Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal

Transkript

1 Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Halvårsrapport Prosjektleder Eva Fiskum

2 1. Prosjektets styringsstruktur Ut fra vedtak fattet i samkommunestyret er Midtre Namdal samkommune tildelt ansvar for planlegging og implementering av samhandlingsreformen. Samkommunen har prosjektorganisert arbeidet med samhandlingsreformen i et 3-årig prosjekt, finansiert av Helse og omsorgsdepartementet. Prosjektet ledes av prosjektleder i 100 % stilling i tidsperioden august juli Fra september 2010 vedtok kommunene Flatanger og Osen å knytte seg til samhandlingsprosjektet i Midtre Namdal. Styringsstrukturen i prosjektet kan skisseres som i figuren under: Fig. 1 Styringsstruktur for samhandlingsprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Prosjektets styringsgruppe er samkommunens politisk oppnevnte komité for helse, barn og velferd. Prosjektgruppen er sammensatt av helsefaglige ledere fra alle seks kommuner, kommuneoverlegen, samkommunens sentraladministrasjon, brukerrepresentant, foretaksrepresentant og tillitsvalgte. Prosjektleder rapporterer inn til samkommunestyret to ganger årlig. 2. Målstruktur og organisering Følgende formål er formulert for prosjektet: Formål 1 Formål 2 Formål 3 Formål 4 Formål 5 Formål 6 Utvikle en helhetlig modell for en bedre helsetjenestene for innbyggerne i Midtre Namdal med fokus på framtidige utfordringer, samarbeid, kvalitetsheving og god samfunnsøkonomisk struktur Etablere nye samkommunale tjenester som skal øke det forebyggende arbeidet, bedre pasientforløp og sikre tidlig intervensjon. Planlegge og implementere samhandlingsreformen i Midtre Namdal i nært samarbeid med helseforetaket og nabokommunene i Namdalen. Utvikle og drifte felles kvalitetssikrings- og internkontrollsystem. Målrettet og samordnet kompetanseheving i regionen. Dokumentere og formidle erfaringer og resultater fra arbeidet med samhandlingsreformen i Midtre Namdal samkommune. 1

3 For å konkretisere hvordan det jobbes opp mot formålene i hovedprosjektet er igangsatte og planlagte aktiviteter og tiltak strukturert som følger: Fokusområde 1 - Utvikling av nye samkommunale tjenester a. Tverrfaglig ambulerende team demens b. Tverrfaglig ambulerende team riktigere legemiddelbruk c. Tverrfaglig ambulerende team KOLS d. Kommunepsykolog barn og unge e. Frisklivssentraler Fokusområde 2 - Pre- og posthospitale tjenester a. Offentlige legetjenester b. Pasientkoordinator c. Akuttsenger sykeheim d. Lokalmedisinske tjenester Fokusområde 3 - Utviklingsområder a. Kompetanseheving b. Kvalitetssikring og internkontroll c. ehelse Fokusområde 4 - Forskning, dokumentasjon og formidling 3. Status i prosjektets fokus og aktiviteter Fokusområde 1 - Utvikling av nye samkommunale tjenester a. Tverrfaglig ambulerende team demens Utprøvingen med demensteam har hatt utfordringer knyttet til stabilitet i ansattgruppen også i vår, dette påvirker framdriften i utprøvingen. Teamets funksjon og rolle har gjennomgått en mer strukturert evaluering i løpet av våren. På bakgrunn av evalueringen besluttet prosjektgruppen i sak 19/2012 å få fremlagt de økonomiske konsekvenser ved utprøvingen før de besluttet rammer for utprøvingen videre fremover. b. Tverrfaglig ambulerende team riktigere legemiddelbruk Prosjekt avsluttet og rapport overlevert. Resultatene fra prosjektet oppleves så positive at prosjektgruppen i sak 15/2012 mener prosjektet bør videreføres. Prosjektgruppen anmoder om at det ses på muligheter for opprettelse av en 50 % stilling som farmasøyt i Midtre Namdal, og at dette settes inn i budsjettrammen fra Fagressursen vil blant annet kunne brukes til opplæring og kvalitetssikring. c. Tverrfaglig ambulerende team KOLS Det har ikke vært fokus på en mulig etablering av et slikt team i vår. d. Kommunepsykolog barn og unge Vi er i tildelingsbrev fra Helsedirektoratet tildelt kr til Modellutprøving psykolog i kommunen for 3. driftsår av tilskuddsordningen. Vi har fortsatt ikke lykkes med å oppnå ansettelse i prosjektstillingen. I samråd med prosjektgruppen og personalavdelingen utlyses ikke stillingen for 3. gang. Prosjektleder er i dialog med tidligere kvalifisert søker på stillingen om en mulig ansettelse. e. Frisklivssentraler Det er i vår ikke opprettet interkommunalt samarbeid om frisklivstilbud, men arbeidsgruppen i UP-10 danner en fagsterk nettverksgruppe der kommunene ser på muligheter for å opprette frisklivstilbud i egen kommune og på hvilke områder det må kjøpes tjenester. Det 2

4 jobbes med å få en felles strategi for fysisk aktivitet, tobakksforebygging og ernæring for barnehager og skoler i alle kommunene i Midtre Namdal. I tillegg deltar kommunene i Midtre Namdal i et samarbeidsprosjekt med St Olavs hospital, Sykehuset Namsos, sykehuset Ålesund, Trondheim kommune, Haram kommune, Midtre Namdal, Røros rehab og Muritunet rehabilitering om å utvikle bedre sammenhengende pasientforløp i 1. og 2. linjetjenesten for barn, unge og familier med overvekt og fedme. Fokusområde 2 - Pre- og posthospitale tjenester a. Offentlige legetjenester Det har ikke vært aktivitet i UP-1 i siste halvår. b. Pasientkoordinator Utprøvingen med felles ressurs som pasientkoordinator ble utfordret ved implementering av samarbeidsavtale mellom kommunene og Helseforetaket, da spesielt tjenesteavtale 3 og 5 angående varsel om inn- og utskriving av pasient til kommunehelsetjenesten. Uforutsette hendelser har bidratt til at det har vært opphold i utprøvingen store deler av våren. I denne perioden har mange av de praktiske oppgavene knyttet til oppfølging av tjenesteavtale 3 og 5 vært ført tilbake til enkeltkommunene. Utprøvingen er evaluert både av helseledere, prosjektgruppe og samarbeidsparter i Helse Nord-Trøndelag i løpet av våren. c. Akuttsenger sykeheim Utprøvingen med akuttsenger ved Overhalla sykeheim (UP-8) går som planlagt. Tilgjengelig statistikk viser etter hvert gode erfaringer og videre utfordringer, et nyttig erfaringsgrunnlag for ytterligere planlegging av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i samarbeidskommunene. Utprøvingen støttes av følgeforskning. Overhalla kommune inngikk før sommeren en særavtale med Helse Nord-Trøndelag om øyeblikkelig hjelp døgntilbud som svar på kommunens plikt. På bakgrunn av denne avtalen søkte de Helsedirektoratet om tilskudd for 2012 (omtales også i kapittel 5). d. Lokalmedisinske tjenester I Styringsgruppens sak 18/11 b. Budsjett og prioriteringer ble det bedt om en utredning av kunnskapsgrunnlaget og alternative løsninger for ø-hjelp og LMS som beslutningsgrunnlag for politikerne i de 6 kommunene i Midtre Namdal. Utredningen er gjennomført av prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann og overlevert o Kartlegging av sykdomsutvikling, dagens kommunale tjenestetilbud og forbruk av sykehustjenester o Vedlegg 1: Modeller for fremtidige mulige fellesløsninger i Midtre Namdal, som svar på kravet om øyeblikkelig hjelp døgnopphold o Vedlegg 2: Utdypende kartleggingsdata og statistikk Utredningen ligger på samkommunens hjemmesider: Fokusområde 3 Utviklingsområder a. Kompetanseheving kommunene i Midtre Namdal søkte i vår som samlet region om tilskudd over Kompetanseløftet 2012 til Fylkesmann i Nord-Trøndelag. Vi ble tildelt kr ,-. Kommunene i Midtre Namdal har i vår arbeidet med utarbeidelse av lokale kompetanseplaner. Ikke alle kommuner har ferdigstilt planene for politisk behandling før 3

5 sommeren, dette jobbes det videre med. Planene skal danne utgangspunkt for interkommunale kompetansehevende tiltak. b. Kvalitetssikring og internkontroll I sak 12/12 b Sluttrapport UP-7: Kvalitetssikring og internkontroll ba Styringsgruppen prosjektgruppen arbeide videre med spørsmålet om hvordan vi i fellesskap kunne arbeide med kvalitetsutvikling og hvordan dette politisk kunne forankres i kommunene. Prosjektgruppen behandlet dette i sak 14/2012, der det ble gitt positivt tilsagn til å søke Fylkesmann i Nord-Trøndelag om skjønnsmidler til et samarbeidsprosjekt med fokus på pasientsikkerhet og avvikshåndtering. Søknad ble sendt uke 36. c. ehelse Norsk helsenett er nå implementert i alle kommuner. Opplæring av ansatte har pågått utover våren. Med utgangspunkt i tildelte skjønnsmidler fra Fylkesmann i Nord-Trøndelag og vår deltakelse i Midt Norsk Velferdsteknologiprosjekt er det i vår avholdt en workshop. Mål: skape begeistring, nysgjerrighet og se muligheter for å ta i bruk teknologi i helse og omsorgstjenesten i regionen. Resultat: skilt ut tre prioriterte områder som det skal arbeides videre med o Videokonferanse ved legevisitt/legevakt o Kompetanseutvikling med videokonferanse o Gruppetrening via web og Skype Prosjektgruppen ga i sak 17/2012 tilsagn til å videreføre ordningen med frikjøp av felles stillingsressurs for videre implementering av meldingsløftet for hele Beløpet dekkes innenfor rammen av UP-9. Fokusområde 4 - Forskning, dokumentasjon og formidling Hovedprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal støttes med følgeforskning. I februar overleverte følgeforsker Bøgh Næss følgende notat: Resultater ved innføringspunkt for Samhandlingsreformen, etter ett år av prosjektperioden. Prosjektgruppen og styringsgruppen har tatt notatet til orientering. Notatet ligger på prosjektets hjemmesider: I juni overleverte følgeforsker Bøgh Næss Delrapport 2: Ambulerende, tverrfaglig team demens. Evaluering 9 mnd etter oppstart. Prosjektgruppen har tatt rapporten til etterretning. Hovedprosjektets hjemmeside holdes kontinuerlig oppdatert. Hovedprosjektet med tilhørende underprosjekter og aktiviteter er presentert både regionalt og lokalt. I regi av hovedprosjektet ble det i mars arrangert seminar med fokus på samhandlingsreformen: Hvordan kan helhetlige pasientforløp bidra til god samhandling og optimal pasientflyt? Seminaret samlet i underkant av 100 deltakere fra hele fylket. Det har ikke vært avholdt møter i Samreg i vår (fellesarena for samhandlingskoordinatorer i de 3 Namdalsregionene). Det har også i vår vært et løpende samarbeid mellom regionkoordinatorer/prosjektledere i alle seks kommuneregioner i Nord-Trøndelag i regi av KS-NT. 4

6 4. Økonomi Tilgjengelig beløp til fordeling for søknader om tilskudd til samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra m.m. for 2012 var kr 81,6 millioner, et betydelig lavere beløp enn tidligere år. Midtre Namdal samkommune søkte i år om tilskudd på kr I tildelingsbrev fra Helsedirektoratet ble Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal tildelt et tilskudd på inntil kr for Ubenyttede midler fra tidligere år kr ble trukket fra beløpet. Utbetaling for 2012 ble derfor kr Rapportering for 2011 er godkjent av direktoratet. Tabellen under viser økonomisk status slik vi kjenner den i dag. For 2012 er vedtatt budsjett i MNS budsjettet ført opp, for senere år er prosjektets plan ført opp. År Finansiering Statstilskudd Fondsbeholdning Fra kommunene (I MNS budsjettet + bevilgning fra Flatanger og Osen) Ref krav kommunene (Demensteam og pas.koordinator) Sum disponibelt Budsjett Vedtatt Prosjekt Prosjekt Prosjekt * Off. legearbeid * Amb. team demens * Pas.koordinator * komm.psyk * Ny teknologi * Hovedprosjekt * LMS og pasientflyt 400 * Kolsteam Sum budsjett Balanse(overføring til fond/bruk av fond/underskudd)

7 5. Noen effekter av Samhandlingsreformens juridiske og økonomiske virkemidler Juridisk bindende samarbeidsavtaler mellom kommune og foretak (Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 6) Alle lovpålagte samarbeidsavtaler er nå inngått mellom kommunene i Midtre Namdal og Helse Nord-Trøndelag. Innen ble de siste 8 tjenesteavtaler signert. Avtalene er inngått under sterkt tidspress, der det er lagt opp til en revidering av avtalene allerede innen utgangen av året. Det har i vår vært avholdt ett evalueringsmøte mellom kommunene i Midtre Namdal og Sykehuset Namsos med fokus på mulig forbedring av pasientforløp i lys av inngåtte avtaler. Evalueringen viser at både kommunene og foretaket har forbedringspotensialer. I den første tiden etter at avtalene ble effektuert ble praksis preget av mye fokus på formalia og økonomi, selve samhandlingen om gode pasientforløp kom noe i skyggen. Avtalepraksis vil bli evaluert på nytt til høsten Avtalene legger forpliktende føringer for kommunenes ansvar og oppgaver fremover og vil slik prege det handlingsrom kommunene skal utvikle sine tjenester innenfor. Nytt kommunalt lovkrav - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold (Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5) Hovedprosjektet har viet dette nye lovkravet mye oppmerksomhet. I Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen og i lovforarbeidene til dette lovkravet lå det føringer om en gitt kritisk masse for å kunne møte de oppgaver og det ansvar som lå i kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, anslagsvis ca innbyggere. I tillegg var det antydet strenge krav til kvalitet og faglig forsvarlighet, og da spesielt med tilgang på relevant kompetanse. I februar ga Helsedirektoratet ut en rapport med veiledningsmateriale om hvordan lovkravet kunne tolkes. Rapporten ga få klargjøringer av lovkravet, noe som åpnet for ulik forståelse av innhold i tjenestekravet. Innen har flere enkeltkommuner, også med lave innbyggertall, inngått særavtaler med sine lokale foretak om dette lovkravet, avtaler som danner grunnlag for å søke ut midler fra Helsedirektoratet. Kravene til kvalitet og faglig forsvarlighet vil være godkjent gjennom foretakenes signering av avtalen. Som påpekt i kapittel 3 Fokusområde 2 c, har Overhalla kommune inngått slik særavtale med Helse Nord-Trøndelag. Direktoratet har pr d.d. ikke offentliggjort sine tildelinger. Kommunal medfinansiering (KMF) Fra er kommunene pålagt å medfinansiere 20 % av innbyggernes forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester. Erfaringer så langt viser at flere av kommunene i Midtre Namdal forbruker mer spesialisthelsetjenester enn det rammeoverføringene har beregnet grunnlag for. Dette påvirker kommunenes handlingsrom for utvikling av tjenester og hvordan de kan møte utfordringene skissert i samhandlingsreformen. Et overforbruk kan også motivere kommunene til å jobbe hurtig med å etablere nye kommunale eller interkommunale tiltak som kan bidra til å redusere kommunens andel medfinansiering. Så tidlig i 2012 er det fortsatt vanskelig å forutse effekten av kommunal medfinansiering på sikt. 6

8 6. Videre utfordringer i hovedprosjektets siste år På bakgrunn av hovedprosjektets økonomiske status må det prioriteres mellom igangsatte og planlagte tiltak for å få budsjettet i balanse. I et felles møte mellom kommunenes rådmenn, ordførere og helsefaglige ledere ble prosjektgruppen utfordret til å prioritere tiltak som det er ønskelig at løses interkommunalt. På bakgrunn av lokale prioriteringer i den enkelte kommune har prosjektgruppen diskutert seg frem til et forslag for veien videre. Forslag til innstilling behandles i styringsgruppen I Samkommunestyrets sak 13/12 Samhandlingsreformen Halvårsrapport, ble det bedt om at informasjonsarbeidet om samhandlingsreformen ble intensivert. Prosjektgruppen behandlet i sak 14/2012 forslag til videre informasjonsstrategi. Det har vært utfordrende å iverksette denne strategien med vårens utvikling av hovedprosjektet. Videre informasjonsarbeid er satt på vent til etter at styringsgruppen har behandlet avklaring av veien videre i møte Prosjektleder gjør seg følgende refleksjoner over status og videre fremdrift i samhandlingsreformprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal : o Visjonene om at vi kunne bli bedre sammen løftes ikke like høyt nå som når tilgangen på eksterne prosjektmidler var stor. o I regi av hovedprosjektet er det igangsatt en del utprøvinger med interkommunale tiltak i Midtre Namdal. Uavhengig av styringsgruppens beslutninger om veien videre for hovedprosjektet bør vi evaluere utprøvingene slik at vi kan lære mest mulig av erfaringene. Læringen vil være et viktig grunnlag for videre samarbeid fremover. Evalueringen kan belyse flere sider ved utprøvingene: Hvordan forbereder vi og introduserer vi nye felles tiltak i egen kommune? Hvordan legger vi til rette for gode arbeidsvilkår for de vi ansetter i utprøvingene? Vil vi for mye på en gang i utprøvingene hvordan balanseres omfang av forventninger og faktiske muligheter for å kunne innfri dem? Har vi nødvendig stayerevne og vilje nok til å gjennomføre utprøvingene? o Hovedprosjektets organisering og beslutningslinjer ble rigget i en fase der samhandlingsreformen fortsatt ble forstått som en større kommunereform. Nå et halvt år etter oppstart av reformen ser vi konturene av en betydelig nedtonet reform der flere av de bærende prinsipper mister noe av sin betydning. Sett i lys av denne endringen bør vi vurdere om vi nå har en optimal organisering av prosjektet og om beslutningslinjene er hensiktsmessige i forhold til det omfang og de fokus kommunene i Midtre Namdal faktisk velger å samhandle om? Namsos Eva Fiskum Prosjektleder Samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune 7