Psykose eller autisme?

Transkript

1 Psykose eller autisme? Morten Bekk, psykologspesialist m/klinisk fordypning voksne RKT Kjersti Karlsen, psykologspesialist m/klinisk fordypning barn og ungdom TIPS Sør-Øst Jente 14 år sosiale vansker få venner kommunikative vansker (pragmatiske vansker). vansker med kroppspråk/øyekontakt/perspektivtaking konkret forståelse vansker med å ta valg funksjonsfall ved overgang til ungdomsskole tvangsmessig opptatthet av vampyrer (særinteresse?) fotografisk hukommelse bisarr atferd? kataton atferd? perioder med hallusinasjoner etter oppstart på ungdomsskolen ADI (autisme diagnostisk intervju) > cutoff for PDD DIAGNOSE? Mann 27 år Vansker med sosial og yrkesmessig tilpasning Svært tilbaketrukket liv Dårlig hygiene både ifht seg selv og i leiligheten Enormt funksjonsfall i ungdomsalder skole og ADL Sære interesser (veganisme/gaming ut over det vanlige) Ambivalens Konkret tenkning Omstendelighet i tale/ombytting av pronomener Mye neologismer Egen tidsregning (med logisk forklaring) vrangforestilling? Ingen hallusinasjoner

2 Noen likhetstrekk i observerbar atferd ved psykose og PDD Rigiditet Underlig atferd Tvang Emosjonell avflatning Avvikende øyekontakt Mimikkfattighet Sosiale vansker Mannerismer Vansker med bruk og tolkning av kroppspråk Pragmatiske språkvansker Konkret tenkning Autisme Non-verbale vansker Mangel på sosial eller emosjonell gjensidighet Stereotyp bruk av språket Mangel på variert, spontan lek Stereotype interesser Motoriske mannerismer Generelle vansker med sosial kommunikasjon Psykose Sosial tilbaketrekking Affektiv avflatning Desorganisert språk Desorganisert atferd Vrangforestillinger Desorganisert/kataton atferd Negative symptomer PDD feildiagnostisert som schizofreni (Dossetor mfl., 2007; Van Schalkwyk mfl., 2014) HHV 4 og 5 kasus med PDD feildiagnostisert med SCHZ Begge grupper har vansker forbundet med vrangforestillinger Sosiale vansker resiprokitet Pragmatiske språkvansker Kommunikasjonsvansker Vansker med emosjonell gjenkjenning Stereotype interesser Vansker med ToM

3 Schizofreni feildiagnostisert som PDD (Reaven 2008) ADOS/ADI R Gullstandarden ved utredning av autisme 3 kasus: ADOS/ADI R autismediagnose Klinisk bedømming ikke autismediagnose Problemstillinger Symptomene er uspesifikke? Barna var feildiagnostiserte? Instrumentene er ikke tilstrekkelig sensitive for å skille COS og autisme Komorbiditet ASD/SCH (Waris mfl., 2013) 18 ungdom med Early Onset Schizophrenia diagnostisert med Kiddie-SADS og DISCO 10 fylte kriteriene for Asperger Syndrom etter schizofrenidebut Kun 2 hadde AS før debut av schizofreni 44% hadde en form for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse i barndommen Alle 18 hadde ett eller flere symptomer på gjennomgripende utviklingsforstyrrelse i ungdomstiden (NB: sengepost) Autisme hos voksne

4 Autisme: gjennomgripende utviklingsforstyrrelse SYNDROM: klinisk syndrom av kjernesymptomer, men liknende symptomer kan hver for seg ses ved andre psykiske og fysiske forstyrrelser og lidelser MEDFØDT LIVSLANG GJENNOMGRIPENDE: Funksjonshemmingen griper inn i alle livsområder og farger alle aspekter ved dagliglivet / forholdet til andre mennesker, men det er stor variasjon med hensyn til hvor omfattende vanskene på ulike områder er blant dem som fyller kriteriene for diagnosen Atferdsdefinert diagnose; - tilstedeværelse eller fravær av bestemte typer atferd Ingen biologiske markører Årsak: Antar nevrobiologisk; med genetisk komponent. Prevalens: Brugha (2011) : Prevalens voksne: 1:100 Fombonne (2009) :Prevalens 0,6-1,3 :100 Ratio 4:1 gutter:jenter (Lord et al; 2000) Autismespekterforstyrrelser Vansker med å tolke andre og seg selv (mentalisering) Vansker med å lære seg / plukke opp (implisitte) sosiale og språklige regler / koder som styrer samspill og kommunikasjon (samtale) Språkvansker. Forståelse / meningsaspekt (bokstavelig forståelse, metaforer, ironi, metakommunikasjon) Vansker mht kontekstforståelse: integrere kontekstuelle holdepunkter i forståelsen (sosialt og kommunikasjon) Vansker med ikke verbal kommunikasjon; tolke andres IVK og egen bruk av IVK Begrenset interesser, ritualistisk atferd, stereotypier

5 Autismespekterforstyrrelser Vansker med å utvikle og opprettholde relasjoner Utenforskap / ensomhet Praktiske vansker; dagliglivets aktiviteter Rigiditet (sosialt; kommunikativt, atferdsmessig) Sårbare for utvikling av sekundærproblematikk Vanskene kommer til syne i samspill med andre gjensidighet / fleksibilitet som sosiale situasjoner krever: tilpasse seg / justere seg, fange opp signaler Autismespekterforstyrrelser: utfordringer voksne 1. Få systematiske studier på voksne, små utvalg, design 2. Stor variasjon (symptomer; funksjoner; ferdigheter; forløp) (variert klinisk bilde vansker gi gode kliniske beskrivelser) 3.Kompleksitet. Sammensatt problematikk - komorbiditet. Maskering & symptomoverlapp Autismespekterforstyrrelser 4.Begrenset egnethet på utrednings- og diagnostiseringsverktøy : a)utarbeidet og validert for barn -i forhold til voksne? (reliabilitet/ validitet) -når det foreligger komorbiditet? b)utredningsverktøyene som brukes i forhold til å fange opp psykiske lidelser kan ha begrenset egnethet ved AS. (Howlin et al 2014; Williams 2010)

6 Forklaringsmodeller FORKLARINGSMODELLER Theory of Mind (ToM) : FORSTÅELSE AV ANDRES OG EGNE MENTALE TILSTANDER; Oppfatter ikke andres tanker/følelser/intensjoner Ta andres perspektiv. Sentral coherence: (=kognitiv stil) Svak sentral coherence :detaljorientert. Personen fokuserer på detaljene og det blir vanskelig å integrere informasjon og oppfatte meningsfulle sammenhenger. Eksekutive vansker: Utførende funksjoner Nedsatt evne til å planlegge, forberede og utføre handlinger. Nødvendig for å kunne regulere handlinger i møte med dagliglivets utfordringer TEORI OM SINNET Problemområder: Variasjon i resultater på tester som måler ToM i ASF gruppen Autismevansker tilstede før ToM er utviklet (4-5 års alder) Personer med AS som presterte normalt på ToM oppgaver fungerte nødvendigvis ikke bedre sosialt enn de som presterte dårlig på slike oppgaver Personer med schizofreni får bedre resultater på ToM tester når de er i remisjon (trekk eller tilstand?)

7 TEORI OM SINNET AUTOMATISERTE OG INTUITIVE KOMPONENTENE ER SVEKKET. (Senju 2011: Spontaneous theory of mind and its absence in autism spectrum disorders. Neuroscientist) - Inforbearbeidingen går lynraskt og ureflektert / ubevisst nivå - Bruker kontekst for å tolke når stimuli er utydelige, vage, tvetydige, ufullstendige ( hva var det han egentlig mente?) Ubevisst, ureflektert, intuitiv, umiddelbar prosess : Froese et al (2013) Is it normal to be a principal mindreader? Revising theories of social cognition on the basis of schizophrenia and high functioning autism spectrum disorders. Research in developmental disabilities) TEORI OM SINNET Forstyrret normal ubevisst prosess abnormal bevisst refleksjon AS + Schizofreni: må derfor bli mindreaders: Being a principal mindreader is a characteristic of severe mental disorders Observere og utarbeide teorier om andre for bedre å forstå og predikere andre og deres handlinger (hyper-reflexivity) AS :tvil/ usikkerhet om forstått rett bekymringer / grubling misfortåelser ; tilbaketrekning?? Schizofreni: overfortolkning/ hypermentalisering vrangforestillinger?? TEORI OM SINNET Sosiale samspillet komplekst ( -underforstått mening; - uutalte regler; -intuisjon; -lynrask oppfatning og tolkning av kroppspråk, tonefall, stemninger og kontekstuelle holdepunkt; perspektivtaking) Feiltolker, misforstår, usikker bekymring, grubling, mistenksomhet, paranoide tanker Sier feil ting i feil sammenheng; oppfører seg klønete, eiendommelig, rart : lite smidige latterliggjøring, mobbing, ekskludering, utsatt for vold Må anstrenge seg mer / bruker mer tid. Vanskelig/ krevende/ stressende å omgås andre unnviker sosiale sammenhenger. (eks pause på jobben er vanskelig) Vansker for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd

8 Schizofreni hos barn og ungdom Childhood onset schizophrenia Typiske trekk Evnenivå 1 2 std. under gjennomsnittet (10 20 % IQ under 70) Sosialt tilbaketrukket/engstelig Soft signs/motorikk Språkvansker Desorganisert tale/atferd Funksjonsfall Snikende debut Hallusinasjoner Kan være i ulike sansemodaliteter (..) Systematiske vrangforestillinger mindre vanlig Knyttet opp mot barnets virkelighet Early onset schizophrenia Gradvis over gang fra VEOS til EOS I takt med utvikling av abstraksjonsnivå tar symptomene en mer voksen form (Biswas et al., 2006) Nevrokognitiv svikt; funksjonsfall i prodromalfasen/ved psykosedebut men mange har utviklingsmessige avvik fra tidlige barneår

9 Mange samtidige symptomer/lidelser; Depresjon Angst/panikk Tvang Rigiditet Selvskading Spiseforstyrrelser Prodromalfase 1 2 år Høy selvmordsrate, spesielt før diagnose Systematisk review ASD COS (Rapoport 2009) Stor grad av komorbiditet likheter i familietrekk, genetikk og nevroavbilding likheter funnet både ved debut i voksen alder og barnegruppene i store cohortstudier Sammenligner spekterene: PDDnos MCDD en mulig link Schizofreni er en nevroutviklingsforstyrrelse Mulige sammenhenger mellom autisme og schizofreni i barneårene

10 MCDD Cohen 1986 (Multiplex Developmental Disorder) Towbin 1993 (Multiple Complex Developmental Disorder) En undergruppe av PDD NOS kjennetegnet ved: reguleringsvansker svekket sosial funksjon vansker med pragmatisk språk forbigående hallusinasjoner negative symptomer angst mindre grad av repetitiv atferd enn ved PDD nevrologiske vansker svært aktiv/livlig fantasi Pathways to psychosis (Sprong et al.2008) Sammenlignet høyrisikogrupper (ARMS & MCDD) Resultater: Forskjeller i utvikingshistorie og behandlingsforløp Like ifht schizotype trekk Like ifht basis symptomer for psykose Like ifht disorganisert atferd og generelle prodromalsymptomer (men gruppeforskjeller i positive og negative prodromalsymptomer) 78% av MCDD tilfredsstilte kriteriene for ARMS Konkluderer med at det er høy risiko for at MCDD utvikler psykose senere i livet, og at det er ulike innfallsporter til psykose Sammenheng mellom Asperger syndrom og Schizotypi? (Hurst et al 2007) Utvalg med voksne uten klinisk diagnose Autism Spectrum Quotient Schizotypal Personality Questionnaire Funn: Spørreskjemaene positivt korrelert på områdene: sosialt interpersonlig kommunikasjon desorientering

11 Autistiske trekk i barndommen hos ungdom med schizotypi (Esterberg et al 2008) PDD trekk i barndommen og nåtid hos personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse, andre personlighetsforstyrrelser og friske kontrolle Vurdert med ADI intervju Schizotypi mer vansker med: tidligere og nåværende sosial funksjon avvikende interesser og atferd jo større grad av avvik, jo mer negative symptomer Men: funnene predikerte ikke konvertering til akse 1 diagnose Schizofreni vs schizotypi hos barn (Asarnow mfl., 2005) Oppfølging av et stort prosjekt fra UCLA ungdom ved baseline 12 ungdom med schizotypi 18 ungdom med schizofreni Kontinuitet i schizofreni % Kontinuitet i schizoid % 25 % med schizotypi konverterer til schizofreni I tråd med Nordentoft mfl., 2006 Konverteringsrate for personer med schizotypi + OPUS 25% Konverteringsrate treatment as usual 48% Autisme/schizotypi hos barn (Jones mfl., 2015) The Melbourne Assessment of Schizotypi in kids (MASK) - semistrkturert satt sammen av SPQ-C og STA-C Validert opp mot autismespekteret 68 barn 5-12 år (21 spd, 15 asd, 32 friske kontroller) Funn: Schizotypi høyere skårer enn autisme på MASK Schizotypi hos barn arter seg som hos voksne, men mer magisk tenkning/fantasi, motoriske forstyrrelser og oppmerksomhetsvansker

12 Schizotypi 2 faktorer (Jones mfl., 2015) Sosial/pragmatiske symptomer Finmotoriske vansker Unngår øyekontakt ved første møte Baserer samtalen på egen interesser Vansker med å svitsje fra egen interesser til andre tema Baserer leketema på egne interesser Vansker med gjensidig kommunikasjon Vansker med å kommunisere med andre barn Vansker med intonasjon, rytme i språk Positive symptomer Tolker ubetydelig eller irrelevante hendelser som personlige Paranoid eller mistenksom i den grad at atferden påvirkes Hører stemmer/lyder Uttrykker rare og bisarre tanker Fantasivenner, kreaturer og hendelser kan bli mer viktige enn reelle venner Blir beskrevet av andre som eksentrisk eller spesiell Refererer til eksentriske karakterer Har en forestillingsverden Endret opplevelse av syn/lukt etc. Språklig innhold ute av kontekst KOMORBIDITET ASF SCHIZOFRENI / PSYKOSE KOMORBIDITET ASF SCHIZOFRENI / PSYKOSE Komorbiditet generelt ved ASF Komorbiditet ASF Schizofreni / psykose : - Prevalens av psykoser schizofreni ved ASF - ASF en risikofaktor for utvikling av schizofreni / psykoselidelser? - Hva slags psykosetilstand? - Diagnostisere schizofreni hos personer med ASF (komorbid)

13 KOMORBIDITET Forekomst av psykiske lidelser i ASF guppen varierer sterkt i ulike studier (Joshi et al, 2013, Psychiatric comorbidity and functioning in clinically referred population of adults with autism spectrum disorders: a comparative study. Journ. Of autism and developmental disorders. Mannion et al,2014, Comorbid psychopathology in autism spectrum disorder, Rev.J Autism Dev Disord. Lai et al 2014, Autism. Lancet) 70 % har andre ledsagende tilstander (medisinske / psykiske); -vanligst er angst, depresjon, gastroinstestinale plager (Lai et al 2014, Autism. Lancet) Andre nevropsykiatriske tilstander; -ADHD, Tics/ Tourettes syndrom KOMORBIDITET Høy komorbiditet kan reflektere -Felles sykdomsanlegg som uttrykker seg på ulike måter -Spektrum av beslektede lidelser -Felles genetisk sårbarhet -ASF disponerer for / risikofaktor for en annen lidelse -Sekundære følgetilstander av å vokse opp med ASF -Overlappende symptomer ASF og andre tilstander -Få risiko- og årsaksfaktorer er diagnosespesifikke; en finner multiple årsaksfaktorer på tvers av lidelser -De fleste lidelser har sammensatte og mangeartede årsaker (Taylor &Rutter, 2008) Komorbiditet psykose / schizofreni og ASF Er forekomsten av psykoser / schizofreni høyere ved ASF enn i befolkningen for øvrig? Resultater av ulike undersøkelser peker i begge retninger : -Noen studier påpeker høy komorbiditet, mens andre ikke har funnet høyere forekomst enn det som kan forventes i resten av befolkningen (Schalkwyk et al 2014; Varieties of misdiagnosis in ASD. Woodbury-Smith, Boyd & Szatmari (2010): Autism spectrum disorders, schizophrenia and diagnostic confusion. J Psychiatry Neuroscience. Connor et al (2014). Lungnegård 2012; Asperger and Schizophrenia. Psychiatric and social cognitive aspects ) Større epidemologiske studier er nødvendig for å bestemme forekomst

14 Komorbiditet ml psykose / schizofreni og ASF Er ASF en risikofaktor for utvikling av schizofreni / psykoselidelser? - felles genetisk sårbahet? - kognitive funksjoner: sosial kognisjon / ToM? King & Lord (2011).Is schizophrenia on the autism spectrum? Brain Research Komorbiditet ml psykose / schizofreni og ASF. Vansker med sosial kognisjon er karakteristisk både for ASD og schizofreni sårbarhet Paraplybegrep som inkluderer funksjoner som: ToM, sosial persepsjon og attribusjonsstil - -ToM: evne til å attribuere mentale tilstander til seg selv og andre for å forklare og predikere atferd - Attribusjonsstil beskriver en person sin typiske måte å forklare hendelser på - Sosial persepsjon omfatter evner som er avgjørende for persepsjon av følelser og sosiale holdepunkter

15 Komorbiditet ml psykose / schizofreni og ASF Hva slags psykose? korte, forbigående eller alvorlig tilstander som schizofreni? Belastninger / stressituasjoner kan utløse korte psykoser / reaktive psykoseliknende symptomer hos personer med ASD ofte første kontakten med psykiatrien (Nylander 2014, Autism and schizophrenia in adults: Clinical considerations on comorbidity and differential diagnosis. Tebart van Elst,2013: Autismus-spektrum-storungen und schizophreniforme storungen.) Akutt polymorf psykose (paranoid / hallusinatorisk) -Akutt begynnelse med vrangforestillinger, hallusinasjoner, uforståelig eller usammenhengende tale, eller kombinasjon av dette Malt, Retterstøl, Dahl(2003): Akutte alvorlige stressreaksjoner kan klinisk minne om cycloide (forbigående) psykoser Diagnostisering Diagnostisere schizofreni hos personer med ASF Diagnostisere schizofreni hos personer med ASF Mangel på validerte utredningsverktøy med gode psykometriske egenskaper for for å evaluere psykiatrisk komorbiditet hos personer med AS. Mazzone et al (2012) (Howlin et al Research on Adults with Autism Roundtable Report. Williams 2010: theory of mind in autism: Evidence of a specific deficit in self-awareness. Autism ) Ingen utarbeidet test eller utredningsverktøy for å differensiere reliabelt mellom ASF og schizofreni (Bastiaansen et al, Diagnosing autism spectrum disorder in adults: the use of autism diagnostic observation schedule (ADOS) modul 4. J. Autism and Dev Disorders) Naito et al Evaluation of the validity of the autism spectrum quotient (AQ) in differentiating high- functioning autistic spectrum disorders from schizophrenia. Kobe J.Med. Sci. )

16 Diagnostisere schizofreni hos personer med ASF Matson & Boisjoli (2008) : Autism spectrum disorders in adults with intellectual disability and comorbid psychopathology: Scale development and reliability of the ASD-CA. Research in autism spectrum disorders The Autism Spectrum Disorders- Comorbidity for Adults: ASD- DA Helverschou et al. (2009): The psychopathology in autism checklist (PAC): a pilot study. Research in autism spectrum disorders The Psychopathology in Autism Checklist: PAC Diagnostisere schizofreni hos personer med ASF ADOS Modul 4 (Voksne) Autism Diagnostic Observation Schedule ADOS (m4) diskriminerer ASF fra psykopati og kontrollgruppe (vanlig utvikling). Mindre spesifikk med hensyn til schizofreni Resultatene antyder at Sosiale items og Stereotypt språk diskriminerer ASF fra schizofreni Grad av negativ symptomatologi korrelerer signifikant med ADOS skårer. Bastiaansen et al (2011)Diagnosing autism spectrum disorders in adults; the use of autism diagnostic observation schedule (ADOS) Module 4. J autism Dev disord Diagnostisere schizofreni hos personer med ASF Språkforståelse (dobbeltbetydninger, metaforståelse, kontekst): - Sjekk ut om spørsmålet er forstått slik det er intendert (hører du stemmer?) - Tenk over spørsmål, formuleringer utfra språkforståelsen Nærpersonkunnskap (Anamnese; personlige uttrykksformer / signaler ; endringer )

17 Diagnostisere schizofreni hos personer med ASF Ved uvanlige antakelser som kan tolkes som vrangforestillinger, spør pasienten om hvordan pasienten har kommet fram til denne konklusjonen og som evt. kan avsløre vedkommendes mangel på sosial forståelse som årsak til antakelsen - Nylander (2014):Schizofrene kan være mer tilbakeholdne / nekte å beskrive sine (ulogiske) grunner for vrangforestillingene. - Wing (1981): Schizofrene er vage, diffuse, hemmelighetsfulle på en måte som personer med ASF ikke er. Diffus måte å snakke på og aktiv unnvikelse fra å gi fra seg informasjon Diagnostisere schizofreni hos personer med ASF Varselfase (prodromalfase) Pasienter med schizofreni, i motsetning til personer ASF, beskriver ofte at noe skjedde, ble annerledes, mistet interesse for sosial kontakt og / eller aktiviteter; følelse av tap av vilje; bli kontrollert. Diffus følelse av bekymring, angst / indre uro, endret selvopplevelse (Jeg har mistet meg selv; det føles som tankene ikke er mine) Ingen av disse opplevelsene har imidlertid karakter av overbevisning, slik som ved etablert psykose, men medfører betydelig lidelse og funksjonssvikt. Diagnostisere schizofreni hos personer med ASF Nylander (2014): Bortsett fra a) hallusinasjoner og / eller vrangforestillinger som er psykotiske symptom, og b) endret selvopplevelse, diffus følelse av bekymring / indre uro, og vag og tilbakeholdende atferd, så er det ikke et eneste symptom som peker klart mot den ene eller andre diagnosen. Andre symptomer kan i ulike kombinasjoner og alvorlighetsgrad være tilstede både ved ASF og schizofreni

18 Diagnostisere schizofreni hos personer med ASF Nylander 2014: Viktigste differensialdiagnostiske verktøy = historien Uten en historie på avvikende sosial atferd og kognisjon kan ikke autisme diagnosen stilles hos en voksen På den andre siden, selv om det er en klar historie på avvikende sosial utvikling, så er tilstedværelse av hallusinasjoner og / eller vrangforestillinger tegn på psykose (enten som komorbid eller differensialdiagnose) Diagnostisere schizofreni hos personer med ASF ICD 10: F84.5 Psykotiske episoder kan inntreffe av og til i voksen alder Komorbiditet: Varighetskriteriet på 1 måned og at AS er tilstede før starten av schizofreni (Raja / Azzoni 2009; Thought disorder in asperger syndrome and schizophrenia: Issues in the differential diagnosis. A series of case reports. The world journal of biological Psychiatry) Cochran et al (2013) ( Autism - plus spectrum disorders. Intersection with psychosis and the schizophrenia spectrum. Child Adolesc Psychiatric Clin N Am ) 1.- tilsynekomst av nye symptomer (psykosesymptomer) og ledsaget av 2- funksjonsfall i forhold til personens baseline DIFFERENSIALDIAGNOSTIK K ASF SCHIZOFRENI ASF SCHIZOFRENI ASF SCHIZOTYPI

19 Utredning / Differensialdiagnostikk Utfordringer differensialdiagnostikk ASF / Psykose (voksne): Risiko for feiltolkning - symptom- og kriterieoverlapp - likheter på atferds- / symptomnivå (topografi) Hvilke symptomer / forhold kan være til hjelp for evt å differensiere? Bakken & Høidal, 2013; Asperger syndrom or both?case identification of 12 adults in a specialized psychiatric inpatient unit. Int.j. of Dev.disabilities. Nylander, Autism and schizophrenia in adults: Clinical considerations on comorbidity and differential diagnosis. Forskjeller og likheter ASF SCHIZOFRENI Heterogen Heterogen GENETIKK Påvist felles genetiske anomalier (subgrupper) Påvist felles genetiske anomalier (subgrupper) DEBUT VANSKER FUNKSJON Fra fødsel / tidlig barndom Sosial utvikling avvikende fra barndom Barneschizofrenier (sjeldne) Vanligvis ungdom / tidlig voksenalder Funksjonsfall Forskjeller og likheter; Symptomer ASF SCHIZOFRENI HALLUSINA- SJONER VRANGFORE- STILLINGER TANKE- FORSTYRRELSER Nei Omstendelig, konkret tenkning, tangentialisering Nesten alltid Inkoherens, ordsalat, avsporinger KATATONI Kan forekomme Kan forekomme

20 Forskjeller og likheter; Symptomer ASF SCHIZOFRENI NEGATIVE SYMTOMER VANSKER SOSIAL KOGNISJON VANSKER KOMMUNIKASJON -Lav sosial aktivitet; tilbaketrekking; -Manglende motivasjon; passivitet -Mimikkfattigdom -Affektfattigdom (affektavflatning) Ja. Alltid Ja, pragmatiske vansker Ja Kan forekomme; Etter debut? (trekk vs tilstand) Varierende? Forskjeller og likheter; Symptomer ASF SCHIZOFRENI FUNGERING I DAGLIGLIVET Ja, fra barndom av Ja, etter debut ENDRET OPPLEVELSE AV SELV OG OMGIVELSENE Nei Ja VAG,DIFFUS HEMMELIGHETS- FULL I TALE / ATFERD Nei Ja ASF SCHIZOFRENI DEPRESJON Kan forekomme Kan forekomme ANGST Ofte Ofte RUSMISBRUK Sjelden Ofte

21 ASF SCHIZOFRENI VARIGHET grunnleggende og livslang funksjonshemming episodisk / faser Klaas Winter, 2013: Autismus spektrum storungen und die schizotype storung. I :Tebart van Elst : Autismus-spektrum-storungen und schizophreniforme storungen.) ASPERGER SCHIZOTYPI -Mangel på gjensidighet; -Svekket bruk av ikke -verbal kommunikasjon Stress/ overbelastet psykose Stereoypier; rutiner, ritualer, angst for endringer Konkret språk -Eksentrisk Illusjon/ mikropsykoser uten utløser Depersonalisasjon / derealisasjon Ingen rutiner/ repetisjoner Ingen særinteresser Disorganisert, vagt, omstendelig overmetaforisk språk Utredning / Differensialdiagnostikk ASPERGER Tilbaketrekking (overbelastet) SCHIZOTYPI Mistro, Tilbaketrekking (frykt) Bisarr og /eller magisk tenkning Familiær forekomst av ASF, ADHD, Tourettes syndrom, lærevansker, OCD Debut; tidlig barndom Familiær forekomst av schizofreni Debut; Ungdomsalder Hypersensitivitet Motorikk Uvanlige peseptuelle opplevelser; somatosensoriske eller andre illusjoner.

22 Schizoid PF/Schizotypi Asperger syndrom AS: flere utviklingsområder berørt. AS: Aktiv motivasjon, ønsker sosial kontakt, men får det ikke til vet ikke hvordan AS: stereotyp atferd og interesser peker mot ASF Schizoid PF: Mer begrenset til likegyldighet i forhold til sosial samhandling. Plages lite av isolasjon og ensomhet Schizoid / schizotypi : større kompetanse for å inngå i sosialt samspill (behersker de alminnelige ikke-verbale signaler) mens AS har en mer gjennomgripende mangel på slik kompetanse. Utviklingshistorie : - ASF Tidlig barndom / fødsel - Schizoid PF / Schizotypi: har relativt vanlig utvikling som barn, symptomer tilstede mer i ungdomsalder (Tantam 1988; Wolf, 1995; Woodbury-Smith, Boyd & Szatmari (2010) Utfordringer Diagnosesystemer i stadig endring Ulik begrepsbruk Ulike instrumenter Forskningsmessig kaos? Hva er kunnskapen basert på? Bidrar til ytterligere forvirring.

23 Diagnostiske kriterier schizofreni (ICD 10) Generelt kjennetegnes schizofrene lidelser ved fundamentale og karakteristiske endringer i tenkning og persepsjon Lidelsen rammer de mest grunnleggende funksjonene som gir normale personer en opplevelse av individualitet, egenart og mening Diagnostiske kriterier PDD Kvalitative avvik i det mellommenneskelige sosiale samspillet og kommunikasjonsmønster, og ved et begrenset, stereotypt og repeterende repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene utgjør et gjennomgripende trekk ved personens fungering i alle situasjoner, selv om de kan variere i styrke. med få unntak blir tilstanden manifest i løpet av de fem første leveårene.. Litt historikk Bleuler (1911): Autisme som symptom på schizofreni (Assosiasjonsforstyrrelse, Affektavflatning, Ambivalens, Autisme) Kanner (1943): Vansker med å relatere seg til andre, mannerismer, insistering på likhet, kommunikasjonsvansker / ekkolali) Asperger (1944): Autistische psychopathie. Sosial isolasjon, egosentrisitet, mangel på interesse for andre, kommunikasjonsvansker, repetetiv atferd, mangel på forestillingslek, spesielle reaksjoner til sensoriske stimuli DSM I og DSM II: Autisme ble sett på som tilhørende schizofreni 1971: Journal of autism and childhood schizophrenia endrer navn til Journal of autism and developmental disorders

24 Mer historikk DSM III (1980): Autisme egen diagnose DSM IV (1994): Asperger egen diagnose. Autisme eksklusjonsdiagnose for schizofreni, men DSM IV TR: ASF kan utvikle schizofreni ICD 10 (1994) Asperger syndrom som diagnose. Tillater schizofreni som komorbid diagnose DSM V Asperger ikke lenger diagnose Om autisme og schizofreni Selv om enkelte symptomer åpenbart er spesifikke for den ene eller den andre tilstanden, er det mye som tyder på at de bredere fenotypene av tilstandene er relaterte, Man bør revurdere sammenhengen mellom disse lidelsene spesielt de bredere fenotypene (King & Lord, 2011 autismefeltet) Review COS/autisme (Padgett mfl., 2010) Selv om lidelsene sees på som distinkte er et de senere årene evidens for overlappende psykopatologi, patofysiologi og sameksistens Studier viser svært stor variasjon i andelen med PDD som får psykose, og studiene er så vidt metodisk ulike at vi ikke kan trekke slutninger MEN: det er evidens for at tidlig onset av psykose er forbundet med økt forekomst av PDD ifht vanlig OG det trengs ytterligere forskning for å forstå hva som ligger bak denne sameksistensen og hvordan man best kan møte og behandle de det gjelder

25 Solomon mfl., 2011; sosiale og språklige vansker UHR og FE har samme vansker som ASD, men i mildere grad. Fellestrekk: vansker med gjensidig kommunikasjon tendens til å snakke repetitivt om egne interesser svekket bruk av kontekst som informasjonskilde vansker med sosial motivasjon vansker med å prosessere og oppleve sosial forsterkning og arousal til sosiale stimuli lukt og smakssensitivitet, bevegelsessensitivitet m.m. På motoriske funn Konkluderer med at det må være et spektrum mellom schizofreni og ASD, og at dette må undersøkes videre. Hjelp til differensiering grundig anamnese også i VOP hallusinasjoner tankeoverføring kommanderende stemmer variabilitet spesielt i språklige ferdigheter grad av innsikt prevalensdata alder for debut av ulike symptomer viktig å få fram! Vurdere om de psykotiske symptomene kan være konsekvens av eksentrisk tenkning eller om de har bisart innhold Funksjonsfall? Vurdere varighet av psykotisk episode Hjelp til å differensiere Personer med AS må tolkes av folk som kjenner dem for å kunne vurdere grad av bisarritet etc i deres tanker/handlinger. Ved gråsoneproblematikk/differensialdiagnostisering: Spørreskjemaene/instrumentene er ikke tilstrekkelig sensitive gjør derfor i tillegg en klinisk bedømming!

26 Hjelp til å differensiere (Paula-Perez, 2012; Arraste-Gil mf., 2011) Stereotyp/repetitiv atferd er diagnostisk kriterium (før DSM-5) ved autisme, ikke ved schizofreni Mistenksomhet og paranoialignende tilstander kan forekomme ved autisme men kan spores tilbake til vansker med informasjonsprosessering Autistisk egosentrisme kan medføre at man tenker andre er fiendtlige En person med autisme er i stand til å bedømme hva som er virkelig og ikke jfr. fantasivenner Personer med autisme kan snakke med seg selv eller repetere ting må ikke sammenblandes med hallusinsjoner Hypo- og hypersensitivitet kan forveksles med hallusinasjoner En person med autisme tar ting bokstavelig; ja, han hører stemmer Ved schizofreni kan man ha problemer med flyten i språket, assosative, blander ord som er fonologisk eller semantisk like. Språk ved autisme mer preget av monotoni, pedanteri og ideosynkrati Har en person med autisme vansker med sammenhengende språk, samles de raskt ved stressreduksjon Stereotyp atferd ved autisme man få personen til å fremstå som underlig Symptomer ved autisme påvirkes raskt av stress og dempes raskt ved stressreduksjon men ikke ved medisinering Behandling / tiltak Psykoedukasjon individual/familie/gruppe: Forståelse for egen tilstand CBT Gruppe Relasjon : lenger enn vanlig; trygghet Hensyn til kognitive vansker Bygge opp under mestring og egenkraftmobilisering Medisiner mindre effekt og mer bivirkninger ved ASF

27 Oppsummering Diagnostiske kriterer er ulike, men likevel kan autisme og schizofreni kan være vanskelig å skille I noen tilfeller er differensialdiagnostiseringen svært vanskelig, spesielt fiht negative symptomer Begge tilsander er forbundet med schizotypi og schizoid lidelse Begge tilstander er forbundet med MCDD og UHR Felles biologiske markører Uryddige skiller Behov for mer forskning MEN: Mange behandlingstiltak er like