HEIMEVERNET. SJEFEN TAKKER AV Tor Rune Raabye er snart sivilist. f 10. TEMA: HVA ER EN GOD SOLDAT? f 19

Transkript

1 HEIMEVERNET ÅRGANG 70 - UTGAVE 2/ HEIMEVERNSBLADET UTGIS AV KOMMUNIKASJONSSEKSJONEN I HEIMEVERNET SJEFEN TAKKER AV Tor Rune Raabye er snart sivilist f 10 TEMA: HVA ER EN GOD SOLDAT? f 19

2 AKTUELT AKTUELT -BRUKER HEIMEVERNET HVER DAG Heimevernets nye territorielle kommando (NTK HV) er den første av sitt slag i Forsvaret. Den vil ta fem måneder å bygge og budsjettet på 12 millioner kroner ser ut til å holde. Det siste overrasker sågar prosjektleder Per-Ivar Norman. -Den korte reaksjonstiden og tilstedeværelsen over hele landet gjør HV til ett av de viktigste verktøyene vi har. TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: MIKKEL STRØM Vanligvis blir slike prosesser dyrere enn antatt, men i dette tilfellet ser det ut til at vi klarer å holde budsjettet. Det skyldes først og fremst at vi har funnet nøkterne, men gode løsninger, sier Norman. Han berømmer det arbeidet som er lagt ned i Heimevernsstaben det siste året og eksterne håndverkere som har jobbet i hele sommer, men også samarbeidet med Forsvarsbygg. - Forsvarsbygg kastet seg rundt og satte av en person som har fulgt arbeidet tett. Det har vært avgjørende for at vi har lykkes, sier han. Heimevernet følger dermed opp Stortingets vedtak i langtidsplanen om å etablere en operativ kommando på Terningmoen for sjef HV. Tidligere har hovedansvaret til sjef HV vært å utdanne og trene styrkestrukturen. Heretter vil han i tillegg ha det operative ansvaret for soldatene i fred, krise og krig på vegne av sjef FOH. BEFARING. Byggingen av den nye kommandoen startet 4. mai og lokalene skal være innflyttingsklare i begynnelsen av oktober. IOC (Initial Operating Capability) er satt til 1. januar Rominndelingen og byggingen er så godt som ferdig. Nå gjenstår å få den digitale infrastrukturen på plass i henhold til kravene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Et nytt og døgnbemannet operasjonsrom blir hjertet i den nye kommandoen, men i tillegg er det bygget planleggingsrom for etterretning, samband, plan og logistikk. Når NTKen står helt ferdig, vil den ha 10 permanente kontorplasser. Sjef for forsvarets operative hovedkvarter (FOH), generalløytnant Rune Jakobsen, fikk tidligere denne måneden en omvisning i de nye lokalene. Besøket var i anledning at Heimevernsstaben nå er omgjort til Nasjonal territoriell kommando Heimevernet. AMBISIØST. - For det første er det veldig bra at HV er først ute i Forsvaret med å etablere sin egen kommando. FOH bruker Heimevernet nesten hver eneste dag og den korte reaksjonstiden og tilstedeværelsen over hele landet gjør HV til ett av de viktigste verktøyene vi har, sa Jakobsen. Han la ikke skjul på at han syntes fristen med IOC 1. januar var ambisiøs, men at tanken bak å etablere en NTK har vært å redusere kontrollspennet til FOH. - Vi har en veldig god dialog med HVs 11 distriktssjefer i dag, men vi har erfart gjennom flere øvelser at det kan bli for mange og for stort, sa Jakobsen. Egentlig skulle første prøvestein for den nye kommandoen være Øvelse Hovedstad i september. På grunn av forsinkelser i byggearbeidene er ikke det mulig. Derimot skal NTK HV være på plass til Øvelse Gram i november. Spesielt viktig blir det å få testet NTKen under storøvelsen «Trident Juncture» neste høst, mente Jakobsen. Øvelsen, med nær soldater fra hele NATO, vil involvere Heimevernet på mange ulike plan. 1 OPPSTILLING E NTK HV ble formelt overtatt av sjef HV under en oppstilling på Terningmoen. 2 OMVISNING E Sjef FOH, generalløytnant Rune Jakobsen fikk i midten av august en omvisning i Heimevernets nye kommandoplass av stabssjef Ivar Halset og prosjektleder Per-Ivar Norman 2 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 3

3 INNHOLD 02 NYTT I HV NTK HV åpnet AKTUELT Stort og smått fra HV-Norge 10 PORTRETTET Sjef HV takker av 19 TEMA Hva er en god soldat? 20 SJEFSSERSJANTEN Hvordan få gode soldater? 26 PLAKATEN PÅ VEGGEN Hva betyr den egentlig? SJEFEN TAKKER AV I november takker generalmajor Tor Rune Raabye for seg som sjef for HV. Hadde han kunnet, ville han ha tatt fire år til. UTGIVER f REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Sjef NTK HV Ivar Halset Fungerende redaktør: Jonny Karlsen Kommunikasjonssjef: Ola K. Christensen Presse- og informasjonsoffiserer: Midt-Norge: Rune Sævik Nord-Norge: Jonny Karlsen Presse- og informasjonskonsulent NTK HV: Stein Cato Nybakken Presse- og informasjonskonsulent Vestlandet: Tore Ellingsen Fungerende nettredaktør: Jostein Hestdal Presse- og informasjonsassistenter: Hans Kristian Bergan, Ane Olivie Oppheim og Mikkel Strøm Grafisk design: Tore Ellingsen og Jostein Hestdal KONTAKT Jonny Karlsen Telefon: Epost: piokarlsen@gmail.com Heimevernsbladet Postboks 393 Terningmoen 2403 Elverum forsvaret.no/hv TRYKK Ålgård Offset AS Bladet ble sendt til trykk 18. august 29 NY OR-ORDNING Sikkerheten i Heimevernet 36 HVORDAN TAKLE REDSEL? Sjefspsykiateren om frykt 42 HV TRENGER MER BEFAL Vi besøkte et lagførerkurs 44 SMØRER FOR SKISTJERNENE Områdesjef med spesiell jobb 48 HISTORISK MARSJ Opptaket til innsatsstyrke Polar Bear VI 52 DYNAMISK SKYTING Ny form for sportsskyting 54 RELIGION Livssynsnøytralt for soldatene 56 KRONIKK Verdifull utdanning for det sivile 58 LEDER Sjef Heimevernet g HVA ER EN GOD SOLDAT? Vi har sett nærmere på hva som kreves for å være en god soldat, også i Heimevernet Foto: Ane Olivie Oppheim g SMØRER OG OMRÅDESJEF Kaptein Arne Markus Svendsen er både områdesjef og skismører for det norske landslaget c NY SJEFSSERSJANT Foto: Marte Brohaug Foto: Hans Kristian Bergan OPPLAG FORSIDEBILDE Generalmajoren og sjefen for Heimevernet, Tor Rune Raabye, er på oppløpssiden av sin militære karriere og som sjef for HV. I november takker han for seg. Foto: Mikkel Strøm Foto: Hans Kristian Bergan Sersjantmajor Guttorm Bentdal overtok nylig jobben som midlertidig sjefssersjant i Heimevernet. FØLG OSS PÅ Snapchat Facebook Instagram Twitter Foto: Tore Ellingsen c VIL HA FLERE BEFAL Heimevernet vil i fremtiden være avhengig av å få flere inn på lederkurs. Vi ser nærmere på lagførerkurset. Foto: Privat 48 Foto: Marie Brudevold a MARSJ MED MENING Heimevernsbladet ble med på opptak til innsatsstyrke Polar Bear VI. Det gjorde inntrykk. 4 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 5

4 h AKTUELT AKTUELT 6 AKTUELTf FOTO: JONNY KARLSEN FOTO: JULIE HJERMSTAD PROMOTERTE HV MIDT I BLINKEN E Under sykkelrittet Arctic Race of Norway i Nord-Norge på sensommeren, benyttet HV-16 muligheten til å promotere Heimevernet. E Heimevernet gjorde rent bord i Militært norgesmesterskap i skyting under Landsskytterstevnet FOTO: EDVIN WIGGEN DAHL FOTO: HV-16 Arctic Race of Norway er et norsk etapperitt i landeveissykling som regnes som Norges største årlige idrettsarrangement. Under årets ritt, som gikk hovedsakelig i Troms og nordre Nordland, var avslutningen til andre etappe lagt inne på flystripa til Bardufoss flyplass. Forsvaret, som er en stor bidragsyter til rittet, benyttet muligheten til å vise seg fram. Blant annet med et flystevne og et battleshow. I tillegg var militært utstyr og soldater stilt ut for flere tusen tilskuere som hadde møtt opp. HV-16 var også på plass, og viste blant annet fram sine nye Multi-kjøretøy til innsatsstyrke Claymore. HV-16 stilte også opp med vakter langs løypa i den første etappen, som blant annet var innom Bjerkvik hvor HV-16 holder til. Magne Almås (bildet), fjorårets norgesmester i klassen HK416, gjentok bragden og ble norgesmester også i år. Han er dermed den første til å stikke av med seieren to år på rad. Almås jobber til daglig som idrettsoffiser på Terningmoen. Vinneren i klassen AG3 ble Trond Glidje fra Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08. Dette ble hans fjerde seier i klassen. Rundt 5000 skyttere deltok på Landskytterstevnet (LS), som i år ble arrangert av Førde Skyttarlag. Samarbeidet mellom Heimevernet og LS er blitt tradisjon. Årets ble gitt i oppdrag til HV-11. Sjef HV-12, oberst Håkon Warø, var utpekt som stevnepresident. Rundt 200 personer fra Heimevernet var innkalt for å tjenestegjøre under LS, inkludert stabspersonell. TILDELT BEREDSKAPSPRIS STYRKEBESKYTTELSE E Under Totalforsvarskonferansen 2017 i Oslo ble sjef for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye, tildelt Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) sin beredskapspris. E HV-16 har flere ganger denne sommeren fått i oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) å ivareta styrkebeskyttelse i Tromsø havn for skip fra US Navy. KFB innstiftet i 2008 en beredskapspris i den hensikt å sette beredskap på dagsorden. Prisen kan gis til enkeltpersoner, både i forsvarsrelatert og sivil sammenheng, som gjennom en personlig innsats og et sterkt engasjement har bidratt til å bedre beredskapen i det norske samfunn uansett nivå. I år har juryen valgt å gi KFBs Beredskapspris for 2016 i sivil sektor til innsatsleder og fagutvikler i Oslo Politidistrikt, Thor Langlie, og i forsvarsrelatert sektor til sjef Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye. Skipene har blant annet vært på besøk i Norge i forbindelse med alliert flåteøvelse utenfor Nord-Norge, hvor også Norge deltok. Det er soldater fra både Anklet og Claymore som har utført vaktoppdragene, og amerikanerne har vært veldig fornøyd med måten HV-16 har løst oppdraget på. Bildet er fra styrkebeskyttelsen av USS Ross, en destroyer fra US Navy i Arleigh Burke-klassen. Destroyeren lå til kai i Grøtsund havn i Tromsø fra tirsdag 27. til torsdag 29. juni. FOTO: PER-INGE JOHNSEN VETERAN-TREFF E NVIO Foll og Indre Østfold hadde i høst i samarbeid med Veteran møter Veteran veterancamp under Høytorptreffet på Høytorp fort. I løpet av arrangementshelga var rundt veteraner innom sammen med familiene sine, deriblant 40 barn av veteraner. Til treffet kom veteraner fra US Air Force og US Marine, samt svenske og norske veteraner. Noen av dem hadde reist langveis fra, blant annet Harstad, Sørlandet og Vestlandet. I løpet av helgen kunne man delta i en aktivitetsløype med hinderløype, håndgranatkasting, bueskyting, sanitetsoppgave og quiz. HV-01 stilte opp med noen soldater og en MB. BOK OM AG3 E EN MILLION norske soldater husker AG3-geværet fra førstegangstjenesten. Nå er det kommet en bok om AG3-geværets historie. Det første norske geværet ble levert 15. februar Femti år senere er geværet fortsatt i bruk i Forsvaret, da i deler av Heimevernet. I løpet av førstegangstjenesten har mellom og 1,2 millioner soldater stiftet bekjentskap med AG3en. AG3en var hovedvåpenet til den norske soldaten i nesten førti år. Forfatter av boka med tittelen AG3 trofast tjener i Forsvaret gjennom femti år, er Askild Antonsen. SHVUKS AVVIKLET E 22. mai ble Sjøheimevernets utdanning- og kompetansesenter (SHVUKS) avviklet. Det skjedde om bord på Kiel-fergen i Oslo. - SHV har kostet lite - og gitt mye - også i tillegg til kuler og krutt nemlig forsvarsvilje! En nasjon bør ikke kimse av forsvarsviljen som «kystens krigere» har representert og tatt med seg inn i sivilsamfunnet, som gode ambassadører for vårt militære forsvar, sa sjef Heimevernet, Tor Rune Raabye, i sin tale under avslutningen. Når året er omme vil samtlige SHV-styrker være nedlagt. NY SJEF HV-14 E Oberstløytnant Bengt Henriksen er ny sjef for HV-14. Sjef Heimevernet (HV), Tor Rune Raabye, gjennomførte nylig kommandooverføring og skifte av sjef i Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 i Bodin leir i Bodø. Oberstløytnant Ove Ranum slutter etter fem års tjeneste som distriktssjef og går over i ny stilling ved som liaison ved Direktoratet for sivil beredskap. Oberstløytnant Bengt Henriksen kommer fra stillingen som liaison for Sjef Heimevernet ved FOH. - Jeg har forberedt meg i tre år for å bli sjef for HV-14. Endelig er jeg det, sier en fornøyd Henriksen. 6 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 7

5 h AKTUELT AKTUELT 6 HV: VERNER - VOKTER - VIRKER 1 HV: Over har vært soldater i Heimevernet fra 1946 og fram til i dag. HV-14: E Over to uker i mai og juni ble øvelse Nordland avviklet i HV-14. Både innsatsstyrke og områdestrukturen var involvert. Foto: Per Inge Johnsen 2 HV-02: E Mot sommeren hadde Innsatsstyrke Derby fra HV-02 en av sine treningsperioder på Heistadmoen. 2 1 Foto: Jostein Hestdal HEIMEVERNET RUNDT HV-01: Har gjennomført to treningsperioder for områdestruktur og distriktsstab. Samt at innsatsstyrken også har gjennomført sin første treningsperiode. Polar Bear VI har gjennomført opptak og tatt opp 26 soldater. Dette er det høyeste antall nytilføringer noen gang. HV-01 har gjennomført lagførerkurs, noe som tilfører motiverte og faglig kompetente lagførere. HV-02: I januar ble siste hånd lagt på planen for et hektisk år, og innsatsstyrke Derby har hatt opptak. Innsatsstyrken skal ha to treningsperioder første kvartal og i mars barket det løs med første treningsperiode for tre områder rundt Gardermoen. I samme periode gjennomføres skyting med tunge våpen for hele distriktet. Ungdommen hadde vintertrening i februar, mens våre SHV-avdelinger forbereder nedleggelse. HV-03: HV-03 har i perioden gjennomført 2 områdetreninger i mai og juni. Innsatsstyrke Gunnerside har gjennomført trening i juni. Omvæpningskurs for MP-7 har fortsatt i inneværende periode. Videre ble det i mai gjennomført lagførerkurs gevær med 22 elever og lagførerkurs radio med 8 elever. SAN og MP personellet har gjennomført fagseminar med svært godt resultat og gode tilbakemeldinger. Det ble gjennomført skarp styrkebeskyttelse ved utskiping av avdeling fra TMBN til oppdrag i Litauen. HV-05: Det er stort fokus på Heimevernets og HV-05 sin fremtid. Omstilling er krevende og HV-05 har valgt å ha en inkluderende prosess. Områdesjefene er svært delaktig i prosessen. Perioden bærer preg av forberedelser til større aktivitet som gjennomføres ved distriktet utover våren. HV-05 arrangerte grunnkurs lederskap i februar måned. Dette vil gi et etterlengtet påfyll av kompetanse i styrkestrukturen. 8 HEIMEVERNET HØST 2017 HV-08: I perioden har distriktet gjennomført lagførerkurs og befalstreninger. HV-ungdommen har gjennomført øvelse Barfot. Det har også vært årlig trening for HV-områdene Sauda, Jåttå og Gann. Innsatsstyrken hadde i april opptak til innsatsstyrke Osprey-Varg. 8. mai gjennomførte vi en markering i Vatneleiren med deltakelse fra flere kommuner herunder medaljeoverrekkelse til veteraner fra tjenestegjøring i Tysklandsbrigaden. I starten av juni gjennomførte vi øvelse Gjallarhorn som er den største øvelsen for distriktet i år. HV-09: Fortsetter omvæpningen av distriktets avdelinger. Etter påske gjennomførte distriktet øvelse Bjørgvin med godt øvingsutbytte og god måloppnåelse. Distriktet har også støttet HV-08s øvelse Gjallarhorn med øvingsledelse, samt at deler av Innsatsstyrke Bjørn West deltok på øvelsen under HV-08s kommando. En vemodig milepæl ble nådd 20. juni da Innsatsstyrke Salamander ble lagt ned, som den første av distriktets sjøheimevernsavdelinger. HV-11: Har siden sist gjennomført øvelse FINNVID sammen med over 1000 soldater i Romsdal og på Nordmøre for å berede grunnen for neste års NATO øvelse. Videre har vi utnevnt 14 nye områdesersjanter og gjennomført grunnkurs ledelse på Firda kaserne i Sogn og Fjordane. I sommer støttet distriktet Militært NM og LS 2017 i Førde med mannskaper og befal i Kinn, Sunnfjord og Sogn HV-områder. HV-12: 2017 startet med innspurten på mottaket av den amerikanske rotasjonsstyrken (MRF-E) fra USMC (marinekorpset). Hovedprogrammet for MRF-E i starten var deltakelse på Joint Viking, men etter hvert er planen at vi også skal få til noe samtrening med trønderske HV-soldater. NOREX og mottaket av våre kolleger fra US National Guard, Minnesota ble som vanlig godt gjennomført av HV-12. HV-14: Vi har fullt fokus på å styrke HV-områdenes operative evne. I løpet av februar og mars ble det gjennomført operative møter med styrkesjefer for gjennomgang og evaluering av styrkens evne til beredskap. I samme periode la vi plangrunnlaget for årets treninger. I perioden februar stilte HV-14 den norske kontingenten til NOREX Kontingenten har som sedvanlig bestått av ungdoms- og innsatstropp med HV-soldater fra hele landet. HV-16: Vi deltok i mars 2017 med vår innsatsstyrke Claymore under øvelse Joint Viking i Finnmark. Et stort øvingsmoment under denne øvelsen var å strategisk flytte innsatsstyrken til Finnmark. Dette har vi ikke gjort før i en slik skala, noe som gav oss nyttig erfaringer. Selv om SHV er bestemt politisk lagt ned, vil HV-16 også for 2017 planlegge øvingsaktivitet for deler av disse i tråd med stortingets beslutning. HV-17: I april gjennomførte Innsatsstyrken Ida & Lyra et opptak av nye soldater. Områdestrukturen har fått nye fjes til HVområdene. SHV i Finnmark har deltatt i en samvirkeøvelse med Innsatsstyrken til HV-17. Båtene seilte fra Hammerfest til Hamnbukt som ligger i Porsanger kommune. I midten av juni var Indre Finnmark HV-område inne til sin årlige trening på Porsangmoen. Det ble skutt en god del med både personlig og avdelingsvåpen. HVSKS: De tre multitroppene i henholdsvis HV-12, HV-14 og HV-16 har siden prosjektoppstart i januar jobbet hardt for å nå prosjektmålene. Prosjektet er nå halvveis gjennomført og i rute med tanke på tidsplan og budsjett, men det er utfordringer knyttet til å få nødvendig materiell på plass i tide, selv om både KOP og rekvisisjoner er klare. Viktige gjøremål er klargjøring av kjøretøy og bemanning av tropper, utdanning av personell, utarbeidelse av ny troppehåndbok samt anskaffelse av materiell. HV-17 Finnmark HV-16 Nord-Hålogaland HV-14 Sør-Hålogaland HV-12 Trøndelag HV-09 Bergenhus HV-11 Møre og Fjordane HVSKS HV-05 Opplandske HV-02 Oslo og Akershus HV-01 Oslofjord HV-03 Telemark og Buskerud HV-08 Agder og Rogaland HØST 2017 HEIMEVERNET 9

6 PORTRETTET # GENERALEN På Facebook kan generalmajor Tor Rune Raabye kommunisere direkte med soldater og befal i Heimevernet. Daglige oppdateringer i sosiale medier har gjort han til en av de mest synlige lederne i Forsvaret. Snart legger han inn sin siste oppdatering som sjef Heimevernet. TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: MIKKEL STRØM 10 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 11

7 h PORTRETTET PORTRETTET 6 Jeg valgte han sjøl og stabssjef brigader Ivar Halset har levert så det holder Generalmajor Tor Rune Raabye er inne i sine siste måneder som heimevernssjef. Hadde han kunnet, ville han ha tatt fire år til. Men en ting er helt sikkert jeg kommer ikke til å sitte i hornet på veggen å pipe om Heimevernet etter at jeg har gått av. Derfor kommer jeg heller ikke til å gi noen spesielle råd til min etterfølger. Har du ikke klart å påvirke mens du er i tjeneste, kan du la være, sier Raabye bestemt og med en vag hentydning til avgåtte generaler som med ujevne mellomrom figurerer på førstesidene. POLITIKK. Generalmajoren og sjefen for Heimevernet er på oppløpssiden av sin militære karriere og som sjef for HV. I november takker han for seg. Da er det gått 36 år siden han ble uteksaminert fra befalsskolen for infanteriet. Senere ble det krigsskole, stabsskole og forsvarsstudier i både USA og Storbritannia. Han har hatt ledende stillinger i Forsvaret siden slutten av 80-tallet og kom fra jobben som nestkommanderende ved operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben da han tiltrådte som Generalinspektør for Heimevernet i Nå, fire år etter, har han endret tittel til Sjef HV og kan se tilbake på en arbeidskrevende periode med en ny langtidsmelding for Forsvaret og en Landmaktutredning som legges fram senere i høst. Det vil bli endringer - noen hilser han velkommen, men ikke alle. Imidlertid ønsker han ikke å utdype spørsmålet nærmere. Politikk får andre ta seg av. Ikledd arbeidsuniform tar han hjertelig imot oss mot slutten av en intens kontor- og møtedag på Terningmoen. Når generalen skal snakke om HV, gjør han det med en autentisk og gestikulerende iver. Han har dertil fremskyndet intervjuavtalen med et par timer slik at han får tatt seg en treningsøkt før det blir for sent på kvelden. Nei, jeg ønsker ikke å blande meg inn i politiske spørsmål. Det er Stortinget som bestemmer hva slags forsvar vi skal ha. Jeg må selvfølgelig forholde meg lojalt til det som blir bestemt, sier Raabye. Derimot snakker han gjerne om organisasjonen han har ledet de siste årene. OVERRASKET. - Du må huske på at da jeg kom inn i HV var jo jeg en ihuga hæroffiser, med all min erfaring fra Hæren. Så jeg må jo ærlig innrømme at jeg visste alt for lite om Heimevernet før jeg startet, men det gjorde at jeg kom inn i jobben med et relativt åpent sinn. Jeg hadde hverken store forventinger eller store fordommer til HV, men det som overrasket meg først var engasjementet og interessen alle viste for det de holdt på med, sier Raabye og sikter til alle fra HV-soldaten, befalet, område- og opp til distriktstabene. Dernest ble han overrasket over kompetansen i Heimevernsstaben. Det er utrolig hvor effektiv en liten stab som vår kan jobbe så lenge den blir ledet av en kompetent stabssjef. Så skal det nevnes at jeg valgte han sjøl og brigader Ivar Halset har levert så det holder, smiler Raabye. Jeg oppdaget tidlig at dette var en organisasjon som var sultefóret på anerkjennelse, på materiell og på profilering, sier han. Derfor ble en av hans første prioriteringer etter at han tiltrådte som sjef å løfte frem kommunikasjonsbiten i HV. Min kommunikasjonssjef den gang, Nils Arne Skaret, heiv seg over oppgaven. Heimevernet må vise seg fram og vi må vise oss fram ærlig. Det er slett ikke alt i HV som er perfekt. Ikke alle soldater synes det er morsomt å være på øvelse, så vi har våre fallgruver og utfordringer som alle 12 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 13

8 h PORTRETTET PORTRETTET 6 1 E Raabye på besøk i Tromsø havn for å se nærmere på styrkebeskyttelsen HV-16 har hatt i løpet av sommeren av skip fra US Navy. Her sammen med Anklet-sjef Tor-Kjetil Folkestad 2 I TROMSØ: PÅ BESØK: E Raabye har brukt veldig mye av tiden sin til å besøke soldater i HV over hele landet INTERESSERT: E De fleste soldatene som møter Raabye får gjerne en god prat med han. Her fra Ulven leir og HV-09s øvelse Bjørgvin andre, sier han. Selv tok han utfordringen om jevnlige oppdateringer på Facebook på strak arm. Det har gjort han til en av de mest synlige lederne i Forsvaret. Vi oppdaget fort at sosiale medier var en bra kanal for å profilere Heimevernet. Jeg gikk inn det med en offensiv holdning og etter tre år og ni måneders bruk har jeg kun fått to kommentarer jeg har måttet slette. Saklighetsnivået i kommentarfeltet har vært høyt og jeg har latt kommentarer stå selv om jeg ikke nødvendigvis har vært enig i alt. For meg har dette vært en kanal der jeg kan snakke om Heimevernet og min jobb. Jeg skriver ikke om andre forsvarsgrener eller uttaler meg om kontroversielle politiske vedtak, sier han. Tilbakemeldingene fra distriktene har også vært gode på at sjefen er synlig på Facebook og Instagram. Også mine sjefer nikket bifallende til det og jeg tror nok de skulle ønske at flere gjorde det samme. Men det har de ikke gjort. De ønsker vel ikke å være nummer 2, smiler han. BEREDSKAPSKLAR. En annen prioritet var å sørge for at Heimevernet ble beredskapsklar og at hele organisasjonen fokuserte på å bringe inn alle ingrediensene som gjør HV klare om situasjonen skulle kreve det. Det var vært min bibel hele veien. Vi må kunne løse de oppdragene vi er satt til å gjøre innenfor tidsfristen. Derfor måtte vi jobbe med materielltilførsel, hvordan vi øver, omvæpning til HK-416 og logistikkløsninger. Nå er mye av dette på plass og både staben her og FLO (Forsvarets logistikkorganisasjon) har lagt ned en formidabel innsats for å få det til, men tok altså litt tid før vi kom dit vi er i dag. Ser vi på 2017 isolert sett er HV styrket økonomisk og det er satt av betydelige midler for å bygge opp igjen grunnmuren vår. Det synes jeg er bra, sier han. Sjøheimevernet legges ned og områdestrukturen skal reduseres med soldater. Hva er dine tanker rundt det? Det smerter jo og derfor har det også vært to høringer på Stortinget om dette. Det er spesielt vanskelig i forhold til oppdragsløsningen vår når fremtidsstudien, som ble lagt fram før fagmilitært råd og langtidsplanen, viste at tallet på rundt soldater pluss et sjøheimevern var riktig i forhold til oppdragsmengden til Heimevernet. Så mente forsvarssjefen at andre kapasiteter kunne ta seg av overvåkningen av kystsonen og det må jeg selvfølgelig akseptere, sier Raabye. ENGASJEMENTET. Konklusjonene i langtidsplanen, og det som foreløpig er kommet ut om landmaktutredningen har vekket kampviljen i store deler av folket. Interessegrupper på sosiale medier, politikere og stortingsrepresentanter har kappes om å ta Heimevernet i forsvar. Det er skrevet metervis med leserinnlegg som viser en bekymring for HVs fremtid. Engasjementet i befolkningen overrasker meg egentlig ikke. Vi er flere tusen soldater og alle disse har familie og en omgangskrets. Det er ikke til å unngå at det blir snakket om Heimevernet. Hver eneste norske ordfører vet at han har en heimvernskapasitet som er trent, organisert og ledet til å reagere raskt også i en samfunnskrise. Oppropet fra nær 90 norske ordførere er et uttrykk for sivilbefolkningens bekymring for denne delen av Forsvaret. Jeg pleier å si at det stedet der sivilsamfunnet og forsvarsmakten møtes i praksis, er i Heimevernet, sier han. Tor Rune Raabye er forsiktig med å uttale seg om hvilke forventninger han har til konklusjonene i landmaktutredningen, men noe kan han likevel si. Jeg blir overrasket om volumet til Heimevernet reduseres mer enn en det langtidsplanen legger opp til ( soldater). Da vil vår evne til å løse de oppdragene vi er pålagt bli enda svakere. Jeg har også en forventing til at Heimevernet får sin berettigete del av investeringsmidlene som er satt av til landmakten. Da bør enkelte deler av HV få noen flere våpenkapasiteter enn det de har i dag. De er et behov for enkelte styrker å kunne beskytte seg mot lavtflygende fly og UAVer eller droner. Det er også behov for våpen som for eksempel kan ta ut stridsvogner, sier han. MØTE SOLDATER. Om ikke lenge blir Tor Rune Raabye sivil. Selv mener han de siste fire årene har vært en unik reise med erfaringer han tar med seg videre inn i det sivile. 14 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 15

9 h PORTRETTET PORTRETTET 6 Vi er utdannet til å lede. Det å ha fått lede en slik organisasjon har vært et privilegium og jeg svært glad for at jeg ikke fikk noen andre alternativer. Hadde jeg kunnet ville jeg ha tatt fire år til, sier Raabye. Han er også opptatt av at det han overleverer til ny sjef skal være bedre enn det han tok over. Jeg håper jeg har bidratt til å drive Heimevernet fremover, sier han. Som sjef har han hatt mer enn 200 reisedøgn i året og så fort det har vært et hull i kalenderen, har han ønsket seg ut til øvelser og besøke avdelinger. Han sier tiden i HV har innfridd forventningene han hadde, men at det også har vært noen skuffelser. Raabye beklager at det fremdeles finnes fordommer mot Heimevernet. Ikke minst innad i Forsvaret. Jeg får et inntrykk av at mellomsjiktet av offiserer i Forsvaret har en oppfatning av HV som baserer seg på mangel på kunnskap. Det skaper bevisstløse fordommer før de aner hva de snakker om. Det virker også som at disse tror så fort en kompetent offiser tar på seg HV-merket, så er han inkompetent. Den dyrkingen av fordommer er ikke bra når det er Forsvaret som helhet som skal fungere. Derfor er jeg glad for at det sakte men sikkert er flere svært dyktige offiserer som søker seg til Heimevernet. Da må vi ha gjort noe riktig når vi tiltrekker oss oppegående og flinke offiserer. Han trekker frem en historie fra en nær kollega som skulle begynne i HV. Da datteren spurte Pappa, hva er Heimevernet?, svarte han: - Det er dit elefanter drar for å dø. Noen måneder senere måtte han innrømme hvor feil han hadde tatt, sier Raabye. Når han nå går av kan det brått bli stille og foreløpig holder Raabye kortene tett til brystet om hva han skal gjøre etter at militærkarrieren er over. Jeg kommer til å gå over i privat næring og jeg har allerede begynt å få noen tilbud, men jeg er usikker på om jeg skal gå for en fast ansettelse eller om jeg skal drive på selvstendig basis. Det får tiden vise. Det kan jo hende jeg får et tilbud jeg ikke kan si nei til, smiler Raabye. INSPEKSJON: E Sjef HV Tor Rune Raabye besøker øvelse Helgeland i FOTO: Synne Nilsson 16 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 17

10 h PORTRETTET TEMA GENERALMAJOR ODIN JOHANNESSEN, SJEF FOR HÆREN. - EN TYDELIG LEDER Hva mener andre om jobben generalmajor Tor Rune Raabye har gjort som sjef for Heimevernet. Vi spurte en områdesjef, en distriktssjef og sjefen for Hæren. Raabye har satt tydelige spor etter seg som sjef for Heimevernet. Gjennom sosiale medier har han gjort det enkelt for menige soldater å ta kontakt med øverste sjef. Raabye har også reist landet rundt og gjennom sine år som sjef snakket med utallige soldater i Heimevernet. OBERSTLØYTNANT PER KRISTIAN DAHL, SJEF HV-03 TEKST: JONNY KARLSEN OG ANE OLIVIE OPPHEIM KAPTEIN TERJE ØIEN THOMSEN, SJEF HV utstrakt følelse av frihet innenfor de opptrukne rammer. Samarbeidet har således vært utmerket, sier Dahl. PRIORITERT FORNUFTIG. Også områdesjef i HV-16206, kaptein Terje Øien Thomsen, har bare gode ord å si om Raabye. HVORDAN BLI EN BEDRE SOLDAT? Å være en god soldat i Heimevernet er ikke bestandig like enkelt. Det er lenge siden førstegangstjenesten og kanskje er det et par år siden sist man var på øvelse. Hva kreves egentlig for å bli en bedre soldat? Det har vi sett nærmere på de neste sidene. - Han har utført en svært stødig og solid jobb. For å si det slik; det blir utfordrende å hoppe etter Wirkola, sier oberstløytnant Per Kristian Dahl, som er sjef for Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt, HV-03. LAGÅND. Dahl får støtte fra generalmajor Odin Johannessen, som er sjef for Hæren. - Raabye har gjort meget god jobb og vært en tydelig leder for HV. Jeg synes hans evne til å kommunisere med, og skape lagånd hos soldatene i HV har vært den viktigste han har fått til i jobben, sier Johannessen, som har tidvis jobbet tett med Raabye. - Som sjef for henholdsvis HV og Hæren er det helt naturlig for oss å arbeide tett i saker som omhandler landmakten. Og vi har et godt samarbeidet også som medlemmer av Forsvarssjefens ledergruppe. Dahl fra HV-03 mener det viktigste å nevne er hva Raabyes lederskap har utrettet. - Det kan være vanskelig nok å være en samlende leder med respekt og gehør i medgang. Men når en leder evner å styrke sin posisjon, integritet og oppslutning i motgang tross uenighet, nedleggelser og reduksjoner da er det å fremheve hvor samlende han har vært for Heimevernet som det viktigste han har oppnådd. - Som min nærmeste sjef har han alltid vært tilgjengelig, lyttende og ærlig. Han har vektlagt tillit og dermed har jeg hatt en - Jeg mener Raabye har gjort en god jobb. Han evner å prioritere de ressursene han har ut fra de oppdrag han er tildelt. Han har på en grei måte kommunisert til de som styrer at dersom man ønsker kasko-forsikring, så kan man ikke få det gjennom å betale for ansvars-forsikring, for å bruke den metaforen. Når så de som styrer landet ikke har kunne etterkomme ønsket om fullfinansiering av strukturen, mener jeg at han har prioritert fornuftig. - Han har en god evne til å differensiere og prioritere. Jeg opplever at han har hatt fokus på hvordan vi skal klare å holde styrkeproduksjon oppe i en situasjon hvor basen vi kan hente personell fra i det øvrige Forsvaret stadig blir mindre. Hans fokus på kompetanseoppbygging gjør at jeg mener han har ført Heimevernet et godt stykke i riktig retning, selv om utfordringene med tilgang på nye og riktige mannskaper nok er en utfordring som vil prege organisasjonen også i fremtiden. Han har også signalisert at i tillegg til riktig prioritering av mannskaper, er det viktig å vri tankesettet fra at alle skal ha likt utstyr til at alle skal ha riktig utstyr positivt, sier Thomsen, som har møtt på Raabye ved flere anledninger under øvelser. - Jeg har selv møtt Raabye ved flere anledninger når han har vært på inspeksjon under øvelser, og deltatt på sjefsmøter i distriktet. Han tar seg regel god tid under inspeksjonene, viser interessere og er en synlig leder. Noe som forsterket det inntrykket jeg allerede hadde av ham. Utover det er det naturlig nok svært begrenset hvor mye en områdesjef samhandler med sjef HV. 18 HEIMEVERNET HØST 2017 FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN HØST 2017 HEIMEVERNET 19

11 h TEMA TEMA 6 HVORDAN FÅ GODE SOLDATER I HV? Den viktigste forutsetning for å få gode soldater i Heimevernet (HV) er at godt trent personell med relevant kompetanse overføres fra forsvarsgrenene. HV har begrensninger i antall treningsdager regulert gjennom Forsvarsloven og økonomiske rammer. Dersom det ferdighetsmessige grunnlaget på soldatene som overføres til HV er solid og relevant, har vi gode muligheter til å holde nivået ved like og enda heve det. I motsatt fall er oddsene dårlige. En viktig forutsetning er imidlertid at soldater som overføres til HV har tilstrekkelig igjen av tjenesteplikten. Det betyr at for å få soldater med tilstrekkelig ferdighetsnivå i HV, er innhold og kvalitet på førstegangstjenesten av avgjørende betydning. Det er også svært viktig at teknikk og prosedyrer er samkjørt mellom Heimevernet, Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Det sikrer en sømløs overføring uten tap av utdanningstid. KVALITET. I min tid som student ved Norges idrettshøyskole spurte jeg en tidligere landslagstrener i pistolskyting om hva som må til for å bli best. Svaret var enkelt. Du må trene minst like mye som din motstander og med bedre kvalitet. HV har som tidligere nevnt begrensninger i treningstiden. Da må det fokuseres sterkere på kvalitet og enkelhet. I tillegg må de taktiske ferdighetene til sjefer ligge på et godt nivå. Dette kombinert med god oversikt over avdelingens standpunkt gjør at man kan utnytte egne styrker og motstanderens svakheter på en optimal måte. GUTTORM BENTDAL SERSJANTMAJOR I HEIMEVERNET For å sikre kvalitet i treningen må det prioriteres. Antall repetisjoner er avgjørende for ferdighetsnivået og robustheten til soldatene. Det må stilles krav og jobbes med detaljer. I strid fungerer bevegelser og driller som er automatisert. Jeg har stor tro på at Heimevernet i større grad må fokusere på utvalgte basisdriller som fungerer i hele oppdrags- og trusselspekteret. Drillene brukes i alle oppdragsformer og tilpasses trusselen. Det forutsettes da at lederteamene i avdelingen er bevisst på sine egne valg. Sjefer og sjefssersjanter må i fellesskap sørge for at egne tropper settes til oppdrag som de har ferdighetsmessig nivå til å mestre. Det krever en tett og god oppfølging i sersjantlinjen. Videre må egne styrker og svakheter benyttes aktivt i for valg av stridsform, lende og andre viktige forhold i den taktiske planleggingen. I denne sammenhengen må vi heller ikke glemme å utnytte våre aller viktigste fortrinn, lokal kjennskap, lokalt nettverk samt soldatenes livserfaring og sivile kompetanse. OMT GIR EFFEKT. I Heimevernet har vi også en unik mulighet til å dyrke erfaringer og erfaringsoverføring. Ståtiden i sentrale stillinger er lengre i HV enn i forsvarsgrenene for øvrig. Innføringen av ny ordning for militært tilsatte (OMT) har ført sersjantkorpset inn i styrkestrukturen til Heimevernet, og selv etter kort tid ser vi at dette gir effekt. Ordningen gjør at vi får en egen søyle som har et spesielt ansvar for ferdighetsnivå og erfaringer. Dette må vi utnytte for å få bedre soldater i organisasjonen. Framover er det de mest erfarne i avdelingene som skal ta i mot og utdanne de nye som overføres til HV. På denne måten vil erfaringer og kunnskap raskere overføres fra avdelingsnivå til hver enkelt soldat. Dette kan være en avgjørende faktor for å lykkes optimalt i en operasjon. Det må også i stor grad fokuseres på å utnytte befalsdagene i forkant av årlige treninger på en effektiv måte. Disse dagene må selvsagt nyttes til planlegging, men også praktiske forberedelser. «Train the trainers»-prinsippet må utnyttes til fulle. De erfarne instruktørene i avdelingen må utnyttes til å høyne ferdighetsnivået til de andre instruktørene gjennom praktisk trening. Det vil gi bedre kvalitet på soldattreningen og dermed bedre og mer motiverte soldater. KURSREKKEN. Tidligere i artikkelen har jeg nevnt at taktiske ferdigheter er viktig hos troppssjefer og avdelingssjefer. Befal og spesialister skal bli bedre i faget. Disse forholdene tas det hensyn til i Heimevernets reviderte kursrekke. Taktisk utdanning og fokus på samvirkedimensjonen vil styrkes i kursene for offiserer. Spesialistene vil få en styrket fagutdanning. En avdeling med gode ledere og middelmådige soldater vil kunne settes på krigsfot relativt raskt. I motsatt fall vil det ta betydelig lengre tid. Heimevernet er avhengig av avdelinger som er i stand til å sette seg selv på krigsfot og som kan løse oppdrag som avdeling. Enkelte oppfatter dette som utfordrende i forhold til samtidig å få tilstrekkelig tid til å trene på enkeltmanns- og lagsferdigheter. Nøkkelen ligger i god planlegging. Jeg tror at det er mulig å få til. 20 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 21

12 h TEMA TEMA 6 GRUNNLEGGENDE SOLDATFERDIGHETER Grunnleggende stridsteknikk er noe alle soldater i Heimevernet må øve på og repetere, uansett hvor mye eller lite de kan fra før. Den erfarne kommandérsersjanten Thore Allan Grønning har dessuten én favorittferdighet. TEKST: RUNE SÆVIK FOTO: GEIR ARNE LØLAND Det er mange grunnleggende ferdigheter soldater skal ha. Et eksempel er kjennskap til våpenet sitt og ildhåndgrep. Dette må man være trygg på, eller så går det på sikkerheten løs, sier kommandérsersjant Thore Allan Grønning i Trøndelag heimevernsdistrikt, HV-12. Har alle soldater i Heimevernet disse ferdighetene? Ja, de skal kunne det. Men det må uansett repeteres, på hver eneste øvelse. BRUK REGLEMENTET. Hvilke andre ferdigheter skal soldatene ha? Bruk reglementene. De er faglitteraturen vår som beskriver hva og hvordan, sier Grønning. I HV-12 deler han dessuten ut et enkelt hjelpehefte i stridsteknikk som er så lite at det får plass i brystlomma på feltuniformen. Reglementene kan bli litt for detaljerte for enkelte, derfor laget jeg dette heftet. Her finner lagførere og instruktører det mest sentrale. Og av alle grunnleggende ferdigheter HV kan øve på; hva er favoritten din? Valg av ildstilling, uten tvil. Kan vi ikke dette, kan vi like gjerne pakke sammen og dra hjem for å sette det veldig på spissen. Men helt alvorlig: Valg av ildstilling er en helt sentral soldatferdighet. Det handler om egensikring og dermed overlevelse på enkeltmannsnivå. SSDS. For de av HV-bladets lesere som er litt rustne: Hvordan skal det gjøres? Huskeregelen er SSDS: skuddfelt, skjul, dekning og støtte for våpenet. Det er oppdraget eller hensikten med ildstillingen din som avgjør hva du prioriterer. Det er umulig å få til 100 prosent skuddfelt, støtte, dekning og skjul samtidig. Vit hva du gjør og hvorfor. Situasjonen kan hurtig endre seg, og du må like hurtig omprioritere ildstillingen din, poengterer Grønning. Skal du bekjempe noe så er skuddfelt det viktigste når du skal velge ildstilling. Du må ha klar sikt i den retningen våpenet ditt skal virke. Her gjøres det innimellom noen rare valg, særlig når vi trener på formasjoner, driller og utgruppering. Soldater blir så opptatt av å holde sin plass i formasjonen at de legger seg med våpenet pekende rett inn mot et tre eller en vegg. Da må man selvfølgelig flytte på seg, og så får sidemannen justere sin posisjon tilsvarende. Når du har skaffet deg skuddfelt, vil støtte for våpenet være en viktig faktor for å sørge for at du treffer det du sikter på. - Skjul og dekning for innkommende ild bergenser muligheten for å bli truffet. Deretter kommer samband og øyekontakt lagfører og med de andre i laget, Skiftestilling og skjult og dekket innog uttrekking fra stillingen, fastslår Grønning. 22 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 23

13 h TEMA TEMA 6 GJALLARHORN: E Soldater fra øvelse Gjallarhorn øver masseskade på havna i Kristiansand under øvelse Gjallarhorn. OM Å FINNE SIN PLASS Gjør oppgaven du blir satt til, og finn din plass i helheten. TEKST: MENIG LARS OLVE HESJEDAL, SHV-14 FOTO: JOSTEIN HESTDAL HVA ER EN GOD SOLDAT I HV? Søker man på begrepet «en god soldat» på nettet dukker det opp kvaliteter som pålitelighet, fryktløshet, disiplin, besluttsomhet, mot, motivasjon og ferdigheter. En god soldat må kunne tøye sine egne grenser både fysisk og psykisk for å løse oppdraget, og hele tiden ha et øye for sikkerhet. Dette gjelder ikke bare egen sikkerhet, men også sikkerheten til sine medsoldater. Kodeksen hos en profesjonell soldat er at ingen skal etterlates-"leave no one behind". HVA KREVES? En soldat i HV på vakt skal kunne bruke sitt våpen i møte med fienden. Han skal kunne sine ildhåndgrep, kunne nedkjempe mål på kloss hold ved nærstrid, og på langt hold, uten å nøle. Han skal vurdere om det faktisk er fienden han står overfor, selv om dagens fiende like gjerne er sivilt eller paramilitært oppdresset, og har som hensikt nettopp å få motstanderen til å tvile på hvem han egentlig er Soldaten i HV skal i løpet av et lite øyeblikk kunne vurdere om hjemmelen til å benytte sitt våpen er tilstede. Han skal være klar til å takle en terrortrussel med selvmordsbombere og granater, eller situasjoner med skytevåpen, kniver eller biler. Dette er situasjoner hvor sivile personer, barn eller voksne, både kan stå bak trusselen eller selv være offer for den. Samtidig som han TEKST: STIG B. VANG, SJEF KVADRATUREN HV-OMRÅDE FOTO GEIR ARNE LØLAND står der og inntar anleggstilling må han la tankene fare bort fra sin egen sønn på åtte år som han vet er på vei til skolen sammen med kamerater, og i stedet bruke ferdighetene sine til å nedkjempe trusselen der og da. DE HJEMME. Han skal ha tanker for "de der hjemme", og jevnlig stikke hjemom for å ordne praktiske, dagligdagse ting som betaling av regninger, vasking av tøy og hus. Dette kanskje etter en lang dag med objektvakhold og timer med opplæring for å være klar når motstanderen kommer. Han skal når striden treffer hans objekt vise mot og besluttsomhet, og være så godt samtrent med laget sitt at han er helt klar på at om noe skjer så skal det skje på "hans vakt". Han skal kunne ta seg av makkeren sin idet han blir truffet av et prosjektil, og stoppe blødningen, men ikke nok med det. Han skal ikke bare kunne yte "Care under fire" overfor makkeren, men også kunne sette turniquet på seg selv og krype i sikkerhet bak en container slik at resten av laget kan bruke kapasiteten på "fi". Han skal fremstå som trygg og profesjonell i møte med publikum, og søke å få så mye etterretningsinformasjon av dem som mulig for å understøtte e-bildet, og slik kunne oppdage potensielle trusler og ta dem ut før fienden skjønner at han er oppdaget. HVORDAN BLI BEDRE? Bruk tiden på årets trening til å utvikle ditt potensial så godt som mulig. Vær den beste utgaven av deg selv! Bruk ledig tid til å drille ildhåndgrep og ikke legg deg til uvaner. Tenk hele tiden: "train as you fight". Still krav til lagfører og dine medsoldater, og ikke kast bort verdifull treningstid med å "sløve i gresset". Motiver de andre til å være med på tilegne seg flest mulig ferdigheter og få samtrening når laget nå er samlet. Still krav til befalet om å legge til rette for effektiv trening, men husk at du selv har et selvstendig ansvar til å dra frem tidligere lærte soldatferdigheter fra din egen harddisk. Dette er ferdigheter du hele tiden må utvikle og forbedre. Hold deg i god fysisk og psykisk form, og ha et ryddig privatliv. På den måten bevarer du kapasitet, og slipper å ha unødig "støy" i bakgrunnen når du må trå til. Se rundt deg i verden, og vær bevisst på at ting kan skje på nettopp "din vakt", og tenk med deg selv at du har gjort så godt du kan for å forberede deg, og med rak rygg kan si " Jeg er beredt". Det må være oppsummeringen av hva du som menig på heimevernsøvelser skal gjøre. Visst er det venting. Til tider mye venting. Men når ting skjer, da skjer alt. Og da må du være skjerpet. Da kan det være mange beskjeder, og kanskje kontra-beskjeder rundt deg. Ja, plutselig er det action, og du kan kanskje til og med føle at det koker litt. Da kan det oppleves stressende å finne ut hva du skal gjøre. Å oppleve mestring er godt, uansett hva du gjør. Ikke oppleve mestring, er aldri godt, uansett hvilke oppgaver det er som skal løses. Så det er derfor jeg oppsummerer med ett enkelt råd: Finn din plass. Gjør den oppgaven du er satt til, og vær det lille tannhjulet du skal være i det store maskineriet en slik øvelse er. Kanskje skjønner du ikke alt rundt deg heller, med beskjeder om det ene og det andre. Formidlet på et stammespråk du kanskje har glemt, siden du ikke har vært borti det siden sist du var på øvelse, eller du var i førstegangstjenesten. Men ikke bry deg om det. Gjør det som er din oppgave der og da, og forsøk å sette deg inn i hvordan den skal gjøres. Lytt til beskjeder fra erfarne medsoldater og befal, og finn din beste måte å løse det på. Og husk; du kan alltid spørre om hjelp. Det er ingen som forventer at du skal være ekspert på dette. Kanskje er det lenge siden sist du har vært borti dette. Kanskje har du aldri vært det. På min siste øvelse var jeg både i ops-rommet og i portvakten. På begge steder handler om å finne gode rutiner for å løse det du skal gjøre. Begge deler er sentrale oppgaver på øvelsen. Der du er lite tannhjul i det store maskineriet. Der du skal løse din oppgave. 24 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 25

14 h TEMA TEMA : I St.prp. nr om ekstraordinære beredskapstiltak m. v. 1. januar juni 1950 er det under avsnitt III gjort rede for en del grunnsetninger som skal gjelde både for planlegging og gjennomføring av vårt forsvar. I Innst. S. nr fra Komiteen for særlig utenrikspolitisk saker og beredskapssaker, side 648, har komiteen erklært seg enig i disse grunnsetningene. Departementet har funnet at grunnsetningene bør utformes i mer konkrete direktiver til militære befalingsmenn og militære sjefer, og at disse direktiver bør fastsettes ved Kongelig resolusjon. Direktivene skal slå igjennom overfor alle eldre bestemmelser som kommer i strid med direktivene. Etter hvert som gjennomarbeidingen og vurderingen av eldre bestemmelser skrider frem, vil direktivene bli innarbeidet, og uoverensstemmelser vil ikke forekomme. Departementet har på ett tidligere tidspunkt bestemt at grunnsetningene skal innarbeides i den militære undervisning på alle trinn. Utkastet til direktiver har vært behandlet i de militære staber og har også vært gjenstand for inngående drøftinger i den sentrale sjefsnemnd. Forsvarsdepartementet tilråder: Det fastsettes direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge i samsvar med vedlagte utkast. Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved vepnet angrep på Norge. I. DEFINISJONER. 1) Med militær befalingsmann forstås i dette direktiv enhver befalingsmann med grad fra sersjant, kvartermester eller lignende og oppover uten hensyn til om han er fastlønt, vernepliktig, ulønt eller utskrevet. 2) Med militærsjef forstås i dette direktiv: a) Sjef for forsvarsgren, kommandosjef i distriktene (DK, SK, og LK-sjef), sjef for selvstendig administrert avdeling i alle forsvarsgrener, derunder sjef for fly- og flåtestasjon. b) Militær befalingsmann som ved mobilisering er disponert som sjef for enhet ned til kompani, fort, fartøy, skvadron eller tilsvarende enhet. 3) Med væpnet angrep forstås i dette direktiv enhver uhjemlet inntrenging over norsk land-, sjø- og luftterritorium av væpnede styrker fra fremmed makt, når de åpenbart har fiendtlige hensikter eller når de bruker makt mot norske styrker som vil stanse dem. 4) Med kommandodistrikt forstås i dette direktiv distriktet for vedkommende Distriktskommando (DK), Sjøforsvarskommando (SK) og Luftkommando (LK). 5) Med femtekolonister1 forstås i dette direktiv nordmenn eller utlendinger som innenfor landets grenser arbeider for fremmed makt med ulovlig etterretningsvirksomhet, planlegging og gjennomføring av sabotasje, attentater eller lignende. II. DIREKTIV SOM GJELDER FOR ALLE MILITÆRE BEFALINGS- MENN. 6) Mobilisering ved væpnet angrep i kommandodistriktet. Militær befalingsmann som får kjennskap til at et væpnet angrep finner sted innenfor det kommandodistrikt der han skal møte ved mobilisering, skal uten videre gjøre sitt ytterste for å nå fram til sitt mobiliseringssted på kortest mulig tid. 7) Væpnet angrep som utløser full og øyeblikkelig mobilisering. Et væpnet angrep skal gjelde som ordre til full og øyeblikkelig mobilisering over hele landet, dersom Kongen (Regjeringen) blir satt ut av spillet av fienden. Ordre, som utstedes i Regjeringens navn, om å avbryte mobiliseringen, skal betraktes som falske. Ved full og øyeblikkelig mobilisering gjelder bestemmelsen i punkt 6 for alle befalingsmenn. 8) Grunnsetninger for forsvarskampen. Ved planlegging og gjennomføring av forsvar mot væpnet angrep skal militære befalingsmenn følge disse grunnsetningene: a) De skal uten videre gjøre motstand mot et væpnet angrep med alle midler som står til rådighet og sette all kraft inn på forsvaret i løpet av kortest mulig tid. b) De skal gjøre motstand selv om de blir stående alene og selv om situasjonen ser vanskelig eller håpløs ut og uten hensyn til om fienden truer med eller gjør alvor av represalier om det gjøres motstand (f.eks. bombe byer eller lignende). c) De skal fortsette forsvarskampen uavhengig av de paroler som blir utstedt i Kongens (Regjeringens) eller annen overordnet myndighets navn, dersom disse er tatt til fange eller satt ut av funksjon på annen måte. Fastsatt ved kgl.res. 10. juni d) De skal, dersom det er uomgjengelig nødvendig å gi opp vedkommende distrikt eller landsdel til fienden, gjøre hva de kan for å komme med i forsvarskampen sammen med sin avdeling, på andre frontavsnitt i Norge eller utenfor Norge. e) De skal, dersom Norge blir helt eller delvis besatt av en fiende før de har nådd fram til sin avdeling, søke til kjempende norske myndigheter i eller utenfor landets grenser, så sant de er feltdyktige. f) De skal ikke avgi æresord til fienden om de blir tatt til fange. III. SÆRLIGE DIREKTIVER TIL MILITÆRE SJEFER. 9) Mobilisering ved væpnet angrep i kommandodistriktet. Militær sjef, nevnt under punkt 2. a), som får kjennskap til at et væpnet angrep har funnet sted i kommandodistriktet, plikter - uten hensyn til andre bestemmelser i mobiliseringsregler og mobiliseringsplaner - å mobilisere på hurtigste måte som forholdene over hodet tillater det, alle enheter som hører under hans administrasjon, til øyeblikkelig frammøte. Dersom det er mulig å innhente forholdsordre fra nærmeste sjef uten å forsinke mobiliseringen skal det gjøres. Melding om at mobiliseringsordre er utgått skal under alle omstendigheter sendes uten opphold til nærmeste sjef. 10) Mobilisering ved væpnet angrep i kommandodistriktet. Militær sjef nevnt under punkt 2. b), plikter så langt hans muligheter rekker, å medvirke til at den mobilisering som er nevnt under 9), blir gjennomført så raskt og så effektivt som mulig. 11) Væpnet angrep som utløser full og øyeblikkelig mobilisering. Ved væpnet angrep, som skal utløse full og øyeblikkelig mobilisering, se II punkt 7, plikter alle militære sjefer å mobilisere de avdelinger og enheter som er underlagt dem etter bestemmelsene i punkt 9. 12) Grunnsetninger for forsvarskampen. Militære sjefer skal ha et særlig ansvar når det gjelder å etterleve de grunnsetninger som er nevnt i II. punkt 8. 13) Femtekolonister. a) De militære sjefer skal regne med at femtekolonister vil komme til å bli satt inn før eller samtidig med et væpnet angrep. b) De militære sjefer er i fred og i krig ansvarlig for sikringen av militært område mot femtekolonister innenfor rammen av sine hjelpemidler. c) De militære sjefer plikter med de midler de råder over å sikre mobiliseringen og de væpnede styrker mot femtekolonister. d) De militære sjefer skal i fred og i krig samarbeide med politiet og andre sivile myndigheter om de sikringsoppgaver som er nevnt under a-c etter de bestemmelser som til enhver tid er gitt. IV. FORSKJELLIGE BESTEMMELSER. 14) Direktivenes gjennomslagskraft. Disse direktiver gjelder foran alle eldre bestemmelser som måtte være i strid med dem. DETTE ER «PLAKATEN PÅ VEGGEN» Den Kongelige resolusjonen av 10. juni 1949 gjelder fortsatt i dag, nesten 70 år etter den ble vedtatt. Alle som blir befalingsmann med grad fra sersjant, kvartermester eller liknende, skal forholde seg til; Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge. Regelverket ble fremmet av Forsvarsdepartementet og fastsatt ved kongelig resolusjon 10. juni «Plakaten på veggen» har fått kallenavnet sitt fra tradisjonen om at et eksemplar av direktivet skal henge synlig på alle militære kontor i Norge. ENDRING AV TRUSSELBILDET. - Forskrift om militære befalingsmenn og militære sjefer ved angrep på Norge, «Plakaten på veggen», er viktig for at befalingsmenn i Forsvaret skal reagere i samsvar med intensjonen nedfelt i forskriften. Ulike nasjoner vil ha ulik terskel for å respondere på provokasjoner fra en konfliktmotpart, sier oberstløytnant og sjefsjurist i Heimevernet Sten Løitegaard. TEKST: SVEIN SJØVEIAN - I enhver rettsstat er det et viktig prinsipp at maktbruk ikke skal utløses uten kontroll. «Plakaten på veggen» er på mange måter en robust Rules Of Engagement (ROE) som ikke nødvendigvis alle andre land har. Formelt sett gjelder «Plakaten på veggen», men det er gode grunner til å reise spørsmålet om forskriften i lys av dagens utfordringer, med et endret trusselbilde, politiske klima, diskusjoner rundt grensen mellom politi og Forsvar, er et egnet verktøy for Heimevernet i vår utførelse av pålagte oppdrag i terskelen før krig eller væpnet konflikt konstateres, sier oberstløytnant og sjefsjurist i Heimevernet Sten Løitegaard. Atlanterhavspakten (NATO) ble undertegnet 4. april Vår statsminister den gang var Einar Gerhardsen og Jens Chr. Hauge (bildet) var forsvarsminister. Forsvarssjef var generalløytnant Ole Berg (Hæren). På denne tiden ble også de norske beredskapslovene innført. PLAKATEN I DAG. - Rundt om i Forsvaret ble det diskutert om plakaten ville tre i kraft 22. juli Soldatene lurte på om de skulle gjøre noe de første timene. Det er jo langt færre soldater i dagens Forsvaret, sier Terje H. Holm, avdelingssjef for forsknings- og formidlingsavdelingen ved Forsvarsmuseet i Oslo. Forsvaret er statens ytterste maktapparat og skal ikke brukes mot egne innbyggere kun mot utenlandske aktører. Det er ved væpnet angrep utenfra plakaten kan komme til sin rett. En utfordring i krise- og krigssituasjoner er at man må respondere raskt og hurtig, vurdere om et angrep kommer fra utsiden eller om det er våre egne som står bak hendelsen. Forsvaret har endret seg mye etter at plakaten ble fastsatt ved en kongelig resolusjon i Dersom en slik situasjon hadde kommet på begynnelsen av 80-tallet, hadde det nok vært en del som ville møtt opp på sitt lokale heimevernshus. I dag tror jeg at man følger en klar kommandostruktur, sier Terje H. Holm. Selv om plakaten ikke trådte i kraft under terrorangrepet 22. juli 2011, bisto 900 gardister og om lag 100 soldater fra Heimevernet politiet de påfølgende døgnene. 26 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 27

15 h TEMA TEMA 6 HVA MED DEG? 1 Hva kan du gjøre for å bli en bedre soldat? 2 Hva kan HV gjøre for at du skal bli en bedre soldat? TEKST OG FOTO: JULIE HJERMSTAD, MIKKEL ATLE STRØM OG ANE OLIVIE OPPHEIM HENDELSER OG UHELL Heimevernet har gjennom innføringen av to likeverdige karrieresystemer for offiserer og spesialister fulgt opp behovet for bredde- og dybdekompetanse og skal med dette bedre Heimevernets operative evne. TEKST: OBERSTLØYTNANT TROND SJAAENG, SIKKERHETSINSPEKTØR I HEIMEVERNET FOTO: JOSTEIN HESTDAL 1. Det jeg kan gjøre er å holde den fysiske formen ved like ved å trene regelmessig selv når jeg ikke er inne på øvelse. I tillegg er det viktig å prøve å holde de soldatferdighetene man har lært friskt i minnet. 2. Det Heimevernet må gjøre er å opprettholde de ekstremt gode kurstilbudene, i tillegg må de sørge for at vi får kurset oss på det vi skal kunne. Navn: Martin André Blomli Frøyseth Alder: 35 år Bosted: Åsane Distrikt: HV-09 Stilling sivilt: Administrasjonsassistent Stilling i HV: Lagfører / NK tropp År i HV: 4 år 1. Det jeg ser på som det viktigste er helt klart erfaring, det vi holder på med her er så fjernt fra den hverdagen vi har hjemme det er bare å få det inn i fingrene og bli rutinerte på det vi trener på. 2. Det har vært litt lite informasjon rundt mye, jeg syntes det føltes litt tilfeldig hvem som får hva av informasjon, så der er det rom for forbedringer. Navn: Thomas Lind Alder: 38 år Bosted: Sandnessjøen Distrikt: HV-14 Stilling sivilt: Elektriker Stilling i HV: Geværsoldat 1. Jeg kan bli en bedre soldat ved å delta aktivt på trening, gjøre det beste ut av øvelsen både sosialt og militærfaglig. 2. Heimevernet kan hele tiden jobbe for å gjøre øvelser mer meningsfylte og minske dødtiden ved å planlegge bedre i forkant. Det er likevel blitt en markant forbedring på dødtid-fronten de siste øvelsene jeg har vært med. Navn: Birger Holo Alder: 36 år Bosted: Molde Distrikt: HV-11 Stilling sivilt: Prosjektsjef i Oljeservice Stilling i HV: Militærpoliti År i HV: 7 år 1. Det jeg kan gjøre for å bli en bedre soldat er å trene rett, det vil si øve med det jeg har tilgjengelig av materiell og personell på en trygg og sikker måte. 2. Det Heimevernet kan gjøre for at jeg skal bli en bedre soldat, er å sørge for at jeg har rett utstyr til rett tid. Navn: Thomas Greger Alder: 39 år Bosted: Vefsn Distrikt: HV-14 Stilling sivilt: Maskinkjører Stilling i HV: Lagfører År i HV: 10 år Denne innføringen har også påvirkning for ivaretagelse av sikkerheten i Heimevernet. En naturlig del av Heimevernets sersjanters oppgaver er ivaretagelse av soldaten vårt viktigste "våpensystem". Utdanning og trening av soldatene er en av sersjantenes hovedoppgaver. Gjennom oppfølging av den enkeltes holdninger, ferdigheter, kunnskaper, utrustning og mental og fysisk robusthet vil sersjantene også bidra til bedret sikkerhet. FOREBYGGING. Når vi ser på statistikken for de rapporterte hendelser og uhell i Heimevernet, ser vi at feil utførelse av oppgaver har en høy andel av skadeårsakene. Forebygging av dette går dermed rett inn i kjernen av det man søker å oppnå med innføring av spesialistkorpset. Min forventning som sikkerhetsinspektør er at innføringen av sersjanter med god kompetanse og erfaring vil bidra både til bedre soldater, bedre trening og økt rapportering av hendelser, ikke minst fra områdenivået der det trolig er underrapportering. FEM UTFORDRINGER. Det å bli en bedre soldat er samtidig en oppgave som det er viktig at alle og enhver tar tak i! Jeg har derfor fem utfordringer til alle i HV basert på analyser og nestenulykker i Forsvaret: - Sett deg inn i og følg gjeldende reglementer og prosedyrer. Kun unntaksvis er årsaken til hendelser feil eller manglende prosedyrer. Stort sett er det manglende kjennskap eller lojalitet til dem som er årsaken. - Vær konsentrert og følg med under repetisjon av den grunnleggende soldatutdanningen. Dårlig eller mangelfull grunnleggende soldatutdanning er farlig. Uten en solid grunnmur raser huset når det utsettes for stress. - Bidra til, og gjennomfør gode, integrerte og kontinuerlige risikovurderinger. Risikovurderinger er ikke byråkratisk eller omfattende. Man må hele tiden å spørre seg selv om «hva kan gå galt og hvordan kan jeg unngå det?» - Delta på trening og øving. Utdanningsprogram, skyterekker og øvingsrekker er ofte minimumsnivået på aktivitet. Hvis denne treningen reduseres, øker risikoen senere viser erfaringen. - Rapporter nestenulykker og send inn forslag til forbedring. Det er kun gjennom kjennskap til når det nesten gikk galt, eller når noen ser en risiko, at vi kan redusere eller forhindre ulykker. Rapportering av ulykker er bra, men rapportering av nestenulykker og forslag er desto bedre. 28 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 29

16 h TEMA TEMA 6 Å UTVIKLE EKSTRA GODE AVDELINGER BLACK HAWK DOWN: De intense kampene i slutten av juli 1993 ble senere filmatisert i filmen Black Hawk Down av Ridley Scott. I slutten av juli 1993 var 2nd Battalion 14th Infantry Task force, 10th Mountain Division fra US Army på vei til Mogadishu i Somalia. De var eksepsjonelt godt trent i flere fasetter. Fra 3. til 4. oktober 1993 var bataljonen i kontinuerlig kamp i 17 timer. De kjempet seg vei fra flyplassen i Mogadishu til byens sentrum for å bidra i uttrekningen av Task Force Ranger (TFR). Dette i forlengelsen av at to TFR-helikoptre ble skutt ned. Bataljonen gjennomførte oppdraget med glans under ledelse av oberstløytnant William David. Som en følge av suksessen ble han bedt om å skrive historien om oppdraget og avdelingens trening forut for deployeringen til Somalia. Denne teksten er et kort resymé av hovedlinjene i rapporten, som beskriver TEKST: ROLF K. YTTERSTAD FOTO: SF STUDIOS en metode for en avdeling til å nå et høyt nivå, brukt på en avdeling som er testet i strid. FYSISK FORM OG MENTAL HARDHET. Operasjoner med lett infanteri er knallhardt for en menneskekropp. Individet er ute i naturen over lengre tid, prisgitt elementene. Lite søvn på hardt underlag. Insekter. Skrubbsår. Generell slitasje på kropp og psyke. Og med mindre man selv bærer med seg mat, er det alltid usikkert når man får neste måltid. Soldatene må i tillegg gå langt og bære tungt, for så å løpe, dukke, klatre og krype, mens de slåss for sitt og kameratenes liv, mot en motstander som er uthvilt. Hver enkelt soldat, og dermed hele avdelingen, må være i meget god fysisk form for å lykkes. Allikevel, det er ikke nok, ifølge William David. Man trenger også den mentale viljen og hardheten (toughness) til å gå inn i seg selv og hente frem ekstra krefter når kroppen skriker etter hvile. For å få ut det lille ekstra fra avdelingen sin både fysisk og mentalt det som vinner kamper når alt ser håpløst ut, gikk David lengre enn US Army sine standardkrav med hensyn til fysisk trening. Med bataljonssjefen og sjefssersjanten i spissen, ble det utviklet et treningsopplegg for hele avdelingen, som viste seg å ha meget god effekt i fredstid, og deretter i kamp i Somalia. Også hvordan bataljonen profitterte på treningen både i det daglige på Afrikas horn og i strid. Det kan allikevel fremheves ett faktum, nemlig det at samtlige soldater hadde evnen til å holde følge med avdelingen sin under operasjoner. SKYTING. For en infanterist er den mest grunnleggende egenskapen å ha i kamp, evnen til å treffe det vedkommende sikter på. Når en soldat mangler tiltroen til at kollegene evner å gi dekningsild, blir det ingen ild og bevegelse. Målet blir ikke tatt, uansett hvor god planen måtte være. Nærstrid tapes og vinnes på lags- og troppsnivå, ifølge David. For å vinne, må infanteristen igjen og igjen treffe vanskelig mål. Mål som bare er delvis synlig og kamuflert, som står i ro og beveger seg, dag og natt. I tillegg må hver enkelt beherske alle troppens våpen i tilfelle skader på kolleger som betjener avdelingsvåpnene. Bland så inn intens frykt, og tanker om døden som popper opp i bevisstheten kontinuerlig under kamp. Folk man aldri har møtt forsøker å ta livet av en. Selvtillit med tanke på ens evne til å behandle rifla, treffe med skuddene man løsner blir da en særdeles viktig ingrediens i evnen til å takle alt dette og vil forhindre at man paralyseres. Soldatenes evner som skytter er direkte relatert til sannsynligheten for at de skal overleve. MANØVER MED SKARP AMMUNISJON. Individuelle ferdigheter som god fysisk form og skytterferdigheter er ikke nok til å vinne i strid. Kamper vinnes og tapes av avdelinger. David mener at det finnes ingen alternativer til realistisk ild og bevegelse med hele avdelinger for å forberede soldater til kamp, noe som betalte seg for bataljonen hans i Somalia. Realistisk trening av lag, tropper, kompanier og bataljonen som helhet var den kritiske faktoren som gjorde at de kunne nedkjempe motstanderne i hver eneste taktiske situasjon de havnet i. Lagene, troppene og kompaniene evnet trygt å gjennomføre ild og bevegelse med selvsikkerhet og aggressivitet. Med støtteild rutinemessig plassert bare få meter foran egne, natt og dag. Treningen, drillen, på ild og bevegelse i fred, fikk det hele til å fungere naturlig, slik at det som ble gjennomført i kamp ble gjort på samme måte som under trening. Hele rapporten kan lastes ned fra battleofmogadishu.com/cms_ Data/Contents/mog/Media/Documents/superchargedbattalion.pdf Det kan også bare søkes på internett etter Developing a Supercharged Battalion. 30 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 31

17 h TEMA TEMA 6 FELT-TIPS FRA INNSATSSTYRKENE En god soldat har alltid ett bra felt-tips på lur. HÅVARD KLEPP Sjefssersjant Osprey-Varg i HV-08 Bål er samlingspunkt, det er ro og det er terapi for ett slitent lag. Når laget klarer og få fyr på bålet med tennstål og det de ellers finner i skogen får de en god mestringsfølelse. Trikset for å få fyr er å samle bjørkenever som du legger i en pose under marsj. (Du kan også jukse litt med en pose med bomull) I tillegg til never finner du noen tørre greiner som du spisser med en blyantspisser. Da får du masse trespon som lett tar fyr. Så er det bare å mate på med gradvis større pinner. I Norge er det et generelt bålforbud fra 15. april til 32 HEIMEVERNET HØST september. I denne perioden er det forbudt å tenne opp bål i eller i nærheten av skog og annen utmark. Selv om det er generelt bålforbud har du lov til å tenne bål der det er opplagt at det ikke kan starte en større brann. Dette kan for eksempel være hvis det ligger snø på bakken og det har regnet i lang tid. Du kan også brenne på stranden i god avstand fra skog og vegetasjon. Det er også lov til å brenne på tilrettelagte grill- og bålplasser som er godkjent av kommunen. CARL TORE GOMBOS Sjef innsatsstyrke Polar Bear VI i HV-01 Mitt beste tips sitter i ditt eget hode. Finn fram din egen vilje og motivasjon til å lære. Det kommer ikke først og fremst gjennom ytre omstendigheter, via befal eller pent vær. Din egen vilje må du selv hente fram. Da får du noe igjen for å være på øvelse. Jeg har full respekt og forståelse for at enkelte har liten motivasjon, men når du er på øvelse, så er du på øvelse. Med den rette innstillingen vil også de andre rundt deg bli positive. Positiv innstilling vil gjøre både deg og de andre rundt deg til bedre soldater. Har du ikke lyst til å være her, skru på den rette mentaliteten likevel. Da blir opplevelsen bedre og du vil bli en bedre soldat. Og så har jeg ett tips til: Ta med deg en pose med drops. Ikke spis den opp selv, men del den med laget ditt - med dem rundt deg. JONAS SCHØNING Sjefssersjant Heron i HV-14 Mitt beste felttips er: finn brytaren skru den på før oppmøte - et nok drikk nok og ta med nok snus, om du snusar. Førebuingar har alt å seia for om treninga blir bra eller ikkje. Det er mitt beste felttips fordi om du møter med ein dårleg innstilling blir treninga der etter, får du ikkje i deg nok mat blir energien din dalande som går ut over humør og motivasjon. Drikke er det viktigaste for at du ikkje skal bli heilt utmatta og dehydrert, som også påverkar humøret. Er desse tre tinga på plass, ligg det godt an til å bli ei bra øving. Det er rett og slett oppskrifta på suksess, og det gjeld i alle ledd heilt frå meinig til troppssjef og vidare. Det er dei viktigaste og mest elementære tinga for at øvinga blir god. EIVIND NILSEN Sjefssersjant tropp 2, Bjørn West i HV-09 Mitt beste felttips er å skrive ned alt som går galt. Dette for at alle i troppen og lagene skal huske det til «debrief» etter gjennomføring sånn at en kan gjøre det bedre neste gang. Det som er viktig å tenke på er at vi har en selektiv hukommelse, det vil si at vi husker bare det som er bra, men det vi bør huske er det som gikk dårlig. Hvis vi ikke husker det som gikk dårlig, kan vi heller ikke få gjort noe med. Det som gikk dårlig er det som er kritisk for å gjøre det bedre neste gang. Derfor har vi modellbord der alle som skal være med på operasjonen får en felles forståelse av hva som er hensikt, målsetting, intensjon og slutt tilstand. Her er det også viktig at en formidler alle aspekter med planen slik at en får maksimal situasjons forståelse i alle ledd. Alle skal vite hvor andre egen egne er til enhver tid. Tilbakemelding fra troppen er det viktigste for meg slik at vi hele tiden kan bli bedre. HØST 2017 HEIMEVERNET 33

18 h TEMA TEMA 6 I SITUATION Situasjon M MASSIVE BLEEDING Store blødninger A AIRWAYS Luftveier?! Uansett hvilken sammenheng, er sanitetskompetanse nyttig å inneha. Sanitet i Forsvaret er standarisert og inndelt i kompetansenivå. Jevnlig praktisk øvelse er nødvendig for å opprettholde praktisk ferdighet også i førstehjelp. Sanitetskompetanse i Forsvaret er standardisert og inndelt i kompetansenivå. Nivåene er i henhold til sivil standard, men Forsvarets krav er høyere på enkelte områder. Sanitetssjefen har bestemt at alt mannskap som tjenestegjør seks måneder eller mer som et minimum skal ha sanitetskompetanse. Det kan være av avgjørende betydning at god livreddende førstehjelp blir gitt så raskt som mulig etter at en skade oppstår. Nivå 2-personell vil normalt måtte gjøre dette inntil sanitetspersonell kan overta. Det er derfor av største viktighet at du har et høyt ferdighetsnivå innen praktisk førstehjelp. Sentralt i all førstehjelp i Forsvaret er sanitetsdrillen. Noen har lært «Førstevurdering ved traumer» og andre har lært «I-MARCH». Den skal sikre at førstehjelpen utføres raskt og systematisk. Lær den og bruk den! Jevnlig praktisk øvelse er nødvendig for å opprettholde praktisk ferdighet også i førstehjelp. SANITETSDRILL UTFORMING OG TEKST: JOSTEIN HESTDAL HJERTE- LUNGEREDNING. Hjerte- lungeredning skal iverksettes når en finner en bevisstløs person som ikke puster eller puster unormalt (langsomme, uregelmessige, støyende gisp). Brystkompresjon Start HLR med 30 brystkompresjoner. Håndroten plasseres midt på brystkassen. Den andre hånden plasseres over den første. Trykk ned 4-5 cm. Frekvensen skal være 100/ min. Fremmedlegeme Dersom respirasjonsstans er forårsaket av fremmedlegemer vil kompresjon kunne presse disse ut fra luftveiene. De må fjernes. Se i pasientens munn og rens denne for eventuelle fremmedlegemer før du starter innblåsningene. Ventilering Sjekk at pasientens hode er bøyd bakover slik at tungen ikke stenger for luftveiene. Plasser to fingre under haken, en hånd på pannen og løft haken frem. Klem sammen neseborene med tommelen og pekefingeren på den hånden som ligger på pannen. Trekk pusten. Hold egen munn vidåpen og plasser leppene omkring den bevisstløses munn og blås. Raskt nok, dypt nok De vanligste feilene ved HLR er at komprimering ikke foregår dypt nok og at frekvensen på kompresjonene er lavere enn det man ønsker. Korrekt teknikk kan bare sikres med repetert praktisk trening. Effekten av kompresjonene vil gå ned når førstehjelper blir sliten. Når det er flere hjelpere, anbefales hyppig og effektivt bytte. Det gjøres ved at den som komprimerer også foretar innblåsningen. I mellomtiden kommer hjelper nummer 2 på plass, slik at han kan fortsette kompresjonene umiddelbart. 1. Sikkerhet 2. Fiendebilde 3. Høyenergi Er du og pasienten sikre på behandlingsstedet? Vet du hvor fienden befinner seg? Er skaden forårsaket av fall eller kollisjon? 4. Brannskade Brannskader må vætes 5. Prioritering 1. Brystkasse 2. Brudd og sideforskjell 3. Rygg 4. Revurder Trenger noen andre hjelp først? R C H RESPIRATION Pust Inspiser brystkassen (sår, skader og misfarging) Kjenn på brystkassen etter forskjell på sidene og ulikheter Sjekk ryggen med "log-roll" eller "homeboy-hug" metoden. Hør etter om pusten fortsatt er normal (se-lytt-føl) 1. Se etter store pågående blødninger 2. Bloodsweep 1. Head to toe, treat as you go! 2. Verdier 3. Bandasjering og pakking 4. Revurder Da trenger pasienten trykkpunkt eller tourniquet for å stoppe blodstrømmen Sjekk hele kroppen raskt etter blødninger CIRCULATION Blod Gå fra hode til tå og se/kjenn etter skader Sjekk puls, frekvens, fylde, regelmessighet. Lær deg om regelen! Bandasjer og pakk skuddsår. Erstatt tourniquet med bandasjer Hør etter om pusten fortsatt er normal (se-lytt-føl), 1. Rop etter hjelp 2. Plasser pasienten i ryggleie 3. Sørg for frie luftveier 4. Observer (se-lytt-føl) Gå videre om pasienten puster normalt. Om ikke, start hjerte-lungeredning (30 kompresjoner, 2 innblåsninger HEAD/HYPOTERMI/HANDLING 1. Tilstedeværelse 2. Hypotermi 3. Liggestilling 4. Våkenhetsgrad Hode/Nedkjøling/Handling Klyp pasienten for å se etter reaksjon og bevissthet Pass på at pasienten ikke fryser! Bruk sovepose, ullpledd og andre ting for å holde varmen Leir pasienten slik han ønsker selv Sjekk våkenhetsgrad 5. Hjelp Ring etter eller skaff hjelp 34 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 35

19 h TEMA TEMA 6 SLIK TAKLER DU STRESS OG FRYKT Som soldat må du forholde deg til følelser som stress og frykt. Selv om det er ubehagelig, kan de også være konstruktive. Sjefspsykiater i Forsvaret, Jon Gerhard Reichelt, forteller hvordan. TEKST: MARIE BRUDEVOLD FOTO: TORE ELLINGSEN Stress er et vidt begrep som omfatter både det utenfor oss som oppleves truende (stressorer) og vår reaksjon på dette. Stressorer finnes i et bredt spekter; alt fra hverdagslige ting som å sitte fast i trafikken til naturkatastrofer og krigssituasjoner. Når du blir stresset eller redd, aktiveres nervesystemet ditt til å håndtere trusselen, og kroppen din blir «skrudd på». Stress har fått en entydig negativ betydning, men reaksjonen kan også være nyttig og sunn. Evnen til å bli redd er ønskelig hos en soldat, sier oberstløytnant Jon Gerhard Reichelt. Han er sjef for Institutt for militær psykiatri og stressmestring og har lang erfaring og tung kompetanse innen fagfeltet. Man blir mer skjerpet i både syn og hørsel og får med seg mer av det som foregår. Hvis en person ikke skjønner når noe er farlig, kan vedkommende fort bli til fare for seg selv og omgivelsene, sier han. DRILLING. Hvordan du er i stand til å håndtere en stressende situasjon avhenger av personlighet, arv og miljø. Mennesker reagerer forskjellig uavhengig om du er profesjonssoldat eller på øvelse fire dager i året. Felles for begge er at det er viktig å kjenne til eget reaksjonsmønster dersom man blir utsatt for press både før, under og etter. Er du veldig redd i situasjonen går funksjonen din ned. Reichelt understreker derfor viktigheten av å ha trent masse i forkant. Jo mer du har drillet og automatisert det du skal gjøre, som for eksempel å håndtere et våpen, jo bedre vil det gå når du blir veldig redd. Automatikken frigjør tankekapasitet, og øker sjansen for at det også vil gå bra med deg i ettertid, utdyper han. Han legger til at det er viktig å ikke dømme seg selv hardere enn nødvendig. Det er vesentlig hvordan man ser tilbake på sin egen innsats, og at man kan leve med resultatet av det som skjedde snarere enn å skamme seg og føle skyld over alt man ikke fikk til. Trikset er å trene så mye at du blir i stand til å gjøre jobben din uansett sinnstilstand. Det innebærer også mentale forberedelser. En soldat vil kunne bli bedt om å risikere livet. Det er viktig å reflektere over disse tingene på forhånd, og avfinne seg med det overordnede de farene man kan bli utsatt for, sier oberstløytnanten. NORMALT Å BLI REDD. I tillegg til trening og drilling i forkant, trekker Reichelt frem et godt gammeldags magedrag som en god teknikk for å håndtere stress når du er oppe i en krevende situasjon. Ta kontroll på pusten din for det er det eneste punktet hvor det er kontakt mellom bevisstheten og det automatiske nervesystemet. Stopp opp litt og gjør et dypt innpust, så kjenner du at du blir roligere, sier han. Mennesker er fra naturens side bedre laget for å flykte for livet, enn å slåss. Reaksjoner som frykt og stress er dermed både forståelig og helt normalt. Håndteringen av disse ligger i forberedelsene på alle nivåer. Som soldat er det viktig å kjenne medsoldatene sine, stole på lederen sin og være trent på det du skal gjøre det bidrar til å dempe frykten. I tillegg må du stole på egne ferdigheter når det smeller, og ikke dømme deg selv for hardt etterpå. Og husk magedraget, avslutter Jon Gerhard Reichelt. JON GERHARD REICHELT E Oberstløytnant Reichelt har fagansvar for psykiatrien i Forsvaret, og er leder for Institutt for militærpsykiatri og stressmestring i Forsvarets sanitet. 36 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 37

20 h TEMA Har du spørsmål om lønn? Hvorfor har jeg ikke fått penger? Hvorfor er det mindre enn jeg forventet? SPESIALISTENE SØRGER FOR ØKT KVALITET Sandnes utrykningsområde i HV-08 Agder og Rogaland HV-distrikt har virkelig fått fart på treningen av soldatene etter at sjefssersjantene kom på plass i troppene. Spørsmålene etter øvelser eller kurs kan være mange. Tidligere var det Heimevernets distrikter som svarte på spørsmål angående økonomi. Heimevernets soldater må ta kontakt direkte med Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) angående økonomispørsmål: Søknad om særskilt økonomisk hjelp og næringsbidrag skal sendes til FPVS. FPVS svarer på spørsmål om avlønning og godtgjøring. Ettersending av dokumentasjon som omhandler økonomi skal sendes direkte til FPVS. For om lag ett år siden ble stabssersjant Sten Johansen sjefssersjant for Sandnes utrykningsområde. Da kom han fra stilling som troppssjef for UTR-troppen i området. - Jeg opplevde at det var vanskelig å være troppssjef, samtidig som man da også skulle være hovedinstruktør for soldatene. Nå som troppssjefene får avlastning med at troppssjefssersjantene tar seg av utdanningen, gjør dette treningene bedre samt at troppssjefen får bedre tid til nettopp å være troppssjef, sier Johansen. KVALITETEN ØKER. Johansen, som har bakgrunn fra befalsskole og har vært i Heimevernet siden 2007, sier han har vært privilegert med at han har fått nærmest frie tøyler som sjefssersjant i området. - Men det betyr samtidig mye ansvar. Johansen mener treningsmetodene og kvaliteten på treningene de har hatt i området alltid har vært bra, men samtidig har man innsett at man manglet spesialister på de ulike fagfeltene. Nå har man TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: TORE ELLINGSEN innført en felles plattform, med samme driller og reglement i hele området. - Det gir hele området en veldig god grunnkunnskap og vi har et spesialistkorps som kan reglementet veldig godt, forklarer Johansen, som sier responsen blant soldatene har vært meget god. - Vi har nå en veldig høy oppmøteprosent fordi det er høy kvalitet på øvelsene. Folk trives og de ser nytten av å trene. Nivået øker hele tiden og det de trente på i fjor henger igjen når de møter på øvelse året etter. FORNØYD MED OR-ORDNINGEN. Johansen sier det i utgangspunktet var lett å finne sjefssersjantene til troppene. - Men vi gikk etter hvert tom for navn og måtte se nærmere på aktuelle kandidater på hvordan de tok til seg treninga og hvordan de oppførte seg overfor befalet. Med andre ord var noen av troppssersjantene var selvskrevne, mens det tok litt lengre tid med andre. Men alle har nå en felles forståelse for at vi ønsker å øke nivået i området. Sjefssersjanten i området er naturlig nok fornøyd med at Forsvaret har innført et OR-korps. - Jeg synes det var på tide. Samtidig kan jeg skjønne at det kan være vanskelig for en troppssjef å gi slipp på deler av sine oppgaver. Men jeg tror innføringen av troppssjefssersjanter gjør at også troppssjefene blir bedre, sier Johansen. MULIGHETER OG UTFORDRINGER. At han har fått tilnærmet blankofullmakt fra områdesjefen, har gitt mange muligheter og noen utfordringer. - Det gamle systemet henger litt igjen. Utfordringen ligger i å ta tak i stillingen og vise at man har noe å bidra med. Samtidig må man ha et klart forhold til områdesjefen og kommandolinjene. Sjefen er fortsatt sjefen og bestemmer alt til syvende og sist. Samtidig er det greit for meg å ha frihet under ansvar og dermed få på plass gode folk der de skal være. - Jeg har alltid hatt det bra i Heimevernet, men nå trives jeg ekstra godt, fastslår han. Bakgrunnen for endringene er at Forsvaret skal bruke mindre ressurser på administrasjon, og mer av ressursene skal rutes til operativ virksomhet. Det er også ønskelig å samle kompetanse i ett miljø, for å dra effekt ut av fagmiljøene. Alle Heimevernets distrikter har nå to årsverk mindre som behandler personellsaker. Forsvarets personell- og vernepliktssenter kontaktes på telefonnummer på hverdager mellom eller på mailadresse fpvs.kontakt@mil.no Rutinebeskrivelser og kontaktinformasjon finner du på Heimevernets nettside: forsvaret.no/hv/tjeneste 38 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 39

21 Foto: Forsvarets mediesenter FREMTIDENS FORSVAR ER PÅ VEI. ER DU SKAPT TIL Å SITTE BAK SPAKENE? Noe mer enn en utdanning F-35 er en viktig investering for fremtidens forsvar, men enda viktigere er de som skal sitte bak spakene. Forsvaret tilbyr en rekke spennende utdanningsmuligheter, blant dem flyger og navigatør. Arbeidsdagen din vil være variert og spennende og din daglige innsats vil bety mye for Norges sikkerhet og frihet. En utdanning i Forsvaret er ikke for alle, men er den for deg, kan du lese mer på forsvaret.no/utdanning. Flygerutdanning Som flyger i Luftforsvaret vil du ha en utfordrende, spennende og annerledes jobb. Noen kommer til å utføre redningsoppdrag langs de bratte fjellsidene i Jotunheimen, andre vil bistå norske spesialstyrker i utlandet eller undersøke fremmede fartøy i Nordsjøen. Varigheten på utdanningen er ca. 5 år, inkludert befalsskole, Luftforsvarets flygeskole, Luftkrigsskolen og typeutdanning i USA. Navigatørutdanning Som navigatør i Luftforsvaret er du en del av flyets besetning under alle oppdrag. Du har ansvaret for betjening av navigasjonssystemer og sikrer at de til enhver tid fungerer som de skal. Du har også ansvar for den taktiske kommunikasjonen mellom samarbeidende fly og fartøy samt ops. Hovedfokuset i utdanningen er å forstå navigasjon, lufttaktikk, sambandssystemer samt systemforståelse. Varigheten på utdanningen er lik som for flyger. Søknadsfrist 1. desember. Søk på forsvaret.no 40 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 41

22 VIKTIG FOR HV 6 TRENGER BEFAL: E Det starter med lagførerkurset. HV trenger motiverte soldater som ønsker å ta kurs. lagførerkurset. Ønsker man å gå videre kan man gjøre det gjennom Grunnkurs Lederskap (GKL), troppssjefs- og områdesjefkurs, sier han. Sandland sier lederkursene verdsettes av sivile arbeidsgivere. - Mange bedriftsledere er eller har vært i Heimevernet. De vet å sette pris på folk som har tatt et lederkurs, sier han. BANKING AV RUST. Tilbake på Rygge har elevene tatt en hvil i morgensola. - Det er mye banking av rust. Gamle ting som vi husker fra førstegangstjenesten som tas opp på nytt igjen. Det er en annen følelse å være på dette kurset kontra i førstegangstjeneste. Du slipper å bruke mye tid på vasking av rom og marsjering på natta. Du får det viktigste og mest kritiske som du trenger å kunne, sier Hans Kristian Skontorp fra Andebu. GEOGRAFISKE FORSKJELLER. Even Sandland sier det naturlig nok er geografiske forskjeller hvor i Norge behovet for nytt befal er størst. - I Oslo-området er vi godt dekket akkurat nå, men i Finnmark er tilgangen på soldater som har gjennomført førstegangstjenesten mindre. Dermed blir utfordringen større her. Vi har veldig stort fokus på dette nå og det kommer ikke til å bli noe mindre viktig i årene som kommer, sier Sandland. 1 7 På lagførerkurset i HV-01 drilles det mye på stridsteknikk. 2 7 Personelloffiser i HV-01, Tone Sakshaug sier HV er avhengige av å kunne utdanne sine egne ledere. 3 7 Christer Karlsen Gravdahl fra Holmestrand. 4 7 Hans Kristian Skontorp fra Andebu. 1 4 VIKTIG FOR HV HEIMEVERNET TRENGER BEFAL Heimevernet vil i fremtiden være avhengig av å få flere inn på lederkurs. Hvert år dimitteres rundt soldater og befal. TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN / HANS KRISTIAN BERGAN FOTO: MIKKEL ATLE STRØM / HANS KRISTIAN BERGAN Det er tidlig morgen på Rygge flystasjon i Østfold. For de rundt 30 heimevernssoldatene fra Oslofjord HV-distrikt 01 går lagførerkurset mot slutten. Dette er motiverte og over gjennomsnittet interesserte soldater som er blitt plukket ut til å bli fremtidige ledere i deres områder. Det har vært 10 intense dager, forteller Christer Karlsen Gravdahl fra Holmestrand. - Det er lange dager og man må være motivert for dette for å få med seg alt, men det var flere grunner til at jeg ønsket å delta på kurset. Det ene er at man får mer igjen for tjenesten når man først er inne i HV. Det andre er at jeg føler jeg er en lagførertype, sier han. Flere av kursdeltakerne sier det samme. Dette er akkurat hva personelloffiser i HV-01, Tone Sakshaug, vil høre. HV vil i fremtiden være helt avhengige av motiverte soldater som ønsker å ta kurs i HV, sier hun. - Det er viktig at personer som ønsker å bli befal har motivasjon. Ofte er vi interesserte i at de har en faglig bakgrunn, med det er nødvendigvis ikke alltid et «must». Vi har sett folk som går lagførerkurs som har annen bakgrunn, men som likevel er motiverte og riktig skrudd sammen til å bli gode lagførere, sier Sakshaug. GODE KURS. G-7 Utdanning, trening og øving ved NTK HV, Even Sandland, sier Heimevernet i fremtiden vil være avhengige av å få flere soldater inn på kurs. Årsaken er at tilfanget på befalsutdannede i Hæren vil bli lavere i årene som kommer. - I tillegg til å utdanne egne ledere blir mange befalutdannet fra Hæren overført til HV. Kuttene Hæren gjorde i sin befalsutdanning på begynnelsen av 2000-tallet begynner vi å merke konsekvensene av nå. Derfor jobber vi hardt for å få utdannet alle i HV som er motivert for det, sier Sandland. Hvert år har HV en rotasjon på ca soldater og befal som går av ved alder eller av medisinske årsaker. Svindland sier det er viktig å etterfylle med mannskaper og at de mest motiverte blir sendt på kurs. - Kursene i Heimevernet er veldig gode og alt starter med HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 43

23 ENDRINGER I MENNESKER I HV OMRÅDESJEF I RIKTIG SPOR Jobben som områdesjef i Heimevernet har gitt kaptein Arne Markus Svendsen verdifull erfaring i å takle presset som skismører for langrennslandslaget. TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: HEIMEVERNET OG PRIVAT Å smøre ski for løperne på det norske landslaget er ingen spøk. Langrenn er nasjonalsporten i Norge og utøverne er Norges yndlinger. Feil skismurning under skiene kan ofte være forskjellen på gull eller fiasko. - Under siste VM hadde jeg ansvaret for første- og sisteetappen til herrelaget. Før start kjenner man fort på angsten om man har valgt rett smurning. Da handler det mye om å tåle stresset, sier Svendsen. Nå gikk det heldigvis bra også denne gangen. Som de fleste kanskje husker, så sikret Norge seg gullet da Finn Hågen Krogh krysset mållinja nesten fem sekunder foran konkurrenten fra Russland. INGEN ERFARING MED HV. Svendsen har vært områdesjef i Bardu og Salangen HV-område i HV-16 Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt i fem år. Han har militær bakgrunn fra befalsskolen for infanteriet, jobbet på Skjold i to år, har vært innom Forsvarets narkotikagruppe Nord, tillitsvalgt for Norges Offisersforbund samt kvalifiseringskurs for Krigsskolen. Etter hvert tok han utdanning i politiet og har nå en sivil jobb som politioverbetjent i Målselv-regionen. For fem år siden så han en annonse om ledig stilling som områdesjef. - Jeg valgte å søke. Normalt har vi i politiet fritak for tjeneste i Heimevernet. Men siden stillingen min er litt spesiell, fordi jeg jobber med forebyggende arbeid, så er jeg ikke i full turnus. Dermed søkte jeg og fikk lov av politimesteren til å ta stillingen i Heimevernet, forklarer Markussen, som ikke hadde noe erfaring med Heimevernet fra før. - Stillingen som områdesjef virket utfordrende, samtidig som jeg ikke ønsket at den militære erfaringen skulle forvitre. Dessuten trives jeg i uniform. Jeg kjente ikke mye til HV fra før, men har i ettertid skjønt at organisasjonen er mye mer profesjonell enn det jeg trodde på forhånd. KOMPETANSEN I HV. Svendsen regnet nesten med at han skulle bli møtt med en gjeng av umotiverte soldater. - Slik var det ikke og i løpet av fem år mener jeg at vi har bygd opp en operativ avdeling som er i stand til å løse oppdragene vi får fra sjef HV-16. Nå trener vi hvert år. Det gjør mye med et HV-område. Jeg føler meg utrolig privilegert som får være i HV og jobbe som områdesjef. I HV er det så utrolig mye livserfaring og sivil kompetanse at det gir en effekt ingen andre militære avdelinger kan måle seg med. Han roser både mannskap og befal i egen organisasjon. - Jeg har sagt til folkene i området mitt at vi kan ta alle slags oppdrag. Bygge hus, reparere biler med mer, i tillegg til militære oppdrag. Det er fordi vi har vår sivile kompetanse og er selvhjulpen. Det er samtidig mye av egenarten til Heimevernet; voksne folk med enorm kompetanse, sier Svendsen. SMØRER OG OMRÅDESJEF. Som tidligere aktiv skiløper og etter hvert smører på klubb-, krets- og regionsnivå, ble fristelsen stor da han fant ut at det var ledig jobb som skismører for landslaget. Nå har han smurt ski for landslagsløpere som Finn Hågen Krogh, Didrik Tønseth og Ingvild Flugstad Østberg i tre år. Han har kontrakt med skiforbundet ut neste sesong, som inneholder blant annet OL i Sør-Korea. Det betyr samtidig at han fra november til mai har permisjon fra jobben i politiet. - Nå jobber jeg med enkeltindivider som hele tiden vil være best i verden. For å få dette til, så trenger vi en sterk og solid organisasjon i ryggen. Dette med at hver enkelt gjør sin lille ting så blir helheten bra, tar jeg med tilbake i jobben som områdesjef. Samtidig er erfaringen som områdesjef gull verd, med at man har lært seg til å være robust og ikke bli rammet av frykt om man er stresset eller ting ikke går bra. I 2018 gir han seg som landslagssmører av hensyn til seg selv og familien. Men han fortsetter som områdesjef. - Jeg er fortsatt veldig motivert i jobben som områdesjef. Jeg kommer uansett aldri til å forlate stillingen uten at jeg er 100 prosent sikker på at kontinuiteten i avdelingen er til stede, fastslår Svendsen. SKISMØRER: E Arne Markus Svendsen er både områdesjef og skismører for skilandslaget. Her sammen med Ingvild Flugstad Østberg og Finn Hågen Krogh. 44 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 45

24 NY SJEFSSERSJANT: E Guttorm Bentdal fungerer nå som sjefssersjant i Heimevernet. Han tok over jobben 1. april. HV-STIFTINGA - STØTTEFONDET TIL HV Om ein skadar seg på heimevernsøving eller treng anna økonomisk stønad finst det ei stifting som kan gi bidrag til dette. Dette er ei stifting som i all hovudsak er oppretta av soldatar for å hjelpe soldatar. TEKST: ANE OLIVIE OPPHEIM, HANS KRISTIAN BERGAN OG MIKKEL STRØM FOTO: ALEXANDER SYLTE OR-KORPSET HEIMEVERNSMANNEN Heimevernets nye sjefssersjant er meget ydmyk og klar over ansvaret som følger med stillingen. TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN Sersjantmajor Guttorm Bentdal overtok nylig jobben som sjefssersjant i Heimevernet. Bentdal skal fungere i jobben mens Øystein Mjelle deltar på den 14 måneder lange og prestisjetunge utdanningen ved US Army Sergeants Major Academy i El-Paso. Dette er den høyeste utdanningen som tilbys sersjantkorpset i USA og dets allierte. KONVERTERTE. Bentdal kommer fra jobben som sjefssersjant ved Heimevernets Skole- og kompetansesenter på Dombås. Han har 31 år bak seg i Heimevernet, blant annet i flere offisersstillinger. Før det jobbet han i Hæren. I 2015 konverterte han til OR-korpset. - Det var flere grunner til det. Først og fremst fordi jeg har stor tro på det nye systemet og jeg har lyst til å være med på å utvikle det i en fornuftig retning. Det ligger også en personlig vurdering bak beslutningen. Jeg har alltid vært en spesialist av legning. Jeg er nå over 50 år og da jeg så framover i tid så jeg en offiser på stedet hvil. Ikke har jeg stabsskole og ikke tjenestebakgrunn til nye utfordringer. Men det ligger der i rikt monn for meg i OR-korpset, sier Bentdal. - OR har gitt meg et handlingsrom til å utvikle meg selv. Slikt sett var det et enkelt valg for meg. YDMYK. 1. april i år overtok han jobben som øverste sjefssersjant i Heimevernet. - Jeg er ydmyk og fullstendig klar over ansvaret. Det tar jeg på stort alvor og har dermed gått veldig skjerpet i positiv forstand inn i jobben. Jeg skal gjøre mitt aller beste, for det jeg gjør og ikke gjør i denne jobben får store konsekvenser. Jeg ser på jobben som interessant, meningsfull og utviklende, sier sjefssersjanten. - Kjennskapen min til HV gjør at jeg har noe å bidra med. Så får andre avgjøre om jeg lyktes. - Stiftinga starta for mange år sidan. Den byrja med at nokre soldatar i Heimevernet samla inn panteflasker frå treningane og sette pengane inn på ein konto. Dette førte til at fleire begynte å samle inn pengar på øvingar. Etter kvart har pengane blitt samla saman til eit eige fond. Dette fondet er no oppe i ein sum på over 8 millionar kroner i kapital, seier Jørgen Roaldset, generalsekretær i landsrådet. SØKJE. Pengane er meint til bruk om nokon i Heimevernet skadar seg under ei trening. Soldatar kan i slike tilfelle søkje om bidrag eller støtte frå HV-fondet. Fleire heimevernssoldatar har hatt nytte av dette. - Normale utbetalingar har vore på kroner, men me har delt ut alt i frå 5000 til kroner. Det er alt i frå småtil livsvarige skadar. Eit eksempel på ei skadesituasjon var ein HV-soldat som var midt i eit byggeprosjekt av ein garasje. Etter at soldaten skada seg kunne han ikkje fortsetje med bygginga slik som planlagt. I dette tilfellet fekk han støtte til å sikre byggeprosjektet slik at det ikkje tok skade i soldaten sin skadeperiode. Fondet har også vorte brukt til å støtte svært enkle ting, som å frakte ungar til barnehagen, seier generalsekretæren. KJAPT. Prosessen fungerer slik at ein fyrst må sende ein søknad om støtte. Søknaden går fyrst innom områdeutvalet. Områdesjef, distriktsstrådet og distriktssjef (G1) handsamar det og sender det vidare til landsrådet som til slutt har det siste ordet på søknaden. - Handsaminga av desse søknadane som kjem inn går veldig kjapt, gjerne berre eit par dagar, seier Roaldset. 46 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 47

25 h ENDRINGER I 2017 INNSATS MARSJ MED MENING I mai fikk jeg være flue på stridsvesten under opptaket til innsatsstyrke Polar Bear VI. Det gjorde inntrykk. TEKST OG FOTO: MARIE BRUDEVOLD Evne, vilje og ferdigheter til å samarbeide. Motivere og inspirere andre. Evner til å se løsninger og muligheter. Fysisk og psykisk robusthet. Dette er i korte trekk egenskaper innsatsstyrke Polar Bear VI søker etter når de skal finne nye hoder til Heimevernets spydspiss i Østfold og Vestfold. Da jeg ankom Rygge én dag inn i opptaket, hadde 34 håpefulle møtt opp, bestått de fysiske testene, legesjekk og intervju med opptaksoffiseren. De var i gang med utdanning og oppfrisking av militære ferdigheter, og skulle videre ut i skogen, for å trenes i å finne gode stillinger for å ta ut en fiktiv fiende. Motiverte og lærevillige, røsket ut av sitt sivile virke for å vise at de har det som skal til. Jeg har fulgt opptak tidligere, som rekrutteringsassistent i Luftforsvaret og som ung - men ikke lovende nok, da jeg røk ut av konkurransen om befalskoleplass etter en litt for treig 3000 meter på Evjemoen. Så jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til denne gangen også. Helt til vi ble introdusert for krigshistoriker Petter Ringen Johannessen. «TANN FOR TUNGE». Det er mange måter å avdekke om en soldat har det som skal til for å bli en del av innsatsstyrken. Måten PBVI har valgt å gjøre det på, fra og med i år, gir imidlertid noe ekstra. I stedet for å legge ut på en lang marsj som setter både fysikken og psyken på prøve, har de valgt å flette inn historien og således også en større mening enn bare prøvelsen i seg selv. Etter utdanningen i skogen ble kandidatene samlet for å motta oppdraget sitt, «Tail 17»; en taktisk forflytning til fots, fra Fredrikstad til Trestikkmyra vest i Sarpsborg, på grensen mot Råde. Nattmarsjen hadde de fått vite om på forhånd, så de visste hva de skulle og hadde sikkert stilt inn hodene sine deretter. Men den siste motivasjonsgnisten stod Ringen Johannessen for, da han trollbandt samtlige med historien om den samme marsjen gjennomført under andre verdenskrig. Milorg, Heimevernets forløpere, hadde til sammen 5000 menn i Østfold. Men disse manglet våpen, og de trengte hjelp fra britiske styrker for å skaffe nok. Kommunikasjonen foregikk over radio, ved hjelp av kodespråk i de daglige nyhetssendingene. «Tann for tunge» var koden forgjengerne til Polar Bear VI ventet på 28 menn som satt klare til å yte ekstra for motstandsbevegelsen. 26. februar 1945 kom den: «Tann for tunge» - det skulle gjennomføres et flyslipp på Trestikkmyra den natten. Etter en lang arbeidsdag og til tross for portforbud la «gutta på skauen» i vei gjennom Fredrikstadmarka på ski. Trestikkmyra var blitt valgt som taktisk slippsted, fordi det lå skjermet slik at lyssignalene fra bakken lett kunne oppfattes fra fly, det hadde gjemmesteder og var stort nok for containerne som skulle slippes. Motstandsmannen Lars Aker ( ) fra Fredrikstad stod for morsesignalet opp til flyene, og den natten falt fargerike fallskjermer av silke med 17 digre containere fulle av våpen 48 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 49

26 h INNSATS INNSATS 6 FELTTIPS 6 1 LEKSJON: Petter Ringen Johannessen under leksjon om marsjen som kandidatene skulle gå. Her viser han fram kart som også fungerte som skjerf for pilotene som fløy våpen til Trestikkmyra. 2 HVILER: En god kandidat hviler mens hun kan. Pust i bakken før leksjon, etterfulgt av nattmarsj. 1 ned på stedet. Det var 18 menn i aksjon ved myra den natten, og det tok 7,5 timer å samle sammen alt. Gutta hadde vært på jobb hele dagen, var på oppdrag hele natten og de fleste stod så på ski hjem igjen til ny arbeidsdag. Og det var her mitt første perspektiv fikk seg en utvidelse: jeg var bekymret for min ene søvnløse natt. I en helg. ARVTAKERE. Ringen Johannessens gjenfortelling av helteinnsatsen under andre verdenskrig satt stemningen. Han fortalte om modige motstandsmenn som senere gikk inn i lederstillinger og dannet det vi i dag kjenner som Oslofjord heimevernsdistrikt (HV01), og avsluttet med å legge lista for kandidatene: «Dere er arvtakerne». Og så var det klart for en ni timers lang marsj. Da jeg gikk ute i skogen der kunne jeg ikke unngå å kikke opp og forestille meg flyene, slitet, spenningen og lykken både over å ha fått nærkontakt med de allierte og en vellykket operasjon. Kandidatene fulgte i disse fotsporene, og det var ingen som ga seg underveis. For hvordan kunne de det? Etter å ha hørt historien om de modige sivile som var motstandsmenn på nattestid, var terskelen for å kaste inn våpenet hevet betraktelig. Da vi omsider nærmet oss Trestikkmyra tidlig morgenen etter, fikk kandidatene i oppdrag å hente kasser med ammunisjon som var blitt plassert i myra. I hodet mitt spilte jeg parallelt av historien Ringen Johannessen hadde fortalt, og kunne ikke la være å kjenne ærefrykt og respekt. Både for våre helter fra andre verdenskrig, og for de motiverte kandidatene som brenner for å bidra på samme måte når det kreves. 50 HEIMEVERNET HØST HØST 2017 HEIMEVERNET 51

27 SKYTING 6 VANSKELIGE SKYTEPOSISJONAR I denne øvelsen var det fire skiver som måtte skytast gjennom ei luke i veggen. Det var også 5 små stålplater som måtte skytast gjennom ei lav luke lenger borte. Den lave luka var laga slik at ein måtte skyte med våpenet meir eller mindre sidelengs for å kunne sjå gjennom siktemidlene. BEVEGELIGE MÅL I denne øvelsen starta ein med tomt våpen. Med ein fotpedal løste ein ut tre svingande mål. Det var to mindre skiver på litt lenger hold. -Korleis skal eg sikta for å treffa skivene i bevegelse? -Kor fort kan eg skyta dei? -Kor mykje har eg trent på ildhåndgrep? SKYTING DYNAMISK SKYTING FOR SOLDATEN? Dei fleste har nok eit forhold til sivil sportsskyting gjennom DFS og Landskytterstevnet. Skyteformene til DFS dekker to av dei tre skyteformene vi treng i Heimevernet: skuleskyting og feltskyting. Er det då verkelig eit behov for å sjå på andre former for sportskyting? Dette vil vel gjerne smerte mangt et gammalt skytterlagshjerte, men svaret er et ubetinga ja. Dei ulike skytegreinene utfyller kvarandre, og skaper variasjon og fremmer dei treningselementa vi treng beherska som gode skyttarar og gode soldatar. Dynamisk skyting er ein skyteform som krever at skyttaren beveger seg underveis i øvelsen, og at kvar øvelse ein skyt er unik. Ein blir dermed målt i sin allsidige skyteferdighet i staden for i ein standardøvelse ein kan øva spesifikt på. Blinkane er på varierande hold, og resultata er basert på både tida ein brukar og poenga ein skyt. Dette gjer at ein må balansera hurtighet og presisjon ut i frå eigne ferdigheter og kva ein TEKST OG FOTO: INGEBRIGT POLDEN, TROPPSJEF I HV OG DYNAMISK SKYTTER ser som hensiktsmessig i kvar enkelt øvelse. Det er to forbund som i dag administrerer kvar sin form for dynamisk skyting. Dette er Norsk Reserveoffisers Forbund (NROF) og Dynamisk Sportskyting Norge (DSSN). Felles for begge er at ein skyt ein serie unike øvelsar som og resultatene frå kvar av desse øvelsane blir satt saman til eit resultat for stevnet som heilhet. Kvar øvelse har eit varierande antall skudd som kreves, et varierande antall skiver og hold, samt varierande forutsettningar. Øvelsane skal gjennomførast i fri stil og korleis ein vil løsa øvelsen ut i frå forutsettningane er opp til den enkelte. Eg vil bruka det Nordiske mesterskapet i dynamisk rifle som vart avholdt i Vuttudal i sommer som eksempel på korleis denne forma for skyting er svært god trening for heimevernssoldaten, til tross for at det er ei sivil skyteform og på ingen måte stridstrening. Stevnet besto av 17 øvelser og minimum 142 skudd. Øvelsane var varierte og omtrent halvparten av skuddene var på over 200m. Det lengste holdet var 380 meter og det kortaste var kanskje 3 meter. Den kortaste øvelsen krevde minimum 8 skudd på 4 blinkar på relativt kort hold, mens den lengste krevde minimum 40 skudd på 20 blinkar. Stevnet var i sin heilheit ein svært god prøve på praktiske skyteferdigheter under varierande forhold. FORSKJELLIGE HOLD OG MÅLVEKSLINGAR I denne øvelsen var det to skiver ved siden av kvarandre på ca 200m og tre skiver på cirka 40-60m i vifteform. -Hvilke skiver skal eg skyta først? -Kan eg skyta dei lange skivene like fort som dei korte? -Skal eg søka støtte for våpenet frå stroppen eller frå reisverket? Etter mi meining er dette ein måte HV-soldaten kan få sårt etterlengta trening i allsidig og sikker våpenhåndtering langt ut over det som er mulig i eit vanlig HV-område, utan at det kostar HV verken tid eller pengar. Det er mi klare anbefaling at HV sentralt må gå i ein dialog med DSSN for å sjå på mulighetene for ein mulig nasjonal militær klasse, slik dei har til dømes i Sverige. SKYTING RUNDT HJØRNER ELLER BARRIKADAR I denne øvelsen var det fire skiver og ei lita stålplate som måtte skytast utan å bevege beina ut av det oppmerka området. I det startsignalet gjekk skulle våpenet stå halvladd opp mot veggen. -Korleis skal eg stille meg for å kunne skyte rundt hjørnet utan å trå over markeringa? Dette vil også styrke bånda på tvers av landegrensene i dei nordiske landa og legge til rette for meir allsidig militær idrett i Noreg og Norden. Samtidig vil eg anbefale alle i områdestrukturen til å ta forbindelse med nærmaste klubb som driver med dynamisk skyting eller sitt lokallag av NROF, og finne ut korleis ein kan begynne å trene meir i eigen regi. Tross alt er faglig dyktigheit den enkelte sitt ansvar den dagen det virkelig trengs. 52 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 53

28 h KOMPETANSE 1 2 Februar 2009 ble Befalsskolen for Heimevernet (HVBS) flyttet fra Værnes til Porsangmoen. Det ble markert med en skimarsj hvor befalskoleelevene gikk på ski fra Trøndelag til Finnmark. Men etter åtte år på ved Garnisonen i Porsanger (GP) går det behørig mot slutten. Det siste vinterkullet har ankommet HVBS og gjennomfører sine seks måneders utdanning. Fra 2009 til 2017 har cirka 600 elever kommet seg igjennom nåløyet og fått tittelen UB korporal. FRA MP TIL HVBS. I 2015 var nåværende befalskoleelev Marie Andersson i TEKST OG FOTO: SVEIN SJØVEIAN FOTO: KAMILLA THRANA HAUGLAND førstegangstjenesten som militærpoliti. Planen var i utgangspunktet å bli politi. - Det var en nedtur ikke å komme seg inn på Politihøgskolen. For det er politi jeg ønsker å bli. Men etter å ha jobbet i helsevesenet i en perioden, fant jeg ut at det var greit å gjøre noe annet. Mange av mine venner har gjennomført befalsutdanningen på Porsangmoen og har gitt tommelen opp for denne skolen. Derfor var målet å komme meg igjennom Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) og videre til HVBS, sier Marie Andersson. Siste dagen i juli 2017 låses dørene på HVBS for siste gang. Da pakker de siste 32 elevene og drar til sine respektive tjenestesteder hvor praksisperioden skal gjennomføres. - Det er litt trist av vi er det siste kullet på denne skolen. De som har tatt denne veien tidligere har bare gode ord å komme med. Det er dyktige instruktører her som sørger for at elevene får mest mulig i sekken etter seks intensive måneder. - Det som er veldig bra med lokasjonen til skolen, er beliggenheten. Det er bare å gå ut av døra så er vi i treningsområdet. Skytebanene ligger også rett i nærheten. Vi har i tillegg et godt velferdstilbud med muligheter for mange aktiviteter, sier 3 Marie Andersson, som ønsker seg tilbake i militærpolitiet etter hvert. blitt utdannet etter endringen kan bekle alle funksjo- - Dette var helt klart en riktig endring. De som har Men da som befal. ner i Heimevernets innsatstyrketropper. HV-17s basetropp har fått tilgang på en UB korporal i hvert sitt DET BLIR LYSERE. Det blir noen tusen kilometer vaktlag. Det har vært en styrke for denne tjenesten hjemmefra for de fleste av elevene på HVBS. For ved Porsangmoen. Og landets 11 HV distrikter har de fleste blir helgepermene tilbrakt i nærheten av fått tilgang på dyktige instruktører med bred kompetanse fra HVBS, sier major Joachim Bjørnbak, som er Porsangmoen. den siste skolesjefen på HVBS. - Det var litt tungt i starten, men etter noen uker er det blitt bedre. Vi går jo mot lysere tider. Jeg gleder Han sier HVBS har satt sport etter seg i Forsvaret. meg til å se hvordan landskapet er uten snø og is, sier Andersson som skal hjem for første gang i påskeferien. som har gjennomført utdannelse og praksisperioden - Skolen har levert godt motiverte elever. Av det de Frem til 2015 var utdannelsen HVUB-jeger på Heimevernets befalsskole. Men de to siste årene er det blitt ret. Og 11 av 38 plasser på krigsskolens operativlinje i 2016, er fortsatt 29 av 40 på kontrakt med Forsva- utdannet HVUB-innsats. i år består av elever fra HVBS, fastslår Bjørnbak. KOMPETANSE 6 1 KLARTE DET: E Marie Andersson har fullt fokus under opptaket på FOS. Dette skal hun klare. 2 UNDER OPPTAK: E Marie Andersson første dag på FOS 3 SISTE KULL E I slutten av juli er kullet ferdig utdannet og drar ut til HV-distriktene for praksisperioden sin. 18 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 19 LIVSSYNSNØYTRALT ROM: E: Det første felles møte med de tre forskjellige trosretningene, ledelsen på GP og HTV. Vilde Arnesen, HTV Heimevernet, brigader Alf P. Hagesæther, sjef Feltprestkorpset. orlogskaptein Ida Helen Henriksen, feltlivssynshumanist. major Naveeb Ur Naz, feltimam. Major Elling Erichsen, sjefsprest Heimevernet. oberstløytnant Stein U. Høye, sjef Finnmark heimevernsdistrikt. DET SISTE KULLET Her ser du det siste kullet som blir utdannet på ved Heimevernets befalsskole. En av disse er Marie Andersson. FRA SKOLE TIL PRAKSIS Etter seks måneder på skolebenken, er de siste elevene ferdig med utdanning ved Heimevernets befalsskole på Porsangmoen. Nå stenges dørene for godt. TEKST: SVEIN SJØVEIAN, PIO HV-17 FOTO: PRIVAT LIVSSYN LIVSSYNSNØYTRALT FOR SOLDATENE Kapellet i verdens nordligste militærleir, Garnisonen i Porsanger (GP), åpner opp for andre trosretninger. Feltimamen, feltlivssynshumanisten og feltprestene ser positivt på en felles lokasjon. Det er veldig bra at soldatene får tilgang til et livssynsnøytralt rom på Porsangmoen, hvor man kan be, meditere og få litt alenetid. På kasernene er det lite plass for egentid, sier avtroppende hovedtillitsvalgt for Heimevernet Vilde Arnesen. FLERE MED PÅ FLYTTELASSET. Det gamle sykestuebygget på GP hvor kapellet var lokalisert skal kondemneres. Dermed måtte man se seg om etter nye lokaler. I velferdsbygget var det et lokale som passet perfekt til et kapell. - Initiativet til et felles rom for flere trosretninger kommer fra major Lars Harald Blomkvist, HV-17 Finnmark HV-distrik,- som har ansvar for flyttingen av kapellet. TEKST: SVEIN SJØVEIAN FOTO: CHRISTINA GJERTSEN I det nye lokalet kan muslimer be sine bønner og livssynshumanistene holde sine møter. Dette mener vi er veldig positivt for Forsvaret, sier sjefsprest for Heimevernet Elling Erichsen. NYE RÅDGIVERE. - Det finnes også andre livssynsnøytrale rom i andre militærleirer. Forsvaret har i dag kapasiteter som kan gi råd, helt fra starten av ved etablering av slike felles rom. Med de nye rådgiverne i Forsvaret vil denne ordningen på Porsangmoen være med å vise vei for andre leirer i landet. Vi blir tatt veldig seriøst her på Porsangmoen, sier brigader Alf P. Hagesæther som er sjef Feltprestkorpset. - Alle skal kunne kjenne at dette er et godt rom å være i. Samle soldater til refleksjoner. Filosofikvelder med temaer som soldaten er opptatt av. Et rom hvor man kan avholde et bryllup. For eksempel et humanistisk bryllup eller gjennomføre etikkundervisning, sier orlogskaptein Ida Helene Henriksen, som er feltlivssynshumanist. BØNN. - Porsangmoen vil snart kunne tilfredsstille de muslimske religiøse behov. De som tilhører vår religion ber en bønn opptil fem ganger i døgnet. Veldig bra at vi får være med å forme dette rommet på GP. Behovet for et slik rom vil variere fra år til år. Men det er viktig at det blir etablert slik at det er tilgjengelig når behovet melder seg, sier major Naveeb Ur Rehman Naz, som er feltimam. De siste befalsskoleelevene fra Heimevernets befalsskole (HVBS) har avsluttet sin første del av veien for å bli befal. Etter noen uker med sommerferie dro elevene ut i distriktene som instruktører. I slutten av året vil de få graden sersjant og har muligheten til å velge en karriere i Forsvaret. DAGENE FLYR. Aktiviteten på HVBS har vært stor og elevene har vært mye ute under den seks måneder lange perioden. I forrige utgave av Heimevernsbladet møtte vi elev Marie Andersson, som skal fullføre befalsudannelsen sin som UB-instruktør i Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11. Seks måneder på HVBS gikk rakst unna. - Dagene har gått rimelig fort. Det har vært lange dager. Vi har deltatt på mange gode øvelser. En av dem var samvirkeøvelsen med sambandsbataljonen. Progresjonen har vært merkbar. Det meste av undervisningen har vært ute i naturen, og det er jo der det beste klasserommet er, sier Andersson. MYE VÆR. Denne vinteren har bydd på store utfordringer for siste kontingent på skolen. Polare lavtrykk i arktiske strøk stiller store krav til de som skal oppholde seg utendørs. Men instruktørene har vært ute en vinterdag før. - Vi hadde en vinterøvelse ved E6 Skoganvarre hvor det var mye vær. Det var kaldt, men vi har godt med utstyr som holder oss varme. I utgangspunktet hadde jeg sett for meg mye mer kulde under oppholdet i Finnmark, sier Andersson. I FINNMARK. Stort sett har fritiden til elevene blitt brukt til trening og lesing. Men det har blitt litt tid til å dra på turer i det nordligste fylket. - Jeg har vært en del i Vadsø og andre steder i løpet av perioden, og så var vi på Nordkapp i forbindelse med avslutningen, sier Marie Andersson, som gjennomførte første del av utdannelsen i Finmark, og tar praksisen i Møre og Romsdal PÅ ØVELSE: Marie Anderssons lag på øvelse Vinterdrill. SIBO: Befalselev Storøy, Dørmænen, adm.ass. Olsøy og Andersson på SIBO-trening. MYE NATUR: Litt av helgeaktivitetene. Marie Andersson er ute på tur i nærheten av GP. Her under skiltet til den tidligere jegertoppen. 54 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 55

29 KRONIKK 6 KRONIKK VEILEDERKURS VERDIFULL UTDANNING FOR SIVILE I mange år har Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) hatt kurs i taktisk evaluering og veiledning. AV PER ARNE GODEJORD, TJENESTEPLIKTIG STABSRÅDGIVER VED NORD-TRØNDELAG SIVILFORSVARSDISTRIKT PER ARNE GODEJORD E Opprinnelig fra Bergen, halvt namdaling, bosatt i Levanger siden 2011 E Utdannet innen IKT og Jus, med vekt på personvern og sikkerhet, og med arbeidsmessig spesialisering innen e-læring og sosiale medier E Ca. 17 års ledererfaring fra statlig virksomhet og frivillig arbeid (IT-sjef, seksjonsleder, avdelingsleder, partileder) E Tjenestepliktig stabsrådgiver, Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt E Avdelingsleder (Dekan) ved avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse, HiNT Målet med kurset er at HVs offiserer skal kunne anvende sin handlingskompetanse i det å veilede Heimevernets avdelinger, skoler og staber i det å planlegge, gjennomføre og evaluere utdanning og utvikling. Jeg var så heldig å få være kursdeltakere på TAK- EVAL-kurset høsten 2012 og mine forventninger til kurset var høye. Både mine medelever og kursinstruktørene gjorde at mine forventninger ikke bare ble møtt, men overgått. GIR TRYGGHET. At dette kurset har høy nytteverdi innen Forsvaret er uomtvistelig, men kursets fokus på veiledning og evaluering av enkeltindividet gjør det til et ypperlig kurs også for det sivile. Da jeg tok kurset i 2012 var jeg dekan for avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og så umiddelbart overføringsverdi til mine oppgaver knyttet til hjelp og støtte for den enkelte ansatte under min ledelse. Særlig knyttet til de situasjoner der man som leder må foreta en veiledningssamtale med en ansatt. Slike samtaler kan være vanskelige både for den ansatte og lederen, men personlig har jeg opplevd en ekstra trygghet i slike samtaler etter å ha fullført TAK- EVAL-kurset ved HVSKS. Men kurset i taktisk evaluering og veiledning har jo en av sine viktigste funksjoner i det å bedømme en militær enhets operasjonsstatus, og dette er også noe som har overføringsverdi til et annet sivilt område, nemlig Sivilforsvaret og dets ulike samarbeidspartnere innen redningstjenesten. EGET HEFTE. Da jeg i desember 2013 ble innrullert i Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt (NTSFD) som tjenestepliktig stabsrådgiver, ble en av mine oppgaver å se på hvordan NTSFD kunne videreutvikle sitt fokus på ledelsesnivået. Som del av dette arbeidet, og i samarbeid med sivilforsvarsinspektør Torkild Bruun, ble jeg en del av Lokal redningssentral (LRS) Nord-Trøndelag sitt øvingsforum og fikk gehør for at LRS-øvelsene sine kontrollere heretter skulle hete evaluatorer og fokusere på evaluering og veiledning av ledelsesnivået ved de ulike etater og organisasjoner som deltar ved LRS-øvelsene i Nord-Trøndelag. Ved å fokusere på en leders beslutningsevne, kommunikasjon, forståelse og oppdragsløsning, samtidig som man holdt seg til HVs doktrine om 80 prosent veiledning og 20 prosent evaluering, håpet man på å kunne løfte lederne ved de ulike etater og organisasjoner og gjøre dem til bedre og tryggere ledere i denne type situasjoner. For å få til en fast og enhetlig ramme rundt veiledernes arbeide ved LRS-øvelsene, utarbeidet jeg våren 2015, i samarbeid med sivilforsvarsinspektør Torkild Bruun og med kommentarer fra min gode venn major John Kjetil Wang-Hansen som i mange år har vært instruktør ved TAKEVAL-kursene, et «Direktiv for veiledning og evaluering av Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt» og et eget hefte for det å fungere som evaluator og veileder ved øvelser. MATNYTTIG. LRS-øvelsen 2015 for Nord-Trøndelag var første større øvelse der veilederteamene jobbet etter et felles direktiv og en felles «håndbok», alle basert på HVs UD samt ulike hefter omhandlende TAKEVAL i HVs organisasjon. Under den store grenseredningsøvelsen i Meråker i 2016 ble konseptet også forklart for de svenske aktørene, og igjen var det prinsippene fra HVs UD som var førende for hvordan evaluatorene jobbet. Dermed har HVSKS sitt veilederkurs nådd ut over HVs egne rekker, og er et eksempel på hvor matnyttig HV sine kurs kan være også for det sivile samfunn. 56 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 57

30 Heimevernet moderniseres. Flere milepæler nås og nye står foran oss milepæler som bidrar til å gjøre vår landsdekkende militære beredskapsorganisasjon mer kampkraftig og beredskapsklar. Stikkordene er blant annet logistikkløsningen, «grunnmuren» og NTK HV. LOGISTIKKLØSNINGEN: Denne er utviklet av flere aktører i Forsvaret i samarbeid med et sivilt logistikk-konsern med baser en rekke steder i Norge og gir Forsvaret to markante fordeler. Økonomisk i form av en stor besparelse, sammenlignet med om Forsvaret selv skulle etablert, driftet og eventuelt bygget den samme infrastrukturen som konsernet allerede innehar. Operativt innebærer løsningen at HV-soldater nå kan møte direkte opp på avtalt sted og få utstyret sitt rett fra en container, som allerede står klar. Denne løsningen, som nå implementeres i hele «HV-Norge» i 2017, gir Heimevernet en høyere beredskap, raskere reaksjonsevne og større utholdenhet. La meg eksemplifisere: Under vinterens storøvelse Joint Viking besørget den nye forsyningsløsningen at HV i Alta og 140 soldater ble operative ett døgn tidligere enn før og fikk lenger utholdenhet. Takket være effektiv logistikk kunne soldatene gå tidligere i oppdragsløsning og kunne dermed utnytte den korte årlige treninga best mulig. Under tidligere øvelser har dette HV-området måttet bruke mye tid på å bestille og pakke materiellet selv før avdelingen ble fullt operativ. Nå kommer altså alt tilkjørt i en container rett på oppsetningspunktet, ferdig pakket på forhånd med personlig utrustning og annet materiell og kan i praksis være på plass etter bare noen få timer. Utstyr og forsyninger er dermed lett tilgjengelig under hele øvelsen. Dette er lovende. Dette er fremtiden. Den gamle logistikkløsningen til HV var urealistisk. FLO hadde sine 11 leveringspunkter ett til hvert distrikt og der distriktet selv skulle sørge for levering til HV-områdene. Det var det kort og godt ikke ressurser til. «GRUNNMUREN»: Gjennom «øvelse vedlikehold» reparerer Forsvarets logistikkorganisasjon blant annet kjøretøy, samband og elektrooptisk utstyr for å bøte på det store vedlikeholdsetterslepet. Satsingen er historisk og gir oss på samme måten som Hæren en unik mulighet til å tette sprekker og hull i vår «grunnmur». 147 millioner kroner skal sørge for at våre elleve HV-distrikt for første gang på mange år får en kjøretøydekning på 100 prosent i løpet av inneværende år. OG: våre lagre fylles med annet sårt tiltrengt personlig utstyr og avdelingsmateriell. Videre får enkelte innsatsstyrker tilført MB multi. I det hele tatt står mye av 2017 i logistikkens tegn. NASJONAL TERRITORIELL KOMMAN- DO HV (NTK HV): Som tidligere omtalt i dette nummeret av HV-bladet, er HVs territorielle kommando allerede blitt en realitet i tråd med Stortingets vedtak i langtidsplanen for Forsvaret vedtatt i november i fjor. Eller som det heter i stor- tingsproposisjonen: Sjef Heimevernet får et helhetlig ansvar som styrkesjef lokalisert til Terningmoen. Det etableres et nasjonalt territorielt ledelseselement (Nasjonal territoriell kommando, NTK) for taktisk ledelse av Heimevernets styrker. Dette styrker evnen til å lede og koordinere Heimevernets oppgaver og operasjoner i hele landet, for eksempel ved alliert mottak og ved overføring av styrker mellom distrikter. Vår egen prosjektorganisasjon i den tidligere HV-staben har i tett og godt samarbeid med Forsvarsbygg gjort en formidabel jobb for å omsette fjorårets politiske beslutning til en konkret kommando billig, raskt og effektivt i midlertidige lokaliteter. NTK HV skal være operativ fra 1. januar 2018, og årets høst skal brukes til blant annet å utvikle personellets kompetanse og avklare roller, ansvar og myndighet opp mot Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Fra 1. januar er HVs distriktssjefer ikke lenger direkte operativt underlagt sjef FOH, men sorterer kommandomessig under Nasjonal territoriell kommando Heimevernet på de tre områdene operativ virksomhet, styrkeproduksjon og styring (drift og forvaltning). Oppsummert vil jeg si at det skjer mye positivt i Heimevernet og som gjør oss militært relevante i en fremtidsrettet retning. Men alt er selvsagt ikke rosenrødt. Høyt oppe på min ønskeliste står fortsatt bedre personlig bekledning og utrustning for områdestrukturen les: verneutstyr i form av en beskyttende vest. Dette er noe jeg fra tid til annen minner våre øverste beslutningstakere på; det synes jeg at nasjonen skylder områdesoldatene, som med all sannsynlighet kommer til å stå overfor en væpnet motstander først. Apropos ønskeliste: HV har økt sitt øvingsog treningsnivå i Finnmark, og våre evalueringer forteller oss at effekten er meget god. Jeg ser derfor et sterkt behov for en tilsvarende økning i hele HV-Norge for å løfte organisasjonen videre opp i kvalitet. Derfor er det viktig å fortsatt bygge Heimevernet, for at vi skal være best mulig materielt, stridsteknisk, taktisk og mentalt i stand til å løse vårt hovedoppdrag over hele Norge: trygge befolkningen og våre grunnleggende samfunnsverdier. Tor Rune Raabye Sjef Heimevernet FOTO: Ane Olivie Oppheim 58 HEIMEVERNET HØST 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET 59

31 Returadresse: HEIMEVERNSSTABEN POSTBOKS 393 TERNINGMOEN 2403 ELVERUM HOLD DEG OPPDATERT! FØLG, LIK