Navn: Møtte for: Representerer

Transkript

1 BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON OMRÅDESTYRET FOR TROMS Čoahkkinbáiki/Møtested: Rica Ishavshotell, Tromsø Dáhton/Dato: Áigi/Tid: Faste medlemmer som møtte: Navn: Arild Pettersen Inga Kristina Johnson Eira Ole Thomas Baal Randi Skum Funksjon: LEDER NESTL MEDL MEDL Faste medlemmer som ikke møtte: Navn: Margit Eli Anti Oskal Funksjon: MEDL Varamedlemmer som møtte: Navn: Møtte for: Representerer Nicholas Tyler Margit Eli Anti Oskal Fra Reindriftsforvaltningen møtte: Navn: Anders J. Bals Stilling: Reindriftsagronom

2 Saksliste og innkalling godkjennes, med følgende merknader: - Grunnet saksmengden ble sakene ST 2/11, ST 10/11 og ST 13/11 besluttet utsatt til neste møte i områdestyret. - Behandlingen av sakene ST 6/11 og ST 11/11 ble påbegynt på møtet, og besluttet sluttbehandlet som sirkulæreprotokoll. Delegerte saker, DS 1/11, tatt til orientering (saksfremstilling følger senere i møteboken). Merknader til referater og orienteringer (referatsaker): - RS 14/11 Økonomi/budsjett 2011: Styremedlem Randi A. Skum har betenkeligheter til at Reindriftsforvaltningen og områdestyrene får mindre ressurser samtidig som saksmengden øker. Det gir en uholdbar situasjon for reindriftsnæringen og forvaltningen. Derfor foreslår Randi A. Skum at økonomien til Reindriftsforvaltningen og områdestyrene blir tatt opp som en egen sak på neste møte. o Styret besluttet at saken tas opp som egen sak på neste møte. - RS 15/11 Eventuelt o o Arild Pettersen Inga tok opp spørsmålet med PC til områdestyrets medlemmer. Mye av korrespondansen skjer elektronisk, og det forventes nesten at områdestyrets medlemmer har PC hjemme med internetttilkobling. Den elektroniske korrespondansen fører til merkostnader for områdestyrets medlemmer. Kristina Jonsson Eira tok opp fylkesmannskonferansen som var blitt arrangert dagen før områdestyret og bemerket at Områdestyret for Troms ikke var invitert, mens lederen for Områdestyret i Vest-Finnmark var tilstede på konferansen. Forholdene i Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder er så ulike at det ikke er nok at Områdestyret for Vest-Finnmark deltar på denne årlige konferansen. Administrasjonen gjør Fylkesmannen i Troms oppmerksom på at Områdestyret for Troms syns det er beklagelig at de ikke fikk invitasjon til konferansen. 2 av 24

3 Områdestyrets underskrifter: Arild Pettersen Inga Kristina Jonsson Eira Randi A. Skum Ole Thomas Baal Nicholas Tyler 3 av 24

4 Áššenr/Saksnr Sisdoallu/Innhold Referatsaker RS 1/11 RS 2/11 RS 3/11 RS 4/11 RS 5/11 RS 6/11 RS 7/11 RS 8/11 Protokoll for møte 15 desember i vannregionutvalget for Troms De regionale rovviltnemdene 5, 6, 7 og 8 - Sametingets oppnevninger Angående Kjerfjordstraumen hyttefelt gnr 87/bnr 19 (og nydyrking gnr 87 bnr 7 og 12) Angående nydyrking gnr 87 bnr 7 og 12 (og Kjerfjordstraumen hyttefelt gnr 87/bnr 19 ) Utarbeiding av arealplan for Lavangen kommune Varsel om oppstart av planarbeid - kommuneplan for Karlsøy kommune Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid på Innset - Bardu kommune Reguleringsplan for sju delområder i Setermoen skytefelt RS 9/11 Reinbeiting i Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt våren, sommeren og høsten 2010 RS 10/11 Planprogram for forvaltningsplan i Troms vannregion RS 11/11 RS 12/11 Kvæfjord kommune - innsigelse til reguleringsplan for hyttefelt på eiendommen gnr 28 bnr 9, Skjellviknesset Fjellkraft Forneselva AS - søknad om tillatelse til bygging av Forneselva kraftverk, Tromsø kommune, Troms - oversendelse av NVEs vedtak Delegerte saker DS 1/11 Delegerte saker iht fullmakt gitt i sak ST 1/08 Styresaker ST 1/11 ST 01/11 Rovviltsituasjonen i Troms reinbeiteområde 4 av 24

5 ST 2/11 ST 3/11 ST 4/11 ST 5/11 ST 6/11 ST 02/11 Saksframlegg - informasjon til områdestyret for Troms om skogsbilveier Bardu kommune gnr 10/bnr 1 i Nedre Bardu - reguleringsplan for golfbane i Finnkroken - Endring av plan ST 04/11 Saksframlegg - Lenvik kommune - kommuneplanens arealdel ST 05/11 Saksframlegg - søknad om utbygging av seks kraftverk i Ullsfjord i Tromsø kommune - Ritaelva, Rieppeelva, Sveingard, Stordal, Turrelva I og Turrelva II med tilhørende ny 132 kv kraftledning fra Steinnes til Skarmunken Forvaltningsplan for Møysalen nasjonalpark og landskapsvernområde ST 7/11 Målselv kommune - kommuneplanens arealdel ST 8/11 Tromsø kommune gnr 105/bnr 17 i Skarsfjord på Ringvassøy - reguleringsplan for hytter og naust ST 9/11 ST 10/11 ST 11/11 Rein på Lenvikhalvøya John Mathis Oskal - Søknad om etablering av siidaandel i Hjerttind reinbeitedistrikt Reindriftsloven - forskrift om avgift ved brudd på bruksregler og forskrift om tvangsmulkt - høring ST 12/11 Medling om vedtak - Reguleringsplan for Rv 863 Langsundforbindelsen mellom Reinøy og Ringvassøy ST 13/11 Salangen kommune gnr 33/bnr: flere - reguleringsplan for Prestbakkan hytteområde 5 av 24

6 Referatsaker RS 1/11 Protokoll for møte 15 desember i vannregionutvalget for Troms RS 2/11 De regionale rovviltnemdene 5, 6, 7 og 8 - Sametingets oppnevninger RS 3/11 Angående Kjerfjordstraumen hyttefelt gnr 87/bnr 19 (og nydyrking gnr 87 bnr 7 og 12) RS 4/11 Angående nydyrking gnr 87 bnr 7 og 12 (og Kjerfjordstraumen hyttefelt gnr 87/bnr 19 ) RS 5/11 Utarbeiding av arealplan for Lavangen kommune RS 6/11 Varsel om oppstart av planarbeid - kommuneplan for Karlsøy kommune RS 7/11 Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid på Innset - Bardu kommune RS 8/11 Reguleringsplan for sju delområder i Setermoen skytefelt RS 9/11 Reinbeiting i Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt våren, sommeren og høsten 2010 RS 10/11 Planprogram for forvaltningsplan i Troms vannregion RS 11/11 Kvæfjord kommune - innsigelse til reguleringsplan for hyttefelt på eiendommen gnr 28 bnr 9, Skjellviknesset RS 12/11 Fjellkraft Forneselva AS - søknad om tillatelse til bygging av Forneselva kraftverk, Tromsø kommune, Troms - oversendelse av NVEs vedtak 6 av 24

7 Styresaker ST 1/11 Rovviltsituasjonen i Troms reinbeiteområde Områdestyrets vedtak: Områdestyret støtter NRL`s krav om lavere bestandsmål av rovvilt i reinbeiteområder, og de krav om tiltak som fremkommer i NRL`s brev. Tallmaterialet på rovviltbestanden i Sverige og Norge, indikerer at rovviltproblemene i Troms reinbeiteområde er mer akutte, sammenlignet med Finnmark. Områdestyret ber reindriftsagronomen om å anmode Rovviltnemnda og Fylkesmannen til å avholde seminar der tema er rovviltproblematikken i forhold til reindrifta i Troms reinbeiteområde. ST 2/11 Saksframlegg - informasjon til områdestyret for Troms om skogsbilveier Områdestyrets vedtak: Saken utsettes til neste møte. ST 3/11 Bardu kommune gnr 10/bnr 1 i Nedre Bardu - reguleringsplan for golfbane i Finnkroken - Endring av plan Områdestyrets behandling: Reindriftsagronomens innstilling tiltres enstemmig. Områdestyrets vedtak: 7 av 24

8 Områdestyret for Troms trekker innsigelsen inngitt i sak 28/10, av , til reguleringsplan for golfbane Finnkroken i Bardu kommune, gnr 10/bnr 1 i Nedre Bardu. Begrunnelse: Det er oppnådd enighet mellom partene i avsluttende meklingsmøte, og styret ser at reindriftens interesser er ivaretatt med denne enigheten. Områdestyret for Troms forutsetter at det opprettholdes en god dialog mellom Hjerttind reinbeitedistrikt og tiltakshaver slik at reguleringsplanens regler opprettholdes og reindriftens interesser ivaretas også i fortsettelsen. ST 4/11 Saksframlegg - Lenvik kommune - kommuneplanens arealdel Områdestyrets behandling: Kristina Jonsson Eira og Randi A. Skum deltok ikke i behandlingen av saken. Områdestyrets vedtak: Områdestyret for Troms opprettholder innsigelsen, jf. Plan og bygningslovens 5-4 første ledd, fremmet i sak ST 18/09 til de foreslåtte områdene som følger: H 6, byggeområde for fritidsbebyggelse ved Kallaberg. Hyttefeltet kommer i konflikt med kalvingsområde for rein. Distriktet har gått i mot en rekke enkeltsaker om hyttebygging her. H 21, byggeområde for fritidsbebyggelse kommer i konflikt med viktig høstbeiteområde for rein. Distriktet har allerede store forstyrrelser her i forbindelse med småviltjakt om høsten. H 2, (Nytt område) som skal erstatte de tidligere områdene H2, H3, H4, H5. H 13, byggeområde for fritidsbebyggelse ved Årnes. Hyttefeltet kommer i konflikt med viktig vinter- og vårbeiteområde for rein. H 30, byggeområde for fritidsbebyggelse ved Brubekkvatnet. Hyttefeltet kommer i konflikt med vinterbeite for rein. Områdestyret har følgende merknad til H 11: 8 av 24

9 H 11, byggeområde for fritidsbebyggelse ved Sjøvatnet. Nord Senja rbd. har tidligere uttalt at antallet hytter er avgjørende for om reinbeitedistriktet vil akseptere hyttefeltet. Dette innebærer at Nord Senja rbd. må involveres tidlig i reguleringsplanarbeidet for området. Begrunnelse for Områdestyrets vedtak: Områdestyret for Troms ser positivt på at Lenvik kommune har tatt mange av innsigelsene til etterretning og tatt tiltakene ut av kommuneplanens arealdel. Likevel er områdene som er videreført av en slik art og viktighet for reindrifta i området, at en ikke kan frafalle innsigelsen. ST 5/11 Saksframlegg - søknad om utbygging av seks kraftverk i Ullsfjord i Tromsø kommune - Ritaelva, Rieppeelva, Sveingard, Stordal, Turrelva I og Turrelva II med tilhørende ny 132 kv kraftledning fra Steinnes til Skarmunken Områdestyrets vedtak: Områdestyret går imot planene om utbygging av seks kraftverk i Ullsfjord i Tromsø kommune - Ritaelva, Rieppeelva, Sveingard, Stordal, Turrelva I og Turrelva II med tilhørende ny 132 kv kraftledning fra Steinnes til Skarmunken, og fremmer innsigelse til disse planene med hjemmel i energilovens 2-1. Områdestyret krever en reindriftsfaglig konsekvensutredning hvor de samlede effektene av utbyggingsplanene utredes. Konsekvensutredningen må i tillegg utrede utbyggingsplanene i forhold til tidligere foretatte inngrep med utgangspunkt i en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i distriktet. Begrunnelse: Deler av planene berører reindriftens flytt- og trekkleier, som har ett særskilt vern iht. reindriftslovens 22. Vernet er ett arealdisponeringsforbud mht. trekk- og flyttleier. Det er dermed forbudt å sperre disse. Vannkraftutbyggingen vil berøre flere flytt og trekkleier i området: Rieppeelva kraftverk vil berøre flyttlei. Turrelva 1 og 2 kraftverk vil berøre flyttlei, spesielt med en veiforbindelse i flyttveien. Stordal kraftverk vil berøre flyttlei. Planene som en helhet kommer også i konflikt med viktige reindriftsinteresser og berører vår, sommer og høstbeiter. Konsekvensene av disse planene er heller ikke utredet godt nok. Videre så viser forskning at alle inngrep virker forstyrrende på reindriften, dermed vil en utbygging av dette 9 av 24

10 størrelsesorden sannsynligvis være negativt for næringen. Det er også vanskelig å vurdere de negative effektene uten en samlet konsekvensutredning av planene. Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt opplever et stort press på sine reinbeitearealer, der arealinngrepene totalt sett har meget store negative konsekvenser for reindrifta i distriktet. ST 6/11 Forvaltningsplan for Møysalen nasjonalpark og landskapsvernområde Områdestyrets behandling: Arild Pettersen Inga fratrer som inhabil i behandlingen av saken. Saken ble behandlet som sirkulæreprotokoll via e-post og telefon. Sirkulærbehandlingen ble avsluttet 24/1-11 kl Områdestyrets vedtak: Områdestyret for Troms forventer at forvaltningsplanen tilpasses distriktsplanen og bruksreglene til Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. Det vises videre til at Kanstadfjord/Vestre Hinnøy rbd ber om visse lempninger i forskriften og områdestyret krever derfor at dette tas til følge, spesielt med tanke på oppføring av gjeterhytter, nødvendige gjerdeanlegg, motorferdsel på snø og barmark samt uttak av trevirke til eget bruk. Reinbeitedistriktet har nå noen års erfaring med vernet, og har ett godt grunnlag for å be om lempninger. Selv om det ikke legges opp til en forskriftsendring i planperioden, så mener områdestyret at forskriften gir en vesentlig forringing av reindriftens opparbeidede rettigheter og muligheter for rasjonell drift i nevnte område. Styret er fornøyd med at det legges opp til tett dialog mellom reindriftsnæring og forvaltning, men vil også legge til at det sannsynligvis ikke er nok å oppfordre øvrige brukere/interessenter til å ha en dialog med næringen. Det må være en forutsetning for f.eks. turismetiltak og øvrige tiltak at dette igangsettes og gjennomføres i samråd med reindriftsnæringen. Dette er spesielt viktig i de mest sårbare periodene som f.eks. kalving. Områdestyret for Troms går imot en økning av rovviltbestanden i området. Det vises til at rovviltforvaltning skjer på grunnlag av nasjonale bestandsmål, og det forutsettes at disse også 10 av 24

11 legges til grunn i Møysalen nasjonalpark og landskapsvernområde. En økning av bestanden utover nasjonale bestandsmål er derfor ikke hensiktsmessig å ta med i forvaltningsplanen. Begrunnelse: Områdestyret for Troms mener at det er viktig at forvaltningsplanen tar hensyn til reindriftsnæringen, og viser til innspillene som er kommet fra arbeidsutvalget og fra øvrige reindriftsinteresser så langt i planprosessen. Områdestyret forutsetter at det legges stor vekt på disse innspillene, da forvaltningsplanen må sikre at reindriftsutøverne ikke gis urimelige vilkår for å utøve reindrift i nevnte område. Kanstadfjord/Vestre Hinnøy rbd har på grunnlag av alderstids bruk ervervede rettigheter til å drive med rein i området. Ett vern av ett område kan på det grunnlag ikke føre til at området blir vanskelig tilgjengelig for reindriftsnæringen. Derfor må forvaltning av området sikre arealene på en slik måte at de ikke forringes for reindriftsnæringen. ILO-konvensjon 169, grunnlovens 110a, FN-konvensjonens art. 27 og FN urfolkserklæring legger sterke føringer på forvaltningen av arealer som brukes av reindriften. ST 7/11 Målselv kommune - kommuneplanens arealdel Områdestyrets behandling: Kristina Jonsson Eira og Randi A. Skum deltok ikke i behandlingen av saken. Områdestyrets vedtak: Områdestyret vil fremme følgende innsigelser mot forslag til revisjon av kommuneplanens arealdel for Målselv samt kommunedelplan for Målsnes: Mauken/Blåtind rbd. F07 Takvatn Det er foreslått utvidelse av eksisterende hyttefelt med 16 tomter. Vinterbeiteområde i nedre del av Takvatnet, i og like ved drivlei/flyttlei for rein. Området ligger i umiddelbar nærhet til sammenbindingstrassen mellom Mauken og Blåtind. Det er ikke ønskelig med flere hytter i dette området. LNFR 4, 5, 6 og 7: Spredt hyttebygging på flere involverte grunneiendommer i Maukenområdet. Noen tett opp mot den allerede etablerte fjellandsbyen. En forutsetning for at fjellandsbyen ble 11 av 24

12 etablert, var at kommunen i fremtiden skulle være restriktiv til andre områder iht. hyttebygging. Hyttebebyggelse har som kjent negativ effekt på reinbeiteområdene. F11-Skogli ved Takvatn. 5 hytter. Området ligger i trekklei for rein. Sammenbindingskorridoren mellom Mauken og Blåtind skytefelt har delvis stenget trekk og flyttlei til vinterbeiteområdet. Dette gjør at andre traserer blir viktigere i driften. Området som er omsøkt til hyttebebyggelse vil i den fremtidige driften være svært viktig. Jonsabekkhøla (og Solsetholmen) gnr/bnr 49/10 i Istindlia (Journalpostnr. 54). Ikke avmerket på kartet. Dette ligger i område for vinterbeite og høstvinterbeite, og innenfor oppsamlingsområde for rein.. F04 Møllerhaugen (Gnr./bnr. 62/1, 62/5, 62/6, 63/1). Viktige tidlig vinterbeite for rein. LNFF2 Møllerhaugen (Gnr./bnr. 63/2, 63/4, 64/2, 64/1). Viktige tidlig vinterbeite for rein. LNFF3 Møllerhaugen (Gnr./bnr. 61/1, 63/3). Viktige tidlig vinterbeite for rein. Reindrifta har også i tidligere sak som gjelder Gnr./bnr. 61/1 stilt seg negativ til videre utbygging og fortetting. F03 Blankvatn. Hyttefeltet er planlagt i ei drivlei. Å stenge drivlei / flyttelei er i hht. Reindriftslovens 22 ikke lov. N4 Målselv caravanpark. Helårsoppsett ca. 400 stk, like nedenfor Myrefjell fjellandsby. Effekten av helåroppstilte campingvogner vil være den samme som hytter, og generere større bruk av bakeområdene. Disse kommer i tillegg til ca boenheter som det er prosjektert med frem mot år LNFN2 Sjøturisme. Hyttefelt på 70 hytter + rorbuer. Sentralt på Målsneshalvøya. Ikke avmerket på plankartet. Deler av planen (hyttefeltet) anbefales ikke av kommune. Vinterbeiteområde for rein. F10 (104/17 og 104/20) Grønnli/Svalheim i Dividalen. Grønnli er i dag regulert til campingplass. Det er snakk om to eiendommer med 2 x 90 hytter. Totalt altså 180. Flere hytter vil generere mer bruk av områdene. 12 av 24

13 Videre har områdestyret merknader til følgende saker. Befaring vil kunne avklare om disse tiltakene er forenelig med reindriftens bruk av området. Kommunedelplan for Målsnes. LNFB3: To tomter omsøkt. Befaring kreves. Vinterbeite. F09 (Gnr./bnr.118/2): Foreslått med 30 hytter og en boligtomt, fremtidig fritids bebyggelse. Befaring kreves. Vinterbeiteområder. Områdestyret krever reindriftsfaglig konsekvensutredning hvor de samlede effektene av utbyggingsplanene utredes. Konsekvensutredningen må også utrede utbyggingsplanene i forhold til tidligere foretatte arealinngrep med utgangspunkt i en økønomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig reindrift i de berørte reinbeitedistriktene. Begrunnelse: Kommuneplanens arealdel legger opp til arealbruk som berører viktige reindriftsinteresser. Vinterbeite er en minimumsfaktor for både Mauken/Tromsdalen rbd. og Hjertin/Fagerfjell/Altevatn rbd. Vinterbeitene er fra før sterkt berørt av inngrep bl.a. av Forsvarets virksomhet, kraftlinjer, hytte- og boligbygging, utfart fra Finnsnes og Tromsø. Sett i sammenheng med tidligere inngrep er det derfor viktig å verne om de resterende vinterbeitene i distriktet. Planen legger opp til flere områder med spredt hyttebygging med uheldig lokalisering i forhold til reindriftsinteressene. Erfaringsmessig vil hyttebygging medføre trafikk og aktiviteter som virker forstyrrende på berørte reindriftsnæring. Denne erfaringen er også blitt støttet opp om gjennom forskning. ST 8/11 Tromsø kommune gnr 105/bnr 17 i Skarsfjord på Ringvassøy - reguleringsplan for hytter og naust Områdestyrets behandling: 13 av 24

14 Kristina Jonsson Eira og Randi A. Skum deltok ikke i behandlingen av saken. Områdestyrets vedtak: Områdestyret anbefaler grunneier og Norprosjekt til å avgrense hyttebyggingen i feltet til kun å gjelde nedenfor veien. Avgrensingen må skje i samråd med Områdestyret. Dette med hensyn til viktige vinter og vårbeiteområder. Disse lavereliggende områder er viktig beiteområder når beiteforholdene er vanskelig i høyden. Det går en naturlig trekkvei for rein mellom sjøen og høydedraget ovenfor veien. Reindriftens flytt- og trekkleier har et særskilt vern jf. Reindriftslovens 22, det vil derfor være i strid med loven å sperre disse. ST 9/11 Rein på Lenvikhalvøya Områdestyrets vedtak: Områdestyret for Troms anmoder Hjerttind rbd om å søke LMD om tillatelse til å benytte seg av Lenvikhalvøya som vinterbeite deler av inneværende sesong. Styret anmoder også reinbeitedistriktet til å drive ut rein som er på halvøya til de har fått endelig svar på søknaden. Hjerttind rbd. gis en frist til og med 20. januar til å drive ut reinen fra Lenvikhalvøya og skal holde reinen fra Lenvikhalvøya til de evt. har fått klarsignal fra LMD til å bruke området inneværende vinter. Om fristen ikke overholdes, så vil områdestyret ved Reindriftsforvaltningen Troms igangsette nødvendige tiltak for å forberede en sak der pålegg om utdrivning kan bli resultatet, og der tvangstiltak eller øvrige sanksjoner kan komme hvis pålegget ikke etterfølges. Hvis det foreligger dyrevelferdsmessige årsaker til at reinen ikke kan drives ut av området innen gitt frist, så forutsettes det at Mattilsynet, sammen med Beredskapsgruppa, kan dokumentere dette. Begrunnelse: Områdestyret for Troms ser at dette er en vanskelig situasjon for Hjerttind rbd, men viser til at Lenvikhalvøya, selv om den er innenfor Troms reinbeiteområde, befinner seg utenfor distriktsgrensen til Hjerttind rbd. Hjerttind har dermed ikke anledning til å bruke Lenvikhalvøya som reinbeite. Bruk av området som beiteland grunnet en nødsituasjon forutsetter at de nødvendige tillatelser innhentes, og dette har ikke Hjerttind rbd innhentet før man tok i bruk området. 14 av 24

15 ST 10/11 John Mathis Oskal - Søknad om etablering av siidaandel i Hjerttind reinbeitedistrikt Unntatt iht.: Offl. 13, 1.ledd Opplysninger underlagt taushetsplikt Områdestyrets behandling: Saken utsettes til neste møte. ST 11/11 Reindriftsloven - forskrift om avgift ved brudd på bruksregler og forskrift om tvangsmulkt - høring Områdestyrets behandling: Saken ble behandlet som sirkulærprotokoll via e-post og telefon. Sirkulærbehandlingen avsluttet 24/1-11 kl Områdestyrets vedtak: Områdestyret for Troms har gjennomgått forskriftene og kommer med følgende uttalelse om forskriftene som er lagt ut på høring; Forskrift om avgift ved brudd på bruksregler Generelt: Det bør presiseres i forskriften at bruksregelavgiften kun er for intern bruk, dvs at den kun gjelder interne forhold i reinbeitedistriktet, og at andre interesser ikke kan benytte seg av de samme satsene/reglene. Hvis ikke dette gjøres, frykter områdestyret omfattende forsøk på bruk av avgiften i andre sammenhenger. Hvem bryter bruksreglene 15 av 24

16 Avgiften etter 77 kan ilegges ved brudd på bruksregler gitt i medhold av 57. Etter ordlyden i 77 er det uklart hvem regelen retter seg mot. I denne sammenheng må det avklares om regelen gjelder i de tilfeller når hele distriktet handler i strid med bruksreglene, eller når en siida bryter bruksreglene, eller når en gruppe bryter bruksreglene eller bare når en siidaandel bryter bruksreglene. Hvem sine bruksregler brytes En problemstilling som vil oppstå i forhold til anvendelsen av sanksjonen er hvem sine bruksregler er blitt brutt, og hvem sitt fond skal avgiften tilfalle. Bruksregler er interne regler jf. Ot.prp. nr. 25 ( ) punkt 8.16, og de vil bare være bindende for siidaandelene bruksreglene gjelder for. Dette vil begrense typetilfellene bruksregelavgiften kan benyttes til. Når en siidaandel har brutt bruksreglene i sitt distrikt, så er det naturlig at vedkommende betaler avgiften til sitt distrikt ved bruddet. Når en siidaandel har brutt det som står i bruksreglene til et annet distrikt, så må det være på det rene at disse bruksreglene ikke er bindende for vedkommende siidaandel. Dermed kan ikke 77 benyttes for slike tilfeller. Så finnes det tilfeller der en siidaandel bryter felles bruksregler mellom to distrikter jf. 57, siste ledd, f.eks beitebruksregler og regler om beitetider ved gjennomflytning. Da vil det oppstå spørsmål om hvilket distrikt avgiften skal tilfalle. Det synes naturlig at avgiften tilfaller distriktet som er vertsdistriktet. Dette er noe forskriften burde avklare. Til 1: Hva skal 77 gjelde Departementet har bedt høringsinstansene særlig å vurdere om det skal settes avgift ved brudd på bruksregler for øvrig. I forslaget har det blitt sett hen til det interne selvstyret i reindriften. 16 av 24

17 I reindriftsloven 2007 har en av de viktige underliggende hensynene vært at reindriften skal gis større selvstyre og at det skal skilles mellom hvilke saker som hører under det offentlige, og hvilke saker hører til det privatrettslige, se blant annet Ot.prp. nr. 25 ( ) punkt 7.1. Departementet har foreslått at bruksregelavgiften kommer til anvendelse på beitebruk, nærmere bestemt beiting på ulovlig område og brudd på beitetid, og brudd på høyeste fastsatt reintall. I tillegg har de foreslått at bruksregelavgift skal komme til anvendelse på slakte- og produksjonskrav. Etter reindriftsloven 57 inneholder bruksreglene nærmere regler om beitebruk, reintall, bruk og vedlikehold av gjerder og andre fellesanlegg, bruk av motorisert kjøretøy, disponering av reindriftsfond, forvaltning av distriktets øvrige midler, fordeling av arbeidsplikter og investeringer, og andre forhold som det er hensiktsmessig å regulere. Spørsmålet blir dermed om avgift også kan ilegges ved brudd på øvrige bruksregelbestemmelser, dvs. brudd på bestemmelser som gjelder bruk og vedlikehold av felles anlegg, bruk av motorisert kjøretøy, disponering av reindriftsfond, forvaltning av distriktets øvrige midler, fordeling av arbeidsplikter og investeringer, og andre forhold. Etter Områdestyrets vurdering synes det som unaturlig at områdestyret som offentlig organ skal gripe inn i slike interne forhold, og det foreslås at det ikke åpnes opp for at bruksregelavgiften kan ilegges i slike tilfeller. Heller ikke lovutvalget har nevnt noe om avgift for andre typer tilfeller enn det som er blitt nevnt i høringsforslaget; Her innføres det en adgang til å ilegge avgift ved beiting på ulovlig område, herunder brudd på beitetidsbestemmelser, og overskridelse av høyeste fastsatte lovlige reintall jf. (NOU 2001:35, merknader til 13-4). Ulovlig beiting forskriften 1 nr. 1 Etter forskriftsutkastets 1 nr. 1 kan avgift ilegges ved beiting på ulovlig område, herunder brudd på bestemmelser om beitetid. Etter en ordlydsfortolkning vil ulovlig beiting omfatte ulovlig beiting utenfor distriktsgrensen, og ulovlig beiting utenfor siidagrensen. I tilknytning til beiting på ulovlig område må det holdes for øyet at det er kun distriktets egne bruksregler som kan utløse avgift for den enkelte siidaandel. Bruksregler til andre distrikt kan ikke denne siidaandelen bryte, fordi dem ikke er 17 av 24

18 bindende for denne siidaandelen. Beitingen som forskriften sikter til må være ulovlig i forhold til bruksreglene som vedkommende siidaandel er bundet av. Er det en siida som beiter i et område som ikke regnes som denne siidaens område etter bruksreglene, men området er innenfor distriktet som siidaen tilhører så kan avgift for beiting på ulovlig område ilegges siidaandelene som hører til siidaen. Det samme må gjelde for en gruppe. Ved felles bruksregler mellom to distrikter må det avklares i forskriften hvem avgiften tilfaller. Beiting på ulovlig område kan i visse tilfeller medføre at områdestyret skal ilegge pålegg om opphør av den ulovlige beitingen etter 75. Reintall, forskriftens 1 nr. 2 Det fremgår av utkastet til forskriften at avgift kan ilegges ved overskridelse av fastsatt reintall. Ordlyden i forskriften er utydelig på dette punktet. Gjelder dette generelt ved overskridelse av reintall, det vil si når distriktets reintall overskrider høyeste fastsatt reintall. Eller gjelder denne kun når siidaandelens reintall overskrider fastsatt reintall. Dette bør avklares og presiseres. Reintallsfastsettelsen etter bruksreglene reguleres av 60. Høyeste reintall skal fastsettes på sommersiidanivå jf. 60, første ledd. Det kan fastsettes et øvre reintall på vintersiidaene. En vintersiida eller en annen gruppering kan be om at det fastsettes et øvre reintall for dem jf. 60 andre ledd. Siidaen skal utarbeide reduksjonsplan dersom reintallet i siidaen overskrider det fastsatte reintallet. Dersom dette ikke gjøres, eller at de ikke klarer å gjennomføre reduksjonsplanen så reduseres det overskridende forholdsmessig jf. 60 tredje ledd. Etter 60 fjerde ledd kan det fastsettes et øvre reintall per siidaandel. Hvis distriktet overskrider høyeste fastsatt reintall vil det falle inn under 75, og da plikter områdestyret eller reindriftsstyret å ilegge pålegg med en sanksjon etter 76, 78 evt 79. Da er det ikke sikkert at det vil være rimelig å illegge en avgift i tillegg, jf. rimelighetshensyn og forholdsmessighetsprinsippet i forvaltningsretten. 18 av 24

19 Ut fra denne vurderingen så mener Områdestyret at denne typen avgift egner seg kun der det er fastsatt et høyeste reintall på siidaandelsnivå, ved øvrig reintallsoverskridelse vil det være aktuelt med pålegg etter 75. Slakte- og produksjonskrav, forskriften 1 nr. 3 Slakte- og produksjonskrav må være fastsatt i bruksreglene for at avgiften skal kunne benyttes på denne typen bruksregelbrudd, ellers kan ikke avgift etter 77 ilegges dette. Forskriften vil da stride mot 77 ordlyd som forutsetter at avgift ilegges ved brudd på bruksregler gitt i medhold av 57. En reduksjonsplan kan dermed ikke selvstendig tjene som grunnlag for avgift. Til 2: Områdestyret har ingen bemerkninger til denne bestemmelsen. Til 3: Beiting på ulovlig område og brudd på beitetidsbestemmelser, forskriftens 3 nr. 1: For beiting på ulovlig område og beiting utenom beitetidsbestemmelsene er det satt en sats på 4 kroner per rein per dag. Her oppstår det spørsmål som knytter seg til kontrollering og håndheving av beiteavgiften. Det er foreslått i forskriften at avgiften ilegges med en fast sats. Avgiften beregnes etter hvor mange rein som befinner seg i det ulovlige området, og hvor mange dager reinen har oppholdt seg der. Etter 77 rettes avgiften mot leder av siidaandel. Det forutsettes dermed at det dokumenteres hvor mange rein vedkommende hadde som beitet ulovlig. Det må dokumenteres hvor mange dager disse reinene oppholdt seg i det ulovlige området. Dokumenteringen må foretas på en etterprøvbar måte for at vedtaket skal kunne tjene som grunnlag for å kreve inn avgiften, og vedtaket står seg ved en eventuell domstolsbehandling. For å dokumentere dette må merkekyndige stadfeste eierskapet til hver enkelt rein på det ulovlige området. Situasjonen må overvåkes og kontrolleres daglig, dette krever at ressursene er tilstede daglig så lenge det ulovlige forholdet vedvarer. Reinens natur vil medføre at en slik kontroll vil være svært vanskelig å gjennomføre. 19 av 24

20 Områdestyret mener dermed at satsen ikke kan settes per rein per dag. Satsen må settes på en annen måte, som ikke vil være så ressurskrevende med hensyn til bevis. Når det gjelder den konkrete satsen så er det vanskelig på nåværende tidspunkt å si noe om den er satt for lavt eller om den er for høy. Man har for lite erfaringer med en slik sats til å kunne bedømme størrelsen på satsen. Størrelsen på avgiften må likevel ses i sammenheng med inngangskravet. Lav terskel for bruk av bestemmelsen tilsier at satsen ikke settes så høy. Satsens størrelse må også ses i sammenheng med at dette er et beløp som tilfaller fellesskapet (distriktet) når vedkommende har tatt mer av fellesskapet enn tillatt. Avgiften har et erstatningsrettslig preg jf. forarbeidene (NOU 2001:35 merknader til 13-4, vedtatt som 77). Reintall, forskriftens 3 nr. 2 Det er satt en sats på 2 kroner per rein per dag for rein som overskrider det fastsatte reintallet. Dette vil forutsette at reintallet for den enkelte siidaandel må være fastsatt for at avgiften skal kunne ilegges jf. vurderingen til merknader til forskriftens 2 om reintall. Når det gjelder satsen konkret, så er det vanskelig på nåværende tidspunkt å si noe om den er satt for lavt eller om den er for høy jf, samme vurdering som satsen til ulovlig beiting. Det oppstår også spørsmål vedrørende hvordan enn skal få konstatert at vedkommende siidaandel har for høyt reintall. Er det tenkt at det skal foretas en offentlig telling, skal man forholde seg til opplysningene i melding om reindrift, skal det foretas stikkprøvekontroller. Skal reindriftsagronomen kontrollere reintallet hver gang noen klager inn andre for å ha et for høyt reintall. Det oppstår også spørsmål om når avgiften stopper å løpe. Er det fra det dokumenteres at reinen er blitt slaktet, eller er det datoen som går fram av slaktebilagene som er avgjørende. Rimeligheten av avgift per dag må også vurderes om forholdet oppdages da det ikke er slaktesesong. Avgiften vil løpe seg større, og vedkommende har ikke mulighet til å slakte. F.eks hvis det oppdages i melding om reindrift at vedkommende har høyere reintall enn tillatt. Det er vanlig å slakte rein til husholdningen tidligst i begynnelsen av august. Slaktesesongen for slakteriene begynner først i september. Dette er forhold som bør tas med i vurderingen av rimeligheten av sanksjonen. 20 av 24

21 Til 4 og 5 Områdestyret har ikke noen bemerkninger vedrørende disse. Annet Det stilles spørsmål om ileggelse av avgift etter 77 regnes som brudd på vilkår som reindriftsavtalen stiller for at en siidaandel skal oppnå tilskudd, se punkt 4.2 i reindriftsavtalen; Siidaandelen/tamreinlaget må utøve en reindrift som er i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter for næringen, herunder pålagte tellinger og bestemmelser knyttet til oppfølging av lovlig fattede vedtak om høyeste reintall. Det burde nevnes noe i forskriften om ileggelse av bruksregelavgift medfører at dette vilkåret ikke lengere oppfylles, slik at det skapes forutberegnelighet for siidaandelene. Forskrift om tvangsmulkt Til 1 Områdestyret har ingen bemerkninger til denne. Til 2 Det er bra at det gis føringer i forskriften for hva som skal vurderes ved utmålingen av tvangsmulkt, da det er gitt lite føringer på dette i forarbeidene til reindriftsloven. Områdestyret vil bemerke at det burde tas med som et moment hvilke fordeler vedkommende vil ha ved å ikke etterkomme pålegget. For eksempel fordelen av å ha et for høyt reintall, fordelen ved å ikke foreta utdriving og intensiv gjeting. Dette er et moment som bør tas med slik at tvangsmulkten får den ønskede effekten. Områdestyret vil også påpeke at det er riktig og viktig at den enkeltes inntekt/ økonomiske situasjon tas med i beregning av tvangsmulkt og at dette presiseres i forskriften. Dette er iht andre økonomiske sanksjoner, der man får byrden ift inntekten. Til 3: 21 av 24

22 Tvangsmulkt etter reindriftsloven ilegges løpende. Dette innebærer at den størrelsen på den økonomiske forpliktelsen forhøyes hele tiden så lenge det ulovlige forholdet ikke bringes til opphør. Det bør kanskje utvises forsiktighet ved denne typen prosentvis forhøyelse av tvangsmulkt, da det fort kan medføre at det blir mer nærliggende å definere forholdet som straff etter den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6. Før det fattes vedtak om å forhøye tvangsmulkten, burde den påløpte tvangsmulkten inndrives, da det kan tenkes at alvoret av sanksjonen ikke oppfattes før slik inndrivelse er skjedd. Tvangsmulkt fremstår kun som en trussel til inndrivelsen er utført. Til 4 I denne bestemmelsen i utkastet er forfallstidspunktet til tvangsmulkten regulert. Det er bra at det er fastsatt i forskriften når tvangsmulkten forfaller. På et visst tidspunkt vil den løpende tvangsmulkten bli urimelig stor, slik at det skriftlige påkravet bør sendes før størrelsen på tvangsmulkten blir urimelig stor. Som tidligere nevnt, fremtrer en tvangsmulkt i stor grad som en trussel frem til det blir krevd inn. Forskriftens 5 og 6 Områdestyret har ingen bemerkninger til disse to bestemmelsene. Annet: Det burde nevnes i forskriften om ileggelse av tvangsmulkt medfører at tilskudd etter reindriftsavtalen kan bortfalle jf. vilkåret i reindriftsavtalens punkt 4.2; Siidaandelen/tamreinlaget må utøve en reindrift som er i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter for næringen, herunder pålagte tellinger og bestemmelser knyttet til oppfølging av lovlig fattede vedtak om høyeste reintall. Hvis forskriften er avklarende på dette punktet, så vil det gi forutberegnelighet for reineierne. ST 12/11 Melding om vedtak - Reguleringsplan for Rv 863 Langsundforbindelsen mellom Reinøy og Ringvassøy Områdestyrets behandling: Kristina Jonsson Eira og Randi A. Skum deltok ikke i behandlingen av saken. 22 av 24

23 Reindriftsagronomens innstilling tiltres enstemmig. Områdestyrets vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 1-9 påklager Områdestyret for Troms Karlsøy kommunes vedtak av desember 2010, i sak 70/10, Reguleringsplan for fv 863 Langsundforbindelsen. Områdestyret ber om at vedtaket omgjøres av kommunestyret i Karlsøy kommune. Hvis så ikke skjer, så forutsetter styret at saken fremmes videre til øvre planmyndighet. Det påpekes at pbl. 5-5, 2. avsnitt slår fast at planvedtaket ikke får virkning før innsigelsesretten er avklart av departementet. Hvis innsigelsesretten er til stede, så går saken videre til vanlig behandling, det vil si mekling jfr. pbl Begrunnelse: Områdestyret er ikke enig i kommunens vurderinger rundt innsigelsens gyldighet, og mener derfor at dette skal vurderes av øvre instans jfr. pbl. 5-4 og 5-5. Kommunens og merknadsbehandlers vurderinger av gyldigheten er etter områdestyrets syn gjort på sviktende grunnlag, da alle vilkårene for å fremme innsigelse i saken er oppfylt av områdestyret for Troms. Tilsynelatende bringes spørsmålet om gyldigheten inn pga. at det ikke er varslet/fremmet innsigelse på tidligere tidspunkt i planprosessen, f.eks. når kommunedelplanen for området ble vedtatt, men slik områdestyret ser det, så er 5-5 innfridd: man har vært med helt fra starten av prosessen og man har uttrykt motstand mot prosessen helt fra starten av og ba om konsekvensutredning av planen. Konsekvensene av nevnte tiltak vil være så store at kravet om KU står fast, slik den har gjort fra starten av. Styret ser også behov for å påklage vedtaket, all den tid Karlsøy kommune vedtar en reguleringsplan med innsigelse, uten å sende den videre til mekling og behandling i øvre instans, slik de burde gjort og også varslet om at de skal gjøre, jfr. pbl ST 13/11 Salangen kommune gnr 33/bnr: flere - reguleringsplan for Prestbakkan hytteområde Områdestyrets behandling: 23 av 24

24 Saken utsettes. 24 av 24