Forslag til formingsveileder for Vold og Lund søndre

Transkript

1 Forslag til formingsveileder for Vold og Lund søndre Utarbeidet av HRTB AS Arkitekter MNAL for Block Watne AS som del av forslag til reguleringsplan for Vold og Lund søndre. Dato:

2 Innhold Formål... 3 Bebyggelsen... 4 Bebyggelsesstruktur... 5 Arkitektonisk uttrykk... 5 Materialbruk... 8 Boligtyper... 8 Boder... 9 Garasjer/carporter... 9 Mindre bygningsmessige elementer... 9 Uterom...10 Bydelsparken...10 Lekeplasser...10 Grøntdrag / almenning...11 Fellestun...11 Private uterom...13 Vegetasjon...13 Artsvalg i infiltrasjonsbed...15 Bekkeåpningen...16 Infrastruktur...18 Veger...18 Tursti / lysløype...19 Parkeringsplasser...19 Tekniske installasjoner...19 VA, fjernvarme og kabler...19 Renovasjon...20 Vann...20 Overvannshåndtering...20 Bekkeåpning...20 Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 2

3 Formål Visjonen for utbyggingen på Vold og Lund har vært å få en nyskapende, stedstilpasset og realiserbar arkitektur som kan gi et attraktivt og variert bomiljø. Det er et mål at miljø- og energihensyn i et langsiktig, bærekraftig perspektiv sammen med universell utforming skal danne inspirerende rammer rundt et variert botilbud basert på kostnadseffektiv utbygging. Formingsveilederen har som mål å sikre estetiske kvaliteter, samordne det arkitektoniske uttrykket og bidra til å gi de enkelte boliganlegg en helhetlig profil, innad og utad. Anvendelsen av formingsveilederen skal i første rekke gi byggherre, bruker, prosjekterende, entreprenører og andre aktører en felles referanseramme i planlegging og gjennomføring av de ulike prosjektene. Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 3

4 Bebyggelsen Prinsippillustrasjon av bebyggelsen i fase 1 og 2 Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 4

5 Bebyggelsesstruktur Utbyggingen på Vold og Lund søndre skal følge det bølgende, karakteristisk bakkelandskapet, og plasseres i terrenget uten at dette blir utsatt for store inngrep og masseforflytninger. De store grøntdragene mellom bebyggelsen understreker kvalitetene i landskapet og tar hensyn til biologisk mangfold og en storslått utsikt. Illustrasjonsplanen for fase 1 og 2 skal være retningsgivende for utbyggingen. Modellbildene i denne formingsveilederen er en 3D-visualisering av prinsippillustrasjonen på s. 4. Bildene viser en langstrakt struktur for boligbebyggelsen som er generell, fleksibel og elastisk. Bygningsstrukturen skal utformes som rekker av boliger i en til tre etasjer. Disse rekkene lokaliseres rundt langstrakte fellestun som åpner seg nederst i syd mot utsikten til Mjøsa. Modellbilde sett fra syd Arkitektonisk uttrykk Bebyggelsen skal formes i et knapt og presist språk med flate tak og nøye avveiede arkitektoniske grep, eksempelvis forskyvninger i bygningskroppene. Dermed vil boliganlegget bli oppbrutt i mindre volumer som lettere kan innpasses i landskapet enn store volumer. Modellbilde sett fra øst Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 5

6 Modellbilde sett fra nord Modellbilde sett fra vest Fasadene skal framstå som enkle og presise med flater i tre i samspill med åpne glasspartier. Ved å tilføye små raffinementer, som eksempelvis uventede, men velbegrunnede vindusformater og plasseringer, kan det oppnås et arkitektonisk uttrykk som er samtidens. Fasader mot friområde Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 6

7 Modellbilde fra syd med tun BH4 i forgrunnen Modellbilde fra syd med tun BH5 i forgrunnen og BH4 i forlengelsen bak Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 7

8 Boligene skal grupperes rundt fellestun som lukker seg mot nord og åpner seg mot syd. Bebyggelsen må plasseres slik at det sikres uhindret passasje både fysisk som visuelt til grøntdragene / almenningene utenfor tunene. Det skal tilstrebes et slektskap i bebyggelsens uttrykk for hvert fellestun. Den enkelte bolig skal være del av en større helhet men samtidig uttrykkes som en egen enhet for å vise at bebyggelsen består av varierte boligformer. Ved trinnvis utbygging kan hvert fellestun få sin egen identitet utledet av konstruksjons- og produksjonsprinsipp, materialbruk, detaljering og fargesetting. Forskyvninger av huslengdene er et grunnleggende tema i reguleringsplanen. Dette enkle prinsippet skaper veksling og rytme og bidrar til at samtlige hus kan få private uteoppholdsarealer som er visuelt skjermet for sjenerende innsyn fra naboene. Ved hjelp av forskyvninger vil terrassene kunne ligge i le og bli solrike og frodige uteoppholdsrom, som er orientert mot henholdsvis morgensol og aftensol med utsikt. Det må utarbeides en helhetlig fargeplan for hvert tun i forbindelse med søknad om rammetillatelse. Fargeplanen skal inngå som del av denne formingsveilederen. Planen skal redegjøre for fargenes betydning i forhold til hvordan området oppleves på kort og langt hold (fjernvirkning), variasjon og identitet, samt gi retningslinjer for egnede fargevalg. Materialbruk Bebyggelsen skal utføres i gode og ressursøkonomiske materialer. Det skal anvendes materialer med lang levetid som er lette å bearbeide, transportere og montere. Målsettingen om omfattende bruk av tre skal ivaretas. Naboskiller, dekker og innvendige vegger skal kunne utføres i bindingsverk (plassbygd), elementer av tre i et åpent byggesystem eller massivtre. For 3-etasjes bebyggelse kan det vurderes andre bærekonstruksjoner. Utbygger skal vurdere bruk av grønne tak (sedumplanter) på mindre bygningsmessige elementer som for eksempel carporter og boder. Tiltaket kan ikke påregnes noen effekt i overvannshåndteringen, men vil ha en stor betydning for det visuelle inntrykket. Boligtyper Illustrasjonsplanen viser ett uttegnet forslag med fordeling av ulike boligtyper. Fordelingen kan endres innenfor reguleringsplanens rammer. Innenfor hvert tun skal det etableres et variert boligtilbud. I planforslaget er det illustrert fire forskjellige typer boliger som på grunn av adkomstforhold og størrelse vil ha ulike muligheter for å tilfredsstille alle krav til tilgjengelighet. Leilighet over p-kjeller Horisontaldelt Rekkehus,2 etg Enebolig 1-2 etg. m/heis 2-3 etg. kjedet Full tilgjengelighet Full tilgj. på plan 1 Delvis tilgjengelighet Delvis tilgjengelighet Leilighetstypene over kan plasseres på ulike steder i planen, men bebyggelse på parkeringskjeller må legges på oversiden av samlevegen slik at det meste av kjelleretasjen vil bli liggende under ferdig planert terreng. Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 8

9 Leiligheter i 2-3 etasjer over p-kjeller med heis (fasade mot friområde) Horisontaldelt i 2-3 etasjer på terreng (fasade mot friområde) Rekkehus (fasade mot fellestun) Eneboliger i kjede (fasade mot fellestun) Boder Utvendige boder for sykler, sportsboder med mer skal i størst mulig grad utnyttes som skjermvegger mot parkering, private uteplasser og lignende i tillegg til sin oppbevaringsfunksjon. Bodene skal ha slektskap med den øvrige bebyggelsen i formuttrykk og materialbruk. Garasjer/carporter Garasjer og carporter skal ha slektskap med den øvrige bebyggelsen i formuttrykk og materialbruk. Foran eneboliger eller rekkehus inne på tunet skal de integreres med resten av huset og andre bygningsmessige elementer som uteboder, gjerder, levegger, pergolaer. Mindre bygningsmessige elementer Rekkverk på takterrasse, overlys, karnapp, gjerder, levegger og pergolaer skal integreres med resten av huset og andre bygningsmessige elementer i utforming og materialbruk. Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 9

10 Uterom Det er flere typer uterom; bydelsparken, strøkslekeplasser, store grøntdrag/almenninger (med kvartalslekeplasser) utenfor tunene, mindre innvendige fellestun innenfor hver boliggruppe (med nærlekeplasser) og private uterom. Disse uterommene skal ha kvalitative forskjeller i overflatebehandling, materialbruk og vegetasjon. Bydelsparken Bydelsparken er fellesområde for alle. Her skal felles aktiviteter samles og kombineres med eksisterende åkerholme og en felles samlingsplass/torg. Åpen løsning med forsinkelse av overflatevann kan etableres i henhold til godkjent overvannsplan. Målet med bydelsparken er at den blir en populær og selvfølgelig møteplass for befolkningen i Stavsbergområdet. Folk i alle aldre skal kunne bruke og oppfatte parken som sin egen, og dermed også føle et personlig ansvar for at den ikke blir utsatt for hærverk. Det er viktig at parken utformes universelt og enhetlig. Dette betyr at alle elementene i parken integreres i et felles uttrykk slik at hele parken henger naturlig og godt sammen. Lekeplasser Sentrallekefelt anlegges for Vold og Lund for sambruk med Stavsberg skole på skolens uteområde. Ballfelt/strøkslekeplasser er for litt større barn og skal som minimum opparbeides med grusbane for ballspill og asfaltert ballfelt med basketkurver. Arealet skal ha sol på minst halvparten av plassen ved jevndøgn kl (Se prinsippskisse under) Eksempel på møblering av strøkslekeplass i felt FH4 Kvartalslekeplasser for litt større barn er ikke vist på plankartet, men arealkravet kan summeres og samordnes med friområder med overvannsanlegg. Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 10

11 Grøntdrag / almenning Grøntdragene / almenningene skal etableres som åpne enger med gressvoller som gir assosiasjoner til det eksisterende åkerlandskapet, og vegetasjonen konsentreres i avslutninger mot bebyggelse og infrastruktur med allè- eller åkerrennepreg. Grøntdragene skal gis en terrengutforming som gir god lokal overvannshåndtering, og legges som forsenkninger i forhold til de omkringliggende utbyggingsområdene. En eventuell transport av overflatevann vil følge dette lavbrekket. Fellestun Fellestun skal ha preg av gårdstun / kultivert hage. Adkomst til boligene skal skje via gangvegene over fellestunet. Adkomstvegene, samt utearealenes utforming inkludert stigningsforhold, skal tilgodese bevegelseshemmede og andre funksjonshemmede i samsvar med krav til universell utforming. All biladkomst inne på tunet skal skje på fotgjengernes premisser Tverrsnitt gjennom typisk tun Fasader mot fellestun (bebyggelse over p-kjeller til venstre på bildet) Plan av typisk fellestun (bebyggelse over p-kjeller nederst til høyre på bildet) Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 11

12 På fellestunet skal det være gode rekreasjons- og friluftsmuligheter for beboerne i området. Det skal lages møteplasser for beboerne, og gode lekearealer for barn like ved boligene. Sandlekeplasser/nærlekeplasser for små barn skal være min 150 kvm med gode solforhold og kan i begrenset omfang samordnes med friområder med overvannsanlegg. Typisk fellestun med nærlekeplass Typisk fellestun med eneboliger i kjede til venstre Det skal tilstrebes bruk av mest mulig permeable dekker og infiltrasjonsbed. Nødvendige renner må utformes ihht krav til universell utforming. Infiltrasjonsbed må utformes slik at de Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 12

13 ikke representerer fare for barn. Valg av overflater og etablering av kanter må også sees i forhold til overvannsplanen. Eksempel på infiltrasjonsbed Private uterom Hver bolig skal forholde seg både til eget fellestun og til åpne felles grøntområder utenfor tunet. Private uterom kan være hager, terrasser, balkonger og takterrasser. Private hager skal ha en dybde på minimum 8 meter og en dybde på minst 2-3 meter foran inngangspartier. Visuelt skal boligene bindes sammen med utearealene slik at grensen mellom terrassehage, fellestun og felles grøntareal / almenning mykes opp. Samtidig må hver bolig få utendørs oppholdsmuligheter med nødvendig skjerming for å understreke private og halvprivate soner. Mot grøntdragene skal det plantes felles hekk for å skjerme mot almenheten og binde hagene sammen til en større helhet. Eksempel på artsvalg i forbindelse med hekk kan være: Aronia melanocarpa; svartsurbær, Amelanchier spicata; junisøtmispel, Cotoneaster lucidus; blankmispel, Ribes alpinum: alperips. Disse hekkene skal i størst mulig grad være stramme i formen (klipte), i kontrast til den frie vegetasjonen. Vegetasjon Generelt skal lesbarheten av kulturlandskapet forsterkes ved bevisst bruk av beplantning. Den må velges med hensyn på struktur, volum og høyder på vegetasjon kontra sted, kulturhistorie og utsikt. Samtidig må det tas hensyn til den blå-grønne strukturens kapasitet til vannopptak og diffundering - samt allergi, variasjon gjennom årstider og vedlikeholdsintensitet. Det anbefales god variasjon i vegetasjonssjiktningen, samtidig som vegetasjonsbruken på hvert enkelt sted er bevisst. Eksisterende vegetasjonselementer skal i størst mulig grad ivaretas og forsterkes. Det etterstrebes bevisst bruk av vegetasjonen generelt for å oppnå best mulig lokal overvannshåndtering. Der bekken åpnes skal det brukes variert vegetasjon med både trær, busker og større, kraftige stauder. Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 13

14 Den overordnede planen for grønnstruktur forholder seg til og underbygger tiltakene i overvannsplanen samtidig som den strukturerer og forsterker kvalitetene i området. (Se overordnet grøntplan og overvannsplan for området). Hager og private uterom i tilknytning til den enkelte bolig Hagene og de andre private uterommene vil få variert beplanting siden opparbeidelsen er avhengig av den enkelte hageeiers ønsker. Det vil oppstå både skjermede og åpne soner mellom hagene og omgivelsene. For å gi hagene en ensartet avslutning mot de felles grøntdragene etableres det sammenhengende, klipte hekker. Hekkene skal ha ensartet plantevalg, mens man kan velge ulik art fra tun til tun. Eksempel på artsvalg for den sammenbindelnde hekken mot grøntdrag kan være: Aronia melanocarpa; svartsurbær, Amelanchier spicata; junisøtmispel, Cotoneaster lucidus; blankmispel, Ribes alpinum: alperips. Hvilke arter som skal være hvor avklares i detaljplan. Skjøtsel av hagene vil være opptil den enkelte hageeier, mens hekkene bør ivaretas av vel/sameie eller tilsvarende for å oppnå et mest mulig helhetlig preg. Grøntområdene på fellestunene Innenfor det enkelte fellestun plantes trær for å gi assosiasjoner til gårdstun med tuntrær. Bruk av tuntrær som element i nye boligtun vil gi hvert tun egen identitet og være en stor kvalitet. For å oppnå denne kvaliteten plantes det tuntrær. Trærne plantes som forholdsvis store trær, men den fullvokste størrelsen på treet må sees i forhold til størrelsen på tunet. Det kan være mindre trær hvor det er små romforløp. Et naturlig artsvalg vil f eks være: Tilia cordata; lind, Acer platanoides: spisslønn, Sorbus: rogn, Prunus: kirsebær, Solitærtrær/tuntrær foreslås brukt bare i tun, eller for å fremheve et spesielt sted i grøntanleggene forøvrig. Artsvalg og posisjon på trær i tun må detaljprosjekteres. Busker og stauder benyttes både i infiltrasjonsbed lokalisert på tvers av fallretningen inne i fellestunene for å fange opp overvann og som romdannende elementer i sammenheng med sitteplasser etc. Valg av busker og stauder bør gjøres med henblikk på historisk plantebruk i gamle gårdsanlegg. Uterommene mellom bygningene er mindre i skala, og dette skal gjenspeiles i vegetasjonsbruken ved at man bruker en større andel stauder, og fokuserer Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 14

15 mer på blomstring og farge. Artene må for en stor del tåle å stå med røttene i vann. En nærmere avgjørelse av artene som brukes må sees i sammenheng med øvrig materialvalg. Artsvalg i infiltrasjonsbed Infiltrasjonsbeddene er lagt til mer halvprivate soner av bebyggelsesplanen i forbindelse med tunene. Landskapsrommene er mindre i skala enn langs infrastrukturen. For å gjøre disse rommene mer intime gjenspeiles dette i vegetasjonsbruken ved at man bruker en større andel stauder, og fokuserer mer på blomstring og farge, noe som gir assosiasjoner til hager. Artene må tåle å stå med røttene i vann. En nærmere avgjørelse av artene som brukes må sees i sammenheng med øvrig materialvalg. Eksempler på stauder som tåler å stå med røttene i vann: Caltha palustris bekkeblom Iris pseudacorus sverdlilje Alchemilla mollis stormarikåpe Geranium macrorrhizum rosestorknebb Filipendula ulmaria sumpmjødurt Myosotis scorpioides engforglemmegei Phalaris arundinacea strandrør Hosta bladlilje, diverse arter H6 H8 Trerekker og allèer langs veger og gangveger Trerekker er i dag i brukt langs Lundsgutua (Stenbergvegen), mens en allé leder inn mot Vold gård. Disse forsøkes beholdt så langt det lar seg gjøre. Øst-vestgående trerekker og allèer kan føre til at utsikten i området forringes. Det er derfor viktig at disse begrenses til vegene inn mot dagens to eksisterende gårder. De gjøres tydelige og sterke ved bruk av kraftige trær, og opprettholder utsikt på sentrale punkter gjennom bevisste opphold i plantingen. Trerekkene tydeliggjør også adkomster til og viktige forbindelseslinjer gjennom området Det skal plantes lønn (eller lind) langs med gutua til Vold og Lund gård. Osp og bjørk i dårlig forfatning i eksisterende alle fjernes og erstattes med lønn. Eksisterende trær hvor treets tilstand er god vises i grøntplan. Bevaringsverdig bjørk beholdes, men de erstattes med andre arter over tid. Et artsvalg i forbindelse med trerekker og alleer kan være: Tilia cordata; lind, Acer: lønn, Acer tataricum ssp. Ginnala; sibirlønn, Sorbus intermedia; svenskeasal, Sorbus hybridia; rognasal, Querqus rubra; rødeik, Prunus avium; søtkirsebær. Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 15

16 Grøntdragene Grøntdragene opparbeides slik at de gir assosiasjoner til dagens kulturlandskap med åpne enger og åkerreiner. På de åpne flatene sås det til med blomstereng og grasbakke. Det skal etableres en variert beplantning med busker og trær i randsoner mot veger og som buffer mellom bebyggelse og grøntdrag. Det anbefales en variert masseplanting som tynnes over tid, og at det benyttes kraftige busker og små trær slik at vegetasjonsvolumet ikke tar utsikt og lys fra grøntdragene. Eksisterende beplantning langs Ajerhagan og Vognvegen kan taes med i massebeplatningen. Dette taes hensyn til i detaljprosjekteringen. Eksempel på artsvalg kan være: Sorbus aucuparia; rogn, Syringa vulgaris; syrin, Populus tremula; osp, Rosa rugosa; rynkerose, Salix caprea; selje. Bydelsparken Vegetasjonen i bydelsparken skal holdes lav, og begrenses til hekk/lav busk vegetasjon som gir intimitet og trygghetsfølelse. Samtidig kan gjerne kantene i nord-sør-retning forsterkes med trerekker/buskvegetasjon. Dette er for å understreke bydelsparken som ett rom, samtidig som den perspektiviske utsikten mot sør forsterkes. Eksisterende vegetasjon på åkerholmen videreforedles og eventuell undervegetasjon tynnes for å oppnå god utsikt. Bekkeåpningen Der bekken åpnes er det tenkt å bruke variert vegetasjon med både trær, busker og større kraftige stauder. Eksempler på egnede arter: Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 16

17 Prunus padus hegg Acer pseudoplatanus platanlønn Sorbus aucuparia rogn H8 Caltha palustris bekkeblom Iris pseudacorus sverdlilje Alchemilla mollis stormarikåpe Geranium macrorrhizum rosestorknebb Filipendula ulmaria sumpmjødurt Hosta fortunei og Hosta sieboldiana bladlilje, H6 H8 Phalaris arundinacea strandrør Bevaring av eksisterende beplantning omkring dødisgrop/dh3 i reguleringsplanen skal vurderes i detaljprosjekteringen. Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 17

18 Infrastruktur Veger Reguleringsplanen tar utgangspunkt i kommunedelplanens omtale av trafikk, veger og gangveger. Det er i planen etterstrebet så få krysningspunkter mellom myke trafikanter og biltrafikk som mulig. Eventuelle konfliktpunkter må vies spesiell oppmerksomhet i detaljutformingen slik at trafikksikkerhet, estetikk og orienterbarhet ivaretas. Det skal etterstrebes at vegene følger det skrånede terrenget med minst mulig terrenginngrep. Vegene skal utformes iht. prinsippsnittene vist nedenfor (felles retningslinjer utarbeidet av Hamar og Ringsaker kommune). Skulder og grøfter skal utformes og beplantes, som beskrevet i Overvannsplan, med funksjon å betjene overvann i området. Med tanke på overvannshåndtering bør det vurderes bruk av grus på underordnede gangveger Prinsippsnitt for dimensjonering av frittliggende gangveg uten trerekke Prinsippsnitt for dimensjonering av frittliggende gangveg med trerekke Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 18

19 Prinsippsnitt for dimensjonering av adkomstveg med fortau, for eksempel VH1 og VR1, basert på dimensjonering i Statens vegvesenets Håndbok 017 om veg- og gateutforming og erfaring med behov for snøopplag Tursti / lysløype Turstier og lysløyper tilpasses terreng og omgivelsene de går igjennom og dimensjoneres i forhold til forventet bruk av turvegnettet. Det benyttes gruset overflate. Eventuelt nye master i forbindelse med etablering av ny lysløype må tilpasses bebyggelse og landskap. Parkeringsplasser Bakkeparkering kan løses på forskjellige måter: - Åpent fellesanlegg innenfor grønne friområder. Disse er primært beregnet for gjesteparkering og skal ikke ha overdekning. Ved å grave plassen delvis inn i terrenget på oversiden av samleveg vil den bli lite synlig fra friområdet på oversiden (se illustrasjon under) - Delvis åpent fellesanlegg som del av bygningsmassen rundt tun - Delvis åpne, individuelle parkeringsplasser i tilknytning til den enkelte bolig (enebolig, rekkehus) Parkeringsarealer på terreng skal opparbeides med høy estetisk kvalitet, oppdeles med beplanting og gis belegg som er permeabelt. Det skal ikke være mer enn 8 biloppstillingsplasser i bredden uten oppdeling. Prinsippsnitt gjennom parkeringsplass i grøntdrag. Tekniske installasjoner All belysning, skilting skal ha enhetlig utforming der det er sammenhengende utbyggingsområder på tvers av kommunegrenser. VA, fjernvarme og kabler Utbygging av området skal utføres etter krav og prinsipper gitt gjennom Hamar og Ringsaker kommunes Normalforskrifter for vann og avløp. Grensesnitt mellom offentlige og private ledninger avtales gjennom Utbyggingsavtaler. Traseer for VA, fjernvarme og kabler søkes primært lagt i felles grøfter for private anlegg. Offentlige anlegg legges i offentlige veger. Der Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 19

20 hvor offentlige VA - ledninger, fjernvarmeledninger og kabler ikke følger veger skal traseene sikres gjennom Overenskomster. Det skal planlegges og tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse fra regionalt fjernvarmenett. Renovasjon For hvert tun skal det etableres felles miljø-stasjoner for oppsamling og sortering av avfall. Stasjonene plasseres i forbindelse med garasjeanlegg sentralt ved samlevegene der det er til minst mulig sjenanse for boligene. Plasseringen skal muliggjøre enkel betjening samtidig som stasjonene ikke hindrer utsikten til og fra grøntarealene / almenningene. Vann Overvannshåndtering Alt overvann skal forsøkes håndtert lokalt. Overvannshåndteringen er delt i tre ulike nivåer; - tiltak knyttet til det enkelte hus, - tiltak i det enkelte tun og - tiltak videre for hele området. Overvannet håndteres ved fordrøyning, infiltrasjonsbed og ulike magasiner som en ekstra sikring. De konkrete løsningene er beskrevet i den overordnede overvannsplanen. Bekkeåpning Bekken som i dag er lagt i rør skal fra tunet på Lund gård åpnes som en del av utbyggingen av de vestre feltene. Et bekkeløp skal ledes gjennom bydelsparken hvor vannet kan brukes til lek og aktivitet i parken, mens det andre løpet leder vannet via de lavtliggende områdene i åkerlandskapet. Den gjenåpnede bekken vil kunne bli en del av den bærende grønnstrukturen internt i feltene, og i de små gropene etableres dammer som det utformes som attraktive oppholdssoner i tilknytning til. Dammen forsinker vannet og utgjør en opplevelsesverdi for brukerne av anlegget. Vannfall eller terskler integreres for å oppnå en rensende effekt. Forslag til formingsveileder for Vold og Lund side 20