- en del av den gode barndom. - et godt sted å være for liten og stor.

Transkript

1 DI Årsplan 2009/ en del av den gode barndom. - et godt sted å være for liten og stor.

2 Innhold 1. Praktisk informasjon om DI Kløverbakken 1.1. Kontakt oss Hvem er vi i DI gruppen as Presentasjon av ansatte og deltakere Barna. Aldersfordeling Åpningstider Dagsrytme Levering og henting av barna Parkering Planleggingsdager Ferier Fravær og sykdom Klær Soving Måltider Bursdager Fakturering Oppsigelse av plass SU samarbeidsutvalget Foreldrerådet Foreldremøter Foreldresamtaler Andre samarbeidspartnere Daglig kontakt Tilvenning Forsikring. 2. Omsorg, oppdragelse, lek og læring. Visjoner og mål Vår visjon Grunnverdier i Kløverbakken Omsorg, oppdragelse, lek og læring Samfunnsmandat og formålsbestemmelse. 2

3 3. Temavalg dette året. Alf Prøysen. 4. De 7 fagområdene Progresjon i fagområdene Språk, tekst og kommunikasjon Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form. 5. Årshjulet. 6. Barns medvirkning. 7. Dokumentasjon og vurdering. 8. Helhetlig opplæring overgang fra skole til barnehage. Rammebetingelser. Tilrettelegging i barnehagen. Evaluering. Skoleforberedende aktiviteter i Kløverbakken. 3

4 1. Praktisk informasjon. 1.1 Kontakt. Adresse: Tobias Kupfers vei 2, 1336 Sandvika. Telefoner: Kontor: tlf Avd. Nøtteliten. tlf.: Avd. Knerten. tlf.: e-post, styrer Ellen Styrmoe: e-post, ped.leder Birgitte Westergaard: e-post, ped.leder Hilde Zimmer: e-post, DI-Kløverbakken: Hjemmeside: Hvem er vi i DI gruppen as. DI gruppen as eies av Bærum kommune, Asker kommune og Akershus fylkeskommune. DI-gruppen er en produksjonsbedrift med opplæringskompetanse innen flere fagområder, og har som formål, gjennom produksjon og annen virksomhet, å skape grunnlag for yrkesmessig, kompetansemessig og personlig utvikling. Bedriftens oppdragsgiver er primært NAV. Målgruppen er personer under attføring, som nå er i ulike faser av sitt løp for å komme tilbake til ordinært arbeid. Vi har flere voksne deltakere som jobber i barnehagen, som er i forskjellige faser av sitt løp tilbake til arbeidslivet. De kommer i tillegg til de ordinære ansatte. Dette gjør at vi har tett voksendekning og mange hender, og vi får stadig påfyll med ny og spennende humankompetanse. DI-Kløverbakken har flere lærlinger i Barne- og ungdomsarbeiderfaget som tar fagbrev hos oss. Vår barnehage KLØVERBAKKEN ble åpnet i 1995 og er en toavdelings barnehage med plass til 30 barn. Hver avdeling har aldersblandede grupper fra 0-6 år. Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser på Emma Hjorth. Vi har god plass både inne og ute, og eget uterom i skogen! 4

5 Vi er flittige brukere av Emma Sansehus og gymsalen. Barnehagen ligger rett ved skogen og marka, et område vi bruker ukentlig. Vi er opptatt av at barna og personalet bruker hele barnehagen som èn arena, der vi jobber og møtes på tvers av avdelingene Presentasjon av ansatte. Hilde Breivoll Zimmer, pedagogisk leder/førskolelærer. Birgitte Westergaard, pedagogisk leder/førskolelærer. Elisabeth Bovolden, barne- og ungdomsarbeider. Morten Martinussen, assistent. Christina Ashtiani Ousati, assistent (er i svangerskapspermisjon til jan.2010). Kjetil Oslund, barne- og ungdomsarbeider (vikar for Christina). Mehri Rahmanian, assistent. Helen Elbert, fast hospitant. Ellen Styrmoe, styrer. I tillegg til fast personale har vi voksne i arbeidspraksis for kortere eller lengre tid. Dette året har vi to lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget Barna. Aldersfordeling. 5 åringene: 5 4 åringene: 4 3 åringene: 9 2 åringene: 5 1 åringene: Åpningstider : Barnehagen åpnes kl Foreldrene må være kommet innen kl , da barnehagen skal låses kl Dagsrytme. 7.30: Barnehagen åpner. ( ): Frokost for de barna som ikke har spist hjemme (medbrakt matpakke) : Fri-lek. 9.30: Organisert aktivitet (prosjekt, tema, tur, og lignende). 5

6 10.30: Samlingsstund : Mat (det serveres brødmat og varmmat). Etter mat: Bleieskift / Toalettbesøk : Sovetid / utetid : Ettermiddagsmåltid (medbrakt matpakke). Barna får frukt og grønt i barnehagen. Etter mat: Bleieskift. Frilek ute og inne : Barnehagen stenger Levering og henting av barna. Levering og henting er foreldrenes ansvar. Foreldre må sørge for kontakt med personalet ved levering, slik at barna blir krysset inn. Det samme må skje ved henting, slik at barna krysses ut av personalet. Dersom andre enn de voksne som barnet bor hos skal hente barnet, må foreldrene gi skriftlig beskjed til personalet. Barn leveres ikke til andre enn foreldre, dersom disse ikke har gitt annen beskjed Parkering. Bruk parkeringsplassene nedenfor barnehagen. Vennligst ikke parker foran portene i barnehagen eller langs veien, i Tobias Kupfers vei Planleggingsdager. Barnehagen har 5 planleggingsdager i året. Vi følger planleggingsdagene for Bærum kommunes barnehager. For barnehageåret er følgende dager stengt: Torsdag 13. august 2009, fredag 14. august 2009, fredag 30. oktober 2009, mandag 22. februar 2010, Tirsdag 25. mai Ferier. Barnehagen har stengt de to siste ukene i juli, samt jule- og nyttårsaften. Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl Alle barn skal ha minimum 4 ukers ferie i året, derav skal 2 uker avvikles sammenhengende om sommeren. Tidspunkt for sommerferie skal varsles innen 29. april. 6

7 1.11. Fravær. Sykdom. Dersom barnet ikke kommer i barnehagen, ber vi om at foreldre gir barnehagen beskjed innen kl samme dag. Smittefaren er stor i barnehagen. Barna må derfor holdes hjemme når de er syke, eller i så dårlig form at de ikke kan følge barnehagens daglige rutine. Barn med feber, skal holdes hjemme. Når et barn blir sykt i løpet av dagen, vil foreldrene bli kontaktet. Hold derfor barnehagen oppdatert på telefonnumre dere kan nåes på. Dersom barn må medisineres i barnehagen, skal ansvarsforhold og håndtering av medisiner skriftliggjøres. Snakk med pedagogisk leder Klær. Alle barn skal ha med seg tøfler/innesko, samt et tøyskift fra innerst til ytterst hver dag. Dette gjelder også regntøy og støvler. Bleiebarn har egne skuffer på badet. Foreldrene må sørge for påfyll av bleier. Vi ber dere merke alt tøy barnet har med seg i barnehagen, også leker Soving. De barna som har behov for å sove på dagen, må selv ha med egen vogn eller en sovepose/teppe/dyne. Barnehagen har madrasser. Snakk med pedagogisk leder på avdelingen dersom du er i tvil om hva som er best for ditt barn Måltider Frokost: Lunsj: mat: Frokosten kan spises i barnehagen før kl Frokosten må være medbrakt. Ca. kl Barnehagen serverer mat 4 dager i uka. Det er enten brødmat med div. pålegg, eller varmmat. På turdagen (en dag i uka), har barna med egen matpakke som spises ute. Til dette måltidet har barna egen mat Bursdager. Vi feirer barnas bursdager med flagg, krone, egen bursdagssamling samt at vi lager noe godt å spise. Alt ordnes her. Invitasjoner til private burdagsfeiringer leveres ikke ut i barnehagen. Vi henstiller foreldre til å sende invitasjonene via post eller e-post. Det er anledning for foreldrene i Kløverbakken å bruke barnehagens lokaler til bursdagsfeiringer. Dette gjelder kun for feiring av de barn som går i Kløverbakken. Dette må foregå etter stengetid kl

8 1.16. Fakturering. Månedsbetalingen er pr. idag kr ,- pr. barn, I tillegg betales kr. 225,- pr.mnd. i kostpenger. Kostpengene dekker melk, frukt og grønnsaker hver dag, 3 brødmåltider i uka samt et måltid med varmmat i uka. Fakturaen sendes i posten, med forfall den 20. i inneværende måned. Vi følger Bærum kommunes regler om søskenmoderasjon og inntektsgradert foreldrebetaling. Skjemaer hentes på Bærum kommunes hjemmesider, eller i barnehagen. Juli måned er betalingsfri Oppsigelse av plass. Oppsigelsestiden er 2 måneder, og gjelder fra den 30. i måneden. Barn som begynner på skolen, meldes automatisk ut av barnehagen SU. Samarbeidsutvalget. Fra Lov om barnehager: 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg «For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget.» Samarbeidsutvalget består av 2 representanter fra personalet, 2 fra eier og 2 representanter fra foreldrene. I tillegg har personalet og foreldrene vararepresentanter. De har ansvar for å fastsette årsplanen, godkjenne eventuelle vedtektsendringer, foreta sikkerhetsrunder inne og ute, samt påse at barnehagen overholder lover og regler. Representanter velges på første foreldremøte på høsten, som er Foreldrerådet. Alle foreldre er medlemmer av foreldrerådet. På høstens første foreldremøte, velges 2 representanter til SU, med vara. Det bør velges SU representanter fra begge avdelingene i barnehagen. 8

9 1.20. Foreldremøter. Det avholdes 2 foreldremøter pr. år, ett på høsten og ett på våren. Det avholdes eget foreldremøte i januar for foreldre til kommende skolebarn. Det avholdes eget foreldremøte for nye foreldre før sommerferien Foreldresamtaler. Dette er samtaler mellom foreldre og pedagogisk leder. Det blir her gitt gjensidig informasjon om det enkelte barns utvikling, hvordan barnet har det i barnehagen/ hjemme m.m. Pedagogisk leder innkaller til minimum 2 samtaler årlig. Foreldre kan også selv be om samtale Andre samarbeidspartnere. Eksempler på samarbeidspartnere for barnehagen: PPT (pedagogisk psykologisk tjenestekontor), Barnevern, Helsestasjon, Tverrfaglig team, Emma Hjorth skole, og andre skoler barna sogner til Daglig kontakt. Den daglige kontakten er en viktig kilde for informasjon for både foreldre og personalet. Det siste kvarteret før stengetid (kl ) er ofte ingen god tid for tilbakemeldinger og info, da personalet har oppryddingsansvar før barnehagen stenger kl Personalet kan også nåes pr. telefon, samt e-post til pedagogiske ledere og styrer Tilvenning. Ved oppstart i barnehagen, vil dere bli spesielt mottatt av barnets pimærkontakt. Primærkontakten har ansvaret for å hjelpe barnet og foreldrene tilrette på avdelingen og følge dere opp de nærmeste dagene. I den første tiden vil det være primærkontakten som har mest med barnet å gjøre, slik at det skapes god kontakt og barnet føler seg trygg i de nye omgivelsene. Alle barn er forskjellige og trenger ulik tid før de er trygge i barnehagen. Snakk med personalet på avdelingen og bli enige om hva som er best for ditt barn. Enkelte dager er det kanskje ikke så lett å gå fra barnet, da må dere bare ringe for å høre hvordan det går! 9

10 1.25. Forsikring. Alle barn i barnehagen er ulykkesforsikret på direkte vei til og fra barnehagen. Alle aktiviteter i barnehagens regi både i og utenfor barnehagen dekkes av forsikringen. Dersom en skade oppstår, fyller personalet automatisk ut skademelding, med kopi til foreldre. Personalet sender skademelding til forsikringsselskapet. Egen info om forsikringsordningene deles ut til foreldre, sammen med årsplanen. 2. Omsorg, oppdragelse, lek og læring. Visjoner og mål Vår visjon: Kløverbakken en del av den gode barndom. Kløverbakken et godt sted å være for liten og stor 2.2. Grunnverdier i barnehagen vår. Vi skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Barndom en livsfase med stor egenverdi. Rammeplanen tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn. Vi ønsker å sette fokus på begrepet barndom. Vi ønsker at tiden i barnehagen skal bli husket som et godt minne for barna. Barndommen har stor egenverdi, i likhet med andre faser i livet. Det er viktig for oss at vi i personalet har fokus på vårt syn på barn og barndom, da dette har konsekvenser for hvordan vi forstår barns medvirkning. Tema barndom er til stadighet oppe på våre personal- og veiledningsmøter. Da barnehagen vår også er en treningsarena for lærlinger og personer i atføringssystemet, er holdningsskapende arbeid, verdier og tillit til seg selv og andre viktige elementer. På denne måten vil personalet i stor grad bli rustet til å formidle respekt og aksept, tillit og tiltro Omsorg, oppdragelse, lek og læring. Rammeplanen sier: «omsorg, oppdragelse og læring skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.» For alle ansatte i vår barnehage betyr dette at: vi skal være imøtekommende, hilse med navn, gi klare tilbakemeldinger, være serviceinnstilt overfor brukerne. 10

11 vi skal ivareta enkeltbarnets utvikling ut i fra barnets egne forutsetninger. Vi skal gi rom for spillerom. hverdagen vår skal bære preg av anerkjennelse. vi skal legge vekt på den gode samtalen, og gjøre hver dag verdifull. vi skal jobbe med det for øye at: et hvert barn er unikt, med sine muligheter. vi skal vise omsorg (trygghet, helse, oppdragelse) i alle relasjoner i barnehagen, som når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Vi skal støtte barnas nysgjerrighet og lærelyst. Vi skal forstå lekens betydning, og se at den fører til forståelse av seg selv og andre, og at den gir vennskap. Vi skal ha fokus på lekens betydning i veiledningssamtaler, personalmøter og på planleggingsdager Samfunnsmandat og formålbestemmelsen. Samfunnsmandat: Barnehagen skal gi barn under skolepliktig alder utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Formålsbestemmelsen: Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier: dvs. medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet.(verdier som vi finner igjen i de fleste religioner og livssyn). Opplæring til en evt. tro er foreldrenes ansvar. (Barn skal ikke utfordres til å ta standpunkt til religiøse oppfatninger). 11

12 3. Temavalg dette året. Alf Prøysen. Barnehageåret ønsker vi å ha fokus på Alf Prøysen. Alf Prøysen var en av Norges fremste kulturarbeidere, visesangere og forfattere. Han har skrevet mange flotte fortellinger, sanger, rim og regler. («Teskjekjerringa», «Snekker Andersen og julenissen», «Teddybjørnens vise», «Helene Harefrøken», «Musevisa» og mange flere.) Rammeplanen for barnehagen sier blant annet: «Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet.» Vi mener at ved å bruke Alf Prøysens arbeider gjennom hele året, vil barna bli kjent med deler av den kulturskatten han representerer. Alf Prøysens diktning er allsidig, berører flere fagområder, tar opp tema knyttet til sosial kompetanse er like samfunnsaktuell i dag som den gang. Personalet reiser på studietur til Prøysenshuset på Rudshøgda, for å skolere seg i tema. Vi bruker planleggingsdagene 13. og 14. august til dette arbeidet. 12

13 4. De 7 fagområdene. Tema Prøysen, vil være en rød tråd gjennom vårt arbeid med de 7 fagområdene: 1. Kommunikasjon, språk og tekst. 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet. 4. Natur, miljø og teknikk. 5. Etikk, religion og filosofi. 6. Nærmiljø og samfunn. 7. Antall, rom og form Progresjon i fagområdene. «Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskaper på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter» (hentet fra barnehagelover 2). Vi vil i liten grad jobbe med fagområdene isolert. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Gjennom våre temavalg, vil flere fagområder være representert samtidig. Fagområdene vil også være representert i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer. Fagområdene tilpasses hos oss ved: Arbeid i aldersinndelt gruppe. Arbeid i aldersblandet gruppe. En til en, ved samtale, lek, læring, testing. Progresjon i hvert fagområde, vil synliggjøres nærmere i ukeplaner på avdelingene. 13

14 Språk, tekst og kommunikasjon. 1-2 år Turtaking grunnleggende kommunikasjonsferdigheter Ordsetting Bli introdusert med og bli kjent med bøker og fortellinger Bevegelsessanger Bli kjent med rim og regler Samspill barn-voksen og barn-barn 3-4 år Skal kunne noen rim og regler i enkel framføring Kunne noen sanger med og uten bevegelse Samtale, kunne sette ord på ting, undre seg og filosofere Kunne gjenkjenne små fortellinger og eventyr Kunne følge med på høytlesning 5-6 år Samtale, beskrive, gjenfortelle Bokstaver og lyder Kjenne igjen ordbilder på navn og andre enkle ting Kunne fortelle gåter og vitser Kunne flere sanger Kunne bruke rim og regler Kunne følge med på høytlesning i en fortsettelsesbok Lage fortellinger og dramatisere 14

15 Kropp, bevegelse og helse. 1-2 år Få hjelp til å lære gode rutiner på håndvask (hygiene) Øve på sitte på toalettet eller potte (i samarbeid med foreldrene) Kunne gå, løpe, hoppe, klappe, vinke, pinsettgrepet Vite at det er fysiologisk er forskjell på jenter og gutter 3-4 år Kunne selv å vaske hender før mat og etter toalettbesøk Øve på å gå på toalettet Kunne hodekråke, balansere, hinke, hoppe med samla bein Få sanseopplevelser ved bruk av sansehuset Kunne klippe 5-6 år Bli mest mulig selvhjulpne i toalettsituasjoner Kunne gode rutiner på håndvask og hygiene Kunne klatre i trær Kunne «blyantgrepet» Kunne kaste og ta i mot ball Få sanseopplevelser ved bruk av sansehuset Lære grunnleggende skiferdigheter gjennom skiskole Kunst, kultur og kreativitet. 1-2 år Formingslek i ulike materialer (sand, snø, plastelina, leire med mer Fingermaling, penselsmaling og fotmaling, tegne Kunne kjenne igjen bilder på sangkort 3-4 år Formingslek i ulike materialer (sand, snø, plastelina, leire med mer) Kunne sette sammen ulike materialer og bruke egen fantasi Bruke utkledning Begynnende rollelek (late-som-om-lek) Konstruksjonslek (bygge med klosser) 5-6 år Formingslek i ulike materialer (sand, snø, plastelina, leire med mer) Bli kjent med biblioteket Bli kjent med ulike forfattere Kunne gå inn i rollelek (late-som-om-lek) 15

16 Natur, miljø og teknikk. 1-2 år Oppleve glede ved å være ute Få et positivt fellesskap med flere små i en liten gruppe Prøve å gå mest mulig selv Øve på å gå i ulendt terreng Spise matpakka ute 3-4 år Gå et litt lengre stykke på tur Bruke de ulike sansene ute Se årstidsendringene i naturen Gå til lavvoen selv med sekken på ryggen og mestre det å bevege seg i ulendt terreng Ta opp matboks og termos/drikkeflaske fra sekken og pakke sekken igjen etter måltid Oppleve glede ved å være ute i naturen og bruke sansene aktivt Kunne undre seg og samtale om dyr, planter og vekster i naturen Tegne en tegning på pc, og skrive det ut Bruke pc-spill som læring (spill tilpasset alder) 5-6 år Få innsikt i natur og miljøvern (samspillet i naturen og rydde etter oss) Bli selvhjulpen i forhold til matboksmåltid og øve på å lage egen mat på bål Bli kjent med ulike dyr, planter og vekster i naturen 5-6 år Lære å lage bål med støtte av voksen Vite hva førstehjelpsskrinet inneholder, og hvordan varsle hjelp hvis behov Få kunnskap om og erfaringer med naturens mangfoldighet Skrive navnet sitt på et tekstbehandlingsprogram på pc Finne igjen bokstaver på tastaturet Bruke pc-spill som læring Fotografere, legge bilder inn på pc og skrive ut bilder 16

17 Etikk, religion og filosofi. 1-2 år Få en forståelse av at de må dele Få høre om hvorfor vi feirer jul og delta i forberedelsene til det 3-4 år Lære om samfunnets normer og verdier Lære å ta vare på seg selv, andre og ting som er rundt seg Lære at det er lov å være forskjellige Lære at vi ikke løser konflikter med å slå (være fysisk) 5-6 år Være nysgjerrige, filosofer og undre seg over fenomener og spørsmål tilknyttet tilværelsen Vite hvorfor vi feirer høytider som jul, påske og 17. mai Vise toleranse og respekt for alle uansett religion, kultur, fysiske ulikheter (at vi alle forskjellige) Lære å løse konflikter på en konstruktiv måte Nærmiljø og samfunn. 1-2 år Oppleve at det tas like mye hensyn til jenter og gutter Gjenkjenne igjen ulike ting i nærmiljøet Bli kjent med nærmiljøet rundt barnehagen 3-4 år Få høre en enkel historie om Emma Hjorth og hennes arbeid Kjenne til steder og bygninger i nærmiljøet (sansehuset, Emma kafè, skogen, akebakken, Emma Hjorth skole med mer) Bli kjent med nærmiljøet og hvor barna i barnegruppen bor Lære barna å bruke ulike medier som pc og litteratur til å utforske og finne ut av ting Vite at jenter og gutter er like mye verd 5-6 år Få kjennskap til Norges urbefolkning, samene Lære å planlegge aktiviteter og tilstellinger i barnehagen 5-6 år Gi barna kjennskap til menneskerettighetene, barnekonversjonen Ha kjennskap til historien om Emma Hjorth Kjenne til biblioteket i Sandvika og hva vi kan bruke biblioteket til Likestilling: Vite at alle kan velge et yrke uavhengig av kjønn og kulturell bakgrunn 17

18 Antall, rom og form. 1-2 år Få kjennskap til de ulike fargene. (rød, blå, gul og grønn) Kunne enkle puslespill Lage enkle former med hjelp av for eksempel bøtte i sand og snø Sette sammen enkle klosser 3-4 år Kunne de fleste farger Kunne telle til 10 Kunne sortere for eksempel leker etter farge, fasong og type leke med mer Kunne overbegrep som mat-klær-leker-farger med mer Få kjennskap til enkle brettspill Kunne klippe etter strek (ulike former) Kunne bygge en enkel konstruksjon ved hjelp av ulike klosser Kunne hjelpe til med å dekke bord (antall med mer) Kunne sammenligne ulike former, farger med mer 5-6 år Kunne telle med tallforståelse Kunne de matematiske begrepene på grunnformene (trekant, firkant, sirkel) Kunne bruke begreper som over-under, foran-bak, størst-minst, stor-liten, på, i Kunne sortere etter størrelse og fasong Kunne spille enkle brett-spill og følge spillets spilleregler Kunne delta i matlaging 18

19 5. Årshjulet. aug. sept. okt. nov. des. jan. febr. mars april mai juni juli for hvem Foreldremøter Foreldre og ansatte SU møter SU-repr. Planleggingsdag. 13.og Barna har fri Fridag stenger kl.12. aug. sept. okt. nov. des. jan. febr. mars april mai juni juli for hvem Foreldresamtaler okt. april mai Foreldre og ped.leder Barnehagens bursdag Besøk av 1.klasse 1609 Uke 41 Basar (FORUT) Luciafrokost Barna m/fam, og personalet Barna født 2003 Barna m/fam, og personalet Barna m/fam, og personalet Nissefest Barna Juletrefest 6.01 Barna m/fam, og personalet Karneval Barna Gul fest Barna i DI gruppen på Rud 6.05 Barna m/fam, og personalet Bondegård 1.06 Barn Overnatting åringene Sommerfest Barna m/fam, og personalet 19

20 6. Barns medvirkning. «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.» I Kløverbakken skal barna få innflytelse på hverdagen, og være med i planlegging av turer og aktiviteter. Omfanget av medvirkningen samt hvordan retten til medvirkning praktiseres, avhenger av barnets funksjonsnivå og modning. Gjelder for alle: Alle barna skal oppleve tilknytning og fellesskap og utøve selvbestemmelse. De skal støttes til å utvikle empati, ved å leve seg inn i andres situasjon og ved å ta hensyn til andre. De yngste barna skal formidle sine meninger med kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Alle barnas selvfølelse skal styrkes. Vi skal legge til rette for undring. I hverdagen skal vi oppmuntre barna til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Barna skal møtes med anerkjennelse. En forutsetning for barns medvirkning er voksne som har tid og rom for å lytte. En forutsetning er også at vi har god kommunikasjon med barna, men like mye med foreldrene. Vi vil jobbe for at vi skal være tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til alle i barngruppa. Barns medvirkning er vanskelig å måle/dokumentere. Vi vil gjennom samtaler med barn og praksisfortellinger, synliggjøre vårt arbeid med å nå målene. 7. Dokumentasjon og vurdering. Dokumentasjon er viktig for å åpne for en kritisk og reflekterende praksis Hvordan vi vil jobbe med dokumentasjon. Gjennom årsplanen Ukeplanene Dagsrapportene Rapporteringsbrev fra aktivitetsgruppene Foreldresamtaler. Foreldremøter. SU-møter Rutiner på internkontroll, sikkerhetsrutiner ute og inne Egne permer for hvert enkelt barn, med innsamling av gode mestringsopplevelser Ulike typer observasjoner av gruppe og enkeltbarn Tras-motoden (kartlegging i forhold til språk, motorikk og sosial fungering) 7.2. Hvordan vi vil jobbe med vurdering. Barna er også med i vurderingsarbeidet vårt: Dette er også et ledd i barnas medvirkning. Vi benytter Samtalebilder, som en metode der enkeltbarn eller barn i gruppe tas med i en dialog, for å komme med egne synspunkter på hva vi gjør, og hvordan vi gjør ting i barnehagen. Bildene er fra barnas egenopplevelser i barnehagen og på turer. Deler av personalet kurses i denne metoden nå i høst. 20

21 Planlegging/diskusjon/evaluering på foreldremøter, SU-møter og foreldresamtaler. Planlegging/diskusjon/evaluering på personalmøter, planleggingsdager, veiledningssamtaler, ledermøter, nettverksmøter. 8. Helhetlig opplæring overgang fra barnehage til skole Rammebetingelser. Rammeplanen for barnehagen sier: «Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan.» Bærum kommune hadde som mål ved utgangen av 2007 å: «Ha utviklet samarbeid mellom barnehage, grunnskole og videregående skole for å gi et mer helhetlig og sammenhengende utdanningsløp for barn og unge i Bærum kommune.» Det ble i den forbindelse laget overgangsrutiner for overganger barnehagegrunnskole-videregående skole. Hensikten med rutinene er: Sikre en trygg og god start på barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen, den videregående skole samt ved skifter innad i kommunen. Skape helhet og sammenheng i elevens opplæringsløp. Sikre elevene bedre tilpasset opplæring og derved bedre læringsutbytte. Overføre informasjon til beste for barnet, etter samtykke. Hjelpe elevene til å gjøre gjennomtenkte valg i samsvar med egne ønsker og forutsetninger. Sikre et godt tverrfaglig samarbeid der det er behov for det Tilrettelegging i barnehagen. Foreldremøte i barnehagen. Informasjon om overgangsrutiner og hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart. Samarbeidsmøte mellom barnehagen og de skolene som barna skal begynne på. (Besøksdag på barneskolen for nye elever) Skolen har ansvar, men vi i barnehagen følger barna. Avslutningssamtale. Siste foreldresamtale i barnehagen. Utfylling av overføringsskjema. (Sender skjema til skolen) 8.3. Evaluering av helhetlig opplæring dette barnehageåret. Informasjon om overgangsrutinene og hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart ble gitt til foresatte i januar. 21

22 Barnehagen har gjennomført 1 time i uka gjennom hele året med «skolegruppe», hvor barna har jobbet med skoleforberedende aktiviteter. Barnehagen v/pedagogisk leder Hilde, har deltatt på informasjonmøte på Emma Hjorth skole. Dette året har vi hatt 4 førskolebarn, hvorav alle sogner til Emma Hjorth skole. Rektor Bjørn, på Emma Hjorth skole har vært på besøk i barnehagen. Førskolebarna har blitt kjent med ham, noe som har gitt en god grobunn for trygghet hos barna. Siste foreldresamtale før sommeren fylte foreldrene ut overføringsskjema, som er sendt skolen Skoleforberedende aktiviteter i Kløverbakken. Eksempler: Klippe. lime og tegne Få kjennskap til bokstavene (navn og lyd) Kunne skrive navnet sitt Enkle matematiske begreper (først-sist, foran-bak, stor-liten, navn på geometriske former, med mer) Få kjennskap til tall og mengder Trafikksikkerhet Brannvern Sosial kompetanse (dele, empati, vente på tur, lytte, rekke opp hånden, med mer) Bli lest for IKT (data, fotoapparat, cd-spiller) 22

23 «Nøtteliten bor i toppen av et tre, han er aldri ferdig når han skal av sted, han skal spise fire konglefrø og danse lite grann, han skal erte frøken Skjære og en gammel kråkemann.» «Haremamma ser på hareungen sin, å nei, å nei, å nei, å nei, hvor du er fin!» Alf Prøysen Alf Prøysen «Og mamma smører niste, kan du gjette hva det er? Jo, åtte stykker museflesk og fire bringebær...» Alf Prøysen 23

24 DI kløverbakken barnehage Tobias Kupfersvei Sandvika Telefon: Avd. nøtteliten: Avd. Knerten: E-post: kloverbakken@digruppen.no