ARKEOLOGISK REGISTRERING

Transkript

1 NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING ROMSLETTA GNR.. 156/1, 2, 3, 157/1, 159/2 LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica Jensen Bueklev 1

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Lyngdal Gårdsnavn: Gårdsnummer: 156, 157, 158, og 159 Bruksnummer: Kartreferanse 1, 2, 3, 8 og 9 Tiltakshaver: Adresse: Kristiansen og Selmer-Olsen, på vegne av Romeid AS V/Jan-Petter Kristiansen Strandgaten Flekkefjord Navn på sak: Romsletta Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: 10/03-12/ Ved: Ann Monica Jensen Bueklev, arkeolog Yvonne Olsen, arkeolog Rapport utført: 14/ Ved Ann Monica Jensen Bueklev Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig X Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: 2

3 Bakgrunn for undersøkelsen Lyngdal kommune sendte ut melding om oppstart av reguleringsarbeid på Romsletta, gnr 156, bnr 1, 2, 3, 8 og 9. Området er i kommuneplanen avsatt til eksisterende og fremtidig næringsområde. I forbindelse med reguleringsplanen ble det foretatt en arkeologisk registrering med hjemmel i Kulturminnevernloven av 1978, 9. Registreringen ble utført i perioden 3 mars til 12 april 2008 av Yvonne Olsen og Ann Monica J. Bueklev. Hauge maskin A/S stilte med gravemaskin og gravemaskinsjåfør. I perioden 3 til 11 mars ble gravingen utført av Bernd Kowalek, 12 mars stilte Tommy Hauge begge fra Hauge maskin. Sigbjørn Rossevann fra Stulien transport og maskin A/S ble leid inn av Hauge maskin for å utføre gravingen perioden 25 mars til 12 april. Totalt brukte vi 20 dager på sjakting, gravemaskinen var noe underdimensjonert i forhold til det store området, bare 8 tonn. Ved en flateavdekking anbefales en større og stødigere maskin, minimum 13 tonn. I tilegg ble det brukt 4 dager på dokumentering og en dag til prøvestikking slik at prosjektets lengde var på 24 dager. En av arkeologene på prosjektet var sykemeldt i tre dager. Været var svært varierende under registreringen. Kraftig regn, stort snøfall, hagelskurer og lengre perioder med frost og tele i bakken vanskeliggjorde registreringen noe. Torsdag 6 mars var Zanette T. Glørstad og Jan Henning Larsen fra Kulturhistorisk museum på befaring, sammen med fylkesarkeologene Snorre Haukalid og Ghattas J. Sayej. Ghattas J. Sayej var prosjektleder for denne undersøkelsen og var innom flere ganger i løpet av undersøkelsesperioden. Det ble søkt med metalldetektor fredag 4 april, og metalldetektorsøkerne fra Rygene Detektorklubb var John Kvanli og Morten Eek som har levert egen rapport over sine funn, se vedlegg 10. Området som kunne undersøkes var på 82,2 daa. Totalt ble det avdekket 8764 m² fordelt på de seks områder hvor det ble sjaktet og det ble til sammen lagt 33 sjakter av varierende lengde. Det ble gjort funn av sikre strukturer og kultur/dyrkningslag i 14 sjakter fordelt på gårdsnummer 156, bruksnummer 1, 2 og 3 (Askeladden id: og ) (se vedlegg 2 for strukturbeskrivelse). En åkervandring resulterte i flere flintavslag, to pilspisser, en håndtakskjerne og en meisel i bergart på gårdsnummer 156/1 (Askeladden id: ) (funnliste presenteres i vedlegg 5). Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Området reguleringsplanen omfatter er 85 daa stort og er avgrenset av E39 i nord og nordvest, Fibovegen i vest, Hagenvegen i sør og Litleåna i nordøst. Deler av planområdet er allerede i bruk som næringsareal, mens det på andre deler brukes som slåttemark, beite og annen jordbruksvirksomhet. Landskapet består av flat innmark som faller slakt mot øst, mot Litleåni. Litelåni bukter seg fra sitt utspring på Kvås ned mot Lygna som den møter ved Nygård. Området rundt Litleåni er innenfor planområdet preget av sump når vannstanden i elva er høy. Fra elva er det en stigning på et par meter til det første flate området, som er preget av et bølgende landskap, med dalganger som leder ned mot Litleåni. Dette området viste seg å bli svært fuktig når det kom mye nedbør. Sjaktingen påviste en mer siltholdig undergrunn her, og det var tett med dreneringsgrøfter. En sjakt som krysset en av dalgangene avdekket en nærmest myraktig undergrunn hvor treverk var godt bevart. Fra dette nivået er det et par meter opp til neste høydedrag som ligger på samme nivå som resten av Romsletta. Dette høydedraget strekker seg fra Rom gårdsbarnehage nordøstover mot E-39. Sjaktingen avdekket en mer sandholdig undergrunn avvekslet med aur. Dette området holdt seg i større grad tørrere ved store mengder nedbør. 3

4 Kulturmiljø Gårdsnavnet Rom, er i følge O Ryghs Norske Gaardsnavne en dativ flertallsform form av rà (rò). Rygh mener at navnet er gitt stedet fordi gården ligger øverst oppe på sletten ved Lygdalselva (Dokumentasjonsprosjektet). I følge Askeladden er det kjent ulike typer fornminner rundt planområdet. Askeladden id skal ifølge Askeladden ha vært en potetkjeller, en steinblandet jordhaug som ble fjernet i forbindelse med bygging av det eksisterende huset. I følge dagens beboer skal det ha stått fem slike hauger her. I 1994 undersøkte Universitetets Oldsaksamling en gravhaug som var tatt i bruk som potetkjeller på Årnes i Lyngdal. Denne potetkjelleren/gravhaugen lå i et gravfelt beskrevet av Nicolay Nicolaysen i Undersøkelsen avdekket en gravhaug med en indre og ytre steinring som avgrenset en indre steinpakning, som haugen så var bygget over lagvis med torv og sand (Risbøl Ole 1995:32-33). Ill 2: oversikt over kjente fornminner i og omkring undersøkelsesområdet. Noe nordøst for planområdet er det registrert et gravminne, nå fjernet, med Askeladden id: Dette gravminnet skal ha bestått av en steinblandet jordhaug, hvor man fant en hellekiste med brente bein da haugen ble fjernt en gang på 1920-tallet. På gården Rom østre er det en tradisjonslokalitet med navn Kjærgårsengra (Askeladden id:102518). Vest for planområdet er det registrert et funnsted hvor det i 1925 ble funnet noen kampesteiner og funn av svers og spydspiss av jern (C25827), Askeladden id Sør for undersøkelsesområdet ble det i 1910 funnet en steinøks med skafthull i forbindelse med utgraving av tomt til driftsbygning (Askeladden id: 22511). På samme gård er det registrert et navn, Røsehaugen (Askeladden id: ). På gårdsnummer 156, muligens på bruksnummer 13, skal det ha blitt funnet en sølvskatt. Dette er trolig det samme funnet som er registrert i Top.ark. reg for Lyngdal kommune av M.Blindheim i Funnet bestod av tre sølvringer, armringer av type: Rygh fig 709 og to stykk av fig 717. Det ble også funnet deler av en fjerde armring. 4

5 Ill 3: Hagen bro som krysser Liteåni. Innefor Lister og Mandals amt fantes det tre elver, Undalselv (Audna i Kvinesdal), Rosselandselv (i Søgne) og Lille elv i Lyngdal (Liteåni), samt flere bekker som var kjent for sitt perlefiske på tallet. Perlemuslingen trives i best i bløtt, reint vann med en svak strøm, noe som Liteåna oppfyller. Liteåni skal ha vært kjent som ei god perlefiskeelv utenfor landets grenser. Perlefiske var en kongelig rettighet og et kroneie. Perler skulle ikke selges til fremmede men til kongen. I 1637 klaget Kong Christian IV over at bøndene solgte perler til fremmede i et brev til lensherre Palle Rosenkrans. Fra 1718 var menn som drev med perlefiske fritatt for verneplikten, noe som i Lyngdal førte til at så mange som menn var fritatt i Utover 1800-tallet forekommer det rovfiske på muslinger, og i 1884 vedtok Stortinget at rettighetene til fisket tilfalt grunneierne (Sigurd Eikeland 1981:10, ). Den gamle postvegen gikk fra Lene, Oftedal, Gullknuden og endte opp på Rom via Herdal. På Rom har det vært posåpneri fra midtre del av 1800-tallet, og det skal fortsatt befinne seg ei kiste med dokumenter, brev og bøker fra denne tid på gården Romsmoen/Trappemoen. Deler av denne gamle postvegen/kongevegen avgrenser planområdet i sør, krysser Liteåna før den går mot Gullknuden i øst. Broen som krysser Litleåna ved Hagen ble bygget i Undersøkelsesmetode Området ble undersøkt ved maskinell flateavdekking. Dette er en metode som innebærer at det øverste matjordlaget fjernes lagvis ved hjelp av gravemaskin, og at man krafser bort overskytende masse for å komme ned til undergrunnen. Denne måten å registrerer på avdekker spor etter forhistorisk aktiviteter som avtegner seg i undergrunnen, så som kokegroper, stolpehull, tråkk, graver. Som regel skiller strukturene seg ut fra den øvrige undergrunnen ved å inneholde trekull, brent leire, steiner, andre arkeologiske artefakter som keramikk. De har også en annen masse en den omkringliggende undergrunnen, være fet, humusholdig og ha en annen farge. 5

6 Det ble lagt til sammen 33 sjakter innenfor planområdet. Sjaktene varierer i lengde, fra 18 til 172 meter. De aller fleste sjaktene var 4 meter brede, enkelte steder ble det foretatt utvidelser av sjaktene for å avdekke strukturer som lå i sjaktkanten, utvidelsene lå på mellom 1-3 meter. Tykkelsen på matjordlaget varierte sterkt. I området langsmed E-39, og på jordene vest i planområdet, vest for Lyngdal blomster og hagesenter, måtte opp mot en meter med masse som måtte fjernes for å komme ned på undergrunnen. Ellers lå matjordlaget på mellom cm. Generelt var det veldig lite stein i matjorda og i undergrunnen. En åkervandring på en pløyd åkerlapp øst for Rom Gårdsbanehage, vest for Litleåni og rett nord for den gamle postvegen resulterte i funn av flere avslag, en meisel i bergart, og en pilspiss. Det ble derfor satt 13 prøvestikk i to rekker for å avgrense/påvise en lokalitet. Prøvestikking innebærer at man graver mindre prøveruter på om lag 50x50 cm. Dybden rutene graves i varierer, vanligvis graver man seg ned til fjell, steril undergrunn. Massen fra prøvestikkene soldes og funn relateres til bøttelag. Det ble også lagt en sjakt nord for området med funn, hvor massene ble gått nøye igjennom under sjakting for å avgrense lokaliteten. Resultater av registreringen Nedenfor vil resultatene fra registreringen bli presentert. Siden nummereringen av sjaktene ikke er fortløpende, vil resultatene bli presentert sortert etter gårds og bruksnummer. Gårdsnummer 156 med bruk 1 som ligge lengst øst i planområdet blir presentert først, og så følger de resterende gårds og bruksnummerne vestover. Nedefor er et flyfoto med gårds og bruksnummer markert, samt enkelte steder som det blir referert til i teksten, som Litleåni. Ill 4: oversikt over gårds og bruksnummer hvor det ble foretatt undersøkelser, samt enkelte steder det er referert til i teksten. 6

7 Ill 5: oversikt over sjakter og innmålte strukturer, funn på gårdsnummer 156/1,2 og 3. 7

8 Gårdsnummer 156. Bruksnummer 1 Gårdsnummer 156/1 lå lengst øst i planområdet, og bestod av et oppdyrket jorde avgrenset med steingjerde i øst og vest, Litleåni i sør og gang og sykkelsti i nord. Høydedraget som gikk nordøst fra Rom gårdsbarnehage mot E-39 finner vi igjen i nordvestre del av dette jordet. Det ble lagt i alt 8 sjakter på jordet, sjakt 17 til 24, og totalt 2344m² ble avdekket. Sjaktene ble lagt nordøst-sørvest, og krysset i størst mulig grad høydedragene som fantes på jordet. To områder med funn pekte seg ut. Det første området med funn av strukturer lå sørøst på jordet, vendt mot Liteåni, og er registrert i Askeladden med id: Det andre området lå i det nordvestre hjørnet av jordet og er registrert i Askeladden som del av id: I de øvrige sjaktene på dette jordet ble det ikke registrert strukturer, men det går en god del moderne grøfter på kryss og tvers over jordet, både dreneringsgrøfter og større grøfter. Det første aktivitetsområdet på dette gårdsnummeret lå øst, på et lite nes som lå vendt ut mot Litleåni. I sjakt 17 ble det funnet et lag bestående av rødbrun sand med noe trekull. Laget, S-100, lå i sørvestre ende av sjakten, var 16 meter langt og dekket hele sjaktens bredde. Det ble funnet et flintavslag rett ved et plogspor i dette laget (F-16), og et skår av høymiddelalderkeramikk, Grimston ware i laget (F-24). Skåret stammer trolig fra buken på en kanne og blir oftest datert til midten av 1200-tallet og noe inn på tallet. Høymiddelalder-keramikk opptrer vanligvis i middelalderbyene, det er med sjeldent at man finner denne typen keramikk i mer landlige omgivelser (Pers. med. Petter Molaug, forsker hos NIKU). Ill 6: oversikt sjakt 17, med kulturlaget S-100 i fremre del, foto tatt mot nø. I sjakt 18 ble det under sjaktingen observert en mengde små (5-7cm i diameter) sirkulære fyllskifer som ble tolket som rester etter staur. Men fire litt større nedgravinger kunne skilles ut blant disse, som vist på foto nedenfor hvor stolpehullene er markert med funnposer. Stolpehullene lå samme avstand fra hverandre, 220 til 210 cm, og var ganske like i form, masse og størrelse. Her sees også en av de mer udefinere fyllskiftene som ble påtruffet i sjakt 17 og 18, i fremre del av fotoet. Ill 7: oversikt, sjakt 18, fire stolpehull, med et fyllskifte i forgrunnen, foto tatt mot øst. 8

9 . Ill 8: S-106 i plan og profil, foto tatt mot vest. I sjakt 17 og 18 ble det funnet fem fyllskifter som var vanskelig å tolke slik de fremstod i plan. De fremstod som klart avgrenset i forhold til undergrunnen men hadde ingen karaktersistiske kjennetegn som (mye) trekull, brent eller ubrent leire, keramikk eller skjørbrente steiner. De bestod av homogen grå siltholdig sand, var ovale, rektangulære eller trekantede. Det var vanskelig å fastslå om disse var natur, for eksempel rotvelt, eller menneskeskapte, og i tilfelle om de var av eldre eller nyere karakter. Trekullprøve fra S-113 ble sendt til datering. Ill 9: S-113 til venstre, foto tatt mot nø. Foto til høyre viser S-104 og S-105. Begge foto vier eksempler på de mer udefinerbare fyllskiftene som ble observert i sjakt 17 og 18. Ill 10: foto til venstre viser del av sjakt inn i S-113, vestre profilegg. Foto til høyre viser S-104, profilvegg, foto tatt mot sø. 9

10 Det andre området med aktivitet på dette gårds og bruksnummeret, var konsentrert til nordvestre del av jordet som ble undersøkt og ble registrert i Askeladden med idnr: Under sjaktingen ble det avdekket et sandholdig rødbrunt lang med noe trekull i tre av sjaktene (sjakt 22, 23 og 24). Det ble ikke observert keramikk eller andre funn foruten noe trekull. Laget ble derfor, etter dokumentasjon, forsiktig fjernet i en sjakt, sjakt 23, for å komme ned på undergrunn. Her ble det funnet et ildsted (S-117) som virket svært utvasket, og et par mulige stolpehull, man fant også fire skår av keramikk under fjerningen av laget (F-19, -31 og -32) og et par flintavslag (F-20). Trekullprøve ble tatt fra overflaten av ildstedet og er sendt til datering. Det er mulig at dette kulturlaget kan deles inn i flere lag, laget ble noe mer sandholdig og rødere i fargen i overgangen mot undergrunnen. I sjakt 22, hvor laget ikke ble fjernet ble det funnet et skår av en bakstehelle (F-27). I samme sjakten ble en trekantformet steinsetting avdekket (S- 115). Steinene i denne virker noe varmepåvirkede. Ved søk med metalldetektor ble det funnet biter av smeltet bly. I sjaktmassene til sjakt 23 hvor denne steinsettingen ligger ble det også funnet en håndtakskjerne (F-40) samt en del av hengebryne (funnet av John Kavli, se vedlegg 5 og 10). Ill 11: østre profilvegg, sjakt 23, med laget S-116 under matjorda. Ill 12: foto til venstre viser S-115, med liten nedgraving utført av metalldetektorførerne i østre del av strukturen. Foto til høyre viser det utvaskede ildstedet (S-117) i sjakt 23. Under opprens av vestre profilvegg i sjakt 22 ble det funnet et skår av steingods i overgangen matjordslaget og kulturlaget S-116. Dette skåret har en randform som er typisk for middelalderkeramikk. Petter Molaug mener at dette skåret kan dateres til 1500 eller 1600-tallet, og liknende keramikk skal finnes i KHMs samlinger (Pers. med. Petter Molaug) 10

11 I sjakten nordvest for sjakt 22 og 23, ble det funnet fire sikre og et mulig stolpehull. Tre av stolpehullene har skoningsstein. Rett sørøst for disse stolpehullene, som ligger i lys gulgrå siltholdi sand, dukket det opp et rødbrunt lag. Under sjaktingen ble det tolket som om dette laget var det samme som kulturlaget S-116 som også ble påtruffet i sjakt 22 og 23. Ill 13: oversikt sjakt 24, med stolpehull S , foto tatt mot nv. Ill 14: foto til venstre viser stolpehullet S- 124, mens foto til høyre viser stolpehullet S-125, dette stolpehullet blir delvis snittet av moderne grøft. 11

12 Oppsummering gårdsnummer 165, bruksnummer 1 To aktivitetsområder skilte seg ut under undersøkelsen av gårdsnummer 156/1. I nordvestre hjørnet av åkeren ble det funnet fire stolpehull som dannet et kvadrat med en femte stolpe mellom det sørøstligste stolpeparet. Rett sørvest for disse stolpehullene i sjakt 24 lå det som ble tolket som begynnelsen på laget S-116, som strekker seg langsmed brekket i hele høydedraget (se vedlegg 2 for beskrivelse, og vedlegg 5 for funn gjort i dette laget). Dette laget kan bestå av flere lag men ble målt inn som ett, og ble gjenfunnet i sjakt 23, 22 og I vedlegg 10 er det foto av funn gjort av John Kvanli og Morten Eek som søkte med metalldetektor. John fant øverste del av et hengebryne i profilveggen til sjakt 22, her ble det også funnet en skilling fra 1771 og en medaljong med hempe. en tolkning på laget (S-116) er at det er rester av utkast fra en gårdsbosetning. Utkastet kan ha fylt igjen en naturlig forsenkning i terrenget og ikke blitt pløyd utover jordet. Dateringen på dette laget er noe usikker, funn av bakstehelle, og muligens det ene skåret (proto?)steintøy (F-51) kan tyde på sein eller høymiddelalder. Laget ble fjernet i en sjakt (sjakt 23), og her fant man skår av forhistorisk keramikk, og et mulig ildsted (S-117, trekullprøve sent til datering) I sørøstre del av dette jordet ble det avdekket fire mindre stolpehull som dannet et kvadrat med ganske lik avstand mellom stolpehullene (sjakt 18). Ett av disse ble snittet og fremstod som et klart og tydelig stolpehull i profil (S-106). I det samme området ble det observert en mengde mindre fyllskifter tolket som staur, og fyllskifter som vi ikke klarte å gi en sikker tolkning, verken når det gjelder alder eller tilblivelse. I sjakt 17 ble det avdekket er rødbrunt lag (S-100) hvor det ble gjort funn av Grimston ware keramikk. Funn av glasert høymiddelalderkeramikk utenfor de norske middelalderbyene er sjeldent. Skåret er noe avrundet og er enten vannrullet eller sandslipt. Gårdsnummer 156, bruksnummer 2. Gårdsnummer 156/2 lå vest for gårdsnummer 156/1, og er avgrenset av Litleåni i sør, E-39 og gang og sykkelsti i nordvest og gårdsvegen til gamle postveg i vest. Området bestod av dyrket mark, og er karakterisert av et nordøst sørvest gående høydedrag i nordvestre del av jordet, terrenget faller mot øst i retning Litleåni. Det ble lagt i alt 11 sjakter innen det 38,3 daa store området, sjakt 1-3, og Totalt ble 4156 m² avdekket. To områder med aktivitet ble funnet under registreringen, det første området innbefatter hele det nø-sv gående høydedraget med brekket i terrenget og er registrert i Askeladden med idnr: Det andre aktivitetsområdet ligger øst for Rom gårdsbarnehage, vest for Litleåni og nord for gamle postveg og er registrert i Askeladden med idnr: Bosetningsspor (Askeladden id: ). I sjakt 1, som lå parallelt med grusvegen inn til Rom gårdsbarnehage, ble det registrert 49 strukturer, av disse var 32 stolpehull, 8 ulike nedgravinger som ble tolket som avfallsgroper og tømt kokegrop, de resterende strukturer er mulige stolpehull. To sikre hus ble funnet i sjakt 1. Hus I lå sør i sjakta og lå orientert i en øst-vestlig retning. Rett sør og nord for hus I ble det registrert større nedgravinger som ble tolket som avfallsgroper, som muligens kan sees i sammenheng med bosetningssporene. 12

13 Ill 15: foto til venstre viser hus I, sjakt 1, foto tatt mot vest. Foto til høyre viser et tolkningsforslag hvor røde prikker markerer takbærende stolpehull, og hvite prikker markerer veggstolper, hus I, sjakt 1, foto tatt mot v. Ett stolpehull (S-30) i hus I ble snittet, og det viste seg å være en relativt kraftig stolpe som gikk 40 cm ned i undergrunnen. Dette stolpehullet ble tolket til å være en takbærende stolpe. Ill 16: foto til venstre viser S-30 i plan, foto til høyre viser S-30 i profil, foto tatt mot øst. Ill 17: eksempel på nedgraving (S-40 og 41) sør for hus I, sjakt 1, foto tatt mot sø. 13

14 Om lag 50 meter nord for hus I lå hus II. Dette huset er trolig orienter i en mer nord-sørlig retning. Ett stolpehull ble snittet (S-13), og viste seg å være 50 cm dyp. Dette stolpehullet ble tolket til å være en takbærende stolpe. Ill 18: Hus II, i sjakt 1, oversiktsfoto til venstre er tatt not nnø, tolkningsforslaget med røde takbærende stolper og hvite veggstolper til høyre er tatt mot nnø. Ill 19: foto til venstre viser stolpehullet S-13 i profil, foto over viser stolpehullet i plan. I sjakt 2, ble lagt noenlunde parallelt med sjakt 1. Det ble funnet 34 strukturer i denne sjakten, av disse var 24 stolpehull, 7 nedgravinger, en kokegrop og resten mulige stolpehull. Ett stolpehull ble snittet (S-72), og det viste seg å være et svært kraftig stolpehull med skoningsstein. Steinen i stolpehullet er av samme type som finnes i strandkanten ved Litleåna. Trekullprøve fra stolpehullet, som hadde en smal trekullholdig stripe i profilen, ble samlet inn og er sendt til datering. Det ble funnet 3 nedgravinger til som liknet på S-72 (S-70, 71 og 82). De ble først oppfattet som kokegroper, men snitting av S-72 tyder på at de skal forståes som stolpehull (se vedlegg 7 for plan og profiltegninger). 14

15 Ill 20: Stolpehullet S-72, foto til venstre viser plan, og foto til høyre viser profil, begge tatt mot øst. En av nedgravingene i sjakt 2 fremstod som en halvsirkelformet grøft som stakk ut av østre sjaktkant. En mulig tolkning av denne er en fotgrøft (S-61). Det ble også funnet nedgravinger som liknet de i sjakt 1, vist nedenfor med foto av S-68. I søndre ende av sjakten ble det avdekket et belte med mørkere sand, noe stein og trekull med usikker tolkning (S-83), en annen struktur med usikker tolkning er et 5 meter bredt fyllskifte som krysset sjakten i hele dens bredde (S-69). Ill 21: foto til venstre viser den halvsirkelformede grøften (S-61) som stikker ut av østre sjaktkant i sjakt 2. Foto til høyre viser en nedgraving, S-68. Sjakt 3, ble lagt nedenfor sjakt 1 og 2. Sjakten lå delvis der terrenget brekker ned mot sletta vest for Litleåna. I sjakten ble det avdekket det som trolig er en tømt kokegrop (S-84). Denne ble snittet og trekullprøve samlet inn. I tilegg til en rekke stolpehull som trolig er moderne (S-85-94), det skal ifølge lokale informanter ha stått en revefarm her i 1920 årene. Det er noe dissens om hvor denne revefarmen har stått og hvordan den har vært konstruert. Muligens har den stått på stolper i området hvor de moderne stolpene ble registrert, den kan også ha vært plassert noe lenger sør og vært plassert rett på bakken. I denne sjakten ble det registrert tre større nedgravinger. I den ene av disse lå det glasert tegl noe nedi massene (S-95), i en annen ble det under sjakting funnet et mulig bryneemne (S-96, F-6). I denne sjakten ble det avdekket et brunt sandholdig lag med noe trekull, funn av tegl som strekker seg fra 52 meter (fra sør) til 72 meter. Ut fra dette laget gikk det to nærmest parallelle striper, tråkk? 15

16 Ill 22: de to parallelle stripene som går ut fra laget i sjakt 3. Foto tatt mot nø. Ill 23: viser kokegropa S-84 i plan (foto til venstre), under snitting (i midten) og i profil (til høyre). Sjaktene 25 til 28 ble lagt i en vifte form opp mot høydedraget hvor sjaktene 1-3 lå. I disse sjaktene ble kulturlaget S-116, registrert i sjaktenes vestre ende. Det er noe usikkert om dette virkelig er det samme laget som strekker seg fra sjakt på gårdsnummer 156/1 og helt til sjakt 28, men det ble målt inn som ett sammenhengende lag. Det ble under avdekking av dette laget funnet et skår av en bakstehelle i sjakt 26 (F-26). I nv ende av sjakt 25 ble det observert et par mindre steiner og noen mindre nedgravinger av uklar karakter. Disse ble inkludert i laget S-116 under innmålingen av strukturer. Ill 24: oversikt sjakt 25, med laget S-116 i forgrunnen, foto tatt mot sø. 16

17 I sjakt 15 og 16, som lå ved Liteåni, ble det registrert et utvasket ildsted og en steinsetting. I sjakt 15, hvis undergrunn bestod av rødbrun sand med enkelte lysere partier ble det avdekket en liten ansamling av mindre (4-7 cm store) vannrullede steiner (S-74). Under opprens ble det funnet en liten bit av opakt blåhvitt glass (F-11), og ellers noen jernfragmenter (F-10-15). Ill 25: steinsetting i sjakt 15, S-74, foto tatt mot nv. I sjakt 16, på et lite nes ytterst mot Litleåni ble det avdekket det som trolig er et utvasket ildsted (S- 98). Det ble gravd et kakestykke inn i strukturen som viste seg å bestå av grå sand med noe trekull og et utvaskingslag. Trekullprøve ble tatt av profilveggen. Ill 26: foto til høyre viser S-98 i plan, mens foto til venstre viser østre profilvegg i kakestykket inn i S-94. Steinalder (Askeladden id: ). Øst for Rom gårdsbarnehage, vest for Litleåna og nord for gamle post/kongeveg ble det under åkervandring funnet 48 avslag av flint, hvorav noen brent og noen med cortex. Av redskaper ble det funnet en meisel i bergart, en håndtakskjerne (varmepåvirket) og to pilspisser med retusjert tange. Funnstedet ble forsøkt avgrenset med en sjakt (sjakt 29) lagt nord for den pløyde åkeren. Det ble sjaktet svært forsiktig og massene nøye gått igjennom, men det ble ikke funnet flint i massene eller i selve sjakten. Det ble også lagt en sjakt i østre kant av jordet, men foruten ett avslag (F-38) ble det ikke funnet flint under sjaktingen. i forbindelse med byggingen av barnehagen og nedleggelsen av overvannsrøyr ned til Litleåna er det fjernet noe masse, i østre del av jordet var det tydelige spor etter gravearbeid på jordet i form av silt og oppgravd leire. 17

18 Ill 27: Rom gårdsbarnehage, foto til venstre viser jordet hvor flinten ble funnet, foto til høyre viser den delen av jordet som er forstyrret av grøftearbeid. Grøften ligger om lag 12 meter nord for vegen og er 6 meter bred. Begge foto tatt mot v. To rekker med til sammen 13 prøvestikk ble lagt i sørvestlig-nordøstlig retning slik at prøvestikkene gikk over det området hvor det ble gjort flest funn under åkervandringen (se vedlegg 4 for liste over prøvestikk, samt vedlegg 5, funnliste). I den første rekken med prøvestikk lå stikkene med to meters mellomrom, neste rekke ble lagt fem meter nord for den første rekken og prøvestikkene ble forskjøvet med fem meter. Massen i prøvestikkene ble vannsoldet. Ett prøvestikk var positivt, PS 7, hvor det ble funnet et avslag i første bøttelag (0-20 cm). De øvrige prøvestikkene var negative. Det ble ikke funnet tegl, glass, spiker eller liknende moderne avfall, det var også lite stein og grus i massene. En mulig forklaring på hvorfor prøvestikkene var negative kan være at de har bommet på selve boplassen som kan være konsentrert til et lite område. Funnene som ble gjort på overflaten av åkeren kan stamme fra en utpløyd boplass og har blitt fraktet rundt på åkeren med plogen. Funnene kan ha kommet med tilkjørt masse, selv om ingen i nærområdet kunne huske at det var blitt kjørt på jord i området. Boplassen kan ha ligget der hvor Rom gårdsbarnehage nå ligger og massene derfra kan ha blitt spredt utover. Ill 28: Foto til øverst til venstre viser pilspissene funnet ved åkervandring, foto til høyre viser flekker, og foto nederst til venstre viser meiselen. Foto tatt av Ghattas Sayej. 18

19 Oppsummering gårdsnummer 156, bruksnummer 2 To aktivitetsområder kunne skilles ut på gårdsnummer 156/2. På høyderyggen, som strekker seg fra gamle postveg/rom gårdsbarnehage nordøstover mot det nordvestre hjørnet av åkeren på gårdsnummer 156/1, ble det funnet bosetningsspor i form av 56 stolpehull, en mulig kokegrop, ei mulig fotgrøft, 4 større nedgravinger og mer udefinerbare grøfter og fyllskifter. Øst for Rom gårdsbarnehage og vest for Litleåni på nordsiden av gamle postveg ble det ved åkervandring funnet flere flintavslag, to pilspisser og en meisel. Det ble avdekket en liten ansamling av steiner i sjakt 15 (se vedlegg 2 strukturbeskrivelse, vedlegg 5, funnliste) et mulig utvasket ildsted ble også avdekket i sjakt 16. To sikre trekipede hus trådte tydelig i sjakt 1, hus I lå øst-vest vendt mens hus II trolig er orienter i en mer nord-sørlig retning. I sjakt 2 ble det også avdekket en rekke stolpehull, men her trådte ingen klare hus frem. Enkelte av stolpehullene i denne sjakten virker svært kraftige. Trolig vil en flateavdekking avdekke flere hus tilhørende en gårdsbosetning i dette området. Der ble også avdekket flere større nedgravinger, blant annet en halvmåneformet grøft. Ved hus I lå det en grop sør for og en nord for huset, dette kan muligens være avfallsgroper. I sjaktene som ble lagt i hellingen ned fra høydedraget ble laget S-116 påtruffet. En åkervandring på jordet bak Rom gårdsbarnehage resulterte i flere flintfunn, se vedlegg 5. Funnlokaliteten ble forsøkt avgrenset ved hjelp av prøvestikking og sjakting uten hell. Gårdsnummer 156, bruksnummer 3. Innen gårdsnummer 156/3 var det en liten åkerlapp som vendte mot krysset hvor avkjøringen til Lyngdal fra E-39 går, hvor det kunne sjaktes. Området er på 1.5 daa, og det ble lagt 2 sjakter (sjakt 30 og 31) på åkeren. Totalt ble 324 m² avdekket, og bosetningssporene som ble avdekket her er inkludert i Askeladden id: I sjakt 30, ble det avdekket et større fyllskifte, S-127. Dette bestod av brun sand med enkelte trekullbiter og kom inn i sjakten i nordre sjaktkant, var om lag 11 meter langt og 4 meter bredt og hadde en avrundet avslutning. Rett øst for dette fyllskifte lå det et mulig stolpehull (S-128). I vestre ende av sjakten ble det registrert en mulig kokegrop (S-129). Ill 29: oversikt, sjakt 30, viser fyllskifte S-127, foto tatt mot sv. 19

20 I sjakt 31, ble det registrert 15 strukturer, hvorav 12 var stolpehull, resten mulige stolpehull, mulig veggrille/veggrøft og fyllskifter. 8 av stolpehullene hadde skoningstein som alle virket skjørbrente. Stolpehullene var konsentrert til to områder i sjakten, og under sjaktingen ble det observert en mulig veggrille/veggrøft som gikk i nordvestlig retning i en bue rundt det ene området med stolpehull. Ill 30: oversikt over del av sjakt 31, med stolpehull og mulig veggrille. Foto tatt mot nv. Ill 31: stolpehull S-133 til venstre og stolpehull S-135 til høyre, begge sjakt 31. Oppsummering gårdsnummer 156, bruksnummer 3 Det ble lagt 2 sjakter på det lille jordet ved avkjøringen fra E-39 til Lyngdal. I sjakt 31 ble det registrert 15 strukturer hvorav 8 av disse var stolpehull med skoningsstein, to var uten og to bestod bare av trekull og var 2-3 cm dype. Under sjaktingen kunne man også ane en mulig veggrille som gikk i en bue rundt fem av stolpehullene. I sjakt 30 ble det registrert et større fyllskifte. ll 32: i vestre ende av sjakt 31 ble det avdekket et mørkere fyllskifte, S

21 Gårdsnummer 156, bruksnummer 145. Dette området ble ikke undersøkt da man fire år tidligere hadde fjernet matjorden og solgt den. Området var delvis fylt opp med sprengt stein. Gårdsnummer 159, bruksnummer 2. Området bestod av dyrket mark, og var på 159 daa. Fire sjakter ble lagt på dette jordet, og til sammen 736m² ble avdekket. En moderne nedgraving ble avdekket i sjakt 11. En udefinerbar nedgraving ble avdekket i sjakt 10 nordøstre ende, denne ble snittet etter å ha blitt dokumentert i plan, profilen ble også dokumentert før jordprøve ble tatt. Det ble ikke gjort funn av nyere eller eldre karakter under snittingen. Fotoene nedenfor viser nedgravingen i plan og profil. Ill 33: nedgravingen i sjakt 10 i plan og profil. Ill 34: oversikt over områder hvor det ble sjaktet men som ikke ble målt inn av landmåler, da det hastet med å legge sjaktene igjen slik av forpakter kunne så gulrøtter. Gårdsnummer 157, bruksnummer 1 På gårdsnummer 157/1, berøres 5.2 daa av tiltaket. Deler av dette området er allerede tatt i bruk av Lyngdal blomster og hagesenter, så det var en mindre åkerlapp sør for senteret som kunne undersøkes. Her ble sjakt 4-5 lagt, og totalt 272m² ble avdekket. Det ble ikke gjort funn av strukturer i disse sjaktene. 21

22 Gårdsnummer 15 6, bruksnummer 9 Gårdsnummer 156/9 er på 13,5 daa. Her skal det ha vært et sandtak, som nå er fylt igjen med stein og søppel. Tre sjakter ble lagt på østsiden og to sjakter på vestsiden av det gamle hovedhuset. Totalt ble 932 m² avdekket det ble ikke gjort funn av forhistoriske strukturer. Oppsummering gårdsnummer 156/145, 6, 157/1 og 159/2 Det ble ikke funnet sikre forhistoriske strukturer i løpet av sjaktingen i dette området. Åkrene i dette området er hard oppdyrket, ved at man har brutt opp aurhelleren som et ledd i forbedring av matjorda til gulrotdyrkning. Eventuelle forhistoriske strukturer som har vært nedgravd i undergrunnen har nor blitt ødelagt ved en slik prosess. Konklusjon Registreringen resulterte i funn av bosetningsspor i form av stolpehull på høydedraget som strekker seg fra Rom gårdsbarnehage og nordøstover med retning mot E-39. Rett nedenfor høydedraget, i brekket ned mot det flatere området i øst, ble det funnet et kultur/dyrkningslagsrest som strakk seg langs hele høyderyggen. Ved Liteåni ble det også funnet flere avslag og to pilspisser samt en meisel i bergart ved åkervandring. Det ble også funnet fire stolpehull, et kultur/dyrkningslag og ulike nedgravinger ved elva. Bosetningssporene i form av stolpehull er konsentrert til sjakt 1, 2, 24 og 31, i tillegg kan nok enkelte av strukturene i sjakt 3, 30 og kulturlaget i sjakt også knyttes til gårdsbosetningen som har ligget på høydedraget (Askeladden id: ). To, muligens tre hus tro klart fram under sjaktingen. I sjakt 1 ble to hus avdekket, hus I og hus II. Hus I ser ut til å være en treskiped konstruksjon med parstilte takbærende stolper med en ytre rekke av veggstolper. Hus II virker også å være en treskiped konstruksjon hvor den ytre veggrekken var ganske klar, og to klare takbærende stolper ble også funnet. I sjakt 2 ble det påvist 24 stolpehull, ett av disse ble snittet og viste seg å være en kraftig stolpe med skoningsstein. I sjakt 24 ble det påvist 5 stolpehull, her begynner også kultur/dyrkningslaget S-116 som strekker seg langs hele brekket. I sjakt 31 ble det påvist 8 stolpehull med varmepåvirkede skoningsstein, i tillegg til 4 uten skoningsstein. Her ble det også observert en liten grøft som ble tolket som en mulig veggrille. Ved Litleåni ble det i østre del av planområdet påvist flere hull etter staur under sjaktingen av sjakt 18, i dette området med mye staur kunne også fire noe større stolpehull skilles ut. Disse fire stolpene dannet en kvadratisk konstruksjon. Her ble det også avdekket større nedgravinger av udefinerbar art. Området fikk Askeladden id: På en oppløyd åkerlapp øst for Rom gårdsbarnehage ble det funnet to pilspisser i flint med retusjert tange, en meisel i bergart, et mulig bor, en skraper, en håndtakskjerne i flint samt en rekke avslag, og et par flekker ved åkervandring. Det ble gjort forsøk på å avgrense den eventuelle boplassen med prøvestikk og sjakting uten at vi klarte å påvise kjerneområdet for aktiviteten. Området ble registrert i Askeladden med id: For Vest-Agder fylkeskommune Ann Monica Jensen Bueklev Kristiansand 30/

23 Vedlegg: 1. Litteraturliste 2. Strukturbeskrivelse 3. Sjaktbeskrivelse 4. Liste over prøvestikk 5. Funnliste 6. Foto 7. Tegninger 8. Innmålinger 9. Fotoliste 10. Rapport fra metallsøk 11. Kart og beskrivelse hentet fra Askeladden 23

24 Litteraturliste: Vedlegg : Top.Ark. Reg for Lyngdal 1995: Risbøl Ole: Gravhaug med potetkjeller. i Lyngdalsboka 1995, 7 årgang. Red: Haugland Aud Wenche, Nissen Brynhild, Karlson Frode, Otterbeck Målfrid. Snartrykk, Farsund. 1981: Eikeland Sigurd: Lyngdal. Fra istid til nåtid. Utgiver (editor) lay-out og markesdføring: forfatteren. levert av S. Bern. Hegland A/S, Flekkefjord. Informasjon er hentet fra ulike nettsteder: Dokumentasjonsprosjektet Rygh : Norske gaardsnavne. Oldsaksamlingens gjenstandsdatabase Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Personlig meddelelse pr. mail, 16 og 17 april Petter Molaug, forsker hos NIKU, Oslo kontoret. 24

25 Strukturbeskrivelse Vedlegg 2 Strukturnr Sjakt Tolkning Beskrivelse 1. 1 Stolpehull Sirkulær. 40x40 cm. Gråbrun sand med noe grus, silt. Større stein (15x10 cm) i stolpehullet Stolpehull Sirkulær. 42x42 cm. Gråbrun sand med noe grus, silt og noe trekull i plan. 2 større stein (15x10 cm) i nø del av stolpehullet Mulig Sirkulær. 24x24 cm. Grå til gråbrun sand, noe grus stolpehull 4. 1 Nedgraving Oval. 90x70 cm. Grå til gråsort sand, grus, med enkelte trekullbiter og 5. 1 Nedgraving stolpehull? brent leire i plan. Ujevn form. Noe usikker mål, muligens 40x30 cm med en konsentrasjon av brent leire på 10x10 cm. Grå sandholdig masser med en ansamling brent leire i vestre del Stolpehull Sirkulær. 36x36 cm. Grå sand med noe grus, ligger i vestre sjaktkant Stolpehull Sirkulær. 30x30 cm. Grå sand med noe grus, noe trekull i plan Stolpehull Oval. 40x50 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. Stolpehullet ligger i utvidelse av sjakt mot øst Stolpehull Sirkulær. 30x30 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan Stolpehull Sirkulær. 33x303cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan, mindre stein i vestre del Stolpehull Oval. 30x33 cm. Lysere gråspettet sand med enkelte trekullbiter i plan samt et par mindre steiner Stolpehull Sirkulær. 29x29 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan Stolpehull Sirkulær. 30x30 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. Funn Stolpehull Sirkulær. 25x25 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan Stolpehull veggstolpe? Stolpehull veggstolpe? Stolpehull veggstolpe? Stolpehull veggstolpe? Mulig stolpehull Nedgraving tømt kokegrop? Nedgrarving avfallsgrop? Nedgrarving avfallsgrop? Stolpehull veggstolpe? Stolpehull veggstolpe? Stolpehull veggstolpe? Stolpehull takbærende? Stolpehull takbærende? Oval. 16x19 cm. Grå til brungrå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. Oval. 18x15 cm. Grå til brungrå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. Oval. 19x18 cm. Grå til brungrå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. Oval. 16x19 cm. Grå til brungrå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. Sirkulær. 20x20 cm. Består av trekull og litt sand. Sirkulær. 55x55 cm. Grå til gråsort sand med noe grus, enkelte lysere spetter i ytre deler av strukturen. Noe trekull i plan. Oval. 107z75 cm. Ligger omtrentlig øst-vest. Noe spettet masse, gulrød til grå-gråbrun sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. Oval. 220x250 cm. Ligger omtrentlig nord-sør. Brungrå sand med noe humus, grus og enkelte trekullbiter i plan. Sirkulær. 16x16 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. Sirkulær. 16x16 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. Sirkulær. 16x16 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. Oval.22x28 cm Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. Sirkulær. 42x42 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. 25

26 Strukturnr Sjakt Tolkning Beskrivelse Stolpehull Oval. 22x28 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. veggstolpe? Stolpehull Sirkulær. 16x18 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. veggstolpe? Stolpehull Oval. 22x28 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. takbærende? Stolpehull Sirkulær. 38x36 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. takbærende? Stolpehull utskiftning? Sirkulær. 22x28 cm. Grå sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan. stein (10x8 cm) i vestre kant Stolpehull veggstolpe? Sirkulær. 18x19 cm. Rødbrun, noe humusholdig sand, grus. Noe feitere masser enn de øvrige stolpehullene Stolpehull Sirkulær. 28x28 cm (muligens 4x40 cm). Rødbrun, noe humusholdig sand, grus Stolpehull Veggstolpe? Sirkulær. 16x16 cm. Grå sand, noe siltholdig, med noe grus og enkelte trekullbiter i plan Stolpehull Veggstolpe? Sirkulær. 17x17 cm. Grå sand, noe siltholdig, med noe grus og enkelte trekullbiter i plan Stolpehull Veggstolpe? Sirkulær. 18x17 cm. Grå sand, noe siltholdig, med noe grus og enkelte trekullbiter i plan Stolpehull Veggstolpe? Sirkulær. 18x17 cm. Grå sand, noe siltholdig, med noe grus og enkelte trekullbiter i plan Stolpehull Veggstolpe? Oval. 17x15 cm. Grå sand, noe siltholdig, med noe grus og enkelte trekullbiter i plan Nedgraving avfallsgrop? Oval. 290x400cm, ligger orientert om lag nnv-ssø. Brungrå sand med noe grus og noe trekull i plan, noe fet masse. Klart avgrenset mot undergrunnen, ingen funn av moderne karakter (som glass, tegl spiker Nedgraving avfallsgrop? og lignende) under avdekkingen av strukturen. Muligens rektangulær, stikker ut av vestre sjaktkant. 290x90 (?) cm, orientert nnv-ssø? Brun til gråbrun sand, brus med noe humus, noe fet masse Mulig stolpehull Rektangulær. 50x30 cm. Grå sand, noe løs i massene. 2 steiner i nordlige og sørvestre del Mulig Sirkulær. 27x26 cm. Lys grå sand med enkelte lysere sand/gruskorn. stolpehull Stolpehull Rektangulær. 44x25 cm. Mørkere grå sand, noe løse masser, enkelte trekullbiter i plan, stein i søndre kant Mulig stolpehull Oval. 5x20 cm. Lysere gråbrun sand, med noe grus og enkelte trekullbiter i plan Natur? Sirkulær. 25x25 cm. Rødbrun sand, trolig aur, natur Ildsted Sirkulær. 66x65 cm. Brunsort sand, med noe trekull i plan. Muligens et ildsted, eller tømt kokegrop Mulig Sirkulær. 30x30 cm. Gråbrun sand. stolpehull Stolpehull Sirkulær. 24x25 cm. Gråbrun sand Stolpehull Oval. 29x25 cm. Gråbrun sand Stolpehull Sirkulær. 23x25 cm. Gråbrun sand, stein i midtre del Stolpehull Sirkulær. 22x20 cm. Gråbrun sand Nedgraving Rektangulær? Strukturen fortsetter inn i østre sjaktkant. 100x80 cm. Gråbrun sand med noe trekull i plan Stolpehull Oval. 40x20 cm. Mørkegrå sand med stein Stolpehull Sirkulær. 34x34 cm. Mørkegrå sand, noe grus. 26

27 Strukturnr Sjakt Tolkning Beskrivelse Stolpehull Sirkulær. 25x25 cm. Grå sand med noe grus, stein Stolpehull Oval. 26x21 cm. Grå sand med noe grus Stolpehull Oval. 40x50 cm. Mørke grå sand med noe grus og enkelte lysere partier. Skjørbrent stein Nedgraving kokegrop Oval. 140x130 cm. Brunsort sand med noe humus, enkelte trekullbiter i plan. Kan være tømt kokegrop Nedgraving 440 cm bred nedgraving som krysser sjakten øst-vest. Brun sand som grøft Nedgraving Fotgrøft? er noe feitere enn matjorda. Mulig fotgrøft. Halvsirkelformet grøft på om lag 80 cm som danner en halvsirkel i østre sjakthalvdel, kommer inn og går ut i østre sjaktkant. Halvsirkelens indre største mål er på 515 cm (ved østre sjaktkant), største ytre er om lag 675 cm. Grå til gråbrun sand, ned noe silt, fremstod som mer kompakt enn undergrunnen Stolpehull Sirkulær. 30x30 cm. Gråbrun sand med noe grus, stein Kokegrop 250x100 cm. Trolig del av kokegrop som stikker ut fra østre sjaktkant. Består av brun til brunsort sand med noe humus, og et par skjørbrente steiner i plan. Strukturer av liknende type (70, 71 og 82) ble under avdekking tolket som kokegroper, men snitting av 72 viste at dette var et stolpehull. 64. Nullet Stolpehull Sirkulær. 23x21 cm. Gråbrun til sort sand med trekull i plan Stolpehull Sirkulær. 18x17 cm. Gråbrun til sort sand med trekull i plan Mulig Oval. 17x20 cm. Mørke rød til sort sand. stolpehull Nedgraving Oval. 310x220 cm. Brunsort sand med noe grus, enkelte trekullbiter i plan Nedgraving nyere tid? 5 meter bred, går inn i vestre og østre sjaktkant. Brunsvart noe humusholdig sand med enkelte trekullbiter i plan Stolpehull Oval. 50x80 cm. Brun til brungrå noe humusholdig sand. Skjørbrent stein i nordøstlige del. Trekull langs østre kant. Strukturer av liknende type (70 og 71) ble under avdekking tolket som kokegroper, men snitting av 72 viste at dette var et stolpehull Stolpehull Oval. 50x55 cm. Brun til brungrå noe humusholdig sand med enkelte trekullbiter i plan. Strukturer av liknende type (70, 71 og 82) ble under avdekking tolket som kokegroper, men snitting av 72 viste at dette var et stolpehull Stolpehull Oval. 70x65 cm. Brun til brungrå noe humusholdig sand med enkelte trekullbiter i plan, stein i sørlige del. Strukturer av liknende type (70, 71 og 82) ble under avdekking tolket som kokegroper, men snitting av 72 viste at dette var et stolpehull Stolpehull Sirkulær. 16x17 cm. Brungrå sand Steinsetting Trekantformet steinsetting. 60x60 cm. Består av mindre (2x2 til 7x5 cm) vannrullede steiner som danner en trekantform, sanden har en grå farge og det er litt trekull i massene. Området med lysere sand er om lag 130x250 cm stort og går inn i vestre sjaktvegg. Flere funn i, ved steinstrukturen (funnr: 10 til 15) Stolpehull Sirkulær. 15x15 cm. Brungrå sand Stolpehull Sirkulær. 36x27 cm. Brungrå sand Stolpehull Sirkulær. 20x25 cm. Brungrå sand, stein Stolpehull Sirkulær. 54x43cm. Koksgrå sand Stolpehull Sirkulær. 30x35 cm. Brunsvart sand, med enkelte trekullbiter i plan. 27

28 Strukturnr Sjakt Tolkning Beskrivelse Stolpehull Sirkulær. 26x26 cm. Brungrå sand, funn av mindre bit av brent bein i strukturen Stolpehull Sirkulær. 22x21 cm. Brungrå sand Stolpehull 30x30 cm. Ligger delvis inn i østre sjaktkant. Mørke grå til gråsort sand, enkelte trekullbite i plan. Strukturer av liknende type (70, 71 og 82) ble under avdekking tolket som kokegroper, men snitting av 72 viste at dette var et stolpehull Fyllskifte I sørlige ende av sjakt 2 ble det avdekket et mørke brungrått parti bestående av humusholdig sand, litt trekull i plan samt enkelte steiner som virket noe varmepåvirkede. Tolkning er usikker, moderne, fylling? Funn av liten grønn glassbit (funnr: 9) Kokegrop Oval. 100x114 cm. Noe varierende i farge, lys grå med mørkere grå rand, noe trekull i plan. Ble snittet. Trolig tømt kokegrop, med tydelig fyllskifte Stolpehull Oval. 42x42 cm. Lys sand. Trolig stolper fra revefarm? moderne Stolpehull moderne Oval. 38x31 cm. Mørk gråsort humusholdig sand. Trolig stolper fra revefarm? Stolpehull moderne Oval. 46x40 cm. Mørk gråsort humusholdig sand. Trolig stolper fra revefarm? Stolpehull moderne Oval. 40x40 cm. Mørk gråsort humusholdig sand. Trolig stolper fra revefarm? Stolpehull moderne Sirkulær. 40x40 cm. Mørk gråsort humusholdig sand. Trolig stolper fra revefarm? Stolpehull moderne Rektangulær. 85x45 cm. Mørk gråsort humusholdig sand. Trolig stolper fra revefarm? Stolpehull moderne Oval. 50x50 cm. Mørk gråsort humusholdig sand. Trolig stolper fra revefarm? Stolpehull moderne Oval. 50x45 cm. Mørk gråsort humusholdig sand. Trolig stolper fra revefarm? Stolpehull moderne Rektangulær.85x30 cm. Mørk gråsort humusholdig sand. Trolig stolper fra revefarm? Stolpehull Rektangulær. 10x15 cm. Mørk gråsort humusholdig sand, ligger moderne Nedgraving avfallsgrop nyere tid delvis inn i østre sjaktkant. Trolig stolper fra revefarm? Oval. 300x250 cm. Grå til mørkere grå sand med litt trekull i plan, noe utflytende avgrensing mot øst. Funn av nyere tids blyglasert tegl i kanten av strukturen. Liknende grop ligger mellom 95 og 96, ble ikke målt inn Nedgraving Oval. 520x220 cm. Ligger orientert n-s. Kompakt mørkebrun til gråbrun sand med noe humus, enkelte trekullbiter i plan. Ligger delvis inn i søndre sjaktkant. Funn av skifer i strukturen under sjakting (bryneemne?) funnr Fyllskifte udefinerbar 250x280 cm. Ring som består av lys sand ytterst med noe trekull, ellers er strukturen fylt med rødlig sand som likner undergrunnen i sjakten. Det virker som om den lyse sanden går under den rødlige sanden i midtre del Utvasket Sirkulær. 90x90 cm. Grå finkornet sand med litt trekull i plan. ilsted? nullet 28

29 Strukturnr Sjakt Tolkning Beskrivelse Kulturlag dyrkningslag Lag. Strekker seg over 16 meter, begynner fem meter nord for søndre sjaktende, og dekker hele sjaktbredden. Består av rødbrun sand med noe trekull i plan. Funn av flintavslag, og bukskår av Grimstom ware keramikk (høymiddelalder) (ref. Petter Molaug). Rektangulær. 85x45 cm. Grå siltholdig sand, med litt trekull i plan. Ligger delvis inn i vestre sjaktkant. Trolig natur Fyllskifte natur Fyllskifte Trekantet. 220x200 cm. Grå sand med noe silt, enkelte trekullbiter i plan Nedgraving Rektangulær. 120x70 cm. Grå sand med noe trekull, ligger i vestre sjaktkant Fyllskifte Rektangulær. 180x80 cm. Kuttet av dreneringsgrøft i ssv ende. Virker ikke særlig dyp. Kan muligens være et naturlig søkk i bakken som er fylt opp med jord. Gråbrun sand Fyllskifte Sirkulær. 110x110 cm. Likner 104 i massene, Stolpehull Oval. 16x20 cm. Grå siltholdig sand Stolpehull Sirkulær. 20x20 cm. Grå siltholdig sand Stolpehull Sirkulær. 20x20 cm. Grå siltholdig sand Stolpehull Sirkulær. 15x15 cm. Grå siltholdig sand Fyllskifte Oval. 100x180 cm. Svart kullholdig rand, noe lysere grå rand ytterst. Synlig trekull i plan Fyllskifte Oval, uregelmessig form. 60x60 cm, brunsort i farge Fyllskifte Rektangulær. 25x20 cm. Brun sand med noe humus Nedgraving Oval, med tilheng. 210x300 cm. Grå til gråsort sand med noe silt. Enkelte trekullbiter i plan, større stein i midtre del nullet Steinsetting Likebenet trekant, hvor lengste mål er 113 cm og grunnlinjen 90 cm. Består av steiner av varierende størrelse og type. Steinene er noe varmepåvirkede Kulturlag, dyrkningslag Brun til rødbrun sand med noe grus, og enkelte trekullbiter. Laget begynner en meter øst for stolpehull i sjakt 24 og strekker seg bort til sjakt 28. Ligger i hellingen. Området ble målt inn som ett sammenhengende lag Ildsted Oval. 90x100 cm. Grå sand med enkelte gruskorn, og trekullbiter Kulturlag, dyrkningslag Lag som kan være bunnen av, eller overgangen mellom lag 116 og undergrunnen. Laget er mer rødbrunt og mer sandholdig enn 116. Deler ble fjernet med maskin før struktur 117 ble påtruffet Mulig Oval. 60x50 cm. Brun sand med noe trekull i plan. Usikker struktur. stolpehull? Mulig stolpehull? Oval. 60x50 cm. Brun sand med noe trekull i plan, ligger delvis inn i østre sjaktkant. Usikker struktur Stolpehull Oval. 25x27 cm. Brun sand Stolpehull Oval. 30x33 cm. Brun sand med to steiner i vestre ende, den største 20x15 cm er noe varmepåvirket Stolpehull Oval. 34c36 cm. Brun sand med tre mindre steiner i overflaten Stolpehull Oval. 50x40 cm. Brun sand med større stein (36x20 cm) som ble snudd av grabben under avdekking Stolpehull Sirkulær. 35x35 cm. Brun sand, Mulig Oval. 24x16 cm. Brun sand med enkelte trekullbiter i plan stolpehull Fyllskifte 11 meter langt og 4 meter bredt. Brun sand, grus med enkelte trekullbiter. Et mørkere 80 cm bred felt i østre ende. 29