MARIKOLLEN BARNEHAGE LEKE OG LÆRE I EN SKAPENDE ATMOSFÆRE

Transkript

1 ÅRSPLAN MARIKOLLEN BARNEHAGE LEKE OG LÆRE I EN SKAPENDE ATMOSFÆRE

2 Innholdsfortegnelse Marikollen barnehage side 3 Presentasjon av personalet side 4 Reggio Emilia side 5 Et barn har hundre språk side 7 Prosjektarbeid side 8 Satsingsområdet side 10 Barns medvirkning side 11 IKT i barnehagen side 12 Fysisk fostring og uteliv side 13 Omsorg, lek og læring side 14 Planlegging, dokumentasjon og vurdering side 15 Rammeplan for barnehagen side 16 Tradisjoner, høytider og merkedager side 18 Samarbeid side 20 Andre arbeidsformer side 21 2

3 MARIKOLLEN BARNEHAGE Jørgen Dalesveg Kongsvinger Enhetsleder Liv T. Sutterud Tlf: E-post: liv.sutterud@kongsvinger.kommune.no Marikollen barnehage er en kommunal barnehage som åpnet 1. januar Vi har 4 avdelinger med 60 plasser for barn fra 0-6 år Åpningstid kl Avdelingenes navn bygger på de fire elementene jord, vann, luft og ild. Småbarna: Storebarna: Virvel og Spira Bølgen og Flammen Det er 17 ansatte. Barnehagen er bygget og utformet ut fra Reggio Emilias filosofi med et fellesrom, hjerte i midten av huset, Universet. Dette fungerer som felles atelier, forskingsrom og til konstruksjonslek. Rommet blir brukt av alle på tvers av alder og avdelinger. Dette skaper godt samhold mellom alle barn og voksne i barnehagen. Barnehagen har universell utforming både inne og ute, det vil si at den er tilpasset funksjonshemmede. Vårt mål: Å skape kreative, vitebegjærlige og aktive barn som spiller på lag med utforskende, undrende og anerkjennende voksne. Vi vil bestrebe oss på å oppfylle Kongsvinger kommunes visjon: VÅRT PRODUKT : GODT OMDØMME 3

4 PRESENTASJON AV PERSONALET Styrer: Sekretær: Renholder: Vikar: Liv T. Sutterud Lena Talamonte Ella Hansen Heidi M Johansen Avdeling Bølgen: Nina Sandberg Inger Solli Majken H. Amundsen Heidi Hestbråten Avdeling Flammen: Brit Høgberg Ellen Stubhaug Evy Haugom Avdeling Virvel: Kristin Hynden Theresa Christensen Anita Gustavsen Monica Jørgensen Avdeling Spira: Kari Digranes Malin Holt Karin Østlie 4 Shokofeh Balvar

5 Våre arbeidsmetoder bygger på Reggio Emilias filosofi. REGGIO EMILIA den lyttende pedagogikk. Grunnlegger: Loris Malaguzzi, pedagog/psykolog, Italia. Reggio Emilia er en liten by i Nord Italia. Byen er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi, som den har utviklet i løpet av de siste 35 årene. Der har man valgt å bygge filosofien / pedagogikken sin på menneskesyn om sosial individualisme. Filosofien dreier seg om en grunnleggende holdning til barnet, der barnet sees på som kompetent, og med alle muligheter for utvikling boende i seg. Den voksnes rolle blir å veilede og legge til rette for at barnet skal få være aktiv i sin egen læring, få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene, og sine egne opplevelser. Kommunikasjon og språk er tillagt stor vekt og følger hele tiden det konkrete arbeidet. Lyttende voksne som er helhjertet tilstede, som undrer seg, og lar seg begeistre er viktig for barnets lyst til utforsking. Man skal også være i dialog, holde barnets spørsmål og teorier levende. Samtidig må man studere måten barnet leter etter svar på og hvordan det skaper sin virkelighetsoppfatning.. Reggio Emilia-filosofien kan sammenfattes i to ord: UTFORSKING OG DELAKTIGHET. Dette samsvarer godt med Rammeplanens krav om barns medvirkning. Filosofien er stadig i utvikling i takt med samfunnet forøvrig. Malaguzzi snakker om de tre pedagogene i sin filosofiske retning: BARNA DE VOKSNE ROMMET. Disse tre pedagogene må sees på som like viktige for utviklingen av mennesket som helhet. Barna Alle barn er ressurssterke og kompetente Alle barn er intelligente og evnerike Alle barn må få mulighet til å styre sin egen utvikling, de er født nysgjerrige og vitebegjærlige 5

6 De voksne skal Være en hjelper / støtte for barnet Være undrende og vise interesse Observere og fange opp barnets initiativ og teorier Gi impulser og informasjon Se på mulighetene fremfor begrensningene Se på hva barnet kan, fremfor hva det ikke kan Gi barnet tid til å tenke og handle Rommet De fysiske omgivelsene er tilrettelagt for ulike opplevelser og utfordringer som er med på å prege hverdagen (sansene, fornuften, fantasien og kreativiteten) Helhetstenkning i forhold til form og funksjon Sansemessige estetiske opplevelser som innbyr til undersøkende og eksprimenterende virksomhet Lys, luft, lyd og lukt spiller inn i utformingen av miljøet Skape forventinger om at noe skal skje! Prosjektarbeid, dokumentasjon og refleksjon er en viktig del av denne arbeidsformen (metoden). 6

7 ET BARN HAR HUNDRE SPRÅK Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre, alltid hundre måter å lytte å forundres på, og å henføres på hundre lyster å synge og forstå på hundre verdener å drømme fram et barn har hundre språk (og i tillegg hundre hundre hundre) men blir frarøvet nittini. Skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen. Vi ber barn om: å tenke uten hender å handle uten hode å lytte, men ikke snakke å forstå uten gleden i å henføres og overraskes annet enn til påske og jul. Vi ber dem: å oppdage bare den verden som allerede finnes og av alle hundre berøver vi dem nittini. Vi forteller dem: at leken og arbeidet det virkelige og det uvirkelige vitenskapen og fantasien himmelen og jorden fornuften og drømmene er motsetninger. Vi sier til dem at hundre ikke fins Men barnet sier: Feil, det er hundre som fins. Loris Malaguzzi 7

8 PROSJEKTARBEID Prosjektarbeid er en metode som blir brukt i Reggio Emilia. Dette er en arbeidsform der den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Fremdriften i prosjektene blir til i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet. Ved å gå i dybden, se ting fra flere vinkler, gjøre informasjon tilgjengelig og jobbe med et tema over tid, hjelpes barna til å få et mer helhetlig bilde av virkeligheten. Målet med prosjektene er at barna gjennom opplevelser og erfaringer stadig får økt kunnskap om det de gjør, får bearbeidet små og store hendelser i dagliglivet, i nærmiljøet eller ute i den store verden. Det blir viktig å gi barna opplevelser og inntrykk slik at de får lyst til å jobbe med prosjekt. De voksne må være lyttende og stille spørsmål på en slik måte at barna kan fortelle, undre seg eller være aktive for å finne løsninger. Spørsmålene som stilles må tilpasses barnets alder. For de yngste barna blir det viktig å legge til rette for opplevelse, utforsking og oppdagelse mer enn å stille spørsmål. Man må også la barna få tid til å tenke seg om, og ikke komme dem i forkjøpet med riktige svar. De har ofte flere løsninger enn vi tror. Et prosjekt kan oppstå spontant og vare i noen minutter, en time, en dag, ei uke eller måneder, avhengig av barnas interesse. Det kan være spørsmål barna stiller, til noe de lager eller undersøker, som fører til neste prosjekt. Enkelte ganger kan de voksne sette i gang et prosjektarbeid fordi de har observert noe i barnegruppen som de mener bør belyses, eller at de ønsker å fordype seg i et tema over tid. Andre ganger kan det være noe barna er spesielt opptatt av som er utgangspunktet, og der de voksne er med på å bringe barna videre i sin undring. De har da bruk for voksne som hjelpere slik at de får prøvd ut sine teorier og får hjelp til å komme videre. Ofte er det små grupper med barn som deltar i slike prosjekter, og fordi barna er med på planlegging og gjennomføring vet man ikke alltid hvor prosjektene ender. Ett prosjekt kan altså lede til ti nye, og man kan vekselvis jobbe med flere prosjekter samtidig. 8

9 Hvilket resultat det blir av de ulike prosjektene det jobbes med, er vanskelig å forutsi. Noen ganger kan det føre til at barna lager noe de kan ha med seg hjem, andre ganger kan opplevelsen være det viktigste. Det kan også være at de lager noe vi ønsker å bevare i barnehagen slik at de kan se tilbake på sitt felles prosjekt og minnes sammen. Det vil med denne arbeidsformen være slik at ikke alle barna får laget det samme eller vært med på alle prosjektene gjennom året. Vi er imidlertid bevisste på at alle barna skal være innom alle fagområdene i rammeplanen gjennom barnehageåret. DET MAN HØRER GLEMMER MAN, DET MAN SIER HUSKER MAN, DET MAN GJØR FORSTÅR MAN (Kinesisk ordspråk) 9

10 Satsingsområde KONGSVINGER BYEN OG FOLKET. Marikollen barnehage har valgt å ha et satsingsområde de neste 3 årene som heter Kongsvinger byen og folket. Vi ønsker at barna skal kjenne sin identitet, føle tilhørighet til eget nærmiljø og lære litt om byen de vokser opp i. Vi vil starte opp med det helt nære, det vil si MEG SELV. Deretter vil vi legge vekt på FAMILIEN og området rundt BARNEHAGEN. Videre vil vi gradvis utvide sirkelen til å omhandle resten av Kongsvinger. Vi vil ta barna med ut av barnehagen for å gi dem opplevelser og inntrykk, og gripe fatt i det de er opptatt av. Ut fra dette håper vi det vil oppstå mange, morsomme og interessante prosjekter. UTVALGSMATERIALET Gjenbruk og miljø vil være gjennomgangstema dette barnehageåret: «Den rene byen drømmebyen Kongsvinger» Kunstner: Dikt: Manuela Sava, En ring av gull Fargevers Sanger: Fire elementer Ikke mer musikk Gjenbrukssang Litteratur: Lille gul og lille blå Materiell fra Loop billedkunstner fra Kongsvinger ukjent opphav av Runa Hestnes Fra Portveien Dorte Bille Kulturdepartementet Leo Lionni Materiell fra Miljødepartementet I tillegg vil vi satse på kropp og bevegelse bl.a ved bruk av gym programmet «Minirøris» fra Friskis og svettis. 10

11 BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnhagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven 3, Barns rett til medvirkning Rammeplanen viser til FN sin barnekonvensjon der det vektlegges at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og at barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være eller hvordan retten til medvirkning praktiseres, avhenger av barnets alder og funksjonsnivå. Medvirkning handler om å gi barna muligheter til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Ved å ha innflytelse og medvirkning er barnet med å sette sine egne spor i omgivelsene. Barnet får følelsen av å være betydningsfull, at det blir hørt og kan gjøre noe med sin egen situasjon og sitt eget liv. Det handler om å lære å ta egne valg og hevde sine egne meninger. Barnets selvfølelse blir styrket gjennom deltagelse og innflytelse. Den voksnes rolle blir å inspirere og støtte barna, og gi rom for ulike barns forskjellige perspektiv og ståsted. Tid til gode dialoger er også viktig. Å gi barna muligheter til medvirkning handler om våre holdninger til barn. De voksne må ha en anerkjennende holdning til barna, lytte til deres ønsker og behov, og akseptere dem som fullverdige deltagere. Barnas interesser og initiativ må møtes med respekt og alvor, og man må se viktigheten av at de har noe å bidra med. Det må legges til rette for at barna kan være med å påvirke sin egen hverdag. Barns rett til medvirkning har ingen nedre aldersgrense. De minste barnas kroppsspråk og uttrykksmåter blir dermed ekstra viktig og tolke for de voksne, slik at de kan besvares på en tydelig og ansvarlig måte. Barns medvirkning betyr ikke at alle får sin vilje innfridd til enhver tid. Det handler om både å ta individuelle hensyn og hensyn som har betydning for fellesskapet. Medvirkningen må holdes innenfor akseptable grenser, og det understrekes at det er de voksne som har ansvaret for det som skjer i barnehagen.

12 IKT I BARNEHAGEN I følge rammeplan for barnehager, skal IKT (informasjons og kommunikasjons teknologi) være en del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Videre står det også dette i planen: Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. (Rammeplanen - del 2, barnehagens innhold). I Reggio Emilia i Italia, sier de som jobber i barnehagen dette om digitale verktøy: Et barn har 100 språk, men vi ønsker gjerne velkommen det 101! De ser dette som et nytt språk som vi må lære og mestre. Med digitale verktøy mener vi datautstyr, digitale kamera, video og projektor. Det er viktig å understreke at det ikke er de digitale verktøyene i seg selv som interessante, men måten personalet i barnehagen bruker dem i sitt pedagogiske arbeid (temaheftet om IKT i barnehagen ). Siden vi i barnehagen er i en opplæringsfase og i utvikling når det gjelder bruk av verktøyene, vil det ta litt tid å komme i gang. Alle må bli trygge på bruken av disse. Men det er viktig at de voksne har en positiv holdning til å bruke verktøyene. Det vil igjen smitte over på barna. Under prosjektjobbing ønsker personalet å kunne søke opp informasjon og få kunnskap om det barna er opptatt av. Barna skal også selv få bli kjent med de digitale verktøyene vi har i barnehagen. Vi vil skape nysgjerrighet hos barna ved å gi dem tilgang til dette, slik samfunnet i dag også krever. Å bruke de digitale verktøyene er en fin måte å dokumentere prosessene og hverdagen i barnehagen. Dette gir foreldrene en unik sjanse til å få innblikk i hva deres barn deltar i og opplever i barnehagen. 12

13 FYSISK FOSTRING OG UTELIV Vi i Marikollen barnehage ønsker å gi barna tilbud om et rikt uteliv. Barna skal få muligheten til å bli kjent med naturen og alt det den har å by på. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. (Rammeplanen kap.3.4) Vi ønsker at barna skal få en forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Uteleken i barnehagen gir rom for mye motorisk trening. Barna får være mye i bevegelse og bruke kroppen sin. Vi går også på turer i nærmiljøet vårt. Vi ønsker at barna skal få en tilknytning til området og føle glede ved å gå på tur. Vi må ta imot alt det området rundt oss har å tilby. Barnehagen har et ønske om å kunne bruke gymsalen på skolen. Der skal barna få boltre seg og få en positiv opplevelse med å bruke kroppen. Der vil vi benytte ulike apparater som barna får bli kjent med. Fellesopplevelser gir også barna en tilknytning til hverandre i gruppa og som gir dem en felles plattform i videre lek. I tillegg vil barna få kjennskap til skolen og dens nærområde. 13

14 OMSORG, LEK OG LÆRING Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg, og det skal prege alle situasjoner i barnehagen. Omsorg handler om et gjensidig samspill mellom barn og voksne, det er derfor viktig at personalet er tilstede og engasjerer seg i hvert enkelt barns utvikling og trivsel. Barnehagens miljø skal være preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. En del av omsorgen er oppdragelse. Her overføres verdier, normer, tanker og måter å uttrykke seg og handle på. Dette må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Leken er barnas naturlige aktivitet og skal ha en fremtredende plass i barnas liv. Leken står sentralt i barnehagens hverdag fordi: Den har stor betydning for barns totale utvikling Den er lystbetont og skjer på barnas premisser Gjennom leken utvikler barna kreativitet og fantasi Leken er en viktig arena for utvikling av barnets språk og kommunikasjonsevne Barna lærer seg regler for sosialt samspill Lek er ofte motorisk trening Barna kan bearbeide vanskelige opplevelser Leken utvikler og styrker barnets identitet og selvfølelse Lek har egenverdi å leke er et mål i seg selv Barnehagen skal legge til rette for variert lek i et miljø som inspirerer til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Læring skjer gjennom alt det barna opplever og erfarer og er nært knyttet til lek, omsorg og oppdragelse. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskap og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Vi ønsker å skape et trygt og godt miljø der barna skal få utvikle sitt språk i lek og samspill med andre. Vi voksne skal hjelpe barna å sette ord på omgivelsene, ikke bare verbalt, men også gjennom andre uttrykksformer som estetiske uttrykk og kroppsspråk. For å kartlegge barns verbale språkutvikling bruker vi TRAS. Dette står for Tidlig Registrering Av Språkutvikling. Vi bruker dette kartleggingsmaterialet for å kunne tilrettelegge for aktiviteter som styrker språkutviklingen. TRAS brukes fra det året barnet fyller 3 år. Vi gir tilbakemelding til foreldre på foreldresamtaler og / eller ved behov. 14

15 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Tema- og prosjektjobbing skal ta utgangspunkt i det barna er opptatt av her og nå. Det er derfor vanskelig, og heller ikke ønskelig, å lage detaljerte planer for det vi gjør. Det blir derfor viktig med grundig dokumentasjon av arbeidet underveis og/eller i etterkant. Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre praksisen, hva barna sier og tenker, opplever og lærer. Det handler også om hva vi voksne i barnehagen sier og tenker, og hva vi gjør og sier sammen med barna. En grundig dokumentasjon er også det viktigste elementet vi har for å vise kvaliteten i barnehagen både overfor foreldre og samfunnet for øvrig. Pedagogisk dokumentasjon handler om: Å se hvordan barn lærer Å se barns initiativ, tanker og innspill og å ta disse på alvor Å planlegge tema og prosjektarbeid Å evaluere og reflektere over egen pedagogisk praksis Å vise foreldre innholdet i barnets prosesser og produkt Dette gjør vi gjennom å bruke fotografier, slideshow, video og ved å skrive ned både hva barna gjør og sier, samt egne refleksjoner. Vi stiller også ut noe av det barna har laget og jobbet med. På denne måten bidrar vi til at barna føler seg verdifulle. Barnas selvbilde og mestringsfølelse stiger når de opplever at det de har gjort blir anerkjent av andre. På denne måten øker deres glede over eget arbeid, som igjen fører til ønske om å utvikle seg videre. Den ulike dokumentasjonen vil henges opp rundt på avdelingene og på Universet. Disse vil oppdateres med jevne mellomrom. Noen ganger vil oppdatering skje daglig, andre ganger vil vi dokumentere hele prosjekter etter at de har pågått en viss tid. I tillegg har hvert barn sin egen perm. Her setter vi inn ulik dokumentasjon fortløpende. Permen skal være lett tilgjengelig for foreldre og barn, slik at det er mulig å følge med på hva som skjer, og kunne gi muligheter til å tenke tilbake på og reflektere over det de har gjort. Når barna slutter i barnehagen, får de med seg permen sin hjem. Hvert barn har også sin egen fotomappe på data i barnehagen. Her settes det inn bilder fra ulike aktiviteter. Foreldrene kan få kopiert bildene til sitt barn ved å ta med egen minnepenn (USB-penn). Hver avdeling lager en egen månedsinfo, der vi noterer opp merkedager, turer og annet fast opplegg. Ved hver ny måned vil det ligge ved en evaluering/ vurdering av måneden som har gått. Ved hjelp av dokumentasjonen, vil vi vurdere innhold og arbeidsmåter. Dette gjøres både på avdelingsmøter, teamledermøter og sammen med barna. På denne måten blir det dannet grunnlag for videre planlegging, samt videreutvikling av barnehagens virksomhet. 15

16 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Rammeplanens mål er å gi barnehagens personale en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Den vil derfor være vårt arbeidsredskap når det gjelder hva vi skal vektlegge og hvordan vi skal jobbe med barna. Rammeplanen inneholder sju fagområder som vi skal være innom i løpet av barnehageåret. Disse dekker et vidt læringsfelt og flere av fagområdene vil ofte være representert samtidig i hverdagsaktiviteter, turer eller tema/prosjektarbeid. Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte og å samtale om opplevelser, tanker og følelser. Lære sanger, dikt, rim og regler. Bli kjent med bøker, bilder og media. Videreutvikle egen begrepsforståelse og få et variert ordforråd. Bli fortrolig med tall og bokstaver. Kropp, bevegelse og helse Utvikle sin kroppsbeherskelse, rytme, grov- og finmotorikk. Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Få kunnskap om egen kropp og tilegne seg gode vaner innenfor helse og sunt kosthold. Respektere at alle er forskjellige. Opparbeide seg positive holdninger til uteliv i ulike årstider. Kunst, kultur og kreativitet Bli kjent med forskjellige uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Få mulighet til sansing, opplevelser, eksperimentering, tenkning og skapende virksomhet. Gjøre seg kjent med ulike typer materiell og teknikker innenfor formingsaktiviteter. Natur, miljø og teknikk Oppleve glede ved å være ute i naturen, få grunnleggende innsikt i miljøvern og samspillet i naturen. Lære om dyr og vekster som har betydning for vår matproduksjon. Bli kjent med ulike fenomener i den fysiske verdenen, og få erfaring med teknikk i lek og hverdagsliv. 16

17 Etikk, religion og filosofi Tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Utvikle toleranse, interesse og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell eller religiøs/livssynsmessig tilhørighet. Få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner, samt tradisjoner knyttet til høytider i andre religioner/livssyn som er representert i barnegruppen. Nærmiljø og samfunn Oppleve å ha deltakelse i og påvirkning av barnehagens fellesskap, samt erfare at alle uansett alder og forutsetninger inngår i dette. Oppleve likeverd mellom gutter og jenter. Bli kjent med eget nærmiljø og historiske endringer. Få kjennskap og forståelse for ulike tradisjoner og levesett i samfunnet. Antall, rom og form Oppleve glede ved å utforske og leke med tall og former. Bli kjent med ulike typer størrelser, former og mål ved å sortere og sammenligne. Lære enkle matematiske begreper. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Rammeplanen pkt

18 TRADISJONER, HØYTIDER OG MERKEDAGER Vi ønsker å ivareta og markere barnehagens tradisjoner, høytider og merkedager. Dette mener vi er viktig i forhold til kulturen vår. Vi vil markere: Fødselsdager Vi henger opp flagg ute. Barna lager tegninger eller fødselsdagskort til bursdagsbarnet. Den som har bursdag er med på å bestemme hva slags krone hun/han ønsker, og blir med på pyntingen av den. Bursdagsbarnet sitter på bursdagsstol i samlingsstund, og er med på å bestemme innholdet av denne samlingen. Vi spiser ved langbord. Barna velger mellom frukt, is, popcorn, makaroni og Mariekjeks denne dagen. Vi synger bursdagssang og sender opp «raketter» og svinger barna i været etter antall år de er. Den som har bursdag skal være i sentrum og føle at dette er «min» dag. Pepperkakebakedagen En dag i desember skal hele barnehagen lage pepperkaker. Vi deler barna inn i grupper på tvers av huset og baker sammen på Universet. Det skal ose av forventning og julestemning hele dagen. Advent Vi tar opp advent på tradisjonelt vis med tenning av adventslys, lager julegaver, leser og snakker om jula. Vi ønsker å skape en koselig førjulsstemning uten stress. Barna åpner julekalender og fra 1. desember starter nissen med å skrive sine hyggelige julebrev som vi leser opp i samlingsstunden. Hver fredag har vi fellessamling på Universet. Luciafeiring 15. desember feirer vi Lucia kl De to eldste jentene på huset er Lucia, og alle de andre store barna er terner og stjernegutter. Vi inviterer foreldre og søsken til feiring med lussekatter, saft og kaffe Julegudstjeneste Alle barnehagene i Kongsvinger inviteres til julegudstjeneste i Vinger kirke i desember. Dette er en kjempekoselig tradisjon hvor noen barnehagebarna fra en barnehage fremfører adventsvers og juleevangeliet. Vi tar buss frem og tilbake. Foreldrerådet spanderer julemiddag når vi kommer tilbake. Det er mulig å reservere seg fra å delta. Nissefest Nissefesten avholdes siste uka før juleferien. Barn og voksne kler seg i rødt og er nisser hele dagen. Vi har fellessamling, spiser nissegrøt, går rundt juletreet,og kanskje kommer nissen fra Holtberget til oss. De eldste barna går ut med nissegrøt for å være helt sikker på at han finner veien. 18

19 Fastelaven med fest I februar har vi fastelavensfest i barnehagen. Vi pynter huset og spiller musikk. Vi spiser fastelavensboller og pølser, og Slår katta ut av sekken. Barna skal selv lage sine egne kostymer. Vi ønsker å lage en progresjon i dette, barne på småbarnsavdeling lager et enkelt pannebånd i fine farger, og de store barna lager egne masker eller hatter. Veien blir til når vi går og kanskje barna vil trenge en t- shirt som matcher. Påskelunsj Torsdag før påske spiser vi påskelunsj. Vi baker påskeharer, dekker påskebord og koser oss. Sommerfest I juni har vi sommerfest med underholdning og grilling, der familie og venner blir invitert til noen timers hyggelig samvær. St. Hans Vi markerer denne dagen med å plukke markblomster og spise rømmegrøt. 19

20 SAMARBEID FORELDRESAMARBEID Et godt foreldresamarbeid er viktig, slik at vi kan gjøre en så god jobb som mulig. Derfor setter vi pris på å få tilbakemeldinger, både ros og ris. Vi ønsker et samarbeid basert på gjensidig åpenhet og tillit. I tillegg til den daglige kontakten har vi foreldresamtaler og foreldremøter. FORELDRERÅDET Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme samarbeidet mellom hjem og barnehage. Dette er pålagt gjennom barnehageloven. Foreldrene velger 8 representanter, 2 fra hver avdeling, til foreldrerådsutvalget. Av disse velges det 2 representanter + 2 vararepresentanter til samarbeidsutvalget. SAMARBEIDSUTVALGET Samarbeidsutvalget er barnehagens øverste organ. Der behandles saker som budsjett, årsplan og andre saker som er aktuelle for barnehagen. Samarbeidsutvalgets sammensetning: - 2 foreldrerepresentanter - 2 ansattrepresentanter - 1 politiker BRUKERRÅD Kongsvinger kommune har opprettet brukerråd for alle barnehagene, både kommunale og private. Det består av en foreldrerepresentant fra hver barnehage. Vår representant er Ken Are Nytrøen. Brukerrådet skal ta opp felles saker for barnehagene, og de skal ha et møte med politikere og enhetsledere hver vår før budsjettarbeidet starter. ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE Barnehagen har også andre samarbeidspartnere ved behov, Glåmdal PPS, barnevernet, helsesøster, musikkskolen og de ulike skolene i forbindelse med skolestart. Vi har også faste møter med Fagteam som består av representanter fra PPS, helsesøster og barnevern. Andre aktuelle samarbeidspartnere innkalles etter behov. 20

21 ANDRE ARBEIDSOMRÅDER FOR MARIKOLLEN BARNEHAGE Styringskort Alle enheter i Kongsvinger kommune skal utarbeide styringskort, Det vil si utarbeide egne målsetninger for følgende områder: Samfunn, tjenester, organisasjon og økonomi. Dette skal være i samsvar med Kongsvinger kommunes overordnede styringskort. Styringskort for Marikollen barnehage 2008 Overordna mål Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst Mål Suksessfaktor Resultat 2011 Samfunn Befolkningsvekst Markedsføring av Marikollen barnehage Utarbeide hjemmeside i Web 2 innen 2008 Gi ut info.brosjyre om barnehagen til servicetorget, helsestasjon og på barnehagedagen innen mars 2008 Tjenester Et forutsigbart og godt tjenestetilbud Informasjon og dokumentasjon Godt foreldresamarbeid Brukerundersøkelsen, resultat bedre enn 4.0 Et godt arbeidsmiljø i en profesjonell organisasjon Lederskap og medarbeiderskap Videreutvikle kompetanse/kunnskap om Reggio Emilias filosofi som pedagogisk plattform og IKT Medarbeiderundersøkelsen, resultat bedre enn 4,0. På trivsel bedre enn 4,5 Kartlegge medarbeideres kompetanse og kunnskap om Reggio Emilias filosofi og IKT innen 2008 Sunn kommuneøkonomi Langsiktig og god økonomisk styring Fulle barnegrupper Ansvarsbevisste medarbeidere Regnskap = budsjett Antall barn/plasser = 100% Organisasjon Økonomi 21

22 Medarbeiderskap Marikollen barnehage er sammen med sosialenheten og Amundheimet barnehage tatt ut som pilotenheter for Utvikling medarbeiderskap. Målet med prosjektet er: Medarbeiderskap er å ta ansvar for sin relasjon til arbeidet, arbeidsplassen, sjefen og sine kolleger. Dette skal gjennomføres høsten 07. Deretter skal alle enheter i kommunen gjennomføre prosjektet. Miljøfyrtårn Høsten 07 skal barnehagen sammen med Marikollen skole starte arbeidet med å bli miljøsertifisert. Marikollen barnehage vil da bli den første kommunale barnehagen i Kongsvinger med miljøsertifisering. I skrivende stund vet vi lite om prosjektet, men vi ser på dette som en spennende utfordring.