SEPREP. To års utdanningstilbud til individualterapeuter i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Utdanning i psykoterapi ved psykoser

Transkript

1 Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Org.nr Utdanning i psykoterapi ved psykoser Kronstad DPS Solheimsgt Bergen Tlf tirs/fre Tlf man/ons/tors Leif Jonny Mandelid leif.mandelid@helse-bergen.no SEPREP Utdanning i psykoterapi ved psykoser To års utdanningstilbud til individualterapeuter i kommunene og spesialisthelsetjenesten

2 Mange psykotiske pasienter både ønsker og evner individuell samtaleterapi Person og relasjon er grunnpilarer i utvikling av identitet og sosial kompetanse SEPREP Utdanning i psykoterapi ved psykoser gjør deg bedre egnet til å møte slike behov hos pasienten på en bevisst og systematisk måte

3 GENERELL INFORMASJON Bakgrunn og målgruppe Utdanningen startet i Den er et videreutdanningstilbud til psykoterapeuter som praktiserer individuell psykoterapi med mennesker med alvorlige sinnslidelser. Utdanningen finansieres delvis av HD. Deltakerne eller arbeidsgiver må selv betale semesteravgift og veiledning. Opprinnelig var seminaret tilrettelagt for leger og psykologer med grunnleggende psykoterapiutdanning. Etter hvert har høgskoleutdannede med spesialutdannelse i økende grad blitt tatt inn etter særlige vurderinger. SEPREP arbeider nå aktivt for å legge forholdene til rette for at flere høgskoleutdannede kan bli tatt inn på UP. Relevant arbeidserfaring, det vil si veiledet individualterapeutisk arbeid, er helt sentralt. Siden 1993 er i alt 15 seminarer blitt fullført i Bergen, Bodø, Oslo, Stavanger, Kristiansand og Trondheim. Ett seminar pågår i Bergen. SEPREP ønsker å starte nye seminarer på flere steder i landet, straks nok kandidater har meldt seg. Det er derfor avgjørende at du melder interesse og ønske om lokalisering! Målsetting Målsettingen er kompetanseheving innen diagnostikk og praktisering av adekvat og behovstilpasset individuell psykoterapi i forhold til personer med psykotiske lidelser. UP søker å gi terapeuten bedre forståelse og trygghet i forhold til hva som skjer i relasjonen, samt i valg av behovsspesifikke strategier og teknikker. UPP er forankret i en psykodynamisk personmodell, men inkorporerer hele tiden nyere teknikker i symptombehandling. Blant annet fra kognitiv terapi, i tråd med forskning og klinisk erfaring. Fokus på sykdomsbevissthet, symptommestring og hjelpsøkende atferd står sentralt. UP vektlegger også å finne en behandling som er i harmoni med brukernes egne bedringsprosesser og livsmål og dermed kan oppleves som meningsfull for brukerne. SEPREP arbeider derfor med å finne en ordning for direkte brukermedvirkning i utviklingen av UPP. Arbeidsformen Kandidatene må presentere veiledede terapier utenfor og parallelt med seminaret i hele seminartiden. Seminarene veksler mellom litteraturgjennomgang med diskusjon og fremleggelse av pasientmateriale. Veiledningen For at seminaret skal godkjennes, må det fremlegges attest for veiledning i minst 70 timer. Veileder må godkjennes av SEPREP. Veiledningen kan foregå individuelt eller i grupper på to kandidater. Kandidatene selv eller deres arbeidsgiver må betale for veiledningen. Rammene for seminaret Den enkelte seminargruppe består av 6 til 10 kandidater, ledet av en seminarleder. Seminarene avholdes på sentrale steder i landets ulike regioner. De startes straks nok kvalifiserte kandidater har forpliktet seg til å delta. Tidsrammen er 160 seminartimer fordelt på 4 semestre. Den vanligste formen har blitt ca samlinger i året. Semesteravgiften Semesteravgiften er for tiden kr 6 500,- per semester (i fire semestre ettersom timetallet er likt i alle seminarene). Avgiften justeres fortløpende. Gjeldende pensumliste Pensumlistene består av relevant litteratur og er veiledende. De kan variere litt, alt etter den enkelte seminarleders preferanser og pedagogiske stil. Innholdet dekker de samme temaene og revideres fortløpende i pakt med forskning og klinisk erfaring. Nedenfor (vedlegg 1) finner du den pensumlisten som er i bruk nå.

4 II OPPTAKSKRITERIER OG INNSØKNINGSPROSEDYRER Gjeldende opptakskriterier (per ) 1) Leger og psykologer er kvalifiserte, samt personer med helse- og sosialfaglig høgskoleutdannelse etter særlige vurderinger 2) Søkere med helse- og sosialfaglig utdannelse må dokumentere at de har en spesialisering på toppen av dette, som er relevant for psykoterapeutisk forståelse 3) Søkerne må ha hatt individuelt og veiledet psykoterapeutisk behandlingsansvar i minst to år. Alle typer pasienter regnes med 4) Søkerne må dokumentere minimum 40 timer veiledning på eget psykoterapeutisk arbeid før de starter på seminaret. Minimum 20 timer per år 5) Søkerne må ha et visst minimum av teoretisk psykoterapeutisk grunnforståelse, ervervet gjennom kurs og systematisk undervisning. Grunnutdannelse fra et psykoterapiinstitutt er ønskelig, men ikke nødvendig 6) Søkerne må beherske lesing av engelskspråklig faglitteratur. Søkernes samlede kliniske og utdanningsmessige kvalifikasjoner vil bli vurdert helhetlig og liberalt. Kandidatene må forplikte seg til å stå i veiledet individualpsykoterapeutisk arbeid med psykotiske pasienter i hele seminartiden. Slik søker du: 1) Last ned, fyll ut og send inn søknadsskjema til toårig seminar i psykoterapi ved psykoser (skjema 1). Skjemaet sendes til SEPREP v/ Wenche Løyning, Keysers gate 4, 0165 Oslo. Tlf , faks ) Dersom du er kvalifisert som kandidat vil du få tilsendt tilbud om plass på nærmeste (eller annet sted dersom ønskelig) seminar. Seminaret starter straks nok kvalifiserte søkere har tatt imot plass. 3) Før det konkrete seminaret starter, vil du få tilsendt skjema for bindende påmelding (skjema 2). Ved å returnere svarslippen, forplikter du deg til å delta og å betale semesteravgift i fire semestre. III REGISTRERING AV INTERESSE Ettersom det varierer hvor mange som kan tenke seg å ta UPP til enhver tid vil SEPREP starte seminar når nok kvalifiserte kandidater har meldt seg. Det er derfor av stor betydning at nettopp du melder din interesse dersom du mener UP er noe for deg. Ytterligere informasjon Dersom du ønsker ytterligere informasjon om UPP kan du sende e-post til SEPREPs sekretær: Wenche Løyning (wenche.loyning@seprep.no). eller undervisningsleder for SEPREP UPP: Leif Jonny Mandelid (leif.mandelid@helse-bergen.no).

5 Registrering av konkret interesse Send en e-post evt. faks til Løyning eller Mandelid og meld din interesse for UPP-seminar i en av følgende regioner: # Nord-Norge # Midt-Norge # Vestlandet # Sørlandet # Østlandet Oppgi gjerne ønske om konkret seminarsted. SEPREP UP takker på forhånd for din interesse! Med vennlig hilsen Leif Jonny Mandelid undervisningsleder SEPREP UPP

6 Skjema 1 SØKNADSSKJEMA TIL TOÅRIG SEMINAR I UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER Navn: Adresse: Privattelefon: Mobiltelefon: Arbeidssted: Telefon jobb/e-post: Begrunnelse for å ta utdannelsen: Arbeidserfaring i voksenpsykiatri (sted og tidspunkt): Psykoterapeutisk utdanning/erfaring: 1. Teoretisk utdanning i psykoterapi (individuelt/gruppe/familie):

7 2. Mottatt psykoterapiveiledning: 3. Psykoterapeutisk praksis: 4. Psykoterapeutisk praksis i nåværende arbeidssituasjon: 5. Nåværende psykoterapiveiledning, erfaring fra andre fora/sammenhenger som kan ha betydning for utvikling av psykoterapeutisk kompetanse

8 Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Org.nr Utdanning i psykoterapi ved psykoser Kronstad DPS Solheimsgt Bergen Tlf tirs/fre Tlf man/ons/tors Leif Jonny Mandelid leif.mandelid@helse-bergen.no Skjema 2 (016) Tilbud om plass og bindende påmelding Takk for søknad. Du er blitt tildelt plass på toårig (5 semestre) seminar i individuell psykoterapi ved psykoser. Vennligst send oss vedlagte skriftlige bekreftelse på at du tar imot plassen innen tre uker. Ved å ta imot plassen forplikter du deg til å betale semester avgift (4 semestre). Den er p.t. kr 6 500,- per semester. For å få endelig godkjenning av seminaret må du også fremlegge attest på minimum 70 timer veiledet individuell psykoterapeutisk arbeid med pasienter med en psykoseproblematikk. Du må også ha vært til stede på minst 80 % av seminartiden. Seminaret vil bli avholdt i Leder for seminaret vil være og beregnet oppstart er Du er velkommen til å kontakte oss dersom du har spørsmål omkring denne påmeldingen. SEPREP ønsker deg hjertelig velkommen til seminaret. Med vennlig hilsen Leif Jonny Mandelid undervisningsleder Vedlegg: Svarslipp med bekreftelse på at du tar imot plassen

9 Svarslipp/bekreftelse Ja, jeg godtar betingelsene ovenfor og tar med dette imot plassen på fem semesters utdanning i individuell psykoterapi ved psykoser. Vennligst send meg informasjon om tid og sted for oppstart av seminaret Sted og dato: underskrift Svarslippen returneres innen 14 dager til: SEPREP v/ Wenche Løyning Keysers gate Oslo

10 Vedlegg 1 SEPREP UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER PLAN FOR SEMINAR OVER TO ÅR Bakgrunn I Norge er det et erkjent behov for videreutdanning av psykoterapeuter som arbeider med mennesker med alvorlige sinnslidelser. SEPREP har i denne sammenheng utviklet og tilbyr et toårig fordypningsseminar for psykologer og leger. På bakgrunn av erfaring med 15 seminarer siden 1993, er det behov for en del endringer i seminaropplegget. Vi tror fortsatt at den individuelle samtalebehandling vil stå og bør stå helt sentralt i et hvert behandlingstilbud for psykotiske pasienter enten dette er tidsbegrenset eller går over lengre tidsperioder. I det psykiske helsevern i Norge har det vist seg vanskelig å rekruttere og beholde individualterapeuter på dette området. En har i mange fagmiljøer sett en fokusering på biologiske årsaksforhold ved psykoser som kan ha gitt en oppfatning av at medikamentell behandling skulle være det eneste avgjørende. Dette har tatt bort mye interesse og prestisje fra det å utdanne gode klinikere med interesse for psykoterapi innenfor de psykiatriske institusjonene. SEPREP ønsker gjennom sitt toårige seminar å utdanne behandlere som har kompetanse og faglig tyngde til å vurdere muligheter og begrensninger ved psykoterapeutiske opplegg. I denne revideringen er det også underforstått at det har kommet nye forskningsresultater og nye behandlingsformer i tillegg til de tidligere velprøvde fremgangsmåtene, og at vi vil delta i en kontinuerlig utvikling på dette fagfeltet. Målsetting Seminaret skal gi opplæring i individuell psykoterapi ved psykoser, spesielt schizofreni. 1. En ønsker kompetanseheving med hensyn til utarbeidelse av en dekkende livshistorie (anamnese) og øvrige undersøkelser som er nødvendige for å etablere et best mulig utgangspunkt for gode behandlingsstrategier. I dette inngår en forståelse av de behandlingsmessige utfordringer som en vil møte og en analyse av ytre rammebetingelser for behandling. 2. Seminaret skal spesielt heve kompetansen angående etablering og utvikling av terapeutisk relasjon til pasienten. Samtidig vil en øke terapeutens bevissthet om sin rolle i forhold til andre behandlere i psykiatrien og i forhold til samarbeid med familie. 3. Seminaret ønsker å gi den enkelte terapeut faglig integritet og trygghet ut fra en analyse, og en gjennomarbeiding og integrering av teorier. Dette innebærer også en bevisstgjøring og fokusering på terapeutens egne reaksjoner i terapiprosessen, og videre en vektlegging av at dette får betydning for diagnostikk og terapitilnærming. Seminaret tar sikte på å gi økt kompetanse gjennom sin brede terapeutiske og kliniske tilnærming, slik at terapeuten kan velge mellom forskjellige innfallsvinkler i psykoseterapi. Dette innebærer en bevisstgjøring av at terapeuten også arbeider som administrator, veileder og deltaker i team, og at individualterapeuten inngår i et behandlingsnettverk.

11 Målgruppen Seminaret er et undervisningstilbud for terapeuter som driver individuell samtalebehandling med de aktuelle pasientgruppene. Deltakerne i seminaret vil være psykologer og leger med grunnleggende psykoterapiopplæring og som arbeider med pasienter som har tilstander preget av psykose, grensepsykose og schizofreni. Unntaksvis og etter individuell vurdering kan terapeuter med annen bakgrunn delta. Faglig grunnlag De terapeutiske metodene en velger å bruke, og den grunnholdning en møter pasienten med vil være nært knyttet til vår forståelse av de bakenforliggende årsaksforholdene og utvikling av psykotiske lidelser. Sentralt i vår forståelse er en oppfatning av at tilstandene er meget kompliserte og sammensatte både med hensyn til årsaker og utforming og at en alltid vil ta med både psykologiske, sosiale og biologiske bakgrunnsforhold. Sentralt i vår forståelse står det faktum at pasienten opplever en dyp psykisk smerte. De seneste årene har en i økende grad også lagt vekt på den utløsende årsak, livspåkjenningene eller de stressfaktorene som utløste det psykotiske sammenbruddet. Videre vil en i en sammensatt referanseramme se på familiedynamikk i et videre perspektiv, gjerne i flere generasjoner bakover, og i et utvidet miljøforståelse ta med intrauterine forhold, fødselsskader og senere skader i CNS som kan gi nevrobiologiske avvik som kan ha skadet tilpasningsevne og titt sårbarhet for stress. Psykosen er ofte beskrevet som en psykologisk tilstand preget av brudd med forståelsen av felles menneskelige realiteter, sterke affekter ute av kontroll, persepsjonsforstyrrelser og subjektiv tankegang preget av symbolisering. Konsekvensen av en slik mental fungering er en vanskeliggjort kommunikasjon og kontakt og atferd preget av utagering og affektutbrudd. Vi kan si at psykotiske tilstander er menneskelige ekstremtilstander, og at en i mange tilfeller vil se at det ekstreme gjenfinnes i en tilsvarende livssituasjon og/eller i livshistorien. Klinisk erfaring og forskning viser at den største risiko i en psykotisk tilstand er faren for kronifisering. Det har videre vist seg at jo mindre ressurser pasienten har psykososialt og mentalt, desto større fare for langvarig sammenbrudd i evnen til tilpasning og muligheten til å komme seg etter den akutte krisen. Systematiske undersøkelser og oppfølging av mennesker med tidlige tegn på psykose, (prodromale trekk) har understreket betydningen av tidlig identifikasjon og tilbud om hensiktsmessig behandling. De seneste 10 årene har brakt et betydelig fremskitt når det gjelder å identifisere, analysere og forstå de psykologiske prosessene som er involvert i en psykose. I økende grad har en blitt klar over hvor viktig det er å forstå affekt og følelser i sykdomsbildet. Videre har en i økende grad blitt klar over at pasientens forsøk på tilpasning er preget av hans/hennes kognitive stil og mestringsprofil. Det er derfor en faglig landevinning når det i nyere kognitive behandlingsformer legges vekt både på pasientens affekt og pasientens forståelse eller analyse av situasjonen. Ut fra en erkjennelse av at pasienter med psykotiske lidelser er forstyrret i evnene til kommunikasjon, vil vi stadig legge vekt på betydningen av å klare å etablere en første kontakt og kommunikasjon i krisefasen. Utfordringen her er å forstå at pasienten er ekstremt krenkbar og sårbar og må møtes med bekreftelse og ivaretakelse. Noe av det spesielle ved psykoseterapi ligger også i at klientene ofte ikke er behandlingsmotivert, at de benekter sine åpenbare problemer og at det å definere dem som syke kan bli et nytt traume i deres situasjon. Psykoterapeuten må derfor i høyeste grad være klar over pasientens subjektive opplevelse av et kriseartet situasjon og sitt mulige tap av livskvalitet.

12 Tidligere fremhevet vi at en psykotisk tilstand kan være fremkommet av svært forskjellige bakgrunnsforhold. En ytterlighet finner vi med en familiekultur med sterk krenkende kommunikasjon, ustabil sosial ramme og en pasient som har vært utsatt for fysiske og psykiske traumer. På den annen side kan en finne familier som ikke skiller seg ut på noen måte. Her finner vi en pasient som likevel er sårbar og reagerer på traumer utenfor familiekulturen, og erfarer at han/hun har begrenset evne til å mestre ytre krav og stress i ungdomsalder og tidlig voksen alder. Oftest vil en finne bakgrunnsforhold med elementer fra begge de skisserte situasjonene. Ut fra vår forståelse av psykotiske menneskers behov, vil vi legge vekt på at psykoterapeuten er aktiv, kreativ og bekrefter pasienten som menneske. På denne bakgrunn satser en på en varig allianse som er trygg nok til at pasienten får hjelp til å reformulere og revurdere sine reaksjoner i en vanskelig livssituasjon. Sentralt i slike behandlingsopplegg er en målsetting om å øke pasientens evne til mestring og hjelp til å ta i bruk sine resurser. Erfaringene i denne situasjonen har vist at terapeuten må være bevisst om og klare å takle de reaksjonene pasienten får i en affektiv overføring. Vi regner med at sterk negativ og destruktiv overføring i behandlingssituasjonen springer ut av uheldige erfaringer med mennesker i barndommen og forut for kontakten med behandler. Som regel har pasienter med en psykotisk symptomatologi flere kriseartede perioder bak seg når terapien etableres. En psykotisk tilstand kan oppfattes som en krise både i individets liv og i familiens liv. Vi er derfor i økende grad opptatt av at tidlig hjelp til psykotiske mennesker skal være preget av vår kunnskap om kriseintervensjon og betydningen av trygghet, angstdemping og profesjonelle evne til å redefinere situasjonen. I våre terapiopplegg bør vi ta hensyn til pasientens opplevelse av at den psykotiske krisen gir minsket selvtillit og begrenser mulighetene normal livsutfoldelse i fremtiden. Her må individualterapeuten oppfatte seg som sentral, samtidig som han bør ha en rolle som koordinerende i forhold til alle rehabiliteringsforsøk som tar sikte på å øke pasientens evne til mestring. Fordi vårt seminar tar sikte på å utvikle stabile, kreative og aktive behandlere er det lagt stor vekt på veiledererfaring. Vi tror at psykoseterapeuter med denne type kompetanse i høyere grad vil kunne sette pasienten i fokus og gi et individtilpasset og fleksibelt behandlingstilbud til pasient og familie. Krav til deltakerne Det forutsettes at deltakerne arbeider individuelt med psykoterapi av psykotiske/grensepsykotiske pasienter i hele seminartiden og at en kan legge frem egne terapier på seminaret. Det forutsettes at deltakerne har grunnleggende psykoterapiopplæring før seminaret. Deltakernes faglige bakgrunn vurderes individuelt. Gjennomført innføringsseminar ved Institutt for psykoterapi vil tilfredsstille kravene. Det forutsettes at de behandlinger som legges frem i seminaret er veiledet/drøftet utenfor seminaret. For at seminaret skal godkjennes må det fremlegges attest for veiledning i minst 70 timer. Veiledningen kan foregå individuelt eller i gruppe. Veiledningen skal godkjennes av leder for SEPREP Utdanning i psykoterapi ved psykoser. Arbeidsformen Seminarene vil veksle mellom litteraturgjennomgang med diskusjoner og fremleggelse av pasientmateriale fra deltakerne. En del av litteraturen bør oppfattes som felles for alle gruppene, mens en del vil kunne bestemmes av den enkelte seminarleder i forhold til hva som er hensiktsmessig for denne gruppen. Ved kasusgjennomgang vil hovedvekten legges på å forstå pasientens helhetssituasjon, indre verden, den terapeutiske relasjon og aktuelle psykoterapeutiske tilnærminger. Rammene for seminaret Størrelsen på den enkelte seminargruppe vil være omkring 9 deltakere. Samme gruppe forutsettes å fungere sammen over hele perioden. Det kan være 1-2 seminarledere. Hvis det er

13 2 ledere vil disse alternere etter en oppsatt plan slik at bare en leder vil være til stede om gangen. Seminarleder skal delta hele tiden og ivareta gruppen i dens arbeide og være dens faglige og organisatoriske leder. Seminarleder bør delta også når eksterne forelesere møter gruppen(e). Tidsrammen for seminaret vil være to år, med til sammen 10 undervisningstimer fordelt på fredag og lørdag, men det kan utformes andre opplegg som passer lokale forhold, som for eksempel 2 dager-samling hver måned. Fellessamlinger for to eller flere grupper har vært utprøvet og er under evaluering. Fellessamlinger kan organiseres på forskjellige måter. Lokaliseringen av seminaret vil være ut fra praktiske overveielser. SEPREP går inn for at gruppene legges mest mulig regionalt. SEPREPs rolle Litteratur og temalister utarbeides av Psykose Psykoterapi utvalget og legges frem for SEPREPs undervisningsutvalg og godkjennes av SEPREPs styre. Det representerer de faglige retningslinjer for seminarledere og deltakere i seminarene. Undervisningsleder utarbeider innstilling om opptak av seminardeltakere på bakgrunn av skriftlige søknader. Etter at denne har vært drøftet med seminarleder legges innstillingen frem for Psykose Psykoterapi utvalget. Undervisningsleder har ansvaret for den løpende organiseringen av seminaret. SEPREP sørger for at det holdes nødvendige møter mellom seminarlederne når det er flere grupper i gang. SEPREP sørger for at det foregår vurdering av seminarenes innhold, form og målsetninger i samarbeid mellom deltakerne, seminarlederne og undervisningsleder. Økonomisk ramme Sosial- og helsedirektoratet v/ Avdeling for psykisk helse gir økonomisk støtte til SEPREP Utdanning i psykoterapi ved psykoser. Dette er en økonomisk forutsetning for de seminaravgifter som avkreves seminardeltakerne. Dette medfører samtidig at seminardeltakerne ved akseptering av plass på seminaret også forplikter seg til å delta i hele seminarets lengde og kan bli stillet økonomisk ansvarlig hvis han/hun skulle velge å slutte før avsluttet seminar.

14 PENSUM FRA 2010 FOR SEPREPs UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER (UPP) Revidert av undervisningsleder Leif Jonny Mandelid Innledning om pensumets struktur I årene som har gått siden forrige revidering som ble foretatt av psykiater Reidar Kjær og meg i 2006, har vi fått kritiske men konstruktive tilbakemeldinger fra seminardeltakere og kolleger i forhold til UPPs pensum og nytteverdi. De viktigste tilbakemeldingene har blitt presentert i SEPREPs bulletin Dialog. Tilbakemeldingene har blant annet gått på at kandidatene har opplevd for lite sekvensiell struktur i pensum. Enkelte har synes at pensum i for stor grad har dreid seg om forståelse av psykoser, på bekostning av praktiske kliniske intervensjoner. Videre at det kan være for mye overlapping av tekster som har liknende innhold. Dette gjelder særlig kognitiv psykoterapi. Likeledes har både epidemologisk og klinisk forskning kommet med rapporter som tilsier at nye dreininger av innholdet pensum nå synes hensiktsmessig. Som en konsekvens av dette har jeg denne gangen valgt å prøve ut en ny struktur i pensum, samt utskiftning og oppstramming på innholdssiden. For at kandidatene skal oppleve enn rød tråd i pensum fra første til siste samling, har jeg valgt ut en serie nyere bøker om behandling av alvorlige psykiske lidelser. Disse bøkene er tenkt å reflektere bevissthet om psykosenes natur, brukernes opplevelse av hva som hjelper i et recoveryperspektiv, samt helt konkrete og praktiske psykoterapeutiske teknikker i behandling av psykotiske symptomer. Bøkene leses fortløpende kapittel for kapittel. Gjennomgang av disse bokkapitlene vil innlede hver seminarsamling. I tillegg til bokkapitlene flettes to andre tekster inn på hver samling. Disse tekstene er ment å være utdypende i forhold til bøkene, men følger en litt uavhengig sekvens basert på tema som psykosepsykoterapiens historie, psykose og eksistens, psykopatologi, relasjonsforståelse, det tidlige egoets utvikling og forsvarsstrategier, diagnostisering, kontaktetablering, arbeidsallianse, støttepsykoterapi, spesifikke teknikker, behandling av risikotegn og komorbiditet, samt avslutning eller skifte av kontaktpersoner. Pensum er blitt vesentlig styrket på forståelse av de alvorligste formene for psykoser, nemlig såkalte selvforstyrrelser. Dette fordi vi antar at selvforstyrrelser og dertil hørende svikt i common sense ligger til grunn for symptomer ved så vel schizofreni, som ved paranoide varianter av psykose. Videre er pensum vesentlig styrket på diagnostisering og behandling ved risikotegn på psykose, samt ved komorbiditet i form av rusavhengighet og psykose. Det nye pensumet inneholder vesentlig flere tekster som omhandler førstepersonsperspektivet og recoveryaspektet ved behandling av psykose. Sist men ikke minst er tekstene om kognitive teknikker blitt mindre overlappende i forhold til hverandre, ved at vi nå går igjennom hele Kingdon og Turkingtons (2007) bok, og dropper Chadwick, Birchwood og Trowers bok fra Den er erstattet med Chadwicks (2009) bok, som videreutvikler kognitiv terapi ved psykoser ved å integrere den i relasjonelle, personlighetsmessige og konstruktivistiske perspektiver. En slik integrasjon synes mer i tråd med SEPREPs pragmatiske og integrative holdning. Det innebærer at vi tror at ved å hente fra mange ulike terapeutiske tilnærminger, kan vi best individualisere terapien i forhold til den enkelte pasienten eller brukeren. En slik individualisering bidrar til at møtet mellom terapeut og pasient kan oppleves mest mulig nyttig og meningsfylt for begge parter. Jeg har med hensikt valgt bøker som foreligger på dansk og norsk. Likeledes har jeg valgt øvrige tekster i nordisk språkdrakt, i den grad de finnes i oversettelse. Dette er gjort for at kandidater som ikke er særlig fortrolige med å lese engelsk faglitteratur skal kunne legge fram noe på nordisk til hver samling. Jeg retter en særlig takk til psykolog Petter Alexander Olsen, som har tipset meg om viktige tekster innen tema som selvforstyrrelser og dialogiske aspekter ved terapi. Pensum er på totalt ca sider. Det innebærer i snitt ca. 60 sider å lese for alle til hver samling, og ca. 20 sider å legge fram per samling for dem som har ansvar for framlegg. Vanskelighetsgraden vil variere med hvilket språk teksten er på, og hvor fortrolig kandidaten til enhver tid er med terminologi og innhold i teksten. Dette vil forhåpentlig fordele seg noenlunde gjennom seminaret.

15 SAMLING 1 Tema: Psykosepsykoterapiens utvikling og kontroverser Bokkapittel: Foucault, M. (2005): Sygdom og udvikling. Kapittel 2 i: Sindssygdom og psykologi. Hans Reitzels Forlag. København. (15 s.) Tekst 1: Rosenfeld, H. (1988). On the treatment of psychotic states by psychoanalysis: An historical approach. Kapittel 8 i: Buckley, P. (Editor): Essential papers on psychosis. New York Universities Press. New York. (29 s.) Tekst 2: Fenton, W. (2000): Evolving perspectives on individual psychotherapy for schizophrenia. Schizophrenia Bulletin, 26, 1, (25 s.) SAMLING 2 Tema: Som samling 1 Bokkapittel: Foucault, M. (2005): Kapittel 3: Sygdommen og den individuelle historie. (15 s.) Tekst 1: Coursey, R. D. (1989): Psychotherapy with persons suffering from schizophrenia: The need for a new agenda. Schizophrenia Bulletin, 15, 3, (4 s.) Tekst 2: Wampold, B. (2001): Competing meta-models: The medical model versus the contextual model Kapittel 1 i: The great psychotherapy debate. Lawrence Earlbaum. New Jersey. (29 s.) SAMLING 3 Tema: Forståelsen av schizofreni og psykopatologi Bokkapittel: Foucault, M. (2005): Kapittel 4: Sygdom og eksistens. (16 s.) Tekst 1: Stanghellini, G. (2004): The genealogy of psychopathology. Kapittel 1 i: Disembodied spirits and deanimated bodies: The psychopathology of common sense. Oxford University Press. Oxford. (18 s.) Tekst 2: Stanghellini, G. (2004): Kapittel 2: The origins of the psychopathology of the social being. (13 s.) SAMLING 4 Tema: Som samling 3 Bokkapittel: Topor, A. (2006): Bedring? Betydning, forekomst og erfaring. Kapittel 1 i: Hva hjelper? Veier til bedring fra alvorlige psykiske problemer. Kommuneforlaget. Oslo. (19 s.) Tekst 1: Blankenburg, W. (2001): First steps toward a psychopathology of common sense. Philosophy, Psychiatry & Psychology, 8, 4, (12 s.)

16 Tekst 2: Sass, L. A. & Parnas, J. (2003): Schizophrenia, consciousness and the self. Schizophrenia Bulletin, 29, 3, (18 s.) SAMLING 5 Tema: Diagnostisering av schizofreni og psykose Bokkapittel: Topor, A. (2006): Kapittel 2: Bedringens vei en annen måte å se på alvorlige psykiske problemer. (34 s.) Tekst 1: Møller, P. og Husby, R. (2000): The initial prodrome in schizophrenia. Searching for core dimensions of experience and behavior. Schizophrenia Bulletin, 26, 1, (15 s.) Tekst 2: Parnas, J. et al. (2005): EASE: Examination of anomalous self-experience. Psychopathology,38, (22 s.) SAMLING 6 Tema: Som samling 5 Bokkapittel: Topor, A. (2006): Kapittel 3: Fra pasient til person en annen måte å se individer med psykiske lidelser på. (30 s.) Tekst 1: Thorgaard, L. (2006): Et supplerende diagnosesystem baseret på empati: LTH- 5. Fra verket: Dynamisk psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling, Bind III, s Hertervig Forlag. Stavanger. (59 s.) Tekst 2: McGlashan, T.H. et al (1975): Integration and sealing over Clinically distinct recovery subtypes from schizophrenia. Archives of General Psychiatry,32, (3 s.) SAMLING 7 Tema: Relasjonsnivå og relasjonsevne, samt behov-frykt dilemmaet Bokkapittel: Topor, A. (2006): Kapittel 4: Å bli sett, hørt, akseptert og respektert Andres bidrag til bedringsprosessen. (39 s.) Tekst 1: McGlashan, T. H. & Keats, C, J. (1989): Psychotherapy process descriptors. Kapittel 9, s i boken: Schizophrenia. Treatment process and outcome. American Psychiatric Press. Washington, DC. (20 s.) Tekst 2: Ogden, T.H. (1992): The nature of schizophrenic conflict. Fra boken: Projective identification and psychotherapeutic technique. Maresfield Library. London. (31 s.) SAMLING 8 Tema: Terapeutisk symbiose og angrep på symbiosen. Etablering, bruk og avvikling av vi-selvet Bokkapittel: Topor, A. (2006): Kapittel 5: Andre hjelpemidler (22 s.)

17 Tekst 1: Robbins, M. (1993): Psychotherapeutic technique and process. Kapittel 14 i boken: Experiences of schizophrenia: An integration of the personal, scientific and therapeutic. The Guilford Press. New York. (16 s.) Tekst 2: Robbins, M. (1993): Kapittel 15: The psychosocial perspective: Stages of therapy. (38 s.) SAMLING 9 Tema: Relasjonsformer og primitive psykologiske forsvarsmekanismer Bokkapittel: Topor, A. (2006): Kapittel 6: En annen profesjonalitet. (16 s.) Tekst 1: Ogden, T.H. (1992): The paranoid-schizoid position: Self as object. Kapittel 3 i boken: The matrix of the mind. Maresfield Library. London. (24 s.) Tekst 2: Ogden, T.H. (1989): On the concept of an autistic-contiguous position. International Journal of Psycho-Analysis, 70, (13 s.) SAMLING 10 Tema: Som i samling 8 og 9 Bokkapittel: Borg, M. og Topor, A. (2007): Bedringsprosesser. Kapittel 2 i boken: Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Kommuneforlaget. Oslo. (15 s.) Kapittel 3: Jeg ga aldri opp. (17 s.) Tekst 1: Ogden, T.H. (1979): On projective identification. International Journal of Psychoanalysis, 60, Tekst 2: Thorgaard, L. (1988): Psykoterapeutens udvikling gennem modoverføring. Psyke & Logos, 19, (16 s.) (16 s.) SAMLING 11 Tema: Skader eller sammenbrudd i ego. Restitusjonsbestrebelser. Projektive mekanismer ved paranoia Bokkapittel: Borg, M. og Topor, A. (2007): Kapittel 4: En annen profesjonalitet Kapittel 5: Hverdagslivet (21 s.) (14 s.) Tekst 1: Searles, H.F. (1956): The psychodynamics of vengefulness. Fra boken: Collected papers on schizophrenia and related subjects (1965). International Universities Press. Madison, Connecticut. (15 s.) Tekst 2: Ogden, T.H. (1992): The depressive position and the birth of the historical subject. Kapittel 4 i boken: The matrix of the mind. Maresfield Library. London (22 s.)

18 SAMLING 12 Tema: Som i samling 11 Bokkapittel: Borg og Topor (2007): Kapittel 6: Tid og arenaer som hjelper Kapittel 7: En brukerorientert praksis (19 s.) (17 s.) Tekst 1: Freud, S. (1990): Side 8 22 i boken: Schreber. Psykoanalytiske bemærkninger om et selvbiografisk beskrevet tilfelde av paranoia. Hans Reitzels Forlag. København. (14 s.) Tekst 2: Freud, S. (1990): Side (16 s.) SAMLING 13 Tema: Som i samling 11 og 12 Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Personbasert kognitiv terapi ved psykoser. Kapitel 1 i boken: Personbasert kognitiv terapi ved psykoser. Tapir Akademisk Forlag. Trondheim. (22 s.) Tekst 1: Freud, S. (1990): Side Tekst 2: Freud, S. (1990): Side (15 s.) (16 s.) SAMLING 14 Tema: Terapeutens utvikling til dialogisk partner for pasienten Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Kapittel 2: Etablering av en relasjon, terapeutens forestillinger om det terapeutiske samarbeidet (19 s.) Tekst 1: Hill, L.B. (1994): On becoming a psychotherapist. Kapittel 1 i boken: Psychotherapeutic interventions in schizophrenia. Jason Aronson, Northvale, New Jersey. (15 s.) Tekst 2: Martinsen, K. (2002): Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. Omsorg, 1, (8 s.) SAMLING 15 Tema: Etablering av terapeutisk allianse Bokkapittel: Chadwick, P. (2002): Kapittel 3: Rammemodell for PBKT: Den nærmeste utviklingssonen. (23 s.) Tekst 1: Inderbitzin, L.B.(1990): The treatment alliance. Kapittel 6 i boken: Schizophrenia: The treatment of acute psychotic episodes. American Psychiatric Press. Washington, DC. (20 s.) Tekst 2: Gillespie, M. and Meaden, A. (2010): Psychological processes in engagement. Kapittel 1 i boken: Reaching out. The psychology of assertive outreach. Routledge. London. (27 s.)

19 SAMLING 16 Tema: Som i samling 15 Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Kapittel 4: Arbeid med symptomatisk mening. (24 s.) Tekst 1: Huszonek, J. J. (1987): Establishing therapeutic contact with schizophrenics: A supervisory approach. American Journal of Psychotherapy, XLL, 2, (8 s.) Tekst 2: Amador, X. (2007): Side i boken: I am not sick. I don t need help. Vida Press. New York. (20 s.) SAMLING 17 Tema: Som i samling 15 og 16 Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Kapittel 5: Forholdet til indre opplevelser: Praktisering av oppmerksomt nærvær Tekst 1: Amador, X. (2007): Side Tekst 2: Amador, X. (2007): Side (24 s.) (19 s.) (26 s.) SAMLING 18 Tema: Etablering av et aktivt selv Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Kapittel 6: Arbeid med skjema. (22 s.) Tekst 1: Davidson, L. (2003): Living outside schizophrenia. Kapittel 5 i boken: Living outside mental illness. New York University Press. New York. (40 s.) Tekst 2: Davidson, L. and Strauss, J. S. (1992): Sense of self in recovery from severe mental illness. British Journal of Medical Psychology. 65, (14 s.) SAMLING 19 Tema: Aspekter ved tilfriskningsprosessen Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Kapittel 7: Selvaksept og det symbolske selvet (23 s.) Tekst 1: Sells, D.J., Stayner, D.A. and Davidson, L. (2004): Recovering the self in schizophrenia: An integrative review of qualitative studies. Psychiatric Quarterly, 75, 1, (10 s.) Tekst 2: Deegan, P. (1996): Recovery as a journey of the heart. Psychiatric Rehabilitation Journal, 19, 3. (9 s.)

20 SAMLING 20 Tema: Som i samling 19 Bokkapitler: Kingdon, J.K. og Turkington, D. (2007): Utredning, kartlegging og vurdering. Kapittel 5 i boken: Kognitiv terapi ved schizofreni. Universitetsforlaget. Oslo. (15 s.) Kapittel 7: Forberede pasienten til kognitiv terapi (6 s.) Tekst 1: Deegan, P. (1993): Recovering our sense of value after being labelled. Journal of Psychosocial Nursing, 31, 4. Tekst 2: Deegan, P. (2008): Hvordan kan en benytte medisiner som en del av sin egen tilfriskningsprosess? Dialog. Bulletin for SEPREP, 1. (6 s.) (14 s.) SAMLING 21 Tema: Som i samling 19 og 20 Bokkapittel: Kingdon, J. K. og Turkington, D. (2007): Kapittel 8: Psykoedukasjon og normalisering (14 s.) Tekst 1: Lysaker, P. H. and Lysaker, J.T. (2006): Psychotherapy and schizophrenia: An analysis of requirements of individual psychotherapy for persons with profoundly disorganized selves. Journal of Constructivist Psychology, 19, (18 s.) Tekst 2: Lysaker, P.H. and Daroyanni, P. (2006): Facilitating the emergence of interpersonal relatedness in individual psychotherapy of schizophrenia: A case study. Bulletin of the Menninger Clinic, 70, 1, (14 s.) SAMLING 22 Tema: Støttepsykoterapi og Personal Therapy ved schizofreni Bokkapittel: Kingdon, J. K. og Turkington, D. (2007): Kapittel 9: Kasusformulering og intervensjoner ved vrangforestillinger. Kapittel 10: Kasusformulering og intervensjoner ved hallusinasjoner. (24 s.) (10 s.) Tekst 1: Kates, J. and Rockland, L. H. (1994): Supportive psychotherapy of the schizophrenic patient. American Journal of Psychotherapy, 48, 4, (18 s.) Tekst 2: Novalis, P. N., Rojcewicz, S. J. and Peele, R. (1993): The supportive relationship. Kapittel 2 i boken: Clinical manual of supportive psychotherapy. American Psychiatric Press. Washington, DC. (17 s.) SAMLING 23 Tema: Som i samling 22 Bokkapittel: Kingdon J. K. and Turkington, D. (2007): Kapittel 11: Tankepåvirkning, passivitetsfenomener og formelle tankeforstyrrelser. Tekst 1: Novalis et al. (1993): Kapittel 7: Schizophrenia. (21 s.) (25 s.)

21 Tekst 2: Hogarty, G. E. et al. (1995): Personal Therapy: A disorder-relevant psychotherapy for schizophrenia. Schizophrenia Bulletin, 25, 3, (11 s.) SAMLING 24 Tema: Diagnostisering og behandling av At Risk Mental States, eller mulige prodromaltegn på utvikling av psykose Bokkapitler: Kingdon, J. K. og Turkington, D. (2007): Kapittel 13: Komorbide tilstander. Kapittel 15: Terapeutiske utfordringer. (10 s.) (18 s.) Tekst 1: Bowe, S. et al (2006): Addressing attenuated symptoms in At Risk clients. Kapittel 8 i boken: Addington, J., Francey, S. M. and Morrison, A. P.: Working with people at high risk of developing psychosis. A treatment handbook. John Wiley. Chichester. (17 s.) Tekst 2: Gumley, A. (2006): Brief limited intermittent psychotic symptoms (BLIPS): A cognitive behavioural approach to formulation and intervention. Kapittel 9 i Addington et al. (25 s.) SAMLING 25 Tema: Diagnostisering og integrert behandling av psykose og rusavhengighet (komorbiditet) Bokkapittel: Mueser et al (2006): Grunnregler for integrert behandling. Kapittel 2 i boken: Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E. og Fox, L. (2006): Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Universitetsforlaget. Oslo. (17 s.) Tekst 1: Noordsy, D. L. et al (2003): Assessment considerations. Kapittel 10 i boken: Graham, H. L., Copello, A., Birchwood, M. J. and Mueser, K. T.: Substance abuse in psychosis: Approaches to treatment and service delivery. John Wiley. Chichester. (18 s.) Tekst 2: Graham, H. L. et al (2003): Cognitive-behavioural integrated treatment approaches for psychosis and problem substance abuse. Kapittel 11 i Graham et al. (24 s.) SAMLING 26 Tema: Dialog og personlig narrativ i tilfriskningsprosessen Bokkapittel: Mueser et al (2006): Kapittel 6: Trinnvis case management. (20 s.) Tekst 1: Lysaker, P. and Lysaker, J. (2008): Establishing and sustaining dialogue in individual psychotherapy. Kapittel 7 i boken: Schizophrenia and the fate of the self. Oxford University Press. Oxford. (25 s.) Tekst 2: Roe, D. and Davidson, L. (2005): Self and narrative in schizophrenia: Time to author a new story. Medical Humanities, 31, (5 s.)

22 SAMLING 27 Tema: Avslutning av terapien og overføring til nye kontakter Bokkapittel: Mueser et al (2006): Kapittel 7: Motiverende intervju. (12 s.) Tekst 1: Weddington, W. W. and Cavenar, J. O. (1979): Termination initiated by the therapist. A countertransference storm. American Journal of Psychiatry, 136, 10, (4 s.) Tekst 2: Kingdon, D. K. and Turkington, D. (2007): Kapittel 14: Forebygging av tilbakefall og avslutning av terapien. ( 8 s.)