Oslo kommune Oslo Havn KF

Transkript

1 Oslo kommune Oslo Havn KF MØTEINNKALLING Havnestyre Møtested: Møtetid: Havnestyresalen kl.16:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Anne Kjersti Steffensen tlf E-post: Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Sakspapirer følger vedlagt. Innkalling er sendt til havnestyrets medlemmer og varamedlemmer. Med vennlig hilsen Anne Kjersti Steffensen utvalgssekretær Side1

2 Havnestyresaker Innhold Lukket I Protokoll fra havnestyrets møte II III IV V VI Habilitet Rapport vedr. bruk av fullmakter Arbeidsutvalgets aktivitet Havnestyresaker til behandling ST 68/15 Oslo Havn KF - Investeringsstrategi X ST 69/15 Justering av investeringsbudsjettet 4. kvartal 2015 X ST 70/15 Justering av driftsbudsjettet for 2016 X ST 71/15 Fritak for havnevederlag 2016 ST 72/15 Partneravtaler Oslo Havn KF X ST 73/15 Målstyring ved hjelp av Key Performance Indicators (KPI) i Oslo Havn ST 74/15 Arbeidsulykke på Grønlia juli 2014 X ST 75/15 ST 76/15 ST 77/15 ST 78/15 Sluttrapport for nytt belysningsanlegg langs Akershusstranda Prosjekt Ren Oslofjord - Økonomisk og teknisk sluttrapport Status - reguleringsplan Vippetangen Skur 38 - Oppgradering - forprosjekt ST 79/15 Verkstedsområdet på Sjursøya og Skur 88 Sentralverkstedet - Visjon, utvikling og veivalg ST 80/15 HAV Eiendom AS - salg av eiendom X Referatsaker X X X VII Eventuelt VIII Informasjon Forslag til møtedatoer i 2016 Månedsstatistikk for oktober 2015 IX Avgradering av saker Side2

3 Protokollfrahavnestyretsmøte Habilitet Rapportvedr.brukavfullmakter Arbeidsutvalgetsaktivitet Side3

4 Havnestyresakertilbehandling Side4

5 Havnestyresakertilbehandling Side5

6 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 71/15 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Administrasjonsavdelingen Anne-Marie Alnes Bakkerud / controller Dato: Saksnummer: 2015/327 Arkivref: 3864/2015 Sak: Fritak for havnevederlag 2016 Saken gjelder: Herværende sak gjelder fritak for havnevederlag. Herværende sak er en del av tidligere faste årlige saker om «Støttebevilgning fra havnekassen fritak for havnevederlag». De nevnte sakene er erstattet med to saker - Partneravtaler Oslo Havn KF og Fritak for havnevederlag. Fritaksmottakere har stort sett vært de samme siden Endringer fra 2015 til 2016 er at blant annet at leieavtalen til Laste og Losseet er avviklet og at leieavtalen til Norsk Folkehjelp er avviklet i sin nåværende form. Andre endringer er at Bekkelaget Vel disponerer et areal vederlagsfritt som benyttes til blant annet en fotballbane. Det har de senere årene blitt foretatt innskjerpinger på fritak i form av at gratis parkeringsplasser har blitt fakturert eller at mottakerne har sagt fra seg retten til å benytte parkeringsplassene. I 2016 er det ti år siden Norges første fregatt av den nye typen, Fritjov Nansen seilte inn til Oslo havn, som tok i mot fregatten og ble «fadder» for dette skipet. Fregatten har varslet besøk i byen og vi foreslår å innvilge gratis kaiplass i hjemmehavnen. Dersom det i den forbindelse er aktuelt å gjøre noe hyggelig for mannskapet, kan det bevilges av «potten» - til havnedirektørens disposisjon på kr for særskilt støtte. Tidligere år når Fritjov Nansen har vært i Oslo, har det blitt bevilget tilsvarende støtte som har beløpt seg til ca. kr Det vises forøvrig til brev fra Fiskeridepartementet datert 3. juli 2003 hvor det er anført at bevilgninger fra havnekassen til formål som har hovedsakelig markedsførings- eller goodwilleffekter må være svært begrenset og at det enkelte støttebeløp bør begrenses slik at det ikke utgjør en vesentlig finansieringskilde for mottakerne. Lov om havner og farvann fra 2010 understøtter dette. I nevnte brev fra Fiskeridepartementet er det uttalt at denne type støttebevilgninger bør begrenses til 1 til 2 promille av driftsutgiftene, for 2016 utgjør fritak 6 promille av Oslo Havns driftsutgifter (9 promille i 2015). Side6

7 Oslo Havn KF Side: 2 For å kunne få en totaloversikt over partneravtaler og fritak, vedlegges det en oversikt over partneravtaler og fritakene for havnevederlag for 2015 og Saken behandles i havnestyret iflg.: - Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Havnedirektøren ønsker mangfold i havna, noe fritaksmottakerne representerer. Fritaksmottakerne består blant annet av aktører som driver sin virksomhet med mye frivillig arbeid, det er ønskelig at disse mottakerne ikke skal betale for båtplass og leie av skur. Havnedirektørens forslag til vedtak for budsjett 2016: Det innvilges fritak for vederlag til forskjellige institusjoner og fartøy i samsvar med vedlagte oversikt for Anne Sigrid Hamran Havnedirektør Solveig Eikeland Administrasjonsdirektør Vedlegg: 1 Vedlegg - spesifikasjon over fritak for havnevederlag 2016 inkl. partneravtaler Side7

8 Partneravtaler Oslo Havn KF. Fritak for havnevederlag Alle beløp; Kr. pr. år Spesifikasjon pr nov Fritak for kaivederlag, anslag: Styrbjørn - veteranskip (OMK) Ligger på Nordre Akershus kai Børøysund - veteranskip (OMK) Færder - veteranskip (OMK) Fartøyene som for kortere eller lenger tid ligger ved kaifront som OMK disponerer er ikke gjenstand for behandling av fritakssøknad iht. gjeldende avtale med HAV Alta - orlogsfartøy/veteranskip (OMK) Orlogsfartøy er generelt fritatt Mohawk 2 - skoleskip Ligger på Rådhusbrygge 1 Kongeskipet Norge Vinteropplag - Filipstad Skonnerten Svanen Vederlagsfri disponering av kai bekostet av havnekassen. Ligger på Bygdøynes Christian Radich Ligger på Akershusutstikkeren Tollvesenet Ligger på Akershus kaia Havnepolitiet Ligger på Akershus kaia Oslo Brann og Redningsetat Ligger på Vippetangen - Utstikker II Bydel Gamle Oslo og Frelsesarmeen Økonomisk støtte (tom 2014)/partneravtaler (fom 2015): Sum: Redningsselskapet Norsk Sjøfartsmuseums Veteranskibsrederi A/S Skonnerten Svanen Stiftelsen skoleskipet Chr. Radich Norsk Veteranskibsklub Mohawks Venner Alta - orlogsfartøy/veteranskip (OMK) Sjøen for alle Vederlagsfri plass Bispevika 2 mindre båter for ungdomsarbeid om sommer - rydding av søppel på øyene i sesongen Forslag til budsjettvedtak i egen hst sak og partneravtale i egen hst sak Forslag til budsjettvedtak i egen hst sak og partneravtale i egen hst sak Forslag til budsjettvedtak i egen hst sak og partneravtale i egen hst sak Forslag til budsjettvedtak i egen hst sak og partneravtale i egen hst sak Forslag til budsjettvedtak i egen hst sak og partneravtale i egen hst sak Forslag til budsjettvedtak i egen hst sak og partneravtale i egen hst sak Forslag til budsjettvedtak i egen hst sak og partneravtale i egen hst sak Havnedirektørens disponeringer Forslag til budsjettvedtak i egen hst sak Miljøinformasjon frivillige organisasjoner I regi av Oslo kommune Vederlagsfri disp. av lokaler og parkeringsplasser: Oslo Maritime Kulturvernsenter Ca.beløp. Skur 28 og 29 - tilsammen 532 m². Stilftelsen Skoleskipet Chr. Radich Ca.beløp. Skur 32. Ca. 807 m2. 2 gratis park.plasser. Havnepolitiet Disponerer del av Skur 30 Kongeskipet Norge Norsk Folkehjelp Lager i kjeller i Skur 39, 98,0m2. Disponerer 4 parkeringsplasser - Filipstad Norks Folkehjelp avvikler leieforholdet pr Laste og Losse Ikke leeitaker lengre i 2016 Oslofjorden Friluftsråd Kajakstativ Ormsund - Leier 80m² Bekkelaget Vel Gratis leie av fotballbane ca 1000m² Sum: Totalt: Side8

9 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 75/15 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Byutvikling Anne Trine Hoel / overarkitekt Dato: Saksnummer: 2014/367 Arkivref: 4056/2015 Sak: Sluttrapport for nytt belysningsanlegg langs Akershusstranda Saken gjelder: Belysningsanlegget langs Akerhusstranda står ferdig. Siste trekking av fiberkabel ble gjennomført oktober I henhold til rundskriv 22/2006 skal det lages sluttrapport for bygg- og anleggsprosjekter. For de kommunale foretakene godkjenner styrene sluttrapporter, og denne skal sammen med styrets vedtak oversendes overordnet byrådsavdeling. Saken behandles i havnestyret iflg.: Rundskriv 22/2006 Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Se vedlegg. Budsjettmessige forhold: Se vedlegg. Havnedirektørens vurderinger: Belysningsanlegget langs Akershusstranda var saneringsmodent. Oppføring av belysningsanlegget og tilrettelegging av landstrøm ble etterhvert et samarbeidsprosjekt med Forsvarsbygg (ny lyssetting Akershus Festning) og Hafslund Nett AS (nytt kabelanlegg), både for planer og framføring. Prosjektet har møtt på mange utfordringer, spesielt knyttet til montering, grunnforhold, anskaffelser og minnesmerke. Belysningsanlegget er utstyrt med nye styringsskap og energibesparende og driftssikker LEDbelysning. Ved drift var tidligere forbruk 11 kwh, mens tilsvarende forbruk nå er på 3kWh. Belysningsanlegget framstår som framtidsrettet, da el-anlegget også har forskuttert strømbehov for videre oppgradering og utvikling av virksomheter langs Akershusstranda. Side9

10 Oslo Havn KF Side: 2 Havnedirektørens forslag til vedtak: Sluttrapporten for nytt belysningsanlegg langs Akershusstranda godkjennes. Anne Sigrid Hamran Havnedirektør Åsa K. Nes direktør Eiendom Vedlegg: 1 Sluttrapport for nytt belysningsanlegg langs Akershusstranda Side10

11 Oslo kommune Oslo Havn KF Sluttrapport Nytt belysningsanlegg langs Akershusstranda S a g e n e 1. Bydelsadministrasjone n Godkjent av: Godkjent dato: Side11

12 SLUTTRAPPORT Innholdsfortegnelse KAPITLER 1. Om prosjektet Aktuelle politiske vedtak og styrende dokumenter Prosjektets art og omfang Prosjektets gjennomføring Resultater Kvalitet Økonomi Tid Læring...9 Side12

13 SLUTTRAPPORT 1. Om prosjektet 1.1. Aktuelle politiske vedtak og styrende dokumenter Forsvarsbygg (FB) tar kontakt med Oslo Havn KF (HAV) om forprosjekt belysningsplan for Akershus festning. FBs forprosjekt blir etterhvert godkjent og Forsvarsdepartementet bevilger midler til gjennomføring av belysningsplan for festningsområdet Bystyret sak 104. Godkjenning av Belysningsplan for Oslo sentrum HAVs ledermøte godkjenner forslag til økonomisk budsjett for samarbeidsprosjekt om felles belysningsprosjekt med FB langs Akershusstranda signert avtale mellom Staten v/forsvarsdepartementet/fb og HAV om eierskap, kostnadsfordeling (prinsippfordeling 50-50) og vedlikeholdsansvar ved oppføring av nye lysmaster og oppsett av nye lyskastere på Akershusstranda akseptbrev fra HAV til Hafslund Nett (HN) om pristilbud for nettverksutbyggingskostnader i forbindelse med ny tilknytning av strømnettet overenskomst mellom HN og HAV om rettigheter og plikter ved bygging, drift og vedlikehold av lavspenningskabelanlegg og høyspenningsanlegg. En rekke budsjettvedtak i Havnestyret se avsnitt Prosjektets art og omfang Eiendomsforhold: Den gamle E18 langs Akershusstranda ble omklassifisert og overført til HAV fra daværende Samferdselsetaten i Etter en gjennomgang av bykassen og havnekassens eiendommer i 2007, kjøpte HAV de grønne områdene (spesialområde bevaring) langs fjellveggen under festningen og fikk de overført fra Eiendoms og byfornyingsetaten. HAV står i dag som grunneier og drift og vedlikehold av hele Akershusstranda. Prosjektet: Den gamle veibelysningen langs Akershusstranda hadde i lengre tid vært saneringsmodent, da det verken ga godt nok lys for de som ferder og bruker kaiområdet - eller holdt mål av miljø- og vedlikeholds hensyn. Som følge av at FB var i gang med nytt belysningsanlegg for Akershus festning, og derav også nabo til Akerhusstranda, ble det i gangsatt et samarbeid for å etablere nytt felles anlegg for å lyse opp stranda /havneområdene og festningen/festningsmurene. Sluttrapport Belysningsanlegg Akershusstranda- gml mal 3 Side13

14 SLUTTRAPPORT FB hadde engasjert siv.ark Erik Selmer for å utarbeide belysningsplan for Akershus festning. HAV anskaffet ÅF som sin belysningskonsulent for å utarbeide den helhetlige belysningsplanen for HAV langs Akershusstranda. Belysningsplanen for Akershus festning ble i stor grad styrende for hvor høye lysmastene langs veiforløp/fjellvegg ved Akershusstranda måtte være. I samråd besluttet FB og HAV at det skulle settes ned 21 stk doble tremaster. Mastene skulle være 12m høye og de skulle ha et maritimt utseende. HAVs helhetlige belysningsplan innebar også utskifting av gammel belysning på skur og oppsetting av 22 enkle lysmaster i tre langs kaikant, i varierende høyde ut fra plassering og funksjon. Parallelt med planleggingen av ny belysning pågikk utredning om å etablere landstrøm på Vippetangen, noe som vil kreve omfattende kabling langs Akershusstranda. Det ble derfor bestemt at det skulle legges trekkerør for fremtidig landstrømanlegg samtidig med fremføring av strøm til belysningen. Dette for å unngå omfattende gravearbeider i fremtiden. Kontraktssummen med Hafslund Nett (HN) om ny tilknytning til strømnettet ble fordelt på 3 internprosjekter i HAV; framføring av IT-kabler, landstrømprosjektet og selve belysningsprosjektet. HN stod for anskaffelsen av graving, nedlegging og framføring av kabelanlegget langs Akershusstranda. Side14

15 SLUTTRAPPORT 1.3. Prosjektets gjennomføring Prosjektet innebar samhandling og koordinering mellom flere byggherrer og entrepriser; Type leveranse Oppdragsgiver Anskaffelse Byggherre: Prosjekteringsansvarlig belysning Akershusstranda Oslo Havn KF, Forsvarsbygg og Hafslund AS ÅF Consult AS signerte avtaler HAV offentlig anskaffelse Levering tremaster AKB Lighting AS HAV offentlig anskaffelse Entreprise graving /el-kabler Smart Energimontasje AS Hafslund kontraherte Entreprenør elektro Mesta Elektro AS HAV offentlig anskaffelse Byggeleder elektroarbeider STEMA Rådgivning AS HAV offentlig anskaffelse I tillegg hadde FB uavhengig av HAV egen anskaffelse på belysning på Akershus festning, som benytter lysmastene av tre og fordelingsskapene. Sluttrapport Belysningsanlegg Akershusstranda- gml mal 5 Side15

16 SLUTTRAPPORT 2. Resultater 2.1. Kvalitet Belysningsplanen for Akershusstranda tilsa at det skulle være doble lysmaster langs hele veiforløpet helt fram til Kongens gate. Belysningstiltaket ble godkjent av offentlige høringsetater, interessenter ble tilsendt e-post og naboer ble varslet utfra kommunens naboregister. Tiltaket ble deretter rammesøkt, og det ble gitt igangsettingstillatelse fra Plan- og bygningsetaten På oppdrag fra Kulturdepartementet ble monumentet «Site of Remembrance» av Anthony Gormley avduket i 2000, - til minne om de deporterte jødene i Norge. Monumentet med sine minnefulle tomme stoler står plassert ved lunden på sørenden av Akershus festning. Kunstverket tilhører Kulturdepartementet. Under framføring av kabelanlegget langs eksisterende fortauskant og forbi «minnelunden», ble HAV kontaktet av det Mosaiske samfunn. De krevde full stopp av videre graving, da de mente at kommende lysmaster ville forringe både monumentet og at anlegget måtte kvitteres ut i fht åndsverksloven for kunstverket. Ved oppføring av kunstverket ble det i sin tid aldri sendt inn tinglysning eller lagt til heftelser på dette grøntområdet av Kulturdepartementet som eier. Dette medførte beklageligvis at HAV ikke fanget opp dette under den formelle nabovarslingen. Det Mosaiske trossamfunn var imidlertid orientert på mail om tiltaket, uten at HAV mottok motforestillinger. Etter en tidkrevende prosess ble det til slutt enighet mellom kunstneren og HAV om at det kunne settes ned enkle tremaster ved minnelunden. Dette medførte at lysmastene på dette området ble satt opp ett år etter at det resterende anlegget sto ferdig og lys påsatt. I Oslo kommune er det HN som skal stå som byggherre ved framføring av høyspentanlegg. Ved framføring av kabelanlegget langs Akershusstranda har HN stått for kontrahering og oppfølging av entreprenør, og HAV er blitt fakturert fra HN. For HAV har dette vært utfordrende da dokumentasjon knyttet til valg av entreprenør og beslutninger/aksept ved kostandsendringer i sin helhet fattes av HN, selv om HAV viderefaktureres. Dette har bl.a ført til uenigheter knyttet til flere av endringsmeldingene som HN godkjente. Belysningsanlegget langs Akershusstranda har bestått av flere anskaffelser, bl.a anskaffelse om «Levering og oppsetting av tremaster Akershusstranda». Det ble oppgitt at leverandøren som med det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, ville få oppdraget. En av tilbyderne tok for gitt at de skulle få tilslaget, men oppdraget gikk til en annen tremastleverandør. Tilbyder klaget HAV inn for KOFA (klagenemda for offentlige anskaffelser) pga feil i anbudsprosessen. Etterhvert trakk denne tilbyderen seg, men deres underleverandør (selve produsenten av mastene) gikk videre til rettsak, med krav om erstatning for tapt fortjeneste. HAV fikk bistand av Kommuneadvokaten under sak i Tingretten og Lagmannsretten. Lagmannsretten tilsa i dommen at vedkommende underleverandør ikke nyter erstatningspliktig vern. HAV tar lærdom av anskaffelsessaken, som hadde prosessfeil i seg som burde vært unngått. Side16

17 SLUTTRAPPORT Belysningsanlegget langs Akershusstranda ble behørig åpnet med Lucia-kor og gløgg 13.desember Belysningsanlegget er utstyrt med nye styringsskap og energibesparende og driftssikker LED-belysning. Belysningen er nå integrert som en del av oppgraderingen langs stranda og har stor fleksibilitet til å bli justert i forhold til fremtidige behov. HAV er godt fornøyd med sluttresultatet. Området, som både er havn og en del av havnepromenaden, har fått et estetisk løft og fått belysning slik at de som ferdes og arbeider i området har tilstrekkelig lys. Lysprosjektet er en del av en langsiktig oppgradering av området. Skurene er gradvis i ferd med å bli pusset opp både inn- og utvendig, kaikonstruksjonene på Nordre og Søndre Akershus kai er oppgradert, det er etablert nedgravde søppelcontainere og uteområdene på Nordre Akershus kai er bedre tilpasset sin funksjon som del av havnepromenaden. Videre legges det nå planer for arealmessig oppgradering av Søndre Akershus kai Økonomi Belysningsanlegget langs Akershusstranda har vært et spesielt prosjekt, med tanke på beliggenhet (festning - kaikant), delt byggherreansvar (HN,FB,HAV) og kompleksitet når det gjelder anskaffelse og framføring. Det var mange problemstillinger og utfordringer som måtte løses på beste måte, for både lysprosjektet og området forøvrig. HN har stått for entreprisen knyttet til framføring av selve kabelanlegget langs Akershusstranda. Det har vært diskusjoner knyttet til enkelte av endringsmeldingene, noe som har gjort at sluttoppgjøret har trukket ut i tid. Siden HN var byggherre, har ikke HAV kunnet ha kontakt med entreprenør når det gjelder framføring og de økonomiske forhold knyttet til «uforutsette» hendelser. Enkelte av endringsmeldingene (bl.a forurenset masse og pigging i fjell) var av betydelig størrelse ifht kontraktssum. Videre har det vært krevende å få FDV dokumentasjon fra HNs entreprenør. Diskusjonen rundt behovet for belysning ved minnelunden for Holocaust medførte ett års forsinkelse og ekstra utgifter i forbindelse nye lysberegninger/ utredninger, nye master/armaturer og endrende anleggsarbeider. Marshall-statuen står like utenfor prosjektområdet, på bykassen sin eiendom. For at ikke statuen skulle havne helt i mørket, ble det underveis i gravearbeidet langs stranda vedtatt å innlemme Marshall-statuen i belysningsprosjektet. Sluttrapport Belysningsanlegg Akershusstranda- gml mal 7 Side17

18 SLUTTRAPPORT 2011 LONN/JUST Budsjett Påløpte kostnader HST-sak Uspesifisert /10 Sum LONN/JUST Sum VSTY0201 Vedtatt styret februar /12 VSTY1002 Vedtatt i styret /12 Uspesifisert /11 Sum LONN/JUST Sum VSTY0302 Vedtatt i styre mars /13 VSTY1002 Vedtatt i styret /13 Sum ok 2014 LONN/JUST Sum VSTY0301 Vedtatt styret mars /14 Sum ok 2015 LONN/JUST Sum VSTY0601 Vedtatt styret juni /15 Sum Sum totalt Tabell 1 Økonomisk oppfølging av prosjektet; tertialrapportering og styresaker. Sluttregnskap for prosjektet Prosjektspesifikk finansiering: Kontrakt Hafslund (totalsum , fordelt landstrøm og belysning), herav belysningsdel; Opprinnelig Kostnadsrammer Regnskap * Kontrakt Mesta Kontrakt AKB Lightning Kontrakt ÅF Kontrakt Stema (etter medgått tid) Kommuneadvokaten Sum finansiering Total sum prosjekt Tabell 2 Sammenligning sluttregnskap og godkjente kostnadsrammer. Tabell viser kostnader over kr mindre innkjøp/ beløp kommer inn under den enkelte sluttsum. *) etter IT-andel og landstrøm er trukket ut av kostnadene. Side18

19 SLUTTRAPPORT Årsaker til kostnadsøkning: Generelt lite innsyn i kontraktsdokumenter som angikk HAV når HN sto som tiltakshaver/byggherre. I starten ingen varsling om vesentlig merarbeid før arbeidet var unnagjort og endringsmelding forelå (mer kostnader knyttet til deponering av forurensede masser ) Anleggsstopp, ny lysberegning og etterbestilling av enkelt master og ny anleggsstart i forbindelse med minnelunden/deportasjonsmonumentet Rettssak angående maste-anskaffelsen Oppgradering/ forskuttering av kabelanlegg i grunnen (mellom skur og strømleveranse skur 33) Endret montering master med hensyn til katodisk beskyttelse og tilstand kai Opprinnelig forutsatt å bruke egne ansatte til byggeledelse Generell undervurdering av uforutsette utgifter ifm. kabelanlegg og nytt belysningsanlegg 2.3. Tid Selve belysningsanlegget ble åpnet i henhold til fastsatt framdriftsplan. Gjenstående belysning ved minnelunden kom på plass ett år etter. HAV og HN kom til enighet om forståelse av endringsmeldinger og gjenstående arbeider. De siste anleggs- og elektroarbeider ble gjennomført oktober 2015, med dertil ferdigstillelse av FDV-dokumentasjon. Betaling av siste utestående faktura HN Læring HAV var så smått i gang med å vurdere ny belysning langs Akershusstranda i 2008, da FB framla sin planer for ny belysning for Akershus Festning. For å kunne oppnå et best mulig estetisk uttrykk langs stranda, ble det enighet om å utarbeide en felles og helhetlig belysningsplan for området. HAV måtte avpasse sin belysning etter belysningsplanen for Akershus Festning, men resultatet har blitt bra. Underveis i prosjektet kom det også planene om HNs framføring av nytt kabelanlegg for landstrøm fram. For å unngå omfattende gravearbeider i framtida, ble de tre byggherrene enige om et felles kabelanlegg, som også integrerte trekkerør for ny belysning og forskutterte strømbehov for kommende aktivitet langs Akershusstranda. Det medførte mange anskaffelser og stilte store krav til koordinering av planer, Sluttrapport Belysningsanlegg Akershusstranda- gml mal 9 Side19

20 SLUTTRAPPORT framføring og økonomisk fordeling på prosjekt/byggherre. I ettertid ser HAV at prosjektet kunne ha vært tjent med en enkel ROS-analyse for koordinering av planer. Det var meningen at HAV selv skulle stå som byggeleder for nytt belysningsanlegg, men kompleksiteten i prosjektet tilsa at at det det var behov for en ekstern byggeleder. Anskaffelse tar tid, slik at byggeleder var på plass når belysningsplanen skulle gjennomføres, men ikke fra start når det gjaldt koordinering i forhold til HNs kabelanlegg. HAV ser i ettertid at vi ikke var forutseende nok i forhold til kompleksiteten og koordinering av prosjektet. HAV tar lærdom av anskaffelsen av mastene, ved å vektlegge bedre kvalitetssikring ved prosess og innstilling. Ved overføring av eiendom, her fra Bykassen til Havnekassen i 2007, bør det også framgå hvilke tinglysninger og eventuelle heftelser som følger eiendommen. Selv om det ble sendt ut e-post til berørte parter i god tid før prosjektoppstart, her Mosaiske samfunn, burde HAV forsikret avklaring i forhold til nærføring av minnesmerke. Som følge av at HN skal stå for framføring av høyspent-anlegg i Oslo, sto HN bak anskaffelsen av elektro-entreprenør. Ved seinere samarbeid, vil HAV vil forlange innsyn i anskaffelsesdokumenter før signering og tas med på endringer fra starten av. Det forelå ikke en prosjektplan for belysningsprosjektet. HAV ser i ettertid at en prosjektplan kunne ha avdekket en del av usikkerhetsmomentene ved framføring av belysningsanlegget. Side20

21 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 77/15 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Byutvikling Anne Trine Hoel / overarkitekt Dato: Saksnummer: 2014/90 Arkivref: 4057/2015 Sak: Status - reguleringsplan Vippetangen Saken gjelder: I følge Fjordbyplanen skal Vippetangen revitaliseres og byutvikles. En kommunal samarbeidsgruppe (bestående av Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyingsetaten, Byantikvaren og Oslo Havn KF) har utarbeidet Områdeprogram for Vippetangen. Oslo Havn KF har ikke signert områdeprogrammet. Områdeprogram for Vippetangen har tidligere vært behandlet i Havnestyret i sak 47/15, sak 54/14, og sist i sak 90/14 Status byutvikling Vippetangen. Områdeprogrammet er nylig lagt ut til offentlig høring. I forkant av høringen ble det arrangert åpent folkemøte den 19. oktober i Cinemateket med fullt hus. Høringsfristen for områdeprogrammet ble satt til Det har ved høringsfristens utløp kommet inn 86 høringsmerknader, både fra offentlige instanser og privatpersoner. Det er stor interesse for byutvikling på Vippetangen, også fra private aktører. Nedenfor redegjøres kort for de viktigste høringssvarene. Plan- og bygningsetaten arbeider nå med å sammenstille høringssvarene og opplyser at samlet høringssvar fra etatens side vil bli oversendt til byråd for byutvikling mars Havnestyret forelegges saken til foreløpig orientering. Høringssvar: I høringssvaret til Områdeprogram for Vippetangen (vedlegg 1), har Oslo Havn KF kommentert at det er flere utfordringer som ikke er løst i områdeprogrammet, blant annet logistikk og trafikksikkerhet på fergeterminalen. I og med at terminalen er stamnetthavn, har vi presisert at kompetanse på design og utforming av terminalen må organiseres gjennom Oslo Havn KF. Som havnemyndighet i Oslo må vi Side21

22 Oslo Havn KF Side: 2 sørge for at ny fergeterminal blir framtidsrettet, trafikksikker og funksjonell, og slik at områdeprogrammets avgrensning mellom terminal og byutviklingsområde ikke må sees som absolutt. Vippetangen er også et viktig anløpssted for cruiseskip. I henhold til cruisekaiutredningen fra 2010 er det behov for 4+1 cruisekai i Oslo. Tre av cruisekaiene ligger i dag rundt Akersneset. Oslo Havn KF meddelte at om behovet for ytterligere en større cruisekai i Oslo melder seg, vil det i henhold til Oslo Havn KFs tilleggsutredning om «Ny cruisekai på Vippetangen» (2013), kunne anlegges en parallellkai eller tilsvarende på Vippetangen. En ny kai som kan ta i mot fremtidens cruiseskip på Vippetangen, vil ikke gå på bekostning av andre byutviklingsprosjekter i Fjordbyen. Når det gjelder den kommende byutvikling på Vippetangen, ønsker ikke Oslo Havn KF i høringssvaret å legge føringer for hvor stor andel av bygningsmassen som skal benyttes til publikumsattraksjoner eller hva slags type attraksjoner det bør være på Vippetangen. Oslo Havn KF forutsetter at en transformasjon av Vippetangen skal være selvfinansierende og at rammevilkårene for en aktør som skal drive en attraksjon må være på plass før dette låses. Oslo Havns ser imidlertid det som positivt å få politiske overordnede føringer på hvilken type innretning en ser for seg (familieaktivitet, kunst, kultur mv)på Vippetangen. I høringssvaret presiserer også Oslo Havn KF at kostnadene for utbygging av fergeterminal og ny cruisekai vil måtte finansieres ved salg eller annen realisasjon av byutviklingsområdene. Det kan ikke påregnes kryss-subsidiering fra våre byutviklingsprosjekter i Bjørvika og Filipstad da midler fra disse områdene skal dekke utbygging av Sydhavna og bidra til øvrig drift av havnen. Også Bymiljøetaten har presisert behovet for avklaringer knyttet til trafikk og logistikk, og bemerker blant annet at før videre planprosess for Vippetangen skal PBE, Ruter, og BYM få utarbeidet en utredning knyttet til samferdsel i dette området. Fokus vil spesielt være trikk og sykkel i området. Videre bemerkes at det er viktig å holde fast ved at endelig områdeprogram ikke fastsettes før den trafikale utredningen er gjennomført. Statens vegvesen har i sin helhet bemerket følgende: «Vi viser til områdeprogram for Vippetangen, mottatt i forbindelse med offentlig høring. Områdeprogrammet er ikke en juridisk bindende plan etter plan- og bygningsloven. Det er kun ment som retningsgivende for regulering på Vippetangen. Statens vegvesen er kjent med at Oslo Havn (HAV) er i ferd med å starte reguleringsplanarbeid for Vippetangen. Vi vil være engasjert i dette planarbeidet, og bidra med innspill til trafikale løsninger til reguleringsplan.» Kystverket og DFDS har i sine høringssvar (Kystverket - vedlegg 2) blant annet kommentert at Utstikker 2/Vippetangen er en viktig stamnetthavn, og at det må sikres tilkomst og en bærekraftig fergeterminal. Ruter bemerker blant annet at de er bekymret for at trikken ikke i stilstrekkelig grad er ivaretatt de føringer og anbefalinger som ligger i utkastet til områdeprogram. Videre ber de om at det bør vurderes å utvide planområdet til å innbefatte den funksjonelle sammenhengen langs Revierkaia og inn mot tilknytningen til vei- gang- sykkel- og trikkenettet mot Bjørvika slik at området bedre kan gi føringer for helhetlig trafikale grep. Ruter vurderer i samarbeid med blant annet Norsk Teknisk Museum mulighetene for et opplevelsessenter på Vippetangen der teknologi, kollektivtrafikk og byutvikling står sentralt. Side22

23 Oslo Havn KF Side: 3 Det er verd å merke seg Riksantikvarens høringssvar (vedlegg 3), der det bemerkes at cruiseskip på S.Akershuskai er uheldig for opplevelsen av Akershus Festning som nasjonalt kulturminne. Riksantikvaren mener at ett-pirs løsning på Filipstad bør være førstevalg når det gjelder primærkai, dernest ny parallellkai på Vippetangen. S.Akershus kai bør kun benyttes som avlastningskai/ sekundærkai. Det skal kort bemerkes at brukerne, blant annet Oslo Cruise Network i sitt høringssvar anser det som viktig å beholde og utvikle dagens cruisekaier og behov for snuhavnterminal, eksempelvis på Vippetangen. Det er forøvrig delte meninger, både hos offentlige instanser og private hvorvidt siloen bør bevares eller rives. Saken behandles i havnestyret iflg.: Byutvikling Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Havnedirektøren registrerer at det er mange delte meninger om havne- og byutvikling på Vippetangen, og synes det er flott at mange er engasjert. Det er nå viktig at de trafikale løsninger generelt og i tilknytning til fergeterminalen spesielt, blir utredet på en tilfredsstillende måte da disse legger føringer for videre planarbeid og eventuelt avgrensning av havneområdet. Oslo Havn KF er i gang med de trafikale vurderinger og vil i løpet av primo 2016 komme tilbake til havnestyret med sak om premisser for videre havn- og byutvikling på Vippetangen. Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar saken til orientering. Anne Sigrid Hamran Havnedirektør Kathrin Pedersen direktør Byutvikling Vedlegg: 1 Høringsuttalelse - områdeprogram Vippetangen Høringssvar Kystverket 3 Høringssvar Riksantikvaren Side23

24 Oslo kommune Oslo Havn KF Plan- og bygningsetaten Postboks 364 Sentrum 0102 OSLO Dato: Deres ref. Vår ref. (saksnr/løpenr) Saksbeh. / Tlf.: Arkivkode: 2014/90 / 3765/2015 Anne Trine Hoel, PBE Områdeprogram for Vippetangen høringsutkast Det vises til høringsutkast for Områdeprogram for Vippetangen av til offentlig ettersyn. Oslo Havn KF er den største grunneieren på Vippetangen og har deltatt i utarbeidelse av områdeprogrammet. Gjennom dette arbeidet har Oslo Havn KF fått innsikt i og deltatt i viktige diskusjoner om aktuelle temaer som har stor betydning for fremtidig utvikling av Vippetangen. Et plandokument av typen «Områdeprogram» er etter Plan- og bygningsloven ikke et juridisk bindende dokument, og vil dermed ikke gi juridiske bindinger for videre planlegging og utvikling av området. Imidlertid vil dokumentet gi politiske føringer for havne- og byutviklingen på Vippetangen. Vi ser at flere utfordringer, blant annet knyttet til fergeterminalen, ikke er løst i Områdeprogrammet. Som grunneier og havnemyndighet vil vi derfor bemerke at realisering av ny fergeterminal kan medføre at Områdeprogrammets innhold og uttrykk må justeres. Det minnes i den sammenheng om at terminalområdet på Utstikker 2/ Vippetangen ikke var omfattet av parallelloppdraget. Erfaringer fra tidligere arkitektkonkurranser tilsa at dette ville bli krevende fra et trafikkteknisk perspektiv. Det ble derfor satt en midlertidig «grense» mellom terminalen og byutviklingsområdet, basert på en foreløpig vurdering av logistikken og trafikksikkerheten på terminalen. Terminalen er svært viktig for Oslo Havn KF og kompetanse på design og utforming av denne må organiseres særskilt og gjennom oss. Utstikker 2/ Vippetangen er i gjeldende Nasjonal Transportplan avsatt til stamnetthavn. Dette innebærer at det må være god tilknytningsvei til terminalområdet. Oslo Havn KF må frem mot utarbeidelse av reguleringsplan Oslo Havn KF Postadresse: Postboks 230 Sentrum 0103 Oslo Besøksadresse: Akershusstranda 19. Skur 38 Telefon: Telefaks: Epost: postmottak@ohv.oslo.no DNB: Org.nr: MVA NS-EN ISO 14001:2004 Side24

25 2 utarbeide og kvalitetssikre logistikken til terminalen på Utstikker 2, slik at den blir fremtidsrettet, trafikksikker og funksjonell, også under alle byggefaser, før det kan settes en endelig grense mellom terminal og byutvikling på Vippetangen. Vi kan på bakgrunn av dette ikke se områdeprogrammets avgrensning mellom terminal og byutviklingsområde som absolutt. Oslo Havn KF har ambisjoner om at når byområdet står ferdig, skal terminalen inngå i en bymessig kontekst som vil gi Oslos befolkning og fergepassasjerene en rikere byopplevelse. Vippetangen er også et viktig anløpssted for cruiseskip. I henhold til cruisekaiutredningen fra 2010 er det behov for 4+1 cruisekai i Oslo. Tre av cruisekaiene ligger i dag rundt Akersneset. Selv om cruiseanløpene for Oslo har blitt noe redusert de siste årene, tegner 2017 til å bli et langt mer lovende cruiseår. Det er nå en tendens i cruisenæringen at det blir færre anløp, men til gjengjeld blir skipene som er under bygging stadig større (over 320m). I dag er det bare Søndre Akershuskai i Oslo som kan ta i mot så store skip. Cruiseturistene er en viktig inntektskilde for flere av turistdestinasjonene i Oslo, likeså hoteller og handelslivet. Om behovet for ytterligere en større cruisekai i Oslo melder seg, vil det i henhold til Oslo Havn KFs tilleggsutredning om «Ny cruisekai på Vippetangen» (2013), kunne anlegges en parallellkai eller tilsvarende på Vippetangen. En ny kai som kan ta i mot fremtidens cruiseskip vil derfor ikke gå på bekostning av andre byutviklingsprosjekter i Fjordbyen. Når det gjelder spørsmål knyttet til byutvikling, ønsker ikke Oslo Havn KF på nåværende tidspunkt å legge føringer på hvor stor andel av bygningsmassen som skal benyttes til publikumsattraksjoner eller hva slags type attraksjoner det bør være på Vippetangen. Dette fordi vi forutsetter at en transformasjon av Vippetangen skal være selvfinansierende og at rammevilkårene for en aktør som skal drive en attraksjon må være på plass før dette låses. Å få politiske overordnede føringer på hvilken type innretning en ser for seg (familieaktivitet, kunst, kultur mv) er imidlertid positivt. Det vil være kostbart å bygge ny terminal, noe som er nødvendig for at byutviklingen på Vippetangen skal kunne finne sted. Kostnadene vil måtte finansieres ved salg eller annen realisasjon av byutviklingsområdene, og det er derfor av stor betydning at disse får en verdi som minimum tilsvarer kostnadene til utbygging av fergeterminal og ny cruisekai. Av denne grunn mener vi det er for tidlig å ta stilling til publikumsattraksjon fordi for store arealer er avsatt til slikt formål kan medføre at nødvendig havnestruktur i området ikke kan finansieres. Det kan ikke påregnes kryss-subsidiering fra våre byutviklingsprosjekter i Bjørvika og Filipstad da midler fra disse områdene skal dekke utbygging av Sydhavna og bidra til øvrig drift av havnen. Avslutningsvis vil vi bemerke at det maritime bygningsmiljøet på Vippetangen i henhold til Områdeprogrammet i størst mulig grad skal bevares og Side25

26 kompletteres. Byutvikling i området skal hensynta både verneverdien ved Akershus Festning, og havnemiljøet. Oslo Havn KF er enig i forslaget om lave til moderate bygningshøyder, men vi mener likevel at byromsprogrammeringen i Områdeplanen kan utfordres. For oss er det viktig at Vippetangen i fremtiden blir en levende bydel ut over ordinær arbeids- og åpningstid, og det må derfor skapes aktiviteter og innhold i bebyggelsen som muliggjør dette. 3 Med hilsen Kathrin Pedersen byutviklingsdirektør Anne Trine Hoel overarkitekt Dokumentet er godkjent og ekspedert elektronisk Side26

27 SØRØST Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2015/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Tanya Boye Worsley Dato: Høringsuttalelse til forslag til områdeprogram Vippetangen - Oslo kommune - Oslo fylke Vi viser til brev av vedrørende høring av forslag til områdeprogram for Vippetangen i Oslo. Kystverkets ansvar Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Kystverkets ansvarsområder omfatter blant annet utøvelse av myndighet etter havne- og farvannsloven og planmedvirkning. Havne- og farvannsloven har som formål å legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport. Kystverkets regioner skal ivareta disse interessene i det regionale og lokale planarbeidet. Områdeprogram for Vippetangen Det går frem av høringsbrevet at områdeprogrammet er en oppfølging av vedtatt Fjordbyplan. Hensikten med områdeprogrammet er å være retningsgivende for etterfølgende regulering på Vippetangen. Områdeprogrammet vil ikke være juridisk bindende etter plan- og bygningsloven. Det går frem av områdeprogrammet at Akershusneset fortsatt skal være et ferge- og cruiseanløpssted, samtidig som området utvikles til å bli et attraktivt byområde for byens befolkning. Innspill fra Kystverket Sørøst Oslo havn er i dag en av landets 32 stamnetthavner. Vippetangen er, sammen med Hjortnesterminalen og Sydhavna, stamnetterminalene i Oslo havn. Statusen stamnetterminal innebærer blant annet at det skal være gode tilknytningsveier til terminalen, samt sikre og effektive farleder. Kystverket Sørøst kan ikke se at forslag til områdeprogram synliggjør eller ivaretar stamnetterminalens behov for fremkommelighet eller tilgjengelighet. Sørøst - Havne- og farvannsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Telefaks: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson Side27

28 Ifølge forslag til områdeprogram skal Vippetangen være anløpssted for lokalferge og utenlandsferge. Det går også frem av områdeprogrammet at det skal være cruiseanløp på Revierkaia (utenfor planområdet), mens cruiseanløp på Vippetangen er under utredning. Kystverket Sørøst vil påpeke at nevnte aktiviteter / funksjoner er arealkrevende og krever god veitilknytning. Kystverket Sørøst stiller spørsmål til hvorvidt forslag til områdeprogram i tilstrekkelig grad gir grunnlag for effektiv drift av fergeterminal / cruisekai. Planområdet omfatter sjøarealer hvor det er hovedled. Kystverket Sørøst minner om at alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i hovedled krever tillatelse fra Kystverket, jf. havne- og farvannsloven 27, 2. ledd. Forslag til områdeplan er ikke juridisk bindende etter plan- og bygningsloven, men vil gi politiske føringer for havne- og byutviklingen på Vippetangen. Kystverket Sørøst ber om at områdeprogrammet bearbeides slik at funksjoner som er planlagt i området får nødvendig arealtilgang, og at det legges til rette for effektiv drift. Det må påregnes innsigelse fra Kystverket dersom det ikke tas hensyn til stamnetterminalens funksjoner i senere planlegging etter plan- og bygningsloven. Kystverket Sørøst forutsetter at videre planlegging skjer i samråd med Oslo Havn KF. Med hilsen Geir Egil Solberg senioringeniør Tanya Boye Worsley seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Eksterne kopimottakere: Oslo Havn KF Postboks 230 Sentrum 0103 OSLO Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Side28 Side 2

29 SAKSBEHANDLER Ingunn Holm, Anne Midtrød, Bård Langvasslien, Linda Veiby og Leidulf Mydland INNVALGSTELEFON VÅRREF. 12/ DERESDATO ARK. DERESREF P - Plansaker 1,45-46 Oslo kom. - Os TELEFAKS postmottak@ra.no VÅRDATO Oslo kommune - Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 OSLO Akershus - Festningsområ det - Oslo havn, Vippetangen - Områdeprogram Riksantikvarens merknader Riksantikvaren viser til brev fra Oslo kommune, datert 18. september 2015,og uttaler seg med dette som myndighet med førstelinjeansvar for Akershus festning. Riksantikvaren er i telefonsamtale med Stein Kolstø den 2. november gitt utsettelse til å komme med uttalelse til onsdag 4. november. Det er positivt med en utvikling av områdetog mye konstruktivti Plan- og bygningsetatens forslag.riksantikvarenleggeri denneuttalelsen avgjørendevekt på hensynettil Akersnesetog f estningen, som ligger utenforplanavgrensningen. Riksantikvarenforutsetterat opplevelsesverdiene knyttet til festningenblir hensyntattog at mani utviklingen av området søkerå styrke disse.nye tiltak som er egnettil å svekkeverdienav- og opplevelsenav Akershus festningvil ikke kunneaksepteres. Når nye planerleggesfor området,bør dissei stor graduttrykke en vilje til å bidra til bådeå ivaretafestningensom kulturminne, sikre denshistoriskebetydning,densomgivelserog posisjon i Oslosbybilde. I en idéfasefor nye planeri områdeter det nødvendigat kommunenog statener ambisiøsehva gjelderivaretakelseav verdienesom knytter segtil festningen. Hvordansikre at opplevelsenav det uinntakeligeakershusformidlesbestmulig til fremtidige generasjoner? Hvordanskal kommendeosloborgereog turister oppleveden militærhistoriskeog strategiskeutviklingen av anlegget? Akershus festning Akershus festning er et av de viktigste historisk e monument knyttet til Norge som nasjon. Festningens funksjoner viser også den helt unike rollen anl egget har hatt i norsk historie. Her har det vært sete for sentraladministrasjonen med kongelig slott og stattholderresidens, slaveri, landsfengsel og forva ltningssete for Forsvaret. Slik har festningen dannet ramme om viktige begivenheter i norsk historie. Anlegget har vært i bruk i 700 år og aldri blitt beseiret. Festningens plassering ved fjorden, beliggende på en høyde med fjellskrent rett ned mot sjøen i vest med bratte voller og murverk har gitt anlegget en særlig strategisk betydning og posisjon i Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: Side 29 A: 9470

30 2 bybildet. Denne situasjonen var i hovedsak uendret fra middelaldere n og frem til tidlig 1900tall. Anlegget har hatt en viktig rolle i utviklingen av bygnin gsvernet i Norge. Da restaureringsarbeidene kom i gang i 1920årene ble også 16- og 1700-tallets festningskunst og arkitektur viet økt interesse. Da restaureringen av slottet ble påbegynt, ble festningens utenverker mot sjøen revet. Den tenaljerte linjen med Wedels batteri, Hausmannsbatteri, og Trizschlers batteri og Ekserserbatteriet utenfor tenaljen bl e fjernet ved gjennomføringen av havnebanen. Øst re hovedvollgrav ble gjenfylt og Kongens gate ble senereforlenget ut mot sjøen i syd vest. På tross av disse endringene framstår Akershus festing med indre og ytre festning som et helhetlig festningsverk, med en sentral posisjon i Oslos bybilde. Akershus har vært premissgivende i byutviklingen, fra Christian IV s flytting av byen i 1624og deretter for utviklingen av byen de første årtier av unionstiden med Sverige. I vår tid er relasjonen til - og opplevelsen av festningen et tema i alle store byformingso ppgaver, fra utviklingen av Bjørvika til endringer i Regjeringskvartalet. Fredning av de delene av anlegget som er i Forsvarets eie ble gjennomført 16. desember Øvrige bevarte deler av festningens forterreng og hovedgrav er ikke i statens eie eller forvaltning, og kunne derfor ikke fredes etter kulturminneloven 22a. For disse delene av festningen er Byantikvaren i Oslo i prosess med sikte på å fremme en fredningssak etter kulturminneloven 15og 19. Riksantikvarens merknader til områdeprogrammet Områdeprogrammet skal gi rammene for den videre utviklingen av Vip petangen, og avgrenses i vest mot Søndre Akershuskai, i nord mot Akershus festning, og i øst mot parkeringsarealene for d anskebåten og Revierkaia. Programmet har etter Riksantikvarens vur dering mange positive elementer, men samtidig inneholder det en del utfordringer. Etter vår vurdering er programmet for lite ambisiøst knyttet til de nye muligheter som her ligger i å synliggjøre Akershus festning. Riksantikvaren vurderer videre at prog rammet med fordel kunne sett mer helhetlig på muligheter og konsekvenser knyttet til cruisetrafikk i Oslo. Akershus slott med festningsvollene utgjør festningens ikoniske silhuett mot Pipervika og er sterkt knyttet til både byens og nasjonens identitet. Større cruiseskip beliggende på Søndre Akershus kai skjuler imidlertid i store deler av sommerhalvåret festningens markante profil fra vest og syd. De større cruiseskip hindrer også fri sikt til både Akershus slott og den gamle festningen fra Rådhusplassen,Aker brygge og Tjuvholmen, områder som er svært vikti ge ståsteder for opplevelse av f estningen og Oslos sjøfront. På samme måte blir byen og fjorden også skjult fra viktige steder inne på festningsområdet. Det er en svakhet ved tidligere byplanlegging i Oslo at dette ikke er hensyntatt. Riksantikvaren ser nå en mulighet for Oslo kommune til å bedre dette. Riksantikvaren vurderer det som svært viktig at kommunen i sin fremtidige arealplanlegging og i utarbeidelse av områdeprogram for Vippetangen ser Oslos rolle som cruisehavn i en helhetlig sammenheng. Det er i dag tre lokaliseringer for cruisekai i Oslos indre havnebasseng som drøftes; Filipstad, Søndre Akershuskai og Vippetangen. Riksantikvaren vil understreke betydningen av å se anleggelse av cruisekaier og terminalbygg i et langt perspektiv, men samtidig et perspektiv som er realistisk hva gjelder prognosene for fremtidig e anløp. Dagens Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: Side 30 A: 9470

31 3 situasjon hvor Søndre Akershuskai brukes som primærkai ved cruiseanløp, er utfra Riksantikvarens syn uheldig. Riksantikvaren finner ikke grunnlag for å motsette seg at det anlegges cruisekai på Vippetangen forutsatt at denne i så stor grad som mulig erstatter anløp ved Søndre Akershuskai. Søndre A ker shuskai bør kun brukes som avlastingskai. På grunnlag av de lokaliseringsalternativene som nå foreligger, vil Riksantikvaren anbefale cruis ekai for ett skip på Filipstad og at denne brukes som primærkai for cruiseskip i Oslo, mens Vippetangen brukes som sekundærkai. Riksantikvaren vil også tilføye at cruisekai på Vippetangen bør utformes med færrest mulige faste installasjoner på land. Vi dere bør det prioriteres løsninger som i minst mulig grad hindrer allmennhetens ferdsel, og løsninger som kan ryddes vekk når cruisekaia ikke er i bruk. Ved bygging av ny crui sekai bør denne utformes som en skikkelig kai, med fast dekke og ikke "pontonger" og betongarmer ut i sjøen. I denne sammenheng bemerkes det også at det ikke bør anlegges konstruksjoner og anlegg i sjøen og i arealet mellom havneutstikkerne. Mest mulig åpen sjø bør bevares på Vippetangen. Vippetangen og kornsiloen Vippetangen betegner den ytterste delen av Akersneset og har navn etter det tidligere vippefyret. Området var lenge et smalt, naturlig strandbelte mellom sjøen og festningsmurene, og har bl.a. fu ngert som militært rettersted og steinhoggeri. I 1897 kjøpte kommunen havneområdet, som i hovedsak fikk sin nåværende utforming i årene som fulgte, med V ippetangkaia ( /1912), Fiskehallen (1905,nybygg 1935),k ornsilo med losseanlegg (1912,nybygg 1935), og ikke minst h avnebanen (1907).Disse tiltak resulterte i en fullstendig transformasjon av festningens forterreng, bl.a. ble hele den søndre tenaljen fjernet og erstattet av en avrundet kvadersteinmur som fulgte jernbanesporet rundt neset. Vippetangkaia var for øvrig ilandstigningsst ed for kong Haakon VII den 25. november Kornsiloen p å Vippetangen ble oppført i 1935etter tegninger av arkitekt Eindride Slaatto. Kommunens områdeprogram legger til grunn at siloen bør bevares og utredes nærmere for gjenbruk, gjerne med et innhold som innbefatter kunst/kultur og fritidstilbud. D et er knyttet kulturminneverd ier til siloen slik den nå står, men i vurderingen av evt. fremtidig bevaring og bruk av siloen, må det tas i betraktning den visuel le i nnvirkning siloen har i området og at siloen svekker den visuelt dominante stilling Akershus festning bør ha i området. Dersom nåværende bruk av siloen opphører er Riksantikvaren av den oppfatning at transformasjon og ny bruk av silokonstruksjonen er en krevende utfordring. Transformasjon til annet formål vil lett kunne medføre en betydelig endr ing av siloens karakter, endringer som vil kunne forsterke siloens uheldige dom inans ytterst på Akershusneset. Dette er ikke ønskelig. Riksantikvaren vil signalisere at det ikke er knyttet nasjonale kultur minneinteresser til siloen og at det ikke vil bli aktuelt å frede denne. Siloens historiske betydning og arkitektoniske kvaliteter er heller ikke av en så høy verdi at dette tilsier at siloen gjennom transformasjon skal være premissgivende for utformingen av den bygning som skal huse fremtidig (kultur)aktivitet på stedet, dersom dette skulle bli aktuelt. I de skissenesom er fremlagt er det foreslått et nytt bygg på Utstikker 2 hvor terminalen for danskebåten ligger i dag, fjordtrikk rundt Akershusneset og ny kai for cruiseskip ytterst på vestsiden av Vippetangen. Vider e er det skissert bevaring av Amerikalinjen s første Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: Side 31 A: 9470