Fonetikk og fonologi Fasit
|
|
- Svanhild Gustavsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fonetikk og fonologi Fasit Oppgåver til s. 19 I fonetikken skildrar me alle sider ved språklydane så nøyaktig som mogeleg, ved hjelp av naturvitskap (anatomi, fysiologi, aerodynamikk, akustikk) og språkvitskap. I fonologien utforskar me funksjonen til dei fonetiske ressursane som mennesket rår over. Med lydstyrke meiner me om lyden er sterk (som når me ropar) eller svak (som når me kviskrar). Med tonehøgd meiner me om lyden blir uttala med ein høg tone (høgt oppe på skalaen) eller låg tone (langt nede på skalaen). Med klangfarge meiner me om andre eigenskapar ved lyden enn dei som gjeld lydstyrke og tonehøgd, dei eigenskapane som mellom mykje anna gjer at me høyrer skilnaden på ulike musikkinstrument som spelar den same melodien eller at me høyrer skilnaden på ulike menneskestemmer eller til dømes vokalar. Me skil mellom tre lydtypar etter klangfarge: periodiske lydar, aperiodiske lydar og flyktige lydar. ei periodiske lydane er lydar som me kan draga ut og syngja på. ei aperiodiske lydane er skrapelydar som me kan draga ut, men som me ikkje kan syngja på. ei flyktige lydane er smellelydar som me ikkje kan draga ut og heller ikkje syngja på. Oppgåver til s. 26 Her er orda i det fyrste verset av fedrelandssalmen delte i stavingar: Gud sig- ne vårt dy- re fed- re- land, Og lat det som ha- gen blø- ma! Lat ly- sa din fred frå fjell til strand Og vet- ter for vår- sol rø- ma. Lat fol- ket som brø- der sa- man bu, Som krist- ne det kan seg sø- ma!
2 t ei staving er trykktung, vil seia at ho er uttala med større lydstyrke enn trykklette stavingar. Her er dei trykktunge stavingane i det fyrste verset av fedrelandssalmen skrivne med halvfeite typar: Gud sig- ne vårt dy- re fed- re- land, Og lat det som ha- gen blø- ma! Lat ly- sa din fred frå fjell til strand Og vet- ter for vår- sol rø- ma. Lat fol- ket som brø- der sa- man bu, Som krist- ne det kan seg sø- ma! Tonem er ordskiljande tonegang. Her er dei aksentuerte stavingane i det fyrste verset i fedrelandssalmen markerte med eit tal føre for å visa om dei har tonem 1 eller tonem 2: ¹Gud ²sig- ne vårt ¹dy- re ²fed- re- land, Og ¹lat det som ²ha- gen ²blø- ma! ¹Lat ²ly- sa din ¹fred frå ¹fjell til ¹strand Og ¹vet- ter for ²vår- sol ²rø- ma. ¹Lat ¹fol- ket som ¹brø- der ¹sa- man ¹bu, Som ¹krist- ne det ¹kan seg ²sø- ma! Ordet kristne har to stavingar, med desse strukturane: Staving Staving Opptakt Kjerne Koda Opptakt Kjerne /k/ /r/ /i/ /s/ /t/ /n/ /e/ Sonoritetshierarkiet påverkar strukturen til stavinga krist /krist/ ved at kjernen er mest sonor, og så minkar sonoriteten ut til kvar side: k r i s t
3 Oppgåver til s. 32 Symbolet er ei grunnleggjande eining i eit kommunikasjonssystem, og det er oppbygt av eit uttrykk (oftast lydar eller synsinntrykk), ei tyding og ein symbolsk relasjon (ein psykologisk assosiasjon) mellom uttrykket og tydinga. Vilkårlege symbol har ein uføreseieleg og heil tilfeldig relasjon mellom uttrykk og tyding, som når tydinga hovud er assosiert med uttrykket /tɛt/ på fransk og /raʔs/ på arabisk. Motiverte symbol har ein relasjon mellom tyding og uttrykk som ikkje er heilt tilfeldig, utan å vera fullt føreseieleg, som når tydinga gauk er assosiert med uttrykket cuckoo /ˈkʊku/ på engelsk. /ˈkʊku/ liknar på lyden som gauken gjev frå seg. Men gauken må ikkje kallast /ˈkʊku/; han heiter gauk /¹ɡæʉk/ på norsk, kuku /kuku/ på baskisk og /waqwaːq/ på arabisk. Fleire av desse orda liknar på lyden gauken gjev frå seg, og det gjer også gresk κούκος /ˈkukos/. Eit føreseieleg symbol har eit fullt ut føreseieleg relasjon mellom uttrykk og tyding. Slikt finst ikkje i menneskespråk. Ein viss porsjon vilkårlegskap og konvensjonalitet er det alltid, også i til dømes teiknspråka som døve brukar. åde sjimpansar og menneske kommuniserer med symbol som varierer i kor stor grad dei er vilkårlege eller motiverte. Men ein viktig skilnad er at uttrykka i symbola til sjimpansane er einskildlydar, slik at kvar lyd er knytt til ei særskild tyding, mens uttrykka i symbola til menneska er oppbygde av sekvensar av lydar som kvar for seg ikkje tyder noko. Mens menneska analyserer situasjonar og kombinerer symbol med kvarandre i lange sekvensar for å uttrykkje ulike detaljar ved situasjonane, slik at dei kan snakka om det meste av det dei tenkjer på, ser det ut til at sjimpansane kommuniserer ved hjelp av eit lite tal med einskildsymbol som ikkje blir kombinerte med kvarande. Oppgåver til s. 34 Periodiske lydar lagar me ved å lata stemmeleppene vibrera. periodiske lydar lagar me ved å blåsa luft forbi ei innsnevring i talekanalen, slik at det oppstår turbulens i lufta.
4 I ordet fossil /fo¹siːl/ er lydane /o/, /iː/ og /l/ periodiske og lydane /f/ og /s/ aperiodiske. I ordet maskin /ma¹ʃiːn/ er lydane /a/, /iː/ og /n/ periodiske og lydane /ʃ/ aperiodisk. I det engelske ordet shoes /ˈʃuːz/ / er lydane /uː/ og /z/ periodiske og lydane /ʃ/ og /z/ aperiodiske. Med andre ord er /z/ både periodisk og aperiodisk. Oppgåver til s. 39 t ein fonetisk skilnad har distinktiv funksjon, vil seia at han kan skilja ord frå kvarandre i eit særskilt språk. Eit fonem er den minste ordskiljande språklyden. ei vanlegaste allofonane til det norske fonemet /p/ er [p] og [pʰ]. Ein allofon er ein uttalevariant av eit fonem. Ein ortofon ortografi er ein ortografi der kvart fonem er representert ved ein eigen bokstav, slik at det er eit godt samsvar mellom fonem og bokstav.
5 Oppgåver til s. 49 Her er vokalfirkanten med dei åtte primære kardinalvokalane: Når me uttalar ein spreidd vokal, er munnvikane dregne ut til sidene. Når me uttalar ein runda vokal, dreg me munnvikane mot kvarandre, slik at leppene utgjer noko som liknar ein runding. v dei primære kardinalvokalane er [i e ɛ a ɑ] spreidde og [ɔ o u] runda. Ein diftong er to vokalar som følgjer etter kvarandre i same stavinga. Her er fire engelske døme: /eɪ/ som i pain, /ǝʊ/ som i stone, /ɔɪ/ som i boy, /aɪ/ som i fine. u finn fleire døme i figur 32 på s. 47 i læreboka. E Medan /a/ er ein oral vokal, er /ã/ ein nasal vokal. Når me uttalar ein oral vokal, hevar me ganeseglet, så nasehola ikkje fungerer som resonansrom. Når me uttalar ein nasal vokal, senkar me ganeseglet, slik at det blir ein open kanal frå svelget og opp i nasehola, som då fungerer som resonansrom.
6 Oppgåver til s. 64 Når me uttalar ein vokal, slepp lufta frå lungene relativt uhindra gjennom svelget og langs midten av munnhola. Når me uttalar ein konsonant, er det større eller mindre innsnevringar dei same stadene. Ein artikulasjonsmåte er det me gjer med artikulasjonsorgana når me uttalar ein språklyd. rtikulasjonsstaden er kvar i talekanalen me gjer noko med artikulasjonsorgana. ei fire hovudtypane av artikulasjonsmåtar er lukkelyd, kontinuant, nasal og rotikon. Når me uttalar ein lukkelyd, er talekanalen heilt stengd, slik at det ikkje slepp noka luft ut, korkje gjennom munnen eller nasen. Når me uttalar ein kontinuant, slepp luft ut berre gjennom munnen. Når me uttalar ein nasal, slepp luft ut berre gjennom nasen. Når me uttalar eit rotikon, gjer me oftast nokre raske rørsler med tunga, så me nærmast får ein mellomting mellom ein lukkelyd og ein kontinuant. ei sju konsonantane /s k r m p l ʋ/ blir analyserte slik med omsyn til artikulasjonsmåte: /k p/ er lukkelydar, /s l ʋ/ er kontinuantar, /m/ er nasal og /r/ er rotikon. E Ein aktiv artikulator er ein del av munnen som me ledar på når me uttalar ein konsonant. Me fører han mot ein passiv artikulator, ein del av munnen som me ikkje ledar på. Når me uttalar /m/, fører me den aktive artikulatoren underleppa opp mot den passive artikulatoren overleppa. Når me uttalar /k/ fører me den aktive artikulatoren tungeryggen opp mot den passive artikulatoren den harde ganen eller den mjuke ganen. Når me uttalar /t/, fører me den aktive artikulatoren framtunga (tungespissen eller tungebladet) opp mot den passive artikulatoren gommen. F ei tre viktigaste aktive artikulatorane er underleppa, framtunga og tungeryggen.
7 G /b p m/ blir uttala med den passive artikulatoren overleppa. Når me uttalar /f ʋ/, er overtennene den passive artikulatoren. Gommen er den passive artikulatoren mellom anna når me uttalar /t d n s l/. en harde ganen er passiv artikulator når me uttalar mellom anna /ç j/. Konsonantane /k ɡ ŋ/ blir uttala med den harde ganen eller den mjuke ganen som passiv artikulator, avhengig av grannevokalane. røvelen er ofte passiv artikulator når me uttalar ein skarre- r, det vil seia approksimanten [ʁ]. Oppgåver til s. 75 ei nordsamiske bokstavane c, č, đ, ŋ, š, ŧ blir uttala høvesvis [ʦ], [ʧ], [ð], [ŋ], [ʃ] og [θ]. Grafemet er det minste ordskiljande skriftteiknet. Ein allograf er ein skriftvariant av eit grafem. Legg merke til parallellen med fonem og allofon. okstavane i det arabiske alfabetet blir skrivne frå høgre mot venstre, og normalt skriv ein berre konsonantane, sjølv om teikn for vokalar kan leggjast til over og under konsonantbokstavane. en koreanske skrifta blir oftast skriven frå venstre mot høgre, men kan også skrivast ovanfrå og nedover. et finst eigne bokstavar for både vokalar og konsonantar, og bokstavane blir skrivne i grupper som utgjer stavingar. I den kinesiske skrifta representerer teikna morfem. Ein skriv oftast frå venstre mot høgre eller ovanfrå og nedover. Japansk skrift blir skriven frå venstre mot høgre eller ovanfrå og nedover. Ein skriv med ein kombinasjon av kinesiske teikn (ei morfemskrift) og to stavingsalfabet, der teikna står for ein vokal eller ein konsonant pluss ein vokal. ei kinesiske teikna blir nytta til å skriva leksikalske morfem av japansk eller kinesisk opphav. et eine stavingsalfabetet nyttar ein for å skriva grammatiske morfem, det andre for å skriva leksikalske morfem av europeisk opphav. E Etiopisk skrift og ei indiske skrift som devanāgari har ein del sams drag. Skriveretninga er frå venstre til høgre. et finst eigne bokstavar for kvar konsonant, og når dei ikkje er modifiserte på noko vis, blir dei uttala med eller utan ein særskild vokal, alt etter kva posisjon dei står i. Konsonantbokstavane får ulike tillegg dersom dei skal uttalast med andre vokalar.
Fonetikk og fonologi Oppgåver
Fonetikk og fonologi Oppgåver Oppgåver til s. 19 Forklar dei viktigaste skilnadene på fonetikk og fonologi. Skilnader på språklydar kan delast i tre typar: lydstyrke, tonehøgd og klangfarge. Forklar kva
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerHjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3
Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.
DetaljerJAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min
DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko
DetaljerDette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:
Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret
DetaljerVi lærer om respekt og likestilling
Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og
Detaljerpost@efremforlag.no / www.efremforlag.no
tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering
ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett
DetaljerBrukarrettleiing. epolitiker
Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerFANTASTISK FORTELJING
FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det
DetaljerKappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk
Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett
DetaljerForeldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn
Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører
DetaljerInnhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling
1 Innhald Pålogging... 2 Viktige knappar... 3 Fronter som rom... 3 Leggje inn ei oppgåve i Fronter... 4 Litt om nokre ulike format for tekstbehandling og visse konsekvensar:... 6 Ulike roller i Fronter...
DetaljerPå tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11
På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet
DetaljerFonemoppfatting hos cochleaimplanterte vaksne. Arne Rødvik
Fonemoppfatting hos cochleaimplanterte vaksne Arne Rødvik Definisjonar Fonem den minste meiningsskiljande eininga i talespråket (td /pil/-/bil/, /hør/-/h r/) Artikulasjon Realisasjon av fonem Forvirringsmatrise
DetaljerStråling frå elektronisk kommunikasjon
Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerSkrivne og trykte hjelpemiddel samt kalkulator er tillate. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret.
Eksamen 7. mai 2014 Eksamenstid 4 timar IR201812 Statistikk og Simulering Skrivne og trykte hjelpemiddel samt kalkulator er tillate. Ta med all mellomrekning som trengst for å grunngje svaret. Oppgåve
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerVelkomen til. Dette heftet tilhøyrer:
Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerGRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING
GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...
DetaljerMorfologioppgåva om klassisk gresk
Morfologioppgåva om klassisk gresk Aronoff & Fudeman: What is Morphology? Ch. 3, oppgåve 1. Merknader skrivne av Rolf Theil 1. Innleiing Vi skal analysere nominativ og genitiv eintal av ni klassisk greske
DetaljerMunnleg norsk frå B1 til B2
Voxkonferansen 28.april 2015, Toril Kristin Sjo, Institutt for lingvistiske og nordiske studium Munnleg norsk frå B1 til B2 den sjølvstendige språkbrukaren på veg mot eit avansert språknivå Innhald Læreplanen
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerNasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn
Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei
DetaljerHøyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar
Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerAnalyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:
SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerFråsegn om norskfaget og nynorsken
Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerSvar på alle de åtte oppgavene. Oppgaveteksten er nummerert fra side 2 til side 7: sidene 2-4 er bokmål og sidene 5-7 er nynorsk.
Eksamen LING1111 H2010 Svar på alle de åtte oppgavene. Oppgaveteksten er nummerert fra side 2 til side 7: sidene 2-4 er bokmål og sidene 5-7 er nynorsk. Bokmål Oppgave 1 På hvilke måter skiller fonetikk
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon
DetaljerDenne spørjelista har til føremål å greia ut om våre folkelege musikkinstrument. Den er skift i 4 bolkar:
Norsk etnologisk gransking November 1947 Emne nr. 6 FOLKELIGE MUSIKKINSTRUMENT Denne spørjelista har til føremål å greia ut om våre folkelege musikkinstrument. Den er skift i 4 bolkar: A. Vanlege musikkinstrument,
DetaljerRettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel
Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerSer du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt
Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerKappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk
Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar
DetaljerG A M A L E N G K U L T U R
Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerInformasjon og brukarrettleiing
Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc
DetaljerStatus og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen
Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på
DetaljerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse 2009 2010
Nynorsk Niels Henrik bels matematikkonkurranse 009 00 Første runde. november 009 Ikkje bla om før læraren seier frå! I den første runden av belkonkurransen er det 0 fleirvalsoppgåver som skal løysast på
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerBilete og figurar i Word
Bilete og figurar i Word av Kjell Skjeldestad Ofte har me behov for å setje inn ulike illustrasjonar i teksten vår. Det kan vere bilete, teikningar, diagram osv. Me skal sjå på nokre av dei mulegheitene
DetaljerFORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A
FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Tysdag 12. juni 2012 Tid for eksamen: 9:00 15:00 Oppgåvesettet er på
DetaljerPC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN
PC-ORDNINGA I DEN VIDAREGÅANDE SKULEN Kva er PC-ordninga? PC-ordninga kjem frå at alle elevar ved dei vidaregåande skulane skal ha kvar sin berbare PC, til bruk i undervisninga. PC-ordninga går ut på at
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerBydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven
Fra: Sandnes Mållag [sandnes.maallag@epost.no] Sendt: 13. mai 2008 10:05 Til: postmottak; Sandven, Britt I. Emne: Rett skriving av stadnamn Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Bydelsutvala er høyringsinstans
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-35 Musisere - Spele enkle ostinat og melodiar etter gehør
Årsplan i Musikk for 3.klasse Læreverk: Cappelen forlag: Musikkisum 3. elevbok og lærarrettleiing. CD «Vår musikk» «Kor arti`» «Kor arti`- ut på golvet» Sølvin Refvik: «Spilletrilleboka 1» Fellessong i
Detaljerwww.hordaland.no Nytt HFK Intranett
Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerOppgave 2 Hvilke av følgende norske ord inneholder ingen sonorante konsonanter? snar potet kjøpte stav kritt taktstokk himmel ballett ski bade
Eksamen LING1111 H2011 Svar på alle de åtte oppgavene. Oppgaveteksten er nummerert fra side 2 til side 9: sidene 2-5 er bokmål og sidene 6-9 er nynorsk. NB! Siden en del av besvarelsen skal markeres på
DetaljerI lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
DetaljerLegge til brukar. Legge til ein lærar Då det er lite utskifting på lærarar så legg eg til dei manuelt 1. Klikk Kontoredigering Legg til Manuelt
Legge til brukar Legge til ein lærar Då det er lite utskifting på lærarar så legg eg til dei manuelt 1. Klikk Kontoredigering Legg til Manuelt 2. Skriv inn Fornamn, Etternamn og Klasse. Dersom programmet
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerMØTEBOK Tysnes kommune
MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08
DetaljerAddisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149
Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +
DetaljerBruk av reiserekning i Agresso
Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerKlimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,
Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre
Detaljermlmtoo much medicine in Norwegian general practice
mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerStore dokument i Word
Store dokument i Word versjon 2007 av Kjell Skjeldestad Hjelp til betre organisering av skrivearbeidet august 2009 Ved skriving av store dokument er det viktig å få god oversikt over dei ulike delane av
DetaljerKonsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11
Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.
DetaljerPresentasjonsmalar - Powerpoint. Kort rettleiing i bruk av malane
Presentasjonsmalar - Powerpoint Kort rettleiing i bruk av malane Presentasjonsmalar - Powerpoint Kort rettleiing i bruk av malane Det er utarbeidd to malar til bruk ved presentasjonar: Hfk-ppmal-1.pot
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerPeriode Kompetansemål (K06) Delmål Tema Arbeidsmåtar/ metodar
Faglærar: Britt Halldis Hustig Fag: Norsk 1.klasse Periode Kompetansemål (K06) Delmål Tema Arbeidsmåtar/ metodar 33 34 Lytte, ta ordet etter tur og gje respons til andre i samtalar. Lytte til medelevar
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev
DetaljerLærarrettleiing 1. Kornartane
Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og
DetaljerHan fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7
Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
DetaljerEksamen (6 timar) 6. desember 2011, kl. 09.00-15.00
Høgskolen i Hedmark LUNA Norsk årsstudium: 2NO35-1 Språkleg modul A, Språk- og tekststrukturar Nynorsk Eksamen (6 timar) 6. desember 2011, kl. 09.00-15.00 Vel to av fire oppgåvedelar: Oppgåvesettet består
DetaljerVurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.
Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar
DetaljerFakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2
Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Bokmål og nynorsk Dato: 28. mai 2015 Tid: 6 timer/ 0900-1500 Antall sider : 11 (inkl.
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
Detaljer