H AN D LI N G S P L AN F O R P E RI OD E N

Transkript

1 H AN D LI N G S P L AN F O R P E RI OD E N ÅRS B U D S J E TT / Vedtatt av kommunestyret i møte den i sak 90/17

2 1 INNLEDNING Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune KOMMUNESTYRETS VEDTAK SAKSPROTOKOLL Budsje ttskjema 1 A Til fordeling drift Budsjettskjema 1 B Fordelt til drift Investeringsprogrammet Skjema 2A og 2B UTFORDRINGSBILDE FOR HEMNE KOMMUNE VISJON HANDLINGSPLAN LIVSKVALITET Delm å l: God helse gjennom hele livet Gi «rett hjelp til rett tid» for å bistå den enkelte til å mestre sin egen livssituasjon Drive forebyggende helsearbeid gjennom å satse på ernæring og fysisk aktivitet Styre ressursbruk mot tidlig innsats og forebygging av helseproblemer Følge opp samhandlingsreformen ved å utvikle det tverrfaglige samarbeidet i kommunen og inkludere private aktører og frivilligheten Tilrettelegge for at flest mulig kan bo lengst mulig i eget hjem Delmål: Fysisk aktivitet for alle Styrke mangfoldet i aktivitetstilbudet og satse aktivt på bred deltakelse, for slik å bidra til god mestringsfølelse gjennom hele livet Prioritere bevaring av trivselsskapende grønnstruktur i tilknytning til boligområder Stimulere til aktivitet for barn og ungdom gjennom ø kt satsning p å utearealer og infrastrukturi våre barnehager og skoler Jobbe aktivt for etableringen av en variert og innbydende aktivitetspark Delm å l: Trygge og utviklende oppvekstvilk å r for barn og unge Ha et sterkt fokus på barnas selvfølelse, glede og gode vennskap Styrke foreldrerollen og stimulere til bedre samspill mellom foreldre og barn Ha et attraktivt barnehagetilbud som tilfredsstiller den enkelte familie Helhetlig kartlegging av barn og unges utvikling i et tverrfaglig perspektiv - med hensikt å gi rett hjelp til rett tid og ha et spesielt fokus p å utsatte barn og unge Alle barn og unge i Hemne skal mestre de grunnleggende ferdighetene for å Bidra til at ungdommer mestrer sitt eg et liv og overgangen til et ansvarlig voksenliv Delmål: Et kulturelt mangfold Ivareta mangfoldet i vårt samfunn ved å etablere god gjensidig kulturell forståelse og respekt Utføre et godt integreringsarbeid

3 2. ATTRAKTIVITET Delm å l: Hemne - et regionsenter for kunnskap, kompetanse og næringsliv Bidra til aktiv verdiskaping og konkurransekraft Synliggjøre det lokale yrkestilbudet for ungdom i samarbeid mellom kommune, videregående skole og næringsliv Bidra til økt matproduksjon og stimulere til økt aktivitet i jord - og skogbruksnæring Delmål: Et levende sentrum - det miniurbane miljø Videreutvikle Kyrksæterøra som et attraktivt regionalt sentrum Delmål: Et attraktivt og variert kulturtilbud Bidra til mangfold i kulturlivet, med aktiviteter for alle aldersgrupper Støtte opp under den unike ressursen som frivillige lag og organisasjoner representerer med idealisme, engasjement og dugnadsånd Tilgjengeliggjøre lokal historie og kulturarv gjennom aktiv formidling Kulturskolen skal være en arena for mestring, samhandling og utvikling av sosiale egenskaper Biblioteket i Hemne skal tilrettelegge for å fremme opplysning, utdanning og kulturell virksomhet Biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt Fritidsklubben skal være en møteplass hvor ungdom opplever trygghet og tilhørighet Det jobbes videre med en kulturell storstue som inneholder kino - og konsertsal Tilgjengelig friluftsliv og naturopplevelser Sørge for tilgjengelig informasjon om turløyper, frilufts - og naturopplevelser Viktige områder for friluftslivet skal bevares Hemne kommune skal fortsette å være en god og attraktiv hyttekommune AREALUTVIKLING Delm å l: God kommunal infrastruktur og trygge ferdels å rer Veisystemet skal være trygt å ferdes i for alle trafikanter, universelt utformet og med god tilrettelegging for myke trafikanter Legge til rette for å gå eller sykle mellom daglige gjøremål Trygge skoleveger og gode skyssordninger for skolebarn i hele kommunen Forebygge trafikkulykker gjennom felles strategi og fokus på holdningsskapende arbeid Sikre forsyning av drikkevann og tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet Redusere antall kommunale utleieboliger Satse på en tilgjengelig og oppdatert beredskapsstyrke med et aktivt samarbeid mellom de nødvendige parter Sikre all infrastruktur og bebyggelse mot flomtilfeller gjennom kontinuerlig utbedring av lokal overvannshåndtering Hemne kommune skal aktivt tilpasse driften slik at organisasjonen oppnår miljøsertifisering for sin virksomhet Delmål: Bærekraftig bruk og vern av naturressurser Bevare og forvalte livskraftige bestander av elg, hjort, rådyr og småvilt i et langsiktig perspektiv Et miljø fritt for forurensing, skadelige stoffer og forsøpling for å ivaretahelse og trivsel, arter og økosystem

4 3.2.3 Motorferdsel i utmark begrenses til nødvendig nyttekjøring, med hensyn til friluftsliv og naturmangfold Delmål : En langsiktig forvaltning av kystsone og sjøområder Tilrettelegging for samlokalisering av private småbåthavner og fortetting av eksisterende naustområder En forsvarlig og rasjonell fiskeforvaltning for bevaring av livskraftige bestander Ved vurdering av akvakulturetableringer i sjø skal det tas særskilt hensyn tillangsiktighet i planleggingen og gyteområder for villfisk, fritidsbebyggelse og friluftsliv Stimulering av allmennhetens tilgjengelighet til strandsone, langs innsjøer og vassdrag ORGANISASJONEN HEMNE KOMMUNE Lederplattform - P å lag mot felles m å l Kompetente og engasjerte medarbeidere Et aktivt lokaldemokrati Langsiktig målstyring Økonomistyring Arbeidsmiljøfremmende tiltak ØKONOMISKE RAMMER /NØKKELTALL ( ) Befolkningsutvikling Økonomiske nøkkeltall Sentraladministrasjonen Barnehagene Skolene/PPT Pleie og omsorg Helsestasjon Barnever n Nav Teknisk, landbruk, miljø Kultur RÅDMANNENS KON SEKVENSJUSTERTE BUDSJETT Rådmannens kommentarer Det økonomiske opplegget for Inntektsforutsetninger Utgiftsforutsetninger VEDLEGG Øvrige økonomiske skjema Bruk/avsetninger til fond Tilskuddsoversikt Samlet saksframstilling kommunestyret Høringsuttalelser

5 1 INNLEDNING Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle vikt ige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Jfr. plan - og bygningsloven ledd skal kommuneplanen «ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig.» Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på hva som skal prioriteres i perioden. Skal vi lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at al le beslutninger er i tråd med denne planen og de vedtatte verdiene Planen for perioden ble vedtatt av kommunestyre i sak 02/14. Handlingsplanen skal angi konkrete drift s rammer og investeringer for de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultater og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom økonomiplanen fastlegger kommunestyret den økonomiske kursen i Hemne kommune for de 4 neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kursen i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall er i faste priser (201 8 nivå). Med bakgrunn i økonomiske rammer har rådmann utarbeidet et konsekvensjustert budsjett. Dette gjø res for å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i planperioden. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens aktiviteter gjennom hele perioden. Målet med denne type arbeidsform er å få politik ere fra baksetet til førersetet og tidligst mulig inn i prosessen. I og med at det er vedtatt budsjettet for 2017 som er lagt til grunn ved utarbeidelsen, foretas det en basiskorreksjon med bakgrunn i endrede forutsetninger og enkeltvedtak i løpet av året som har hatt budsjettmessige konsekvenser. Videre er det innarbeidet forventet lønns - og prisstigning. Statsbuds jettet kommer i midten av oktober noe som kan endre rådmannens vurderinger om rådmannens konsekvensjusterte budsjett blir framlagt før denne tid. Rådmann/enhetslederne utarbeider i tillegg forslag til nye tiltak og/eller endring av eksisterende tiltak inn enfor eget ansvarsområde. Nye tiltak innarbeides i måldokumentet. Formålet med utarbeidelse av handlingsplan med årsbudsjett er å realisere de mål og strategier som er fastsatt i kommunens langsiktig del, planlegge nye tiltak Kommunens budsjett består, driftsbudsjett, investeringsbudsjett, økonomiske oversikter og noter. I drifts - og investeringsbudsjettet registreres all anskaffelse og all anvendelse av midler i løpet av året. Dokumentet inneholder de obligatoriske regnskapsskjemaene 1A/1B og 2A/2B, økonomiske oversikter for henholdsvis drift, investerings - Driftsregnskapet Driftsregnskapet viser kommunens driftsutgifter/inntekter, finansutgifter/inntekter, avsetninger/bruk av tidligere avsetninger og regnskapsresultatet for året. Driftsregnskapet e r i oppbygning og innhold i samsvar med budsjett. I budsjettskjema 1 A,, føres inntekter og utgifter knyttet til fellesområdet. Skjemaet vises først summen av de frie inntektene og deretter hvordan de er disponert til netto finansutgifter, netto avsetni nger, investeringsformål og det resterende til driftsformål jfr, skjema 1 B. Budsjettskjemaskjema 1 B viser fordelingen av netto driftsutgifter for de ulike enhetene i samsvar med økonomireglementets bestemmelser. Brutto driftsresultat er et uttrykk for driftsinntekter /skatt, statstilskudd, brukerbetaling) fratrukket driftsutgifter (lønn, varer og tjenester og avskrivninger) ekskl. renter og avdrag. Resultatet viser om kommunens løpende inntekter er store nok til å dekke løpende utgifter. Netto driftsr esultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet. Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye so m kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. 5

6 Helhetlig styringssystem Det er viktig at kommunale planar og prosjekt blir evaluert, og at resultat blir rapportert til k ommunestyret som oppdragsg iver. Årshjulet er et bilde på hvordan arbeidet med de ulike plandokumenta og prosess e ne følge s gjennom året. Mål blir s a tt i plan og budsjettdokumenta, virksomhetsplan plan viser hvordan administrasjonen skal arbeide for å nå måla. Tertialrapport er og årsrapport er inneholder evaluering og tilbakemelding til politisk nivå, og gi r grunnlag for ny målutforming. 6

7 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 90/17 Resultat: Enstemmig vedtatt Arkivsak: 17/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018 Behandling: Dokument 17/ ettersendt Ordfører foreslår i punkt A: Tiltak oppsigelse av KAD - senger i 2019 går ut. - Skatt på inntekt og formue økes tilsvarende. Følgende tekst settes inn under punkt B: Investering brannstasjon: Budsjettet viser 4 mill. i 2018 og 27 mill. i Totalt 31 millioner er tenkt til planlegging og bygging av brannstasjon. Politisk miljø er klar over pålegget som kommunen har ang brannstasjon og kravet om tiltak som må gjøres innen 1/ Egen sak i 2018 vil bli fremlagt til politisk behandling. Investering vann. Eide Vannverk er en utfordring for Hemne kommune og i den forbindelse er Rovatnet vurdert som hovedvannkilde for Kyrksæterøra med omland. Utfordringene med Rovatnet medfører at det må utr edes alternativ vannkilder. Politisk miljø ønsker derfor en enkel utredning av vannkilde fra eventuelt Rennsjøen i Taftøyan og eller Svanemsvatnet som for øvrig er vannkilde til Hellandsjøen i et privat vannverk. Utredningen må inneholde et grovt prisansla g ut fra meterpris nedgravd rør og stykkpris på pumpestasjoner og høydebasseng. Det ble først votert over forslag til endring under punkt A: enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over forslag til endring under punkt B: enstemmig vedtatt. Så ble det votert over punkt A med endringsforslag: enstemmig vedtatt. Så ble det votert over punkt B med endringsforslag: enstemmig vedtatt. Så ble det votert over punkt C: enstemmig vedtatt. Så ble det votert over foreliggende drifts - og investeringsbudsjett f or perioden som helhet inkludert endringsforslag: enstemmig vedtatt. Vedtak: A Foreliggende drifts og investeringsbudsjett for perioden vedtas slik det foreligger med følgende endringer i forhold til rådmannens konsekvensjusterte budsjett 7

8 VEDTATTE TILTAK DRIFTSBUDSJETTET Over - /underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over - /underskudd budsjettversjon Valgte tiltak - Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Formannskapets omforente forslag R01 Rådmann Finans - Kommunereform - kompenasjon for arb. i gml. kommunen SENTRALADM - Diverse korrigeringer konsekvensjustert budsjett SENTRALADM - Forventet lavere årslønnsvekst enn KS R14 Sodin skole SODIN - Plan for trafikksikkerhet og uteområde SODIN SKOLE - Innsparing fra 3-2 klasser fra høsten R06 Helsestasjon HELSESTASJON - Helsesøster 100% stilling R11 Pleie og omsorg PO - E - lås i PO PO - Økning sykehjemslege 30% PO - Økt bemanning i Hjemmesykepleien PO - Økt grunnbemanning i PO/ Hemne helsesenter R20 NAV NAV - Oppbygging av aktivitetstilbud for sosialhjelpsmottakere

9 R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM - Asfaltering kommunale veger TLM - Ny stilling uteseksjon - vann og avløp TLM - Planlegging bru Ånesøyan R99 Finans 1A FINANS - Avsetning fond (havbruk) FINANS - Avsetning kultur FINANS - Havbruksfond - oppdrettsnæring FINANS - Innsparing kjøp av KulØrn FINANS - Økt skatteanslag FINANS - Økt utbytte Trønder Energi VEDTATTE INVESTERINGSTILTAK Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum finansieringsbehov nye tiltak Sum fond Sum overført fra drift Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering nye tiltak Sum renter og avdrag beregnet drift Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Valgte tiltak R04 Teknisk, landbruk og miljø TLM. Bru Ånesøyan TLM - Fase 2 og 3 Staurset vannverk TLM - Formannskapet - Ny vannkilde og vannbehandlingsanlegg Eide kommunale vannverk TLM - Formannskapet - Brannvesenet - Ny brannstasjon TLM - Rehabilitering ledningsnett vannverk TLM - Trafikksikkerhetstiltak Sodin - skiltplan og droppsone

10 - R89 Finans 1B FINANS - Egenkapitaltilskudd KLP R99 Finans 1A FINANS - formannskapet - samla låneopptak FINANS - Opptak av startlån B. For budsjettåret 2018 gjøres følgende vedtak 1. Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue legges til grunn de maksimale satsene som stortinget vedtar. 2. Kommunestyret vedtar å ta opp nye lån til investeringer i 2018 i samsvar med finansieringsplan i skjema 2 A begrenset oppad til kr Det tas opp startlån til videre utlån i Husbanken på 7 millioner kroner. Husbankens lånebetingelser benyttes. 4. Rådmann får fullmakt til å foreta låneopptak og godkjenne lånevilkår innenfor rammen av kommunens reglement for finansforvaltning. Videre får rådmann fullmakt til å foreta refinansiering av eksisterende lån innenfor rammen av finansreglementet samt foreta avdragsutsettelse, avdragsforlengelse, avdragsfrihet for tilpasning til minimumsavdraget. 5. Kommunale avgifter fakturers 4 ganger i året sammen med eiendomsskatten. Jfr. pkt. C 6. For de med abonnenter som har montert vannmåler foretas avregning på 1. termin. Avgift for feiing faktureres i sin helhet på 1.termin for samtlige abonnenter. 6. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer som følge av endringer i regnskapsrapporteringen KOSTRA. 7. Investerin g brannstasjon: Budsjettet viser 4 mill. i 2018 og 27 mill. i Totalt 31 millioner er tenkt til planlegging og bygging av brannstasjon. Politisk miljø er klar over pålegget som kommunen har ang brannstasjon og kravet om tiltak som må gjøres innen 1/ Egen sak i 2018 vil bli fremlagt til politisk behandling. 8. Investering vann. Eide Vannverk er en utfordring for Hemne kommune og i de n forbindelse er Rovatnet vurdert som hovedvannkilde for Kyrksæterøra med omland. Utfordringene med Rovatnet medfører at det må utredes alternativ vannkilder. Politisk miljø ønsker derfor en enkel utredning av vannkilde fra eventuelt Rennsjøen i Taf tøyan og eller Svanemsvatnet som for øvrig er vannkilde til Hellandsjøen i et privat vannverk. Utredningen må inneholde et grovt prisanslag ut fra meterpris nedgravd rør og stykkpris på pumpestasjoner og høydebasseng. 10

11 C. FOR BUDSJETTÅRET 2018 GJØRES FØL GENDE EIENDOMSSKATTEVEDTAK - FORSLAG TIL TEKST I BUDSJETTVEDTAKET Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt skal skrives ut i kommunen for det kommende skatteåret, jfr. Lov om eigedomsskatt til kommunane (eiendomsskatteloven) Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt: Eiendomsskatteloven 2 og Utskrivingsalternativer, jfr. Eiendomsskatteloven 3. Kommunestyret skriver ut eiendomsskatt på fa ste eiendommer i hele kommunen. 3. Skattesatser, eiendomsskatteloven 13 Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 7 promille. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for bolig - og fritidseiendommer settes til 2 p romille. 4. Bunnfradrag, jfr. 11, annet ledd For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr , - av takstverdi. Retningslinjer for tildeling av bunnfradrag legges til g runn ved fastsettelse av bunnfradrag for den enkelte eiendom. 5. Skattevedtekter, jfr. 10 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte eiendomsskattevedtekter. 6. Terminer for betaling av eiendomsskatten, jfr. eiendomss katteloven 25. Skatten betales i 4 terminer. Rådmannen har fullmakt til å fastsette/endre termindatoer. Eiendomsskatt for de med under kr 500, - i årsbeløp, innkreves i sin helhet på 1.termin. 7. Det legges fram oversikt over eiendommer som er fritatt for eiendomsskatt etter 5 på utskrivingstidspunktet. 8. Kategorier av eiendommer som nevnt i eiendomsskatteloven 7 kan helt eller delvis fritas for eiendomsskatt, på generelt grunnlag og/eller ette r søknad: Eiendommer eid av stiftinger eller institusjoner med formål som er til nytte for kommunen, fylket eller staten. Boliger gis fritak de 5 første år etter ferdigstillelsen. Fritidsboliger kan fritas helt eller delvis for eiendomsskatt. Oversikt over eiendommer som er gitt fritak etter 7 legges fram på utskrivingstidspunktet. Formannskapet gis fullmakt til å vurdere fritak i enkeltsaker 11

12 Budsjettsskjema 1 A - drift Beskrivelse Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett 2017 Årsbudsjett 2018 PLAN PLAN PLAN Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (OM) 0 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (OM) 0 Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet 0 Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1 B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

13 Budsjettskjema 1 B - drift PLAN PLAN PLAN Enhet Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett 2017 Årsbudsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Til fordeling fra skjema 1 A Rådmann Bakkely barnehage Teknisk,landbruk og miljø Grøtnes barnehage Svanem barnehage Vinje barnehage Sodin skole og SFO Svanem skole og SFO Vinjeøra skole og SFO Pleie og omsorg Helsestasjon Barnevern NAV Kultur Finans 1 B

14 Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett 2017 Årsbudsjett 2018 PLAN PLAN PLAN Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket 0 Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer 0 Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

15 BUDSJETTSKJEMA 2 B INVESTERINGSPROGRAMMET PLAN PLAN PLAN Beskrivelse Årsbudsjett Årsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett TLM Bru Ånesøyan TLM Fase 2/3 Staurset TLM Ny vannkilde/vannbehandlingsanlegg Eide kom. vannverk TLM Ny brannstasjon TLM Rehabilitering ledningsnett vannverk TLM Trafikksikkerhetstiltak Sodin skiltplan/droppsone SENTRALADM I KT Trådløst nettverk PO - Velferdsteknologi SENTRALADM/TLM Aggregat rådhuset SKOLENE FELLES Varslingsanlegg skolene TLM Utbygging 6 stk omsorgsboliger TTF TLM Fase 2 og 3 Staurset vannverk TLM Trafikksikkerhetstiltak Lankan Sodin - plan TLM Skisseprosjekt nye sykehjemspl. helsesntr TLM utbygging gang/sykkelsti Haugøyan - Skogrand

16 3 UTFORDRINGSBILDE FOR HEMNE KOMMUNE I arbeidet med Hemne kommunes handlingsplan for identifiseres følgende områder som utfordrer Hemnesamfunnet, og gir oss et grunnlag for å stake ut riktig kurs for fremtiden. Befolkningsutvikling Det fremgår av SSBs prognoser for mid dels nasjonal vekst frem mot år 2030, at andelen eldre i Hemne vil øke betydelig. Vi vet også at gjennomsnittlig levealder vil øke. I sum vil demografiske endringer i befolkningen kreve at vi finner nye løsninger på et stigende behov for helsetjenester og eldreomsorg. Antall barn i alderen 0-12 år venter en liten økning i samme periode. Det vil slik være nødvendig å se nærmere på ulike tiltak for å møte fremtidens behov for kapasitet og kompetanse innenfor pleie - og omsorgstjenestene, samtidig som en gjenno mfører en ressursvridning fra oppvekstområdet over til helse og eldreomsorg. Folkehelse og livskvalitet Det ventes en økning av unge med sammensatte omsorgsbehov, og en økning av antall eldre. En slik utvikling vil kreve ny bruk av teknologi, et aktivt f okus på forebygging i folkehelsearbeidet og et åpent samarbeid mellom familie, kommune, næringsliv og frivilligheten. Miljø og arealbruk For videre arealutvikling forventes av nasjonale myndigheter en prioritering av miljøvennlige løsninger, spesielt inn en samferdsel og infrastruktur. I Hemne har vi et godt utgangspunkt med tre konsentrerte tettsteder og stor grad av konsentrasjon for fritidsbebyggelsen. Det vil være naturlig å hovedsakelig bygge videre på den etablerte strukturen i vurderingen av nye om råder for bebyggelse. Likeledes har vi viktige verdier som skal ivaretas, som jordvern og sammenhengende grønnstruktur i sentrumsområdene. Det foreligger klare nasjonale forventninger til at kommunene er restriktive i omdisponeringen av jordbruksareal til andre formål enn landbruk. Kommuneplanens arealdel vil være et viktig verktøy for å sikre en helhetlig og miljømessig forsvarlig arealbruk i handlingsplanperioden. Samfunnssikkerhet og beredskap I kommuneplanens samfunnsdel er det utført en helhetlig ROS analyse for Hemne kommune, etter opplegg fra beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør - Trøndelag. Enkelte risikoområder skiller seg ut; flomhendelser, forurensning/naturvern, trafikk sikkerhet og livsstilssykdommer/vold/psykisk sykdom. Identifisering av nødvendige tiltak innenfor områdene vil følge av videre prosess for revidering av sektor - og beredskapsplaner. Kompetanse og rekruttering En sentral utfordring for rekruttering til private og offentlige stillinger i Hemne er mangelen på arbeidstakere me d relevant kompetanse eller høyere utdanning. Slik er det nødvendig at Hemnesamfunnet i fellesskap søker å tiltrekke seg attraktive arbeidstakere gjennom etablering av en langsiktig strategi for rekruttering. Lokaldemokrati Resultater fra gjennomføringen av Kommunekompasset i 2011 viser behov for en tydelig strategi for utvikling av lokaldemokratiet og politiske mål for utvikling. Innbyggerdialogen kan med fordel styrkes gjennom etablering av flere arenaer for debatt og medvirkning. Langsiktig planlegging og budsjett Kommuneøkonomi vil være en stor utfordring for Hemne kommune som for de fleste andre kommuner i årene som kommer. Det er viktig å legge et langsiktig økonomisk perspektiv til grunn i planleggingen. Dette for å skape et handlingsrom og økonomisk bærekraft som gjør kommunen i stand til å justere tjenestetilbudet i takt med framtidig behov og etterspørsel. Sett sammen med endringer i befolkningssammensetningen og behovet for en ressursvridning fra oppvekstområdet til helse - og omsorgsom rådet, vil den økonomiske handlekraften til Hemne kommune være avhengig av hvilke strukturer kommunen velger å drive sine tjenester ut i fra. Revideringen av kommuneplanens samfunnsdel har igangsatt en omstrukturering av kommunens planstruktur i sin helhet. Enhetenes langsiktige mål og overordnete strategier ligger i samfunnsdelen, mens utredninger og tiltak knyttes til handlingsplan med årsbudsjett med årlig rullering. Med utgangspunkt i planstrategi for kommuneplanen er det igangsatt en revisjon av samtlige sektor - og temaplaner. Resultatet skal være et redusert antall planer, en felles grafisk profil og oppbygning og en tydelig forankring i kommuneplanens samfunnsdel. Prosessen er sentral med hensyn til åpenhet mot innbyggerne, og legger et nødvendi g fundament for strategisk planlegging, håndtering av budsjett og resultatmåling. 16

17 Forslag til kommunal planstrategi er vedtatt i henhold til plan - og bygningsloven Gjeldende kommuneplan videreføres uten endringer. Følgende planarbeid skal prioriteres i planperioden: Navn på plan Kolonne 1 Kommentar Pedagogisk utviklingsplan 2016 Stort behov, mye feil. Lovendringer vedr. mobbing (STS) Barnehagenes årsplan 2016 OK Kompetanseutviklingsplan pleie og omsorg 2016 Informasjonsstrategi 2017 Digitaliseringsstrategi 2017 Vil ikke prioriteres før ny kommune er på plass Klima - og energiplan 2017 Vil ikke prioriteres før ny kommune er på plass Ruspolitisk handlingsplan 2017 Helhetlig boligpolitikk 2017 Planarbeid m/gruppe pågår Hovedplan for avløp 2017 Utgår - ikke relevant Hovedplan vannforsyning 2017 Utgår - ikke relevant - tema i KPA Handlingsplan for trafikksikkerhet 2017 Kyrksæterøra som regionsenter 2017 Strategisk næringsplan 2017 Planarbeid i siste fase Lokal strategi for realfag 2017 Plan for idrett og fysisk aktivitet 2017 Planarbeid i oppstart Kompetanseutviklingsplan barneverntjenesten 2017 Forvaltningsplaner for friluftsområder 2018 Organisasjonspolitikk m/etiske retningslinjer 2018 Plan for grønnstruktur og tilrettelegging for friluftsliv 2018 Kommunedelplan for kulturminner 2018 Kompetanseutviklingsplan oppvekst 2018 Kompetanseutviklingsplan helsestasjon 2018 Områdeplan Kyrksæterøra 2019 Det arbeides videre med å få til en god visuell og systematisk sammenheng mellom utfordringsbildet i oversiktsdokumentet og plansystemet, samtidig som antallet planer skal reduseres. Gjennom bred tverrfaglig forståelse for utfordringsbildet legges et grunn lag for å spisse strategiene våre bedre i plansystemet og sørge for et kunnskapsbasert arbeid når tiltakene skal på plass i handlingsplan og budsjett. 17

18 4 VISJON Hemne kreativt fellesskap for muligheter, mestring og mangfold 18

19 5 H ANDLINGSPLAN Hemne kommunestyre vedtok den 25 februar 2014 i K.sak 2/14 sam funnsdelen til kommuneplan for Hemne kommune med mål og strategier for utvikling av kommunen framover. I vedtatt kommuneplan vil mestringsbegrepet være den røde tråden som skal få vårt flotte lokalsamfunn til å bli enda bedre i årene fremover. Det skal opp leves trygt og godt å bo og leve i Hemne. Vi har vi valgt å satse på tre hovedmål for videreutvikling av Hemne de nærmeste årene: LIVSKVALITET, ATTRAKTIVITET og AREALUTVIKLING Dette er viktige områder som igjen vil være bindende for valgene vi tar i videre arbeid med kommuneplanens arealdel, handlingsdel og temaplaner. Hemne kommunes handlingsplan for bygger på vedtatte langsiktige målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel. Foreslåtte tiltak for kommende periode følger av tabellen under hvert de lmål. Tiltakene er plassert der de i størst grad vurderes å bidra til måloppnåelse. Koblingen mellom kommuneplanensamfunnsdel og handlingsdel og oppfølging av vedtak vil vi ha et tydelig fokus på framover. Rådmannen har derfor satt i gang et prosjekt h vor alle nye tiltak blir registrert i kommunens interne kvalitetssystem. Herfra blir tiltakene sortert i forhold til hvilke vi tar med oss videre inn i økonomisystemet og hvilke som blir igjen for å synliggjøre ytterligere behov. Videre blir det bli et o ppfølgingssystem for vedtatte tiltak. Under hvert tiltak finnes følgende info: Enhet Tiltakets navn Beskrivelse av tiltaket Drift / Investering Tiltaks nr. i Arena Økonomiske konsekvenser 19

20 Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god livskvalitet og mestrer sitt eget liv NAV - Oppbygging av aktivitetstilbud for sosialhjelpsmottakere Tiltak nr 13 Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri: Periode: Lovbestemt plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold. Kommunen skal stille krav om aktivitet for sosialhjelpsmottakere und er 30 år fra 1. januar Formålet med vilkår skal være å styrke tjenestemottakers muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad. Vilkår om aktivitet innebærer at det må kunne tilbys lavters kel aktiviseriingstiltak for tjenestemottakere som vil ha arbeid som et langsiktig og usikkert mål, ulike grader av tilrettelagte og kompetansehevende eller kvalifiserende tiltak, og arbeidsrettede aktiviteter for personer som har arbeidsevne, men som har behov for å vedlikeholde sin kompetanse i påvente av et egnet arbeidstilbud. Det kreves tett daglig oppfølgning av tjenestemottakerne og det påregnes arbeidsledelse i samarbeid med kommunele enheter, i samarbeid med Allvekst o.a. Særlig vil oppgaver hos TL M være aktuelle for tjenstemottakerne. Det er fra lovbestemt av kommunene skal ha en slik tjeneste om aktivitet for ungdom som søker økonomisk sosialhjelp. Vi har tidligere hatt denne tjenesten i form av et samarbeid med TLM og ila 3 år er det overf ørt i underkant av 1,4 mill. til TLM i tilskudd som vi har fått fra Fylkesmannen. For oss blir dette veldig sårbart og kommunen har som sagt en lovbestemt plikt for å ha en slik tjeneste. Det er også svært viktig at vi har mulighet til å kunne prioritere d enne gruppen i form av aktivitetstilbud (og ikke passive ytelser) da en del ikke er klar for arbeidsmarkedet av forskjellige årsaker. Det vil også, for kommunen, bli utført oppgaver som er viktige. Vi får ivaretatt det sosialfaglige aspektet samtidig som v i gir tjenestemottakerne arbeidstrening gjennom daglig tett oppfølgning. Kostnader Totalt Drift PO - Økning sykehjemslege 30% Tiltak nr 32 Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri: Periode: Hemne helsesenter opplever stort trykk på tjenesten, med kompliserte og faglig utfordrende pasienttilfeller. Vi har tilnærmet 100% belegg ved Helsesenteret mot tidligere år med lavere bel egg. Legedekningen er beregnet etter antall inneliggende pasienter og med fullt belegg blir det liten tid til den enkelte pasient. Pasientene kommer til hjemkommunen med større og mer sammensatte behov for medisinskfaglig oppfølging, dette som et resultat av Samhandlingsreformen. En styrking av legetjenestene er nødvendig av flere årsaker. For det første har sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Videre stiller kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids - og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling større krav til medisinsk - faglig kompetanse i sykehjem. Legedekningen ved Hemne helsesenter er på 0,29 i forhold til landsgjennomsnitt som er på 0,55, dett e gjelder timer pr.pasient. For Hemne helsesenter utgjør dette utgjør 17 minutter pr. pasient pr. uke. Det er kun 3 kommuner i Sør - Trøndelag som har lavere dekning enn Hemne kommune. Det er kommunens ansvar å tilby et forsvarlig helsetilbud og i følge run dskriv Nasjonal Standard for legetjenester i sykehjem, må kommunen selv fastsette nivå på antall legetimer. Med høyere legedekning vil pasientene kunne få raskere behandling og bedre oppfølging, noe som igjen kan føre til mindre liggetid i sykehjem. Kostnader Totalt Drift

21 PO - Økt grunnbemanning på Hemne helsesenter Tiltak nr 34 Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri: Periode: Grunnbemanningen er generelt lav i pleie og omsorg. Vi ser at det i forbindelse med økt press på tjenesteapparatet er marginal bemanning og vi har hatt behov for ekstra innleie for å greie å drive forsvarlig i løpet av de 2 siste årene. Antall demente øker og disse krever økt kompetanse og større ressurser på grunn av komplekse sykdomsbilder. Avdeling B er en avdeling for personer med demens hvor det jobbes etter miljøterapeutiske prinsipper. Dette krever stor grad av personbistand. I utgangspunktet var avdeling B tenkt som en avdeling for person er med lettere grad av demens, men pasientgruppen har endret seg. Avdelingen har nå utviklet seg til å bli mer lik en skjermet enhet med økt bemanningsbehov. Det er behov for vernepleiekompetanse. Det er behov for å styrke bemanningen ved langtidsavdeling B Hemne helsesenter med en ansatt på aftenvakt 7 dager i uken, samt dagvakt på helg. Dette vil utgjøre 1,9stillinger. Kostnader Totalt Drift HELSESTASJON - HELSESØSTER 100% stilling Tiltak nr 68 Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri: Periode: Forskning viser at tilstedeværelse av helsesøster i skolene kan forebygge fravær i både gru nnskole og videregående skole. Gode helsesøsterressurser kan også bidra til å redusere antall barnevernssaker. Intensjonen med skolehelsetjenesten er at vi skal være tilgjengelige på skolene hver dag, nye forskrifter påpeker dette ytterligere. Styrking av skolehelsetjenesten har i flere år vært påpekt som et viktig forebyggende tiltak for barn og unge. Over statsbudsjettet har det vært bevilget penger til dette formålet over flere år. I statsbudsjettet over mange år har det vært stort fokus på at kommunene skal ha en STERK SATSING PÅ HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE. Det er gjort flere undersøkelser der ungdom etterlyser helsesøsters tilstedeværelse på skolen. Helsesøster er også en viktig samarbeidspartner i møter og oppfølging av alle barn. Dette er en tidkrevende og avgjørende oppgave for å hjelpe barn med ulike behov. Slik situasjonen er i Hemne har helsesøster for lite tid til å være til stede på skolene. Det er et ønske og vi ser behov for at helsesøster er på Sodin skole hver dag. For å få dette til må vi ha ei ny 100 % helsesøsterstilling. Kostnader Totalt Drift

22 PO - Økt bemanning i Hjemmesykepleien Tiltak nr 33 Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri: Periode: Grunnbemanningen er generelt lav i pleie og omsorg. Vi ser at det i forbindelse med et økt press på tjenesteapparatet er marginal bemanning og vi har hatt behov for ekstra innleie for å greie å drive forsvarlig. Vi ser at følgene av Samhandlingsreformen har ført til et meget høyt aktivitetsnivå på utskrivning av pasienter til hjemkommunen og tje nestebehovet er komplekst, omfattende og mer tidkrevende enn tidligere. I tillegg ser vi at antall demente øker og disse krever høy kompetanse og store ressurser for å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Selv om vi i 2017 har satt inn fast ekstra bemanning på helg i hjemmesykepleien for å kunne drive forsvarlig, er bemanningen i ukedagene så marginal at ved ekstra behov for tjenester har ført til ekstra innleie. Ut ifra komplekse sykepleiefaglige oppgaver er det behov for en ekstra sykepleierstilling på d agtid/hverdager. Kostnader Totalt Drift Ved aktivt fokus på: Frivillighet og familieomsorg Boligtilpasning Velferdsteknologi Hjelpemidler H verdagsrehabilitering PO - E - lås i PO Tiltak nr 28 Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri: Periode: Dagens løsning hvor ansatte har med seg pasientenes nøkler gir en utrygghet ved at nøklene kan mistes. Dette gjelder ca 20 eksterne nøkler daglig (utenom kommunale trygdeboliger). Elektronisk dørlås virker slik at hjemmetjenesten kan benytte sin smarttelefon til døråpner. Dette vil føre til en mer effektiv tjeneste og større sikkerhet både for pasi enter og ansatte. Det er en oppstartskostnad, enhetspris pr. lås og årlig vedlikehold og brukerstøtte. Systemet kan knyttes opp mot eksisterende journalsystem / Tieto Kostnader Totalt Drift

23 Grunnlaget for god helse ligger i barndommen. Vi skal drive forebyggende helsearbeid ved å styrke fysisk og psykisk helse slik at barn og unge mestrer de grunnleggende ferdighetene for å kunne delta i utdanning o g samfunnsliv. SODIN SKOLE - Plan for trafikksikkerhet og uteområde Tiltak nr 95 Kommunestyrets vedtak av i sak 90/17 Kostnader Totalt Drift TLM - Trafikksikkerhetstiltak Sodin - skiltplan/droppsone Tiltak nr 29 Vedtatt av kommunestyret i møte i sak 90/75 - Jfr sak 17/ / Kostnader Totalt Investering

24 Satse på praktisk og variert undervisning for å øke motivasjon og mestrinsfølelse for den enkelte Redusere omfanget av spesialundervisning gjennom bedre fokus på tilpasset opplæring Et helhetlig skoleløp fra barnehage til videregående skole ved å sikre gode overganger for den enkelte Skape et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle elever gjennom fokus på klasseledelse og gode relasjoner En langsiktig strategi for kompetanseutvikling i skolen Trygg trafikk som tema i barnehager og skoler Gi ungdomsskoleelever muli ghet til å realisere egne prosjekter og opparbeide seg god kunnskap om å utvikle egne ideer og etablere bedrift Gjennom: samspill med lag og organisasjoner og opparbeide god språkkunnskap hos den enkelte å styrke samarbeid med HERO Hovedmål: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom å satse på tilgjengelige arealer, kompetanseutvikling og omdømmebygging Tilrettelegge for nyskaping og entreprenørskapsaktivitet Tilby veiledning og tilretteleggingsaktivitete r for lokalt næringsliv Drive en aktiv rekrutteringspraksis Vektlegge uformell fagkompetanse og kunnskapsoverføring Stimulere til et godt samarbeid mellom kommune og næringsliv Avsette attraktive arealer til næringsformål 24

25 Tilrettelegge for næring på gateplan og fortetting av eksisterende boligstruktur Redusere biltrafikk og tilpasse til et velutviklet gatenett for fotgjengere Ta vare på og videreutvikle grønn struktur i sentrum og rundt offentlige bygg Gode og varierte møteplasser for alle Vektlegge estetikk i vurdering av ny bebyggelse og infrastruktur 25

26 Sentrumsnære turløyper og utfartsområder med høy grad av tilgjengelighet Inngrepsfrie (INON) områder Ved etablering av ny fritidsbebyggelse vil vi i hovedsak foreta fortetting for å bevare kommunens inngrepsfrie soner og utnytte eksisterende infrastruktur Ved etablering av nye hyttefelt skal vi ta særskilt hensyn til stedlig næring, natur og allmenn ferdsel Hovedmål 3: Aktivitetene i våre lokalsamfunn skal skje i et sunt og trivselsskapende nærmiljø TLM - Asfaltering kommunale veger Tiltak nr 96 drift i Arena Vedtatt av kommunestyret i sak 90/17 Kostnader Totalt Drift TLM - Planlegging bru Ånesøyan / Oppføring av bru Ånesøyan Tiltak nr 97 / tiltak nr 28 Vedtatt av kommunestyret i møte i sak 90/17 Kostnader Totalt Drift/ Investering

27 TLM - Ny stilling uteseksjon - vann og avløp Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri: Periode: Hemne kommune har i dag 4 personer ved uteseksjonen, som har ansvaret for alt av kommunale vannverk, avløp og veier. Av disse er 1 person frikjøpt i deler av sin stilling som tillitsvalg. Denne bemanningen er for lav til å kunne drive disse tjenestene fors varlig. En ser at det i ferietiden ofte oppstår kritiske situasjoner på grunn av problemer med vannverkene, samtidig som bemanningen ved uteseksjonen er for lav. Hemne kommune har overtatt flere vannverk, samtidig med at bemanning er redusert. Det forvente s mer ekstremvær, noe som gjør at kommunal infrastruktur vil få hardere medfart enn tidligere. Med tanke på kommunens ansvar som leverandør av næringsmidler, samt evne til å løse beredskapssituasjoner, må bemanningen ved uteseksjonen økes. Stillingen belas tes selvkostområdene vann og avløp TLM - Ny vannkilde og vannbehandlingsanlegg Eide kommunale vannverk Tiltak nr 13 Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri: Periode: Som jevnlig rapportert, så er det stadig økende driftsproblemer ved Eide kommunale vannverk Ny vannkilde må iverksettes i perioden, med tilhørende vannbehandlingsanlegg. Prosjekteringstart av anlegg vil være klart våren 2018, og bør kunne legges ut på anbud så snart som mulig etter at all prosjektering er ferdig. Det må t as en vurdering om anlegget i sin helhet skal finansieres over selvkost, eller om Hemne kommune skal legge inn andre midler i anlegget. Kostnader lagt inn er SVÆRT USIKRE. Dette da en ikke har begynt prosjektering av anlegg ennå. En vil starte prosjekteri ng våren 2018, og en bør pga den kritiske situasjonen ved vannverket i dag, iverksette bygging så snart som praktisk mulig. Kostnader Totalt Investering Drift TLM Rehabilitering av ledningsnett vannverk Tiltak nr 22 Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri: Periode: Hemne kommune har et aldrende ledningsnett for kommunale vannverk. Dette kommer av at fokus for egne vannverk har vært produksjonsanle gg over en lang periode, samt at det er overtatt flere vannverk med gammelt ledningsnett. Et mer planmessig fokus på ledningsnett må på plass. Hemne kommune har ennå mange kilometer med eternitt vannledninger. Det foreslås å øke årlige bevilgningen til ved likehold av ledningsnett. Det er ikke lagt inn spesifikke prosjekter, da en må ta de strekningene som til enhver tid anses å være kritisk. En anslår i dag at omtrent 50% av alt produsert vann i våre kommunale vannverk renner ut i jorda gjennom lekkasjer. D ette er svært dyrt, og skaper store driftsproblemer. 1 million ekstra bevilgning hvert år, gjør det mulig å renovere lengre ledningsstrekk, og skape en forutsigbarhet i vedlikeholdet. Bevilgningene burde vært vesentlig høyere for å ha et adekvat vedlikehol d. Det er vedtatt ny drikkevannsforskrift, som stiller strengere krav til kommunene enn tidligere. I lys av dette har Mattilsynet varslet at de vil intensivere arbeidet med tilsyn vedr rehabilitering av ledningsnett. Kostnader Totalt Investering

28 TLM - Fase 2 og 3 Staurset vannverk Tiltak nr 25 Staurset kommunale vannverk ble overtatt av Hemne kommune For å sikre en forsvarlig drift av anlegget, er det essensielt at de skisserte tiltakene som ble fremmet gjennom overtakelsesprosessen blir gjennomført. Kostnader Totalt Investering TLM - Rehabilitering av ledningsnett vannverk Tiltak nr 22 Hemne kommune har et aldrende ledningsnett for kommunale vannverk. Dette kommer av at fokus for egne vannverk har vært produksjonsanlegg over en lang periode, samt at det er overtatt flere vannverk med gammelt ledningsnett. Et mer planmessig fokus på ledningsnett må på plass. Hemne kommune har ennå mange kilometer med eternitt vannledninger. Det foreslås å øke årlige bevilgningen til vedlikehold av ledningsnett. Det er ikke lagt inn spesifikke prosjekter, da en må ta de strekningene som til enhver tid anses å være kritisk. En a nslår i dag at omtrent 50% av alt produsert vann i våre kommunale vannverk renner ut i jorda gjennom lekkasjer. Dette er svært dyrt, og skaper store driftsproblemer. 1 million ekstra bevilgning hvert år, gjør det mulig å renovere lengre ledningsstrekk, og skape en forutsigbarhet i vedlikeholdet. Bevilgningene burde vært vesentlig høyere for å ha et adekvat vedlikehold. Det er vedtatt ny drikkevannsforskrift, som stiller strengere krav til kommunene enn tidligere. I lys av dette har Mattilsynet varslet at de vil intensivere arbeidet med tilsyn vedr rehabilitering av ledningsnett. Kostnader Totalt Investering TLM - Brannvesenet - Ny brannstasjon Tiltak nr 26 Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri:Høy Periode: Hemne kommune utsetter i dag sine brannmannskaper for vesentlig risiko for å utvikle kreft på grunn av svært mangelfulle fasitliteter ved Hemne branngarasje. Arbeidstilsynet har stilt klare krav til at forholdene må utbedres innen , og det finnes ikke mulighet for å lukke disse påleggene uten at det bygges ny brannstasjon. Kravene fra Arbeidstilsynet kan ikke tilfredsstilles i dagens branngarasje. Med grunnlag fra fjorårets budsjett, der det ble vedtatt at ny brannstasjon skulle utredes, har TLM gjenomført forprosjektering av ny brannstasjon på V essøra. Det er forprosjektert et bygg som vil tilfredsstille arbeidstilsynets krav til en brannstasjon og som vil gi tilstrekkelig rom for å ivareta personell og materiell. 28

29 På grunn av plassbehov, er det nødvendig å se på flere lokasjoner for brannstasjo nen. Plassering på Wessøra vil kunne medføre at deler av MESTA - anlegget må rives. Det er nå også sett på andre plasseringer slik som f.eks Haugøyan hvis fotballbane legges ned, eller på kommunens eget industriområde i Haugøyan (der Røde Kors for tiden leie r areal). Plassering må avklares snarest, slik at eventuelle leieavtaler søkes avsluttet og eventuelle planforhold kan avklares. Kostnader Totalt Investering Drift

30 Brukerorientering Åpenhet og tillit Mål - og resultatstyring Utviklingsorientering Vi behandler våre medmennesker med respekt Et godt arbeidsmiljø preget av ærlighet, åpenhet og inkludering Helhetlig organisasjonsutvikling gjen nom fokus på fag - og endringskompetanse Kontinuerlig videreutvikling av etisk kompetanse Langsiktighet i rekruttering av nye medarbeidere Vi henter aktivt inn tilbakemeldinger på vår virksomhet Kommunen søker gjennomsikti ghet for sin praksis gjennom meroffentlighet Sørger for tilstrekkelig og oppdatert informasjon om kommunens virksomhet og tjenestetilbud Sikrer alle innbyggere en reell mulighet til innflytelse og medbestemmelse gjennom gode medvirkningsprosesser Støtte r opp om lokalt initiativ Gode og tilgjengelige rutiner for saksbehandling Løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling Et plangrunnlag med mål - og verdimessig forankring i kommuneplanen Et helhetlig mål - og resultatstyringssystem med kontinuerlig evaluering Langsiktighet og forutsigbarhet for vår strategiske planlegging gjennom anvendelse av årshjulet med aktiviteter kny ttet til styring og rapportering Budsjettdisiplin - etablert i organisasjonskulturen gjennom periodevis kontroll Samsvar mellom inntekter og utgifter Skape økonomisk handlingsrom gjennom avsetning til fond Evne til prioritetsvridni ng 30

31 FINANS - Opptak av startlån 2018 Tiltak nr 1 Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri:Høy Periode: Årlig søknad om startlån i Husbanken til videre tildeling Kostnader Totalt Investering FINANS - Egenkapitaltilskudd KLP 2018 Tiltak nr 2 Fase:Tilråding Kilde:Årsbudsjett Pri: Periode: KLP sender signaler til kommunene en gang i året hva egenkapitaltilskuddet vil ligge på. Tilskuddet skal utgjøre ca 0,35% av premiereserven. Kostnader Totalt Investering FINANS - Avsetning fond (havbruk) Havbruksfond / oppdrettsnæring Tiltak nr 91/ 84 Vedtatt av kommunestyret i møte i sak 90/17 Kostnader Totalt Drift (netto) FINANS - Avsetning kultur / Innsparing kjøp av KulØrn Tiltak nr 94/ 86 Vedtatt av kommunestyret i møte i sak 90/47 Drift (netto) FINANS - Samlet låneopptak 2018 Tiltak nr 27 Sikre finansiering av vedtatte investeringstiltak - vedtatt av kommunestyret i sak 90/17 Kostnader Totalt Investering FINANS - Økt skatteanslag Tiltak nr 85 Vedtatt av kommunestyret i møte i sak 90/17 Kostnader Totalt Drift

32 FINANS - Økt utbytte Trønder Enerrgi Tiltak nr 83 Vedtatt av kommunestyret i møte i sak 90/47 Kostnader Totalt Drift SENTRALADM - Diverse korrigeringer konsekvensjustert budsjett Tiltak nr 82 Vedtatt av kommunestyret i møte i sak 90/17 Kostnader Totalt Drift SENTRALADM - Forventet lavere lønnsvekst enn KS Tiltak nr 87 Vedtatt av kommunestyret i møte i sak 90/17 Kostnader Totalt Drift SENTRALADM - Kompensasjon for arb. i gml. kommune Tiltak nr 88 Vedtatt av kommunestyret i møte i sak 90/17 Kostnader Totalt Drift SODIN - Innsparing fra 3-2 klasser fra høsten 2018 Tiltak 90 i Arena Kommunestyrets vedtak av i sal 90/17 Kostnader Totalt Drift Arbeidsmiljø forhold til ansatte/brukere Sikkerhet i forhold til ansatte/brukere Verdisikring kommunale bygg 32

33 6 ØKONOMISKE RAMMER /NØKKELTALL( ) Bef olkningsutviklingen fortsetter å holde seg stabilt på omkring 4260 innbyggere, og vil utvides til omkring 6140 for ny kommune bestående av Hemne, Halsa og del av Snillfjord. En vesentlig faktor sett utfra SSB sine befolkningsframskrivinger (MMML) er ande len alderspensjonister av befolkningen i sin helhet. S er vi på utviklingen i Hemne er denne tydelig økende, og forventes å stige ( 1986 =15%, 2000 =14%, 2017 =19%, 2030 =22,6). Det vil kreve tilpasninger i alle samfunnsledd, med nye strukturer som ivaretar helheten på beste måte. 33

34 Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet Netto driftsresultat anser som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan av settes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. Hemne kommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 11 millioner kroner. Dette tilsv arer 3,03 % av driftsinntektene. Dette var bedre enn vedtatt budsjett og bedre enn forrige års regnskap. Rammetilskuddet utgjør sammen med skatteinntektene kommunens frie inntekter, som kommunen fritt disponerer innenfor de gjeldende lover og forskrifter. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Regnskap Hemne Kostragruppe 02 Sør - Trøndelag Landet uten Oslo Landet Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,3 3,4 4,5 4,1 4,0 Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 187,3 221,5 228,6 215,7 213,5 Arbeidskapital ex. premieavik i prosent av brutto driftsinntekter 23,5 17,4 34,6 18,2 34,6 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Oversikten nedenfor viser utviklingen i driftsinntekter/ driftsutgifter over en 5 års - periode. Utviklingen viser at Hemne kommune er avhengig av positive netto finanstransaksjoner og bruk av avsetninger for å komme i regnskapsbalanse. Oversikten viser ty delig at kommunen fremdeles må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene. Vedtatt handlingsplan for 2016 viste tydelig at kommunen må innhente vesentlige budsjettkutt/rammereduksjoner for å innpasse driften etter inntektene. Regnskapet viser at vi nå er på rett vei. Likevel må vi være oppmerksom på at vi ikke kan regne med samme inntektsnivå i 2017 som i

35 Hemne kommune har som satsingsområde at vi skal vi skal ha et driftsnivå som ligger på normtallet 1,75%. R 2012 R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 B 2017 Netto resultatgrad i % 0,9 % - 2,88 % - 0,98 % 1,78 % 3,03 % - 0,78 K ommune har bedret sin stilling ifra

36 Eksterne finanstransaksjoner Eksterne finanstransaksjoner (renter og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: B 2018 ex R 2012 R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 B 2017 nye tiltak Renteutgifter Renteinntekter Utbytte av aksjer og andeler Netto renteutgifter/inntekter Avdrag på lån Utlån/mottatte avdrag Netto avdragsutgifter Sum eksterne finanstransaksjoner Rente og avdragsbelastningen i forhold til driftsinntektene: R 2012 R 2013 R 2014 R 2015 R 2016 B 2017 B ex nye tiltak Rente - og avdragsbelastning 0,9 % 0,9 % 2,1 % 1,5 % 1,6 % 1,9 % 2,5 % Satsingsområde: Rente - og avdragsbelastningen bør ikke overstige 6 % av driftsinntektene. Rente og avdragsbelastningen i regnskape ne de siste årene overstiger ikke 6 % av driftsinntektene, men vi har en økning i forhold til tidligere år med bakgrunn i reduserte finansinntekter og høyere lånegjeld Utvikling i renteutgifter, renteinntekter og utbytte i perioden

37 Utviklingen i kommunens frie inntekter, skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet er i tillegg til skatt den delen av inntektene til kommunen som kalles «frie inntekter» Eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inngår ikke i anslaget på frie inntekter. Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning Skatt inkl. naturressurskatt Sum frie inntekter KOSTRA - tall om eiendomsskatt Totalt 366 kommuner skriver ut eiendomsskatt i 2017, viser KOSTRA - statistikken for 2017 Kommunenes valgte utskrivningsalternativ i medhold av eiendomsskatteloven 3 fordelte seg slik: 37

38 3 8

39 Eiendomsskatt Utvikling eiendomsskatt Eiendomsskatt Hemne Eiendomsskatt Aure Eiendomsskatt Hitra R 2012 R 2013 R 2014 R 2015 Regnskap 2016 Budsjett I 2012 ble eiendomsskatt for første gang skrevet ut for alle eiendomsskattepliktige eiendommer i Hemne kommune. Et omfattende arbeid ble utført med besiktigelse og taksering av alle eiendommer. Det ble innført bunnfradrag for bolig - og fritidseiendommer for første gang i Nybygde boliger er gitt fritak de 5 første år. Den generelle eiendomsskattepromillen er 7, men bolig - og fritidseiendommer er gitt 2 promille. Kommunestyret vedt ok i budsjett for 2014 å endre bunnfradraget fra til Kommunestyret foretok ingen endringer i Økningen i regnskap 2015 gjeldende eiendomsskatt fra Hitra gjelder en etterbetaling på grunn av omtaksering av Haltenpipe. 39

40 Sentraladministrasjonen i Hemne kommune består av Rådmann med stabsfunksjoner og Fellestjenester. I tillegg til å utøve stabs - og støttefunksjoner, har sentraladministrasjonen en overordnet myndighet i forhold til enhetene, og er også knutepunkt mot kommunens politiske styringssystem. Netto driftsutgifter for administrasjon og styring, i % av totale netto driftsutgifter = (netto driftsutgifter for funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 A dministrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og 130 Administrasjonslokaler Regnskap Hemne Kostragruppe 02 Sør - Trøndelag Landet uten Oslo Landet Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av netto driftsutgifter 10,5 10,5 8,1 7,9 8,1 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i ØKONIMISK RAMME År Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett

41 I Hemne er det fire kommunale barnehager som er geografisk spredt i kommunen I tillegg er det tre private barnehager i sentrum av kommunen. Det tilbys plasser i alderen 1-6 år Barnehagene i Hemne skal fremme læring, sosial kompetanse, livsglede og skaperkraft. Barna skal få grunnleggende kunnskap gjennom dagliglivets hendelser og samvær, lek og strukturerte aktiviteter. Netto driftsutgifter til funksjon 201 Førskole, Styrket tilbud til førskolebarn - og Førskolelokaler og skyss, per inn bygger 1-5 år i kroner Regnskap Hemne Kostragrupp e 02 Sør - Trøndelag Landet uten Oslo Landet Netto driftsutgifter i prosent av totale netto drift s utgifter 13,7 11,6 16,2 14,6 14,7 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2016 Barnehagene 6 % KOSTRAINDIKATOR: Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,8 36, ,0 35, ,0 35,0 Kommentar til Kostraindikator: Her ser vi at barnehagene i Hemne har hatt 10 timers åpningstid i flere år. Kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet har helt andre tall. Hemne er en av de få kommunene som har så lang åp ningstid i alle barnehager. 41

42 KOSTRAINDIKATOR: Leke - og oppholdsareal per barn i barnehage, alle barnehager (m2) Enhet: Kvadratmeter År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,0 6,8 5, ,9 6,7 5, ,3 7,1 5,6 Kommentar til Kostraindikator: Vi ser her at leke - og oppholdsarealet pr. barn i barnehagene i Hemne har gått opp fra 6,9 i 2015 til 7,0 i Dette er litt over snittet for kommunegruppe 02, og høyere enn snittet for landet utenom Oslo. Arealet pr. barn varierer fra barnehage til barnehage. KOSTRAINDIKATOR: Andel styrere og pedagog iske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,0 88,1 91, ,5 88,9 92, ,3 87,0 90,9 Kommentar til Kostraindikator: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning har gått opp fra 93,5 i 2015 til 97,0 i Vi ligger over Kommunegruppe 2 og landsgjennomsnittet. Dette er positivt, men vi ser likevel en tendens til at det er utfordrende å skaffe kvalifiserte vikarer ved permisjon er. ØKONOMISK RAMME BARNEHAGENE Bakkely barnehage Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto kommunestyre Grøtnes barnehage Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto kommunestyre Svanem barnehage Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto kommunestyre

43 Vinje barnehage Regnskap 2015 Regnskap 206 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto kommunestyre I Hemne er det tre grunnskoler. Alle skolene har egne skolefritidsordninger. PP - tjenesten skal i tett samarbeid med barnehager og skoler bidra til et godt oppvekst - og læringsmiljø for alle barn og unge. PPT har etter opplæringsloven ansvar for utredning av barn under opplæringspliktig alder, elever i grunnskolen og voksne som kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Netto driftsutgifter til funksjon (202 - Grunnskole, 215 Skolefritidstilbud, 222 Skolelokaler, 223 Skoleskyss), Regnskap Kostragruppe Sør - Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter til grunnskole opplæring (202, 215, 222, 223 i % av totale netto driftsutgifter 24,6 23,5 23,8 24,1 23,7 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2016 (alle skolene) Elevtallsutvikling for skolene i Hemne kommune 43

44 KOSTRA - tall for brukere. Fellestall for alle skolene i Hemne. KOSTRA - indikator Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innb.6 15 år Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe Snitt landet utenom Oslo ,2 97,9 95, ,7 98,9 96, ,8 99,5 96,4 Kommentar: Hemne kommune har høy dekningsgrad sammenlignet både med kommunegruppe 02 og med landsgjennomsnitt. Det skyldes blant annet at kommunen gir grunnskoletilbud til minoritetsspråklig elever i asylmottak. Kommunen gir også tilbud til elever i fosterheim. Dekningsgraden må sees i sammenheng med netto driftsutgif ter til grunnskoleopplæring KOSTRA - indikator Andel innbyggere 6 9 år i kommunal SFO Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommunegruppe Snitt landet utenom Oslo ,3 43,2 57, ,2 42,4 60, ,6 43,5 60,9 Kommentar: Tallene viser at Hemne kommune har hatt en kraftig reduksjon i antall barn som benytter seg av SFO. Dette har sammenheng med endring av skoledag. Pr. Utgangen av 2016 ligger langt under både KOSTRA - indikator Andel lærere med universitets/ høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Enhet: Prosent. År Hemne Snitt Kommunegruppe Snitt landet utenom Oslo ,6 87,6 86, ,3 87,2 87, ,0 87,4 87,8 Kommentar: Andelen lærere med høyere utdanning i Hemne er noe lavere enn sammenligningsgruppene. Vi ser også at det har vært en negativ utvikling i perioden. En av grunnskolens utfordringer er å skaffe godt kvalifisert undervisningspersonale. Spesielt gjelder dette når fravær skal dekkes opp. 44

45 ØKONOMISK RAMME SKOLENE Sodin skole Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjet t Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Svanem skole Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Vinjeøra skole Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Tjenesten skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer igjennom et helhetlig og tverrfaglig samarbeid, der det det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Vi bygger på følgende mål og visjoner: Selvstendighet, Verdighet, Trygghet og Livskvalitet Boliger og tjenester skilles Omsorgstjenesten gir trygghet og tillit hos den enkelte ved å gi rett hjelp til rett tid Omsorgstjenesten gir et helhetlig og samordnet tilbud som imøtekommer individuelle behov Omsorgstjenesten holder høy faglig kvalitet Det er innarbeidet en felles ideologi som ivaretar selvstendighet og et verdig liv Omsorgstj enesten stiller krav til brukerne og er en pådriver for å styrke egenomsorgskapasiteten hos den enkelte Hjelp til selvhjelp og mestring er viktig, samt omsorg, trygghet og forståelse. Vår oppgave er derfor å opprettholde og / eller øke livskvaliteten t il de beboerne som til enhver tid har tjenester hos oss. Alle som trenger det, skal få gode og forsvarlige helse - og sosialtjenester uavhengig av alder, inntekt og diagnose. Pleie og omsorgstjenesten administreres fra lokalene ved Hemne helsesenter som er et knutepunkt for all kontakt med de ulike tjenestene. 45

46 Netto driftsutgifter Funksjonene 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser,253 helse og omsorgstjenester i institusjon,254 helse og omsorgstjenest er til hjemmesboende,261 Institusjonslokaler. Regnskap Hemne Kostragruppe 02 Sør - Trøndelag Landet uten Oslo Landet Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter helse og omsorgstjenester 35,5 38,9 33,3 36,0 34,7 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2016 KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget bad/wc Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,6 85, ,8 84, ,6 94,8 Kommentar til Kostraindikator: Kommunen tilbyr enerom med eget bad/wc til alle institusjonsbeboere. KOSTRAINDIKATOR: Andel plasser i institusjon av mottakere av pleie og omsorgstjenester Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,8 16,7 17, ,8 Ikke tall per * 17, ,6 17,9 17,9 Kommentar til Kostraindikator: Det er lav dekningsgrad av sykehjemsplasser i forhold til mottakere av pleie og omsorgstjenesten. Vi opplever et stort press på sykehjemsplassene. Det er aktiv bruk av korttids - og avlastningsopphold og vi ser et økende behov for plasser med heldøgns omsorg. 46

47 ØKONOMISK RAMME PLEIE OG OMSORG Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Tjenesten skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad, blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet, tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Helsestasjonen skal drive helsearbeid med vaksinasjon, helsekontroll og helseopplysning til barn/unge og deres foreldre fra de er i mors mage til de fyller 18 år. Måle t er å forebygge sykdom, feilutvikling, skade og ulykke og bidra til bedre helse for målgruppen. Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2016 KOSTRATALL BRUKERE KOSTRAINDIKATOR: Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar: Tallene viser at det er meget god dekning på hjemmebesøk til nyfødte. Det er lovpålagt at alle som har nyfødt barn skal ha tilbud om hjemmebesøk. Tallet for 2016 på 107 %, sier oss at alle nyfødte har fått hjemmebesøk og at noen også har fått 2 hjemmebesøk. Det kan av og til være behov for det. Hjemmebesøk er et viktig forebyggende tiltak, vi kommer tidlig i kontakt med famil ien. KOSTRAINDIKATOR: Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2 3 års alder. Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

48 Kommentar: Tallene viser at helsestasjonen har god oppfølging av de små barna. Det er et krav ifølge veileder at alle barn skal ha tilbu d om helseundersøkelse i 2 3 års alder. Resultatet på 113 % er fordi noen barn som ble født sist på 2015 fikk sin helseundersøkel i begynnelsen av KOSTRAINDIKATOR: Årsverk i alt pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Enhet: Avtalte årsverk. År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,5 176,8 138, ,6 166,2 125, ,5 163,6 121,9 Kommentar: Resultatet for Hemne viser at vi har et høyere antall årsverk pr innbyggere 0-5 år enn snitt kommunegruppe 02 og snitt landet utenom Oslo. Dette forklares med at vi har ca 1.årsverk knyttet direkte opp mot flyktningehelsetjenesten. ØKONOMISK RAMME HELSESTASJON År Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre Barnevernets hovedoppgave er å gi hjelp og støtte til barn og unge som har det vanskelig. Det innebærer at barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett ti d. Barnevernet skal gi hjelp i henhold til lov om barneverntjenesten til barn, unge og familier som oppholder seg i kommunen. Hemne kommune er pr i dag ikke tilknyttet noen barnevernvakt. Ved behov for akutt hjelp eller støtte på kveldstid, i helger og un der høytider, ringes Alarmtelefon for barn og unge: Netto driftsutgifter (Funksjonene 244 Barnevernstjeneste, 251 Barnevernstiltak ikke plassert av barnevernet og 252 Barnevernstiltak plassert av barnevernet. Regnskap Kostragruppe Sø r - Landet Hemne 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter 2,9 3,3 3,7 3,5 3,5 48

49 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2016 KOSTRATALL KOSTRAINDIKATOR: Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år Enhet: Stk År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,0 4,6 4, ,2 4,5 4, ,2 4,4 4,1 Kommentar: Bevisst satsning over år. God fagkompetanse gir en bedre bevissthet og kunnskap rundt hva som er hensiktsmessige tiltak og godt forebyggende arbeid. KOSTRAINDIKATOR: Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per ,8 Ikke tall per , Ikke tall per Kommentar: Alle barn som har et hjelpetiltak eller omsorgstiltak i Hemne/Snillfjord barneverntjeneste har en tiltaks eller omsorgsplan. Planene evalueres jevnlig og oppdateres. ØKONOMISK RAMME BARNEVERN År Regnskap 2015 Regnskap 2017 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommune - styre t

50 Kommunale tjenestene under NAV: Tjenester i.h.t. Sosiallovgivningen Økonomisk sosialhjelp Økonomisk rådgivning Rusarbeid Oppfølging/tiltak Introduksjonsordningen for flyktninger Bostøtte og tilskudd gjennom Husbanken Kommunale boliger Parkeringstillatelser, transport/drosjekuponger, administrasjon av tolketjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242 Råd, ve iledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp), viser driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntekter (inneholder bl.a. øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekt er) er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Regnskap Sør - Landet Hemne Kostragruppe 02 Trøndelag uten Oslo Landet Netto driftsutgifter i % av totale netto dr i ftsutgifter 3,9 4,2 5,8 5,8 6,2 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2016 KOSTRAINDIKATOR: Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,9 Ikke tall per * 2, ,3 Ikke tall per * 2, ,1 Ikke tall per * 2,5 Kommentar til Kostraindikator: Vi ligger under snitt landet utenom Oslo. En liten nedgang fra KOSTRAINDIKATOR: Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektsinntekts - kilde Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * 48, ,9 Ikke tall per * 46, ,5 Ikke tall per * 45,5 50

51 Kommentar til Kostraindikator: Vi har personer som har vanskelig for å komme i arbeid og som ikke fyller vilkårene i Folketrygdloven for ytelser. Her er også noen som sliter med rus/psykiatri som ikke kan formidles til arbeid. Andelen er forholdsvis lav. KOSTRAINDIKATOR: Antal sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer Enhet: Personer. År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall per * Ikke tall per * Ikke tall per * 90 Kommentar til Kostraindikator: Vi har hatt 25 personer som har vært avhengig av økonomisk sosialhjelp i 6 måneder eller mer. Dette er lavere enn snitt landet utenom Oslo. I tallet er det også personer som ikke fyller kravene til ytelser i F olketrygdloven og som ikke har mulighet på arbeidsmarkedet. I tillegg personer som sliter med rus/psykiatri og som ikke kan formidles til arbeid. Andelen er forholdsvis lav. * Betyr at en eller flere kommuner i Kostragruppe02 ikke har levert data, slik at snitt ikke kan beregnes. ØKONOMISK RAMME NAV År Regnsakp 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyret

52 Under området hører bolig, vann/avløp/renovasjon, brann/feiing, leie og utleie, vei, miljø/friluft og planer. Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2016 KOSTRAINDIKATOR: Årsgebyr for vannforsyning. Selvkostområde. Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Hemne kommune ligger over landsgjennomsnittet i årsgebyr for vannforsyning. Hemne kommune har de senere år tatt over flere vannverk, og har vært nødt til å investere store summer i eksisterende og nye anlegg. Hemnes vannkilder er vanskelig tilgjengelige, og geografi tilsier lang avstand fra produksjon til bruker, noe som gir høye utgifter. Behov for nye investeringer i framtida, og potensielt overtakels e av flere vannverk, vil være med å øke denne forskjellen. KOSTRAINDIKATOR: Årsgebyr for avløpstjenesten. Selvkostområde Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Avløpsgebyrene i Hemne kommune er lave. Det har ikke vært gjennomført større investeringer innenfor avløpssektoren de siste åra, noe som har holdt kostnadsnivået nede. Med investering i nytt avløpsrenseanlegg på V essøra i 2015, vil gebyrene måtte gå opp i årene som kommer. I tillegg må det investeres vesentlig i separering av overflatevann og spillvann i framtida, for å møte den økte hyppigheten og omfanget av ekstremvær. K OSTRAINDIKATOR: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker med 3 ukers frist etter PBL Enhet: Dager År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo

53 Kommentar til Kostraindikator: Hemne ligger på landsgjennomsnittet for saksbehandlingstid. Hvis Hemne kommune greier å opprettholde kompetansen innenfor fagområdet, vil saksbehandlingstiden holdes nede i årene som kommer. Hemne kommune har gjennomført få tilsyn innenfor byggesaksområdet. Ny lovgivning som trår i kraft fra gjør at arbeid med tilsyn må intensiveres, og således vil dette ta kapasitet fra selve behandlingen av nye saker. KOSTRAINDIKATOR: Saksbehandlingsgebyr for kombinert kart og delingsforretning, tilsvarende boligtomt På 750m2 Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Ikke tall Ikke tall Ikke tall Kommentar til Kostraindikator: Heller ikke kart og oppmåling har Hemne tatt ut det fulle potensialet for å drive området etter selvkostprinsipp. Avgiftene ligger under landsgjennomsnittet, og er ikke tilstrekkelig for å dekke Hemne kommunes faktiske utgifter innenfor området. Også er her det et potensiale for å øke avgifter for å kunne bidra til en bedre budsje ttbalanse. KOSTRAINDIKATOR: Kommunalt disponerte boliger pr 1000 innbygger Enhet: Boligenheter pr 1000 innbygger År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Som tidligere kommentert har Hemne kommune en vesentlig høyere tetthet på kommunalt disponerte boliger enn landsgjennomsnittet. Det er påbegynt et betydelig nedsalg, som vil gjøre utslag på framtidige års statistikk. ØKONOMISK RAMME TEKNISKE TJENESTER År Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

54 Under dette området finnes tjenestene kulturskole, bibliotek, fritidsklubb, idrett og museum. Netto driftsutgifter Funksjonene Aktivitetstilbud barn og unge, bibliotek, kino, museer, kunstformidling, idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg, 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, musikk og kulturskoler, 385 andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg, 386 kommunale kulturbygg. Regnskap Kostragruppe Sør - Landet uten Hemne 02 Trøndelag Oslo Landet Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter 5,4 3,3 4,3 3,9 3,9 Andel av kommunens netto ramme til fordeling i 2016 Kultur 4 % KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter kultursektoren (det utvidede kulturbegrepet) av kommunens totale netto driftsutgifter Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,4 3,3 3, ,9 3,4 3, ,0 3,5 3,8 Kommentar til Kostraindikator: Differansen mellom Hemne og sammenligningsgruppen skyldes at et fåtall kommuner har ungdomssekretær og fritidsklubb. Hemne Kommune har tradisjonelt hatt relativt gode tilskuddsordninger. Alle tilskudd til lag og foreninger går gjennom enhet for kultur. I tillegg går store tilskudd til blant annet Frivilligsentralen, og Krisesenteret. Husleie for nytt kulturbygg gir også utslag for KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Enhet: Kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: Tall for Hemne gjelder avskrivninger, energi, og vedlikehold, Hemnehallen og svømmehallen. 54

55 KOSTRAINDIKATOR: Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Enhet: kroner År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo Kommentar til Kostraindikator: At netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg er høyere i Hemne enn sammenligningsgruppen skyldes at Hemne Bygdemuseum har mange bygninger og leier lagerplass til gjenstandssamlinger. Husleie nytt kulturbygg utgjør ca , - for KOSTRAINDIKATOR: Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk - og kulturskole Av antall barn i alderen 6-15 år Enhet: Prosent År Hemne Snitt Kommunegruppe 02 Snitt landet utenom Oslo ,7 23,8 14, ,1 24,4 14, ,7 23,2 14,5 Kommentar til Kostraindikator: Bedre enn Snitt kommunegruppe 02. En uttalt målsetting fra statlige myndigheter er at alle som ønsker det skal få et tilbud om plass i kulturskolen og et målsatt snitt på 30 prosent. Vi er fortsatt ikke i mål, men fortsetter den positive utviklingen. Kulturskolen tilbyr disiplinen musikk fra livets begynnelse og har derfor forholdsvis mange Elever under grunnskolealder. Dette er en viktig rekrutteringsarena. Mange av kulturskolens eleve r fortsetter etter at de begynner på vg skole. Derfor forholdsvis stor andel over grunnskolealder. Medlemmer i voksenkorps er også tilknyttet kulturskolen. Fra høsten 2016 innførte vi 2 nye fag. Drama og Visuelle kunstfag. Dette vil gi oss en enda bedre s core i fremtiden. I tillegg underviser kulturskolen grupper fra Sodin og Svanem i ØKONOMISK RAMME KULTUR År Regnskap 2015 Regnskap 2016 Årsbudsjett Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto vedtatt av kommunestyre

56 7 RÅDMANNENS KONSEKVENSJUSTERTE BUDSJETT Organisasjonen som helhet En organisasjon må vedlikeholdes for at medarbeiderne skal kunne være i stand til å levere som forventet av innbyggere og politikere. Det er i de siste åra satt av lite midler til kompetanseheving og organisasjonsbygging. Verden er i endring og kompetansebehovet endrer seg med det. For å bygge og vedlikeholde en organisasjon og en organisasjonskultur, må det settes av tid og rom til at en kan møtes samtale rundt mål, rammer og virkemidler. Dette er beh ov som eksiterer uavhengig av kommunereformen, men er ytterligere aktualisert i forhold til den endring som kommunen skal gjennom. Ledersamlinger er et savn. Det bør derfor settes av midler sentralt til samlinger og kompetansebygging i tillegg til midler p å den enkelte enhet. Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er nå godt i gang. Til å gjennomføre prosessen er Snillfjord (1/3), Halsa og Hemne tildelt ca. 36 mill. kr. Bevilgningen disponeres i sin helhet av fellesnemnda som er oppnevnt for å forber ede sammenslåingen. En stor del av summen vil gå med til den digitale sammenslåingen (IKT). Handlingsplanen vil gå 2 år inn i ny kommune. Hvordan inntekter og utgifter vil se ut innenfor den nye kommunen i årene 2020 og 2021 har vi ikke oversik t over enda. Vi har derfor valgt å nulle ut årene 2020 og 2021 med endret inntekt ny kommune i det kosekvensjusterte budsjettet for disse to årene. Detaljene og oversikten vil vi sannsynligvis ha mer klart for budsjettåret Planen er å lage et «skygge budsjett» for 2019 som en forberedelse til ny kommune i Vi må allerede nå vurdere investeringer som vil belaste den nye kommunen. Intensjonsavtalen har en formulering om at «Kommunene er enige om at større investeringer med kostnad over kr. 5. mill. i inneværende valgperiode skal forelegges fellesnemnda, dette for ikke å binde opp et framtidig kommunestyre. I praksis betyr dette å unngå å sette i gang prosjekter som ikke allerede ligger inn i gjeldende budsjett og økonomiplan». Formannskapet må ta s tilling til hvordan budsjettprosessen i Hemne skal kjøres i forhold til fellesnemnda med hensyn til informasjon, uttalelse eller lignende. Den nye kommunen må også etter hvert vurdere hvordan behov for kontorplass for administrasjonen skal løses. Det blir behov for noen flere kontorplasser. I første omgang kan utfordringen løses med leie, men etter hvert må en nok tenke at eksisterende rådhus i Hemne må utvides noe. Alle fagområder og tjenester skal gjennomgås og vurderes i prosessen mot ny kommune. Repre sentanter for de ansatte på de aller fleste områder skal delta i arbeidsgrupper som skal forme tjenestene i den nye kommunen. Det skal brukes begrensede ressurser på planlegging for egen kommune i de to årene som ligger forut for sammenslåingen. Eiendomss katt I statsbudsjettet ligger det pr. dags dato forslag om å ta ut begrepet «verk og bruk» fra lov om eiendomsskatt. Det ligger også et forslag på å ta bort anledningen til å skrive ut eiendomsskatt på kraftlinjer. Konsekvensen er at eiendomsskatt fra Wack er Holla blir sterkt redusert. Den største konsekvensen kommer som følge av at metanolfabrikken på Tjeldbergodden omfattes av lovendringen. Hemne får ca. 6 mill. kr årlig i eiendomsskatt fra Aure. Totalt vil endringen medføre mellom 7,5 og 9 mill. kr. i in ntektsskatt. Jeg viser ellers til egne kommentarer i pkt. 7.3 inntekstforutsetninger. Status og utfordringer Som organisasjon er Hemne kommune inne i en god utvikling; Vi produserer tjenester som folk stort sett er fornøyd med, og det er en positiv energi i forhold til å forbedre oss der vi ikke er gode nok. Det er ro i organisasjonen og vi scorer bra på medarbeiderundersøkelsen. Budsjettdisiplinen er god og vi har god kontroll så langt i Klimaet mellom politikk og administrasjon oppleves som g odt. Kort sagt; vi har gode forutsetninger for å kunne jobbe med de riktige tingene. Den store utfordringen kommunen er i ferd med å møte, er endring i befolkningssammensetningen (demografisk utvikling). Det blir flere eldre over 80 år. Det er anslått at ca. 25% av aldersgruppen 80+ har behov for heldøgns omsorgstilbud. Som framlagt på budsjettkonferansen, viser utviklingen at Hemne kommune innen relativt kort tid må planlegge og bygge botilbud. I tillegg må det legges inn ressurser til personell. Inntekts systemet er bygget opp slik at det skal fange opp endringene. Utfordringen Hemne kommune har, er å vri prioritet fra barn / unge til eldre. Det er ikke penger nok til å drive med etablerte strukturer mens behovet dreier i en annen retning. 56

57 Digitaliserin g Den nye kommunen skal sys sammen digitalt. Det innebærer at alle digitale løsninger skal gjennomgås, vurderes og eventuelt skiftes. Nye tidsriktige løsninger skal etableres. Dette er kostbart, og en stor del av engangstilskuddet til ny kommune vil gå med til dette. Oppvekst Antall barnefødsler i, og tilflytting av barn til Hemne kommune de siste 10 årene tilsier at vi per dags dato har en overkapasitet på skolene i kommunen. Jfr Hemne kommune sin Skolebruksplan. Dette betyr at vi bruker mer penger på sk olene pt enn hva vi faktisk må. Nybygd 4-7 avdeling på Sodin er tatt i bruk. Det gjenstår da å ferdigstille administrasjonsfløy og SFO. Dette er finansiert og godt i gang. Det siste som må tas er uteområdet og trafikkløsning. Dette må sees på som et eget prosjekt mht prosjektering og investering. Prosjektering ligger inne som tiltak. Kostnadsoverslag vil komme som følge av dette. Det vil bli fremmet egen sak om finansiering av tiltaket når kostnadsoverslaget er klart. Rådmannen har her tenkt å foreslå bru k av investeringsfond. Helse - og omsorg Hovedutfordringer vil være å opprettholde faglig forsvarlige tjenester innenfor kostnadsrammen, samt ta høyde for økt etterspørsel etter tjenester og boliger, jf. endring i befolkningssammensetning, nye brukere og oppgaver til kommunene. Nye brukere og oppgaver krever ny kunnskap, og til dels spesialisert kunnskap. Sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Dette fordrer flere personer til å utføre oppgavene, økt kompetanse, flerfaglighet og helhetlige koordinerte tjenester. Det vil være behov for økt satsning på velferdsteknologi. Den teknologiske utviklingen gir mange muligheter, men også utfordringer. Det kreves at kommunen vet å nyttiggjøre de teknologiske mulighetene som foreligger og utvikles, samt sikre for svarlig bruk av teknologien. Hvordan kommunen skal løse behovet for heldøgns omsorgsplasser, er under utredning. Kommunen har brukt Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) som rådgiver i en prosess for å kartlegge og finne framtidas tilbud. Enhet fo r teknisk, miljø og landbruk (TLM) Driftssiden er anstrengt; både når det gjelder vedlikeholdsmidler og personell. Kommunen har solgt en god del kommunale boliger de siste to - tre åra. Dette reduserer behovet for vedlikehold, men det påvirker inntektene til kommunen på grunn av at husleie for en stor del har gått inn i drift. Kommunens drikkevannskilde med renseanlegg viser seg nå å ikke være framtidsrettet. Det innebærer at kommunen må finne både ny drikkevannskilde og bygge nytt renseanlegg. Dette er kost bart, men vil prinsipielt måtte belastes selvkostområdet. Det gjenstår da politisk sett å vurdere hva som er akseptabelt avgiftsnivå. Kommunen har fått såpass omfattende pålegg når det gjelde brannstasjonen, at det i prinsippet betyr bygging av ny brannst asjon. Denne er under prosjektering. Kostnadene er ikke kjent enda. Det er ellers foreslått flere tiltak som går på å bygge opp fond til vedlikehold bygg, vedlikehold vei og flomsikring vassdrag. Investeringer Følgende investeringsprosjekt er i gang: Sodi n skole og boliger for funksjonshemmede i Tiendebursvegen. I økonomiplanperioden er det behov for å vurdere investeringer i plasser for heldøgns omsorg. Kommunen står foran relativt store utfordringer med øket antall eldre over 80 år. Dert er vanlig å an ta at 25% av befolkningen 80+ har behov for sykehjemsplass. Prioritering av tiltak drift: Økte ressurser til helse - og omsorg både forebygging og omsorg. Prioritering investering: Planlegging plasser for heldøgns omsorg i tråd med økende behov. Ny drikkevann s kilde B rannstasjon Prosjektering uteområde og trafikkløsning Sodin skole Torger Aarvaag rådmann 57

58 Regjeringens forslag til stat s budsjett for ble lagt fram 12. oktober. I det følgende har KS laget en oversikt over flere hovedpunkter. Det største endringen i statsbudsjettet sammenliknet med det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen er knyttet til skatteinntektene for Det er nå anslått en merskattev ekst i 2017 på om lag 4 mrd. kroner. Denne merskatteveksten ble gjort kjent allerede i august i år, og som i 2017 har merskatteveksten bakgrunn i ekstraordinært store uttak av utbytter som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen. Veksten i frie innt ekter ligger for øvrig helt nederst i det angitte intervallet for inntektsvekst i kommuneproposisjonen Merskatteveksten gir økt økonomisk handlingsrom i 2017, men påvirker ikke handlingsrommet i Dette skyldes at regjeringen gjennom kommuneprop osisjonen har signalisert nivået på inntektene i Inntektsnivået i 2018 endres således ikke som følge av merskatteveksten i Merskatteveksten i 2017 kan dermed ses på som en forskuttering av den veksten i frie inntekter som kommuneproposisjonen l a opp til for Merskatteveksten i 2017 er en engangsinntekt som ikke vil kunne finansiere varige økninger i driftsutgiftene. Veksten i frie inntekter i 2018 med utgangspunkt i hva inntektsnivået ville vært i 2017dersom det ikke hadde kommet merskatte vekst, anslås til 1,0 pst. Den faktiske realveksten i frie inntekter fra 2017 til 2018 er anslått til - 0,1 prosent. I tabellen nedenfor vises veksten i frie inntekter i 2018 regnet med utgangspunkt i hva inntektsnivået ville vært i 2017, dersom det ikke ha dde kommet merskattevekst. Komprp 2018 Mrd. kr. Statsbudsj 2018 Mrd. kr. Vekst frie inntekter 3,8-4,3 3,8 Opptrappingsplan rus 0,3 0,3 Tidlig innsats bhage/skole 0,2 0,2 Forebygg tiltak barn/unge 0,2 0,2 Ferjefylker 0,1 0,1 Demografi 2,2 2,2 Pensjonskostnader 0,35 0,35 Handlingsrom 0,45-0,95 0,45 Veksten i frie inntekter er fordelt med 3,6 mrd. kroner til kommunene og 0,2 mrd. kroner til fylkeskommunene. Halvparten av realveksten i fylkeskommunene går til ferjefylker med særskilt fordeling. Hele økningen i merutgifter på 2,2 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen tilskrives kommunene. Regjeringens beregning av økt handlingsrom tar ikke hensyn til økningen av innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med kroner utover lønnsveksten. KS har anslått at dette vil gi økte kostnader for kommunene med 0,3 mrd. kroner. Tar man også hensyn til dette vil handlefriheten til kommunesektoren være om lag uendret fra 2017 til Det kan også være grunn til å peke på at kommunene og fylkeskommunene bør avsett e en del av inntektsveksten til netto driftsresultat. Med et anbefalt nivå på netto driftsresultat på 2 prosent, vil en realvekst i samlede inntekter på 4,6 mrd. kroner tilsi en reell økning i netto driftsresultat på nesten 100 mill. kroner. 800 mill. kr oner av veksten i frie inntekter er begrunnet i statlige satsinger. Satsingene fordeler seg slik: Statlige satsinger innenfor veksten i frie inntekter Mill kr Opptrappingsplan rusfeltet 300 Tidlig innsats i skole og barnehage 200 Forebyggende tiltak for barn, unge og familier 200 Særskilt fordeling til ferjefylkene 100 Sum 800 Det er lagt opp til en realvekst i samlede inntekter på 4,6 mrd. kroner fra 2017 til Veksten er regnet med utgangspunkt i hva inntektsnivået ville vært i 2017 dersom det blant annet ikke hadde kommet merskattevekst. Veksten i samlede inntekter i 2018 er sammensatt slik: 58

59 Mrd. kroner Frie inntekter 3,8 Frie inntekter knyttet til - 0,3 endringer i oppgaver Øremerkede tilskudd 0,5 Gebyrinntekter 0,6 Realvekst i samlede inntekter 4,6 Maksimal foreldrebetaling i barnehagene økes med 110 kroner per måned utover lønns - og prisvekst (realvekst). Maksimal foreldrebetaling blir kroner per måned. Siden realveksten reduserer beh ovet for kommunal finansiering gjennom frie inntekter, reduseres rammetilskuddet til kommunene med 0,3 mrd. kroner. Hvordan dette vil slå ut for enkeltkommuner vil trolig variere noe. Øremerkede tilskudd har en netto realvekst på 0,5 mrd. kroner. Noen av endringene er: tilskudd til ressurskrevende brukere øker reelt med 0,2 mrd. kroner investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser øker med 0,5 mrd. kroner tilskudd innen samferdsel øker netto med 0,2 mrd. kroner reduksjon i distrikts - og regionalpol itisk begrunnede tilskudd. Inntektssystemet Fra 2018 innføres en ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje i inntektssystemet for fylkeskommunene. Forslaget til ny kostnadsnøkkel bygger på anbefalingene i rapporten Utgiftsbehov til ferjer og hurtigbåter, som er utarbeidet av Møreforskning Molde på oppdr ag fra departementet, samt departementets egne analyser. For kommunene kan det være grunn til å merke seg at de regionalpolitiske elementene i inntektssystemet ikke er justert for lønns - og prisvekst. Med andre ord reduseres den realøkonomiske betydningen av disse. Metoden for beregning av dødelighetskriteriet i kostnadsnøkkelen for kommunene er oppdatert, og aldersstrukturen som nå legges til grunn i den enkelte kommune tilsvarer aldersstrukturen i Norge på landsbasis per Fylkeskommunenes reg ionale utviklingskraft reduseres kraftig Regjeringen fortsetter den kraftige reduksjonen av de regionale utviklingsmidlene. Det foreslås at disse i 2018 reduseres med 331 millioner kroner til 1389 millioner kroner. Dette er sterkt negativt for fylkeskomm unenes arbeid med samfunnsutvikling. Kuttet står også i sterk kontrast til intensjonene bak regionreformen om å styrke fylkeskommunene som samfunnsutviklere. Det er særlig bevilgninger til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn som reduseres. Andre mi dler som kuttes kraftig er «bedriftsrettede låne - og tilskuddsordninger», forskjellige omstillingsmidler og tiltak for utvikling av næringsmiljøer og kompetanse. Samferdsel, klima, og miljø Regjeringen nedprioriterer flom - og skredsikring Midlene til kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med flom - og skredforebygging kuttes med over 110 millioner kroner i regjeringens budsjettforslag. Reduksjonen begrunnes med at Saldert budsjett 2017 inkluderte midler til å forsere flomsikringstiltak som ett av flere tiltak for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting. Etter KS sin mening er det vi trenger nå en opptrapping i flom - og skredforebyggingen, ikke kutt. Budsjettforslaget står også i kontrast til tidligere uttalelser fra regjeringen om å bedre samfu nnets evne til å forebygge flom - og skredrisiko. Når vi opplever stadig sterkere og stadig oftere ekstremvær, med store ødeleggelser som rammer enkeltmennesker og lokalsamfunn, er det alvorlig at det ikke satses mer på forebygging. Det vil med stor sikke rhet koste oss dyrt i framtida. 59

60 Kutt på 50 millioner i Klimasats Midlene til Klimasats, det vil si ordningen for tilskudd til kommunale klimatiltak, kuttes med 50 millioner kroner til 102,5 millioner i forslaget til statsbudsjett. Dette begrunnes med at det skal gi plass til andre prioriteringer i Statsbudsjettet. Med et slikt kutt vil trolig mange gode søknader om risikoavlastning for nye, innovative tiltak i kommuner og fylkeskommuner måtte avvises. I 2016 kom det inn søknader for 414 millioner og i 2017 er det foreløpig kommet inn søknader for 330 millioner til ordn ingen. Det er Miljødirektoratet som administrerer ordningen. KS har ved flere anledninger signalisert at ordningen bør styrkes ytterligere for å få utløst enda flere gode tiltak i kommuner og fylkeskommuner. Helse og velferd Kutt i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester nok engang KS er kritisk til at regjeringen svekker toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester ved at innslagspunktet øker med utover lønnsvekst. Dette vil føre til pr ioriteringsutfordringer i kommunene, og mulig kutt i tjenester til andre brukere. Kommunene vil med dette forslaget i 2017 få kompensert 80 prosent av netto lønnsutgifter til helse - og omsorgstjenester til enkeltbrukere ut over et innslagspunkt på kroner. Ordningen gjelder fortsatt kun for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger krav om nettotilvekst opprettholdes Tilskuddsordningen er endret og fra 2021 gis det kun tilskud d til plasser som gir netto tilvekst av plasser. Kommunen må opprettholde netto tilveksten i 10 år fra søknadstidspunktet. I perioden er det en overgangsordning hvor henholdsvis 20 pst., 40 pst., 60 pst. og 80 pst. av tilskuddsrammen forbeholdes plasser som gir netto tilvekst For kommuner med høy dekningsgrad på sykehjem og annen heldøgns omsorgstilbud er det ikke bare flere, men bedre plasser kommunen trenger for å løfte tjenestetilbudet. Kommunene trenger omsorgsplasser som møter dagens og fr emtidens krav til standard og utforming, og det innebærer at noen kommuner vil trenge ordningen i hovedsak til rehabilitering og standardheving, mens andre vil trenge den til kapasitetsøkning avhengig av demografi og omsorgsprofil. Gitt kravet om nettotilv ekst som innfases gradvis frem mot 2021 vil de kommunene som har behov og som ikke har benyttet tilbudet få større utfordringer med å benytte tilskuddsordningen til rehabilitering jo lengre frem mot 2021 vi kommer. KS forventer at rammen eventuelt økes i revidert nasjonalbudsjett i 2018 om søknadsinngangen fra kommunene er stor. KS anerkjenner at det trengs en økning av antall plasser for heldøgns omsorg på sikt nasjonalt, men mener at kravet om nettotilvekst må utsette til 2025 for å gi kommunene mulighe t til å tilpasse seg. Det er også behov for en mer fleksibel tilskuddsordning som gir mulighet for at også trygghetsboliger og andre boliger uten heldøgns omsorg kan inkluderes i ordningen. Program for folkehelsearbeid Programmet videreføres og tilskuddsrammen foreslås økt med vel 25 millioner kroner til 71,3 millioner kroner i Dette betyr at flere fylker kan inkluderes i programmet. Folkehelseprogrammet er en tiårig satsing fra 2017 til 2027 som skal bidra til å styrke kommunenes arbeid me d å fremme innbyggernes helse og trivsel i lokalsamfunnet. Det skal rettes inn mot psykisk helse og rusforebyggende arbeid. Barn og unge er en prioritert målgruppe. I programmet skal kommunene selv utvikle forslag for å styrke barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Programmet skal bidra til å fremme kommunebasert forskning. KS skal sammen med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ha nasjonalt ansvar for gjennomføring og evaluering av folkehelseprogrammet. Nytt folkehelseprogram er også en del av Landstingets prioriteringer for perioden

61 Barnevern KS er fornøyd med at det satses på å øke kompetansen i det kommunale barnevernet. Det settes av 80 millioner til en strategi for å styrke kompetansen i barnevernet. Strategien gjel der for perioden , og skal forberede kommunene på et større kommunalt ansvar for barnevernet (barnevernreformen) fra Opptrappingsplanen for rusfeltet 300 mill. kroner av veksten i frie inntekter er begrunnet med en økt satsing på rusfelt et. Opptrappingsplanen har en bred tilnærming, med tidlig innsats og god samordnet oppfølging som et sentralt grunnlag. Samtidig er utfordringen i kommunesektoren å skaffe tilstrekkelige og gode tilbud på boligområdet, der er det fortsatt behov for økt kap asitet. Nytt behandlingsansvar i helsestasjons - og skolehelsetjenesten? Regjeringen vurderer å utvide formålet med helsestasjons - og skolehelsetjenesten ytterligere til å inkludere behandling og oppfølging av barn og unge for både psykiske og somatiske tilstander. Samtidig varsler regjeringen at de vil vurdere lovendringer for å styrke og harmonisere de ulike tjenestenes plikt til å utarbeide individuell plan, herunder en felles, harmonisert forskrift om individuell plan og krav til koordinator under de ulike tjenestelovene. Kommunene har allerede dette ansvaret gjennom helse - og omsorgstjenesteloven. Etter KS mening kan mer detaljerte forskrifter for særtjenester begrense kommunenes muligheter til å gi samordnede tjenester til barn og unge som sliter m ed helseplager. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har allerede svært mange mål for tjenesten. Hvis helsestasjons - og skolehelsetjenesten styres i retning av mer individuell behandling og oppfølging blir det vanskeligere å prioritere helsefremmende arbeid og folkehelsetiltak. Bolig og hjelpemiddelområdet - utvidede oppgaver til kommunesektoren? Det er særlig to tilskudd av betydning for å beholde og tilpasse egen bolig, nemlig tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning. Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i og beholde egen bolig, men tilpasningstilskuddet skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til sine behov. Det er foreslått at tilskuddene skal innlemmes i rammetilskudd et til kommunene fra 2020, og at oppgaven med å forvalte midlene overføres til kommunene. KS støtter prinsipielt forslaget om at midlene til tilskudd til etablering av bolig og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig blir innlemmet i ra mmetilskuddet til kommunene. Samtidig er det grunn til å peke på at midlene til etablering og tilpasning ikke er tilstrekkelige til å dekke behovene på området. Kommunenes ansvar lovfestes som en del av bostøtteloven. Det gir ikke en ny individuell rettighet, men gir kommunene en plikt til å vurdere søknader om finansiering og tilpasning. Bostøtten vil fortsatt være det viktigst boligsosiale virkemiddelet. KS ber om at det nye lovfestede ansvaret evalueres etter en virkeperiode på 2 år for å følge utviklingen for kommunesektoren og for brukerne. Regjeringen varsler også at det bør arbeides videre med sikte på å gjennomføre ansvarsendringer for enkle og høyfrekven te hjelpemidler, tilrettelegging av bolig og velferdsteknologi. Det varsles videre behov for å avklare nye ansvarsforhold knyttet til de tre områdene, og et grundig arbeid for å unngå at nye problematiske grensesnitt oppstår er nødvendig. Hjelpemiddelutvalget pekte også på at hjelpemiddelområdet må greie seg med mindre ressurser per bruker enn i dag, samtidig som tilgangen på ny teknologi bare vil øke, og slik sett gi et langt mer komplekst tilbud av løsninger. Det må derfor gjennomføres et definisjonsarbeid og en avklaring av finansiering og de mange gråsonene mellom ulike type hjelpemidler NAV - kontorene får økt myndighet og handlefrihet KS er positive til at Arbeids - og velferdsetaten får økte muligheter til å utføre oppfølgingstjeneste r i egen regi. For blant annet å styrke innsatsen knyttet til Individuell jobbstøtte (IPS), foreslår regjeringen å øke omdisponeringsfullmakten knyttet til oppfølgingstjenester i regi av Arbeids - og velferdsetaten med ytterligere 100 millioner, til 200 mil lioner i Utdanning Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i barnehagene er underfinansiert Gjøres det ikke endringer i finansieringsopplegget, vil differansen mellom bevilgningene til kommunene og de faktiske kostnadene øke frem mot 2021 og unde rdekningen være omtrent på en milliard kroner. 61

62 Nye bemannings - og pedagognormer skal etter planen gjelde fra 1. august I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget 424 millioner kroner til ordningen. Halvparten av pengene går direkte til private barnehager gjennom særskilt tilskudd. Dette videreføres frem til Deretter finansieres private barnehager med utgangspunkt i kostnadene til kommunale barnehager i to år gamle regnskap. Derfor vil tilskuddene til private barnehager øke betydelig fra Manglende finansiering innebærer at mange kommuner må gjøre omdisponeringer og prioritere ned andre tjenester for å kunne oppfylle normene i årene fremover. Noen kommuner blir spesielt hardt rammet. Minoritesspråklige barn i barnehagene I 2018 foreslås det bevilget 20 millioner, som kommunene kan søke på, til rekruttering av flere minoritetsspråklige barn til barnehagene. KS ser dette som en viktig del av integreringsarbeidet og for barnehagens rolle som faktor for sosial utjevning i det helhetl ige utdanningsløpet Tidlig innsats i skole og barnehage I statsbudsjettet legges det til grunn at kommunene vil benytte 200 mill. kroner av realveksten i de frie midlene til tidlig innsats i barnehage og skole. Opplegget gir kommunene rom for å utvikle tiltak tilpasset egne lokale prioriteringer og den enkelte elevs behov. Det er også positivt at regjeringen er opptatt av tidlig innsats gjennom hele utdanningsløpet barnehage og skole. Det er videre bevilget 100 millioner over Kunnskapsdepartementets budsjett til tidlig innsats. Denne bevilgningen er øremerket konkrete tiltak. Blant annet er 40 mill. kroner satt av til styrking av forsøkene med lærerspesialistordningen for å styrke kompetansen på og erfaringen med tidlig innsats i lærerfellesskapet. Fag - og yrkesopplæringen Regjeringen foreslår en økning på 638 nye studieplasser i fagskolene. KS er fornøyd med denne prioriteringen som bidrar til å øke og ivareta kompetansen i yrker med fagutdanning og styrke rekrutteringen til fag - og yrkesopplæring en. Regjeringen foreslår også innføring av lektor 2 - ordning for yrkesfag. KS håper dette kan bringe fagpersoner fra arbeidslivet inn i skolen, og gjøre undervisningen enda mer yrkesrettet og faglig oppdatert. Regjeringen foreslår fortsatt satsing på yr kesfaglærerløftet. KS har lenge jobbet for flere desentraliserte utdanningstilbud og er tilfreds med at regjeringen foreslår å sette av 10 millioner til utvikling og drift av desentralisert yrkesfaglærerutdanning i Det er videre foreslått 30 nye stud ieplasser innenfor desentralisert nettbasert yrkesfaglærerutdanning og 5 millioner ekstra til hospiteringsordningen. 62

63 Innovasjon og digitalisering Samlet grep for styrket innovasjon i kommunesektoren mangler KS har i flere år etterlyst et tydelig nasjonalt løft for innovasjon i kommunal sektor. Generelt omtales forskning, innovasjon og utvikling i budsjettforslaget for 2018 nesten utelukkende som bidrag til næringsutvikling, ikke som ledd i styrking av en offe ntlig sektor med et stort utviklingspotensial - og behov. Sett i lys av perspektivmeldingens vektlegging av behovet for innovasjon i offentlig sektor er budsjettforslaget lite ambisiøst. Enkeltbevilgninger viser positiv utvikling Det foreslås bevilget 2 0 millioner til prøveprosjekter med effektkontrakter (velferdsobligasjoner). KS har sammen med kommunene har vært pådriver for at slike modeller blir prøvd ut. Velferdsteknologiprogrammet og Leverandørutviklingsprogrammet videreføres på dagens nivå, men me d klare føringer i retning av mer næringsutvikling. Stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign øker til ti millioner i 2018, og utvides til å gjelde hele offentlig sektor. Risikoavlastningsordning for offentlige anskaffelser som Stortinget har etterspurt blir løst ved å utvide ordningen med Innovasjonskontrakter til å gjelde innovative anskaffelsesprosesser, uten at ordningen tilføres nye midler. FORKOMMUNE - programmet tilf øres ikke friske midler på tross av at programmet bare har kunnet si ja til en femtedel av alle forprosjektsøknadene i Nesten alle fylkeskommuner og en fjerdedel av alle kommuner har sendt inn søknader, hvilket viser at kommunesektoren er klar til å iverksette forskningsstøttede innovasjonsprosjekter. I tillegg får ordningen med støtte til offentlige PhD - kandidater får en reell nedgang i forslaget til budsjett for Mer enn halvparten av kandidatene kom fra kommunesektoren ved siste utlysning. K ommunal sektors medvirkning i store statlige programmer må finansieres som del av disse I statsbudsjettet signaliseres det at digitalisering er et satsningsområde innenfor alle sektorer i staten. Det må derfor forventes at det vil komme mange store struk turelle omlegginger initiert fra staten, der digitalisering vil være en sentral del av omleggingen. Mange prosjekter antas å kunne få betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunal sektor. Så langt har det bare vært staten som har fått m idler over statsbudsjettet til gjennomføringen. Kommunal sektor forventes å dekke dette over egne budsjetter. KS Finansieringsordning for felles digitaliseringsprosjekter omfatter utgifter til utvikling av prosjekter som kommuner og fylkeskommuner selv t ar initiativet til, og selv gjennomfører for å etablere nye fellesløsninger. KS Finansieringsordning er en mellomfinansiering. Prosjekter som får finansiering, skal ha en plan for å betale pengene tilbake til ordningen etter hvert som løsningen tas i bruk av kommuner og/eller fylkeskommuner. KS Finansieringsordning er ikke strukturert for å håndtere store omlegginger fra staten. Det er staten som er initiativtaker og legger premissene for tidshorisonten, initialkostnadene for kommunal sektor er store og e ventuelle gevinstuttak kan ta svært lang tid. Eksempler på dette er: Prosjekt Modernisert Folkeregister, som eies av Skattedirektoratet og er en stor omlegging av dagens folkeregister. Fra og med 2021 vil kommuner og fylkeskommuner i liten grad kunne bruk e de tjenestene som tilbys fra det nye folkeregisteret. Dagens fagsystemer er ikke i stand til å nyttiggjøre seg de nye standardformatene fra folkeregisteret uten omlegging. Kostnadene ved dette er foreløpig ikke beregnet. Prosjekt én innbygger én jour nal. For 2018 foreslås det bevilget 50 mill. kroner til arbeidet med «én innbygger én journal», nærmere bestemt forprosjekt om en nasjonal kommunal pasientjournal som er integrert med spesialisthelsetjenesten, og til videre arbeid med gjennomføringsplane n for én innbygger én journal. Bevilgningen er gitt til Direktoratet for ehelse, og det er ikke angitt at prosjektdeltakelse fra kommunal sektor eller utvikling av kommunal sektors pasientjournalsystem skal dekkes av bevilgningen. Det forutsettes samtidi g at kommuner og fylkeskommuner bidrar. Så langt har vi også erfart at de økonomiske og administrative konsekvensberegningene som staten gjennomfører i forbindelse med større prosjekter eller lovarbeid, ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til utgiftene for kommuner og fylkeskommuner. Dette skyldes særlig at beregningsmetodikken ikke har tatt opp i seg de tekniske konsekvensene i kommuner og fylkeskommuner. KS jobber for at kommunal sektors medvirkning i store statlige satsinger, prosjekter og programmer må finansieres som del av disse. 63

64 Eiendomsskatt betydelige innstramminger i regelverket Betydelige innstramminger i regelverket Regjeringen foreslår å fjerne adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinst allasjoner, med unntak for vannkraftanlegg, vindkraftverk og de delene av petroleumsanlegg for olje og gass som omfattes av petroleumsskatteloven. Teknisk gjøres dette ved at eiendomskategorien «verk og bruk» fjernes fra eiendomsskatteloven, og at særreg lene for verk og bruk videreføres kun for «vannkraftanlegg, vindkraftverk og anlegg omfatta av særskatteregl e ne for petroleum». Alle andre typer anlegg som i dag er verk og bruk, vil etter forslaget være alminnelig næringseiendom. De skal verdsettes etter sin leieverdi, som annen næringseiendom, men substansverdi skal kunne benyttes dersom det ikke er mulig å fastsette en markedsmessig leieverdi. Produksjonsinstallasjoner er gitt en omfattende definisjon i proposisjonen, og innebærer at etter forslaget vi l bare de bygningsmessige skallene i industrianlegg og infrastrukturanlegg være gjenstand for eiendomsskatt. Forslaget innebærer at alle infrastrukturanlegg (kraftnett, telenett, bredbåndsnett, fjernvarmenett og så videre) i all hovedsak fritas for eiend omsskatt, og at størsteparten av skattegrunnlaget i industrielle anlegg vil bli borte. Forslaget får dermed store konsekvenser for svært mange kommuner, og vil i særlig grad ramme industrikommunene. Også ilandføringskommunene vil få til dels store inntekts tap, ettersom deler av anleggene ikke er omfattet av petroleumsskatteloven. I proposisjonen anslås kommunenes inntektstap til omlag 800 millioner kroner. Anslaget er usikkert. Det bygger ikke på nærmere undersøkelser eller beregninger, slik at inntektsta pet kan bli større. Det er foreslått overgangsregler som skal gi en trinnvis reduksjon i skatteinntektene over fem år fra og med KS mener forslaget har så store virkninger både for kommunenes økonomi og for det lokalpolitiske handlingsrommet, at det ikke bør gjennomføres utelukkende på grunnlag av en utredning i Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. Det bør nedsettes et bredt sammensatt lovutvalg hvor også kommunesektoren er representert, før så vesentlige endringsforslag fremlegg es for Stortinget. Dette ble foreslått av KS og av flere andre høringsinstanser under høringen i 2015, men er ikke berørt i proposisjonen. Behovet for et grundigere lovforarbeid illustreres særlig av at Regjeringen ikke har utredet alternativer til å fje rne så betydelige deler av skattegrunnlaget. For eksempel burde bruk av bunnfradrag, av sjablongbasert verdsettelse og av alternativer til en ren substansverdimetode ha vært utredet nærmere. Uttalelsen i proposisjonen om at det har vist seg for vanskelig, blir for lettvint. Mindre handlingsrom til økning i skattesatsene Regjeringen foreslår at skattesatsen skal være en promille det første året en kommune skriver ut eiendomsskatt (mot to i dag), og at skattesatsen som hovedregel bare kan økes med en prom ille fra år til år (mot to i dag). Forslaget innebærer dermed en innsnevring av kommunenes handlingsrom. Produksjonslinjer tilknyttet kraftanlegg Regjeringen foreslår endringer i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonslinjer i kraftanlegg. Lovforslaget kan oppsummeres i 2 punkter: 1) Skattyters produksjonslinjer skal inngå som en del av kraftanlegget ved takseringen. 2)Fre mtidige kostnader til utskiftning av øvrige driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen skal komme til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget. Departementet antar på usikkert grunnlag at lovendringene vil gi en samlet reduksjon i kommunenes inntekter på ca MNOK 50 pr år. KS har i høringsuttalelse 15. juli 2017 stilt seg negativ til forslaget fordi det vil gi inntektstap for kommunene, og vanskelig praktikable regler. Dersom regjeringens øvrige forslag til endringer i skattereglene verk og bruk blir v edtatt, vil forslaget om produksjonslinjer bare få betydning for verdsettelsen av vannkraftverkene, idet kraftlinjer for øvrig ikke vil være skattepliktige. 64

65 Ikrafttredelse Endringene i eiendomsskatteloven foreslås trådt i kraft fra og med eiendomsskatt eåret Endringene for kommunene vil følgelig først få virkning fra og med Innsyns -, klage og søksmålsrett for kommunene i skattesaker om verdsetting av kraftanlegg Ved behandlingen av den nye skatteforvaltningsloven, fattet Stortinget et anm odningsvedtak der de ba regjeringen om å komme med forslag om innsynsrett og klageadgang for kommunene ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. KS støttet anmodningsvedtaket og ba regjeringen vurdere om slike regler også burde gjøres gjeldende for formuesgrunnlagstaksert boligeiendom som også takseres av statlige skattemyndigheter. I budsjettproposisjonen fraråder departementet at det innføres en generell innsyns - og klagerett for kommunene, blant annet på bakgrunn av at reglene v il bli ressurskrevende å håndtere for Skatteetaten, og at en slik ordning vil redusere forutberegneligheten for skattyter. KS har vanskelig for å se at hensynet til ressursbruken i Skatteetaten bør vei tyngre enn kommunenes helt legitime interesse i at det fastsettes korrekte eiendomsskattegrunnlag. Eiendomsskatten på kraftanlegg kapitaliseringsrente og antall år i beregningsgrunnlaget Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017, ba Stortinget regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg, og om antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi burde utvides. Regjeringen foreslår i buds jettproposisjonen å holde renten og antall år i beregningsgrunnlaget uendret. Merverdiavgiftskompensasjon viktige avklaringer Regjeringen har i Statsbudsjettet 2018 fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak av 21. juni 2017 om å gjennomgå forståelsen og praktiseringen av merverdiavgiftskompensasjonsregelverket for rus - og psykiatriboliger. En rekke kommuner har opplevd at de ikke har fått merverdiavgiftskompensasjon for andre tilrettelagte boliger enn de som er tilrettelagt for beboere med fysiske funk sjonsnedsettelser. Finansdepartementet uttaler at de ut fra eksisterende rettskildemateriale ikke finner at det er grunn til å skille mellom ulike former for funksjonsnedsettelser. Dette betyr at både fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser v il kunne omfattes av regelverket. I statsbudsjettet presiseres videre at kravene for særskilt tilrettelegging av en bolig kan være fysisk tilrettelegging av boligen, eller tilrettelegginger i form av at boligen er tilknyttet personalbase for å yte helse - og omsorgstjenester som avhjelper beboers funksjonsnedsettelse. Det uttrykkes også eksplisitt at særskilt tilrettelagte boliger for personer med funksjonsnedsettelser som følge av for eksempel psykiske lidelser vil kunne være kompensasjonsberettiget. Sk attedirektoratet bes om å påse at de rammer som er trukket opp i dets vurderinger blir lagt til grunn i forvaltningspraksis. Tiltakspakken for Sør - og Vestlandet avvikles Som ledd i regjeringens målrettede tiltak mot arbeidsledighet på Sør - og Vestlandet har kommuner i disse regionene i 2016 og 2017 fått ekstra tilskudd til rehabilitering og vedlikehold. I 2017 har tilskuddsbevilgningen vært 650 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2018 er denne bevilgningen avviklet med begrunnelse at dette ti ltaket har vært begrenset til 2016 og

66 Handlingsplanen vil alltid være preget av usikkerhet når det gjelder den generelle økonomiske utviklingen, regjeringens økonomiske politikk, befolkningsutviklingen i størrelse og alderssammensetning, lønns - og prisstigning samt utviklingen i finansmarkedene. Om lag 85 % av kommunesektorens inntekter fastsettes indirekte av Stortinget, først og fremst via dets vedtak for skatteopplegget og via bevilgninger over statsbud sjettet. Resterende fastsettes lokalt, først og fremst i form av brukerbetalinger og andre salgs - og leieinntekter. Sett i lys av dette er regjeringens og Stortingets opplegg for kommuneøkonomien den viktigste forutsetningen for kommunens rammebetingelser, og mer eller mindre bestemmende for volumet og kvaliteten på kommunens samlede tjenestetilbud til innbyggerne. På denne bakgrunn vil lønns - og prisveksten som forutsettes i statsbudsjettet også legges til grunn for kommunens budsjett. Videre vil rentefram skrivningene i finansmarkedet være retningsgivende for kommunens renteforutsetninger. Finansieringen av kommunen kommer fra flere inntektskilder. Kort kan vi nevne følgende hovedområder: Skatteinntekter, inntekter fra brukerbetaling, utleie og kommunale avgifter, renteinntekter, statlige rammetilskudd, øremerkede statstilskudd, øvrige statstilskudd, ulike særinntekter SUM FRIE INNTEKTER Rammetilskuddet utgjør sammen med skatteinntektene kommunens frie inntekter, som kommunen fritt disponerer innenfor de gjeldende lover og forskrifter. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. R 2015 R 2016 B 2017 BUDSJETT 2018 PLAN 2019 PLAN 2020 PLAN 2021 R ammetilsk inkl inntektsutj Skatt inkl naturressursskatt RAMMETILSKUDD Rammetilskudd er overføringer fra Staten til kommunene. Dette tilskuddet har til hensikt å bidra til at alle kommuner har de samme forutsetninger for å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud, samt ivareta regional - og d istriktspolitiske målsettinger KS modellen er benyttet til beregning av kommunens inntekter i perioden. Modellen for er satt opp ut fra forslag til statsbudsjettet for og foru t setninger som framkommer i Grønt Hefte for Rammetilskuddet for Hemne kommune framkommer slik : Budsjett 2017 Budsjett 2018 Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Skjønn Rammetilskudd Inntektsutjevning Samlet rammetilskudd

67 Utgiftsbehovet i rammeoverføringene Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsu tjevningen ved hjelp av behovsindeksen. Her vises behovsindeksen for Hemne kommune 67

68 I rammen inngår bl.a. følgende: I he n hold til Grønn bok for 2017 Tabell C - K skal det være overført kr til Helsestasjon og skolehelsetjeneste, samt kr til utdanning av deltidsbrannpersonell og kr til Frivilligsentraler. For 2018 er det overført kr til helstrasjon og skolehelsetjeneste, kr til frivilligsentraler og kr som overgangsordning kommuner som slår seg sam men. Gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet blir forskjeller i løpende skatteinntekter delvis utjevnet. Dette skjer ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tillegg i rammetilskuddet. Hemne komm une er en såkalt skattesvak kommune. K ommune n ligger på rundt 80 85% av landsgjennomsnittet og får tilført inntektsutjevning som en del av rammeoverføringene til kommunesektoren. SKATTEANSLAG Statsbudsjettet legger opp til følgende: Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i ligger an til å få en merskattevekst i Regjeringen har i statsbudsjettet oppjustert skatteanslaget for kommunen med 3,365 mrd. kroner til 154,74 mrd. kroner. Merskatte veksten har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skatteytere. Oppjusteringen av skatteanslaget vil isolert sett kun gi økonomisk handlingsrom for kommunene i Regjeringen har videreført at 40pst. Av kommunens inntekte r skal komme fra skatt (inkl. eiendomsskatt. Med disse forutsetningene blir realveksten i skatt på 3,3 mrd. K roner og realveksten i rammetilskuddet på 0,3 mrd. Kroner når det tas utgangspunkt i nivået for skatt og rammetilskudd for 2017 i kommuneproposisj onen for Tas det i stedet utgangspunkt i forventet regnskap for 2017 innebærer opplegget en realnedgang i skatteinntektene med 0,3 mrd. Kroner, mens realveksten i rammetilskuddet er uendret på 0,3 mrd. Kroner. Det kommunale skattøre t for er uendret fra Dvs 11,8%. Skatteandelen er som før satt til 40% Utviklingstrekk kommunens andel av skatteinngangen Inngang Regnskap Differanse regnskap/ rev.budsjett Vedtatt Budsjett Revidert Budsjett Gjennomsnitt siste 3 år Prognose Gjennomsnitt siste 3 år med prognose Ligger under KS prognose Erfaringstall fra regnskap ene 2014 og 2015 vis te at det ble budsjette rt for høyt sett i forhold til prognosemodellen og statens anslag. Regnskapet for 2016 ble budsjettet satt opp mer i samsvar med prognosen og sluttregnskapet viste at vi kom ut langt bedre enn tidligere år. Ved bruk av prognosemodellen framover bør vi bli mer oppmerksom på faktisk regnskapstall sett i forhold til anslag. 68

69 Vi benytter KS sin prognosemodell som utgangpunkt for våre beregn inger. KS poengter at det er viktig at vi benytter lokale erfaringstall når v i bruker modellen Kommunene hadde en skattevekst på 4,3 pst. I september i forhold til samme måned i fjor, mens fylkeskommunene hadde en vekst på 3,4 pst. Denne måneden. Skatteveksten på årsbasis ble i statsbudsjettet for 2017 anslått til 1,5pst. For kommunene. Vekstanslagene ble satt ned til 1 pst. I revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det har imidlertid vært klart sterkere vekst enn dette de siste månedene, og i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 er det gjort nye anslag for For kommunene er det nå anslått en vekst i 2017 på 3,3 pst. KS opererer med en prognose på en økning i skatteinngang fra 2016 til 2017 på 3,73 pst og fra 2017 til 2018 på 1,98 pst. Regnskap 2016 Vedtatt budsjett 2017 Prognose 2017 Budsett 2018 Skatteinngang Vedtatt skatt einngang KS prognose skatteinngang x 3,73% Ks prognose for 2018 jfr modell KS prognose skatteinngang 2018 B 2017 x prognose x 1,98% Egen prognose for 2017 ( høyst usikker jfr kommentar fra kemner) KS prognose skatteinngang 2018 Egen progose 2017 (obs) x prognose x 1,98% Skatteinngangen i Hemne for 2017 ligger så langt over erfaringstall siste 3 år, og viser en forventet vekst på 4,6%. Budsjettet viser en forventet vekst på 3,8% og d ette er i tråd med KS sitt anslag på 3,73%. Det hersker i skrivende stund noe usikkerhet i forhold til endrede a - meldinger for 2016 fra en stor arbeidsgiver i Hemn e. Det jobbes med å analysere virkning av endringen. Resultatet av analysen vil kunne påvirke skatteinngangen i inneværende år i en størrelsesorden på 1 mill kroner. Rådmann har i sitt fremlegg av budsjett benyttet kommunens egen usikre prognose for 2017 og framført denne med prognose for Skatteanslaget for 2018 blir da kr , - og da er det overhodet ikke rom for ytterligere økning. 69

70 EIENDOMSSKATT Utvikling eiendomsskatt Eiendomsskatt Hemne Eiendomsskatt Aure Eiendomsskatt Hitra R 2015 R 2016 B 2017 BUDSJETT 2018 PLAN 2019 PLAN 2020 PLAN Kommunestyret vedtok i budsjett for 2014 å endre bunnfradraget fra til Ingen endring ble foretatt i forbindelse med budsjettet for 2015, 2016 og Rådmann har videreført nivået fra 2017 og har heller ikke tatt inn endringene som nå er foreslått i statsbudsjettet.totalt vil endringen medføre mellom 7,5 og 9 mill. kr. i tap for Hemne kommune som evt må fases inn over fem år fra Det er ikke tatt hensyn til forslaget i fremlegget fra rådmann. FØLGEND ER HENTET FRA KS SITT NOTAT Eiendomsskatt betydelige innstramminger i regelverket Betydelige innstramminger i regelverket Regjeringen foreslår å fjerne adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjons installasjoner, med unntak for vannkraftanlegg, vindkraftverk og de delene av petroleumsanlegg for olje og gass som omfattes av petroleumsskatteloven. Teknisk gjøres dette ved at eiendomskategorien «verk og bruk» fjernes fra eiendomsskatteloven, og at sæ rreglene for verk og bruk videreføres kun for «vannkraftanlegg, vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglene for petroleum». Alle andre typer an legg som i dag er verk og bruk, vil etter forslaget være alminnelig næringseiendom. De skal verdsettes et ter sin leieverdi, som annen næringseiendom, men substansverdi skal kunne benyttes dersom det ikke er mulig å fastsette en markedsmessig leieverdi. Produksjonsinstallasjoner er gitt en omfattende definisjon i proposisjonen, og innebærer at etter forslage t vil bare de bygningsmessige skallene i industrianlegg og infrastrukturanlegg være gjenstand for eiendomsskatt. Forslaget innebærer at alle infrastrukturanlegg (kraftnett, telenett, bredbåndsnett, fjernvarmenett og så videre) i all hoved sak fritas for eiendomsskatt, og at størsteparten av skattegrunnlaget i industrielle anlegg vil bli borte. Forslaget får dermed sto re konsekvenser for svært mange kommuner, og vil i særlig grad ramme industrikommunene. Også ilandføringskommunene vil få til dels store inntekts tap, ettersom deler av anleggene ikke er omfattet av petroleumsskatteloven. I proposisjonen anslås kommunenes inntektstap til omlag 800 millioner kroner. Anslaget er usikkert. Det bygger ikke på nærmere undersøkelser eller beregninger, slik at inntektstapet kan bli større. Det er foreslått overgangsregler som skal gi en trinnvis reduksjon i skatteinntektene ove r fem år fra og med KS mener forslaget har så store virkninger både for kommunenes økonomi og for det lokalpolitiske handlingsrommet, at det ikke bør gjennomføres utelukkende på grunnlag av en utredning i Finansdepartementet i forbindelse med stats budsjettet. Det bør nedsettes et bredt sammensatt lovutvalg hvor også kommunesektoren er representert, før så vesentlige endringsforslag fremlegges for Storti nget. Dette ble foreslått av KS og av flere andre høringsinstanser under høringen i 2015, men er i kke berørt i proposisjonen. Behovet for et grundigere lovforarbeid illustreres særlig av at Regjeringen ikke har utredet alternativer til å fjerne så bet ydelige deler av skattegrunnlaget. For eksempel burde bruk av bunnfradrag, av sjablongbasert verdsett else og av alternativer til en ren substansverdimetode ha vært utredet nærmere. Uttalelsen i proposisjonen om at det har vist seg for vanskelig, blir for lettvi nt. Mindre handlingsrom til økning i skattesatsene Regjeringen foreslår at skattesatsen skal være en promille det første året en kommune skriver ut eiendomsskatt (mot to i dag), og at skattesatsen som hovedregel bare kan økes med en promille fra år til år (mot to i dag). Forslaget innebærer dermed en innsnevring av kommunenes handlingsrom. Produksjonslinjer tilknyttet kraftanlegg Regjeringen foreslår endringer i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonslinjer i kraftanlegg. Lovforslaget kan oppsummeres i 2 punkter: 1) Skattyters produksjonslinjer skal inngå som en d el av kraftanlegget ved takseringen. 2)Fremtidige kostnader til utskiftning av øvrige driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen skal komme til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget. 70

71 Departementet antar på usikkert grunnlag at lovendringene vil gi en samlet reduksjon i kommunenes inntekter på ca MNOK 50 pr år. KS har i høringsuttalelse 15. juli 2017 stilt seg negativ til forslaget fordi det vil gi inntektstap for kommunene, og vanske lig praktikable regler. Dersom regjeringens øvrige forslag til en dringer i skattereglene verk og bruk blir vedtatt, vil forslaget om produksjonslinjer bare få betydning for verdsettelsen av vannkraftverkene, idet kraftlinjer for øvrig ikke vil være skattepliktige. Ikrafttredelse Endringene i eiendomsskatteloven foreslås trådt i kraft fra og med eiendomsskatteåret Endringene for kommunene vil følg elig først få virkning fra og med Innsyns -, klage og søksmålsrett for kommunene i skattesaker om verdsetting av kraftanlegg Ved behandlingen av den nye skatteforvaltningsloven, fattet Stortinget et anmodningsvedtak der de ba regjeringen om å komme m ed forslag om innsynsrett og klageadgang for kommunene ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. KS støtte t anmodningsvedtaket og ba regjeringen vurdere om slike regler også burde gjøres gjeldende for formuesgrunnlagstaksert boligeiendom som også takseres av statlige skattemyndigheter. I budsjettproposisjonen fraråder departementet at det innføres en gener ell innsyns - og klagerett for kommunene, blant annet på bakgrunn av at reglene vil bli ressurskrevende å håndtere for Skatteetaten, og at en slik ordning vil redusere forutberegneli gheten for skattyter. KS har vanskelig for å se at hensynet til ressursbruk en i Skatteetaten bør vei tyngre enn kommunenes helt legitime interesse i at det fastsettes korrekte eiendomsskattegrunnlag. Eiendomsskatten på kraftanlegg kapitaliseringsrente og antall år i beregningsgrunnlaget Ved behandlingen av statsbudsjettet f or 2017, ba Stortinget regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg, og om antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi burde utvides. Regjeringen foreslår i budsjettproposisjonen å holde renten og a ntall år i beregningsgrunnlaget uendret. KONSESJONSKRAFTINNTEKTER Hemne kommune kjøper og selger konsesjonskraft tilsvarende 15 Gvh pr. år For ble det inntektsført netto 2, 0 millioner kroner. Vi er blitt anbefalt å budsjettere med garantikraft, men rådmann har valgt å anslå inntekt ut fra siste avlagte regnskap. INTEGRERINGSTILSKUDD FLYKTNINGER For bosetting av flyktninger mottar kommunen Integreringstilskudd i 5 år. I tillegg mottas særskilt tilskudd for enslige mindreårige t.o.m. året de fyller 20 år. Rådmann har innarbeidet integreringstilskudd i perioden basert på dagens bosetting (prosjekt 0301) jfr oversikt nedenfor og lagt inn bosetting av 15 nye voksne hvert år fra Med en slik op ptrapping av bosetting må en vurdere å legge inn tiltak med økte ressurser til oppfølgingsansvaret. Beskrivelse Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2017 Årsbudsjett Budsjett 2018 Plan Budsjett 2019 Plan Budsjett 2020 Plan Budsjett 2021 Integreringstilskudd VERTSKOMMUNETILSKUDD I forbindelse med statlig mottak har kommunen tidligere mottatt vertskommunetilskudd som har motregne t våre utgifter. Jarlen Asylmottak nedlegges fra Fram til nedleggelsen ytes det fullverdige tjenester ifht. m ottaket. Det gir lite handlingsrom med tanke på å redusere tjenesteaktiviteten i Men kostnadene for det nødvendige tjenestenivået ut året vil kommunen måtte bære, selv om inntektssida reduseres fra med desember Flere tjenestetilbud er bygd opp bl.a. rundt skole og barnehagestruktur som gjør at vi trenger tid fram mot for å endre denne strukturen. Det ble søkt skjønnsmidler for 2017 hos Fylkesmann og vi er blitt informert om at vi mottar 2,7 millioner i støtte for Rådmann har valgt å legge inn bruk av fon d på 2 mill. kroner i 2018 for å dekke kostander på tjenestetilbudet som er bygd og som vi trenger tid til å avvikle. F ra 2019 er det forventet at tilsvarende beløp skal være hentet inn over drifta. 71

72 UTBYTTE I kommunestyrevedtak 41/13 har Hemne kommune gitt sin tilslutning til at Trønderenergi AS utsteder et obligasjonslån ved nedsettelse av egenkapital. Hemne kommunes a ndel av nedsettelse av egenkapital er på 37 millioner kroner. Dette innebærer at utbytte fra Trønderenergi ble redusert. Imidlertid regnes det nå 7% rente på obligasjonslånet fram til neste renteregulering som er satt 27 juni Det innebærer en fast renteinntekt på 2,6 millioner kroner. Utbytte i var budsjettert med 1,9 millioner kroner. R egnskapet viser en mindreinntekt på kun kr , -. Budsjettet for 2018 er framskrevet med samme beløp. For å få til et virkelighetsforankret budsjett skal rådmann gjennom sitt arbeid med budsjettet ha fanget opp konsekvenser av bl. a. følgende: Riktig lønnskostnad Nye avtaler m.m Årseffekt av vedtak gjort i inneværende år Tiltak vedtatt kun for som skal ut fra Feilretting/ompostering Kommunesektoren kompenseres for anslått pris - og lønnsvekst (deflator) på 2, 6 pst. innenfor de foreslåtte inntektsrammene for Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris - og lønnsvekst. Lønnskostnader utgjør 2/3 av deflator og er satt til 3 %. LØNNSVEKST, PENSJON OG ARBEIDSGIVERAVGIFT Følgende ligger til grunn for budsjettforslaget: Lønnsdata er hentet direkte fra lønnssystemet. I Statsbudsjettet for 2018 er det lagt inn e n årslønnsvekst på 3 %. Denne er videreført som grunnlag for lønnsbudsjettet i Hemne, men justert noe ned til 2, 6% En bør være varsom med å redusere prosentsatsen for lønnsutvikling i 2018 lavere enn de 2, 6 % som r ådmannen anbefaler. T ariffoppgjøret for 2015 og 2016 ha dde i seg en omlegging av lønnssystemet i kommunene som bidr og til at den faktiske lønnsveksten lå langt over det som fremkom på makronivå. Tariffoppgjøret for 2017 hadde i seg lokale forhandlinger i kapitel 4, og tariffoppgjøret for 2018 er et hovedoppgjør, som også inneholder lokale forhandlinger i kapitel 4. Dette, sammen med fortsatt effekt av omleggingen av lønnssystemet i kommunene i 2015/2016, tilsier at Rådmannen ikke anbefaler å redusere prosentsatsen for lønnsvekst 2018 til under 2, 6 %. Arbeidsgiveravgift er som før 6,4 % KLP Grunnlaget for pensjonsberegningen for 2018 er gjort utfra et estimert pensjonsgrunnlag pr Dette grunnlaget estimeres ved å ta medlemmene som finnes i KLPs medlemssystem pr Pensjonsgrunnlaget som ligger registrert her justeres opp med antatt lønnsvekst i år. Årslønnsvekst i 2018 er antatt å bli 3,1%. AFP kostnadene er beregnet ut f ra at kommunen har valgt 50 % utjevning i forbindelse med innføring av seniorpolitiske tiltak. Ved en gjennomgang med KLP får vi opplyst at Hemne kommune isolert sett har tjent på denne ordningen. Endringer i alderssammensetning blant medarbeiderne i He mne kommune tilsier at en må vurdere fortløpende om en skal gå over til 100 % utjevning. Ved årets budsjettmøte med KLP ble det besluttet å ikke gjøre 72

73 endringer i utjevninga. Imidlertid må vi se på ordningen fram mot kommunesammenslåinga i 2020 og da samm en med pensjonsforpliktelsene med Halsa/Snillfjord Ut i fra beregninger vi har fått fra KLP har en beregnet en samlet prosentsats for premien av pensjonsgrunnlaget på 19, 23 % for sykepleierordningen og 19,20% for fellesordninge n. I tillegg kommer 2 % fra de ansatte. Dette er kun små justeringer i forhold til fjoråret. SP K Statens pensjonskasse har inntil nå, hatt en premiemodell som har avveket fra det andre offentlige pensjonsleverandører benytter. Fra 2018 endres modellen for beregning og fakturering av pensjonspremien. Modellen som innføres er hendelsesbasert og tilnærmet lik den som benyttes av andre offentlige pensjonsleverandører. Samlet prognose for 2018 består av 3 ulike dele elementer: ordinær premie, endringspremie og a d ministrasj onspremie. Prognose for ordinær premie er beregnet av kommunens pensjonsgrunnlag pr Endringspremien beregnes i prosent av premiereserven pr samme dato og prognose for administrasjonspremien baserer seg på innrapportert lønn. Satsen er satt til 10,25%. Årslønnsvekst i 2018 er antatt å bli 3,1%. PREMIEAVVIK Premieavviket framkommer som differansen mellom innbetalt premie og den kostnad som aktuaren regner seg fram til. Positivt premieavvik inntektsføres og føres mot en kortsiktig fordring. Her har premieinnbetalingene vært større enn pensjonskostnaden samme år Negativt premieavvik utgiftsføres og balanseføres mot kortsiktiggjeld. Her har premieinnbetalingene vært mindre enn pensjonskostnaden samme år Dersom man har et positivt premieavvik v il denne komme som utgift i sin helhet neste år dersom man ikke velger å ta den over 7 år. Har man et negativt premieavvik blir det motsatt. Et premieavvik resulterer ikke i noen pengestrømmer. Det er bare en regnskapsmessig størrelse. Hemne kommunest yre vedtok i 2015 å endre amortiseringstida ved å fordele premieavviket over 7 år. I det konsekvensjusterte budsjettet er dette hensyntatt. Perioden premieavvik og amortisering som er innlagt i det konsekvensjusterte budsjettet kommer fra henholdsvis KLP og SPK ÅNEGJELD - RENTER/AVDRAG Renter løpende lån er beregnet ut fra dagens markedsrente på eksisterende lån i henhold til vår låneprotokoll. I henhold til vedtatt budsjett for 2017 er det tatt opp 7 millioner i startlån. Oppføringslån til vedtatt investeringsprogram for 2017 var på 41,6 millioner kroner. I tillegg har vi 8,7 million kroner på konto for ubrukte lånemidler. I framskrivinga av protokollen ligger også kjøp av grunn Taftøyan og kjøp av Kulørn Det er så langt i 2017 ikke foretatt endringer i låneporteføljen. I vedtatt finansreglement punkt 7,6 er det en forutsetning av vi skal ha en spredning av långivere. Tabellen viser en jevn spredning. KLP Kommunekreditt har økt den siste perioden med bakgrunn i årets lån eopptak. Jfr. kommentar ovenfor. 73

74 Total gjeld fordelt pr långiver (fra økonomirapport 2/2017) Långiver Gjeld pr Andel i % pr Gjeld pr Andel i % pr Gjeld pr KommunalBanken ,27% ,54% KLP ,12% ,32% Husbanken ,56% ,62% KLP Kommunekreditt ,05% ,52% Sum Kjøp av Kulø`rn (ikke opptatt men vedtatt Lånesaldo i perioden (eks investeringsprogram i planperioden) Lånesaldo Fordeling fast og flytende rente (fra økonomirapport 2/2017) I tabellen under vises fordeling fast og flytende rente. I gjeldende finansreglement er det vedtatt at vi skal ha 1/3 fast rente, 1/3 flytende rente og resten skal vurderes etter markedet. Vedlagte oversikt viser at vi e r innenfor dette. Andel fastrente er på 46,86 %. Dette er en liten økning sett i forhold til forrige periode som lå på 42,25 %. Økningen skyldes nytt låneopptak i juli - 17 med fastrente vilkår. Det er for tiden gode avtaler for fastrente i markedet, derf or ligger vi over reglementets krav om 1/3 fast rente. Den framtidige utviklingen vises nedenfor. Tabellen viser et punkt i 2018 hvor fast rente går over til flytende. Vi har to lån hvor rentebindingsperioden utløper i Det vil bli foretatt en vurdering på utløpstidspunktet hvorvidt ny avtale bygger på fast eller flytende rente, men i framskrivningen har vi forutsatt samme lave rente som vi har i dag. Det er lagt inn noen rentebuffer når det det gjelder renteutgifter løpende lån fra 2019 med kr Dette ut fra de opplysninger vi tar ut fra KBN Finans. Fordeling fast og flytende rente 74

75 Oversikt over rente og avdragsbelastning i perioden ek s nye tiltak Lånetype Avdrag 2018 Avdrag 2019 Avdrag 2020 Avdrag 2021 Oppføringslån Forvaltningslån Lånetype Renter 2018 Renter 2019 Renter 2020 Renter 2021 Oppføringslån Rentebuffer Forvaltningslån , I og med at lån til kjøp av kulturbygget er innlagt i framskrivning av samlet lånegjeld er dagens husleie fjernet fra TLM. Forvaltning av ledig likviditet Tabellen under viser kommunens bankbeholdning pr 2 tertial Sammenlignet med I forbindelse med ny bankavtale benytter nå kommunen såkalt konsernkontosystem. Rapporte n under er hentet fra det nye systemet. Konsernkontosystem er kort fortalt et system hvor flere kontoer knyttet til en bedrift eller et konsern knyttes sammen slik at man kan benytte totale likviditeten som finnes i bedriften/konsernet. Konsernkontosystem er avtalebaserte, men ulike lovreguleringer kan spille inn på hvordan avtalene kan utformes. 75

76 Oversikt over kommunens driftslikviditet Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Hemne kommune har for tiden ingen midler som kan defineres som langsiktige finansielle aktiva. Gjeldende finansreglement forutsetter at Hemne kommune skal til enhver tid ha likviditet til å dekke løpende forpliktelser og plassert overskuddslikviditet til en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Det store hoppet i juli skyldes at låneopptaket for 2017 er kommet inn på vår konto. 76

77 ØVRIGE DRIFTSUTGIFTSPOSTER I f lere år har enhetene ikke f ått kompensert prisvekst på driftsposter utenom lønn. Dette har strammet inn handlingsrommet for enhetene og vært på en måte et skjult kutt i rammene. Rådmannen har i år likevel valgt å følge denne praksisen. Dette innebærer et reelt kutt på rundt 2,5 m illioner kroner. Over tid vil dette utgjøre betydelige beløp som enhetene må tilpasse driften etter. Alle gebyrregulativene er samlet i ett og samme dokument og behandles separat. Ved framskriving av gebyrsatsene har vi benyttet deflator i statsbudsjettet. Deflator er veid samlet prisendring i kommunesektoren i prosent fra året før. Deflator for er på 2, 6 %. På selvkostområdet er det foretatt egne beregninger. Leie for kommunale boliger trygde - og omsorgsboliger justeres i henhold til økningen i konsumprisindeksen fra januar t.o.m. januar. Regulativet korrigeres for dette når beløpet blir kjent. DIFFERANSEN MELLOM TIL FORDELING DRIFT OG FORDELT DRIFT VISER Beskrivelse Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Netto utgift Rådmann har i år valgt å legge inn følgende tiltak som grunnlag for selvkostberegningene - Nytt vannbehandlingsanlegg Eidsneset 40 mill - Staurset vannverk (10 mill) - Fornying ledningsnett 1,5 mill hvert år i perioden - Tankbil kr over selvkost - Prosjektering overvann 1 mill 2018, 1 mill Avløpsanlegg Taftøyan (forskuttering) ca 600k Dette innebærer at avgiftsnivået som ligger inne i summen fordelt drift skal dekke driftskonsekvenser av disse tiltakene. Om disse tiltakene ikke prioriteres må netto utgift korrigeres tilbake til nytt avgiftsnivå DIFFERANSEN MELLOM TIL FORDELING DRIFT OG FORDELT DRIFT VISER DA FØLGENDE RESULTAT Beskrivelse Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Netto utgift Netto utgift etter selvkosttiltak Her er noen utvalgte punkter på endringer / korrigeringer som er foretatt i det konsekvensjusterte budsjettet : Det er foretatt en vurdering på framtidig rente. Ut fra opplysninger innhentet fra KBN finans i forbindelse med tertialrapport 2/2017 ser vi en viss økning fra 2018 til Rådmann har derfor lagt inn kr , - i økte renteutgifter fra 2019 i det konsekvensjusterte budsjettet. Kontrollutvalgets budsjettforslag for 2018 er innlagt i konsekvensjustert budsjett. Forslaget medfører små endri nger. 77

78 En ny situasjon som vil prege regnskapsavslutningen 2017 for Hemne kommune er nedleggelsen av Jarlen Asylmottak den Fram til nedleggelsen ytes det fullverdige tjenester ifht. mottaket. Det gir lite handlingsrom med tanke på å redusere tjenesteaktiviteten i Men kostnadene for det nødvendige tjenestenivået ut året vil kommunen måtte bære, selv om inntektssida reduseres fra med desember Flere tjenestetilbud er bygd opp bl.a. rundt skole og barnehagestruktur som gjør at vi trenger tid fram mot for å endre denne strukturen. Det ble søkt skjønnsmidler for 2017 hos Fylkesmann og vi er blitt informert om at vi mottar 2,7 millioner i støtte for Rådmann har valgt å legge inn bruk av fon d på 2 mill. kroner i 2018 for å dekke kostander på tjenestetilbudet som er bygd og som vi trenger tid til å avvikle. Fra 2019 er det forventet at tilsvarende beløp skal være hentet inn over drifta. I vedtatt budsjett fo r 2017 ble det satt inn et beløp på kr , - som effektiviseringsgevinst kommunereformen. Videre i perioden var det lagt inn mellom 2,9 og 3,8 millioner kroner. Rådmann har tatt ut b eløpet fra I vedtatt budsjett for 2017 ble det satt inn k r i forventet inntekt fra oppdrettsnæringen. Pga. usikkerhet rundt ordningen er beløpet tatt ut. Videre i perioden var det lagt inn 1 million kroner. Renter av bankinnskudd fonds er redusert med kr , - da fondsbeholdningen reduseres i løpet av Vår forsikringsleverandør KLP har varslet om prisendringer på kommunebiler på 15%. Dette har vi lagt inn som prisforutsetninger på kto forsikring transportmidler Rådmann har valgt i de to siste årene i plan a, henholds vis 2020 og 2021, å legge inn makroøkonomisk effekt av sammenslåingsprosessen med Halsa og deler av Snillfjord ved at disse to årene balanseres. 78

79 8 VEDLEGG 79

80 Økonomisk oversikt drift Regnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Årsbudsjett Brukerbetalinger Andre salgs - og leieinntekter Overf. med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre dir. og indir. skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm Kjøp av tjenester erstatter komm Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinnt., utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutg., prov. og andre finansutg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat ekst. finansieringstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNI NGER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk. mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidl. års regnsk.merforbr Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk

81 Økonomisk oversikt investering Regnskap 2016 Åsbudsjett INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tj. i kommunal egenprod Kjøp av tj. som erst. egenprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekn. av tidl. års udekket merforbr. Avsatt til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finanstransaksjoner Finanseringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidl. års udisp. Mindreforbr. Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket/udisponert

82 DISPOSISJONSFONDET Avsetning Avsetning generelt SUM Bruk Flyktinger/asylsøkere Asylsøkere( skjønn fra 2017) Prosjekt SUM Forklaring Bundne driftsfond avsettes og brukes i drift som giver har bestemt Forklaring Disposisjonsfond avsettes i drift, kan benyttes både i driftsregnskapet og investeringsregnskapet BUNDNE DRIFTS FOND Avsetning Renteinntekter bundne fond Viltfond Avløp Feiervesen Vannverk SUM avsetning Bruk Vannverk Feiervesen Avløp Bruk av barnehagefondet Kulturadm prosjekt 0517 jentegruppe SUM bruk

83 NÆRINGSFOND Avsetning Erstatningskraft SUM avsetning Bruk Næringshage Kjøp av tomt Taftøyan Bruk av fondet Regionalt næringsfond SUM bruk KRAFTFOND Avsetning Konsesjonskraft SUM avsetning Bruk Stilling næringskons SUM bruk INVESTERINGSFOND Avsetning SUM avsetning Bruk Prosjekt 2320 Skisseprosjekt nye sykehjemsplasser/hemne helsesenter Prosjekt 2316 Utbygging 6 omsorgsboliger TTF Prosjekt 2691 Planlegging/regulering av trafikksikkerhetstltak i området Haugabakken - Lankan - Sodin SUM Forklaring Ubundne/bundne investeringsfond avsettes/brukes i investeringsregnskapet 83

84 FOND GJENSTÅENDE IKKE DISPONERT Gjenstående ikke disponerte fond pr Disposisjonsfond Saldo pr Tilført 2017 Disponert Udisponert pr Generelt disposisjonsfond , , , , Ordførers konto K 35/16, sak 16/ , , Vertskommunetilskudd - arbeid med flyktningemottaket (prosj. 0302) , , , Integreringstilskudd - avsetning til bosatte flyktninger , , , , Til formannskapets disposisjon , , , Tap på fordringer, formannskapets disp , , Kommunehus , , Tap på fordringer, rådmannens disp , , Felles kurspott K-35/16, sak 16/ , , EDB-anlegg , , Ungdomsråd , , Bakkely barnehage K-35/16, sak 16/ , , NAV, K-35/16, sak 16/ , , Opplæringsplan pleie- og omsorgsavdelingen , , Kulturskolen , , Wesselgården K-35/16, sak 16/ , , Nødnett radioer til nøkkelpersoner i krisestab og beredskap TLM , , Tradisjonskalender , , Tilskudd bygdebok , , Hemne kirkelige fellesråd, kirkejubileum , ,00 - Totale disposisjonsfond , , , ,80 Bundne driftsfond Saldo pr Disponert Udisponert pr Totalt alle bundne driftsfond , ,73 - Saldo pr. Udisponert pr. Bundne investeringsfond Disponert Totalt alle bundne investeringsfond , ,13 - (i hovedsak tilknyttet tilfluktsrom og startlån) Saldo pr. Udisponert pr. Ubundne investeringsfond Disponert Generelt ubundet investeringsfond , , Nytt kommunehus , , Boligbygging , , Rehabilitering av ekst. boligmasse , , Innfridd lån Trønder-Energi , ,00 Totale ubundne investeringsfond , , ,00 SUM ALLE FOND , , , ,80 84

85 Diverse tilskudd fra Hemne kommune 2018 Oversikt over tilskudd som Hemne kommune yter til eksterne mottakere: (Enkeltvedtak utover budsjett er ikke tatt med) Småbeløp på noen tusen kroner, er ikke tatt med. Forbehold om at det finnes tilskudd vi ikke har oversikt over. Konto Tjene Ansv Prosj Næring Hemne Næringsforum kr kr Hemne Næringshage kr Hemne Næringshage kr Turistinformasjonen kr kr Fra eiendomsskatt før fordeling Tjeldbergoddengruppen kr kr " Tjeldbergodden Utvikling kr kr Norskehavsrådet kr kr Kystkommuneorganisasjon kr kr Diverse landbruk: Allskog BA skogbruksleder Forsøksringen LIST, avløsertilskudd SUM næring kr kr Hemne Veterinærkontor kr kr kr Tilskudd til private skogsveier Gjengroing, rydding SUM landbruk kr kr kr Kommunale sysselsettingstiltak: Psykiatritilskudd kr kr Kommunale plasser ASVO kr kr VTA - plasser kr kr Sum kommunale sysselsettingstiltak kr kr Ånesøyan - avtaler med KIL Tilskudd for bruk av kunstgressbanen kr Driftsavtale med KIL Hemne Ånesøyan kr Sum Ånesøyan kr kr kr kr kr kr kr Vedlikehold private veier: Tilskudd vintervedlikehold kr kr kr Tilskudd sommervedlikehold kr kr kr Sum tilskudd private veier kr kr kr

86 Diverse tilskudd fra Hemne kommune 2018 Kultur Oversikt over tilskudd som Hemne kommune yter til eksterne mottakere: (Enkeltvedtak utover budsjett er ikke tatt med) Småbeløp på noen tusen kroner, er ikke tatt med. Forbehold om at det finnes tilskudd vi ikke har oversikt over. Konto Ansvar Tjeneste Prosj Beløp 2016 Beløp 2017 Beløp 2018 Tilskudd lag/organisasjoner: Kultur kr kr kr Idrett inkl lysløyper og idr.råd kr K-sak / kr kr Barn/unge kr kr kr Forsamlingshus kr kr kr Kino kr kr kr HJFF - Betel kr - kr - kr Hellandsjøen Båtforening kr kr kr Hemne Båtforening kr kr kr Tilskudd 17. mai kr kr kr Tilskudd kulturformål (div. kr mottakere) kr kr Tilskudd til idrettsrådet K-sak kr 124/ kr kr Idrettsstipend F-sak 31/13 kr kr kr Ungdommens kulturpris kr - kr - kr SUM lag/org kr kr kr Diverse annet: Sommerjobb for ungdom kr kr kr Aktiv sommer kr kr kr Hemne Frivilligsentral kr kr kr Magerøya kr kr kr Mental Helse kr kr kr Krisesenteret kr kr kr Senter mot incest og overgrep kr kr kr Tilskudd tros- og livssynssamfunn kr kr kr Arenareklame KIL/Hemne kr K-sak 49/11 - kr - kr - SUM annet kr kr kr SUM Alle tilskudd Kultur kr kr kr Samlet overs ikt tilskudd Sum Næring kr kr kr Sum Sysselsettingstiltak kr kr kr Sum Kultur kr kr kr Sum TLM Landbruk kr kr kr Sum TLM Veier kr kr kr Sum TLM Grøntområder (Avtl med KIL) kr kr kr Sum Alle tilskudd kr kr kr

87 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 17/ HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT Sett inn saksutredningen under denne linja Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: - Konsekvensjustert budsjett for perioden utarbeidet av rådmann - Kontrollutvalgets forslag til budsjett for perioden - Hemne kirkelig fellesråds f orslag til budsjett for perioden Saksopplysninger: Lovgrunnlaget for kommunens budsjett og økonomiplanarbeid finner vi i kommunelova 44, 45 og Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperi oden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstillin g fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. 45. Årsbudsjettet. 1. Kommunestyret og fy lkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parla mentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. De tte gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. 87

88 46. Årsbudsjettets innhold. 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthje mmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målset tinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nø dvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunen samlede virksomhet. Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på hva som skal prioriteres i perioden. Skal vi lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger er i tr åd med denne planen og de vedtatte verdiene. Planen for perioden ble vedtatt av kommunestyre 25 februar 2014 i K.sak 2/14. Handlingsplanen angir konkrete driftrammer og investeringer for de nærmeste fire år. Kommunens målsettinger, resultat er og strategier for videre utvikling vil framgå av planens innhold. Gjennom handlingsplanen fastlegger kommunestyret den økonomiske kursen i Hemne kommune for de 4 neste årene. Planen skal imidlertid rulleres hvert år slik at det er mulig å justere kurs en i takt med endrede forutsetninger. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Alle tall i planperioden er i faste priser (2018 nivå). Med bakgrunn i økonomiske rammer har rådmann utarbeidet et konsekvensjustert budsjett. Dette gjøres f or å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i planperioden. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens aktiviteter gjennom hele perioden. Målformuleringene i samfunnsdelen er gjengitt i sin h elhet. Handlingsprogrammet for perioden er knyttet mot de enkelte mål. Tiltak knyttes til målene. RÅDMANNENS KOMMENTARER Organisasjonen som helhet En organisasjon må vedlikeholdes for at medarbeiderne skal kunne være i stand til å levere som forventet av innbyggere og politikere. Det er i de siste åra satt av lite midler til kompetanseheving og organisasjonsbygging. Verden er i endring og kompetansebehovet endrer seg med det. For å bygge og vedlikeholde en organisasjon og en organisasjonskultu r, må det settes av tid og rom til at en kan møtes samtale rundt mål, rammer og virkemidler. Dette er behov som eksiterer uavhengig av kommunereformen, men er ytterligere aktualisert i forhold til den endring som kommunen skal gjennom. Ledersamlinger er et savn. Det bør derfor settes av midler sentralt til samlinger og kompetansebygging i tillegg til midler på den enkelte enhet. Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er nå godt i gang. Til å gjennomføre prosessen er Snillfjord (1/3), Halsa og Hemne t ildelt ca. 36 mill. kr. Bevilgningen disponeres i sin helhet av fellesnemnda som er oppnevnt for å forberede sammenslåingen. En stor del av summen vil gå med til den digitale sammenslåingen (IKT). Handlingsplanen vil gå 2 år inn i ny kommune. H vordan inntekter og utgifter vil se ut innenfor den nye kommunen i årene 2020 og 2021 har vi ikke oversikt over enda. Vi har derfor valgt å nulle ut årene 2020 og 2021 med endret inntekt ny kommune i det kosekvensjusterte budsjettet for disse to årene. Det aljene og oversikten vil vi sannsynligvis ha mer klart for budsjettåret Planen er å lage et «skyggebudsjett» for 2019 som en forberedelse til ny kommune i Vi må allerede nå vurdere investeringer som vil belaste den nye kommunen. Intensjonsavta len har en formulering om at «Kommunene er enige om at større investeringer med kostnad over kr. 5. mill. i inneværende valgperiode skal forelegges fellesnemnda, dette for ikke å binde opp et framtidig kommunestyre. I praksis betyr dette å unngå å sette i gang prosjekter som ikke allerede ligger inn i gjeldende budsjett og økonomiplan». 88

89 Formannskapet må ta stilling til hvordan budsjettprosessen i Hemne skal kjøres i forhold til fellesnemnda med hensyn til informasjon, uttalelse eller lignende. Den nye kom munen må også etter hvert vurdere hvordan behov for kontorplass for administrasjonen skal løses. Det blir behov for noen flere kontorplasser. I første omgang kan utfordringen løses med leie, men etter hvert må en nok tenke at eksisterende rådhus i Hemne må utvides noe. Alle fagområder og tjenester skal gjennomgås og vurderes i prosessen mot ny kommune. Representanter for de ansatte på de aller fleste områder skal delta i arbeidsgrupper som skal forme tjenestene i den nye kommunen. Det skal brukes begrensed e ressurser på planlegging for egen kommune i de to årene som ligger forut for sammenslåingen. Eiendomsskatt I statsbudsjettet ligger det pr. dags dato forslag om å ta ut begrepet «verk og bruk» fra lov om eiendomsskatt. Det ligger også et forslag på å ta bort anledningen til å skrive ut eiendomsskatt på kraftlinjer. Konsekvensen er at eiendomsskatt fra Wacker Holla blir sterkt redusert. Den største konsekvensen kommer som følge av at metanolfabrikken på Tjeldbergodden omfattes av lovendringen. Hemne får c a. 6 mill. kr årlig i eiendomsskatt fra Aure. Totalt vil endringen medføre mellom 7,5 og 9 mill. kr. i inntektsskatt. Jeg viser ellers til egne kommentarer i pkt. 7.3 inntekstforutsetninger. Status og utfordringer Som organisasjon er Hemne kommune inne i en god utvikling; Vi produserer tjenester som folk stort sett er fornøyd med, og det er en positiv energi i forhold til å forbedre oss der vi ikke er gode nok. Det er ro i organisasjonen og vi scorer bra på medarbeiderundersøkelsen. Budsjettdisiplinen er god og vi har god kontroll så langt i Klimaet mellom politikk og administrasjon oppleves som godt. Kort sagt; vi har gode forutsetninger for å kunne jobbe med de riktige tingene. Den store utfordringen kommunen er i ferd med å møte, er endring i be folkningssammensetningen (demografisk utvikling). Det blir flere eldre over 80 år. Det er anslått at ca. 25% av aldersgruppen 80+ har behov for heldøgns omsorgstilbud. Som framlagt på budsjettkonferansen, viser utviklingen at Hemne kommune innen relativt k ort tid må planlegge og bygge botilbud. I tillegg må det legges inn ressurser til personell. Inntektssystemet er bygget opp slik at det skal fange opp endringene. Utfordringen Hemne kommune har, er å vri prioritet fra barn / unge til eldre. Det er ikke pen ger nok til å drive med etablerte strukturer mens behovet dreier i en annen retning. Digitalisering Den nye kommunen skal sys sammen digitalt. Det innebærer at alle digitale løsninger skal gjennomgås, vurderes og eventuelt skiftes. Nye tidsriktige løsnin ger skal etableres. Dette er kostbart, og en stor del av engangstilskuddet til ny kommune vil gå med til dette. Oppvekst Antall barnefødsler i, og tilflytting av barn til Hemne kommune de siste 10 årene tilsier at vi per dags dato har en overkapasitet på skolene i kommunen. Jfr Hemne kommune sin Skolebruksplan. Dette betyr at vi bruker mer penger på skolene pt enn hva vi faktisk må. Nybygd 4-7 avdeling på Sodin er tatt i bruk. Det gjenstår da å ferdigstille administrasjonsfløy og SFO. Dette er finansiert og godt i gang. Det siste som må tas er uteområdet og trafikkløsning. Dette må sees på som et eget prosjekt mht prosjektering og investering. Prosjektering ligger inne som tiltak. Kostnadsoverslag vil komme som følge av dette. Det vil bli fremmet egen sak om finansiering av tiltaket når kostnadsoverslaget er klart. Rådmannen har her tenkt å foreslå bruk av investeringsfond. Helse - og omsorg Hovedutfordringer vil være å opprettholde faglig forsvarlige tjenester innenfor kostnadsrammen, samt ta høyde fo r økt etterspørsel etter tjenester og boliger, jf. endring i befolkningssammensetning, nye brukere og oppgaver til kommunene. Nye brukere og oppgaver krever ny kunnskap, og til dels spesialisert kunnskap. Sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Dette fordrer flere personer til å utføre oppgavene, økt kompetanse, flerfaglighet og helhetlige koordinerte tjenester. Det vil være behov for økt satsning på velferdsteknologi. Den teknologiske utviklingen gir mange muligheter, men også utfordringer. Det kreve s at kommunen vet å nyttiggjøre de teknologiske mulighetene som foreligger og utvikles, samt sikre forsvarlig bruk av teknologien. 89

90 Hvordan kommunen skal løse behovet for heldøgns omsorgsplasser, er under utredning. Kommunen har brukt Ressurssenter for omst illing i kommunene (RO) som rådgiver i en prosess for å kartlegge og finne framtidas tilbud. Enhet for teknisk, miljø og landbruk (TLM) Driftssiden er anstrengt; både når det gjelder vedlikeholdsmidler og personell. Kommunen har solgt en god del kommunal e boliger de siste to - tre åra. Dette reduserer behovet for vedlikehold, men det påvirker inntektene til kommunen på grunn av at husleie for en stor del har gått inn i drift. Kommunens drikkevannskilde med renseanlegg viser seg nå å ikke være framtidsrette t. Det innebærer at kommunen må finne både ny drikkevannskilde og bygge nytt renseanlegg. Dette er kostbart, men vil prinsipielt måtte belastes selvkostområdet. Det gjenstår da politisk sett å vurdere hva som er akseptabelt avgiftsnivå. Kommunen har fått såpass omfattende pålegg når det gjelde brannstasjonen, at det i prinsippet betyr bygging av ny brannstasjon. Denne er under prosjektering. Kostnadene er ikke kjent enda. Det er ellers foreslått flere tiltak som går på å bygge opp fond til vedlikehold bygg, vedlikehold vei og flomsikring vassdrag. Investeringer Følgende investeringsprosjekt er i gang: Sodin skole og boliger for funksjonshemmede i Tiendebursvegen. I økonomiplanperioden er det behov for å vurdere investeringer i plasser for heldøgns omsorg. Kommunen står foran relativt store utfordringer med øket antall eldre over 80 år. Dert er vanlig å anta at 25% av befolkningen 80+ har behov for sykehjemsplass. Prioritering av tiltak drift: Økte ressurser til helse - og omsorg både forebygging og om sorg. Prioritering investering: Planlegging plasser for heldøgns omsorg i tråd med økende behov. Ny drikkevannskilde Brannstasjon Prosjektering uteområde og trafikkløsning Sodin skole Rådmannens framlegg til konsekvensjustert budsjett må sees på som et uferdig arbeidsdokument som skal formes sammen med formannskapet. 90

91 Utvalg: Ungdomsrådet Møtedato: Sak: 1/17 Resultat: Tilrådingen vedtatt Arkivsak: 17/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN / ÅRSBUDSJETT HØRING UNGDOMSRÅDET Vedtak: Ingen kommentarer. Utvalg: Kommunalt råd for Funksjonshemmede Møtedato: Sak: 3/17 Resultat: Enstemmig vedtatt Arkivsak: 17/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN / ÅRSBUDSJETT HØRING KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Vedtak: KRF har følgende kommentarer til budsjettet: Positivt at grunnbemanninga ved helsesenteret økes. Bekymret for den store innsparinga ved skolene. Spesielt med tanke på barn med spesielle behov. KRF skal være med under planlegging av nye boliger ved TTF og ny brannstasjon. Utvalg: Eldrerådet Møtedato: Sak: 4/17 Resultat: Enstemmig vedtatt Arkivsak: 17/ Tittel: SAKSPROTOKOLL - HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN / ÅRSBUDSJETT HØRING ELDRERÅDET Vedtak: Fornøyd med forslag til årsbudsjett i det store og hele. Den økte bemanningen som er gjort på Hemne helsesenter trekkes frem som spesielt bra. 91