Årsmelding Politiets Fellesforbund. Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap

Transkript

1 Politiets Fellesforbund Møllergata Oslo Tlf: Følg oss på facebook og twitter Årsmelding 2015 Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap Design: Kikkut/Bakerman. Foto: Politiets Fellesforbund, Politiforum, NTB scanpix. Det største fagforenigsfelleskapet i politi- og lensmannsetaten med over medlemmer Aktiv påvirker på flere nivå Økonomisk støtte til juridisk bistand Gunstige forsikringsordninger Gode merkantile avtaler Politiets Fellesforbund Årsmelding

2 Innhold Forord Hvem er Politiets Fellesforbund Visjon, strategi og prioriteringer Hvem er Politiets Fellesforbund Visjon, Side 2 strategi og prioriteringer Forord 3 PF som kriminalpolitisk aktør 4 Politireformen Politiets Fellesforbund strammer til 6 Terrortrussel bevæpner politiet 10 PF som fagforening 12 Monika-saken: erfaringslæring i politiet år siden politiet ble befridd 18 Norsk politi redder flyktninger 20 Hovedsatsningsområde lønns- og arbeidsvilkår 22 Kompetanseutvikling og tillitsvalgtopplæring 26 Hovedsammenslutningen Unio 27 Internasjonalt fagforeningssamarbeid 28 Øvrige saker 30 Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politi- og lensmannsetaten med over medlemmer. Vi organiserer alle ansatte i etaten. Både fordi vi er størst og fordi vi organiserer alle, er vi tett på alt som skjer i etaten som har betydning for våre medlemmer. Samtidig har vi et blikk utover, til omverdenen og samfunnet rundt. Vi ønsker å være en viktig kriminalpolitisk aktør som blir lyttet til i det politiske miljøet der kriminalpolitikken bestemmes. Politiets Fellesforbund har et svært godt utbygd tillitsmannsnettverk med godt skolerte tillitsvalgte på hver arbeidsplass. Deres ansvar er å ta vare på medlemmene i hverdagen og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, samtidig som de skal fronte forbundet i lokalsamfunnet og -media. Vi arbeider derfor både i og utenfor etaten og på alle plan, fra den enkeltes arbeidsplass og den lokale politikken, til de øverste påvirkningsnivåene; Stortinget, Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet. Vår visjon er: Politiets Fellesforbund den beste fagforeningen i politi- og lensmannsetaten, med fornøyde og engasjerte medlemmer. Vi har en overordnet strategi der dialog og samarbeid skal være hovedlinjen. Samtidig skal vi selvsagt også være den tradisjonelle fagforenings-vaktbikkja når vi mener det er nødvendig. Forbundet har vært mer på vakt bikkje-linjen i 2015 enn det var i Våre medlemmer har, naturlig nok, etterspurt virkningen i sitt politidistrikt av dialogen sentralt. Når vi ikke har sett de praktiske effektene lokalt av de gode formuleringene sentralt, har vi skrudd skruen ett hakk strammere på sentralt nivå. Forbundet har ett hovedsatsingsområde og to fokusområder. Hovedsatsingsområdet er lønns- og arbeidsvilkår. Da de første fagforeningene ble etablert på slutten av 1800-tallet, var hovedgrunnen at fabrikkarbeiderne ble utnyttet av dem som eide fabrikkene når industrien vokste frem som følge av den industrielle revolusjon. Takket være fagforeningenes innsats kom sentrale faktorer som sykekasse, lønn til å leve av og mer kontrollert arbeidstid på plass. Men fortsatt er grunnpilaren for enhver fagforening å sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår. PF som arbeidsplass og organisasjon 32 Utvikling av forbundskontoret 34 Interne årsmeldinger 38 Politiets Fellesforbund Politilederne 40 Likestillings- og mangfoldsutvalget 36 Sivilutvalget 43 Merkantilutvalget 44 Politiforum 46 Vedlegg 48 Ansatte og tillitsvalgte på forbundskontoret 50 Sentrale tillitsvalgte 51 Æresmedlemmer og hederstegninnehavere 52 Landsmøtevedtak 53 Fokusområdene er ressurser og ledelse. Politiets Fellesforbund opplever at nok ressurser, både i form av mennesker og penger, er grunnleggende for å kunne levere et godt politiprodukt til befolkningen. Ledere som driver god ledelse er olje som smører maskineriet på alle arbeids plasser. I omstilling er ledere svært viktige. De skal sørge for at omstillingen blir gjennomført på sitt nivå, samtidig som de selv kan bli berørt av selve omstillingen. Som du kan lese om i Årsmeldingen, har en viktig sak i 2015 vært ansettelsen av politimestrene i de nye politidistriktene. Politimestrene har tradisjonelt vært jurister. Politiets Fellesforbund har argumentert svært sterkt for at det må bli en mer variert bakgrunn i kompetansen og at politifaget må bli vektlagt mer i politimestergruppen. Internt i forbundet er det prosessen med å slå sammen og bygge opp de nye lokallagene våre som har vært viktig i Vi skal gå fra 27 til 12 lokallag utover i 2016, og prosessene er i gang over hele landet. Lønns- og arbeidsvilkår og politireformen har vært hovedtemaene for oss i landsmøteperioden. Politireformen ble overført fra politikerne til politidirektøren 10. juni. Det er ingen tvil om at både i selve proposisjonen til Stortinget og i andre offisielle dokumenter finnes det mange gode avsnitt som har kommet fra oss. Vår klare retning er vi skal ha et lokalt forankret politi med en god hverdagsberedskap. Så må vi fortsatt presse på for at det skal bli gjennomført i praksis. Vi har vært kritiske til prosessen med ansettelse av nye politimestere. Allerede i utlysningsteksten ble personer med master i fortrinnsvis juss/rettsvitenskap gitt klare signaler om at de var foretrukket. Vi mener at det er viktig at den nye politimestergruppen settes sammen av ledere med variert bakgrunn, og at politibakgrunn og relevant lederkompetanse er viktigere enn juss. har medlemmer som Schaefer og andre varslere i Midlertidig bevæpning av politiet har vært en sak Hordaland politidistrikt, som setter samfunnsoppdraget som har tatt mye tid i landsmøteperioden. Politiet har i sentrum, til beste for gode resultater. vært bevæpnet på grunn av terrortrusselen, men mange Internt er det endringene i våre lokallag som har politikere har vært redde for at det skal gli over i generell stått i sentrum. På samme måte som antall politidistrikt bevæpning. endres, skal antall lokallag i Politiets Fellesforbund Budsjettforslaget for 2016 ble på det jevne. endres. Prosesser er i gang, med litt ulik fart, over hele Et budsjett på det jevne holder ikke med et så stort landet. økonomisk etterslep som politiet sliter med. Politidirektoratet har kostnadsestimert dette etterslepet til satsing på ledelse. Blant annet har vi, i regi av Politiets Vi har fulgt opp landsmøtevedtaket fra Bodø i fjor om ca. 14 milliarder. All forskning viser også at skal Fellesforbund Politilederne arrangert en meget vellykket reformer bli vellykkede må det gis omstillingsmidler lederkongress i Bergen høsten Jeg er også meget til gjennomføring av selve prosessen. tilfreds med arbeidet i sivilutvalget og likestillings- og Budsjettsituasjonen ble kritisk i mange distrikt, mye mangfoldsutvalget. fordi Politidirektoratet måtte dra inn penger til store, I en tid preget av omstilling vil mange ansatte og kostbare sentrale satsinger. Selvsagt vil noe av den tillitsvalgte føle usikkerhet, noen selvsagt mer enn sentrale satsingen gi gevinster. Men det vil i så fall andre. Som forbundsleder vil jeg takke alle tillitsvalgte komme på lang, og ikke kort, sikt. som gjør en imponerende jobb for å bidra til gode, felles Vi opplever også en stor økning av flyktninger til løsninger for alle medlemmer og står ved siden av den Norge. Det får økonomiske konsekvenser og er en enkelte som rammes direkte av omstillingene. Jeg vil utfordring for mange, blant annet dem som jobber i også takke alle medlemmer som bidrar til fellesskapet Politiets Utlendingsenhet. gjennom medlemskapet sitt og forsikre at vi som deres Vi har «strammet skruen» utover høsten og vært mer fagforening gjør det vi kan for at omstillingen skal gi kritiske enn tidligere både utad og innad. Dialogmodellen bedre lønns- og arbeidsvilkår. ligger fortsatt i bunnen, men situasjonen har krevd en innstramming. Robin Schaefer fikk våren 2015 Fritt ord-prisen for å ha varslet i Monika-saken i Bergen. Jeg er stolt av at vi Sigve Bolstad, Forbundsleder 2 Politiets Fellesforbund Årsmelding Politiets Fellesforbund Årsmelding

3 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg PF som kriminalpolitisk aktør Politiets Fellesforbund ønsker å spille en rolle i kriminalpolitikken For oss henger ting sammen. Vi mener at vi, gjennom å være en aktiv deltaker i diskusjonene om hvilken kriminalpolitikk som skal gjelde, legger grunnlaget for gode lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer. For eksempel, hvis budsjettene i politidistriktene blir tilstrekkelig lave vil det være liten mulighet til å øke lønnen. Derfor gir vi skriftlige innspill til statsbudsjettet hvert år, vi stiller på Stortinget i de ulike høringene om budsjettet, vi uttaler oss i media både om våre forventinger på forhånd og våre vurderinger i etterkant. Når det er klart hva det enkelte politidistrikt sitter igjen med, følger våre lokallagsledere opp med å gi sine vurderinger av budsjettet i sitt distrikt. Vi ønsker å være en konstruktiv medspiller Men vi ønsker også å være vaktbikkja som sier i fra på sidelinjen. Politikerne skal oppleve at vi er en seriøs aktør, som har godt begrunnede faglige meninger som kan bringe diskusjonene videre. Vi vil være en aktør som politikerne ringer til fordi de opplever at vi har noe viktig å bidra med. Men vi vil også at de skal oppleve at fagforeningen er en faktor som ikke finner seg i å bli avspist med fine ord og formuleringer. Vi vil ha resultater, og får vi ikke det, sier vi i fra. Vi vil ha et lokalt forankret politi Vår viktigste politiske sak i landsmøteperioden, har vært målet om et lokalt forankret politi med en god hverdagsberedskap. Det er det vi mener publikum skal sitte igjen med etter tidenes omstilling i norsk politi. Vi har vært bekymret for om reformen skal ende med sentralisering i stedet for lokal forankring. Politidistriktene har meldt om svært dårlige budsjett. Politiets Fellesforbund har vært opptatt av å formidle poenget med at politiets kjerneoppgave løses i kontakt med publikum der hvor folk bor og oppholder seg. For lite penger lokalt bidrar ikke til bedre oppgaveløsning og dermed heller ikke til god lokal forankring. Samtidig har Politidirektoratet vokst til en atskillig tyngre byråkratisk enhet enn tidligere. Det kan være rett, direktoratet trenger tyngde for å kunne lede en stor og komplisert etat som politiet er. Men vi både forstår og deler bekymringen for en stor og tung sentralisert enhet, mens de lokale enhetene blir sulteforet. 4 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

4 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Politireformen Politiets Fellesforbund strammer til I februar 2015 ble den politiske avtalen mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Venstre om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti lagt frem. Selve proposisjonen ble lagt frem for Stortinget 6. mars. Etter at Politianalysen ble lagt frem i 2013 og til Stortingets behandling av reformen 10. juni 2015, har det vært en positiv utvikling sett fra Politiets Fellesforbunds side. Vi har kommet med innspill og påvirket med vårt budskap gjennom jevnlige møter med Justis- og beredskapsminister Anundsen og politiske partier. Vi har deltatt i styringsgrupper og påvirket med vårt målbilde i ulike møter med Politidirektoratet. Politiets Fellesforbund deltok selvsagt også i høring om reformen for Justiskomitéen på Stortinget. Mange lokallag har arbeidet godt med å få frem budskapene lokalt. Flere har hatt medieoppslag som har fått mye oppmerksomhet og lagt premisser for den videre diskusjonen. Et resultat av vårt politiske arbeid var at vi kunne kjenne igjen mye av Politiets Fellesforbunds politikk og bilde av fremtidens politi. Proposisjonen beskrev blant annet politiets rolle og verdigrunnlag, som bygger på politiets 10 grunnprinsipper. Dette har vært viktig for oss nettopp fordi omstilling vil kreve langt mer enn strukturelle endringer. Innhold i politirollen og endrede arbeidsmåter vil føre til at norsk politi blir enda bedre i stand til å ivareta samfunnsoppdraget og da må verdigrunnlaget ligge i bunn. Forebygging, beredskap, etterforskning og politiets oppgaver henger sammen og utvikler den totale politirollen. De strukturelle endringene av norsk politi vil formes rundt tolv nye politidistrikt. Dette skapte mye engasjement. Politiets Fellesforbund har hele tiden fremmet budskapet om at strukturelle endringer alene ikke vil skape et politi som bedre kan løse samfunnsoppdraget. Kvalitet i oppgaveløsningen, kompetanse, ansvar og ledelse i det ytterste leddet er avgjørende for at Hele politimestergruppen foran Stortinget før presentasjonen av nærpolitireformen 10. juni. samfunnet får den tjenesten de har krav på. Et viktig prinsipp for Politiets Fellesforbund er at politiet må ledes der oppgaven skal løses og kompetansen må ligge i det ytterste leddet. Lokal forankring er en politianalysen og videre politisk arbeid ser vi at dette om politiets evne til å forebygge og skape trygghet i samfunnet har krav på et nærpoliti som er tilgjengelig. forutsetning for god hverdagsberedskap. kommer igjen i Stortingsproposisjonen. hverdagen. Forutsetninger for dette er at politiet må En viktig del av beredskapen er at politiet må ha en Politiets Fellesforbund har hatt fokus på at politiet Politiets Fellesforbund mener at hele politiet er en være tilgjengelig i hverdagen der hvor folk bor. Propo forutsigbar slagkraft i det daglige og en forutsigbar må bygges nedenfra. Gjennom vårt høringssvar til beredskapsorganisasjon. Hverdagsberedskap handler sisjonen går lenger enn politianalysen og befester at mulighet til å øke slagkraften når situasjonen krever det. 6 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

5 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Dette gjenspeiles også i proposisjonen. Onsdag 10. juni ble Politireformen diskutert i Stortinget med politidirektør, politimestere og fagforeningene sittende på publikumsgalleriet. Dermed var nok en milepæl nådd. Nå ble reformen overlevert fra politikerne til politidirektør Humlegård med oppdraget: Her er visjoner og politiske føringer for fremtidens politi, vær så god og gjør dette til virkelighet for folk i by og bygd. Politidirektøren har fått en formidabel oppgave. Og han har slitt i motbakke. Merverdiprogrammet, politiets store IKT-satsing, ble stanset i slutten av juni. Flere konsulentrapporter hadde da konkludert med at sjansen for å mislykkes var stor. Dermed ble byggingen av helt ny IKT-infrastruktur for politiet avlyst. I stedet varslet man om at man moderniserer de datasystemene man allerede har. Gjennom hele landsmøteperioden ble det mer og mer klart at etterforskning har blitt en flaskehals i politiet. Politiets Fellesforbund har argumentert i mange sammenhenger med viktigheten av at etterforskningen blir bygd opp, nettopp for å sikre flyt i straffesakskjeden. Resultatet er i skrivende stund at norsk politi blir styrket på etterforskningssiden. Ledelse har vært et viktig poeng for Politiets Fellesforbund i På våren gikk vi ut og krevde en lederrevolusjon i norsk politi. Kravet kom i et medieoppslag på TV 2. Strategien var å være offensiv i opptakten til utlysning av nye politimesterstillinger og argumentere for at «nå skal politiet opp i elitedivisjonen (jfr politireformen) og da blir det en tøff utvelgelse av hvem som kommer på banen og hvem som må stå på sidelinjen». I juli oppstod det, også i media, en stor diskusjon om hva slags bakgrunn de nye politimesterne burde ha. Utgangspunktet var at det ble krevd master i juss eller rettsvitenskap i utlysningsteksten. Årsaken til at vi reagerte sterkt på dette kravet er at vi mener at politikompetanse må mer inn på ledernivå i politiet. Tradisjonelt har politimestere vært jurister. Vårt poeng er at juss ikke er noen lederutdanning. Politiutdanningen har flere elementer av ledelse i seg, men hovedårsaken til kravet vårt er at politimestergruppen må bli mer ulik i kompetanse og bakgrunn: politiutdanning, juristbakgrunn, sivil lederutdanning, annen sivil utdanning, tidligere jobber og ikke minst personlig egnethet må inn i bildet. Politiets Fellesforbund mener ulikhet i ledergrupper vil gi ulike meninger, ulike tilnærmingsmåter, ulike forslag til løsninger, som igjen vil gjøre politiet bedre. Rett for søkefristen til politimesterstillingene gikk ut, kom beskjeden fra Politidirektoratet om at søknadsfristen var utsatt en måned til 30. september «for å ha litt mer tid til å sikre oss best mulig kandidater». Politiets Fellesforbund stilte dermed spørsmål om hvordan det kunne ha seg at så tunge lederjobber var så lite attraktive? Eller har mulige kandidater kommet til at muligheten for å lykkes er liten, på grunn av lave driftsbudsjett og dermed lite handlingsrom? Gjennom 2015 har Politidirektoratet bygd opp organisa sjonen ved å ansette mange nye folk, særlig på leder- og direktør-nivå. Høsten 2015 flyttet de inn i nytt bygg på Majorstua i Oslo. Denne sentrale oppbyggingen var det mange som merket seg. Politiets Fellesforbund har forsvart oppbyggingen i media, fordi vi mener direktoratet trenger å være sterkt, for å lede etaten gjennom reformen og inn i fremtiden. Men vi har samtidig balansert utspillene våre mot den økonomiske situasjonen i mange politidistrikt, som har gått fra å være vanskelig til å nærme seg krise. Svært mye penger blir holdt igjen av direktoratet, både på grunn av styrke oppbyggingen der og fordi det driftes store prosjekter sentralt. Ingen av delene er det gitt ekstra penger til på statsbudsjettet. Etaten må dermed finansiere sentrale satsinger ved hjelp av det ordinære budsjettet. Politiets Fellesforbund har gjennom hele perioden formidlet et budskap om at politiet trenger omstillingsmidler for å drive prosessen fremover, samtidig som man leverer som vanlig til publikum. Forskning har vist at ingen omstilling er vellykket uten at det tilføres ekstra penger til å gjennomføre selve omstillingen. En opplevelse av at dialogen gikk trådt, gjorde at Politiets Fellesforbund «strammet skruen» på sensommeren. Fortsatt ligger dialogstrategien i bunnen, men vi ble bevisst mer kritiske tidlig på høsten, blant annet gjennom media, men også i møter og andre treffpunkter. Forbundsleder Sigve Bolstad påpekte etter sommeren for eksempel følgende i et to siders VG-oppslag: Men våre folk i distriktene melder om at man aldri har hatt mindre penger til drift enn nå. Årsaken er at pengene brukes på sentralt hold og aldri kommer ut i distriktene. Nærpolitiet ute sultefores. Dette oppslaget ble fulgt opp av en ny artikkel der «Politiets Fellesforbund avlyser politireformen» og «Vi sitter igjen med et beredskapspoliti og ikke et nærpoliti». Denne kommentaren fra vår side kom etter at assisterende politidirektør Vidar Refvik gikk ut og bekreftet at det ikke ville bli flere politifolk fordi det heller ikke fremover vil bli mer penger. I september gikk vi ut i media og ba om at Politidirektoratet stanset alle prosjekter og andre sentrale satsinger i direktoratets regi. Argumentene var at budsjettsituasjonen nå var så kritisk at prioriteringen måtte handle om kjerneoppgavene og samfunnsoppdraget og ingenting annet. Politimester Arne Jørgen Olafsen har skapt resultater i Follo, men var en av politimester-søkerne som ikke er utdannet jurist. 8 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

6 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Terrortrussel bevæpner politiet Gjennom hele 2015 har politiet vært midlertidig bevæpnet på grunn av en terrortrussel mot blant annet politikere, militære og politifolk. Svært mange, både politikere og andre, er redd for det de kaller snikinnføring av bevæpnet politi. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har gitt ny midlertidig bevæpningstillatelse hver gang den inneværende har gått ut gjennom hele For hver gang bevæpningstillatelsen er blitt forlenget med åtte uker, har politikerne og avisenes redaktører, både i skrift og tale, advart mot at det norske samfunnet kan få et generelt bevæpnet politi. Det har samtidig gitt Politiets Fellesforbund mulighet til å argumentere for bevæpning med bakgrunn i landsmøtevedtaket fra Vårt hovedargument har hele tiden vært at når det står om liv i de mest ekstreme situasjonene, teller sekundene. Da må våpenet være på hofta. Men vi har alltid balansert dette budskapet med å være åpne på at vi forstår mange av motstandernes argumenter og at det er en vanskelig sak. Leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik, gikk tidlig på sommeren ut og sa til justisminister Anundsen at han måtte lage en nedtrappingsplan for bevæpningen. Anundsen svarte med å påpeke at så lenge årsaken til bevæpningen fortsatt var til stede, altså Politiets Sikkerhetstjeneste sin høye trusselvurdering, var det vanskelig å trappe ned. Etter hvert kom det krav blant annet fra avisredaktører om at Stortinget måtte diskutere generell bevæpning og ta en avgjørelse i saken. Politiets Fellesforbund gikk også ut og frontet dette synspunktet. Dermed vil Stortingets mening ligge til grunn den dagen Politiets Sikkerhetstjeneste nedskalerer trusselnivået. Samtidig har enkelte hevdet at Norge må erkjenne at det i uoverskuelig fremtid kommer til å være høyt trusselnivå på grunn av situasjonen i verden og at vi derfor «risikerer» at politiet blir fast bevæpnet uansett om vi vil eller ikke. I august greide en mann å hoppe over skranken på politivakten i Stavanger og trekke av et skudd fra våpenet til en politimann mens våpenet var i hylsteret. Det førte til en ny diskusjon om sikkerheten knyttet til politiets våpenbruk. Våpenet var oppbevart forskriftsmessig. Utover høsten 2015 merket vi også et stort fokus på vådeskuddene som ble rapportert inn til Politidirektoratet. Det kom mange mediesaker på slike skudd. Vi ble bedt om å kommentere det. Det gjorde vi med at «vi har aldri lagt skjul på at bevæpning har negative sider også, vådeskudd er en negativ side, men vi mener fortsatt at norsk politi har behov for generell bevæpning for å få responstiden så lav som mulig i kritiske situasjoner.» I oktober ble justisministeren innkalt til høring i Stortinget om vådeskuddene i politiet. Senere i oktober oppstod en situasjon på Hamar, der politiet skjøt og drepte en mann som skjøt og skadet en politimann alvorlig. Mannen var psykisk syk, og det oppstod en viss diskusjon om helsevesenet som svikter sin oppgave og overlater syke mennesker til politiet. Som svar på den massive kritikken mot bevæpningen, varslet Politidirektoratet at de ville gå inn i en vurdering av om politiet skulle få bruke elektrosjokkvåpen, samtidig som bevæpningen ble forlenget med åtte uker i august. I oktober gikk Politidirektoratet inn for at våpeninstruksen skulle endres. Endringen bestod i at våpenet skulle bæres på den ene hoften og magasinet på den andre. Det er i skrivende stund usikkert når dette vil bli innført. Politiets Fellesforbund var uenig i endringen, fordi den blant annet vil øke responstiden. Generell bevæpning av norsk politi er den saken der vi gjennom året har blitt bedt om å delta i debatter flest ganger. Dette har selvsagt også vært en sak som har gitt svært mye medieomtale. Bevæpnet politi vokter Stortinget. 10 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

7 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Øvrige saker Statsbudsjettet 2016 Prøveprosjekt dyrepoliti Politiets Fellesforbund utarbeider sine innspill til De siste årene har det jevnlig dukket opp forslag om at statsbudsjettet blant annet med bakgrunn i informasjon Norge skal få eget dyrepoliti. Politiets Fellesforbund har i fra lokallagene. Det er viktig å gi Regjeringen et mest utgangspunktet vært negative til dette. Bakgrunnen for en viss prosent av befolkningen skal nås innen et visst skulle nedsettes en arbeidsgruppe som skulle utrede det mulig realistisk bilde av situasjonen og hva som kreves standpunktet er at vi er negative til å løse problemene antall minutter. Det er ikke stilt krav til responstid for to-sporede system. HR-direktør Karin for at politiet skal bli bedre til å løse samfunns oppdraget; å bekjempe kriminalitet og skape trygghet for alle. Politiets Fellesforbunds krav til 2016-budsjettet: Sørge for at grunnbemanningen styrkes ved at nyutdannede som har bestått eksamen fra Politihøgskolen sikres jobb i politiet. med at politiet ikke får tatt unna nok saker ved å opprette egne grupper for de ulike saksområdene. Det blir ikke flere politifolk av den grunn, det blir bare andre saksområder som nedprioriteres. Uavhengig av vårt standpunkt, fikk Sør-Trøndelag politidistrikt i april en egen dyrekrim-gruppe som et prøveprosjekt i tre år. hele befolkningen i distriktet, derfor kan man putte de oppdragene man ikke håndterer innenfor kravene i denne «oppsamlingsbolken». Skille politi-påtale I landsmøteperioden kom diskusjonen om det såkalte to-sporede system opp igjen. Systemet innebærer at Arbeidsgruppen ledes av Kjetil Rekdal, forbundsstyremedlem og lokallagsleder i Hordaland. Gruppen skal levere sin rapport til forbundsstyret i løpet av Arendalsuka Politiets Fellesforbund deltar, som en del av sitt politiske påvirkningsarbeid, i Arendalsuka hvert år. Aslaksen i Politidirektoratet løser quiz og diskuterer politikk på Unios stand under Arendalsuka. Politibetjent Thomas Tveit betjener standen. Sørge for at politidistriktene har økonomisk handlings I første omgang vil Norges dyrepoliti bestå av tre Riksadvokaten har det overordnede ansvar for straffe Arendalsuka samler politikere, journalister, organisas rom til å ansette i ledige stillinger. personer ved Sør-Trøndelag politidistrikt, blant dem en saksbehandlingen, mens Justis- og beredskapsdeparte joner og andre til en politisk happening gjennom en uke. Sørge for et eget investeringsbudsjett for nødvendig fast etterforsker og en påtalejurist. De skal samarbeide mentet og Politidirektoratet har ansvar for resten av Vi deltok i år fra torsdag 13. august til lørdag 15. august. IKT- opprustning, utstyr og kjøretøy. Dette vil kunne gi tett med en tilsvarende dyrekrimgruppe i Mattilsynet. politiets virksomhet. Fredag 14. august var det klart for kriminalpolitisk distriktene økt handlingsrom til å forebygge og Da dyrepolitiet først var etablert, valgte Politiets Det to-sporede system ble etablert allerede i debatt. Det var strålende sol, masse folk og god bekjempe kriminalitet mer effektivt. Fellesforbund å være positiv til prøveprosjektet. Dyre Politiets Fellesforbund ønsker at det skal gjennomføres stemning da justisminister Anders Anundsen stilte i Sørge for at det utvikles nye måleparametere som kriminalitet er alvorlig og det er en styrke for arbeidet at en evaluering av systemet, for å avklare om det er på tide spissen for et tungt politisk lag for å diskutere politire måler effekt av kunnskapsbasert innsats på flere vi kan samarbeide og utveksle kompetanse på tvers av å skille politi og påtale. Vi mener det er en betydelig form, holdning og kultur, og ikke minst ledelse i politiet. områder enn i dag. etatene, sa forbundsleder Bolstad til pf.no. lederutfordring når den som har det politifaglige Vi må vekk fra Fleksnes-tanken om at «dette er Sørge for at utdanningen ved Politihøgskolen videre Men samtidig stilte vi spørsmål ved finansieringen av totalansvaret, personalansvaret og budsjettansvaret ikke min may-day, hold dere unna min may-day». Vi må være utvikles slik at den til enhver tid er tilpasset krav og prøveordningen. Justisminister Anders Anundsen hadde har fagansvaret for straffesaksarbeidet. medspillere og samarbeide om å løse situasjonene, sa forventninger som stilles til politiets virksomhet. ved etableringen påpekt at dyrepoliti-prosjektet ikke Politiets Fellesforbund ba om at vurderingen av det justisministeren blant annet under debatten. Høgskolen må gi nødvendig videre- og etterutdanning skulle gå på bekostning av annet politiarbeid. Forbundet to-sporede system skulle inn som en del av politianalysen. Debatten bidro til at Politiets Fellesforbund fikk til alle faggrupper og nivåer i politiet. stilte dermed krav om mer penger, slik at ikke også dette Det skjedde ikke, til tross for at utvalget skulle ta for seg frem mange gode politiske poeng. Både nærpoliti, Sørge for at arbeidet med å skaffe Politihøgskolen nye skulle tas innenfor det vanlige budsjettet. hele politiets virksomhet. I vårt høringsbrev til Regjerin ledelsen ut i det ytterste ledd nærmest publikum, mer lokaler i Oslo-området igangsettes snarest. Dagens gens arbeid med Politireformen trakk vi spesielt frem variert bakgrunn blant politilederne og ikke minst mer kapasitet på høgskolen er sprengt. Sørge for at arbeidet med å bygge et Nasjonalt Responstid Fra 1. januar 2015 ble det innført krav til responstid for rolledelingen mellom Politidirektoratet og Riksadvokaten. I Prop.61 LS nærpolitireformen er det lagt opp til at politibakgrunn inn i politiledelsen ble understreket. Etter at Politiets Fellesforbund hadde gjennomført sin beredskapssenter i Oslo kommer i gang. Det må også politiet over hele landet. Politiets Fellesforbund var ordningen med det to-sporede system skal utredes debatt, stod Skatterevisorene klare til å snakke om settes av økonomiske midler slik at politiet sikres positive, men poengterte at det ikke måtte bli sånn at nærmere. Særlig skal man se på om påtalemyndigheten «Politiets etterforskningsmonopol en trussel mot optimale operative treningsfasiliteter. fokuset fremover bare ville bli på akutte hendelser fordi har rett kapasitet og kompetanse. Det legges ikke opp til etterforskningen?» Forbundsleder Bolstad deltok i panelet. Sørge for et økonomisk handlingsrom slik at ansatte dette måles. I denne anledningen påpekte vi for eksem at det integrerte to-sporede system skal endres. Lørdag fra hadde vi ansvaret for å opplever gode og utviklende omstillingsprosesser. pel manglende etterforskningskapasitet i politiet og at På mange områder i samfunnet er det stort fokus på markedsføre Unio og oss selv på Unios stand midt på det ikke måtte bli glemt. Målinger av responstid gjennom endring og omstilling. Vi mener det er viktig å endre også torget foran Kulturhuset i Arendal. Med quiz om Statsbudsjettet ble lagt frem 7 oktober. Det ligger satsing året har vist at politiet mange steder er på plass så fort ordningen med det to-sporede system i tråd med forbundet og, i god sportsånd, premie til alle som på Politiets Fellesforbunds saker, men pengesummene responstiden krever. Men man ser at problemene, ikke samfunnsutviklingen og krav til hensiktsmessig utnyt deltok, fikk Politiets Fellesforbund mye oppmerksomhet er for små til å møte behovene. overraskende, kommer der avstandene er størst. Og telse av ressurser og bedre resultater. fra publikum. kravene om responstid er lagt opp med utgangspunkt i at Forbundsstyret fattet i april 2015 vedtak om at det 12 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

8 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg PF som fagforening Den første fagforeningen for politiet i Norge ble stiftet i Politiets Fellesforbund er en nær slektning av landets første politiorganisasjon. Vi feiret dermed 100-års jubileum i Med en så lang fagforeningshistorie, har vi med oss hva en tradisjonell fagforening er. Vi vet at våre for gjengere, både blant medlemmene og tillitsvalgte, kjempet for solidaritet og samhold, mer likhet og mindre forskjeller. Dette er sentrale fagforeningsverdier også i dag. Den gangen forhandlet fagforeningene om avtaler som regulerer forholdet mellom arbeidstid og fritid. Det gjør vi også nå. Den gangen stilte fagforeningene på arbeidstakers side i tvister på arbeidsplassen. Det gjør vi også nå. Samtidig har arbeidslivet gjennomgått en enorm forvandling siden da. Det som er forskjellig fra våre forgjengeres kamp, er at mens de den gang kjempet for å oppnå rettigheter, kjemper vi i dag for å beholde rettigheter. Samtidig lever vi, i Norge, stort sett i et miljø som har akseptert fagforeninger som en del av arbeidslivet. Forskning viser til og med at fagforeninger bidrar til at organisasjoner og bedrifter oppnår bedre resultater når lederne ser verdien av å ha de ansatte, gjennom gode tillitsvalgte, på laget. Nydalen, Christiania Spigerverk, anlagt Fagforeningene vokste frem samtidig som industribedriftene etablerte seg langs Akerselva. 14 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Foto: Ole Martin Mortvedt / NTB scanpix Politiets Fellesforbund Årsmelding

9 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Monika-saken: erfaringslæring i politiet Monika-saken har vært en verkebyll for politiet i Åtte år gamle Monika Sviglinskaja ble funnet død i leiligheten hun delte med moren i Hordaland politiets konklusjon var at hun hadde begått selvmord og saken ble henlagt. Noen år senere begynte politimannen Robin Schaefer å Det har vært mange granskinger av ulike sider av nøste i saken i forbindelse med en annen sak han jobbet Monika-saken. Hver granskning har også medført en ny med. Han mente det var åpenbare mangler i etterforskningen og ville ha saken gjenopptatt. Han ble motarbei og holdninger. Først ute var Riksadvokatens arbeids mulighet til å komme med hovedbudskapene om kultur det stort sett på alle nivå. Til sist ble han bedt om å gruppe som gikk gjennom hva som gikk galt under slutte å jobbe med saken. etterforskningen. Saken ble likevel tatt opp igjen. Årsaken til det var I slutten av februar fulgte Spesialenheten for at forsvareren til Monikas mor, tok kontakt med en politisaker opp. Enheten hadde vurdert strafferettsansvaret i saken. Resultatet var at Hordaland politidis tidligere Kripos etterforsker og ba om en vurdering av etterforskningen. Etterforskeren konkluderte med trikt fikk en foretaksbot på kroner. samme feil som Schaefer. Politiet bestemte dermed at I slutten av juni kom en ny omdreining i saken. saken skulle gjenopptas. Advokatfirmaet Wiersholm, under ledelse av advokat Dermed satt Hordaland-politidistrikt med to Jan Fougner, hadde tidligere på vinteren fått i oppdrag vanskelige saker i fanget; en kriminalsak med mulig feil av Justis- og beredskapsdepartementet å granske konklusjon og en større intern varslersak. I dag er det håndteringen av varslersakene i Hordaland politidistrikt. blitt et stort sakskompleks. Det positive er at politidistriktet har en antatt gjerningsmann i varetekt. Men behandlet Robin Schaefer som en varsler, med det Rapporten påpekte at ledelsen i Hordaland burde ha distriktet har også flere pågående varslersaker, interne vernet som følger av arbeidsmiljølovens bestemmelser. konflikter, en avgått politimester og politiet over hele Granskningsrapporten fra Wiersholm er knalltydelig. Fougner beskriver varselet til Robin Schaefer landet har tapt tillit på saken. Politiets Fellesforbund har, både sentralt og lokalt, som et skoleeksempel på en forsvarlig varsling. hatt svært mange kommentarer til media i denne Hordaland politidistrikt får sterk kritikk for sin håndtering av varslersakene. Kritikken kobles mot utfordringer saken. Den ga oss en god anledning til å sette ledelse, kultur og holdninger i politiet på dagsorden. med ledelse, kultur og holdninger i politiet, sa Gjørv-kommisjonen i 2012 satte et stort spørsmålstegn forbunds leder Bolstad til pf.no da konklusjonen var klar. ved politiets kultur og holdninger, som blant annet I februar kom varsleren Robin Schaefer med bok gjorde det vanskelig å lære av feil. Denne saken kunne der han beskrev hvordan det hadde vært å stå i en så blitt noe helt annet hvis ledelsen i distriktet hadde ekstrem situasjon, der han hele tiden opplevde å bli erkjent mangler ved etterforskningen og tatt opp igjen motarbeidet av ledelsen i politidistriktet, samtidig som saken da Schaefer varslet. Politiet kunne kommet han var sikker på at han hadde rett i at Monika-saken styrket ut, i stedet taper publikum tillit til politiet over burde gjenopptas. hele Norge. Politiets Fellesforbund i Hordaland har jobbet svært mye med å bidra konstruktivt i situasjonen. Også på sentralt hold har saken fått mye fokus. Vårt mål lokalt og sentralt har vært ikke å eskalere situasjonen, men jobbe internt for at man skal bygge ned konfliktlinjene, rydde opp og komme styrket ut. I mars ble det kjent at varslerne Robin Schaefer og Jan Erik Skog ble tildelt Fritt Ord-prisen for Fritt Ords håp er at Robin Schaefer og Jan Erik Skogs innsats vil bidra til å løfte fram varslernes viktige rolle i samfunnet, og til at fremtidige varslere blir møtt på en profesjonell måte. Derfor får de Fritt Ords Pris 2015, sa styreleder Georg Fr. Rieber-Mohn i sin begrunnelse. Begge varslerne mottok prisen torsdag 7. mai i Den Norske Opera. 16 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

10 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Stutthof: 70 år siden politiet ble befridd I 2015 var det 70 år siden avslutningen av den andre verdenskrigen. Det ble markert mange steder. Mens det har vært fokus på at en del norske politifolk gjorde sitt for at norske jøder ble sendt til konsentrasjonsleirer under krigen, har det vært mindre fokus på at også en del norske politifolk selv havnet i konsentrasjonsleir. Forbundsleder Sigve Bolstad og daværende generalsekretær Lars Øverkil deltok 25. april på et minnearrangement i konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen, der mange norske politifolk satt under krigen. I 1943 satte tyskerne i gang en stor aksjon for å melde politifolk inn i Nasjonal Samling. De ble utsatt for et konstant press for å slutte seg til nazismen, men de lot seg ikke rokke. 271 norske politifolk ble arrestert og sendt til Stutthof. I 1945 ble de norske politifangene befridd av soldater fra Den røde Arme. 13 av dem hadde da mistet livet under oppholdet i leiren. Under markeringen avduket assisterende politidirektør Vidar Refvik en minnetavle til ære for de norske politikollegene. Sigve Bolstad la ned blomsterkrans på vegne av Politiets Fellesforbund. Politiets Fellesforbund vil være med og stiller seg sammen med de andre organisasjonene i første rekke for å hedre og minnes kolleger som kjempet for friheten og fedrelandet. «Hver mann er en bror og en venn» skrev Nordahl Grieg. Slik er det med oss politikolleger. Vi er sammen om opplevelser i krig og fred, og det er historien som binder oss sammen. Samhold er vår styrke, sa Bolstad under kransnedleggingen. Over 100 personer deltok på minnemarkeringen. Det var representanter fra blant andre Politidirektoratet, Politiets Pensjonistforbund, International Police Association Norge, Norsk Politihistorisk Selskap og Holocaustsenterets venneforening. Polen var også godt representert med Polens ambassadør i Norge, Norges ambassadør i Polen og assisterende direktør ved Stutthof-senteret. Stutthof Stutthof konsentrasjonsleir var den første som ble bygget av de tyske nasjonalsosialistene utenfor Tyskland. Leiren ble påbegynt 2. september 1939 ved Sztutowo, om lag 40 kilometer øst for dagens Gdansk og lå den gangen innenfor territoriet til Fristaden Danzig, rett ved grensen til Øst-Preussen. Leiren hadde på det meste 39 underleirer. Over mennesker ble deportert til leiren og om lag døde der. De fleste av fangene var polske, men det var også andre nasjonaliteter. Ca. 270 norske politimenn ble sendt dit i desember 1943 som følge av Aktion Polarkreis. I august 1944 ankom det 45 menn og 18 kvinner til hovedleiren i Stutthof i en transport direkte fra Grini. Stutthof var den siste konsentrasjonsleiren som ble befridd, først den 9. mai 1945 av sovjetiske soldater. Det var da 100 fanger igjen i leiren. Fra Wikipedia Trygve Rindal (96), eneste nåværende gjenlevende fra Stutthof, mellom forbundsleder Sigve Bolstad og politidirektør Odd Reidar Humlegård, under minnemarkeringen i Stutthof. 18 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

11 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Norsk politi redder flyktninger Politiets Fellesforbund har i 2015 reforhandlet INTOPS-avtalen (særavtale om økonomiske vilkår m.v. under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner). Denne avtalen regulerer vilkår for personell som deltar i internasjonale operasjoner. Avtalen er viktig for alt norsk politipersonell som deltar i internasjonal tjeneste mange steder i verden. Den norske regjeringen besluttet å sende båter med god måte. Psykiske senskader, skader og smitte skal mannskap til Middelhavet for å hjelpe til med å redde det være dekning for. Enkelt sagt er dette ikke tilfelle i flyktninger. Supply-skipet Siem Pilot har for eksempel gjeldende regelverk. Vi hadde også fokus på at de sensommeren og høsten 2015 vært i Middelhavet for å økonomiske tilleggene ikke skulle forringes, men delta i Operasjon Triton. Operasjonen blir ledet av Italia forsterkes. og er en Frontex EU-/Schengen yttergrensekontroll. I skrivende stund er forhandlingene ikke sluttført og Skipet er, i tillegg til skipsmannskapet, bemannet med det foreligger ingen ny avtale. personell fra politiet og forsvaret. Siem Pilot har reddet flere tusen mennesker i havsnød i Middelhavet. Norske polititjenestemenn og kvinner er etterspurt Norges bidrag i internasjonal sammenheng, fordi de er profesjonelle Regjeringen vedtok i april 2015 at Norge skulle sende med høy utdanning, høy etisk standard og svært god et skip til Middelhavet for å delta i Operasjon Triton. kompetanse. For Politiets Fellesforbund er det viktig at Supply-skipet Siem Pilot, eid av rederiene O.H. Meling våre medlemmer, som er med i internasjonale operasjoner, har en kompensasjon som står i forhold til det samme år. Skipet er bygget for redningsarbeid i og Siem Offshore, har deltatt i operasjonen siden juni krevende arbeidet de tar på seg. Nordsjøen. Norges bidrag var i utgangspunktet satt til I tillegg er det viktig for Politiets Fellesforbund at seks måneder, men regjeringen har i september varslet en forlengelse av oppdraget. I løpet av de første mannskapene, som opererer på vegne av den norske to ukene Siem Pilots deltagelse i Triton, var 1187 stat, blir ivaretatt med forsikringsordninger som tar migranter reddet fra havet. høyde for alle eventualiteter både før, under og etter at Politiet.no, oppdraget er avsluttet. Politiets Fellesforbund har gjennom flere år jobbet aktivt både politisk og under forhandlinger med å få på plass anstendige og forsvarlige erstatnings- og forsikringsordninger. I 2011 stanset forhandlingene fordi man ikke ble enige. Da ble den da gjeldende avtalen administrativt forlenget og har siden vært brukt for våre medlemmer som er i internasjonal tjeneste. I desember 2014 sa Justis- og beredskapsdepartementet opp særavtalen. Forhandlinger om ny særavtale startet opp i april Politiets Fellesforbund stilte for første gang opp med et rent kvinnelig forhandlingsutvalg, som hadde kompetanse og egen erfaring fra internasjonal tjeneste. Politiets Fellesforbunds hovedsatsingsområder i forhandlingene var at erstatnings- og forsikringsordninger er det viktigste for våre medlemmer. De som reiser ut i internasjonal tjeneste på vegne av den norske stat skal ha forutsigbarhet i at forhold før, under og etter internasjonal tjeneste blir håndtert på en riktig og Norske politifolk redder flyktninger i Middelhavet. Politiets Fellesforbund forhandler vilkårene for deltakelse i slike oppdrag. Fra venstre forbundssekretærene Liv Ova Graham, Anna Sollien og Ingjerd Kagnes. Både Sollien og Kagnes har erfaring fra internasjonal tjeneste. 20 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

12 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Hovedsatsningsområde lønns- og arbeidsvilkår som bedre enn tidligere. Avtalen skal evalueres, når den har virket en stund og vi ser hvordan den slår ut. Hovedtyngden av budsjettet i politi- og lensmannsetaten brukes på lønn. Motiverte og dedikerte medarbeidere, som opplever at lønnsnivået harmonerer med det ansvaret og den kompleksiteten det å arbeide i politiet utgjør, er avgjørende for at politiet skal kunne nå de målene samfunnet har satt. Lønnsmidler konkurrerer med andre påtrengende behov av norsk næringsliv (frontfagene) bidro til at man i i etaten. Dette er utfordrende, for også andre forhold har trepartsamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker betydning for arbeidsvilkårene. Menneskene er uten og Regjeringen var enige i at det måtte bli et moderat sammenligning den desidert viktigste ressursen i etaten. oppgjør. Unios leder Anders Folkestad var likevel tydelig Godt lønnede medarbeidere bidrar til både anerkjennelse, fokus på arbeidsoppgavene, opplevd og reell utdanningsgruppene i offentlig sektor med lønnsut på behovet for å harmonisere lønnsutviklingen for trygghet, dedikasjon og lojalitetsfølelse hos de ansatte. viklingen for utdanningsgruppene i privat sektor. Lønn og annen form for kompensasjon er viktige Det ble enighet om en totalramme på 2,7 prosent. virkemidler for at etaten skal klare å rekruttere og Med bakgrunn i stort overheng etter hovedlønnsoppgjøret i 2014, og beregnet lønnsglidning i perioden, var beholde den kompetansen og den arbeidskraften som er nødvendig for at politiet skal løse sitt viktige det meste av rammen brukt opp. Det relativt sett samfunnsoppdrag. Gode arbeidsvilkår handler også om beskjedne prosentvise tillegget på 0,19 prosent, å ha en arbeidshverdag der den enkelte opplever å minimum 700 kroner, må ses i sammenheng med dette. mestre oppgavene som skal utføres, ha meningsfulle Det ble ikke avsatt sentrale midler til lokale arbeidsoppgaver og ha mulighet for utvikling. forhandlinger. Det utelukker ikke at virksomhetene har kunnet gjennomføre lokale forhandlinger, men da må pengene komme fra eget rammebudsjett. Det har Lønnsoverheng imidlertid i liten grad blitt gjort i politi- og lensmannsetaten, fordi lokale budsjett har vært svært stramme. Lønnsoverheng er den delen av en lønnsøkning som (regnet i årslønn) slår ut for fullt først året etter at den er avtalt. Eks: En årslønn blir økt med Politiets Fellesforbund har kommunisert ut at kroner fra 1. mai. Siden økningen får effekt bare for årets siste åtte måneder, årets mellomoppgjør ble tilfredsstillende og til å leve blir lønnen for hele året 8000 kroner høyere enn året før. Året etter vil økningen med, sett ut i fra rammene for oppgjøret. Profilen på gjelde hele året, og dette årets lønn blir 4000 kroner høyere enn året før, selv om det ikke er gitt noen ytterligere lønnsøkning. Denne forskjellen kalles tabellen ble videreført. I tillegg ble det etablert en lønnsoverheng, og regnes inn i årets ramme. viktig felles enighet mellom partene om at hovedtariffavtalen skal tas i bruk ved omstillinger og i sentrale særavtaler som er relevante under omstillinger. Dette er viktig i forbindelse med den pågående Lønnsglidning reformen i etaten. Lønnsglidning er forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Eks: i Avtaler staten kan etatene/virksomhetene overføre penger fra driftsbudsjettet Instruktøravtalen til lønnsmidler. I tillegg kan partene lokalt føre forhandlinger på Ny sentral særavtale ble underskrevet 2. mars særlig grunnlag. Også dette beregnes og legges inn i den totale Dette var den siste av fire sentrale særavtaler som var rammen. besluttet sentralisert. Særavtalen trådte i kraft 1. september. Avtalen skal stimulere kvalifisert mannskap til å ta på seg instruksjonsoppdrag på Politihøgskolen ved at Mellomoppgjøret 2015 satsene for sentral instruksjon er forhøyet. Satsene for Rammen for årets mellomoppgjør var begrenset. Den lokal instruksjon er også forhøyet for veldig mange økonomiske situasjonen i den konkurranseutsatte delen grupper. Totalt sett fremstår den nye instruktøravtalen Arbeidstidsbestemmelsene i politi- og lensmannsetaten (ATB-avtalen) Den gjeldende avtalen om arbeidstidsbestemmelser i politi- og lensmannsetaten utløper 31. desember Våren 2015 ble den eksisterende avtalen evaluert. Evalueringen avdekket både styrker og svakheter. På flere områder har det etter at avtalen ble inngått oppstått uenighet om tolkning mellom avtalepartene. Slike tolkningstvister finnes blant annet på områdende «kompenserende hvile» og på «reisetid». Det er viktig å være klar over at ATB er en avtale som vekter to viktige samfunnsverdier opp mot Regjeringen har nå satt ned en partssammensatt hverandre; politiets behov for fleksibilitet og unntak fra arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for å arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og et fullt harmonisere privat og offentlig tjenestepensjon. forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte. Det siste er ikke Unio er representert i gruppen, og vår påvirkning går noe det forhandles om. gjennom Unio. Vurdering av særaldersgrenser er ikke Forhandlinger om ny ATB startet opp 25. august. en del av arbeidsgruppens mandat. Forhandlingene er ikke avsluttet. Når det gjelder særaldersgrenser, har Politiets Fellesforbund hatt dialog med Befalets Fellesorganisasjon og Fagforbundet. Begge disse organisasjonene Pensjon Pensjonsbetingelser er en viktig del av Politiets samler mannskaper i forsvaret og brannvesenet med Fellesforbunds lønnspolitiske arbeid. Når det gjelder lignende utfordringer som politiet rundt særaldersgrenser. arenaer for påvirkning er Unio sentral i pensjonsarbeidet. Unio har god kompetanse, og Politiets Fellesforbund deltar på de arenaene der pensjon kommer på på at dette kan bli tema i forbindelse med hovedopp Aktivitet fra Regjeringens side på pensjon kan tyde dagsorden. gjøret til våren. ATB-utvalget: Fra venstre Tore Buene, Karl Karlsson, Lasse Hekkås, Hege Fehn Haugan, Hallgeir Rushfeldt, Marita Flemmen Skogvold, Jan Arne Kongsmo, Arild Hustad, Kjetil Drange og Roar Fosse. 22 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

13 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Nytt lønnssystem i staten Som en del av forberedelsene til hovedoppgjørene i staten 2016/2018 arbeider man nå for å se om det kan være grunnlag for å etablere et nytt lønnssystem i staten. Om et nytt lønnssystem vil tjene våre medlemsgrupper er en del av vurderingene som gjøres. Arbeidet er i startfasen, og alle hovedsammenslutningene vil bli involvert. Unio vil ha en konstruktiv tilnærming til vurderingene om dette vil være en fordel for medlemmene eller er påkrevd. Politiets Fellesforbund er involvert på forbundsnivå. Nytt lønnsutvalg i PF Forbundsstyret i Politiets Fellesforbund tok i vår initiativ til å etablere et nytt lønnsutvalg, underlagt forbundsstyret. Utvalget ledes av lokallagsleder i Sogn og Fjordane politidistrikt, Kjetil Drange. Lønnsutvalget har som mandat å se på alle sider ved lønnsdannelsen i politi- og lensmannsetaten, vurdere lønnspolitikken til forbundet og deretter legge frem sitt arbeid for forbundsstyret. Lønnsutvalget har hatt sitt første møte og fordelt arbeidsoppgaver. Politiets Fellesforbunds hovedlønnstrategi, som vi arbeider etter i dag, ble vedtatt på landsmøtet i Alta i Den er modifisert på senere landsmøter. Lønnsstrategier revitaliseres ved jevne mellomrom. Utvalgsarbeidet er en del av arbeidet med revitalisering og revurdering av strategisk retning i lønnsarbeidet. Et lønnsutvalg arbeider først og fremst i et langsiktig perspektiv. Utvalget tar sikte på å legge frem en langsiktig lønnstrategi for vurdering i forbundsstyret. Forbundsstyret vil så legge frem dette for landsmøtet, som tar stilling til Politiets Fellesforbunds overordnede lønnspolitikk. Lønnsutvalgets arbeid vil også bidra i vurderingene rundt nytt lønnssystem i staten. innplassere tjenestemenn i stilling etter kompetanse. Dersom en etat, som påberoper seg å være kompetansebasert, velger å utfordre det kompetansebaserte opprykksystemet, vil forutsetningene for systemet forvitre. Politiets Fellesforbund har sterkt fokus på dette i dialog med sentrale myndigheter. En endelig sentral løsning har latt vente på seg, men flere politidistrikter klarer nå å etterleve intensjonene bak kompetansekriteriene. Lønn i omstilling Politietaten er i omstilling. Omstilling kan etablere nye muligheter for karriereveier, men også fjerne etablerte stillinger. I arbeidet med omstilling har Politiets Fellesforbund vært tydelig på hvor viktig ledelse og fagkompetanse er i de ytre publikumsrettede leddene av tjenestene i politiet. Sentraliserte robuste fagmiljøer vil kunne styrke kvaliteten på mye av politiets arbeid, mens nærpolitireformen bærer bud om styrking av tjenestene der folk bor. Mulighetene for ledelse og fagkompetanse ute i nærmiljøene blir avgjørende for rekrutteringen av personell nær publikum. Lønn og normering er viktige virkemiddel. Kompetansekriteriene for PB Politiet har lenge hatt såkalte kompetansekriterier (krav til kompetanse) for politibetjentstillingene, PB 1,2 og 3, i etaten. Ved innføring av kompetansekriteriene var intensjonen å etablere et kompetansebasert system, der folk gikk oppover i gradene etter hvert som kompetansen deres økte. Dette erstattet de gamle ansiennitetsreglene som ga automatisk opprykk etter 5 og 10 år. En av de største utfordringene vi har hatt når det gjelder lønn de siste tre-fire årene har vært at politibetjentstillinger i større og større grad blir utlyst utelukkende som politibetjent 1 i flere og flere politidistrikt. Politibetjent 2- og 3-kategoriene blir nesten ikke brukt. Politidistriktene forklarer det med at politiske pålegg gjør at de må ansette nyutdannede, som ikke kvalifiserer for stillingene på nivå 2 og 3. Politiets Fellesforbund mener at det ikke er motstrid mellom muligheten til å ansette nyutdannede og å Lønnsutvalget: Kjetil Drange, Arild Hustad, Magnus Nilsen, Andreas Adolfsen, Marius Bækkevar, Mette Skare, Espen Sjeggestad, Stine Benjaminsen Nygård og Ranja Leirvik Zahl. 24 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

14 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Kompetanseutvikling og tillitsvalgtopplæring Hovedsammenslutningen Unio Politiets Fellesforbunds visjon er: «Politiets Fellesforbund den beste fagforeningen med fornøyde og engasjerte medlemmer.» Ett tiltak for å strekke oss mot visjonen er å bygge kompetanse ute i organisasjonen. Politiets Fellesforbund er medlem av hovedsammenslutningen Unio, sammen med blant annet Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet. Basiskurs og lønn- og tariffkurs Myndighetskontakt og mediehåndtering Vi har et godt samarbeid med Unio. Forbundsleder parole i Tromsø, der ca hadde møtt opp. I tråd med antall søkere til kurs i fjor har vi i år avviklet Kurset ble arrangert i april med deltakelse av hoved Sigve Bolstad og nestleder Unn Alma Skatvold sitter i Til tross for stor motstand, gjennomførte to basiskurs på våren og to basiskurs og et lønn- og sakelig nye lokallagsledere. Det var også åpnet opp for at styret, vi er godt representert i Unios forhandlingsutvalg Regjeringen endringene i Arbeidsmiljøloven per 1. juli tariffkurs på høsten. På hvert av basiskursene hadde vi andre tillitsvalgte som trengte denne kompetansen kunne på det statlige tariffområdet og fagpersoner i Politiets I påvirkningsprosessen før ikrafttreden, fikk i overkant av 40 deltakere, tilsammen 130 deltakere. 32 søke dette kurset, så vi hadde andre deltaker i tillegg. Fellesforbund deltar i ulike arbeidsgrupper i hoved Unio og de andre hovedsammenslutningene til en del personer deltok på lønn- og tariffkurset. Alle deltakere Første dag var det «politisk påvirkning». Vi hadde sammenslutningen. justeringer og kompromiss, slik at resultatet ble noe på basiskurset er innenfor målgruppen. Noen er helt invitert Anders Werp fra Høyre til å dele erfaringer om Det er Unios ansvar å håndtere de store politiske bedre for medlemmene enn opprinnelig forslag. Men nye i tillitsvalgtrollen og noen har litt erfaring. hvordan det jobbes lokalt og sentralt på det politiske sakene som angår alle medlemsforbundene. Unio leder konklusjonen er likevel at arbeidsmiljøloven blir Søkergruppen til lønn- og tariffkurset har endret plan. Vi hadde også invitert interne krefter med erfaring for eksempel an i kampen mot svart arbeid og i kampen svakere som vernelov og at maktbalansen er endret seg. Opprinnelige var målgruppen for kurset de lokale fra det politiske liv til å dele erfaringer. De hadde for god offentlig pensjon. Unio vokser stadig. Organisa fordi arbeidsgiver får mer makt. Regjeringen fikk altså forhandlingsutvalgene. I dag er søkergruppen mer for skjellige vinklinger på tema. Andre dag gjennomførte sjonen har i dag medlemmer fordelt på 12 gjennomslag for kursen de stakk ut. blandet. Kurset har sterkt fokus på praktisk lønns kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller medie forbund og er dermed Norges nest største hovedsam arbeid og lønnsforhandlinger. Tilbakemeldingene fra trening med alle deltakerne. Det var gode tilbake menslutning. deltakerne er gode, og vi jobber med kontinuerlig meldinger på begge dagene. videreutvikling av kursene. AFF lederutvikling LSI-kurs Vi arrangerte i august et kurs med opplæring i LSI Politisk streik 28. januar Regjeringen har hele tiden hatt som mål å gjøre endringer i Arbeidsmiljøloven. For å synliggjøre sin Unios leder Anders Folkestad på scenen foran Stortinget 28. januar sammen med LO-leder Gerd Kristiansen. Vi startet i januar en ny runde med læringsgrupper, (Lønn, Statistikk og Informasjon). Det var 45 deltakerne motstand gikk de tre hovedsammenslutningene LO, med god hjelp av to konsulenter fra Akademisk fra hele landet på kurset. Unio og YS til politisk streik 28. januar Det var god Forskningsfond ved Handelshøgskolen i Bergen (AFF). oppslutning landet rundt da medlemmene markerte sin Det var i tillegg planlagt læringsgruppesamlinger i mai Stipend motstand mot de foreslåtte endringene under hovedpa og november. På grunn av fremdriften i politireformen Politiets Fellesforbund tildeler stipend to ganger i året, rolen «Forsvar arbeidsmiljøloven». Tusenvis demon ble disse samlingene omgjort til styresamlinger for alle med søknadsfrist 1. mars og 1. september. strerte mot bruk av midlertidige stillinger, svakere vern lokale styrer med forberedelser til sammenslåingspro Formålet med stipendet er å bidra til tillitsvalgtes når det gjelder arbeidstid med risiko for lengre sessene som kommer. personlige kompetanseheving. For forbundet vil dette arbeidsøkter, mer pålagt overtid og mer søndagsarbeid. Nye lokallagsledere har deltatt på eget oppstart bidra til å heve organisasjonens totale kompetanse. Det I Oslo holdt de tre lederne av Unio, LO og YS seminar ved Solstrand. Dette ble gjennomført i mars. kan søkes om stipend for utdanning, reisestipend, appeller, og representanter fra alle de politiske partiene Åtte nye lokallagsledere deltok. Det var tett samarbeid studier hos andre fagforeninger, internasjonal tillits fikk deretter taletid. Arbeidsminister Robert Eriksson med AFF om det faglige innholdet og seminaret ble valgtrolle og studiesirkler. møtte også opp, til tross for at han visste han ville få gjennomført i samarbeid med konsulenter fra AFF. I 2015 har det kommet inn 49 stipendsøknader. Det motstand. Unios leder Anders Folkestad understreket er utbetalt stipend for til sammen kroner. at arbeidslivspolitikken er Regjeringens felles ansvar, Sonesamlinger Hovedårsaken til at søkere ikke får innvilget ikke bare Eriksson, da han holdt appell foran Stortinget. Noen soner har hatt sonesamlinger i september. Noen søknaden sin, er at de ikke er tillitsvalgte eller at det de Representanter fra Politiets Fellesforbund deltok har hatt styresamlinger eller interimmøter i de nye søker om ikke vil være nyttig i tillitsvalgtrollen. Det er over hele landet. Forbundsleder Sigve Bolstad holdt store politidistriktene. Det er bra at hver enkelt sone organisasjonsutviklingsmidler som dekker stipendene appell i Tromsø, mens nestleder Unn Alma Skatvold har tilpasset dette ut fra sitt behov og hvor langt de er og da er det en forutsetning at pengene går til opp deltok i Arendal. kommet i prosessen. lærings- og utviklingstiltak for tillitsvalgte. Pengene kan Det er ekstra provoserende at de som allerede er heller ikke brukes til ren yrkesmessig utdanning. mest presset fra før og mest fleksible fra før, og som arbeider natt/dag og helligdager året rundt, skal jobbe enda mer, sa forbundsleder Sigve Bolstad under sin 26 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

15 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Internasjonalt fagforeningssamarbeid Politiets Fellesforbund er medlem i Nordisk Politiforbund og EuroCop. Nordisk Politiforbund EuroCop Nordisk Politiforbund er en EuroCop er hovedsammenslutningen for politi sammen slutning av politiforbundene på Island og i Finland, Sverige, forbundene i Europa. Politiets Danmark og Norge. Forbundsleder Fellesforbund er med i Yrjö Suhonen fra Finland er for tiden EuroCop. Det er nestleder i president i Nordisk Politiforbund. I landsmøteperioden Svensk politiforbund, Anna Nellberg Dennis, som har har det vært to møter på nordisk nivå. vært president i Eurocop de siste fire årene. Hun går Årsmøtet ble holdt på Island i mars, og i september imidlertid av i november da valgperioden hennes går ut var det styremøte i Stockholm. Eurocop har en «executive committe», som er Årsmøtet i mars hadde flere tema utenom vanlige Eurocops styre. Den møtes en gang i måneden. I tillegg årsmøtesaker. Et slikt tema var fremtiden for Eurocop, er det en «Eurocop comitte» som har et vintermøte og med både valg og økonomi. Et annet tema var felles et sommermøte. Der har Politiets Fellesforbund en møte mellom de nordiske politiforbundslederne og delegat og en reservedelegat. Det er leder og nestleder politidirektørene (rikspolitisjefene). som er valgt i disse vervene. Det ble også tid til et besøk fra flere politikere som «EuroCop Comitte» hadde vintermøtet i mars i skal avgjøre hvorvidt den islandske politiskolen skal bli Torremolinos i Spania. Et viktig tema var budsjettsituasjonen og hvordan Eurocop skal skaffe enda bedre en høgskole, på lik linje med for eksempel den norske Politihøgskolen. Politiets Fellesforbund bidro med innflytelse i EU. Her er det delte meninger. Noen mener at argumenter for opprettelsen av politihøgskole. det er «executive committe» som skal sørge for dette selv. I august 2015 ble det nok en gang arrangert et felles Andre mener at man skal fortsettes å benytte et lobbyistselskap som har gitt gode resultater så langt. Dette møte mellom de nordiske politi-fagforbundslederne og de nordiske rikspolitisjefene. Temaene som ble tatt opp var terror i Europa og omorganisering, ny struktur og reformer. Politiets Fellesforbund opplever stor nytte av slike felles møter mellom foreningslederne og rikspolitisjefene. Det bygges en forståelse av at det er mange felles problemstillinger i Norden og at man kan høste erfaringer fra hverandre. Det er også bra at lederne kan treffes i et mindre fora. Det gir muligheter for god kommunikasjon som kan gi større forståelse for roller og ståsted. Det kan igjen være nyttig når man er tilbake på hjemlig arena og skal løse utfordringene sammen. Nordisk Politiforbund: Fra venstre Yrjö Suhonen, Unn Alma Skatvold, Claus Redder Madsen, Anna Nellberg Dennis, Claus Hartmann og Lena Nitz. handler om økonomi og hva Eurocop er villig til å satse. Det ble også brukt tid på å diskutere retningslinjer for medlemsskap og ulike alternativer for å unngå å øke kontingenten, som det er sterk motstand mot. Vårt utgangspunkt er at Eurocop er på rett vei, har økt sin innflytelse og at denne utviklingen må fortsette. Da må man se på ulike virkemidler for å øke inntektene. Mange medlemsforbund sliter med egen økonomi. Dermed er en kontingentøkning vanskelig å godta. Andre forslag må kunne diskuteres og vurderes før endelig avgjørelse. Høstens møte var i Praha i september. Der sto den forestående kongressen i november øverst på agendaen. Hovedtema var hvordan vi skal greie å skaffe tilstrekkelig inntekter til å drifte Eurocop. Høstens valg på kongressen i november ble også grundig debattert. Kongressen skal foregå i Dublin november. Politiforening i Kenya Politiets Fellesforbund har siden 2010 fulgt et prosjekt som har som mål at kenyansk politi skal få rett til å organisere seg og danne fagforening. Dette er en langsom prosess som har vært preget av at den har gått to skritt frem og ett tilbake. Arbeidsretten tillot politiorganisering i 2013, men regjeringen anket avgjørelsen til «appeal court» i Kenya. Politiets Fellesforbund og Unio ble bedt å komme til Kenya høsten 2015 for å holde press på saken og bistå i en «workshop» på en tillitsvalgtopplæring i et interimstyre for kenyansk politiforening. Politiets Fellesforbunds delegasjon besto av Stine Benjaminsen Nygård og Unn Alma Skatvold. I tillegg deltok Lars Holmer-Hoven fra Unio. De to første dagene i Nairobi var også leder i Unio, Anders Folkestad, med for å legge press på myndighetene slik at anken i «appeal court» blir behandlet. Deretter fortsatte opplegget med tre dagers samling i Kisumu, Kenyas tredje største by. Samlingen bidro med erfaringsdeling og motivasjon, opplæring av unge tillitsvalgte og bedre innblikk i ståstedet til kenyansk politi. Seminaret ble oppfattet som svært positivt. FN mener dette er et så bra prosjekt at de har tatt over finansieringen. Vi håper presset snart vil føre til at kenyansk politi får danne sin egen fagforening og dermed begynne jobben med å skaffe verdige lønns- og arbeidsforhold for sine medlemmer. PF-leder på Genève-skolen Stine Benjaminsen Nygård, Politiets Fellesforbunds lokallagsleder i Telemark, har i 2015 deltatt på Genèveskolen. Genèveskolens formål er å gi deltakerne kunnskaper om internasjonale organisasjoner og internasjonal politikk, og om nordisk samarbeid i internasjonal sammenheng. Det er gjennom Unio at tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund kan få mulighet til å delta i dette opplegget. I tre uker i mai og juni fulgte hun FN-konferansen om arbeidslivsspørsmål ved Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Hun er ydmyk når hun ser hvilke type utfordringer fagforeninger i andre land står overfor. Vi som lever i et av verdens rikeste land trenger å få litt perspektiv på verden. Jeg har i møter ofte vært litt flau over å fortelle om utfordringene vi jobber med i Politiets Fellesforbund. Men svaret som kommer da, er at det er viktig at vi fortsetter jobben med å bevare trepartssystemet og våre opparbeidede rettigheter. Ved at vi går fremst i toget, hjelper vi også de som kommer bak oss, sa lokallagslederen til pf.no etter studieoppholdet. Hun understreker at arbeidet ILO legger ned er utrolig viktig. Stine Benjaminsen Nygård i Genève. 28 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

16 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Øvrige saker Oslo Pride Oslo Pride gikk av stabelen 19. til 28. juni Festivalen er Norges største kulturfestival for lesbiske, homofile, bifile og transepersoner. De siste årene har Politiets Fellesforbund bidratt i arbeidet med politiets deltakelse i Oslo Pride. Forbundet har også deltatt i selve paraden. Lørdag 27. juni startet dagen i fellesskap med en frokost på Politihuset i Oslo, der Bård Stensli og Liv Ova Graham holdt appeller før paraden startet opp. Over 60 uniformerte politifolk og sivile gikk i paraden under banneret «Et politi for alle». Politiets Fellesforbund stilte også med egen fane og med representanter fra forbundsstyret, PF studentene, enkelte lokallag og forbundskontoret. Forhåpentligvis bidrar deltakelsen til økt tillit til politiet. For Politiets Fellesforbund er det viktig å være synlige under Oslo Pride nettopp fordi det understreker solidaritet og fellesskapets behov for å anerkjenne at vi er forskjellige. Et politi med sterkt fokus på mangfoldighet understreker grunnleggende og viktige verdier i samfunnet. Skal vi møte borgerne på en profesjonell måte må politiet som etat ha et mangfoldig politi med rett kompetanse, altså et politi som speiler samfunnet. man hadde bokkontroll på gjorde at unødig mange fikk problemer med manglende godkjenning. Det som har preget mye av bistanden i år er varslingssakene i Bergen. Forbudet mot gjengjeldelse etter en varsling jamfør reglene i arbeidsmiljøloven er et viktig prinsipp som vi følger med stor interesse. Viktig er også saken om reisetid. Vi tapte i tingretten, men saken skal nå opp i lagmannsretten i januar Denne saken er det mange som følger med på, også av andre organisasjoner. Økonomisk støtte til juridisk bistand Politiets Fellesforbund har fra i inneværende landsmøteperiode mottatt 66 nye saker knyttet til juridisk bistand for enkeltmedlemmer, noe som utgjør kroner per 1. september. I tillegg til dette er vi partshjelper i en sak om hviletid/reisetid. Landsmøte i 2014 vedtok at også studentene fullt ut skal ha den samme retten til juridisk bistand under hele studentperioden. Så langt har 7 studenter benyttet seg av ordningen. For studentene bruker vi advokat Espen Henrik Johansen. Han har tidligere erfaring som politimann og gjør en meget god jobb for våre studenter. Han har blant annet fått til en endring i bokkontrollen under eksamen for studentene. Det viste seg at måten Politioverbetjent Bård Stensli holder appell på Politihuset i Oslo før paraden i Oslo pride. 30 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

17 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg PF som arbeidsplass og organisasjon Politiets Fellesforbund har et forbundskontor med 26 ansatte og tillitsvalgte sentralt plassert i sentrum av Oslo. Vi holder fast på en ordning som mange fagforeninger har gått vekk fra; vi rekrutter inn ansatte i politiet som har tillitsvalgt-roller i politidistriktene. Formelt velges disse til verv på forbundskontoret og de har permisjon fra jobben sin i politidistriktet så lenge de jobber sentralt i forbundet. Samtidig har vi en del fast ansatte som tar seg av administrative oppgaver på kontoret. Politiets Fellesforbund skal være en arbeidsplass preget av stor frihet, klare krav og mulighet for påvirkning og utvikling. Vi er en kunnskapsorganisasjon og skal være en attraktiv arbeidsplass for flinke, kunnskapsrike folk. Vi ønsker ulikhet og forskjellige meninger internt, fordi det gir bedre løsninger eksternt. Derfor er det også høyt under taket hos oss. Vi har et høyt tempo i forbundet. Mange kan oppleve det som en krevende organisasjon å jobbe i, men vi opplever samtidig at veldig mange oppfatter at vi har et godt arbeidsmiljø i organisasjonen og at vi har det bra på jobb. Vi ønsker å vise at vi setter pris på den innsatsen ansatte og tillitsvalgte gjør og er derfor bevisst på å legge inn pauser i form av sosiale tiltak. Som fagforening skal Politiets Fellesforbund som arbeidsgiver opptre overfor sine ansatte og valgte slik vi ønsker politiet som arbeidsgiver skal opptre ute i etaten. 32 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

18 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Utvikling av forbundskontoret Politiets Fellesforbund har gjennomgått et generasjonsskifte de siste årene. Mange sentrale nøkkel- Politiets Fellesforbund personer har funnet nye utfordringer. Men nye og flinke folk er nå på plass for å drive forbundet videre verv og gå over i et forbundssekretærverv i april. 160 Forbundssekretær Roar Fosse ble konstituert som forhandlingssjef. Både vervet som generalsekretær og forhandlingssjef er utlyst høsten Posisjonene skal besettes ut Når posisjonene bare skal besettes midlertidig, Treff er det fordi et organisasjonsutvalg skal se på den totale 59 organiseringen av forbundet og tilpasse den til organiseringen av det «nye» politiet i 12 distrikt. 40 Fra april ble forbundsnestleder Unn Alma Skatvold frikjøpt som nestleder på heltid. Årsaken er merarbeid med Politireformen fremover. Hun har dermed blitt en del av forbundskontoret i Oslo sentrum. Derfra er hun Måned mye på farten, både for å avlaste forbundsleder Per Erik Ommundsen Bolstad og for å følge opp lokallagene våre ute i omstillingen. Ordningen med frikjøpt nestleder er en prøveordning frem til landsmøtet i Det har i tillegg vært en del andre endringer blant Denne oversikten viser antall medieoppslag for hver måned i landsmøteperioden. Toppene skyldes politireform, bevæpning og Monika-saken i Bergen. de ansatte og valgte på forbundskontoret i landsmøteperioden. Flere sentrale personer i forbundet har fulgt hverandre Blant de valgte sluttet forbundssekretærene John fra starten helt tilbake til 1997 og den daværende Mong og Terje Tømmerås henholdsvis i april og i sammenslåingen av Norsk Politiforbund og Lensmanns oktober. Ny forbundssekretær Sven Arne Kjepso kom vi både har initiert selv, eller saker vi er blitt bedt om å Datautvikling etatens Landslag. Det har ført til at mange på den på plass 1. juni. Ingjerd Kagnes, forbundssekretær med kommentere. Det betyr at vi er tungt til stede også i På landsmøtet i 2014 ble det vedtatt at foreningen politiske siden i forbundet har nærmet seg pensjons særlig ansvar for Politiets Fellesforbunds ledersatsing, media. Det er politireformen, Monika-saken i Bergen og Politiets Fellesforbund Politilederne (PFPL) skulle alder samtidig. Dermed har det blitt et generasjons begynte i februar. diskusjonen rundt bevæpning av norsk politi som har opprettes. Målet for Politiets Fellesforbunds for skifte på forbundskontoret. Blant de ansatte var Unn Sissel Hanssen vikar i vært de tre sakene som har gitt mest mediedekning i sterkede ledersatsing var å ivareta ledermedlemmene perioden 1. januar 31. august. Inger Lise Røvig sluttet landsmøteperioden. bedre, styrke rollen til forbundet som samfunnsaktør og Personalutvikling i sitt vikariat i resepsjonen i august, da Pernille Haga var For øvrig har perioden vært aktiv og krevende. Vi bedre måloppnåelsen. For å kunne håndtere dette, ble Internutvikling på forbundskontoret tilbake etter fødselspermisjon. Line Cecilie Nordheim driver kontinuerlig oppdatering på nettet og i sosiale det utviklet et eget medlemsregister for medlemmene I forrige landsmøteperiode kom Lars Øverkil på plass Thode kom tilbake fra fødselspermisjon 1. mai. medier, slik at målgruppene våre kan følge saker og i PFPL. Bruken av medlemsregisteret er i startfasen, som generalsekretær i Politiets Fellesforbund. Etter hele tiden se hva som er de viktigste sakene vi jobber men alt ligger til rette for at både sentrale og lokale hvert oppstod det uenighet mellom styret i forbundet og Administrativ utvikling med. Politireformen har naturligvis også for oss vært lederkontakter kan benytte systemet for å knytte tettere generalsekretæren om hvordan rollen som general Kommunikasjon en sentral sak gjennom hele året. Lederkongress i kontakt med sine ledermedlemmer. sekretær skulle fylles. Tidlig på sommeren ble det Politiets Fellesforbund har en strategi der vi ikke skal september og landsmøtet i november krevde innsats Vi har på forespørsel fra lokallagsledere, utviklet et enighet om at en naturlig konsekvens av dette var at være til stede i media hele tiden, men vi skal være der på kommunikasjonssiden. Kommunikasjonsenheten diskusjonsforum. I skrivende stund har lokallagslederne Øverkil skulle fratre. Han fratrådte 1. august. på de viktige sakene våre. Statistikk viser at forbunds var tett på ATB-forhandlingene på slutten av året, for nettopp tatt systemet i bruk. Det er lagt vekt på et enkelt Fra 3. august var Per Erik Ommundsen, sekretær ledelsen og lokallagslederne våre i politidistriktene til å bidra til at målgruppene med medlemmene i system, og det blir spennende å følge bruksmønsteret. i Oslo politiforening, konstituert som generalsekretær. sammen har gjort forbundet synlig gjennom media i spissen hele tiden fikk den nødvendige informasjonen, Utviklingen av et nytt og forbedret system for Forhandlingssjef Arild Hustad valgte også å fratre sitt gjennomsnitt ca 100 ganger per måned. Dette er saker både gjennom åpne kanaler og mer interne veier. håndtering av lønnsforhandlinger er planlagt lansert 34 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

19 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg senhøsten Lokallagene har brukt systemets forgjenger mye, men teknologi og layout fra 2004 har lenge skreket etter modernisering og forbedring, både av teknologi, brukervennlighet og ytelse. Politiets Fellesforbunds forsikringsmegler, Bafo, lanserte i april en komplett «Min side»- løsning for medlemmenes forsikringer. Denne webløsningen utvikles og håndteres 100 prosent av Bafo, men tilgangen er tilrettelagt av forbundet fra Min side. Denne løsningen er også opprettet for medlemmer av Politiets Pensjonistforening (PPF). I den forbindelse ble det utviklet en enkel «Min side»-løsning for PPF slik at de selv kan håndtere inngangen. Utover mot 2016, vil det være fokus på å forberede alle systemene vi bruker for å håndtere fusjon av lokallag, som følge av politireformen. Økonomisk utvikling Regnskapet for den politiske virksomheten i Politiets Fellesforbund pr. 31. august 2015 viser et overskudd på i overkant av 3,7 mill millioner kroner mot et budsjettert underskudd på kr millioner. 1,8 mill av overskuddet kommer som en konsekvens av salg av leilighet. I 2015 har vi utbetalt 2,5 mill til 247 pensjonister og etterlatte fra solidaritetsfondet. Fra venstre: Roar Fosse og Sven Arne Kjepso, Ingjerd Kagnes og Unn-Sissel Hanssen Politiets Fellesforbund skal være et godt sted å jobbe. Her er vi på fjelltur høsten Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding

20 PF som fagforening PF som arbeidsplass og organisasjon Interne årsmeldinger Vedlegg Interne årsmeldinger Politiets Fellesforbund Politilederne Likestillings- og mangfoldsutvalget Sivilutvalget Merkantilutvalget Politiforum 38 Politiets Fellesforbund Årsmelding 2015 Politiets Fellesforbund Årsmelding