Klimagasser ved produksjon og bruk av mineralgjødsel - forenlig med optimal matproduksjon?
|
|
- Vebjørn Egeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimagasser ved produksjon og bruk av mineralgjødsel - forenlig med optimal matproduksjon? Ja, det er det eneste og beste valget vi har! Yara Norge v/ Bjørn Tor Svoldal
2 De globale utfordringene i landbruket Befolkningsveksten millioner fler pr. år Trenger mer matproduksjon Resursene er begrenset Større landbruksproduksjon Lokalt og globalt Klimaendringer Vannmangel Begrensa areal tilgjengelig Vi trenger et effektivt, kompetansebasert landbrukssystem Mer intensiv produksjon Bedre styring med vann og næringsforsyningen Date: Page: 3
3 Befolkningsveksten kan ikke endres på kort sikt. (Aldersfordelingen på verdens befolkning, 2005) I 2005, 38% av verdens befolkning var under 20 år Date: Page: 5
4 Global utfordring: Åkerarealreservene er begrenset (i milliarder ha) Areal (Mrd. ha) Totalt landareal Stipulert økning i landarealer til produksjon av landbruksprodukter 2030 (120 Mil. ha) Arealer i produksjon av landbruksprodukter potensielt aktuelt land, men i dag dekket av skog, våtmark, og bosetting marginelt passende landområder, men ved visse restriksjoner Arealer som ikke er tilpasset landbruksproduksjon 2 0 De 120 mil. ha av tilgjengelig landarealer er forventet fra Brasil og Syd-Sahara, Africa. Kilde: FAO (2003): World Agriculture: towards 2015/2030 Date: Page: 10
5 Flere mennesker mindre åkerjord Åkerjord (i ha pr. person) 0,3 0,28 0,26 0,24 0,22 Verdens befolkning (i Mrd) 8,5 8 7,5 7 6,5 6 0, ,5 Vi må produsere mere mat pr arealenhet Date: Page: 11
6 Klimagasstap GLOBAL = 49 bn t CO2eq (Landbruket bidrar med 26%) EU-27 = 5 bn t CO2eq (Landbruket bidrar med 9%) Energi, Avfall, Industri, etc. (74%) Produksjon av mineralgjødsel N (0.8%)* N2O fra mineralgjødsel-n bruk (1.3%)* N2O fra organisk N-gjødsel kilder (3.8%) Andre landbruksabaserte klimagasstap, hovedsaklig CH4 (8.4%) 90% 1.1%* 1.1%* 3,2% 4.6% Areal bruksendring (12%) Basert på IPCC (2007), Bellarby et al. (2008), *EFMA kalkulering Basert på UNFCCC (2008), * EFMA calculation Bidraget fra arealbruksendring er stort, men ikke I Europa Mindre intensiv landbruksproduksjon I Europa mer avskoging mer klimagassutslipp Date: Page: 13
7 Intensivering av landbruksarealene: Eksempel fra Afrika. Tradisjonell praksis: 2 millioner ton kakaobønner blir produsert på 5 millioner ha jordbruksarealer Date: Page: 14
8 Moderne landbruk med lokal BAT i agronomi Kan produsere 2 millioner tonn kakaobønner på 1 milioner ha landbruksareal Landområder tilgjengelig for Biodiversitet og CO2-binding Date: Page: 15
9 Klimagassutslipp I Norge (2005) Totalt = 53.8 Mil t CO2- ekvivalenter (jordbruket bidrar med 9%) Energi, Avfall, Industri, etc. (88%, Mill tonn) Produksjon av mineralgjødsel (N) (4.3%, 2.26 Mio t CO2ekv*) N2O fra mineralgjødsel N-forbruk (1.2%, 0.64) N2O fra organisk N-kilde (1.7%, 0.92) N2O fra avrenning/fordampning (0.8%, 0.42) Andre landbruks drivhusgasser, hovedsaklig CH4 (4.4%, 2.36) Basert på UNFCCC (2008) Arealbruk og endring I drifta I skogen: Mio t CO2ekv. For å bedre Norges totale klimagassbudsjett kan det se lovende ut å øke karbonbindinga i skogsmark, og stående tømmervolum. Intensivering i skogkulturtiltak, gjødsling sammen med mer bruk av trelast til erstatning for stål og betong bør stimuleres Mio t CO2eq from nitric acid production Forbruk i Norge: ton N; 0,29 mil tonn CO2 ekv. I produksjonen Date: Page: 16
10 Høy intensitet i planteproduksjonen- Problem eller løsning?
11 Avlingsrespons ved ulike N-gjødslingsnivåer i langvarige fastliggende forsøk i høsthvete kornavling (t/ha) % intensitet 50% intensitet Økonomisk opt. N-nivå 0% intensitet Fastliggende langvarige forsøk: Rothamsted, UK N-gjødslingsnivå (kg N/ha) Date: Page: 25
12 100% intensity 0% intensity Date: Page: 26
13 Karbon fotavtrykket ved hveteproduksjon øker med økende N-gjødslingsnivå Global oppvarming: kg CO2 eq. / ha uten N 50% av optimum økonomisk optimum Date: Page: 27
14 For å oppnå samme avling, krever redusert intensitet større landarealer som øker klimagasstapene. Global oppvarming: kg CO2 eq. / ha CO 2 tap p.g.a. tilleggsarealer som tas i bruk for å erstatte avlingstap uten N 50% av optimum Økonomisk optimum Date: Page: 28
15 Miljømessige problemer som nitratavrenning starter først ved N-mengder over økonomisk optimum. Yield (t/ha) Soil nitrate at harvest (kg N/ha) Økonomisk optimumsavling N rate (kg N/ha) Nitratverdier i jorda ved høsting (Risiko for avrenning) Optimal N- gjødsling Date: Page: 30
16 Innovasjon for å øke landbrukets produktivitet? Avling Innovasjon f.eks. Bedre plantemateriale f.eks. Nye gjødslingskonsepter Kunnskapsformidling Økning I gjødseltildeling Date: Page: 32
17 Forsøk for å analysere næringsopptaket i løpet av vekstperioden (Eksempel høsthvete) N1 N4 N2 N3 N0 Date: Page: 34
18 N-opptak (kg/ha) N% N-opptak av høsthvete fra vekststart og utover til blomstring (Eksempel 2008) N- opptak vekststadium Dato Date: Page: 35
19 Næringsstoff opptak i høsthvete gjennom den mest intensive vekstperioden (2008) kg/ha Næringsstoffer Beg. stråstrekning Skyting total Opptak kg pr. dag N ,5 kg P ,8 kg K ,4 kg Næringsstoffopptak mellom 18. April og 6. Mai (18 dager) Date: Page: 36
20 Intensiteten i næringsforsyningen, og tildeling av enkeltnæringsstoffer til vekstene er av større viktighet (Eksempel fosfor) Fosfor i jordløsning Fossfor som ikke er i jordløsning Intensitet = mengde pr dag Kapasitet = Total P i jord Date: Page: 37
21 Yara gir råd til gårdbrukere for å finne optimalt gjødslingsnivå og konsept. Gjødselplanleggingsverktøy, Yara N-Tester og Yara N-Sensor hjelper gårdbrukerne å gjødsle effektivt Date: Page: 40
22 Behovstilpassa dyrking med Yara N-sensor gir: Jevnere og større avling (3-6%) Redusert gjødling (13%) Jevnere modning Økt treskekapasitet Jevnere kvalitet Mer miljøoptimalt også klimaoptimalt med Yaragjødsel Date: Page: 42
23 Dess mer gjødselnitrogen som blir tatt opp i avlingen, dess mindre blir det igjen i jorden som kan tapes som lystgass (N 2 O) Dinitrogenoksyd (N 2 O) Nitrogen fra urea/ammonium & husdyrgjødsel Nitrogen fra nitrater Biomasse Dinitrogenoksyd (N 2 O) Urea/Ammonium Jordorganismer Jordorganismer Nitrat Jord Date: Page: 43
24 Nitrogeneffektiviteten i Europa øker NUE in % (moving average 3 years) N use efficiency (NUE in %) = (N removal/n application) x Kilde: Egne kalkulasjoner basert på FAO og Efma data Date: Page: 44
25 Det er fremdeles mulig å øke nitrogeneffektiviteten i europeisk landbruk Gjennomsnitt EU /07 Gjennomsnitt av 139 feltforsøk** Kornavling tonn/haa N-innhold i korn, tørrstoff (%) N fjerning med kornavling (kg N/ha) N gjødsling (kg N/ha) N avsetning (kg N/ha) N effektivitet (N fjerning/ N input) * % 83 % Kilder: * FAO, ** Yara felt forsøk Date: Page: 45
26 N-effektivitet i N-prognosefelt (168 gjødslingsfelt i vårkorn ) N-gjødslingsnivå 9-10 kg 10,5-11,5 kg kg Kornavlingsnivå kg korn kg korn kg korn Gjennomsnittlig kornavling 410 kg 509 kg 594 kg Proteininnhold 11,0 % 11,8 % 12,1 % N-opptak i korn 9,5 kg 11,0 kg 12,5 kg N-effektivitet (N-opptak i korn/n-gjødsling) *100 % 66 % 76 % 81 % Kilde: Bioforsk Øst, Apelsvoll, Bernt Hoel Date: Page: 46
27 To naturlige jordprosesser gir tap av N 2 O Nitrifikasjon N 2 O Urea/Ammonium Nitrat Jordorganismene bruker ammonium (NH 4 ) som energikilde Denitrifikasjon N 2 O N 2 O fra begge prosesser 1% av N tilført (IPCC, 2006) Nitrat N 2 gas Jordfysiske forhold: Som oksygen (O 2 ) mangler (vassjukt), bruker mikroorganismene oksygen fra nitraten (NO 3 ) til åndingen Date: Page: 47
28 N 2 O tap fra jordsmonnet reduseres N 2 O-tap fra landbruksjord er registrert i Europa (mio t CO 2 eq) År Kilde: United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC, 2008) Date: Page: 48
29 Vekstene krever næring for å vokse Avlingen opptar mineraler og vann fra jorda Byggestener for gode, robuste avlinger med god kvalitet Date: Page: 49
30 Konklusjon: Intensiv planteproduksjon med optimale avlinger pr. arealenhet er viktig for å dekke verdens matvareforsyning, matvaretrygghet kan samtidig bidra til å redusere klimagasstap fra arealbruksendringer skal gjøres uten å øke andre miljøpåvirkninger Løsningen er å øke produktiviteten I landbruket Date: Page: 52
31 Yara sin FoU-strategi for å møte framtidens utfordringer. Framtidens næringsforsynings styring inkluderer: Mindre vannforbruk Mer effektivt næringsstoffopptak Mindre avhengig av jordkvalitet Minimal miljømessig skadevirkning som krever større grad av innovasjon og kunnskapsformidling: Innovative gjødslingskonsepter og tildelingsstrategier for ytterligere optimering hos avanserte produsenter Kunnskaps- og teknologi formidling til innovative og smarte gårdbrukere Date: Page: 53
32 Muligheter til å forbedre karbon fotavtrykket av gjødselen nyttet i planteproduksjon
33 kg CO 2 -ekvivalenter / ha Bidrag av de enkelte klimagasstap av total karbonfotavtrykk pr. ha Basert på fastliggende feltforsøk i høsthvete (UK), N-gjødseltype = Ammoniumnitrate 3000 Hot-spots N2O N2O N2O_field CO2_field CO2_trans N2O_prod CO2_prod 0 Økonomisk optimum Date: Page: 55
34 Forbedringer i salpetersyreproduksjonen Salpetersyre fabrikken % reduksjon av Dinitrogenoksyd (Lystgass) (N 2 O) Katalysator Date: Page: 56
35 Karbonfotavtrykket (kg CO 2-eq. / ha) Påvirkningen av de-n2o katalysatoren på karbon fotavtrykket i planteproduksjonen Basert på fastliggende feltforsøk i høsthvete (UK), N-gjødseltype = Ammoniumnitrate uten de-n2o katalysator med de-n2o katalysator N2O_field CO2_field CO2_trans N2O_prod CO2_prod Hvete produsert ved økonomisk optimalt N-nivå Date: Page: 57
36 kg CO 2 -equivalents / ha Påvirkningen av jord og klima på karbonfotavtrykket i planteproduksjonen % av total-n-input som N2O_felt * % 1.28% 2.05% N2O_felt CO2_felt CO2_trans N2O_prod CO2_prod Drainage: Texture: Climate: good loam temp poor loam temp poor clay temp poor clay trop Andre viktige faktorer: - Organisk materiale - Jordens ph - Gjødseltype Date: Page: 58 * Kalkulert etter Bouwman sin modell (Bouwman et al., 2002), usikkerhetsnivå 40% til +70%
37 Forskjellige gjødseltyper har forskjellige klimaeffekter Gjødselproduksjon Effekt I jorda Livssyklusperspektiv: Produksjon og etter gjødsling kg CO2eq/kg N Urea CAN * Urea CAN * Urea CAN * * CAN produksjon inkludert N2O-katalysatoren LCA ; Livssyklus perspektiv over gjødselproduksjon i tillegg til bruken er viktig, da det ellers kan bli tatt feil beslutninger i politiske reguleringer eller tiltak. Date: Page: 59
38 N2O-N tap (% av tilført N) Gjennomsnittlig N 2 O tap er mindre ved bruk av nitrater enn ved bruk av Urea og ammoniumgjødsel Analyse av omlag 900 feltmålinger fra 139 forsøk viser forskjellig N 2 O tap ved bruk av forskjellige N-gjødseltyper. 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Urea UAN AS AN CAN Kilde: Bouwman et al. (2002) Date: Page: 60
39 Muligheter for å redusere tap av N 2 O i felt Alle tiltak som forbedrer nitrogengjødslingseffektiviteten, spesielt Justering av N-tildelingen til vedkommende avlings N-behov ( jord og planteanalyser) Synkronisering av N-gjødslingen med nitrogen opptaket i plantene ( delt gjødsling, just-in-time gjødslingskonsept.) Tilføre nitrat-baserte gjødseltyper på godt drenerte og ikke vassjuk jord Opprettholde en god jordstruktur (unngå pakkeskader, god drenering) Yara R&D har utviklet verktøy for gårdbrukere til støtte for en god gjødslingspraksis og en forbedring av N-effektiviteten Date: Page: 61
40 Gjødsel: En katalysator for å fange solenergi Solenergi 1 mengde energi for produksjon og bruk av mineralgjødsel ganger mer energi i biomassen pga. bruk av gjødsel Mat og dyrefor Bioenergi Planteavfall/ jordforbedring Date: Page: 62
41 Den positive energibalansen i de ulike vekstene blir ytterligere forsterket ved bruk av gjødsel. GJ/ha Hvete Raps Sukkerbeter Energi i biomassen som kom som tillegg ved N- gjødsling Energi i biomassen produsert uten N- gjødsel Energiforbruk pga: Aktivitet på jordet. N-gjødselproduksjon, transport & spredning 8.2 t/ha 5.4 t/ha 57.0 t/ha avling (ferskmasse) Kilde: Kalkuleringer fra feltforsøkdata, eksempler Date: Page: 63
42 Skogsgjødsling Karbon og energibalanse Skogsgödsling Sverige Kol Energi Tillväxtökning, 1 gödsling (bindning) 15 m3sk/ha kg CO2/ha MJ (energi i virke) Produktion av Skog-CAN 0,55 ton/ha 495 kg CO2/ha MJ (emission) (150 kg N/ha) (ekvivalenter) Transport av Skog-CAN (emission) 3 liter diesel/ha 8 kg CO2/ha 130 MJ Spridning av Skog-CAN (emission) 5 liter diesel/ha 13 kg CO2/ha 220 MJ NETTO KOLBINDNING ENERGI BALANS kg CO2/ha 15:1 Sources: Frank Brentrup, Yara Research Centre Hanninghof Eriksson, E et al: Integrated carbon analysis of forest management practices and wood sustitution. Can.J.For.Res.37 (2007) Mats Olsson, SLU, pers.comm. Loviken, G; Föryngring och gödsling av skogsmark ur ett livscykelanalytiskt perspektiv. SLU, Umeå 1994 Dan Malm Date: Page: 68
43 Oppsummering Intensiv planteproduksjon med optimal avling pr. arealenhet er viktig for å nå de globale mål for matvaresikkerhet og kan bidra til å redusere GHG tap som resultat av arealendring mot mer landbruksjord. Også intensivering av biomasseproduksjon I skogen, ved skogkulturtitak og gjødsling gir positiv GHG-effekt, CO2 binding + bruk av trevirke til erstatning for stål og betong. Yara sitt FoU fokus og kunnskapsformidling og inovasjonsprosjekter til støtte for en intensivering av planteproduksjonen i et bærekraftig perspektiv. Næringsforsyning i intensive planteproduksjonssystemer skal fokusere på daglige vekstrater. Intensiteten i næringsforsyningen til vekstene vil få mer oppmerksomhet i utformingen av gjødslingskonsepter. Kunnskaper om næringsforsyningen I planteproduksjonen, sortimentsutvikling, gjødslingskonsepter med plassering, bladgjødsling, teknologi m.m. og prinsippene om bærekraftig landbruk er hovedmålene for Yara R&D. Date: Page: 75
Yara International ASA. Mat og klima 16. september 2008 Nofima Mat, Matforsk AS, Ås
Yara International ASA Mat og klima 16. september 2008 Nofima Mat, Matforsk AS, Ås Fra pionèrselskap Verdens første produksjon av nitrogengjødsel (kalksalpeter) ved et testanlegg på Notodden Visit of Notodden
DetaljerBærekraftig matproduksjon med mineralgjødsel. Yara Norge AS v/ Bjørn Tor Svoldal
Bærekraftig matproduksjon med mineralgjødsel Yara Norge AS v/ Bjørn Tor Svoldal Yara verdensledende innen plantenæring Registrert på Oslo Børs 2004 Hovedkontor i Oslo Verdens største leverandør av mineralgjødsel
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerHva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008
Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008 Hva skjer i gjødselmarkedet? 1. Markedsutvikling, ressurstilgang og priser nasjonalt og internasjonalt 2. Fosfor - nye gjødslingsnormer og endringer i
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerKlimaavtrykk. Klimapåvirkning ved gjødsling og mulige tiltak
Klimaavtrykk Klimapåvirkning ved gjødsling og mulige tiltak Landbruk og klimaendring Formålet med denne brosjyren er å forklare noen av de komplekse mekanismene som gjør at moderne landbruk påvirker klimaet,
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerGjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerN-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014
N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som
Detaljer1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?
! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2
DetaljerJordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll
Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerVerdens etterspørsel etter korn
Kornkonferansen 2015 Verdens etterspørsel etter korn Hva skjer og kan vi møte den? Terje Knutsen, Markedssjef Nord- og Øst-Europa, Yara Kornproduksjonen litt over verdens konsum i 2014/15 Kornkonsum og
DetaljerBetydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
DetaljerVår dato 20-05-2010. Å øke produktiviteten i landbruket gjør at vi kan fø flere mennesker uten å hugge mer skog for å rydde plass til åker.
1 av 14 Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Høringssvar på Klimakur 2020 Viser til brev av 19. februar 2010. Yara International ASA legger stor vekt på klimavennlig produksjon og bruk
DetaljerMatsikkerhet og bærekraftig utvikling
Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerGjødsling til høsthvete. Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til høsthvete Jønsberg Markdag, 22. mai Bernt Hoel, Yara Norge Yara Norge Sortiment og næringsinnhold tilpasset: Dyrkingsjord, vekstforhold og vekster i norsk landbruk Mer enn gjødsel: Strategier
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass
DetaljerForventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk
Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv
DetaljerKlima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge
Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerKlimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerStatus for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst
Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge Bernt Hoel, Bioforsk Øst Bioforsk Hovedområder: Landbruk og miljø Lokalisert over hele Norge Organisert i 7 sentra/13 lokaliteter Omlag 450 medarbeidere Omsetning
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerUtslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel
Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
Detaljer12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0
Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene
DetaljerMat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?
Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerN-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten
N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden
DetaljerPosisjonert for vekst. Generalforsamling 11. mai 2010 Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad
Posisjonert for vekst Generalforsamling 11. mai 21 Konsernsjef Jørgen Ole Haslestad 1 Lederagenda 2 Yaras vekstambisjon uendret Millioner tonn 4 35 3 25 2 15 1 5 - Kemira GrowHow - Belle Plaine - Libya
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerUtslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding
Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens
DetaljerHvordan skal vi få opp kornavlingene?
Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerFosforgjødsling til høstkorn
20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig
DetaljerMiljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:
Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerUtslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
DetaljerReduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer. Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk
Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Hva slags økologisk landbruk trengs for å sikre en bærekraftig utvikling?
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerKlimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien
Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerSkogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet
Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til
DetaljerMyrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Disposisjon Hva er lystgass (N 2 O) og hvor dannes den? N-effektivitet en nøkkel til reduserte utslipp N-regnskap
DetaljerProsjekt KlimaTre resultater så langt
Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerForbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland
Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass
DetaljerCropSAT og presisjonsjordbruk
CropSAT og presisjonsjordbruk Hvorfor skal vi treffe optimal N-gjødsling? Hvordan gjør vi for å treffe riktig? Tilpasning til sesongen N-prognose NIBIO/NLR sin utvaskingskalkulator Tilpasning til det enkelte
DetaljerYaras aktiviter og intresse relatert til biofuel. Anette Æsøy
Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel Anette Æsøy Yaras forretningsområder Upstream Downstream Industrial Foretningsområder med sterk synergi Downstream Omsetning: NOK 32.9 mrd EBITDA: NOK 1.98
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi
DetaljerTrevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?
1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk
DetaljerAlternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.
Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28. februar 2017 Transport en viktig kilde til klimagassutslipp Transportsektoren
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerSt. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009
St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker
DetaljerDe første resultater fra KlimaTre
De første resultater fra KlimaTre GF Treindustrien/Treteknisk Ålesund 2011-05-27 Per Otto Flæte Prosjektinfo Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) Prosjektansvarlig: Norges Skogeierforbund Varighet: 4
DetaljerSkogbrukets sin rolle i klimasammenheng
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,
DetaljerSkog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen
Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerKARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
DetaljerYaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014
YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >
DetaljerLandbrukets klimabidrag
Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle
DetaljerHvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?
Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding
DetaljerBiogass i landbruket
Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerDelt gjødsling i vårkorn
Delt gjødsling i vårkorn Bedre Landbruk 2017 Lørdag 11. november Ragnar Dæhli Produktsjef gjødsel og kalk 1 Delgjødsling, hovedkonklusjoner forsøksserier i bygg og havre 1. bygg responderte mer positivt
DetaljerDriftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning
Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerKlimatiltak i landbruket
Klimatiltak i landbruket Kalnes 31.10.2018 Svein Skøien, prosjektleder NLR Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk.
DetaljerORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og
Detaljer