, her vil et hovedkriterium være forretningsmessig kvalitet i prosjektet, det vil si sannsynligheten for avkastning på investerte midler. Andre kriterier vil være personene bak, erfaringer, og vurdering av kulturell kvalitet. Fondet må også ha en exit strategi, det vil si en strategi for når og hvordan fondet skal selge seg ut igjen av investeringene. Kulturnæringsfond, side 12 av 41

13 3. Erfaringsstudie av ulike kulturnæringsfond I dette kapitlet ser vi på erfaringer fra etablerte regionale fond for kulturnæringer. Vi har sett på bakgrunnen for etableringen av fondene, målsettinger, organisasjon og driftsform. Videre har vi kartlagt posisjonering i forhold til andre virkemidler, resultater og erfaringer så langt. De fleste fondene er nokså nyetablert, så det er litt tidlig å si noe om ringvirkninger. Unntaket er Cultiva, som ble etablert i Fondene i denne studien har som formål å styrke næringsutvikling innen kulturnæringer, med unntak av Cultiva som har et mer samfunnsbyggende mål. Fondene vi har sett på har forskjellige målgrupper, to er generelt rettet mot kulturnæringer, mens ett er fokusert på rytmisk musikk. Videre har vi vært i kontakt med to fond som er spesielt rettet mot film/audiovisuelle næringer. Avsnittet bygger på intervju, nettsider og skriftlige kilder. 3.1 Fuzz investeringsfond for film i Bergensregionen Fuzz ble etablert etter ønske og initiativ fra filmprodusenter i Bergen, som hadde behov for mer forutsigbar tilgang på kapital. Selskapet er eid av offentlige aktører, blant andre Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Etter etableringen har en stadig utvidet virksomheten og fondet har nå 3 fylker på eiersiden i tillegg til Bergen kommune. Selskapet hevder å være det første regionale filmfondet i Europa som klarte å trekke til seg privat kapital (Stockholm var det andre). Fra starten i 2006 og til 2011 har det vært ca 40 produksjoner i vestlandsfylkene, mens det i de foregående 40 år var ca 6. Selskapets formål er å fremme audiovisuell industri i Bergen og de tre vestlandsfylkene. Mandatet er å være et ideelt selskap, og samtidig søke å få høyest mulig avkastning til investorer. Fuzz har samarbeidsavtale med fylkeskommunen, der det heter at selskapet skal bidra til sysselsetting innen Film, TV, og dataspill på vestlandet. Fuzz ble stiftet i Ved etableringen ble det skutt inn offentlige midler, i tillegg til at to private investorer tegnet seg for 2,5 mill kr hver. PWC utarbeidet prospekt og presentasjon for investeringer i filmfondet, og en gikk i gang med å hente inn mer midler. Fuzz er etablert som et as med offentlige eiere. Fondet er etablert som et indre selskap med privat kapital. Dette er en modell som er kjent fra private investeringsfond. Fuzz har jobbet aktivt med forankring både hos private investorer og offentlig sektor. Det er grunnstolen i fondet som investeres og kapitalen skal forvaltes slik at den vokser. Avkastningen har variert, fra 6 % i 2008, -11% i 2009, 14% i Forklaringen på variasjonen er i følge fondet at investeringer i film inneholder en viss grad av veddemål, og selskapet traff dårlig i Nå er en mer tilbake i vanglig gjenge. I følge daglig leder vil det også være positiv avkastning av fondet i Kulturnæringsfond, side 13 av 41

14 Fuzz henter finansiering fra flere ulike kilder. Det offentlige finansierer forvaltningen av fondet. Private stiller med kapitalen I tillegg kommer statstilskudd som skal matche nytilført privat kapital. Fuzz må skaffe 2,5 mill kr i friske penger hvert år etter krav fra Kulturdepartementet. Det har vært en diskusjon mellom Fuzz og Kulturdepartementet om omfanget av frisk kapital som skal hentes inn hvert år, der Fuzz har ment at det ikke er riktig å sette likt krav til innhenting av ny privat kapital hvert år. Fuzz mener tilbakebetalte investeringer bør være tilstrekkelig, eller i det minste at avkastningen av disse bør kunne regnes inn i de 2,5 mill som fondet må skaffe i frisk privat kapital hvert år. Dette diskuteres med Kulturdepartementet. Fuzz sin visjon er å være den foretrukne risikoinvestor i norsk film. For at Fuzz skal investere i et filmprosjekt er det et krav at en betydelig del av produksjonen i en eller flere av dens faser er lagt til Investorer i Filmfondet Fuzz: fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane eller Møre og Romsdal. Videre heter det at ormalt forventes fondets deltakelse å generere en omsetning i estlands- regionen på minst 100% av investert kapital, begrenset til forbruk i regionens audiovisuelle sektor. Selskapets retningslinjer for virksomhet som finansiør og co-produsent er gjengitt i vedlegg 1. Retningslinjene omfatter krav til dokumentasjon, oppfølging, rettigheter og inntekter, kreditering, informasjon og markedsføring, materiale, premierevisning, tidligfaseinvesteringer og unntaksbestemmelser. De relativt strenge kravene til regionale ringvirkninger av investeringsmidlene har ført til at enkelte produksjoner har gått andre steder. Sparebanken Vest: 2,2 mill. kr Fondet av 1949 for Bergens handelsstand: 1,1 mill. kr Bergensopplevelser AS: 0,5 mill. kr Eventyrkanalen AS: 0,8 mill. kr Santos AS: 0,25 mill. kr Marianne Rieber: 0,25 mill. kr Vest Indien AS: 0,25 mill. kr Tystad AS: 0,25 mill. kr B. Friele & Sønner AS: 0,25 mill. kr Sum: NOK 5,85M Kilde: Bilde fra Jørgen+Anne=Sant ( Fuzz investerer kun i kommersielle produksjoner. Retningslinjene for investeringer viser at fondet kun investerer i virksomheter som er registrert med bestemte bransjekoder (se vedlegg). En produksjon må være kommersiell på egne vilkår. Det innebærer at en film med antatt publikummere kan være mer kommersiell enn en med antatt publikummere hvis budsjettet er riktig. Fuzz investerer både i publikumssuksesser og Amandanominerte produksjoner. Selskapet er ikke inne i oppdrags- eller reklamefilm. Når det gjelder investeringsbeslutninger, har daglig leder innstillingsrett til styret som fatter den endelige beslutningen. Daglig leder har selv kompetanse på film og TV. På dataspill har Kulturnæringsfond, side 14 av 41

15 Fuzz leid inn konsulenter for å vurdere prosjektene. Hittil har fondet gjort to investeringer på spill. Fuzz har gjort erfaring med at etter hvert som de blir med kjent med produsentene, får de også tilgang til bedre prosjekter. De mener det har klart å opparbeide seg tillit fra næringen til å gjøre en god jobb. Når det gjelder ringvirkninger, må hver enkelt produksjon levere dokumentasjon for i hvor stor grad de ansetter folk i regionen. I 2008 gikk to store produksjoner oppå hverandre i tid, dette gav uheldige svingninger i sysselsettingen. For begge ( egas og Skjult ) var Fuzz sin kapital utløsende. I den ene filmen hadde 22 av 24 filmarbeidere lokal bakgrunn fra Fuzz. Den andre ca 50%. Før Fuzz ble etablert var det nesten ingen filmproduksjon på vestlandet. I følge daglig leder har viktig suksesskriterier for Fuzz vært at: Det er ingen politikere i styret. Fuzz er operasjonalisert virksomhet. En har klart å skape resultater. Det gir fornøyde filmfolk, politikere og investorer. Tilbakemeldinger fra filmkolleger i Europa er at fondet ser ut til å ha lykkes i sin investeringsmodell. Som nevnt er det kun Stockholm av andre europeiske filmfond som har klart å få inn privat kapital. Hovedårsaken til at fondet tjener penger er god offentlig grunnfinansiering. Hvis de offentlige penger forsvant, ville Fuzz også gå under. Ambisjonene framover er at Fuzz skal vokse til det firedobbelte i løpet av seks år. Fuzz er etablert med en selskapsmodell som er kjent for private investorer, og ved å etablere fondet som et indre selskap er det er tatt grep som gjør det enklere å ha en rent forretningsmessig strategi. Samtidig virker det som om Fuzz har klart å opparbeide seg tillit innen for filmnæringen, noe som vises ved at de opplever å få tilgang til bedre prosjekter etter hvert. Det siste kan også ha sammenheng med at økt tilførsel av risikovillig kapital faktisk kan ha en bransjebyggende effekt. 3.2 Filmkraft regionalt fond for audiovisuell bransje i Rogaland Filmkraft Rogaland er et aksjeselskap som ble stiftet i Selskapet eies av Rogaland fylkeskommune og Stavanger, Haugesund og Randaberg kommuner. Filmkraft sitt formål er å utvikle den audiovisuelle bransjen i Rogaland til en bredere og mer bærekraftig næringsklynge. Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV- produksjoner og spill. Filmkraft tildeler økonomisk støtte og utviklingsmidler og er dermed ikke en rent kommersiell aktør. De senere år har Filmkraft også hatt en mindre andel investeringsmidler tilgjengelig. Mannen som elsket Yngve Kilde: Filmkraft Filmkraft sin visjon er å utvikle filmbransjen i Rogaland, fra bølge til bransje, og selskapet har sin virksomhet innen fire hovedområder; Kulturnæringsfond, side 15 av 41

16 Akademi med fokus på kompetanseheving, Bransje med fokus på tiltak for å utvikle næringen, inkludert støtteordninger og møteplasser Location, som promoterer regionen overfor eksterne filmskapere Invest, som fokuserer på private finansieringsmuligheter og skatt Filmkraft skal spesielt arbeide for å fremme regionalt forankrede historier, og kan yte støtte til og/eller investere i manusutarbeidelse, prosjektutvikling og produksjon av kortfilm, dokumentarfilm, langfilm, dataspill, TV-film og TV-serier. Det er et krav at all støtte fra Filmkraft skal krediteres. Filmkraft kan sette krav til at støtte eller investeringer skal gi gjenkjøp i regionen og at ringvirkninger for bransjen kan dokumenteres eller redegjøres for. (Se Siden starten i 2006 har Filmkraft har tildelt i underkant av 38 mill til filmprosjekter, av et totalbudsjett på i underkant av 58 mill kr (Aftenbladet ). Dette gjelder også investeringer i filmprosjekter og tilsvarer samlet en årlig tilførsel av prosjektmidler på vel 7,5 mill kr i snitt til den audiovisuelle bransjen i Rogaland. Bransjebyggende aktiviteter som bransje, location, akademi og prosjekter finansiert i filmskolesekk kommer i tillegg. Filmkraft mener selv de har hatt en rådgivende og bransjebyggende effekt for den audiovisuelle næringen i Rogaland. Videre har investeringer og tilskudd til film gitt resultater ved at antall kortfilmer produsert i fylket har økt og at mange har fått erfaring med å lage film. På spillefilm har Filmkraft bidratt med utvikling, kompetanse, nettverk. Gjennom aktivitetene er det oppdaget mange nye lokale talenter. Midlene fra Filmkraft gir ringvirkninger for regionen. Filmkraft anslår at 500 i støtte til filminnspillingen legger igjen 6-7 mill kr. i regionen, i alt fra filmarbeidere til pizza og overnatting. I sine overslag tar Filmkraft hensyn til alle typer økonomiske ringvirkninger, ikke bare de som omfatter den audiovisuelle bransjen. 2010/2011 er det første året Filmkraft har kunnet investere i filmer som kan gi avkastning. Det er investert i to filmer. Selskapet regner med å få avkastning på den ene investeringen og å få igjen ca 90 % av den andre. Høsten 2011 går det en debatt om Filmkraft, der selskapet blir kritisert av deler av filmmiljøet. Det er ikke uvanlig at det går debatt om tildelinger og strategi rundt kulturfondene, dette har en også vært nevnt i intervjuer med bl.a. Cultiva og Intro (se senere avsnitt). Et vanlig tema for debatt går på mellom film som næring/industri og kunstnerisk film med mindre kommersielt potensial. Det arbeides nå med å etablere et søsterselskap til Filmkraft som skal ha ansvar for kommersielle aktiviteter i form av investeringer og samarbeid med næringslivet. Bakgrunnen for etableringen av søsterselskapet er at det til nå hovedsakelig har vært operert med statlige og regionale offentlige midler. Det er et ønske å utvide med privat kapital. Å skille rollene som utviklingsselskap og investeringsselskap i to ulike selskaper vil også være en ryddig rolledeling. Kulturnæringsfond, side 16 av 41

17 I likhet med Fuzz vil investeringsstrategien for Filmkraft invest antakelig måtte bygges over offentlige støtteordninger, der en prioriterer å investere i portefølje av filmer som kommer inn under offentlig subsidieordning. Gode offentlige subsidieringsordninger gjør at det er mulig å få til avkastning. Dette er en liknende modell som Fuzz i Bergen bruker. Prospekter vil blant annet bli vurdert i forhold til publikumspotensiale og selskapers trade record. Når filmen er sluppet på kino, er det mulig å si etter 3-6 måneder hva en vil få igjen av avkastning. Etter planen vil fondet ha kort horisont på prosjektene og lang horisont på porteføljen. Investorselskapet vil kunne eie andeler i filmer på ubestemt tid. Alternativt kan en ha høyere avkastning og kortere horisont på eierskapet. Det bør også være mulig å trekke seg ut/diskutere hvis for eksempel filmen skal ha internasjonal lansering. Filmkraft invest håper å få til avtale om at utgiftene til forvaltningen av investeringsselskapet dekkes av offentlige eiere. Det vurderes også om en kunne hatt avtale om at private investorer får minimum 0 i avkastning, dvs at de offentlige pengene tar eventuelle tap. 3.3 INTRO - fond for kulturnæringen i Tromsø Intro, fond for kulturnæringen i Tromsø ble vedtatt etablert i februar 2011, og er et kommunalt næringsfond. Fondet er plassert i kulturavdelingen i Tromsø kommune og det er ansatt tre personer i sekretariatet. Intro har som mål å bygge en skog av aktører, ikke bare enkeltaktører, ambisjonen er å bygge bransje. Intro er en satsing over 3-5 år. Fondet hadde opprinnelig et mål om å løse ut til sammen kr 300 mill til finansiering av utvikling i kulturnæring over fem år. Av dette vil 50 % komme fra RDA 1 midler, de resterende vil måtte komme fra andre kilder. RDA midler er statlige midler til kompensasjon for bortfall av fritak for arbeidsgiveravgift. RDA midler forvaltes av Troms fylke, som disponerer 200 mill RDA midler årlig. Intro forvalter 15 mill av dette på delegasjon fra Troms fylkeskommune til Tromsø kommune. Forvaltning av RDA midler kan ikke delegeres til private. Kommunale næringsfond har ikke anledning til å investere i virksomheter, fondet deler derfor ut støtte. Forholdet mellom innholdsproduksjon og forretningsutvikling er viktig. INTRO skal gi støtte til prosjekter som gir forretningsutvikling, fondet gir ikke kulturstøtte, og må heller ikke forveksles med Kulturrådet. Det har også vært planer om å etablere et eget investeringsfond for kulturnæringer i Troms, men disse er lagt bort da Sparebanken NN jobber med dette. Bakgrunnen for etablering av kulturnæringsfondet var en målsetting om å arbeide med rammevilkår og infrastruktur for kulturnæringene. Kulturnæringsfondet skulle være tilpasset behov og muligheter innenfor kulturnæringene, en motor for nyskapende næringsinitiativ og kreativt talent. 1 RDA midler er midler til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Kulturnæringsfond, side 17 av 41

18 I utredningen om etablering av kulturnæringsfond 2 ble det gjort en kartlegging og vurdering av eksisterende virkemiddelapparat i Tromsø-regionen. Det ble slått fast at det ikke fantes støtteordninger eller et virkemiddelapparat som var spesielt rettet inn mot kulturnæringene, men at disse faller inn under mange ulike tilskuddsordninger og fond. En så spesielt på eksisterende virkemiddelapparat i kommunal-, fylkeskommunal- og statlig regi, samt Innovasjon Norge. Det ble avdekket et behov for kompetent oppfølging rundt kulturnæringsinitiativer, som bistand til søknadsskriving, rapportering, forretningsutvikling og evaluering, samt mer krevende inkubatorfunksjoner. Ved opprettelsen av fondet ble det argumentert med at det er viktig å ha spesialkompetanse innen kulturnæringene for best å dekke behovene innen denne bransjen. I utredningen er det lagt vekt på at å ha en Tromsø kulturnæringsfond Ansvarlig styre Utviklingsenhet: kapital, kompetanse, koordinering eget styre Finansiering: Regionale midler, annen offentlig Kommersialiserings kompetanse Utviklingstiltak og koordinering Virkeområde: Tromsø-regionen selvstendig enhet framfor å legge fondet til en eksisterende virksomhet vil ha en positiv signaleffekt. Fondet bør kunne ha handlefrihet og kunne sette agenda, blant annet kunne utfordre folkevalgte og andre til å sette utvikling av kulturnæringene på dagsorden. Kulturnæringsfondet var videre påtenkt rollen som pådriver for opprettelsen av et investeringsselskap som investerer direkte i kulturbedrifter. Fondet ble likevel etablert som en enhet under Tromsø kommune, med tre dedikerte stillinger. Fondet har fått tilført kr 15 mill i kapital til kulturnæringsprosjekter i 2010, i tillegg til kr 11, 8 mill til drift for en treårs periode. Målet er å ha mill kr til kulturnæringsprosjekter årlig de neste fire årene. Fondsmidlene er fordelt på to ulike fond, hovedfondet og talentfondet. Kulturinvest Investeringsselskap as, eget styre Privat/annen kapital Aktivt eierskap Utviklingstiltak Stimulere eksterne aktører innen: 1) innovasjon og kommersialisering 2) attraktivitet, infrastruktur og verdikjeder Program for utvikling av kulturnæringene i Tromsø, , kilde: Vinn/Bedriftskompetanse Målgruppa for hovedfondet er aktører innen kunst og kultur med plan om profesjonalisering og kulturnæringsaktører med plan om videre næringsutvikling. Med aktører menes det her; utøvende virksomheter, fasiliterende virksomheter, infrastruktur og bransjeorganisasjoner. 2 Vinn- Bedriftskompetanse utredning Tromsø kulturnæringsfond, 2009 Kulturnæringsfond, side 18 av 41

19 Målgruppa for talentfondet er alle med originale og kunstneriske prosjekter og ideer som: Er mellom 18 og 30 år Har tilhørighet i Tromsø-regionen Enkeltpersoner, band eller grupper Har et mål om å profesjonalisere sine talenter Intro gjorde sin første tildeling av midler i desember Innen utgangen av januar 2011 hadde Intro hovedfond tildelt midler til til sammen 33 prosjekter (se tekstboks). Videre hadde fondet sørget for bedriftsrettet mentorhjelp til 10 av prosjektene som har fått tildelt midler Det er en omfattende saksbehandling i forbindelse med vurdering av søknader: 1) Søknader vurderes administrativt, om de fyller formelle krav m.m. 2) Det er opprettet egne fagpaneler, disse ser mest på kvalitet i prosjektene, bl.a.i forhold til marked/posisjon og forretningspotensiale. Faggruppene vurderer søknader, intervjuer søkere. Lager innstilling til administrasjonen. 3) Administrasjonen lager innstilling til styret. Første året har 25 personer vært engasjert i fagpanel for å vurdere søknader. Medlemmer til panelene er hentet både lokalt og nasjonalt. Det har vært en ganske stor debatt om kultur vs. forretningsutvikling knyttet til fondet, også i media. En del av debatten har gått om søknader fra gode kulturprosjekter, men som ble vurdert til å ikke ha forretningspotensiale og derfor ikke fikk støtte. INTRO vurderer verdiskapingspotensialet i prosjektene, ikke det kunstneriske. Det er en oppfatning at Tromsø kommune fortsatt har behov for en aktiv kulturpolitikk. Det er for tidlig å si noe om reelle ringvirkninger på lengre sikt av denne satsingen på kulturnæringer. Det har faktisk vært en INTRO: Tromsø kulturnæringsfond Tildelinger pr HOVEDFOND Kategori Prosjekter Beløp % andel Musikk % Scene % Litteratur % Dans % Film/casting/stunt % Design/arkitektur % Transmedialt % Totalt % Fordeling, tilretteleggere og utøvere Tilretteleggende: 15 (7 forprosjekter + 8 hovedprosjekter) Utøvere: 18 (4 forprosjekter + 14 hovedprosjekter) Kjønnsfordelning, prosjektleder: Kvinner: 45 % (15 av 33) Menn: 55 % (18 av 33) TALENT Tildelt Kilde: Intro pressemelding, februar 2011 problemstilling om fondet ville få nok søknader. Imidlertid har det vist seg å være stor oppslutning om ordningen og hovedfondet mottok 140 søknader i løpet av det første året. Intro representerer en betydelig kapitalinnsprøytning i Tromsøs kulturnæringer. Det er en utfordring å komme med så mye midler til en bransje som ikke er vant til å få mye penger. Fondet bruker EØS regler om bagatellmessig støtte som grense på hvor mye midler som Kulturnæringsfond, side 19 av 41

20 tildeles den enkelte virksomhet, max 1,6 mill kr over tre år. I begynnelsen søkte alle om 1,6 mill. Søkerne hadde i realiteten ikke kapasitet eller mulighet til å skaffe nok medfinansiering. En evaluering må se på hva som er igjen etter 3-5 år. Nye virksomheter som er etablert til nå er bl.a et castingbyrå, actionfirma (stunts), og et management selskap. Bedriftskompetanse har gjort noen vurderinger av de ulike delmålene som er satt opp for fondet. Når det gjelder næringsutvikling og sysselsetting har fondet et mål om å skape 25 nye bedrifter, 25 nye produkter eller tjenester og 100 nye arbeidsplasser innen kultur. I vurderingen fra Bedriftskompetanse blir det blant annet pekt på at Tromsø-regionen i dag mangler nødvendige deler av verdikjeder som skal støtte kulturbasert talent til kommersiell suksess. Videre er kulturbaserte virksomheter ofte basert på en eller noen få personers talent og interesse. Stordriftsfordeler er derfor i mindre grad avgjørende for lønnsom drift. I vurderingen konkluderes det med at sysselsetting for 100 nye personer innen kulturbaserte næringer og prosjekter ikke er urealistisk. Imidlertid pekes det på at dette medfører en samlet økt lønnskostnad på ca 60 mill kr årlig, hvilket tilsvarer en økt omsetning i kulturnæringene i Tromsø på mill kr. Bare en liten del av dette kan tas ut gjennom publikumsinntekter og økte offentlige bevilgninger. Det anbefales derfor å se nærmere på mulighetene for eksport, enten ved at publikummere trekkes til regionen, eller ved turneer, og lignende. 3.4 Cultiva Cultiva, eller Kristiansand kommunes energiverkstiftelse ble etablert i Bakgrunnen for etableringen var at en så at levekårene på Sørlandet var dårligere enn i andre deler av landet. Bilde hentet fra Cultiva skal bidra til å stimulere framvekst av opplevelsesøkonomien på Sørlandet, basert på de viktigste driverne i morgendagens samfunn: kommunikasjon, kompetanse, kultur, kunst og utdanning. Stiftelsens formål er å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer i Kristiansand. Institusjoner eller organisasjoner som mottar støtte fra Cultiva, må drive virksomhet på kvalitativt høyt nivå til nytte for lokalsamfunnet. Cultivas mandat handler om levekår og arbeidsplasser, og fokuset var opprinnelig særlig på investeringer som direkte eller indirekte kunne skape arbeidsplasser til erstatning for virksomheter med liten sysselsettingsmessig vekst. Kulturnæringsfond, side 20 av 41

21 Stiftelser eier seg selv og bakgrunnen for å etablere Cultiva som en stiftelse, var at man ønsket en irreversibel beslutning. Når grunnkapitalen i fondet var overført til stiftelsen, ville det ikke lenger være mulig for for eksempel kommunale eiere å bruke midler fra fondet til å saldere eventuelle kommunale underskudd. En mente dessuten det var fare for at staten gjennom stortingsvedtak kunne flytter eiendeler, for eksempel inntekter fra salg av energiverket. Staten kan konfiskere kommunale kasser. Det er erfaring for at kommunale eller statlige eiere ikke alltid er stabile eiere over tid. Stiftelsens formål er altså å sikre kapitalen. Ved utgangen av 2010 forvaltet Cultiva 1,3 milliarder kroner. Stiftelsen overførte 350 millioner til "Stiftelsen for store kulturanlegg i Kristiansand" i august Det er realavkastningen fra fondet som brukes til investeringer. Fondet har en omfattende kapitalforvaltningsstrategi, med langsiktig mål om allokeringssammensetning, dette vurderes opp mot risikoevne. De to stiftelsene (Cultiva og Sørlandets kompetansefond) har ulik risikoevne. Begge stiftelsene har eget investeringsråd. I rådet sitter 2 professorer og en praktiker. Rådet brukes som sparringspartner. Det er kontorleder i stiftelsen som har løpende ansvar for stiftelsens kapital. I starten var det ingen egen strategi for Cultivas aktiviteter med å investere i den nye økonomien på Sørlandet. Begrunnelsen for dette var at styret og administrasjon måtte inn i materien og finne områder som kunne gi vekst og utvikling. Så ble det laget en brei plattform for talentutvikling og investeringer i opplevelsesøkonomien. Cultiva har tidligere blitt kritisert for å være for utydelig. Våren 2011 la Cultiva om sin strategi fra å satse bredt på kulturnæringer til en ti-årig spissing mot barnas kulturby. Dette endret måten Cultiva arbeider på. Det blir ikke lagt opp til søknadsprosesser som tidligere. I stedet vil Cultiva invitere til samarbeid med de som ønsker å ta del i Cultivas visjon. Følgende satsingsområder er utpekt: Hovedsatsing: Barn og unge Talentutvikling, nye fugler i flukt Delsatsing : Kompetanseutvikling Nye muligheter 51% av ressursene skal gå til hovedsatsing på barn og unge. Cultiva express er ordningen for talent < 35. Når det gjelder talentutvikling ser Cultiva for seg en traktmodell, der kommune, frivillig sektor er øverst oppe med ansvar for bredden. Cultiva kommer lengre ned i trakten med en mer spisset satsing. Når det gjelder kompetanse er det ingen begrensninger på beløp. Når det gjelder arbeidet med å få aktørene til å snakke sammen, så går Cultivas nye strategi ut på å være mye mer proaktiv enn før. En ønsker å ta imot innspill, kople miljøer, m.m. Det kjøres åpne prosesser der en forsøker å få folk til å jobbe sammen. Rene kommersielle prosjekter vises til såkornfondene som er etablert på Sørlandet. Der søker virksomheter innen kulturnæringer på lik linje med andre bedrifter. Av finansiell infrastruktur Cultiva har fått på plass er Kulturnæringsfond, side 21 av 41

22 Venture fond, Skagerrak venture. Dette fondet er det som ligger nærmest børs. Andelen privat kapital i dette fondet er stor. Fondet tar betydelig risiko. Såkornfond, Skagerrak seed 1. Eneste såkornkapitalfondet med positiv avkastning. Investerer i opplevelsesøkonomien og annen industri. Fokusert på audiovisuell næring. Presåkorn fond: Agder energi og stiftelsene som er med. Presåkorn er finansiert av avkastningen av hovedfondet. Alle disse har investert i kulturbaserte virksomheter. Det er allokert midler fra grunnkapitalen i stiftelsen til dette. Stiftelsen Cultiva blir ofte omtalt som et kulturnæringsfond, men har egentlig en bred målsetting om å utvikle Sørlandet og tre inn i den nye kunnskapsøkonomien. Denne målkonflikten mellom hva kulturnæringene vil og hva fondets formål er, har skapt en del debatt. 3.5 Buzz investeringsfond for musikkbransjen i Bergen Bergen kommune vedtok i 2008 å bevilge midler til et investeringsselskap for musikkbransjen. Initiativet kom fra MIC, norsk musikkinformasjon. Investeringsfondet Buzz skal tilføre egenkapital og forretningskompetanse til selskap innen musikkbransjen i Bergensregionen. Selskapet ble formelt registrert , og det er for tidlig å innhente erfaringer fra drift. Imidlertid er det aktuelt å se på bakgrunn for etableringen, strategier og erfaringer som er gjort i forbindelse med etablering. Bakgrunnen for etablering av Buzz var et ønske om å tilføre egenkapital og forretningskompetanse til musikkbransjen. Bransjen har ofte vanskeligheter med å skaffe egenkapital, fordi potensielle investorer ser mulige investeringer i disse selskapene som for risikable i forhold til forventet avkastning. Samtidig så byrådet i Bergen et behov for å legge til rette for at det utvikler seg en bransje i byen som kan drive langsiktig, for å skape kontinuitet i produksjon og talentutvikling. Kulturnæringsfond, side 22 av 41

23 Ved forberedelsene til etableringen av Buzz så en på posisjonering i forhold til kommunens egne virkemidler og private investorers forhold til musikkbransjen. Innovasjon Norges virkemidler er ikke nevnt. Bergen kommunes støtteordninger skal i følge saksutredningen korrigere for ulike typer samfunnsøkonomisk markedssvikt, og legge til rette for tradisjonsbevaring, mangfold og nyskaping. Det kan gis tilskudd til artister og grupper for å reise på turnè, eller spille inn plater. Videre finnes midler til internasjonale prosjekt. Bergen kommune tildeler også etableringsstipend til musikere, og støtter festivaler og ensembler. Kommunen støtter også BRAK Bergen Rockaktører, kompetansesenter for rytmisk musikk. Buzz ble dermed etablert som supplement til allerede eksisterende tilskuddsordninger, for å videreutvikle musikkproduksjonen i byen. Byrådet i Bergen valgte å etablere Buzz som et investeringsselskap for musikkbransjen i Bergen. Det nye investeringsfondet skulle medvirke til at det vokser frem større og mer robuste selskap innen musikkbransjen enn det som er tilfellet i Bergen i dag. Såkornfondmodellen ble anbefalt som referanse fordi den i tillegg til kapital også kan kanalisere kompetanse på forretningsutvikling og finansiering inn i de aktuelle selskapene. De potensielle investeringsobjektene er først og fremst innenfor følgende områder: Plateselskap Innspillingsstudio Managements Booking-byråer Konsertarrangører Publiseringsselskaper Artist-promotører Det var ønske om et fond som primært opptrer som et venturefond. 3 Videre ønsket en et selskap som var heleid av Bergen kommune. I etableringen av selskapet ble det vurdert to modeller: Aksjeselskap med kommandittselskap og aksjeselskap (as) med indre selskap. Buzz ble etablert som as med indre selskap. Ved etableringen fikk selskapet tilført kr i egenkapital. En årlig støtte til drift på kr de tre første årene ble ansett å være innenfor EØS reglene om bagatellmessig støtte. Det arbeides med å hente inn privat kapital, bla fra bank og private investorer. Når det gjelder private investorer og musikkbransjen hevdes det at banker og andre finansieringsinstitusjoner har svært lav bransjekunnskap og dermed ofte unngår eksponering i musikkbransjen. Målet er at investering fra Buzz skal være et kvalitetsstempel for å få med seg private investorer. Det er en oppfatning at det finnes investorer som ikke bare er opptatt av ren avkastning i penger, men som også investerer fordi de er opptatt av å for eksempel være i bransjen. 3 I finansterminologi brukes begrepet "venturefond" om fond som går inn i selskaper som er forbi gründerfasen, og som står overfor mulige utvidelser av virksomheten, men som ikke er børsnotert Kulturnæringsfond, side 23 av 41

24 Styret for Buzz ledes av byrådet for kultur, styret har også finanskompetanse. Buzz har juridisk bistand fra kommunens juridiske system. Buzz har tilsatt prosjektleder i 12 måneders engasjement. Prosjektlederen har selv bakgrunn som rockemusiker, festivalarrangør, og grunder med base i Kultibator i Stavanger. Prosjektlederen har hatt ansvaret for å utarbeide forretningsplan for investeringsfondet. Videre er det arrangert samlinger for musikkbransjen, med vekt på å skrive forretningsplaner og å tenke kommersielt. Målgruppen det jobbes med er profesjonelle aktører som har vokst forbi BRAK 4, og som har et potensiale og vilje til å komme videre. 3.6 Musikkraft etablering av regionalt kompetansesenter for rytmisk musikk Fra sommer/høst 2011 arbeides det med planer om å etablere Musikkraft i Rogaland. Målet for etableringen av et slikt selskap skal være å se hvordan en best kan samordne ressursene innen rytmisk musikk i Rogaland slik at både utøvere og støttefunksjoner/relaterte næringer får et bedre tilbud. Målet er at Musikkraft vil sørge for styrket satsing på talentutvikling fra bredde til elite, samordne totale ressurser som finnes. Aktivitetene som er tenkt lagt inn i Musikkraft er spesielt knyttet til overgangen fra semi- til helprofesjonell innen rytmisk musikk. Det skal arbeides med talentutvikling, kompetanseutvikling og næringsutvikling. Forslaget om etablering av Musikkraft er sendt på høring. 4 Brak - Bergen rock aktører, er interesseorganisasjonen for det rytmiske musikkmiljøet i Hordaland og Sogn og Fjordane. Brak driver regionalt kompetansesenter for rytmisk musikk, og skal bidra til å bedre og tilrettelegge rammebetingelser for musikkmiljøet. Kulturnæringsfond, side 24 av 41

25 4. Organisering og etablering av investeringsfond for kulturnæringer I dette kapitlet går vi gjennom kriterier som bør avklares i en modell for organisering og eierskap for investeringsfond for kulturnæringer. Vi ser det som viktig at det velges en modell for et eventuelt investeringsfond som gir tillit, både i kulturnæringene og hos potensielle investorer. I dette ligger vekt på faglig/kunstnerisk dyktighet og kommersiell strategi i investeringene. Den anbefalte modellen bygger på erfaringsstudiet samt kriteriene vi gjennomgår i dette kapitlet. I kapitlet drøfter vi eierskap, styring, avkastningskrav, fokus innen kulturnæringene, bruk av kapital, aktivt eller passivt eierskap til investeringer, forhold som bør ligge til grunn ved valg av investeringsstrategi og mulighet for å gi lån, depotfunksjon, og EØS regler, forholdet til andre fond og ulike støtteordninger drøftes til slutt. 4.1 Eierskap og styring av et kulturnæringsfond Formålet med investeringsfond for kulturnæringer vil legge føringer på valg av organisasjonsmodell. Etter det vi forstår er det et mål å etablere et investeringsfond som også skal være attraktivt for privat investeringskapital. For å oppnå dette er det viktig å velge en modell og kunne tilby avkastning som er attraktiv og har tillit fra private investorer. Videre er det sannsynlig at investeringsfondet opprettes etter offentlig initiativ og også vil forvalte offentlig kapital. Modell for forvaltning av fondet må ta hensyn til dette. I erfaringsstudien i kapittel 3 er det noen eksempler på fond med ulike former for eierskap og organisering. Dette avsnittet gjennomgår ulike mulige eierformer for investeringsfondet, som stiftelse, IKS, aksjeselskap, aksjeselskap med indre selskap og forvaltning gjennom en annen privat eller offentlig organisasjon. Stiftelse: En stiftelse er en juridisk person som disponerer en formuesverdi stilt til rådighet for et bestemt formål. Stiftelser er selveiende institusjoner. En stiftelses virksomhet går gjerne gått ut på å drive passiv kapitalforvaltning, det vil si utdeling av avkastningen av grunnkapitalen. Stiftelsesformen brukes imidlertid også til å fremme andre typer formål og til å drive andre former for virksomhet. Stiftelser ledes av et styre og styres av vedtekter som utarbeides av oppretteren (kilde: Wikipedia). Dersom en velger å opprette investeringsfondet som en stiftelse, er det viktig å være klar over at stifterne gir fra seg råderetten over stiftelsens kapital og drift, i og med at stiftelser eier seg selv. Å opprette investeringsfondet som en stiftelse vil neppe være i tråd med hensikten, i og med at det vil være en forventning til fondet om å drive aktiv kapitalforvaltning. Videre vil private investorer ha ønske om innflytelse over styringen av selskapet. Cultiva i Kristiansand er etablert som stiftelse, av erfaringsstudien (avsnitt 3.3) går det fram at dette var etter ønske om en irreversibel beslutning. Vi tror ikke dette er aktuelt i Stavanger regionen. Vi anbefaler derfor ikke å organisere et investeringsfond som stiftelse. IKS, interkommunalt selskap: Interkommunalt selskap (IKS) er en organisasjonsform for selskaper innen offentlig sektor der flere kommuner og/eller fylkeskommuner er eiere (Kilde: Wikipedia). Denne eierformen er mest brukt når flere kommuner velger å gå sammen om å løse oppgaver som vanligvis ligger inn under det offentliges ansvarsområde, som Kulturnæringsfond, side 25 av 41

26 næringsutvikling, vann, avfallshåndtering. Selskaper med denne eierformen har kun offentlige eiere, og er offentlig styrt. Ingen av kulturnæringsfondene vi har vært i kontakt med har valgt denne organisasjonsformen. Vi anser ikke denne eierformen som aktuell for et investeringsfond. Aksjeselskap: Et aksjeselskap er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som de har skutt inn (kilde: Wikipedia). Eierne i aksjeselskap kan være privatpersoner, bedrifter, eller offentlig virksomhet. Eierne representeres på generalforsamling, og stemmer der etter det antall aksjer de har. Generalforsamlingen velger styre. Fordelen ved aksjeselskap er at dette er en organisasjonsform som privat næringsliv er vel kjent med. Et investeringsfond for kulturnæringer i Stavanger regionen vil antakelig ha tungt offentlig eierskap, noe som ofte vil gjenspeile seg i styrerepresentasjon. Det er kjent at en del privat kapital vegrer seg for å gå inn i selskaper sammen med offentlige eiere. Begrunnelsen for dette er at offentlig eierskap kan oppleves som at det ikke opptrer for selskapets beste, men lar en politisk eller samfunnsagenda påvirke styringen. Det finnes imidlertid måter å etablere et as på hvor en kan unngå denne potensielle konflikten. Aksjeselskap med indre selskap: Et indre selskap er et selskap som ikke opptrer som selskap overfor tredjepart. Selskapet blir dermed ikke regnet som et eget rettssubjekt. En av deltagerne skal ha et ubegrenset personlig ansvar for selskapet sine samlede forpliktelser, og opptrer eksternt for selskapet. Det indre selskapet blir stiftet ved at aksjeselskapet og minst en annen deltager ("stille deltager") signerer en selskapsavtale. Dette er en organisasjonsmodell som også private investeringsfond benytter seg av. Denne modellen er valgt for Fuzz, og Buzz, og vurderes for investeringsfond for film i Rogaland. Fuzz har organisert seg ved at de offentlige eierne sitter i styret for as, mens det indre selskapet forvalter fondsmidler, og beslutter og følger opp investeringer. Styremedlemmene i det indre selskapet (investeringsfondet) har bakgrunn innen kultur og finans. For mer om Fuzz, se avsnitt 3.4. Retningslinjene for Fuzz er gjengitt i vedlegg. Denne selskapsformen er formålstjenlig hvis selskapet har flertall av aksjeeiere innen offentlig sektor, samtidig som selve fondet vil ha et større innslag av private midler. Organisasjonsformen tillater at Investeringsfond as har et styre for aksjeselskapet. Styret for aksjeselskap as vil ha det overordnede ansvaret for driften og ansette daglig leder. Samtidig etableres et eget styre for det indre selskapet, altså selve fondet. Styret i det indre selskapet vil ha ansvaret for fondsforvaltning og investeringsbeslutninger. Daglig leder vil rapportere til begge styrene, men i saker som angår daglig drift til styret i as, og saker som angår investeringer og fondsforvaltning til fondsstyret. Investeringsfond forvaltet av tredjepart: Når fondet er etablert, vil det også være mulig å sette ut driften til en tredjepart. Hvilke kriterier som skal velges før en bestemmer seg for å plassere forvaltningen av fondet, bør være grundig gjennomtenkt. Tilgang på kompetanse innen kulturnæringer og fondsforvaltning, tillit i kulturnæringer og blant investorer, driftskostnader er blant forhold som må vurderes. Kulturnæringsfond, side 26 av 41

27 Dersom en ønsker å gå nærmere inn på alternativet å legge fondsforvaltningen til en eksisterende enhet, bør det være en forutsetning at det avsettes dedikerte ressurser til forvaltning, at det opprettes en faglig og profesjonell styring og forvaltning og at fondet har en tydelig profil utad mot investorer og brukergrupper. Videre bør det tas hensyn til at en forvalter må ha tillit hos private investorer, dette utelukker antakelig forvaltere i offentlig sektor eller offentlig eide selskaper. Tromsø kommunes næringsfond, Intro forvaltes av et eget styre, men sekretariatsarbeid og saksforberedelse gjøres av tilsatte i kommunens kulturavdeling, dette skyldes at finansieringen hentes fra et offentlig budsjett der forvaltningen ikke kan settes ut til private. De øvrige kulturnæringsfondene vi har kartlagt er etablert som stiftelser eller aksjeselskap. Gjennomgangen av ulike selskaps- og eierformer viser at eksisterende kulturnæringsfond er organisert på ulike måter. Når målet er å trekke til seg både offentlig og privat kapital ser det imidlertid ut til at det er selskapsformen aksjeselskap med indre selskap som kan fungere best. Bakgrunnen for dette er blant annet at det gir muligheter til å skille forvaltningen av fondet ut i et eget styre, slik unngår en potensiell konflikt mellom offentlig deleierskap og forvaltningen. Vi anser organisasjonsform akseselskap med indre selskap som den organisasjonsformen som passer best for fondets formål. 4.2 Innhenting av kapital Når det gjelder kapitalinnhenting, er det to kilder som peker seg ut, privat og offentlig. Initiativet til oppretting av et investeringsfond for kulturnæringer vil antakelig komme fra kommune eller fylke. For innhenting av kapital må det utarbeides et eget prospekt for fondet. Prospektet vil inneholde informasjon om fondet, sikkerhet og risiko, forventet avkastning, investeringsprofil, ledelsens kompetanse, eierskap og forvaltning. Private investorer, bidrar ofte i form av kommitert kapital, det vil si at de forplikter seg til å investere et visst beløp. Når fondet har besluttet en investering, kalles den kommiterte kapitalen inn. Investorene forvalter mao kapitalen selv, inntil fondet har besluttet investering. Sammenliknet med andre mulige investeringer, kan et investeringsfond for kulturnæringer ha sannsynlighet for lavere avkastning og høyere risiko. Dette vil gjøre det vanskeligere å trekke til seg private investorer. En bør ha som mål å rekruttere investorer som ikke bare investerer i kulturnæringsfondet for å tjene penger, men som også er motivert av andre faktorer. Dette kan for eksempel være ønsket om å bidra til å utvikle en næring, bidra med forretningsmessig kompetanse, øke egen kompetanse innenfor kulturfeltet eller utvide nettverk. Private investorer vil være opptatt av risiko, forventet avkastning og exit strategi. Private investerer med en forventning til avkastning innen en viss tid. Som regel settes et mål for avkastning eller verdistiging på verdien av investeringen. En exit strategi for fondet kan være å selge en seg gradvis ut når verdien av investeringen nærmer seg den forventede avkastningen. Hvis erfaringene viser at investeringene i kulturfondet kaster av seg, blir det lettere å hente inn nye penger i seinere runder med kapitalutvidelse. Fondets levetid, hvor lenge den investerte kapitalen skal stå inne før en selger seg ut, og ikke minst hva en gjør når investeringskapitalen er brukt opp vil være en del av Kulturnæringsfond, side 27 av 41

28 fondsstrategien som må utarbeides. Sistnevnte kan løses ved å hente inn ny kapital, dersom eierne er enige om det. Det er tre mulige kilder til offentlig kapital i fondet, kommunal, fylkeskommunal og statlig. Før offentlige virksomheter tar en eventuell beslutning om å ta initiativ til, eller bidra til oppretting av et investeringsfond for kulturnæringer, bør en vurdere behov/nytte for kulturnæringer og potensiale for samordning med andre mer bransjeretta initiativ for investeringsfond for kulturnæringer. Offentlige bidragsytere vil også vurdere hvilken form for deltagelse som er aktuell. En deling mellom investeringskapital, og støtte til etablering og drift i en oppstartsperiode bør vurderes. Videre er det enkelte (private) røster som har tatt til orde for en deling av risiko, der offentlige midler tar mer risiko enn private investorer i fondet. Sammen med forventninger om avkastning, er dette blant de forhold offentlige eiere må vurdere. Det vil være en fordel å kunne vise til kommunal og fylkeskommunal deltakelse for å få til en eventuell avtale om statlig deltagelse. Blant annet har Fuzz i Hordaland fått til en slik avtale, der nye private investeringsmidler matches med statlige hvert år (se avsnitt 3.1). I Strategi og handlingsplan for kulturnæringene i Stavanger regionen er for øvrig arbeid for å styrke kapitaltilgangen til kulturnæringene et strategisk grep, og denne mulighetsstudie vil være en del av beslutningsgrunnlaget. 4.3 Finansiering av investeringsfondets drift I private investeringsfond finansieres driften av fondets inntekter. Slike fond har gjerne en kapital på mill kr. Det er vanlig å ta en fee fra investorene av totalt investert kapital på 2 2,5 %, til finansiering av administrasjon og fondsforvaltning. Når det gjelder avkastning på selve fondsinvesteringene, deles gjerne denne mellom indre selskap og fondet, en fordeling på er ikke uvanlig. Andelen som går til det indre selskapet brukes blant annet på bonusordninger til fondsforvalterne. Dette gir administrasjon incitament for bedre avkastning. Et annet alternativ for å finansiere forvaltning av fondet er å la en viss andel av investeringskapitalen brukes på selve forvaltningen, en såkalt fee. Her er mange ulike modeller mulig, offentlig og privat kapital kan dekke like store deler av fee, eller det offentlige kan dekke større del av forvaltnings og administrasjonskostnader. Dersom det offentlige dekker mer, er det en faktor som bidrar til å gjøre fondet mer attraktivt for private investorer. Hvor stor andel av kapitalen som må brukes på forvaltning/administrasjon vil også avhenge av størrelsen på fondet. Et stort fond vil ha forholdsvis mindre administrasjonskostnader enn et lite. Et fond som eksempelvis investerer 5 mill i året får høye administrasjonskostnader i forhold til kapitalen som investeres. Med unntak av Cultiva er kulturnæringsfondene vi har kartlagt små i sammenlikning med eksemplet over, og fondsinntektene vil dermed ikke kunne dekke administrasjonskostnader etter en modell som den skissert ovenfor. En måte løse dette på kan være å la de offentlige eierne dekke en større andel av finansiering av driften. For eksempel har offentlige eiere av Fuzz og Buzz bidratt med støtte til drift over tre år i tillegg til innskutt fondskapital. Kulturnæringsfond, side 28 av 41

29 Et siste forhold som må vurderes er lønn og eventuelle bonusordninger til de ansatte i fondet. Bør forvalterne ha fast lønn, eller skal en del av lønnen være bonus? I finansverden er incitament i form av bonusordninger vanlig, i kulturverden er det nokså ukjent. Dette er et område som normalt avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I forhold til et investeringsfond for kulturnæringene kan en se for seg at det kan bli et konflikttema, der finansverdenens aksept av bonusordninger kolliderer med kulturverdenens skepsis til kapital. Ingen av kulturnæringsfondene vi har vært i kontakt med har nevnt bonusordninger. 4.4 Investeringsstrategi Når det gjelder investeringer i kulturnæringer, er det lite erfaring å bygge på, bortsett fra regionale filmfond. Et investeringsfond for kulturnæringer vil derfor være avhengig av å bygge opp egen kunnskap, og eiere og investorer bør være innstilt på at potensialet for tap er større i oppstartsfasen, inntil en har gjort seg tilstrekkelig med erfaringer. Å finne fram til de mest interessante investeringsobjektene er utfordrende. Private fond er ofte fokusert på en bestemt bransje eller næring og har gjerne tung bransjekunnskap og teknisk innsikt i tillegg til den finansielle. Innen kulturnæringene finnes høyt faglig nivå, men dette er ikke nødvendigvis koblet med finansiell innsikt eller kunnskap muligheter for økt økonomisk avkastning. Det er behov for økt kommersiell kunnskap om kulturnæringene for å kunne identifisere virksomheter og prosjekter med tilstrekkelig økonomisk verdiskapingspotensiale. Når det gjelder kommersielt potensiale og forretningsmodeller så er dette også et område der det er store forskjeller mellom kulturnæringene, og der det er behov for å skaffe seg mer kunnskap. Om fondet bør satse smalt på en bestemt kulturnæring (eks audiovisuell bransje) eller bredt krever avveininger. Et næringsnøytralt fond vil være mer ressurskrevende å forvalte enn et fond fokusert på en bestemt bransje, fordi førstnevnte et vil kreve dybdekunnskap innen flere bransjer. Dette kan imidlertid delvis løses gjennom økt bruk av eksterne evaluatorer, slik Intro gjør det i Tromsø. En annen strategi kan være å starte med et investeringsfond som fokuserer på kulturnæringene som er kommet lengst i kommersiell tenking. Det er stor forskjell på kommersiell modenhet innenfor kulturnæringene. Det arbeides allerede med et investeringsfond for audiovisuelle næringer i regi av Filmkraft. Videre er det foreslått å etablere en enhet som skal arbeide med næringsutvikling på musikk, Musikkraft, som kanskje kan gi grunnlag for investeringsfond rettet mot musikk. Samlet sett er det neppe tilgjengelig kapital, både offentlig og privat, til å bygge opp flere spesialiserte kulturnæringsfond i regionen. Videre vil den samlede tilgangen på investeringsmuligheter være begrenset. Å samle kapital til kulturnæringene i ett investeringsfond, kan gi stordriftsfordeler, en får en mulighet til å prøve ut investeringer i flere bransjer og å lære på tvers, samtidig som bransjene konkurrerer litt seg imellom. Dette kan gi en positiv gevinst. Ulempen, er som nevnt at det stiller høyere krav til Kulturnæringsfond, side 29 av 41

30 breddekompetanse i investeringsfondet. Uansett hvilken strategi en går inn på er det viktig å jobbe tett med kulturnæringenes egne organisasjoner. 4.5 Fondsstørrelse I dette avsnittet vil vi komme med noen betraktninger rundt fondets størrelse. Det er vanskelig å anslå behov eller etterspørsel etter en type kapital som i liten grad har vært tilgjengelig for kulturnæringene tidligere. Imidlertid har vi innhentet noen erfaringstall fra investeringsfond for audiovisuelle næringer. I avsnitt 4.3 så vi at private investeringsfond finansierer drift fra egne investeringer, men at fondsstørrelsen gjerne må opp i 200 mill kr for at en slik modell skal bære seg økonomisk. Vi tror dette vil være en urealistisk størrelse for kulturinvesteringsfondet av to grunner: for det første vil det være svært utfordrende å samle nok kapital til et så stort fond, for det andre vil det antakelig ikke være nok attraktive kulturnæringsprosjekter å investere i regionalt. Vi tror heller ikke det er aktuelt å etablere et stort fond basert på at det er avkastningen som investeres, da dette vil kreve fond som er enda større enn i eksemplet over, jfr Cultiva stiftelsen, som har en grunnkapital på 1,3 mrd kr. Et annet eksempel på fond der avkastningen investeres er regionale forskningsfond. Disse var planlagt med en grunnkapital på 6 mrd kr, noe som gir vel 200 mill kr årlig i avkastning til forskningsprosjekter. Se for øvrig avsnitt 3.3. og 4.1. Når det gjelder erfaringstall for investeringer i kulturnæringer, er det kun regionale filmfond å sammenlikne med. I rapporten For en neve dollar mer 5 gis en oversikt over hvordan fem regionale filmfond har disponert regional og statlig støtte i hhv tilskudd til utvikling og produksjon og investeringer. I løpet av fire år har de fem regionale filmfondene investert i underkant av 55 mill kr, tildelt vel 14 mill i produksjonsstøtte og 12,5 mill i utviklingsstøtte. Investeringsmidlene har bestått av regional kapital (offentlig og privat) og statstilskudd. Fuzz i Bergen er det største fondet og har i følge rapporten investert 26,5 mill. I følge Fuzz egen hjemmeside er totale investeringer i perioden kvartal 2011 oppe i knappe 42 mill kr. Film3, som eies av Hedmark og Oppland fylkeskommuner, er det nest største fondet, og har investert 19,7 mill i perioden Et regionalt kulturnæringsfond vil dekke et bredere spekter av kulturnæringer og virksomheter som støtter opp under kulturnæringene, men dette er likevel virksomheter som jevnt over vil være mindre kommersielle enn deler av filmnæringen. Bredden tilsier en større investeringskapital, potensielt færre kommersielle investeringsprosjekter tilsier en mindre fondskapital. Fondet bør arbeide for å få tilgang på statlig kapital, kanskje etter modell fra de regionale filmfondene, der privat kapital matches med statlig krone for krone. I tillegg kommer den regionale kapitalen til investeringer og drift. 5 Ideas2evidence, rapport nr 9/2011. Kulturnæringsfond, side 30 av 41

31 Basert på betraktningene ovenfor vil vi anbefale en ambisjon om en fondsstørrelse på ca 10 mill kr i frisk kapital til investeringer og drift årlig. Regnestykket er basert på 3 mill i privat kapital, tilsvarende statlig kapital, og regionale/kommunale bidrag på 3 mill til investeringer og 1 mill til drift. Det vil være mulig å starte på et lavere nivå, og så bygge gradvis opp. Et annet forhold er at offentlige initiativtagere bør forplikte seg for en 3-5 års periode, slik at fondet har forutsigbarhet og kan etablere en tydelig profil overfor målgruppen. 4.6 Kulturnæringsfond som långiver. Hittil har vi drøftet kulturnæringsfond som investeringsfond. En annen form for finansiering fondet eventuelt kan tilby, er lånefinansiering. Mange virksomheter innen kulturnæringene er relativt små, og kan ha utfordringer knyttet til å få lån i for eksempel private banker. Av offentlig tilgjengelige låneordninger vil vi spesielt trekke fram Innovasjon Norge, som tilbyr to ulike låneordninger: innovasjonslån og lavrisikolån. Innovasjonslån er for bedrifter som har et innovativt og antatt lønnsomt prosjekt, men som har vanskelig for å få det fullfinansiert. Lavrisikolån er langsiktige investeringslån, denne ordningen er prioritert til distrikt og små og mellomstore bedrifter (SMB). I tillegg forvalter Innovasjons Norge etablererstipend og ulike tilskuddsordninger som skal stimulere til næringsutvikling innen utvalgte områder og næringer. Virksomheter innen kulturnæringene er for tiden ikke spesielt prioritert i Innovasjon Norges virkemidler, og vil konkurrere med bedrifter innen alle bransjer om Innovasjon Norges virkemidler. Innovasjon Norge har tidligere hatt en satsing på kulturnæringer, men denne er nå avsluttet. Imidlertid satses det i Innovasjon orge på det som betegnes som nye næringer og vi antar at innovative forretningsideer innen kulturnæringene kan omfattes av denne satsingen. Rogaland fylkeskommune forvalter et regionalutviklingsfond som kan yte risikolån. Lån fra Regionalutviklingsfondet skal ikke konkurrere med/ fortrenge annen finansiering (bank eller Innovasjon Norge). Hovedregelen er at fondets midler skal være utløsende for prosjektet. I behandlingen av søknader er det et prinsipp at fondets pant er likestilt med Innovasjon Norge. Rentesatsen for lån i Regionalutviklingsfondet er NIBOR 3 måneder + 3%. Fylkesutvalget er styre for Regionalutviklingsfondet og behandler søknader fortløpende. Eventuelt overskudd fra fondet kan brukes som tilskudd til tilretteleggende tiltak for næringsutvikling. Regionalutviklingsfondet er notifisert i EØS. Bruken av fondet rapporteres årlig. Hensikten med rapporteringen er å avsløre eventuelle skjulte fordeler og konkurransevridning gjennom bruk av fondet. Imidlertid har fondet p.t. høyere rente enn markedsrenten slik at dette ikke er noe problem. Regionalutviklingsfondet har tatt en del tap, som følge av at dette er risikolån som ytes til låntagere som ellers ikke får lån i markedet. Tilskudd fra fondet rapporteres også og inngår i beregningen av samlet bagatellmessig støtte. Samlede offentlige tilskudd til en bedrift må ikke overstige Kulturnæringsfond, side 31 av 41

32 Administrasjon og oppfølging av pant, sikkerhet for lån og depot er satt ut til en privat aktør, Lindorff. Lindorff tilbyr administrasjon av lån og andre nedbetalingsavtaler som en del av sine tjenester. Fondet har aksjer i selskaper som regnes som viktige for fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør, som Magma geopark, ipark, inkubator og Gastronomisk institutt. For et kulturnæringsfond vil det være en viktig strategisk beslutning om en i tillegg til å investere i bedrifter også skal opptre som långiver. Dette vil være to ulike roller overfor kulturnæringene som målgruppe. Dersom fondet skal kunne yte lån i tillegg til å investere, anbefales at disse to aktivitetene organiseres klart adskilt, slik at en unngår en sammenblanding av roller og forvirring hos eksterne partnere. Vår anbefaling er imidlertid at en ikke etablerer en låneordning i tillegg til investeringsfondet, da dette vil kreve ekstra ressurser. 4.7Avkastningskrav Det finnes mange forskjellige typer investeringsfond, og mange ulike måter å oppnå finansiell avkastning på. Mest vanlig er at fondet investerer for en periode, og så selger seg gradvis ut når en nærmer seg målet om verdistigning og profitten flater ut. Slik hentes profitten ut og penger kan investeres på nytt. Innen film er det en investeringsmodell i bruk som bygger på offentlige støtteordninger (se avsnitt 3.1 om Fuzz og 3.2 om Filmkraft). Modellen går i korthet ut på at det investeres i filmprosjekter med kommersielt potensiale. Når filmen så vises på kino ser en ganske fort hvilken veg det bærer. I følge våre kilder er investeringshorisonten oftest 6-12 måneder. Eventuell avkastning kommer altså relativt raskt. Fuzz, som investerer i filmproduksjon på vestlandet har hatt en varierende avkastning de seinere år fra 6 % i 2008, -11 % i 2009, til 14 % i Filmstory, et privat investeringsfond i Stavanger skal ha tapt en del kapital, der er det imidlertid ny daglig leder og en strengere investeringsstrategi på plass, og det forventes en positiv avkastning for Avkastning for investorene kan bestå av finansiell avkastning, en annen form for avkastning er produkter og opplevelser. Slik avkastning gir en anledning til å drøfte avkastning i immaterielle verdier; som utvidet nettverk, tilknytning til og synlighet i meningsskapende, nytenkende og innovative miljø. Fondet bør fokusere på å trekke til seg investorer som er mindre opptatt av finansiell avkastning på midlene, men som vil sette pris på andre former for avkastning, for eksempel i form av økt kulturell kapital. Erfaringer viser at investorer tåler mer dersom tilliten er god mellom fondet og investorene og de har muligheten til god innsikt i virksomhetene det investeres i. Fondet bør derfor ha en god strategi for investorpleie. I avsnitt 4.2 drøftet vi ulike faktorer som motiverer investorer. Kulturell kapital kan kanskje være et ord som beskriver mulige motytelser her. En del av det som foregår i kulturfeltet er preget av forskning og utvikling; altså utforsking og utprøving av nye former, ny mening og nye materialer en snur og vender og forkaster kjente former og Kulturnæringsfond, side 32 av 41

33 meninger. Mye av råvareproduksjonen til det som over tid vil bli en del av det kommersielle kulturfeltet foregår nettopp her. Denne delen av kulturfeltet har mindre synlighet, lite tilgang på kapital og lav anerkjennelse. Noen investorer vil se verdien av å kunne identifisere seg med denne (innovative) delen av feltet og det kan og være mulig at investorer/samarbeidspartnere ser verdien av de prosessene som foregår her og ser muligheten for erfaringsoverføring til sin egen virksomhet. Kunst og kulturfeltet har en egenverdi som er vanskelig å måle, men som allikevel er viktig å prøve å synliggjøre ovenfor investorer. Viking Fotballklubb er av de som har klart å bygge opp et vellykket investornettverk. Viking har aktivt brukt sine hjemmekamper og VIP arena i investorpleie. Viking etablerte også et nettverksprogram som besto av fire samlinger i året og en studietur. Investorene betalte selv for deltakelse. Gjennom nettverket fikk de tilgang til en uformell møteplass og faglig påfyll. Videre hadde Viking nytte av nettverket i strategiske diskusjoner om forretningsutvikling. Så vidt vi kjenner til har dette ikke vært systematisert innen kulturnæringer. Investeringsfond for kulturnæringer bør kunne tilby investorer kulturopplevelser og kunnskap som supplement til avkastning i penger. Dette vil styrke relasjoner med investorer og gjøre fondet mer attraktivt. 4.8 Ulike skattemodeller for fond Generelt er det lavere skatt på kapitalinntekt enn på personinntekt i Norge. For investorene vil det være 28 % skatt på utbytte. Ansatte i selskapet vil betale skatt på lønn på vanlig måte. I dialogen med ansatte om mulige insentivordninger kan skatt på utbytte vs. bonus eller lønn være et tema. Vi tror ikke det er aktuelt å se på eierskapsmodeller som kan redusere skatten i forhold til det som er vanlig for aksjeselskap i Norge, for eksempel å registrere selskapet i utlandet. Vi anbefaler derfor at en forholder seg til vanlige skatteregler for akseselskap og kapitalinntekter. 4.9 EØS lovgivning og sammensetning av fondskapital EØS-avtalen skal sikre like konkurransevilkår i et felles marked. Myndighetene må derfor avstå fra å favorisere lokale foretak gjennom støtte eller andre økonomiske fordeler som påvirker konkurransesituasjonen. I forhold til et investeringsfond for kulturnæringer er det viktig å vite at økonomiske investeringer ikke faller inn under støttebegrepet, men den nærmere grensen for hva som er en investering, og ikke støtte, kan være vanskelig å trekke. Forbudet mot offentlig støtte retter seg kun mot selektive tiltak. Grensen for hva som anses som bagatellmessig offentlig støtte til en bedrift er at samlede offentlige tilskudd til en bedrift må ikke overstige over tre år. Til grunn for vurdering om et fond med offentlig kapital skal regnes som støtte, ligger kriterier for å vurdere om investeringen er gjort på markedsmessige vilkår. Dersom investeringen er gjort for å oppnå økonomisk avkastning, og etter tilsvarende vilkår som det en privat investor ville akseptert, og investeringsfondet i tillegg har utsikter til å gi normal markedmessig avkastning på kapitalen, er det tale om en investering, og ikke støtte. Kulturnæringsfond, side 33 av 41

34 Om det på den annen side er kun samfunnsnyttige og/eller ikke økonomiske hensyn som ligger bak investeringen, som for eksempel hensynet til lokalmiljøet eller for å redde arbeidsplasser, vil økonomiske fordeler derimot anses som en støtte i henhold til støttebegrepet også, selv om det for øvrig gir mer indirekte og generelle fordeler. Støttetiltaket må være gitt av offentlige midler, men også støtte gitt indirekte gjennom offentlige eller private organer/selskaper kan rammes. For å regnes som støtte, må tiltaket begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester. Kapitalsammensetningen i fondet og i hvilken grad fondet opptrer etter de samme prinsippene som en privat investor vil altså være avgjørende for om fondet må notifiseres i henhold til EØS regler eller ikke. Det er vår forståelse at dersom et investeringsfond for kulturnæringer drives etter samme prinsipper som private investeringsfond og med en forventning om markedsmessig avkastning av investerte midler, vil det ikke være krav om notifisering i henhold til EØS reglene Investeringsfondets forhold til andre virkemidler For mange virksomheter innen kulturnæringene er det å jobbe sammen med private investorer relativt nytt og ukjent. Mange virksomheter har relativt lav kommersiell kompetanse og mangler kunnskaper om sin egen markedsverdi. Dermed mister en også noen muligheter for bedre inntjening og overskudd. For investeringsfondet vil det å finne fram til virksomhetene som har høyt nok kommersielt potensiale og kompetanse være avgjørende. Samtidig kan det være behov for å utvikle nye forretningsmodeller som bedre utnytter disse næringenes verdiskapingspotensiale. Et investeringsfond for kulturnæringer vil ha større muligheter for å lykkes om det parallelt satses på å utvikle den kommersielle kompetansen i kulturnæringene. Slike programmer finnes i noen grad allerede, for eksempel Fram k, eller Kunst som levebrød programmet i regi av Kultibator. Kultibator er inkubatoren for kulturnæring og er en av tre inkubatorer i Ipark. Kulturinkubatoren tilbyr et sammensatt program for utvikling av virksomheter innen kulturnæringene. Programmet består av opplæring i forretningsutvikling og forretningsvirksomhet, bransjerettede workshop, veiledning, nettverks- og relasjonsutvikling og gir mulighet til investering etter såkornmodellen. Programmet baserer seg på bransjespesifikk forretningsutvikling. Når forretningsutvikling settes inn i en kontekst deltagerne i de forskjellige kulturnæringsfeltene kjenner igjen, og med et språk som de forstår, bidrar dette til at muligheten til å lykkes med utviklingen av den enkelte virksomheten blir større. Kunst som levebrød programmet er et profesjonaliseringsprogram for utøvende billedkunstnere i Stavangerregionen, og består av en del forretningsutvikling og en del fagutvikling. Målet med dette programmet er nettopp å presentere forretningsmessige virkemidler og redskaper i en relevant fagmessig sammenheng. Fram programmet er et bedrifts og lederutviklingsprogram for små og mellomstore bedrifter (SMB) i regi av Innovasjon Norge. Målet med Fram er at deltakerne skal lære å øke bedriftens konkurransekraft og inntjening gjennom strategi- og lønnsomhetsutvikling. Fram gir Kulturnæringsfond, side 34 av 41

35 grunnleggende kunnskap og tilgang til bedriftssamarbeid, der deltakerne treffer andre bedriftsledere i samme situasjon. Programmet tar utgangspunkt i de deltakende bedriftenes unike behov og situasjon, og gir praktisk og teoretisk innføring forskjellige tema. Det finnes Fram program rettet mot spesielle næringer, innen kulturnæringer er dette Fram K kulturnæringer og Fram film. Et investeringsfond for kulturnæringer bør også ha god kontakt med slike kompetansehevende- og utviklende programmer, men også med utviklingsaktører som har virksomhet rettet mot kulturnæringer, som for eksempel Filmkraft, og STAR eller et kommende Musikkraft. En tilbakemelding fra virksomheter i kulturnæringene er at det er viktig at fondet kommer i tillegg til og ikke som erstatning for, andre virkemidler og finansieringsordninger rettet mot kultur. Et investeringsfond må for eksempel ikke erstatte annen kulturpolitikk. Kulturnæringsfondet må fylle en ledig nisje, nisjen for risikovillig kapital. Investeringsfondet vil ha en målsetning om å få virksomheter til å vokse og å ta ut avkastning, samtidig som investorene vil utvikle sin egen kunnskap om kulturnæringer. Vi mener det er plass for et investeringsfond for kulturnæringer. Et slikt fond vil antakelig fungere best i kombinasjon med kompetansegivende virkemidler, og vil gi kulturnæringene muligheten for tilgang på en ny form for kapital, samtidig som det stimulerer til mer forretningsmessig drift Fondets geografiske nedslagsfelt og økonomiske ringvirkninger Fondets formål vil være å styrke kulturnæringer regionalt, og det bør legges vekt på å finne fram til kriterier som kan brukes for å vurdere regional tilhørighet og regionale verdiskapingseffekter som følger av fondets investeringer. Det finnes ulike typer kriterier, både av formell karakter og kriterier som måler effekter. Kriterier av formell karakter kan for eksempel være krav om at virksomhetens postadresse skal være innen et gitt geografisk område. Dette kan føre til en del kunstige situasjoner uten at verdiskapingen reelt sett skjer innenfor et geografisk prioritert område. I erfaringsstudien så vi at Filmfondet Fuzz i Bergen har et sett med klare kriterier for hvordan regionale ringvirkninger skal måles, det samme har Filmkraft, om enn med noe mer handlingsrom. I Fuss sine kriterier for investeringer heter det at det forventes at fondets deltakelse skal generere en omsetning i estlandsregionen på minst 100% av investert kapital, begrenset til forbruk i regionens audiovisuelle sektor. Deretter følger en opplisting av hva som regnes som forbruk i den audiovisuelle sektor, spesifisert på bransje og leverandører til disse. Lønn til eventuelle lokale skuespillere er holdt utenfor. Det stilles også krav om at hovedprodusent eller norsk co-produsent skal ha bemannet kontor i regionen under filmproduksjonen. Sammenliknet med et investeringsfond for kulturnæringer, er det å avgrense audiovisuelle næringer relativt enkelt. Et investeringsfond for kulturnæringer vil ha en bredere målgruppe av kulturnæringer og ulike leverandører eller servicefunksjoner overfor disse. Det bør likevel kunne stilles krav om regional verdiskaping av investert beløp. Kulturnæringsfond, side 35 av 41

36 Vår anbefaling vil være at det utarbeides kriterier som stiller krav til lokal eller regional verdiskaping av investeringsmidler fra kulturfondet, med utgangspunkt i at en vesentlig del av verdiskapingen skal skje innenfor et gitt område. Geografisk område for verdiskaping kan være kommunene som investerer i fondet, eller fylket, dersom fylket også velger å delta. Kriteriene utformes på en slik måte at det stilles krav til verdiskaping og aktiviteter som bidrar til å styrke kulturnæringene kvalitativt og kommersielt innenfor fondets virkeområde som måles. Vi mener dette er viktigere enn for eksempel krav om at virksomheten må ha registrert adresse innen et visst område. 5. Konklusjon og anbefalinger I arbeidet med denne rapporten er det hentet inn erfaringer fra andre kulturnæringsfond, vi har sett på investorers og kulturnæringers måte å arbeide på, og vi har gått gjennom forhold som har betydning for en vellykket etablering og drift av et investeringsfond for kulturnæringer i Stavanger regionen. Vi mener det er viktig at et eventuelt investeringsfond kommer som tillegg til og ikke til erstatning for, den eksisterende kulturpolitikken og virkemidlene som ligger i den. Et investeringsfond vil være et nytt virkemiddel som bidrar til å utvikle kulturnæringene kommersielt. For at et fond skal lykkes, er det viktig at det samtidig satses på å øke kulturnæringenes kommersielle kompetanse. Vi anbefaler at fondet etableres med en blanding av offentlig og privat kapital. For å lykkes med dette er det avgjørende å velge en organisasjonsmodell som også vil være attraktiv for private investorer. Når det gjelder fondets størrelse, anbefales en ambisjon på å skaffe til veie 10 mill til investeringer og drift årlig. Dette forutsetter imidlertid at staten bidrar med investeringsmidler etter samme modell som for regionale filmfond, dvs at private investeringsmidler matches krone for krone. En tredeling av finansieringen vil da være, 3 mill hver på hhv private og statlige midler, og 4 mill regionalt til investeringer og drift. Vi anbefaler derfor at investeringsfondet etableres som et aksjeselskap med et indre selskap. Aksjeselskapet kan ha en offentlig eiersits, mens det indre selskapet forvalter fondet. Dette er en modell som er vanlig for private investeringsfond og som også er i bruk for det offentlig/private filminvesteringsfondet Fuzz. Styret i akseselskapet vil normalt bestå av eierne, mens det i fondsstyret bør legges vekt på kulturell, finansiell og kommersiell kompetanse. Dersom en velger en bred innretning på fondet, anbefales å engasjere ekstern ekspertise eller fagpaneler for å vurdere investeringsprospektene. Det anbefales også at fondet skal ha anledning til å følge opp investeringene med å bidra med andre typer ressurser, for eksempel kommersiell kunnskap og nettverk. Fondet bør ha klare kriterier for hvilke typer investeringer som skal foretas, både faglig/kulturelle og kommersielle. Videre kan det også settes krav om lokalt/regional tilknytning på virksomhetene. Kulturnæringsfond, side 36 av 41

37 Dersom fondet blir etablert, vil dette antakelig skje på bakgrunn av et offentlig initiativ. Offentlige eiere bør ha en avklart holdning til om en i tillegg til å bidra med investeringskapital er villige til å dekke hele eller en større andel av forvaltningskostnader, og om en er villig til å la den offentlige andelen av kapital ta en større andel av eventuelle tap enn privat investert kapital. Dette er prinsipielle spørsmål som må avklares. Et investeringsfond for kulturnæringer vil innebære høyere risiko enn det som er vanlig i fond rettet mot andre næringer. En god investorpleie med en aktiv strategi for å gi investorer ikkemateriell avkastning, i form av økt kulturell kompetanse og tilgang til nye spennende nettverk vil bidra til å øke fondets attraktivitet. Før en tar beslutning om etablering av fondet og utarbeider et prospekt er det spesielt to forhold som bør avklares. Det ene er å avklare grundigere interessen for og viljen til å bidra med investeringsmidler til fondet fra private investorer i Stavangerregionen. Det er allerede noen få investorer som har gjort seg erfaringer med å investere i for eksempel film. Det er gjort blandede erfaringer med dette. Et spørsmål som må avklares er derfor interessen for å delta i å etablere et profesjonelt fond i et offentlig privat partnerskap på dette område, samt hvilke stimuli som eventuelt kan bidra til å øke interessen. Det andre forholdet er å undersøke mulighetene for å få til et samarbeid eller fellesskap med andre investeringsfond for kulturnæringer i regionen og her tenker vi spesielt på investeringsfond for film i Rogaland som nå etableres gjennom Filmkraft. Det vil være begrensede offentlige midler til slike investeringsfond og vi anbefaler å undersøke muligheten av å etablere et bredt fond i stedet for flere smalere bransjerettede fond. Samtidig vil et bredt innrettet fond være mer krevende å etablere og drive enn et smalere bransjerettet. Når det gjelder eventuelt krav om geografisk tilhørighet for virksomhetene det investeres i, anbefaler vi at det utformes kriterier som måler verdiskaping og aktiviteter regionalt som følger av fondets investeringer, heller enn krav om f.eks at virksomheter må ha postadresse innen et visst område. I arbeidet med mulighetsstudien på investeringsfond for kulturnæringer har vi også sett på alternativ med å etablere låneordning for kulturnæringer gjennom fondet. Vår anbefaling er at fondet begrenses til et investeringsfond, da investeringer og lån vil kreve to forskjellige forvaltningsregimer. Videre har virksomheter i kulturnæringer tilgang til for eksempel Innovasjon Norges virkemidler på lik linje med andre virksomheter. Kulturnæringsfond, side 37 av 41

38 6. Referanser Rapporter/utredninger: Ideas2evidence: for en neve dollar mer, Jostein Ryssevik og Turid aage, rapport 9/2011 inn/bedriftskompetanse: Tromsø kulturnæringsfond, utredning 2009 KS: Faktaark om offentlig støtte, KS 2010 Rogaland fylkeskommune, forstudie Musikkraft, utført av Stein Bjelland Bergen kommune: Saksutredninger og utredninger ved etablering av Buzz og Fuzz Cultiva; Strategi for og Kapitalforvaltningsstrategi og forvalterstruktur Nettsteder: Bergen kommune: Brak, Bergen: Cultiva, Kristiansand: Filmfondet Fuzz: Filmkraft: Introfondet, Tromsø: Kulturnæringsfond, side 38 av 41

39 7. Vedlegg: Retningslinjer og regelverk for Fuzz AS som finansiør og co-produsent Bergen, Introduksjon Fuzz AS (heretter benevnt «Fuzz») er et aksjeselskap heleid av Bergen kommune, etablert i stiftelsesmøte og konstituerende generalforsamling , med vedtekter først vedtatt i Bergen bystyre , og sist endret der I henhold til vedtektenes 2 er selskapets virksomhet 5: Fuzz AS skal fremme audiovisuell produksjon i Be økonomisk utbytte Jamfør selskapsavtale i gjelder for Fuzz. Selskapets styre har representanter fra Bergen kommune og deltakende investorer, samt fra andre bidragsytere og kompetansepersoner innen film og finansiering. Retningslinjer for selskapets virksomhet I kompetansen i, og infrastrukturen for, audiovisuell produksjon i regionen nasjonalt og internasjonalt II produksjoner rettet mot et barne- og ungdomspublikum ke et styrke det internasjonale perspektivet i norsk audiovisuell produksjon Forutsetninger for investering P P P, og infrastrukturen for, ering skal ha mulighet for positiv avkastning. Prioriteringer kastning vs. risiko for tap. næringsutviklingspotensial, og produsentens track record. produsent med permanent drift i regionen gis fortrinn. P - og ungdomspublikum blir prioritert. Regelverk 1 Generelle bestemmelser 1. Fondet vil bare vurdere deltakelse i prosjekter der en betydelig del av produksjonen i en eller flere av dens faser er lagt til fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane eller Møre og Romsdal, i det etterfølgende kollektivt benevnt 2. Hovedprodusenten eller den norske co-produsenten (som skal være annen enn Fuzz) skal ha et bemannet kontor i regionen under produksjonen % av investert kapital, begrenset til forbruk i regionens audiovisuelle sektor. Som forbruk i den audiovisuelle sektor regnes her:, og reelt har sitt bosted i, en kommune i regionen. (Merk at honorarer til lokale skuespillere jf. det ovennevnte ikke innbefattes, selv om bruk av disse vil telle positivt i vurderingen av prosjektet.) b) Utbetalinger til foretak med NACE-kode 59 (Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon), eller utbetalinger til foretak som uttalt er spe 59, med registrert forretningsadresse og reell virksomhet i regionen., som hov Dog gjelder følgende:. godgjøres kun i den grad mva. ikke refunderes. ii. Utgifter nevnt i ledd a) kan ikke utgjøre mindre enn halvparten av Kulturnæringsfond, side 39 av 41

40 samlet godkjent regional omsetning. iii. Utgifter til foretak nevnt i ledd b), men uten registrert forretningsadresse i regionen, kan kvalifisere dersom de har et permanent bemannet kontor i regionen. Dog godtgjøres i slike tilfeller kun 50% av kostnader til slike foretak. Av prosjektets kalkyle og regnskap (eller av ved. Avvik mellom estimert og faktisk regional omsetning vil kunne medføre at investeringen reduseres forholdsmessig gjennom avkortning av rateutbetalinger. 4. Fuzz deltar som co-produsent, og det skal -produksjonsavtale mellom hovedprodusent (Delegate Producer) og alle øvrige produsenter. side 5 av 8 - være et privateid selskap og som i samsvar med gjeldende europeisk regelverk ikke kan være et TVdistribusjonsselskap.. 7. Fuzz kan bare delta i produksjoner der fondets investering gir en andel i prosjektets rettigheter. 8. Fuzz vil normalt ikke delta i prosjekter der hoveddelen av produksjonen er igangsatt. 9. Produksjonen m for fondets beslutning om deltakelse. Eventuelle vesentlige endringer i manuskript, budsjett og bemanning skal aktivt (skriftlig) godkjennes av Fuzz. 10. Henvendelser om deltakelse skal inneholde en fyllestgjørende prosjektbeskrivelse, manuskript samt preliminær kalkyle og finansieringsplan. 2 mill. 2 Dokumentasjonskrav og beslutningsrutiner 1. Før beslutning om deltakelse kan fattes, skal det foreligge endelig og signert budsjett, finansieringsplan, produksjonsplan, markedsføringsplan og en oversikt over filmens inntektsstrøm. Det skal gjøres særskilt rede for beregningen av egenkapitalen, og budsjett skal være oppsatt i henhold til gjeldende kalkylestandard i skandinavisk filmindustri. - produksjonsavtale. Den endelige avtalen skal v - signert vedlegg. 3 - samt en distribusjonsgaranti, og eventuelle avtaler som regulerer prosjektets distribusjon og 4. Beslutning om deltakelse 5. Fondets investering utbetales normalt i tre rater og etter skriftlig anmodning: a) Ved opptaksstart: 70%; b) Ved godkjent A-kopi: 20%; side 6 av 8 c) Ved framlagt revidert sluttregnskap hvor regional omsetning vises, samt levert materiale jf. punkt under: 10%.,. 3 Oppfølging Dersom disse visningene ikke finner sted i Oslo eller Bergen skal produksjonen bekoste reisen.. dette. g og til en hver tid gi Fuzz (eller dets revisor) innsyn i. samt over sentrale leverandører, med forretningsadresse til disse. En ajourført utgave av denne listen skal vedlegges revider produksjonsregnskapet. 4 Rettigheter og inntekter - normalt ha andel av alle filmens inntekter fra første krone (1. prioritet)., og skal alg, minimumsgarantier og lignende. (jf., se over). Fondet vil da akseptere at tilskudd fra private og offentlige aktører, andre enn Norsk filminstitutt, godskrives produsentens eierandel i prosjektet. De øvrige finansielle bidrag nevnt i 2. ledd skal fortsatt komme til fradrag. 4. Fondets inntekter skal mottas i samme relative prosentandel og med samme progresjon (pro rata pari passu) som samtlige øvrige co-produsenter. 5. Normalt skal filmens inntektsforvaltning skje gjennom et eget uavhengig selskap (Collection Agency), men det. 5 Kreditering 1. Fuzz skal krediteres som co-produsent i filmens for- og ettertekster samt i alt trykt og digitalt materiale der filmen presenteres og markedsføres. Denne krediteringen skal være av tilsvarende størrelse og eksponering som øvrige coprodusenter, og ellers følge bransjestandard. Krediteringen skal godkjennes skriftlig av Fuzz. Kulturnæringsfond, side 40 av 41

41 3. Daglig leder for Fuzz, og/eller en annen person utnevnt av denne, skal personlig krediteres som co-produsent, x P 6 Informasjon og markedsføring gjennom en k - selskaper, regissør, forfatter og sentrale aktører vil bli offentliggjort. Dette materialet skal om ønskelig utformes i samarbeid med hovedprodusenten. 2.., etter nærmere avtale med hovedprodusenten. 7 Materiale - P e er aktuelt, og ti eksemplarer av den kommersielle videogram-/dataspillutgivelsen, delt likt mellom utgaver i DVD og Blue Ray der dette er aktuelt. 8 Premierevisning 1. Det vil normalt være ønskelig med en særskilt premierevisning av filmen i Bergen ell. Produksjonen skal dekke eventuelle kostnader i den forbindelse, der regissør, hovedprodusent og sentrale aktører skal delta. 9 Tidligfaseinvesteringer, kan Fuzz tilby et produksjonsforetak en tidligfaseinvestering. 2. Dokumentasjonskrav for henvendelser om tidligfaseinvestering følger av ledd. isikokapital. 10 Unntak gjøres unntak fra de ovennevnte bestemmelsene., kan det Kilde: Kulturnæringsfond, side 41 av 41