Speidertur med FA Kirkenes speidergruppe

Transkript

1 Speidertur med FA Kirkenes speidergruppe I høst startet FA speidergruppe opp igjen etter alt for mange års hvile. Med en velfungerende familiespeider som har holdt speidegnisten i gang, startet vi opp en speidergruppe med 6 ivrige speidere. Første møtet ble holdt i regn og gråvær. Spente speiderledere fryktet for motivasjonen til de nye medlemmene, men i den gjengen der har det vist seg at man skal lete lenge etter klaging over dårligvær og utfordrende aktiviteter. Helt fra oppstart i høst har vi jobbet mot speiderturen som ble avholdt helgen okt med hele 10 speidere i gruppa. Med visshet om at vi kunne komme til å få oppleve snø, minusgrader og alt hva oktoberværet i Finnmark kan bringe, satset vi på at vi ville klare å gjøre speiderne klare for en slik utfordring. I forkant hadde speiderne vært med på møter hvor de har lært å fyre opp bål, lage mat på bål, sette opp gapahuk og hvordan forberede seg til tur. Nå gjenstod det bare å prøve det ut i levende live ute i Finnmarks ville natur. Lørdag 29.okt, det er 1 grad, tåken ligger over fjellene og en kjølig dis gjør at det river i kinna når vi endelig har kommet oss ut av bilene og klare for å gå til leirplassen. Vi har ca. 30 min gange foran oss og noen av speiderne møter sin første utfordring, å bære en tung sekk. Med sikkert tempo nærmer vi oss leirstedet som ligge akkurat langt nok borte til at vi ikke kan se eller høre veien mot Storskog, og akkurat langt nok til at vi føler oss ganske så alene i den mektige naturen. Men med en forsikring om at mor og far kun er noen minutter borte hvis det skulle bli for skummelt. I gruppen har vi speidere fra 3.trinn og en fin spredning opp til 7.trinn, for noen av disse er det første gang de er på tur alene, og vertfall overnattingstur uten telt eller lavo. Ganske raskt etter ankomst gjorde speiderne som vi har øvd på; de satte opp sin egen gapahuk, lage en bålplass og hente inn ved. Med veiledning fra lederne kom leirplassen sakte, men sikkert på plass og speidernes motivasjon og iver var på topp. Var det noen som møtte på utfordringer var de ikke sene med å hjelpe hverandre.

2 Med leirplassen på plass sto middagen for tur. Møtet før vi reiste på tur planla de ulike gruppene hva de skulle lage til middag. På menyen denne kvelden stod det pasta med pølser og fløtesaus, pasta med pølse og tomatsaus og den siste gruppen koste seg med pizza. Hver gruppe ordnet sin egen mat på sitt eget bål, og vi ledere kunne egentlig bare få gå rundt og smake på de gode rettene. Litt gress og granbar gav en deilig smak av natur.

3 Som seg hør og bør på en speidertur hadde vi leirbål hvor vi samlet oss og koste oss med te, solbærtoddy og sjokoladebanan. Vi hadde leirbålsanger og speiderrop, hvor det merkelig nok var det speiderropet som endte opp med å rope høyest, som ble mest populær. Vi fikk også besøk av Anders som er offiser på Frelsesarmeen i Kirkenes, han holdt en liten andakt for oss før det var sengetid.

4 En dag med masse frisk luft sørget for at det var flere som nesten sovnet før de var kommet opp i posen. Det gikk ikke lang tid før roen senket seg over leirplassen og speiderne lå trygt og godt i soveposene sine. Lite ante de at kvelden enda ikke var omme, for nå skulle det skje noe veldig høytidelig. Kl ble alle speiderne vekket igjen og de fikk beskjed om å kle på seg for nå skulle det skje noe spesielt. Vi måtte fort avkrefte mistankene om krig, storm og inntrengere, og betrygge dem om at det bare var noe positivt som skulle skje. Med hodelyktene på gikk vi et lite stykke inn i skogen før speiderne fikk beskjed om å slå av hodelyktene og følge den foran. Vi gikk mot lyset inne i skogen hvor det var ordnet med fakler og bål. Speiderflagget hang rett ned og over oss danset nordlyset. Speiderne skulle nå få avlegge speiderløftet. Stemningen var veldig høytidelig mens de en etter en, med handen på speiderflagget, avga

5 speiderløftet: «Jeg lover etter beste evne, å være åpen for Gud, hjelpe andre og lever etter speiderloven». Veldig førnøyde fikk de speiderskjerfet knyttet rundt halsen som et tegn på at de nå var ekte speidere. Glade, litt trøtte og veldig fornøyde gikk vi tilbake til leirplassen og fant soveposene veldig fort igjen. Søndag morgen våkner vi av to fnisete gutter som ligger og åler seg rundt i soveposene, varme og fornøyde. En annen gruppe jobber med å få liv i bålet sitt for å varme noen kalde tær. Litt etter litt dukker de fleste frem fra posene og vi samles en etter en rundt leirbålet, alle med speiderskjerfet rundt halsen. Etter å ha fått litt varmt i kroppen setter speiderne i gang med frokosten sin. Her blir det laget egg og bacon, omelett og havregrynsgrøt. Frokosten drar ut og speiderne koser seg sammen. Etter frokosten samles vi igjen rundt leirbålet for å synge

6 litt og ta noen heiarop, før speiderne skal gjennom en liten sporløype. Her får de testet både hukommelse, syn, kroppsbeherskelse og artslære. Konkurransen er veldig jevn når vi går gjennom svarene.

7 Tiden går veldig fort i godt lag, og det gjorde den denne gangen også. Det var på tide å pakke sekk og gapahuk, og etterhvert sette turen hjemover. Med kommentarer som «dette er det beste jeg har gjort, og jeg har vært i tusenfryd» så vil vi si at turen var en suksess. Vi har fått se speidere som tar vare på hverandre, på naturen og på utstyret sitt. Vi har sett speidere som sette andre foran seg selv. Speidere som har delt det de har med de andre. Speidere som sier hyggelig og oppmuntrende ord til hverandre. Vi har sett speidere som har mestret og lært utrolig mye. Hilsen fra speiderlederne i Kirkenes.