Forfall meldast snarast til tenestetorget eller Pia Rørby Ruud ( ). Saker til behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00008 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast til tenestetorget eller Pia Rørby Ruud ( ). Vara møter bare ved nærmare innkalling. SAKSKART Side 23/12 12/ /12 12/ /12 12/ Saker til behandling Godkjenning av protokoll for formannskapet Hemsedal Flatbrødbakeri AS - Søknad støtte næringsfondet Hemsedal Bakeri og Konditori - Søknad næringsfondet /12 12/ Isolasjon loft/reparasjon tak Tuv oppvekstsenter 10 27/12 12/ Ny kledning, tilleggsisolering mm vestfløy kommunehuset 12 28/12 12/ Sal av kommunale bygg 14 29/12 12/ Bustadtomter Tuv II - Prosjektavslutning 18 30/12 12/ Tomtepris - Svøo III 21 31/12 12/ Infrastruktur Svøo industriområde - prosjektavslutning 25 32/12 12/ Vasslekkasje Ulsåk - prosjektavslutning 27 33/12 12/ Rehabilitering av ledningsnett , Sluttrapport 30 1

2 34/12 12/ /12 12/ /12 12/ Gangveg og VA-rehabilitering langs Kyrkjebønsvegen - Prosjektavslutning Utførte tiltak i samsvar med trafikktryggleiksplan Prosjektavslutning Utbygging av barnehagen på Ulsåk - Prosjektavslutning Hemsedal, Oddvar Grøthe Ordførar Pia Rørby Ruud Konsulent/ møtesekretær 2

3 Saker til behandling 23/12 Godkjenning av protokoll for formannskapet Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Pia Marie Rørby Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saka vert avgjort av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Protokoll frå møtet i Formannskapet Saksopplysningar: Saka gjeld godkjenning av protokoll frå møtet i Formannskapet Rådmannen si innstilling: Protokoll frå møtet i Formannskapet vert godkjent. 3

4 24/12 Søknad støtte næringsfondet - Hemsedal Flatbrødbakeri AS Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Ola Frogner Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saka vert avgjort av: Formannskapet Vedlegg: Presentasjon av FRAM-kompetanseutviklingsprogram for MAT Kopi av F- sak 40/08 der kommunen løyvde stønad til Hemsedal Flatbrødbakeri AS Rekneskap/ sluttrapport for Hemsedal Flatbrødbakeri AS Vedlegg samla oversikt over næringsfondet pr. 31/ Søknad av 3. februar 2012 Dokument i saka: Søknad av 3. februar 2012 Saksopplysningar: Hemsedal kommune har tidlegare støtte opp om Hemsedal Flatbrødbakeri (heretter HF), sjå F- sak 40/08. Sakshandsamar viser her til historikk, og dei vurderingar kommunen gjorde i samband med reetablering av HF. Kva gjeld utfordringane med etablering, men også førebels resultat vert det vist til vedlagte sluttrapport i samband med sluttutbetaling av tilskot jfr. F-sak 40/08. HF søkjer no om stønad til deltaking på eit kompetanseutviklingsprogram (FRAM) i regi av Innovasjon Norge. FRAM- programmet er eit kompetansetilbod innan bedriftsutvikling, leiing og strategi og i dette konkrete tilfelle fokus på landbruksbasert produksjons- og foredlingsverksemder. Det er skissert eit program med 6 samlingar, der ein av samlingane inneheld studietur. I tillegg får deltakarane eigen FRAM- rådgjevar som vil følgje HF gjennom heile programmet, samt noko matfagleg bistand. Det er lagt fram eit samla kostnadsoverslag på kr ,- der kr ,- er sjølve kursavgifta. Forhold til overordna plan: Er i tråd med overordna kommunale planer, men også i tråd med strategiske næringsplaner for Fylkeskommunen og Innovasjon Noreg i høve til deira bruk av offentlege verkemidlar. 4

5 Miljøkonsekvenser: Ikkje relevant Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje relevant Økonomiske konsekvensar: Verkemidler Ramme 2012 Brukt i 2012 Kommentar Næringsfondet samt påfyll gjennom årlege uttak av verdi frå andels- og konsesjonskraft frå Hemsedal Energi Kr ,- + kr ,- frå Hemsedal Energi Kr ,- F- sak 7 /12 Norges Friluftshøgskule Kr ,- F- sak 12/12 Møteplassen Kr ,- K- sak 5/12 Kjøp av planleggingsoppgåver Kr ,- sak 19/12 Anleggstilskot skiløyper Det vert vist til samla oversikt over næringsfondet som vedlegg. Bruken av næringsfondet dei siste 2 åra har tæra kraftig på grunnkapitalen. Vurdering: Sakshandsamar legg til grunn tidlegare prioriteringar og argument for å støtte opp om verksemda, jfr. tidlegare saksutgreiing. HF må framleis kunne sjåast på som ei sårbar verksemd under etablering, med ei samla sysselsetting på 1,5 årsverk (4 deltidsstillingar). Verksemda synast å komme over kneika etter ei tøff oppstartsperiode. Det er samstundes prisverdig at verksemda investerer i kunnskap, på tross små økonomiske rammer. Omsøkte tiltak er i tråd med næringsfondet sine vedtekter. Næringsfondet opnar opp for å kunne støtte kompetanseutvikling med inntil 75 % av kostnadsoverslaget. Kvinnearbeidsplassar skal prioriterast jfr. vedtektene. Grunna næringsfondet sin storleik, men også sidan HF tidlegare har motteke etablerarstønad frå kommunen vert tilrådd stønad noko redusert. Rådmannen si innstilling: Hemsedal Formannskap løyver eit tilskot på kr ,- til Hemsedal Flatbrødbakeri AS til dekning av kostnadar i samband med gjennomføring av FRAM- program MAT, som omsøkt. Utbetaling vert gjort mot dokumenterte kostnadar og framlagt kursbevis. Tilskotet vert dekkja over næringsfondet,

6 25/12 Søknad næringsfondet - Hemsedal Bakeri og Konditori Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Ola Frogner Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 Saka vert avgjort av: Formannskapet Vedlegg: Investerings- og driftsbudsjett Dokument i saka: Investerings- og driftsbudsjett Saksopplysningar: Wilfried Westera og Marian van Dalen driv i felleskap enkeltmannsforetaket Wilfried Westera org,nr Dei overtok Hemsedal Bakeri våren Med god bistand frå Hallingdal Etablerersenter har verksemda etter kvart fått i gang ei stabil og god drift. Etableringa er eit godt døme på «Tilflyttingsprosjektet for Hallingdal», der Placement har vore ein viktig medspeler. Kva gjeld historikk og bakgrunn for etableringa viser sakshandsamar til utdrag frå deira søknad; Vi er Wilfried og Marian, the first contact we had, was with "placement", an office in Stranda, that helps people from Netherlands, moving on to Norway. We were looking for a bakery to start in Norway, and in april 2010 there was the bakery in Hemsedal for sale. But we're waiting for this, because we first want to sell our house in Holland. In sept.2010 it was clear, that we've sold our house, so we decided to come to Hemsedal and visit the bakery. It seems to us, that is was o.k., and when we went back tot Holland, and think about will we make this big step? After a few weeks, it was: yes, we want to try this. In Holland, we have had two times a bakery, and sold the last one in okt After taking some rest, Wilfried was working in different bakery's to give advice to the owners, and worked for them, while they had their holiday. Marian was working in the hospital, for 4 years, she is a "legeassistent". Why will we start in Hemsedal? We think, that the people in Hemsedal want to have a bakery again. Since we started, from 1 april 2011, the people from Hemsedal were very enthousiastic that "the baker is back in town". So we hope, we're getting more support of everybody. That is what we need. It will be much better if the bakery shop is located near the Spar, aswell for us as for them, more people will visit the place. Drink a cup of coffee at the konditori and do their shopping in the Spar. We visited the location several times and like it, but there is a problem with heating and very much 6

7 noise, we hope there will be a solution for these problems. Our plan is to stay for a long time in Hemsedal, if we have succes. Søkjer har lagt fram følgjande investeringsbudsjett der det vert føresett kr ,- i investeringsstøtte frå Hemsedal kommune; Investeringsbudsjett Investeringer Kjøp bakeri inventar kjøp konditori inventar Tiltak for å redusere oppvarming bakeriet Ombygging kafe Reklameskilt Kjøp firmabil Kjøp bakeri maskineri Malearbeid 3000 Taksering inventaris (rolf) Regnskapsprogram Oppstartskostnader bakeriet Total Finansieringsplan: Overskudd Overskudd Hemsedal Kommune Oppsparte midler/ egen kapital Banklån Total Rekneskap for 2011 ligg ikkje føre, men det er budsjettert ei omsetnad på kr ,- i 2011 og kr ,- for Forhold til overordna plan: Hemsedal Bakeri si verksemd er i tråd med overordna planer (småskala matproduksjon/ foredling) jfr. Kommuneplan samfunnsdelen. Miljøkonsekvensar: Ikkje kjente miljøulemper. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje relevant Økonomiske konsekvensar: Verkemidler Ramme 2012 Brukt i 2012 Kommentar Næringsfondet samt påfyll gjennom årlege uttak av verdi frå andels- og konsesjonskraft frå Hemsedal Energi Kr ,- + kr ,- frå Hemsedal Energi Kr ,- F- sak 7 /12 Norges Friluftshøgskule Kr ,- F- sak 12/12 Møteplassen Kr ,- K- sak 5/12 Kjøp av planleggingsoppgåver Kr ,- sak 19/12 Anleggstilskot skiløyper 7

8 Det vert vist til samla oversikt over næringsfondet som vedlegg. Bruken av næringsfondet dei siste 2 åra har tæra kraftig på grunnkapitalen. Samla ramme for 2012 er allereie brukt opp. Vurdering: Søknaden om næringsstøtte frå Hemsedal kommune skulle vore handsama før jul 2011, men grunna arbeidspress har ikkje sakshandsamar hatt kapasitet til det. Dette er ikkje noko signal om lågare prioritering eit bakeri i bygda er verkeleg noko sentrum treng. Omsøkte søknad ligg innafor næringsfondet sine støtteformer, jfr. 2 i vedtektene. For Hemsedal er det viktig å skape, men også halde på dei industriarbeidsplassane me har i bygda. Hemsedal har nokre småskala næringsmiddelbedrifter som på mange måtar utgjer eit potensial som næringscluster. Hemsedal Bakeri er ein slik arbeidsplass. Forretningsideen rundt eit lokalt bakeri har vore prøvd ut mange gonger med ulikt hell. Selskapet til Wilfred Westera og Marian van Dalen har til fulle vist at det er marknad for produkta, at dei har kompetanse, og at etableringa har vore eit viktig miljøbidrag for Rampa og Hemsedal sentrum. Det er ingen andre verksemder i Hemsedal som driv denne produksjonen. Gol Bakeri vert ein konkurrent, men har ikkje helt det same sortimentet som Hemsedal Bakeri. Bakeri er ferskvare og det er ikkje gitt at alle kan tenkje seg å snu døgnet for å produsere bakevarer. Det er difor prisverdig at Wilfred Westera og Marian van Dalen ønskjer å utvikle denne verksemda. I dag sysselsett verksemda 2 årsverk der eigarane sjølve er tilsett. Verksemda opplever utfordringar med svingningar i omsetnaden noko som gjer det vanskeleg å tilsette ekstrahjelp fast. Rekneskapen for 2011 er enno ikkje klar, men det vert stadfesta at dei er realistiske. 50% av omsetnaden gjeld kafe/ conditoriet. Offentleg stønad til enkeltmannsføretak er i utgangspunktet ikkje ønskjeleg m.t.p. risiko og samanblanding privat økonomi. Verksemda har imedan dokumentert betydelege investeringar og resultat, og treng den stønad dei kan få. Sakshandsamar er gjort merksam om at selskapsform var tema i samband med etableringa. Dagens eigar ønskja først å halde fast ved personleg foretak i byrjinga. Dette var også lettast i høve til dei garantiar som vart kravd i samband med nedbetaling til tidlegare eigar av Hemsedal Bakeri. Hemsedal kommune har tidlegare støtte Hemsedal bakeri (tidlegare eigar med kr ,-, K- overslag på kr ,-.). Omsøkte tilskot på kr ,- er på nivå med tidlegare utbetalingar frå fondet til samanliknbare investeringar omfang og bransje. Saksbehandlar vil difor tilrå kr ,- i tilskot, sjølv om tildelinga av næringsfondet tærer på grunnkapitalen i fondet. 8

9 Rådmannen si innstilling: Hemsedal Formannskap løyver eit etablerartilskot på kr ,- som omsøkt til Hemsedal Bakeri org.nr Tilskotet vert dekkja av næringsfondet, konto Vilkår for vedtaket er som følgjer; - Årleg rapport og sluttrapport med rekneskap for investeringane - Dokumentasjon på at mattilsynet har godkjent verksemda - 10% av tilskotet vert halde attende inntil sluttrapport med rekneskap er motteke 9

10 26/12 Prosjekt isolasjon loft/reparasjon tak Tuv oppvekstsenter Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Odd Magne Anderdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Ingen Saksopplysningar: I budsjett og økonomiplan er det i 2012 sett av ,- til tilleggsisolering og reparasjon/vedlikehald av tak Tuv oppvekstsenter. Energiforbruket på Tuv skule er langt over 200 kwh pr m2, og framstår saman med kommunehuset som «energiverstingen» av våre større bygg, som samla har eit areal på minst 1000 m2. I loftsrom ligg det kun cm isolasjon. Isolasjonen er delvis øydelagt og nedtrykt etter at loftsrommet over fleire år har vore brukt som lagerplass. Ved 20 minusgrader eller meir, er det fukt, rim og isingsproblematikk innvendig i tak areal i overgangen mellom skulebygget og byggetrinn 2. Det er openbart at utbygger i sin tid har gjort feil. Styringa av varmen i skulebygget vert regulert frå fyrrom i kjellaren. Styringa som er av eldre årgang er øydelagt, slik at det nokre dagar kan vera 26 grader og neste dag 18 grader eksempelvis i klasseromma. Dette gjev dårleg arbeidstilhøve for alle born og tilsette. Forhold til overordna plan: Ikkje vurdert Miljøkonsekvenser: Redusert energiforbruk Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert 10

11 Økonomiske konsekvensar: I budsjett og økonomiplan er det sett av ,- til tiltaket, finansiert med auka låneopptak. Vurdering: Tuv skule har eit svært høgt energiforbruk.(kwh pr m2) Seinare gjennomføring av EPC eller energimerking etc jmf krav til dette, vil også avdekke desse behova. Imidlertid bør kommunen snarast setja i gang med utbetring av fylgjande openbare avvik: 1. På Tuv skule er det på loft kun cm isolasjon. Isolasjonen er også delvis nedtrykt og øydelagt etter fleire års bruk som lagringsplass. Loftsrommet må ryddes og tilleggsisolerast med 20 cm isolasjon. 2. I gangareal utanfor lærarom kan ein om vinteren kjenne korleis kulden «bles» inn i korridoren. Ved 20 minusgrader eller meir vert det rim og isingsproblematikk. Det er openbart at det er eit større tiltaksbehov på loft/tak. Tilgangen til arealet er vanskeleg, der ein må ta hol i taket for å avdekke alle tiltaksbehova. Kuldeproblemet er i taket i overgangen mellom byggetrinn 1 og 2. Det er openbart at utbygger i sin tid har gjort fleire feil. 3. Varmeregulering av klasseromma skjer sentralt frå fyrrom i kjellaren. Styringseininga er av svært eldre årgang og øydelagt. Dette fører til at det nokre dagar kan vera ein inne temperatur på 26 grader og neste dag 18 grader. Dette gjev vanskelege arbeidstilhøve for born og tilsette. I budsjett og økonomiplan er det sett av ,- til isolasjon av loft/reparasjon av tak mm Tuv oppvekstsenter i Eigedomsavdelinga meiner difor at kommunestyret bør gjeva igangsettingsløyve til «Energitiltak Tuv oppvekstsenter» innafor ei økonomisk ramme på ,- Finansiering ved auka låneopptak. Rådmannen si innstilling: Kroner ,- vert sett av til energitiltak Tuv skule. Prosjektet vert finansiert ved auka låneopptak. 11

12 27/12 Prosjekt ny kledning, tilleggsisolering mm vestfløy kommunehuset Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Odd Magne Anderdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Ingen Saksopplysningar: I budsjett og økonomiplan er det sett av kroner ,- til prosjekt Ny kledning, tilleggsisolering og beising av kommune og samfunnshuset i På bakgrunn av fleire års vekslande vær og manglande vedlikehald, er vegg på vestfløy kommunehuset i dårleg forfatning. Kledning er på mange plassar svært vridd, slik at ein kan sjå inn i isolasjonen. Ved uvær frå vest, har det til tider blese regn/snø inn i isolasjon. Noverande isolasjon og kledning må fjernes, og ny på plass i samsvar med dagens krav. (TEK 10) Forhold til overordna plan: Ikkje vurdert Miljøkonsekvenser: Ikkje vurdert Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert Økonomiske konsekvensar: I budsjett og økonomiplan er det sett av ,- til prosjektet i Finansiering ved auka låneopptak. Vurdering: Fleire tiårs vekslande vær og vind og manglande vedlikehald har ført til at kledning på veggareal vestfløy kommunehuset er i dårleg forfatning. På fleire område kan ein sjå inn i isolasjonen. Ved uvær frå vest, har det til tider blese snø og regn inn bak kledning og inn i isolasjon. Fleire tilsette har til tider klaga på dårlege lufttilhøve. 12

13 Entreprenør som beisa bygget for fleire år attende, viste til at kommunen var nøydd til å utbetre dette, seinast før bygget må beisast på nytt, noko kommunen står framfor no. Noverande kledning og isolasjon på kun cm må fjernes og ny på plass i samsvar med dagens krav. Ved ferdigstilling skal fasade ha same utsjånad som i dag. Rådmannen si innstilling: Det vert gjeve igangsettingsløyve til oppgradering av yttervegg vestfløy kommunehuset innanfor ei økonomisk ramme på ,- Finansiering ved auka låneopptak. 13

14 28/12 Sal av kommunale bygg Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Odd Magne Anderdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Takst Hallingdal eiendomstaksering AS Rådmannens framlegg til tiltak , kommunal eigedomsmasse tankar om tiltak Saksopplysningar: I økonomiplan er det lagt opp til at 5 millionar av komande investeringar skal finansierast ved sal av kommunale bustader. Det er foreslått sal av 2 stk leilegheiter i Skeievegen på Trøim sør, og ein bustad med 3 leilegheiter i Elgvegen på Svøo. Hallingdal Eiendomstaksering har taksert markedsverdien på leilegheitene i Skeievegen til og ,- I Elgvegen på Svøo har dei taksert markedsverdien på bustaden til ,-der ein vidare ser for seg ein markedsverdi på ,-etter seksjonering. Eit sal vil gje eit mogeleg årleg inntektstap leigeinntekter på ,-, samt ein utgiftsreduksjon på ,- Sistnemnte i høve forsikring og kommunale eigedomsavgifter. Hemsedal kommune har 2 stk eldre timrabygg med eit stort vedlikehaldsbehov, om kommunen ynskjer å ivareta og behalde bygga. Dette gjeld: 1. Tidlegare Veslehødn barnehage. (Ulsåk oppvekstsenter) Bygget vart stengt etter at den nye barnehageavdelinga stod klar i haust. Bygget har eit større oppussingsbehov blant anna i høve isolering og radonproblematikk. 2. Tirnrastugo på Sletto, på andre sida av RV 52 overfor kommunehuset. Dette bygget har eit større oppussingsbehov i høve varme, lekkasjeproblematikk frå tak/pipe mm. Bygget har stått ubrukt fleire år, heilt fram til i haust. Det vart då etablert avtale med ein part som ville bruke bygget til kunstutstilling/sal, men vedkommande har framleis ikkje teke bygget i bruk. På grunn av byggets tilstand, der eigedomsavdelinga ikkje vil ta ansvar for dette, bygger avtale på gratis leige, men at leigetakar tek alle 14

15 driftskostnadane. Eigedomsavdelinga ser for seg at bygga vert gjeve bort på same vilkår som Thorset skulehus: A) Bygga vert gjeve bort til fyrst og fremst lokale interessentar. som i størst mogeleg grad ynskjer å ivareta bygga. B) Administrasjon vel ein komite beståande av leiar eigedom, teknisk sjef og leiar kultur og oppvekst, som skal vurdere dei innkomne forslaga. C) Interessent må oppfylle fylgjande minimumskrav: Bygg inkludert grunnmur skal fjernes, samt utføre alt naudsynt arbeid inkludert tilsåing i etterkant. Interessent må avklare tid for gjennomføring med kommunen Forhold til overordna plan: Skriv inn forhold til overordna plan her Miljøkonsekvenser: Skriv inn vurdering her Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Skriv inn vurdering her Økonomiske konsekvensar: Utgifter til takst, seksjonering og meglerhonorar er berekna til , Hallingdal Eiendomstakseing har taksert markedssverdien på 2 stk leilegheiter i Skeievegen Trøim sør, og 1 stk bustad med 3 leilegheiter i Elgvegen på Svøo til Etter seksjonering ser Hallingdal Eiendomstaksering for seg at markedsverdien av bustaden i Elgvegen, aukar med ytterlegare 1 million. Det bør difor vera realistisk at kommunen etter fråtrekk for utgifter ved salet, vil tilføre kommunen minst ,- noko som er i samsvar med mål i budsjett og økonomiplan Salet vil gje eit mogeleg årleg inntektstap utleige på ,-samt ein årleg utgiftsreduksjon på Vurdering: Hemsedal kommune har ca m2 bygg. Eigedomsavdelinga har ei vedlikehaldsramme (art ) på ,-. Dette er ca 1/3 av det som vert anbefalt, og langt mindre enn samanliknbare kommunar. Eigedomsavdelinga er nøydd til hard prioritering av midlane. Dagens ramme gjer at det er umogeleg å ivareta alle bygga på ein god måte. I økonomiplan er lagt opp til at 5 millionar av komande investeringar skal finansierast ved sal av kommunale bustader. Sal av kommunale bustader er difor viktig i høve finansiering av nye investeringsprosjekt. Eigedomsavdelinga foreslår eit sal av 2 leilegheiter i Skeievegen på Trøim sør, og ein bustad beståande av 3 stk leilegheiter Elgvegen på Svøo. Hallingdal Eiendomstaksering har taksert markedsverdien på bygga til , (Skeievegen ,-og ,-og bustaden i Elgvegen til ,-) 15

16 Imidlertid ser Hallingdal Eiendomstaksering for seg at markedsverdien i Elgvegen aukar ytterlegare 1 million etter seksjonering. Eigedomsavdelinga foreslår difor at bygget vert seksjonert. før bygget vert lagt ut for sal. Utgiftene til takst, seksjonering og meglerhonorar er stipulert til ,Det bør difor vera realistisk at kommunen sitt att med minst ,-noko som vil vera i samsvar med mål/ynskje ibudsjett og økonomiplan Eit sal vil gje eit mogeleg inntektstap leigeinntekter på ,-samt årleg utgiftsreduksjon på ,- Svært mange kommunale bustader står no ledig. Budsjettramme bygger på at 1 bustad til ein kvar tid kan stå ledig. Eigedom har difor ikkje mogelegheit til å oppnå budsjettramme På bakgrunn av dette og gjennomføring av eit sal, meiner eigedom at driftsramme leigeinntekter eigedom må reduserast med ,-under budsjettrevisjon til våren, samt i budsjett og økonomiplan Forsikringspremie for 2012 er allereie betalt. Kommunen må nok også betale alle kommunale avgifter.eit eventuelt sal vil difor ikkje gje ein driftsmessig ugiftsreduksjon/ sparing før Dei siste åra, seinast i budsjett og økonomiplan fekk eigedom redusert vedlikehaldsramma. Eigedom meiner difor at budsjetterte utgifter på ,-ikkje skal fjernast, men i staden vera med å styrke vedlikehaldsramme i økonomiplan Eigedom foreslår at bustaden i Elgvegen på Svøo og leilegheitene i Skeievegen vert lagt ut for sal på bakgrunn av fylgjande: 1. Pr var det 7 ledige kommunale bustader. Eigedom vil ikkje oppnå budsjett leigeinntekter Etterspurnaden frå kommunale etater som NAV/Barnevern er stabil,mens etterspurnaden frå kommunalt tilsette er sterkt redusert. 2. Svært mange kommunale bustader har tilnærma same storleik. Dette ikkje minst i høve soverom. Eigedom registrerer at etterspurnaden frå NAV/Barnevern ofte etterspør 1, eller oftast minst 3-4 soverom. Kommunen bør difor på sikt etablere nye kommunale bustader med slik storleik. Bustadane som vert foreslått lagt ut for sal, har 2 soverom, der kommunen etter eit eventuelt sal, framleis vil ha ledige bustader med denne storleiken. Kommunestyret vedtok i sak 12/00204 å ta i mot nye flyktningar. Kommunens ynskje har alltid vore å ta i mot flyktningefamiliar. Kommunen må difor likevel vente på ledige større bustader, noko det er få av, alternativt ta i mot flyktningar som ikkje treng meir enn 2 soverom. 3. Bygga nærmar seg, eller har passert ein alder av 25 år. Bygga står framfor eit større oppussingsbehov. Eigedomsavdelingas driftsramme til vedlikehald er svært begrensa. Det er difor eit lønsamt tidspunkt for kommunen å selja bustadane no. Kommunen har to stk eldre timrabygg som eigedomsavdelinga meiner at bør gjevast bort på på same vilkår som Thorset kretshus. Dette gjeld timrabygget på eigedomen Sletto, (På andre sida av RV 52 for kommunehuset) og tidlegare Veslehødn barnehage. (Bjerkheimbygget) 16

17 Bjerkheimhuset (gamle Veslehødn barnehage) har stått ubrukt sidan den nye barnehageavdelinga vart ferdigstilt i haust. Timrabygget på Sletto har ikkje vore i bruk over fleire år, inntil det vart etablert ei leigeavtale i haust. Vedkommande har ikkje teke bygget i bruk. Leigetakar hadde ynskje om å bruke huset til kunstutstillingar/sal. På bakgrunn av at eigedomsavdelinga ikkje ville stå til ansvar for byggets tilstand, eksempelvis med lekkasjeproblematikk frå tak, bygger leigeavtale på at vedkommande leiger bygget vederlagsfritt, mot at vedkommande dekker alle driftskostnader som til dømes energiforbruket. Bygga er i svært dårleg forfatning. der ein umiddelbart må setja av eit større beløp om ein skal ta vare på og behalde bygga. Spørsmålet er om kommunen skal prioritere/setje av midlar til dette. Eigedom meiner at svaret her er Nei. Det er andre kommunale bygg med langt større verdi som må prioriterast. Eigedomsavdelinga meiner difor at bygga må gjevast bort på same vilkår som Thorset kretshus. 1. Bygga vert gjeve bort til fyrst og fremst lokale interessentar. som i størst mogeleg grad ynskjer å ivareta bygga. 2. Administrasjon vel ein komite beståande av leiar eigedom, teknisk sjef og leiar kultur og oppvekst, som skal vurdere dei innkomne forslaga. 3. Interessent må oppfylle fylgjande minimumskrav: Bygg inkludert grunnmur skal fjernes, samt utføre alt naudsynt arbeid inkludert tilsåing i etterkant. Interessent må avklare tid for gjennomføring med kommunen. Rådmannen si innstilling: 1.A) 2 kommunale leilegheiter i Skeievegen vert lagt ut for sal. 1.B) Ein kommunal bustad i Elgvegen på Svøo vert lagt ut for sal. 1.C) Fylgjande endringar av driftsramme må gjennomførast: Driftsramme leigeinntekter på eigedom vert redusert med Dette må inkluderast i budsjettrevideringa til våren, samt i budsjett og økonomiplan Reduserte driftsutgifter på ,-vert ikkje fjerna, men skal styrke eigedomsavdelingas driftsramme til vedlikehald. Dette skal innarbeidast budsjett og økonomiplan Timrabygg pa Sletto og tidlegare Veslehødn barnehage vert gjeve bort på fylgjande vilkar: 2.A)Bygga vert gjeve bort til fyrst og fremst lokale interessentar, som i størst mogeleg grad ynskjer å ivareta bygga. 2.B) Administrasjon vel ein komite beståande av leiar eigedom. teknisk sjef og leiar kultur og oppvekst, som skal vurdere dei innkomne forslaga. 2.C)Interessent må oppfylle fylgjande minimumskrav: Bygg inkludert grunnmur skal fjernes, samt utføre alt naudsynt arbeid inkludert tilsåing i etterkant. Interessent må avklare tid for gjennomføring med kommunen. 17

18 29/12 Prosjektavslutning prosjekt bustadtomter Tuv II Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Bjørn Olav Viken Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Opparbeiding av infrastruktur bustadtomter Tuv II, sluttrapport prosjekt 066, datert Dokument i saka: 1. Opparbeiding av infrastruktur bustadtomter Tuv II, sluttrapport prosjekt 066, datert Saksopplysningar: Hovudutval for plan og ressurs godkjende delar av gjeldande reguleringsplan for Tuv - bustadfelt II, vedtatt den Endringsdokumentet er tomtedelings/detaljplan datert og gjeld 4 tomter med tilhøyrande veg. Parallelt med dette starta teknisk drift opp arbeidet med planlegging av etablering av naudsynt infrastruktur til dei 4 tomtane. Basert på foreløpige stipuleringar vart det i K- sak 46/10 den løyvd kr til gjennomføring av prosjektet. Til grunn for løyving var det føresett at det ikkje var naudsynt å etablere ny kloakkpumpestasjon. Det synte seg imedan når ein grov seg ned på eksisterande leidningar at dette var naudsynt. Løyvinga på kr vart dermed for liten. Prosjektet vart likevel gjennomført, men planlagt asfaltering og etablering av fartshumper vart utsett. Anlegget har dermed omfatta fylgjande: Etablering/oppgradering av ca 90 meter kjøreveg (ekskl asfaltering og fartsumpar) Legging av ca 93 meter vassledning fram til tomtegrense inkl. 1 kum Legging av ca 180 meter kloakkleidning til tomtegrense og kloakkpumpestasjon inkl. 2 kummar Etablering av kloakkpumpestasjon Oppsetting av 3 nye veglys Framføring av strøm til tomtegrense 18

19 Syner elles til vedlagte sluttrapport Forhold til overordna plan: Opparbeiding av infrastruktur er utført i samsvar med vedteken tomtedelings/detaljplan datert som gjeld 4 tomter med tilhøyrande veg. Miljøkonsekvenser: Ikkje vurdert Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje vurdert Økonomiske konsekvensar: Prosjektregnskapet syner at dei totale utgiftene beløper seg til kr. Dette gir eit avvik i forhold til løyvd ramme jf K-sak 46/10 på kr Årsaka til avviket er beskrivi i vedlagte sluttrapport. I tillegg til dette avviket er finansieringa i rekneskap ikkje utført i samsvar med vedtak i K-sak 46/10. Av dette vedtaket fylgjer det at kr skal lånefinansierast. Utdrag frå rekneskapet i tabellen under syner dette: Art Regnskap11 Budsjett 10 Regnskap10 Budsjett Gebyr Uspesifiserte bygg og an VVS/VA Elektriske installasjone Moms generell kompensasj Avsetninger til ubundne Salg av fast eiendom Bruk av lån Bruk av ubundne kapitalf Udekka i investeringsreg Utgifter Inntekter T o t a l t Med bakgrunn i at desse føringane ikkje samsvarer med vedtak i K-sak 46/10 foreslår administrasjonen fylgjande finansiering: SUM Bruk av lån Bruk av ubundne kapitalf Salg av fast eiendom SUM Resterande inntekt frå sal av tomter, kr , er avsett til ubundne kapitalfond i

20 Vurdering: Prosjektet er no utført og alle tomter er selt. Prosjektrekneskapet syner eit overforbruk på totalt kr kr. Inntektene frå tomtesalet beløper seg til kr Asfaltering av vegar samt etablering av fartshumper er ikkje utført. Kostnadar i tilknyting til dette bør innarbeidast i investeringsbudsjettet for 2013 eller det må inn i revidert investeringsbudsjett for 2012 dersom det skal utførast sommaren Stipulerte kostnader for asfaltering og etablering av fartshumper er kr. Som omtala over er finansiering av investeringa ikkje i samsvar med vedtak gjort i K- sak 46/10. Administrasjonen har difor foreslått ein alternativ finansiering av prosjektet. For meir detaljerte opplysningar om prosjektet vert det vist til vedlagte sluttrapport. Rådmannen si innstilling: 1. Kommunestyret tek saka til orientering 2. Finansiering av tiltaket vert gjort slik: SUM Bruk av lån Bruk av ubundne kapitalf Salg av fast eiendom SUM Av inntekter fra sal av tomter på totalt kr , avsettes kr kr til ubundne kapitalfond. 20

21 30/12 Berkening av tomtepris - Svøo III Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Bjørn Olav Viken Saksgang Møtedato Saknr 2 Formannskapet /12 3 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Saksframstilling m/saksprotokoll, F-sak 17/12 2. Grunnlag for utrekning av tomtepris Svøo III notat datert Dokument i saka: 1. Saksframstilling m/saksprotokoll, F-sak 17/12 2. Notat - Grunnlag for utrekning av tomtepris Svøo III, datert Reguleringsplan for Svøo III, vedteken i K-sak 84/11 Saksopplysningar: Saka gjeld berekning og fastsetting av tomtepris på Svøo III. Saka var oppe til handsaming i formannskapet den , sak 17/12. I denne saka vart grunnlaget for utrekning av tomtepris presentert, samt 4 alternative kostnadsfordelingar (sjå vedlegg 1 og 2). Det vart fatta fylgjande vedtak i saka: Formannskapet ber administrasjonen arbeide videre med saka med disse føringene: 1. Alternativ 4 for prisfastsetting er å foretrekke 2. Vurder tomteprisen for tomt Beregne renter for prosjektet i 7 år 4. Vurdere størrelsen på den økonomiske bufferen som i dag er på kr Basert på dette vedtaket har no administrasjonen gjort nye berekningar og legg desse fram for handsaming. Det er lagt til grunn at prinsippet i alternativ 4 for prisfastsetting jf vedlegg 2 leggast til grunn. Alternativ 1-3 er difor ikkje vidare vurdert. Forhold til overordna plan: I samsvar med reguleringsplan for Svøo III, vedteken i K-sak 84/11 samt økonomiplan Miljøkonsekvenser: Ikkje relevant 21

22 Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje relevant Økonomiske konsekvensar: Sjå vurdering samt vedlegg 1 og 2 Vurdering: I tabellen under framkjem berekna kostnader for etableringa av bustadfeltet. Kostnader Grunnkjøp Aktivitet Utførende Sum ekskl. mva Grunnkjøp Hemsedal kommune* Prosess grunnkjøp (administrasjonskostnader) Hemsedal kommune* Oppmålingsgebyrer Hemsedal kommune* Tinglysning Staten* Dokumentavgift Staten* SUM Kostnader Planarbeid og prosjektering Aktivitet Utførende Sum ekskl. mva Planarbeid og prosjektering Asplan Viak AS** Prosjektledelse planarbeid og saksbehandling Hemsedal kommune** SUM Kostnader Opparbeiding Aktivitet Utførende Sum ekskl. mva Kontraktsarbeid ekskl regningsarbeid Hemsedal Maskinlag AS Regningsarbeider Hemsedal Maskinlag AS Asfaltering Hemsedal Maskinlag AS Oppfølging i byggefase frå prosjekterande Asplan Viak AS Diverse gebyrer Prosjekt- og byggeledelse Hemsedal kommune Asfaltering (utføres 2014) Endringer og uforutsett (12 %) SUM Renter Berekna rentekostnadar Andre Inntekter Sal av tømmer SUM TOTALKOSTNADER Basert på F-sak 17/12 er det no berekna rentekostnadar i 7 år, noko som i kroner utgjer ei auking på kr mellom dei to berekningane. Vidare er størrelsen på den økonomiske bufferen (uforutsett) auka frå kr til kr, dvs 12 % av 22

23 dei totale opparbeidingskostnadane. Totale kostnader vert dermed kr mot kr berekna i F-sak 17/12. I sak 17/12 var grunnkjøpsprisen for tomt 27 satt til 95 kr/kvm, dvs tilsvarande pris som kommunen kjøpte grunnen for. Årsaka til dette var at tidlegare grunneigar sjølv skal utvikle denne tomta og at det ville være urimeleg om han må kjøpe den tilbake for ein høgare grunnkjøpspris enn det kommunen betalte for den. På den annen side er det imedan rimeleg at grunneigar må vere med å betale for grøntareal og areal regulert til vegar innanfor planområdet på lik linje med alle andre som skal kjøpe tomt i området. Med bakgrunn i dette er det difor utørt ein ny berekning av grunnkjøpspris der totale kostnader for grunnkjøp ekskl. kostnader knytta til oppmåling, tinglysning og dokumentavgift er lagt til grunn for grunnkjøpsprisen av tomt 27. Den nye berekninga gjev fylgjande grunnkjøpspris: Tomt 1-26, 28-31: Tomt 27: 138 kr/kvm 132 kr/kvm Samanlikna med grunnkjøpspris er dette ein nedgang i kvadratmeterprisen for tomt 1-28 og på kr 2,50 pr kvm medan det er ein auke i pris for tomt 27 på 37 kr pr kvm. Anleggstilskotet vert etter at dei nye kostnadane er lagt inn slik: Tomt 1-3, 10 og 13: kr/tomt Tomt 4-9,11-12,14-26 og 28-31: kr/tomt Tomt 27: kr/tomt Basert på desse berekningane vil den gjennomsnittlege tomteprisen for tomter der er tillatt å oppføre tomannsbustadar ligge på kr , medan gjennomsnittleg tomtepris for einebustandar vil ligge på kr Prisen for tomt 27 vil bli kr Tabellen under syner grunnkjøpspris, anleggstilskot og tomtepris for kvar enkelt tomt. I kolonna heilt til høgre i tabellen (med grå skravur) er i tomteprisen frå berekning gjort i sak 17/12 også teken med som samanlikningsgrunnlag. 23

24 Tomtepris (Fsak Tomt nr Areal (teoretisk) Ant enheter Grunnkjøpspris Anleggstilskudd Tomtepris 17/12) 1 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , SUM 39, Rådmannen si innstilling: 1. Dei totale kostnadene kommunen har i samband med utvikling av Svøo III, berekna til kr , vert lagt til grunn for berekning av tomtepris. 2. Basert på framlagte berekningar og føringar gitt i F-sak 17/12 fastsett kommunestyret fylgjande tomtepris (grunnkjøpspris + anleggtilskot) på Svøo III: a. Grunnkjøpspris i. Tomt 1-26, 28-31: 138 kr/kvm ii. Tomt 27: 132 kr/kvm b. Anleggstilskot i. Tomt 1-3, 10 og 13: kr/tomt ii. Tomt 4-9,11-12,14-26 og 28-31: kr/tomt iii. Tomt 27: kr/tomt 24

25 31/12 Etablering av infrastruktur Svøo industriområde - prosjektavslutning, prosjekt 096 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Bjørn Olav Viken Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Opparbeiding av infrastruktur Svøo Industriområde, Sluttrapport prosjekt 096, notat datert Dokument i saka: 1. Opparbeiding av infrastruktur Svøo Industriområde, Sluttrapport prosjekt 096, notat datert Saksopplysningar: I K-sak 89/10 vart det løyvd kr til framføring av veg, vatn, kloakk og strøm på Svøo industriområde. Denne saka gjeld avslutning av dette prosjekt (prosjekt 096) i samsvar med gjeldane økonomireglement for Hemsedal kommune. Det er utarbeida eigen sluttrapport for prosjektet som mellom anna tek føre seg prosjektøkonomi, organisering mv. Rapporten fylgjer vedlagt og det vist til denne for detaljar om prosjektet. Forhold til overordna plan: I samsvar med gjeldane reguleringsplan for området Miljøkonsekvenser: Ikkje relevant Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje relevant Økonomiske konsekvensar: Som nemnt vart det i K-sak 89/10 løyvd kr finansiert ved lån til gjennomføring av prosjektet. Grunna ein rekkje endringar og uforutsatte forhold syner rekneskapen eit overforbruk på kr kr. Administrasjonen tilrår at overforbruket vert finansiert ved bruk av lån. 25

26 Syner elles til vedlagte sluttrapport. Vurdering: Prosjektet er no gjennomført og anlegget er ferdigstilt. Som rekneskapen viser er det relativt store økonomiske overskridingar. Fleire av endringane som er årsaka til overskridingane burde ha vore fanga opp allereie under prosjektering. Endringa med størst økonomisk konsekvens, som skuldast at allereie etablert VA-ledningsnett måtte takast opp, var imedan svært vanskeleg og forutsjå omfanget av. Syner elles til vedlagte sluttrapport Rådmannen si innstilling: 1. Kommunestyret tek saka til orientering 2. Finansiering, stor kr vert gjort i samsvar med vedtak i K-sak 89/10 3. Meirforbruket, stort kr , vert finansiering ved bruk av lån 26

27 32/12 Vasslekkasje Ulsåk - prosjektavslutning - prosjekt 103 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 040 Saksbehandler Bjørn Olav Viken Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saka: 1. Samlet saksframstilling Vasslekkasje, Ulsåk , reparasjon av skade Tilleggsløyving, K-sak 52/11 2. Samlet saksframstilling Vasslekkasje, Ulsåk , reparasjon av skade, K-sak 107/10 Saksopplysningar: Den oppsto ein stor vasslekkasje på hovedvassledningen på Ulsåk. Lekkasjen medførte at alle abonnentar på Svøo vart utan vatn i ca 13 timar. Lekkasjen ble relativt rask lokalisert der vassledningen kryssar RV52 ca 100 meter sør for Moen bru. Hemsedal Maskinlag AS vart i samsvar med gjeldane rammeavtale for grave- og vedlikehaldsarbeid tilkalt for å utføre arbeidet. Lekkasjen vart midlertidig reparert i løpet av natta ved å leggje ein ny ø 63 mm vassleidning rundt lekkasjen gjennom ei stikkrenne i RV52. I tillegg vart det satt i gang kloring for å sikre hygienisk trygt vatn. Arbeid med å reparere skaden permanent vart igangsatt umiddelbart. I K-sak 107/10 vart det med grunnlag i eit grovt kostnadsoverslag løyvd kr til gjennomføring av arbeidet basert på fylgjande løysing: Det leggas ned nye VA-leidningar i ny trase (ca 120 meter med ny grøft), det etableras 3 nye kumsett (eit kumsett består av 1 avløpskum, 1 vasskum og 1 overvannskum) og det utføres ein vertikalborring gjennom riksvegen for å få ein vinkelrett kryssing. Eksisterande trase vert sanert. I K-sak 52/11 vart det løyvd ytterlegare kr til gjennomføring av arbeidet. Årsaka at det var naudsynet med ei tilleggsløyving var fylgjande: 27

28 Heile grøftetraseen måtte sprengast ut Vertikalborring vart noko dyrare enn forutsatt grunna fjell Ekstrem kulde gjorde anleggsarbeidet svært vanskeleg og bypass-leidning fraus fleire gongar Arbeidet vart ferdigstilt hausten 2011 og prosjektet kan avsluttast. Forhold til overordna plan: Ikkje relevant Miljøkonsekvenser: Ikkje relevant Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje relevant Økonomiske konsekvensar: Jf. K-sak 52/11 og 107/10 vart det løyvd kr finansiert ved bruk av lån til gjennomføring av arbeidet. Rekneskapet, gjengitt i tabellen under, syner at dei totale utgiftene er på kr kr, dvs. eit underforbruk på kr kr. Art Regnskap 2011 Regnskap Informasjon Uspesifiserte bygg og anleggstjenester VVS/VA SUM Sum utgifter Budjsett Rest Eigeninnsats i prosjektet har ein stipulert kostnad på kr og er dekka inn via driftsbudsjettet. Vurdering: Arbeidet med midlertidig og varig reparasjon av ledningsbrottet starta umiddelbart etter hendinga fant sted. Svært lav temperatur og mykje fjell gjorde arbeidet vanskeleg og dyrare enn fyst forutsatt. Vi ser likevel at vi med tilleggesløyvinga på kr jf. K-sak 52/11 klarte og gjennomføre arbeidet innanfor vedteken kostnadsramme. Prosjektet er no ferdigstilt og anlegget er overteken av Hemsedal kommune. 28

29 Rådmannen si innstilling: 1. Kommunestyret tek saka til orientering 2. Restløyving, stor kr , vert avsett på ubundne investeringsfond 29

30 33/12 Sluttrapport prosjekt Rehabilitering av ledningsnett Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 040 Saksbehandler Bjørn Olav Viken Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Sluttrapport prosjekt Rehabilitering av ledningsnett , datert Dokument i saka: Sluttrapport prosjekt Rehabilitering av ledningsnett , datert Saksopplysningar: Saka gjeld avslutning av prosjekt 053 «rehabilitering av leidningsnett». Prosjektet har bestått av fleire ulike jobbar og entreprisar og kan delast inn slik: Utskifting av kummar (Ulsåk, Skiheisvegen og Trøim sør) Rehabilitering av «bygdaheimsledningen» Ny pumpestasjon Ulsåk I K-sak 43/09, 39/10 og 50/11 vart det avsett ei ramme på høvesvis kr 2.5 millionar, 0.9 millionar og 0.15 millionar, totalt 3.55 millionar, til gjennomføring av prosjektet. Arbeidet med prosjektet skulle vært ferdigstilt i 2010, men grunna problem med tidleg frost og usikkerhet rundt budsjettramma vart arbeidet med utskifting kum på Trøim sør utsett og gjennomført fyst i Syner for øvrig til vedlagt sluttrapport. Forhold til overordna plan: I samsvar med hovudplan for vatn og avløp samt seinare vurderingar og risikokartlegging. Miljøkonsekvenser: Ikkje relevant 30

31 Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Viktige brannkummar er prioritert ved rehabilitering av kummar. Dette har betra sikkerheita med omsyn til uttak av brannvatn. Sentrale vasskummar med omsyn til stengemoglegheiter er prioritert høgt. Dette er kummar som ved ein eventuell lekkasje kan stengast slik at vassforsyninga kan oppretthaldast til flest moglege abonnentar. Risikoen for brot på vassforsyninga for øvrig er også minimert. Vidare har arbeidsmiljøet ved pumpestasjonen på Ulsåk vorte vesentleg betra og tilfredstillar no krava til eit forsvarleg arbeidsmiljø. Økonomiske konsekvensar: Prosjektet er gjennomført innanfor dei økonomiske løyvingane og rekneskapet syner eit underforbruk på kr. Administrasjonen tilrår at restløyvinga overførast til investeringsfond. Syner for øvrig til vedlagt sluttrapport. Vurdering: Prosjektet er gjennomført i samsvar med føringar gitt i K-sak 43/09, 39/10 og 50/11. Arbeidet er utført utan store vanskar, men på grunn av uforutsette hendingar og tidleg frost har ble arbeidet med utskifting av kum på Trøim sør som opphavleg var tenkt gjennomført i 2010 utsatt til Asfaltering vert utført sommaren i Syner ellers vedlagt sluttrapport. Rådmannen si innstilling: 1. Kommunestyret tek saka til orientering 2. Restløyving, stor kr , vert overført til investeringsfond 31

32 34/12 Prosjektavslutning - Etablering gangveg og VA-rehabilitering langs Kyrkjebønsvegen - Prosjekt 088 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 040 Saksbehandler Bjørn Olav Viken Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Sluttrapport prosjekt 088 Gangveg og VA-rehabilitering langs Kyrkjebønsvegen, datert Dokument i saka: 1. Sluttrapport prosjekt 088 Gangveg og VA-rehabilitering langs Kyrkjebønsvegen, datert Saksopplysningar: Saka gjeld avslutning av prosjekt 088 «Etablering av gangveg og VA-rehabilitering langs Kyrkjebønsvegen». I K-sak 85/09 og 51/10 vart det avsett ei ramme på høvesvis 2,4 millionar og 2,3 millionar, totalt 4,7 millionar ekskl. mva til gjennomføring av prosjektet. I tillegg var saka oppe til behandling i Kommunestyret den , sak 51/11, der det ble bedt om ei tilleggsløyving på kr Denne saka vart imedan utsatt til endeleg prosjektrekneskap låg føre. Prosjektet har omfatta fylgjande: Kjøp av grunn i samsvar med gjeldane reguleringsplan til etablering av gangveg. Prosjektering og etablering av: o Ca 420 meter nytt fortau med granitt kantstein o Ca 130 meter lave støttemurer o Ca 430 meter opprusting av eksisterende vei o Opparbeiding av snuplass/haldeplass for buss o Ca 150meter VA grøft med nye ladningar 32

33 o 7 stk. groper for utskifting av en eller fleire kummer o 23 stk. nye kummer Syner elles til vedlagt sluttrapport. Forhold til overordna plan: Gangveg og snuplass/haldeplass for buss vert etablert i samsvar med vedteken reguleringsplan for fortau langs Kyrkjebønsvegen datert sak 52/06. Sanering av VA-nett er samsvarar med hovudplan for vatn og avløp. Miljøkonsekvenser: Ikkje relevant Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikkje relevant Økonomiske konsekvensar: Det er som nemnt løyvd 4.7mill. kr. ekskl. mva. til gjennomføring av prosjektet jf. K- sak 85/09 og 51/10. Løyvinga er basert på fylgjande finansiering: Bruk av lån: , Bruk av ubundne kapitalfond: , Tilskudd fra private: ,- Som det framkjem i vedlagte sluttrapport beløper dei totale prosjektkostnadene seg til kr ekskl. mva., dvs. eit overforbruk på kr I tillegg må påløpt mva. finansierast (påløpt mva må finansierast i investeringsrekneskapen, men vert refundert i driftsrekneskapen). Mva beløper seg til kr For å få fullfinansiert prosjektet er det difor naudsynt med ei tilleggsløyving på totalt kr Som det også framkjem over var det også budsjettert med kr i tilskot frå private (tilskot i samband med utbyggingsavtale vedteken av Kommunestyret i sak 82/04). Dette tilskotet viste seg å vera på kr og ikkje kr. Det vert difor fremma forslag om at differansen mellom budsjettert tilskot og rekneskapsført tilskot, stor kr , vert omgjort til lånefinansiering. Basert på dette fremmer administrasjonen framlegg om fylgjande finansiering: Bruk av lån: , Bruk av ubundne kapitalfond: , Tilskudd fra private: ,- Det vises forøvrig til vedlagte sluttrapport. 33