Innspill til strategiarbeidet fra grupper og kretser vinteren 2009

Transkript

1 Innspill til strategiarbeidet fra grupper og kretser vinteren 2009 Landsting 2007 vedtok å Involvere flest mulig av forbundets medlemmer i en prosess frem til landsting 2009, for å utvikle en ny langtidsplan for forbundet. Landsstyret startet arbeidet med dette høsten 2007, og vedtok da å opprette et eget utvalg, fremtidskommisjonen, som har bistått landsstyret i arbeidet. Landsstyret har også benyttet seg av ekstern konsulenthjelp fra Heitmann PLUS og WOSM Tailored Support. Gjennom dette arbeidet har landsstyret vurdert at vi har behov for å gjennomgå en grundigere prosess enn det tiden frem til landsting 2009 tillater. Tiden frem til landsting vil derfor bli brukt til å fremskaffe nødvendig bakgrunnsinformasjon og analyser, og så må landsstyret arbeide med selve strategien også i tiden etter landsting. For å involvere flest mulig av forbundets medlemmer i denne prosessen, sender vi nå ut denne informasjonen der det gis anledning til å komme med innspill frem mot landsting. KFUK-KFUM-speidernes strategi frem til 2019 har fått navnet Fremtiden. Drøftinger rundt strategien vil bli en viktig sak på landsting 2009! Forslag til strategiplan vil bli sendt ut på høring(er) før landsstyret fatter vedtak om strategi. Det er ikke klart om dette vil skje i 2009 eller i Alle bakgrunnsdokumentene som danner grunnlag for strategiplanen finnes på Her blir det også lagt ut mer informasjon etter hvert. Her vil dere finne nyttig informasjon og fakta som kan være til hjelp før dere kommer med deres innspill. Spørsmålene som landsstyret ønsker svar på: 1. Hvilke tre tiltak vil dere anbefale landsstyret å sette i gang i den kommende tiårsperioden? Gi en kort begrunnelse for hvorfor. 2. Har dere andre innspill til landsstyret om hvilke strategiske prioriteringer vi bør gjøre? Svarene sendes på e-post til gaute@kfuk-kfum-speiderne.no innen 15. mars 2009.

2 Vedlegg 1: Informasjon om arbeidet så langt Fremtidskommisjonen har bestått av landssjef og viselandssjef, en kretsleder, nåværende og tidligere medlemmer av rovernemnda, ansatte og noen ressurspersoner. Kommisjonens medlemmer har bl.a. innhentet informasjon fra samfunnsrapporter, speiderforbund i andre land og statistikk fra Statistisk Sentralbyrå og diskutert hva dette betyr for oss. Kommisjonen har også jobbet med hvordan strategiprosessen skulle legges opp på en best mulig måte. Høsten 2008 gikk det ut en spørreundersøkelse på e-post til alle medlemmer over 14 år, der man skulle svare enkeltvis. Det kom inn 467 svar. Et sammendrag av resultatene finner dere her i vedlegg 4. Dette kan dere også lese mer om i Lederforum nr Det er også utarbeidet et dokument, Omverdenanalysen, som beskriver utviklingstrekk i samfunnet rundt oss. Sammendraget finner dere her i vedlegg 2. Kommisjonen har også påbegynt arbeidet med en Internanalyse som beskriver oss som organisasjon, og gapet mellom der vi er i dag og der vi ønsker å være. Strategiprosessen ble grundig behandlet av landsstyret på møte november, med bistand fra WOSM Tailored Support. Vedlegg 2: Sammendrag av Omverdenanalysen: Samarbeidspartnere Det er mange som har fokus på det å jobbe strategisk, måle sin egen innsats, forske på seg selv, evaluere seg selv, og kommunisere utad hva man oppnår. Kommunikasjonen utad skal bidra til å skaffe arbeidet større ressurser fra nye kilder. Lobbyvirksomhet er utbredt. Det er stort fokus på ungt lederskap, mange organisasjoner har aldri før hatt så unge styrer. Selv om organisasjonene forbedrer seg og blir stadig mer profesjonelle, synker medlemstallet. Forskning og utdanning i samarbeid med akademia blir stadig viktigere. Organisasjonene tar betalt for å utføre tjenester for andre aktører. I Sverige knyttes speiderforbundene tettere sammen, og dette skjer også til en viss grad i Danmark, men der gjelder det ikke alle. Innholdet i kirkens trosopplæring beskrives som en sosiokulturell pedagogisk tenkning med vekt på totalformidling, fellesskapslæring, læring gjennom praksis og læring i en naturlig kontekst. Det nye programmet til KFUK-KFUM-speiderne med integrert forkynnelse er helt i tråd med dette. Det er unikt at speiderne har barn og unge sammen, trenden ellers går mot mer og mer spesialisering og oppdeling, mindre arrangementer med relativt få deltakere og stor grad av lederoppfølging. Andre organisasjoner Nedgangen i organisasjoner som har tilhold i små lokalsamfunn er mindre enn i organisasjoner som har rotfeste i de større byene. Det tradisjonelle lagsarbeidet holder fortsatt stand på bygdene.

3 Selv om KFUK-KFUM-speiderne har mistet mange medlemmer, er vi fortsatt blant de større barne- og ungdomsorganisasjonene, fordi de aller fleste andre også har mistet medlemmer. Medlemsfordeler knyttet til et medlemskort limer medlemmene til organisasjonene, og blir mer og mer vanlig. Organisasjonene utvider sitt virkeområde, og beveger seg bort fra sin opprinnelige virksomhet. Etablerte organisasjoner går fra å være rent aktivitetsbasert til å bli samfunnsengasjerte, mens det rent aktivitetsbaserte blir mindre organisert, mer ad-hoc. Allianser og nettverk oppstår på tvers av gamle skillelinjer, mange organisasjoner har svært mange og svært ulike alliansepartnere til ulike formål. Både skolen og menighetene i Den norske kirke (trosopplæringsarbeidet) driver med aktiviteter som er til forveksling lik våre. Spesielt på ungdomssiden er det mange aktører som driver med arbeid til forveksling lik vårt. KFUK-KFUM-speiderne har i liten grad samarbeid eller noe særlig kommunikasjon med de andre aktørene. Det er vanskelig å si at det er bestemte strategier som lykkes. De som i størst grad lykkes er de som viser endringsvillighet og tilpasser seg dagens samfunn. Trender i Norge Barn og unge er mindre fysisk aktive enn før og spiser mindre sunt enn før. Bosettingsmønsteret i Norge gjennomgår en dramatisk sentralisering. Frivilligheten profesjonaliseres, man forventer kvalitet på fritiden. Fritidsaktivitetene spesialiseres og blir mindre organisert. De store barne- og ungdomsbevegelsene dør ut. Ungdommer har store nettverk, men få steder hvor de kan være åpen om sine problemer. Frivilligheten har aldri vært så stor som nå, men man ønsker avgrensede kontrakter og oppfølging som om man hadde et ansettelsesforhold. Megatrends - Globalisering - Finanskrise - Klimakrise - Konsumentkultur - Individualisering - Flere valgmuligheter - Familien blir stadig viktigere - Utvisking av kjønnsforskjeller - Ungdomstiden forlenges - Intelligens teller - Pensjonisttilværelsen endres

4 Vedlegg 3: Tillegg til omverdenanalysen: Norges Idrettsforbund Norges Idrettsforbund har følgende fire hovedsatsingsområder frem til 2011: Å sikre en langsiktig og forutsigbare økonomi på alle nivåer i norsk idrett. Økt satsing på kompetanseutvikling. Å gjøre organisasjonen mer effektiv skape mer aktivitet for hver krone. Gjøre organisasjonen til en mer synlig og tydelig samfunnsaktør. I dokumentet Tilstandsrapport 2003 finner vi denne tabellen: Hvilke organiseringsformer aktive over 15 år velger når de trener, Prosent Organiseringsform På egen hånd Sammen med venner/naboer/arbeidskamerater Sammen med familie I idrettslag I privat treningsstudio, squashhall eller liknende Private kurs/partier/klasser I bedriftsidrettslag Her ser vi at den organiserte idretten mister oppslutning, mens det uorganiserte vinner frem. Den totale andelen personer i alderen 8 24 år som trener og konkurrerer i idrettslag, er redusert de siste ti årene. De fleste i aldersgruppen 8 24 år som trener og/eller konkurrerer i idrettslag, trener 2 4 ganger i uken og konkurrerer omtrent én gang i uken. Det har vært en økning i andelen barn som begynner å trene i idrettslag før fylte 8 år. Vedlegg 4: Sammendrag av resultatene fra høstens spørreundersøkelse Generelt om KFUK-KFUM-speiding Det kan synes som om ungdommer får større behov for voksenkontakt, og at de også vil bruke mer tid med sine foreldre på fritiden.

5 Det kan også virke som at lederne våre synes at speideraktiviteter først og fremst skal drives på hverdagsettermiddager med 9-15-åringer. De fleste steder har vi ledere i hele spennet fra de som ikke har noen andre speidere som venner, til de som antakelig har mesteparten av sitt nettverk innenfor organisasjonen. Medlemmene våre snakker gjerne om speiding, og da er det friluftslivet og opplevelsene de helst snakker om, mens det kristne er de litt mer forsiktig med. Det er godt samsvar mellom det lederne opplever som kjernen i det vi gjør og det budskapet om oss selv som vi kommuniserer utad. Dette oppleves både som en styrke og som en årsak til at ikke flere blir speidere. Verden rundt oss Kvinnene i forbundet vårt verdsetter samarbeidet med WAGGGS høyere enn relasjonen til Den norske kirke. Det er vanskelig å se noe mønster i hvilke kretser som verdsetter hvilken samarbeidspartner høyest, men det er en tendens til at kretsene i midt-norge og på Østlandet setter NSF som den viktigste, mens Sør- og Vestlandet og Nord-Norge anser Den norske kirke og Norges KFUK-KFUM for å være viktigere. De aller fleste speidergrupper har i dag et godt samarbeid med menigheten, og flere ønsker seg et tettere samarbeid. Ca. 16% av de som svarte har ikke et godt samarbeid med menigheten. Av disse er det ca. halvparten som ikke ønsker et godt samarbeid. Arbeidet i speidergruppene Manglende lederrekruttering oppleves som den største hindringen for vekst. Over halvparten gir uttrykk for at de liker programmet, mens nesten 1 av 5 sier at de ikke kjenner det nye programmet. Omtrent halvparten bruker patruljesystemet med unge patruljeførere. Veien videre for KFUK-KFUM-speiderne Det viktigste for å være en god speiderleder er at man er flere ledere som støtter hverandre. De som har svart på undersøkelsen ønsker at man prioriterer å styrke kretsleddet, og satse mer på lederne våre. Landsleir er viktig. Det oppleves som viktigere at forbundets nettsider er oppdatert enn at Lederforum kommer ut fire ganger i året. Lederne har små betenkeligheter med å motta offentlig tilskudd eller å få sponsing. Tippemidler er også greit å få. Lederne er mer positive til å ha annonser i bladene enn til innsamlingsaksjoner og kalendersalg. Vi har en stabil ledermasse som selv har vært speidere og ønsker å gi noe tilbake. Det er liten interesse for å satse på å få med flere voksne uten speiderbakgrunn som bare kan være med en kort tid.