LANDRAPPORT FRA NORGE TIL NORDISK MØTE 2015

Transkript

1 LANDRAPPORT FRA NORGE TIL NORDISK MØTE 2015 I. Generelt Ressurssituasjonen i forskning og høyere utdanning statsbudsjett for 2015 Kompensert for 3,3 % i pris- og lønnsstigning er det i henhold til Kunnskapsdepartementet en realvekst på anslagsvis 4,15 % i de samlede forskningsbevilgningene. Hovedveksten er imidlertid innenfor Horizon 2020, og det er bare mindre økninger på de konkrete FoUsatsingene. Norge investerer fortsatt mindre enn de andre nordiske landene i forskning både: målt som andel av BNP målt som ressursinnsats per capita målt som samlete FoU-utgifter omregnet i PPP$ (kjøpekraftsparitet) Konservativ/liberal regjering økte ambisjoner og mer konkurranse Norge har en regjering bestående av to høyrepartier med et borgerlig sentrum som støttepartier. De har et uttalt ønske om å styrke forskningssektoren særlig med vekt på fremragende miljøer, samt å gjøre universitets- og høyskolesektoren mer åpen for innovasjon og næringssamarbeid. Av store reformer for universiteter og høyskoler må regnes: 1. En omlegging av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Et regjeringsnedsatt utvalg foreslår bare små endringer (heldigvis). Et nytt forslag var at inntil 5 % av finansieringen ble knyttet til avtaler mellom departement og institusjon. Regjeringen tar rapporten til etterretning og vil i liten grad og på eget initiativ gjøre større endringer. Det er varslet at de vil komme i forbindelse med neste års statsbudsjett. Vi er derfor fortsatt svært spente på om regjeringen vil følge ekspertutvalgets konklusjoner eller ikke. 2. Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning ble presentert våren 2015, med press for sammenslåinger i UH-sektor. Egen sak under 3. Omlegging av lærerutdanningen til 5-årig (master). Det vil kreve langt flere ressurser og en kvalitets- og kompetanseheving av utdanningene og de ansatte. Strukturprosess i UH-sektor Regjeringen har lagt sterkt press på for å få til sammenslåingsprosesser i universitets- og høyskolesektoren i løpet av 2014 og fram til stortingsmeldingen om ny struktur forelå i mars Argumentasjonen er at det er for mange små og fragmenterte fagmiljøer og middelmådig kvalitet. Løsningen er fusjon. Per 1. januar 2015 var det 20 statlige høyskoler. Et stort antall av disse vil bli slått sammen med et av dagens åtte universiteter og blir en integrert del av sammenslåtte institusjoner. Andre høyskoler vil bli slått sammen med hverandre og bli en større høyskole. Stortingsmeldingen inneholder lite nytt og foreslår ingen fusjoner som ikke allerede er vedtatt av universitetene og høyskolene selv. Meldingen innfører imidlertid ni kriterier som legges til grunn for fremtidige sammenslåinger: årsverk i førstestillinger, søkning, gjennomføring, studentenes tidsbruk, publisering, eksterne forskningsinntekter, størrelse på doktorgradsutdanningene, internasjonal orientering og samspill og samarbeid. Dette innebærer en sterkere politisk styring av videre sammenslåinger, og departementet sier at institusjoner som skårer gjennomgående dårlig på kriteriene er for svake til å fortsette som selvstendige institusjoner. Så langt har universitetene og høyskolene i høy grad tatt inn over seg de politiske signalene og 14 institusjoner blir til 5 allerede fra : Høgskolen i Buskerud og Vestfold slås sammen Høgskolen i Telemark Høgskolen Stord/Haugesund slås sammen Universitetet i Stavanger Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) slår seg sammen

2 Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet slår seg sammen Høgskolen i Nesna, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag slår seg sammen Sammenslåinger som utredes: Kunst- og designhøgskolen i Bergen + Universitetet i Bergen Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo + Kunsthøgskolen i Oslo + Norges musikkhøgskole Diakonhjemmet høgskole + Misjonshøgskolen + Haraldsplass diakonale høgskole + Høgskolen Betanien Flere universiteter og høyskoler består inntil videre som i dag. Dette gjelder først og fremst større institusjoner som kan sikre høy kvalitet og sterke fagmiljø på egen hånd. Det gjelder også vitenskapelige høyskoler, som på grunn av sin spesialisering stort sett har robuste fagmiljøer, på tross av beskjeden størrelse. Samtidig er det enkelte høyskoler som ikke har en godt nok avklart plass i den nye strukturen. Med utgangspunkt i kvalitetskriteriene vil regjeringen fortsette dialogen med høyskolene som ikke er solide nok til å forbli selvstendige. Forskerforbundet er opptatt av gode prosesser og at prosessene må finansieres tilstrekkelig. Vi synes arbeidet med kvalitet er blitt underordnet størrelse og har dermed vært kritisk til deler av prosessen. Endringer i arbeidsmiljøloven større åpning for midlertidig tilsetting Stortinget har vedtatt en del omfattende endringer i arbeidsmiljøloven. Endringene trer i kraft fra 1. juli På tross av motstand fra Forskerforbundet og de aller fleste arbeidstakerorganisasjonene blir det nå åpnet for en generell adgang til midlertidige ansettelser i en periode på 12 måneder. Denne kommer i tillegg til de andre reglene om midlertidig tilsetting. Avtaler om slik 12- måneders tilsetting kan som hovedregel ikke omfatte mer enn 15 % av arbeidstakerne i virksomheten, og det innføres karanteneregler slik at det ikke fortløpende kan tilsettes nye midlertidige arbeidstakere med de samme arbeidsoppgavene som den første tilsatte. Etter organisasjonenes oppfatning kan karantenereglene lett omgås ved å omdefinere arbeidsoppgavene. Når det ellers gjelder vilkårene for midlertidig tilsetting er ordlyden i arbeidsmiljølovens 14-9 (a) endret fra når arbeidets karakter tilsier det til når arbeidsoppgavene er av tidsbegrenset varighet. Fra myndighetenes side er det hevdet at endringen i ordlyden har ingen praktisk betydning. Forskerforbundet finner det underlig at man da har endret ordlyden. For eksisterende midlertidige tilsettingsforhold er hovedregelen at arbeidstakere som har vært sammenhengende midlertidig tilsatt i mer enn fire år har krav på fast tilsetting. For nye midlertidige tilsettingsforhold blir hovedregelen fast tilsetting etter tre år. Det er imidlertid mange unntak fra den nye treårsregelen. For ordens skyld må nevnes at reglene om midlertidig tilsetting i arbeidsmiljøloven ikke gjelder for statssektoren som er underlagt tjenestemannsloven. Når det gjelder opphør av arbeidsforhold grunnet alder, blir arbeidsmiljølovens øverste grense hevet fra 70 til 72 år. For de såkalte bedriftsinterne aldersgrensene blir laveste aldersgrense fra nå av 70 år, med mindre lavere aldersgrense er begrunnet i helse eller sikkerhetsrisiko på arbeidsplassen

3 Det er også innført vesentlige endringer i arbeidstidsreglene som gir adgang til lengre arbeidstid, samt økt adgang til ukentlig og månedlig overtid. I Unio-fellesskapet er det først og fremst Sykepleierforbundet og Politiforbundet som har vært sterkes engasjert i de aktuelle problemstillingene om arbeidstiden. Det er ellers nedsatt et utvalg med sikte på å harmonisere tjenestemannsloven med arbeidsmiljøloven. Unio og de andre hovedsammenslutningene er med i en referansegruppe opp mot dette utvalget, og Forskerforbundet er med i Unios arbeidsgruppe her. Tariffoppgjørene 2015 Hovedtariffoppgjøret i 2014 var det første tariffoppgjøret etter Holden3-utvalgets gjennomgang av frontfagsmodellen i lønnsoppgjørene. Utvalget konkluderte med at frontfagsmodellen ivaretok norsk økonomi på en god måte, og sikret en forsvarlig lønnsutvikling arbeidstakere i alle sektorer. En av konklusjonene fra utvalget var at partene i frontfaget, enten om det var forbundsvis eller mellom LO og NHO, skulle anslå rammen for lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt sektor. Frontfaget ble anslått til 3,3 % i Mange av de etterfølgende oppgjørene fikk tilsvarende resultat. Det var derfor knyttet stor spenning til om Teknisk Beregnings Utvalg (TBU) ville komme til den samme lønnsveksten i 2014 som partene hadde anslått i frontfaget. TBUs tall ble offentliggjort i mars 2015, og frontfaget ble beregnet til 3,3 %. For årets mellomoppgjør, ble frontfaget anslått til 2,7 %. Unio, som forhandler for medlemmene i statligsektor, ble i år ledet av Forskerforbundets leder Petter Aaslestad. Årets oppgjør ble avsluttet ved forhandlinger. Rammen for oppgjøret ble lag 2,7 %. På grunn av overheng og glidning var begrenset med frie midler. Partene ble enige om et likt %-vis tillegg til alle ansatte, dog slik at ingen fikk mindre enn kr 700,-. Forhandlingene i kommunal sektor ledes av Unio ved forhandlingsleder Ragnhild Lied. Årets forhandlinger i kommunal sektor fant også sin løsning gjennom forhandlinger. I 2014 avtalte partene i kommunal sektor nye minstelønnssatser for Denne forskutteringen av minstelønnssatser medførte at det ikke var mer til forhandlinger i årets oppgjør. I arbeidsgiverorganisasjonen Spekter deltar også Forskerforbundet som medlem av Unio. I virksomhetene tilsluttet Spekter, forhandles all lønn for våre medlemmer lokalt. Spekter organiserer sykehussektoren og andre tidligere statlige arbeidsgivere slik som NSB, Posten, Operaen, museer, private høgskoler mf. I privat sektor hvor Forskerforbundet har en avtale med Næringslivets hovedorganisasjon/abelia, forhandles også all lønn ved den enkelte virksomhet og med virkningsdato 1. juli Mange av forskningsinstituttene er organisert i Abelia. II. Universitets- og høyskolesektoren Innstegstilling («tenure track») Regjeringen har innført en prøveordning med innstegstilling, for å «gjøre det lettere for unge talenter å komme inn i faste undervisnings- og forskerstillinger». Det er ingen sluttdato for prøveperioden og loven med tilhørende forskrift er endret. Prøveordning med 300 stillinger totalt i universitets- og høyskolesektoren, innenfor alle fagområder. 185 stillinger er fordelt mellom utvalgte institusjoner, og de resterende stillingene fordeles fortløpende etter søknad fra i institusjonene

4 Ingen sentral medfinansiering Med utgangspunkt i bedømmingen av forskningskompetansen, og vurderingen av om øvrige krav i arbeidsavtalen er oppfylt, avgjør ansettelsesorganet for den aktuelle stillingen om kandidaten får fast ansettelse. Institusjonene kan velge mellom følgende to modeller for ansettelse på innstegsvilkår: Ansettelse i postdoktorstilling for en åremålsperiode på seks til sju år for kvalifisering til kombinert førsteamanuensis- eller professorstilling Ansettelsen i en førsteamanuensisstilling for en åremålsperiode på seks til sju år for kvalifisering til professorstilling. Forskerforbundet mener prøveordningen er mangelfullt utredet, og at den bidrar til å utvide adgangen til midlertidig tilsetting. Vi kan ikke se behov for å innføre innstegsstillingen i Norge. Dersom man ønsker å tilby forskerrekruttene forutsigbarhet, gode rammevilkår og mulighet for videre kvalifisering er fast tilsetting best. Vi mener at prøveordningen bør avskaffes, og at den må evalueres etter en periode på maksimalt to år. Endring i opprykksordning på høring Fra 1993 har vi hatt en opprykksordning fra førsteamanuensis til professor som bla. innebærer at førsteamanuenser kan søke om å bli bedømt for professorkompetanse. De som blir funnet kvalifisert får personlig opprykk for professor. I dag kan man søke sin egen institusjon om slik kvalifikasjonsvurdering, eller man kan søke på en professorstilling ved et annet høyere lærested, og bruke den sakkyndige komiteinnstillingen (dersom denne er enstemmig og utvilsom) til å bli professor ved sin egen institusjon. Denne siste muligheten ønsker Kunnskapsdepartementet nå å fjerne: Opprykk til høyere stillingsnivå kan bare gis på bakgrunn av kompetansevurdering av en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt eller godkjent. Videre skal Institusjonen/avdelingen kunne fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene. Forskerforbundet mener at dette vil ødelegge den nasjonale norm og stillingsstruktur. Forskerforbundet mener det i stedet bør arbeides for å sikre bedre og klarere nasjonale standarder. Forslag om fjerning av fortrinnsrett på ekstern finansiering Regjeringen foreslår bortfall av fortrinnsrett for vitenskapelig ansatte på ekstern finansiering til kombinerte stillinger, for å hindre at kvalifiserte forskere kan påberope seg fortrinnsrett og slik sikre seg en fast kombinert stilling framfor bedre kvalifiserte søkere. Forskerforbundet er imot og mener det er god personalpolitikk å ta vare på og utvikle de man har og å lyse ut alle stillinger åpent og langt flere som faste da vil man få bedre søkere jevnt over. III. Internt Lønnspolitisk strategi og kampanjen Hjernekraftverk Forskerforbundet har arbeidet etter en overordnet lønnspolitisk strategi siden Som et ledd i denne strategien ble det også lansert en kampanje for større satsing på å synliggjøre og fremme forståelsen av forskningens betydning i Norge og dermed bidra til å heve status, samt lønns- og arbeidsvilkår for forskere i Norge. Kampanjen har navnet Hjernekraftverk og er et initiativ for å skape mer hjernekraft i Norge, samt sette søkelys på hva som skal til for at vi ikke bare skal holde følge med resten av verden, men også være blant de beste landene i verden innen forskning og nyskaping. ( Kampanjen er etter hvert godt kjent i det politiske miljøet, det er brei politisk enighet om forskning er avgjørende for samfunnsutviklingen og Forskerforbundet har fått eierskap til begrepene hjernekraft og hjernekraftverk. Formålet med kampanjen er tosidig: Politikerne

5 skal se verdien av medlemmenes arbeid og medlemmene skal selv være bevisst og stolt over sin egen verdi. Hjernekraftprisen for formidling av betydningen av forskning og kompetanse ble tildelt første gang i 2013 og 2014, og vil bli videreført etter hvert som prisen blir mer kjent. Rekruttering medlemsantall Forskerforbundet vokser og har hatt god medlemsvekst siste år. Samtidig ser vi at konkurransen om medlemmene skjerpes, særlig ved at fagforeninger rekrutterer svært aktivt blant studentene. Forskerforbundet har derfor intensivert arbeidet med studentrekruttering, noe som er relativt nytt. Forbundet har høye utmeldingstall som følge av at medlemmer skifter arbeidssted utenfor sektoren og som følge av høy aldersavgang. Vi har derfor også økt vår satsning på å beholde pensjonistmedlemmene og kanskje klare å knytte dem nærmere til lokallagene. Rapporter Siden forrige møte har forbundet produsert en ny rapport om faglig utvikling og arbeidsvilkår for forskere i instituttsektoren. Vi er dessuten i ferd med å ferdigstille en tilsvarende for forskere i helsevesenet. Våre publikasjoner kan konsulteres via vår hjemmeside: Representantskapsmøte oktober gjennomføres Forskerforbundets representantskapsmøte der det velges leder, hovedstyre og vedtas et arbeidsprogram. Det nye arbeidsprogrammet har vært gjenstand for en bred organisasjonsmessig behandling