Korleis forklare helse og sjukdom i samfunnet

Transkript

1 Innhald Diabetes type 2. Samfunnsproblem eller personleg ansvar? Meistring og Myndiggjering, Strukturperspektivet, HIVO. Spl. Katrine Vold Olsen Korleis forklare helse og sjukdom i samfunnet: 1. Sosiokulturelle endringar: - Sosioøkonomiske ulikskapar i helse - Prinsipp i livsløpsforsking 2. Diabetes type 2 og livsløpsforsking 3. Framtidige utfordringar i samfunnet Sosiokulturelle endringar Sosioøkonomisk plassering Livsløp Kultur Globalisering Demografiske endringar Politikk Urbanisering Sosioøkonomiske ulikskapar i helse Dei med låg sosial status i samfunnet er disponert for dårlegare helse og tidlegare død enn dei i samfunnet med høgre utdanning. Både uhelse og mortalitet aukar omvendt proporsjonalt med utdanningsnivå. (Elstad, J.I.(2005) Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer) Døme: Statistikk viser til dømes at det var 3,6 % menn med universitetsgrad som døydde frå , alder i 1992 og busett i Noreg, mens det var 7,9 % av dei med grunnskuleutdanning som døydde. (FD-trygd, 2005) Sosioøkonomiske skilnader i helse, 3 forklaringar: Den materialistiske Individets åtferdsteori Den psykososiale åtferdsforklaringa 1

2 Samanheng mellom genar og miljø Elstad (2005) skriv at jo meir einsarta eit miljø er, til meir vil samanhengen i helseplager vera avhengig av genane. Til meir ulikt miljøet er, til meir kan vi seie at det er miljøet som er hovudårsaka til uhelse og død. Livsløpsperspektivet Livsløpsforsking handlar om korleis livsløpet påverkar helse og utvikling av sjukdom. Frå unnfangelse til død. (Myklebust, 2005, referert i Ekeland,s. 203) Prinsipp i livsløpsforsking Individ konstruerar sitt eige livsløp gjennom val og handling forma av historia og sosialt miljø. Prinsippet om tid og stad. Livsløpet er forma av historisk tid og stader dei opplever gjennom livet. Prinsipp i livsløpsforsking forts. Prinsippet om timing. Korleis eit individ reagerar på overgangar (fødsel, bryllaup, flytting) avhenger av kor tid i livsløpet det skjer. Her kan vi også ta med sensitive periodar, som er tidsperiodar i livsløpet ein er meir sårbar enn andre. Prinsippet om samanfallande liv. Livet er levd samen med andre og sosio- historisk innverknad er uttrykt gjennom nettverk av samhandling. (Elder et al. 2003, referert i Mortimer et al, s ) Døme: Eks. den norske forskaren Forsdahl (1977) fann at dårlege levekår i barndom og ungdom, etterfølgt av gode levekår i vaksenlivet, var ein viktig risikofaktor for hjerte- og karsjukdom seinare i livet. Denne undersøkinga var gjort på folk mellom 40 og 69 år frå Finnmark fylke. Modifisering av kritiske periodar Ben-Sholmo et al. presenterer i artikkelen sin eit meir teoretisk syn på livsløpsforsking. Dei har ein teori der desse kritiske periodane vert modifisert av seinare hendingar. (Ben-Sholmo et al. 2002) 2

3 Akkumulasjon av risiko Ein tredje teori er akkumulasjon av risiko. Risikofaktorar samlar seg i sosiale eller biologiske mønster som aukar eller minkar risikoen gjennom sosiale eller biologiske kjeder. Akkumulasjon av sjølstendige faktorar Akkumulasjonsrisiko av sjølvstendige usamanhengande faktorar, kor risiko på ulike stadium i livet, kombinert vert ein risikofaktor. (Ben Sholmo og Kuh, 2004) (Lynch & Davey Smith, 2005) Diabetes 2 og livsløpsforsking Generasjons- risikofaktorar: Arv. Mors helse, åtferd, stress og kosthald før graviditet. Låg sosioøkonomisk status hos foreldre. Diabetes type 2 hos foreldre. Som barn: Låg eller høg fødselsvekt er risikofaktorar. Kosthald i spedbarnsperioden. Hurtig vekst (catch- up) hos born. Låg sosioøkonomisk status. Liten legg vekst. Overvekt hos born, insulinresistens og kosthald. Diabetes 2 og livsløpsforsking forts. Som ungdom: Låg sosioøkonomisk status, kosthald, fysisk aktivitet, overvekt og insulin resistens. Som voksen: Låg sosioøkonomisk status, kortvokst, kosthald, fysisk aktivitet, overvekt, alkohol, insulinresistens, avkom sin fødselsvekt, arbeidsfaktorar og psykososiale faktorar. A life Course approach to chronic disease epidemiology,(2005), (Lynch et al, 2005, s.10 og 11) Type 2 diabetes Insulinresistens er sterkt forbundet med eksponeringar tidlig i livet Både høg og låg fødselsvekt var risikofaktorar Og Redusert lengdevekst i barneår er ein risikofaktor for insulin resistens. Born med låg BMI inntil 2 års alder, og som seinare legg på seg, har størst risiko for nedsett glukosetoleranse. Dette som eit utslag av tidleg vekst. Lynch og Davey Smith (2005) 3

4 Oppsummert: Overvekt i barndom og som vaksen er dei viktigaste risikofaktorane i rike land, men utvikling i fosterliv og tidlige barneår har mykje å seie for utvikling av insulinresistens og overvekt seinare i livet. Framtidige utfordringar: Å utføre livsløpsforsking Møte diabetesepidemien på ein økonomisk måte Mindre sjukdomsfokusering, meir fokus på meistring, LMS Kunnskapsløft i helsevesenet Bruka livsløpsforsking til å myndiggjera pasientar når ein undervis om korleis det historiske, timingen og det sosiale har innverknad på sjukdom Førebyggje diabetes hos innvandrargrupper ved å ta hensyn til kultur og tradisjon Gi dei eldre eit reellt val til å førebyggja type 2 diabetes og endra livsstil Klare å utjamne dei sosioøkonomiske skilnadene via velferdsstaten Bruka Romsåsstudien som politisk vegvisar for å få effekt på makronivå Politiske tiltak Romsåsstudien Jenum et al,(2008). 1. Kommunikasjonsstrategiar beståande av brosjyrar, postere og opplysning gjennom media. 2. Program for å få folk meir fysisk aktive, tiltak for å gjera uteområdet lettare å vera fysisk aktive i, eks. meir gatebelysning. 3.Planen var inkludert i bydelsplanane. 4.Det vart etablert lokale ressursgrupper som samarbeidde med bydelen. Resultata var svært gode. Inaktivitet blei redusert med 25% i løpet av 3 år, vektauke blei redusert med 50%, systolisk blodtrykk, kolesterol vart forbetra og antal dagligrøykjarar gjekk ned. Førebyggje diabetes og overvekt ved å avgiftslette på sunn mat, og legga til rette for fysisk aktivitet, driva haldningsskapande verksemd Førebyggje innan barnehage og skule Gjera usunne matvarer mindre tilgjengelige Sukkeravgift? 4

5 Oppsummering: Referanser: Er det eit samfunnsproblem å få ein livsstilssjukdom eller er det eit personleg ansvar? Ben- Sholmo, Yoav, Kuh, Diana (2002): A life Course approach to chronic disease epidemiology: Conceptual models, empirical challenges and interdisciplinary perspectives. International Journal of Epidemiology. 31: Darnton-Hill.I, Nishida.C and James, WPT (2005). A life course approach to diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. Public Health Nutrition; 7(1A), Ekeland. K, Eggen. K red (2007) Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk? Gyldendal Norsk Forlag AS. Elstad, J.I.(2005) Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Oslo, Sosial og Helsedirektoratet. S Referanser forts. Forsdahl, A (1977). Are poor living conditions in shildhood and adolescence an important risk factor for arteriosclerotic heart disease? British Journal of Preventive and Social Medicine, 31, s Jenum, A. K. MD, MHP, Ph.D, Fastlege Romsås legesenter, Postdoc stipendiat (2008) Resultater og erfaringar frå Romsåsstudien. Diabetesforskningssenteret, Aker universitetssykehus, Universitetet i Oslo Lynch, J, Davey Smith.G,(2005). A life Course Approach To Chronic Disease Epidemiology. Annual Review of Public health: : 26:1-35. Mortimer, Jaylan T og Shanahan, Michael J: Handbook of the Life Course (2003). New York: Kluwer Academic/ Plenum Publishers. 5