Skulebibliotek for kunnskap og trivsel

Transkript

1 Skulebibliotek for kunnskap og trivsel Strategisk plan for bibliotek i vidaregåande skular i Hordaland Vedtatt desember 2010 Kortversjon

2 StrategiSk Plan For bibliotek i Vidaregåande Skular i Hordaland, Stakar ut kursen For å Stette FøreMåla og å VidareFøre intensjonane i den FørSte PlanPerioden. Grafisk design og foto :A2G Grafisk, Hild F.Aase.Trykk A2G Grafisk Forsidefoto av Stanley Hauge fra Nordahl Grieg VGS ISBN-nr:

3 Forord gode skulebibliotek høyrer med i utforminga av ein skule for framtida, der kvalitet og trivsel er sentrale verdiar. Vi treng å sjå til forsking og praksis for å gjere rette val i ei tid med mykje endring. Vi treng personale med bibliotekfagleg kompetanse, engasjement og interesse for ungdom. Vi treng skulebibliotek med fysiske og digitale kjelder, tilbod om kurs og rettleiing i kjeldebruk, og metodar for samarbeid med pedagogisk personale. Vi treng trivelege biblioteklokale som inviterer til arbeid og ro, til samvær og venskap og til å kvesse tankar og meiningar. Vi treng gode modellar for skular med ulike tilbod og ulik organisering, slik at dei kan vere pådrivarar for dei andre. Vi treng skulebibliotek for kunnskap og trivsel! lukke til! torill Selsvold nyborg Fylkesordførar

4 Fylkesutvalet vedtok å vidareføre arbeidet med bibliotektenester i vidaregåande skule, sak 65/10. Planen har tre strategiar som skal følgjast opp med ein handlingsplan for kvart år i planperioden. Strategi 1 Bemanning Strategi 2 Utvikle bibliotektenester tilpassa skulane sitt felles hovudoppdrag og kvar skule sitt studietilbod Strategi 3 Modellar for best practice i Hordaland, besøksbibliotek Visjon Med eleven i sentrum skal skulebibliotek i vidaregåande skule i Hordaland bli ein aktiv og integrert medspelar for å nå skulen sine overordna mål! Hovudmål Skulebiblioteka i vidaregåande skular i Hordaland skal bidra til å nå mål i den digitale skulen å utvikle betre læringsmiljø gjennom tilbod om funksjonelle og trivelege biblioteklokale å bemanne biblioteka med høgt kvalifiserte fagfolk å tilpasse samlingar og tenester til fagtilbod og undervisningsarbeidet å halde fokus på eleven si læring og trivsel Pr kan vel 9000 av elevar i vidaregåande skular i Hordaland nyte godt av tilrettelagde bibliotektenester. 4

5 Vi treng skolebibliotek for kunnskap og trivsel! 5

6 Vi treng å sjå til forsking og praksis for å gjere rette val i ei tid med mykje endring. Forsking og praksis Kunnskapsløftet slår fast at Et velfungerende skolebibliotek er vesentlig for at skolen skal lykkes i å nå målene i Kunnskapsløftet. Systematisk satsing på gode skulebibliotek vil definitivt kunne bidra til å møte utfordringane i dagens skule. Forsking og praksis innan feltet er eintydige i sine konklusjonar: Skulebiblioteket spelar ei rolle for å nå læringsmål og delta i aktuelle utfordringar i dagens skule. Mange forskingsarbeid som handlar om informasjonssøk og bruk av nettkjelder der skulebiblioteket har vore del av arbeidet, viser veg for betre læring. Eit tettare samarbeid mellom bibliotekar og pedagog er eit kjernepunkt for å utvikle elevane sin informasjonskompetanse i vid forstand. Professor emeritus Louise Limberg1 sine funn gjennom mange års forsking i Sverige, stemmer med forskingsresultat frå andre land, til dømes USA. Ho seier det slik: Det finst en kraftfull potential i skolbibliotek som redskap i pedagogiskt utcvecklingsarbete. eleven lærer mest når undervisning innan kunnskaps- og informasjonskompetanse er knytta til konkrete læringsoppgåver bruk av biblioteket sine ressursar føreset planlegging og samhandling med pedagogiske utfordringar og mål Kva er informasjonskompetanse? 6 Informasjonskompetanse femner om evne til å kunne søkje og lokalisere informasjon, vurdere informasjonen kritisk ut frå relevans og pålitelegheit og ta den i bruk i eiga kunnskapsutvikling.2 Tove Pemmer Sætre

7 7 Fra biblioteket ved nordahl grieg VgS 7

8 Leseferdigheiter og lærelyst Det har vore mykje mersemd om dokumentert dårlege leseferdigheiter både i ungdomsskulen og i vidaregåande skular. Best kan ein lese resultata frå skular der intensiv lesetrening og lystlesing er sett i system. Det deier seg om å utarbeide metodikk, gjerne knytt til fleire lesefag. lesestimulering har ein positiv effekt på eleven sine leseferdigheiter, når slike tiltak blir sett i system med litteraturkunnskap og formidlingskompetanse kan biblioteket spele ei sentral rolle for å auke elevane sin lesekompetanse Gitt dei rette førespurnader, kan skulebiblioteket få ein viktig sosial funksjon: som arena for møte på tvers av klasser, hyggjelegt samvær, fri og uavhengig tilgang til informasjon og kulturuttrykk. Slike tilbod kan spele ei rolle for å motivere for læring og motverke fråfall. 3 Læringsmiljø Skulebiblioteket kan tilføre skulens læringsmiljø rammer for læring som eit alternativ og eit supplement til tradisjonell klasseromsundervisning og einsidig bruk av læreverk. Læringspotensialet kan bli utnytta betre. Det som skal til er personalressursar til å utvikle biblioteket, tilgang til innbydande lokale og gode samlingar, og eit godt fungerande samarbeid mellom bibliotekspersonale og pedagogar Fra leselunden på Nordahl Grieg VGS

9 S Vi treng personale med bibliotekfagleg kompetanse, engasjement og interesse for ungdom. Strategi 1: Bemanning Den viktigaste strategien for å nå visjonen om skulebibliotek som aktiv ytar i læringsarbeidet er fagleg, tilstrekkeleg bemanning. Mål: å opprette bibliotekarstillingar i 100% ressurs på skular med meir enn 300 elevar å opprette bibliotekarstillingar i 50% ressurs på skular med mindre enn 300 elevar å auke bemanninga på skular med inn til 500 elevar å finne samarbeidsløysningar med folkebibliotek for kjøp av biblioteksressurs til dei minste skulane å tilby relevant etter og vidareutdanning Delmål: Tre leiande bibliotekarstillingar til nye skular pr år samt tre bibliotekarstilling2 pr år i fem år, gir 30 nye stillingar - avhengig av årlege tilskot Kompetanseutvikling: Tilbod om vidareutdanning innan pedagogikk og bibliotek i samarbeid med Høgskolen i BergenLærarutdanninga. Kurstilbod innan aktuelle tema som publiseringsverktøy, nettsideutvikling, bruk av sosiale medier. Skulebibliotekar Sigrid Kvarekvål 9

10 Vi treng skulebibliotek med fysiske og digitale kjelder, tilbod om kurs og rettleiing i kjeldebruk og metodar for samarbeid med pedagogisk personale. Strategi 2 Utvikle bibliotektenester tilpassa skulane sitt felles hovudoppdrag og kvar skule sitt studietilbod Hovudmål: Skulebiblioteket skal bidra til eit godt læringsmiljø som fremmer ulike læringsstrategiar og metodar ved å ta i bruk tilgjengelege ressursar frå heile kunnskapsuniverset og gjere elevane godt rusta for livet i arbeid og fritid Delmål: 1. Vedta bibliotekplan på kvar skule, som skal sikre biblioteket ein tydeleg plass i skuleorganisasjonen og integrert deltaking i det pedagogiske arbeidet. 2. Samlingane skal vere tilpassa skulen sitt fagtilbod, anbefalte normer for budsjett og organisering av kunnskapsressursane. 3. Skulebiblioteket skal ha eiga nettside i skulenettstaden, og bidra med aktuell informasjon i andre høvelege kanalar, som læringsplattforma og elektroniske infotavler på skulen 4. Arbeide for betre fysiske tilhøve for skulebiblioteka. Ved planlegging av nybygg eller renovering/ ombygging/tilbygg, skal biblioteket si rolle som læringsarena, kulturarena og sosial møteplass takast med. 5. Bidra til utvikling av ein digital skule ved å vidareutvikle og gjennomføre metodikk innan informasjonskompetanse, knytta til læringsarbeid 6. Tilby og gjennomføre lesestimulerande tiltak gjennom eksponering og formidling av litteratur, leseprosjekt og arrangement. 7. Halde fram med og vidareutvikle koordinatorfunksjonen 10 Vi treng trivelege biblioteklokale som inviterer til arbeid og ro, til samvær og venskap og til å kvesse tankar og meiningar.

11 Vi treng å utvikle gode modellar på skular med ulike tilbod og ulik organisering, slik at dei kan vere pådrivarar for dei andre Strategi 3 Modellar for best practice i Hordaland, besøksbibliotek Hovudmål: Synleggjere skulebiblioteket sitt oppdrag ved å utvikle modellbibliotek med ideell bemanning og pedagogisk involvering. Besøksbiblioteka kan vise ulike organisasjonsmodellar og vektleggje ulike tenesteområde. Delmål: 1. Årstad vgs med vekt på leseprosjekt og kulturarrangement i samarbeid med studiesenteret, undervisning i informasjonskompetanse knytta til yrkesfaga, og deltaking i arbeidet mot fråfall. Tiltak: Styrke personalressursen med ei 100% bibliotekarstilling og ei 100% merkantil stilling 2. Nordahl Grieg vgs som frontskule for digitale tenester og arbeidsmetodar Tiltak: Styrke personalressursen med ei 100% bibliotekarstilling og ei 100% merkantil stilling 3. Kombinasjonsbibliotek Etne vgs og Etne folkebibliotek Tiltak: Styrke personalressursen med ei 100% bibliotekarstilling, delt mellom dei to einingane 11

12 Gode skulebibliotek gir kultur for læring! STATUS ETTER SEKS ÅRS PLANPERIODE Strategi 1: Modellar for gode skulebibliotek - etablering av modellbibliotek ved Os vgs Prosjektrapport: - utviklingsmidlar og bibliotekar2 i 50% frå 2007 til Årstad vgs, samarbeid med studiesenter Strategi 2: Rettleiingsoppgåver og faglege nettverk og Strategi 3: Sentrale fellestenester - koordinator tilsett frå felles bibliotekdatabase med programmet Mikromarc2 - eigen katalog for lærebøkene frå og logistikk for utlånsordninga av desse. - nasjonalt lånekort til alle elevar og lærarar - eige fag i it s learning for informasjon og meiningsutveksling - kompetanseutvikling gjennom faglege kurs og samlingar - utarbeiding av ein felles nettsidemal for skulebiblioteka - felles abonnement på to kunnskapsdatabasar:aftenpostens interaktive arkiv (A-tekst) (2009) og Britannica Online School Edition (2010) 12

13 Strategi 4: opptrapping av SKUlebiblioteKarreSSUrSeN - 12 skular med 100% bibliotekar - 6 skular med 50% bibliotekar - 2 skular kjøper tenester frå folkebibliotek i mindre ressurs Strategi 5: SaMarbeidSModellar - øystese gymnas har tilsett 50% bibliotekar frå ledig kapasitet ved kvam folkeboksamling frå bygging av kulturhus i etne kommune med plass til etne vidaregåande skule har initiert oppretting av eit kombinasjonsbibliotek som skal stå ferdig ved årsskiftet 2011/ % fast ressurs til skulebibliotekar er lagt inn i samarbeidet. - det har ikkje vore aktuelt med eit formalisert samarbeid mellom bergen offentlige bibliotek og skular i bergen sentrum. 13

14 Bibliotekaren gjer ein forskjell! STATISTIKK OG ÅRSMELDINGAR Skulebiblioteka leverer årleg statistikk over økonomi, samlingar, personale, besøk og utlånsverksemd. Undervisning, lesestimulerande tiltak og andre arrangement, dagleg rettleiing og samarbeid med til dømes studiesenter, er ikkje med i det nasjonale statistikkgrunnlaget. Fylkesbiblioteket har utarbeidd ein analyse for 2009, der ein synleggjer utlånsaktiviteten i forhold til stillingsressursar og fagutdanna bibliotekar. Resultata er eintydige: Fordeling av utlån etter fagutdannet bibliotekar 27 % 59 % 14 % Fagutdannet bibliotekar i 100% stilling Fagutdannet bibliotekar i 35-55% stilling Uten fagutdannet bibliotekar 14

15 Gjennomsnittleg utlån 2009: For skular med bibliotekar i full stilling var det gjennomsnittlege utlånet bøker og medier. Med bibliotekar i halv stilling var det gjennomsnittlege utlånet 610 bøker og medier. Utan fagutdanna bibliotekar var det gjennomsnittlege utlånet 267 bøker og medier. Det gjennomsnittlege utlånet i heile Hordaland var 661 bøker og medier. Utlån pr. elev 2009: Kvar elev lånte 2,7 titlar i skular med bibliotekar i 100 %. Kvar elev lånte 1,8 titlar i skular med bibliotekar i 50 %. Kvar elev lånte i gjennomsnitt 0,7 titlar i skular utan fagutdanna bibliotekar. Gjennomsnittleg utlån pr elev i Hordaland var 1,5. Gjennomsnittleg utlån pr elev i heile landet var 5,6 Årsmeldingar frå aktiviteten i skulebiblioteket viser vekst i tenestetilbodet: auke i besøk/bruk og utlån auke i tenester som lesestimuleringstiltak, sosiale arrangement med integrering av minoritetsspråklege elevar som mål samarbeid mellom studiesenter og bibliotek utvikling av undervisning i kunnskaps- og informasjonskompetanse fleire lærarar tar biblioteket i bruk som støtte for undervisning synleggjere tenester og tilbod i it s learning, på eiga nettside og i sosiale medier. Referansar 1. Framsidan 1, 2010: Öppna dörrar för öppna sinnen skolbiblioteken och framtiden 2. Limberg, L.: Skolbibliotek i nya pedagogiska och digitala landskap (Framsidan-1, 2010 ) 3. Hoel, T., Rafste, E., Sætre, T.P.: Opplevelse, oppdragelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek, NOVA, Rapport 9/ Tinnesand, S.A.: En læringsnøkkel, kronikk i Klassekampen

16 Fakta: Strategisk plan for bilbliotek i vidaregåande skular i Hordaland blei vedteken i Hordaland fylkesting i desember Fullstendig utgåve finn du på: Kontakt: fylkesbiblioteket@post.hfk.no /70 16 Hordaland Fylkeskommune Agnes Mowinckelsgate Bergen Tlf