Regional ledersamling. Lars Vorland

Transkript

1 Regional ledersamling Lars Vorland

2 Økonomisk resultat Helse Nord 2010 Budsjett : 195 millioner Foreløpig resultat: ca 308 millioner Engangsinntekter: ca 65 millioner Driftsresultat: 250 millioner, Likviditet: god Egenkapital: god dvs ca 2% av omsetning

3 Noen hendelser 2010 Svineinfluensa Askeskyer Streiker Kirurgisaken Nordlandssykehuset Urologisaken UNN Anbudssaker Traumesaken

4 Budsjett 2011 Mål: Nordlandssykehuset : 32 mill Helse Finnmark : 5 mill Helgelandssykehuset: 5 mill UNN : 0 mill Sykehusapotek Nord : 0 mill Helse Nord RHF :208 mill Totalt :250 mill

5 Investeringer Største utfordringer: MTU IKT PAS/EPJ, Rtg, Lab NPSS-HR Bygg NLSH (Bodø, Vesterålen) UNN (Tromsø, Narvik) Helse Finnmark (Kirkenes, Hammerfest) Etterslep vedlikehold Rus

6 De mest sentrale utfordringer på spesifikke områder forts. Utfordringer rusbehandling (TSB) Sikre velfungerende samarbeid DPS, BUP, sykehusavd., kommune Sammenhengende og helhetlige tjenester Fokus på pasientforløp God arbeidsfordeling og ledelse Godt utbygd tilbud i kommunene

7 De mest sentrale utfordringer på spesifikke områder forts. Psyk. helsevern (BUP) Lange ventetider & fristbrudd Poliklinisk akt. lavere enn planlagt Kvalitet på vurderinger/ rettighetsvurderinger må bedres Ledelse/koordinering Enhetlig rapportering i regionen Fra BUP data og over til DIPS? Psyk. helsevern (VOP) Balanse DPS-sykehusavd (50/50) Vakanser i psyk.stillinger DPS Rapportering og datakvalitet.. Tilbud i kommunene varierer

8 Nasjonal pasientsikkerhetskampanje I trygge hender Nasjonale innsatsområder er postoperative sårinfeksjoner, riktig legemiddelbruk, behandling av hjerneslag og psykisk helsevern. Kampanjen starter med en basismåling av omfang av pasientskader ved hjelp av Global Trigger Tool. Statusrapportering for helseforetakenes medvirkning i og resultater fra pasientsikkerhetskampanjen etter utgangen av 2. tertial 2011.

9 Aktivitetskrav Aktivitetsvekst omlag 1,4 % - denne er differensiert for å synliggjøre funksjonsfordeling HF Realvekst Overslag 2011 ISF/poliklinikk Helgeland 1,2% NLSH 1,6% UNN 1,9% Finnmark 1,4% Økt aktivitet innen kreftkirurgi, ortopedi, urologi og utredning og behandling for sykelig overvekt Poliklinisk radiologi øke med 4,5% PHV og TSB øke med minst 4,5% Kronikeromsorg aktivitetsvekst større enn somatikk generelt

10 Nye utfordringer Strukturelle utfordringer: Akuttmedisinsk kjede beredskap - Regionalt traumesystem - Svalbard Fødselstilbudet nye kvalitetskrav Intensivmedisin Funksjonsfordeling: Kreftkirurgi (tarmkreft, ventrikkelkreft)

11 Nye utfordringer (forts) Ventetider: ned til 65 dager Fristbrudd: 0 Epikriser: 100% innen 7 dager Korridorpasienter: 0 Deltid: reduseres 20% LIS: faste stillinger Kompetanse Smittevern og infeksjonsmedisin Samhandlingsreformen

12 De mest sentrale utfordringer på spesifikke områder forts. Utfordringer samhandlingsreformen Ansvarsforhold og finansiering av tjenester Pasientforløp som også omfatter primærhelsetjenesten Kompetanseutvikling i kommunene (Helse Nords rolle) Folkehelse (partnerskap i forebygging og helsefremmende tiltak) ehelse (kommunikasjonsløsninger) Innovasjon

13 Samhandling I 2011 skal helseforetakene i dialog med kommunene forberede seg på reformens gjennomføring. Aktuelle områder: Gjennomgang av pasientforløp for store pasientgrupper Avtaler med kommunene Videreutvikling av samhandlingstiltak/samarbeidsprosjekter Samarbeid om utdanning, kompetanseutvikling og forskning. Kartlegge muligheter for kostnadseffektive samarbeidsprosjekter som erstatter dagens behandling Vurdere etablering av lokalmedisinske sentra.

14 Kvalitet og service i tjenesten En organisasjon med kultur for læring og forbedring. Følge opp og lære av tilsyn, avvik/ bekymringsmeldinger, pasientskader og -klager, risikovurderinger og revisjoner Utvikle faglige retningslinjer og etablere og bruke nasjonale medisinske kvalitetsregister er sentrale virkemidler i det kliniske kvalitetsutviklingsarbeidet.

15 Kvalitetsstrategi Helse Nord Satsingsområde 1: Kunnskapsforankring Faglige retningslinjer Klinisk fagrevisjon (clinical audit) Nye medisinske metoder

16 Kvalitetsstrategi (forts) Satsingsområde 2: Pasientfokus Verdibasert hverdag Helhetlige pasientforløp Pasienterfaringsundersøkelser Uønskede hendelser: pasienter og påførende informeres og følges aktivt opp

17 Kvalitetsstrategi (forts) Satsingsområde 3: Pasientsikkerhet Pasientsikkerhetskampanjen Global trigger tool: journalgjennomganger Legemiddelhåndteringen Sykehusapotek Nord Legemiddelhåndtering understøttes

18 Kvalitetsstrategi (forts) Satsingsområde 4: Dokumentasjon og analyse av klinisk praksis Dokumentasjon av klinisk praksis SKDE Sikre datakvaliteten Styringsportalen: flere nasjonale kvalitetsindikatorer

19 Verdier og mål Overordnede verdier: Kvalitet, trygghet og respekt og god tilgjengelighet Verdigrunnlaget skal være synlig i styrende dokumenter og brukes aktivt som styringsredskap. Prosjekt Verdibasert hverdag skal bidra til å bygge en organisasjonskultur med økt oppmerksomhet om verdier og etikk. Helse Nord RHF

20

21 Pasientsikkerhet og pasientrettigheter Delta i nasjonal pasientsikkerhetskampanje og rapportere gjennomførte tiltak etter 2.tertial og i Årlig melding. Ha oppdaterte faglige retningslinjer og prosedyrer tilgjengelige i DocMap. Melde alvorlige hendelser og lære av dem for å unngå liknende hendelser. Ha kontrollsystemer for overvåkning av at funksjonsfordelinger blir fulgt. Ikke ha fristbrudd for pasienter med rett til prioritert helsehjelp. Redusere ventetid for utredning og behandling for pasienter med rett til prioritert helsehjelp. Sikre at barn som pårørende får nødvendig oppfølging, jf krav i lov og forskrift.

22 Prioriterte områder 2011 Kvalitet og pasientsikkerhet i alle ledd Bedre samhandling med alle nivå og i hele behandlingskjeden Større fokus i 2011 på: Risikobildet i norsk kreftbehandling og risikobildet innen spesialisthelsetjenestetilbudet til eldre. Kontrollsystemer for overvåkning av funksjonsfordelinger Lære kollektivt av feil/systemsvikt internkontroll Beredskap og nordområdene helsetjenestene på Svalbard Arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus skal videreføres. Det skal stilles samme kvalitetskrav til store som til små sykehus. Bedre kvalitet i behandling av alvorlig skadde og intensivpasienter Planer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen skal utarbeides: Kommunene skal gis en reell innflytelse og et desentralisert fødetilbud som er nært og trygt legges til grunn.

23 Psykisk helsevern og TSB Gjennomgå funksjons- og arbeidsfordeling innen psykisk helsevern med bakgrunn i tilrådning fra Nasjonal strategigruppe II Utvikle akuttfunksjoner og nettverk for akuttfunksjoner ved DPS-ene Arbeids og oppgavefordeling mellom DPS og sykehus Videreutvikle kompetanse om psykiske lidelser hos eldre Redusert og riktig bruk av tvang Helseforetakene skal utarbeide en plan for hvilke prioriteringer og tiltak en vil gjennomføre for å sikre faglig akseptable ventetider innen barne- og ungdomspsykiatrien, planen skal være styrebehandlet innen 1 tertial 2011 Øke kapasitet innen TSB og gjennomføre ny anskaffelse for mill Samordne tjenestene innen TSB og PH

24 Somatisk virksomhet og tilbud til pasienter med kroniske og langvarige sykdommer Følge opp de nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering av slagpasienter innen Følge opp retningslinjer og tiltak i handlingsplaner for rehabilitering, geriatri, revmatologi, diabetes, lunge- og nyresykdommer Utrede pasienter med sykelig overvekt i samarbeid med primærlegene etter nye henvisningsrutiner og nasjonale retningslinjer. Gjennomføre revidert funksjonsdeling innen kreftkirurgi. Øke operasjonskapasitet og bedre effektivitet innen urologi og ortopedisk kirurgi for å få ned ventetiden for utredning og behandling.

25 Foretaksspesifikt for UNN HF NYE OPPGAVER Gi pasienter med rett til nødvendig helsehjelp behandling for hjerteflimmer gjennom å øke antall flimmerablasjoner til minimum 60 i Statusrapport for dette arbeidet skal leveres innen utgangen av 1. tertial. Økt aktivitet innen kreftkirurgi og urologi. Utvide kapasitet ved infeksjonsposten med 8 senger. Etablere regionalt tverrfaglig kompetansemiljø innen astma- og allergisykdommer Planlegge og etablere en rusmestringsenhet i Tromsø fengsel i samarbeid med Kriminalomsorgen. Utrede etablering av henvisningsenhet for private rehabiliteringstjenester for å følge opp inngåtte avtaler innen somatisk rehabilitering. Gjennomgå og oppdatere lager for beredskapsmateriell på Svalbard Sikre medisinsk kompetanse og beredskap ved sykehuset i Longyearbyen sett i lys av befolkningsutvikling og økt aktivitet på Svalbard. Implementere opplæringspakke for å styrke tilbudet til FN- og NATO-veteraner i regionen ved Regionalt ressurssenter for vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging (RTVS) Være pådriver i utviklingen av felles kvalitetsindikatorer og rapporteringskriterier for ambulanse- og nødmeldetjenesten i Helse Nord. Universitetssykehuset Nord-Norge HF skal levere et overskudd på kr. 0 mill.

26 Foretaksspesifikt Helgelandssykehuset HF Etablere tilbud om døgnbehandling TSB med 8 plasser innen Styrke geriatrisk virksomhet i foretaket innen jfr. tildelte ressurser innen kronikersatsingen. Delta i øvelse Barents Rescue Sluttføre egne forskningsstrategier. Helgelandssykehuset HF skal levere et overskudd på kr. 5 mill.

27 Foretaksspesifikt Sykehusapotek Nord HF Sykehusapotek Nord HF skal foreslå og tilrettelegge for løsninger som bidrar til effektiv og sikker legemiddelforsyning og legemiddelbruk i alle regionens helseforetak. Sykehusapotek Nord HF skal drive farmasøytfaglig forskning, tjenesteutvikling, pasientveiledning og kompetanseheving i hele helseregionen. Tilrettelegge åpningstider jfr behov hos apotekets brukere, utvikle reseptservice og tilby legemiddelsamtaler i publikumsavdelingene. Tilrettelegge for brukermedvirkning i foretaket. Bidra til revisjon av nasjonale regionale og nasjonale atibiotikaretningslinjer. Innrapportering til Antidotdatabasen. Være rådgivere for HFene ifht legemiddelberedskapen i regionen. Tilby praksisplasser for apotekteknikerelever og farmasistudenter. Sikre og bevare farmasøytisk kompetanse innenfor produksjon og forsyningsberedskap. Gjennomføre og innlede samarbeid om forskning innen farmasifaglige felt. Sykehusapotek Nord HF skal gå i balanse.

28 Foretaksspesifikt for NLSH HF Etablere tilbud om døgnbehandling for rusavhengige med 8 plasser innen Styrke tilbudet til smertepasienter og rapportere gjennomførte tiltak innen utgangen av 2.tertial. Etablere ambulant rehabiliteringsteam for Salten lokalsykehusområde innen Delta i øvelse Barents Rescue Legge til rette for flere 5. og 6.års medisinerstudenter, inntil 25 pr kull pr år. Vurdere å opprette stilling(er) for tannleger under spesialisering i oral kirurgi og oral medisin Nordlandssykehuset HF skal levere et overskudd på kr. 32 mill.

29 Foretaksspesifikt Helse Finnmark HF Gjennomføre egenevaluering av SANKS med vurdering av hvordan oppgavene ivaretas og vurdering av utviklingstrekk. Styrke geriatrisk team v/ klinikk Kirkenes innen jfr. tildelte ressurser innen kronikersatsingen. Gjennomgå egen beredskapsplan for større ulykker og katastrofer med utgangspunkt i ROS-analyse for nordområdene som vil foreligge i Følge særskilt opp grenseavtale for passering av ambulanser; herunder vurdere øvelse i samarbeid med Murmansk fylke. Rapportere antall i utdanning gjennom Legerekrutteringsprogrammet i Finnmark. Gjennomføre forskningsprosjekt på forebygging av sykelig overvekt hos barn og unge. Helse Finnmark HF skal levere et overskudd på kr. 5 mill.

30 Likviditet Likviditet 2010 Helse Nord Budsjett Limit kassakreditt Likviditetsprognosen er basert på budsjett 2010, opplysninger om ubrukte investeringsmidler i 2009 og informasjon fra KLP om pensjonspremie og pensjonskostnader. Ved utgangen av august var det 260 mill kroner mer i banken enn prognosen. Likviditetsbeholdningen medfører at Helse Nord RHF kan skyve på planlagt låneopptak fra HOD til 2011 for å minimere rentekostnadene.

31 Budsjett 2011 Økt aktivitet: 90,7 Organisatoriske endringer UNN: 10,9 Økt aktivitet radiologi: 5,5 Inntektsmodell: 10,0 Opptrappingsplan rus: 2,5 Diverse småsummer: - 4,5 Totalt 115,1 mill Bedring junibudsjett: 115,1+35: 150,1 mill

32 Premisser budsjett 2011 Juni 2010: Styresak RHF 0-vekst Inntektsmodell : - 35 million Budsjettmål: overskudd 185 million

33 Forslag bruk av merinntekter Styrke foretakene RHF (samhandling ++) UNN org. endring Økt kjøp rtg Bedre kvalitet pas. behand Styrets disp 20 mill 15 mill 10,9 mill 5,5 mill mill mill

34 Oppfølgingsmøte med Helse- og omsorgsdepartementet 19. Oktober 2010

35 Innhold Økonomi Årsprognoser Likviditet Bemanning Aktivitet Kvalitetsutfordringer Kvalitetsrapportering Innspill til oppdragsdokument 2011

36 ØKONOMI- BEMANNINGS- OG AKTIVITETSRAPPORTERING

37 Økonomisk resultat pr. august Akkumulert per August Akkumulert per August August Resultatrapportering Resultat Budsjett Avvik i Avvik i kr % Resultat Budsjett Avvik i kr Avvik i % Endring ift i fjor Endring i % Basisramme % % % ISF egne pasienter % % 84 8 % ISF somatisk poliklinisk aktivitet % % % ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus % % % Gjestepasienter % % -3-9 % Polikliniske inntekter % % 13 9 % Øremerkede tilskudd psykisk helsevern % % % Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" % % % Andre øremerkede tilskudd % % -3-3 % Andre driftsinntekter % % % Sum driftsinntek ter % % 511 6,7 % Kjøp av offentlige helsetjenester % % 46 9 % Kjøp av private helsetjenester % % -9-3 % Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen % % 30 4 % Innleid arbeidskraft - del av kto % % % Lønn til fast ansatte % % % Vikarer % % % Overtid og ekstrahjelp % % 13 5 % Pensjon inkl arbeidsgiveravgift % % 3 0 % Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft % % 12-5 % Annen lønn % % 15 5 % SUM LØNN EKS. PENSJON % % 190 5,1 % Avskrivninger % % % Nedskrivninger % % % Andre driftskostnader % % 96 8 % Sum driftsk ostnader % % Driftsresultat 33,0 15,4 17,6 114 % 146,2 146,2 0,0 0 % 184,1-485 % Finansinntekter % % 7 55 % Finanskostnader % % % Finansresultat % % % Ordinært resultat 32,8 12,1 20,7 171 % 139,6 120,4 19,2 16 % 197,6-341 %

38 Bemanning hittil i år sammenlignet med 2009 Gjennomsnittlige månedsverk Jan - aug 09 Jan - aug 10 Differanse Helse Finnmark UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Helse Nord RHF SKDE Helse Nord IKT Sum Helse Nord

39 Somatisk aktivitet pr 2. tertial Helse Nord - somatisk aktivitet per august Endring Totalt antall opphold somatikk ,0 % herav dagopphold poliklinikk ,4 % dagopphold innlagte ,4 % heldøgnsopphold innlagte ,7 % Endr sum dag/poliklinikk Polikliniske konsultasjoner ,0 % 2,1 % Sum opphold+konsultasjoner ,5 % Den somatiske aktiviteten er generelt sett lavere enn planlagt. Både Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Nordlandssykehuset HF hadde planlagt å øke aktiviteten betydelig i forhold til 2009, som var preget av lav aktivitet pga omorganiseringer i deler av året.

40 Psykisk helsevern for barn og unge pr. 2. tertial Barne- og ungdomspsykiatri plan 2010 endring avvik fra plan Antall polikliniske konsultasjoner ,0 % -8,5 % Antall utskrevne pasienter ,8 % -7,7 % Antall liggedøgn ,7 % -13,8 % Antall oppholdsdager ,1 % Antall tiltak (inkl ikke refusjon) ,3 % -5,2 % Polikliniske konsultasjoner har en nedgang og er lavere enn plan hittil i år, men har i løpet av de siste månedene holdt samme nivå som i fjor på samme tid, men dog noe lavere enn plantall. Det er generelt en nedgang i aktiviteten, selv om denne nedgangen er mindre sammenlignet med fjoråret enn det tidligere har vært. Det er noe bekymringsfullt, siden dette er et av de prioriterte områdene i Helse Nord.

41 Psykisk helsevern for voksne pr. 2. tertial Voksenpsykiatri plan 2010 endring avvik fra plan Antall polikliniske konsultasjoner ,7 % -16,4 % Antall utskrevne pasienter ,9 % 7,2 % Antall liggedøgn ,1 % -7,7 % Antall oppholdsdager ,0 % -40,7 % Bortsett fra økning i antall utskrevne pasienter, er det nedgang i aktivitet både i faktiske tall og i forhold til plan. Polikliniske konsultasjoner innen voksenpsykiatrien har falt de siste månedene sammenlignet med plantall og samme periode i fjor. Grunner til aktivitetsnedgang er vakante stillinger ved Nordlandssykehuset og omlegging av tjenestetilbud i Helse Finnmark. Nedleggelse av tilbud ved Nordlandssykehuset reduserer også aktiviteten.

42 SENTRALE UTFORDRINGER HERUNDER KVALITETSINDIKATORER

43 Kvalitetsindikatorene Epikriser innen somatikk sendt innen 7 dager: 60 % 2.tertial. (55 66 %) Uendret siden Mål: HODs krav om 100% Korridorpasienter: Gj.sn. Helse Nord 2.tertial: 14,1 pasient Nedgang i antall 2008 til 2010 Nordlandssykehuset utfordringer pga ombygging Andel strykninger av planlagte operasjoner: Forbedring 1. tertial, uendret 2.tertial. Samlet prosent: 7,6% To foretak på måltallet (5 %). Prioritering andel pas. m/ rett til nødvendig helsehjelp: Forskjeller mellom Hfene (35 54 %) Nasjonalt prosjekt med Hdir og RHFene des

44 Tilgjengelighet og brukermedvirkning Ventetider 2.tertial 2009/2.tertial 2010: Somatikk: 77/ 82 Økningen i ventetider er størst for pasienter u/ rett til nødvendig helsehjelp BUP: 93/ 91 VOP: 58/ 59 TSB: 128/ 91 Alle fagområder: 77/ 82 Tiltak Styret (1.oktober) har avsatt 30 mill. til kvalitetstiltak Daglig eksport av ventedata fra EPJ til Helse Nords datavarehus Ventetider innen BUP blir behandlet i første styremøte Andel fristbrudd for rettighetspasienter: Helse Nord har en høy andel fristbrudd for rettighetspasienter (24%) Tiltak på de fagområdene med høyest fristbrudd. Krav og styringsvariabler fungert tilfredsstillende? Ja, men intern usikkerhet med data i DIPS på noen områder BUPdata, psykiatri (tvang)

45 De mest sentrale utfordringer på spesifikke områder Sentrale utfordringer: kvalitet og pasientsikkerhet Systemer for registrering, monitorering, rapportering & oppfølging Rapportering til NPR (datakvalitet og sikkerhet) LIS-system i Helse Nord (basert på PAS/EPJ) Varslingsfunksjon ved fare for fristbrudd (2 uker) Tilpasninger i drift Organisering og kompetanse for vurdering av henvisninger og utredning Koordinering innad og mellom helseforetak Kapasitetsutvidelse

46 De mest sentrale utfordringer på spesifikke områder forts. Ventetider og fristbrudd Fokus på ventetider samlet & int. forskjeller i HN Benchmarking LIS verktøyet Psykiatri Spesiell utfordring BUP. Vakanser og lang ventetid Meget sterkt fokus i oppfølgingsmøtene. Styresak Rus Tiltak gitt ktr m/ fristbrudd. Ventetid fra 18 til 11 uker Økt kapasitet i HLSH og NLSH neste år Fedme Fristbrudd, tiltak for å styrke utredning/oppfølging i alle HF. Volum opp på kir ( /år i 2011) Ortopedi Varierende ventetid mellom sykehus. Kjøp private? Ca 20% ut av regionen. Analyse SKDE. Hjertesykdommer Ablasjonsbehandling. Øker akt. (60 i 2011) i UNN. Kir/PCI OK Varslingsfunksjon fristbrudd - 2 uker?

47 De mest sentrale utfordringer på spesifikke områder forts. Kreftbehandling Sikre kort ventetid fra henvisning til behandling (GI, bryst, prostata) Sikre funksjonsfordeling Ny funksjonsfordeling tarmkreft Investeringsforventninger PET-CT Cytodose Stråleutstyr (IMRT, IGRT) Robot kirurgi? Utgiftsdekning desentralisert behandling i DMS Ulikheter mellom kommunene

48 Hvilke krav er mest relevante å stille i Oppdragsdokument 2011 Skjerpede krav på prioritering på tvers av fagfelt (ikke i pri.veil.) Ventetid på BUP må reduseres Oppfølging av rapport fra interregional arbeidsgruppe om ressursfordeling mellom DPS og sykehusavd. (50/50-fordeling) Krav om fortsatt vridning fra døgn til dagbehandling innen psykisk helsevern for voksne og TSB Krav om omstilling/strukturendring på områder der kvalitet har sammenheng med volum og nasjonale kvalitetskrav tilsier endring eks. traume, fødselsomsorg Sikre likeverdig tjenester til samiske befolkning Sikre helhetlige pasientforløp Sikre kirurger på Svalbard

49 Hvilke krav er mest relevante å stille i Oppdragsdokument 2011 forts Radiologiske us: Ikke bare volum økning, men se på behov for bedre indikasjonsstillinger Henvisning i stedet for rekvisisjon? Strengt krav på korridorpasienter kan gi utfordringer: Helse Nord har mange utbyggings/ombyggingsprosjekt Straff ved ekstrainnsats ifm epidemi/ulykker/skader Må bygge for stor kapasitet for å ta sesongvariasjoner

50 Forslag til nye kvalitetsindikatorer fra direktoratet: - OK, med unntak av: - Korridorpasienter: null? - HF-lister over legemidler som anbefales ved flere mulige valg anses unødvendig da dette ikke er noe problem i HFene

51 Andel epikriser sendt innen 7 dager Andel epikriser somatikk sendt innen 7 dager 2. tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial 10 Helse Finnmark 66 % 57 % 56 % 60 % 52 % 59 % 66 % UNN 49 % 51 % 62 % 61 % 60 % 57 % 55 % NLSH 59 % 56 % 55 % 58 % 55 % 63 % 63 % Helgeland 67 % 60 % 65 % 74 % 64 % 66 % 64 % Helse Nord 57 % 54 % 59 % 62 % 58 % 60 % 60 % Landsgjennomsnitt 65 % 68 % 65 % 70 % Epikrisetid psykisk helse - andel sendt innen 7 dager 2. tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial 10 Helse Finnmark 60 % 49 % 49 % 55 % 55 % 76 % 83 % UNN 49 % 45 % 63 % 58 % 58 % 50 % 60 % NLSH 59 % 57 % 52 % 64 % 64 % 63 % 62 % Helgeland 28 % 33 % 46 % 64 % 64 % 56 % 73 % Helse Nord 51 % 47 % 55 % 60 % 60 % 60 % 67 % Egne tall. NPR offentliggjør ikke tall inne psykisk helse

52 Andel korridorpasienter Korridorpasienter somatikk - andel* 1. tertial tertial tertial tertial 10 Helse Finnmark 1,2 % 1,5 % 1,7 % 1,0 % UNN 1,7 % 1,8 % 2,2 % 2,1 % NLSH 2,7 % 1,6 % 1,3 % 3,2 % Helgeland 1,3 % 0,7 % 0,7 % 0,9 % Helse Nord 1,9 % 1,5 % 1,7 % 2,0 % * Egne tall for 2. tertial tyder på en nedgang til rundt samme nivå som 2. tertial 2009

53 Andel strykninger fra planlagt operasjon Andel strykninger fra planlagt operasjon 1. tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial 10 Helse Finnmark 14,0 % 14,7 % 12,3 % 16,4 % 12,0 % 10,7 % 11,2 % 10,3 % UNN 12,3 % 11,5 % 8,5 % 10,0 % 10,7 % 10,7 % 4,2 % 5,4 % NLSH 9,5 % 10,9 % 9,3 % 11,8 % 12,2 % 12,5 % 9,7 % 10,4 % Helgeland 10,2 % 9,5 % 14,5 % 12,0 % 7,0 % 8,3 % 9,3 % 5,4 % Helse Nord 11,3 % 11,3 % 9,9 % 11,1 % 10,7 % 10,6 % 7,5 % 7,6 % Mosjøen mangler 2 uker i 2. tert 2010 Landsgjennomsnitt 7,4 % 7,3 % 7,6 % 9,4 % Sammenlignbare tall for landsgjennomsnittet foreligger til og med første tertial. Hittil i år har Helse Nord et resultat som ligger rundt landsgjennomsnittet, men fortsatt over målet på 5 %.

54 Andel gitt rett til prioritert helsehjelp Helse Nord har lavere andel rett til nødvendig helsehjelp enn andre helseregioner. Det har vært antatt at dette kan ha sammenheng med høyt sykehusforbruk i Helse Nord, men dette vurderes ikke lenger som en sannsynlig forklaring blant annet pga at Helse Midt-Norge har høyere sykehusforbruk.

55 Ventetid Somatikk BUP VOP 2. tert tert tert tert tert tert 2010 Uten rett Med rett Totalt TSB Alle fagområder 2. tert tert tert tert 2010 Uten rett Med rett Totalt

56 Andel pasienter med rett til pri. helsehjelp vurdert innen 30 dager Hittil i år Hittil i fjor Endring Hif - Hiå Helgelandssykehuset 90,4% 91,6% -1,3% Nordlandssykehuset 98,2% 96,4% 1,8% UNN 97,7% 97,1% 0,6% Helse Finnmark 97,8% 98,0% -0,2% Sum Helse Nord 97,0% 96,0% 1,0%

57 Andel pasienter innen BUP vurdert innen ti dager Andel vurderte innen 10 virkedager, prosent 1. tertial tertial tertial tertial 2010 Helse Finnmark HF 65,4 69,6 83,3 74,9 Universitetssykehuset Nord-Norge HF 83, ,3 83,8 Nordlandssykehuset HF 88,6 91,5 94,7 88,7 Helgelandssykehuset HF 82,8 93, ,7 Privat Nord HF 33, Helseregion Nord-Norge 82,3 86,5 92,7 86,1 Styret i Helse Nord behandler en egen sak om ventetider og tiltak på dette i styremøte 20. oktober.

58 Andel rettighetspasienter som gis behandling innen 65 dager i psykisk helsevern/og eller TSB for personer under 23 år Andel tatt til helsehjelp innen 65 virkedager, prosent 1. tertial tertial tertial tertial 2010 Helse Finnmark HF 69,5 55,6 57,4 82,7 Universitetssykehuset Nord-Norge HF 75,3 67,5 56,5 64,5 Nordlandssykehuset HF 81,8 74, ,4 Helgelandssykehuset HF 66, ,7 58,1 Privat Nord HF Helseregion Nord-Norge 75,6 64, ,5

59 Andel med individuell plan barnehabilitering Andel individuelle planer barnehab 2. tertial tertial tertial tertial tertial tertial tertial 10 Helse Finnmark 35 % 45 % 33 % 35 % 47 % 39 % 46 % UNN 48 % 48 % 27 % 81 % 83 % 84 % NLSH 30 % 18 % 21 % 24 % 24 % 30 % 29 % Helgeland 73 % 42 % 47 % 39 % 45 % 33 % Helse Nord 48 % 45 % 27 % 66 % 44 % 50 % 43 % Landsgjennomsnitt 36 % 41 % 40 % 43 % UNN har som eneste foretak en høy andel på 84 %, som omfatter 31 av 37 pasienter 2.tertial. Andelen og oppfølgingen av indikatoren for de andre foretakene er ikke tilfredsstillende, og det oppfordres til dialog mellom foretakene gjennom det regionale fagnettverket for barnehabilitering for å lære av UNNs erfaringer.

60 Andel fristbrudd for rettighetspasienter Hittil i år Hittil i fjor Endring Hif - Hiå Helgelandssykehuset 24,0% 24,6% -0,6% Nordlandssykehuset 21,0% 22,0% -1,0% UNN 25,0% 30,9% -5,9% Helse Finnmark 31,0% 22,1% 8,9% Sum Helse Nord 24,0% 25,0% -1,0%

61 Økonomiske og organisatoriske krav Helse Nord skal gå med overskudd på 250 mill. kroner Bidra med ressurser til implementering av nytt lønns og personaldatasystem og forankre disse prosessene på en god måte i foretaket. Identifisere, vurdere og håndtere potensiell risiko for manglende måloppnåelse i samsvar med vedtatte retningslinjer for risikostyring. Identifisere mangler i internkontrollen og iverksette korrigerende tiltak i tide. Redusere sykefraværet med ett prosentpoeng fra gjennomsnittet i perioden januar til oktober 2010 Deltid: Reduseres med 20% Sikre at integrasjon mellom fødesystemet PARTUS og EPJ/PAS gjennomføres. Sikre god kvalitet og fullstendig rapportering av virksomhetsdata. Analyser av dataene skal følge med tertialrapporter og ÅM.