Underveisevaluering av Lektorprogrammet studiea ret 2014/2015

Transkript

1 Underveisevaluering av Lektorprogrammet studiea ret 2014/2015 Innledning Høsten 2014 ble det innført ny programbeskrivelse som implementerte ny forskrift for lektorutdanning Dette medførte en revisjon av alle komponentene i programmet og innføring av ny studieordning. I programrådsmøtet 2. desember 2014 ga programrådet tilslutning til en strategi for kvalitetssikring av Lektorprogrammet. De overordnede målene ved kvalitetssikringsarbeidet i Lektorprogrammet er: Å sikre at studiene og læringsmiljøene holder høy kvalitet Å sikre studienes relevans i forhold til yrkesfeltet Å sikre en stadig videreutvikling av kvaliteten Å dokumentere om kvalitetssikringsarbeidet er tilfredsstillende og avdekker sviktende kvalitet Å sikre kontinuerlige forbedringer av kvalitetssystemet Å bidra til økt innsikt hos alle relevante aktører knyttet til studiene (studenter, undervisningspersonale, sensorer, studieadministrasjon, veiledere og ledelse) Å bidra til at det fremskaffes relevant styringsinformasjon Jf. strategien skal det gjennomføres årlige underveisevalueringer som skal presenteres for programrådet. Formålet med evalueringen er å vurdere behovet for justeringer i programbeskrivelsen eller i driften av studieprogrammet. Disse årlige rapportene vil også danne grunnlaget for den endelige programevalueringen som avsluttes etter første gangs gjennomføring av nytt programdesign (H19). I tillegg til at evalueringene har fokus på kvalitet i drift skal rapportene gå i dybden på ulike problemstillinger i løpet av de fem årene for å få et materiale som dekker ulike aspekter ved forskriften og de syv ulike kvalitetsområdene. For studieåret H14/V15 ble det besluttet at følgende temaer skulle være utgangspunkt for årsrapporten: 1. Inntakskvalitet og rekruttering 2. Satsninger ved de enkelte fakultetene jf. tildeling av strategisk midler 3. Evaluering av piloten med mentorordning 4. Presentasjon av studiepoengsproduksjon og eksamensresultater på Lektorprogrammet. Underveisevaluering av Lektorprogrammet for studieåret 2014/2015 starter med en beskrivelse av pågående kvalitetsarbeid ved de samarbeidende fakultetene. Deretter tar den for seg temaene i samme rekkefølge som nevnt over; inntakskvalitet og rekruttering, strategiske tiltak i Lektorprogrammet, evaluering av mentorordningen og til slutt en presentasjon av studiepoengsproduksjon og eksamensresultater. Avslutningsvis kommer programrådets anbefalinger til videre kvalitetsarbeid og tema for underveisevaluering for studieåret 2015/

2 Pågående kvalitetsarbeid ved HF, MN, SV og TF for første studieår I tråd med den overordnede kvalitetsstrategien for Lektorprogrammet har ILS som programeier innhentet informasjon om det pågående kvalitetsarbeidet ved våre samarbeidende fakulteter. ILS tilbyr ingen emner i det førstestudieåret. I tråd med den nye studiemodellen for Lektorprogrammet ved UiO, studerer lektorstudentene fag 1 og fag 2 i det første studieåret i programmet. Studenter som er tatt opp på studieretninger innenfor HumSam-fagene fullfører hele fag 2 (60-gruppen) i løpet av første studieår. Studentene på studieretning realfag tar en kombinasjon av fag 1 og 2 (60- og 80- gruppen) i sitt første studieår på programmet. De instituttene som tilbyr emner som inngår i emnegrupper for fag 1 og fag 2 gjennomfører emneevalueringer i tråd med de ulike fakultetenes strategi for kvalitetsarbeid. Alle enheter ved UiO følger UiOs kvalitetssystem som ble evaluert av NOKUT i Emnene som inngår i de ulike emnegruppene kvalitetssikres ved en underveisevaluering hver gang emnet tilbys og en periodisk evaluering som utføres etter fastsatte rotasjonsplaner. På HF evalueres emner vanligvis hver tredje gang emnet tilbys og på SV er normen at emner evalueres minst hvert fjerde år. På TF evalueres emner første og andre gang det tilbys og deretter minimum hvert sjette år. Flere av emnene som inngår i 60-gruppene innenfor HumSam-fagene ble av den grunn ikke periodisk evaluert i perioden høst 2014/ vår Rapportene som lages etter emneevalueringene publiseres på nettsidene. MN evaluerer emnene både underveis i semesteret og etter fullført sensur hver gang emnet gis. Resultatene gjøres tilgjengelige for studentene. Evalueringen består av tilbakemeldinger fra studentene, gjennomføringsstatistikk og vurdering fra emneansvarlig, som utarbeider en rapport. Funnene fra de periodiske emnerapportene som foreligger viser at studentene i all hovedsak er fornøyde med emnene. Studentene synes å være spesielt fornøyde med undervisningen, men har i enkelte tilfeller etterlyst mer undervisning. I emneevalueringen fra fransk, spansk og tysk påpeker emneansvarlig at emnets innhold har et språklig nivå som flere av studentene har vanskelig for å henge med i. Det kommer ikke fram opplysninger om at lektorstudentene skiller seg ut i positiv eller negativ retning på dette feltet. Undervisningen på emnene er i all hovedsak organisert i form av en kombinasjon av forelesninger og seminar/gruppeundervisning. For å sikre kontinuitet og jevnt arbeidspress for studentene, foreligger det arbeidskrav i form av muntlige presentasjoner eller skriftlige oppgaver underveis i semesteret på de fleste emner. SV har noen emner med kun forelesninger og ingen arbeidskrav underveis i semesteret. En del av emnene på MN har også ekskursjoner og laboratorieøvelser som en integrert del av undervisningen. Det har normalt ikke blitt utarbeidet egne spørsmål til lektorstudentene som tar emner ved fakultetene som leverer emnegrupper til Lektorprogrammet. I de tilfellene fakultetene har sammenlignet lektorstudentenes resultater med de øvrige studentenes resultater, skiller disse seg ikke. HF og SV melder om at de ikke har registrert noen tilbakemeldinger fra lektorstudentene knyttet til emner eller emnegrupper som tilbys ved fakultetene. Det har heller ikke kommet noen tilbakemelding fra MN om særlige innspill fra studentene. 2

3 Emnegruppene i Lektorprogrammet evalueres ikke som helhet ved noen av fakultetene, men SV melder at de planlegger å gjøre dette i løpet av neste årsplanperiode Det foreligger ikke noen plan for evaluering av emnegruppene fra HF eller MN sin side. Inntakskvalitet og rekruttering Opptaksramme og opptakskrav Lektorprogrammet har en fast opptaksramme på 286 studieplasser. Disse studieplassene er fordelt på de fire studieretningene: Fremmedspråk: 65 plasser Kultur og samfunnsfag: 86 plasser Nordisk: 65 plasser Realfag: 70 plasser Søknadsprosessen til Lektorprogrammet håndteres av Samordna opptak. Studieretningene i programmet har ulike søknadsalternativ, så en søker kan søke seg til flere studieretninger i samme opptak. Opptakskravet for studieretningene fremmedspråk, kultur og samfunnsfag og nordisk er generell studiekompetanse, 35 skolepoeng og minimum karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke om søkeren har fordypning i matematikk. Søkere til studieretning realfag må i tillegg ha R1/S (1+2) og enten R (1+2), FYS (1+2), KJE (1+2), BIO (1+2), INFO (1+2), GEO (1+2) eller TEK (1+2). De søkerne som oppfyller opptakskravene rangeres etter skolepoeng. Det benyttes ikke intervju eller andre former for opptaksprøver til utdanningen. Det foreligger ikke krav til søkerne ut over opptakskravene. For søkerne som ønsker å studere fremmedspråk informeres det om anbefalte nivåkrav etter de har fått opptak på programmet. Fra opptaket høsten 2015 ligger det også informasjon om anbefalt nivåkrav på de aktuelle søkersidene og språktester i noen av fagene. Søkere som får opptak til en studieretning kan velge et av studieløpene som tilbys innenfor den aktuelle studieretningen. Totalt finnes det 48 studieløp i Lektorprogrammet, som fordeler seg på følgende måte: Fremmedspråk: 19 studieløp Kultur og samfunnsfag: 12 studieløp Nordisk: 8 studieløp Realfag: 9 studieløp Rekruttering og søkere til programmet Søkertallene til lektorutdanningen ved UiO har vært gode i flere år og har økt de siste årene. Høsten 2014 var det om lag 11,3 søkere per studieplass sett under ett. Kultur og samfunnsfag har klart flest søkere med om lag 16,6 søkere per studieplass. 3

4 Tabell 1: Antall søkere fordelt på studieretning og søknadsår Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk Totalt Tabell 2 og 3 under viser antall søkere som fikk tilbud om studieplass og hvor mange av disse som takket ja til plassen. Det er vanlig å overbooke langt over studieplassene da man i opptaket må ta høyde for at en del takker nei til studieplassen og at det er relativt høyt frafall i løpet av studiet. I opptaket høsten 2014 ble det gitt tilbud til studieplass på Lektorprogrammet til 495 av søkerne, opptaksrammen var på 286 plasser, en overbooking på 80 %. 365 av de som fikk tilbud takket ja til studieplassen. Det er en litt større andel de som har takket ja ved tidligere opptak. Det foreligger ikke data som gjør rede for hvorfor noen valgte å ikke takke ja til plassen. Tabell 2. Tilbud om studieplass Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk Totalt Tabell 3. Takket ja til studieplass Årskull Kultur_samf Nordisk Realfag Fr.språk Totalt Søkernes bakgrunn sammensetting Lektorprogrammet rekrutterer klart flest fra fylkene som har geografisk nærhet til Oslo. Over 50 % søkerne kommer fra Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold eller Vestfold, med et klart flertall fra Oslo. Høsten 2014 var det en tydelig oppgang i søkere fra Oslo, samtidig som det var færre søkere fra Akershus. 4

5 Tabell 4. Geografisk fordeling av søkerne Fylke Totalt Østfold 8,65 % 10,29 % 9,52 % 7,15 % 8,83 % Akershus 17,03 % 17,54 % 19,50 % 15,59 % 17,37 % Oslo 15,20 % 16,44 % 17,18 % 20,06 % 17,42 % Hedmark 6,88 % 7,10 % 4,42 % 4,38 % 5,57 % Oppland 6,10 % 5,15 % 3,96 % 4,99 % 5,00 % Buskerud 6,27 % 7,00 % 6,97 % 7,06 % 6,85 % Vestfold 4,71 % 4,25 % 4,87 % 6,33 % 5,12 % Telemark 4,33 % 4,15 % 4,83 % 4,10 % 4,35 % Aust Agder 3,16 % 3,40 % 3,33 % 2,68 % 3,12 % Vest Agder 4,33 % 3,30 % 3,60 % 4,30 % 3,89 % Rogaland Hordaland 6,10 % 5,70 % 4,92 % 5,08 % 5,40 % Sogn og Fjordane 3,61 % 3,15 % 2,82 % 4,14 % 3,45 % Møre og Romsdal 1,83 % 2,20 % 2,14 % 1,91 % 2,02 % Sør Trøndelag 4,10 % 3,10 % 3,19 % 4,10 % 3,63 % Nord Trøndelag 2,38 % 2,45 % 3,10 % 2,56 % 2,64 % Nordland 1,50 % 0,70 % 1,14 % 1,38 % 1,18 % Troms 2,55 % 2,50 % 2,64 % 2,84 % 2,65 % Finnmark 0,50 % 0,95 % 1,50 % 0,73 % 0,93 % Svalbard 0,78 % 0,65 % 0,36 % 0,61 % 0,59 % N= Fylket er ikke registrert på de som ikke fikk tilbud om studieplass eller der søkeren bortfalt på grunn av tilbud på høyere prioritet. Det er flest kvinner som søker seg til Lektorprogrammet. Høsten 2014 var 62,3 % av søkerne kvinner, om lag samme andelen som ved foregående opptak. Alle studieretningene har flere kvinnelige enn mannlige søkere. Studieretning realfag hadde den mest jevne fordelingen av mannlige og kvinnelige søkere med en kvinneandel på 58 % i Studieretning fremmedspråk har den største kvinneandelen på hele 66 % i Tabell 5. Søkernes kjønnsfordeling Årskull Kultur_samf. Nordisk Realfag Fr.språk Totalt K M K M K M K M

6 Aldersgjennomsnitt for søkere til programmet er 22 år på søkertidspunkt og er illustrert i tabell 6. Blant de studentene som takket ja til studieplass på Lektorprogrammet i 2014 hadde 31 % tidligere studieerfaring. Se tabell 7. Tabell 6. Aldersgjennomsnitt for søkerne på søknadstidspunktet Årskull Kultur_samf. Nordisk Realfag Fr.språk Totalt ,7 22,1 21,5 22,8 22, ,7 22,3 22,1 22,3 22, ,8 22,4 22,3 22,1 22, ,6 22,2 21,9 22,3 22,0 Tabell 7. Tidligere studieerfaring for de som takket ja til tilbud om studieplass. Antall semestre Årskull Kultur_samf. Nordisk Realfag Fr.språk Totalt Ett semester To eller flere semestre Ingen tidligere studieerfaring Grand Total Karaktersnittet for søkerne ligger på 45 skolepoeng og snittet ligger dermed langt over de nasjonale kravene for opptak til lektorutdanning. Poenggrensen for opptak til de ulike studieretningene har vært relativt stabilt de siste årene. Søkerne til kultur og samfunnsfag ligger på 47 skolepoeng og trekker snittet noe opp. Se en mer detaljert oversikt i tabell 8. Tabell 8. Karaktersnitt fra vgs for studenter med opptak Årskull Kultur_samf. Nordisk Realfag Fr.språk Totalt Totalt

7 Strategiske tiltak i Lektorprogrammet Universitetsstyret ved UiO tildelte i styremøtet 24. og 25. juni 2014 strategiske midler til de samarbeidende fakultetene i Lektorprogrammet for å styrke strategiske satsninger. I bevilgningen fra Universitetsstyret står det at midlene skal brukes til 1) utvikling og gjennomføring av skolerettede emner ved fakultetene og 2) kull og programtiltak for alle studentene på Lektorprogrammet. HF og MN ble tildelt to millioner og SV og UV ble tildelt en halv million hvert år i TF søkte ikke om strategiske midler og fikk følgelig ingen bevilging. Det humanistiske fakultet HF bruker sine strategiske midler til å ansette erfarne faglærere, som omtales som Praksis 2 er, fra videregående skoler. Disse er tilknyttet de ulike instituttene, som avgjør hvilke arbeidsoppgaver disse lærerne skal ha i tilknytning til Lektorprogrammet. ILOS, som tilbyr fagene engelsk, tysk, fransk og spansk, har ansatt en lærer i 20 % stilling i hvert av fagene. Deres primære arbeidsoppgave er å følge opp lektorstudentene, og de har arrangert frivillige samlinger for lektorprogramstudenter og andre studenter som er interessert i undervisning. Målet med disse samlingene er å gi studentene læreridentitet. Samlingene er både fagdidaktisk og praktisk rettet, samtidig som de holdes på det språket studenten studerer. Studentene har blant annet vært på skolebesøk på skolen der faglæreren arbeider og har jobbet med å utarbeide undervisningsopplegg i faget. De studentene som har deltatt på samlingene gir svært positive tilbakemeldinger, og de har vært veldig fornøyd med å få et tilbud som gir dem praktiske og nyttige verktøy de selv kan benytte i undervisningen. Men - det har vært utfordrende å få lektorstudentene til å møte opp på tilbudet. IAKH har ansatt to lærere i 20 % stillinger for å utarbeide et opplegg for lektorstudentene med historie som fag. Det har blitt laget et eget emne for lektorstudentene (HIS1300L), hvor disse faglærerne underviser. ILN har ansatt en lærer i 20 % stilling som skal bidra til det faglige tilbudet for lektorstudentene på nordisk. Det er tenkt at faglæreren særlig skal bidra til utvikling av et masteremne med praksis i 9. semester, samt undervise på noen av innføringsemnene i nordisk. Det foreligger ingen redegjørelse fra IFIKK eller IKOS om tiltak som eventuelt er igangsatt i forbindelse med de emnene de tilbyr i programmet. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet MN har iverksatt en rekke tiltak rettet mot lektorstudentene og Lektorprogrammet. Noen av tiltakene er knyttet til bruk av de strategiske midlene, mens andre tiltak finansieres med andre midler. I forbindelse med de strategiske midlene og satsingen på realfagslektoren har MN ansatt en utdanningsleder for studieretning realfag og en biologilektor i en 20 % stilling med spesielt fokus på lektorstudentene og gruppeundervisning ved Institutt for biovitenskap (IBV). 7

8 Det jobbes med å skolerette flere av emnene som inngår i studieretningen, blant annet ved å ansette lektorstudenter som gruppelærere ved noen av emnene, samt et pilotprosjekt med gruppe-undervisning med fokus på læring og læringsformer. I tillegg har fakultetet opprettet et nytt emne (MAT-INF1100L) fra høsten 2014, som er spesielt rettet mot og tilrettelagt for lektorstudenter. Lektorstudentene har fått en egen avdeling i biblioteket på Vilhelm Bjerknes hus (Lektorkroken). Det har også blitt satt i gang en del faglig/sosiale tiltak som programseminar, fagkvelder og andre sosiale tiltak. Studentene på studieretning realfag får, som de øvrige studentene på MN, tilbud om personlig veiledningssamtale i løpet av 2. semester på studiet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet SV har brukt sine strategiske midler til delfinansiering av en førsteamanuensisstilling med hovedansvar for å følge opp Lektorprogrammet ved fakultetet. SV har også et eget emne rettet mot lektorstudentene (SVLEP3090) og vurderer å etablere et eget innføringsemne for lektorstudenter. SV ser på muligheten til å trekke inn lektorstudenter som assistentlærere for å bistå i undervisning av emner. Det utdanningsvitenskapelige fakultet UV ved programforvalter Institutt for lærerutdanning og skoleforskning anvender de strategiske midlene til å tilby en mentorordning for lektorstudentene. Tiltaket er igangsatt for å øke lektorstudentenes tilknytning til studieprogrammet, skape kulltilhørighet blant studentene og øke deres bevissthet om at de går på en profesjonsutdanning. Mentorene er erfarne lærere fra universitetsskolene og de fleste har fullført studieprogrammet «Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen» ved ILS. I mentorgruppene er det lærerens oppgaver, rolle og profesjonsutøvelse som er i fokus. Studentene har også vært på skolebesøk på mentorens skole. Evaluering av mentorordningen I tråd med ny forskrift og studiemodell for Lektorprogrammet ved UiO utgjør disiplinfagene, fag 1 og fag 2, den største komponenten i programmet. Profesjonsfaget har et omfang på 60 studiepoeng. Lektorstudentene møter profesjonsfaget i sitt 3., 6. og 7. semester. I tillegg har studentene 100 arbeidsdager praksis som er integrert i emner og fordelt over 4 av 5 studieår. Emnene som inngår i studentenes fag 1 og fag 2 er primært lagt opp til at lektorstudentene følger undervisningen sammen med andre studenter i andre studieprogram. Innholdet i emnene er i liten grad relatert til profesjonen og lektorstudentene er spredt på mange ulike emner. Innføringsemnet i profesjonsfaget ligger først i studentenes tredje semester. Det har vært ønskelig å iverksette tiltak for å øke lektorstudentenes tilknytning til eget studieprogram og slik styrke kulltilhørighet, og øke deres bevissthet om at de utdanner seg til læreryrket. På bakgrunn av dette har ILS valgt å gi studentene mulighet til å bli med på en mentorordning som vil kunne opprettholde og styrke et profesjonsfokus i utdanningen. 8

9 I forbindelse med planlegging og utredning av mentorordningen har det blitt gjennomført møter med kontaktpersoner fra universitetsskolene og studentrepresentanter fra Lektorprogrammets programutvalg (LPU). I utgangspunktet hadde ILS sett for seg at studentene skulle deles inn i mentorgrupper ut ifra hvilket fag de valgte første studieår, studentenes fag 2, for å skape rom for fagdidaktikk i møtene. Tilbakemeldingene fra universitetsskolene og LPU var derimot svært entydige på at de ønsket en mer generell tilnærming til lærerprofesjonen, hvor fokuset skulle ligge på lærerrollen, møtet med eleven og skolehverdagen, fremfor en fagspesifikk tilnærming. En inndeling basert på studentenes valg av fag 2 ville i tillegg føre til store organisatoriske utfordringer, samt at gruppen ville blitt splittet opp etter første studieår. Det ble derfor besluttet at gruppene skulle deles inn etter hvilken studieretning studentene søkte seg inn til. Mentorordningen ble startet opp for førsteårsstudentene høsten 2014 samtidig som ny studiemodell for Lektorprogrammet ble implementert. Studentene ble tildelt en mentorgruppe som ble ledet av en erfaren lærer fra en av ILS sine universitetsskoler. Mentorene har erfaring som praksisveiledere og de fleste har fullført veileder og mentorutdanning ved ILS, noen har også undervist på innføringsemnet til profesjonsfaget i Lektorprogrammet. Mentorgruppelederne har i samarbeid med ILS planlagt innholdet i møtene med sine studentgrupper. I studieåret 2014/2015 ble det avholdt totalt fem møter i hver mentorgruppe. Ett til to av møtene ble avholdt på skolen som læreren arbeider på. På skolebesøkene fikk studentene observere undervisning, snakke med elever og lage undervisningsopplegg. I tillegg ble det i møtene fokusert på temaer som lærerprofesjonen, lærerens kjernepraksiser, lærerens etiske valg, det mangfoldige klasserommet, skole-hjem-samarbeid og læreren som relasjonsbygger. Det ble gitt rom til profesjonsfaglige diskusjoner og spørsmål. Evaluering våren 2015 Våren 2015 gjennomførte ILS en kort spørreundersøkelse blant studentene som begynte på Lektorprogrammet høsten Totalt 45 studenter svarte på undersøkelsen, hvorav en ikke hadde deltatt på noen av møtene. Studentene ble bedt om å oppgi hvem de hadde som mentorgruppeleder og hvor mange møter de hadde deltatt på høsten På spørsmål om hvor forøyde de var med mentorordningen på en skala på 1 til 6, der 6 var svært fornøyd, svarte 63 % at de var fornøyd. 23 % svarte at de er svært fornøyd. De resterende 37 % var mindre fornøyde med ordningen og 3 studenter oppga at de var svært misfornøyde. I undersøkelsen kommer det frem at det er en klar sammenheng mellom hvem som er mentor og hvor fornøyde studentene er. Det er også en tydelig at de studentene som har deltatt på flere møter er mer fornøyde enn de som har vært på få mentorgruppemøter. På spørsmål om de mener at mentorordningen bidrar til å bevisstgjøre dem på at de skal bli lærere, svarer 82 % av de spurte «ja» og 18 % «nei». 82 % sier at de har tenkt å delta på mentorordningen våren

10 Det er ulike svar på hva studentene anser som mest relevant/hva de liker best ved mentorordningen. Mange av studentene trekker frem skolebesøket og den praktiske tilnærmingen til profesjonen. Flere av studentene framhever også at de setter pris på at de har noen å stille spørsmål til og at de får innblikk i lærerhverdagen. På spørsmålet om hva som er mindre relevant/liker mindre ved mentorordningen er svarene også sprikende. Noen mener det er for mye teori, andre mener det er lite teori. Flere nevner at det er for sjeldne møtepunkter. Det kommer tydelig frem fra flere av studentene at det har vært lite og til dels mangelfull informasjon om ordningen og for lite forutsigbarhet med hensyn til når møtene skal holdes. Tilbakemeldingen fra mentorgruppelederne har i all hovedsak vært positive. Noen av mentorene har opplevd at nesten alle studentene møter til alle møtene, mens andre har opplevd at det var lite oppmøte allerede fra første møte. Samtlige mentorer melder tilbake om svært engasjerte og nysgjerrige studenter som stiller gode og relevante spørsmål. De opplevde også at studentene hadde spesielt godt utbytte av skolebesøket. Alle mener at dette er et godt tilbud og at det er viktig at studentene får møte profesjonen tidlig i utdanningsløpet. Utfordringer og tiltak Det har vært flere praktiske og logistiske utfordringer knyttet til organiseringen av mentorordningen. ILS ønsket at det første møte i mentorgruppene skulle gjennomføres i studiestartsuka. Informasjon om ordningen ble derfor sendt til e-postadressen studentene oppga i søknadsprosessen siden studentene ikke hadde startet på studiet og fått aktivert sin studentepost. Sannsynligvis nådde ikke denne informasjonen mange av studentene og mentorene meldte tilbake om liten respons på det første møtet. Da var nok terskelen høyere for å stille på de neste møtene. I tillegg var det vanskelig å finne møtetidspunkt som passet for alle i gruppen siden studentene hadde undervisning på ulike tidspunkt og mentorene hadde fulle stillinger i skolen. ILS anser mentorordningen som svært relevant for studentene på Lektorprogrammet og ønsker at den skal videreføres og videreutvikles slik at dette kan bli et godt tilbud for lektorstudentene gjennom hele det 5-årige løpet. Kompleksiteten i ordningen vil øke fremover når flere kull skal følge av ordningen på ulike nivå, så instituttet vil nå arbeide for å få på plass mer robuste strukturer både med tanke på organisering og innhold. Den faglige ledelsen av mentorordningen vil styrkes for å sikre utformingen av en profesjonsrettet, lærerikt og strukturert ordning for både studenter og mentorer. Lektorprogrammets administrasjon vil fortsette å identifisere mulige organisatoriske løsninger for å gjøre ordningen mer forutsigbar og attraktiv både for studentene og mentorene. Resultatkvalitet og gjennomstrømning Tabellene under viser gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon blant studentene på de ulike studieretningene fordelt på kull. Det totale antallet studiepoeng tar utgangspunkt i kullets gjennomsnittsproduksjon ganget med antall studenter som var registrert med aktiv studierett i det aktuelle studieåret. For kullene er det kun hentet ut tall fra UVM5-LEKT og for kull 2014 er det kun hentet tall fra UVM5-LEP. 10

11 Tabell 10. Avlagte studiepoeng per kull på fremmedspråk Fr.språk 2011/ / / /2015 Totalt Studiepoeng per år 42,6 48,5 43,4 51,3 Antall studenter 39, ,5 19,5 4920,55 Studiepoeng per år 43,8 44,2 44,1 Antall studenter 45, ,5 4311,15 Studiepoeng per år 41,4 41,4 Antall studenter 57, ,3 Studiepoeng per år 42,7 Antall studenter ,8 Tabell 11. Avlagte studiepoeng per kull på kultur og samfunnsfag Kultur_samf. 2011/ / / /2015 Totalt Studiepoeng per år 53, ,6 59,8 Antall studenter 87,5 75, , ,85 Studiepoeng per år 50,3 57,3 52,9 Antall studenter 96, , ,7 Studiepoeng per år 47,3 51,5 Antall studenter 81, ,45 Studiepoeng per år 50,3 Antall studenter ,9 Tabell 12. Avlagte studiepoeng per kull på nordisk Nordisk 2011/ / / /2015 Totalt Studiepoeng per år 45,5 52,1 50,6 55,9 Antall studenter 56 38, ,5 7872,7 Studiepoeng per år 46,3 47,9 52,4 Antall studenter 67,5 52, ,8 Studiepoeng per år 46,8 48,8 Antall studenter 68,5 50,5 5670,2 Studiepoeng per år 49,5 Antall studenter ,5 Tabell 13. Avlagte studiepoeng per kull på realfag Realfag 2011/ / / /2015 Totalt Studiepoeng per år 44,4 53,2 52,6 54,8 Antall studenter 39,5 28, ,5 6087,6 Studiepoeng per år 34, Antall studenter ,4 Studiepoeng per år 46,4 53,9 Antall studenter 44,5 31,5 3762,65 Studiepoeng per år 39,9 Antall studenter ,2 11

12 Tabell 14. Gjennomsnittskarakterer per kull Årskull Kultur_samf. Nordisk Realfag Fr.språk Totalt 2011 C C C C C 2012 C C C C C 2013 C C C D C 2014 C C C C C Stryk er ikke inkludert i tabellen. Frafall Det er et uttalt mål at frafallet på Lektorprogrammet skal reduseres. Det er utfordrende å få klare tall på når i studieløpet de fleste studentene faller fra. Studentene melder sjelden i fra om at de slutter på studiet og får senere inndratt studieretten på grunn av for lav studieprogresjon eller manglende semesterregistrering. Følgelig ligger de reelle frafallstallene ofte minst et år frem i tid. Tidligere erfaringer fra lektorutdanningen ved UiO viser at frafallet vanligvis er størst i begynnelsen av studiet og at relativt få faller fra etter at de har begynt på profesjonsstudiet i 6. semester. Av de 365 studentene som takket ja til studieplassen høsten 2014 var det 323 som betalte semesteravgift og semesterregistrerte seg høstsemesteret I tabell 15 ser man at det per oktober 2015 var 292 aktive studenter på H14-kullet. Dette utgjør et frafall på 20 % fra de som takket ja til plassen, og et frafall på om lag 10 % i løpet av første studieår blant de som faktisk startet på programmet. Studenter som bytter studieretning på Lektorprogrammet anses som frafall på den studieretningen de har byttet fra, og øker antallet på studieretningen de bytter til. Tabell 15. Aktive studenter per oktober 2015 Årskull Kultur_samf. Nordisk Realfag Fr.språk Totalt Programrådets anbefalinger for videre kvalitetsarbeid og temaer til underveisevaluering for studieåret 2015/2016 Programrådet anbefaler at det gjennomføres evalueringer/undersøkelser av sentrale komponenter i Lektorprogrammet når hele studentkull er samlet i felles emner. Undersøkelsene kan blant annet omfatte tematikk fra studiebarometeret, som vil gi oss mulighet til å gjøre komparative analyser og få et eget materiale, som vi også kan skille på studieretningsnivå. 12

13 I forbindelse med kvalitetsarbeidet vil programrådet i løpet av våren 2016 be enhetene om å gjøre an kartlegging på følgende områder: - undervisnings- og vurderingsformer i emnene enhetene tilbyr i programmet, og på hvilke måter studentene får tilbakemeldinger på obligatoriske komponenter/eksamen. - tilrettelegging for lektorstudenter i emnene enhetene tilbyr i programmet - oversikt over strategiske satsninger på læringsmiljøtiltak ved enhetene som lektorstudentene direkte eller indirekte drar nytte av Temaer for underveisevaluering for studieåret 2015/2016: - Inntakskvalitet og rekruttering - Studiepoengsproduksjon og eksamensresultater - Evaluering av emnet PROF1015 Profesjonsidentitet, læring og undervisning - Kartlegging av læringsmiljøtiltak i programmet, herunder tiltak for førsteårsstudenter, tiltak i studieretninger/emner, veiledningstilbud, faglig-sosiale arrangement o.l. 13