GODE SKOLEBIBLIOTEK GIR KULTUR FOR LÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE GODE SKOLEBIBLIOTEK GIR KULTUR FOR LÆRING Strategisk handlingsplan for skolebiblioteka i vidaregåande skolar i Hordaland KORTVERSJON November 2005

2 Grafisk design: Mediesenteret, Høgskolen i Bergen, Foto: Øyvind Eliassen, Trykk: Bergen Grafisk AS Foto fra Årstad skole ISBN-nr:

3 Forord Strategisk handlingsplan for skolebibliotek i vidaregåande skolar i Hordaland er eit uttrykk for innsikt i og vilje til å sjå bibliotektenester og kultur for læring i samanheng. Gode, moderne skolebibliotek høyrer med i utforminga av ein skole for framtida, der kvalitet og trivsel er sentrale verdiar. Dei er nøkkelen til eit godt læringsmiljø. Skolebiblioteket er samansett av attraktive lokale, moderne teknologi med virtuelle tenester, aktuelle samlingar, høgt kvalifisert personale og eit klart pedagogisk oppdrag. Planen grip fatt i utfordringar på alle desse områda. Hordaland fylkesting har vedteke ein ambisiøs utviklingsplan for bibliotek i den vidaregåande skolen. Gjennomføring av planen vil løfte skolebibliotektenesta i fylket til å bli blant dei beste i landet. Denne kortutgåva av planen er oppdatert med status per november Bergen, den Torill Selsvold Nyborg fylkesordførar 1

4 Skolebiblioteket som pedagogisk ressurs Å skape kultur for læring handlar om tilrettelegging av læringsmiljøet i vid forstand. I eit livslangt perspektiv skal elevane få med seg haldningar og innsikt i eiga læring, opparbeide sjølvtillit og tru på eigne evner og ferdigheiter i sjølve læringsarbeidet. Dei må bu seg på å måtte tileigne seg ny kunnskap gjennom heile livet, vere trygge på innhenting og vurdering av rett informasjon og meistre nye utfordringar i arbeidslivet og samfunnet med mot og lyst. Ekspertane seier at skolebiblioteket si rolle i skolekvardagen er ein indikator på kvaliteten i skolen sitt læringsarbeid og dei pedagogiske måla. Gode bibliotektenester kan bety mykje for læringskulturen i skolen. Biblioteket kan skape leselyst og lesekunne gjennom litteraturformidling og fungere som ein møteplass på tvers av kulturar og ulikskap. Dei store skolereformane på 1990-talet, og særleg Reform 94 som rettar seg mot vidaregåande opplæring, gjeld ikkje berre rett til tre års vidaregåande skolegang, men i like stor grad ei tilpassing av skolen sitt innhald og metodar. Reformene tek opp i seg dei store strukturendringane i arbeidslivet og i samfunnet generelt, særleg innan informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Seinare har vi fått Kompetanseløftet og Lærings-plakaten som konkretiserer behovet for auka kunnskapar og dugleik og som støttar opp under arbeidet med skolebibliotekutvikling. Skolebibliotekplanen har skapt forventningar i miljøet. I planen ligg det at ein vil ta nytt tak i eit utviklingsarbeid som har stagnert og at kvalifiserte bibliotektenester er avhengige av bibliotekarar som er til stades i skolesamfunnet. Skolebibliotek er ein sentral føresetnad for skolen som studiesenter og læringssenter. Utnytting av tekniske nyvinningar gjer det mogleg å utvikle virtuelle informasjonstenester i opplæringa, og at slike tenester høyrer til biblioteket sine mest sentrale oppgåver. 2

5 Visjon: Alle elevar i fylket, uavhengig av skolestorleik og linjeval, skal få moderne bibliotektenester med tilgjengeleg og kvalifisert rettleiing på skolen sin. Mål: Å auke sentrale og lokale personalressursar til skolebiblioteka i overskodeleg framtid. Utan kvalifiserte skolebibliotekarar i tilstrekkelege stillingar, kan vi ikkje realisere visjonen. Strategiane handlar om å arbeide fram gode modellar og gode arbeidsmåtar som - å utvikle sentrale tenester med rasjonelle It-løysingar, rettleiing og oppfølging, - å arbeide fram gode modellar for samarbeid med folkebibliotek og på den enkelte skolen, - å tilsette fagutdanna bibliotekarar for å styrkje bibliotek- og informasjonskompetansen i skolen. 3

6 Skolebiblioteket og IKT Ved sida av kjernefaget språk - tale, lesing, skriving - er kompetanse i informasjonsinnhenting og kjeldekritikk grunnleggjande for all læring. Skolebibliotekaren kan vere med å auke kunnskapar og læringsevner gjennom kvalifisert rettleiing - individuelt, ved organisert brukaropplæring og ved å integrere biblioteket i planlegging og gjennomføring av undervisninga. Biblioteket kan vere den beste reiskapen for rasjonell og kostnadseffektiv Informasjons- og KommunikasjonsTeknologisk læring. Informasjonskompetanse er nøkkelen til livslang, profesjonell framgang. Slik kompetanse er ein grunnpilar i arbeidet med å utvikle livslang, livsvid og livsdjup læring. Denne erkjenninga må gjennomsyre all pedagogisk aktivitet. Dersom didaktikken og læringsmiljøet skal byggje opp om mål, undervisnings- og læringsmetodar, må det få konsekvensar for skolebiblioteket. - Elisabeth Rafste, høgskolelektor HIA. Ein informasjonskompetent person har ein informasjonsstil: Det vil seie at ein har kunnskapar om informasjonsverda, kan søkje og bruke informasjon, er kritisk overfor informasjonskjelder, kan vurdere informasjonsverdien og er engasjert i eiga, sjølvstyrt læring. - Agneta Lantz, universitetsdirektør Linkøping. 4

7

8 Skolebiblioteket og livslang læring LivsLang Læring er ein overordna strategi for EU-regionen og i Noreg. Skolane skal gjerast i stand til å ta i mot vaksne elevar. Gjennom oppdragsverksemd skal dei leggje til rette for opplæringsbehov i lokalt næringsliv og bli aktive ressurssenter og læringssenter i sine regionar. Skolen skal overføre kunnskapar, metodar, motivasjon og sjølvtillit for ny læring gjennom heile livet. Skolebiblioteket kan spele ei viktig rolle for å nå nasjonale mål om å skape ein god læringskultur. Bibliotektenester - materielle og virtuelle - er ein føresetnad for reelle læringssenter. Skolebiblioteket kan bidra til: å fremje elevaktive og differensierte arbeidsformer og betre tilpassa opplæring, å ta vare på den enkelte eleven, å lære alle elevar gode basisdugleikar i læringsmetodar og studieteknikk, å leggje til rette for ansvar for eiga læring, å øve opp evna til å velje, forstå, tolke og ta i bruk informasjon, å utvikle sjølvinnsikt, personleg tryggleik og vekst gjennom lesetrening og lesestimulering, å gi sosial trening på ein nøytral, fleirkulturell møteplass, å gi høve til møte med andre vaksne rettleiarar på nøytral grunn, å gi høve til konsentrert, roleg arbeid, og arbeid i samhandling med medelevar. 6

9 Skolestrukturen Hordaland er det største skolefylket i landet med 46 skolar, rundt elevar og meir enn lærarar. Her er stor variasjon i storleik og tilbod, frå 40 til elevar, frå skolar med spesialiserte linjer, som Fiskarfagskulen i Austevoll og Gartnarskulen i Ulvik, til storskolar med yrkesfag og ålmennfag. Mange yrkesfaglege skolar tilbyr studiekompetansefag. Typisk for Hordaland er stor spreiing over store geografiske område med mange små skolar og med stor konsentrasjon i Bergen og på Voss. Geografi og lokalisering påverkar om elevane har lett eller vanskeleg tilgang til bibliotektenester. Berre få skolar har kort veg til folkebiblioteket. Mange skolebygg er gamle og må tenkje nytt om dei skal oppgradere biblioteket sitt. Fysiske føresetnader, lokalisering i bygda og i skolebygget betyr mykje for tilgangen til tenestetilbodet. Å setje skolebiblioteket på dagsorden er naudsynt for å skape like gode moglegheiter for alle elevar. Utfordringar: å tenkje heilskapleg når behovet for funksjonelle læringsareal skal planleggjast og formast,..samtidig som ein tek omsyn til skolebiblioteket sine spesielle rombehov, å ansvarleggjere og bevisstgjere skoleeigar og skoleleiing for skolebiblioteket som naudsynt..verkemiddel for å nå skolen sine mål, å utvikle skolebiblioteket i den nye utoverretta skolen i Hordaland, der skolen som læringssenter...i lokalmiljøet er ein berande idé, å styrkje skolebiblioteka som læringssenter og studieverkstad, slik at alle elevar i fylket får like...moglegheiter, å tilpasse skolebibliotektenestene til skolen sine behov etter storleik, linjefag, elevgrupper...(vaksne elevar, elevar med spesielle behov, elevar som ikkje bur heime) og lokalisering, å finne gode løysingar for samarbeid med det lokale folkebiblioteket der dette høver, og å...formalisere dette. 7

10 Bibliotekpersonale Skolebiblioteket treng både pedagogisk og bibliotekfagleg kompetanse. I dag har skolane i fylket lærarar med noko vidareutdanning i skolebibliotekkunnskap, men med liten bibliotekressurs. Det trengst meir bibliotekfagleg kompetanse. Lærarbibliotekar og fagutdanna bibliotekar vil kunne utfylle og hjelpe kvarandre på område som er felles: å finne felles handlingsrom og utvikle gode samarbeidsrutinar med særleg vekt på rettleiing og brukaropplæring i eit kunnskaps- og informasjonsperspektiv. Utfordringar: å sikre alle vidaregåande skolar i Hordaland meir bibliotekfagleg kompetanse, å byggje på og ta vare på dei ressursane og gode erfaringane skolane har i dag, å supplere med fagutdanna bibliotekarar i tillegg til lærarressursen, kompetanseutvikling, både for lærarar og fagutdanna bibliotekarar, å involvere bibliotekaren i planlegging og gjennomføring av læringsarbeidet, å styrkje bibliotekfagleg rettleiingsteneste og støttefunksjonar, å organisere samarbeid og bibliotekfaglege nettverk for skolebibliotektenestene..med særleg tanke på dei minste skolane, å finne gode løysingar for systemansvar og drifting av biblioteksystemet MM2. 8

11 Brukaropplæring Sentralt i Kunnskapsløftet og i Læreplakaten står basisferdigheiter som lesing, skriving og informasjonskompetanse. For eit godt fungerande skolebibliotek betyr dette følgjande Utfordringar: å gjere skolebiblioteka i stand til å gi elevane studiekompetanse og personleg vekst gjennom..nærleik til informasjons- og kunnskapskjelder og aktiv litteraturformidling, å gjere skolebiblioteket i stand til å spele ei sentral rolle i differensierte og tilpassa opplærings-..program, å utvikle skolebiblioteket som reiskap for å utnytte moderne informasjonsteknologi i lærings-..arbeidet frå avgrensa samlingar til global tilgang, å endre status frå supplement til sentral læringsarena, frå isolert tilleggsfunksjon til aktiv og..inkludert undervisningsfaktor og bryte ned skilje mellom bibliotek og undervisningsrom, tilgjengelege og kompetente rettleiarar i skolebiblioteket, bibliotek- og informasjonsopplæring knytt til læringsarbeidet, systematisk opplæring i bruk av elektroniske kunnskapskjelder, innarbeide program for evaluering av kunnskapskjelder og kjeldekritikk, å styrkje lesekompetansen gjennom program for leselyst og leseglede. 9

12 Status for skolebiblioteka i Hordaland Hordaland ligg på jumboplass i Noreg når det gjeld ressursar og verksemd. Alle andre fylke har satsa på fagutdanna skolebibliotekarar - i Akershus sidan midt på 1970-talet. Dei siste ti åra kan skolar med meir enn 1000 elevar vise til fleire bibliotekarstillingar og bibliotekassistentar, vel utstyrte lokale der biblioteket fungerer som studie- og læringssenter med nett-tenester av alle slag. Bibliotekstatistikk 2002 Hordaland Landsgj.snitt Rekneskap media kr 162,86 kr 202,37 Bøker, tilvekst 0,49 0,96 Bøker, bestand 10,69 15,26 Total bestand (bøker o.a. media) 16,86 19 Utlån bøker 1,91 4,06 Utlån totalt (bøker o.a. media) 2,21 4,51 Besøk 10,03 23,42 Fjernlån (innlån) 0 0,10 Bibliotekartimar 0,11 1 2,37 Anbefalte normer for areal og tenester, mediebestand og mediebudsjett viser også tydeleg at stoda i Hordaland er svært mangelfull. Utfordringar: aktuelle samlingar i papir- og elektroniske former med det utstyr som trengst, store nok, innbydande og trivelege biblioteklokale, sentralt plassert i skolen, å gjere skolebiblioteket til ein frontregion og eit bakrom, både fysisk og virtuelt, opne, tilgjengelege skolebibliotek etter lokale behov og minimum heile skoledagen, å ruste opp teknologisk utstyr på skolebiblioteka med fleire Pc-ar, trådlaus tilgang, intern og ekstern tilgang alle stader der læring skjer. 1 Etter at ein frå hausten 2003 fekk fagutdanna bibliotekar i 80% på Os vgs (Modellbiblioteket) og har tilsett fagutdanna bibliotekar i 100% på Årstad vgs frå januar 2006, aukar talet på bibliotektimar per elev til 0,16 timar per elev per år. 10

13 STRATEGIAR, MÅL OG TILTAK STRATEGI 1: STRATEGI 2: STRATEGI 3: STRATEGI 4: STRATEGI 5: Modellar for gode skolebibliotek Rettleiingsoppgåver og faglege nettverk Sentrale fellestenester Opptrapping av skolebibliotekarressursen Samarbeidsmodellar

14 Strategi 1: Modellar for gode skolebibliotek Tiltak 1.1. Oppretting og utvikling av eit modellbibliotek Mål: Å utvikle gode skolebibliotektenester på minimum ein skole snarast råd. Modellbiblioteket skal vere eit førebilete og ein ressurs for dei andre skolane og verke som ei drivkraft og inspirasjon for vidare satsing i heile fylket. Status: Modellbiblioteket på Os vgs. blei oppretta hausten 2003 som eit treårig prosjekt. Biblioteket framstår som eit triveleg, aktivt lærings- og studiesenter med mange og varierte tilbod og gode tekniske fasilitetar. Bibliotekaren blir involvert i pedagogiske oppgåver og bidreg med undervisning og rettleiing i informasjonssøking og kjeldekritikk, bruk av trykte og digitale kunnskapsdatabasar og lesestimuleringstiltak. Modellbiblioteket er ein pådrivar for å ta i bruk nye digitale tenester. Biblioteket har utvida opningstid ein dag i veka. Tiltak 1.2 Modellar for skolebibliotek i storskolen, ein middels stor skole og ein liten skole. Mål: Å konkretisere/skissere utvikling av skolebiblioteka i tre skolar. 11

15 Strategi 2: Rettleiingsoppgåver og faglege nettverk Mål: Å sikre bibliotekfagleg oppfølging og støtte for skolebibliotekarane gjennom sentrale tenester, leiing og kompetanseutvikling. Å byggje på og dele fagkompetanse og erfaringar den enkelte sit med gjennom organisering av faglege nettverk. Tiltak 2.1 Auke ressursen til skolebibliotekkoordinator frå 20 til 100%. Tiltak 2.2 Auke ressursen til systemansvarleg for felles bibliotekdatabase frå 30 til 50% Tiltak 2.3 Nettverk og ressurspersonar. Forbetring av rettleiingsoppgåver og utvikling av nye tenester avhengjer av ressursar til koordinatorfunksjonane. Status: I 2005 har 30 skolebibliotekarar gjennomført to dagars kurs i web-basert katalogisering.12 har delteke på to dagars kurs i Referansekjelder på Internett. Informasjonssøking og kjeldekritikk. 12

16 Strategi 3: Sentrale fellestenester Mål: Å sikre likeverdige bibliotektenester til alle elevar i vidaregåande skole i Hordaland gjennom å ta i bruk sentrale dataløysingar og å finne og ta i bruk stordriftsfordelar. Tiltak 3.1 Felles server for skolebibliotekdatabasane. Status: Det er investert i ny server i fylkeshuset for sentral drifting av bibioteksystemet MM2. Innan utgangen av skoleåret skal alle skolebiblioteka vere slått saman i ein felles bibliotekkatalog, drifta av ITseksjonen og med systemansvaret i fylkesbiblioteket. Denne ordninga vil sikre fagleg høg standard på katalogdata, lette arbeidet med registrering og bli ein betre reiskap for gjenfinning. Med ei slik løysing opnar det seg nye perspektiv på oppdatering, vedlikehald og utvikling av nye tenester. Tiltak 3.2 Årsabonnement på kunnskapsdatabasar Tiltak 3.3 Pedagogisk programvare i nett Tiltak 3.4 Felles innkjøp og registrering av litteratur 13

17

18 Strategi 4: Opptrapping av skolebibliotekarressursen Mål: Å styrkje personalressursen på skolebiblioteka, slik at overordna mål om skolane som regionale læringssenter og studieverkstader kan nåast og skolebiblioteka som pedagogisk ressurs kan realiserast. Tiltak 4.1 Opptrappingsplan der dei største skolane blir prioriterte først: dei fire nye storskolane med Årstad vgs. på førsteplass. Koordinatorressurs og dei to nye skolane Olsvikåsen og Sørås er lagt til i revidert kostnadsoversikt. Revidert framdriftsplan m/kostnader: 2006: 4 stillingar kr 1,6 mill. 2007: 5 stillingar kr 2 mill.. totalt kr 3,6 mill 2008: 5 stillingar kr 2 mill. kr 5,6 mill 2009: 8 stillingar kr 3,1 mill kr 8,7 mill 2010: 8 stillingar kr 3.1 mill kr 11,8 mill. 2011: 5 stillingar kr 2,15 mill. kr 13,95 mill. 2012: 5 stillingar kr 2,15 mill kr 16,1 mill. Totalt: 40 stillingar kr 16.1 mill. 15

19 Strategi 5: Samarbeidsmodellar Mål: Å opprette alternative samarbeidsformer mellom vidaregåande skolar og folkebibliotek i kommunar der det er geografisk og organisatorisk høveleg. Tiltak 5.1 Kartleggje interessa for kombinasjonsbibliotek mellom ein vidaregåande skole og eit folkebibliotek i ein liten kommune, og starte eit forprosjekt med deltakarar frå aktuelle partar. Status: I Etne ligg forholda godt til rette for eit samarbeid mellom Etne vgs. og Etne folkebibliotek. Det er planlagt nye lokale for begge i eit nytt kultur- og idrettsbygg som er under prosjektering. Arealbehov for kombinasjonsbibliotek er meldt inn i prosjektet. Tiltak 5.2 Greie ut alternative samarbeidsmodellar mellom tre sentrumsskolar i Bergen og Bergen offentlige bibliotek. 16

20 Fakta: Strategisk handlingsplan for skolebiblioteka i vidaregåande skolar i Hordaland blei vedteken i Hordaland fylkesting i juni Fullstendig utgåve med vedlegg finst på: Kontakt: fylkesbibl@hordaland-f.kommune.no Hordaland fylkeskommune, Agnes Mowinckelsgate 5, 5020 Bergen, tlf