Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingsalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom Fylkestingsalen Møtedato Tid 11:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 48/14 Inntektsrammer og strategier for ØP /14 Rapport 1. tertial /14 Oslopakke 3, Handlingsprogram /14 Heggedal knutepunkt - nytt kostnadsoverslag 52/14 Kostnadsdeling og forskottering - fv.152 Meierikrysset, Campus Ås 53/14 Akershus KollektivTerminaler FKF - Endring av vedtekter og oppretting av valgkomité 54/14 Akershusstatistikk 2014/2 - Tilgjengelighetsatlas for Akershus 55/14 Oscarsborg - Søknad om tilskudd til prosjktet "9. april april 2015" 56/14 Gjennomgang av drift og økonomi i Den kulturelle skolesekken 57/14 "Ung i jobb" Mølla kompetansesenter A/S i Bærum kommune 58/14 Forslag til endringer i talevarslingsprosjektet 59/14 Hvam videregående skole - økonomi og rammebetingelser skoledrift, gårdsdrift og næringsvirksomhet 60/14 Utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ny forskrift 61/14 Bruk av Energy Performance Contracting (EPC) i Akershus fylkeskommune. 62/14 Akershus fylkeskommunale pensjonskasse - nye vedtekter 63/14 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd 64/14 KU-sak Forvaltningsrevisjon - fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever 65/14 Feriefullmakt sommeren /14 Endringer i finansreglement 67/14 Forsøksfylke uten sams veiadministrasjon - utredning 68/14 AFK Eiendom FKF - valg av styre og valgkomite 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 48/14 Fylkesting /14 Fylkesutvalg /14 Administrasjonsutvalget /14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Inntektsrammer og strategier for ØP Innstilling 1. Inntektsrammer, hovedutfordringer og prioriteringer som beskrives i saken legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett 2015 og økonomiplan Følgende hovedmål legges til grunn for det videre arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan: Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester Sammendrag Saken gir en oversikt over de økonomiske rammene fylkeskommunen står overfor som følge av Revidert nasjonalbudsjett 2014 og Kommuneproposisjonen for I tillegg presenteres Akershus fylkeskommunes (AFKs) hovedutfordringer i kommende 4-års periode og saker som krever økte ressurser. Omtalen danner grunnlaget for fylkesrådmannens forslag til prioriteringer for den kommende økonomiplanen for perioden

4 Fylkesrådmannen foreslår at dagens målstruktur med tre overordnede mål og åtte hovedmål forenkles til å bestå av kun åtte hovedmål for fylkeskommunen. Oppdaterte anslag for Akershus fylkeskommunes inntekter er om lag som budsjettert for 2015 i vedtatte økonomiplanen for Bak disse tallene ligger det imidlertid at fylkeskommunen får mindre i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) fra staten enn tidligere anslått i gjeldende økonomiplan, og at forventet utbytte fra Akershus Energi i 2015 forventes økt med om lag tilsvarende beløp. Renteanslagene for 2014 og 2015 blir justert noe ned, slik at det pr i dag anslås noe redusert utgiftsnivå på finansområdet for 2015 og utover. Hovedutfordringene for Akershus fylkeskommune i årene framover er håndtering av befolkningsveksten og egenkapitalfinansiering av investeringer. I denne situasjonen er det derfor viktig for AFK å legge opp det økonomiske opplegget langsiktig og bærekraftig. På denne måten kan fylkeskommunen sikre seg nødvendig økonomisk rom til å kunne finansiere store utgifter som kommer om få år, men som i dag ikke belaster de fylkeskommunale budsjettene. Dette gjelder både drifts- og investeringsutgifter knyttet til videregående opplæring, og samferdsel gjennom økt kollektivtrafikk og trafikkbelastning på fylkesveiene. Økte driftsutgifter som følge av elevtallsveksten er pr i dag finansiert i gjeldende ØP-periode, men utfordringen for AFK framover er å finansiere framtidige investeringer i eksisterende og nye videregående skoler. Det er et framtidig investeringsbehov foreløpig anslått til 1,3 mrd kroner som nå er i ferd med å avdekkes i prosjektet «Skolestruktur i et 20-års perspektiv». På samferdselsområdet forutsetter bymiljøavtalene at staten skal bidra økonomisk med 50 prosent av kostnaden til kollektivtiltak som har nasjonal betydning, men det er forutsatt at den resterende 50 prosent av kostnaden skal finansieres av lokale myndigheter og eventuelt private. I Ruters budsjettinnspill for 2015 til fylkesrådmannen påpekes det framtidige investeringsbehov som er svært store i forhold til fylkeskommunens finansieringsevne. Finansieringsutfordringene på områdene videregående opplæring og samferdsel underbygger behovet i fylkeskommunen for å satse på strategi med oppbygging av egenkapitalfinansiering. Det anbefales å prioritere dette sterkt i ØP , gjennom bruk av egne inntekter til egenkapitalfinansiering, bruk av utbytteinntekter fra Akershus Energi, samt disponering av eventuelle framtidige regnskapsoverskudd. AFK har i de siste årene stort sett sikret egenkapitalfinansiering av investeringer ved å disponere regnskapsoverskudd til dette, i tillegg til at budsjettert egenkapital knyttet til forsinkede investeringsprosjekter har blitt brukt framfor å ta opp vedtatte lån. Dette gir et skjevt øyeblikksbilde, fordi egenkapitalandelen framstår som midlertidig høyere pr i dag enn det som vil være bildet når alle prosjekter er gjennomført og alle vedtatte lån er tatt opp. Fylkeskommunens svake inntektsutvikling og økte finansieringsbehov i årene framover balanserer ikke økonomisk. Derfor kan det være behov for å redusere programområdenes netto budsjettrammer for å saldere budsjettet for de kommende fire år. Størrelsesorden på en slik reduksjon kan være inntil 1 prosent. Fylkesrådmannens vurdering er at det er gjennomførbart å finansiere omprioriteringer på denne måten. Det er derfor også viktig at det ikke gjøres økonomiske disposisjoner i 2014 som innebærer økte budsjettrammer for Dette vil vanskeliggjøre budsjettarbeidet for Fylkesrådmannen presenterer sitt endelige forslag til saldering av budsjettet i ØP , som legges fram i slutten av oktober. 4

5 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Saken gir en oversikt over de økonomiske rammene fylkeskommunen står overfor som følge av Revidert nasjonalbudsjett 2014 og Kommuneproposisjonen for I tillegg presenteres AFKs hovedutfordringer i kommende 4-års periode og saker som krever økte ressurser. Omtalen danner grunnlaget for fylkesrådmannens forslag til prioriteringer for den kommende økonomiplanen for perioden Problemstillinger og alternativer Fylkeskommunens mål I årsbudsjett og økonomiplan vedtok fylkestinget tre overordnede mål og åtte hovedmål, jfr oversikt i vedlegg 1 til saken. Innenfor hvert av hovedmålene er det vedtatt tiltak som skal iverksettes for å nå målene. I tillegg er det satt opp resultatindikatorer som skal synliggjøre i hvilken grad målene nås. Dette framkommer i egne tabeller for hvert tjenestekapittel i økonomiplanen. I løpet av budsjettåret 2014 rapporter fylkesrådmannen på avvik med hensyn til gjennomføring av tiltak og resultatindikatorer. Dette skjer i forbindelse med tertialrapportering til fylkestinget. Status for måloppnåelse rapporteres i årsrapporten. Fylkesrådmannen foreslår å forenkle fylkeskommunens målstruktur fra 2015, der de tre overordnede målene og åtte hovedmålene sammenstilles til følgende åtte hovedmål som skal legges til grunn for virksomheten fra 2015: Akershus fylkeskommune skal 1. bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse 2. gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet 3. bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø 4. sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken 5. bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter 6. bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 7. stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse 8. levere gode og effektive tjenester Det foreslås at det til hvert av hovedmålene blir satt opp utviklingsområder. Utviklingsområdene er områder det skal arbeides innenfor for å nå de oppsatte hovedmålene. Det foreslås også at det til hvert utviklingsområde settes opp en statusrapportering, «status pr 31.desember i budsjettåret» som synliggjør i hvilken grad målene nås/hvor mye som planlegges er oppnådd i løpet av budsjettåret. Dette tredelte oppsettet vil framkomme i egne tredelte tabeller for hvert tjenestekapittel i økonomiplanen, om lag med samme tabelloppsett som i dag. Tabellen nedenfor illustrerer det foreslåtte tredelte oppsettet. 5

6 Hovedmål Utviklingsområde Status pr i budsjettåret Eksempel på et hovedmål som vil stå i måltabellen for PO 2 Videregående opplæring: AFK skal gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert videre studier og arbeidslivet. I denne kolonnen vil det være en opplisting av hvilke (utviklings)områder som PO2 vil arbeide med knyttet til dette hovedmålet. Tanken er at en positiv utvikling innenfor de utpekte utviklingsområdene på sikt skal bidra til måloppnåelse. I denne kolonnen skal det angis hvor langt man forventer å komme innenfor hvert utviklingsområde ved utgangen av budsjettåret. I presentasjonen av økonomiplanen for vil det arbeides med å knytte hovedmål og utviklingsområder tettere opp mot omtalen av budsjettpostene innenfor hvert programområde. Fylkeskommunens frie inntekter i 2015 og Regjeringen signaliserer en samlet realvekst i frie inntekter i 2015 for kommunesektoren på mellom 4,2-4,5 mrd kroner. Av dette får fylkeskommunene en realvekst på mellom mill kroner. 150 mill kroner av veksten til fylkeskommunene er begrunnet i behovet for opprusting av fylkesveiene. Videre vil 95 mill kroner av veksten til fylkeskommunene gå til å kompensere fylkeskommuner som taper på regjeringens forslag til omlegging av inntektssystemet. Akershus fylkeskommune vil etter regjeringens forslag ikke få noe av denne tapskompensasjonen. For inneværende budsjettår anslår regjeringen en skattesvikt i 2014 for fylkeskommunene, jfr omtale i FT-sak om 1. tertialrapport Det er knyttet usikkerhet til størrelsen på skattesvikten for det enkelte fylket, men dersom man legger til grunn regjeringens gjennomsnittlige anslag for landet, vil Akershus fylkeskommune få en skattesvikt i 2014 på 33 mill kr. Dette er et beløp som videreføres inn i 2015 som en lavere basis for skatteveksten. Totalt sett anslås Akershus fylkeskommunes totale frie inntekter (skatt og rammetilskudd) til å være 18 mill kr lavere i 2015 enn det som er vedtatt i gjeldende økonomiplan. Fylkeskommunens netto finansutgifter (renteutgifter minus renteinntekter), anslås imidlertid til å bli 9 mill kr lavere i den kommende 4-årsperioden, som følge av at renteprognosene tilsier at forventet renteøkning utsettes fram til Endringer i inntektssystemet Regjeringen forslår endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene med virkning fra Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fylkeskommunene i prinsippet få full kompensasjon for de kostnadsforskjellene som de selv ikke kan påvirke, f eks utgifter knyttet til befolkningssammensetning (demografi). Den økonomiske kompensasjonen for dette skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen. For hver av sektorene videregående opplæring, fylkesveier kollektivtransport og tannhelse er det en egen sektornøkkel med egne kriterier. Disse sektornøklene er vektet sammen til en samlet kostnadsnøkkel. 6

7 Regjeringens forslag til endringer i sektornøklene gir Akershus fylkeskommune et samlet tap på 33 kr pr innbygger. Det økonomiske tapet blir imidlertid gradvis innført over en overgangsperiode på 5 år. Det er foreløpig ikke kjent hvilke kriterier og hvilke sektornøkler Akershus taper mest på. Akershus er ikke den fylkeskommunen som taper mest på regjeringens forslag. Distriktsfylker taper mest på regjeringens forslag, slik som Sogn og Fjordane (-2400 kr pr innbygger), Nordland ( kr pr innbygger), Troms (- 750 kr pr innbygger) og Finnmark (- 561 kr pr innbygger). Oslo fylkeskommune vinner mest på regjeringens forslag, med nesten 1000 kr pr innbygger i økte inntekter. Regjeringen forslår også å endre skatteutjevningsordningen mellom fylkeskommunene. Regjeringens forslag innebærer en positiv økonomisk virkning for Akershus fylkeskommunen på 45 kr pr innbygger fra og med Dette fordi Akershus har relativt høye skatteinntekter og får beholde mer av disse inntektene. Akershus fylkeskommunes gevinst knyttet til endret skatteutjevning er noe større enn tap knyttet til endrede kostnadsnøkler. Fylkeskommunens frie inntekter fra 2016 Staten gir ikke føringer for inntektene ut over 2015 i kommuneproposisjonen. Det er følgelig usikkerhet for perioden I gjeldende ØP er det forutsatt en realvekst i frie inntekter (uten statlige føringer på bruken av midlene) på 350 mill. kroner årlig i perioden for fylkeskommunene samlet. Det foreslås ingen endringer i denne forutsetningen. Som følge av skattesvikten i 2014, samt endringene i inntektssystemet, anslås det frie inntekter i 2016 ligger - 22 mill kroner lavere enn budsjettert, og i 2017 at frie inntekter ligger -29 mill kroner lavere enn vedtatt budsjett. Utbytte fra Akershus Energi (AE) Utbytte fra Akershus Energi forventes å ligge noe over budsjettert nivå på 120 mill kroner i 2015 og 2016, for deretter å ligge noe under budsjettert nivå de påfølgende to årene. Synkende energipriser gir imidlertid stor usikkerhet mht. bedriftens resultater. Det vises til omtale i avsnittet Fylkesrådmannens anbefalinger, der fylkesrådmannen tilrår at midler fra AE-utbyttet disponeres til egenkapitalfinansiering av investeringer. Oppsummering økonomiske rammer Tabelen nedenfor oppsummerer endringer i fylkeskommunens inntekter regnet fra nivået i vedtatt ØP : Endring i frie inntekter Endring i netto finansutgifter Endring i budsjettert utbytte AE 50 liten økning? liten økning? ca uendret? reduksjon? Sum anslag inntektsendring ca 17 mill ca +5/+10 mill ca -5 mill ca -20 mill ca -40 mill Tabellen viser at budsjetterte totalinntekter i 2015 ligger marginalt høyere enn anslått i gjeldende ØP. Fra 2016 anslås imidlertid et lavere nivå på fylkeskommunens totalinntekter enn det som er budsjettert i gjeldende vedtatte økonomiplan. Forventet utbytte fra Akershus Energi budsjetteres på et høyere nivå i 2014 og 2015 enn i vedtatt ØP, men deretter legges det til grunn at utbyttenivået vil gradvis reduseres utover i perioden. 7

8 Netto finansutgifter er noe lavere i den kommende 4-årsperioden. Selv om dette ikke har noe med inntektssiden å gjøre, er dette medtatt i tabellen ovenfor siden utgiftene er redusert såpass mye. Fond Akershus fylkeskommune har i 2014 noe ubrukte midler på disposisjonsfond og andre fond. Fond Disposisjonsfond og ubundet investeringsfond pr (tall i mill. kr) Udisponerte midler Disposisjonsfond 180,8 Klima- og miljøfond 38,3 Pensjonspremiefond 19,0 Fond til dekning av premieavvik 262,1 Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold 73,3 Sum disposisjonsfond 573,5 Sum ubundet investeringsfond 18,6 Disposisjonsfond inkl. infrastruktur- og klima- og miljøfond utgjør ca. 292 mill. kr pr. utgangen av 2013, mens pensjonsfondene utgjorde 281 mill. kr. Fylkestinget vedtok å sette av ytterligere 84 mill. kr til disposisjonsfond i forbindelse med FT-sak om regnskapet for Fra disposisjonsfondet er det vedtatt brukt ca. 70 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden , slik at det er ca. 195 mill. kr udisponert. Klima- og miljøfondet på ca. 38 mill. kr er tidligere vedtatt disponert til diverse tiltak, men 15 mill. kr er udisponerte midler. Gjenstående beløp på pensjonspremiefondet pr på 19 mill. kr, er vedtatt benyttet til delvis dekning av reguleringspremien i Fond til dekning av premieavvik har likviditetsmessig positiv virkning så lenge de ikke er brukt, men midlene er reservert amortisering av påløpte premieavvik og inndekking av eventuelle framtidige negative premieavvik. Fra ubundet investeringsfond gjenstår ca. 18 mill. kr i frie midler. Fylkesrådmannen understreker at det er behov for å ha en udisponert fondsreserve tilgjengelig i tilfelle uforutsette utgifter. Udisponerte fondsreserver utgjør knapt 2 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. 2 Hovedutfordringer og prioriteringer i ØP Hovedutfordringer Fylkesrådmannen vil i det følgende omtale to hovedutfordringer for Akershus fylkeskommune i den kommende tiårsperioden: hovedutfordringene er nært knyttet til hverandre fordi den ene utfordringen er en følge av den andre utfordringen. Dette er knyttet til fylkeskommunens håndtering av: befolkningsveksten 8

9 egenkapitalfinansieringen av investeringer Befolkningsvekst For Akershus fylkeskommune er den overordnede rammebetingelsen at befolkningsveksten i Oslo- og Akershusregionen har vært høy i mange år. Den årlige befolkningsveksten i Akershus har i løpet av de siste fem årene vært 1,7-1,9 prosent. SSBs befolkningsframskriving fra 2012 viser at det vil bli slik også i årene fremover. I 2030 kan Akershus ha ca innbyggere. Ny befolkningsframskriving fra SSB blir lagt fram 17. juni. I denne situasjonen er det derfor viktig for AFK å legge opp det økonomiske opplegget langsiktig og bærekraftig. På denne måten kan fylkeskommunen sikre seg nødvendig økonomisk rom til å kunne finansiere store utgifter som kommer om få år, men som i dag ikke belaster de fylkeskommunale budsjettene. Dette gjelder både drifts- og investeringsutgifter knyttet til videregående opplæring og samferdsel gjennom økt kollektivtrafikk og trafikkbelastning fylkesveiene. Selv om kommuneproposisjonen for 2015 gir lavere inntektsanslag i frie inntekter for 2015 enn det som ligger i vedtatt budsjett, er det likevel helt nødvendig at AFK legger vekt på at midler ytterligere omdisponeres med tanke på å håndtere fylkeskommunens hovedutfordringer knyttet til befolkningsveksten. I en situasjon der fylkeskommunen er i ferd med å avdekke at det er et relativt nærliggende investeringsbehov foreløpig anslått opptil 1,3 mrd. kroner knyttet til videregående skoler, så blir det viktig å sikre tilstrekkelig egenkapitalfinansiering av investeringene. Egenkapitalfinansiering av investeringer Det viktigste målet for økonomisk balanse, netto driftsresultat, viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus inntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet må være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetninger og eventuelt inndekning av underskudd fra tidligere år. Et netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntektene brukes som mål på en kommuneøkonomi i finansiell balanse. I perioden har Akershus fylkeskommune hatt netto driftsresultat på 4 til 5 prosent. Korrigert for midler som ikke gir fylkeskommunen økt økonomisk handlefrihet (mva.-kompensasjon, bundne fond og premieavvik) har netto driftsresultat vært 2 til 3 prosent. Det budsjetterte netto driftsresultatet har vært lavere, men på grunn av at fylkeskommunen har hatt overskudd, har dette økt det regnskapsmessige netto driftsresultatet. I 2014 er det budsjettert med et netto driftsresultat på om lag 54 mill kroner. Dette utgjør et netto driftsresultat på 0,79 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. Dersom AFK skulle ha budsjettert med et netto driftsresultat på 3 prosent i 2014, ville dette utgjøre 151 mill kroner i redusert økonomisk handlingsrom, dvs 151 mill kroner i reduserte utgifter. Det økonomiske handlingsrommet kan selvsagt også forbedres ved å øke fylkeskommunens inntekter med det tilsvarende beløpet. Det er imidlertid relativt begrensende muligheter for å øke AFKs inntekter. Beregninger KS har foretatt konkluderer med at fylkeskommunene burde hatt et netto driftsresultat (korrigert for mva.-kompensasjon til investeringene og bompenger) på 5 prosent. Dette begrunnes med at fylkeskommunene både har fått høyere formue og mer kapitalkrevende oppgaver etter at veiene ble overført til fylkeskommunen. For kommunene konkluderes det med at 2 prosent netto driftsresultat er tilstrekkelig. 9

10 AFKs egenfinansieringsandel av investeringene Til tross for at AFK har netto driftsresultat på under 3 prosent, har AFK imidlertid en relativt høy andel av investeringene som finansieres med egenkapital (egenfinansieringsandel). Fylkeskommunens egenfinansieringsandel av vedtatte investeringer i 2013 er på ca. 58 prosent, og har økt de to siste år hovedsakelig som følge av at avsatt overskudd fra driftsregnskapet er blitt brukt til egenfinansiering av investeringer. Bruken av midler fra et regnskapsoverskudd er imidlertid ikke noe man kan basere seg på som en fast kilde til egenkapitalfinansiering. Det er derfor viktig å avsette egenkapital i de årlige budsjettene for å sikre en bærekraftig og langsiktig finansiering av framtidige investeringer. I tillegg har AFK et etterslep når det gjelder å gjennomføre vedtatte investeringsprosjekter. Egenkapitalen som er vedtatt gått til å finansiere investeringsbudsjettet er imidlertid brukt først, før låneopptak er gjort. Dette har også bidratt til at egenfinansieringsandelen pr i dag er høyere enn den vedtatte totalfinansieringen av investeringsbudsjettet tilsier. Etter hvert som etterslepet innhentes i årene framover, vil dermed AFKs låneandel øke. I årene framover er det hovedsakelig budsjettert med egenkapital til finansiering av OPS-husleie for Jessheim vgs fra 2017 (utgjør fra mill kr i inneværende 4-års periode), i tillegg til mellom mill kr som er lagt inn som egenkapitalfinansiering av investeringer knyttet til elevtallsvekst. Inntekter fra mva-kompensasjon fra investeringer som kommunesektoren er pålagt å bruke som egenkapitalfinansiering av investeringer kommer i tillegg til disse tallene. For 2014 og 2015 har AFK budsjettert henholdsvis 72 mill kroner og 100 mill kroner til egenkapitalfinansiering av investeringer (i tillegg til inntekter fra mva-kompensasjon som er lovpålagt å disponere til finansiering av investeringer på henholdsvis 130 mill kroner og 160 mill kroner). AFK har et investeringsbudsjett for disse to årene på 708 mill kroner og 917 mill kroner. Det store bildet for AFK når det gjelder finansiering av investeringer kan kort oppsummeres slik: Det har vært en relativt høy investeringsaktivitet i AFK de siste årene, og aktiviteten videreføres de nærmeste årene. Til tross for dette har renter og avdrag vokst relativt moderat fordi AFK har brukt store fondsmidler til finansiering av investeringer (finansiert av årlig regnskapsoverskudd, samt samferdselsmidler fra staten i forbindelse med forvaltningsreformen). Det har også vært et lavere rentenivå enn det som har vært lagt til grunn i budsjettene. I tillegg har det bygd seg opp et etterslep på gjennomføring av vedtatte investeringer som pr i dag utgjør 440 mill kroner. Egenkapitalen som opprinnelig var knyttet til disse investeringene er til dels brukt, fordi disponibel egenkapital har blitt brukt framfor å gjøre låneopptak. Fylkesrådmannens vurdering er at AFK har en for lav egenkapitalandel finansiert av egne midler. Lånerenten er også for tiden svært lav, og dette kan også gi inntrykk av at AFK har et større framtidig økonomisk handlingsrom enn det som kan forventes. Det er viktig at AFK innretter seg slik at fylkeskommunen også er i stand til å håndtere høyere rentesatser. Prioriteringer I denne situasjonen foreslår fylkesrådmannen tre finansielle grep: 10

11 Økt egenkapitalfinansiering av investeringer vektlegges Det er behov for å prioritere å budsjettere med mer midler til egenkapitalfinansiering i økonomiplanen. I tillegg er det fortsatt viktig for AFK å disponere eventuelle framtidige regnskapsoverskudd til egenkapitalfinansiering av investeringer. Bruken av midler fra et regnskapsoverskudd er imidlertid en for usikker framtidig størrelse til at man kan basere seg på dette som en fast kilde til egenkapitalfinansiering. AE-utbytte som egenkapitalfinansiering Utbyttet fra Akershus Energi forventes å variere i den kommende 4-års perioden, med en trend som indikerer reduserte utbyttenivåer. Inntekter fra AE-utbyttet egner seg i så måte ikke til å finansiere varige og stabile driftsutgifter. AE-utbytte bør brukes til egenkapitalfinansiering av investeringer. Eventuelt økt utbytte i 2015 disponeres til egenkapitalfinansiering av investeringer. Omdisponeringer innenfor gjeldende budsjettrammer for å finansiere nye tiltak Vektlegging av egenkapitalfinansiering av investeringer og økte finansieringsbehov for 2015 (jf. senere omtale i saken) medfører at det er behov for å arbeide med å se på muligheter for at programområdenes budsjettrammer reduseres. Størrelsesorden på en slik reduksjon kan være opptil 1 prosent. Områder med økt finansieringsbehov i perioden PO 2 Videregående opplæring Hovedutfordringen for videregående opplæring som gir særlige behov for økte økonomiske rammer er elevtallsveksten, der AFK skal sikre tilstrekkelig antall elevplasser i samsvar med elevenes søkermønster og behov. Foreløpig uendrede elevtallsprognoser Det er ikke foretatt oppdaterte beregninger av behovet for elevplasser siden vedtatt ØP Gjeldende elevtallsprognoser viser at det er behov for om lag 700 nye elevplasser i hele gjeldende ØP-periode. Framskriving av framtidige elevplasser viser en økning fram mot 2016, så noen år med moderat vekst fram mot 2018, for deretter å øke til snaut 1700 flere elevplasser i 2021, og videre til snaut 4800 elevplasser i For inneværende skoleår er det rundt elevplasser. Det er knyttet usikkerhet til tallene, faktiske befolkningstall viser et høyere antall elever enn det prognosen viser. Ny prognose er under utarbeiding og vil foreligge til ny økonomiplan høsten I gjeldende økonomiplan er det avsatt tilstrekkelig midler på driftsbudsjettet til å finansiere skolenes økte finansieringsbehov knyttet til økt elevtall i den kommende 4-årsperioden. Færre til yrkesfag - manglende dekning av samfunnets behov Akershus fylkeskommune er inne i en periode med fallende søkertall til yrkesfag, samtidig som det er et behov i samfunnet for yrkesfaglig kompetanse. Fylkeskommunen reduserer antall grupper på yrkesfaglige utdanningsprogram ut i fra den reduserte søkermassen. Det er likevel en utfordring å beholde fagmiljøene på skolene i en slik nedtrappingsperiode. Denne trenden vil framskynde spissingen av utdanningstilbudet, der skoler i utkanten av fylket, for eksempel 11

12 knyttet til byggfag, kan få tilbudet raskere nedbygd enn tidligere signalisert. Dette vil det arbeides videre med i prosjektet som ser skoletilbudet i et 20-års perspektiv. Investeringsbehov på 1,3 mrd kroner Framover er de økonomiske utfordringene knyttet til å finansiere investeringer i eksisterende skoler og nybygg som følge av elevtallsveksten. Det ser foreløpig ut som det vil være behov for å sette av midler i 2017 og 2018 til utbygginger av eksisterende skoler som kan utgjøre opp mot totalt 750 mill kroner. Det vil også være behov for å sette av midler i til ombygginger av eksisterende skoler på opp mot 750 mill. kroner. I de på følgende årene kan det forventes at det vil være behov for å utvide flere eksisterende skoler eventuelt bygge nye skoler. Dette betyr at AFK kan stå framfor investeringer på 1,3 mrd. kroner i løpet av 8 år. Det er viktig at det økonomiske opplegget for ØP tar høyde for framtidige investeringer og behovet for å finansiere deler av dette med egenkapital. Erfaringen viser at det tar tid å planlegge og gjennomføre store byggeprosjekter. Det krever store ressurser og gode planer. Fylkesrådmannen arbeider med grunnlaget for en videre strategi for fremtidige skoleutbygginger, da eksisterende kapasitet er høyt utnyttet. Det vises for øvrig til FT-sak 59/13 «Skolestruktur i et 20-perspektiv- orientering om fremdrift og prosess». Fylkesrådmannen vil legge fram oppdatert status av investeringsbehov i forbindelse med framleggelsen av økonomiplan for OPS-prosjekt på Jessheim I anbudskonkurransen er det kommet inn ett tilbud. Dette tilbudet er nå til vurdering og gjennomgang i fylkeskommunen. Sluttføring av gjennomgangen av anbudet og en videre avklaring av framdriften av OPS-prosjektet er planlagt til høsten. PO 4 Tannhelse Hovedutfordringen for tannhelsetjenesten er å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet og gi et faglig forsvarlig tilbud til de prioriterte grupper etter tannhelseloven. Det meste av tannhelsetjenestens innkjøp har en klart høyere prisvekst enn hva den generelle prisutviklingen er. Dette omfatter blant annet behovet for kjøp av spesialisttjenester fra private tannlegespesialister. Behovet øker som følge av teknologisk utvikling og endret syn på hva som ligger innenfor normaltilbudet (eksempelvis implantat-behandling). Det er en utfordring innenfor eksisterende budsjettramme å unngå etterslep i behandlingen av de prioriterte gruppene. Etterslepet i 2013 utgjorde personer. Det er en reduksjon på 400 fra 2012, hvor etterslepet var pasienter. Økt behandlingskapasitet er prioritert. Fylkesrådmannen legger foreløpig opp til å videreføre vedtatte driftsbudsjettrammer for tannhelsetjenesten i ØP , der 2 mill kroner i årlig realvekst går til kompensasjon for ekstra prisvekst for dentalt utstyr og tjenester og 2 mill kroner i årlig realvekst går til å kompensere for økt finansieringsbehov knyttet til befolkningsveksten. Flere av leiekontraktene på tannklinikkene går ut i 4-års perioden. Det er derfor behov for å vurdere om lokalene er videre egnet, samt å vurdere utvidelse eller nybygg av klinikker på grunn av befolkningsveksten i Akershus. Dette gjelder blant annet tannklinikkene Ås/Vestby, Strømmen, Eidsvoll og Nesodden 12

13 PO 7 Samferdsel Kollektivtrafikk I sitt budsjettinnspill har Ruter bl.a. skissert finansieringsbehov ved ulike aktivitetsnivå. Tilskuddsbehovet er sett i sammenheng med midler til drift fra Oslopakke 3 og belønningsordningen: 1. Videreføring av dagens tilskudd og tilbud Kollektivtransporttilbudet legges på 2014-nivå. Det er ikke et behov for å reelt øke tilskuddet til Ruter dersom dagens tilbud skal opprettholdes. Ruter har beregnet at dette vil føre til at privatbilens andel av motorisert transport vil øke i Akershus i Kollektivtransporten skal ta veksten i motorisert persontransport Ruter anslår at dette alternativet innebærer 5 % gjennomsnittlig årlig vekst i antall reiser med kollektive transportmidler. Ruters reelle finansieringsbehov øker med 37 mill. kr. Dette kan finansieres ved økt bruk av driftsmidler fra Oslopakke 3 og belønningsmidler, samt en reell videreføring av AFKs tilskudd til Ruter. 3. Vekst i kollektivtrafikken på 8 % Ruters reelle finansieringsbehov øker med totalt 99 mill. kr. Dette kan finansieres ved økt bruk av driftsmidler fra Oslopakke 3 og belønningsmidler på totalt 37 mill. kr og 62 mill. kr i reell økning i tilskuddet fra AFK. Fylkesrådmannen vurderer det slik at et aktuelt budsjetteringsalternativ i 2015 er alternativ 2 ovenfor, dvs. å holde tritt med veksten i motorisert persontransport. Dette alternativet kan finansieres innenfor dagens prisjusterte tilskuddsnivå fra AFK, samt ved bruk av driftsmidler gjennom Oslopakke 3 og belønningsordningen. Slik inntektsanslagene for AFK er framover, så er det imidlertid ikke midler til å videreføre dette alternativet etter 2015, da det kun er økonomisk handlingsrom til en videreføring av 2015-nivået. I 2013 la AFK inn midler til økt driftstilskudd for Ruter som tilsvarte en budsjettert passasjervekst på 5 prosent, men den faktiske trafikkveksten ble på 3 prosent. Tidligere år har trafikkveksten ligget på mellom 7-10 prosent, dvs. en overoppfylling av målbildet. Dette kan tyde på at det i årene framover blir «tyngre» å finansiere trafikkveksten i kollektivtrafikken, dvs. at det koster mer å finansiere passasjervekst fordi nye passasjerer som kommer framover innebærer at det må etableres ny økt kapasitet og ikke bare at man kan fylle opp eksisterende ledig kapasitet. Takstøkning I forbindelse med fylkestingets behandling av ØP , påpekte fylkestinget at takstøkninger utover den kommunale deflatoren kunne være en mulighet for å finansiere økte drifts- og investeringsutgifter i kollektivtrafikken. Det er startet opp en dialog mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om dette. Oslopakke 3 og nye bymiljøavtaler En ny ordning med helhetlige bymiljøavtaler for å oppnå mål for samferdselspolitikken i byområdene ble vedtatt gjennom behandlingen av NTP Stortinget legger til grunn at det inngås en helhetlig bymiljøavtale med Oslo og Akershus i løpet av den første fireårsperioden. 13

14 Midler i en Bymiljøavtale kan gå til kollektiv- og gang/sykkeltiltak tilknyttet riksveg. I tillegg er det åpnet for at midlene kan brukes til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur av stor nasjonal betydning, f. eks. til skinnegående kollektivtrafikk eller høykvalitets bussløsninger. Dette innebærer at en bymiljøavtale kan inneholde tilskudd til for eksempel Fornebubanen, bane til A- hus og ny sentrumstunnel for T-bane. Det angis imidlertid ikke i NTP hvordan bymiljømidlene skal fordeles. Det vil bli avgjort gjennom kommende forhandlinger med aktuelle byområder. Det er ventet at et rammeverk for helhetlige bymiljøavtaler vil foreligge i løpet av I prioriteringen av konkrete tiltak i Oslopakke 3, er det forutsatt at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune oppnår midler gjennom en Bymiljøavtale med staten for perioden Statens vegvesen Region øst har i nært samarbeid med Oslopakke 3-partene, samt Ruter og Sporveien, utarbeidet forslag til prioritering av kollektivtiltak og gang/sykkeltiltak på riksveg som kan være aktuelle i en Bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Bymiljøavtalene forutsetter at staten skal bidra økonomisk med 50 prosent av kostnaden til kollektivtiltak som har nasjonal betydning, men det er forutsatt at den resterende 50 prosent av kostnaden skal finansieres av lokale myndigheter og eventuelt private. I Ruters budsjettinnspill for 2015 til fylkesrådmannen påpekes det investeringsbehov som er svært store i forhold til fylkeskommunens finansieringsevne. Finansieringsutfordringene på dette området underbygger behovet i fylkeskommunen for å satse på strategi med oppbygging av egenkapitalfinansiering i årene framover. Setebelter i skolebuss Ruter har beregnet finansieringsbehovet for å innfri dimensjoneringsplikten, dvs. kravet om setebelter til alle i skolebuss gjeldende fra juli Ruter har beregnet kostnadsbehovet til 11 mill. kroner. I vedtatt Øp ble det lagt inn en kompensasjon til Ruter for dette på totalt 21 mill kroner. Dette betyr at en videreføring av fylkeskommunens vedtatte driftstilskuddsnivå fra 2014 til 2015 i realiteten innebærer en realvekst i Ruters driftstilskudd på 10 mill kroner, der de 10 mill kroner i stedet vil gå til å finansiere den foreslåtte passasjerveksten. Fylkesveger Statlige midler til fylkesveger I regjeringens forslag til kommuneproposisjon legges det opp til en realvekst til fylkeskommunene i 2015 på mellom mill kroner. 150 mill kroner av veksten til fylkeskommunene er begrunnet i behovet for opprusting av fylkesveiene. Akershus fylkeskommune får isolert sett rundt 12 mill kroner av dette. Men som følge av regjeringens forslag til endringer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for fylkeskommunene, vil imidlertid AFK få mindre overføringer i frie inntekter fra staten enn det som det er forutsatt i vedtatt ØP Fylkeskommunen taper blant annet på endringene i kostnadsnøkkelen og fordi oppdaterte skatteprognoser fra staten signaliserer en skattesvikt for fylkeskommunene i 2014 som videreføres inn i 2015 som et lavere inntektsnivå. Totalt sett utgjør dette -18 mill kroner mindre enn det inntektsnivået for 2015 som er lagt til grunn i vedtatt ØP Regjeringen legger inn 150 mill kroner i fylkeskommunens rammer for 2015 og knytter dette til opprusting av fylkesvegene. Fylkeskommunene har tidligere signalisert at de ser på disse midlene som midler som ikke ble overført i forbindelse med overtagelsen av riksveger i 14

15 forvaltningsreformen. I regjeringens forslag til kommuneopplegg blir disse midlene omtalt som en del av fylkeskommunenes realvekst i 2015 Gitt at vedtatte prioriteringer i gjeldende ØP skal videreføres, er det relativt utfordrende å skape økonomisk rom for å følge opp regjeringens signaler om en videre opprusting av fylkesveiene i 2015 når fylkeskommunen samtidig får lavere inntektsnivå på frie inntekter enn det som tidligere er lagt til grunn, jfr. tidligere omtale i avsnittet «Fylkeskommunens frie inntekter i 2015». Dersom regjeringens signaler skal følges opp, må det skje ved å redusere budsjettet på andre områder i forhold til de nivåene som ligger inne som rammer for 2015 i vedtatt ØP Det er muligheter for å omdisponere midler innenfor gjeldende budsjettramme, og fylkesrådmannen vil presentere et forslag til dette i sitt endelige forslag til årsbudsjett 2015 og ØP På kort sikt er det også mulig å finansiere økt vedlikehold ved bruk av fond. Innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesveger Statens vegvesen har gjennomført oppdaterte beregninger av vedlikeholdsetterslepet for fylkesvegnettet i Akershus. Det oppdaterte grunnlaget viser et samlet behov på om lag 900 mill kroner for å fjerne forfall og gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet i Akershus. Dette er relativt sett mindre enn i de øvrige fylkene i Region øst. Dersom forfallet på fylkesvegnettet i Akershus skal reduseres, må det legges opp til en økning i budsjettrammen til drift og vedlikehold av fylkesvegene. I Øp for er det vedtatt ramme til drift og vedlikehold av fylkesveger på 418 mill kroner i 2014 og 419 mill kroner i I sitt budsjettinnspill til ØP skriver Statens vegvesen at et uendret etterslep på fylkesvegene krever en budsjettramme på 406 mill kroner (omtalt som «normalbehov»). I tillegg er økte driftskostnader på driftskontraktene på 13 mill kroner knyttet til ny elektrokontrakt for tunneler og ny veglyskontrakt, slik at det er et behov for en total budsjettramme på 419 mill kroner i 2015 for å sikre uendret vedlikeholdsetterslep. Statens vegvesen melder at det vil kreve økt bevilgning på 60 mill kroner årlig utover normalbehovet å innhente etterslepet i løpet av 15 år. Fylkesrådmannen vil ha en tett dialog mellom AFK og SVV under arbeidet med utarbeidelsen av budsjettrammer for fylkesvegene i ØP Utfordringen for AFK kan synes som om økte driftskostnader knyttet til fylkesveg i årene fremover kommer samtidig med en svakere inntektsutvikling for fylkeskommunen, veksten i frie inntekter som fylkeskommunene har fått knyttet til innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene. Det kan foreløpig anslås at regjeringens midler til innhenting av etterslep på fylkesvegene innebærer at det kan være innenfor rekkevidde å hente inn en god del av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i Akershus løpet av en års periode. Utfordringen for å få dette til, er at fylkesvegene har øvrige økte driftsutgifter som må finansieres innenfor inntektsveksten fra regjeringen. Investeringer i fylkesveger Fylkesrådmannen legger til grunn en videreføring av AFKs gjeldende vedtatte investeringsrammer for fylkesveger i ØP Statens vegvesens prognose for 2014 viser en forventet reduksjon i mindreforbruket av investeringsmidler sammenlignet med 2013 på om lag 200 mill. kroner, dvs. en reduksjon fra et mindreforbruk på ca 300 mill kroner til ca 100 mill 15

16 kroner. Fylkesrådmannen vil ha en dialog med SVV for å sikre at investeringsbudsjettrammen som legges inn for 2015 er realistisk å gjennomføre for SVV i budsjettåret. I tillegg til prosjektene i vedtatt Handlingsprogram, har SVV oppgaver knyttet til prosjekter der kommunene forskotterer og /eller delfinansierer fylkesvegprosjekt. Ressursbruk knyttet til forskottering- og bidragsprosjekter utgjør om lag 120 mill kroner i Forskotteringsprosjekter er prosjekter som ikke er prioritert av fylkeskommunen, men som for eksempel kommuner finansierer selv midlertidig for å få de gjennomført raskere enn fylkeskommunens prioritering tilsier (etter at fylkestinget har godkjent forskotteringen). Når forskotterings - og kostnadsdelingsprosjekt etter hvert nå har fått et så stort omfang i 2015, er det stor fare for at dette går ut over høyere prioriterte prosjekter i fylkeskommunens handlingsprogram. Det er også en relativt større administrativ ressursbruk knyttet til forskotteringsprosjekt, og til dels gjelder dette også for kostnadsdelingsprosjekt. Dette fordi det behov for særskilt økonomioppfølging, rapportering og likviditetshåndtering for prosjekt som avviker fra de ordinære fylkesvegprosjektene til SVV. Fylkesrådmannen ser pr i dag et behov for å være mer restriktiv med godkjenningen av forskotteringsprosjekter fordi dagens økende omfang kan føre til at det går på bekostning av andre høyere prioriterte prosjekt. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i forbindelse med Handlingsprogrammet for som legges fram til høsten. PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse Dette programområdet fikk en budsjettøkning på 4 mill kroner i 2013, økende til 10 mill kroner i Denne realøkningen gav rom for å prioritere tiltak innen handlingsprogrammet for kunstpolitisk plan, styringsdokument for friluftsliv, realisering av tiltak i handlingsprogram for kulturminner, styrket folkehelse og fortsette arbeidet med realisering av kulturelle fyrtårn. Midlene er planlagt brukt både til driftstilskudd og til utviklingsoppgaver i knyttet til vedtatte planer. I FT-sak 52/12 «Inntektsrammer og strategier for ØP » fattet bl.a. fylkestinget følgende vedtak: «Kulturområdet har hatt betydelig vekst de siste årene, og vil også i denne perioden oppleve en videre vekst. Det vil bringe de kulturelle fyrtårnene til det bærekraftige nivået fylkestinget ønsker at de skal være på, og som gir gode muligheter til utadvendt aktivitet. I denne perioden vil også Akershus museum oppnå de rammene som fylkestinget mener skal til for å skape en enhetlig organisasjon med formål å drive en utadrettet virksomhet. Den viktige satsningen på Akershus teater vil med dette være etablert på et bærekraftig nivå. Utover rådmannens påplusninger signaliseres det at man må tilpasse virksomheten innenfor den nye rammen.» Fylkesrådmannen la dette til grunn i budsjettarbeidet for ØP I forbindelse med fylkestingets behandling av ØP , ble det fattet flere verbalvedtak der fylkestinget bad om saker og utredninger knyttet til dette programområdet. Dette var blant annet: sak om Akershus Teater og vurdering av fylkeskommunens bidrag til stiftelsen sak om avklaring av bidrag til Tunet IS sak om kulturfyrtårnenes rolle og aktivitetsnivå sak om prinsipper for tildeling av midler til frivillige organisasjoner 16

17 I tillegg legges forslag til strategiplan for fylkesbiblioteket fram til høsten, der det blant annet kan legges føringer for framtidig lokalisering av biblioteket. Hovedutvalg for kultur har også bedt om en sak om finansiering og videreutvikling av Den kulturelle skolesekken og en sak med en helhetlig gjennomgang av kulturpolitikken. I alle disse sakene må framtidige økonomiske rammer sees i sammenheng med de tiltak, planer og strategier som blir foreslått. I det videre budsjettarbeidet legger fylkesrådmannen foreløpig til grunn gjeldende vedtatte budsjettrammer. PO 3 Plan, næring og miljø Det legges opp til å videreføre satsingen i henhold til gjeldende økonomiplan og handlingsplaner. Flere regionale planer er i utvikling. Tre hovedsatsingsområder fremstår markante i neste planperiode: By- og tettstedsarbeidet i forlengelsen av plansamarbeidet. Det forventes at en vedtatt ny regional plan for areal og transport både vil forløse aktivitet i kommunene og generere aktiv videreføring og utvikling av by- og tettstedsarbeidet. Oppfølging og utvikling av hydrogenstrategien. Ambisjonene i satsingen innebærer betydelige oppfølgingsforpliktelser, som forutsetter ressursbruk på området. Innovasjon og nyskaping knyttet til kunnskapsmiljøene i fylket. Det legges til grunn en satsing på Kjeller, Ahus, Ås samt Fornebu/Vestregionen med sikte på å bidra til et mer internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Programområdet har imidlertid fått en reduksjon i eksterne tilskuddsmidler som har konsekvenser for aktiviteten dersom reduksjonen ikke blir kompensert ved økt bruk av egne midler. Dette gjelder en reduksjon på 2 mill kroner i et øremerket tilskudd til regional utvikling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg er det en nedtrapping av LUK-midler på 1 mill kroner (LUK er KMDs satsing på Lokal samfunnsutvikling i Kommunene). Fylkesrådmannen vil vurdere kompensasjon av bortfall av statlige midler for å sikre videreføring av dagens aktivitetsnivå, men må vurdere det i forhold til det økonomiske handlingsrommet. Finansiering av aktivitet knyttet til felles plansekretariat for areal og transport i Oslo og Akershus videreføres i henhold til vedtatte rammer i ØP Midler til hydrogen og elektromobilitet, samt fylkeskommunens miljøfond følges opp i henhold til politiske vedtak. PO 1 Sentrale styringsorganer Det legges opp til å videreføre vedtatt aktivitet i ØP Gjennomgang av internkontrollen i fylkeskommunen avdekket flere områder med risiko for fylkeskommunen. En oppfølging/styrking av interkontrollen medfører økt behov for midler både på driftssiden og til investeringer som gir effektiviserings/samhandlingsgevinster på sikt. Det har i tillegg vist seg å være et løpende behov for budsjettmidler til tidsavgrensede prosjekter, bl.a. til organisasjonsutvikling, omstillingstiltak og diverse utredninger. Dette omfatter blant annet innføring av E-handel, kompetanseheving i lovverket og saksbehandlingssystemet i fylkeskommunen, lederutviklingsprogram, prosesskartlegging, utvikling av personalhåndbok, forbedre rutiner og dokumentasjonsprosesser. 17

18 Det er foreløpig usikkerhet om det endelige ressursbehovet, men det legges foreløpig til grunn et behov på ca. 5 mill kroner. Dette er tidsavgrensede prosjekter som det kan vurderes å finansiere ved engangsmidler fra fond. Investering IT Det vurderes IT-investeringer i et omfang på 15 mill kroner for å sikre forsvarlig IT- sikkerhet, samt stabile og tilgjengelige IT-tjenester. Investeringene er også tenkt å sikre at AFK følger opp ambisjonene om digital forvaltning for å se på mulighetene for mer effektive løsninger. Det arbeides med å konkretisere forslagene fram mot ØP Oppreisningsordningen for barnevernsbarn I FT-sak 28/14 vedtok fylkestinget at søknadsperioden for oppreisningsordningen utvides med to år, slik at søknadsfristen blir Det er så langt avsatt totalt 27 mill kroner til oppreisningsordningen for barnevernsbarn. Det er usikkert hvor store kostnadene vil bli, og hvordan de vil fordele seg mellom år. Det legges foreløpig til grunn at det ikke er økt finansieringsbehov utover de midlene som til nå er avsatt. Reduksjon i budsjettrammer Det anslås om lag uendrede totalinntekter for AFK for I 2015 får også AFK økte driftsutgifter blant annet knyttet til: Finansiering av setebelte i skolebusser (dimensjoneringsforskriften). Finansiering av vedtak i vedtatt ØP (renter og avdrag knyttet til investeringer i fylkesveger, samt vedtatte økte rammer til videregående skoler og miljøfond). Økt finansieringsbehov tannhelse knyttet til befolkningsvekst og særskilt kostnadsvekst. Økt investeringsbehov knyttet til elevtallsvekst. Økt finansieringsbehov knyttet til kulturområdet. I hovedsak er disse tiltakene finansiert innenfor vedtatte budsjettrammer. Det er imidlertid ytterligere finansieringsbehov knyttet til: Finansiering av egenkapitalfinansiering av oppjusterte investeringsomfang knyttet til ombygging av eksisterende skoler og framtidig nybygg av skoler som følge av elevtallsveksten som for alvor kommer fra Innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesveger. Sikring av passasjerveksten i kollektivtrafikken fra På bakgrunn av dette legger fylkesrådmannen til grunn at det kan være nødvendig å innarbeide et kutt i netto driftsbudsjettrammer i Størrelsesorden på et slikt kutt kan være inntil 1 prosent. Dette utgjør rundt 40 mill kroner, der økte anslåtte driftsinntekter på 18 mill kroner i 2015 kan innberegnes som en del av dette. Det er derfor viktig at det ikke gjøres nye økonomiske disposisjoner i løpet av budsjettåret 2014 som er til hinder for å kunne prioritere og legge grunnlaget for et langsiktig bærekraftig økonomiopplegg for dette i ØP Fylkesrådmannen vil presentere sitt endelige forslag til saldering av budsjettet i ØP , som legges fram til høsten. 18

19 Fylkesrådmannens anbefalinger Denne saken gir en foreløpig oppsummering av anslag på inntektsvekst, samt forslag til nye tiltak og økt kostnadsbehov i økonomiplanen for For Akershus fylkeskommune er den overordnede og langsiktige rammebetingelsen at befolkningsveksten i Oslo og Akershus har vært høy i mange år. Prognosene viser at det vil være slik også i årene fremover. Det anslås at Akershus i 2030 vil ha innbyggere. Kommuneproposisjonen for 2015 signaliserer lavere frie inntekter for 2015 enn det ble forutsatt i vedtatt ØP Utbytte fra Akershus Energi for 2015 anslås imidlertid høyere enn budsjettert. Fylkesrådmannen forventer likevel at utbyttenivåene fra Akershus Energi er i en stadig synkende trend, selv om det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til en slik antagelse. Hovedutfordringene for Akershus fylkeskommune i årene framover er håndtering av befolkningsveksten og egenkapitalfinansiering av investeringer. I denne situasjonen er det derfor viktig for AFK å legge opp det økonomiske opplegget langsiktig og bærekraftig. På denne måten kan fylkeskommunen sikre seg nødvendig økonomisk rom til å kunne finansiere store utgifter som kommer om få år, men som i dag ikke belaster de fylkeskommunale budsjettene. Dette gjelder både drifts- og investeringsutgifter knyttet til videregående opplæring, og samferdsel gjennom økt kollektivtrafikk og trafikkbelastning på fylkesveiene. Fylkesrådmannen anbefaler at AFK i budsjett 2015 og ØP sterkt prioriterer egenkapitalfinansiering av investeringer, gjennom bruk av egne inntekter til egenkapitalfinansiering, bruk av utbytteinntekter fra Akershus Energi, samt disponering av eventuelle framtidige regnskapsoverskudd. Summen av inntektsvekst og økte finansieringsbehov balanserer ikke økonomisk, derfor kan det være behov for å redusere programområdenes netto budsjettrammer med inntil 1 prosent i 2015 for å påbegynne arbeidet med en langsiktig og bærekraftig finansiering av investeringene, samt for å saldere budsjettet for de kommende fire år. Fylkesrådmannens vurdering er at det er gjennomførbart å finansiere omprioriteringer på denne måten. Det er derfor også viktig at det ikke gjøres økonomiske disposisjoner i 2014 som innebærer økte budsjettrammer for Dette vil vanskeliggjøre budsjettarbeidet for Fylkesrådmannen vil presentere sitt endelige forslag til saldering av budsjettet i Øp , som legges fram i slutten av oktober. Oslo, 28. mai 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Grethe Hjelle 19

20 Vedlegg: Akershus fylkeskommunes visjon og hovedmål i ØP Vedlegg 1 Akershus fylkeskommunes visjon og hovedmål i ØP Fylkeskommunens visjon er: Ledende og levende. Å være ledende betyr at vi skal være en synlig og ledende aktør i utviklingen av vår region. Vi skal være i front og utvikle framtidsrettede tjenester. Vi skal være en pådriver og ta initiativ til samarbeid. Å være levende betyr at vi tar pulsen på samfunnsutviklingen. Vi skal være nyskapende, nysgjerrige og i stadig bevegelse og utvikling. Fylkeskommune har følgende overordnede mål: Fylkeskommunen arbeider gjennom et bredt samarbeid for at vår region skal: være et godt sted å bo, lære, arbeide og besøke ha økt verdiskaping og bærekraftig utvikling av regionen levere gode og effektive tjenester Akershus fylkeskommune har åtte hovedmål for perioden : 1. Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifiserte for arbeidslivet og videre studier. 2. Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med høyest mulig kompetanse. 3. Bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken. 4. Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. 5. Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. 6. Være et foregangsfylke innen klima og miljø. 7. Mangfoldig kultur, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse. 8. Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk. 20

21 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 49/14 Fylkesting /14 Fylkesutvalg Rapport 1. tertial 2014 Innstilling 1. Fylkestinget tar rapport pr. 1. tertial 2014 til orientering. På bakgrunn av den usikre inntektssituasjonen iverksettes ikke ny tiltak i 2014 ut over det som ligger i vedtatt budsjett. 2. Det foretas budsjettreguleringer i samsvar med oppsummering bak i saken. 3. Låneopptak: Rammen for finansiering av investeringer med lån for fylkeskommunen og eiendomsforetaket samlet justeres ned fra 505,4 mill. kr til 488 mill. kr. Rammen for opptak av (nye) lån settes til 420 mill. kr i For resterende bruk av lån i budsjettet benyttes ubrukte lånemidler fra 2013 på 68 mill. kr. 4 Investeringsbudsjett AFK eiendom FKF (inkl. rebudsjettering av investeringer): BUDSJETT 2014 BUDSJETT- BUDSJETT 1T/14 AFK EIENDOM FKF - INVESTERINGSBUDSJETT Vedtatt * regulering regulert Igangværende prosjekter/rebevilgninger Nye prosjekter Bevilgninger fra investeringsreserver Sum investeringer Nye lån Egenkapital fra mva-refusjon Egenkapital fra miljøfond Egenkapital fra miljøfond Sum finansiering Fylkestinget tar oversikten for 19 avsluttede investeringsprosjekter (sluttrapporter) til orientering (jf. vedlegg 3 i saken). 21

22 Sammendrag Følgende tabell viser prognose for årsavvik 2014: PO/ Samlet oversikt Opprinnelig Regulert Regnskap Prognose Prognose Prognose Prognose Endring fra PK (tall i mill kr) (netto) budsjett budsjett april årsregnskap årsavvik årsavvik i % forrige rapport forrige rapport 1 Sentrale styringsorganer 307,7 325,8 121,8 325,6 0,2 0,1 % 0,0 0,2 2 Utdanning og kompetanse 3 683, , , ,6 9,6 0,3 % 0,0 9,6 3 Plan, næring og miljø 31,2 46,9-2,2 46,9 0,0 0,0 % 0,0 0,0 4 Tannhelse 201,2 211,2 60,5 208,2 3,0 1,4 % 0,0 3,0 5 Kultur, frivillighet og folkehelse 131,8 128,7 60,8 123,0 5,7 4,4 % 5,4 0,3 7 Samferdsel og transport 1 349, ,6 372, ,6 0,0 0,0 % 0,0 0,0 Sum programområder , , , ,9 18,5 0,3 % 5,4 13,1 8 Sektoruavhengige utg/innt -428,8-428,8-151,4-428,8 0,0 0,0 % 0,0 0,0 Sum programområder , , , ,1 18,5 0,3 % 5,4 13,1 9A Fylkesskatt og rammetilskudd , , , ,9-33,5 0,6 % -5,3-28,2 Brutto driftsresultat -38,2 60,2-128,0 75,2-15,0-24,9 % 0,1-15,1 9B Renter og avdrag -34,0-34,0 10,1-87,5 53,5-157,4 % 5,0 48,5 Netto driftsresultat -72,2 26,2-117,9-12,3 38,5 146,9 % 5,1 33,4 9C Tidligere års mer/mindreforbruk 0,0-179,2 0,0-179,2 0,0 0,0 % 0,0 0,0 9D Sentrale driftsreserver 0,0 84,5 0,0 84,5 0,0 0,0 % 0,0 0,0 9F Overføringer til/fra investeringsregnskapet 72,0 68,1 0,0 68,1 0,0 0,0 % 0,0 0,0 9X Div. konverterte saldi PO9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,0 0,0 Regnsk.m mer-/mindreforbruk -0,2-0,4-117,9-38,9 38,5-5,1 33,4 Prognose Tertialrapporten pr. april 2014 viser et prognostisert positivt netto driftsresultat på 38,5 mill. kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på samme beløp. På programområdene 1-7 prognostiseres det med et mindreforbruk som utgjør i alt 18,5 mill. kr og fordeler seg som tabellen over viser. For de videregående skolene prognostiseres det med i alt 4,8 mill. kr i mindreforbruk. Avviket ellers er knyttet til de frie inntektene, finansforvaltningen og utbytte fra Akershus Energi. Prognosen for frie inntekter fra skatt og rammetilskudd ser ut til å kunne bli 33,5 mill. kr lavere enn regulert budsjett for Dette skyldes at skatteinntektene i 2014 er nedjustert som følge av at kommunesektorens skatteinntekter i 2013 ble lavere enn anslått, og fordi skatteinntektene også i 2014 kan bli lavere enn lagt til grunn i statsbudsjett 2014 i følge prognosene i Revidert nasjonalbudsjett. Prognosen for finansforvaltningen gir 3,5 mill. kr i reduserte netto renteutgifter inneværende år. Dette er et foreløpig og meget usikkert anslag for netto finansutgifter og finansinntekter. Akershus Energi fikk et bedre resultat enn forutsatt i Dette gir i henhold til vedtatt utbyttemodell 50 mill. kr i økt utbytte til fylkeskommunen i Denne merinntekten foreslås avsatt til disposisjonsfond. 22

23 Investeringsbudsjettet totalt for AFK eiendom FKF og AFK nedjusteres med 32 mill. kr og finansieringen ved lån nedjusteres med 17,4 mill. kr. Investeringene som gjennomføres av AFK eiendom FKF innen utdanning og tannhelse forventes å bli 123,4 mill. kr lavere enn budsjettert. Innen samferdsel er det rebudsjettert 49,9 mill. kr mer fra 2013 enn tidligere forutsatt. I forhold til dette korrigerte nivået prognostiseres med et mindreforbruk på 22,4 mill. kr til lokale veitiltak finansiert av fylkeskommunen og 93,9 mill. kr finansiert fra Oslopakke 3 midler. Det er nødvendig å ha en buffer innen utdanning for å ta hensyn til bl.a. uforutsette kostnadsøkninger. Denne investeringsreserven ble «nullet ut» ved regnskapsavslutningen, men foreslås nå rebudsjettert med 30 mill. kr. Når det gjelder budsjettreguleringer er disse vist som oppsummering bakerst i saken. Disse er i stor grad av teknisk art. Når det gjelder miljøfondet foretas en korrigering ved at midler som er finansiert ved lån i henhold til vedtak skulle vært finansiert av fondet. Dette utgjør ca. 8,5 mill. kr. Fylkesrådmannen viser til at prognosen for frie inntekter ligger under budsjett. Dette er en meget usikker prognose, og det er foreløpig ikke foreslått nedjustering av budsjettet. Det er flere forhold også på utgiftssiden som er usikre, bl.a. konsekvenser av lønnsoppgjøret, reguleringspremie for pensjon og de faktiske utgiftene til utdanningstilbudet i skoleåret Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i 2. tertial. Det pekes også på at det er merinntekter fra Akershus Energi som eventuelt kan brukes til inndekning. På bakgrunn av den usikre inntektssituasjonen bør det imidlertid vises forsiktighet med å sette i verk nye tiltak i 2014, selv om det kan påvises dekning på utgiftssiden. 23

24 Saksutredning Drift Programområde 9 Frie inntekter/finans/avsetninger Det prognostiseres med avvik på følgende programkategorier: PK 9A Fylkesskatt og rammetilskudd U.kap 901 Fylkesskatt U.kap 902 Rammetilskudd PK 9B Renter og avdrag og utbytte U.kap 912 Renter mv. U.kap 914 Utbytte og eieruttak Sum (mindreinntekter) - 15,8 mill. kr - 17,7 mill. kr + 3,5 mill. kr + 50,0 mill. kr - 33,5 mill. kr + 53,5 mill. kr + 20,0 mill. kr Programkategori 9A Fylkesskatt, rammetilskudd og refusjon merverdiavgift I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2014 anslås realveksten i frie inntekter til kommunesektoren å bli litt lavere enn anslaget i statsbudsjett Dette skyldes at skatteinntektene i 2014 er nedjustert som følge av at kommunesektorens skatteinntekter i 2013 ble 0,5 mrd. kr lavere enn anslått. Også skatteinngangen pr. mars, samt noe lavere anslått lønnsvekst trekker i retning av at skatteinntektene kan bli ytterligere 0,7 mrd. kr lavere enn lagt til grunn i statsbudsjett Anslaget for skatteinntekter til fylkeskommunene i 2014 er redusert med 245 mill. kr. Ny prognose for frie inntekter til Akershus basert på RNB 2014, ligger i størrelsesorden 33 mill. kr lavere enn vedtatt budsjett. Programkategori 9B Renter og avdrag Et foreløpig og meget usikkert anslag for netto finansutgifter og finansinntekter pr. april gir 3,5 mill. kr i positivt budsjettavvik. Prognose for renteinntekter av likviditet ligger ca. 3 mill. kr over budsjett pga. høyere kontantbeholdning enn budsjettert. Rentenivået i 2014 har foreløpig ligget ca. 0,5 prosent lavere enn budsjettert rente. Dette gir lavere renteutgifter, men også anslått omlag tilsvarende lavere rentekompensasjon enn budsjettert. Akershus Energi fikk et bedre resultat enn forutsatt i Dette gir i henhold til vedtatt utbyttemodell 50 mill. kr i økt utbytte til fylkeskommunen i Budsjettreguleringer Økt utbytte fra Akershus Energi avsettes til disposisjonsfond. 24

25 Programområde 1 Sentrale styringsorganer Det prognostiseres med avvik på følgende programkategorier: PK 1C Fellesutgifter fylkeskommunen Sum (mindreforbruk) + 0,2 mill. kr + 0,2 mill. kr Det forventes et avvik på 0,2 mill. kr på fellesutgifter pga. utsettelse av deler av prosjekter. Budsjettreguleringer Det er tidligere avsatt i alt kr på disposisjonsfond, som rebudsjetteres med regulering til prosjekt med rydding i arkiv med 1 mill. kr og til periodisering/avslutning arkiv med kr Programområde 2 Utdanning og kompetanse Det prognostiseres med avvik på følgende programkategorier: PK 2A Videregående skoler PK 2H Veiledningssentra PK 2J Forsøks- og utviklingsarbeid PK 2K IKT i opplæringen PK 2L Andre formål i opplæringen Sum (mindreforbruk) + 4,8 mill. kr + 1,4 mill. kr - 0,8 mill. kr + 2,3 mill. kr + 1,9 mill. kr + 9,6 mill. kr Programkategori 2A Videregående skoler Det prognostiseres med i alt 4,8 mill. kr i mindreforbruk ved de videregående skolene. 8 skoler melder om merforbruk, mens 6 videregående skoler rapporterer om besparelser i årsprognosen. Programkategori 2C Gjesteelever Det prognostiseres med et mindreforbruk på totalt 4 mill. kr, som foreslås omdisponert til andre tiltak innenfor PO2. Disse tiltakene er beskrevet under. Programområdets netto kostnader prognostiseres med 13 til 14 mill. kr. Budsjett for 2014 er 22,6 mill. kr. Prognosen er usikker med tanke på høstens aktiviteter og derfor settes 5,6 mill. kr. av som buffer. Programkategori 2H Veiledningssentra Asker og Bærum melder et mindreforbruk på kr , Follo et mindreforbruk på 1,385 mill. kr og Romerike et merforbruk på kr Programkategori 2I Opplæring i bedrift Det prognostiseres med et mindreforbruk på 4 mill. kr, som foreslås omdisponert til andre tiltak innenfor PO2. Disse tiltakene er beskrevet under. Budsjettet på denne programkategorien har over flere år vært på et høyere nivå enn faktisk forbruk. Pr. 1.april 2014 er det registrert kun 38 flere søkere til lærlingplass enn på samme tid i fjor. Det arbeides med mange tiltak for å øke antall lærlinger. Et grep f.o.m. 2. halvår 2014 vil være å omdisponere 4 mill. kr av budsjett til lærlingsskudd for å styrke fag- og yrkesopplæringen inkl. bedre kvalitet på formidling av lærlinger. 25

26 Programområde 2J Forsøks- og utviklingsarbeid Det prognostiseres med et merforbruk på i alt 0,8 mill. kr. Det forventes et mindreforbruk på 0,2 mill. kr. for de fylkeskommunale prosjektene. Aktivitetene gjennomføres i all hovedsak i samsvar med plan og budsjett. For prosjekter med ekstern (eller blandet) finansiering forventes det et merforbruk på 1 mill. kr.. Programområde 2K IKT i opplæringen Elev-PCer prognostiseres med et mindreforbruk på 2,3 mill. kr. Programområde 2L Andre formål i opplæringen Det prognostiseres med et mindreforbruk på 1,9 mill. kr når det gjelder lærlingtilskudd pga. færre lærlinger i fylkeskommunens egne virksomheter enn budsjettert. Programområde 2M Fagskoler Fagskoler har fått et økt tilskudd på 1,7 mill. kr. fra helsedirektoratet, som vil bli overført til bundet fond til bruk i Programområde 2O Eksamen og dokumentasjon Det prognostiseres med et merforbruk 1,7 mill. kr. pga. høyere aktivitetsnivå når det gjelder privatister. Merforbruket foreslås dekket av besparelser på 2C Gjesteelever og 2I Opplæring i bedrift. Budsjettreguleringer/omdisponeringer av besparelser på gjesteelever og opplæring i bedrift Programkategori 2I Opplæring i bedrift Det foreslås å bruke1,5 mill. kr av forventet besparelse til økt aktivitet praksiskandidater. Programkategori 2J Forsøks- og utviklingsarbeid Programkategorien foreslås styrket med 3,7 mill. kr. til følgende tiltak: Vurdering. Tilbakemelding etter undervisningsvurderingen og andre spørreundersøkelser viser at det stadig er behov for kompetanseheving innenfor området vurdering. Samtidig vil det bli gjennomført felles nasjonalt tilsyn der det overordnede temaet er elevenes utbytte av opplæringen. Foreslås styrket med 0,5 mill.kr. Kunnskapsbyen Lillestrøm: Tilskudd for å styrke samarbeidet næringsliv - skole. Vedtatt i fylkesutvalget i sak 62/14. Budsjett styrkes med 0,2 mill. kr. Forsterket vg3 i skole: Tilbudet innebærer utprøving av fagopplæring i skole med halvt års ekstra tid sammenlignet med dagens ordning. Allerede fra første år virker tiltaket å ha god effekt for å heve kvaliteten på opplæringen og også formidle flere til læreplass. Det er også ønskelig å prøve ut andre kvalifiseringstiltak både for elever og kandidater i voksenopplæringen. Foreslås styrket med 2 mill. kr. Intensivkurs for lærlinger og andre som har ett eller flere stryk i fag, som skal gjøre dem bedre kvalifisert til å søke læreplass og øke mulighetene til å fullføre og bestå. Foreslås styrket med 1 mill. kr. Programkategori 2N Voksenopplæring Programkategorien foreslås styrket med 0,8 mill. kr til organisering av voksenopplæring med tilbud på vg1, vg2 (og vg3) for rettighetselever innen yrkesfag. 26

27 Programkategori 2O Eksamen og dokumentasjon Programkategorien foreslås styrket med 2,0 mill. kr. til økt aktivitetsvolum privatister og praksiskandidater, samt mål om høyere kvalitet på vurderingsarbeidet. Andre budsjettreguleringer Fylkestinget vedtok i ØP å avsette 3 mill. kr til frafallsforebyggende arbeid. Hele bevilgningen ble imidlertid ikke brukt, og budsjettet ble nedjustert. Noen av aktivitetene fortsetter likevel i 2014 og det er behov for midler på kr til dette formålet. Midlene reguleres fra disposisjonsfond. Programområde 3Plan, næring og miljø Det prognostiseres med et årsresultat i balanse. Midler til miljøfond bevilget f.o.m fryses i påvente av hydrogenstrategiens tiltaksprogram som skal legges fram i september. Opparbeidede midler fram til foreslås disponert i tråd med miljøfondssaken. Resterende midler på kr til klimakonferanse i 2013 ble avsatt på disposisjonsfond. Konferansen er ferdig og restmidlene blir omgjort til frie midler på disposisjonsfond. Budsjettreguleringer Det foreslås at budsjettet til «Skolestruktur i et 20-årsperspektiv» nedjusteres fra 5 mill. kr til 2,5 mill. Halvparten blir satt på disposisjonsfond til bruk i Det foretas noen tekniske budsjettjusteringer på u.kap 715 Miljø i henhold til tidligere vedtak. Programområde 4 Tannhelse Det prognostiseres med avvik på følgende programkategorier: PK 4A Tannhelse Sum (mindreforbruk) + 3,0 mill. kr + 3,0 mill. kr Det forventes et avvik på 3 mill. kr, hvorav 2 mill. kr er FDV-kostnader som er budsjettert for høyt. I tillegg er postene for lisenser og bredbånd overbudsjettert. I forbindelse med at tannhelsetjenesten hadde et mindreforbruk i 2013, skulle deler av dette dekke lønnsmidler i 2014, for å dekke etterslep pga. 2 stengte klinikker i Det har vært vanskelig å tilsette i midlertidige stillinger, samt mangel på kliniske arbeidsplasser, så det vil bli vanskelig å bruke opp disse lønnsmidlene i henhold til tidligere planer. Foreløpige estimater viser at det vil bli ca.1 mill. kr lavere. Ikke alt etterslep kan da forventes å bli tatt igjen i 2014, og det er derfor ønskelig at disse midlene videreføres til påfølgende ØP-periode. Programområde 5 Kultur, frivillighet og folkehelse Det prognostiseres med avvik på følgende programkategorier: PK 5A Kultur PK 5B Idrett og friluftsliv PK 5E Folkehelse Sum (mindreforbruk) + 4,4 mill. kr + 0,3 mill. kr + 1,0 mill. kr + 5,7 mill. kr 27

28 Innenfor kultur forventes et avvik på 4,4 mill. kr ved årsslutt. Fylkestinget har vedtatt fyrtårnsatsing på Oscarsborg og Eidsvoll. Gjenstående midler overføres for bruk i perioden Til idrett og friluftsliv forventes et avvik på 0,3 mill. kr, som vil stå igjen på sykkelstrategiprosjektet, og overføres til På folkehelse forventes et avvik på 1 mill. kr ved årsslutt, som er knyttet til relasjonskompetanseprosjektet (3-årig folkehelseprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold). Disse midlene overføres til bruk i 2015 og Budsjettreguleringer Det er gjort vedtak i tre saker i fylkesutvalget som medfører budsjettreguleringer: Møte , FU-sak 11/14 Asker kommune fredet kalkovn Brønnøya 1. Akershus fylkeskommune påtar seg ansvaret for å gjennomføre gjenoppbyggingen av kalkovnen på Brønnøya, i henhold til avtale med eierne. 2. Det bevilges 1,25 mill. kr fra disposisjonsfond som Akershus fylkeskommunes bidrag til kostnadene ved gjenoppbygging. Sammen med øvrige eksterne tilskudd vil prosjektet da være fullfinansiert i henhold til kostnadsanslaget. Fylkeskommunalt tilskudd gis under forutsetning av at Riksantikvaren bidrar med 2/3-deler av totalkostnaden. 3. Det forutsettes at fylkesrådmannen følger opp kontakten med Asker og Bærum kommuner, frivillige og eventuelle private interessenter, for å etablere samarbeid og spleiselag for å redusere fylkeskommunenes andel. Møte , FU-sak 12/14 Tilskudd til arrangement på Oscarsborg 9. april Fylkesutvalget vedtar å gi tilsagn på kroner til et forprosjekt. Det forutsettes at Frogn kommune bidrar tilsvarende til å finansiere forprosjektet.. 2. Fylkeskommunen vil ta en ny vurdering om et eventuelt vertskap for arrangementet og en bevilgning til prosjektet når resultatet av forprosjektet foreligger. Møte , FU-sak 59/14 Tilskudd til Skibladner Akershus fylkeskommunes driftstilskudd til Skibladner videreføres fra og med Tilskuddet økes til kr for 2014, og indeksreguleres deretter. 2. Den økte kostnaden innarbeides i forbindelse med rapport for 1. tertial 2014 samt i ØP for I alle tre sakene reguleres midlene fra disposisjonsfondet. Fylkesutvalget har ikke kompetanse til å vedta bruk av disposisjonsfond. Vedtakene legges følgelig fram for fylkestinget for endelig vedtak. 28

29 Programområde 7 Samferdsel og transport Det prognostiseres med et årsresultat i balanse. Programkategori 7A Løyver, TT-transport og bane Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett. Det er avsatt renteinntekter fra utlån til Oslo vognselskap på 3,7 mill. kr til bundet fond for vedlikehold av infrastruktur. Avdrag på utlånet til Oslo vognselskap utgjør 8 mill. kr i 2014 og er avsatt til bundet fond for investeringer i infrastruktur. Avdraget inntektsføres på programområde 9 Frie inntekter/finans/avsetninger. Disponering av midlene legges fram i sak for fylkestinget i forbindelse med rullering av økonomiplanen eller ved ekstraordinære situasjoner som trenger finansiering fra fondene. Programkategori 7B Planlegging og utvikling Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett. Programkategori 7C Kollektivtransport Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett. Programkategori 7C omfatter driftstilskudd til Ruter AS, Vaterland bussterminal (VB) og Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT). I tillegg inngår driftstilskudd til kollektivtiltak gjennom Oslopakke 3. Regnskapene til Ruter, VB og AKT har ikke resultateffekt på AFKs regnskap isolert sett. Utbetalingen av driftstilskuddene til Ruter, VB og AKT er i balanse pr. april Ruter AS Det er budsjettert med 93,5 mill. kr til kjøp av skoleskysskort for videregående skoler. AFK skal etter avtale kompensere Ruter ved eventuell endring i antall elever med rett til skoleskyss. Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett pr. 1. tertial. Det er videre budsjettert med 752 mill. kr i tilskudd til Ruter. Herav er 21 mill. kr satt av til innføring av dimensjoneringsplikt for setebelter for skyssberettigede skoleelever. Det er for tidlig å anslå eventuelle avvik på avsatte midler til dimensjoneringsplikten. Det er lagt opp til bruk av belønningsmidler til driftstiltak i Akershus på 27 mill. kr til forsterket busstilbud og harmonisering av buss- og togtilbudet, i tråd med inngått avtale med Oslo kommune. Det er også satt av 15 mill. kr av belønningsmidlene til styrking av båttilbudet, herunder båt til Fornebu. AFK tar sikte på å utarbeide rapporteringsrutiner for belønningsmidlene frem mot 2. tertial. Rapporteringen i det følgende baseres på Ruters månedsrapport per mars: Regnskapet for januar-mars viste et overskudd på 51,7 mill. kr, mot et budsjettert overskudd på 25 mill. kr. Overskuddet utgjorde 3,1 prosent av totale inntekter. Resultatavviket for januar - mars har flere årsaker. Ruters inntekts-/kostnadselement med størst risiko er billettinntektene. Ordinære billettinntekter ble 18,7 mill. kr høyere enn forventet. Det var hovedsakelig høyere salg av enkeltbilletter enn budsjettert og inntektsføring av flere forsinkede transaksjoner som utgjorde det store avviket. 29

30 Driftskostnadene ble totalt 8,4 mill. kr lavere enn forventet pr. 1. tertial. Drift av Ruter ble 7,6 mill. kr lavere enn budsjettert, og avviket skyldtes hovedsakelig vakante stillinger. Kjøp av transporttjenester ble 1,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Kostnader til kjøp av busstjenester ble lavere enn kalkulert, mens spesialskyss skole ble høyere enn kalkulert. På årsbasis prognostiseres det med 19,2 mill. kr i høyere inntekter enn budsjettert, for det meste billettinntekter. Ruter prognostiserer med økte kostnader på 8 mill. kr til spesialskyss skole og 5 mill. kr lavere kostnader til båt. Totalt prognostiseres det med 4 mill. kr i økte kostnader. Med et forventet finansresultat på 3,6 mill. kr over budsjett, prognostiserer Ruter et overskudd på 20 mill.kr. Dette utgjør 0,3 prosent av budsjetterte inntekter. Foreløpige trafikktall viser en trafikkvekst på 7,1 prosent for januar - mars for alle soner, og en økning på 7,3 prosent i sone 2-5. Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) AKTs regnskapsrapport pr. mars prognostiser et positivt avvik på 0,9 mill. kr, men årsprognosen er i henhold til budsjettet. AKT vil trolig få ansvar for fergeterminal Fornebu Brygge i løpet av Det er ikke tatt hensyn til drift av denne terminalen i budsjettet for 2014 og det er vanskelig å estimere driftskostnadene på nåværende tidspunkt. Programkategori 7E Fylkesveier Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett. Budsjettrammen for drift og vedlikehold av fylkesveier i 2014 er på 417,4 mill. kr. Budsjettreguleringer Fylkestinget vedtok i sak 78/12 at billettprispåslaget, som var en videreføring av billettprispåslag fra Oslopakke 3 (omtalt som «75-øringen»), skal avsettes til ubundet fond for vedlikehold av infrastruktur. Billettprispåslaget er budsjettert til 32 mill. kr i Det forventes inntekter på 31,6 mill. kr, og budsjettet for inntekter fra billettprispåslaget og avsetning til fond blir derfor nedjustert med 0,4 mill. kr. Programområde 8 Sektoruavhengige utgifter og inntekter Det prognostiseres med et årsresultat i balanse. Anslagene for premieavvik og reguleringspremie for pensjon foreligger ikke pr dato. Sistnevnte er avhengig av resultatet av lønnsoppgjøret. 30

31 Investeringer Avvik i framdrift og økonomi for de største investeringsprosjektene Når det gjelder avvik og framdrift for de største pågående investeringsprosjektene innen utdanning og tannhelse, vises det til vedlegg 2, som er et utdrag av rapport fra AFK eiendom FKF til 1. tertial Prognoser og budsjettreguleringer / rebudsjetteringer Sentraladministrasjonen Til Galleriet ombygging/tilpasning er det i budsjettet for 2014 lagt inn 3,4 mill. kr. Prosjektet var imidlertid i 2013 for lavt budsjettert, noe som medførte en overskridelse på 2,1 mill. kr. Budsjettet for 2014 ligger for høyt og anbefales redusert til kr Dette innebærer reelt sett en tilleggsbevilgning på kr i forhold til vedtatt kostnadsramme. Resten av merforbruk til prosjekt Felles telefonløsning på kr dekkes inn av besparelse på drift på programkategori 1B Sentraladministrasjonen. Det foretas reguleringer både på drifts- og investeringsbudsjettet i henhold til dette. Mindreforbruk på prosjekt Bredbånd på kr i 2013 overføres til Prosjektet er ennå ikke avsluttet. Utdanning og kompetanse Prosjekt Trådløst nettverk er avsluttet. Mindreforbruket på kr foreslås overført til andre prosjekter: kr til prosjekt Talevarsling i henhold til ØP , kr til samme prosjekt som tilleggsbevilgning, og kr til prosjekt Trådløst nettverk fase 2. I tillegg er det regnskapsført kr i 2014 på prosjekt Trådløst nettverk fase 1, som må dekkes opp. Beløpet på kr ble ikke rebudsjettert i 2014 og overføringen til andre prosjekter dekkes opp ved bruk av lån. Det foretas noen tekniske budsjettjusteringer på prosjekt for talevarsling i henhold til ØP Det foretas rebudsjettering på følgende prosjekter: Investeringsreserve 30,0 mill. kr Ombygging for økt elevtall 0,5 mill. kr Rud vgs. byggfag i vestregionen 0,4 mill. kr Bleiker vgs tilrettelagt avdeling 0,9 mill. kr Lørenskog vgs inneklima 1,9 mill. kr Sum 33,7 mill. kr Det er behov for en buffer med hensyn til uforutsette kostnadsøkninger og endringer i byggemarkedet. Budsjetterte prosjekter er avsatt før utredningsfasen og har derfor usikre kostnadsoverslag. Det foreslås at prosjektnr Investeringsreserve holdes på ca. 40 mill. kr totalt. Prosjekt gjelder dekning av innredning av lokaler til ambulansefag på Strømmen videregående skole. Prosjektene 22258, og tilføres midler fordi det fortsatt gjenstår noen innkjøp i forbindelse med løst utstyr og inventar Summen på 33,7 mill. kr dekkes inn ved bruk av lån. 31

32 Tannhelse Det prognostiseres med et avvik på totalt 10,5 mill. kr i forhold til vedtatt budsjett. Prosjekt Ås tannklinikk, er i henhold til innspill til ØP vurdert utvidet til en sammenslåing av to klinikker. Dette vil først være mulig i neste ØP-periode, slik at for 2014 vil en ikke bruke disse midlene. Besparelsen utgjør 10 mill. kr. Prosjekt Levre tannklinikk - tilbakestillelse. Prosjektet blir noe rimeligere enn først antatt. Foreløpig estimat viser en besparelse på 0,2 mill. kr. Prosjekt Vormsund tannklinikk - tilbakestillelse. Prosjektet blir rimeligere enn først antatt. Anslått besparelse på prosjektet beløper seg til 0,3 mill. kr. Prosjekt Nesbru og prosjekt Jessheim tilføres henholdsvis 2,6 og 2,5 mill. kr fra tannhelsetjenestens driftsbudsjett (reserverte bevilgninger). Samferdsel AFK-midler: Lokale vegtiltak/fylkesveiinvesteringer Det prognostiseres med et mindreforbruk på fylkesveier/lokale veitiltak på 22,4 mill. kr. Avvikene fordeler seg på ansvar/programområder som vist i tabell på neste side, kolonne E. Negative beløp betyr at det er mindreforbruk. Oslopakke 3-midler: Lokale veitiltak/fylkesveiinvesteringer Det prognostiseres med et mindreforbruk på 93,9 mill. kr for midler fra Oslopakke 3, jf. tabell, kolonne I. Disponible investeringsrammer inkl. foreslåtte justeringer i 1. tertialrapport 2014 og prognostisert avvik. Mill. kr Tiltak Bevilgning 2014 Rebevilgning av ubrukte midler fra 2013 AFK-midler Tekniske budsjettjusteringer* Ny disponibel ramme i 2014 Avvik Bevilgning 2014 Justering av ramme Rebevilgning av ubrukte midler fra 2013 Ny disponibel ramme i 2014 A B C D = A+B+C E F G H I = (F:H) J Kolsåsbanen 0,0-39,6-20,4-60,0 0,0 425,0 71,1 496,1-77,5 Bane og bussfremkommelighet Fornebu 0,0 0,5 0,4 0,9 2,1 0,0 27,0 17,4 44,4-25,2 Sum store kollektivtiltak 0,0-39,1-20,1-59,1 2,1 425,0 27,0 88,5 540,5-102,7 Driftsmidler 306,0 0,0 306,0 0,0 Mindre investeringer 0,0 7,0 7,0 0,0 Midlertidige omdisponeringer 19,0 362,0 381,0 0,0 Sum drift og mindre investeringer 325,0 369,0 694,0 0,0 Nye fylkesveganlegg B310 14,3 24,0 38,3 67,0 0,0 6,0 6,0-1,0 Forsterkning veger og bruer B320 41,5 27,8 69,3-40,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Gang- og sykkelveier B330 44,4 6,7 51,1 34,5 80,5 36,1 116,6-31,8 Trafikksikkerhetstiltak B340 60,0 14,4 74,4-8,9 0,0 2,0 2,0 0,0 Miljø- og servicetiltak B350 10,0 14,7 24,7-28,3 0,0 4,6 4,6-4,1 Kollektivtrafikktiltak B360 0,0-5,2 20,1 14,8 75,5 53,0 110,5 163,5-57,0 Herav Røabanen 0,0 14,0 14,0-10,1 Sum planleggingsmidler B370 0,0 0,8 0,8 0,0 31,5 7,1 38,6 0,0 Grunnerverv B380 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Udisponert ramme 0,0 5,8 5,8 4,9 Forskotteringsprosjekt 0,0-126,5 Sum lokale veitiltak inkl. planleggingsmidler 170,2 89,0 20,1 279,2-22,4 165,0 0,0 166,2 331,2-93,9 Kollektivterminaler (AKT) 1,4 0,0 1,4 0,0 Totale investeringer 171,6 49,9 0,0 221,5-20,3 590,0 27,0 261,7 878,7-196,5 Endret ramme Oslopakke 3-27,0-261,7 *Avvik mellom rekvirering og forbruk av bompenger fra Oslopakke 3 fremkommer residualt under fylkeskommunale midler: Rekvireringsavvik på 60 mill. kr i bompenger knyttet til Kolsåsbanen gjør at samlet mindreforbruk på fylkeskommunale midler reelt sett er 60 mill. kr mer. Avviket fremkommer med ca. 40 mill. kr på Kolsåsbanen og 20 mill. kr på Oslopakke 3-midler kollektivtiltak under lokale vegtiltak (som er en inkurie i budsjeteringen) (kolonne B). Budsjetteknisk korrigering på ca 20 mill. kr vil henføre avviket på riktig prosjekt. Avvik 32

33 Mindreforbruket på AFK-midler til lokale veitiltak skyldes bl.a. forsinkelser på Fv 35 Ombygging av Nordbyveien og Fv 82 Forsterkning Tusse - Holtbråtan. Det er forventet merforbruk på 73,7 mill. kr på Fv 204 Heggedal knutepunkt, bl.a. på grunn av kostnadsøkning og raskere framdrift i Det legges fram egen sak om dette prosjektet. Forskutterings- og kostnadsdelingsprosjekter gjør at mindreforbruket pr. ansvar fremstår i tabellen som lavere enn reelt. Prognose for utbetaling til forskotterings- og kostnadsdelingsprosjekter er på 126,5 mill. kr, som knyttes til ansvarene under lokale veitiltak. Mindreforbruket for Oslopakke 3-midler til lokale veitiltak skyldes bl.a. forsinkelser på Fv 167 G/S-veg Løvhaugen - Guiveien og Fv 120 Skedsmokorset - Åsenhagen. Det foreslås ikke omdisponeringer på fylkesvei i forbindelse med 1. tertialrapport. Det tas midlertid sikte på varige og midlertidige omdisponeringer ved behandling av 2. tertial. Det foreslås imidlertid noen tekniske budsjettreguleringer vedrørende AFK-midlene (vist i kolonne C i tabellen ovenfor). Dette er korrigering av inkurier i forbindelse med budsjettering. Oslopakke 3-midler: Store kollektivtiltak Kolsåsbanen og Bane og bussfremkommelighet Fornebu Kolsåsbanen: Det prognostiseres med mindreforbruk på 77,5 mill. kr (kolonne J i tabellen). Det er ikke forventet forsinkelse på ferdigstillelse. AFK omdisponerte midlertidig 13,5 mill. kr til Oslo i 2013 for Bane og bussfremkommelighet Fornebu. AFK har fått stilt disse midlene til rådighet igjen i I tillegg er feilbelastning på AFKs regnskap på 13,5 mill. kr oppfinansiert i 2014 (kolonne G). Disponibel ramme utgjør dermed 44,4 mill. kr i Justeringene er i henhold til administrative vedtak. Det prognostiseres med et mindreforbruk på 25,2 mill. kr knyttet til planlegging av Bane og bussfremkommelighet Fornebu (kolonne J i tabellen ovenfor). Udisponerte midler fra 2014 vil finansiere tiltak som er forventet å komme fra og med Oslopakke 3-midler: Drift og mindre investeringer Det prognostiseres ikke med avvik i forhold til budsjett. Det er i 2014 bevilget 325 mill. kr til drift av kollektivtrafikken gjennom Oslopakke 3, hvorav 19 mill. kr er i henhold til avtale midlertidig omdisponert til Oslo. Det er til sammen omdisponert midlertidig 381 mill. kr til tiltak i Oslo, og midlene vil i sin helhet tilbakeføres til Akershus i løpet av perioden frem til Det er ikke bevilget midler til mindre investeringer i kollektivtrafikken i 2014, men det rebudsjetteres 7 mill. kr i ubrukte midler fra 2013, jf. kolonne H i tabellen ovenfor. Det er tilleggsbehov på 3,9 mill. kr for å installere førerromsignaler på trikkene til Bekkestua. Tiltaket delfinansieres fra Oslopakke 3-midler til kollektivtrafikktiltak, hvor det pr. i dag er 14 mill. kr i ubrukte midler til Røabanen, jf. kolonne J i tabellen ovenfor. Ubrukte investeringsrammer på samferdsel i 2013 rebudsjetteres i Ubrukte investeringsmidler for fylkeskommunens egne prosjekter utgjorde 49,9 mill. kr. Ubrukte investeringsmidler fra Oslopakke 3 utgjorde 261,7 mill. kr. Videre foretas det tekniske budsjettreguleringer for fylkeskommunens egne investeringer på i alt 20,4 mill. kr. 33

34 Miljøfond Prosjekter under miljøfond ble i påvente av ferdigstillelse midlertidig finansiert med lånemidler. Disse prosjektene skal imidlertid i hht. fylkestingsvedtak finansieres fra miljøfondet. I AFK eiendom FKF gjelder dette følgende beløp: Egenkapital fra miljøfond I kr Egenkapital fra miljøfond II kr Dette gjelder følgende prosjekter i miljøfond I: Prosjekt AFK Årsregnskap Prosjekt navn Opprinnelig bevilgning Omfordeling Ny bevilgning Behov EA nr ENØK - Asker vgs - konvertering til vannbåren varme , , , , , ENØK - Bleiker vgs - konvertering til vannbåren varme , , , , , , ENØK - Bleiker vgs - konvertering til vannbåren varme , , , , ENØK - Bjørkelangen vgs - konvertering til vannbåren varme , , , , , , ENØK - Follo FHS - konvertering til vannbåren varme , , , , , Kjelle vgs - Bioenergi , , , , , Nesbru vgs - Bioenergi erstatter oljekjel , , , , ,00 Omfordelt til ikke behov , , , , , , ,64 *Mottok , men tilbakeført kr i årsregnskap 2012 Mottatt ,00 Manglende overføring fra Miljøfond ,64 Dette gjelder følgende prosjekter i miljøfond II: Budsjettreguleringer på miljøfond I foretas både for AFK eiendom FKF og AFK. Miljøfond II er overført AFK eiendom FKF og regulering foretas i foretaket. Tilbakeføring av budsjettmidler fra AFK eiendom FKF til AFK Utstyr og inventar I samarbeid med AFK eiendom FKF har det blitt konkludert med at budsjett for utstyr og inventar skal tilbakeføres til tannhelse (PO 4) og AVO (PO 2). Følgende utstyr og inventarfordeling gitt i ØP , FT-sak 106/13, vil bli tilbakeført til PO4 - Tannhelse i 1. tertial 2014: Ås tannklinikk ombygging. Kr 3,1 mill til tannhelse Årnes tannklinikk - tilbygg. Kr 1,6 mill til tannhelse Jessheim tannklinikk, ombygging. Kr 1,6 mill til tannhelse Nesbru tannklinikk utvidelse. Kr 1,6 mill til tannhelse Til sammen utgjør budsjettmidler for utstyr og inventardelen kr Tilbakestillelse av tannklinikker Når tannklinikker ikke lenger skal brukes skal de i hht. leieavtale ombygges til opprinnelig standard. Det er bevilget penger i FT-sak 106/13 til følgende to prosjekter som tannhelse selv skal gjennomføre: Vormsund tannklinikk tilbakestillelse. 0,4 mill. kr til tannhelse Levre tannklinikk tilbakestillelse. 0,7 mill. kr til tannhelse. 34

35 Sluttrapporter investeringsprosjekter I forbindelse med denne saken legger fylkesrådmannen fram for fylkestinget 19 sluttrapporter for investeringsprosjekter. 8 av disse er på utdanningssektoren, 8 på tannhelse og 3 i sentraladministrasjonen. Regnskapet (netto utgifter) pr. prosjekt er oppsummert i vedlegg 3 til saken. Sluttrapportene følger som utrykte vedlegg. Måloppnåelse En samlet vurdering tilsier at Akershus fylkeskommune pr. 1. tertial ligger an til en måloppnåelse som i hovedsak er i samsvar med de oppsatte resultatindikatorer/tiltak. Det vises til egen oversikt med utfylte skjemaer for måloppnåelse (vedlegg 4). 35

36 Oppsummering av budsjettreguleringer Budsjettreguleringer driftsbudsjett AFK Programområde 9 Frie inntekter/finans/avsetninger Økt utbytte fra Akershus Energi avsettes til disposisjonsfond. Programområde 1 Sentrale styringsorganer Det er tidligere avsatt i alt kr på disposisjonsfond, som rebudsjetteres med regulering til ordning eldre arkiv med 1 mill. kr og til periodisering/avslutning arkiv med kr Programområde 2 Utdanning og kompetanse Mindreforbruk på gjesteelever og opplæring i bedrift på i alt 8 mill. kr foreslås omdisponert til andre tiltak innenfor programområde 2. Fylkestinget vedtok i ØP å avsette 3 mill. kr til frafallsforebyggende arbeid. Hele bevilgningen ble imidlertid ikke brukt, og budsjettet ble nedjustert. Noen av aktivitetene fortsetter likevel i 2014 og det er behov for midler på kr til dette formålet. Midlene reguleres fra disposisjonsfond. Programområde 3 Plan, næring og miljø Det foreslås at budsjettet til «Skolestruktur i et 20-årsperspektiv» nedjusteres fra 5 mill. kr til 2,5 mill. Halvparten blir satt på disposisjonsfond til bruk i Det foretas noen tekniske budsjettjusteringer på u.kap 715 Miljø i henhold til tidligere vedtak. Programområde 5 Kultur, frivillighet og folkehelse Det er gjort vedtak i tre saker i fylkesutvalget som medfører budsjettreguleringer. Møte , FU-sak 11/14 Asker kommune fredet kalkovn Brønnøya: Kr til gjenoppbygging av kalkovnen på Brønnøya, i henhold til avtale med eierne. Tilskuddet gis under forutsetning av at Riksantikvaren bidrar med 2/3-deler av totalkostnaden. Møte , FU-sak 12/14 Tilskudd til arrangement på Oscarsborg 9. april 2015: Kr til forprosjekt for 9. april arrangement på Oscarsborg. Det forutsettes at Frogn kommune bidrar tilsvarende til å finansiere prosjektet. Møte , FU-sak 59/14 Tilskudd til Skibladner 2014: Kr til videreføring av driftstilskuddet til Skibladner fra og med I alle tre sakene reguleres midlene fra disposisjonsfondet. Fylkesutvalget har fattet vedtak i sakene, men det er bare fylkestinget som har fullmakt til å vedta bruk av disposisjonsfond. Samferdsel Fylkestinget vedtok i sak 78/12 at billettprispåslaget, som var en videreføring av billettprispåslag fra Oslopakke 3 (omtalt som «75-øringen»), skal avsettes til ubundet fond for vedlikehold av infrastruktur. Billettprispåslaget er budsjettert til 32 mill. kr i Det forventes inntekter på 31,6 mill. kr, og budsjettet for inntekter fra billettprispåslaget og avsetning til fond blir derfor nedjustert med 0,4 mill. kr. 36

37 Budsjettreguleringer investeringsbudsjett AFK Sentraladministrasjonen Til Galleriet ombygging/tilpasning er det i budsjettet for 2014 lagt inn 3,4 mill. kr. Prosjektet var imidlertid i 2013 for lavt budsjettert, noe som medførte en overskridelse på 2,1 mill. kr. Budsjettet for 2014 ligger for høyt og anbefales redusert til kr Dette innebærer reelt sett en tilleggsbevilgning på kr i forhold til vedtatt kostnadsramme. Resten av merforbruk til prosjekt Felles telefonløsning på kr dekkes inn av besparelse på drift på programkategori 1B Sentraladministrasjonen. Det foretas reguleringer både på drifts- og investeringsbudsjettet i henhold til dette. Mindreforbruk på prosjekt Bredbånd på kr i 2013 overføres til Prosjektet er ennå ikke avsluttet. Utdanning og kompetanse Prosjekt Trådløst nettverk er avsluttet og mindreforbruket på kr foreslås overført til andre prosjekter. Beløpet på kr ble ikke rebudsjettert i 2014 og overføringen til andre prosjekter dekkes opp ved bruk av lån. Det foretas noen tekniske budsjettjusteringer på prosjekt for talevarsling i henhold til ØP Det foretas rebudsjettering på 4 prosjekter og til investeringsreserven med i alt 33,7 mill. kr. Dette dekkes inn ved bruk av lån. Tannhelse Prosjekt Nesbru og prosjekt Jessheim tilføres henholdsvis 2,6 og 2,5 mill. kr fra tannhelsetjenestens driftsbudsjett (reserverte bevilgninger). I tillegg rebudsjetteres et mindre beløp på kr til prosjekter for elektronisk pasientjournal og nytt telefonsystem. Samferdsel Ubrukte investeringsrammer på samferdsel i 2013 rebudsjetteres i Ubrukte investeringsmidler for fylkeskommunens egne prosjekter utgjorde 49,9 mill. kr. Ubrukte investeringsmidler fra Oslopakke 3 utgjorde 261,7 mill. kr. Videre foretas det tekniske budsjettreguleringer for fylkeskommunens egne investeringer på i alt 20,4 mill. kr. Budsjettreguleringer utlån / låneopptak På bakgrunn av investeringsutgifter hos AFK eiendom FKF må budsjettet for utlån til foretaket justeres ned med 108,5 mill. kr. Låneopptak som overføres til foretaket justeres tilsvarende. Budsjettreguleringer miljøfond Prosjekter under miljøfond ble i påvente av ferdigstillelse midlertidig finansiert med lånemidler. Det brukes midler fra miljøfond for å rette opp at tidligere prosjekter ved en inkurie har blitt finansiert av lån. I AFK eiendom FKF gjelder dette følgende beløp: Egenkapital fra miljøfond I kr Egenkapital fra miljøfond II kr Budsjettreguleringer på miljøfond I foretas både for AFK eiendom FKF og AFK. Miljøfond II er overført AFK eiendom FKF og regulering foretas i foretaket. 37

38 Tilbakeføring av budsjettmidler fra AFK eiendom til AFK I samarbeid med AFK eiendom FKF har det blitt konkludert med at budsjett for utstyr og inventar skal tilbakeføres til tannhelse (PO 4) og AVO (PO 2). Dette utgjør i alt kr Det er bevilget penger til to prosjekter som gjelder tilbakestillelse av tannklinikker. Disse reguleres over til PO4 Tannhelse og utgjør i alt kr Tabell over budsjettreguleringer DRIFTSBUDSJETT AFK ,00 Avsetn disp fond (PO9) ,00 Økt utbytte Akershus Energi 0,00 Pkt. 2 a PO1 Sentrale styringsorganer ,00 Ordning eldrearkiv ,00 Periodisering / avslutning arkiv ,00 Administrasjon (bruk av disp fond u.kap 121) 0,00 Pkt. 2 b PO2 Utdanning og kompetanse ,00 Frafallsforebyggende arbeid ,00 Frafallsforebyggende arbeid (bruk av disp fond u.kap 281) 0,00 Pkt. 2 c PO3 Plan, næring og miljø ,00 Skolestruktur i 20-års perspektiv (avsetn disp fond u.kap 343) ,00 Skolestruktur i 20-års perspektiv ,75 Massedelplan ,75 Massedelplan (bruk av disp fond u.kap 715) ,12 Klimakonferanse 2013 (feilføring av mva rettet i 2014) ,12 Klimakonferanse 2013 (bruk av disp fond u.kap 715) 0,00 Pkt. 2 d PO5 Kultur, frivillighet og folkehelse ,00 Kalkovnprosjekt på Brønnøya (FU-sak 11/14) ,00 Bruk av disp fond (PO9) ,00 9. april arrangement Oscarsborg 2015 (FU-sak 12/14) ,00 Bruk av disp fond (PO9) ,00 Tilskudd Skibladner (FU-sak 59/14) ,00 Bruk av disp fond (PO9) 0,00 Pkt. 2 e PO7 Samferdsel ,00 Nedjustering av billettprispåslag (avsetn disp fond u.kap 702) ,00 Nedjustering av billettprispåslag 0,00 38

39 INVESTERINGSBUDSJETT AFK Pkt. 3 a PO1 Sentrale styringsorganer ,00 Galleriet ombygging / tilpasning ,00 Galleriet ombygging / tilpasning (tilleggsbevilgning) ,00 Bruk av lån / ubrukt lån ,00 Bruk av lån / ubrukt lån ,00 Overføring fra driftsbudsjett til investering ,00 Overføring til finansiering investeringsbudsjett ,00 IT-drift konsern ,00 Bredbånd ,00 Bruk av lån / ubrukt lån i ,00 Pkt. 3 b PO2 Utdanning og kompetanse ,00 Prosjekt Trådløst nettverk - fase ,00 Prosjekt Talevarsling ,00 Prosjekt Talevarsling (tilleggsbevilgning) ,00 Prosjekt Trådløst nettverk - fase ,00 Bruk av lån / ubrukt lån i ,00 Talevarsling (til ansvar , prosjektnr 87225), jf ØP ,00 Talevarsling (fra ansvar prosjektnr 87120), jf ØP ,00 Talevarsling, korrigering rebudsjettering ,00 Bruk av lån / ubrukt lån i ,00 Investeringsreserve ,00 Ombygging for økt elevtall ,00 Rud vgs - byggfag i vestregionen ,00 Bleiker vgs - tilrettelagt avdeling ,00 Lørenskog vgs - inneklima ,00 Bruk av lån / ubrukt lån i ,00 Pkt. 3 c PO4 Tannhelse ,00 Tannhelse (fra drift til investering) ,00 Tannhelse - mva (fra drift til investering) ,00 Tannhelse (fra drift til investering) ,00 Jessheim tannklinikk - utstyr / inventar, mva (overført fra drift) ,00 Jessheim tannklinikk - utstyr / inventar (overført fra drift) ,00 Jessheim tannklinikk - utstyr / inventar, mva (overført fra drift) ,00 Nesbru tannklinikk - utstyr / inventar, mva (overført fra drift) ,00 Nesbru tannklinikk - utstyr / inventar (overført fra drift) ,00 Nesbru tannklinikk - utstyr / inventar, mva (overført fra drift) ,00 Elektronisk pasientjournal (EPJ) ,00 Nytt telefonsystem ,00 Bruk av lån / ubrukt lån i ,00 39

40 Pkt. 3 d PO7 Samferdsel (diverse ansvar / prosjekter) ,00 Rebudsjettering av ubrukte AFK-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte AFK-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte AFK-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte AFK-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte AFK-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte AFK-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte AFK-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte AFK-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte AFK-midler til Kolsåsbanen fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte AFK-midler til Fornebubanen fra ,00 Bruk av lån / ubrukt lån i ,00 Pkt. 3 e PO7 Samferdsel (tekniske justeringer) ,00 Teknisk budsjettjustering korrigering av avvik ,00 Teknisk budsjettjustering feilføring ,00 Teknisk budsjettjustering korrigering av avvik og feilføring 0,00 Pkt. 3 f PO7 Samferdsel (Oslopakke 3 -rebudsjettering) ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til planlegging av FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til planlegging fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til Kolsåsbanen fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til Fornebubanen fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til småinvesteringer fra , ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til planlegging av FV fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til planlegging fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til kolsåsbanen fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til Fornebubanen fra ,00 Rebudsjettering av ubrukte O3-midler til småinvesteringer fra ,00 40

41 UTLÅN, MILJØFOND OG TILBAKEFØRINGER Pkt. 4 a Utlån / låneopptak ,00 Utlån til AFK Eiendom FKF ,00 Låneopptak, overført til AFK Eiendom FKF 0,00 Pkt. 4 b Miljøfond ,64 Bruk av miljøfond 1, overføring AFK eiendom FKF ,64 Overføring AFK eiendom FKF ,50 Endring finansiering investeringsutg - reduksjon bruk av lån ,42 Bruk av miljøfond 1 til finansiering av investeringutg i AFK ,58 Sluttrapport Rud vgs - tilbakeføres fra miljøfond ,50 Sluttrapport Stabekk vgs - tilbakeføres fra miljøfond ,00 Sluttrapport Bleiker vgs - tilbakeføres fra AFK eiendom FKF 0,00 Pkt. 4 c Tilbakeføring fra AFK eiendom FKF til AFK ,00 Ås tannklinikk prosjekt i EA (stoppet) plassert på inv reserve ,00 Årnes tannklinikk ,00 Jessheim tannklinikk ,00 Nesbru tannklinikk ,00 Vormsund tannklinikk ,00 Levre tannklinikk ,00 Bruk av lån / ubrukt lån i ,00 Ås tannklinikk ,00 Årnes tannklinikk ,00 Jessheim tannklinikk ,00 Nesbru tannklinikk ,00 Til prosj AF81425 Vormsund tannklinikk ,00 Til prosj AF81821 Levre tannklinikk ,00 Lån fra AFK til AFK Eiendom (redusert) 0,00 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kjetil Bakkeli Vedlegg 1 Rapportering i henhold til finansreglement - pr. 1. tertial 2 Avvik i framdrift og økonomi for de største investeringsprosjektene 3 Oversikt avsluttede investeringsprosjekter 4 Skjemaer for måloppnåelse Utrykte vedlegg: Sluttrapporter for 19 investeringsprosjekter 41

42 Rapportering iht. finansreglement - pr 1. tertial 2014 Rammer og handlingsregler i finansreglementet skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko, og det er lagt til grunn et lavt til moderat risikonivå med tilfredsstillende avkastning. Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer. Gjeldsportefølje pr. april Akershus fylkeskommune Rentesats Restgjeld Maks Min Varighet (år) Obligasjons og sertifikatlån No FOKUS FRN ,0 % 25 % 0 % KB 1,85 % ,4 % 25 % 0 % 0,4 No FRN Swedbank 1,97 % ,4 % 25 % 0 % 0,4 No SEB 1,94 % ,7 % 25 % 0 % 0, Sertifikat KB ,99 % ,2 % 25 % 0 % 0,4 No Swedbank 2,04 % ,3 % 25 % 0 % 0,4 Sum lån kort rente Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea ,39 % ,1 % 25 % 0 % 0,4 Rentebytteavtale DnBNOR 2009/2015 3,97 % ,6 % 25 % 0 % 0,9 Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 3,77 % ,7 % 25 % 0 % 3,2 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 3,93 % ,1 % 25 % 0 % 3,0 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,8 % 25 % 0 % 6,6 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,7 % 25 % 0 % 7,0 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,11 % ,1 % 25 % 0 % 7,5 Sum rentederivater (fast rente): ,2 % Rentebytteavtaler 1) Rentebytteavtale Nordea ,82 % ,1 % 25 % 0 % 0,4 Rentebytteavtale DnBNOR 2009/2015 1,82 % ,6 % 25 % 0 % 0,4 Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 1,82 % ,7 % 25 % 0 % 0,4 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 1,69 % ,1 % 125 % 0 % 0,1 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 1,82 % ,8 % 125 % 0 % 0,4 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,82 % ,7 % 125 % 0 % 0,4 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,82 % ,1 % 125 % 0 % 0,4 Sum rentederivater (kort rente): ,2 % 50,00 % SUM GJELDSPORTEFØLJE 3,36 % ,0 % Dur = 4 år Dur = 1 år 2,8 1) Rentebytteavtale (SWAP) En rentebytteavtale er en avtale om et bytte av rentebetalingsstrømmer i samme valuta (fra en flytende til fast eller omvendt). Rentebytteavtale/rentesikringsinstrument er et virkemiddel for enklere styring av renterisiko på porteføljen, ved at en raskere kan tilpasse seg rentemarkedet og rentestruktur på porteføljen (andel lån med fast rente og kort/flytende rente). Ofte er også marginpåslaget høyere på ordinære fastrentelån enn ved å benytte rentebytteavtaler. Dersom fylkeskommunen ønsker flytende eller fast rente på eks lån, er det ikke nødvendigvis mest effektivt å legge ut nytt flytende eller fast lån. Et fastrentelån kan via eks en rentebytteavtale (SWAP) omgjøres til et lån med flytende rente og omvendt kan lån med flytende rente gjøres om til et fastrentelån. 42

43 Fylkeskommunes lånegjeld i finansporteføljen pr var mrd. kr. Andelen lånegjeld knyttet til AFK Eiendom FKF pr var 1.925,2mrd. kr. I opprinnelig budsjett 2014 ble det anslått nye låneopptak på 505 mill. kr til finansiering av samlede investeringer. I revidert budsjett pr 1. tertial er lån til finansiering av investeringer foreslått redusert med ca. 105 mill. kr til 400 mill. kr. Som et mål på rammer for grad av rentebinding, er det satt rammer for gjennomsnittlig durasjon/varighet (min 1år - max 4 år) i gjeldsporteføljen med et gjennomsnitt over tid (avhengig av markedssituasjon) på 2-2,5 år, jfr. reglementets pkt Gjennomsnittsrente i låneporteføljen ligger på 3,36 prosent. Avkastningsreferanse: Gjennomsnittlig 2 års markedsrente de siste 5 år ligger på ca. 2,5 prosent Pr april et lån på 400 mill. kr forfalt og foreløpig ikke refinansiert, og nye låneopptak for 2014 er ikke foretatt. Låneporteføljen har bl.a. derfor en foreløpig høyere gjennomsnittsrente og andel rentebinding enn anbefalt strategi. Gjennomsnittsrente og durasjon vil bli redusert når også ytterligere to avtaler med rentebinding utløper i 2014/ primo 2015 og lånegjelden øker. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 prosent på maimøtet. Anslaget er at styringsrenten blir liggende på dagens nivå fram til sommeren 2015, før den gradvis økes mot et mer normalt nivå. Verdensøkonomien er enda ikke friskmeldt, og veksten i norsk økonomi ser nå ut til å avta noe mer enn Norges Bank så for seg i Likviditet og plasseringer Pr er rammen for motpartsrisiko (dvs. risikoen for at motparten i en transaksjon ikke klarer å gjøre opp for seg) ved plasseringer hos hovedbankforbindelse Danske Bank overskredet med ca. 257 mill. kr på driftskonto. I henhold til finansreglementets pkt. 8.5 er rammen for innskudd i hovedbank 350 mill. kr. Rammen har vært overskredet i flere år uten at dette har vært sett på som noen stor risiko, da fylkeskommunens hovedbankforbindelse har vært ansett som solid og midlene kan frigjøres på kort tid. Det vil derfor bli vurdert om fylkeskommunen kan ta større motpartsrisiko, og det vil bli lagt fram sak om revidering av finansreglementet for fylkestinget i juni Det er likevel noe risiko knyttet til å ha en så stor del av likviditeten plassert ett sted, slik at større spredning av likviditeten vil bli vurdert. Avkastningsreferanse Tidsinnskudd bank og finansieringsselskap: Pengemarkedsfond/sertifikater, durasjon inntil 6 mnd 2,9 prosent 1,42 prosent Avkastning Verdi Andel av total Norske sertifikater og obligasjoner Bank og finans 0 0,0 % Andre særinnskudd ,2 % Pengemarkedsfond 2,43 % ,6 % Industri 0 0,0 % DnB restbeholdning 0 0,0 % Danske Bank konsernkonto 2,90 % ,1 % SUM LIKVIDITETSPORTEFØLJE 2,65 % ,0 % 43

44 Avvik i framdrift og økonomi for de største investeringsprosjektene Det rapporteres her kun på de største prosjektene der kostnadsrammen er ca. 15 mill. kr eller høyere, eller prosjektet er av en slik art at det bør kommenteres. Prosjekter hvor det er skrevet sluttrapport omtales ikke, hvis ikke restarbeider og reklamasjoner er av en slik art at prosjektet bør kommenteres. Ferdigstilte prosjekter Bleiker tilrettelagt avdeling Kostnadsramme 75,5 mill.kr. Byggearbeidene av nybygget ble overtatt i T2/2013. AVO har bestilt tilleggsarbeider som forventes ferdigstilt sommeren Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Sluttrapport vil bli utarbeidet når tilleggsarbeidene er overtatt Dønski vgs auditorium/ Dønski tannklinikk Kostnadsramme 20 mill.kr. fra AVO og 25 mill.kr. fra tannhelse, til sammen 45 mill.kr. Byggearbeidene ble overtatt i T2/2013. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Sluttrapport vil bli utarbeidet Lørenskog vgs inneklima Kostnadsramme opprinnelig 138 mill.kr. Kostnadsrammen ble justert ned til 118 mill.kr. i fylkestingets behandling av FT-sak 108/13 Investerings- og rehabiliteringsplan Prosjektet ble overtatt i desember 2013, og noe tilleggsarbeider vil bli utført våren og sommeren Kostnadene ligger godt innenfor godkjent kostnadsramme og AFK eiendom FKF har foreslått for AVO å justere kostnadsrammen ned til 100 mill.kr. Sluttrapport vil bli utarbeidet når tilleggsarbeidene er avsluttet sommeren Strømmen vgs investering rehab.plan Kostnadsramme inngår i rammen for prosjekt Prosjektet omfatter ombygging av de gamle kroppsøvingsarealene til auditorium og fellesarealer. Arbeidene blir gjennomført av generalentreprenøren for prosjekt Entreprenørens kostnader blir ført på prosjekt 35175, men vil bli fordelt mellom prosjektene og i ettertid. Byggearbeidene ble overtatt i T3/2013. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Sluttrapport vil bli utarbeidet Strømmen vgs inneklima Kostnadsramme 108,205 mill.kr. samlet for prosjektene og Kostnader for begge prosjektene føres her. Prosjektet gjennomføres i flere faser hvorav fase 1 ble overtatt sommeren Byggearbeidene for fase 2 ble overtatt i T3/2013. Tilleggsarbeider og suppleringer ferdigstilles i 2.tertial Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Sluttrapport vil bli utarbeidet når tilleggsarbeidene er avsluttet Hvam vgs ridehall Kostnadsramme 16,9 mill.kr. Byggearbeidene ble overtatt i januar Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Sluttrapport vil bli utarbeidet. 44

45 39990 Reklamasjon skole 002 for 2014 og Reklamasjon tannhelse Kostnader til oppfølging av prosjekter som er i reklamasjons- og garantifasen og det er skrevet sluttrapport på før 2014, ivaretas på konto for bestillinger fra AVO. Konto benyttes til kostnader til oppfølging av prosjekter som er i reklamasjons- og garantifasen for bestillinger fra fylkestannlegen. Mangler som ikke er entreprenørens ansvar, blir belastet disse kontoene. Kostnader som belastes konto og merkes opprinnelig prosjektnummer, og aktiveres på den enkelte skole/tannklinikk Reklamasjon skoler 002 Det er opprettet en ny konto for oppfølging av prosjekter i reklamasjons- og garantifasen for bestillinger fra AVO for prosjekter som er overtatt fra Ski tannklinikk Kostnadsramme 19 mill. kr. Byggearbeidene er overtatt. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Sluttrapport er utarbeidet i T1/14. Prosjekter i gjennomføringsfasen Ski vgs inneklima Kostnadsramme 91,5 mill.kr. Byggearbeidene pågår med forventet ferdigstillelse i T3/2014. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme Roald Amundsen vgs, nytt tilbygg Kostnadsramme 68,5 mill.kr. Byggearbeidene pågår parallelt med inneklimaprosjektet, prosjekt Forventet ferdigstillelse av arbeidene er sommer 2015 for nybygget, og desember 2015 for ombyggingsarbeidene og inneklimaprosjektet Roald Amundsen vgs, inneklima Kostnadsramme 58,2 mill.kr. Kostnadsrammen omfatter installering av vannbåren varme i eksisterende skole med 10,9 mill. kr. Byggearbeidene pågår parallelt med nybygget, prosjekt 17493, og ferdigstilles sammen med ombyggingsarbeidene Hvam vgs golfbane Kostnadsramme 13,1 mill.kr. Byggearbeidene pågår og hull 1-6 ble ferdigstilt i T3/2013. Øvrige arbeider forventes ferdigstilt sommeren Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme. Prosjekter i planleggingsfasen Skolestruktur i et 20-års perspektiv diverse skoler Kostnadsramme 1,8 mill.kr. Delprosjekt reguleringsstatus. Det er under utarbeidelse rapporter for alle fylkeskommunens videregående skoler med tanke på eiendommens reguleringsmessige forhold og mulige fremtidige utvidelse av arealene. De 17 første rapportene ble ferdigstilt høsten 2013, og de resterende 15 rapportene utarbeides våren

46 13192 Ski vgs Nytt tilbygg med auditorium Kostnadsramme 49,5 mill.kr. Revidert til 52,5 mill. kr. i 2013-kroner. Prosjektering pågår. Forprosjektet er mottatt og ligger til behandling hos AVO. Det vurderes å utvide prosjektet med en 2.etasje for å kunne øke elevkapasiteten på skolen. Kostnadsrammen må i så fall økes. En eventuell utvidelse av prosjektet skal behandles politisk før sommeren. Forventet byggestart er juni 2015, med ferdigstillelse juni Ås vgs brannsikring Kostnadsramme 15 mill.kr. Prosjektering pågår. Forventet byggestart for bygg 7 sommer 2014 med ferdigstillelse høsten Forventet byggestart på bygg 5 høst 2014, med ferdigstillelse desember Bygg 1-4 utføres i Fornebu tomt regulering Detaljregulering av fylkeskommunens tomt på Fornebu ble igangsatt i T3/13. Bærum kommune skal bygge barnehage på naboeiendommen og avklaringer i forbindelse med felles parkeringskjeller pågår. Utarbeidelse av byggeprogram for ny skole avventes Kalkovn Brønnøya Kostnadsramme 1,25 mill.kr. Den fredete kalkovnen på Brønnøya fra 1874 skal gjenoppbygges i regi av fylkeskommunen. Fylkeskommunens bidrag er 1,25 mill.kr. Øvrige kostnader skal dekkes med tilskudd fra Riksantikvaren, Asker kommune og privat aktører. Det er foreløpig gitt tilsagn på 5,55 mill.kr. i tilskudd. Arbeidene med nedplukking av stein og klargjøring av byggeplassen pågår. Det skal gjennomføres en workshop med interne og eksterne deltakere før selve gjenoppbyggingen igangsettes. Endelig kostnadsoverslag utarbeides når workshopen er gjennomført. Gjenoppbyggingen forventes utført sommer/høst Lørenskog vgs nytt tilbygg Kostnadsramme 65,8 mill.kr. Prosjektering pågår. Forprosjektet er mottatt og ligger til behandling hos AVO. Det vurderes å utvide prosjektet med en 2.etasje for å kunne øke elevkapasiteten på skolen. Kostnadsrammen må i så fall økes. En eventuell utvidelse av prosjektet skal behandles politisk før sommeren. Byggearbeidene forventes igangsatt 2015, med forventet ferdigstillelse i Lillestrøm vgs nybygg auditorium, bibl, teorirom og Lillestrøm vgs inneklima. Godkjent samlet kostnadsramme er 161,4 mill.kr. Byggearbeidene pågår. Kostnadene ligger innenfor godkjent kostnadsramme, men forsinkelsene i prosjektet har medført økte kostnader ut over det som opprinnelig er forventet i prosjektet. Nybygget og inneklimaprosjektet gjennomføres samlet av samme entreprenør. Nybygget forventes ferdigstilt til våren 2015 og inneklimaprosjektet høsten Jessheim vgs nybygg - OPS Kostnadsramme 42,2 mill.kr. Ny videregående skole skal bygges av en privat aktør, og fylkeskommunen skal leie lokalene. Det er gjennomført en konkurransepreget dialog og dialogfasen er avsluttet. Frist for endelig tilbud er medio mai. Inngåelse av kontrakt forventes i T2/

47 Oversikt avsluttede investeringsprosjekter Firma Ansvar Prosjekt Prosjekt (T) Akkumulert regnskap netto Akkumulert budsjett netto Avvik netto Løpe-nr EA Kjelle vgs - bioenergi ,38 0, ,38 1 EA Ski vgs - tilbygg , , ,60 2 Ski vgs - ombygging av underetasje og første EA etasje , , ,26 3 EA Ås vgs - ombygging blokk C verksted 1 etg , , ,53 4 EA Ås vgs - inneklima bygg C , ,00 0,00 5 EA Rud vgs - tak og fasadeutberdinger , ,33 0,00 6 EA Rud vgs - tak og fasade , , ,00 6 Bleiker vgs - tilpasning/ombygging av EA eksisterende lokaler , , ,36 7 EA Kjelle vgs - rehab. låvebroen , , ,69 8 EA Kjelle vgs - nytt kontor tilpasset rullestolbruker , ,00 216,12 9 EA Diverse tannklinikker , , ,59 10 EA Askerholmen tannklinikk , ,00 11 EA Askerholmen tannklinikk , , ,63 11 AF Askerholmen tannklinikk , , ,00 12 EA Diverse tannklinikker - utbedring tannklinikk , ,99 0,00 13 EA Ski tannklinikk - ny tannklinikk , , ,25 14 EA Ski tannklinikk - ny tannklinikk , , ,72 14 EA Skedsmokorset tannklinikk - ombygging , , ,37 15 AF /87117 Adgangskontroll Galleriet , ,75 0, Rud vgs - fjernvarme , , ,58 17 AF PC'er til folkevalgte , , ,00 18 AF Trådløst nettverk , , ,00 19 Sum , , ,62 47

48 Oversikt måloppnåelse 1. tertial 2014 Vedlegg til fylkesrådmannens rapport 48

49 49

50 SENTRALE STYRINGSORGANER Det er ingen hovedmål som er direkte knyttet til dette programområde. Tiltakene på dette programområde skal imidlertid bidra til at fylkeskommunen oppnår gode resultater innenfor alle de 8 hovedmålene. Overordnet mål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial 2014 ARBEIDSGIVERPOLITIKK Levere gode og effektive tjenester Styrke AFKs omdømme som arbeidsgiver Fylkeskommunen rekrutterer kompetent personell Godt søkergrunnlag til ledige stillinger I rute I rute Oppfylle IA-avtalens mål med hensyn til avgangsalder, sykefravær og arbeidstreningsplasser Økt avgangsalder med 6 måneder Sykefravær reduseres 10 prosent i alle virksomheter Det er etablert minst 5 arbeidstreningsplasser I rute I rute I rute Gjennomføre lederopplæring og lederutviklingsprogram God evaluering av lederutviklingsprogrammet I rute BRUK AV IKT-VERKTØY Utarbeide IKT-strategi for perioden Politisk behandling 2014 Forberede overgang til nytt skoleadministrativt system OK, i henhold til plan. OK, i henhold til plan. Bidra til å innføre IT-systemer som effektiviserer tjenester og drift Ta i bruk nytt elektronisk pasientjournalsystem for tannhelse Ta i bruk forbedret samhandlingsverktøy Avvik i forhold til plan. Implementering er forsinket. Ny dato for levering OK, i henhold til plan. 3 50

51 Overordnet mål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial 2014 INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Revidere kommunikasjonsstrategi for Akershus fylkeskommune for perioden Politisk behandling første kvartal 2014 Politisk behandling høsten 2014 Fylkeskommunens intranett (Portalen) oppgraderes i 2014 Bedre funksjonalitet og økt brukertilfredshet Ferdigstilles våren 2015 Fornyelse av de videregående skolenes nettsider Tilpasning til designprofil. Bedre funksjonalitet og økt brukertilpasning. Ingen avvik STYRING, KONTROLL OG BEREDSKAP Videreutvikle og samordne eier- og virksomhetsstyringen Tildelingsbrev videreutvikles og innføres for alle virksomheter Det utarbeides felles systemer og retningslinjer for oppfølging av eierstyringen vår Økt tilfredshet med sentraladministrasjonen blant virksomhetslederne (Brukerundersøkelsen) I rute Påbegynt I rute Styrke intern kontrollen i fylkeskommunen som en del av styringen Intern kontroll skal inngå i tildelingsbrev og styringsdialog I rute Risikovurderinger gjennomføres i alle virksomheter I rute 4 51

52 Overordnet mål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial 2014 Forsvarlig IT-sikkerhet i henhold til personopplysningsloven og andre relevante krav er på plass Innføring av talevarsling ved videregående skoler samt krav til IT-sikkerhet gjennomføres i virksomhetene Ok, i henhold til plan Styrke AFKs beredskap gjennom planverk, kompetanseheving og øvelser Kurs i beredskapsarbeid gjennomføres Alle virksomheter skal ha beredskapsplaner Øvelser skal være gjennomført I rute I rute I rute 5 52

53 UTDANNING OG KOMPETANSE Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifiserte for arbeidslivet og videre studier. 1.1 Styrke Kvalitetsforaene som viktig struktur for formelt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen. Aktivitetene i kvalitetsforaene fører til økt gjennomstrømming i det 13- årige opplæringsløpet. Siden oppstarten av Ny GIV (2011) har fylkessnittet økt jevnt. I 2013 var endelige tall på fullført og bestått for alle utdanningsprogrammene i Akershus 82,6 %. 1.2 Revitalisere Samfunnskontrakten - Hospiteringsprosjektet - Vg3 i skole - Vekslingsmodellen Antall godkjente lærekontrakter skal øke med 20 prosent i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av Målet ser ut til å bli vanskelig å nå. Sammen med opplæringskontorene og bransjene jobbes det for å øke rekrutteringen til yrkesfagene. Skolene gjennomfører forsterkede kvalifiseringstiltak for yrkesfagelevene Alle elever med fullført og bestått som søker læreplass i helsearbeiderfaget får dette. I rute; Rapporteres etter 2. tertial. 1.3 Sikre at opplæringstilbudet gir næringslivet riktig kompetanse. Antall plasser på 4. påbyggingsår øker. Kapasiteten på 4. påbyggingsår justeres etter antall søkere slik at alle får tilbud om plass. Foreløpige tall kan tyde på at det er flere søkere i år enn tidligere år. 2 Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med høyest mulig kompetanse. 2.1 Kompetanseutvikle lærere i grunnleggende ferdigheter og klasseledelse, jf. standard for Ledelse av Den Gode Økta. I 2014 deltar 400 lærere på kurs i Ny GIV-metodikk og tar den i bruk i undervisningen. Antall deltakere under vårens kursrekker var mindre enn forventet; 160 deltakere (forventet: 250) Nesten 2500 Akershus-lærere på både ungdomstrinnet og i videregående har til nå deltatt på disse kursene. Et metningspunkt synes derfor å ha inntruffet. 2.2 Kompetanseutvikle virksomhetsledere og mellomledere i pedagogisk ledelse, jf. Den gode Akershusskolen. 210 mellomledere får fylkeskommunal etterutdanning. I rute; etterutdanning startet desember 2013 og er ferdig mars Videreutvikle god elevoppfølging ved bruk av IKO-modellen som Andelen elever som fullfører og består er økt fra 80,8 Rapporteres i tilstands- og årsrapporten. 6 53

54 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial 2014 felles verktøy i Akershusskolen. prosent (resultatet i 2012) til 83 prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 82,1 prosent (resultatet i 2012) til 84 prosent. Rapporteres i tilstands- og årsrapporten. 2.4 Yrkesrette og gjøre fellesfagene mer relevant for elevene på yrkesfaglig utdanningsprogram, jf. FYR-prosjektet. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 78,4 prosent (resultatet i 2012) til 80 prosent. Rapporteres i tilstands- og årsrapporten. 2.5 Kompetanseutvikle faglige ledere og instruktører i lærebedrifter. Antallet hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter er lavere enn 6,5 prosent av det totale antallet kontrakter (redusert fra 7,14 prosent i 2012). I 1.tertial var det 52 lærlinger som avbrøt læreforholdet. Det utgjør 2,1 prosent av de aktive kontraktene. Antallet nye opplæringskontrakter er økt fra 65 (i 2012) til 80 i Det er for tidlig å si hvor mange opplæringskontrakter vi kommer til å godkjenne i Antallet kandidater som søker gir ingen indikasjon på sluttresultatet. De fleste skolene velger å holde elevene i skole frem til de har en konkret kontrakt. 4 Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. 4.1 Nye videregående skoler skal lokaliseres i nærhet av kollektivknutepunkter. I løpet av våren 2015 er det fremmet politisk sak om skolestrukturen i et 20- årsperspektiv og forslag til utbygging av nye og eksisterende skoler. I rute 7 54

55 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk. 8.1 Det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershus-skolen. Spørsmål i elevundersøkelsen om trivsel, mobbing Rapporteres etter at elevundersøkelsen er gjennomført høsten Gjennomføring av inneklimatiltak på de videregående skolene. Det gjennomføres inneklimatiltak på 3 skoleanlegg i I rute 8 55

56 PLAN, NÆRING OG MILJØ Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial 2014 PLAN 4 Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. 4.1 Følge opp arbeidet med regional plan for areal og transport. I fylkets byer og tettsteder er den relative befolkningsøkningen større i kommunesenteret enn i øvrige tettsteder i kommunene. Ingen avvik. Måloppnåelse ifht resultatindikator rapporteres på årsbasis. I fylkets byer og tettsteder øker tettheten av antall arbeidsplasser mer i sentrumsområdene enn i øvrige deler. Ingen avvik. Måloppnåelse ifht resultatindikator rapporteres på årsbasis. 4.2 Lede rulleringen av regional plan for handel, service- og senterstruktur. Samordnes med regional plan for areal og transport. Samlet bruks- og salgsareal i kjøpesentre lokalisert utenfor sentrumsområdene reduseres. Baseline: har samlet bruksareal økt med kvm i kjøpesentrene lokalisert utenfor sentrumsområdene i Akershus. Samlet salgsareal i de samme kjøpesentrene har også økt , med 3500 kvm. Antall kommuner som har gjennomført by og tettstedssatsinger i samsvar med regionale planer, og som deltar i det nye by og tettstedsforumet «urban ide». Ingen avvik. Foreløpig ingen regionale planer å vurdere mot. 20 kommuner deltar i «Urban ide». 4.3 Utarbeide grunnlag en regional parkeringspolitikk som oppfølging av regional plan for areal og transport. Antall kommuner som har parkeringspolitikk i henhold til vedtatt regional plan for areal og transport. Ingen avvik. Avventes til regional plan er vedtatt. NÆRING 5 Et internasjonalt konkurransedyktig 5.1 Utarbeide regional plan for innovasjon og nyskaping. Tiltak i henhold til regional plan er påbegynt. Positiv utvikling i Arbeidet med regional plan er forsinket med 8 måneder. Dette skyldes forsinkelse i leveranse av 9 56

57 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial 2014 næringsliv. utvalgte nøkkeltall. Totale antall utredning. Utkast til plan skal være ferdig med frist kommersialiseringer fra FOU 20. juni. miljøene har økt. 5.2 Bidra til at bedrifter i sterkere grad utnytter sitt internasjonale potensiale. Økende antall bedrifter i inkubatorer i fylket deltar i internasjonaliseringsprosesser. AFK har bidratt til å igangsette 5 nye internasjonale samarbeidsprosjekter. Ingen avvik. Bidra til 8 nettverk, og 7 samarbeidsprosjekter. Ingen avvik. 5.3 Oppnå synergier gjennom en styrket samhandling innen og mellom kunnskapsmiljøene i fylket - samarbeid mellom FoU, bedrifter, utdanning og offentlig sektor - etablering og videreutvikling av nettverk - bidra til flere konkrete samarbeidsprosjekter Delta i utvikling av et felles strategidokument utarbeidet sammen med aktørene i Åsmiljøet. Det er etablert et organisert samarbeid mellom aktørene for å styrke innovasjon, entreprenørskap og profilering av Ås-miljøet. Ingen avvik. Arbeidet med etablering av en felles samarbeidsplattform i gang. 5.4 Videreutvikle veiledningstilbudet for etablerere i Akershus. 500 etablerere har gjennomført veiledning, kurs. 30 av prosjektene er etableringer med potensiale for vekst og internasjonalt marked. Akershus har landets høyeste etablererfrekvens. Ingen avvik. MILJØ 6 Være et foregangsfylke innen klima og miljø. 6.1 Ferdigstille regional plan for masseforvaltning i samarbeid med kommunene. Gjennomført høring av planforslag med god involvering og forankring hos alle relevante aktører. Sannsynlig at høringen gjennomføres i Utredningene er forsinket

58 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial Utarbeide regional plan for klima- og energi i samarbeid med kommunene. Vedtatt planprogram og igangsatt planprosess med bred deltagelse fra kommunene. Ingen avvik. Arbeidet påbegynnes annet halvår Stimulere til økt bruk av fossilfrie drivstoff. Akershus har beholdt sin posisjon som en ledende europeisk region for tidlig innfasing av elektromobilitet og hydrogen. Ingen avvik. Deltakelse i flere internasjonale fora våren Videreføre arbeidet for lavere klimautslipp og mer effektiv energibruk. Utbygging av normal- og hurtigladepunkter ligger i forkant av behovet til fylkets elbil-brukere (antall kjøretøy i forhold til antall ladestasjoner). Akershus fylkeskommunes hydrogenstrategi er igangsatt og første året er evaluert. Hydrogenstasjonene er sikret langsiktig drift. Hydrogenbussprosjektet er evaluert etter første regulære driftsår, og arbeid igangsatt for videreføring til permanent bussdrift med hydrogen. Alle vedtatte, fylkeskommunale tiltak er igangsatt og AFKs samlede klimautslipp og el-bruk pr. areal er redusert. Ingen avvik. Rapporteres på årsbasis. Ingen avvik. Ingen avvik. Ingen avvik. Arbeidet pågår. AFK har bidratt til kommunale vedtak som vil føre til minst 25 prosent reduksjon av energibruken Ingen avvik. Stadig flere kommuner er i gang med energispareprosjekt

59 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial 2014 for minst kvadratmeter av den kommunale bygningsmassen i fylket. AFK har bidratt til at det er etablert kommunalt enøktilbud for minst 1/4 av fylkets innbyggere. Ingen avvik. En rekke kommuner har vedtatt å benytte energispareportalen AFK støtter

60 KULTUR, FRIVILLIGHET OG FOLKEHELSE Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial A KULTUR Mangfoldig kultur, idrettsog friluftsliv med bred deltagelse Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for arbeidslivet og videre studier Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Arbeide med videreutvikling av kulturelle fyrtårn på Eidsvoll og Oscarsborg. Gjennom fylkesbiblioteket arbeide for å videreutvikle moderne og gode bibliotekstjenester i fylket. Øke verkstedtilbudet i DKS for å møte økt etterspørsel. Arbeide målrettet innenfor fylkeskommunens flerkulturelle ansvar. Arbeide med videreutvikling av kulturkvartalet i Lillestrøm, inkludert nytt bygg for Akershus kunstsenter. Fyrtårnene er godt forankret lokalt og nødvendige avtaler er inngått mellom samarbeidende aktører. Gjennomført prosjektbaserte felles utviklingstiltak med folkebibliotekene og skolebibliotekene i Akershus. 100 prosent av etterspørselen dekket i Flere kulturelle tiltak og arrangementer skal ha som intensjon å bidra til etniske minoriteters tilknytning til kulturlivet som deltakende og publikum. Partnerkapsavtaler undertegnet med Eidsvoll og Oscarsborg. Vedtak om økonomi foreligger. Ansettelse av prosjektleder på Eidsvoll innen sommerferien. Kulturaktørene (Anne Feldberg) leder utviklingen på Oscarsborg). OK. Tiltak i gang. Avventer endelig verkstedomfang. Frist 1. juni. (prisene satt noe opp). Bidratt gjennom bl.a. konferanse og tilskudd til TRAP (Tidligere Du store verden) og Film fra sør. Nødvendige avtaler er inngått med Skedsmo kommune og aktørene i kulturkvartalet. Arkitektkonkurranse utlyst for ny kunsthall for AKS. Vinner utpekes om kort tid. 5B IDRETT OG FRILUFTSLIV 7 Mangfoldig kultur, idrettsog friluftsliv med bred deltagelse Arbeide aktivt med veiledning og opplæring av kommunalt ansatte for å bidra til at kommunene i Akershus får hentet ut en vesentlig andel av 7% økning i spillemidler i forhold til tildeling i ,9 mill.kr i spillemiddeltildeling. En økning på 11,6 mill.kr, dvs. 17,5 %

61 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk den forventede økningen i spillemidler til anlegg. Invitere kommunene til samarbeid om kartlegging/verdivurdering av friluftsområde. 50% av kommunene har startet arbeidet med verdivurdering. Er igangsatt. Bedret kunnskapsgrunnlag om fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett i Akershus. Tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for ny regional plan. OK, planarbeid pågår. Arbeide med videreutvikling av utviklingsprosjektet Nordre Øyeren i samarbeid med Akershusmuseet og kommunene i regionen. Sikret statlige og kommunale økonomiske bidrag til prosjektet. OK, arbeid pågår. Har hatt møte med Miljøverndepartementet og Akershusbenken på Stortinget. 5C 1 7 FRIVILLIGHET Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for arbeidslivet og videre studier. Mangfoldig kultur, idrettsog friluftsliv med bred deltagelse Sikre gode og forutsigbare rammevilkår for organisasjoners drift og aktiviteter. Utvikle gode møteplasser som sikrer god kommunikasjon og samhandling mellom det offentlige og frivilligheten. Gjennomgått og fornyet partnerskapsavtaler med regionale, frivillige organisasjoner. Revitalisert «Møteplassen for frivillige organisasjoner» Pågår for fullt. Møteplassen arrangeres igjen i september. Arbeide for å sikre organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet tilgang på offentlige eide bygg. Offentlige eide bygninger i Akershus er gjort mer tilgjengelige for frivillig sektors aktiviteter. Sak til HUK og FT med retningslinjer om Studieforbundenes rolle vedr. bruk av lokalene. Jfr. lov om voksenopplæring. 5D KULTURMINNER 1 Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som Videreføre og videreutvikle Laboprosjektet på Gjennomført DKSopplegget «Arkeolog for én Følges opp i henhold til plan. Videreutvikling. inngår i arbeidet med formidlingsstrategi, start 14 61

62 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial 2014 gjør dem godt kvalifisert Follo Museum dag» for 800 skolebarn, høsten for arbeidslivet og videre utarbeidet modell for studier. viderutvikling av tilbudet. 4 Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Gjennomføre prosjektet «kommunal kulturminnekompetanse» for å utvikle fylkeskommunens forvaltningsrolle på kulturminnefeltet og styrke samarbeidet med kommunene Gjennomført befaringer/møter med halvparten av fylkets kommuner, på bakgrunn av utarbeidet plan/kompetansepakke Framdrift i henhold til plan. Igangsatt kommunalt kulturminneregistering/ planarbeid i henhold til tilskuddsmidler fra Riksantikvaren Pågår i henhold til plan. 6 Være et foregangsfylke innen klima og miljø Styrke det igangsatte bygningsvernløftet Lagt til rette for 12 kurs i regi av Riktig Restaurering Akershus Pågår i henhold til plan. Samkjørt AFKs tilskuddsordninger til fredete og verneverdige anlegg Ikke igangsatt, gjennomføres i løpet av året. 7 Mangfoldig kultur, idrettsog friluftsliv med bred deltagelse Samarbeide med Akershusmuseet om tiltak til oppfølging av museumspolitikken Utarbeidet forprosjekt til pilotprosjektet «Akershusdigelen» Ikke igangsatt, avhenger av initiativ fra Akershusmuseet. Arbeide for økt tilgjengelighet til kulturminner gjennom tilrettelegging, synliggjøring og formidling Gjennomført tilretteleggings- og skiltingsprosjekter i samarbeid med frivilligheten, kommuner og andre Pågår i henhold til plan

63 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Videreføre arbeidet med Pilegrimsleden Etablert nye herberger og andre tilbud langs leden, skiltet og tilrettelagt gjenværende strekninger Diverse tilskudd til mindre prosjekter i henhold til plan. 5E FOLKEHELSE 8 Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Arbeide med kompetanseheving og informasjon om Alle de kommuner som fem prinsippene innen folkehelsearbeidet; reviderer kommuneplaner - utjevning av sosiale helseforskjeller har fått innspill om å ivareta - implementere helseperspektivet i alt vi gjør fokehelseperspektivet. - bærekraftig utvikling - føre-var prinsippet Spisset AFKs tilskuddsordninger - inkluderende medvirkningsprosesser for å imøtekomme de fem prinsippene innenfor folkehelsearbeidet Dette arbeidet pågår kontinuerlig. Nødvendig påpekning foretas innenfor diverse ordninger. Arbeide aktivt med videreutvikling av partnerskapet Formidlet med lokale innsatser kommunene og frivillige organisasjoner og tiltak på AFK nettsider, i presentasjoner og «nyhetsbrev» Ivaretas jevnlig

64 TANNHELSE Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk. 8.1 Ivareta god tannhelseutvikling. Andelen av 5 åringer uten hull i tennene skal være høyere enn året før; dvs. over 81,2 prosent. Rapporteres kun som resultat for året. Andelen av 12 åringer som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn året før; dvs. lavere enn 3 prosent. Rapporteres kun som resultat for året. Andelen av 18 åringer som har hatt 10 eller flere tenner med hull skal være lavere enn året før; dvs. lavere enn 7,6 prosent. Rapporteres kun som resultat for året. 8.2 Gi et behandlingstilbud til de som trenger det mest gjennom bruk av individuelle innkallingsintervaller. Dekningsgraden (andel under tilsyn i prosent) er høyere enn året før. For barn og unge, psykisk funksjons-hemmede og beboere i sykehjem (gr. A, B, C1) > 95 prosent, for personer med rettigheter i hjemmesykepleien (gr. C2) > 25prosent, for unge mellom 19 og 20 år (gr. D) > 70 prosent. Rapporteres kun som resultat for året. Andelen av 12- og 18-åringer som er undersøkt/behandlet de tre siste år er større enn året før, dvs. henholdsvis > 97 prosent og 93 prosent. Tilsvarende andel for gr. B > 92 prosent. Rapporteres kun som resultat for året. 8.3 Gi et godt tjenestetilbud. Antall barn og unge på venteliste skal reduseres med 10 prosent i Målet vil nås innen fristen. Pr 1. tertial er det registrert etterslep på 5115 personer

65 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial 2014 forhold til året før (7753 personer 2012). 8.4 Levere kostnadseffektive tjenester. Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling skal være under 4. Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn er lavere enn gjennomsnittet for landet (1654 kr. 2012). Målet vil nås innenfor fristen. Hittil i år er det ikke registrert noen klager. Rapporteres kun som resultat for året

66 SAMFERDSEL OG TRANSPORT Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial Bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken. 3.1 Tilby et godt og effektivt kollektivtilbud for alle innbyggere 5 prosent vekst i antall påstigninger i kollektivtrafikken Kollektivreisenes andel av all motorisert trafikk skal ikke reduseres i 2014 Punktlighet for buss skal være 80 prosent eller bedre Antall innfartsparkeringsplasser ved stasjoner og knutepunkter økes med 210 plasser for bil og 200 plasser for sykkel Rapporteres ved årsslutt. Rapporteres ved årsslutt. Rapporteres ved årsslutt Rapporteres ved årsslutt. Flere prosjekter som innebærer omorganisering og oppgradering av eksisterende areal gjennomføres i Tilrettelegge infrastruktur for kollektivtransport Gjøre holdeplasser og terminaler tilgjengelig for alle Kolsåsbanen er ferdigstilt innen utgangen av oktober 2014 Ferdig konseptvalgutredning med ekstern kvalitetssikring (KVU/KS1) for A-husbanen. Fornebubanen - finansiering og gjennomføring av forberedende planlegging er ferdig 30 oppgraderte holdeplasser og stasjoner. Rapporteres ved årsslutt. Rapporteres ved årsslutt. Rapporteres ved årsslutt. Antall oppgraderte plasser rapporteres ved årsslutt. 3.3 Gradvis redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier Standarden på veielementer forbedres ved forsterkningsprogrammet 180 km fylkesvei skal reasfalteres (dekkefornyelse) Om lag 12 km fylkesvei skal utbedres i forsterkningsprogrammet Rapporteres ved årsslutt. Prognose: minst 190 km fylkesveg reasfalteres. Prognose: 12 km fylkesveg utbedres i forsterkningsprogrammet. 3.4 Gjennomføre Færre antall drepte og hardt Rapporteres ved årsslutt

67 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial 2014 trafikksikkerhetstiltak skadde i trafikken i 2014 enn i 2013 Det utføres strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på minimum 25 km av fylkesveinettet i 2014 Starte et prøveprosjekt for LEDog intelligent belysning langs fylkesveier Prognose: Det utføres strakstiltak etter sikkerhetsinspeksjon på minimum 12 km av fylkesvegnettet i Pilotprosjekt gjennomføres i gang- og sykkelvegprosjektet fv. 152 Trolldalen i Frogn og Ås kommuner. Prosjektet er planlagt startet opp i løpet av Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø Tilby miljøvennlig kollektivtransport og overvåke luftkvalitet Gjennomføre tiltak for å redusere saltforbruket Utslipp av CO 2, NO x og partikler pr. personkilometer for regionbuss skal ikke øke fra 2013 til 2014 Det skal gjennomføres målinger av luftkvalitet langs fylkesvei Luftforurensning langs fylkesvegnettet skal ikke overskride nasjonale mål Rapporteres ved årsslutt. Rapportering luftkvalitet: Det er gjennomført en kartlegging i Akershus som resulterte i en anbefaling om at det bør etableres målestasjoner i Lillestrøm og Lørenskog. Rapporten konkluderte med at det er liten sannsynlighet for at grenseverdier overskrides langs fylkesveinettet generelt. Det er gjennomført innkjøp av en målestasjon som skal måle svevestøv og nitrogendioksid. Dette er en såkalte fast stasjon, som skal bli stående i Lillestrøm over en lengre periode. I henhold til kartleggingsrapporten er det ønskelig å få plassert målestasjonen langs fv. 120 i Lillestrøm (Storgata). Kartleggingsrapporten viste også at det bør etableres en målestasjon i Lørenskog. I henhold til kartleggingsrapporten bør denne plasseres langs Rv Det er knyttet noe usikkerhet til kravet om målinger i Lørenskog, og det blir derfor foreløpig etablert en mobil målestasjon for å overvåke luftkvaliteten i dette området over en periode. Avhengig av hva målingene viser blir det gjort en ny vurdering i forhold til om målingene avvikles, eller om det skal 20 67

68 Hovedmål Tiltak Resultatindikatorer Avvik måloppnåelse pr. 1. tertial 2014 etableres en fast stasjon også her. Redusert saltforbruk med 5 prosent Rapporteres ved årsslutt. 8 Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk 8.1 Bygge gang- og sykkelveger Det skal bygges 5,9 km ny gang- og sykkelveg innenfor 4 km fra skoler Det skal bygges 6,9 km ny gang- og sykkelveg totalt langs fylkesveg Økt andel gange Økt andel sykkel Prognose: 5,9 km ferdigstilles i 2014 innenfor 4 km fra skoler, inkl. fortausløsninger. Prognose: 6,9 km ferdigstilles totalt, inkl. fortausløsninger. Rapporteres ved årsslutt. Rapporteres ved årsslutt

69 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 19/14 Hovedutvalg for samferdsel /14 Fylkesutvalg /14 Fylkesting Oslopakke 3, Handlingsprogram Innstilling Akershus fylkeskommune gir sin tilslutning til forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Det er lagt til grunn: En netto økonomisk ramme på 13,9 mrd. kr, hvorav fylkeskommunale midler i Akershus utgjør 1,2 mrd. kr. Det er lagt til grunn tall fra fylkets økonomiplan for de tre første årene. For 2018 er lagt til grunn en videreføring av rammen fra 2017, dvs. 238 mill. kr. Tilskudd til kollektivtrafikken i Akershus fra Oslopakke 3 i 2017 og 2018 videreføres på samme nivå som i 2016, dvs. 378 mill. kr. En videreføring av målene for Oslopakke 3, hvor mål fra Klimaforliket i Stortinget - om å ta transportveksten med kollektivtrafikk, gåing og sykling - er innarbeidet som et hovedmål likestilt med god fremkommelighet. Saksprotokoll i Hovedutvalg for samferdsel Fylkesrådmannens innstilling: Akershus fylkeskommune gir sin tilslutning til forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Det er lagt til grunn: En netto økonomisk ramme på 13,9 mrd. kr, hvorav fylkeskommunale midler i Akershus utgjør 1,2 mrd. kr. Det er lagt til grunn tall fra fylkets økonomiplan for de tre første årene. For 2018 er lagt til grunn en videreføring av rammen fra 2017, dvs. 238 mill. kr. Tilskudd til kollektivtrafikken i Akershus fra Oslopakke 3 i 2017 og 2018 videreføres på samme nivå som i 2016, dvs. 378 mill. kr. En videreføring av målene for Oslopakke 3, hvor mål fra Klimaforliket i Stortinget - om å ta transportveksten med kollektivtrafikk, gåing og sykling - er innarbeidet som et hovedmål likestilt med god fremkommelighet. 69

70 Utvalgets behandling: Representanten Ruth Solveig Birkeland (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: 1) Å bygge ny E18 i Vestkorridoren med 6 nye felt inn mot Oslo, vil gjøre det svært vanskelig å nå hovedmålet om at trafikkveksten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Prosjektet E18 Vestkorridoren skrinlegges derfor som sådann. I stedet utredes hvordan eksisterende E18 kan oppgraderes med sammenhengene kollektivfelt, ekspressykkelveg, god støyskjerming og flere underganger slik at barrierevirkningen reduseres. Områdene rundt Sandvika og Asker sentrum prioriteres. 2) Det forutsettes at Fornebubanen finansieres med 50 % statlig finansiering utenom bymiljøavtalene slik det er lovet fra regjeringen og deres samarbeidspartier. Den da ikke finansierte delen på anslagsvis 3,3 milliarder kan inngå i forhandlinger om bymiljøavtale. 3) Staten bevilger mer til gang- og sykkelveger. Det er bra, men det betyr ikke at Vegvesenet skal redusere sine bevilgninger til formålet. AFK har en ambisiøs plan for Trygging av skolevegene. Etter som reguleringsplanene blir klare, vil det være behov for betydelige beløp. AFK ber derfor om at Vegvesenet ikke reduserer sine bevilgninger til gang- og sykkelveger. 4) I framtidige handlingsplaner legges det til grunn en vekst i kollektivtrafikken på 8 %. Ruters reelle finansieringsbehov øker da med totalt 99 mill. kr. Dette kan finansieres ved økt bruk av driftsmidler fra Oslopakke 3 og belønningsmidler på totalt 37 mill. kr og 62 mill. kr i reell økning i tilskuddet fra AFK. Votering: Utvalgets vedtak: Sammendrag Styring av Oslopakke 3 skjer gjennom porteføljestyring med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Styringsgruppen har oversendt sitt forslag til handlingsprogram for til politisk behandling i Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Det foreslåtte handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden representerer i stor grad en videreføring av forrige handlingsprogram. Det innebærer at Rv 22 Lillestrøm-Fetsund blir ferdigstilt etter oppsatt framdrift, og at det prioriteres midler til oppstart av to store nye vegprosjekter i handlingsprogramperioden, E16 Sandvika Wøyen i 2015, og E18 Vestkorridoren i Rammene fra Oslopakke 3 til drift av kollektivtrafikken i Akershus økes i 2017 og 2018 i forhold til tidligere. Dette er i tråd med signalene som ble gitt av fylkestinget ved behandlingen av forrige handlingsprogram for Oslopakke 3. 70

71 En foreslått økning på 10 mill. kr i bompenger pr. år til Akershus vil gi fylkeskommunen ressurser til planlegging og kapasitet til å sikre fremdrift i realiseringen av prioriterte tiltak. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Revidert Oslopakke 3 Fylkestinget behandlet i juni 2012 revidert avtale om Oslopakke 3. Her ble det blant annet lagt til grunn: Å forlenge avtalen med fem år frem til 2032 Å øke bompengesatsene Å revidere prosjektporteføljen, hvor blant annet midler til fylkesveier og lokalveier i Oslo ble økt som følge av forvaltningsansvar med økt veiholderansvar. Å trekke E18 Vestkorridoren og E6 forbi Manglerud ut av den ordinære bompengeordningen og etablere separate finansieringsordninger for disse (som del av Oslopakke 3). 50 % statlig finansiering av baneløsninger til Fornebu og A-hus. I stortingsmelding om NTP som ble lagt fram i april 2013, foreslo regjeringen å legge revidert avtale om Oslopakke 3 til grunn for videre arbeid. I forhold til statlig finansiering av baneløsning til Fornebu og A-hus ble det i NTP henvist til den nye ordningen med bymiljøavtaler, der det er satt av en samlet pott på 16,9 mrd. kr, primært til utforming av fremtidige kollektivløsninger for storbyområdene. Økonomisk ramme Oslopakke 3 hadde i 2013 en disponibel ramme på nær 5,6 mrd. kr, og et forbruk på i underkant av 4,2 mrd. kr, dvs. et forbruk på om lag 75 prosent av disponible midler. Ved inngangen til 2014 ble det overført om lag 1,4 mrd. kr fra 2013 og tidligere år. Av dette utgjorde bompenger om lag 0,9 mrd. kr. I forslaget til handlingsprogram har styringsgruppen lagt følgende økonomiske rammer til grunn (mill. kr): Disponibel ramme HP Bompenger* Statsmidler Kommunale midler Oslo Fylkeskommunale midler Akershus Sum disponibel ramme Oslopakke Stat - jernbane** Sum disponibel ramme Oslopakke 3 inkl. jernbane * I tillegg kommer årlige lånebehov slik at netto bompenger og lånebehov til sammen summerer seg til 10,9 mrd 2015-kr i perioden ** Jernbaneverkets Handlingsprogram Samlet ramme, eksklusive jernbaneinvesteringene, vil utgjøre om lag 13,9 mrd. kr i handlingsprogramperioden. Bompenger er hovedfinansieringskilden, og utgjør for perioden om lag 65 prosent av disponibel ramme (eksklusive jernbane). Bompengesatsen økes med én krone for personbil i Osloringen (0,50 kr. i Bærumssnittet) i 2016, dette i tråd med revidert avtale. 71

72 Fylkeskommunale midler lagt inn i handlingsprogrammet for perioden er i samsvar med vedtatt økonomiplan for Akershus fylkeskommune. For 2018 er det forutsatt en videreføring av nivået fra Fylkeskommunale midler for 2017 og 2018 utgjør 238 mill. kroner pr. år, noe som er en reduksjon på cirka 110 mill. kr i forhold til nivået i 2015 og Differansen tilsvarer den ekstraordinære årlige tilleggsbevilgningen som fylkestinget gjorde i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen i desember 2012, for å forsere utbygging av gang- og sykkelveier, og for å redusere etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene. I rulleringen av handlingsprogrammet for Oslopakke 3 er det lagt til grunn statlige midler til bl.a. Fornebubanen og kollektiv- og sykkelvegtiltak riksveg gjennom en bymiljøavtale Oslo/Akershus for perioden , samt at statlige belønningsmidler videreføres i 2017 og 2018 på tilsvarende nivå som i 2016 i dagens avtale. Disse midlene kommer i tillegg til den økonomiske rammen for handlingsprogrammet synliggjort over. Mål og porteføljestyring Styring av Oslopakke 3 er basert på prinsippet om porteføljestyring med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak er mest mulig i samsvar med målene for Oslopakke 3. Handlingsprogrammet for Oslopakke 3 gir en samlet oversikt over planer for utvikling av transportsystemet i Oslo og Akershus i perioden. Handlingsprogrammet baseres på lokale vedtak og Stortingets behandling av Oslopakke 3. Ved Stortingets behandling av den opprinnelige avtalen om Oslopakke 3 (St.meld /9) ble det forutsatt at god fremkommelighet for alle trafikantgrupper skulle være et hovedmål. Ved behandling av Klimameldingen i Stortinget juni 2012 («Klimaforliket») ble man enige om at et viktig bidrag til å redusere klimagassutslippene fra veitrafikken er å ta veksten i persontransport i storbyområdene med kollektivtrafikk, gåing og sykling. Ved behandling av Statsbudsjettet for 2013 forutsatte Stortinget at dette målet også skal gjelde for Oslopakke 3. Følgende mål gjelder nå for Oslopakke 3: Overordnet mål: Et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem Hovedmål: God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltrafikk Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling Andre mål: Sikkert og universelt utformet transportsystem Attraktivt kollektivtilbud Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet Forslag til handlingsprogram Forslaget til handlingsprogram som legges frem av styringsgruppen innebærer fullfinansiering og grunnlag for ferdigstilling av store prosjekter som E18 Bjørvika, E18 Sydhavna, Rv 22 Lillestrøm Fetsund og Lørenbanen. 72

73 Det legges opp til anleggsstart for hhv. E16 Sandvika Wøyen i 2015 og E18 Lysaker Ramstadsletta i Det foreslås bevilget i alt 2593 mill. kr til E16-prosjektet i planperioden. Foreslått bidrag fra Oslopakke 3 til E18 Vestkorridoren (Bærumsdelen) er 802 mill. kr. Tilskudd fra Oslopakke 3 til drift og småinvesteringer i kollektivtrafikk i Akershus økes til 378 mill. kr i 2017 og 2018 (dvs. videreføring av nivået fra 2016), i alt 1493 mill. kr i planperioden. Den nærmere prioriteringen av disse midlene foretas av Akershus fylkeskommune i samferdselsplanens handlingsprogram. Total ramme for tiltak på fylkesveger i Akershus i perioden blir på 2190 mill. kr. Midlene går til større strekningsvise prosjekter og programområdetiltak som kollektivfelt, knutepunktsutvikling og sykkelveger. Av denne totalrammen utgjør fylkeskommunale midler 1173 mill. kr. For 2015 er det satt av 180 mill. kr i bompenger til fylkesveger i Akershus. Fra 2016 er bompengebidraget foreslått økt med om lag 100 mill. kr til nærmere 280 mill. kr pr. år. Dette er om lag ti mill. kr mer enn lagt til grunn i revidert avtale for Oslopakke 3. Bakgrunnen for den ekstra økningen er behovet for å styrke planleggingen og kapasiteten til å gjennomføre planlagte tiltak. Også prioriteringen av fylkesvegprosjektene bygger samferdselsplanens handlingsprogram. Programområde riksveg omfatter mindre utbedringer, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtrafikktiltak og planlegging. Det er for 2015 foreslått om lag 220 mill kroner til slike typer tiltak, hvorav statsmidler utgjør om lag halvparten. Det er samtidig forutsatt at Oslo og Akershus også vil få statsmidler til kollektiv- og sykkeltiltak på riksveg gjennom den nye ordningen med bymiljøavtaler. Også Fornebubanen forutsettes finansiert av statsmidler gjennom bymiljøavtale (50 %). I tillegg forutsettes grunneier- og private bidrag, samt bompengemidler. I planperioden er bompengebidrag på om lag 180 mill. kroner opprettholdt fra revidert avtale. Det legges opp til at en kommer tilbake til endelig finansieringsløsning i fremtidige rulleringer. Styringsgruppens forslag til handlingsprogram for (mill. kr): Sum Handlingsprogram Oslopakke 3 Stat/ Stat/ Stat/ Stat/ Stat/ lokalt Bom Totalt lokalt Bom lokalt Bom lokalt Bom lokalt Bom Totalt 2015-kr Riksveg E18 Bjørvikaprosjektet E18 Sydhavna Rv 22 Lillestrøm - Fetsund E16 Sandvika - Wøyen E18 Lysaker - Asker Programområder Sum riksveg Lokale vegtiltak og programområder Akershus Oslo Sum lokal veg Store kollektivtiltak Lørenbanen Kolsåsbanen Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk Fornebubanen Sum store kollektivtiltak Drift og småinvesteringer kollektivtrafikk Akerhus Oslo Sum drift og småinvesteringer Sum Oslopakke

74 Jernbanesatsingen inngår som del av det statlige bidraget i Oslopakke 3, men inngår av praktiske årsaker ikke i tabelloppsettet for disponering av prosjekter som er delvis bompengefinansiert. I Jernbaneverkets handlingsprogram for er det satt av drøyt 16,1 mrd. kr til investeringer i Oslo og Akershus. Av dette går om lag 12,4 mrd. kr til arbeidet med nytt dobbeltspor Oslo Ski. Andre prioriterte satsingsområder er kapasitetsøkende tiltak, Alnabru godsterminal, stasjons- og knutepunktutvikling, og fullføring av nødvendig infrastruktur for innføring av ny grunnrute. Prosjekt Stor-Oslo for fornyelse av innerstrekningene sluttføres i Forventet måloppnåelse Det forventes at forslaget til handlingsprogram for vil bidra positivt til begge de to hovedmålene: God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltrafikk. Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling. Det settes av mye midler til oppgradering av T-banen og trikkenettet, og til å fullføre fornying av eksisterende infrastruktur på jernbanenett rundt Oslo. Dette vil bidra positivt til begge hovedmålene. Bruk av nesten 1/3 av bompengene til drift og småinvesteringer i kollektivtrafikken vil bidra til å vri transportmiddelbruken fra privatbil mot kollektiv. Satsing på gang- og sykkelveier bidrar til bedre fremkommelighet for myke trafikanter der hvor det gjøres tiltak, og kan bidra til å øke gang- og sykkelandelene på sikt. Personbil og næringstransport vil i første rekke få bedret fremkommelighet knyttet til de nye veiprosjektene på Rv 22, i Bjørvika og Sinsen-Ulven. På sikt vil også ny E16 Sandvika Wøyen gi et betydelig bidrag i forhold til fremkommelighet, og E18 Vestkorridoren vil i tillegg også bety mye for fremkommelighet for kollektivtransporten. Begge disse prosjektene vil også være viktige for fremtidig by-/tettstedskvalitet i Sandvika, Asker sentrum og berørte områder langs dagens trase. Problemstillinger og alternativer Det er ikke utarbeidet alternative forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3. Styringsgruppen for Oslopakke 3 peker på behovet for å foreta en ny revidering av gjeldende avtale for Oslopakke 3 i løpet av de neste årene for å håndtere langsiktige utfordringer. Styringsgruppen legger til grunn at en slik revidering bør avvente resultatene fra pågående prosesser som KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo (planlagt ferdig mai 2015), forberedende utredninger i forbindelse med neste Nasjonal transportplan og arbeidet med felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Styringsgruppen vil høsten 2014 vurdere om det er behov for å sette i gang andre utredninger i tillegg. Også avklaring vedr. innhold og omfang av en bymiljøavtale for Oslo og Akershus vil være vesentlig for å skaffe et godt grunnlag for ny revidering av Oslopakke 3. Fylkesrådmannens anbefalinger 74

75 Styringsgruppens forslag til handlingsprogram for er i stor grad en videreføring av fjorårets handlingsprogram. Med dette handlingsprogrammet blir Rv 22 Lillestrøm-Fetsund ferdigstilt etter oppsatt framdrift. Handlingsprogrammet prioriterer også midler til oppstart av to store nye vegprosjekter i handlingsprogramperioden, E16 Sandvika Wøyen i 2015 og E18 Vestkorridoren i Dette er prosjekter som vil ha betydelig effekt på fremkommelighet, ikke minst for kollektiv- og næringstransport, og som vil gi miljøforbedringer og bedre muligheter for by- og tettstedutvikling langs dagens trasé. Rammene fra Oslopakke 3 til drift av kollektivtrafikken i Akershus økes i 2017 og 2018 i forhold til tidligere. Dette er i tråd med signalene som ble gitt av fylkestinget ved behandlingen av forrige handlingsprogram for Oslopakke 3. Den foreslåtte økningen på 10 mill. kr i bompenger pr år til Akershus utover det som ble lagt til grunn i revidert avtale Oslopakke 3 bidrar til at fylkeskommunen får nødvendig handlingsrom til planlegging og gjennomføring av kollektiv- og sykkeltiltak. Statens satsing på modernisering og oppgradering av jernbanen i Oslonavet for at NSB skal kunne fullføre Ruteplan 2015 vil ha stor betydning for kollektivbetjeningen i Akershus i årene framover. På lengre sikt gjelder tilsvarende for ny Follotunnel. I Akershus vil ferdigstilling av Kolsåsbanen og økt tog- og busstilbud være viktige tiltak som støtter opp om målet om nullvekst i privatbiltrafikken. Det synes samtidig klart at dette målet vil bli svært krevende å opprettholde på sikt, uten bruk av mer restriktive tiltak mot bilbruk enn det som er situasjonen i Akershus i dag. Veksten i biltrafikken i Akershus er i dag noe lavere enn for landsgjennomsnittet, mens økningen av kollektivandelen er betydelig høyere. Fylkesrådmannen anbefaler fylkestinget å slutte seg til styringsgruppens forslag til handlingsprogram for Oslopakke Oslo, 16. mai 2014 Saksbehandler: Theis Juell Theisen Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Oslopakke 3, Handlingsprogram Forslag fra Styringsgruppen 75

76 Foto: Knut Opeide Oslopakke 3 Handlingsprogram Forslag fra Styringsgruppen for Oslopakke 3 8. mai 2014 Transport i Oslo og Akershus Jernbaneverket Oslo kommune 76

77 77

78 Forord Styringsgruppen for Oslopakke 3 legger med dette frem sitt sjette handlingsprogram for Oslopakke 3, med forslag til prioriteringer for årene som vil gi grunnlag for budsjettarbeidet for I arbeidet med handlingsprogrammet er det tatt utgangspunkt i Revidert avtale for Oslopakke 3, statsbudsjettet for 2014, Nasjonal transportplan og handlingsprogrammene til Statens vegvesen og Jernbaneverket for Det er etablert et porteføljestyringssystem for Oslopakke 3 som innebærer blant annet at handlingsprogrammet revideres hvert år. Mål og resultatstyringssystemet (MRS) er en viktig del av grunnlaget for porteføljestyringen. Investeringer i jernbaneinfrastrukturen i Oslo og Akershus er en viktig del av Oslopakke 3. Disse er beskrevet i handlingsprogrammet og fullfinansieres av staten. Styringsgruppen ber om at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har en lokalpolitisk behandling av forslag til handlingsprogram innen 1. juli Regjeringen vil presentere rammer og prioriteringer av statlige midler og bompenger til tiltak i Oslopakke 3 i 2015 i Prop. 1 S ( ) i oktober. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune vil fatte vedtak om prioritering av hhv fylkeskommunale og kommunale midler, samt bruk av bompenger fra Oslopakke 3, i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan for før årsskiftet Anette Solli Guri Melby Elisabeth Enger Terje Moe Gustavsen Fylkesordfører i Akershus Byråd for miljø og samferdsel i Oslo Jernbanedirektør Vegdirektør og leder av Styringsgruppen for Oslopakke 3 78

79 79

80 INNHOLD FORORD SAMMENDRAG 1 MÅL OG STYRING AV OSLOPAKKE LOKALT INITIATIV OG BREDT SAMARBEID BAK OSLOPAKKE GOD FRAMKOMMELIGHET OG KLIMAMÅL ER SIDEORDNETE HOVEDMÅL PORTEFØLJESTYRING AV OSLOPAKKE STATUS OG MÅLOPPNÅELSE OSLOPAKKE BEHANDLING AV HANDLINGSPROGRAM RESSURSBRUK OG GJENNOMFØRTE TILTAK ANVENDELSE AV OSLOPAKKE 3-MIDLER MÅLOPPNÅELSE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER FOR HANDLINGSPROGRAM ØKONOMISKE RAMMER BASERES PÅ NULLVEKST I PERSONBILTRAFIKKEN LÅNESALDO BELØNNINGSORDNINGEN OG BYMILJØAVTALER MOMSREFORMEN FORSLAG TIL PRIORITERINGER I HANDLINGSPROGRAM HOVEDPRIORITERINGER OG FELLES FORUTSETNINGER PRIORITERINGENE ER BASERT PÅ PRINSIPPER FOR PORTEFØLJESTYRING RIKSVEG Store prosjekter Programområder riksveg LOKALE TILTAK I AKERSHUS Fylkesveg store prosjekt, programområder og planlegging Kolsåsbanen Kollektivbetjening Fornebu Tilskudd til drift av kollektivtransport fra Oslopakke LOKALE TILTAK I OSLO Kommunal veg store prosjekter, programområder og planlegging Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk Lørenbanen inkl oppgradering av stasjonene Romsås, Stovner og Vestli Tilskudd til drift av kollektivtransport fra Oslopakke FORNEBUBANEN SAMARBEIDSPROSJEKT MED FLERE FINANSIERINGSKILDER JERNBANE Store prosjekter Programområder mindre tiltak for å forbedre eksisterende infrastruktur Innfartsparkering FORVENTET MÅLOPPNÅELSE AV HANDLINGSPROGRAM VEDLEGG 1: Årsrapport 2013 VEDLEGG 2: Prosjektark VEDLEGG 3: Økonomiske rammer VEDLEGG 4: Kollektivandel og fylkesfordeling bompenger VEDLEGG 5: Status på tiltak i Oslopakke 3 VEDLEGG 6: Økonomisk oversikt 80

81 81

82 Sammendrag Hovedpunkter Handlingsprogrammet for Oslopakke 3 gir en samlet oversikt over planer for utvikling av transportsystemet i Oslo og Akershus i perioden Det foreslåtte Handlingsprogrammet for er utarbeidet i samsvar med prinsipper for porteføljestyring og viderefører tidligere års prioriteringer. Hovedvekten legges på økt satsing på kollektivtrafikken, samtidig som bevilgning av nødvendige midler til rasjonell gjennomføring av igangsatte veg- og kollektivprosjekter har høy prioritet. I utarbeidelsen av Handlingsprogrammet har Styringsgruppen prioritert tiltak gjennom en samlet vurdering av tiltakenes bidrag til måloppnåelse i porteføljen. Andre relevante forhold som for eksempel planstatus, finansiering mv. har inngått i denne vurderingen. I tillegg er det lagt opp til å prioritere tiltak som understøtter hovedlinjene i det pågående arbeidet med en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. I prioriteringen av konkrete tiltak i Oslopakke 3 i denne planperioden, er det forutsatt at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune oppnår midler gjennom en Bymiljøavtale med staten for perioden Det er videre forutsatt at ordningen med Belønningsmidler videreføres for Oslo og Akershus vedkommende i 2017 og Dette gir blant annet grunnlag for å fortsette arbeidet med å oppgradere viktige deler av trikke- og T-banenettet, fortsette anskaffelsesprosessen for nye trikker og generelt styrke kollektivbetjeningen i regionen. Av store kollektivprosjekter ferdigstilles Lørenbanen og Kolsåsbanen i handlingsprogramperioden. En rekke kollektiv-, gang- og sykkeltiltak gjennomføres innenfor disponible rammer. Rammene fra Oslopakke 3 til drift av kollektivtrafikken i Akershus økes i 2017 og 2018 i forhold til tidligere. For Oslos vedkommende videreføres tidligere års tilskudd til drift av kollektivtrafikken. Tilskudd fra Oslopakke 3 til lokale vegtiltak i Oslo og Akershus økes i perioden. Flere større vegprosjekter fullfinansieres innenfor Oslopakke 3 og ferdigstilles i denne planperioden. Dette gjelder prosjektene E18 Bjørvika, E18 Sydhavna og rv 22 Lillestrøm Fetsund. Det foreslås midler til oppstart av to nye vegprosjekter i handlingsprogramperioden; E16 Sandvika Wøyen i 2015 og E18 Vestkorridoren i Revidert avtale fra 2012 forutsatte en egen finansieringsordning for E18 Vestkorridoren med statlige midler, bidrag fra bomringen i Oslo, bidrag fra Bærumssnittet og fra nye bomsnitt som settes opp etter at ny veg er åpnet. De foreslåtte bevilgninger til E18 Vestkorridoren viderefører dette prinsippet. I tillegg forutsettes det statlige midler til jernbanesatsingen i regionen hvor Follobanen er det viktigste enkelttiltaket. Det er videre bl.a. satt av midler til videreføring av Prosjekt Stor- 82

83 Oslo for fornyelse av innerstrekningene, samt tiltak for fullføring av infrastruktur og innkjøp av materiell til bedret rutetilbud på Østlandet. Styringsgruppen er innforstått med behovet for å foreta en ny revidering av gjeldende avtale for Oslopakke 3 i løpet av de neste årene for å håndtere langsiktige utfordringer. Aktuelle spørsmål som er under vurdering er f eks økt kapasitet for kollektivtrafikk gjennom sentrum (KVU planlagt ferdig mai 2015), forberedelser til neste Nasjonal transportplan og arbeidet med felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Styringsgruppen vil høsten 2014 vurdere om det er behov for å sette i gang andre utredninger i tillegg. Etter Styringsgruppens vurdering bør en avvente resultatene bl a fra disse utredninger og avklaringer om Bymiljøavtaler, for å skaffe et godt grunnlag for ny revidering av Oslopakke 3. Rammer Oslopakke 3 hadde i 2013 en disponibel ramme på nærmere 5,6 mrd kr, og et forbruk på om lag 4,2 mrd kr. Av totale disponible midler viser regnskapet et forbruk på 75 prosent. Ved inngangen til 2014 ble det overført om lag 1,4 mrd kr fra 2013 og tidligere år. Av dette utgjorde bompenger noe over 900 mill kr. For Handlingsprogram legger styringsgruppen til grunn følgende disponible ramme: Tabell 1 Disponibel ramme for Oslopakke 3 i perioden Mill 2015-kr. Disponibel ramme Bompenger* Statlige midler Kommunale midler Oslo Fylkeskommunale midler Akershus Sum disponibel ramme Oslopakke Stat - jernbane** Sum disponibel ramme Oslopakke 3 inkl. jernbane * I tillegg kommer årlige lånebehov slik at netto bompenger og lånebehov til sammen summerer seg til 10,9 mrd 2015-kr i perioden ** Jernbaneverkets Handlingsprogram Samlet ramme utgjør om lag 13,9 mrd kr i handlingsprogramperioden, eksklusiv jernbaneinvesteringene. Bompenger er hovedfinansieringskilden og utgjør for perioden om lag 65 prosent av disponibel ramme ekskl lån og jernbane. Prioriteringer i Handlingsprogram I forslag til Handlingsprogram , har Styringsgruppen prioritert midler til rasjonell gjennomføring av igangsatte veg- og baneprosjekter, og videreført økte rammer til drift og mindre investeringer til kollektivtrafikk (Ruter). Det foreslås midler til anleggsstart for E16 Sandvika Wøyen i 2015 og E18 Lysaker-Asker i Styringsgruppens forslag til prioriteringer innebærer behov for å ta opp lån på om lag 800 mill kr i Lån nedbetales årlig, og forventet netto akkumulert lånesaldo pr utløpet av 2018 antas å ligge i størrelsesorden 5,5 mrd kr, hvilket er godt innenfor 83

84 lånerammen fastsatt av Stortinget på 6,3 mrd 2013-kr som omregnet til 2015-prisnivå tilsvarer 6,6 mrd kr. Tabell 2. Styringsgruppens forslag til Handlingsprogram for Oslopakke 3. Mill 2015-kr Sum Handlingsprogram Oslopakke 3 Stat/ Stat/ Stat/ Stat/ Stat/ lokalt Bom Totalt lokalt Bom lokalt Bom lokalt Bom lokalt Bom Totalt 2015-kr Riksveg E18 Bjørvikaprosjektet E18 Sydhavna Rv 22 Lillestrøm - Fetsund E16 Sandvika - Wøyen E18 Lysaker - Asker Programområder Sum riksveg Lokale vegtiltak og programområder Akershus Oslo Sum lokal veg Store kollektivtiltak Lørenbanen Kolsåsbanen Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk Fornebubanen Sum store kollektivtiltak Drift og småinvesteringer kollektivtrafikk Akerhus Oslo Sum drift og småinvesteringer Sum Oslopakke For 2015 foreslås om lag 1,1 mrd kr til tiltak på riksvegnettet i Oslo og Akershus, fordelt med om lag 900 mill kr til store prosjekter og om lag 200 mill kr til planlegging og mindre tiltak innenfor programområdene som f eks kollektivfelt, sykkelveger og ombygging av farlige kryss. Det foreslås om lag 950 mill kr til lokale veg- og kollektivtiltak i Akershus i Av dette utgjør bompenger i underkant av 600 mill kr og fylkeskommunale midler om lag 350 mill kroner. Fra 2016 forslås bompengebidraget fra Oslopakke 3 økt i tråd med Revidert avtale med hhv 40 mill til Oslo og om lag 100 mill 2015-kr til Akershus pr år. Kolsåsbanen gjenåpnes for vanlig drift helt fram til Kolsås i oktober Det er satt av midler i 2015 til sluttfinansiering av prosjektet. Til lokale tiltak i Oslo er tilsvarende beløp 1,9 mrd kr, hvorav bompenger utgjør rundt 1,6 mrd kr og kommunale midler rundt 300 mill kr. Viktige tiltak i 2015 vil være utbygging av Lørenbanen, oppgraderingen av trikke- og T-banenettet, samt gang- og sykkeltiltak. Basert på det foreslåtte nivået i Handlingsprogrammet , utgjør drift og småinvesteringer til Ruter om lag 34 prosent av netto bompengeinntekter i perioden. Når en også inkluderer infrastrukturtiltak på T-bane, trikk og tiltak for kollektivtrafikk på veg, er kollektivandelen 63 prosent i denne perioden. 84

85 Forventet måloppnåelse av prioriteringer i Handlingsprogram God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltrafikk. Tiltak i handlingsprogrammet vil bedre framkommelighet for prioriterte trafikantgrupper. Framkommelighetstiltak for buss og trikk og oppgradering av T-banen og trikkenettet bidrar til økt fremkommelighet og punktlighet. Framkommeligheten for gående, syklende, næringstrafikk og øvrig personbiltrafikk bedres spesielt der det gjøres tiltak som Fetsund Lillestrøm, Økernområdet, Bjørvika, Sandvika-Wøyen og nye sykkel- og gangveger. Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling. Analyser av utviklingen fra 2007 til 2013 tyder på at tiltakene i Oslopakke 3 har gitt et vesentlig bidrag til å nå dette målet for Oslo og Akershus. Det har vært kun 3 % økning i vegtrafikken samlet i Oslo og Akershus i perioden (inkludert næringstrafikk). I samme periode har befolkningen økt med 12 %. Veksten i persontransportbehovet har først og fremst blitt dekket kollektivt. Det utføres hele 35 % flere kollektivreiser i dette området i 2013 sammenlignet med I samme periode har antall reiser som utføres til fots eller med sykkel økt omtrent i takt med befolkningsveksten. Utvikling i Oslo og Akershus Vegtrafikk; +3 % Bomringen; -7 % Befolkning; +12 % Kollektivreiser; +35 % -10% 0% 10% 20% 30% 40% Figur 1 Oppsummering av utviklingen i Oslo og Akershus Kilde: Ruter, Statens vegvesen, Fjellinjen og SSB Det forventes at prioriteringene i handlingsprogrammet sammen med andre virkemidler innen areal og transport, vil gi grunnlag for å nå denne målsetningen også i årene framover. En felles regional areal- og transportplan er under utarbeidelse i regi Plansamarbeidet. En god oppfølging av denne vil bli viktig for å nå målene på lengre sikt. Sikkert og universelt utformet transportsystem. Innenfor programområder på riksveg, fylkesveg i Akershus og kommunal veg i Oslo finansieres en del målrettede tiltak for økt trafikksikkerhet og universell utforming. Eksempler på tiltak er ombygging av farlige kryss og nye høystandard holdeplasser. Det settes av midler for å anskaffe nye trikker som skal tilfredsstille krav til sikkerhet og universell utforming. Det legges vekt på gode løsninger for trafikksikkerhet og tilgjengelighet i alle store og små tiltak i Oslopakke 3. 85

86 Attraktivt kollektivtilbud. Om lag to av tre bomkroner i går til tiltak som bidrar til utvikling av et mer attraktivt kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Oppgradering av T-banen og trikkenettet, bygging av Lørenbanen, flere oppgraderte og bedre tilrettelagte knutepunkt og holdeplasser og nye kollektivfelt er eksempler på dette. Det er satt av om lag tre mrd kr i perioden til drift og småinvesteringer som går til blant annet økt frekvens og kapasitet på buss og T-bane. I tillegg bidrar den statlige jernbanesatsingen til økt pålitelighet og styrket frekvens og kapasitet på togtilbudet. Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet. Flere store prosjekt innen veg og bane og en rekke tiltak innenfor programområder bidrar til bedre lokalmiljø og ønsket byutvikling. Dette gjelder blant annet E18 Bjørvikaprosjektet, Ring 3 Ulven Sinsen (Økern), Lørenbanen, E16 Sandvika Wøyen, og på sikt Fornebubanen og E18 Vestkorridoren. Oppgradering av trikkegater og T-banestrekninger bidrar til økt miljøkvalitet og trivsel. Tiltakene gjør det mer attraktivt for utbyggere å satse i områder med godt kollektivtilbud. Dette gir grunnlag for å dekke store deler av framtidig befolkningsvekst i boligområder med god by- og miljøkvalitet hvor mye av transportbehovet kan dekkes uten bruk av bil. Ny adkomst til Sydhavna og økt kapasitet på Alnabruterminalen vil bidra til å kunne ta mer gods på sjø og bane som gir miljøgevinst. 86

87 1 Mål og styring av Oslopakke Lokalt initiativ og bredt samarbeid bak Oslopakke 3 Oslopakke 3 finansierer et bredt spekter av tiltak for å bedre transporttilbudet i Oslo og Akershus. Jernbanetiltak fullfinansieres av staten. Prosjekter på riksveg og lokale veg- og kollektivtiltak finansieres i stor grad av bompenger i tillegg til midler fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Med Oslopakke 3 ble det innført ny ordning hvor bompenger også benyttes til drift av kollektivtrafikk, blant annet har det blitt flere avganger og nye t-banevogner. En politisk styringsgruppe med representanter fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune la våren 2006 frem forslag til Oslopakke 3 med en økonomisk ramme på ca 54 milliarder 2006-kroner, hvorav ca 20 milliarder til kollektivtrafikktiltak. Det lokale forslaget forutsatte bompengeinnkreving i 20 år for å finansiere en portefølje av veg- og kollektivprosjekter, tiltak på prioriterte programområder og tilskudd til drift av kollektivtilbud. Forslaget ble fulgt opp med vedtak i bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus høsten Oslopakke 3 ble lagt frem for Stortinget i to trinn. St.prp. nr. 40 ( ) Om Oslopakke 3 trinn 1, som primært omhandler bompengeordningen, ble behandlet av Stortinget 13. mars St.meld. nr. 17 ( ) Om Oslopakke 3 trinn 2, som ble behandlet 11. juni 2009, formulerer rammer for prioritering av midlene, bl.a. et system for mål- og resultatstyring og hvordan gjennomføringen skal organiseres. Målrettet gjennomføring av Oslopakke 3 krever god samhandling mellom lokale myndigheter og stat. Det er derfor etablert en styringsgruppe for Oslopakke 3 som består av byråd for miljø og samferdsel i Oslo, fylkesordføreren i Akershus, jernbanedirektøren og vegdirektøren. Sistnevnte leder styringsgruppen. Hovedoppgaven for styringsgruppen er å legge til rette for god styring og gjennomføring av Oslopakke 3-porteføljen. Styring av Oslopakke 3 er basert på prinsippet om porteføljestyring med årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak er mest mulig i samsvar med målene for Oslopakke 3. Handlingsprogrammet for Oslopakke 3 gir en samlet oversikt over planer for utvikling av transportsystemet i Oslo og Akershus i perioden. Handlingsprogrammet baseres på lokale vedtak og Stortingets behandling av Oslopakke 3. Den årlige beslutningsprosessen for Oslopakke 3 er som følger. På forsommeren fremmer Styringsgruppen et forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 som blir lokalpolitisk behandlet i Akershus fylkeskommune og Oslo kommune i løpet av sommeren. Regjeringen presenterer rammer og prioriteringer av statlige midler og bompenger til Oslopakke 3 i Prop 1S (statsbudsjettet) i oktober. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune fatter så endelige vedtak om prioritering av fylkeskommunale og kommunale midler i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplaner før årsskiftet. 87

88 I forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan hvert fjerde år, vil Styringsgruppen for Oslopakke 3 gjøre en større gjennomgang av pakken. Resultatet av dette arbeidet i 2011/12 resulterte i en Revidert avtale om Oslopakke 3 som ble inngått av et forhandlingsutvalg den 24. mai Styringsgruppen stilte seg bak den reviderte avtalen. Et stort flertall i Oslo bystyret og Akershus fylkesting sluttet seg denne avtalen. Den reviderte avtalen innebærer økte bompenger og forlengelse av avtaleperioden med fem år til Det legges opp til betydelig økt satsing på kollektivtrafikk og lokale vegtiltak. Dette gir blant annet rom for å oppgradere trikke- og T-banenettet, anskaffe nye trikker og gi god kollektivbetjening av flere byutviklingsområder i regionen. Revidert avtale innebærer at 60 prosent av bompengene i Oslopakke 3 for perioden skal gå til drift og investeringer i kollektivtrafikk. I tillegg forutsettes det statlige midler til jernbanesatsingen i regionen hvor Follobanen er det største prosjektet. Revidert avtale legger opp til økt satsing på gang- og sykkeltiltak og fullfinansiering av flere større vegprosjekter. For å få gjennomført E18 Vestkorridoren og E6 Manglerudprosjektet, legger revidert avtale til grunn egen finansieringsløsning. Det forutsettes statlige midler, bidrag fra bomringen i Oslo og fra Bærumssnittet, i tillegg til inntekter fra bomsnitt som settes opp etter at ny veg er åpnet. Den reviderte avtalen for Oslopakke 3 var grunnlaget for forslag til Handlingsprogram som ble lagt fram i Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1S ( ), ble økonomiske rammer, takstøkning i bomringen og forslag til prioriteringer for 2013 vedtatt. Nasjonal transportplan (Meld. St. 26 ( )) legger den reviderte avtalen for Oslopakke 3 til grunn for det videre arbeidet med Oslopakke 3. Fjorårets forslag til Handlingsprogram bygde videre på disse forutsetningene. Det samme gjør foreliggende forslag til Handlingsprogram God framkommelighet og klimamål er sideordnete hovedmål NTP legger til grunn at mål- og resultatstyringssystemet for Oslopakke 3 videreutvikles løpende for enda bedre resultatoppfølging. Styringsgruppen for Oslopakke 3 har gjennomført en revisjon av mål- og resultatstyringssystemet for Oslopakke 3 i løpet av vinteren 2012/2013. Arbeidet har resultert i at Styringsgruppen har gjort noen endringer i målene og indikatorene som presenteres under. Ifølge St.meld. nr. 17 ( ) Om Oslopakke 3 trinn 2 er et hovedmål med Oslopakke 3 å sikre god framkommelighet for alle trafikantgrupper i hovedstadsregionen. Viktige delmål under dette hovedmålet er: Å redusere rushtidsforsinkelsene, med prioritering av nærings- og kollektivtransport. Å øke framkommeligheten for gående og syklende. For å nå framkommelighetsmålene slås det fast at veksten i biltrafikken må begrenses og andelen av reiser med kollektiv, sykkel og til fots må økes. 88

89 Stortingsmeldingen viser til at reduksjon av klimagassutslipp fra transport skal være en sentral premiss for videre arbeid med Oslopakke 3. I forbindelse med Stortingets behandling av Klimameldingen (Meld. St. 21 ( )) i juni 2012, ble det satt et mål om å ta veksten i persontransport i storbyene med kollektivtransport, sykkel og gange, og at kollektivformål og sykkeltiltak skal gis prioritet. Gjennom Stortingets behandling av statsbudsjett for 2013 (Prop 1 S ( )), ble det presisert at dette målet også gjelder for Oslopakke 3. Styringsgruppen legger til grunn at målet om å ta veksten i persontrafikk med kollektivtransport, sykling og gåing nå er et sideordnet hovedmål på linje med god framkommelighet for alle trafikantgrupper. Oslopakke 3 skal sammen med øvrige tiltak og virkemidler bidra til å oppnå god framkommelighet for alle trafikantgrupper på en slik måte at en samtidig oppnår målet om at forventet vekst i persontransport skal håndteres av miljøvennlige transportformer. For å nå de overordnede målene, må prioriteringene i Oslopakke 3 samordnes med andre areal og transportpolitiske virkemidler. Samordnet utvikling av arealbruk og transportsystem skal ifølge St. meld. nr. 17 ( ) sikre en gradvis strukturell endring som bidrar til å redusere transportbehovet. Oslo og Akershus følger opp dette gjennom Plansamarbeidet hvor målet er vedtatt felles regional areal- og transportplan i løpet av I tillegg skal Oslopakke 3 prosjektene bidra til å overholde lovfestede krav til luftforurensing, støy, universell utforming og redusere antall drepte og hardt skadde. Utover disse kravene skal det framtidige transportsystemet bidra til ønskelig by og tettstedsutvikling og nasjonale mål om lokal miljøkvalitet. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal inngå i kriteriene for prioritering av tiltak. På grunnlag av den gjennomførte revisjonen av Mål- og resultatstyringssystemet, legger Styringsgruppen til grunn følgende mål for Oslopakke 3: Overordnet mål: Et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem Hovedmål: God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltrafikk Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling Andre mål: Sikkert og universelt utformet transportsystem Attraktivt kollektivtilbud Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet Revideringen har også omfattet indikatorer for hvert mål. Det er gjort en del endringer for å få bedre kvalitet og beskrivelse av måloppnåelse under de ulike målene. Dette har resultert i følgende målbilde: 89

90 Figur 2 Revidert målbilde for Oslopakke 3 med overordnet mål (øverst), hovedmål (blå bakgrunn) og andre mål (lyseblå bakgrunn) samt indikatorer under hvert mål. Målene henger sammen på flere måter. God måloppnåelse på ett mål vil normalt bidra til positiv måloppnåelse på andre mål. For eksempel vil et attraktivt kollektivtilbud være en forutsetning for å kunne nå målet om å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykling og gåing, som igjen bidrar til god framkommelighet, reduserte miljøproblemer samt til økt trafikksikkerhet som følge av overgang til mer trafikksikre transportmidler. Alle målene er effektmål, det vil si at de måler effekter for transportbrukere eller effekter av transport. En rekke indikatorer er valgt for å kunne følge opp de ulike målene i Oslopakke 3. I størst mulig grad er det valgt indikatorer som brukes i målstyring av de ulike virksomhetene som samarbeider om Oslopakke 3 og som gir sammenlignbarhet med andre bypakker. Det er ikke identifisert mulige indikatorer for å måle effekter for by- og tettstedskvalitet og -miljø utover de som inngår i figuren over. For å følge opp dette, er det behov for kvalitative vurderinger og egne undersøkelser. Målene Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt er i tråd med målene som fremkommer i St. meld. nr. 17 ( ). I Oslo er de overordnede målene å ha et godt bymiljø og effektive og miljøvennlige infrastrukturtjenester. Oslos strategi inneholder blant annet følgende elementer: 90

91 Oslo skal ha et moderne, godt vedlikeholdt og miljøvennlig veinett Kollektivandelen av persontransporten i Oslo skal økes ytterligere Mer gods skal overføres fra vei til sjø- og togtransport Oslo skal redusere sine klimagassutslipp med 50 % i forhold til 1991 nivå innen 2030, og bli klimagassnøytral innen (Klima- og energistrategi/energihandlingspakke for Osloregionen, vedtatt av bystyret 22. juni 2005, og Byøkologisk program vedtatt 23. mars 2011) Akershus fylkeskommune har formulert kvalitetsmål for samferdsel og miljø. Det er et mål å stimulere til at flere i Akershus bruker kollektive transportmidler og at færre bruker bil både for å bedre framkommeligheten på veiene og for å redusere lokale og globale utslipp fra vegtrafikken. Det legges også vekt på økt trafikksikkerhet. I 2010 vedtok Akershus fylkesting Klima- og energiplan Akershus Mål for planen er at Akershus frem til 2030 skal halvere fylkets totale klimagassutslipp, sett i forhold til 1991-nivået. Innenfor transport er målet at fylkets areal- og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk og føre til en volumnedgang av veitrafikken i Akershus. Virkemidlene skal rettes inn mot en arealdisponering som gir et hensiktsmessig utbyggingsmønster, kombinert med tiltak i transportsystemet og økt andel fossilfri drivstoff. Klimagassutslipp fra veitrafikk i Akershus skal innen 2030 reduseres med 20 prosent sammenlignet med Porteføljestyring av Oslopakke 3 Mål- og resultatstyring er en viktig del av porteføljestyringen av Oslopakke 3. Porteføljestyring innebærer at prosjekter velges på bakgrunn av flere kriterier, hvor mål- og resultatstyring (omtalt over) er det ene. Andre viktige kriterier er blant annet samfunnsøkonomisk lønnsomhet, disponible midler, planstatus og kapasitet på planlegging og gjennomføring. Alle store samferdselspakker vil ha en viss grad av usikkerhet. Prosjekter kan få økte kostnader og forsinket framdrift, og vegtrafikken kan falle med det resultat at bompengeinntektene blir redusert. Det er imidlertid Styringsgruppens oppfatning at denne usikkerheten håndteres på en tilfredsstillende måte i Oslopakke 3. Dette skjer blant annet gjennom årlig rullering av fireårige handlingsprogrammer. Det gir et oppdatert beslutningsgrunnlag hvert år og mulighet til å korrigere kursen ved behov. Styringsgruppen mener at mål- og resultatstyringssystemet skal være et viktig underlag for arbeidet med langsiktige prioriteringer og fireårige handlingsprogrammer. Dette innebærer at det er nødvendig å vurdere hvordan ulike tiltak bidrar til oppfyllelse av målene for Oslopakke 3. Samtidig vil det måtte være rom for å gjøre lokalpolitiske vurderinger som er nødvendige for å skape aksept for bompengeinnkrevingen og enighet om tiltak. Måloppfyllelse så langt i Oslopakke 3 beskrives i kapittel 2.5. Styringsgruppens forslag til prioriteringer i Handlingsprogram er gjort på grunnlag av porteføljestyringssystemet for Oslopakke 3. Dette er det nærmere redegjort for i kapittel 4. Forventet måloppnåelse ved å gjennomføre prioriterte tiltak i Oslopakke 3 i årene framover 91

92 er beskrevet under omtale av de enkelte prosjektene og rammer til investeringer og drift i kapittel 4. Forventet samlet effekt av tiltakene oppsummeres i kapittel 5. Resultatene følges opp og rapporteres i handlingsprogram for Oslopakke 3 hver vår og i statsbudsjettet hver høst. Det er lagt vekt på å ha god løpende kontroll av økonomi, fremdrift og eventuelle avvik i de store prosjektene. Kapittel 2.2 og årsrapporten i vedlegg 1 rapporterer på status og bruken av midlene i Oslopakke 3. Styringsgruppen viser til at forhold som ligger utenfor Oslopakke 3 også vil påvirke måloppnåelsen. Dette gjelder blant annet utvikling i arealbruk, parkeringspolitikk, og økonomisk og teknologisk utvikling som påvirker reisemønster og konsekvenser av transporten på ulike måter. I tillegg vil innholdet i eventuelle nye avtaler om Belønningsmidler og Bymiljømidler være viktig for samlet måloppnåelse. Det er viktig å få til et godt samspill mellom tiltak og virkemidler innenfor Oslopakke 3, og andre finansieringskilder, virkemidler og planprosesser som ulike aktører har ansvar for. Det er viktig å sikre fortsatt god koordinering mellom Oslopakke 3 og regionalt plansamarbeid. I plansamarbeidet vurderes alternative utbyggingsmønstre og transportsystem for Oslo og Akershus ut fra overordnete mål. Arbeidet skal lede fram til en vedtatt regional areal- og transportplan i løpet av Planen skal ligge til grunn for kommunenes arealplanlegging, samt fylkeskommunale og statlige sektorers prioriteringer innen areal- og transport. 92

93 2 Status og måloppnåelse Oslopakke Behandling av Handlingsprogram Styringsgruppen la frem sitt forslag til Handlingsprogram for Oslopakke den 21. mai Et stort flertall i Oslo bystyre og Akershus fylkesting ga sin tilslutning til forslaget til handlingsprogram gjennom vedtak hhv 12. og 17. juni I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2014, vedtok Stortinget økonomiske rammer (inkl lånebehov) og prioriteringer for 2014 basert på Styringsgruppens forslag til Handlingsprogram (Prop. 1S ( )). Regjeringen la fram sitt forslag til Nasjonal transportplan (Meld. St. 26 ( )) den 12. april Her framgår det blant annet at Revidert avtale legges til grunn for det videre arbeidet med Oslopakke 3. Stortinget ga ved behandling av Nasjonal transportplan den 18. juni 2013 tilslutning til omtalen av Oslopakke 3. NTP forutsetter at de lokale Oslopakke 3-partene støtter målet i klimameldingen om at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing. Det vises også til at Oslopakke 3 skal bygge på målrettet porteføljestyring og at mål- og resultatstyringssystemet utvikles videre. Styringsgruppen viser til gjennomført revisjon av Mål- og resultatstyringssystemet for Oslopakke 3 i 2013 som ivaretar disse forholdene (jf kapittel 1.2). 2.2 Ressursbruk og gjennomførte tiltak 2013 Tabell 3 under viser at Oslopakke 3-aktørene hadde en disponibel ramme på nærmere 5,6 mrd kr i 2013 (ekskl jernbane) som er sum bevilgninger for 2013 og overførte midler fra tidligere år. Forbruket var på ca 4,2 mrd kr, hvorav 0,84 mrd kr i statlige og lokale midler, og 3,33 mrd kr i bompenger. Av totale disponible midler viser regnskapet et forbruk på 75 prosent. For statlige og lokale midler viser regnskapet et forbruk på 63 prosent, mens det for bompenger er et forbruk på 78 prosent. Ved inngangen til 2014 ble det overført om lag 1,4 mrd kr fra 2013 og tidligere år. Av dette utgjorde bompenger noe over 900 mill kr og statlige/lokale midler om lag 500 mill. kr. Mindreforbruket på bompenger var ved utgangen av 2013 økt med 359 mill kr sammenlignet med inngangen til 2013, mens tilsvarende tall for statlige/lokale midler er 274 mill kr. For øvrig vises til Årsrapport i vedlegg 1. 93

94 Tabell 3 Disponible midler i 2013, forbruk og overførte midler til 2014 Oslopakke 3. Disponibelt 2013 Stat/ lokal Bom Totalt Forbruk 2013 Stat/ lokal Bom Totalt Overføres 2014 Stat/ lokal Bom Totalt Riksveg Store prosjekter Programområder Sum riksveg Lokale vegtiltak Oslo Akershus Sum lokale vegtiltak Lokale kollektivtiltak Store prosjekter Drift og småinvesteringer Sum lokale kollektivtiltak Sum Oslopakke Riksveg Statens vegvesen hadde et forbruk på 1,5 mrd kr på riksveg. Av disse utgjorde statlige midler 470 mill kr og bompenger noe over 1 mrd kr. Regnskapet viser et forbruk på 68 prosent av disponible midler, resterende overføres til Mindreforbruket på riksveg er størst for programområdene, hvor 54 prosent av disponibel ramme overføres til Mindreforbruket er først og fremst knyttet til forsinket framdrift på prosjektene. Noen forsinkelser skyldes for liten kapasitet på planlegging og byggherre, noen skyldes lengre tid til lokalpolitisk behandling av reguleringsplaner enn forutsatt, mens andre er knyttet til nye forhold som krever revurdering av prosjekter. Statens vegvesen har fokus på tiltak for økt kapasitet på planlegging og gjennomføring i årene fremover. Det har vært anleggsvirksomhet på følgende store riksvegprosjekter: E18 Bjørvika Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen E18 Sydhavna Rv 22 Lillestrøm Fetsund Totalt var det 935 mill kr til disposisjon til programområdetiltak på riksveg i Oslo og Akershus i Av disse ble 428 mill kr brukt, hvorav 280 mill kr i Oslo og 148 mill kr i Akershus. Av forbrukte midler er 168 mill kr brukt på tiltak for å gjøre det mer attraktivt å gå og sykle. Det ble totalt i Oslo og Akershus åpnet 3 km sykkelveg i Lokale vegtiltak Innenfor lokale vegtiltak i Oslo og Akershus var forbruket på 669 mill kr i Dette utgjorde 56 prosent av disponible midler dette året. 94

95 I Akershus planlegges arbeidet på fv 35 Nordbyveien i Ski kommune lyst ut i løpet av På programområdene i Akershus var det 655 mill kr disponibelt til bruk på fylkesveg. 376 mill kr ble brukt, hvor det blant annet ble brukt 68 mill kr på tiltak for gående og syklende, 31 mill kr ble brukt på trafikksikkerhetstiltak og 136 mill kr på tiltak for kollektivtrafikk og universell tilgjengelighet. Det ble blant annet bygget 2,1 km ny gangveg/fortau, og det er etablert 115 innfartsparkeringsplasser ved Årnes stasjon. På programområdene brukte Bymiljøetaten i Oslo i alt 293 mill kr av 547 mill kr disponibelt. 71 mill kr ble brukt på tiltak for kollektivtrafikk og universell utforming og 70 mill på gang og sykkelveger. Det er ferdigstilt 1,4 km av hovedsykkelveinettet. Oppgraderingen av Bogstadveien fortsatte i 2013 og Rosenholm innfartsparkering er sluttført. Mindreforbruket på lokale vegtiltak er i hovedsak knyttet til forsinket framdrift på sykkelprosjekter i Oslo og på kollektivtiltak på fylkesvegnettet i Akershus. Det er ulike faktorer som har bidratt til forsinket framdrift i prosjektene. Noe skyldes for lav kapasitet på planlegging og byggherre i forhold til behovet, og noe skyldes at reguleringsplaner har tatt lenger tid å behandle lokalpolitisk enn forutsatt. Andre årsaker til avvik er forsinkelser i grunnerverv og uforutsette problem som først har blitt avdekket under byggeprosessen. Det jobbes aktivt med å redusere mindreforbruket. Lokale kollektivtiltak (T-bane, trikk og drift) For lokale kollektivtiltak var det i 2013 et forbruk på nærmere 2 mrd kr i bompenger, hvor de store kollektivtiltakene utgjorde vel 1,2 mrd kr og midler til drift og småinvesteringer ca. 700 mill kr. Regnskapet viser et forbruk på 92 prosent. Eksempler på kollektivtiltak som fikk midler i 2013 var: Kolsåsbanen Banen åpnet frem til Avløs stasjon. Forventet ferdigstilling til Kolsås i oktober Byggingen av Lørenbanen pågår Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk: o Lambertseterbanen er ferdig oppgradert. o Andre oppgraderingstiltak på T-banen o Oppgradering av trikkegater Planlegging av Fornebubanen. Midlene til drift og småinvesteringer fra Oslopakke 3 o Økt frekvens på Grorud-, Røa- og Furusetbanen o Økt kapasitet og frekvens på busstilbudet i Akershus og Oslo o Mindre oppgraderingstiltak på T-bane og trikkenettet Jernbane I 2013 var budsjettet på ca 2,2 mrd kr til jernbaneinvesteringer i Oslo og Akershus. Av dette ble 1,89 mrd brukt. I tillegg til midler til Follobanen, nyanlegg for øvrig (nytt signalanlegg av typen ERTMS), planlegging (Alnabruterminalen) og programområder, ble det i 2013 brukt midler på å tilrettelegge for ny grunnrute, og på fornyelsesprosjektet Stor-Oslo som 95

96 innebærer oppgradering av jernbanen mellom Lysaker og Etterstad. Fremover vil prosjektet arbeide seg videre utover på lokaltogbanen i vestkorridoren og senere i de andre korridorene. Tabell 4. Budsjett og forbruk i 2014 for Jernbaneverket (mill 2014-kroner). Budsjett 2013 Forbruk Follobanen m/ski stasjon og Ski hensetting (Post 31) Prosjekt Stor-Oslo for fornyelse innerstrekningene (Post 30) Nyanlegg for øvrig (post 30) Planlegging og grunnerverv (Post 30) 5 1 Sum store prosjekt Bedre togtilbud i Østlandsområdet (inkl. vendeanlegg/stasjon Høvik) Kapasitet og gods Stasjoner og knutepunkt Sikkerhet og miljø 8 5 Sum programområder Sum Oslo & Akershus Prognose forbruk 2013, per okt Anvendelse av Oslopakke 3-midler Siden oppstarten av Oslopakke 3 i 2008 og til og med 2013, har det i sum vært brukt nærmere 22 mrd kr (løpende kroneverdi) i bompenger og statlige og lokale midler vegprosjekt og lokale kollektivtiltak. Figur 3 viser fordelingen av midlene på ulike kategorier av tiltak. Midler til ulike formål i mrd løpende kr Kollektiv drift og investeringer (Ruter) Riksveg Fylkesveg Akershus og kommunal veg Oslo Kollektiv Figur 3 Samlet ressursbruk på drift og infrastruktur for lokal kollektivtrafikk, investeringer på riksveg i Oslo og Akershus, fylkesveg i Akershus og kommunal veg i Oslo innen Oslopakke 3 i perioden (sum bompenger, statlige og lokale midler) i mrd kr (løpende kroneverdi), eksklusiv jernbane. Drift og investeringer i lokal kollektivtrafikk samt kollektivtiltak innen programområder på riks- og lokalvegnettet er markert med rød farge. Datagrunnlag Oslopakke 3-sekretariatet Veg 96

97 Om lag 7,3 mrd kr har gått til lokale kollektivtiltak (sum investeringer og driftstiltak) i denne perioden. Dette inkluderer blant annet Kolsåsbanen, Lørenbanen, oppgradering av T-bane og trikkenettet i Oslo og økt frekvens og kapasitet på mange buss- og T-banestrekninger. Det har også vært benyttet midler til nye T-banevogner og innføring av et forenklet felles takstog sonesystem for Oslo og Akershus. Om lag 10,6 mrd kr fra Oslopakke 3 er investert i riksvegnettet i Oslo og Akershus. Viktige store prosjekt har vært ferdigstillelse av E6 Vinterbro Assurtjern og E16 Wøyen Bjørum, og pågående anlegg som E18 Bjørvikaprosjektet og omleggingen av Ring 3 forbi Økern. Parallelt har det vært investert i mange i små og mellomstore tiltak innenfor programområder som gang- og sykkeltiltak, trafikksikkerhet og kollektivtiltak. Av de 10,6 mrd har om lag 1,0 mrd kr gått til kollektivtiltak på riksveg som bussfelt, holdeplassoppgraderinger og knutepunktutvikling i denne perioden. Nærmere 3,9 mrd kr er investert i lokale vegtiltak i Oslo og Akershus i denne perioden, hvorav om lag 0,5 mrd er brukt til kollektivtiltak. Vegtiltak omfatter strekningsvise tiltak og programområdetiltak som f eks sykkelveger og kollektivfelt. Fv 164 Løkkeåstunnelen, fv 154 Søndre tverrvei og Bogstadveien er eksempler på strekningsvise tiltak. I Oslo er midlene i hovedsak brukt på tiltak for kollektivtrafikk, gåing og sykling. I tillegg har staten investert i overkant av 8 mrd kr på jernbane i Oslo og Akershus i perioden. Nytt dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika, er det største enkelttiltaket som ble ferdigstilt i perioden. 2.4 Måloppnåelse Det rapporteres årlig på indikatorene i målstyringssystemet til Oslopakke 3. Under følger en oppsummering av utviklingen fram til 2013 og en mer detaljert gjennomgang av utviklingen siste året. Oppsummering av måloppnåelse hittil for Oslopakke 3 Oslopakke 3 har bidratt gjennom finansiering av et bredt spekter av transporttiltak og gjennom å påvirke prisforholdet mellom kollektivreiser og bilreiser, til en nullvekst i vegtrafikken fra 2007 til 2013 i Oslo (Figur 4). Nivået i Oslo i 2013 var på samme nivå som i 2007, mens antall kollektivreiser i Oslo økte med 31 prosent i samme periode. I Akershus har vegtrafikken i denne perioden økt med seks prosent, mens antall kollektivreiser har økt med hele 42 prosent. Samtidig økte befolkningen i Oslo og Akershus med tolv prosent. Kollektivtrafikken har dermed siden oppstarten av Oslopakke 3 tatt betydelige markedsandeler fra bil i Oslo og Akershus. 97

98 Figur 4 Utvikling i befolkning, kollektiv- og vegtrafikken i Oslo og Akershus Indeks 2007=100. Datagrunnlag: Ruter, Statens vegvesen, Fjellinjen og SSB Befolkningsøkning og utvikling i næringslivet innebærer normalt at både persontransport og næringstrafikk øker. Målet i Klimaforliket er knyttet til å ta veksten i persontransport med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Det foreligger ikke god nok kunnskap til å slå fast hvor stor del næringstrafikk utgjør av samlet vegtrafikkarbeid og veksten i denne. Dette vil Statens vegvesen i samarbeid med andre parter arbeide videre med. Foreløpig tyder resultatene på at en hittil har nådd målet fra klimaforliket i Oslo og Akershus fra 2007 til Dette bildet bekreftes av reisevanedata for Oslo og Akershus (jf Figur 5). Det har vært en kraftig økning i kollektivandelen i perioden. Også andelen av alle reiser som foregår til fots har økt, mens sykkel ligger på samme nivå. Selv om sykkelandelen ligger fast, har antall reiser økt siden befolkningen har økt i samme periode. Dette er også en viktig forklaring, sammen med at også næringstrafikk inngår i vegtrafikkindeksen, på at andelen av alle personreiser som uføres med bil er redusert mer enn vegtrafikktallene gir inntrykk av. Tiltakene gjennomført i Oslopakke 3 siden oppstarten i 2008 og fram til nå har bidratt til positiv utvikling på en rekke områder. Kolsåsbanen har blitt oppgradert fram til Avløs stasjon. Økt frekvens på en rekke buss- og T-banelinjer gir et mer attraktivt kollektivtilbud. Mange holdeplasser, knutepunkt og banestrekninger er oppgradert og nye kollektivfelt er etablert. Tiltak for trikk og sykkel gir resultater, men full effekt ventes først når hele trikkenettet er oppgradert og hovednettet for sykkel er fullført. 98

99 140 Reisemiddelfordeling Oslo og Akershus Indeks 2007= Kollektiv Gange Sykkel Bil Figur 5 Utvikling i reisemiddelfordeling i Oslo og Akershus Indeks 2007=100. Alle reiser bosatte 15 år og eldre i Oslo og Akershus som utføres mandag til fredag. Datagrunnlag Ruter (MIS) Ett nytt dobbeltspor mellom Asker og Lysaker er fullført i perioden og har gitt økt hastighet, kapasitet og punktlighet. Ytterligere effekt oppnås mot slutten av 2014 som følge av fullføring av ny ruteplan og videre innfasing av nye, lengre tog. Dette innebærer blant annet fast timinutters frekvens mellom Asker, Sandvika, Lysaker, Skøyen og Nationaltheatret og kvartersavganger med lokaltog på mange mindre jernbanestasjoner. Pågående arbeid med oppgradering av jernbanen mellom Lysaker og Etterstad, inkludert tiltak i Oslotunnelen, har gitt bedre punktlighet. Det er ventet ytterligere økt effekt når arbeidet er ferdigstilt. På vegsida var åpning av E16 Wøyen Bjørum og E6 Assurtjern Vinterbro, begge i 2009, viktig for framkommelighet og trafikksikkerhet på disse strekningene. E18 Bjørvikaprosjektet har bygd nytt hovedvegsystem og det arbeides med å fullføre gatenettet og ny trikketrasé på overflaten. Prosjektet har vært en avgjørende forutsetning for en konsentrert byutvikling i dette sentrumsnære området hvor hoveddelen av framtidig persontransport til bydelen vil skje til fots, med sykkel eller kollektivtransport. På Økern ble gjennomgangstrafikken lagt om til nytt hovedvegsystem i 2013 og to nye tunneler ble tatt i bruk; Lørentunnelen og Økerntunnelen. Prosjektet Ring 3 Ulven Sinsen har medført betydelig miljøgevinster i området. Etablering av nytt lokalvegsystem med blant annet buss- og sykkelfelt er planlagt fullført 2015/16. Prosjektet gir bedre trafikksikkerhet og har lagt grunnlaget for en ønsket byutvikling i Løren/Økernområdet. Innføring av Oslopakke 3 i 2008 medførte økte bomtakster, nytt bomsnitt på bygrensa i vest og bortfall av periodekort for bomringen. Samtidig ble prisene for kollektivreiser holdt lave, særlig for månedskort i Oslo. I 2011 ble et forenklet takst- og sonesystem innført i Oslo og Akershus, delvis finansiert av Oslopakke 3. Dette innebar utvidelse av Oslosonen til å omfatte blant annet Fornebu og hele T-banenettet i Bærum. Antall soner ble kraftig redusert. For de fleste kollektivreisende innebar forenklingen en takst på samme eller lavere nivå. 99

100 Kombinasjonen av disse endringene og et styrket kollektivtilbud med økt frekvens, kapasitet og kvalitet samt mer konsentrert arealbruksutvikling, er trolig sentrale årsaker til den sterke veksten i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Fram til og med 2012 har det vært gjennomført GPS-registeringer av framkommelighet på hovedvegnettet i Oslo og Akershus i regi av PROSAM. Utvalget har vært begrenset til om lag åtte registreringer over en toukersperiode hver høst ( I 2013 installerte Statens vegvesen et nytt system for kontinuerlig overvåkning av hastighet på hovedvegnettet i Oslo og Akershus. Dette brukes til å vise framkommelighet i sanntid i ulike kanaler ( og til statistikkformål. Systemet baserer seg på anonymisert bruk av Autopassbrikker. Det er behov for flere analyser av datamaterialet før en kan sammenligne 2013-tall med tidligere tall. Under omtaler vi derfor kun utviklingen for perioden Figur 6 viser utviklingen på de tre viktigste innfartsårene til Oslo og Ring 3 for perioden Særlig 2010 var krevende med store trafikkomlegginger i Bjørvika som slo spesielt ut for E6 nordfra. I samme periode hadde innbyggertallet økt betydelig samtidig med at kjøpekraften har økt. Det gir normalt utslag i økt person- og næringstrafikk og redusert framkommelighet. Et styrket kollektivtilbud, ulike vegtiltak og øvrige tiltak i og utenfor Oslopakke 3 har bidratt til at en har klart å opprettholde framkommeligheten på hovedvegnettet på samme nivå i 2012 som i Beregnet gjennomsnittlig hastighet på dette nettet i rush var på 41 km/t i 2012, mot 40 km/t i 2007 (stiplet linje i figuren under) Hastighet hovedvegnettet E6 nordøst Skedsmovollen Bjørvika E6 sør Ringnes Bjørvika Km/t E18 vest Asker sentrum Bjørvika Ring 3 Ryen Lysaker Gjennomsnitt (vektet etter lengde) Figur 6 Utviklingen i gjennomsnittlig kjørehastighet med bil i rushretning på hovedvegene i Oslo og Akershus Rushretning på Ring 3 er vestover i morgenrushet (kl ) og østover i ettermiddagsrushet (kl ). I korridorene er registreringen foretatt inn mot Oslo om morgenen og ut av Oslo om ettermiddagen. Datagrunnlag: PROSAM 1. 1 Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av GPS på om lag åtte kjøreturer fordelt over en toukersperiode mellom kl og hver høst lagt utenom høstferien. Nytt datagrunnlag fra Reisetidsprosjektet ( vil gi langt bedre datagrunnlag framover. 100

101 Det er gjennomført en rekke mindre tiltak innenfor programområdene for økt framkommelighet for kollektivtrafikk på statlig og lokalt vegnett. Dette har bidratt til raskere og mer attraktivt kollektivtilbud der det har vært gjennomført tiltak. Samtidig er kollektivnettet omfattende, og det skal mye til for å slå ut på statistikken. I tillegg har antall kollektivtrafikanter økt kraftig og medvirket til lengre oppholdstid på holdeplasser. Det har bidratt til at samlet reisehastighet inkl oppholdstid på holdeplass er omtrent på samme nivå for bybuss som tidligere, mens den langsiktige trenden på regionbussene er negativ (jf Figur 7). Fra 2012 til 2013 gikk reisehastigheten ned med 1,9 % for regionbusser, mens bybuss hadde svak forbedring på 0,4 %. Trikken fikk derimot et solid løft med hele 4,1 % økt reisehastighet siste året. Trolig en kombinert effekt av sluttført anleggsarbeid og framkommelighetstiltak. Km/t Hastighet kollektivtrafikk 28,9 km/t 27,5 km/t 18,0 km/t 17,8 km/t 15,7 km/t 16,2 km/t Regionbuss Bybuss Trikk Figur 7 Utvikling i reisehastighet (inkl oppholdstid på holdeplasser) for ulike driftsarter vektet for antall avganger på de ulike rutene. Datagrunnlag: SIS/Ruter. Foreligger ikke tilstrekkelig datagrunnlag for Regionbuss for 2007 og Figur 8 viser utvikling i punktlighet for ulike driftsarter i Oslo målt som andel avganger i rush som er mindre enn tre minutter forsinket ved passering Jernbanetorget. T- banen har hatt en positiv utvikling i perioden. Oslopakke 3 har finansiert mange viktige oppgraderingstiltak som har resultert i økt pålitelighet og færre strekninger med nedsatt hastighet. Buss har hatt en positiv utvikling som indikerer nytte av tiltak som har vært gjennomført for linjer som passerer Jernbanetorget. Trikken har derimot opplevd betydelig forverring siden 2008, men den leie negative trenden ble brutt i Det er satt av betydelige midler til å oppgradere resterende deler av trikkenettet og anskaffe nye trikker, som er forventet å gi god effekt om noen år. 101

102 Andel avganger i rute Punktlighet kollektivtrafikk T-bane Bybuss (utvalg) Figur 8 Utvikling i punktlighet for ulike driftsarter målt ved passering Jernbanetorget. Datagrunnlag: Ruter(SIS) Trikk Det er behov for å gjennomføre flere tiltak for å bedre framkommelighet og punktlighet for kollektivtrafikken. I Oslo er en plan for «Kraftfulle fremkommelighetstiltak» under gjennomføring. Akershus fylkeskommune har satt i gang tilsvarende arbeid for å hjelpe Regionbussene raskere frem. Økt tilskudd til drift av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus har bidratt til blant annet å finansiere nye T-banevogner med økt frekvens og økt kapasitet på flere linjer. En del av midlene har gått til å styrke buss- og båttilbudet utover det som ville vært mulig innenfor ordinære budsjett. Oslo og Akershus har i samme periode opprettholdt og dels økt sine ordinære tilskudd til kollektivtrafikk som forutsatt i Oslopakke 3. % Tilfredshet med kollektivtilbudet Brukertilfredshet Innbyggernes tilfredshet Figur 9 Utvikling i kollektivtrafikantenes tilfredshet med siste reise og hele befolkningens tilfredshet med kollektivtilbudet generelt. Datagrunnlag: Ruter (MIS) 102

103 Andelen av befolkningen som er tilfreds med kollektivtilbudet har økt med 12 prosentpoeng siden Ruter og Oslopakke 3 ble etablert i 2008, og ligger nå på om lag 70 prosent (Figur 9). Brukertilfredsheten har ligget stabilt på et høyt nivå og nådde en «all-time-high» i Hele 95 % av alle kollektivtrafikantene var fornøyd med den siste kollektivreisen de foretok. I en situasjon hvor stadig flere reiser kollektivt og det til tider er trengsel i kollektivsystemet og ulemper i anleggsfasen, er dette svært positive resultat. Figur 10 viser at kollektivtransportens andel av den motoriserte trafikken økte i Oslo og Akershus fra 25 prosent i 2007 til 33 prosent i Dette bidrar positivt til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet og andre mål for Oslopakke 3. Andelen har økt både i Oslo og Akershus. Nivået er høyest i Oslo hvor nesten halvparten av de motoriserte turene nå foregår kollektivt, mot en av fem i Akershus. Motorisert kollektivandel Oslo Oslo og Akershus Akershus Figur 10 Utvikling i andelen av alle motoriserte reiser som foregår med kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Datagrunnlag: Ruter (MIS) Viktige utfordringer framover blir å videreføre denne positive utviklingen ved å gjøre kollektivtrafikk og gåing og sykling enda mer attraktivt, sammen med ytterligere forbedringer innen trafikksikkerhet, miljø og byutvikling, og samtidig sørge for god framkommelighet for alle trafikantgrupper med prioritering av næringstrafikk og kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk. 103

104 Måloppnåelse 2013 Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvordan utviklingen har vært for de ulike indikatorene for Oslopakke 3 siste året. Tabell 5 Indikatorer for Oslopakke 3 og rapportert måloppnåelse i 2012 og Mål Indikator God framkommelighet Personbil og næringstrafikk Kollektivtrafikk Gang og sykkel Endring Hastighet i rush på hovedvegnettet (km/t) 41 n/a n/a Rushtidsvarighet n/a n/a n/a Reisehastighet i rush (km/t) - Regionbuss 28,0 27,5-1,8 % - Bybuss 17,8 17,8 0,0 % - Trikk 15,5 16,2 4,5 % Antall km nye sykkelanlegg - Riksveg (Oslo og Akh) 2,5 3,0 3,0 km - Fylkesveg Akershus 3,2 2,1 2,1 km - Kommunal veg Oslo: 3,5 3,8 3,8 km - I alt: 9,2 8,9 8,9 km Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling - Oslo ,1 % Kollektivtrafikk (mill reiser) - Akershus ,0 % - Oslo og Akershus ,1 % - Oslo ,7 % Vegtrafikk (mill. kjøretøykm) - Akershus ,8 % - Oslo og Akershus ,8 % Bompasseringer/døgn (ÅDT én retning) Osloringen ,3 % Bærumsringen (fra ) ,5 % Sum ,4 % Reisemiddelfordeling (hverdager bosatte i Oslo og Akh. 15 år + Sikkert og universelt utformet transportsystem Trafikksikkerhet alle transportformer Universell utforming Kollektiv 23 % 24 % 1 %-poeng Gange 24 % 24 % 0 % Sykkel 4 % 4 % 0 % Bil 47 % 47 % 0 % Antall hardt skadde: % Antall drepte: % Antall holdeplasser og stasjoner oppgradert pr år hpl 104

105 Mål Indikator Attraktivt kollektivtilbud Endring Frekvens (ant. minutter mellom hver avgang) n/a n/a n/a Tilbudt kapasitet: Punktlighet* - Buss, T-bane og trikk (plasskm): % - Tog (setekm): % - T-bane 83 % 82 % -1%-poeng - Trikk 32 % 44 % 12%-poeng - Bybuss (utvalg) 50 % 56 % 6-%poeng - Tog 91 % 91 % 0 % Innbyggernes tilfredshet med kollektivtilbudet 70 % 69 % -1 %-poeng Brukertilfredshet kollektivtilbudet 91 % 95 % 4 %-poeng Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet Klimagassutslipp fra veitrafikk n/a n/a n/a Antall timer med overskridelser nasjonale mål NO % Antall døgn overskridelser nasjonale mål PM % Antall personer utsatt for støy > 38 db fra riksveg ,2 % Kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser 33 % 33 % 0 % Elbiler over bomringen (ÅDT en retning) % n/a: ikke tilgjengelige eller anvendbare data *Punktlighet for tog defineres som under 4 min forsinkelse ved endestasjon hele døgnet, for T-bane, trikk og buss er kravet under 3 min forsinkelse ved passering av Jernbanetorget i rush. Under hovedmålet God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltrafikk inngår det en rekke indikatorer. Det er nylig innført et nytt system som gir datagrunnlag for denne indikatoren fra og med år 2013 ( men tallene er foreløpige ikke sammenlignbare med tidligere tall. Det foreligger nå også grunnlag for å lage en indikator for gjennomsnittlig varighet av rushtrafikken på hovedvegnettet. En kommer tilbake til denne indikatoren når analysene foreligger. Det er en egen indikator for framkommelighet for kollektivtrafikken (inkl oppholdstid på holdeplasser). I løpet av siste året har trikkene fått økt reisehastighet med 4,4 %. Mens situasjonen for bybuss er uendret, har regionbuss har hatt en nedgang 1,8 % som er særlig knyttet til redusert framkommelighet på Mosseveien som følge av anleggsarbeid. Den siste indikatoren under dette hovedmålet er antall km ferdigstilte sykkelanlegg langs riksveg samt fylkesveg i Akershus og kommunal veg i Oslo. I 2013 ble i alt 8,9 km nye sykkelanlegg ferdigstilt. Under det andre hovedmålet Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling er det noen indikatorer som viser hvordan trafikkvolumet utvikler seg, mens andre viser endringer i reisemiddelfordelingen blant bosatte i Oslo og Akershus. 105

106 Antall kollektivreiser i Oslo og Akershus økte med 14 millioner eller 3,1 prosent i Til sammenligning økte vegtrafikken i Oslo og Akershus med kun 0,8 prosent. Antall passeringer over bomringen pr dag gikk imidlertid ned med 0,4 prosent fra 2012 til Ser en på reisemiddelfordelingen samlet for Oslo og Akershus, skjedde under halvparten av reisene i 2013 med bil. Kollektivreiser og gåing hadde om lag en fjerdedel av reisene hver, mens fire prosent ble foretatt med sykkel. Fra 2012 til 2013 økte kollektivandelen med ett prosentpoeng, mens ved avrunding av tallene, forble de andre transportandelene uendret. Under målet om et sikkert og universelt utformet transportsystem inngår ulykkesstatistikken. I 2013 omkom 17 personer i trafikkulykker i Oslo og Akershus. Det betyr fire færre drepte enn året før. Dessverre ble elleve flere hardt skadde i 2013 sammenlignet med 2012 (sum for alle transportformer). I 2012 ble 135 holdeplasser og stasjoner oppgradert eller nybygd og det bidrar positivt til målet om universell utforming. Under målet om et attraktivt kollektivtilbud er det fem indikatorer. Kapasitet er en viktig egenskap ved et attraktivt kollektivsystem. Også i 2013 økte kapasiteten betydelig og er en viktig forutsetning for å kunne nå målet om at kollektivtransporten skal ta veksten i persontransport sammen med gåing og sykling. NSB økte setekapasiteten med hele 15 % i 2013 sammenlignet med året før. Ruter bidrog også bra med sju prosent flere plasskm dette året. Det har vært en positiv utvikling i kollektivtrafikkens punktlighet siste året. Trikken har gjort et solid byks oppover hele 12 prosentpoeng flere avganger var under 3 minutt forsinket i rushtiden ved passering av Jernbanetorget i 2013 sammenlignet med året før. Også bybussene har fått økt punktlighet tilsvarende tall her er seks prosentpoeng. Både toget og T-banens punktlighet ligger på samme nivå i 2013 som i Brukertilfredsheten har aldri før vært så høy som i 2013 hele 95 % av kollektivtrafikantene i Oslo og Akershus var fornøyd med siste gjennomførte kollektivreise. Andelen av befolkningen i Oslo og Akershus (uavhengig om reisevaner) som er fornøyd med kollektivtilbudet, er omtrent på samme nivå som året før. Det jobbes med å framskaffe et tilfredsstillende datagrunnlag for rapportering på frekvens på kollektivtilbudet, dette vil bli rapportert når det foreligger. Oslopakke 3 skal bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet. Det foreligger for tiden ikke offisielle tall for fylkesvise utslipp av klimagasser fra vegtrafikk, men det er ventet at dette vil foreligge til neste handlingsprogram. Rapportering av NO₂ over nasjonale mål baseres på målestasjoner langs vegnettet. Det oppgis antall målte overskridelser av nasjonale mål på den målestasjonen som representerer vegtrafikk med høyest antall overskridelser foregående år. Det er målestasjonen ved E18 Hjortnes som er grunnlaget for rapporteringen de tre siste årene. Her var det 181 timer med overskridelser over nasjonalt mål for NO₂, som er 18 % mer sammenlignet med året før. Også for PM 10 var det en negativ utvikling. Her ble antall dager økt fra 39 i 2012 til 72 i Det er behov for å sette inn ytterligere flere tiltak for å bedre luftkvaliteten i Osloområdet. 106

107 Antall bosatte utsatt for innendørs støy over 38 db fra riksveg er ifølge utførte beregninger økt med om lag 6 % fra 2012 til Dette gjelder nå nærmere 3500 personer i Oslo og Akershus. Kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser viser andelen av alle motoriserte reiser på hverdager som skjer med kollektivtrafikk. Dataene er basert på et representativt utvalg blant bosatte 15 år og eldre i Oslo og Akershus. En vridning fra bil til kollektivtransport er positivt for miljø og by- og tettstedskvalitet. For 2013 var kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser i Oslo og Akershus 33 prosent, samme nivå som Antall elbiler over bomringen i Oslo og Bærum gir et bilde på utviklingen i kjøretøyparkens sammensetning med hensyn til miljøegenskaper. Fra 2012 til 2013 ble antallet mer enn doblet. I 2013 kjørte gjennomsnittlig 4500 elbiler forbi Fjellinjens bomstasjoner pr dag (én retning), noe som utgjør 1,5 % av alle passeringer. 107

108 3 Økonomiske forutsetninger for Handlingsprogram Økonomiske rammer baseres på nullvekst i personbiltrafikken For handlingsprogramperioden legger Styringsgruppen til grunn følgende disponible rammer før låneopptak: Tabell 6 Disponibel ramme for Oslopakke 3 i perioden Mill 2015-kr. Disponibel ramme Bompenger* Statlige midler Kommunale midler Oslo Fylkeskommunale midler Akershus Sum disponibel ramme Oslopakke Stat - jernbane** Sum disponibel ramme Oslopakke 3 inkl. jernbane * I tillegg kommer årlige lånebehov slik at netto bompenger og lånebehov til sammen summerer seg til 10,9 mrd 2015-kr i perioden **Jernbaneverkets Handlingsprogram Som Tabell 6 viser, er samlet ramme om lag 13,9 mrd i handlingsprogramperioden, eksl. jernbaneinvesteringene. I 2015 utgjør bompengene 31 prosent av samlet ramme, inkludert mva og jernbaneinvesteringer i regionen. For perioden utgjør bompengene 65 prosent av disponibel ramme når statlige jernbaneinvesteringer holdes utenom. Forventede netto bompenger fra Fjellinjen i 2015-kroner er basert på konsumprisjustering av satsene og nullvekst i personbiltrafikken over bomringen i perioden. For næringstrafikk er det forutsatt en vekst i takt med befolkningsøkningen. Videre er det er forutsatt en fortsatt vekst i elbiltrafikken. I tråd med Revidert avtale inngått våren 2012, legges det til grunn at takstene i bomringen for personbil øker med én krone i 2016 i bomringen i Oslo og femti øre over Bærumsringen. Dette kommer i tillegg til ordinær konsumprisjustering. Ordningen med at takst for tunge kjøretøy (3 500 kg og tyngre) er tre ganger takst for personbil videreføres. Økt proveny som følge av forutsatt takstøkningen i 2016 er beregnet inn i de forventede netto bompengene i Tabell 6. Til sammen gir dette et bidrag på om lag 9,1 mrd kr i bompenger til Oslopakke 3 i planperioden. For nivået på statsmidler er Statens vegvesens handlingsprogram for lagt til grunn, justert til 2015-kr. Hvor nivået på programområder i 2017 er videreført i Revidert avtale er lagt til grunn for prosjektgjennomføring i For fylkeskommunale midler fra Akershus er rammene i økonomiplan for fylkesveier lagt til grunn, med videreføring av realnivå for Beløpet inkluderer merverdiavgiftkompensasjon fra staten som fylkeskommunen for tilbakebetalt for investeringer i fylkesvegnettet. Det samme prinsippet er nå også lagt til grunn for kommunale midler fra Oslo. 108

109 3.2 Lånesaldo Styringsgruppens forslag til prioriteringer i perioden innebærer at det er behov for å ta opp lån for å sikre rasjonell framdrift på store prosjekter og samtidig ha et nivå som gir grunnlag for å videreutvikle eksisterende infrastruktur og kollektivtilbud. Dette omfatter midler til lokale veg- og kollektivtiltak inkl driftsmidler, samt programområder. Den totale gjelden i Fjellinjen var ved utgangen av 2013 på 3,3 mrd kr. Oslopakke 3 er nå innrettet slik at denne gjeldsforpliktelsen, og alle nye lån, blir nedbetalt gjennom årlige avdrag, slik at Fjellinjen vil være gjeldsfri når Oslopakke 3 opphører i Gjeldsforpliktelsen på om lag 600 mill kr i mellomfinansiering av kundefordringer, som er en del av Fjellinjens totale gjeld på 3,3 mrd kr, vil derimot ligge fast i perioden. Som følge av etterskuddsvis fakturering av bompasseringer, vil denne gjelden bli nedbetalt i 2033 etter at Oslopakke 3 opphører. Rentekostnadene for denne gjeldsforpliktelsen blir håndtert som en reduksjon av det årlige bompengeprovenyet som er til disposisjon for Oslopakke 3. Styringsgruppen foreslår et låneopptak i 2015 på om lag 800 mill. kr. Tabell 7 gir en oversikt over forventet utvikling i brutto lånebehov i Oslopakke 3 i perioden. Med en forutsetning om bompengeinntekter på 9,1 mrd kroner, er det anslått et brutto lånebehov for årene i handlingsprogrammet på om lag 2,2 mrd. Tabell 7 Prognose for brutto lånebehov i Oslopakke 3. Alle tall i mill 2015-kr Forslag til bompengebevilgning i HP Renter og avdrag for nye lån Sum Prognose for netto bompenger Brutto lånebehov Tabell 8 viser anslag for forventet utvikling i netto lånebehov, dvs forventet utvikling i lånesaldo der en tar hensyn til løpende nedbetaling av lån. Dette er årsaken til forskjellen mellom beløp for brutto lånebehov i planperioden (2240 mill kr, se Tabell 7) og netto lånebehov i samme periode (2013 mill kr, se Tabell 8). Forventet lånesaldo ved utgangen av 2014 er på om lag 4,3 mrd kr. forutsatt at lånerammen på om lag kr mill kr. for 2014 benyttes fullt ut. Forventet netto lånesaldo ved utgangen av planperioden er i størrelsesorden 5,5 mrd kr, hvilket er godt innenfor lånerammen fastsatt av Stortinget på 6,6 mrd 2015-kr (6,3 mrd 2013-kr). 109

110 Tabell 8 Prognose for utvikling i netto lånesaldo i Oslopakke 3. Alle tall i mill 2015-kr Lånebehov * Avdrag på lån tatt opp Netto lånesaldo pr * Lånebehov 2015 (ca. 800 mill. kr.) gjelder kun lån til prosjekter og tiltak som bevilges i statsbudsjettet for * Lånebehov for finansiering av mindreforbruk fra tidligere år (bevilgede midler som ikke er rekvirert) kommer i tillegg (917 mill. kr.). Det avsettes avdrag årlig fra og med året etter at lån tas opp. Styringsgruppens forslag innebærer nedbetaling av gjeld med om lag én mrd i handlingsprogramperioden Total rentebelastning for lån i Oslopakke 3 i denne perioden er på ca 250 mill kr pr år. 3.3 Belønningsordningen og Bymiljøavtaler En ny ordning med helhetlige bymiljøavtaler for å oppnå mål for samferdselspolitikken i byområdene ble vedtatt gjennom behandlingen av NTP Stortinget legger til grunn at det inngås en helhetlig bymiljøavtale med Oslo og Akershus i løpet av den første fireårsperioden. Det er satt av totalt 16,9 mrd 2013-kr til helhetlige bymiljøavtaler for perioden , hvorav 3,1 mrd kr i perioden I tillegg er det satt av 9,2 mrd kr til belønningsordningen, dvs. totalt 26,1 mrd kr (inkl. mva). På sikt er målet at ordningene slås sammen. I Statens vegvesen sitt handlingsprogram for riksveg er det forutsatt at de nye bymiljøavtalene skal finansiere behovene for nye kollektivtiltak langs riksveg. Midler i en Bymiljøavtale kan gå til kollektiv- og gang/sykkeltiltak tilknyttet riksveg. I tillegg er det åpnet for at midlene kan brukes til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur av stor nasjonal betydning, f. eks til skinnegående kollektivtrafikk eller høykvalitets bussløsninger. Dette innebærer at en bymiljøavtale kan inneholde tilskudd til for eksempel Fornebubanen, bane til A-hus og ny sentrumstunnel for T-bane. Det angis imidlertid ikke i NTP hvordan bymiljømidlene skal fordeles. Det vil bli avgjort gjennom kommende forhandlinger med aktuelle byområder. Det er ventet at et rammeverk for helhetlige bymiljøavtaler vil foreligge i løpet av Samtidig sies det at overgangen fra bypakker til helhetlige bymiljøavtaler må være en dynamisk prosess der en tar hensyn til lokale forhold. I prioriteringen av konkrete tiltak i Oslopakke 3, er det forutsatt at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune oppnår midler gjennom en Bymiljøavtale med staten for perioden I prioriteringene av midler i Oslopakke 3 i planperioden er det lagt til grunn at en Bymiljøavtale bidrar til å finansiere følgende tiltak: 110

111 50 % til Fornebubanen. Resterende 50 % dekkes av grunneierbidrag og Oslopakke 3 (se omtale kapittel 4.6) Bidrag til nytt signal- og sikringsanlegg for T-banen. KVU og KS1 er gjennomført. Det anbefales å investere i kommunikasjonsbasert teknologi (CBTC) med delvis automatisert drift som gir økt kapasitet, robusthet og punktlighet for hele nettet. Økt statlig satsing på kollektivtiltak på riksveg sammenlignet med tidligere nivå med prioritering av framkommelighetstiltak på Ring 1, Ring 3, og de tre korridorene inn mot Oslo, holdeplassoppgraderinger og knutepunktutvikling med Storo som førsteprioritert, samt innfartsparkering. Forsert statlig satsing på fullføring av hovedsykkelvegnettet og standardheving Statens vegvesen Region øst har i nært samarbeid med Oslopakke 3-partene samt Ruter og Sporveien, utarbeidet forslag til prioritering av kollektivtiltak og gang/sykkeltiltak på riksveg som kan være aktuelle i en Bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Prioriteringene tar hensyn til planfremdrift og mulighet for anleggsstart og er koordinert med tiltak som finansieres gjennom Oslopakke 3 og Belønningsmidler. Tabell 9 Foreløpige oppsummering av aktuelle kollektivtiltak på riksveg i Oslo og Akershus for finansiering over bymiljøavtaler. Alle tall i mill 2014-kr. Kollektivtrafikktiltak og universell utforming Kostnadsoverslag Sum Behov etter Framkommelighetstiltak Ring Framkommelighetstiltak Ring Framkommelighetstiltak Nordøstkorridoren Framkommelighetstiltak Vestkorridoren Framkommelighetstiltak Sørkorridoren Knutepunktutvikling (Storo m.fl.) Holdeplassoppgr. og universell utforming Innfartsparkering Sum Gang- og sykkelvegtiltak er foreløpig ikke prioritert opp mot kollektivtiltak. Siden at det kun ligger midler til bundne kollektivtiltak i det stadfestede handlingsprogrammet for riksveg, anbefales det at kollektivtiltakene prioriteres høyere enn gang- sykkelvegtiltakene i en førstegenerasjons Bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Tabell 10 Foreløpige oppsummering av aktuelle tiltak for sykling og gåing knyttet til riksvegansvaret i Oslo og Akershus for finansiering over bymiljøavtaler. Alle tall i mill 2014-kr. Gang- og sykkeltiltak Kostnadsoverslag Sum Behov etter 2017 Sammenhengende hovedsykkelvegnett Oslo Standardheving hovedsykkelvegnett Oslo Gang/sykkelveger Akershus Sum

112 I utarbeidelsen av Handlingsprogram , har det vært lagt vekt på god samordning mellom prioriteringer av tiltak innen Oslopakke 3 og foreslått prioriteringer i Bymiljøavtaler og Belønningsmidler slik at en oppnår gode helhetlige løsninger for utvikling av et attraktivt transporttilbud som kan dekke forventet vekst i persontrafikken de neste årene med kollektivtrafikk, gåing og sykling. 3.4 Momsreformen Momsreformen som ble innført fra , innebærer at alle samferdselsinvesteringer skal ilegges full merverdiavgift (mva). Begrunnelsen var å forenkle fakturering og dermed redusere administrativt arbeid. Staten forpliktet seg samtidig til å kompensere for merkostnadene dette innebærer. Reformen innebærer også full mva på investeringer i det kommunale og fylkeskommunale vegnettet. Samtidig mottar både Oslo kommune og Akershus fylkeskommune mva-refusjon fra staten for samferdselsinvesteringer. Disse midlene tilbakeføres til vegformål ved at både Oslo og Akershus legger til mva-refusjonen på sine avsatte lokale midler til Oslopakke 3. Mva-refusjonen inngår med andre ord i kommunale og fylkeskommunale midler i Tabell 6 og Tabell 11). Midler fra Oslopakke 3 til kollektivtiltak som Ruter og Sporveien bruker på investeringer og drift i kollektivtrafikk er uten mva. Årsaken til disse forskjellene skyldes mva-regelverket. Rekvireringen av bompengemidler gjøres av Statens vegvesen (for riksvegtiltak i Oslo og Akershus samt for fylkesvegtiltak i Akershus), Bymiljøetaten (for kommunale veger i Oslo), Sporveien (trikk/t-banetiltak) og av Ruter (drift og småinvesteringer). Sporveien og Ruter er aksjeselskap med fradragsrett for merverdiavgift. Disse selskapene rekvirerer bompengemidlene basert på netto drifts/investeringsutgifter som følge av dette. Statens vegvesen og Bymiljøetaten rekvirerer brutto investeringsutgifter fordi de er underlagt et annet regelverk for merverdiavgift enn aksjeselskap. Momsreformen og ulikt rekvireringsopplegg skal dermed ikke gi økonomisk effekt totalt sett for tiltak i Oslopakke

113 4 Forslag til prioriteringer i Handlingsprogram Hovedprioriteringer og felles forutsetninger Styringsgruppens forslag til handlingsprogram er basert på prinsipper for porteføljestyring omtalt i kapittel 1.3. Vurderingene som ligger til grunn for prioriteringene gjennomgås i kapittel 4.2 under. Grunnlaget for vurderingene er blant annet oppdatert status på tiltak og inntekter i Oslopakke 3 samt Revidert avtale for Oslopakke 3 og NTP Det er lagt vekt på å fullfinansiere pågående prosjekter for å sikre rasjonell framdrift. Dette gjelder følgende store kollektiv- og vegprosjekt: Kolsåsbanen Lørenbanen E18 Bjørvika E18 Sydhavna Rv 22 Lillestrøm Fetsund Det er foreslått programområdemidler i Statens vegvesens Handlingsprogram til ombygging av Dag Hammarskjølds (tidligere Ring 3 Ulven Sinsen) tilpasset ny funksjon med kollektivfelt og sykkelveg samt ny bussrampe fra Ring 3 mot Økern kollektivknutepunkt. I tillegg til prosjektene omtalt over, settes det av om lag 5,5 mrd kr i handlingsprogramperioden til å gjennomføre en rekke små- og mellomstore prosjekt på riks- og lokalvegnettet. Dette omfatter blant annet fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikk, nye sykkelveger og tiltak for økt trafikksikkerhet, tilgjengelighet og bedre miljø. Videre foreslås det satt av om lag 5 mrd kr i perioden til andre store kollektivtiltak og drift av kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Dette gir blant annet grunnlag for videre planlegging av Fornebubanen, oppgradering av viktige deler av trikke- og T-banenettet, fortsette anskaffelsesprosessen for nye trikker og andre tiltak for å styrke kollektivtilbudet i regionen. I prioriteringen av konkrete tiltak i Oslopakke 3, er det forutsatt at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune oppnår midler gjennom en Bymiljøavtale med staten for perioden Det er videre forutsatt at ordningen med Belønningsmidler videreføres på minimum samme nivå for Oslo og Akershus vedkommende i 2017 og

114 Tabell 11 Styringsgruppens forslag til Handlingsprogram for Oslopakke 3. Mill 2015-kr Sum Handlingsprogram Oslopakke 3 Stat/ Stat/ Stat/ Stat/ Stat/ lokalt Bom Totalt lokalt Bom lokalt Bom lokalt Bom lokalt Bom Totalt 2015-kr Riksveg E18 Bjørvikaprosjektet E18 Sydhavna Rv 22 Lillestrøm - Fetsund E16 Sandvika - Wøyen E18 Lysaker - Asker Programområder Sum riksveg Lokale vegtiltak og programområder Akershus Oslo Sum lokal veg Store kollektivtiltak Lørenbanen Kolsåsbanen Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk Fornebubanen Sum store kollektivtiltak Drift og småinvesteringer kollektivtrafikk Akerhus Oslo Sum drift og småinvesteringer Sum Oslopakke Prioriteringene er basert på prinsipper for porteføljestyring Som omtalt i kapittel 1.3 og 4.1, er Styringsgruppens forslag til handlingsprogram basert på prinsipper for porteføljestyring. I dette kapittelet gjennomgås vurderingene som er lagt til grunn for prioriteringene. Vurderingene er basert på oppdatert status på store prosjekt, programområder og øvrige rammer for investeringer og drift i Oslopakke 3 samt prognoser for bompengeinntekter. I tillegg utgjør faglige utredinger som er gjennomført blant annet i forbindelse med Revidert avtale og NTP, et viktig grunnlag for porteføljestyring. Disponible midler En viktig forutsetning for Oslopakke 3 er at prioriteringer gjøres innenfor disponible midler og innenfor lånerammen fastsatt av Stortinget i forbindelse med NTP Det er forventet samme nivå på bompenger og statlige og lokale midler til disposisjon i Oslopakke 3 som forutsatt i forrige handlingsprogram (jf kapittel 3). Styringsgruppen legger til grunn at bundne prosjekt finansieres slik at anleggsarbeidet gjennomføres på en rasjonell og effektiv måte. Dette gjelder for eksempel Lørenbanen og rv 22 Lillestrøm-Fetsund. Det er ulikt omfang av bundne midler innenfor rammer til veg- og kollektivtiltak. Innenfor drift og småinvesteringer til kollektivtrafikk er det stor andel bundne midler. Det er blant annet inngått langsiktige avtaler om økt busstilbud og vognleie av nye T- banevogner. Innenfor Store kollektiv Oslo og programområder og lokale vegtiltak, er det først og fremst fullføring av igangsatte tiltak som gir bindinger de neste årene. Det betyr at handlingsrommet øker utover i handlingsprogramperioden. 114

115 Det er etter Styringsgruppens vurdering rom for å sette i gang anleggsarbeidene for fullt på E16 Sandvika Wøyen innenfor tilgjengelige økonomiske rammer i Oslopakke 3. I tillegg foreslås det satt av midler til Fornebubanen og E18 Lysaker-Slependen i tråd med Revidert avtale Oslopakke 3 og NTP Måloppnåelse Det er gjort en vurdering av måloppnåelse for alle prosjekt og rammer for investeringer og drift i kapittel 4.3 til 4.5. Programområder og lokale veg- og kollektivtiltak gir gjennomgående god måloppnåelse i Oslopakke 3. Pågående kollektivtiltak som Kolsåsbanen og Lørenbanen, flere avganger på buss og bane, samt oppgradering av T-bane- og trikkenettet er helt sentrale tiltak for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. De pågående vegprosjektene gir økt framkommelighet for alle trafikantgrupper, bedre trafikksikkerhet og legger til rette for ønsket byutvikling blant annet i Bjørvika og på Økern. E16 Sandvika Wøyen vil fjerne en viktig flaskehals og gi økt framkommelighet, bedre lokalmiljø og gi grunnlag for omfattende byutvikling i området i tråd med overordnete målsetninger for arealutviklingen. Styringsgruppen foreslår å sette av bidrag til Fornebubanen i Handlingsprogram Denne banen vil gi en kapasitetssterk, punktlig og attraktiv kollektivbetjening av Fornebu som bidrar til god måloppnåelse på flere av målene i Oslopakke 3. Prosjektet vil gi godt grunnlag for ytterligere byutvikling på Fornebu, Lysaker, Vækerø og Skøyen som er en forutsetning for å få full effekt av investeringene. Styringsgruppen foreslår også å sette av bidrag fra Oslopakke 3 til oppstart av E18 Lysaker Slependen i perioden i tråd med Revidert avtale og NTP I prosjektet inngår en høystandard busstrasé med gode holdeplasser og knutepunkt. Prosjektet reduserer antall støyplagede og gir bedre lokale miljøforhold flere steder samt legger til rette for omfattende byutvikling, spesielt på Høvik og i Sandvika. Det legges til grunn at dette potensialet utnyttes til kollektivorientert byutvikling. For å nå målene for Oslopakke 3 om å tilby et effektivt og miljøvennlig transportsystem og ta trafikkveksten med kollektivtransport, gåing og sykling, er det behov for styring og regulering av transportkapasitet og samordnet areal- og transportplanlegging. Styringsgruppen legger til grunn at virkemiddelbruken for å oppnå disse målene avklares i den videre planleggingen. Samfunnsøkonomi Det er gjennomført transportanalyser av samlet virkninger av de tiltakene i Revidert avtale Oslopakke 3 som kan legges inn i en transportmodell. Virkningene er sammenlignet med en referansesituasjon i år 2030 hvor det forutsettes at pågående prosjekter som f eks rv 22 Lillestrøm Fetsund og Lørenbanen fullføres. I tillegg inngår andre større prosjekter som har fått bevilgning som E16 Sandvika Wøyen og Follobanen (Oslo Ski). I Revidert avtale inngår alle tiltakene i Referanse samt resterende tiltak som er beskrevet i Handlingsprogram I tillegg til en rekke veg- og banetiltak, inkluderer dette også oppgradering av hele trikke- og T-banenettet med økt punktlighet og hastighet som resultat. 115

116 I beregningene for Revidert Oslopakke 3 er det forutsatt nye bomsnitt for finansiering av E18 Vestkorridoren og E6 Manglerudprosjektet, samt 20 prosent økte takster i eksisterende snitt. Gjennomført nyttekostnadsanalyse viser at tiltakene i Revidert avtale Oslopakke 3 gir god samfunnsøkonomi. Nettonytte er beregnet til 41 mrd 2013-kr og netto nytte pr budsjettkrone (NNB) er 2,43. Hoveddelen av beregnet nytte tilfaller kollektivtrafikantene, men tiltakene gir også nytte for godstransport på veg, tjenestereiser med bil og for øvrige vegtrafikanter. Det foreligger ikke egne nyttekostanalyser for hver enkelt ramme til programområder og lokale veg- og kollektivtiltak. Programområdetiltak er mindre tiltak for å supplere og forbedre eksisterende infrastruktur som f eks kollektivfelt, sykkelveg, støyskjerming og trafikksikkerhetstiltak. Erfaringsmessig gir slike tiltak høy nytte i forhold til kostnad, særlig fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikk og trafikksikkerhetstiltak. Urbanet Analyse har gjennomført beregninger som viser at det tilskuddet som kollektivtrafikken i Oslo og Akershus får over lokale budsjett og fra Oslopakke 3 er samfunnsøkonomisk lønnsomt (Fritzen og Norheim 2010). Det er gjennomført en egen nyttekostnadsanalyse av E16 Sandvika Wøyen som viser negativ netto nytte på 2,7 mrd 2014-kr og netto negativ nytte pr budsjettkrone på -0,79. Tilsvarende beregning for E18 Lysaker Slependen viser at anbefalt alternativ (Alt. 4) har en negativ netto nytte på 3,6 mrd 2013-kr og netto nytte pr budsjettkrone på -0,18. Begge Prosjektene legger imidlertid til rette for omfattende byutvikling som ikke inngår i de samfunnsøkonomiske beregningene. Det legges til grunn at Bærum kommune i den videre planleggingen utnytter mulighetene de store veginvesteringene gir til en kollektivorientert byutvikling som støtter opp om de overordnete målsetningene for Oslopakke 3 og Plansamarbeidet. Planstatus Det er viktig at nødvendig planer foreligger i tide til å kunne gjennomføre tiltak som prioriteres de enkelte årene i handlingsprogrammet. Tabellen under viser planstatus for tiltak som inngår i porteføljevurderingen i dette handlingsprogrammet. Tiltak E16 Sandvika Wøyen Fornebubanen E18 Lysaker-Slependen Programområder riksveg Lokale vegtiltak Oslo Lokale vegtiltak Akershus Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk Planstatus Inngår i KVU/KS1 for Oslopakke 3, godkjent reguleringsplan, KS2 foreligger Inngår i KVU/KS1 for Oslopakke 3, ventet godkjent reguleringsplan i Bærum i 2014 og Oslo i Inngår i KVU/KS1 for Oslopakke 3, ventet vedtatt kommunedelplan i 2014 og reguleringsplan i 2016 Består av mange tiltak med varierende planstatus Består av mange tiltak med varierende planstatus Består av mange tiltak med varierende planstatus Mest oppgradering som normalt ikke krever endret reguleringsplan 116

117 Drift og småinvesteringer Oslo Drift og småinvesteringer Akershus Tiltakene krever ikke reguleringsplan Tiltakene krever ikke reguleringsplan Kapasitet på planlegging og gjennomføring E16 Sandvika Wøyen og tiltak innenfor «Store kollektivtiltak Oslo» og «Drift og småinvesteringer» har avklart planstatus og god kapasitet på gjennomføring. Innenfor programområder på riksveg og lokale vegtiltak er det en del utfordringer knyttet til planlegging av tiltak, vedtak på reguleringsplaner og nok kapasitet på byggherresiden for ønsket framdrift på alle tiltak. Tiltak E16 Sandvika Wøyen Fornebubanen E18 Lysaker-Slependen Programområder riksveg Lokale vegtiltak Oslo Lokale vegtiltak Akershus Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk Drift og småinvesteringer Oslo Drift og småinvesteringer Akershus Kapasitet på planlegging og gjennomføring God, egen byggherreorganisasjon er etablert og rigget til full oppstart. Prosjektet er under organisering, forventes tilstrekkelig kapasitet på planlegging og gjennomføring. God, egen prosjektorganisasjon etablert. Det er en utfordring å sikre nok kapasitet på planlegging og byggherre for ønsket framdrift på alle tiltak Det er en utfordring å sikre nok kapasitet på planlegging og byggherre for ønsket framdrift på alle tiltak Det er en utfordring å sikre nok kapasitet på planlegging og byggherre for ønsket framdrift på alle tiltak God. Mange tiltak krever ikke formelle planvedtak. Sporveien har kapasitet til å gjennomføre prioriterte tiltak God. Tiltakene krever normalt ikke formelle planvedtak. Ruter og Sporveien har kapasitet for å gjennomføre prioriterte tiltak God. Tiltakene krever normalt ikke formelle planvedtak. Ruter og Sporveien har kapasitet for å gjennomføre prioriterte tiltak Samlet vurdering porteføljestyring Oslopakke 3 Ut fra en samlet vurdering av forhold i gjennomgangen over basert på prinsipper for porteføljestyring av Oslopakke 3, legger med dette Styringsgruppen fram et forslag til Handlingsprogram hvor bundne tiltak og E16 Sandvika Wøyen finansieres for rasjonell gjennomføring og at kollektivsatsingen og tiltak for gåing og sykling samt trafikksikkerhet, miljø og universell utforming videreføres i perioden. I tillegg settes det av bidrag til Fornebubanen og E18 Vestkorridoren i handlingsprogrammet i tråd med Revidert avtale for Oslopakke 3. I sum gir handlingsprogrammet etter Styringsgruppens syn et godt grunnlag for å nå målene satt for Oslopakke 3. Styringsgruppen er innforstått med behovet for å foreta en ny revidering av gjeldende avtale for Oslopakke 3 i løpet av de neste årene for å håndtere langsiktige utfordringer. Aktuelle spørsmål som er under vurdering er f eks økt kapasitet for kollektivtrafikk gjennom sentrum (KVU planlagt ferdig mai 2015), forberedelser til neste Nasjonal transportplan og arbeidet med felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Styringsgruppen vil vurdere om det er behov for å sette i gang andre utredninger i tillegg. Etter Styringsgruppens 117

118 vurdering bør en avvente resultatene bl a fra disse utredninger og avklaringer om Bymiljøavtaler, for å skaffe et godt grunnlag for ny revidering av Oslopakke Riksveg For 2015 foreslås stilt til disposisjon om lag 1,1 mrd 2015-kr til tiltak på riksvegnettet i Oslo og Akershus. Dette er fordelt på litt over 300 mill kr i statlige midler og i underkant av 800 mill kr i bompenger. Store prosjekter har et forventet finansieringsbehov på 890 mill kr i 2015 mens 239 mill kr er satt av til planlegging og mindre tiltak innenfor programområdene som f eks kollektivfelt, sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak. I tillegg bevilges det statsmidler utenom Oslopakke 3 til fornyelsestiltak for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet i Oslo og Akershus. Tabell 11 viser forslag til prioritering av midler til store vegprosjekter og programområdetiltak på riksvegnettet i Alle tall er inkludert full mva (jf momsreformen kapittel 3.4) Store prosjekter Tabell 11 viser forslag til prioritering av midler til store vegprosjekter i Alle tall er inkludert full mva. E18 Sydhavna Hovedmålet med prosjektet er å gi ny og mer effektiv adkomst til Sydhavna fra E18 Mosseveien. Byggingen pågår og anlegget er forventet åpnet for trafikk i Havna får etter ferdigstillelse adkomst både sydover og nordover på E18 Mosseveien mot tidligere bare nordover. Bygging av 1,6 km kollektivfelt og 1,7 km gang- og sykkelveg (del av sammenhengende hovednett for sykkel) inngår i prosjektet sammen med to bussholdeplasser som er universelt utformet. 118

119 Nytt kryss på E18 Mosseveien gir langt bedre adkomst til Sydhavna. Illustrasjon Statens vegvesen/vianova E18 Sydhavna er kostnadsberegnet til 626 mill 2015-kr og gir svært god samfunnsøkonomi. Netto nytte pr budsjettkrone er beregnet til 24. Det er foreslått satt av 27 mill kr i statlige midler og 100 mill kr i bompenger til prosjektet i E18 Bjørvika Anlegget ble påbegynt i 2005 og første etappe, Operatunnelen, ble åpnet for trafikk september Andre etappe, nytt lokalvegsystem i området, er planlagt sluttført i Bygging av Bispegata er avhengig av utbyggingen av Follobanen, og denne strekningen vil derfor ikke bli bygget før i Det nye gatenettet vil gi adkomst fra hovedvegnettet til Oslo S og bussterminalen og øvrige deler av den nye bydelen. Framkommelighet for buss og trikk prioriteres. Det legges vekt på gode løsninger for gående og syklende med brede fortau og egne sykkelfelt. Gatenettet vil være en del av byutviklingen i Bjørvika, og det legges vekt på høy estetisk kvalitet og universell utforming. Totalkostnaden er ca 7,5 mrd 2015-kr. Det foreslås bevilget i alt 212 mill kr til prosjektet i 2015, hvorav bompenger utgjør om lag to tredeler og statsmidler en tredel. E18 Bjørvikaprosjektet har gitt grunnlag for omfattende byutvikling og økt tilrettelegging for fotgjengere og syklister i et område som tidligere ble dominert av gjennomgangstrafikk. Her fra promenaden foran Havnelageret. Foto Knut Opeide. 119

120 Rv 150 Ulvensplitten Sinsen Prosjektet omfatter omlegging av Ring 3 i to parallelle tunnelløp mellom Økern og Sinsen (Lørentunnelen), og Østre Aker vei i tunnel forbi Økern (Økerntunnelen). I tillegg inngår flere nye lokalveger og anlegg for syklende og gående i prosjektet. Ved å skille lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk oppnås bedre trafikkavvikling, økt trafikksikkerhet og bedre nærmiljø. Prosjektet tilrettelegger for omfattende bolig og næringsutvikling i området. Lørentunnelens østgående løp ble åpnet i juni Vestgående løp og Økerntunnelen ble åpnet for trafikk i oktober samme år. Etter åpning av riksvegene, har det pågått arbeid med ferdigstillelse av lokalvegnettet. Deler av Ulvenveien samt Standardveien og Dronning Margretes vei (brukt som omkjøringstrasé for Østre Aker vei) ble overtatt for drift og vedlikehold av kommunen. Lokalvegnett, gang- og sykkelvegnett og grøntarbeider avsluttes våren Det er satt av midler innenfor programområder i Statens vegvesens handlingsprogram til ombygging av Dag Hammarskjølds veg (tidligere Ring 3) tilpasset ny funksjon med kollektivfelt og bedre sykkelløsninger samt ny bussrampe fra Ring 3 mot Økern kollektivknutepunkt. Styringsrammen for prosjektet er på om lag 4,4 mrd 2015-kr. Lørentunnelen på rv 150 Ulven Sinsen åpnet for trafikk i 2013 har gitt bedre lokalmiljø og er en viktig forutsetning for omfattende byutvikling på Økern. Foto Knut Opeide Rv 22 Lillestrøm Fetsund Anleggsarbeidet startet i mai 2013 og det tas sikte på åpning høsten Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende veg til fire felt med midtdeler, samt gang-/sykkelveg. Etter åpning antas vegen å gi god framkommelighet for personer og gods uten etablering av kollektiv- eller sambruksfelt. Hvis det oppstår framkommelighetsproblemer, vil Statens 120

121 vegvesen se på muligheter for å effektivisere trafikkavviklingen ved å reservere felt for prioriterte trafikantgrupper. Forventet sluttkostnad er 639 mill 2015-kr. I Handlingsprogrammet for riksveg er det satt av 405 mill 2015-kr til prosjektet. Styringsgruppen for Oslopakke 3 foreslår at det bevilges 181 mill kr i 2015, hvorav statsmidler utgjør 21 mill kr som tilsvarer økt moms som følge av momsreformen. Utvidelse av dagens veg mellom Lillestrøm og Fetsund til fire felt er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Netto nytte er beregnet til 800 mill kr. Prosjektet vil gi bedre framkommelighet og trafikksikkerhet. Støy og lokal luftforurensing er ventet redusert som følge av prosjektet, men det er beregnet økt klimagassutslipp. Eksisterende rv 22 skal bygges om til firefelts veg med midtdeler mellom Fetsund og Lillestrøm. Kart Statens vegvesen E16 Sandvika Wøyen Styringsgruppen for Oslopakke 3 foreslår full anleggsstart i 2015 med sikte på ferdigstillelse i Det foreslås satt av 357 mill kr til prosjektet i 2015, hvorav om lag en firedel er statlige midler og resten bompenger fra Oslopakke 3. For hele handlingsprogramperioden foreslås det satt av om lag 2,6 mrd 2015-kr til prosjektet, hvorav statsmidler utgjør om lag 40 prosent. Reguleringsplan for prosjektet ble vedtatt juni Det foreligger en KS2-rapport fra Metier som er til behandling i Samferdselsdepartementet. En kommer tilbake til styringsramme og kostnadsramme når dette er fastsatt. 121

122 Ny E16 vil gi økt framkommelighet og bedre trafikksikkerhet ved at dagens tofeltsveg uten midtrekkverk erstattes med en 1,2 km ny firefelts motorveg og 2,3 km toløpstunnel. Den midlertidige rundkjøringen på Vøyenenga, som har utgjort en trafikksikkerhetsrisiko, fjernes. Omleggingen av E16 er planlagt slik at den kan kombineres med ulike løsninger for framtidig E18. Bjørnegårdsvingen er i dag hovedtrasé for gang-, sykkel- og busstrafikk til og fra Sandvika. I det nye veisystemet overføres busstrafikken til gamle E16, hvor det bygges nye holdeplasser og kollektivfelt inn mot Sandvikaringen. Bjørnegårdsvingen blir gang- og sykkelvei, og det bygges ny gang- og sykkelbro over Sandvikselva. Illustrasjon av ny E16 fra kryss med Bærumsveien sett sydover mot Sandvika. Ill: Statens vegvesen, Aas Jakobsen/Via Nova Støy og lokal luftforurensing vil bli redusert mellom Sandvika og Franzefoss der ny E16 bygges i tunnel. Prosjektet bidrar til bedre overvannshåndtering med rensebassenger, fjerner forurensede masser ved Franzefoss og vil redusere flomproblemene langs Sandvikselva. Planen omfatter dessuten tiltak som ivaretar laksefiskbestanden og det biologiske mangfoldet i området. Det forventes reduserte køproblemer som vil gi reduserte utslipp pr kjøretøykm. Dette motvirkes av forventet trafikkvekst som følge av tiltaket, slik at beregnet netto effekt av prosjektet er ca 1800 tonn CO 2 /år. Det er gjennomført en nyttekostnadsanalyse av prosjektet som viser at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Netto nytte er beregnet til -2,7 mrd 2014-kr og netto nytte pr budsjettkrone -0,79 kr. Samtidig gir prosjektet betydelig ikke-prissatt nytte knyttet til byutvikling og utbedring langs Sandvikselva. Det legges til grunn at kommunen i den videre 122

123 planlegging i korridoren legger vekt på å utnytte potensialet til en kollektivorientert byutvikling. E18 Vestkorridoren Kommunedelplan for E18 i Bærum har vært ute på offentlig ettersyn. En mulig videre framdrift er godkjenning av planen i kommunestyret i Bærum i juni 2014, godkjent reguleringsplan 2016, Stortingsbehandling av bompengeproposisjon i 2016 (det er forutsatt egen finansieringsløsning for prosjektet med etterskuddsvis bompengeinnkreving i tillegg til statlige midler og bidrag fra Oslopakke 3) og mulig byggestart Styringsgruppen foreslår å sette av i alt 800 mill 2015-kr som bidrag til planlegging, grunnerverv og oppstart på E18 Lysaker Ramstadsletta i handlingsprogramperioden i tråd med Revidert avtale Oslopakke 3, NTP og Statens vegvesen sitt Handlingsprogram Om lag 60 mill kr av disse er bompenger, resterende del er statlige midler. Dette foreslås fordelt på om lag 100 mill kr i 2016, 460 mill kr i 2017 og 235 mill kr i 2018 (alle tall i 2015-kr). Det vil trolig bli behov for ytterligere midler til grunnerverv i perioden. Styringsgruppen vil komme tilbake til hvordan dette kan håndteres på et senere tidspunkt når behovet er klarlagt. Vegsystemet vestover fra Oslo har store forsinkelser i rushtrafikken, og vegen er en stor belastning for nærmiljøet. Samtidig er det dårlig punktlighet og kapasitet på deler av kollektivsystemet. For å kunne håndtere forventet vekst i transportetterspørsel på en effektiv og miljøvennlig måte, er det et mål å øke kollektivandelen. I videre planlegging vil det derfor legges stor vekt på å styrke kollektivtransport i konkurranse med bil. I forbindelse med Jernbaneverkets ombygging av Høvik stasjon i foretas en vegombygging tilpasset ny stasjon og framtidig E18 i tunnel forbi Høvik. Kostnadene er anslått til om lag 113 mill 2015-kr. Ombyggingsarbeidet startet i april Kostnadene ser ut til å være i overensstemmelse med overslaget, men litt forsinkelse medfører avslutning i 2015, ikke 2014 som tidligere antatt. E18 Lysaker Slependen Ny E18 i Bærum vil gi økt kapasitet og vegstandard gjennom hele kommunen, med forbedrede løsninger for bil, næringstransport og spesielt kollektivtrafikk og sykkel, sammenlignet med i dag. Statens vegvesen har oversendt et forslag til kommunedelplan for E18 Lysaker Slependen til Bærum kommune med anbefalinger om utbygging for å oppfylle målene om bedre tilgjengelighet, reduserte reisetider og reduksjon i lokale miljøproblemer. Det er lagt fram to alternativer. Ett med lang tunnel under Høvik fra Lysaker til Ramstadsletta og ett med lokk ved Nedre Stabekk og tunnel fra Strand til Ramstadsletta. Begge innebærer at E18 legges i tunnel under Sandvika med påkobling til ny tunnel på E16 og tverrforbindelse i tunnel mellom Gjønnes og E

124 Kartskisse av ny E18 Lysaker Slependen med tverrforbindelse mot Gjønnes. Ill: Statens vegvesen I begge alternativene inngår også bussfelt i egen trasé på hele strekningen og videreutvikling av Lysaker til et mer kompakt kollektivknutepunkt hvor bussene i begge retninger stopper rett ved dagens jernbanestasjon for enkel omstigning. I tillegg legges det vekt på god samordning med planlagt Fornebubane slik at dette blir et attraktivt og velfungerende kollektivknutepunkt. Et tungt belastet sekundærvegnett vil bli avlastet (forutsettes tiltak som f eks bussbom for å sikre varig avlastning), og det vil bli bedre koblinger mot blant annet E16, Fornebu, Stabekk og Bekkestua, samt for buss mellom Lysaker og Fornebu. Gjennomgående høystandard sykkelveg (sykkelekspressveg) sørger for sikrere og raskere vilkår for syklister. Mindre trafikk i dagen gir bedre lokale miljøforhold og legger til rette for tettstedsutvikling flere steder, spesielt på Høvik og i Sandvika. Styringsgruppen for Oslopakke 3 legger til grunn at dette potensialet utnyttes til kollektivorientert byutvikling. Den foreslåtte utbygging vil på kort sikt gi bedre fremkommelighet for bilreiser i E18- korridoren og avlaste øvrig vegnett i Bærum for trafikk. På lengre sikt vil imidlertid økt kapasitet legge til rette for mer biltrafikk, som kan gi samme eller dårligere fremkommelighet enn i dag, dersom ikke veksten bremses. For å nå målene i NTP, Oslopakke 3 og Klimameldingen om å tilby et effektivt og miljøvennlig transportsystem og ta trafikkveksten med kollektivtransport gåing og sykling, påpeker Statens vegvesen at det ikke tilstrekkelig med utbygging av ny infrastruktur. Det er behov for styring og regulering av transportkapasitet og samordnet areal- og transportplanlegging. Hensyn til fremkommelighet og forutsigbare reisetider med bil, og til lokalmiljø og vedtatte klimamål, tilsier at det må tas i bruk sterke virkemidler for å bremse veksten i biltrafikken. Lokale myndigheter har i stor grad ansvaret for å iverksette nødvendige restriksjoner, som for eksempel strengere parkeringsregulering og trafikantbetaling. Statens vegvesen mener at utbygging av bedre kollektivtilbud med tog, bane og buss sammen med fortetting rundt viktige knutepunkter, legger til rette for å kunne ta i bruk sterkere restriksjoner på bruk av bil. Dette blir sentrale temaer i den videre planleggingen av prosjektet og ved utforming av finansieringsopplegget slik at en samlet sett oppnår god måloppnåelse. 124

125 E18 Slependen Drengsrud Foreløpige skisser for utvikling av E18 korridoren i sentrale Asker gir bedre framkommelighet for alle trafikantgrupper. For person- og næringstrafikk økes kapasiteten på lokalvegen forbi Asker sentrum med ett bilfelt i hver retning. I tillegg utvides E18 fra fire felt til seks bilfelt fra Fusdalkrysset i retning Oslo. Kapasitetsøkningen gir bedre avvikling til og fra Asker sentrum og på Røykenveien (rv 167) og bedre kapasitet på E18 fra Asker sentrum mot Bærum og Oslo. Kollektivtrafikken prioriteres med egne felt/vei gjennom korridoren. Asker stasjon er en av de mest trafikkerte jernbanestasjonene i Norge. Det planlegges ny bussterminal nær stasjonen med prioritering av matebusser. Planen omfatter sykkelvei med fortau langs hele traséen. I dag er det dårlig tilrettelagt for sykling på strekningen. Ny E18 planlegges i stor grad lagt i tunneler forbi Asker sentrum. Dette vil redusere lokale miljøproblemer og gi grunnlag for fortetting og byutvikling i Asker sentrum. Prosjektet vil gi økt biltrafikk hvis det ikke iverksettes tiltak for å begrense trafikken. Foreløpig er det lagt opp til at lokalveien gjennom Asker skal ha fire bilfelt, men fordeling av vegkapasitet mellom ulike transportmidler må vurderes i den videre prosessen. Det legges vekt på å utvikle et sikkert transportsystem med universell utforming. Målet om økt sikkerhet er en av grunnene til økt kapasitet for biltrafikk og er delvis i konflikt med målet om å stoppe veksten i persontransport med bil. Omkjøringsveiene bygges med fire bilfelt for å ivareta trafikkavvikling ved ulykker og hendelser i tunnelene. E6 Manglerudprosjektet E6 mellom Klemetsrud og Teisen/Ulven har lav standard. Sterk trafikkvekst, spesielt etter 2009, gir økt belastning for lokalmiljøet langs vegen og redusert framkommelighet. Hovedmålene for prosjektet er å redusere støy og luftforurensing, spesielt i Manglerud- /Teisenområdet der miljøbelastningen fra vegtrafikken er størst, bedret framkommelighet og kapasitet for kollektivtrafikk og gang-/sykkeltrafikk, samt en mer forutsigbar avvikling av godstrafikken. Utgangspunktet er strategien fra Sørkorridorutredningen (juni 2009) om at Mosseveien skal avlastes, og at E6 skal ta trafikkveksten. Reguleringsplanarbeid med konsekvensutredning for den første parsellen Klemetsrud Abildsø Ryen, forventes å starte opp i 2014 med sikte på reguleringsvedtak i Hovedalternativet for parsell 1 innebærer oppgradering av dagens veg med kollektivfelt i begge retninger, evt. kombinert felt for buss og godstransport (tungbilfelt). Det arbeides parallelt med alternativer på den andre parsellen som er Abildsø Bryn Teisen. Felles for alle alternativer er sammenhengende kollektivfelt og høystandard sykkelveg på hele strekningen Klemetsrud Bryn Teisen. Kollektivtiltakene vil bygge opp under Bryn som regionalt knutepunkt for overgang buss-t-bane-tog, samt kollektivknutepunktene på Mortensrud, Skullerud og Ryen. Potensialet for byutvikling og fortetting på strekningen vil også bli belyst i det videre planarbeid. 125

126 Prosjektet vil gi økt framkommelighet og forutsigbarhet for kollektivtrafikken og en høystandard sykkelløsning. Både næringstrafikk og øvrig trafikk vil dra fordel av økt vegstandard, blant annet med bredere vegskuldre, som vil gi økt trafikksikkerhet og redusert sårbarhet ved hendelser i trafikken. E6 er svært viktig for godstransport mellom Oslo og Follo og videre sørover til Østfold og Sverige. Prosjektet vil gi mer forutsigbar framkommelighet også for næringstransporten. Spesielt vil etablering av tungbilfelt gi økt framkommelighet for godstransporten. Forbedret kollektivtilbud og oppgradering av dagens sykkelvegnett skal bidra til nullvekst i persontransporten i korridoren. I NTP er kostnadene for E6 Manglerudprosjektet anslått til 6 mrd. kr. I Statens vegvesen sitt handlingsprogram (2023) er prosjektet prioritert med 0,2 mrd. kr stat og 0,8 mrd. bom i perioden Prosjektet forutsettes delfinansiert med egen bompengeordning i tillegg til midler fra Oslopakke 3. Rv 191 Atkomst Alnabruterminalen trinn 1 Reguleringsplan for terminalen med riksvegtilknytning fra Nedre Kalbakkvei ble vedtatt i februar Prosjektet omfatter firefelts riksveg fra rv 191 Nedre Kalbakkvei via Alfasetveien til jernbaneterminalens kontrollsone (ACA). Prosjektet består av to byggetrinn: 1) Forlengelse dagens riksveg fra Alfasetveien til ACA (erstatter privat veg med lav standard) 2) Utvidelse av Alfasetveien til fire felt I Meld. St. 26 ( ) NTP er trinn 1 prioritert med 400 mill i perioden , herav 150 mill kr statsmidler og 250 mill kr bompenger. Detaljregulering av første byggetrinn igangsettes høsten 2014 med forventet planvedtak i 2017 og byggestart tidligst i Byggetrinn 1 er kostnadsberegnet til 355 mill 2015-kr. Prosjektet er en del av det langsiktige arbeidet med å legge til rette for overføring av gods fra veg til bane. Kortsiktig vil det legge til rette for mer effektiv utnyttelse av terminalen og kan initiere andre forbedrings- og utviklingstiltak på terminalområdet. Kjøremønster for godstransport inne på området vil forbedres. E18 Filipstad Ombygging av E18 i en 420 m lang kulvert mellom dagens Hjortneskryss og Operatunnelen skal tilrettelegge for byutvikling på Filipstad, og er en forutsetning i Oslo kommunes forslag til områderegulering. En forlengelse av Operatunnelen med kort lokk krever godkjenning i Vegdirektoratet. Arbeid med teknisk detaljplan er igangsatt som grunnlag for slik godkjenning. Vedtak av reguleringsplan er forventet tidligst 2016, med byggestart tidligst 2017/18. Et kostnadsoverslag fra Holte Consulting høsten 2012 anslo byggekostnad til 1,6 mrd kr inkl. Ring 1, som tilsvarer 2,0 mrd 2015-kr (+/- 40 %) inkludert full mva. Dette er ikke kvalitetssikret av Statens vegvesen. Nytt anslag med utgangspunkt i teknisk detaljplan (under utarbeidelse), vil bli gjennomført høsten I Revidert avtale om Oslopakke 3 er det i perioden satt av 700 mill 2015-kr i bompenger til prosjektet, resten er forutsatt finansiert av grunneierne. 126

127 Et lokk på E18 mellom Hjortneskrysset og dagens Operatunnel vil legge til rette for sentrumsnær byutvikling når containerhavna legges ned. Lokkets effekt er først og fremst mindre støy og luftforurensing i områdene nær dagens E18 slik at de kan utnyttes til boliger. Tiltaket vil også redusere miljøulempene for eksisterende bebyggelse på nordsiden av E18 (Frogner) og gjøre det mer attraktivt å gå og sykle. Trasé for en mulig framtidig Fjordtrikk vil også bli lagt inn. E18 Framnes - Lysaker Innledende planarbeid med mulighetsstudie for hele strekningen fra Framnes til Lysaker igangsettes høsten 2014 og skal være ferdig medio Hensikten med mulighetsstudien er å sikre en helhetlig løsning for E18 i Oslo der kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk prioriteres. E18 under Bygdøylokket utgjør en flaskehals uten tilstrekkelig frihøyde for tunge kjøretøy, mangler kollektivfelt og er ulykkesbelastet. Målet er å oppgradere dagens veg til vegnormalstandard. Behovet for evt. tunneler/korte lokk for å redusere barrierevirkningen mellom byen og fjorden vil også bli vurdert. Prosjektet er ikke prioritert i NTP Bussterminal i Oslo Bussterminalen på Vaterland ble oppgradert i 2009 og første fase av gateterminal i Schweigaards gate ble ferdigstilt i Dette har gitt noe økt kapasitet, men ikke tilstrekkelig til å møte forventet vekst. På bakgrunn av utredninger av ulike alternative lokaliseringer, anbefalte Ruter i 2010 en løsning over sporområdet på Oslo S. En slik lokalisering er gunstig for tilknytning til tog, T-bane, trikk og bybuss. Byrådet vedtok et områdeprogram for Oslo S i Områdeprogrammet anbefaler en lokalisering av bussterminal i nær tilknytning til Oslo S. Byrådsavdelingen for miljø- og samferdsel i Oslo kommune har bestilt en konseptvalgutredning (KVU) for ny bussterminal ved Oslo S. KVU er gjennomført av Ruter i tett dialog med Jernbaneverket, Statens vegvesen, Rom eiendom, Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten i Oslo. KS1 pågår og er ventet ferdigstilt i løpet av Alle partene er enige om at en lokalisering av ny bussterminal på tvers over sporområdet er det beste for å sikre et kompakt kollektivknutepunkt. For å realisere prosjektet, må det konkretiseres tiltak som reduserer utfordringene for gjennomføring av prosjektet til et akseptabelt nivå. Dette er utfordringer knyttet til togdrift og framkommelighet for buss for tog i anleggsperioden, risiko for uønskede hendelser i anleggsperioden og setningsproblematikk med skjevsetninger. Planprogrammet etter plan og bygningsloven er sent på høring. Som en del av planprogrammet vil det bli sett grundigere på anleggsmessige og driftsmessige utfordringer knyttet til overbygning av sporområdet. Byggherreansvar og eierstruktur vil bli avklart i det videre arbeidet. Det er satt av om lag 250 mill 2015-kr i statlig bidrag i NTP i siste seksårsperiode. 127

128 4.3.2 Programområder riksveg Programområdene omfatter mindre utbedringer, gang og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, miljø og servicetiltak, kollektivtrafikktiltak og planlegging. Transportsystemet vil de neste tiårene i hovedsak bestå av dagens infrastruktur. Det er derfor stort behov for tiltak for å videreutvikle eksisterende infrastruktur. Programområdetiltak settes inn mot områder med spesielle problemer og gir generelt høy nytte i forhold til kostnader. Satsing på programområder bidrar til god måloppnåelse i Oslopakke 3 innen framkommelighet, mer attraktivt kollektivsystem, universell utforming, økt trafikksikkerhet og bidrar til å redusere miljøproblemer. Et attraktivt kollektiv- og gang/sykkeltilbud gir lavere bilandel og dermed mer avlastning av vegnettet enn om disse tiltakene ikke hadde vært gjennomført. Det forslås satt av i overkant av 200 mill kr til disposisjon til slike typer tiltak på riksveger i Oslo og Akershus i 2015, hvorav statsmidler utgjør om lag halvparten. For hele perioden foreslås det satt av om lag én mrd 2015-kr til formålet, fordelt omtrent likt mellom statlige midler og bompenger. Statens vegvesen har hatt forslag til handlingsprogram for riksvegnettet for på høring vinteren 2014 og det foreligger nå et vedtatt handlingsprogram som legges til grunn for prioriteringer i Oslopakke 3 sitt handlingsprogram for perioden I tillegg til disse midlene, kan Oslo og Akershus også få midler til tiltak på programområdene gjennom den nye ordningen med bymiljøavtaler omtalt i kapittel 3.3. Utbedringstiltak Innenfor dette programområdet er det satt av statlige midler til mindre oppgradering av vegstandarden, blant annet breddeutviding, bedre kurvatur, utbedring av tunneler og bruer og rehabilitering av vegutstyr. I tillegg er det opprettet en ny underpost Fornying som skal finansiere tiltak for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riksveg. Handlingsprogram for Oslopakke 3 omfatter ikke prioritering av fornyingstiltak. Gang og sykkelveger Hoveddelen av midlene på dette programområdet går til utbygging av et sammenhengende sykkelvegnett. Resten av rammen er i hovedsak disponert til forbedring av eksisterende sykkelveger etter sykkelveginspeksjoner. I Statens vegvesens handlingsprogram er det blant annet satt av midler til sykkelveg på E18 Maxbo Maritim, rv 150 Vindern Gaustad og sykkeltiltak i rundkjøring ved Skøyen (E18). I Akershus er det foreslått midler til fv 454 Trondheimsveien (alternativ rute for E6 Kløfta Jessheim). Gang- og sykkelveg langs rv 120 Kirkeveien mellom Vestvollveien og Leirsundveien er planlagt ferdigstilt i

129 Sykkelveg forbi Skøyen er et eksempel på nylig gjennomført programområdetiltak. Foto: Knut Opeide Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetstiltak omfatter en rekke ulike tiltak for å redusere ulykker, for eksempel midtrekkverk på to og trefelts veger, tiltak mot utforkjøringsulykker, kryssombygging, utbedring av gangfelt mv. Miljøtiltak Dette omfatter tiltak for å ivareta biologisk mangfold, oppfølging av vanndirektivet og tiltak for å redusere støyplager fra vegtrafikk for å oppfylle kravene i forskrift til forurensingsloven. Kollektivtrafikktiltak Tiltakene omfatter oppgradering av holdeplasser og kollektivknutepunkter, etablering av kollektivfelt og andre fysiske tiltak som gir bedre framkommelighet for kollektivtransport på riksveg og økt tilgjengelighet til kollektivtilbudet. Prinsippet om universell utforming legges til grunn for planlegging av tiltakene. I 2015 foreslås det i Oslo blant annet midler til kollektivfelt på E6 Sandstuveien Ryen, E6 Kollektivfelt ved Klemetsrud, rv 150 bussrampe Ulvensplitten og til ombygging av Dag Hammarskjølds vei (tidligere rv 150/Ring 3). Planlegging Det er satt av midler til planlegging av aktuelle Oslopakke 3-tiltak på riksvegnettet. For eksempel har det vært gjort en mulighetsstudie for lokk over E6 i Groruddalen, og planarbeid for E6 Manglerudprosjektet vil videreføres i perioden. Det pågår arbeid med teknisk detaljplan for lokk på E18 ved Filipstad, og en mulighetsstudie for E18 Framnes Lysaker er planlagt lagt fram i Andre aktuelle tiltak å bruke planleggingsmidler til, er diagonalforbindelse mellom rv 4 Trondheimsveien og rv 163 Østre Aker vei for å bidra til at tungtransportplanen for Groruddalen kan realiseres. Statens vegvesen er i dialog med Oslo kommune om videre planarbeid og prioriteringer knyttet til Groruddalen og andre områder med stor miljøbelastning. 129

130 4.4 Lokale tiltak i Akershus I Handlingsprogram for Oslopakke 3 er det foreslått å sette av totalt ca 3,7 mrd 2015-kr i fireårsperioden til lokale veg- og kollektivtiltak i Akershus. I tillegg kommer midler til Fornebubanen som omtales i kapittel 4.6. I 2015 er beløpet 920 mill kr, hvorav bompenger utgjør om lag 580 mill kr og fylkeskommunale midler nærmere 350 mill kr. I tillegg bevilger fylkeskommunen om lag 780 mill kroner over eget budsjett til drift av kollektivtransport inkludert drift av kollektivterminaler. Det fylkeskommunale bidraget til Oslopakke 3 fastlegges i forbindelse med fylkestingets behandling av økonomiplan og budsjett for Spesifiseringen mellom strekningsvise investeringer og de ulike programområdene gjøres i Samferdselsplanen for Akershus (SP) I Handlingsprogram for Oslopakke 3 inngår finansieringsbidrag fra Akershus fylkeskommune og bompenger fra Fjellinjen i hver sin kolonne (jf Tabell 8). Disse fordeles på tiltak på fylkesvegnettet, lokale baner, samt midler til drift og småinvesteringer til Ruter for styrket kollektivtilbud i Akershus. For midler til fylkesvegtiltak tilsvarer finansieringsbidragene fra Akershus fylkeskommune og bompengene et beløp som tilsvarer brutto kostnader (dvs at beløpene er inkl mva). For midler til lokale baner, samt midler til drift og småinvesteringer, tilsvarer finansieringsbidraget fra Akershus fylkeskommune og Oslopakke 3 netto utgifter til tiltakene (dvs ekskl. mva). Årsaken til disse forskjellene skyldes mva-regelverket. Rekvireringen av bompengemidler gjøres av henholdsvis Statens vegvesen (for fylkesvegtiltak) og av Sporveien (lokale baner) og av Ruter (drift og småinvesteringer). Sporveien og Ruter er aksjeselskap med fradragsrett for merverdiavgift. Disse selskapene rekvirerer bompengemidlene basert på netto drifts/investeringsutgifter som følge av dette. Statens vegvesen rekvirerer brutto investeringsutgifter fordi de er underlagt et annet regelverk for merverdiavgift enn aksjeselskap. Ulik rekvireringsopplegg gir imidlertid ikke økonomisk effekt totalt sett for Akershus fylkeskommune. Dette fordi fylkeskommunen får mva-kompensasjon fra staten som tilsvarer beløpet for mva-betalingen som inngår i beløpet som SVV rekvirerer. Refundert mva for fylkesvegtiltak inngår i finansieringsbidraget fra Akershus fylkeskommune i Tabell Fylkesveg store prosjekt, programområder og planlegging Det legges til grunn om lag 350 mill 2015-kr per år i fylkeskommunale midler i 2015 og 2016, mens tilsvarende beløp er om lag 240 mill kr pr år for 2017 og For 2015 foreslås det satt av 180 mill kr i bompenger til fylkesveger i Akershus. Fra 2016 foreslås bompengebidraget økt med om lag 100 mill. kr pr år til nærmere 280 mill 2015-kr pr år. Dette er om lag ti mill. mer pr år enn lagt til grunn i Revidert avtale for Oslopakke 3. Bakgrunnen for den ekstra økningen er behovet for å styrke kapasiteten på planlegging og 130

131 gjennomføring av tiltak. Prioritering av prosjekt for perioden vil i hovedsak bygge på gjeldende samferdselsplan. Strekningsvise vegtiltak I SP er det satt av 251,3 mill 2014-kroner til strekningsvise tiltak. Aktuelle tiltak i handlingsprogramperioden er fv 154 miljøgate Ski sentrum, fv 459 Ringveg/Tverrveg Jessheim, fv 33 Feiring Oppland grense, fv 127 Kolbotnringen og fv 152 Måna Gislerud. Mindre utbedringer I SP er det satt av 266,5 mill 2014-kr til mindre utbedringer. Veiforsterkning (150 mill) og utbedringer av bruer og tunneler er de dominerende postene. Gang- og sykkelveier I SP er det satt av 646,1 mill 2014-kr til gang- og sykkelvegprosjekter for å følge opp vedtatt plan om å sikre skoleveiene i Akershus. Det er også satt av mindre sekkeposter til sykkelbysatsing m fl. Kostnadene varierer mye, fra 20 mill kr pr km for et prosjekt i Aurskog- Høland til 65 mill kr/km langs Røykenveien i Asker. Trafikksikkerhetstiltak I SP er det satt av 234 mill 2014-kr til trafikksikkerhetstiltak. Det arbeides med en rekke enkeltprosjekter (kryssutbedringer, kurveutretting, midtdeler). I tillegg kommer generelle tiltak som Aksjon skolevei og TS-revisjoner. Miljø- og servicetiltak I SP er det satt av 67 mill 2014-kr til miljø- og servicetiltak. Dette omfatter blant annet miljøgater og støyskjerming. Kollektivtrafikktiltak I SP er det satt av 334 mill 2014-kr til kollektivtrafikktiltak som kollektivfelt, knutepunktutvikling og holdeplassoppgradering. Eksempel på større prosjekter i perioden er kollektivfelt Åsenhagen Skedsmokorset (37 mill), oppgradering Heggedal kollektivknutepunkt (87 mill) og innfartsparkering (89 mill). 131

132 Pågående prosjekt med oppgradering av Heggedal kollektivknutepunkt er et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune (fylkesvegen legges om for å fjerne en planovergang) og Jernbaneverket (oppgradering av bane, stasjon, og ny gangforbindelse). Ill: Jernbaneverket. Planlegging I SP er det satt av 31,5 mill 2014-kr pr år til planlegging av lokale tiltak i Akershus. Etter innspill fra Akershus fylkeskommune, er dette beløpet økt med 10 mill kr pr år i perioden for å øke planleggingskapasiteten. Måloppnåelse fylkesvegtiltak Lokale strekningsvise vegtiltak og mindre tiltak som gjennomføres innenfor de ulike programområdene bidrar til god måloppnåelse for Oslopakke 3. Kollektivtiltak bidrar til økt framkommelighet, økt standard og tilgjengelighet til holdeplasser og knutepunkt. Bygging av nye gang- og sykkelveier gir bedre fremkommelighet og tryggere skoleveier. Midler til trafikksikkerhet rettes først og fremst mot ulykkeskryss og gir god uttelling der det gjennomføres tiltak Kolsåsbanen Kolsåsbanen ble gjenåpnet til Avløs i desember Det pågår anleggsarbeid på resterende del av Kolsåsbanen. Planlagt åpning av de tre gjenværende stasjonene Gjettum, Hauger og Kolsås er satt til oktober Styringsgruppen foreslår å sette av 56 mill 2015-kr i bompenger til sluttfinansiering av Kolsåsbanen i Styringsramme for fase 3 som omfatter strekningen Gjønnes Kolsås er på 1216 mill 2015 kr, og kostnadsramme (P85) er 1252 mill 2015-kr. Med foreslått sluttfinansieringen i 2015, vil Oslopakke 3 ha finansiert om lag 2,3 mrd kr (i løpende kroneverdi) for oppgradering av Bærumsdelen av Kolsåsbanen. Bane og stasjoner er blitt totalfornyet basert på gjeldende krav til universell utforming og sikkerhet. Den nye 132

133 Kolsåsbanen framstår nå som en kapasitetssterk og attraktiv kollektivåre som gir grunnlag for videre byutvikling langs traséen Kollektivbetjening Fornebu Det er satt midler til å bedre fremkommeligheten for buss til Fornebu, samt til videre planlegging av fremtidig banebetjening. Nytt kollektivfelt langs Snarøyveien i nordgående retning vil bli ferdigstilt i Kostnaden for prosjektet er anslått til 40 mill kr. Fornebubanen er omtalt i kapittel Tilskudd til drift av kollektivtransport fra Oslopakke 3 Det er lagt til grunn en gradvis opptrapping av tilskuddet fra Oslopakke 3 fram til 2016 til styrking av kollektivtilbudet i Akershus. I 2015 er beløpet foreslått økt til 359 mill 2015-kr. Beløpet er foreslått ytterligere økt til 378 mill 2015-kr i 2016 tråd med Revidert avtale Oslopakke 3. I forrige handlingsprogram var beløpet foreslått redusert igjen fra og med 2017 i tråd med Revidert avtale. Akershus fylkeskommune har imidlertid prioritert å videreføre nivået fra 2016 også i 2017 og 2018 for å opprettholde et styrket kollektivtilbud som er viktig for å nå målene satt for Oslopakke 3. Med dette vil andelen av disponible bompenger som går til drift av kollektivtrafikken i Akershus i handlingsprogramperioden utgjøre 38 prosent. Om lag en tredel av driftstilskuddet fra Oslopakke 3 går til hyppigere frekvens på busstilbudet enn det som ville vært mulig innenfor fylkeskommunens eget budsjett. En tredel brukes til å finansiere drift på Kolsåsbanen og dobbel frekvens på Røabanen til Østerås mellom kl fra desember Resterende tredel går til å finansiere et forenklet takstsystem med færre soner, til ferjedrift mellom Nesodden og Aker Brygge og andre tiltak. Oslopakke 3-midlene bidrar til blant annet til drift av Nesoddenfergene, økt busstilbud i Akershus og drift på Kolsåsbanen. Foto: Ruter Drift med nye T-banevogner på en oppgradert Kolsåsbanen og økt frekvens på T-banen til Østerås, samt nye ferjer på Nesoddensambandet gir god måloppnåelse med hensyn til attraktivt og universell utformet kollektivtilbud, økt kollektivandel og reduserte miljøproblemer. Erfaring viser at et mer attraktivt kollektivtilbud bidrar positivt til kollektivorientert byutvikling. I sum bidrar tiltakene til utvikling av et bedre og mer attraktivt kollektivtilbud, noe som bidrar til god måloppnåelse også for andre mål for Oslopakke

134 4.5 Lokale tiltak i Oslo I Handlingsprogram for Oslopakke 3 er det foreslått å bruke ca 6,6 mrd 2015-kr i fireårsperioden på lokale tiltak i Oslo i For 2015 foreslås det satt av ca 1,9 mrd kr. Av dette utgjør bompenger om lag 1,6 mrd kroner og det kommunale bidraget om lag 300 mill 2015-kr. I tillegg bevilger Oslo kommune noe midler til investeringer i det kommunale vegnettet samt drift av kollektivtransport utenom Oslopakke 3. Det kommunale tilskudd til Ruter utgjør om lag 1,6 mrd kroner i Momsreformen fra innebærer at det er full mva også for investeringer på det kommunale vegnettet. Mva er inkludert for alle lokale vegtiltak i Oslopakke 3. Oslo kommune mottar mva-refusjon fra staten for samferdselsinvesteringer. Tilsvarende beløp legges som inntektskrav på investeringsbudsjettet til Bymiljøetaten. Momsrefusjonen er inkludert i de kommunale midlene til Oslopakke 3 omtalt over. For investeringer i T-bane og trikkenettet samt drift- og småinvesteringer i kollektivtrafikken, er tallene uten mva. Dette har sammenheng med at Ruter og Sporveien har mva-fradrag som aksjeselskap og nettofakturerer Oslopakke 3-midler. Den endelige prioriteringen av kommunale rammer og prosjekter på det lokale transportnettet i Oslo vil skje gjennom Oslo bystyres behandling av budsjett 2015 og økonomiplan for Kommunal veg store prosjekter, programområder og planlegging Det foreslås satt av 549 mill kr i 2015 i Oslopakke 3 til større strekningsvise prosjekter og programområdetiltak på det overordnede kommunale vegnettet i Oslo inkludert sykkelveger. Fra 2016 foreslås bevilget 40 mill kr pr år mer i bompenger, slik at samlet beløp økes til 589 mill 2015-kr årlig. Dette representerer en økning på 10 mill kr mer i bompenger pr år utover det som ble lagt til grunn i Revidert avtale Oslopakke 3. Dette gir økt handlingsrom til blant annet planlegging og gjennomføring av kollektiv- og sykkeltiltak. To sentrale prosjekter på det lokale vegnettet som kommunen har eller vil få ansvaret for, er for tiden knyttet til hovedvegutbyggingen i Bjørvika og Ulven Sinsen som bygges ut i regi av Statens vegvesen. Finansieringen av det nye lokalvegnettet i Bjørvika inngår i Oslopakke 3, mens det ved Økern er delvis finansiert av bykassen. Trikketraséen i Dronning Eufemias gate er under bygging og planlagt fullført i perioden. Det er planlagt ny trasé i Bispegata i siste del av handlingsprogramperioden for å knytte Ekebergbanen til den nye linjen over Bjørvika. Oslo kommune vil i handlingsprogramperioden prioritere Oslopakke 3-midlene til tiltak under programområdene Kollektivtrafikk og Gang-/sykkelveier. Oppgraderinger og tilrettelegging av byrom som gir økt fremkommelighet og tilgjengelighet for gående i sentrum vil også bli prioritert. Tiltak under programområdene Trafikksikkerhet, Miljø og Mindre utbedringer vil bli vurdert nærmere i forbindelse med utarbeidelse av Oslo kommunes budsjett. 134

135 Under følger en omtale av de enkelte programområdene: Kollektivtrafikk Samlet plan for oppgradering av trikkeinfrastruktur I forbindelse med konseptvalgutredning for trikkeanskaffelse har Bymiljøetaten i samarbeid med Sporveien utarbeidet en samlet plan for oppgradering av trikkeinfrastrukturen. Tiltakene i planen skal gi høykvalitets trikketraséer som er trafikksikre, universelt utformet, ha god fremkommelighet og gi bytilpassede løsninger med økt stedskvalitet. Sporveien har ansvar for infrastruktur for trikken som skinnegang, strømforsyning mv, mens vegholder (i hovedsak Bymiljøetaten) har ansvar for øvrige deler av gata (kjørefelt, fortau mv). Det er derfor behov for nært samarbeid mellom virksomhetene for å koordinere arbeidet med oppgraderingen av trikkenettet. Tiltakene er kostnadsberegnet og fordelt mellom Bymiljøetaten og Sporveien. Sporveiens andel av kostnadene finansieres i stor del under posten «Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk» i Oslopakke 3 (se kapittel 4.5.2). Det er utarbeidet en samlet plan for å finansiere tiltakene gjennom Oslopakke 3 med delfinansiering fra Belønningsordningen. Det forutsettes at Oslo og Akershus får videreført avtale om Belønningsmidler etter Oslo kommune vil arbeide videre med å lage en framdrift- og finansieringsplan for en samlet oppgradering av trikkenettet som koordineres med anskaffelse av nye trikker. Illustrasjon av Prinsens gt etter oppgraderingen. Ill: Ruter Et viktig tiltak som er planlagt utført , er Søndre kollektivstreng. Prosjektet innebærer full oppgradering av Prinsens gate med tovegs trikk og fjerning av skinner og etablering av ny holdeplass for tovegs bussbetjening i Tollbugata. Dette er i tråd med revidert prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum fra Sent i perioden utføres også tiltak på Nordre kollektivstreng, Tinghuset Tullinløkkaprosjektet. Tiltakene vil gi bedre fremkommelighet og kapasitet for trikk og buss og bidra til bedre tilgjengelighet, hyggeligere bymiljø og økt sikkerhet. 135

136 Prosjekt kraftfulle fremkommelighetstiltak Arbeidet med planlegging og gjennomføring av fremkommelighetstiltak for trikk og buss er høyt prioritert i Oslo kommune. Bymiljøetaten og Ruter har utarbeidet en plan med om lag 100 fremkommelighetstiltak. Noen tiltak er allerede gjennomført. Det er satt av midler til å videreføre tiltakspakken som foreløpig går fram til Økt tilgjengelighet og oppgradering av holdeplasser Arbeidet med å oppgradere holdeplasser videreføres i henhold til krav om universell utforming i perioden. Tiltakene gir økt tilgjengelighet og standard og bidrar i mange tilfeller til økt kapasitet og mer attraktivt kollektivtilbud. Gang/sykkelveier Gjennomføring av plan for hovedsykkelveinettet, sykkelstrategien og Bymiljøetatens egen handlingsplan ligger til grunn for prioriteringer av tiltak innen dette programområdet. Eksempler på etapper av hovedsykkelveinettet som er under planlegging eller planlegges bygget i handlingsprogramperioden, er Ring 2, Kongsveien, Hoffsveien, Ekebergveien og Dronning Blancas vei på Bygdøy. Det foreligger vedtatte reguleringsplaner for gang- og sykkeltiltak langs Ring 2. For parsellen mellom Vogts gate og Blindernveien pågår prosjektering og utarbeidelse av styringsdokument. Planlagt anleggsstart er Planlegging Oslopakke 3-midlene til lokale vegtiltak inkluderer også midler til planlegging. Det er behov for å planlegge en rekke større og mindre tiltak. Aktuelle tiltak er Vinderenkrysset, Røatunnel, Bryn kollektivterminal og Bygdøy allé i tillegg til tiltak innenfor programområdene nevnt over. Tiltakene bidrar til god måloppnåelse i Oslopakke 3 Lokale strekningsvise vegtiltak og mindre tiltak som gjennomføres innenfor de ulike programområdene bidrar til god måloppnåelse for Oslopakke 3. Kollektivtiltak bidrar til økt framkommelighet og mer tilgjengelig kollektivtilbud med økt standard på holdeplasser og knutepunkt. Et attraktivt kollektivtilbud styrker kollektivtrafikkens konkurranseevne og er en forutsetning for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Oppgraderte gater og fortau bidrar til økt framkommelighet for gående og syklende. Også nærings- og persontransporten med bil vil normalt få bedre framkommelighet etter at tiltak er gjennomført. Midler til trafikksikkerhet rettes først og fremst mot ulykkeskryss og gir god uttelling der det gjennomføres tiltak. Også strekningsvise tiltak bidrar til økt trafikksikkerhet. Mange tiltak bidrar på ulike måter til reduserte miljøproblemer Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk I Styringsgruppens forslag til Handlingsprogram er det satt av om lag to mrd kr til oppgradering og nyinvesteringer i trikke- og T-banenettet i Oslo over posten «Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk». I tillegg er det forutsatt midler som har gått til Lørenbanen fra denne posten tidligere, blir tilbakebetalt i løpet av handlingsprogram- 136

137 perioden (om lag 100 mill kr). I perioden prioriteres verdibevarende oppgradering og standardheving av eksisterende T-baner og trikketraséer. Fornyelsesbehovet for infrastruktur for trikk og T-bane (inkl nytt signalanlegg) er kostnadsberegnet til i alt om lag 7,5 mrd 2015-kr. I tillegg kommer nye årlige reinvesteringsbehov for å opprettholde infrastrukturens standard og verdi. I perioden planlegges å gjennomføre følgende større tiltak med midler fra Oslopakke 3. Oppgradering av Østensjøbanen inkl stasjoner, (ca 0,8 mrd kr) Oppstart på fornyelse av signal- og sikringsanlegget for T-banen (ca 0,4 mrd kr, av totalt behov 2,5 mrd kr). Oslo kommune forutsetter delbidrag fra Bymiljøavtaler/ Belønningsmidler (se kapittel 3.3). Modernisering av trikkenettet for økt standard og punktlighet og tilpasset nye trikker. Den endelige prioriteringen foretas av Oslo kommune. Fornyelse av signal- og sikringsanlegget planlegges slik at Fornebubanen kan bygges med nytt signalanlegg. Den økte kapasiteten nytt delvis automatisert signalanlegg gir, vil gjøre det mulig å kjøre to avganger i kvarteret fra Fornebu gjennom sentrum uten å snu andre tog på Majorstuen. Oppgraderingen av trikkenettet planlegges ferdigstilt i tide til nye trikker kan fases inn i trafikk fra 2018/19. Nye universelt utformede trikker vil gi økt kapasitet og komfort. Totale kostnader for oppgradering av trikkeinfrastrukturen er beregnet til om lag 2 mrd 2015-kr (i tillegg kommer kostnader til oppgradering av øvrige deler av gatetverrsnittet innenfor Bymiljøetatens ansvarsområde, ca 1 mrd kr, se side 49). Modernisering av trikkenettet er forutsatt delfinansiert gjennom den statlige Belønningsordningen (se kapittel 3.3). Oslo kommune arbeider med en koordinert framdrift- og finansieringsplan for oppgradering av trikkenettet og anskaffelse av nye trikker Lørenbanen inkl oppgradering av stasjonene Romsås, Stovner og Vestli Bygging av Lørenbanen startet opp våren 2013 og holder god framdrift. Planlagt åpning av hele prosjektet er våren Kostnadsramme er satt til 1611 mill 2015-kr og styringsramme (forventet kostnad) på 1556 mill 2015-kr. Prosjektets styringsramme er fullfinansiert i handlingsprogrammet. Det betyr at midler som er midlertidig disponert av prosjektet for å sikre rasjonell framdrift fram til og med år 2013, forutsettes tilbakebetalt innenfor avsatt ramme i handlingsprogramperioden (se omtale under «Store kollektivtiltak Oslo» over). Den nye stasjonen på Løren vil knytte et viktig byutviklingsområde til T-banenettet. Når banen står ferdig, kan tog kjøre direkte mellom Grorudbanen og Ringbanen. Prosjektet muliggjør dobling av frekvensen på Østensjøbanen uten økt belastning av fellestunnelen. Oppgradering av Østensjøbanen planlegges gjennomført slik at den er klar til å ta i mot dobbel frekvens når Lørenbanen åpner. 137

138 Prosjektet har også omfattet modernisering av de tre innendørsstasjonene Romsås, Stovner og Vestli og andre tiltak på Grorudbanen som har vært hensiktsmessig å gjennomføre mens banen har vært stengt som følge av anleggsarbeid på Lørenbanen. Oppgradering av de tre innendørsstasjonene Vestli (bilde t.v.), Stovner (bilde t.h.) og Romsås på Grorudbanen har inngått i Lørenbaneprosjektet. Foto: Olav Fosli. Prosjektet er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. En viktig del av samfunnsnytten er knyttet til at prosjektet gir økt kapasitet som skal brukes til å øke kollektivtilbudet på Østensjøbanen Tilskudd til drift av kollektivtransport fra Oslopakke 3 Stortinget har forutsatt at minimum 25 prosent av bompengeinntektene i Oslopakke 3 skal gå til å styrke driften av kollektivtrafikken. Det foreslås at det årlige bidraget fra bompengene i Oslopakke 3 til drift og småinvesteringer i Oslo er på 404 mill 2015-kr i handlingsprogramperioden. Med dette vil andelen av disponible bompenger som går til dette formålet i Oslo denne perioden være på 31 prosent. Disse midlene gjør det mulig å videreføre økt kollektivtilbud, betjene Lørenbanen og øke tilbudet på Østensjøbanen fra 2016 og starte anskaffelsesprosessen for nye trikker og andre tiltak for å styrke kollektivtilbudet. Bruken av driftsmidlene har gradvis blitt dreid mot styrking av T-banetilbudet, særlig gjennom anskaffelsen av nye vogner og økt frekvens. Nye T-banevogner og base på Avløs har vært finansiert ved låneopptak. Renter og avdrag finansieres med driftsmidler. Følgende driftstiltak dekkes innenfor Oslos andel av midler fra Oslopakke 3 til drift og småinvesteringer: Mindre tiltak på T-bane og trikkenett for økt kvalitet, hastighet og pålitelighet. Anskaffelse og drift av ny og utvidet T banevognpark som blant annet benyttes til: o 7,5 minutters rute på Grorudbanen (fra 2008) og Furusetbanen (fra 2010) o Økt bruk av full toglengde (doble togsett) fra 2010/2011 o 7,5 minutters rute på Røabanen fra Østerås fra desember 2012 Ny base for T-banevogner på Avløs Styrket busstilbud i Oslo sentrum fra

139 Frekvensøkning buss Søndre Nordstrand fra 2011/2012 Erfaringene så langt tyder på at Oslopakke 3 har bidratt til en betydelig passasjervekst gjennom å finansiere forbedret infrastruktur og tilbud i kollektivtrafikken. Dette har vært en sentral forutsetning for at kollektivtrafikken har tatt veksten i motorisert trafikk i Oslo i perioden Driftstiltakene omtalt over, har bidratt til økt frekvens og kapasitet på T-bane, buss og båt. Nye T-banevogner og oppgradert infrastruktur representerer et kvalitetsmessig løft som har bidratt positivt til å styrke T-banens attraktivitet og økt brukertilfredshet. Gjennom økningen i driftsmidler fra 2014 og planlagt opptrapping fra 2020 som ligger i Revidert avtale Oslopakke 3, legges det til rette for tilsvarende fornyelse av trikkevognparken. Det er forventet at nye trikker vil gi økt kapasitet, bedre komfort, pålitelighet og attraktivitet. Ikke minst vil utskifting av de eldste trikkene (SL79) gi et betydelig løft for universell utforming, siden disse ikke har trinnfri adkomst. I sum bidrar disse tiltakene til å gi god måloppnåelse for Oslopakke 3 med hensyn til en effektiv, sikker og tilgjengelig kollektivtransport som er en forutsetning for å kunne bidra til å ta veksten i motorisert trafikk med kollektivtransport også i årene framover. Erfaring viser også at et mer attraktivt kollektivtilbud bidrar positivt til bymiljø, trafikksikkerhet og til en kollektivorientert byutvikling. 4.6 Fornebubanen samarbeidsprosjekt med flere finansieringskilder Ruter har utredet alternative løsninger for kollektivbetjening av Fornebu på felles oppdrag fra Oslo og Akershus. Fylkestinget vedtok å gå videre med en T-baneløsning fra Fornebu til Lysaker og videre via Vækerø og Skøyen til Majorstua. Bystyret i Oslo fattet vedtak som anbefaler samme trasé. Det forventes vedtatt reguleringsplan for banen i begge kommuner i løpet av Mulig framdrift er byggestart i 2017 og ferdigstillelse i Kostnadsanslag for hele banestrekningen fra Majorstuen til Fornebu er 10 mrd kr inkludert ny base på Fornebu. Kostnadene vil bli utredet nærmere i forprosjektet og skal kvalitetssikres gjennom KS2. Kostnader for en eventuell ny Majorstuen stasjon kommer i tillegg. Etablering av Fornebubanen vil gi en kapasitetssterk, punktlig og attraktiv kollektivbetjening av Fornebu, som har potensial for å ta fremtidig trafikkvekst, bidra til å redusere trafikkbelastningen på overflatenettet i Oslo og samtidig legge til rette for byutvikling langs hele traséen. Dagens bussbaserte betjening har nådd kapasitetsgrensen, og vil ikke kunne dekke fremtidige økte behov som følge av planlagt byutvikling og utvikling av områdene på Fornebu. En god kollektivløsning vil bedre kollektivtilbudet på Fornebu, Lysaker, Vækerø og Skøyen, knytte disse områdene til resten av T-banesystemet og bidra til høyere kollektivandel. En T-baneløsning vil gi et universelt utformet og trafikksikkert transportsystem med få miljøulemper. Banen vil hovedsakelig gå i tunnel og dermed ikke forårsake støy for omgivelsene. 139

140 Mulig stasjonsløsning for Fornebubanen i tunnel ved Lysaker. Illustrasjon: Ruter Ruters utredning har vært underlagt en ekstern kvalitetssikring som støtter Ruters anbefaling, dersom en legger til grunn at framtidig kollektivbetjening av Fornebu skal: redusere belastningen på overflatenettet i Oslo ha kapasitet til å ta fremtidig trafikkvekst på Fornebu gi grunnlag for byutvikling langs traseen Dette vil være sentrale rammebetingelser for videre plan- og prosjekteringsarbeid. Neste steg er bestilling av forprosjekt som innebærer utforming av detaljløsning det skal arbeides videre med og rammer for det videre utredningsarbeidet. I forprosjektfasen skal det blant annet fastsettes et planprogram, det skal utarbeides en konsekvensutredning (KU) i tråd med planprogrammet og det skal utarbeides et planforslag. Videre skal det utarbeides et styringsdokument og et kostnadsestimat som underlegges ekstern kvalitetssikring (KS2). For å sikre god framtidig kollektivbetjening av byutviklingsområdene på Fornebu og langs traséen fra Lysaker til Majorstuen er det viktig at planlegging av ny E18 samordnes med Fornebubanen. Utvikling av et godt kollektivknutepunkt på Lysaker og Skøyen for enkel omstigning mellom regional og lokal kollektivtrafikk blir særlig viktig. I tillegg er det nødvendig å få en god kollektivløsning på Vækerø som gir godt grunnlag for framtidig kollektivorientert byutvikling i området. Fornebubanen vil gi størst nytte dersom togene pendler gjennom sentrum. Det vil gi færre omstigninger og mindre trengsel på Majorstuen og økt kapasitet på fellesstrekningen gjennom sentrum og på østlige grenbaner som Fornebutogene pendler til. Nytt delvis automatisert signal- og sikringssystem for T banen vil gi en kapasitetsøkning i sentrumstunnelen som gjør dette mulig uten å måtte snu andre tog på Majorstuen. Anskaffelse av nytt signalanlegg (omtalt i kapittel 4.5.2) må samordnes med Fornebubaneprosjektet slik at den nye banen får installert ny signal- og sikringsteknologi. Det må anskaffes flere tog for å trafikkere Fornebubanen. Siden dagens basekapasitet er fullt utnyttet, vil det bli behov for å bygge ny base til parkering og vedlikehold. Ruters analyser viser at det vil være mest hensiktsmessig å legge den på Fornebu. Det legges til grunn at 50 % av kostnadene for Fornebubanen finansieres gjennom den nye statlige ordningen med Bymiljøavtaler (se kapittel 3.3). Resterende er forutsatt finansiert gjennom Oslopakke 3 og private bidrag/grunneierbidrag. Det foreligger allerede tilsagn om 140

141 grunneierbidrag på 0,5 mrd kr. I Revidert avtale Oslopakke 3 er det satt av om lag 1,2 mrd 2015-kr til prosjektet. Styringsgruppen for Oslopakke 3 foreslår å sette av 11 mill i 2015 og 10 mill kr i 2016 fra Oslopakke 3 til videre planlegging av banen i Oslo og Bærum. Videre foreslås å sette av 157 mill kr fra Oslopakke 3 til prosjektet i I tillegg kommer midler fra grunneiere/private bidrag og Bymiljøavtale. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune samarbeider om å lage en felles plan for organisering, finansiering og gjennomføring av hele baneprosjektet. En kommer tilbake til saken på egnet måte når flere avklaringer foreligger. 4.7 Jernbane Styringsgruppen legger til grunn Jernbaneverkets Handlingsprogram for prioritering av investeringer i jernbanenettet. I de årlige budsjettprosessene gjøres nye vurderinger av rammer og prioriteringer frem mot budsjettvedtak. I Oslopakke 3-sammenheng er jernbaneprosjektene avgrenset til strekningene Eidsvoll Spikkestad, Gjøvikbanen til Stryken, Kongsvingerbanen til Sæterstøa, Østfoldbanen vestre linje til Sonsveien og østre linje til Skotbu. Pågående utbygging av dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar (som er koordinert med utbygging av E6), regnes som utenfor Oslopakke 3-området. Tabellen under viser hovedposter for hvilke jernbaneinvesteringer som ligger inne i Jernbaneverkets handlingsprogram for perioden Tabell 12. Jernbaneverkets Handlingsprogram for investeringer i jernbanenettet i Oslopakke 3-området (mill kroner) Sum Follobanen m/ski stasjon og Ski hensetting (Post 31) Prosjekt Stor-Oslo for fornyelse innerstrekningene (Post 30) Nyanlegg for øvrig (post 30) Planlegging og grunnerverv (Post 30) Sum store prosjekt Bedre togtilbud i Østlandsområdet (inkl. vendeanlegg/stasjon Høvik) Kapasitet og gods Stasjoner og knutepunkt Sikkerhet og miljø Sum programområder Sum Oslo & Akershus Prop 1 S Budsjett Store prosjekter Follobanen Nytt dobbeltspor Oslo Ski inklusive ny Ski stasjon og vendeanlegg, er det største jernbaneprosjektet i Oslopakke 3-området. Prosjektet vil gi økt kapasitet, kortere reisetid (fra dagens 22 til 12 minutter for knutepunktstoppende tog) og bedre punktlighet på en av Norges tettest trafikkerte jernbanestrekninger. 141

142 Prosjektet er ventet å gi gode resultat for mål om økt framkommelighet, mer attraktivt kollektivsystem, økt kollektivandel og bidrar positivt til mål om økt trafikksikkerhet og reduserte miljøproblemer. Prosjekt Stor-Oslo for fornyelse innerstrekningene Totalfornyelsen på strekningen Lysaker Etterstad inkludert Oslo S og Oslotunnelen ferdigstilles i Arbeid på strekningen Lysaker Sandvika er i gang. I siste del av planperioden gjennomføres fornyelser for strekningene Lysaker Spikkestad, Etterstad Lillestrøm og Oslo Ski. Etter 2015 fortsetter fornyelsesarbeidet med vedlikeholdsmidler. Nyanlegg forøvrig Jernbaneverket skal innføre det felles Europeiske signalsystemet ERTMS. Østfoldbanen Østre linje er erfaringsstrekning for ERTMS. Det innebærer at erfaringene herfra vil danne grunnlag for videre utrulling av ERTMS. I perioden skal det brukes totalt 770 millioner på erfaringsstrekningen, hvorav 431 millioner til ERTMS stasjonstiltak. Jernbaneverket antar at 20 % av kostnadene er innenfor Oslopakke 3 området. I tillegg skal Follobanen bygges med ERTMS. Som del av budsjettet for fornyelser, skal det brukes 1 mrd kr på innføring av ERTMS på øvrige strekninger i perioden Videre utbygging av ERTMS i Oslopakke 3- området er planlagt ferdigstilt fra 2023 og senere. Planlegging og grunnerverv (Alnabruterminalen, Ringeriksbanen) Utvikling av Alnabru godsterminal er en forutsetning for å oppnå målsetninger om mer gods på skinner. Østfoldbanen, Kongsvingerbanen er viktige jernbaneforbindelser til utlandet. Det er et stort potensial for overføring av gods fra veg til disse banestrekningene. Det er også et viktig potensial for overføring på innenlandsstrekningene. Mer gods på bane vil bidra positivt til målene i Oslopakke 3 om økt framkommelighet, trafikksikkerhet og bedre miljø. Det har pågått utrednings- og planarbeid på Alnabru siden I perioden ble det gjennomført enkelte tiltak. Parallelt pågikk et omfattende planarbeid, og hovedplan for det såkalte byggetrinn 1 forelå våren Departementet ba om en ekstern gjennomgang av prosjektet, og denne forelå våren Med dette som grunnlag skal det utvikles nye løsninger som tar hensyn til eventuell lokalisering av Politiets beredskapssenter på Alnabru. En fremtidig vekst begrenses derfor til om lag en dobling av dagens kapasitet. Det skal gjøres videre utredningsarbeider for Alnabru for to faser. Den første fasen gjelder strakstiltak på Alnabru for 200 millioner i Det skal vurderes tiltak for bedre driftseffektivitet, samt gjøre terminalen mer driftsstabil og driftssikker (se Jernbaneverkets handlingsprogram s. 38 for mer detaljert beskrivelse av tiltakene). Den andre fasen gjelder større utbygging av terminalen i andre del av NTP-periode hvor det er satt av de,4 mrd kr til formålet. Det skal utredes fremtidig utbyggingskonsept for Alnabru med mer langsiktige tiltak. Utredningen skal vise i hvilken grad terminalen kan utvikles trinnvis mot en framtidig kapsitet på ca 1,2 mill TEU som utgjør en dobling i forhold til dagens kapasitet. Det er et økende kortsiktig fornyelsesbehov på Alnabru. Utbygging kan erstatte deler av dagens anlegg, men på kort sikt er det den tekniske tilstanden på anleggene som er 142

143 avgjørende for når anleggene må skiftes. I NTP er det prioritert å starte fornyelse av de mest kritiske delene særlig sikringsanleggene. Ny dobbeltsporet Ringeriksbane mellom Sandvika i Akershus og Hønefoss i Buskerud er prioritert i Nasjonal transportplan med 1,5 mrd kr i siste del av planperioden. Etter Stortingets NTP-behandling i desember 2013, har Jernbaneverket fått føringer fra Samferdselsdepartementet om at Ringeriksbanen skal innlemmes i IC-prosjektet. I løpet av 2014 skal planleggingsgrunnlaget for Ringeriksbanen bringes på nivå med de tre andre ICstrekningene, slik at videre planarbeid kan skje i IC-organisasjonen Programområder mindre tiltak for å forbedre eksisterende infrastruktur Bedre togtilbud på Østlandet I programområde «Bedre togtilbud på Østlandet» er det prioritert tiltak for fullføring av nødvendig infrastruktur for ny grunnrute og innfasing av nytt materiell. Infrastrukturen skal være tilstrekkelig til å fase inn totalt 66 Flirt-togsett som er under levering til NSB (inkluderer hensetting/vending i Lodalen, Lillestrøm, Høvik og Eidsvoll, samt banestrøm og andre kapasitetsøkende tiltak). Ny stasjon med innfartsparkering og anlegg for å vende tog er under bygging på Høvik. Ill: Jernbaneverket/Norconsult Kapasitet og gods Det er prioritert en del tiltak i Osloområdet innenfor dette programområdet for å gjøre togtilbudet mer robust og mindre sårbar for forsinkelser og avvik. Tiltakene skal bidra til å øke kapasiteten for godstransport med % i NTP-perioden. NSB har planer om ytterligere anskaffelser av togsett for å kjøre dobbeltsett på flere avganger, og fornyelse av togparken. Flytoget har planer om å anskaffe mer materiell for å kunne kjøre lengre tog. For å imøtekomme dette, er det satt av 84 mill kr i første periode og over 1 mrd kr i andre periode for å realisere flere hensettingsanlegg på Østlandet, Med ny grunnrute blir det flere tog som stiller større krav til banestrømforsyning. Det er etablert mobile statiske omformere på Holmlia og Alnabru. Etablering av en permanent 143

144 omformer i Oslo igangsettes i Det er også satt av midler til nye kryssingsspor i andre periode. I programområdet inngår også «tekniske tiltak» som GSM-R nettet, transmisjon (telefoni- og datatjenester), IKT for kjøreveien, detektor-/overvåkningssystemer, mobildekning og internett i tog, trafikkstyringssentraler og ny fjernstyring. Det antas at om lag 35 % av disse investeringene vil skje i Oslopakke 3-området. Stasjoner og knutepunkter Tiltak under dette programområdet omfatter i prioritert rekkefølge plattformforlengelser, universell utforming/tilgjengelighet og knutepunktsutvikling,. Prosjekter i Oslopakke 3- området som vil bli fullført i første fireårsperiode, er utvikling av jernbanestasjonen til Terminal 2 i utbyggingen på Gardermoen, tiltak på Kongsvingerbanen for ombygging av Sørumsand stasjon, plattformtiltak på Nerdrum, Fetsund og Årnes samt en rekke tilgjengelighetstiltak på Oslo S og andre stasjoner. ERTMS-oppgradering av stasjonene på Østfoldbanen inngår i programområdet. Stasjonene Kråkstad, Tomter, Spydeberg, Askim og Mysen skal tilpasses ERTMS for totalt 432 millioner. Etter Ski er Kråkstad og Skotbu eneste stasjoner på Østre linje i Oslo og Akershus. Vi antar derfor at 20 % vil bli brukt innenfor Oslopakke 3-området. Sikkerhet og miljø «Sikkerhet og miljø» omfatter tiltak mot sammenstøt og avsporing, ras, flom, planoverganger, tiltak i tuneller og miljøtiltak som støyreduksjon, avfallshåndtering og tiltak mot dyrepåkjørsler. Alle midlene er ikke geografisk fordelt. Det antas at 30 % vil brukes på tiltak i Oslopakke 3-området. Brannsikring i Oslotunellen er en egen post (115 millioner for fullføring i 2014 budsjettet). Kostnader ved ytterligere tiltak som evakueringsvei fra Elisenberg, skilting m.m. vil trolig være i størrelsesorden millioner kr for perioden Innfartsparkering Akershus fylkeskommune har i samarbeid med Oslo kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket utarbeidet forslag til en omforent strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Formålet med strategien har vært å avklare målsettinger og prinsipper for videre utvikling av parkeringstilbudet, samt å bidra til en tydeligere ansvarsdeling. Strategien har vært på høring og planlagt behandling i fylkestinget er i juni Tiltak for utvikling av innfartsparkering skjer i samarbeid med andre etater. I Oslo og Akershus er tiltakene ofte delfinansiert med midler fra programområdene for riksveger eller fylkesveger. Innenfor disse programområdene er det satt av i størrelsesorden mill kr per år til innfartsparkering. Når Jernbaneverket bygger nye stasjoner eller gjør store endringer på eksisterende stasjoner, er det vanlig å etablere parkeringsplasser som del av jernbaneanlegget. 144

145 5 Forventet måloppnåelse av Handlingsprogram I dette kapitlet gis det en vurdering av hvordan større prosjekt, rammer til investeringer i veg og kollektivtrafikk og midler til styrket kollektivtilbud er forventet å bidra til å oppnå vedtatt mål for Oslopakke 3 i handlingsprogramperioden. Det vises også til omtalen av de enkelte tiltakene i kapittel 4 og prosjektark (Vedlegg 2). God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltrafikk Tiltakene som prioriteres i handlingsprogrammet er ventet å bidra til bedre framkommelighet for prioriterte trafikantgrupper. Det settes av midler til framkommelighetstiltak for buss og trikk. Oppgradering av T-banen og trikkenettet bidrar til bedre punktlighet og færre strekninger med redusert hastighet. Framkommeligheten for gående, syklende, næringstrafikk og øvrig personbiltrafikk bedres spesielt der det gjøres tiltak. I handlingsprogramperioden gjelder dette særlig Fetsund Lillestrøm, Sinsen Økern Ulven, Bjørvika,, Sandvika Wøyen og der nye sykkelveger og gangveger åpnes langs fylkesveger i Akershus, kommunale veger i Oslo og langs riksveger i begge fylker. Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling I Handlingsprogram er målet om å ta veksten i persontransport med kollektivtransport, sykling og gåing videreført. I beregningene av inntektene fra bomringen er det forutsatt nullvekst i antall passeringer med personbil i årene framover. Det har vært nullvekst i vegtrafikken i Oslo i perioden I Akershus har vegtrafikkveksten i samme periode vært på seks prosent, som er halvparten av befolkningsveksten. I sum for Oslo og Akershus har vegtrafikken økt med kun tre prosent de siste seks årene, mens antall kollektivreiser har økt med hele 35 % i samme periode. Det er foreløpig for lite datagrunnlag til å slå fast at økningen på tre prosent i vegtrafikken kan knyttes til næringstransport som er utenfor målet om nullvekst. Reisevaneundersøkelser tyder på dette. Ruter intervjuer årlig 6000 innbyggere i Oslo og Akershus om deres reisevaner. Disse undersøkelsene viser at andelen av hverdagsreiser i Oslo og Akershus som utføres med bil har sunket med ti prosent i perioden, mens andelen kollektiv- og gangturer har økt betydelig. Sykkelandelen av daglige reiser har ligget fast. Det betyr at antall utførte sykkelreiser har økt like mye som befolkningsveksten i perioden. Oslopakke 3 har vært en sentral bidragsyter til denne utviklingen, dels ved finansiering av en rekke tiltak for kollektivtrafikk, gåing og sykling som omtalt i kapittel , og dels gjennom å påvirke prisforholdet mellom bilreiser og kollektivreiser ved økte bompengetakster og bidrag til forenkling av takstsystemet for kollektivtrafikken. En fortsatt prioritering av en rekke tiltak for kollektivtrafikk, gåing og sykling i Handlingsprogram gir grunnlag for å klare å nå dette målet også framover. I tillegg arbeider Oslo og Akershus målbevisst med andre virkemidler innen arealplanlegging og parkeringspolitikk som bidrar positivt til denne målsetningen. Dette skjer blant annet gjennom Plansamarbeidet. Det er et mål om å få vedtatt en felles regional areal- og transportplan i løpet av

146 Arbeidet med å fullføre hovednett for sykkel og bygging av andre anlegg for gåing og sykling i Oslo og Akershus fortsetter i denne handlingsprogramperioden. Dette er tiltak som forventes å bidra til økte gang- og sykkelandeler. I tillegg legges det vekt på å få til gode løsninger som gjør det mer attraktivt å gå og sykle som en del av alle store vegprosjekter. I handlingsprogramperioden gjelder dette blant annet på Økern, Bjørvika og mellom Fetsund og Lillestrøm. I Oslo vil åpningen av Lørenbanen i 2016 være viktig for å gi god kollektivbetjening av et viktig byutviklingsområde rundt ny Løren stasjon. Denne banen er også en forutsetning for å kunne tilby to avganger i kvarteret på alle østlige T-banelinjer uten å belaste fellestrekningen mer enn i dag. Midler til Drift og småinvesteringer gir et styrket kollektivtilbud og grunnlag for å starte anskaffelsesprosessen for nye trikker for økt pålitelighet, kapasitet og standard. I perioden skal det investeres rundt to mrd kroner for økt kvalitet i trikke- og T- baneinfrastrukturen. Viktige tiltak blir oppgradering av Østensjøbanen og viktige deler av trikkenettet. I Akershus vil ferdigstilling av Kolsåsbanen og økt tog- og busstilbud være viktige tiltak som støtter opp om målet om nullvekst i biltrafikken. Dette vil bli svært krevende å nå i Akershus som følge av mer spredt arealbruk og enklere tilgjengelighet med bil enn i Oslo. Sikkert og universelt utformet transportsystem Innenfor programområder på riksveg, fylkesveg i Akershus og kommunal veg i Oslo finansieres en del målrettede tiltak for økt trafikksikkerhet og universell utforming. Eksempler på tiltak er ombygging av farlige kryss og nye høystandard holdeplasser. Det settes av midler for å forberede anskaffelse av nye universelt utformet trikker som vil erstatte gamle trikker med trinn. I tillegg legges det vekt på gode løsninger for sikkerhet og tilgjengelighet i alle store og små tiltak i Oslopakke 3. Både veg- og baneprosjektene bidrar til en samfunnsutvikling i retning av visjonen om et universelt utformet transportsystem med null drepte og hardt skadde. Attraktivt kollektivtilbud Over to tredeler av bompengeinntektene i Oslopakke 3 i handlingsprogramperioden går til tiltak som bidrar til utvikling av et mer attraktivt kollektivtilbud. Oppgradering av trikkenettet, Kolsåsbanen og øvrige deler av T-banen, bygging av Lørenbanen, flere oppgraderte og bedre tilrettelagt knutepunkt og holdeplasser og nye kollektivfelt er eksempler på dette. Oslopakke 3 bidrar med over tre mrd kr i perioden til Ruter for å styrke driften. Dette gir økt frekvens, kapasitet og standard utover det som ville vært mulig innenfor Oslo og Akershus egne budsjett. Blant annet er det blitt flere avganger med buss og T-bane og nye ferger er satt inn på Nesoddensambandet. Den statlige jernbanesatsingen bidrar til økt pålitelighet og styrket frekvens og kapasitet på mange reiserelasjoner. Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet Flere store prosjekt innen veg og bane og en rekke tiltak innenfor programområder bidrar til ønsket byutvikling. Av store prosjekt i handlingsprogramperioden gjelder dette i første rekke E18 Bjørvikaprosjektet, rv 150 Ulven Sinsen, E16 Sandvika Wøyen, Lørenbanen og på sikt Fornebubanen og E18 Vestkorridoren. Tilsvarende eksempler innenfor programområder er 146

147 Heggedal og Årnes. Dette gir grunnlag for å dekke framtidig befolkningsvekst i nye boligområder med god kvalitet på byrom og med godt transporttilbud. Det legges vekt på gode løsninger for gåing, sykling og kollektivtrafikk slik at økt transportbehov kan dekkes uten økt bruk av bil. Ny adkomst til Sydhavna og planlagt oppgradering av godsterminalen på Alnabru er viktige forutsetninger for å kunne ta mer gods på sjø og bane som alternativt ville vært transportert på veg. Dette bidrar positivt på flere miljøområder. Oppgradering av trikkegater og T-banestrekninger bidrar til økt miljøkvalitet og trivsel. Det gjør det mer attraktivt for utbyggere å satse på utbygging i områder med godt kollektivtilbud. Et styrket kollektivtilbud som inngår i Oslopakke 3, bidrar til økt motorisert kollektivandel i byer og tettsteder og er positivt for lokal miljøkvalitet. Det er en klar forventning om at nye trikker skal være mer stillegående og oppleves som et positivt bidrag til økt bymiljøkvalitet. 147

148 VEDLEGG 1 Årsrapport 2013 Oslopakke 3 Årsrapporten gir en oversikt over status og forbruk på ulike tiltak i Oslopakke 3 i RIKSVEG STORE PROSJEKTER I OSLO OG AKERSHUS E18 Bjørvika Hovedmålsettinger Økonomi Fremdrift/milepæler Omlegging av E18 i Bjørvika og bygging av veger i den nye bydelen skal legge til rette for byutvikling og mindre miljøbelastninger. Bevilgning 2013: 101,4 mill kr stat, 280,0 mill kr bom. Overført fra 2012: 0,6 mill kr stat og 65,4 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 447,4 mill kr, hvorav 102,0 mill stat, 345,4 mill bom. Forbruk 2013: 334,9 mill kr totalt, hvorav 101,9 mill kr stat og 233,0 mill kr bom. 2013: Bygging av Dronning Eufemias gate og Kong Håkon V gate pågår. Forventet åpning av østre del av Dronning Eufemias gate og Håkon V gate i Ferdigstillelse av entreprise i Bygging av Bispegata er utsatt grunnet forsinket utbygging av Follobanen. Forventet oppstart i Bjørvikaprosjektet forventes ferdigstilt i Resultater Bygging av nytt vegnett med samlet lengde m. Ny E18 lagt i tunnel under Bjørvika: 1100 m, herav 675 m senketunnel. E18 Sydhavna Hovedmålsettinger Økonomi Fremdrift/milepæler Resultater Bedre adkomst til og fra havneterminal på Sydhavna og samtidig gi bedre framkommelighet for kollektivtrafikk, gående og syklende i området. Bevilgning 2013: 79,0 mill kr stat og 60,0 mill kr bom. Overført fra 2012: -5,9 mill kr stat (midlertidig omdisponering) og 43,5 mill kr bom, totalt 37,6 mill kr. Disponibel i 2013: 176,6 mill kr, hvorav 103,5 mill kr i bom. Forbruk 2013: 167,0 mill kr, hvorav 70,5 mill kr stat og 96,5 mill kr bom. Hovedentreprisen startet opp i februar Forventet ferdigstilling i Nytt kryss på E18 Mosseveien som gir adkomst til/fra Sydhavna i begge retninger på Mosseveien. Bygging av 1,6 km kollektivfelt og 1,7 km gangog sykkelveg og to bussholdeplasser. 148

149 Rv 150 Ulvensplitten Sinsen Hovedmålsettinger Økonomi Fremdrift/milepæler Resultater Økt trafikksikkerhet, bedre trafikkavvikling og redusert støy og luftforurensing og tilrettelegge for bolig- og næringsutvikling. Bevilgning 2013: 39,0 mill kr i stat og 270,0 mill kr i bompenger. Overført fra 2012 er 8,4 mill kr stat og 19,7 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 337,1 mill kr, hvorav 289,7 mill kr er bompenger. Forbruk 2013: 22,8 mill kr stat og 243,8 mill kr bom, totalt 266,6 mill kr Lørentunnelens østgående løp ble åpnet i juni. Vestgående løp og Økerntunnelen (Østre Aker vei) ble åpnet for trafikk i oktober. Etter åpning av riksvegene, har arbeid med ferdigstillelse av lokalvegnettet pågått. Deler av Ulvenveien samt Standardveien og Dronning Margretes vei (brukt som omkjøringstrasé for Østre Aker vei) ble overtatt for drift og vedlikehold av kommunen. Lokalvegnettet, gang- og sykkelvegnettet og grøntarbeider ferdigstilles Ring 3 i 1200 m tunnel mellom Økern og Sinsen (Lørentunnelen), Østre Aker vei i 650 m betongtunnel forbi Økern, 9,5 km veg på overflaten, nytt kollektivknutepunkt ved Økern T-banestasjon, 2,6 kilometer gang- og sykkelveg, 2,1 km kollektivfelt Rv 22 Lillestrøm Fetsund Hovedmålsettinger Økonomi Fremdrift/milepæler Resultater Bedre framkommelighet og sikkerhet på strekningen og på tilstøtende vegnett. Bevilgning i 2013: 208,0 mill kr, hvorav 180,0 mill kr bompenger. Overført fra 2012 er -20,2 mill kr stat og -7,0 mill kr bom. (midlertidig omdisponering) Disponibel t i 2013: 180,8 mill kr, hvorav 7,8 mill stat og 173 mill bom. Forbruk i 2013: 184,0 mill kr, hvorav 173,0 mill kr var bompenger. Entreprisen ble tildelt Park og Anlegg AS i mars Anleggsarbeidet startet i mai med omlegging av ledninger og kabler og bygging av parallellveg. Utbygging av 5,3 km firefelts veg. 149

150 E16 Sandvika Wøyen Hovedmålsettinger Økonomi Fremdrift/milepæler Resultater Bedre fremkommelighet og økt trafikksikkerhet. Miljøforbedring ved redusert støy og luftforurensning og tilrettelegging for byutvikling. Legge til rette for framtidig kopling med ny E18 under Sandvika. Bevilgning i 2013: 110,0 mill kr, hvorav 100,0 mill kr bompenger. Overført fra 2012 er -1,0 mill kr stat og -13,0 mill kr bom. (midlertidig omdisponering) Disponibelt i 2013: 96,0 mill kr, herav 9,0 mill stat og 87,0 mill bom. Forbruk i 2013: 77,4 mill kr, hvorav 9,6 mill stat og 67,8 mill i bompenger. Det er gjennomført KS2, og prosjektering pågår. Konkurransegrunnlag for entreprise Bjørnegårdtunnelen klar til utsendelse i mai Grunnerverv pågår. Inngått avtaler m/statnett og Hafslund om flytting av høyspentlinjer. Forberedende arbeider starter i mai Utbygging av firefeltsveg på strekningen Sandvika Wøyen, hvorav 2,3 km i to-løpstunnel, og 1,3 km i dagen. E18 Vestkorridoren Hovedmålsettinger Økonomi Fremdrift/milepæler Utvikle transportsystemet i Vestkorridoren for bedre tilgjengelighet til viktige reisemål og legge til rette for økt bruk av miljøvennlige transportformer som alternativ til bil. Tiltakene skal redusere trafikkskapte miljøproblemer og legge til rette for ønsket arealutvikling. Bevilgning i 2013: 122,0 mill kr hvorav 110,0 mill kr er bompenger. Overført fra 2012 er -0,1 mill kr stat og -62,0 mill kr bom. (midlertidig omdisponering) Disponibelt i 2013: 59,9 mill kr, hvorav 11,9 mill stat og 48,0 mill bom. Forbruk i 2013: 75,8. kr, hvorav 22,8 mill kr stat og 53,0 mill kr bom. Kommunedelplan E18 Lysaker Slependen fremmes etter planen i juni Forslag til kommunedelplan med to alternativer og teknisk grunnlag er utarbeidet. I forbindelse med ombygging av Høvik stasjon ble ny løsning for E18 prosjektert og nødvendig grunnerverv gjennomført. Bærum kommune valgte imidlertid løsning i tidligere godkjent reguleringsplan. Silingsrapport for kommunedelplan E18 Holmen Drengsrud ble behandlet av Asker kommunestyre i desember. Resultater Kommunedelplan Lysaker Slependen omfatter 9,5 km motorveg med 6 gjennomgående felt, hvorav ca 2/3 i tunnel, med parallellført bussveg/kollektivfelt og sykkelekspressveg, ombygging av dagens veg til hovedsamleveg samt forbindelser til Fornebu og Gjønnes. 150

151 Kommunedelplan Drengsrud Holmen omfatter 5,5 km ny/utvidet E18 i 4-6 felt, delvis i tunnel, med parallellført bussveg/kollektivfelt og sykkelekspressveg, arm mot Røykenveien og Slemmestadveien samt omlegging av veg/gatenettet i Asker sentrum. RIKSVEG PROGRAMOMRÅDER OSLO Gang- og sykkelveier Bevilgning 2013: 86,0 mill kr stat og 43,5 mill kr bompenger. Overført fra 2012 er -43,2 mill kr stat (midlertidig omdisponering) og 60,1 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 146,4 mill kr, hvorav 42,8 mill stat og 103,6 mill bom. Forbruk 2013: 95,5 mill kr, hvorav 40,3 mill stat og 55,2 mill i bompenger. Eksempler på tiltak: E18 Ljabruveien-Fiskevollbukta. Resultater/virkninger: Åpnet 2,0 km sykkelveg på vedtatt hovednett. Trafikksikkerhetstiltak Bevilgning 2013: 14,1 mill kr stat og 9,6 mill kr bompenger. Overført fra 2012 er 22,9 mill kr stat og 25,1 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 71,7 mill kr, hvorav 37,0 mill stat og 34,7 mill bom. Forbruk 2013: 15,9 mill kr, hvorav 7,3 mill stat og 8,6 mill i bompenger Eksempler på tiltak: Prosjektering av prosjekt Ryen-Teisen. Friteksttavler. Miljø- og servicetiltak Bevilgning 2013: 14,0 mill kr stat og 5,8 mill kr bompenger. Overført fra 2012 er 7,3 mill kr stat og 5,8 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 32,9 mill kr, hvorav 21,3 mill stat og 11,6 mill bom. Forbruk 2013: 17,6 mill kr, hvorav 14,2 mill kr stat og 3,4 mill kr bom. Eksempel på tiltak: Utbedring av støyskjerm på Ring 3 ved Slemdalsveien og Ullernveien. Tiltak for kollektivtrafikk og universell tilgjengelighet Bevilgning 2013: 28,9 mill kr stat og 22,9 mill kr bompenger. Overført fra 2012 er 32,3 mill kr stat og 90,1 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 174,2 mill kr, hvorav 61,2 mill stat og 113,0 mill bom. Forbruk 2013: 68,6 mill kr, hvorav 49,7 mill stat og 18,9 mill bompenger. Eksempler på tiltak: Ferdig prosjektering og byggestart på kollektivfelt E6 Sandstuveien-Ryen (inngående) og E6 Enebakkveien (Klemetsrud). Resultater/virkninger: Utbedret 12 holdeplasser langs riksveg. 151

152 Mindre utbedringer Bevilgning 2013: 74,9 mill kr, hvorav 30,0 mill kr bompenger. Overført fra 2012 er 36,2 mill kr stat og -27,9 mill kr bom. (midlertidig omdisponering) Disponibelt i 2013: 113,2 mill kr, hvorav 111,1 mill stat og 2,1 mill bom. Forbruk 2013: 43,4 mill kr, hvorav 41,3 mill stat og 2,1 mill bompenger. Eksempler på tiltak: Prosjektering av rehabilitering av Brynstunnelen. Utbedring av støyskjerm ved Vækerø og Brobekkveien. Utbedring av kulvert ved Hoffsbekken. Planlegging Bevilgning 2013: 6,8 mill kr stat og 4,7 mill kr bompenger. Overført fra 2012 er 12,2 mill kr stat og 24,3 mill kr bom. Disponibel t i 2013: 48,0 mill kr, hvorav 19,0 mill kr stat og 29,0 mill kr bom. Forbruk 2013: 48,8 mill kr, hvorav 17,8 mill stat og 31,0 mill bompenger. Resultater/virkninger: Vedtatte reguleringsplaner: Gang- og sykkelveg Ole Deviksvei Teisenveien. Gang- og sykkelvegforbindelse Alna stasjon Vollebekk T- banestasjon. Kollektivfelt Ulven-Teisen. Reguleringsplaner til politisk behandling i Oslo kommune: Gang- og sykkelveg Ryen-Konowsgate. Reguleringsplaner til behandling i Plan- og bygningsetaten: Gang- og sykkelveg Grorud stasjon Veitvedt skole. Gang- og sykkelveg Munkedamsveien Rådhusplassen. Kollektivfelt for ekspressbuss rv 4 ved Bjerke. RIKSVEGER PROGRAMOMRÅDER AKERSHUS Gang- og sykkelveger Bevilgning 2013: 49,5 mill kr stat og 39,4 mill kr bom. Overført fra 2012 er 12,8 mill kr stat og 29,9 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 131,6 mill kr, hvorav 62,3 mill stat og 69,3 mill bom. Forbruk 2013: 72,3 mill kr, hvorav 38,4 mill stat og 33,9 mill bompenger. Eksempler på tiltak: E18 Blommenholm Høvik (Bærum) E18 Nygårdskrysset Vinterbro (Ås) Rv. 120 Kirkeveien (ferdigstilles 2014) (Skedsmo) E6 (langs fv. 454) Kløfta-Jessheim (ferdigstilles 2015) (Ullensaker). Resultater/virkninger: Åpnet 1 km sykkelveg. 152

153 Trafikksikkerhetstiltak Bevilgning 2013: 4,7 mill kr stat og 15,9 mill kr bom. Statlig bevilgning redusert med 0,9 mill kr stat (omdisponering). Overført fra 2012 er -1,3 mill kr stat (midlertidig omdisponering) og 23,3 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 41,8 mill kr, hvorav 2,5 mill kr stat og 39,3 mill kr bom. Forbruk 2013: 7,9 mill kr, hvorav -2,4 mill kr stat og 10,3 mill kr bom. Eksempel på tiltak: Trafikksikkerhetsinspeksjon før åpning av gang- /sykkelveganlegg. Resultater/virkninger: Trafikksikkerhetsrevisjon av byggeplan rv. 120 gang- og sykkelveg Kirkeveien (Skedsmo) Miljø- og servicetiltak Bevilgning 2013: 31,0 mill kr stat og 8,9 mill kr bom. Statlig bevilgning redusert med 1,7 mill kr (omdisponering). Overført fra 2012 er 5,0 mill kr stat og 27,1 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 70,4 mill kr, hvorav 34,4 mill kr stat og 36,0 mill kr bom. Forbruk 2013: 31,6 mill kr, hvorav 19,0 mill stat og 12,6 mill bompenger. Eksempel på tiltak: E6 (fv. 454) Kløfta-Jessheim (Skedsmo, ferdigstilles 2015) Resultater/virkninger: Støyskjermer E18 Brendsrud Måsan (Asker), støyskjerming E6 Holt/Vestvollen og utskifting av støyskjerm Hvam Skjetten (Skedsmo). Tiltak for kollektivtrafikk og universell tilgjengelighet Bevilgning 2013: 9,2 mill kr stat og 11,7 mill kr bom. Overført fra 2012 er -7,1 mill kr stat (midlertidig omdisponering) g 17,7 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 31,5 mill kr, hvorav 2,1 mill kr stat og 29,4 mill kr bom. Forbruk 2013: -5,1 mill kr stat og 6,5 mill kr bom. Eksempler på tiltak: E18 Innfartsparkering Nygårdskrysset, Resultater/virkninger: Rv. 22 Løkenåsen: to busslommer og et lehus (Fet). Mindre utbedringer Bevilgning 2013: 27,3 mill kr stat. Overført fra 2012 er 24,6 mill kr stat. Disponibelt i 2013: 51,9 mill kr stat. Forbruk 2013: 13,9 mill kr stat. Eksempler på tiltak: E6 drenering Hvam/Kløfta Jessheim (Ullensaker) E6 rehabilitering Nordbytunnelen (Ås/Frogn) E6 rehabilitering Follotunnelen (Vestby). Resultater/virkninger: E16 rehabilitering Avtjern bru. 153

154 Planlegging Bevilgning 2013: 8 mill kr stat og 6,4 mill kr bom. Overført fra 2012 er 3,2 mill kr stat og 11,1 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 28,7 mill kr, hvorav 11,2 mill stat og 17,5 mill bom. Forbruk 2013: 20,5 mill kr, hvorav 7,0 mill kr stat og 13,5 mill kr bom. Eksempler på tiltak: Det pågår arbeid med ti reguleringsplaner for tiltak på riksveg. Resultater/vedtatte planer: Tre reguleringsplaner gang-/sykkelveg langs fv. 383/260 Kjellerholen-Sørum grense (statlig sykkelrute E6), Kommunedelplan for kryssing av Glomma Dessuten forprosjekt kollektivfelt E6 Hvam-Skedsmovollen. FYLKESVEG AKERSHUS STREKNINGSVISE TILTAK Prosjektnavn Hovedmålsetning Økonomi Fremdrift/ milepæler Resultater/forventede resultater Fv 35 Nordbyveien Søndre Tverrveg har erstattet fv 35 Nordbyveien som innfartsveg og vegen har endret sin funksjon fra å være hovedveg til å bli en samleveg. Tiltak skal gjøre veien mindre attraktiv for gjennomgangstrafikk, samt bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende. Bedre trafikksikkerhet for kjørende. Mindreforbruk 38,7 mill kr (37,7 mill kr fylkesmidler og 1 mill kr bompenger). Prosjektet var planlagt utlyst høsten 2012, men samtidig omlegging av vann og avløp etter ønske fra kommunen (kommunal finansiering) førte til utsatt oppstart. I tillegg ble det i 2013 nødvendig å utarbeide nye planer for trasé for utslipp av overvann. Arbeidene utlyses vår/sommer Det innføres en ny gateprofil med smalere kjørefelt, tosidig sykkelfelt på nivå med kjørebanen, kombinert med fortau. Tre kryss blir ombygget til rundkjøringer og det foreslås skiltet hastighet redusert til 40 km/t i begge kommunene. FYLKESVEG AKERSHUS PROGRAMOMÅDER Gang- og sykkelveier Bevilgning 2013: 54,4 mill kr i lokale midler og 15,0 mill kr i bom. Overført fra 2012 er 8,8 mill kr lokale midler og 34,1 mill kr. bom. Disponibelt i 2013: 63,2 mill kr lokale midler og 49,1 mill kr bom. 154

155 Forbruk 2013: 54,6 mill kr lokale midler og 13,0 mill kr i bom. Avvik skyldes forsinket oppstart for flere prosjekter. Resultater/virkninger: 2,1 km gangveg/fortausløsninger: Fv. 169 Miljøgate Løken, tosidig fortausløsning (0,7 km Aurskog- Høland) Miljøgate Bjørkelangen, tosidig fortausløsning (1,3 km Aurskog- Høland) Gangvei knyttet til undergang ved Årnes stasjon (0,1 km Nes) Trafikksikkerhetstiltak Bevilgning 2013: 37,1 mill kr i lokale midler og 12,0 mill kr i bom. Overført fra 2012 er -1,4 mill kr lokale midler. (midlertidig omdisponering) Disponibelt i 2013: 35,7 mill kr lokale midler og 12,0 mill kr bom. Forbruk 2013: 21,3 mill kr lokale midler og 10,0 mill kr i bom. Resultater/virkninger: Strakstiltak trafikksikkerhet, Rekkverk fv. 172 Fetsund bru (0,5 km Fet) Aksjon skoleveg (tiltak for økt trafikksikkerhet der barn ferdes, gjennomføres av kommunene). Miljø- og servicetiltak Bevilgning 2013: 21,3 mill kr i lokale midler og 4,1 mill kr i bom. Overført fra 2012 er 21,5 mill kr lokale midler og 4,0 mill kr i bom. Disponibelt i 2013: 42,8 mill kr lokale midler og 8,1 mill kr bom. Forbruk 2013: 28,1 mill kr lokale midler og 3,5 mill kr i bom. Eksempler på tiltak: Opprustning av grøntanlegg. Miljøgate og fv. 115 rundkjøring Bjørkelangen (Aurskog-Høland). Fv. 120 Støyrekkverk Sundenga (Rælingen). Tiltak etter forurensningsloven - boliger Asker og Bærum. Fv. 160 støyskjermingstiltak Bærumsveien (Bærum). Tiltak for kollektivtrafikk og universell tilgjengelighet Bevilgning 2013: 74,8 mill kr i lokale midler og 127,9 mill kr i bom. Overført fra 2012 er 5,1 mill kr lokale midler og 46,5 mill kr i bom. Disponibelt i 2013: 79,9 mill kr lokale midler og 174,4 mill kr bom. Forbruk 2013: 71,8 mill kr lokale midler og 63,9 mill kr i bom. Mindreforbruk bl.a. knyttet til forsinkelser på bl. a. fv. 120 Skedsmokorset Åsenhagen og fv. 204 Heggedal knutepunkt Eksempler på øvrige tiltak: Innfartsparkering Eidsvoll Verk (Eidsvoll), Leirsund stasjon og Hauerseter stasjon 155

156 Resultater/virkninger: 115 nye innfartsparkeringsplasser og oppgradering Årnes stasjon (Nes) 30 nye innfartsparkeringsplasser Løken (Aurskog-Høland). 5 busslommer/-stopp og 16 reposløsninger på Romerike. Mindre utbedringer Bevilgning 2013: 40,3 mill kr i lokale midler. Overført fra 2012 er 19,7 mill kr lokale midler. Disponibelt i 2013: 60,0 mill kr lokale midler. Forbruk 2013: 32,2 mill kr lokale midler. Eksempler på tiltak: Diverse forsterkning gjennom forsterkningsprogrammet. Ustvedt bru i Ski. Diverse brufornying. Resultater/virkninger: Fv. 260 Gang- og sykkelbane med rekkverk Frogner bru (Sørum). Planlegging Bevilgning 2013: 29,0 mill kr i bom. Overført fra 2012 er 11,4 mill kr i bom. Disponibelt i 2013: 40,4 mill kr i bom. Forbruk 2013: 0,6 mill kr lokale midler og 33,3 mill kr i bom. Lokale vegtiltak Oslo programområder Gang og sykkelveier Bevilgning 2013: 185,0 mill kr lokale midler. Overført fra 2012 er 65,2 mill kr lokale midler og 16,7 mill kr. bom. Disponibelt i 2013: 250,2 mill kr lokale midler og 16,7 mill kr bom. Forbruk 2013: 28,0 mill kr lokale midler og 42,4 mill kr. bom. Eksempler på tiltak: 1,4 km lang sykkelvei med fortau langs Tvetenveien fra Haugerudveien til Trosterudkrysset ble ferdigstilt i Anlegg for etablering av sykkelgate i Torggata og miljøgate med sykkelfelt i Sognsveien ble startet opp, anleggene fortsetter i Det ble merket opp sykkelfelt i Nordstrandveien, ca 0,5 km, fra Leirskallen til Munkerudkleiva. Resultater/virkninger: Ferdigstilt 1,4 km av hovedsykkelveinettet og 0,5 km forbindelse mellom hovedsykkelveinett-lenker. 156

157 Trafikksikkerhetstiltak Bevilgning 2013: 0. Overført fra 2012 er 28,3 mill kr lokale midler. Disponibelt i 2013: 28,3 mill kr lokale midler. Forbruk 2013: 3,7 mill kr lokale midler. Eksempler på tiltak: Ferdigstillelse av rundkjøringen i Alexander Kiellandsplass. Fortau i Hellerudfaret og Etterstadsletta. Endring av Bislettgata Etablering av fordrøyningsbasseng. Resultater/virkninger: Utbedring av ulykkeskryss og økt trafikksikkerhet og bedre tilgjengelighet for gående med bl a universell utformet nedsenk. Fjerning av vannplanering i kjørebane gir økt trafikksikkerhet Miljø- og servicetiltak Bevilgning 2013: 0. Overført fra 2012 er 3,4 mill kr lokale midler og -0,4 mill kr bom. Disponibelt i 2013: 3,4 mill kr lokale midler og -0,4 mill kr bom. Forbruk 2013: 2,3 mill kr lokale midler. Eksempler på tiltak: Tiltak for redusert støyplager i form av støyskjerm og vindusutskiftning på bygninger. Resultater/virkninger: Færre støyplagede Tiltak for kollektivtrafikk og universell tilgjengelighet Bevilgning 2013: 75,0 mill kr i bom. Overført fra 2012 er 2,5 mill kr lokale midler og -26,7 mill kr. bom. (midlertidig omdisponering) Disponibelt i 2013: 2,5 mill kr lokale midler og 48,3 mill kr bom. Forbruk 2013: 7,7 mill kr lokale midler og 63,3 mill kr i bom. Eksempler på tiltak: Rosenholm Innfartsparkering Oppgraderte holdeplasser Oppgradering av Bogstadveien Utbedringer Carl Berner krysset Oppfølging av planen for Kraftfull fremkommelighet Aktiv signalprioritering og sanntidsinformasjon (SIS) Resultater/virkninger: Økt fremkommelighet som følge av tiltak i Kraftpakke 1 i Kraftfull fremkommelighet. Bedring av fremkommeligheten for trikk i Bogstadveien. Oppgradering av til høystandard holdeplasser gjør kollektivtilbudet mer attraktivt og tilgjengelig. Bedre innfartsparkeringstilbud på Rosenholm. Det er også brukt midler for å optimalisere SIS-systemet for å gi kollektivtrafikken økt prioritet gjennom signalanlegg, samt gjøre sanntidsinformasjon mer tilgjengelig for kollektivtrafikantene. 157

158 Mindre utbedringer Bevilgning 2013: 0 mill. Overført fra 2012 er 13,1 mill kr lokale midler. Disponibelt i 2013: 13,1 mill kr lokale midler. Forbruk 2013: 13,3 mill kr lokale midler. Eksempler på tiltak: Åmodt bro og rehabilitering av Svartdalsveien Resultater/virkninger: Prosjektering og utføring av midlertidig sikring av Åmodt bro, rehabilitering av støttemurer og regulering av parkeringsareal i Vetlandsveien. Planlegging Bevilgning 2013: 33,0 mill kr i bom. Overført fra 2012 er 3,8 mill kr. bom. Disponibelt i 2013: 36,8 mill kr bom. Forbruk 2013:1,6 mill kr lokale midler og 7,6 mill kr i bom. Eksempler på tiltak: 5 mill fordeles til PBE for styrke planbehandling og sikre fremdrift i Oslopakke 3-prosjekt Utredning Fjordbyen/Bjørvika/Filipstad, Konseptvalgutredninger vei og kollektivprosjekter (Røa og Vinderen) Kartlegging og tiltaksplaner innen miljø og støy Utredning og rapport samla plan for oppgradering av trikkenettet Resultater/virkninger: Flere planer og rapporter som gir grunnlag for å gjennomføre planer i Oslopakke 3. STORE KOLLEKTIVPROSJEKTER Kolsåsbanen Hovedmål Økonomi Fremdrift/ milepæler Oppgradere Kolsåsbanen til moderne T-banestandard helt ut til Kolsås for å gi et kapasitetssterkt, punktlig og attraktivt kollektivtilbud i korridoren. Bevilgning 2013: 634,9 mill kr. Ubrukte midler fra tidligere år: 14,3 mill kr. Totalt disponibel budsjett: 649,2 mill kr. Forbruk(rekvirert) ,0 mill kr. Banen åpnet til Haslum og Avløs stasjon 15. desember Bygging ved Gjettum startet januar Anleggsarbeid på resterende strekning Hauger Kolsås startet mai Forventet åpning til Kolsås oktober

159 Kollektivbetjening Fornebu Hovedmål Økonomi Gode kollektivløsninger for Fornebu. Planlegging av bane til Fornebu og bygging av bussfelt på Fornebu inn mot Lysaker. Bevilgning 2013: 37 mill kr i bom. Forbruk 2013: 22 mill kr bom. Lørenbanen Hovedmål Økonomi Gi god kollektivbetjening av et viktig byutviklingsområde på Løren, gi mulighet til direkte reiser mellom Grorudbanen og Ringbanen og økt kapasitet i T- banenettet. Bevilgning 2013: 276 mill kr i bom. Forbruk 2013: 350 mill kr bom. Store kollektivtiltak T-bane og trikk Oslo Hovedmål Økonomi Oppgradere og videreutvikle T-bane og trikkenettet. Bevilgning 2013: 425,0 mill kr i bom. Overført fra 2012 er 8,0 mill kr. bom. Disponibelt i 2013: 433,0 mill kr bom. Forbruk 2013: 294,0 mill kr i bom. Mindreforbruk store kollektiv Oslo skyldes lavere kostnader ved oppgradering av Lambertseterbanen enn budsjettert. Omdisponeres til andre kollektivtiltak. Fremdrift/ milepæler Lambertseterbanen er ferdig oppgradert. Oppgradering av flere trikkestrekninger. Det gjenstår noe sluttarbeid på strømskinnebytte og oppgradering av signalanlegget på Majorstuen og Sognsvannsbanen. Lørenbanen forventes ferdigstilt i

160 KOLLEKTIV Drift og småinvesteringer Oslo og Akershus T-bane Drift og småinvesteringer Bevilgning 2013: 305 mill kroner i bompenger. Forbruk 2013: 302 mill kr bom. Eksempler på tiltak/resultater: Drift Akershus: Drift av Kolsåsbanen med nye T-banevogner til Avløs. Drift Oslo: Økt frekvens og kapasitet Grorudbanen, Furusetbanen og Røabanen, økt bruk av fulle toglengder, drift av Kolsåsbanen på Oslosiden, endret drift Holmenkollbanen og frekvensøkning ferier/helger. Småinvesteringer: Investering Akershus: Oppgradering på Røabanen i Akershus. Investering Oslo: Akutte tiltak og prosjektering. Trikk Drift og småinvesteringer Bevilgning 2013: 97 mill kr bom. Forbruk 2013: 97 mill kr bom. Eksempler på tiltak/resultater: Investering Oslo: Akutte tiltak, oppgradering av trikkelinja i Bogstadveien og på Grünerløkka, elektrotiltak og oppgradering Nybrua. Buss Drift Bevilgning 2013: 147 mill kr bom. Forbruk 2013: 147 mill kr bom. Eksempler på tiltak/resultater: Drift Akershus: Opprettholdelse eller økt kapasitet/frekvens/styrking på Romerike, Asker/Bærum, Follo, Drøbak/Åsenhagen/ Slemmestad, Oppegård, Fornebu, Ahus og Kløfta-Jessheim. Drift Oslo: Økt frekvens og kapasitet på sentrumslinjer og Søndre Nordstrand Båt Drift Plan-, informasjonsog pristiltak Bevilgning 2013: 20 mill kr bom. Forbruk 2013: 20 mill kr bom. Eksempler på tiltak/resultater: Drift Akershus: Nesoddbåtene Bevilgning 2013: 83 mill kr bom. Forbruk 2013: 83 mill kr bom. Eksempler på tiltak/resultater: Akershus: Ny pris- og sonestruktur, overgangsbillett enkeltbillett og to soners rød periodebillett, samt utrednings- og planleggingstiltak. Oslo: Utrednings- og planleggingstiltak, drift av SIS-systemet. 160

161 VEDLEGG 2 Prosjektark for tiltak i Oslopakke 3 161

162 Prosjektark Oslopakke 3 Tiltak: Drift og småinvesteringer kollektivtrafikk Oslo Beskrivelse: Tiltakshaver: Ruter Det overføres bompenger fra Oslopakke 3 hvert år til Ruter for å styrke kollektivtilbudet i Oslo. Fra 2015 er det årlige beløpet 404 mill 2015-kr. I Ruters strategiplan K2012, og senere oppdatert i H2014, foreslås midlene fordelt på følgende måte: Styrket drift T-bane: o Anskaffelse/drift av 45 nye vogner (MX opsjon 2) og ytterligere 96 vogner fra 2012 (MX opsjon 3) o Videreføre 7,5 min rute Grorudbanen og Furusetbanen o Økt bruk av 6-vognstog (full toglengde) på de fleste linjer o Videreføre økt frekvens for T-banen på kveldstid i ferier og helger o Ny rutemodell T-bane fra desember 2012 med bedre takting/jevnere frekvens o 7,5 minutters rute på Røabanen fra desember 2012 o Drift av Kolsåsbanen til Åsjordet/Jar (gjenåpnet i 2011) Styrket busstilbud i sentrum og Søndre Nordstrand Vedlikehold og oppgradering infrastruktur T-bane og trikk Fra 2020 foreslås overført 65 mill 2015-kr pr år ekstra fra Oslopakke 3 for å bidra til finansiering av anskaffelse og drift av nye trikker. Ruter utarbeider i samarbeid med Sporveien og andre berørte virksomheter forslag til prioritering som behandles i Prioriteringsrådet og Ruters styre. Endelig prioritering vedtas gjennom årlig budsjettbehandling. Illustrasjoner: Oslopakke 3-midler bidrar til finansiering av nye T-banevogner, økt busstilbud, oppgraderingstiltak på infrastruktur for trikk og T-bane og fra ca år 2020 nye trikker. Kostnadsoverslag: Det foreslås overført ca. 1,6 mrd 2015-kr fra Oslopakke 3 til Ruter i fireårsperioden Nytte/kostnad: Analyser utført av Urbanet Analyse i 2010 viser at tilskuddet fra Oslopakke 3 til kollektivtrafikktilbudet i Oslo og Akershus er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Tiltakene krever normalt ikke reguleringsplan og kan iverksettes i løpet av kort tid. 162

163 Prosjektark Oslopakke 3 Tiltak: Drift og småinvesteringer Akershus Beskrivelse: Tiltakshaver: Ruter Det foreslås en gradvis opptrapping av midler som overføres fra Oslopakke 3 til Ruter fram til 2016 for å styrke kollektivtilbudet i Akershus. I 2015 er det satt av 359 mill 2015-kr. Fra og med 2016 er det satt av 378 mill 2015-kr. I alt utgjør dette om lag 1,5 mrd kr 2015-kr til driftstiltak i I Ruters strategiplan K2012 foreslås midlene fordelt på følgende måte (med prosentvis andel av totalbeløpet i parentes): Styrking av busstilbudet (30 %) Drift T-bane og trikk (28 %) o Kolsåsbanen (T-bane og trikk) o 7,5 min frekvens Østerås (innført fra desember 2012) Plan, informasjon og taksttiltak, inkludert tilskudd til omlegging til forenklet takst- og sonesystem (19 %) Oppgradering infrastruktur (1 %) Båtdrift (Nesodden) (7 %) Endelig prioritering av midlene skjer i forbindelse med behandlingen av Samferdselsplanen og budsjettet i Akershus fylkeskommune. Illustrasjoner: Kostnadsoverslag: Ca 1,5 mrd 2015-kr fra Oslopakke 3 i handlingsprogramperioden Nytte/kostnad: Ifølge en analyse utført av Urbanet Analyse i 2010 er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke tilskuddet til drift av kollektivtrafikk med mellom 0,7 og 1 mrd kr pr år. Det betyr at tilskudd fra Oslopakke 3 er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Tiltakene krever normalt ikke reguleringsplan eller andre formelle planer. 163

164 Prosjektark Oslopakke 3 Tiltak: Store kollektivtrafikktiltak Oslo T-bane og trikk Beskrivelse: Tiltakshaver: Ruter I 2015 er det satt av 518 mill 2015-kr for å gjennomføre tiltak for oppgradering og utvikling av trikke- og T-banenettet i Oslo. Målet er å modernisere trikkenettet i tide til innfasing av nye trikker samtidig som viktige tiltak på T-banenettet finansieres. Det er satt av i underkant av to mrd 2015-kr i perioden Det forutsettes i Revidert avtale Oslopakke 3 at satsingen videreføres etter Ruter utarbeider i samarbeid med Sporveien og andre berørte virksomheter forslag til prioriteringer som behandles i Prioriteringsrådet. Endelig prioritering vedtas av Oslo kommune. Følgende prioriteringer foreslås ut fra foreliggende kunnskap: Oppgradering av Østensjøbanen inkludert stasjoner (kostnadsanslag 0,8 mrd), i tide til Lørenbanen åpner i 2016 og muliggjør to avganger i kvarteret på Østensjøbanen. Økt frekvens på Østensjøbanen bidrar til samfunnsøkonomisk lønnsomhet for Lørenbanen. Oppgradering av trikkeinfrastrukturen for tilrettelegging for nye standardtrikker i tide til innfasing av nye trikker ca Fornyelse og delvis automatisert signalanlegg T-bane installeres etappevis fra Viktige deler planlegges ferdigstilt før åpning av Fornebubanen for å gi økt kapasitet (totalt 2,5 mrd). Nye årlig reinvesteringsbehov i infrastrukturen er på ca. 0,9 mrd kroner pr. år. Andre tiltak for økt kapasitet og forbedret tilbud prioriteres etter 2018 Illustrasjoner: Oppgradering av T-bane og trikkenettet, og tiltak for økt kapasitet, f eks ny trikketrasé fra Aker Brygge til Jernbanetorget via Vippetangen Fjordtrikk øst (høyre bilde): Kostnadsoverslag: Oppgradering T-banen: 5,8 mrd 2015-kr inkludert oppgradering og delvis automatisering av signal- og sikringsanlegget på 2,5 mrd. Oppgradering trikkenettet: om lag 1,7 mrd kr. Nytte/kostnad: Foreligger ikke for oppgraderingstiltak. Metodiske utfordringer knyttet til beregninger. Dersom oppgradering ikke foretas, vil en i første omgang måtte sette ned hastigheten, redusere frekvensen og i verste fall stenge banestrekninger. Oppgradering vil derfor normalt gi god nytte/kost. For nye, større prosjekter gjøres normalt NKA. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Oppgraderingsbehov for T-bane og trikk er dokumentert i Sporveiens rapport «Oppgraderings- og kapitalbehov 2012» og BYMs rapport «Samlet plan for oppgradering av trikkeinfrastruktur». Oppgradering krever vanligvis ikke ny reguleringsplan. 164

165 Prosjektark Oslopakke 3 Tiltak: Lørenbanen inkl oppgradering av Vestli, Romsås og Stovner på Grorudbanen Beskrivelse: Tiltakshaver: Ruter Ny 1,6 km T-bane hovedsakelig i tunnel mellom Økern og Sinsen med ny underjordisk stasjon på Løren. Strekningen gir en direkte forbindelse mellom Grorudbanen og T-baneringen som gir mulighet til å pendle øst-øst slik at frekvensen på Østensjøbanen kan dobles uten økt belastning i fellestunnelen. Økt frekvens gir økt kapasitet og redusert ventetid. Prosjektet vil gi en god kollektivbetjening av den omfattende byutviklingen som skjer på Løren. Banen gir også redusert reisetid mellom stasjoner langs Grorudbanen og Ringen. I tillegg omfatter prosjektet oppgradering av innendørsstasjonene Vestli, Romsås og Stovner samt andre nødvendige tiltak på Grorudbanen det er hensiktsmessig å gjøre i perioden hvor banen likevel er stengt som følge av anleggsarbeid på Lørenbanen. Ruter er tiltakshaver og Sporveien byggherre på vegne av Oslo kommune. I Kostnadsoverslag: Styringsramme (forventet kostnad): 1556 mill 2015-kr og kostnadsramme: 1611 mill 2015-kr. Nytte/kostnad: Prosjektet er beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomt når økt frekvens på Østensjøbanen inkluderes. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Anleggsstart var våren 2013, og planlagt åpning er våren Tiltakene på Grorudbanen inkl. stasjonsoppgraderingene er gjennomført. 165

166 Tiltak: Fornebubane via Skøyen til Majorstuen Beskrivelse: Prosjektark Oslopakke 3 Tiltakshaver: Akershus fylkeskommune og Oslo kommune Ny 8,3 km T-bane i hovedsak i tunnel mellom Fornebu og Majorstuen med stasjoner på Lysaker, Vækerø og Skøyen i tillegg til tre på Fornebulandet. Reisetiden vil bli på 12 minutter fra Fornebu senter til Majorstuen og det legges opp til to avganger i kvarteret. Banen vil gi god kollektivbetjening av store byutviklingsområder og gi gode forbindelser til det øvrige T- banenettet. Det legges vekt på å utvikle gode kollektivknutepunkter som tilrettelegger for effektiv omstigning ved Lysaker og Skøyen. Tiltaket koordineres med nytt delvis automatisert signalanlegg for økt kapasitet og pålitelighet. Det er lagt til grunn en egen finansieringsløsning for prosjektet hvor staten bidrar med 50 %, og Oslopakke 3 og private bidrar med resten. Kostnadsoverslag: Om lag 10 mrd kr, stor usikkerhet. Akershusdelen er kostnadsberegnet på nytt, men ikke Oslodelen. Kostnadene for strekningen i Akershus er her lagt til grunn for strekningen i Oslo. Nytte/kostnad: Det er gjennomført NKA av Fornebubanen som viser positiv samfunnsøkonomisk nytte når Fornebubanen kobles på det øvrige T-banenettet slik at togene kan fortsette mot sentrum. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Det er ventet vedtatt reguleringsplan for banen i Bærum og Oslo i Akershus og Oslo utreder eierskap, gjennomføringsmodell, finansieringsmodeller og andre aspekter ved utbyggingen. Det må regnes med 5 års byggetid. Mulig byggestart 2017 og åpning i

167 Tiltak: Bane til Ahus Beskrivelse: Prosjektark Oslopakke 3 Forslagsstiller: Akershus fylkeskommune Forlengelse av Furusetbanen med 5 km fra Ellingsrudåsen til Ahus. På grunn av størrelsen på prosjektet er det bestemt å starte et arbeid med en konseptvalgutredning (KVU), med tilhørende kvalitetssikring (KS1). Dette for å ha en grundig dokumentasjon som grunnlag for valg av løsninger i det videre planarbeidet. Det vil være viktig at man i dette arbeidet går bredt ut hva angår mulige alternative løsninger. En KVU vil gi en mer forutsigbar og effektiv framdrift i de videre plan- og prosjekteringsarbeidene. Studieområdet vil strekke seg fra nordre del av Groruddalen til Lørenskog, og må samtidig se på tilknytning til T-banenettet i Oslo og mulige trafikkløsninger til Skedsmo kommune. Det legges til grunn en egen finansieringsløsning for prosjektet hvor staten bidrar med 50 % og resten finansieres lokalt gjennom Oslopakke 3 og private bidrag. Akershus fylkeskommune er tiltakseier og vil være oppdragsgiver for arbeidet med KVUen. Ruter er oppdragstager og prosjektleder for arbeidet. En gruppe med deltagelse fra Ruter, SVV og Oslo, Skedsmo og Lørenskog kommuner utarbeider prosjektplan for gjennomføring av KVU-arbeidet. Prosjektplanen ferdigstilles våren Kostnadsoverslag: 2,7 mrd 2015-kr basert på enhetskostnader. Stor usikkerhet. Nytte/kostnad: Foreligger ikke nyttekostnadsanalyser p.t. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Det skal utarbeides en KVU/KS1 innen mai

168 Prosjektark Oslopakke 3 Tiltak: Tilrettelegging for forbedret togtilbud Beskrivelse: Tiltakshaver: Jernbaneverket Ferdigstillelsen av nytt dobbeltspor Lysaker Asker og dobbeltsporparseller på Vestfoldbanen har sammen med NSBs innkjøp av 50 nye togsett, gitt et grunnlag for betydelige forbedringer i rutetilbudet på Østlandet. For innføring av nye tog og for å iverksette et nytt og forbedret rutetilbud i Oslo-området, blir det gjennomført et bredt spekter av supplerende kapasitetsøkende tiltak. Tiltakene omfatter økt kapasitet for hensetting av tog, plattformforlengelser, vendeanlegg, mobile enheter for strømforsyning og annen oppgradering av stasjoner. På Kongsvingerbanen blir det tilrettelagt for nye tog med timesfrekvens. Vendeanlegget på Høvik er viktig for å håndtere flere lokaltog vest for Oslo. I Oslotunnelen gjennomføres tiltak i signalanlegget og i sporarrangementet slik at dagens kapasitet for inntil 19 tog per retning per time kan økes til 24. Hovedelementer i det nye togtilbudet er: Knutepunktstoppende tog med faste 10 min intervall mellom Asker og Lillestrøm. Inkluderer pendlene Drammen Lillehammer, Skien Eidsvoll, Eidsvoll Dal (30 min frekvens), Asker Kongsvinger og Kongsberg Eidsvoll. Lokaltog med 15 min frekvens for Asker Lillestrøm (to avganger er forlenget til 30 min frekvens på Spikkestadbanen) Rutetilbudet i sørkorridoren blir omtrent som i dag fram til Follobanen er ferdigstilt, men kan nyte godt av materiell som blir ledig etter innfasing av nye tog på andre banestrekninger. NSBs nye Flirt-togsett og linjeplan for nytt togtilbud på Østlandet Nytt rutetilbud for Østlandet justert forslag - rushtidstime Gjøvik Raufoss Reinsvoll Eina Lillehammer Moelv Brumunddal Bleiken Jaren Gran Lunner Hamar Stange Tangen Roa Grua Furumo Harestua Hakadal Kongsberg Skollenborg Darbu Vestfossen Hokksund Mjøndalen Gulskogen Drammen Brakerøya Lier Asker Høn Vakås Hvalstad Billingstad Slependen Sandvika Blommenholm Høvik Stabekk Lysaker Skøyen Nationaltheatret Oslo S Varingskollen Åneby Nittedal Movatn Snippen Kjelsås Nydalen Grefsen Tøyen Bryn Alna Nyland Grorud Haugenstua Høybråten Lørenskog Hanaborg Fjellhamar Strømmen Sagdalen Lillestrøm Eidsvoll Eidsvoll verk Gardermoen Dal Hauerseter Nordby Jessheim Kløfta Lindeberg Frogner Leirsund Tuen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke Råstad/Torp Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Ekspress Vestfold når infrastruktur Bondivatn Gullhella Heggedal Røyken Spikkestad Kolbotn - Oslo S kjøres kun i morgenrush Nordstrand Ljan Hauketo Holmlia Rosenholm Kolbotn Solbråtan Myrvoll Greverud Nerdrum Fetsund Svingen Sørumsand Blaker Rånåsfoss Auli Haga Bodung Årnes Skarnes Kongsvinger Oppegård Vevelstad Langhus Ski Ås Vestby Sonsveien Kambo Moss Rygge Råde Fredrikstad Sarpsborg Halden Kråkstad Skotbu Tomter Knapstad Spydeberg Langnes Askim Næringsparken Slitu Mysen Eidsberg Heia Rakkestad Kostnadsoverslag: Fra skal det brukes nær 3 mrd.kr. for å tilrettelegge for nye tog og ny grunnrute. Opp mot 90 % av kostnadene er knyttet til tiltak i Oslo og Akershus. Det er satt av 1348 mill kr i de første fire årene Jernbaneverkets handlingsprogram for å sluttføre arbeidet. Nytte/kostnad: Nødvendige tiltak for innføring av ny grunnrute og nytt materiell gjør det mulig å tilby et langt bedre togtilbud som utnytter de store investeringene og gir stor trafikantnytte. Setekapasitetsøkningene som følge av flere og lengre tog går opp med i størrelsesorden 28 % i de tre korridorene mot Oslo S. Planstatus/planlagt framdrift: De fysiske tiltakene som er nødvendige for å kunne innføre det nye rutetilbudet skjer fortløpende, vendeanlegget på Høvik blir sluttført i

169 Prosjektark Oslopakke 3 Tiltak: Prosjekt Stor-Oslo (Etterstad Lysaker/Innerstrekningene) Tiltakshaver: Jernbaneverket Beskrivelse: «Prosjekt Stor-Oslo» startet opp i 2009, og har hatt som oppgave å modernisere strekningen mellom Lysaker og Etterstad inkludert Oslotunnelen og stasjonene Skøyen, Nationaltheatret og Oslo S. Prosjektets mål er å øke oppetiden på strekningen til 99,4 prosent. I 2015 er det planlagt å bruke 73 mill kr til prosjektet fra investeringsbudsjettet (post 30). Etter 2015 fortsetter fornyelsen innenfor Stor-Oslo med vedlikeholdsmidler (post 23). Totalfornyelsen på strekningen Lysaker Etterstad inkludert Oslo S og Oslotunellen ferdigstilles i På strekningen Lysaker Sandvika er arbeidet i gang og fullføres i Denne strekningen koordineres med Høvik-prosjektet, som omfatter stasjonsområdet med vendesløyfe og hensettingsspor. I siste del av planperioden gjennomføres tilsvarende fornyelse for strekningene Sandvika Asker Spikkestad, Etterstad Lillestrøm og Oslo Ski. Illustrasjon: Tog i Oslotunnelen ved Oslo S Kostnadsoverslag: Av bevilgning på ca 2,1 mrd over investeringsbudsjettet til fornyelse i Osloområdet fra 2009 (Prosjekt Stor-Oslo) og fremover, skal det brukes ca 1,70 mrd kr på strekningen Lysaker Etterstad. Nytte/kostnad: Fra Hovedplan for Etterstad-Lysaker prosjektet er det beregnet at fornyelsen av strekningen Oslo S Lysaker vil gi netto nytte på ca 250 mill kr som følge av reduserte forsinkelseskostnader. Alle strekningene innenfor Stor-Oslo forutsettes utbygget før en kan oppnå full effekt på 99,4% oppetid. Planstatus/planlagt framdrift: Etterstad Lysaker og Lysaker Sandvika er planlagt ferdig oppgradert i I siste del av planperioden gjennomføres tilsvarende fornyelse for strekningene Sandvika Asker Spikkestad, Etterstad Lillestrøm og Oslo S Ski. 169

170 Tiltak: Follobanen Beskrivelse: Prosjektark Oslopakke 3 Tiltakshaver: Jernbaneverket I følge NTP , er nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski, inklusive Ski stasjon, det viktigste enkelttiltaket som iverksettes i planperioden for å forbedre togtilbudet. Prosjektet vil gi økt kapasitet, kortere reisetid (fra dagens 22 til 11 minutter for knutepunktstoppende tog) og bedre punktlighet på en av Norges tettest trafikkerte jernbanestrekninger. Follobanen er en del av lokaltrafikken i Oslo-området og en viktig forutsetning for Oslopakke 3. Den inngår i IC-strategien, og er en forutsetning for å satse på økt godstrafikk fra Sverige og Europa. Ny Follobane planlegges med innføring til/fra Oslo S via Klypen og vil deretter gå rett inn i Ekebergåsen. Det vil være sammenhengende tunnel i to løp som vil komme ut rett nord for Ski stasjon. Follobanen og innføring til Oslo S Kostnad: Prosjektet har kostnadsanslag/styringsramme på 21,1 mrd. kroner (2014-kr), hvorav 1,5 mrd er brukt til planarbeid og forberedende arbeider. Nytte/kostnad: Nytten av store jernbaneinvesteringer, slik som Follobanen avhenger av utviklingen i jernbanenettet og tilbudet for øvrig. Det legges opp til at investeringen utnyttes til å gi et raskere, mer punktlig og kapasitetssterkt togtilbud i korridoren som gir stor trafikantnytte. Planstatus/planlagt framdrift: Reguleringsplan for banen er godkjent i kommunene Oppegård, Ski og Oslo. I følge Prop. 1 S ( ) vil foreslått bevilgning i 2014 bli brukt til videre prosjektering og eventuell anleggsstart. Ekstern kvalitetssikring KS2 forventes ferdig våren I Prop. 1 S ( ) er det oppgitt at prosjektet skal fullfinansieres og ferdigstilles innen

171 Tiltak: Alnabru godsterminal Prosjektark Oslopakke Tiltakshaver: Jernbaneverket Beskrivelse: Økt punktlighet og forutsigbarhet er sterkt etterspurt av godstransportørene. Ifølge NTP er dagens terminal gammel og nedslitt, og på sikt vil kapasiteten på terminalen være en begrensende faktor for vekst i godstransport på jernbanen. Alnabruterminalen er under utredning. Det skal utvikles løsninger som tar hensyn til en mulig plassering av Politiets beredskapssenter. Det legges til grunn en dobling av dagens kapasitet. I perioden , tas det sikte på å gjennomføre organisatoriske, driftsstabiliserende og effektiviserende strakstiltak. For er det satt av midler til oppstart av byggetrinn 1 og fornyelse av terminalen. Pågående utredning skal avklare hvilke tiltak som skal gjennomføres. Flyfoto av Alnabru godsterminal Kostnadsoverslag: Strakstiltakene i perioden skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 200 mill kr. I tillegg skal det gjennomføres annen fornyelse på terminalen for omtrent 160 mill kr. I andre del av perioden ( ) er det satt av 3400 mill kr til byggetrinn 1. Nytte/kostnad: Fordi Alnabru er navet i godstransporten i Norge, er det essensielt å øke kapasiteten nettopp her. Nytte og kostnader må også ses i sammenheng med det potensialet som foreligger for mer gods på skinner på den enkelte banestrekning. Samlet sett vil tilrettelegging for mer gods på skinner kreve store investeringskostnader, men samtidig medføre store besparelser for miljø, klima, og ulykker på vei. Dette kan også bidra til å redusere behovet for veginvesteringer på parallelle strekninger. Planstatus/planlagt framdrift: Det er gjennomført en sammenstilling av tidligere planleggingsarbeid for effektivisering av Alnabru containerterminal. Arbeidet ble kvalitetssikret eksternt i I pågående utredningsarbeid er det identifisert strakstiltak som skal gjennomføres i perioden Det arbeides videre med utredning av større og mer langsiktige tiltak. 171

172 Prosjektark Oslopakke 3 Tiltak: Tiltakshaver: Rv 191 Atkomst Alnabruterminalen trinn 1 SVRØ Beskrivelse: Hele prosjektet omfatter regulert 4-felts riksvegatkomst fra rv. 191 Nedre Kalbakkvei via Alfasetveien til jernbaneterminalens kontrollsone (ACA). Prosjektet består av to byggetrinn: 1) Forlengelse dagens riksveg fra Alfasetveien til ACA (erstatter privat veg av lav standard og tilrettelegger for mer effektiv bruk av terminalen) 2) Utvidelse av Alfasetveien til 4 felt Planskisse: Kostnadsoverslag: Kostnadsoverslag pr. mai 2012 er 345 mill 2014-kr. Nytte/kostnad: Nytte/kostnad er foreløpig ikke beregnet. Prosjektstatus: Prosjektområdet inngår i reguleringsplan for del av Alnabruterminalen, vedtatt Arbeid med teknisk detaljplan for «Trekantområdet» er avsluttet, og oppstart av arbeid med detaljregulering av 1. byggetrinn igangsettes i 2014 med forventet planvedtak i 2017 og oppstart av byggearbeid i I Meld. St. 26 ( ) NTP er trinn 1 prioritert med 150 mill. stat og 250 mill bom i perioden Dette er lagt til grunn i Statens vegvesen sitt Handlingsprogram (2023). 172

173 Tiltak: E18 Bjørvika-prosjektet Beskrivelse: Prosjektark Oslopakke 3 Tiltakshaver: SVRØ E18 Bjørvika-prosjektet er en viktig forutsetning for å realisere Fjordby-planen. Fjerning av barrieren som E18 utgjorde mellom by og fjord og bygging av nytt gatenett, har gitt grunnlag for en omfattende byutvikling med bolig, næring, kultur og rekreasjon. En stor del av det framtidige transportbehovet i den nye sentrale bydelen kan dekkes med kollektivtrafikk, gåing og sykling. Prosjektet omfatter omlegging av E18 under Bjørvika og bygging av nytt gatenett hvor det er lagt vekt på å utvikle gode byrom med brede fortau. Det reserveres egne felt for buss og trikken får midtstilt grønn trasé. I tillegg vil det bli anlagt sykkelfelt i flere gater og en sammenhengende havnepromenade og allmenninger. Prosjektet har gitt redusert støy og lokal luftforurensing og dessuten bidratt til renere Oslofjord. Forurenset masse fra sjøbunn og på land er fjernet og den rene leiren som ble gravd ut i forbindelse med senketunnelen, er brukt som tildekkingslag over forurenset sjøbunn i Bjørvika, Bispevika og Pipervika. Det nye Bjørvika med Dronning Eufemias gate til venstre, nye Deichmann bibliotek i midten, og Operaen til høyre i bildet. Illustrasjon: Statens vegvesen/vianova Kostnad: Totalkostnaden er ca 7,5 mrd 2015-kr. Nytte/kostnad: Er beregnet ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt, men byutviklingseffektene inngår ikke i beregningene. Prosjektstatus: E18 Bjørvika-prosjektet hadde byggestart høsten Første etappe gikk ut på å binde sammen Festningstunnelen i vest og Ekebergtunnelen i øst, med en meter lang senketunnel. Etter at tunnelen åpnet for trafikk høsten 2010, og Nordenga bru åpnet i august 2011, kunne arbeidene med de nye bygatene begynne. Det nye hovedvegnettet skal stå ferdig sommeren Siste del med bygging av Bispegata er avhengig av utbyggingen av Follobanen, og kan ikke bygges ferdig før i

174 Tiltak: E18 Sydhavna Beskrivelse: Prosjektark Oslopakke 3 Tiltakshaver: SVRØ En forutsetning for utviklingen av Fjordbyen i Oslo, er at godstrafikk til Oslo havn konsentreres til Sydhavna, området mellom Kongshavn og Ormsund. Med nytt konsentrert havneområde på Sydhavna oppstod behovet for ny adkomstløsning.. Prosjektet omfatter ca. 900 meter av E18 ved Kongshavn hvorav toplanskryss med ramper og rundkjøring på et lokk over E18. I tillegg skal det bygges en ny 185 meter lang bru over jernbanen ned til havneområdet. Den nye atkomstløsningen gir adkomst både sydover og nordover på E18 Mosseveien, mot tidligere bare nordover. Bygging av 1,6 km kollektivfelt og 1,7 km gang- og sykkelveg (del av sammenhengende hovednett for sykkel) inngår i prosjektet sammen med to bussholdeplasser som er universelt utformet. Nytt Sydhavna kryss sett fra nord. Illustrasjon: Statens vegvesen/vianova Kostnad: Kostnadsberegnet til 626 mill 2015-kr. Nytte/kostnad: Samfunnsøkonomisk svært lønnsomt prosjekt. Beregnet netto nytte pr budsjettkrone 24. Prosjektstatus: Bystyret vedtok reguleringsplanen Anleggsarbeidet startet i 2013 og forventet ferdigstillelse er

175 Prosjektark Oslopakke 3 Tiltak: Tiltakshaver: E16 Sandvika Wøyen SVRØ Beskrivelse: Bygging av ca 3,5 km ny firefelts motorveg mellom Sandvika og Wøyen. Den nye vegen vil erstatte en av Norges mest trafikkerte tofeltsveger, med årsdøgntrafikk på om lag kjøretøy. Det er i dag store framkommelighetsproblemer i rushtidene og behov for å bedre trafikksikkerheten. Ny E16 legges i en ny 2,3 km lang tunnel fra E18 i Sandvika til Bærumsveien ved Franzefoss. Tunnelen forberedes for framtidig kobling med ny E18 i tunnel under Sandvika. Dagens midlertidige rundkjøring ved Vøyenenga fjernes. Dagens E16 går gjennom sentrale deler av Sandvika og danner en barriere som medfører støy og luftforurensing. Prosjektet gir muligheter for framtidig utvikling av sammenhengende arealer langs aksen Sandvika Vøyenenga, og legger til rette for en utvikling av Sandvika som byområde og reduserer lokale miljøproblemer. Etter at ny E16 er bygget, er det forventet at framkommeligheten langs ny og gammel E16 blir tilfredsstillende, slik at det ikke er behov for kollektivprioritering med unntak av en kort strekning inn mot rundkjøringen mellom «gamle E16» og Sandvikaringen. Det er store kostnader knyttet til uvanlig kompliserte fjellforhold på tunnelstrekningen og svært dårlige grunnforhold på dagstrekningen. Planskisse: Kostnad: Kostnadsramme 3960 mill kr. Kostnads- og styringsramme er ikke vedtatt. Beløp for kostnadsramme fra Vegdirektoratets kommentar til KS2-rapporten, jfr brev av Nytte/kostnad: En samfunnsøkonomisk beregning viser at prosjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Prosjektet gir samtidig betydelig ikke-prissatt nytte knyttet til byutvikling og utbedring langs Sandvikselva. Prosjektstatus: Godkjent reguleringsplan 15. juni Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet (KS2). Arbeid med byggeplan pågår med sikte på anleggsstart 2015 og fullføring

176 Prosjektark Oslopakke 3 Tiltak: E18 Vestkorridoren Lysaker Slependen Tiltakshaver: SVRØ Beskrivelse: Ny E18 i Bærum fra Lysaker til Slependen, er delt opp i følgende parseller: 1. Lysaker Ramstadsletta 2. Ramstadsletta - Slependen Det er fremmet kommunedelplan med to alternativer med lang tunnel fra Nedre Stabekk til Ramstadsletta og et med et lokk vest for Lysaker og tunnel Strand Høvik. Fra Ramstadsletta til Slependen er alternativene like. Parsellene kan bygges ut separat, men sammenhengende utbygging gir reduserte kostnader, raskere effekt av utbyggingen og kortere anleggsperiode med vanskelige trafikkforhold. Prosjektet inneholder følgende hovedelement: Bedre kapasitet på E18. Gjennomgående 3+3 bilfelt og gjennomgående vekslingsfelt. E18 i tunnel forbi Sandvika, og kobling i tunnel E18/E16 i tunnel fra/til i retning Oslo. Nye eller ombygde kryss ved Holtekilen, Høvik, Blommenholm, Gyssestad og Slependen. Tunnel forbi Høvik Tverrforbindelser fra E18 mot Fornebu og Gjønnes/Bekkestua Gjennomgående kollektivtrasé Ny kompakt bussterminal på Lysaker hvor også inngående busser stopper ved jernbanestasjonen Busstunnel Lysaker Fornebu nord Gjennomgående sykkelveg Ny lokalveg gjennom Sandvika inkl. ny bro over Sandvikselva Planskisse (alternativ 4 med lokk vest for Lysaker og tunnel Strand - Høvik): Kostnadsoverslag: Alt 3: 19,5 mrd kr: Tunnel Nedre Stabekk Høvik på 2,9 km og tunnel Blommenholm Slependen på 3,6 km Alt 4: 19,6 mrd kr: Lokk på 300 meter vest for Lysaker, tunnel Strand Høvik på 2,1 km og tunnel Blommenholm Slependen på 3,6 km Nytte/kostnad: NN/K beregnet til -0,1. Stor usikkerhet pga. svært komplekst system. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Forslag til kommunedelplan ble oversendt Bærum kommune våren 2013 Godkjent kommunedelplan juni 2014 og reguleringsplan 2016 Tidligst mulig anleggsstart 2018, åpning Forberedende arbeid starter tidligere. 176

177 Prosjektark Oslopakke 3 Tiltak: E18 Vestkorridoren Slependen - Drengsrud Beskrivelse: Ny E18 i Asker fra Slependen til Drengsrud, delt opp i følgende parseller: 1. Slependen - Holmen 2. Holmen Drengsrud Tiltakshaver: SVRØ Det er flere alternativer alle med en viss andel tunnel. Statens vegvesen utarbeider kommunedelplan for Slependen Drengsrud. E18 i en eller 2 tunneler forbi Asker sentrum. E18 i dagen eller tunnel forbi Holmenkrysset i 3 alternativer. Bedre kapasitet på E18. Gjennomgående 3+3 bilfelt fra Asker sentrum til Slependen for dagløsning. (E18 i 2+2 i tunnel og 2+2 lokalveg ved tunnel på E18) Nye eller ombygde kryss ved Holmen, Fusdal og Oreholt. (Slependen inngår i Bærums KDP) Lokk i betong på delstrekninger kan bli aktuelt. Røykenveien i omlagt trasé utenfor Asker sentrum i tunnel eller oppgradering av dagens løsning. Slemmestadveiens legges om gjennom i Holmenområdet. Gjennomgående separat kollektivtrasé. Ny kompakt løsning for stopp av lokale og regionale busser til og fra Asker sentrum. Gjennomgående sykkelveg fra Asker sentrum til Slependen. Ny løsninger for lokalveier i Asker sentrum og Holmen. Illustrasjon: Alt 1.4 og alt. 2.3 Kostnadsoverslag: mrd kr (Kvalitetssikring pågår) Nytte/kostnad Holmen - Drengsrud: Under arbeid Prosjektstatus/planlagt framdrift Slependen - Drengsrud: Forslag til kommunedelplan (KDP) til Asker kommune sommer 2014 Godkjent kommunedelplan våren 2015 Tidligst mulig godkjent reguleringsplan

178 Tiltak: E18 Filipstad Prosjektark Oslopakke 3 Tiltakshaver: SVRØ Beskrivelse: E18 i kulvert (420 m) mellom dagens Hjortneskryss og Operatunnelen for å tilrettelegge for byutvikling på Filipstad når containerhavna legges ned. Prosjektet er foreslått av Oslo kommune som et byutviklingsprosjekt. SVRØ har fra 2013 overtatt ansvaret for videre planarbeid. Oslo kommune har gitt følgende data: Grovt kostnadsoverslag: 1,3 mrd kr (GLP-rapport). Nytt anslag fra Holte Consulting høst 2012 er på 1,6 mrd kr inkl Ring 1. Omregnet til 2015-kr og inkludert full moms, utgjør dette 2,0 mrd 2015-kr. Tilskudd fra Oslopakke 3 iht Revidert avtale: 680 mill 2014-kr, resten er forutsatt dekket via grunneierbidrag. Illustrasjon: Kostnadsoverslag: Foreligger kun kommunalt kostnadsoverslag som ikke er kvalitetssikret av Statens vegvesen. Antatt usikkerhet minimum +/- 40% Nytte/kostnad: Foreligger ikke NKA. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Kommunen har utført noe overordnet planarbeid. Kort tunnel/lokk uten flytting av dagens Hjortneskryss krever godkjenning av fravik fra vegnormalene på grunn av kryss i tunnel og sikkerhetsgodkjenning i Vegdirektoratet. Arbeid med teknisk detaljplan/detaljreguleringsplan er igangsatt for å avklare dette. Vedtak reguleringsplan er forventet tidligst 2016 med byggestart tidligst 2017/

179 Prosjekt: E6 Manglerudprosjektet Beskrivelse: Prosjektark Oslopakke 3 Tiltakshaver: SVRØ E6 mellom Klemetsrud og Teisen/Ulven har lav standard. Sterk trafikkvekst, spesielt etter 2009, gir økt belastning for lokalmiljøet langs vegen og redusert framkommelighet. Hovedmålene for prosjektet er å redusere støy- og luftforurensing, spesielt på Manglerud/Teisen, bedre framkommelighet for kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk, samt en mer forutsigbar avvikling av godstrafikken. Strategien fra Sørkorridorutredningen fra juni 2009, er at E18 Mosseveien skal avlastes, og at E6 skal ta trafikkveksten. Rollefordelingen mellom E6 og E18 inn mot Oslo vurderes med dette som utgangspunkt. Det arbeides med flere alternativer på strekningen Abildsø Bryn Teisen, inkl tunneler. Felles for alle er sammenhengende kollektivfelt og høystandard sykkelveg på hele strekningen. Prosjektet skal bygge opp om et regionalt knutepunkt på Bryn, samt kollektivknutepunktene Mortensrud, Skullerud og Ryen. Oversiktsskisser: Parsell 1: Klemetsrud Abildsø/Ryen Abildsø Skullerud Klemetsrud Parsell 2: Abildsø Ulven (kart til venstre) Kostnadsoverslag: Parsell 1: 1,6 mrd kr, usikkerhet ±40 % for Klemetsrud Abildsø og Abildsø Ryen inkl utbedring av kryss ved Ryen. Parsell 2: Abildsø Ulven: Svært usikre kostnader. Nytte/kostnad: Det er foreløpig ikke foretatt samfunnsøkonomisk analyse for dette prosjektet. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Reguleringsplan med KU for Klemetsrud Abildsø/Ryen forventes startet i 2014 med sikte på vedtak i Videre planarbeid med strekningen Abildsø Teisen/Ulven vil bli avklart i løpet av Målet er vedtak av kommunedelplan i 2017 og reguleringsvedtak i

180 Tiltak: E18 Framnes Lysaker Prosjektark Oslopakke 3 Tiltakshaver: SVRØ Beskrivelse: Med unntak av et kortere lokk ved Sjølyst/Skøyen, danner E18 mellom Framnes til Lysaker en barriere mellom byen og fjorden. E18 under Bygdøylokket utgjør en flaskehals uten tilstrekkelig frihøyde for tunge kjøretøy, mangler kollektivfelt og er ulykkesbelastet. Det er behov for tiltak som reduserer barrierevirkningene og andre miljøulemper samt bedrer framkommeligheten for busser og næringstrafikk på strekningen. På grunn av nye planer for E18 vest for Lysaker, er det gamle prosjektet med tunnel fra Frognerstranda til Fornebu uaktuelt. Aktuelle tiltak kan være å legge et kort fotgjengerlokk over E18 ved Skarpsnoparken (se illustrasjon), bygge kort tunnel mellom Frognerstranda og Skøyen og/eller bygge egen busstunnel mellom Skøyen og Lysaker. Et lokk ved Skarpsnoparken kan kombineres med noe utfylling i sjøen for å utvide strandområdet og etablere bedre støyskjerming og mer attraktiv gang/sykkeltrasé og oppholdsarealer langs sjøen enn i dag. Dette kan være ett aktuelt første byggetrinn. Illustrasjon: Kostnadsoverslag: Det er foreslått satt av 2,4 mrd. kr til tiltak på strekningen Framnes-Lysaker i revidert forslag til Oslopakke 3 i perioden Eksisterer ikke utredning som gir godt grunnlag for kostnadsanslag for hele prosjektet. Forlengelse av Skarpsnoparken på lokk over E18 og etablering av bredere og mer attraktiv strandpark i Frognerkilen er grovt kostnadsberegna til 200 mill. kr. Nytte/kostnad: Foreligger ikke NKA. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Prosjektet er ikke prioritert eller omtalt i NTP , og det foreligger ingen konkrete planer for denne strekningen. Det er igangsatt en mulighetsstudie som skal være ferdig juli Den skal blant annet avklare standard, tunneler, kollektivløsninger, sykkelløsninger og mulige delprosjekter. 180

181 Prosjektark Oslopakke 3 Tiltak: Programområder riksveg Oslo og Akershus Beskrivelse: Tiltakshaver: SVRØ Programområder omfatter små og mellomstore tiltak for kollektivtrafikk, gåing, sykling, trafikksikkerhet, miljø, planlegging og andre tiltak. I handlingsprogramperioden er det satt av i alt om lag 1 mrd kr denne type tiltak på riksvegnettet i Oslo og Akershus. I tillegg forventes det statlige midler til kollektivtiltak og sykkeltiltak på riksveg innenfor ny ordning kalt Bymiljøavtaler. Aktuelle tiltak innenfor programområder riksveg i Oslo og Akershus i perioden er: Kollektivtiltak: Gjennomføring av bundne tiltak. Nye kollektivtiltak på riksveg er forutsatt finansiert gjennom Bymiljøavtaler. Følgende tiltak er planlagt gjennomført de neste årene: Rv 150 Ombygging og kollektivfelt i Dag Hammarskjølds vei og rv 150 Bussrampe Ulvensplitten Rv 150 Kollektivfelt Ulvenkrysset Teisen E6 Kollektivfelt Sandstuveien Ryen Gang/sykkeltiltak: Gjenstående parseller på hovedsykkelveinettet i Oslo prioriteres, samt viktige statlige sykkelruter i Akershus (delvis langs fylkesveg). Eksempler på tiltak er: Fv 383/260 Trondheimsvn, Kjellerholen Hekseberg og rv 454 Kløfta Jessheim (alternativ til E6) E6 Ole Deviksvei Teisenveien Rv 150 Gaustad Ris skole (etappe 1) og Ris skole Holmenveien (etappe 2) Rv 150 Rv 150 Ullevål, kryssing og rv 150 Nydalen Storo inkl. kollektivfelt Rv 163 Veitvet Grorud stasjon og Lørenskog Grorud Fv 152 Vevelstadveien Smedsrudveien (alternativ til E6) E6 Konows gate: Ryen Ekebergtunnelen og E6 Enebakkveien (Abildsø) E18 Munkedamsveien Rådhusplassen (parsell 1) og Rådhusplassen Skippergata (parsell 2) Trafikksikkerhet: Planlagte tiltak er bl a midtrekkeverk og ombygging av ulykkesutsatte kryss (kun statlige midler). Miljø- og service: støyskjerming utgjør den største delen (kun statlige midler). Mindre utbedringer: omfatter tiltak for oppgradering av eksisterende veginfrastruktur, finansieres med statlige midler. Tiltak for universell utforming inngår ved mange av tiltakene (kun statsmidler). Planlegging og grunnerverv midler til kjøp av grunn og planlegging av riksvegtiltak Illustrasjoner: Bildene illustrerer ulike type tiltak innenfor programområdene. Kostnadsoverslag: I er det foreslått om lag 1,0 mrd 2015 kr dette formålet Nytte/kostnad: NKA foreligger normalt ikke for små og mellomstore tiltak. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Består av mange ulike prosjekter med ulik planstatus, noen er igangsatt, andre har vedtatt reguleringsplan og klare til oppstart, og andre er under planlegging. 181

182 Tiltak: Lokale vegtiltak Akershus Prosjektark Oslopakke 3 Tiltakshaver: Akershus fylkeskommune Beskrivelse: I handlingsprogramperioden er det satt av i alt om lag 2,2 mrd 2015-kr fra Oslopakke 3 til lokale vegtiltak i Akershus, hvorav bompenger utgjør om lag halvparten. Dette finansierer strekningsvise tiltak på fylkesvegnettet og en rekke små og mellomstore tiltak innen programområder samt planlegging. Aktuelle tiltak er: Strekningsvise tiltak: Fv 154 miljøgate Ski sentrum Fv 459 Ringveg/Tverrveg Jessheim Fv 33 Feiring Oppland gr Fv 127 Kolbotnringen Fv 152 Måna Gislerud Programområder Kollektivtiltak: Tiltak for økt fremkommelighet og forbedret tilgjengelighet og standard på holdeplasser og knutepunkter. Innfartsparkering for bil og sykkel inngår. Planlagte større tiltak i perioden er kollektivfelt på fv 120 Åsenhagen Skedsmokorset og fv 352 Visperud Solheim samt fullføring av Heggedal kollektivknutepunkt. Gang/sykkeltiltak: Etablering av sikre gang/sykkelveger til skoler og tettsteder i Akershus prioriteres, bl a langs fv 167 Røykenveien (Asker), fv 168 Griniveien (Bærum), fv 156 Røerveien (Nesodden), fv 152 Trolldalen (Frogn), fv 115 Hjellebø Løken (Aurskog Høland) og fv 120 i Gjerdrum og Rælingen Trafikksikkerhet: planlagte tiltak er bl a ombygging av ulykkesutsatte kryss på fv 454 ved Jessheim vgs, og fv 176 v/moreppen (Nannestad) og Aksjon skolevei-tiltak Miljøtiltak: Miljøgate Lørenfallet (Sørum), grøntanlegg og tiltak mot støy mv. Mindre utbedringer: omfatter tiltak for oppgradering av eksisterende veginfrastruktur, i første rekke bruer og tunneler. Tiltak for universell utforming inngår ved mange av tiltakene. Planlegging midler til planlegging av fylkesvegtiltak, beløpet er økt med 10 mill kr/år i perioden. Illustrasjoner: Bildene under illustrerer ulike type tiltak innenfor programområdene. Kostnadsoverslag: I perioden er det satt av ca 2,2 mrd 2015-kr til dette formålet, fordelt på 1173 mill i fylkeskommunale midler og 1017 mill i bompenger. Nytte/kostnad: Foreligger normalt ikke for denne type tiltak, men er erfaringsmessig god. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Består av mange ulike prosjekter med ulik planstatus, noen er igangsatt, andre har vedtatt reguleringsplan og klare til oppstart, og andre er under planlegging. 182

183 Tiltak: Lokale vegtiltak Oslo Prosjektark Oslopakke 3 Tiltakshaver: Bymiljøetaten Beskrivelse: I handlingsprogramperioden er det satt av om lag 2,3 mrd 2015-kr i Oslopakke 3 til lokale vegtiltak i Oslo. Dette omfatter en rekke små og mellomstore tiltak på det kommunale vegnettet i Oslo. Aktuelle tiltak er: Kollektivtiltak: Oppgradering av en rekke trikkegater som Prinsens gate, Grefsenveien, Storgata og Kristian Augusts gate. Sporveien har ansvaret for trikkeinfrastrukturen som finansiers i stor del over «Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk» (se eget prosjektark). Kostnader for oppgradering av øvrige deler av trikkegatene (vegbane, fortau mv) har Bymiljøetaten ansvar for (dette prosjektarket) Fremkommelighetstiltak for buss og trikk som kollektivfelt og aktiv signalprioritering. Omfatter oppfølging av planen for Kraftfulle fremkommelighetstiltak. Oppgradering/universell utforming av holdeplasser og knutepunkter Gang/sykkeltiltak: Gjenstående etapper av hovedsykkelveinettet prioriteres. Aktuelle tiltak er bl a: Ring 2 (Blindernveien Vogts gate) Ekebergveien (Ljabrubakken - Tallbergveien) Dronning Blancas vei (Folkemuseet Kongsgården Bygdøylokket) Røakrysset. KVU planlagt ferdig høsten 2014 Miljøtiltak og gateopprustning: støytiltak og etablering av nye gågater mv Trafikksikkerhet: tiltak for å utbedre farlige kryss mv (kun kommunale midler) Mindre utbedringer: oppgradering av eksisterende veginfrastruktur (kun kommunale midler) Planlegging planleggingsmidler for samferdselstiltak i Oslo Illustrasjoner: Bildene under illustrerer ulike type tiltak innenfor programområdene. Kostnadsoverslag: I handlingsprogramperioden er det satt av i alt 2316 mill 2015-kr, hvorav 1232 mill er kommunale midler og 1084 mill er bompenger. Nytte/kostnad: Foreligger normalt ikke for denne type tiltak, men er erfaringsmessig god. Prosjektstatus/planlagt framdrift: Består av mange ulike prosjekter med ulik planstatus, noen er igangsatt, andre har vedtatt reguleringsplan og klare til oppstart, og andre er under planlegging. 183

184 VEDLEGG 3 Økonomiske rammer Tabellen under viser økonomiske rammer for ulike finansieringskilder i Oslopakke 3 for perioden , for forslag til Handlingsprogram Oslopakke og sum for Oslopakke 3 ( ). Alle tall i millioner 2015-kr og inkl mva. Alle tall uten jernbane. Finansieringskilder Sum Sum Sum Bompenger Statsmidler Kommunale midler Oslo Fylkeskommunale midler Akershus Sum Oslopakke Sum % 7 % 9 % Sum % 7 % Sum % Bompenger Statsmidler 24 % 63 % 17 % 66 % 21 % 64 % Kommunale midler Oslo Fylkeskommunale midler Akershus To reformer påvirker tallgrunnlaget over Forvaltningsreformen En rekke riksveger ble overført til fylkeskommunene og Oslo kommune fra Samtidig ble midler som staten tidligere hadde brukt til dette vegnettet overført til fylkeskommunene og Oslo kommune gjennom det statlige rammetilskuddet. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har valgt å la disse midlene inngå i lokale midler til Oslopakke 3 i tabellen over. Momsreformen For å forenkle fakturering og administrativt arbeid, ble alle samferdselsinvesteringer på riksveg og lokalt vegnett ilagt full merverdiavgift fra og med Staten forpliktet seg samtidig til å kompensere for merkostnadene dette innebærer ved økte statsmidler og momskompensasjon til lokale vegtiltak som inngår i lokale midler i tabellen over. 184

185 VEDLEGG 4 Kollektivandel og fylkesfordeling bompenger i Oslopakke Fordeling av bompenger inkl lån for perioden og for til tiltak i Oslo og Akershus. Dette omfatter tiltak på riksveg, fylkesveg i Akershus og kommunal veg i Oslo samt bompenger til infrastruktur og drift av lokal kollektivtransport i Oslo og Akershus. Av tabellene framgår også hvor stor andel av disse midlene som går til kollektivtiltak. Oslo HP Sum Fylkesfordeling Mill. kr Pst. 62 % 64 % 60 % 53 % 49 % 57 % 60 % Kollektivandel Mill. kr Pst. 52 % 77 % 78 % 80 % 81 % 79 % 61 % Akershus HP Sum Fylkesfordeling Mill. kr Pst. 38 % 36 % 40 % 47 % 51 % 43 % 40 % Kollektivandel Mill. kr Pst. 69 % 45 % 43 % 41 % 39 % 42 % 58 % Oslo og Akershus samlet HP Sum Kollektivandel Mill. kr Pst. 58 % 65 % 64 % 62 % 60 % 63 % 60 % Kollektivandelen er beregnet ut fra sum bompenger inkl lån som går til investeringer og drift av lokal kollektivtransport samt midler til kollektivtiltak på programområder på riksveg, fylkesveg i Akershus og kommunal veg i Oslo. Det er ikke beregnet kollektivandel av de store riksvegprosjektene i perioden

186 Bompenger til drift og småinvesteringer i kollektivtrafikk til Ruter i forslag til handlingsprogram for Oslopakke Tall i mill 2015-kr og som andel av netto bompenger Sum Oslopakke 3 Mill. kr Prosent 34 % 35 % 33 % 34 % 34 % Oslo Mill. kr Prosent 28 % 30 % 33 % 36 % 31 % Akershus Mill. kr Prosent 45 % 42 % 34 % 32 % 38 % 186

187 VEDLEGG 5 Status på tiltak i Oslopakke 3 Gjennomførte tiltak siden oppstart av Oslopakke 3 i 2008, tiltak som inngår i Revidert avtale fra mai 2012 og jernbanetiltak i Oslopakke 3-området: Tiltak Status RIKSVEG Programområder riksveg Løpende, jf prosjektark i Vedlegg 2 E16 Wøyen Bjørum Åpnet 2009 E6 Assurtjern Vinterbro Åpnet 2009 Rv 150 Ulvensplitten Sinsen Nytt hovedvegnett Sinsen Økern med tilhørende tunneler ble tatt i bruk i Gjenstår noe arbeid med lokalvegnettet tilpasset ny funksjon. E18 Bjørvikaprosjektet Anleggsarbeid pågår. Operatunnelen åpnet i 2010, Havnelagerkrysset i Planlagt fullført E18 Sydhavna Anleggsarbeid pågår, planlagt åpnet 2015 Rv 22 Lillestrøm Fetsund Anleggstart 2013, planlagt åpnet 2015 E16 Sandvika Wøyen Forberedende arbeid , planlagt oppstart 2015 og fullføring 2020 E18 Vestkorridoren Lysaker Asker Kommunedelplan (KDP) for E18 Lysaker Slependen på høring våren 2013 med sikte på godkjennelse i 2014 og reguleringsplan Mulig anleggsstart 2018, åpning Forslag til KDP for Holmen Drengsrud i Asker planlagt fremmet 2014, mulig godkjennelse våren 2015 og godkjent reguleringsplan i 2017 E18 Filipstad Pågår arbeid med teknisk detaljplan/reguleringsplan. Forventet vedtatt reguleringsplan tidligst 2016 og byggestart tidligst 2017/18 E6 Manglerudprosjektet Reguleringsplan med konsekvensutredning for Klemetsrud Abildsø/Ryen forventes startet i 2014 med sikte på vedtak i Videre planarbeid med strekningen Abildsø Teisen/Ulven vil bli avklart i løpet av Målet er vedtak av kommunedelplan i 2017 og reguleringsvedtak i E18 Frognerstranda Lysaker Igangsatt mulighetsstudie planlagt ferdig juli Skal avklare bl a standard, tunneler, kollektiv- og sykkelløsninger. LOKALE VEG- OG KOLLEKTIVTILTAK Fylkesvegtiltak Akershus Løpende, jf prosjektark i Vedlegg 2 Lokale vegtiltak Oslo Løpende, jf prosjektark i Vedlegg 2 Drift og småinvesteringer Løpende, jf prosjektark i Vedlegg 2 kollektivtrafikk Oslo og Akershus Kolsåsbanen Åpnet til Avløs i 2013, planlagt fullført til Kolsås i oktober 2014 Lørenbanen Anleggsstart 2013, åpning 2016 Store kollektivtiltak Oslo T-bane Løpende, inkluderer blant annet oppgradering av Lambertseterbanen og trikk (ferdig), Østensjøbanen ( ) og trikkenettet (pågår). Fornebu - kollektivfelt og T-bane Bussfelt Snarøyveien bygges Ulike baneløsninger er utredet og kvalitetssikret. Akershus og Oslo har vedtatt T-bane via Skøyen til Majorstuen. Forventer vedtatt reguleringsplaner i Bærum og Oslo i Det arbeides med plan for finansiering-, organisering og gjennomføring. JERNBANE Programområder jernbane Løpende, jf omtale i kapittel Dobbeltspor Sandvika Lysaker Åpnet i 2011 Prosjekt Stor-Oslo Delvis utført, planlagt fullført Inkl fornyelse Etterstad Lysaker Tilrettelegging for ny grunnrute Delvis utført, planlagt fullført 2014/15. Inkl Vendeanlegg Høvik Follobanen Reg.planer godkjent, forventet KS2 våren 2014, planlagt ferdigstilt 2021 Alnabru godsterminal Kapasitetsøkendende tiltak og fornyelse gjennomføres

188 VEDLEGG 6 Økonomisk oversikt over tiltak i Oslopakke 3 Oversikt over hvor mye midler som er brukt på gjennomførte tiltak i Oslopakke 3, hvor mye som er satt av i Handlingsprogram for Oslopakke og i Revidert avtale for Oslopakke 3. Alle beløp i mill kr inkl mva. Tiltak i Oslopakke 3 T.o.m Sum Oslo Annen finansiering E18 Bjørvikaprosjektet 1) E18 Sydhavna Rv 150 Ulvensplitten - Sinsen 2) E6 Manglerudprosjektet Programområder riksveg Lokale vegtiltak Oslo Kolsåsbanen (Oslodelen) Lørenbanen Fornebubanen - (Oslodelen, 50%) Store kollektivtiltak T-bane og trikk Drift og småinvesteringer kollektivtrafikk Sum Oslo Akershus Rv 22 Lillestrøm - Fetsund E16 Wøyen - Bjørum E6 Assurtjern - Vinterbro E16 Sandvika - Wøyen E18 Vestkorridoren Programområder riksveg Fylkesvegtiltak Akershus Kolsåsbanen (Akershusdelen) Fornebubanen (Akershusdelen, 50%) Drift og småinvesteringer kollektivtrafikk Sum Akershus SUM ) 360 mill. kr. kommer fra salg av riksveggrunn. 2) 60 mill. kr. kommer fra salg av riksveggrunn. 188

189 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 51/14 Fylkesting /14 Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for samferdsel Heggedal knutepunkt - nytt kostnadsoverslag Innstilling 1. Fylkestinget godkjenner en ny styringsramme på 255 mill. kr og en kostnadsramme inkl. +/- 10 prosent på 280 mill. kr. 2. Fylkesrådmannen får utvidet fullmakt til å gjøre midlertidige omdisponeringer på 73,3 mill. kr i 2014 for å dekke forventede kostnader på prosjektet. 3. Det forutsettes at de midlertidige omdisponeringene ikke medfører forsinkelser for andre investeringsprosjekter. 4. Forslag til restfinansiering innarbeides i rådmannens forslag til HP Sammendrag Heggedal stasjon ble første gang tatt inn i Samferdselsplanens handlingsprogram , med kostnadsramme på 70 mill. kr. I 2011 gjennomførte vegvesenet en detaljplanlegging av prosjektet. Prosjektet fikk da en estimert styringsramme på 153 mill kr (usikkerhet +/- 25 prosent) som ble lagt til grunn for HP Siden da har prosjektet hatt kostnadsøkning knyttet til fjerning av mva-fritak og endret kunnskap om tekniske forhold med betydning for byggekostnadene. I Samferdselsplanens handlingsprogram er styringsrammen på 206 mill kr (usikkerhet +/- 10 prosent). Det er i ettertid kommet nye krav til sikkerhet og ny kunnskap om grunnforholdene som gjør at kostnadsoverslaget var for lavt da handlingsprogrammet ble vedtatt desember Oppdatert prognose viser en forventet kostnad på 255 mill kr. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Akershus fylkeskommune har gjennom et samarbeid med Jernbaneverket og Asker kommune forpliktet seg til å legge om Fv. 204 og bygge planfri kryssing over jernbanen ved Heggedal stasjon. Prosjektet er en del av oppgraderingen av Spikkestadbanen. Prosjektet er omtalt i HP , s

190 Prosjektet er en del av reguleringsplan for Heggedal sentrum som ble vedtatt 16. februar En viktig del av begrunnelsen for Jernbaneverket og fylkeskommunen for å prioritere dette prosjektet var å legge til rette for tett arealutvikling rundt Heggedal og de andre stasjonsbyene på Spikkestadbanen. Fylkeskommunens del av prosjektet startet opp høsten 2013 og er planlagt ferdigstilt høsten Styringsrammen i HP var på 206 mill kr (+/- 10 pst.). En oppdatert prognose per april 2014 viser en forventet kostnad på om lag 255 mill kr. For 2014 er disponibel ramme for prosjektet 48,7 mill. kr. Prosjektet har en innmeldt prognose i år som ligger 73,3 mill. kroner over disponibel ramme til dette prosjektet i 2014 (disponibel ramme = 48,7 mill. kr, prognose = 116,1 mill. kr). Dette skyldes at en større del av prosjektet er planlagt gjennomført i år da det er raskere fremdrift i prosjektet, men også en kostnadsøkning. Om utvikling i kostnader, oppdatert prognose Kostnadsoverslag Styringsramme mill. kr (løpende priser) Styringsramme 2015-priser overslag Asker kommune 67,0 80,5 HP ,0 Usikkerhet Kostnadsramme HP ,5 166,1 +/-25 pst. Forslag HP ,5 166,1 +/-25 pst. 192,0 Vedtatt HP (mva.korr) 177,3 186,7 +/-25 pst. 221,6 Orienteringssak våren 2013, anslag byggeplan mv. 202,0 212,8 +/-10 pst. 222,2 HP ,0 213,0 +/-10 pst. 226,6 Prognose april ,0 262,4 +/-10 pst. 280,5 Tabellen over viser utviklingen i kostnadsprognosen. Vi har følgende merknader til tabellen: 2009: Første kostnadsoverslag fra Asker kommune. SVRØ uttalte på dette tidspunktet at de knyttet stor usikkerhet til dette kostnadsoverslaget som ble ansett for å være alt for lavt for prosjektets omfang og usikkerhet. Forslag til HP : I HP ble prosjektet tatt inn med en kostnad på 70 mill. kr basert på kostnadsoverslag fra Asker kommune. Forslag til HP : Det forelå på dette tidspunktet en detaljplanlegging av prosjektet og det var gjort grunnundersøkelser som medførte at den kostnadsrammen som forelå til HP ble vurdert til å være for lav. I tillegg til sak Årsbudsjett 2012 og Økonomiplan tillegg til sak. Økte utgifter Heggedal stasjon ble det redegjort for en kostnadsøkning på om lag 50 mill. kr. Det ble i denne saken også gjort en vurdering om en skulle videreføre prosjektet. Jernbaneverket var avhengig av en avklaring på løsning for fv. 204 for å bestemme løsningen for eget prosjekt. Fylkeskommunen, Asker kommune og Statens vegvesen hadde en fornyet gjennomgang av prosjektet, hvor det også ble sett på kostnadsbesparende tiltak. Fylkesrådmannens anbefaling var at fylkestinget ikke burde stoppe prosjektet selv med de nye kostnadsoverslagene av hensyn til utvikling av Spikkestadbanen og Heggedal sentrum. Eneste justering var at det ble anbefalt en 190

191 løsning med T-kryss i stede for rundkjøring, kostnadsberegnet til en reduksjon på 10 mill. kr. Fylkestinget vedtok prosjektet med ny kostnadsramme. Forslag HP : Det var ingen endring i kostnadsrammen i Rådmannens forslag. Prosjektet hadde en bevilgning i 2012 på 10 mill. kr, og det var i HP-forslaget for lagt inn 143,5 mill. kr. Det ble redegjort for kostnadsøkningen som følge av endret momsregelverk i tilleggssak. Vedtatt HP 13 16: Basert på tilleggssak fra administrasjonen, vedtok FT ved behandlingen av ØP i desember 2012 rammer korrigert for nytt momsregelverk. I de korrigerte HP-tabellene for perioden lå prosjektet inne med en styringsramme på 153,5 mill. kr. Korrigert for nye regler for mva. gav det en ny styringsramme på 177,3 mill. kr og en ny kostnadsramme på 221,6 mill. kr (25 pst. usikkerhet). Orienteringssak HU-samferdsel nr. 16/13, 6. mars 2013: Det ble utført nytt kostnadsoverslag i desember 2012 da byggeplanen var ferdig utarbeidet. Nytt kostnadsoverslag var på 202 mill kr. Anslaget lå da godt innenfor den «korrigerte» kostnadsrammen som ble vedtatt av FT i desember Hovedforklaringer på endringer i kostnadsoverslaget våren 2013: - Det ble innført 25 % mva. på vegarbeider fra 1. januar Dette gav en generell økning på 15,9 % på veganlegg. 15,9 % av 153,5 mill. kr. utgjør 24,4 mill. kr. - Resten av økningen i overslaget utgjorde ca. 24,1 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at prosjektet var ferdig prosjektert og hadde en økt detaljering. Økningen skyldes bl.a. mer spunting i forbindelse med konstruksjonene, mere bruk av lette masser (eps), større omfang på prosjekteringen og lengre byggetid (økt byggeledelse). - Tilbake til løsning med rundkjøring i stedet for T-kryss. Rundkjøring er nødvendig for å gi fleksibilitet for busser som skal snu. Det finnes ingen egnet snuplass i området. Spesielt viktig i perioder hvor det er «buss for tog» HP og oppdatert prognose april 2014: Styringsrammen for prosjektet i HP ble lagt inn med 206 mill kr (+/- 10 pst.) En oppdatert prognose per april 2014 viser en forventet kostnad på om lag 255 mill kr. I 2015-priser utgjør dette 262,4 mill. kr (antatt prisvekst 2,9 pst). Endringen skyldes: Kostnader knyttet til krav fra jernbaneverket er underestimert tidligere. Bl.a. behov for utstrakt bruk av sikkerhetsvakt for arbeider nær jernbane, økt kranbruk etc. Det er restriksjoner på kranbruk over jernbane i drift og nødvendig med kranarbeid om natten. Større dybde til fjell og hard morene enn det tidligere grunnundersøkelser viste, har medført at det er nødvendig å bruke dyrere utstyr og lengere bormeter/peler. Flere tørrsteinsmurer da antatt fjell ikke er som antatt i grunnundersøkelsene. Strengere krav ved støping over jernbane/vei etter dødsulykke i Trondheim Det har gitt flere stenginger av jernbane og helgearbeid som gir økte kostnader. Økt mva. som konsekvens av overnevnte. Økte byggherrekostnader pga. mer omfattende prosjektering og oppfølging i byggetiden enn forutsatt. Økt omfang på byggeledelse. 191

192 Vurdering av mulige kutt På bakgrunn av tidligere kostnadsøkninger er kutt vurdert og gjennomført i byggeplanfasen. De store kostnadene for dette prosjektet ligger i fundamentering av veg og konstruksjoner som følge av de dårlige grunnforholdene. Dette er forhold vi ikke kan få redusert omfanget på. Standarden på materialer er normal for prosjekter i tettbebygd strøk og delvis styrt av Asker kommunes «designhåndbok for Heggedal sentrum» som er en del av reguleringsbestemmelsene. Vi har redusert standarden der vi mener dette er riktig. Dersom vi skal redusere kostnaden på prosjektet må vi kutte elementer i prosjektet. Vi har vurdert at det er mulig å kutte ny gang- og sykkelvei bru fra miljøgata og over elva. Disse arbeidene er ikke påbegynt. Dette vil medføre at det ikke blir sammenhengene gang- og sykkelvei langs med Fv. 204 Heggedalsveien. Antatt besparelse for dette ligger på ca. 7 8 mill. kr. Etter en totalvurdering tilrås det at gang- og sykkelveien fortsatt skal inngå i prosjektet. Finansiering Merbehovet i 2014 kan dekkes gjennom varige og midlertidige omdisponeringer (lån fra andre prosjekter). Forslag til varige omdisponeringer vil legges fram i forbindelse med 2. tertial og utarbeides parallelt med forslag til handlingsprogram for perioden Nødvendige midlertidige omdisponeringer vil gå ut over fylkesrådmannens fullmakter. Fylkesrådmannen har derfor behov for en fullmakt til å gjøre midlertidige omdisponeringer i 2014 for å dekke forventa kostnader på prosjektet. Forslag til restfinansiering legges fram i forslag til HP Problemstillinger og alternativer Det er selvsagt problematisk når igangsatte investeringsprosjekter har kostnadsoverskridelser av denne størrelsen. De økte kostnadene har dels vært knyttet til manglende tekniske kunnskaper tidlig i prosessen og endring av regelverk. Denne siste økningen er knyttet til nye sikkerhetskrav til byggingen og nye funn fra tekniske undersøkelser som fordyrer byggearbeidene. Vegvesenet har underveis i prosjektet vurdert om det er mulig å kutte deler av prosjektet for å redusere kostnadene. Per nå er det kun gangforbindelsen som kan være et alternativ å ta ut. Dette kan redusere kostnaden med om lag 7-8 mill. kr. Dette vil stride mot overordnede målsettinger om trafikksikkerhet og fremkommelighet for gående og syklende, og anbefales derfor ikke. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ser med bekymring på de kostnadene som har fremkommet underveis i dette prosjektet. Når kostnadene i dette tilfellet synes å bli så vidt avvikende fra hva som ble lagt som grunnlag ved vedtak og igangsetting, innebærer det en prioritering av prosjektet på feil premisser. Det er alltid en avveining hvor grundige forundersøkelser som bør gjøres for denne typen prosjekter i en tidligfase. Prosjektet ved Heggedal stasjon er blitt gjenstand for flere uheldige omstendigheter som dessverre først er oppdaget sent i prosessen. Skal man sikre seg slike 192

193 uforutsette forhold vil nok kostnadene på forundersøkelsene bli meget kostbare og ta lang tid. Dette samtidig som at regelverk endres flere ganger underveis er vanskelig å forutse. Fylkesrådmannen ønsker uansett fremover å sette fokus på bedre risikovurderinger og økt kostnadskontroll på fylkeskommunens investeringsprosjekter innen samferdsel, og vil komme tilbake til hvordan dette foreslås gjennomført. På bakgrunn av Statens vegvesens rapport og anbefalinger gir fylkesrådmannen følgende anbefaling for at prosjektet skal fullføres, da kostnadene ved å stoppe prosjektet på nåværende tidspunkt vil koste mer en å fullføre prosjektet. 1. Fylkestinget godkjenner en ny styringsramme på 255 mill. kr og en kostnadsramme inkl. +/- 10 prosent på 280 mill. kr. 2. Fylkesrådmannen får utvidet fullmakt til å gjøre midlertidige omdisponeringer på 73,3 mill. kr i 2014 for å dekke forventede kostnader på prosjektet. 3. Det forutsettes at de midlertidige omdisponeringene ikke medfører forsinkelser for andre investeringsprosjekter. 4. Forslag til restfinansiering innarbeides i rådmannens forslag til HP Saksbehandler: Liv Maren Bjørnstad Oslo, 14.mai 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann 193

194 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 52/14 Fylkesting /14 Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for samferdsel Kostnadsdeling og forskottering - fv.152 Meierikrysset, Campus Ås Innstilling 1. Kostnaden til bygging av rundkjøring i Meierikrysset langs fv. 152 i Ås kommune, bussholdeplasser og gang- og sykkelveg i forbindelse med holdeplassene, deles 50/50 mellom Statsbygg som byggherre og Akershus fylkeskommune. Det foreligger et kostnadsanslag på brutto investeringsramme på 39 mill. kr, med en usikkerhetsmargin på +/- 10 prosent. Vedtatt ramme for forskotteringsbeløp fastsettes på bakgrunn av dette til 19,5 mill. kr +/- 10 prosent, det vil si at foreslått forskotteringsramme begrenses oppad inntil 21,45 mill. kr. 2. Statsbygg har byggherreansvaret for prosjektet. 3. Kostnadsoverskridelser inntil 10 pst. deles 50/50 mellom Statsbygg og Akershus fylkeskommune. Kostnadsoverskridelser ut over 10 pst. dekkes i sin helhet av Statsbygg. 4. Statsbygg forskotterer fylkeskommunens andel av investeringen (anslått til å utgjøre 19,5 mill. kr +/- 10 pst.) 5. Tilbakebetaling forskottering av Statsbygg på totalt 19,5 mill. kr skjer senest 2024 og uten kompensasjon for prisstigning og eventuelle renter fram til refusjon. En tidligere tilbakebetaling vil vurderes ved rullering av Samferdselsplanens handlingsprogram jf. Statsbyggs anmodning om refusjon innen Statens vegvesen gis fullmakt til å inngå avtale med Statsbygg på vegne av fylkeskommunen i tråd med fylkestingets vedtak. 7. Avtalen mellom Statsbygg og Akershus fylkeskommune om forskottering og bygging av kryssløsninger og holdeplasser må avklare mva-håndtering ved tilbakebetaling. Sammendrag For å holde fremdriften og få fullført tiltak knyttet til god og sikker trafikkavvikling i forbindelse med utvidelsen av NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet) ønsker 194

195 fylkeskommunen å bidra med delfinansiering av tiltak på fv.152. Statsbygg vil forskottere fylkeskommunens andel. Det foreslås at fylkeskommunen og Statsbygg deler kostnadene 50/50, totalkostnaden er anslått til 39 mill kr (+/-10 prosent i usikkerhetsmargin). Statsbygg forskotterer fylkeskommunens andel. Bakgrunnen for at fylkeskommunen er med og bidrar med 50 prosent av kostnadene til dette prosjektet er at tiltakene ikke var med i de opprinnelige planene som Statsbygg hadde for området. Planen om flytting av Campus Ås utløste imidlertid et behov for tiltak tilknyttet kollektivløsning og sikkerhet for gående og syklende ved fv.152. Kostnadsdelingen og forskotteringen er en løsning som er drøftet i møter med Statsbygg der både politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen har deltatt. Det har blitt avholdt 16 møter i tidsperioden juni 2012 til januar Statsbygg har byggherreansvaret for prosjektet, samt finansieringsansvaret for eventuelle kostnadsøkninger utover 10 prosent. Tilbakebetalingen av andelen som Statsbygg forskotterer skjer senest 2024, og uten kompensasjon for prisstigning og eventuelle renter fram til refusjon. En eventuell tidligere tilbakebetaling av forskotteringen vil vurderes ved rullering av Samferdselsplanens handlingsprogram Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med utvidelse av NMBU og blant annet flytting av Veterinærhøyskolen fra Oslo til Ås, er det behov for ombygging av fv. 152 Meierikrysset og holdeplasser ved NMBU. Statsbygg har sendt fylkeskommunen søknad om forskottering den (vedlegg 1). I arbeidet med planer for utbyggingen av Campus Ås har Statsbygg hatt et nært samarbeid med Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst gjennom blant annet en rekke møter i perioden 2012 til Fylkeskommunen kom med innsigelser til Statsbygg sine planer for utbyggingen av NMBU, da de foreslåtte planene ikke ivaretok trafikksikkerheten godt nok. Innsigelsen bragte partene sammen til mekling og i påfølgende dialog ble partene enig om å flytte Fv. 152 og bygge ny rundkjøring ved Meierikrysset. Disse tiltakene var ikke med i Statsbyggs opprinnelige planer og var heller ikke inne som rekkefølge krav i reguleringsplan. På den ene siden har hensikten vært å sikre gode løsninger for sikkerhet og trafikkavvikling langs fv. 152, samt sikre finansering og gjennomføring av tiltakene. Kostnadsdelingen og løsningen med forskottering er et produkt av møtene som ble avholdt mellom partene. Det er nå i rekkefølgebestemmelsene for utbyggingen på Campus Ås et krav om at vegløsningen for fv. 152 skal være gjennomført før det blir gitt igangsettingstillatelse for byggearbeidene. Oppstart Campus Ås er planlagt andre kvartal NMBU er en viktig institusjon for Akershus som region og for kommunen. Avveininger mellom verneinteresser, trafikksikkerhet, jordvern og trafikkavvikling har preget planprosessen. Bygging av en undergang ved Meierikrysset har vært vurdert, men en undergang ville gitt store inngrep i landbruksarealet og den ville blitt lang og svingete for å tilfredsstille kravet til universell utforming (stigning på 5 pst.). Universitetsområdet har bygg og parkanlegg som er vernet. Det vil derfor brukes granitt i rundkjøringen og de opphøyde fotgjengerovergangene. Vegprosjektet er planlagt ferdigstilt i mai/juni Kostnaden for 195

196 prosjektet ble i mai 2014 anslått til 39 mill. kroner (inkl. mva) +/- 10 pst. Dette innbefatter alle kostnader for gjennomføring av prosjektet, slik som prosjektering, grunnerverv, byggeledelse og bygging. Kostnadsramme Fordeling av finansieringsansvar Fylkesrådmannen legger til grunn følgende fordeling av finansieringsansvar for prosjektet(+/- 10 prosent): Statsbygg andel: Akershus fylkeskommunes finansieringsandel: Totalt: 19,5 mill kr 19,5 mill kr 39 mill kr inkl.mva Det foreligger et kostnadsanslag på brutto investeringsramme på 39 mill. kr, med en usikkerhetsmargin på +/- 10 prosent. Dette innebærer at Akershus fylkeskommune finansierer 19,5 mill. kr +/- 10 prosent, men Statsbygg forskotterer den fylkeskommunale andelen. Vedtatt styringsramme for forskotteringsbeløp fastsettes på bakgrunn av dette til 19,5 mill. kr +/- 10 prosent, det vil si at foreslått kostnadsramme begrenses oppad inntil 21,45 mill. kr. Refusjon av forskotteringsbeløp Det anbefales at Akershus fylkeskommune refunderer forskotteringsbeløpet til Statsbygg innen 2023, uten kompensasjon for renter og prisstigning fram til refusjonstidspunktet. Det vil vurderes en tidligere tilbakebetaling ved rullering av samferdselsplanens handlingsprogram Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmann mener at vi nå har funnet frem til en løsning som sikrer trafikksikkerhet og som ivaretar det verneverdige miljøet ved NMBU. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at fylkeskommunen i denne saken finansierer 50 prosent av prosjektets kostnader og at statsbygg forskotterer fylkeskommunens andel etter følgende kriterier: 1. Kostnaden til bygging av rundkjøring i Meierikrysset langs fv. 152 i Ås kommune, bussholdeplasser og gang- og sykkelveg i forbindelse med holdeplassene, deles 50/50 mellom Statsbygg som byggherre og Akershus fylkeskommune. Det foreligger et kostnadsanslag på brutto investeringsramme på 39 mill. kr, med en usikkerhetsmargin på +/- 10 prosent. Vedtatt ramme for forskotteringsbeløp fastsettes på bakgrunn av dette til 19,5 mill. kr +/- 10 prosent, det vil si at foreslått forskotteringsramme begrenses oppad inntil 21,45 mill. kr. 2. Statsbygg har byggherreansvaret for prosjektet. 3. Kostnadsoverskridelser inntil 10 pst. deles 50/50 mellom Statsbygg og Akershus fylkeskommune. Kostnadsoverskridelser ut over 10 pst. dekkes i sin helhet av Statsbygg. 4. Statsbygg forskotterer fylkeskommunens andel av investeringen (anslått til å utgjøre 19,5 mill. kr +/- 10 pst.) 196

197 5. Tilbakebetaling forskottering av Statsbygg på totalt 19,5 mill. kr skjer senest 2024 og uten kompensasjon for prisstigning og eventuelle renter fram til refusjon. En tidligere tilbakebetaling vil vurderes ved rullering av Samferdselsplanens handlingsprogram jf. Statsbyggs anmodning om refusjon innen Statens vegvesen gis fullmakt til å inngå avtale med Statsbygg på vegne av fylkeskommunen i tråd med fylkestingets vedtak. 7. Avtalen mellom Statsbygg og Akershus fylkeskommune om forskottering og bygging av kryssløsninger og holdeplasser må avklare mva-håndtering ved tilbakebetaling. Oslo, 16. mai 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Liv Maren Bjørnstad Vedlegg: 1. Akershus fylkeskommunes vedtatte prinsipper for forskottering 1 Akershus fylkeskommunes vedtatte prinsipper for forskottering 197

198 Vedtatte prinsipper for forskottering Akershus fylkeskommune behandlet prinsipper for forskotteringer av tiltak på fylkesvegnettet i hovedutvalget den 27. april (PS 17/10), i fylkesutvalget 29.april 2010 (PS 42/10), samt i fylkestinget (PS 115/13). 1. Prosjekter/tiltak som tillates forskuttert må være i samsvar med overordnede målsettinger som er fastsatt av fylkeskommunen. 2. Prosjekter/tiltak som tillates forskuttert må være fullfinansiert i gjeldende. Handlingsprogram for fylkesveger (4-årsplanen), i marginallistene til handlingsprogrammet eller i andre vedtatte planer for investeringer i fylkesvegnettet. For mindre investeringer (inntil 15 mill kr) innenfor programområdene kan det gjøres unntak. 3. Forskottering kan unntaksvis tillates selv om tiltaket ikke er prioritert. Det er da en forutsetning at tiltaket er økonomisk gunstig for begge parter, eller at tiltaket gir god måloppnåelse for fylkeskommunen. 4. Samlet refusjonssum i utbetalingsåret skal ikke overskride 20 prosent av fylkeskommunens bevilgning til investeringer på fylkesveger i det året avtalen om forskottering blir underskrevet. 5. Forskotteringssummen skal refunderes uten kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. 6. Refusjonen skal som hovedregel skje på det tidspunktet prosjektet ellers ville blitt gjennomført. Refusjonstidspunktet settes til den aktuelle planperioden. Alle forskotteringssaker skal ha refusjonstidspunkt med i vedtaket. 7. Avtalen om forskottering skal omfatte hele prosjektkostnaden inkludert prisstigning i byggeperioden og en eventuell kostnadsøkning på 10 prosent. Kostnadsoverskridelser ut over 10 prosent må dekkes av den som forskotterer. 8. Kommunene må sende inn søknad til Akershus fylkeskommune om å få forskottere prosjekter. 9. Fylkeskommunen ønsker at ressurser i Statens vegvesen i størst mulig grad skal anvendes på prosjekter som er vedtatt innenfor eget årsbudsjett og økonomiplan. 198

199 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 53/14 Fylkesting Fylkesutvalg Akershus KollektivTerminaler FKF - Endring av vedtekter og oppretting av valgkomité Innstilling 1. Vedtektene for Akershus KollektivTerminaler FKF endres slik: - 4 Styre Foretaket ledes av et styre på tre medlemmer. Styrets medlemmer velges for to år av gangen, men slik at ett styremedlem er på valg det ene året, og to medlemmer det neste år. Styrets leder og nestleder velges av fylkestinget. - 5 Valgkomité Fylkestinget oppnevner en valgkomité med to medlemmer. Funksjonstida er to år. Fylkestinget beslutter også hvilket medlem som skal være komiteens leder. Valgkomiteen avgir begrunnet innstilling til fylkestinget om valg av styremedlemmer og godtgjøring til styret. - Tidligere 5 blir ny 6, de øvrige justeres tilsvarende. 2. Det opprettes valgkomité for Akershus KollektivTerminaler FKF for perioden a. Til valgkomité velges i. Knut Sletta (leder) ii. Thomas Tvedt 3. For årets valg skal det velges ett styremedlem for ett år og to for to år. 4. Forslag til nytt styre for Akershus Kollektivterminaler FKF legges fram for fylkestinget i september Bakgrunn Akershus KollektivTerminaler FKF ble opprettet i 1999 som et fylkeskommunalt foretak (FKF). Formålet med foretaket er å forvalte, drifte og vedlikeholde fylkeskommunens bussterminaler og innfartsparkeringsplasser, herunder også båtterminaler. Foretaket skal, når det er hensiktsmessig, bidra i planleggingen av nye kollektivterminaler. Som fylkeskommunalt foretak er Akershus KollektivTerminaler FKF i sin helhet eid av Akershus fylkeskommune. 199

200 Fylkeskommunale foretak er regulert av Kommunelovens kap. 11, og er rettslig og økonomisk underlagt fylkestinget. I henhold til vedtektene velger fylkestinget også styre for foretaket, herunder leder og nestleder. Saksutredning Styret i Akershus KollektivTerminaler FKF er underlagt fylkestinget. Ved en inkurie har det ikke blitt foretatt valg til styret siden 2010, jf. FT-sak 85/10. Fylkestinget skal velge nytt styre til foretaket. Vedtektene for Akershus KollektivTerminaler FKF har ingen bestemmelser om valgkomité. Ved behandling av Akershus fylkeskommunes Overordnede prinsipper for eierstyring ble det besluttet at alle selskaper som Akershus fylkeskommune har eierinteresser i, skal ha en valgkomité, ref. FT-sak 55/13. Det foreslås derfor at vedtektene for Akershus KollektivTerminaler får en egen paragraf som omhandler valgkomité, med følgende ordlyd: Valgkomité (ny 5) Fylkestinget velger valgkomité med to medlemmer. Tjenestetiden er to år. Fylkestinget beslutter også hvilket medlem som skal være komiteens leder. Valgkomiteen avgir begrunnet innstilling til fylkestinget om valg av styremedlemmer og godtgjøring til styret. Valgkomiteen kan sammensettes politisk eller administrativt. Det foreslås at Akershus KollektivTerminaler FKF behandles tilsvarende som AFK Eiendom FKF, jf. FT-sak 68/14. For AFK Eiendom FKF er det foreslått administrativ valgkomité. Administrativ valgkomité er for øvrig også foreslått for Akershus Energi AS, jf. FU-sak 97/14. I vedtektene for Akershus KollektivTerminaler AFK heter det i 4: Foretaket ledes av et styre på 3 medlemmer. Styret velges for 2 år av gangen. Styrets leder og nestleder velges av fylkestinget. Av hensyn til ønsket kontinuitet i styrene for fylkeskommunens selskaper finner fylkesrådmannen det uheldig at hele styret er på valg samtidig. Når det nå foreslås valgt en valgkomité, og vedtektene derfor skal endres, foreslås det at vedtektenes 4 får en passus som ivaretar ønsket om kontinuitet i styret. Av hensyn til valgkomiteens forestående arbeid, vil det være riktig at denne endringen gjøres nå. Som ny 4 foreslås: Foretaket ledes av et styre på tre medlemmer. Styrets medlemmer velges for to år av gangen, men slik at ett styremedlem er på valg det ene året, og to medlemmer det neste år. Styrets leder og nestleder velges av fylkestinget. For å komme i rute med denne endringen foreslås det at valgkomiteen for årets valg gis i oppdrag å foreslå ett medlem for ett år og to medlemmer for to år. Fylkesrådmannens anbefalinger 200

201 Fylkesrådmannen anbefaler fylkestinget å opprette valgkomité for Akershus KollektivTerminaler FKF med tilsvarende endringer i selskapets vedtekter. Ut fra et ønske om kontinuitet i styret foreslås også at vedtektene endres slik at ikke hele styret er på valg samtidig. For kommende valgperiode foreslås det at ett styremedlem velges for ett år og to styremedlemmer for to år. Oslo, 2. juni 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Thore Desserud 201

202 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 54/14 Fylkesting /14 Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /14 Hovedutvalg for samferdsel /14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 30/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Eldrerådet /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Akershusstatistikk 2014/2 - Tilgjengelighetsatlas for Akershus Innstilling Akershusstatistikk 2014/2 Tilgjengelighetsatlas for Akershus, tas til orientering. Sammendrag Dette heftet i serien Akershusstatistikk er et av fylkeskommunens bidrag for å støtte opp om kommunenes løpende arbeid med lokal samfunnsutvikling. Heftet er et komplement til den kunnskapsinnsamlingen som foregår som en del av de regionale planprosessene som allerede pågår, og som er planlagt fram mot Hensikten med temaheftet er å gi en enkel framstilling av innbyggernes geografiske tilgjengelighet til viktige tjenestepunkter i sin egen kommune. I heftet blir det gitt en definisjon på hva som menes med at noen befinner innen gangavstand og innen sykkelavstand til ulike tjenestepunkter. For hver kommune er det deretter beregnet hvor stor del av befolkningen som bor innen gangavstand og innen sykkelavstand til forskjellige tjenestepunkter, såsom nærmeste dagligvarebutikk, apotek, legekontor og betjente bankkontor. Presentasjonen gjøres ved hjelp av en rekke kart med følgetekster. 202

203 Saksutredning Det er mange veier til god samfunnsutvikling. Regional og lokal planlegging er en av dem. Det pågår arbeid med en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og også en regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus. De to planprosessene har felles målsettinger. De har som formål å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre, å unngå en utvikling som fører til unødvendig by- og tettstedsspredning, å bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, og derigjennom å motvirke økt bilavhengighet og redusert tilgjengelighet for den delen av befolkningen som ikke disponerer bil En forutsetning for å nå disse målsettingene er at befolkningen og næringslivet i Akershus har god geografisk tilgang til viktige tjenestefunksjoner. Mot en slik bakgrunn er det viktig å ha definert hva som menes med at et tjenestepunkt befinner seg innenfor gangavstand, innenfor sykkelavstand, og at et tjenestepunkt eller sted har god kollektivtilgjengelighet. Når disse begrepene er definert, er det også mulig å finne måltall for hvor stor del av befolkningen som bor innenfor gangavstand og innenfor sykkelavstand til ulike tjenestepunkter eller -steder i den enkelte kommune. I dette temaheftet presenteres en rekke tilgjengelighetstall for hver enkelt kommune. Dermed får også leserne av temaheftet en enkel tilstandsrapport for befolkningens tilgang til sentrale lokale tjenestepunkter i hver enkelt kommune. Temaheftet er samtidig resultatet av et utviklingsarbeid som løfter fram et sett indikatorer som kan brukes i den samordnede bolig-, areal og transportplanleggingen i fylket. Kort sammendrag av innholdet i temaheftet I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk gis det en framstilling av hvilke muligheter befolkningen har til å ta seg fram til ulike tjenestesteder i Akershus til fots, med sykkel eller med bil. Utgangspunktet for framstillingene er analyser av geografisk refererte data. Analysene bygger på befolkningsfordelingen i kommunene i Akershus. Datagrunnlaget er den folkeregistrerte befolkningen slik den fordelte seg i ruter på 250 meter ganger 250 meter i juni I denne omgang beskrives ikke tjenestepunktenes kollektivtilgjengelighet. Temaheftet avgrenses til å gi en drøfting av hvordan begreper som innenfor gangavstand, innenfor sykkelavstand og innenfor 5 minutters 15 minutters kjøretid med bil kan operasjonaliseres. Tilgjengelighetsatlaset er begrenset til framstillinger knyttet til de tjenestetypene innbyggerne selv angir at det er viktig at de har god tilgjengelighet til i hverdagen: dagligvarebutikker, apotek, legekontor, legevakt, banktjenester, posttjenester og polititjenester. I tillegg vises befolkningens tilgjengelighet til viktige områder for fysisk aktivitet og friluftsliv i og nær byer 203

204 og tettsteder. Tilgang til slike grøntområder har en viktig funksjon for innbyggernes fysisk velferd. Framstillingene er gjort i 15 kart med følgetekst derav betegnelsen atlas. Tilgjengelighet kan også knyttes til andre forhold som er viktige for at den enkeltes innbyggers sosiale velferd, så som geografisk nærhet til familie, slekt og venner. Dette er forhold som ikke omfattes av tilgjengeligsanalysene i dette temaheftet. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget tar Akershusstatistikk 2014/2 til orientering som en del av det generelle kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging lokalt og regionalt. Fylkesrådmannen vil legge til rette for at heftet får bred formidling, slik at det kan tas i bruk i lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Oslo, 22. april 2014 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Jon Moxnes Steineke Vedlegg 1 Tilgjengelighetsatlas for Akershus 204

205 AKERSHUSSTATISTIKK 2/2014 TILGJENGELIGHETSATLAS FOR AKERSHUS 205

206 2 206

207 Forord I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk gis det en framstilling av hvilke muligheter befolkningen har til å ta seg fram til ulike tjenestesteder i Akershus til fots, med sykkel eller med bil. Utgangspunktet for framstillingene er analyser av geografisk refererte data. Analysene bygger på befolkningsfordelingen i kommunene i Akershus. Datagrunnlaget er den folkeregistrerte befolkningen slik den fordelte seg i ruter på 250 meter ganger 250 meter i juni Tilgjengelighetsatlaset er begrenset til framstillinger knyttet til de tjenestetypene innbyggerne selv angir at det er viktig at de har god tilgjengelighet til i hverdagen: dagligvarebutikker, apotek, legekontor, legevakt, banktjenester, posttjenester og polititjenester. I tillegg vises befolkningens tilgjengelighet til viktige områder for fysisk aktivitet og friluftsliv i og nær byer og tettsteder. Tilgang til slike grøntområder har en viktig funksjon for fysisk velferd. Framstillingene er gjort i 15 ulike kart derav betegnelsen atlas. Tilgjengelighet kan også knyttes til andre forhold som er viktige for befolkningens sosiale velferd, så som geografisk nærhet til familie, slekt og venner. Dette er forhold som ikke dekkes av tilgjengeligsanalysene i dette atlaset. Dette kunnskapsgrunnlaget kan anvendes av politikere og planleggere før det tas beslutninger i ulike lokale saker. Beslutningene kan være knyttet til lokalisering av nye boligfelt, endringer i transportsystemet, eller for å vurdere opptaksområdet til ulike offentlige og private tjenester. For den enkelte innbygger kan dette enkle atlaset også brukes som drøftingsgrunnlag, samt for å få større forståelse for variasjonen i lokal tilgjengelighet for ulike former for handel og tjenesteyting i og utenfor by- og tettstedsområdene i Akershus. Vi håper framstillingene kan spore til gode diskusjoner om bærekraftig by- og tettstedsutvikling, og hvordan sentrumsområder kan gjøres mer relevante for innbyggerne. Oslo, 7. april 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann 3 207

208 4 208

209 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Den geografiske inndelingen av Akershus... 7 Kapittel 2. Om tilgjengelighet... 9 Kapittel 3. Om geografisk tilgjengelighet Hva er normal gangavstand? Hva er normal sykkelavstand? Kjøreavstander med bil Kapittel 4. Metodebeskrivelse - hvordan er tilgjengeligheten beregnet Kapittel 5. Befolkningens tilgjengelighet til viktige tjenestepunkter Dagligvarebutikker Legevakt Fastlege/legekontor Apotek Posttjenester Banktjenester Polititjenester Befolkningens tilgjengelighet til viktige tjenester i de ulike delregionene Kapittel 6. Tettstedsbefolkningens tilgjengelighet til anlegg/områder for fysisk aktivitet og friluftsliv Rekreasjonsareal Nærturterreng

210 6 210

211 Kapittel 1. Den geografiske inndelingen av Akershus De 22 kommunene i Akershus deles vanligvis inn i fire ulike delregioner Follo, Asker/Bærum (tidligere også omtalt som Vestområdet), Nedre Romerike og Øvre Romerike. Follo består av kommunene Vestby, Ski, Ås, Nesodden, Frogn, Oppegård og Enebakk. Nedre Romerike består av kommunene Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Fet, Sørum og Aurskog-Høland. Øvre Romerike består av kommunene Gjerdrum, Nannestad, Hurdal, Ullensaker, Eidsvoll og Nes. Kart 1: Den geografiske inndelingen av Akershus Alle kommunene i Akershus er en del av den funksjonelle Osloregionen. Bærum, Oslo, Lørenskog og Skedsmo er den mest integrerte delen av denne bo-, arbeidsmarkeds- og serviceregionen og utgjør selve kjerneområdet i Osloregionen. Foruten kommunene i Oslo og Akershus omfatter Osloregionen også kommunene Røyken og Hurum i Buskerud, Lunner og Gran i Oppland og Hobøl, Spydeberg og Rømskog i Østfold. Den funksjonelle Osloregionen har ikke blitt utvidet med flere kommuner etter år Osloregionen utvikler seg altså for øyeblikket gjennom regional fortetting, ikke gjennom regional forstørring. I presentasjonen i atlaset blir de fleste tilgjengelighetsdata presentert på kommunenivå. Der det er naturlig blir tilgjengelighetsdata også presentert på delregionnivå, det vil si samlet for kommunene i henholdsvis Follo, Asker/Bærum, Nedre Romerike og Øvre Romerike

212 Kart 2 viser at flere av kommunene i Akershus ligger innenfor Oslo tettstedsområde, og har god tilgjengelighet til Oslo indre by. Tilgjengeligheten til det funksjonelle sentrumsområdet i Oslo by varierer i ulike deler av Akershus. De aller fleste kommunene i Akershus har til dels svært god tilgjengelighet til dette sentrumsområdet. I Akershus er det på et generelt, overordnet nivå grenseområdene mot Sverige, i Aurskog-Høland, som har dårligst tilgjengelighet til senterområdet Oslo: Kart 2: Indeksert tilgjengelighet i hovedstadsregionen 2010 Kilde: Tillväxtanalys

213 Kapittel 2. Om tilgjengelighet Å ha god tilgang til ulike tjenester er en viktig forutsetning for regional vekst og utvikling. 1 For at den enkelte skal kunne dra nytte av tjenestene kreves det imidlertid at de er tilgjengelige både i tid og rom. Hvorvidt en tjeneste betraktes som tilgjengelig avgjøres av den enkelte innbyggers eller virksomhets behov og preferanser, eller muligheter og evne til å utnytte ulike former for tjenester. Tilgjengelighet betyr ulike ting i forskjellige sammenhenger. En vel utbygd trafikkinfrastruktur og gode kommunikasjonsmuligheter er en grunnleggende forutsetning for høy mobilitet og muligheter for å pendle mellom bosted og arbeidssted. For en person med fysiske funksjonshindringer kan god mobilitet dreie seg om hvorvidt offentlige miljøer er tilpasset deres forutsetninger, for eksempel at det er mulig å ta seg fram eller å komme seg til en butikk for å handle dagligvarer. God tilgjengelighet kan også innebære at det er mulig å benytte seg av ulike offentlige tjenester ikke alt for langt vekk fra boligen. Utover den fysiske tilgjengeligheten til ulike tjenester kan det også stilles krav til tjenestenes kvalitet. Kvaliteten kan være knyttet til åpningstider, bredden i det tilgjengelige tjenestespekteret og hvordan tjenestene kan tas i bruk. Er det for eksempel mulig for en med funksjonshindre å benytte seg av tjenesten? Skjer postombæring på en slik tid av døgnet at bedrifter kan anvende seg av dem? Lang saksbehandlingstid kan gjøre at enkelte tjenester oppleves som å være av dårlig kvalitet, selv om tjenesten tilbys i nærområdet eller er tilgjengelig via internett. Tilgjengelighet er derfor et mangefasettert begrep, avhengig av hvilke aspekter som legges i det i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder både for enkeltpersoner så vel som for virksomheter. Mange tjenester i dagens samfunn fordrer ikke at brukeren er fysisk til stede for at de skal kunne benyttes. Tjenestene kan anvendes via internett, telefon eller andre tekniske hjelpemidler. Andre tjenester kan kreve at brukeren er fysisk til stede for at den skal kunne benyttes. Brukerne eller kundene må kunne forflytte seg fysisk til et sted hvor tjenesten tilbys, det være seg en arbeidsplass, en butikk, en skole eller et legekontor. Fysisk tilgjengelighet kan henge sammen med geografisk avstand, men kan også gjøres avhengig av hva slags ressurser den enkelte disponerer for å redusere virkningen av fysisk avstand gjennom bruk av ulike transportmidler eller høy betalingsevne. I forhold til handel og offentlig og privat tjenesteyting er det særlig tilgjengeligheten til noen utvalgte vare- og tjenestesteder det er vanlig å trekke frem som særlig sentrale for den enkelte innbygger: dagligvarer drivstoff (bensin, diesel, bioetanol, hydrogen, naturgass osv.) apotek/legemidler legekontor/helsestasjoner 1 Dette avsnittet bygger på en framstilling i det svenske Tillväxtverkets utredning: Tillgängelighet till kommersiell och offentlig service (2009)

214 posttjenester betalingstjenester/uttaksautomater kommunale kontor/tekniske tjenester barnehager grunnskoler En publikumsundersøkelse som Hordaland fylkeskommune gjennomførte i 2013 viste at innbyggerne rangerte tilgjengeligheten til dagligvarer, apotek, legekontor/ legevakt, posttjenester og tannlege som særlig viktig (AUD-rapport nr. 1/13, Spørjeundersøking om sentrumsområde). Det er mindre viktig med god tilgjengelighet til handelsplasser og tjenestepunkter som bare anvendes unntaksvis, eller som er av mindre betydning for alminnelig velvære i en akuttsituasjon. Siden årtusenskiftet har antallet tjenestepunkter utviklet seg svært forskjellig for ulike former for handel og tjenesteyting i Norge. Fra 2001 til 2011 økte befolkningen i Norge med 9,3 prosent. Figur 1 viser den indekserte utviklingen i antallet tjenestesteder (butikker eller registrerte virksomheter) i Norge for noen av de viktige handels- og tjenesteformene som er nevnt over i den samme tidsperioden. I tillegg viser figuren utviklingen i antallet serverings- og skjenkesteder. Serverings- og skjenkestedene er ikke tjenestetilbud som innbyggerne mener er svært viktige for egen del, men de bidrar til den generelle opplevelsen av levende nærområder. For den indekserte utviklingen er 2001-nivået er satt til 100. Figur 1: Utviklingen i antall tjenestesteder i Norge for utvalgte former for handel og tjenesteyting Samlet antall tjenestesteder 2011 i parentes. 175 Apotek (682) 150 Fastleger (4109) Skjenkesteder (fast alkoholbevilling) (7391) Restaurantvirksomheter (6626) Dagligvarebutikker (3975) Bankkontor (1158) 25 Postkontor (179) Kilde: egen sammenstilling basert på data fra SSB, NILF, Finansnæringens Hovedorganisasjon, SIRUS og Helsedirektoratet. Restaurantvirksomheter: antall registrerte bedrifter. Økningen i antall restaurantvirksomheter skyldes omlegging av SSBs næringsstatistikk

215 Figuren viser at det har vært en relativt sterk vekst i antall apotek i Norge fra 2001 til Antallet fastleger og skjenkesteder har også holdt tritt med befolkningsutviklingen i Norge i denne tidsperioden. Det var derimot en kontinuerlig nedgang i det samlede antallet dagligvarebutikker, antallet bankkontor og antallet postkontor i Norge fra 2001 til I 2011 var det til sammen skjenkesteder i Norge, men kun 179 postkontor. Nedgangen i antallet bankkontor og postkontor i Norge kompenseres delvis av at det har kommet til nye distribusjonsformer for de vanligste post- og banktjenestene, samt av ny kommunikasjonsløsninger (nettbank, mobilapplikasjoner, Post i Butikk). Mens antallet minibanker i Norge holdt seg noenlunde konstant rundt gjennom hele tiårsperioden , økte forekomsten av PiB (Post i Butikk) fra slike tjenestesteder i 2002 til cirka tjenestesteder i På og 2000-tallet har liberaliseringer i markedene for omsetning av alkohol og legemidler ført til at det er opprettet en rekke nye utsalgssteder. Vinmonopolet hadde for eksempel 112 butikker i Norge i 1996, men hele 289 butikker i Den nye norske apotekloven ble innført i 2001, og dette sammenfaller med startskuddet for sterk vekst i antall nye apotekutsalg i Norge. Samlet viser dette at sammensetningen av det totale antallet tjenestesteder for ulike former for handel og tjenesteyting til landets befolkning er under stadig omdanning, og at denne strukturendringen også bidrar til å endre befolkningens geografiske tilgang til ulike former for handel og tjenesteyting lokalt og regionalt

216 Kapittel 3. Om geografisk tilgjengelighet Tilgjengelighet handler om evnen/muligheten et individ har for å tilegne seg/ forflytte seg til et bestemt handels- eller tjenestested for å skaffe seg eller forbruke et bestemt gode. Med en slik forståelse av begrepet må vi ta hensyn til enkeltmenneskers atferd og vurderinger: Hvor befinner varen eller tjenesten seg? Og hvordan kommer jeg dit, slik at jeg får tilgang til den? Dermed tar vi utgangspunkt i hvordan transportsystemet er utformet, og hvor ulike handels- og tjenestevirksomheter er lokalisert i forhold til individets bosted. Tilgjengelighet er sammensatt av to romlige faktorer: avstand (fysisk distanse) og mobilitet (ved hjelp av distanseovergripende hjelpemidler). Tilgjengelighet blir i stadig sterkere grad et spørsmål om valg av reisemiddel, og i stadig mindre grad et spørsmål om hva som er den fysiske avstanden til reisemålet. Lokal tilgjengelighet kan derfor bli definert ut fra om den enkelte innbygger velger eller kan forflytte seg til ulike tjenestesteder ved hjelp av gange, sykkel, kollektivtransport eller bruk av privatbil. I samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging kan målsettingene for god lokal utvikling være å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre, å unngå en utvikling som fører til unødvendig by- og tettstedsspredning, å bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, og derigjennom å motvirke økt bilavhengighet og redusert tilgjengelighet for den delen av befolkningen som ikke disponerer bil En forutsetning for å nå disse målsettingene er at befolkningen og næringslivet har tilgang til viktige tjenestefunksjoner. Mot en slik bakgrunn er det viktig å ha definert hva som menes med begreper som innenfor gangavstand, innenfor sykkelavstand og at et tjenestepunkt eller tjenestested har god kollektivtilgjengelighet. I denne omgang definerer vi ikke tjenestepunktenes kollektivtilgjengelighet, men begrenser oss til å gi en drøfting av hvordan begreper som innenfor gangavstand, innenfor sykkelavstand og innenfor 5 minutters 15 minutters kjøretid med bil kan operasjonaliseres. Hva er normal gangavstand? Hva som er normal gangavstand varierer mellom ulike grupper i befolkningen, og dette påvirker hvordan enkeltpersoner vurderer hva som er overkommelig, normal gangavstand. Tar man hensyn til subjektive faktorer, vil det for eksempel være nødvendig å definere gangavstand som en kortere avstand i områder med stort innslag av eldre befolkning, enn i områder med et stort innslag av unge småbarnsforeldre og/eller studenter. Et ytterligere kompliserende element er at den subjektive evnen til å bedømme fysisk avstand også varierer med alderen

217 Ser vi bort fra slike subjektive og kognitive begrensninger, så er gangavstand et begrep som i internasjonal faglitteratur kan dekke alle slags avstander på mellom 300 og 800 meter. Men reisemålet kan i seg selv ha betydning. En portugisisk studie som baserer seg på intervjuer med nesten personer har vist at det som oppfattes som å være innenfor rimelig gangavstand også vil avhenge av hva som er formålet med en bestemt reise. Gitt en viss avstand er enkeltpersoner mer villige til å ta beina fatt til for å begi seg til et offentlig kontor enn for å bevege seg til en bussholdeplass. Og (unge) fotgjengere som skal på nattklubb har en større bevegelsesradius enn (eldre) besøkende som ønsker å begi seg til en kafè. Tabell 1 bekrefter at enkeltindivider er mer villige til å gå over større avstander for å besøke et tilbud de benytter seg av sjeldnere, enn de er til å gå langt for å benytte seg av et handels- eller tjenestetilbud de benytter ofte eller som er viktig for deres egen helse. Tabell 1: Gjennomsnittlig vurdering av hva som er nært og fjernt - innen kort og stor gangavstand til ulike tjenestetilbud* Type tjenestetilbud Gjennomsnittlig vurdering av hva som er kort avstand (meter) Gjennomsnittlig vurdering av hva som er stor avstand (meter) Antall respondenter SAMLET Bussholdeplass T-banestasjon Togstasjon Minibank Dagligvarebutikk Supermarked Frisør Legekontor Apotek Bankkontor Offentlig tjenestesentral Kino Kafeteria Bar/nattklubb *: Respondentene anga kort og stor avstand i minutter gange. Avstand omregnet til meter med utgangspunkt i rolig gangfart (4 km/timen) av Akershus fylkeskommune. Kilde: T. Eiró, L. M. Martinez og J. M. Viegas (2011), A new approach to model distance-decay functions for accessibility and transport studies. Presentasjon ved WSTLUR-konferansen (World Symposium on Transport and Land Use Research) juli 2011 i Whistler, Kanada. Gangavstanden kan regnes enten i luftlinje, eller som faktisk avstand som tilbakelegges langs veinettet. Som en tommelfingelregel er det vanlig å angi at faktisk tilbakelagt avstand mellom to punkter A og B på bakken vil være 30 prosent lengre enn avstanden mellom A og B målt i luftlinje. Mot en slik bakgrunn kan normal gangavstand for alle praktiske formål settes til 650 meter +/- 100 meter, målt som distanse på bakken. Dette tilsvarer 500 meter i luftlinje. En distanse på 1000 meter på bakken vil på samme måte tilsvare en avstand på 750 meter i luftlinje

218 Hva er normal sykkelavstand? De norske reisevaneundersøkelsene viser at når handlereisen overstiger seks kilometer, så er det nesten ingen som velger sykkel som reisemiddel (RVU 2005). Seks kilometer kan altså settes som en midlertidig, øvre grense for hva som kan være normal sykkelavstand for handels- og servicereiser. Internasjonale undersøkelser har vist at normal sykkelavstand også vil avhenge av reisens formål. Personer er villige til å sykle over lengre avstander (30-60 minutter) om formålet med sykkelturen er knyttet til skole eller arbeidsplass. Normal sykkelavstand er betraktelig kortere (10-15 minutter) om hensikten med reisen er knyttet til handel eller service, eller til fritidsaktiviteter. 2 I Danmark blir normal sykkelavstand ofte satt til et kvarters sykkeltid. Dette blir i Danmark omregnet til en avstand på fire kilometer. Dette korresponderer med rolig sykling (med en hastighet på km/t). I det danske miljøministeriets Redegørelse for detailhandelsplanlægning 2011 er derimot normal sykkelavstand satt til to kilometer (8 10 minutters sykling). I Norge vil det være nødvendig å justere normal sykkelavstand for norsk topografi, slik at normal sykkelavstand justeres nedover i forhold til danske måltall. I dette atlaset velger vi å sette normal sykkelavstand til meter i luftlinje. Med tilsvarende korreksjon som for gange, kan dette avrundes til 2 kilometer tilbakelagt distanse på bakken (1 500 meter + 30 prosent). Kjøreavstander med bil I beregningene av kjøreavstander med bil har vi foretatt forenklede avrundinger. Vi har foretatt en gradvis oppjustering av gjennomsnittshastigheten, avhengig av samlet kjøretid: For fem minutters kjøreavstand har vi antatt at hastigheten er 30 km/t. Dette tilsvarer fartsgrensen i tettbygd strøk nær skoler/boligområde. For 10 minutters kjøreavstand har vi antatt at hastigheten de første fem minuttene er 30 km/t, mens de siste fem minuttene er 40 km/t. For kjøreavstander på mer enn 10 minutter har vi antatt at hastigheten etter 10 minutters kjøretid settes til 50 km/t. Dette tilsvarer fartsgrense i tettbygd strøk. Med denne forenklede antakelsen settes kjøreavstanden for fem minutters bilkjøring til meter, kjøreavstanden for 10 minutters bilkjøring til meter, og kjøreavstanden for et kvarters bilkjøring til meter. Disse kjøreavstandene gjenspeiler bilkjøring i tettbygde strøk. For ferdsel på motorvei, samt for utrykningskjøretøyer, vil disse kjøreavstandene være i underkant av faktisk tilbakelagt distanse. 2 Se for eksempel M. Iacono m.fl. (2008), Access to destinations: How close is close enough? Rapport fra Hubert H. Hunphrey Institute of Public Affairs ved Universitet i Minnesota (mai)

219 Kapittel 4. Metodebeskrivelse - hvordan er tilgjengeligheten beregnet Befolkningsdata på 250 x 250 meters rutenett for Akershus fylke ligger til grunn for tilgjengelighetsanalysene. Dataene er fra Statistisk Sentralbyrå 2013, og inneholder totalt antall bosatte innenfor hver rute. Det ble innhentet oversikter over forretningsadressene til forskjellige tjenestepunkter (dagligvarebutikker, apotek, fastlegekontor, lensmannskontor, postkontor/post i Butikk, bankkontor med videre). Koordinatene for de ulike handels- og tjenestestedene ble bestemt ved hjelp av regionenes / kommunenes webkartløsninger, som for eksempel finnes på Det ble innledningsvis gjennomført en bufferanalyse på handels- og tjenestepunktene for hver enkelt handelsform eller tjenesteform med en bufferavstand på 500 meter i luftlinje (approksimasjon for normal gangavstand), meter i luftlinje (approksimasjon for normal sykkelavstand), og meter, meter, og meter i luftlinje (approksimasjoner for 5 minutter, 10 minutter og 15 minutters kjøretid med personbil). Ved å bufre radiært ut fra ett eller flere handels- og tjenestepunkt blir det dannet et sirkelformet tjenesteområde, som eventuelt overlapper med tjenesteområdet til andre handels- og tjenestepunkter i nabolaget til et sammenhengende buffer. De ulike bufrene ble deretter klippet mot befolkningsdatasettet. Det ble dannet nye areal som inneholdt befolkningsdata for de rutene som lå innenfor hver enkelt buffer. Til slutt ble det kjørt sammendrag (summary statistikk) for å finne ut hvor mange personer som tilsammen bodde innenfor de ulike arealene/bufferne. I de tilfellene hvor befolkningsruter ble liggende både utenfor og innenfor bufferet, ble som hovedprinsipp ruter regnet som innenfor bufferet hvis minst halvparten av arealet av befolkningsruten lå innenfor bufferet. For innbyggernes tilgjengelighet til polititjenester er det gjennomført en egen nettverksanalyse. Dette betyr at det ut fra sammenlagt kjøretid fra ett eller flere tjenestepunkter (politikontor/lensmannskontor) er målt ulike avstander ved å følge veinettet ut fra tjenestepunktet. Når alle veilenker innenfor en viss kjøretid ut fra tjenestepunktet er registrert dannes det et tilgjengelighetsområde (se kart 13)

220 Kapittel 5. Befolkningens tilgjengelighet til viktige tjenestepunkter Innbyggernes tilgjengelighet til viktige tjenestepunkter er avgrenset til kartlegginger av den fysiske tilgjengeligheten til befolkningens nærmeste handels- eller tjenestepunkt. For enkelte vare- og tjenestetyper kan befolkningen skaffe seg varer gjennom netthandel (ikke-reseptpliktige legemidler), eller via enkle nett- eller automattjenester (telefonapplikasjoner, nettbank, minibank). Vi ser bort fra disse komplementære måtene å skaffe seg tilgang til varer og tjenester på, siden teknologibruken i seg selv kan utgjøre en hindring for deler av befolkningen. Dagligvarebutikker Alle fylker, unntatt Oslo og Akershus, har hatt en absolutt nedgang i antallet dagligvarebutikker på 2000-tallet. Veksten i befolkningsutviklingen i Oslo og Akershus har vært større enn butikkveksten. Andelen store dagligvarebutikker er samtidig blitt større, også i Akershus. I 2010 var 17 prosent av dagligvarebutikkene i Akershus større enn m 2, mens bare to prosent av dagligvarebutikkene i Akershus var mindre enn 100 m 2. I Akershus er det innbyggere per dagligvarebutikk, mens det ellers i landet (utenom Oslo) er betraktelig færre innbyggere per dagligvarebutikk. I løpet av de siste tiårene har dagligvarebutikkene fått et stadig større tjenesteinnhold. De har blitt viktigere både som medisinutsalg, for formidling av posttjenester og for muligheter for kontantuttak. Dagligvarebutikkenes ofte lange åpningstider bidrar til å øke tilgjengeligheten til disse basistjenestene. En rekke nettbutikker har dessuten etablert samarbeidsavtaler med dagligvarekjedene, slik at varer som bestilles og kjøpes på internettet kan hentes i dagligvarebutikken. Etter hvert som dagligvarebutikkene får flere basistjenester blir det stadig viktigere å sikre at befolkningen har tilgang til dagligvarebutikker i sitt eget nærmiljø. Merkurprogrammet er Kommunal- og moderniseringsdepartementets program for å utvikle og styrke butikker i distrikts-norge. I 2013 ga Merkurprogrammet støtte til 214 dagligvarebutikker i Norge, hvorav to dagligvarebutikker i Akershus en i Fet og en i Aurskog-Høland. SIFO-undersøkelser viser at selv om flere har tilgang til bil, har ikke andelen som bruker bil til dagligvarekjøp gått opp fra 1997 til En handlevaneundersøkelse som Oslo Handelsstands Forening gjennomførte i Osloregionen i 2013 viste at 58 prosent går for å handle dagligvarer, mens 52 prosent bruker bil. Bare ni prosent bruker buss og fem prosent sykkel. Kart 3 og 4 tar utgangspunkt i dagligvarebutikker som tilhører de fem største paraplykjedene i Norge (Norgesgruppen, Coop, Rema 1000, Ica og Bunnpris). Dette utgjør >99,9 prosent av alle dagligvarebutikker i Norge. 3 3 I butikkutvalget inngår ikke convenience-konsepter (7-Eleven, Deli di Luca etc.), bensinstasjoner, storkiosker og liknende

221 I kommunene i Akershus varierer andelen av befolkningen som bor innen gangavstand til en slik dagligvarebutikk fra seks prosent (Nes) til 79 prosent (Rælingen). Per juni 2013 bodde 52 prosent av befolkningen i Akershus i gangavstand fra nærmeste dagligvarebutikk. De tettest befolkede kommunene trakk opp andelen, og 13 av de 22 kommunene hadde en andel som ligger under dette. Kart 3: Andel av befolkningen som bor i gangavstand fra nærmeste dagligvarebutikk (2013)

222 Kart 4 viser at andelen av befolkningen som bodde i sykkelavstand fra nærmeste dagligvarebutikk varierer fra 12 prosent (Nes) til 99 prosent (Bærum, Lørenskog). I Akershus totalt bodde 85 prosent av befolkningen i sykkelavstand fra nærmeste dagligvarebutikk. Data for alle kommuner i Akershus blir gitt i tabell 6, til slutt i atlaset. Kart 4: Andel av befolkningen som bor i sykkelavstand fra nærmeste dagligvarebutikk (2013)

223 Legevakt På helseområdet skiller vi mellom to typer tjenester legevakt (akuttjenester) og fastleger. Legevaktene tilbyr hjelp ved akutte sykdommer og kriser. Det er vanlig at kommuner samarbeider om et felles legevakttilbud. I Akershus har kommunene organisert seg om ti ulike legevakttjenester (se tabell 2). Flere av kommunene har sin egen legevakttjeneste, mens de sju kommunene i Follo deler en felles legevakttjeneste. I tillegg til de kommunale legevaktene er det en egen skadelegevakt på Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog. Enkelte av kommunene i Akershus har legevaktsamarbeid med kommuner i Østfold. Tabell 2: Kommunale legevakter i Akershus Legevakt Eidsvoll Jessheim Nes Aurskog-Høland Nedre Romerike Sørum Nittedal Asker/Bærum Follo Mosseregionen Kilde: helsenorge.no Samarbeidende kommuner Eidsvoll Gjerdrum, Nannestad, Ullensaker, Hurdal Nes Aurskog-Høland, Rømskog Enebakk, Fet, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen Sørum Nittedal Asker, Bærum Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås Vestby, Moss, Rygge, Råde, Våler Enebakk er den eneste kommunen i Akershus som dekkes av flere ulike legevakttjenester. Innbyggerne i Kirkebygda og Ytre Enebakk sogner til Follo legevakt, mens innbyggerne i Flateby sogner til Nedre Romerike legevakt. Responstid er den tiden det tar fra en nødetat (politi, brannvesen, akuttmedisin) mottar melding om en hendelse til første nødenhet er på stedet. Det er ingen krav til responstid i akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, men den måles. Det er lagt opp til at ambulansetjenesten bør lokaliseres og organiseres slik at responstiden blir så lav som mulig. Kart 5 viser områdene som befinner seg i gang/sykkelavstand, eller innenfor henholdsvis 5 minutters og 10 minutters kjøreavstand fra nærmeste legevakt. I kartet er tettsteder markert som grå felt

224 Kart 5: Avstand til legevakt (luftlinje, 2013)

225 Kart 6 angir hvor stor del av befolkningen i den enkelte kommune som er bosatt mindre enn 10 minutters kjøreavstand fra nærmeste legevakt. I Ski, Rælingen og Skedsmo bor mer enn ¾ av befolkningen innenfor 10 minutters kjøreavstand til nærmeste legevakt. I store deler av Follo, og i vestre deler av Øvre Romerike, bor befolkningen mer enn 10 minutters kjøreavstand fra nærmeste legevakt. Vestby kommune er en del av Mosseregionens legevakt. To prosent av innbyggerne i Vestby bor innenfor 10 minutters kjøreavstand fra denne legevakten. Kart 6: Andelen av befolkningen som bor innen 10 minutters kjøreavstand til nærmeste legevakt (2013)

226 Fastlege/legekontor Fastlegeordningen er en allmennlegetjeneste som omfatter de fleste som er bosatt i Norge. Kommunene er ansvarlige for å tilby en fastlegeordning, og alle som er bosatt i en norsk kommune har rett til å stå på liste hos en fastlege. Antallet fastlegeavtaler som en kommune kan inngå, er ikke regulert ved lov eller av sentrale myndigheter. Det er vanlig at flere fastleger er samlokalisert i en gruppepraksis med felles venterom/resepsjon (legekontor). I Akershus er det innbyggere per fastlege. I Akershus bor litt over en tredjedel av befolkningen (35 prosent) innenfor gangavstand til nærmeste fastlege/legekontor. I delregionene er andelen høyest i Asker/Bærum (41 prosent) og minst på Øvre Romerike, hvor bare litt over hver sjette innbygger (17 prosent) bor i gangavstand til nærmeste fastlege. Kart 7 og tabell 6 viser at Skedsmo er den eneste kommunen i Akershus hvor mer enn halvparten av innbyggerne bor innen gangavstand til nærmeste fastlege. I kommunene Enebakk, Fet og Hurdal bor mindre enn 10 prosent av innbyggerne i gangavstand fra nærmeste fastlege. Utvider vi tilgjengelighetsområdet til 10 minutters kjøreavstand fra fastlegen/legekontoret blir bildet et ganske annet. I Akershus har befolkningen god fysisk tilgjengelighet til fastleger/legekontor i så godt som alle omegnskommunene til Oslo. I tolv av kommunene i Akershus bor mer enn 96 prosent av befolkningen mindre enn 10 minutters kjøreavstand fra nærmeste fastlege. Kart 8 viser at befolkningen i Enebakk, Nes og Hurdal har lavest tilgjengelighet til nærmeste fastlege. I Akershus som helhet bor 95 prosent av befolkningen innen 10 minutters kjøreavstand fra nærmeste fastlege/legekontor

227 Kart 7: Andelen av befolkningen som bor innen gangavstand til nærmeste fastlege/legekontor (oktober 2013)

228 Kart 8: Andelen av befolkningen som bor innen 10 minutters kjøreavstand til nærmeste fastlege/legekontor (oktober 2013)

229 Apotek Apotekene har enerett til å selge og levere reseptpliktige legemidler til publikum. I tillegg kan enkelte reseptfrie legemidler selges utenom apotekene, det vil si i dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner. Apotekdekningen i Norge har blitt vesentlig bedret de siste tretti årene. I 1980 var det omlag innbyggere per apotek, mens tilsvarende tall år 2010 var på omlag innbyggere per apotek. 1. januar 2013 var apotekdekningen kommet ned i innbyggere per apotek i Norge. Apotekdekningen har blitt bedre både i distriktene og i sentrale strøk. Det er ingen begrensninger på postforsendelse av reseptfrie legemiddel fra apotek. For reseptpliktige legemidler er det imidlertid bare anledning til å sende legemidler til mottakere i det naturlige geografiske kundeområdet til apoteket. I innledningskapitlet ble det vist at det har vært en sterk vekst i antallet apotek i Norge på 2000-tallet. Fra 2001 har det vært mulig å etablere apotek med eiere uten utdannelse som farmasøyt, samt en friere etablering av apotek. Resultatet av disse endringene har vært at det etter hvert har vokst fram tre større apotekkjeder i Norge, samt en del frittstående aktører. Fra 1. januar 2010 ble det tillatt å selge reseptfrie legemidler på nett. De tre apotekkjedene har etablert egne nettapotek, i tillegg til at flere frittstående apotek også har startet butikker på nett. Om lag halvparten av dagens apotek er etablert etter år januar 2013 var det innbyggere per apotek i Akershus. Siden år 2000 har antallet innbyggere per apotek blitt redusert med 54 prosent i Akershus år 2000 var det innbyggere per apotek i Akershus. I tillegg til apotekene er det også 24 medisinutsalg i Akershus. Medisinutsalgene er utleveringssteder for medisiner som er underlagt et lokalt apotek. De fleste medisinutsalgene er i dagligvarebutikker. Kart 9 og 10 viser at tilgjengeligheten til nærmeste apotek via gange og sykkel er lavest i Enebakk, Nes og Hurdal de samme kommunene hvor befolkningen også har relativt lav geografisk tilgjengelighet til fastleger/legesentre. Også befolkningen i Asker har en relativt lav tilgjengelighet til apotek, tatt i betraktning antallet innbyggere i kommunen. I Akershus totalt bor 25 prosent av befolkningen i gangavstand til nærmeste apotek. I Akershus har liberaliseringen av apotekmarkedet særlig vist seg i sentrale Romerike samt i Oppegård. Andelen av befolkningen som bor i gangavstand til nærmeste apotek er høyest i Lørenskog (48 prosent), Skedsmo (44 prosent) og Oppegård (37 prosent). Andelen er lavest i Hurdal, hvor ingen innbyggere bor i gangavstand til nærmeste apotek

230 Kart 9: Andelen av befolkningen som bor innen gangavstand til nærmeste apotek (oktober 2013) Kilde: Statens legemiddelverk

231 I Akershus bor 65 prosent av befolkningen innenfor sykkelavstand til nærmeste apotek. Andelen er høyest i Nedre Romerike (73 prosent), og lavest i Øvre Romerike (37 prosent). I Oppegård, Lørenskog og Skedsmo bor mer enn 90 prosent av befolkningen innenfor sykkelavstand til nærmeste apotek. Kart 10: Andelen av befolkningen som bor innen sykkelavstand til nærmeste apotek (oktober 2013) Kilde: Statens legemiddelverk

232 Posttjenester Å ha tilgang til en god infrastruktur for forsendelse av brev- og pakker er viktig for å kunne drive næringsvirksomhet i alle deler av landet. Gode posttjenester er av særlig stor betydning for bedrifter som retter seg mot nasjonale og internasjonale markeder. Pakkeforsendelse som skyldes netthandel har blitt en stadig viktigere inntektskilde for Posten AS etter hvert som brevvolumet stadig reduseres. Den nåværende infrastrukturen for posttjenester til privat- og bedriftskunder ble etablert på midten av 2000-tallet. De tradisjonelle postkontorene erstattes i stor grad av Post i Butikk (PiB). Posten AS startet omleggingen fra postkontor til PiB tidlig på 2000-tallet. Med dette har kundene fått anledning til å utføre alle grunnleggende post- og banktjenester på tredjepartsteder som dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner. Innen utgangen av 2014 vil dette ha ført til en stor omlegging i antallet tjenestepunkter. Omleggingen skyldes først og fremst en sterkt fallende etterspørsel etter tradisjonelle posttjenester, samt økende konkurranse fra nye aktører innen post og logistikk. År 2000 var det mer enn dobbelt så mange postkontor (875) som antall ekspedisjonssteder Post i Butikk (378) i Norge. I 2011 var det nesten sju ganger så mange tjenestepunkter som PiB som det var postkontor. Etter 2014 sikter Posten AS å ha til sammen cirka ekspedisjonssteder på landsbasis, fordelt på 30 postkontor og PiB. I Akershus er det et postkontor/pib per innbyggere. I Akershus bor 30 prosent av befolkningen i gangavstand til nærmeste postkontor/post i Butikk. Kart 11 viser at det er på Nedre Romerike den største andelen av innbyggerne bor innenfor gangavstand til nærmeste postkontor/ Post i Butikk, mens andelen er lavest på Øvre Romerike. Oppegård og Skedsmo er de eneste kommunene i Akershus hvor mer enn halvparten av innbyggerne bor innen gangavstand til nærmeste postkontor/post i Butikk. I Akershus er det 77 prosent av befolkningen som bor innen sykkelavstand til nærmeste postkontor/post i Butikk. Andelen er høyest i Oppegård (99 prosent) og lavest i Hurdal (31 prosent). Data om andelen innbyggere som bor innen gang- og sykkelavstand til nærmeste postkontor/post i Butikk for alle kommuner i Akershus gis i tabell 6, til slutt i atlaset

233 Kart 11: Andelen av befolkningen som bor innen gangavstand fra nærmeste postkontor/post i Butikk (oktober 2013)

234 Banktjenester Tilgjengeligheten til banktjenester har økt de siste årene, både i form av flere fysiske ekspedisjonspunkter og ved lettere tilgang til elektroniske tjenester. Bankene avvikler mer og mer av kontanthåndteringen i bankkontorene og baserer seg på minibanker, butikkterminaler og Bank i Butikk i stedet. DNB er banken som i dag har det mest omfattende tilbudet av Bank i Butikk. Ved utgangen av 2012 var det ekspedisjonssteder (betjente bankfilialer) for banktjenester i Norge. Dette inkluderer både sparebanker og forretningsbanker. Den enkleste banktjenesten betalingsformidlingen - blir først og fremst avhjulpet av den store spredningen av alternative servicepunkter, så som minibanker og kortterminaler. Ved utgangen av 2012 var det minibanker i Norge, og mer enn betalingsterminaler for kortbetaling i bruk i ulike forretninger og tjenestesteder. Antallet personavtaler om nettbank var oppe i nesten 5,6 millioner. Det er innbyggere per betjente bankkontor i Akershus. Kart 12 viser at 10 prosent av befolkningen bor innen gangavstand til et betjent bankkontor i Akershus. Det er sju kommuner i Akershus hvor ingen innbyggere bor innen gangavstand til et betjent bankkontor: Vestby, Nesodden, Enebakk, Fet, Rælingen, Nannestad og Hurdal. Skedsmo er den eneste kommunen hvor mer enn en fjerdedel av innbyggerne bor innen gangavstand til et betjent bankkontor. Et tilsvarende mønster gjelder for hvor stor del av befolkningen som bor innen sykkelavstand til betjente banktjenester. 36 prosent av befolkningen i Akershus bor innen sykkelavstand til nærmeste betjente bankkontor. Andelen er høyest i Lørenskog (77 prosent) og lavest i Vestby, Nesodden, Fet, Enebakk, Nannestad og Hurdal (ingen). Data om andelen innbyggere som bor innen gang- og sykkelavstand til nærmeste betjente bankkontor for alle kommuner i Akershus gis i tabell 6, til slutt i atlaset

235 Kart 12: Andelen av befolkningen som bor innen gangavstand til nærmeste bankfilial (oktober 2013)

236 Polititjenester Geografisk avstand spiller en rolle for befolkningens tilgang på politiressurser, både i tid og rom. En studie 4 av hvor fort politiet i Norge kommer til unnsetning når befolkningen har behov, har nylig vist at det er sammenheng mellom areal av landområder og areal av tettsted og politiets responstid. Det er også av betydning for responstiden hvor stor andel av befolkningen i det enkelte politidistrikt som bor konsentrert i byer og tettsteder. Befolkningens tilgjengelighet til politiet, og politiets responstid, må følgelig kunne måles både i forhold til topografi og befolkningstetthet. Akershus er delt i tre politidistrikt (Asker/Bærum, Romerike og Follo). Follo politidistrikt omfatter også seks kommuner i Østfold. Det er bare politistasjonene i Sandvika, Lillestrøm og Ski som har døgnkontinuerlig åpningstid. Asker politistasjon og lensmannskontorene på Romerike har åpningstid på dagtid mandag-fredag. Politianalysen (NOU 2013:9) viser at 31 prosent av politiets oppdrag i løpet av en uke finner sted på dagtid mandag-fredag, og at 26 prosent av de viktigste oppdragene fant sted på dagtid mandag-fredag. Denne fordelingen var basert på en studie i Vestoppland politidistrikt desember Tilgjengelighetskartet presenterer området som dekkes med henholdsvis 5 minutter, 10 minutter og 15 minutters kjøretid fra nærmeste tjenestested (politistasjon eller lensmannskontor) i Akershus. I kart 13 er det de faktiske hastighetsbegrensningene på veinettet som ligger til grunn for arealangivelsene, og ikke de standardiserte avstandene i luftlinje som er brukt i tidligere delkapitler. Som det framgår av kart 13 er det svært få deler av Vestby, Nesodden, Enebakk, Gjerdrum og Hurdal kommune som ligger innenfor et kvarters kjøretid til nærmeste politistasjon/lensmannskontor. Generelt dekkes de tettest befolkede områdene i kommunene godt av politiets faste tjenestepunkter politistasjonene/ lensmannskontorene. En tilgjengelighetsanalyse for polititjenester basert på faste tjenestepunkter kan være misvisende. Politi i operativ tjeneste kan være i kontinuerlig bevegelse. Kartet gir ikke en framstilling av det faktiske bevegelsesmønsteret til politi i operativ tjeneste. Det angir heller ikke områder som kan dekkes innenfor 15 minutters kjøretid fra politistasjoner lokalisert i Oslo. 4 Njål Ladstein, Politiets responstid. Masteroppgave i samfunnssikkerhet, universitetet i Stavanger (våren 2013)

237 Kart 13: Områdene innenfor 5, 10 og 15 minutters kjøretid fra nærmeste politistasjon/lensmannskontor i Akershus

238 Befolkningens tilgjengelighet til viktige tjenester i de ulike delregionene I Akershus er det en klar sammenheng mellom andel tettstedsbefolkning i kommunene, og andelen av befolkningen som bor innenfor gangavstand til nærmeste handels- eller tjenestepunkt for en rekke ulike husholdningstjenester. Avhengig av ulike tjenestetyper, forklarer andelen av befolkningen som bor i tettsteder mellom 70 prosent og 80 prosent av variasjonen mellom kommunene. Dette er en indikasjon på at by- og tettstedsutvikling i seg selv kan bidra til å øke befolkningens tilgjengelighet til ulike vare- og tjenestepunkter. I tabell 3 er tjenestepunktene rangert etter hvor stor del av befolkningen i Akershus som bor innenfor gangavstand til sju ulike tjenestetyper/arealtyper. Den største andelen av befolkningen bor innenfor gangavstand til dagligvarebutikk og nærmeste rekreasjonsareal, mens den laveste andelen av befolkningen bor innenfor gangavstand til nærmeste apotek eller bankkontor. Tabell 3: Andel av befolkningen som bor innen gangavstand til nærmeste Asker/ Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike AKERSHUS Dagligvarebutikk 62 % 50 % 57 % 27 % 52 % Rekreasjonsareal* 47 % 56 % 42 % 55 % 49 % Nærturterreng 32 % 62 % 37 % 54 % 44 % Legekontor 41 % 34 % 38 % 17 % 35 % Postkontor/PiB 30 % 28 % 39 % 19 % 30 % Apotek 25 % 24 % 32 % 12 % 25 % Bankkontor 7 % 9 % 15 % 9 % 10 % I Asker/Bærum bor 62 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste dagligvarebutikk, 25 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste apotek, 41 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste legekontor, 30 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste postkontor/pib, og sju prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste bankkontor. 47 prosent av tettstedsbefolkningen bor innenfor gangavstand til nærmeste rekreasjonsareal og 32 prosent av tettstedsbefolkningen innenfor gangavstand til nærmeste nærturterreng. I Follo bor 50 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste dagligvarebutikk, 24 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste apotek, 34 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste legekontor, 28 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste postkontor/pib, og ni prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste bankkontor. 56 prosent av tettstedsbefolkningen bor innenfor gangavstand til nærmeste rekreasjonsareal og 62 prosent av tettstedsbefolkningen innenfor gangavstand til nærmeste nærturterreng. På Nedre Romerike bor 57 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste dagligvarebutikk, 32 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste apotek, 38 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste legekontor, 39 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste postkontor/pib, og 15 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste bankkontor. 42 prosent av tettstedsbefolkningen bor innenfor gangavstand til

239 nærmeste rekreasjonsareal og 37 prosent av tettstedsbefolkningen innenfor gangavstand til nærmeste nærturterreng. På Øvre Romerike bor 27 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste dagligvarebutikk, 12 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste apotek, 17 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste legekontor, 19 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste postkontor/pib, og ni prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste bankkontor. 55 prosent av tettstedsbefolkningen bor innenfor gangavstand til nærmeste rekreasjonsareal og 54 prosent av tettstedsbefolkningen innenfor gangavstand til nærmeste nærturterreng. I Akershus bor 52 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste dagligvarebutikk, 25 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste apotek, 35 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste legekontor, 30 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste postkontor/pib, og 10 prosent av befolkningen innenfor gangavstand til nærmeste bankkontor. 49 prosent av tettstedsbefolkningen i Akershus bor innenfor gangavstand til nærmeste rekreasjonsareal og 34 prosent av tettstedsbefolkningen innenfor gangavstand til nærmeste nærturterreng

240 Kapittel 6. Tettstedsbefolkningens tilgjengelighet til anlegg/områder for fysisk aktivitet og friluftsliv I et folkehelseperspektiv er enkel og sikker tilgang til anlegg/områder for fysisk aktivitet og friluftsliv et viktig lokalt gode, særlig for barn og unge. Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 2011 publisert statistikk over grøntområdene i tettstedene. Dette gjør det mulig å identifisere og avgrense mer nøyaktig de grønne arealene som inngår i statistikken på tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. Med nærturterreng defineres store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder, eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg blir også inkludert. Med rekreasjonsareal menes naturområder av en viss størrelse (minst fem dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg blir også her inkludert. Statistisk sentralbyrå har også satt kriterier for hva som regnes som trygg tilgang til et område. For at de bosatte i et tettsted kan nå et nærturterreng eller rekreasjonsareal på en trygg måte må de kunne ferdes langs stier, gang- og sykkelveger eller bilveger med lite trafikk og lav fartsgrense. Det er også satt krav om hvor langt de bosatte i tettstedene er nødt til å gå for å ha tilgang til disse arealtypene, kravet er 200 meter for rekreasjonsareal og 500 meter for nærturterreng. I en sammenligning av hvor store slike grøntområder som er til disposisjon per innbygger i samlet bebygd område i de ulike fylkene, ser vi at Akershus kommer ut under landsgjennomsnittet. Figur 2 viser at hver innbygger i Akershus samlet hadde 38 kvadratmeter grøntområde i bebygd område til disposisjon i Figur 2: Grønne områder, idretts- og sportsområder per innbygger 2013 (m 2 ) Oslo og Akershus er de eneste fylkene i Norge hvor mer enn fem prosent av det bebygde området i fylket er satt av til grøntområder. På grunn av den store folketettheten i Oslo tettsted blir dette allikevel til relativt få m 2 grøntareal per innbygger, både i Oslo og i Akershus

241 Hva som utgjør et godt bymiljø er hele tiden gjenstand for diskusjon. Et ideal kan være den tette, urbane byen som tilbyr gode åpne byrom med plass til mange aktiviteter og et funksjonelt fysisk miljø. Kartlegging av bymiljøet i de 13 største kommunene i Norge, også kalt «framtidens byer», viser at tilbud som øker befolkningens trivsel og helse er svært variabelt i de ulike kommunene. Tilgangen til bolignære rekreasjonsareal og nærturterreng er to miljøindikatorer for befolkningen i byer og tettsteder. Rekreasjonsareal Utbygging utgjør ofte en trussel mot grønne områder eller andre åpne arealer som er potensielle rekreasjonsområder for innbyggerne. Grønne områder er viktige for befolkningens velvære og utvikling. Folkehelseinstituttets kunnskapsoversikt over miljø og barn fra 2009 viser at barn med tilgang til naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet har bedre motorisk utvikling enn barn som bor i mer tilrettelagt og funksjonsbestemt miljø. Bruken av grøntområder reduseres ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset. I tabell 4 vises hvor stor del av befolkningen (av hele befolkningen, samt av de som er under 20 år) som har trygg gangavstand til nærmeste rekreasjonsareal. Tabell 4: andel av tettstedsbefolkningen (2011) innen trygg gangavstand til Nærmeste rekreasjonsareal Hele tettstedsbefolkningen (%) Tettstedsbefolkningen under 20 år (%) Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal AKERSHUS

242 Tilgangen til bolignære rekreasjonsareal blir bare vurdert for den delen av befolkningen som bor i tettsteder. I Akershus bor 89,6 prosent av innbyggerne i tettbygde strøk (2012). Byene og tettstedene utgjør samtidig bare 6,1 prosent av landarealet i Akershus. Kart 14 viser at andelen av tettstedsbefolkningen som bor innen trygg gangavstand til nærmeste rekreasjonsareal varierer stort mellom kommunene. Kart 14: Andelen av tettstedsbefolkningen som bor innen gangavstand fra nærmeste rekreasjonsareal

243 Nærturterreng I Norge har vi i stor grad turområder nært opp til byer og tettsteder, og god tilgang til friluftsområder, parker og lekeområder. Nærturterreng gir mulighet til å gå turer, sykle, ri på hest og bade i naturen. Tilgang til nærturterreng gir mulighet for fysisk og psykisk rekreasjon, og er et viktig kriterium for et miljøvennlig tettsted (SSB Samfunnsspeilet 1/2013). Kart 15 viser at andelen av tettstedsbefolkningen som bor innen trygg gangavstand til nærmeste nærturterreng også varierer stort mellom kommunene i Akershus. Kart 15: Andelen av tettstedsbefolkningen som bor innen trygg gangavstand fra nærturterreng

244 Tabell 5 viser hvor stor del av tettstedsbefolkningen (av hele befolkningen, samt av de som er under 20 år) som har trygg gangavstand til nærmeste nærturterreng i de ulike kommunene i Akershus. Tabell 5: Andel av tettstedsbefolkningen (2011) innenfor trygg gangavstand til Nærmeste nærturterreng Hele tettstedsbefolkningen (%) Tettstedsbefolkningen under 20 år (%) Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal AKERSHUS

245 Oppsamlingstabell 6: Andelen av befolkningen som bor innen til nærmeste Dagligvare Apotek Gangavstand Sykkelavstand 10 min kjøretid Legekontor Post Bank Rekreasjonsareal Nærturterreng Dagligvare Apotek Post Bank Vestby 22 % 22 % 32 % 15 % 0 % 46 % 67 % 64 % 50 % 45 % 0 % 100 % 2 % Ski 66 % 22 % 33 % 23 % 12 % 53 % 58 % 86 % 77 % 81 % 40 % 95 % 89 % Ås 27 % 17 % 42 % 16 % 10 % 60 % 71 % 75 % 61 % 58 % 47 % 100 % 42 % Frogn 50 % 26 % 40 % 26 % 15 % 56 % 52 % 82 % 87 % 78 % 61 % 95 % 0 % Nesodden 53 % 25 % 35 % 25 % 0 % 60 % 64 % 86 % 40 % 50 % 0 % 98 % 0 % Oppegård 74 % 37 % 41 % 55 % 18 % 63 % 57 % 96 % 95 % 99 % 62 % 100 % 0 % Bærum 64 % 33 % 47 % 35 % 9 % 43 % 24 % 99 % 84 % 93 % 39 % 100 % 71 % Asker 58 % 10 % 30 % 19 % 5 % 56 % 49 % 97 % 47 % 86 % 27 % 100 % 29 % Aurskog-Høland 23 % 19 % 23 % 16 % 13 % 24 % 38 % 60 % 47 % 50 % 39 % 91 % 28 % Sørum 38 % 15 % 19 % 26 % 12 % 36 % 47 % 71 % 35 % 51 % 34 % 98 % 54 % Fet 33 % 8 % 8 % 9 % 0 % 54 % 47 % 77 % 50 % 57 % 0 % 84 % 14 % Rælingen 79 % 19 % 33 % 46 % 0 % 58 % 50 % 81 % 73 % 87 % 36 % 91 % 98 % Enebakk 25 % 7 % 4 % 21 % 0 % 40 % 75 % 68 % 24 % 58 % 0 % 20 % 0 % Lørenskog 68 % 48 % 46 % 46 % 15 % 29 % 26 % 99 % 98 % 93 % 77 % 100 % 69 % Skedsmo 66 % 44 % 52 % 52 % 29 % 41 % 22 % 93 % 90 % 94 % 53 % 100 % 94 % Nittedal 54 % 24 % 36 % 32 % 6 % 58 % 72 % 90 % 55 % 74 % 18 % 98 % 69 % Gjerdrum 19 % 5 % 13 % 19 % 20 % 73 % 68 % 37 % 36 % 37 % 37 % 98 % 2 % Ullensaker 44 % 19 % 23 % 22 % 12 % 54 % 40 % 86 % 54 % 68 % 31 % 88 % 64 % Nes 6 % 8 % 15 % 21 % 9 % 44 % 54 % 12 % 21 % 49 % 28 % 75 % 39 % Eidsvoll 27 % 10 % 13 % 14 % 6 % 55 % 56 % 72 % 41 % 59 % 29 % 87 % 38 % Nannestad 23 % 8 % 21 % 21 % 0 % 60 % 88 % 61 % 23 % 60 % 0 % 99 % 0 % Hurdal 14 % 0 % 5 % 4 % 0 % 75 % 95 % 40 % 0 % 31 % 0 % 70 % 0 % AKERSHUS 52 % 25 % 35 % 30 % 10 % 49 % 44 % 85 % 65 % 77 % 36 % 95 % 51 % Kilde: Akershus fylkeskommune. Data per juni 2013 (2011 for rekreasjonsareal, nærturterreng) Legekontor Legevakt

246 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: Design/layout/print: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen Mai

247 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 38/14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 108/14 Fylkesutvalg /14 Fylkesting Oscarsborg - Søknad om tilskudd til prosjektet "9. april april 2015" Innstilling - Det gis tilsagn om støtte på 1,5 mill. kr til prosjektet 9. april Beløpet innarbeides i budsjettet for 2015.Tilsagnet gis under forutsetning av at taket over borggården realiseres. - Det forutsettes at Frogn kommune gir minst like stort bidrag til prosjektet, enten gjennom innvestering i tak over borggården, og/eller gjennom direkte tilskudd til arrangementet. - Hovedutvalget er positiv til å ha vertskapsrollen for dette arrangementet på Oscarsborg 9. april 2015, forutsatt representasjon fra kongehus og storting. Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens innstilling - Det gis tilsagn om støtte på 1,5 mill. kr til prosjektet 9. april Beløpet innarbeides i budsjettet for 2015.Tilsagnet gis under forutsetning av at taket over borggården realiseres. - Det forutsettes at Frogn kommune gir minst like stort bidrag til prosjektet, enten gjennom innvestering i tak over borggården, og/eller gjennom direkte tilskudd til arrangementet. - Hovedutvalget er positiv til å ha vertskapsrollen for dette arrangementet på Oscarsborg 9. april 2015, forutsatt representasjon fra kongehus og storting. Utvalgets behandling: Votering: 1. Fylkesrådmannens innstilling bortsett fra siste leddsetning i siste strekpunkt ble vedtatt med 11 mot 2 stemmer (FrP). 2. Fylkesrådmannens innstilling for øvrig fikk 5 stemmer (H) og falt. 247

248 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innspill: - Det gis tilsagn om støtte på 1,5 mill. kr til prosjektet 9. april Beløpet innarbeides i budsjettet for 2015.Tilsagnet gis under forutsetning av at taket over borggården realiseres. - Det forutsettes at Frogn kommune gir minst like stort bidrag til prosjektet, enten gjennom innvestering i tak over borggården, og/eller gjennom direkte tilskudd til arrangementet. - Hovedutvalget er positiv til å ha vertskapsrollen for dette arrangementet på Oscarsborg 9. april Sammendrag I FU-sak 12/14 fattet fylkesutvalget følgende vedtak: Fylkesutvalget vedtar å gi tilsagn på kroner til et forprosjekt. Det forutsettes at Frogn kommune bidrar tilsvarende til å finansiere forprosjektet. Fylkeskommunen vil ta en ny vurdering om et eventuelt vertskap for arrangementet og en bevilgning til prosjektet når resultatet av forprosjektet foreligger. Forprosjektet er nå ferdig (se vedlegg 2) og presenterer en stort anlagt markering gjennom en konsert og fjernsynsproduksjon til minne om begivenhetene på Oscarsborg 9. april Det legges til grunn at Kongen, stortingspresidenten, statsministeren, fylkesordføreren og ordføreren i Frogn vil være tilstede under arrangementet. Ungdomssymfonikerne og Forsvarets stabsmusikkorps skal delta, og det er inngått intensjonsavtaler med blant annet Sissel Kyrkjebø og den internasjonalt anerkjente sangeren Bryn Terfel. Nordic Stories har innhentet tilbud fra flere leverandører om å levere et tak til borggården på Oscarsborg. Det er nødvendig at Forsvarsbygg, Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, Riksantikvaren og Kulturaktørene på Oscarsborg går inn for en slik løsning for at den skal kunne la seg realisere. Produksjonsselskapet Nordic Stories søker Akershus fylkeskommune om støtte på 1,5 mill. kr til gjennomføring av prosjektet "9. april april 2015". Bakgrunn og saksopplysninger Saksutredning Fylkesutvalget vedtok i sitt møte 3. februar 2014 å bevilge ,- i tilskudd til et forprosjekt for å utrede konseptet med et arrangement og en fjernsynsproduksjon «9.april april 2015». Det ble forutsatt at Frogn kommune skulle bidra med et tilsvarende beløp til å finansiere forprosjektet. Fylkesutvalget ville foreta en ny vurdering om et eventuelt vertskap for arrangementet og en bevilgning til prosjektet når resultatet av forprosjektet foreligger. Nordic Stories ved produsent Stein Roger Bull er ferdig med forprosjektet (se vedlegg), og på bakgrunn av dette ble det gitt en presentasjon for administrasjonen i fylkeskommunen i et møte 9. mai. Ordfører i Frogn kommune var også til stede i dette møtet. Slik det kommer til uttrykk i forprosjektet er dette en stort anlagt markering gjennom en konsert til minne om begivenhetene på Oscarsborg 9. april Dette er en offisiell markering der 2 248

249 Kongen, stortingspresidenten, statsministeren, fylkesordføreren og ordføreren er ønsket til stede. Det gjøres plass til 1000 publikummere hvor 400 av disse er spesielt inviterte. Konserten begynner kl den 9. april, og vil bli overført på TV 2 kl Det er allerede inngått avtale med TV 2 om dette. Til selve konserten er det inngått avtaler med Ungdomssymfonikerne og Forsvarets stabsmusikkorps, og det er inngått intensjonsavtaler med internasjonalt anerkjente norske musikere som Sissel Kyrkjebø, Håvard Gimse, Tine Thing Helset, Marita Sølberg og den verdenskjente walisiske sangeren Bryn Terfel. Repertoaret er hentet fra den klassiske musikken og vil inneholde verker fra sentrale begivenheter i europeisk historie som blant annet 1812 Ouverturen av Peter Tchaikovsky og Kjempeviseslåtten av Harald Sæverud. I organiseringen av denne begivenheten er Akershus fylkeskommune tiltenkt rollen som offisielt vertskap i samarbeid med Nordic Stories. Sistnevnte har alt ansvar for produksjon og økonomistyring av prosjektet. En utfordring i gjennomføringen av en utendørskonsert 9. april på Oscarsborg, er værforholdene. Nordic Stories har innhentet tilbud fra flere leverandører om å levere et tak til borggården på Oscarsborg. Det mest interessante tilbudet og løsning er kommet fra selskapet Grupo-Plus i Spania (se forprosjektrapportens s. 12). I den videre planlegging vil det bli avholdt møter med Forsvarsbygg, Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, Riksantikvaren og Kulturaktørene på Oscarsborg. Det er nødvendig at alle disse aktørene går inn for denne løsningen for at den skal kunne la seg realisere. På det nevnte møtet 9. mai presenterte produsent Stein Roger Bull en plan for hvordan taket ser ut, hvordan det monteres og en orientering om kostnadene tilknyttet dette. Ordfører Thore Vestby foreslo i møtet at Frogn kommune kunne vurdere å foreta investeringen i taket. Dette vil bety at Frogn kommune gir et vesentlig bidrag til Oscarsborg som kulturelt fyrtårn. Da kan også øvrige aktører som benytter arenaen Oscarsborg få tilgang til dette taket slik at sesongen på festningen kan forlenges på begge sider av sommermånedene. Problemstillinger og alternativer Produksjonsselskapet Nordic Stories søker Akershus fylkeskommune om støtte på 1,5 mill. kr til gjennomføring av prosjektet "9. april april 2015". I forprosjektrapporten gis det et godt innblikk i bakgrunn og begrunnelse for konserten og hvordan den er tenkt gjennomført. Det er allerede inngått avtaler med en lang rekke viktige aktører. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til de budsjetterte tilskuddene fra andre offentlige og private aktører. I søknaden (vedlegg 1) presenteres følgende finansieringsplan for prosjektet (tall i mill. kr): Frogn kommune 0,3 Akershus fylkeskommune 1,5 Forsvarsbygg 0,8 FAKT 1,0 Stortinget 0,5 Kulturdepartementet 1,5 Utenriksdepartementet 1,2 Forsvarsdepartementet 1,

250 Billettinntekter 0,4 TV2 1,0 TOTAL 9,7 Konserten på Oscarsborg 9. april med TV-overføring vil utvilsomt være positivt for stedets omdømme og synliggjøring av festningen som en god arena for formidling av musikk. Dette vil også ha stor betydning i det videre arbeidet med å gjøre Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn, og vil synliggjøre Akershus fylkeskommune som utviklingsaktør på kulturområdet. Dersom Frogn kommune vedtar å investere i det foreslåtte taket over borggården og alle de andre aktørene går inn for dette, vil det gi Oscarsborg som kulturarena et kraftig løft. Dette vil ha stor betydning for både Oscarsborgoperaen, Oscarsborg Akustiske, Avistegnernes hus og alle de andre aktivitetene på festningen. Frogn kommunes investeringer i forhold til å gjøre Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn har til nå vært svært begrenset, med en slik investering vil de gi et vesentlig bidrag til den videre utviklingen. Dette er et stort og kostbart enkelt-tiltak som ikke er vurdert eller begrunnet i ØP Det er derfor nødvendig at en vurderer verdien av et slikt enkeltstående arrangement opp mot andre satsinger på kulturområdet. Erfaring fra tidligere jubileer tilsier at verdien av slike enkeltmarkeringer ikke alltid får den ønskede effekt for den langsiktige utviklingen i forhold til bedre konserter, flere besøkende, større omsetning og mer oppmerksomhet. Likevel er det slik at denne konserten utvilsomt vil bidra til å sette Oscarsborg på kartet, ikke bare som et historisk ikon i norsk historie, men også som en aktuell kulturarena. Med investering i et tak over borggården vil en ha løst en utfordring for alle aktørene på Oscarsborg. Alternativer: 1. Akershus fylkeskommune bevilger 1,5 mill. kr til prosjektet. Midlene belastes fylkeskommunens disposisjonsfond og vil således ikke føre til omprioritering av allerede vedtatte kultursatsinger med tilhørende uforutsigbarhet for aktørene i feltet. En forutsetning for økonomisk bidrag fra fylkeskommunen i denne størrelsesorden er at Frogn kommune gir tilsvarende bidrag, enten gjennom innvestering i tak over borggården, eller gjennom direkte tilskudd til prosjektet. 2. Akershus fylkeskommune avslår søknaden. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannens vurdering er at dette er et spennende prosjekt, og at det vil kunne bli en flott konsert med et høyt kunstnerisk nivå. Akershus fylkeskommune har lenge arbeidet målrettet med å utvikle Oscarsborg som et kulturelt fyrtårn i Akershus. Dette prosjektet har potensial til å gi mye positiv oppmerksomhet, og således et løft for dette arbeidet. Det omsøkte beløp vil være et forholdsvis stort tilskudd til et enkeltstående kulturarrangement, men fylkesrådmannen anbefaler allikevel fylkesutvalget å gi tilsagn om støtte til prosjektet. En annen viktig forutsetning er at Frogn kommune gir minst tilsvarende bidrag, enten gjennom innvestering i tak over borggården, og/eller gjennom direkte tilskudd til prosjektet. Oslo,

251 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øivind Nordal Vedlegg 1 Søknad om tilskudd til prosjktet "9. april april 2015" 2 Oscarsborg festning 9. april et forprosjket 5 251

252 Fylkesordfører Anette Solli Fylkesdirektør Kristin Marie Fielde Akershus Fylkeskommune NordicStories AS Dronningens gate Oslo Norway Tel Org MVA Dato 6 mai 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL PROSJEKTET 9 APRIL APRIL 2015 PÅ OSCARSBORG På vegne av NordicStories AS søkes det ved dette om støtte til prosjektet 9 april april 2015 på kr Det vises til vedlagte dokument, et forprosjekt som er finansiert av Akershus fylkeskommune og Frogn kommune og som ble overlevert 6 mai På bakgrunn av informasjon som framkom under møtet er kapitlene om finansiering justert. Dette er et prosjekt som involverer, foruten kommune og fylkeskommune,- Ungdomssymfonikerne, TV2, Forsvaret v/stabssjefen for Forsvarets avdeling for Kultur og Tradisjon, oberstløytnant Knut Henry Thorvaldsen, Forsvarsbygg v/ distriktssjef Thorbjørn Holth, festningsforvalter Oscarsborg, Merete Thorne og stortingspresident Olemic Thommessen, i tillegg til statsrådene ved utenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og kulturdepartementet. Totalkostnad 9 april 2015 Arenakostnader= TV-produksjon= TOTAL 2015 = Investeringskostnader til tak over borgergården på Oscarsborg, forutsettes dekket over investeringsbudsjett i Frogn kommune eller ved støtte fra Sparebankstiftelsen. 252

253 FINANSIERINGSPLAN Frogn Kommune 0.3 mill Akershus fylkeskommune 1.5 mill Forsvarsbygg 0.8 mill FAKT 1.0 mill Stortinget 0.5 mill Kulturdepartementet 1.5 mill Utenriksdepartementet 1.2 mill Forsvarsdepartementet 1.5 mill Billettinntekter 0.4 mill TV2 1.0 mill TOTAL 9.7 mill Kommentarer til finansiering I et fylkesutvalgsmøte i Akershus fylkeskommune ble det den 3 februar 2014 vedtatt, etter innstilling fra fylkesdirektøren og etter behandling i hovedutvalget for kultur, frivilligheit og folkehelse, at fylkeskommunen sammen med Frogn kommune skulle stå som vertskap for arrangementet. Det forutsettes i innstillingen til hovedutvalget at Frogn Kommune og fylkeskommunen skulle bidra med like beløp til prosjektet. Dersom Frogn kommune følger opp ordfører Thore Vestbys idé om investering til et midlertidige tak over borgergården, har kommunen lagt til rette for å kunne tilby Oscarsborg som en ny og attraktiv arena i østlandsområde. I vår finansieringsplan foreslås det at Frogn Kommune bidrar med et lavere beløp direkte til arrangementet 9 april enn fylkeskommunen. Forutsetningen er kommunens finansiering av taket. Arrangementet og publikumsoppsettet tillater et salg på 1000 billetter. Vi foreslår et snitt på kr pr billett. TV2s bidrag tilsvarer kostnader ved utleie av teknisk utstyr fra TV2s eget utleieselskap OB team. Finansieringsarbeidet starter umiddelbart etter et møte 9. mai der Riksantikvaren skal uttale seg om takprosjektet. Pga kort frist for å kunne binde kunstnere til prosjektet, utsendelse av invitasjoner, garantere overfor TV-kanal og tilby prosjektet internasjonalt, og ikke minst finansiering, ber vi om så rask behandling av søknaden som mulig. Beslutning om gjennomføring av prosjektet bør avgjøres før 1 juli. Med vennlig hilsen Stein-Roger Bull Produsent 253 2

254 OSCARSBORG FESTNING 9 APRIL Et forprosjekt til 75 års markeringen for 9 april 2015 For 75 år siden våget et menneske å handle uten forutgående ordre i den mest kritiske situasjon Norge noen gang hadde vært i, og reddet derved landets øverste ledelse. 9 april 2015 kl 20:00 inviteres det til offisiell markering av oberst Birger Eriksen innsats 9 april Han er blitt et symbol og minner oss om hvert menneskes ansvar for å ta egne beslutninger. Tilstede er Norges øverste ledelse og hele landet via direkte overføring til TV2. Forprosjektet er utarbeidet av Zuzana Svobodova, Ulrik Bugge og Stein- Roger Bull 1 254

255 En mann var nok! Oberst Birger Eriksen 1. IDE OG BAKGRUNN FOR ARRANGEMENTET For 75 år siden, 9 april 1940, var oberst Birger Eriksen kommandant på Akershus festning. I løpet av natten forsøkte fiendtlige mørklagte skip å seile forbi det trange sundet mellom fastlandet og Oscarsborg festning. Uten å ha fått ordre fra høyeste hold i Oslo, beordret han full ild med harpuner og kanoner. Han trosset nøytralitetsvaktens reglement, som fastslo at det skulle innhentes tillatelse fra kommanderende admiral før det ble skutt med skarpt, men det var ikke tid til å konsultere Oslo. Overraskelsesangrepet på hovedstaden mislyktes og Kongen, regjeringen og stortinget fikk tid til å flykte. Vi som bor i Norge lever i et velregulert land med klare lover og regler både privat og i jobb der det er klare kommandolinjer. Det gir trygghet og trivsel, men også fare for ikke å tenke selv. Vi kan lett skjule oss bak alle bestemmelsene vi er omgitt av,- å glemme at vi alltid er ansvarlig for det vi gjør, men også for det vi ikke gjør. Oberst Eriksen kunne ha hevdet at han ikke fikk ordre om å stanse Blücher, og at ved å åpne ild utførte han en krigshandling som ville bryte med nøytralitetsprinsippet. I stedet tok han ansvar og var samtidig bevisst hvilke konsekvenser det kunne få for han selv. Når vi markerer 9 april år etter, så er det for å fokusere den symbolverdi som oberstens handling representerer for dagens og morgendagens generasjoner. Han sto opp da det var som viktigst å handle. Det er det dette programmet skal handle om

256 INNHOLD: 1. IDE OG BAKGRUNN FOR ARRANGEMENTET 2 2. RESYME 4 3. PROGRAMINNHOLD OG HOVEDLINJER 5 4. MEDVIRKENDE 9 5. ORGANISASJON LOCATION OSCARSBORG MIDLERTIDIG TAK OVER BORGERGÅRDEN SCENOGRAFI OG TV- TEKNIKK PUBLIKUMSPLASSER BUDSJETT TAK OPP OG NEDRIGG TAK ARRANGEMENT TV- PRODUKSJON FINANSIERING RAPPORT OM ARBEIDET - FORPROSJEKTET 9 APRIL

257 2. RESYME Arrangementet skal markerer oberst Birger Eriksens innsats og holdning 9 april år etter med et kulturarrangement i borgergården, Oscarsborg, 9 april 2015 kl 20:00. Sending i TV2 kl Forutsetninger for arrangementet 1 Det bevilges penger til midlertidig tak over borgergården 2 HM Kongen kommer i spissen for det offisielle Norge 3 Akershus Fylkeskommune står som arrangør av prosjektet 4 Prosjektet blir finansiert 5 Det blir gitt grønt lys for arrangementet før sommeren 2014 Formen er musikk og bilder. Det ytre formatet er en offisiell begivenhet på Oscarsborg i en oppvarmet borgergård. Ungdomssymfonikerne, som representerer en ny generasjon, sitter sentralt plassert på en spesialdesignet scene. Ca 1000 tilskuere og 400 VIP- gjester har kommet med ferge og har inntatt sine plasser. Blant dem også et stort kor, som har store oppgaver i programmet. Medvirkende er Sissel Kyrkjebø, Håvard Gimse, Bryn Terfel, Marita Sølberg, Tine Thing Helseth, Ungdomssymfonikerne, Forsvarets stabsmusikkorps, HM Gardens signalkorps, Erik Hivju som Birger Eriksen. Historien fra 9 april 1940 på Oscarsborg formidles ved korte 3 min taler mellom de musikalske innslagene av Kongen, stortingspresident, statsminister og ordfører i Akershus fylkeskommune. NordicStories står ansvarlig for planlegging og gjennomføring av prosjektet og rapporterer til Fylkeskommunen i Akershus. Ansvarlig er Stein- Roger Bull. Prosjektet deles i tre. 1 Arrangementet i borgergården 2 TV- produksjonen 3 Taket Produsent for arrangementet og taket er Ulrik Bugge. TV- produksjonens produsent er Zuzana Svobodova Innhold og regi er ved Bentein Baardson og Stein- Roger Bull Det må bygges et midlertidig tak over borgergården. Vi er kommet fram til selskapet Grupo- Plus i Spania som sammen med et sveitsisk selskap har gjort en tilsvarende jobb med å legge tak over Placa del Torros i Madrid. Denne tyrefekterarenaen er i likhet med Oscarsborg fredet og dette hensynet er ivaretatt i all prosjektering også her. Investeringskostnader=kr I borgergården bygges det en scene med plass til 80 musikere. Det er tegnet inn plass til 1670 tilskuere inkludert ca. 400 VIP plasser og 100 til kor. Totalkostnader for det totale arrangementet Arenakostnader= TV- produksjon= TOTAL 2015 =

258 3. PROGRAMINNHOLD OG HOVEDLINJER Forutsatt et midlertidig tak over borgergården på Oscarsborg, og at det stilles til rådighet tilstrekkelige ressurser, kan fylkesordføreren i Akershus invitere det offisielle Norge, anført av HM Kongen og HM Dronningen, stortingspresidenten og statsminister til markering av 75 års dagen for 9 april Formen er musikk og bilder. Det ytre formatet er en offisiell begivenhet på Oscarsborg i en oppvarmet borgergård. Ungdomssymfonikerne, som representerer en ny generasjon, sitter sentralt plassert på en spesialdesignet scene. Ca 1000 tilskuere har kommet med ferge og har inntatt sine plasser. Blant dem også et kor, som har store oppgaver i programmet. Klokken nærmer seg 20:00 og det er selvfølgelig en helt annen stemning enn for 75 år siden da de første meldingene kom fra Bolærne fort om mørklagte krigsskip på vei opp Oslofjorden. Nå står norske og utenlandske stjernesolister i kulissene sammen med HM Kongens Garde og Forsvarets Stabsmusikkorps for å markere en stor historisk begivenhet som fremdeles opptar oss. Men ansiktet til oberst Birger Eriksen i et av vinduene minner noen og enhver om de bakenfor liggende realiteter knyttet til denne forestillingen. Hele landet inviteres med via TV2s forskutte sending torsdag den 9 april 2015 kl UNGDOMSSYMFONIKERNE 5 258

259 Programrekkefølge(modell) PROGRAMUTKAST (67 30 = kommersiell 1 ½ time) 1 Ankomst HM Kongen ved fergekaia 2 Salutt fra kanonene på Oscarsborg Fanfare fra HM Kongens garde 2 Ouverture 3 Inkluderer Kongens entré med HM Kongens Gardes signalkorps inn i borgergården. Ouverturen starter med Tine Thing Helseth, som står på liten balkong og spiller trompet. 3 Sissel Kyrkjebø - med kor 5 4 Fylkesordfører 3 5 Sibelius: Finlandia - med kor 8 6 Shostakovich: 2 sats Symfoni nr *KISSBLACK 7 Statsminister 3 8 Stravinsky: Ildfuglen(Inferno) 8 Samarbeid med Nasjonalballetten) 9 Stortingspresidenten 3 10 Sæverud: Kjempeviseslåtten spilt av Håvard Gimse 4 11 Tine Thing Helseth og Stabsmusikken 4 22 *KISSBLACK 12 HM Kongen 3 13 Britten: War Requiem 7 Solister: Bryn Terfel og Marita Sølberg 14 Forsvarets Stabsmusikkorps Ouverturen - Avslutning med alle 5 30 Credits 1 (*Markerer der TV2 setter inn sine reklameinnslag ved sending kl 21:40) Kommentarer til rekkefølge 6 259

260 Erik Hivju som Birger Eriksen i Erik Poppes film 3 døgn i April Premiere høsten 2015 Birger Eriksens ånd svever fortsatt over Oscarsborg og vil påvirke markeringen 9 april I et samarbeid med Erik Poppe vil vi bruke skuespiller Erik Hivju i korte bilder tvers gjennom forestillingen. Programmet fades opp med stort bilde av Oscarsborg. Kamera seiler opp mot festningen. Tett av kanon. Ordre om ild blir gitt. Total Oscarsborg, en kanon avfyrer skudd. Kongeparets ankomst til øya (i et opptak noen minutter før kl 20:00) med kanonsalutt og HM Kongens gardes fanfare. Veteraner i uniformer fra 1940 danner en espalier opp mot inngangen til borgergården. Tine Thing Helseth starter attacka en introduksjon til ouverture med Ungdomssymfonikerne og kongeparet gjør entré inn borgergården. Etter første solistinnslag med Sissel Kyrkjebø vil ordføreren i Akershus fylkeskommune ønske velkommen. Dermed er hovedlinjene i programmet lagt. All musikk og kunstneriske innslag er relatert enten direkte eller indirekte representert ved komponistenes egen innsats eller holdninger i en konfliktsituasjon. I en ballettsekvens vil også andre deler av festningen benyttes. Alle taler blir holdt av representanter for de statsmakter, som ble direkte berørt av hendelsene på Oscarsborg. HM Kongen, stortingspresidenten og statsminister får alle 3 minutter hver til å berette sin del av det som skjedde dette dramatiske døgnet for 75 år siden, og understreke den evig gyldige verdi i oberst Birger Eriksens løsning på et dilemma med uoverstigelige konsekvenser. Samtidig skal programmet også minne om at det i havet utenfor murene er en kirkegård. Gjennom en billedfortelling til musikk blir historien illustrert. Mot slutten av programmet gjør Forsvarets stabsmusikkorps entré og spiller med 7 260

261 Tine Thing Helseth som solist. Programmet avsluttes med 1812 ouverturen av Peter Tchaikovsky der stabsmusikken spiller sammen med Ungdomssymfonikerne, kor og Oscarsborgs saluttkanoner. Musikken Jean Sibelius: Finlandia En hel nasjon sto opp mot den store bjørnen i øst. En heroisk kamp som store deler av verden merket seg. Finlandia blir sett på som Finlands andre nasjonalsang. Den forteller mer enn ord hva det koster å stå opp mot overmakten. Hvilke lidelser en nasjon må tåle. Likevel var de aldri i tvil. Nasjonen skulle forsvares. Dmitri Shostakovich: 2 sats Symfoni nr 5 Gjennom sin musikk eksponerte han sitt syn på Stalins styre. Det ble oppfattet og på tross av stor anerkjennelse ble han truet på livet og måtte trekke tilbake sin symfoni nr 4, som ble stemplet som nasjonsfiendtlig. Da nr 5 hadde uroppførelse i Leningrad i 1937, gråt publikum. Mange hadde mistet sin kjære under utrenskningene i Sovjet. "I'll never believe that a man who understood nothing could feel the Fifth Symphony. Of course they understood, they understood what was happening around them and they understood what the Fifth was about." Sats 2 er likevel munter musikk, livlig og livsbejaende. Igor Stravinsky: Ildfuglen(Samarbeid med Nasjonalballetten) Prins Ivan blir fanget av trollmannen Kasjtsjej, men slipper fri takket være en magisk fjær han fikk fra Ildfuglen. Stravinskys musikk var forbudt i Sovjet fra 1933 til 1962 Harald Sæverud: Kjempeviseslåtten(Solist: Håvard Gimse) På overskriften til stykket skrev Harald Sæverud: «Til heimefrontens store og små kjempere!» og litt under står det «Ballad of revolt» (opprørsballade). Sæverud fikk inspirasjonen til verket under en reise i Lærdal. Han har selv fortalt: «Det var på bryggen i Lærdalsøren, på hjemreise fra et sjeldent besøk i Oslo, at det sterkt slo ned i meg en harmdirrende protest ved synet av fiendens soldatbrakker som skjemte fjellsiden oppover dalen. Spontant som en forbitret ed brast tonene ut av meg.» Benjamin Britten: War Requiem(Solist: Bryn Terfel og Marita Søberg) Komponert i forbindelse med åpning av Coventry Cathedral i 1962, som ble bombet under den andre verdenskrig. Katedralen fikk tilbake den originale form og stil fra det 14 århundre. Peter Tchaikovsky: 1812 ouverture fra 1880 Det er skrevet som et minne om Russlands kamp mot Napoleon i Programmet avsluttes musikalsk med dette verket, som er i stort format der alle orkestre, kor og solister er med og hvor den ene kanonen fra åpningsvignetten nå blir fulgt opp av så mange kanoner det er mulig å få til å skyte samtidig eller rett etter hverandre

262 4. MEDVIRKENDE HÅVARD GIMSE TINE THING HELSETH SISSEL KYRKJEBØ spiller Kjempeviseslåtten åpner forestillingen er første sangsolist BRYN TERFEL og MARITA SØLBERG synger fra War Requiem FORSVARETS STABSMUSIKKORPS 9 262

263 5. ORGANISASJON Offisiell arrangør av 9 april er Akershus Fylkeskommune. Fylkeskommunen har utpekt NordicStories som utførende selskap for arrangementet. TV2 har bedt NordicStories stå som utførende selskap for TV- produksjonen. Exec. Produsent NordicStories Økonomi Styringsgruppe Produsent Arrangement Produsent TV Prosjektstab Regi Produksjonsleder Innholdsred Organisasjonen deles i to seksjoner. En for selve arrangementet(ulrik Bugge) og en for TV- produksjonen (Zuzana Svobodova). Begge rapporterer til executive produsent i NordicStories, som igjen rapporterer til offisiell arrangør: Fylkeskommunen i Akershus NordicStories har ansvar for økonomistyring for det totale arrangementet. Unntatt er taket, som drives som eget prosjekt på siden av hovedarrangementet. Grunnen til det er at taket, slik det blir beskrevet i denne rapporten, har en bruksverdi utover 9 april 2015 og bør sees på som egen forretning. I budsjettet framgår det at 9 april prosjektet påtar seg utgifter for opp og nedrigg i % av totalkostnad for taket.(se kapittel 7) Med arrangementet menes: Transport og oppbygging Mat Overnatting Publikum Scenografi Lyd og lys Med TV- produksjon menes: TV- utstyr og produksjon Medvirkende

264 6. LOCATION OSCARSBORG Oscarsborg er bevart på en eksemplarisk måte og er pr 9 april 2014 fredet av Riksantikvaren. Det gir prosjektet noen ekstra utfordringer, særlig gjelder det taket. Alt er imidlertid tatt hensyn til og Riksantikvaren er underrettet om prosjektet gjennom Forsvarsbygg. På den annen side fremstår Oscarsborg som et attraktivt arrangements- og TV- produksjonsområde med gode fasiliteter for kunstnere, musikere og stab. Mange og gode rom for omkledning og sminke. Spiserom og steder der medvirkende og stab kan samles. Hotellet på øya er serviceinnstilt og kan ta bestillinger på mat og drikke. Dessverre er hotellet fullt mellom 8-9 april, noe som reduserer vårt servicetilbud for våre kunstnere

265 7. MIDLERTIDIG TAK OVER BORGERGÅRDEN Oscarsborg 2015 NordicStories har laget en forstudie over prosjektet: Midlertidig tak. Vi har engasjert ledende firmaer med erfaring fra slike prosjekter. Et slikt prosjekt har etter vår erfaring ikke tidligere vært gjort i Norge. Vi har derfor konsentrert oss om en leveranse fra Spania. Her har Grupo- Plus gjort en tilsvarende jobb med å legge tak over Placa del Torros i Madrid. Denne tyrefekterarenaen er i likhet med Oscarsborg fredet, og dette hensynet er ivaretatt i all prosjektering også her. Plaza del Toros, Madrid

266 Grupo- Plus sin løsning baserer seg på bøyde aluminiums profiler hvilende på betongmotvekter. Motvektene er plassert på takbuen rundt fortet og all forankring er gjort i disse. På denne måten vil det ikke gjøres noen inngrep i bygningsmassen. Selve byggeprosessen vil fremgå av vedlagte tegninger, men går i korthet ut på at man lager en senterstruktur som brukes til å heise elementene på plass, når disse så er forent, fjernes senteret og konstruksjonen er selvbærende

267 Taket som blir lagt oppå konstruksjonen er en dobbelt gjennomsiktig duk i et meget strekt plastmateriale. Den er gjort dobbel for å kunne blåse inn varmluft for på den måten å bidra til oppvarming av borggården og for å kunne smelte eventuell snø. Det er lagt opp til en løsning hvor duken kan fjernes

268 Vi har i prosjekteringsfasen konsultert Ingvild Røsholt i Arkitektskap AS som har bred erfaring fra bevaringen av Oscarsborg. Videre har vi jobbet iherdig med å få til en så smidig og rimelig opp og nedrigg som mulig. Dette arbeides det enda med og vi mener at riggekostnader og riggetider vil bli akseptable. Vi ser på muligheten av å lage en avtale med leverandøren om dette. Det er på det rene at vi nå har kommet frem til en løsning som både er rimelig og gjennomførbar. Løsningen ivaretar fredningen og den vil kunne utvide og utvikle Oscarsborg som kulturarena. Det bør vurderes om takkonstruksjonen i aluminium kan overvintre. Det vil innebære en besparelse på 2.3 mill. Det anbefales å avskrive på 5 år investeringskostnadene på anskaffelse av taket. Prosjektet 9 april har regnet inn første års avskrivning+ opp og nedrigg av taket

269 Vi har også fått forslag fra OBWiik i Norge, men dette er ingen takløsning. Velger allikevel å legge ved denne løsningen for å anskueliggjøre forskjellene

270 8. SCENOGRAFI OG TV- TEKNIKK Scenograf Vladimir Soukenka har utarbeidet en rekke forslag til plassering av scene og publikum. Etter befaring på stedet har han sendt oss følgende tegning som er godkjent. På scenen et symfoniorkester på 80 musikere. Blant et publikum på ca 1600, er det et kor på 100 sangere. VIP plasser er 400. En mindre scene er avsatt for solistisk opptreden og taler. Den vil bli trukket noe tilbake ved slutten av programmet ved innmarsj av Forsvarets stabsmusikkorps, som vil bli stående på venstre side sett mot publikum. Det er avsatt plass til TV- teknikk med i alt 11+2 kameraer(utenfor borgergården) En technokran og et kabelkamera i taket er inkludert. En stor TV buss fra OB- team med kontrollrom, fraktes over fra fastlandet og plasseres på venstre side av inngangen til borgergården,- ved kanonene. Den lille balkongen over inngangen vil bli benyttet både som solistplass(tine Thing Helseth) og kameraposisjon. Andre inne- posisjoner kan bli aktuelt ved endelige fastsettelse av hvor og når vi bruker oberst Birger Eriksen som framstill av Erik Hivju

271 Bak orkesteret en heldekkende LED- skjerm i 14 meters lengde, som billedmessig spiller sammen med musikerne og lager overganger mellom live- bilder og pre- produserte innslag og arkivstoff. Kameraoppsett Teknisk leverandør : OB Team AS Antall kameraer: 13 K 1 Dolly kjøreplatting venstre side av orkestret(vidvinkel) K 2 Tilbaketrukket kran venstre side av publikum(normal) K 3 Sentrert kamera i forhold til scene i tverrgang på høyde med hovedinngang.(normal/50)) K 4 Samme(Normal/50) K 5 Technokran på høyre side av orkestret- uten for scenen(vidvinkel) K 6 Dirigentkamera bak orkestret eller remote i orkestret(normal) K 7 Beauty shot kamera lengst bak publikum(vidvinkel) K 8 Remote kabelstrekk med hvis mulig senkbart kamera over hele borgergården(vidvinkel) K 9 Hvis mulig kamera på muren et sted/alt i vindu 2 etasje. (Normal) K 10 Kamera i vindu ut på solistbalkong(50-60) K 11 Steadycam (Entre kongeparet opptrinn på andre steder enn borgergården, ute på plassen, ved kanonene)(vidvinkel) K 12 Kamera bak Birger Eriksen statuen utenfor borgergården K 13 A) Ankomst Kongeparet ved fergebrygga (Normal) B) Ved kanonen Moses C) Store eksteriører

272 9. PUBLIKUMSPLASSER Logistikk og arenaproduksjon. Publikumshåndtering: Vi vil frakte våre offisielle gjester i buss fra Oslo, de vil så bli fraktet over til Oscarsborg med egen innleid ferge. De kongelige vil få egen, mindre ferge, fra fergeleiet enten i Drøbak eller fra Sundbrygga. Vi vil koordinere de kongeliges ankomst øya slik at de ved landkjenning går i prosesjon til borggården, eskortert av Hans Majestets Garde. Denne prosesjon vil åpne TV sendingen. All logistikk vedrørende de kongelige vil bli lagt opp i nært samarbeid med eskortetjenesten. Likeledes vil vakthold og sikkerhet bli koordinert med politiet. Det vil bli avsatt et spesielt område i borggården for de kongelige og offisielle gjester. Betalende publikummere vil benytte seg av Oscarsborgs ordinære ferge og de vil ankomme før de inviterte gjestene. Arena: Det vil bli bygget en scene på venstre side for inngangen i borggården. Våre inviterte gjester vil således sitte midt i borggården, nærmest scenen. I bakkant av disse plassene vil vi bygge et publikumsamfi. Vi legger opp til diskret lyd forsterkning. For at publikum i borggården skal få med seg alle innslag laget for TV vil det bli satt opp storskjerm i bakkant av scenen. Denne vil også fremstå som et dekorelement under avvikling. Lyssettingen i borggården vil spille på lag med det naturlige lyset. Vårt lys vil gradvis ta over for det minkende utelys. Det vil også bli lagt vekt på lyssetting av fortet utenfor. Rigging av scene og teknikk byr på logistiske utfordringer med tanke på beliggenheten. Vi er avhengig av å benytte lasteskip til håndteringen av dette. Likeledes er arrangementet rett i etterkant av påske og det skaper utfordringer med hensyn til rigging utenfor helligdager. Det vil således måtte beregnes en noe lengre riggetid en normalt for hensyn ta dette

273 10. BUDSJETT 10.1 TAK Takbudsjett Oscarsborg Budsjett Prosjekt nummer: Valutakurs EUR DB 0 % Kurs 8,3 08.jan Aktivitet/ kostnadselement Antall Pris pr enhet Pris totalt Pris pr enhet Pris totalt Pris totalt MVA-sats Nok Nok Valuta Nok Utstyr ,00 % Takkonstruksjon ,00 % Hydraulik for senter ,00 % Duk ,00 % Motvektsystem ,00 % Hovedtruss ,00 % kontainere 5x ,00 % ,00 % ,00 % ,00 % Teknikk/strøm ,00 % ,00 % ,00 % Div ,00 % Forsikring transport ,00 % - 25,00 % Totalt " 5"793"400,

274 10.2 OPP OG NEDRIGG TAK Budsjett montering tak Oscarsborg Budsjett Valutakurs Kurs EUR Antall Pris pr enhet Pris totalt Pris pr enhet Pris totalt Pris totalt MVA-sats Aktivitet/ kostnadselement Nok Nok Valuta Nok Utstyrsleie: ,00 % ,00 % Mobilkran ,00 % Gaffeltruck ,00 % Manitu ,00 % Teleskop armer ,00 % Sakselift ,00 % Bil til kontainerhåndtering ,00 % Båttransport utstyr ,00 % ,00 % ,00 % Teknikk/strøm ,00 % Diesel, etter forbruk ,00 % ,00 % ,00 % ,00 % Hotell og bespisning ,00 % overnatting takcrew ,00 % Bespisning ,00 % ,00 % Div ,00 % Transport takcrew ,00 % Byggeledelse Personell ,00 % ,00 % ,00 % ,00 % ,00 % DB Komon - 25,00 % Totalt " 1"155"000,

275 10.3 ARRANGEMENT Hva antall kost total inntekter 0 Transport inkl. teknikk , ,00 Overnatting/mat , ,00 Teknikk , ,00 Administrasjon , ,00 Personell , ,00 Andre kostnader , ,00 Billettinntekter ,00 Totale utgifter ,00 inkl billettint ,

276 10.4 TV- PRODUKSJON Kanal: TV 2 Program tittel: 09.apr.15 Produksjonsperiode: august 14 - mai 15 TOTAL KOSTNAD TV Redaksjon Artister TV crew TV teknikk TV vignett/ TV grafikk Ferdigstilling VB innslag Andre produksjonskostnader TV Administrasjon TOTALT KOST TV Kommentarer til budsjett Etter et møte i Fylkeskommunen 6 mai 2014 er finansieringsplanen revidert. Taket er å betrakte som et investeringsprosjekt, som kan bli dekket av Frogn Kommune med eventuell støtte fra Sparebankstiftelsen. Kostnadene til opp og nedrigg inngår i driften av Oscarsborg. Med denne forutsetningen blir totalkostnaden for arrangement+tv programmet: Totalkostnad 9 april 2015 Arenakostnader= TV- produksjon= TOTAL 2015 =

277 11. FINANSIERING Frogn Kommune Akershus fylkeskommune Forsvarsbygg FAKT Stortinget Kulturdepartementet Utenriksdepartementet Forsvarsdepartementet Billettinntekter TV2 TOTAL 0.3 mill 1.5 mill 0.8 mill 1.0 mill 0.5 mill 1.5 mill 1.2 mill 1.5 mill 0.4 mill 1.0 mill 9.7 mill Kommentarer til finansiering I et fylkesutvalgsmøte i Akershus fylkeskommune ble det den 3 februar 2014 vedtatt etter innstilling fra fylkesdirektøren og etter behandling i hovedutvalget for kultur, frivilligheit og folkehelse at fylkeskommunen sammen med Frogn kommune skulle stå som vertskap for arrangementet. Det forutsettes i innstillingen til hovedutvalget at Frogn Kommune skulle bidra med like beløp til prosjektet. Dersom Frogn kommune følger opp ordfører Thore Vestbys idé om investering til et midlertidige tak over borgergården, har kommunen lagt til rette for å kunne tilby Oscarsborg som en ny og attraktiv arena i østlandsområde. I vår finansieringsplan er det vektlagt slik at Frogn Kommune bidrar med et lavere beløp direkte til arrangementet 9 april enn fylkeskommunen. Arrangementet og publikumsoppsettet tillater et salg på 1000 billetter. Vi foreslår et snitt på kr pr billett. TV2s bidrag tilsvarer kostnader ved utleie av teknisk utstyr fra TV2s eget utleieselskap OB team. Finansieringsarbeidet starter umiddelbart etter et møte 9 mai der Riksantikvaren skal uttale seg om takprosjektet

278 12. RAPPORT OM ARBEIDET - FORPROSJEKTET 9 APRIL Frogn Kommune Prosjektet ble forelagt Frogn Kommune v/ ordfører Thore Vestby og rådmann Harald Karsten Hermansen og kommunen har pr 26 februar 2014 bevilget kr til utarbeidelsen av forprosjektet. Akershus Fylkeskommune Det ble avholdt møte hos fylkesordfører i Akershus, Anette Solli der også fylkesdirektør for kultur, frivillighet og folkehelse, Kristin Marie Felde, og assisterende fylkesdirektør Øystein Strand var tilstede. Fylkeskommunen bevilget pr. 5 februar til forprosjektet. Forsvarsbygg Vi har hat tre møter med festningsforvalter Merete Thorne og distriktssjef Thorbjørn Holth i Forsvarsbygg, som rapporterer til Nina Eidem, direktør for Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Siste møte var 28 april Forsvarsbygg vil i et møte 9 mai orientere Riksantikvaren om takprosjektet. Forsvaret Oberstløytnant Knut Henry Thorvaldsen som representerer Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon tok imot oss på Akershus. Han skal informere videre opp mot Forsvarssjefen. Et nytt møte, der forprosjektet legges fram, er annonsert. Ansvarlig enhet En forutsetning for å skape en nasjonal markering, er at det offisielle Norge er representert, og selvfølgelig at det stilles økonomiske ressurser til rådighet for gjennomføring av prosjektet. Fylkeskommune har i et hovedutvalgsmøte for kultur, frivillighet og folkehelse, tirsdag 28 januar,2014, vedtatt å stille som ansvarlig enhet for arrangementet sammen med Frogn Kommune. Offisielt er det Fylkeskommunen som inviterer til arrangementet. Det offisielle Norge Det ble avholdt et møte på stortingspresident OleMic Thommessens kontor 29 januar for å informere om arrangementsplanene. Stortingspresidenten informerer videre Statsministeren, Kulturministeren og Forsvarsministeren om arrangementet. Det vil gi et forvarsel om en kommende offisiell invitasjon og gjøre forsvarsdepartementet og kulturdepartementet forberedt på å motta en søknad om økonomisk bidrag til prosjektet. TV2 Videre arbeid med prosjektet forutsetter sending på TV2 kl 2140 samme kveld den 9 april Programtid er på 3x For å unngå reklamestopp under avviklingen av programmet, starter vi inn innspillingen av programmet en halvtime tidligere kl Begivenheten blir den største og mest omfattende markering av en av de viktigste dager i norsk historie gjennom tidene

279 TAK Det har vært en rekke befaringer på Oscarsborg. 18 mars ble NordicStories representanter vist rundt på borgen sammen med OB Wiik(tak), OB team(tv- teknikk), AVAB(lys og lyd leveranser) 26 mars hadde vi med oss en tsjekkisk scenograf for sceneoppbygg og publikum 3 april kom representanter for et sveitsisk/spansk selskap med solid erfaring fra bygging av tak over større arenaer enn borgergården på Oscarsborg. 9 april var vi tilstede på en markering i anledning dagen og den offisielle erklæring at nå var Oscarsborg fredet av Riksantikvaren. FORPROSJEKT OVERLEVERT PR 6 MAI TIL FYLKESKOMMUNEN I AKERSHUS OG FROGN KOMMUNE Stein- Roger Bull 6 mai

280 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 36/14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 109/14 Fylkesutvalg /14 Fylkesting Gjennomgang av drift og økonomi i Den kulturelle skolesekken Innstilling 1. Orienteringen om drift og økonomi i Den kulturelle skolesekken tas til etterretning. 2. Ny modell for fordeling av statlige spillemidler til DKS i grunnskolen vedtas. Akershus fylkeskommune beholder 2/3 av midlene og overfører 1/3 til kommunene. 3. Abonnementsprisen opprettholdes i tråd med tidligere vedtak på 50 kr og 75 kr for verkstedtilbud. Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens innstilling 4. Orienteringen om drift og økonomi i Den kulturelle skolesekken tas til etterretning. 5. Ny modell for fordeling av statlige spillemidler til DKS i grunnskolen vedtas. Akershus fylkeskommune beholder 2/3 av midlene og overfører 1/3 til kommunene. 6. Abonnementsprisen opprettholdes i tråd med tidligere vedtak på 50 kr og 75 kr for verkstedtilbud. Utvalgets behandling: Votering: Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innspill 1. Orienteringen om drift og økonomi i Den kulturelle skolesekken tas til etterretning. 280

281 2. Ny modell for fordeling av statlige spillemidler til DKS i grunnskolen vedtas. Akershus fylkeskommune beholder 2/3 av midlene og overfører 1/3 til kommunene. 3. Abonnementsprisen opprettholdes i tråd med tidligere vedtak på 50 kr og 75 kr for verkstedtilbud. Sammendrag I FT-sak 12/14 ble det fattet følgende vedtak: Det legges frem en egen sak med fullstendig gjennomgang av drift og økonomi i Den kulturelle skolesekken i juni I denne saken skal det også redegjøres for det økonomiske bidraget inn i ordningen fra kommunene, der forutsetningen er at kommunenes bidrag øker og at særlig verkstedstilbudet godtgjøres fra kommunene, gjennom en helt annen brøk enn dagens. Saken redegjør for nåværende organisering av drift og økonomi i Den kulturelle skolesekken. Ordningen driftes av kultur.akershus i et avtaleregulert samspill med kommunene i Akershus og nasjonale og regionale aktører. Akershus fylkeskommune har med sitt store innbyggertall den største DKS-ordningen i landet med over 3000 forestillinger i Ved en gjennomgang av DKS`s budsjetter og regnskaper i 2013 ble det avdekket et avvik mellom tekstdel og tallbudsjett i ØP. For å rette opp denne feilen ble det i forbindelse med 2.tertialmelding 2013 vedtatt å øke rammen til DKS med 2,7 mill. kroner. Midlene ble tatt fra disposisjonsfondet. I tillegg ble det i løpet av året omdisponert 1,045 mill. kr internt i virksomheten Kultur akershus til DKS. Fylkesrådmannen anbefaler å endre fordelingsnøkkelen for de statlige spillemidlene til DKSordningen i grunnskolen i tråd med fylkestingets vedtak om å øke kommunenes relative bidrag til finansieringen av ordningen. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning for å gi profesjonelle kunst og kulturopplevelser til alle barn og unge i Norge. Ordningens grunnfinansiering er overskuddet fra Norsk Tipping (pr. i dag brukes 200 mill. kr av spillemidlene til ordningen). I tillegg bidrar både det regionale og lokale forvaltningsnivået med ressurser. Hovedansvaret for ordningen er lagt til fylkeskommunene, mens kommunene skal ha ansvar for en egen lokal DKS, finansiert av en andel av spillemidlene som videreformidles direkte til kommunene. DKS i Akershus startet opp i 2002, og har siden hatt en jevn utvikling og økning av aktiviteten. Fra starten var DKS kun for grunnskolene, i tett samarbeid med kommunene. Fra 2008 kom også de videregående skolene med i Akershus. Gjennomføringen av DKS i Akershus har vært basert på de statlige spillemidlene fra Norsk Tipping, i tillegg til fylkeskommunale midler. Ordningens mål og føringer er nedfelt i stortingsmeldinger om DKS, og føringer i de årlige tildelingsbrevene fra Kulturdepartementet. 281

282 For DKS i grunnskolen baserer ordningen seg på 4-årige samarbeidsavtaler mellom kommunene i Akershus og fylkeskommunen (vedlegg 2), mens det for de videregående skolene er et direkte samarbeid mellom kultur.akershus og avdeling for videregående opplæring. Akershus fylkeskommune har med sitt store innbyggertall den største DKS-ordningen i landet, og DKS-avdelingen i kultur.akershus er ansvarlig for gjennomføringen. Økonomi Ved en gjennomgang av DKS`s budsjetter og regnskaper i 2013 ble det avdekket et avvik mellom tekstdel og tallbudsjett i ØP. For å rette opp denne feilen ble det i forbindelse med 2.tertialmelding 2013 vedtatt å øke rammen til DKS med 2,7 mill. kroner. Midlene ble tatt fra disposisjonsfondet. I tillegg ble det i løpet av året omdisponert 1,045 mill. kr internt i virksomheten Kultur akershus til DKS. Fra og med 2014 er det lagt inn en fylkeskommunal ramme for DKS på totalt 12,2 mill. kr. Det er da tatt hensyn til feilbudsjetteringen tidligere år, og realveksten på 1,6 mill. kr er gått til å rette opp det. I tillegg er de statlige midlene til DKS fra og med skoleåret 2013/14 økt noe. Den totale rammen for DKS er likevel stram. Den årlige tildelingen fra Norsk Tipping skjer i juni måned, og midlene som tildeles skal disponeres for kommende skoleår. DKS legger planer pr skoleår, og budsjetter for kalenderår basert på forventet inntekt fra spillemidlene, siden endelig tildeling ikke bekjentgjøres før i juni. Midlene som mottas skal settes på rentebærende konto, og midlene tiltenkt kommende vårsemester overføres på bundne fond. Samspillet med kommunene De statlige spillemidlene er delt i to; et beløp er tiltenkt grunnskolen, og et beløp de videregående skoler. I 2013 var det totale beløpet for Akershus mill. kr. Av dette var mill. kr til DKS i grunnskolen og mill. kr til DKS i videregående skole. Det er i forbindelse med DKS-ordningen i grunnskolen at samhandlingen med kommunene er relevant. Spillemidlene til DKS i grunnskolen fordeles slik: Hele summen deles i tre like deler. Fylkeskommunen og kommunene skal først ha hver sin tredel, og den siste tredelen skal man bli enig om hvordan fordeles. I Akershus fylkeskommunene har fordelingen vært uendret siden starten i Fylkeskommunen vedtok da den siste tredelen skulle deles slik at kommunene fikk 2/3 og fylkeskommunen 1/3. Denne fordelingen har vært uendret siden starten. I praksis betyr det at kommunene får ca. 55 % og fylkeskommunen 45 % av spillemidlene til grunnskolen. Akershus har to såkalte 100 % kommuner (Eidsvoll og Lørenskog) som mottar 100 % av sin andel av spillemidlene, og selv har ansvaret for å gjennomføre hele DKS i sin kommune. Fylkeskommunen har likevel også tilsynsansvar for disse. I tilfeller hvor 100 % kommunene ønsker å benytte noen av DKS Akershus sine produksjoner må de dekke alle kostnader ved denne leveransen, og vil også stille bakerst i køen dersom leveransen har begrenset kapasitet. Driften av DKS er lagt til DKS-avdelingen i kultur.akershus. DKS Akershus har en fagstab med spesialkompetanse på alle kunst- og kulturområder, samt turnekoordinatorer med logistisk spisskompetanse innen kulturformidling. Det er regelmessige nettverksmøter med DKS-koordinatorene i kommunene, og en kontinuerlig kommunikasjon med de videregående skolene og avdeling for videregående opplæring. 282

283 DKS-ordningen for grunnskolene i Akershus er basert på en samarbeidsavtale om en abonnementsordning med kommunene. I abonnementsordningen leveres tilbud til skolene etter en fast leveringsplan som sikrer at alle elevene får en viss mengde av de ulike kunst- og kulturområdene i løpet av sine 10 år i grunnskolen. I tillegg tilbys det spesialutviklede verksteder med kunstnere som verkstedsholdere hvor elevene får en fordypning innen kunstuttrykket og får prøve seg selv som utøvere. Verkstedene er svært populære, men har også en høyere kostnad pr elev enn de ordinære leveransene i abonnementsordningen. DKS Akershus har høstet mye ros, både fra nasjonalt hold og fra skoler og kommuner i Akershus for en variert og mangfoldig leveranse med svært høy kvalitet. Driften av DKS i Akershus følger de etiske retningslinjer som gjelder for fylkeskommunen. For å sikre at alle utøvere, kunstnergrupper og institusjoner skal ha lik tilgang til ordningen, er det utarbeidet et skjema på nettsiden til DKS Akershus hvor alle som ønsker det kan sende inn sine forslag. Forslagene vurderes i fagteamene i DKS Akershus først, og deretter vurderes det aktuelle programmet av et fagråd. Fagrådet er bredt sammensatt, og har i tillegg til fagteamet i DKS Akershus representanter for skolene, samarbeidspartnere, kunstnere/utøvere og nasjonale aktører innen fagområdet. Først når fagrådet har vurdert og anbefalt programmet blir de aktuelle kunstnere kontraktert til oppdrag. Samarbeidsavtaler: Nåværende samarbeidsavtale med kommunene er 4-årig og gjelder ut skoleåret 2015/16 (vedlegg 2). For inneværende skoleår betales en abonnementspris pr elev på 45 kr, og denne økes til 50 kr for 2014/15. For siste skoleår i avtaleperioden, 2015/16, er det ikke inngått noen avtale om abonnementspris. For verksteder blir prisen fastsatt for ett år av gangen. For kommende skoleår er det vedtatt at prisen for verksteder skal være 75 kr pr elev, eller 50 % av kostnaden der verkstedet er dyrere. I Akershus har vi to svært viktige institusjoner som bidrar med produksjon til DKS. Akershus Teater og Pilotgalleriet ved Akershus Kunstsenter er hovedleverandører innen henholdsvis scenekunst og visuell kunst. Avtalene med disse baserer seg på at de skal levere en viss prosent av den totale leveransen, men også forslagene fra disse skal legges fram til vurdering i fagrådene. Både Akershus Teater og Pilotgalleriet er representert i de aktuelle fagrådene. Det er seks nasjonale aktører for DKS, og noen av disse har Akershus fylkeskommune samarbeidsavtaler med: Rikskonsertene gir direkte årlige tilskudd, utenfor spillemidlene, til 2 skolekonserter pr år til elever i grunnskolen. DKS Akershus produserer minimum 75 % av disse konsertene, men står for 100 % av programmeringen og turneleggingen. Musikktilbud til videregående skoler og verkstedstilbud til grunnskolen er utenfor samarbeidsavtalen med Rikskonsertene, og inngår i den ordinære DKS-driften. Scenekunstbruket tilbyr kvalitetssikrede scenekunstproduksjoner til DKS, og har en refusjonsordning for benyttelse av disse produksjonene. Akershus benytter disse som tillegg til det som leveres fra Akershus Teater. Nationalmuséet bidrar også i vårt program med en til to produksjoner innen visuell kunst i året. Problemstillinger og alternativer DKS i Akershus har hatt en ekspansiv utvikling, og har vært basert på en forutsetning om at elevene i fylket skal få det aller beste. Honorarer og andre kostnader knyttet til gjennomføringen har økt jevnt siden starten, mens de statlige midlene sto på stedet hvil inntil Da økte den 283

284 samlede nasjonale spillemiddelbevilgningen til DKS fra 167 mill. kr til 200 mill. kr. Dette medførte at DKS Akershus også fikk økt sitt totale tilskudd fra kr for skoleåret 2012/13 til kr for skoleåret 2013/14. Tilskuddet til videregående skoler økte fra kr for skoleåret 2012/13 til kr for skoleåret 2013/14. De statlige midlene til grunnskolen økte fra kr i skoleåret 2012/13 til kr for skoleåret 2013/14. Av økningen for grunnskolen, kr, fikk de 22 kommunene kr, og AFK kr. Den vedtatte fordelingsnøkkelen mellom fylkeskommunen og kommunene kombinert med en fast abonnementspris regulert i samarbeidsavtalen, medførte at kommunene fikk bedre økonomi i ordningen for skoleåret 2013/2014 enn budsjettert. De 20 abonnementskommunene fikk i skoleåret 2012/13 gjennomsnittlig 84,10 kr pr. elev i statlige tilskudd, og i skoleåret 2013/14 98,91 kr. Økning pr elev på 14,81 kr. Abonnementsprisen på grunnpakken økte i samme periode med kun 5 kr (fra 40 kr til 45 kr). På grunn av de økonomiske forhold som er beskrevet tidligere i saken, fikk den gledelige økningen av spillemidlene ikke så stor betydning som forventet for DKS Akershus. Budsjetteringen for 2014 er dermed svært nøktern, og det er nødvendig å se på hvordan ordningen skal finansieres i framtida. Fra politisk hold har det blitt signalisert at det er rimelig at kommunene bidrar med mer av økonomien i ordningen. Fra 2013 har DKS Akershus lagt stor vekt på å effektivisere driften og optimalisere ressursbruken. Maksimal utnyttelse av rammeavtalens arbeidstidsbestemmelser for utøvere er ett av tiltakene, og økt antall elever pr formidling er et annet viktig tiltak. Dette er tiltak som allerede er innført for skoleåret 2013/14, og i budsjettåret Alternative forslag til vedtak: Alternativ 1 Fordelingen av spillemidlene til grunnskolen endres, slik at kommunene kun får sin tiltenkte tredel, og fylkeskommunen beholder to tredeler. Forutsatt at de statlige spillemidlene for skoleåret 2014/15 blir som for skoleåret 2013/14, vil en slik fordeling gi et tilskudd til kommunene pr elev på kr 60, en reduksjon på kr 38. Fylkeskommunens budsjettramme til DKS vil styrkes med ca. 3 mill. kr. Ved å holde abonnementsprisen i grunnpakken på kr 50 også for skoleåret 2015/16 vil virkningen for kommunene av en redusert tildeling bli minimalisert. Alternativ 2 Øke prisen kommunene betaler for abonnementet. Abonnementsprisen kan økes fra høsten 2015 (skoleåret 2015/16). Prisen må økes fra 45 kr til 90 kr for å oppnå tilsvarende økonomiske effekt som ved modellen som er beskrevet i alternativ 1. Verkstedsprisene som er besluttet innført for skoleåret 2014/15 er da forutsatt videreført. Dobling av prisen fra 45kr til 90 kr i egenandel fra kommunene vil potensielt utgjøre ca. 2,8 mill. kr. Alternativ 1 sikrer at alle elever i kommunen får en grunnpakke med et stort mangfold av profesjonelle kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet gjennom sine 10 skoleår, samtidig som det ivaretar fylkestingets vedtatte føring om at en økt andel av kostanden til DKS-ordningen skal belastes kommunene i Akershus. Likhetsprinsippet, det vil si at alle elever skal få samme tilbud, uansett kommunens egen økonomi og resurser, taler for at fylkeskommunen bør ha en vesentlig rolle i kvalitetssikringen av DKS. En slik endret fordeling vil også være mer i tråd med den praksis som andre fylker har i fordelingen av spillemidlene til DKS i grunnskolen: Møre og Romsdal - kommunene 1/3, fylkeskommunen beholder 2/3. Abonnementspris 80 kr. Østfold - kommunene 1/3, fylkeskommunen beholder 2/3. Abonnementspris 82 kr. Vestfold - kommunene 1/3, fylkeskommunen beholder 2/3. Ingen abonnementspris. 284

285 Telemark - kommunene 1/3, fylkeskommunen beholder 2/3. Abonnementspris 55 kr. Den nye fordelingen kan gjøres gjeldende allerede fra skoleåret 2014/15. Ved å gå for alternativ 2 med en betydelig økning i abonnementsprisene, er det en risiko for at endringen kan medføre et kvalitativt dårligere kunstnerisk tilbud til elevene, og større forskjeller i tilbudet til elevene mellom de ulike kommunene i Akershus. Ved for stor økning i abonnementsprisen kan kommunene i større grad ønske å erstatte de profesjonelle tilbudene Akershus fylkeskommune tilbyr med lokale tilbud som ikke tilfredsstiller de nasjonale kravene til kunstnerisk kvalitet i DKS-ordningen. En slik betydelig endring i abonnementsprisene kan uansett ikke gjøres før fra skoleåret 2015/16 grunnet inngåtte avtaler med kommunene, og vil således ikke få den ønskede budsjetteffekt for fylkeskommunen før fra sommeren Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkestinget har med sitt vedtak i FT-sak 12/14 gitt en forutsetning om økning av kommunenes finansieringsbidrag inn i DKS-ordningen. Dette synes best ivaretatt med en endring av fordelingsnøkkelen mellom fylkeskommunen og kommunene i statlige spillemidler til DKS i grunnskolen. Med den foreslåtte endringen hvor fylkeskommunen beholder 2/3 av spillemidlene og overfører 1/3 til kommunene, vil Akershus fylkeskommunes praksis være i tråd med hvordan andre fylkeskommuner har innrettet ordningen. Fylkesrådmannen anbefaler for øvrig at orienteringen om drift og økonomi i DKS-ordningen tas til etterretning. Saksbehandler: Øystein V. Strand Vedlegg 1 Tildelingsbrev spillemidler 2 Samarbeidsavtale med kommunene Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann 285

286 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 19 iü, 2013 Akershusfylkeskommune Postboks OSLO Deres ref.vår ref. 13/571- Dato Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret Vedkongeligresolusjonav9. april2013ble overskuddetfra NorskTippingAStil kulturformålfordelt.vel200mill,kroner avdette overskuddetgikktil Denkulturelle skolesekken. Midlenegår i allhovedsaktilfylkeskommunene,og blirfordeltetter fordelingsnøkkel hvorfølgendevariablerinngår:elevtalli grunnskoleog videregåendeskole,geografiske avstanderogkulturellinfrastruktur. Deter lagttilgrunn at omlag143mill,kroner går til Denkulturelleskolesekkeni grunnskolenog omlag55mill,kroner til Denkulturelleskolesekkeni videregående skole.detteer beregnetmedutgangspunkti elevtalli grunnskoleogvideregående skole.dennefordelingener ikkeabsolutt,men skalvære et utgangspunktfor fylkeskommunensegen fordelingavmidlene,jf.omtaleunder punkt 2.Fordelingfor skoleåret2013/ Mål og prinsipper for Den kulturelle skolesekken Styringsdokumentenefor Denkulturelleskolesekkener St.meld.nr. 38 ( ) Den kulturelleskulesekken,med den tilhørendeinnstillingeninnst.s.nr. 50 ( ), og St.meld.nr. 8 ( )Kulturellskulesekkfor framtida, medinnstillingeninnst.s. nr. 200( ). Målenefor Denkulturelleskolesekkenskalvære: å medvirketil at eleveri skolenfår et profesjoneltkunst-og kulturtilbud Postadresse Kontoradresse Kulturvernavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg. 59 Sigrid Kuhn 0030 Oslo postrnottak@kud.dep.no Sentralbord: Org. nr

287 å legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Den kulturelle skolesekken skal utformes og vurderes ut fra følgende prinsipper: Varigordning:Den kulturelle skolesekken skal være en varig ordning for elever i skolen. For alle elever:den kulturelle skolesekken skal favne om alle elever i grunnopplæringen, uavhengig av hvilken skole de går på og hvilken bakgrunn de har. Realiseremål i læreplanverket:innholdet i kunst- og kulturtilbudene i Den kulturelle skolesekken skal medvirke til å realisere skolens mål slik de kommer til uttrykk i den generelle delen i læreplanverket og i de ulike læreplanene. Høy kvalitet: Elevene skal møte profesjonellekunst- og kulturtilbud med høy kunstnerisk kvalitet. Kulturelt mangfold:den kulturelle skolesekken skal omfatte ulike kunst- og kulturuttrykk med røtter i et mangfold av kulturer og fra ulike tidsperioder. Bredde:Både musikk, scenekunst, visuell kunst, film,litteratur og kulturarv skal være representert i Den kulturelle skolesekken. Det skal være variasjon i formidlingsmåtene. Regularitet:Elevene skal sikres et regelmessig tilbud på alle klassetrinn. Samarbeidkultur skole:arbeidet med Den kulturelle skolesekken skal skje i et godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle nivåer. Det skal sikres god forankring og tid til planlegging i skolen. Rollefordelingkultur skole:opplæringssektoren har ansvaret for å forberede elevene, mens kultursektoren har ansvaretfor kvalitet i produksjonene som tilbys i Den kulturelle skolesekken og for å informere om innholdet i god tid. Lokalforankring og eierskap:den kulturelle skolesekken må forankres lokalt, i den enkelte skolen, kommunen og fylket. Dette sikrer lokal entusiasme og gir rom for mange lokale varianter, slik at alle skal kunne kjenne eierskap til Den kulturelle skolesekken. 2. Tildeling for skoleåret 2013/2014 Akershus fylkeskommune får for skoleåret 2013/2014tilsammen tildelt kroner til Den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunen fordeler midlene mellom grunnskolen og videregående skole. Beregninger med utgangspunkt i elevtalli grunnskole og videregående skole tilsier imidlertid at kroner skal tilfalle grunnskole, og dette beløpet skal være utgangspunkt for fylkeskommunens videre fordeling av midler til kommunene, jf. omtale under punkt 6 Fordelingsmodellen. Tilskuddet utbetales innen 28.juni d.å. Departementet vil overføre tilskuddet til samme konto som i 2012.Dersom tilskuddet skal overføres til en annen konto ber vi om at fylkeskommunen gir melding om dette umiddelbart. Side 2 287

288 Om bruken av midlene Midlene skal brukes i tråd med målene og prinsippene for ordningen, og nyskaping og utvikling av tilbud skal prioriteres. Midlene kan ikke brukes til administrasjon og kompetanseheving, inkludert turndegging, nettverkssamlinger, kulturtorg og lignende. Fylkeskommunene har ansvar for at Den kulturelle skolesekken kommer alle elevene i fylket til gode. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken skal være forankret på politisk nivå i fylkeskommunen. Det må være bygget på samarbeid og nettverk med kommunene, samarbeid mellom kultur- og skolesektoren på fylkesnivåog med kulturinstitusjoner regionalt og nasjonalt. Det er ønskelig at representanter fra aktuelle høyskoler og kulturinstitusjoner er involverti arbeidet. Fylkeskommunene bør vurdere hvordan man kan sikre at også elevene blir involverti planleggingen. Særskilte satsingsområder Kulturelt mangfold skal være et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk gjennom den prosessen som startet med Mangfoldsåret Fylkeskommunen har ansvar for at det blir formidlet tilbud lokalt og regionalt som viser at Norge er preget av kulturelt mangfold. Slik kan Den kulturelle skolesekken medvirke til å øke elevenes kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold som en positiv dimensjon ved det norske samfunnet. Regjeringen la i 2011fram Meld St. 10 ( )Kultur,inkluderingogdeltakingfor Stortinget. Det er et overordnet mål å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha lik tilgang og anledning til å delta i kulturlivet som andre, både som publikum og som aktive deltakere. For å nå denne målsettingen bør hensynet til elevers ulike forutsetninger og behov tas med i planlegging, utforming og gjennomføring av Den kulturelle skolesekken. Departementet ber fylkeskommunen vurdere hvordan utforming og gjennomføring av Den kulturelle skolesekken kan tilpasses en sammensatt elevgruppe med ulike behov, også medregnet elever med nedsatt funksjonsevne. Samiske kunst- og kulturuttrykk og samisk kulturarv skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken. Det er en særlig utfordring å styrke kunnskapen om det samiske hos dem som har ansvaret for Den kulturelle skolesekken i fylkene i Sør- Norge. I tiltak som innebærer formidling av samisk kultur, bør fylkeskommunen eller kommunen ha kontakt med opplæringsavdelingen i Sametinget. For å styrke den språklige identiteten til elevene, er det viktig at fylkeskommunene har et språkpolitisk perspektiv i den videre utviklingen av Den kulturelle skolesekken. Det er et mål å styrke både norsk språk generelt og nynorsk spesielt. Det er derfor ønskelig Side3 288

289 med et visst tilbud på nynorsk også for elever med bokmål som hovedmål. Departementet oppfordrer til at fylkeskommunen tar markeringen og feiringen av 200- årsjubileet for den norske Grunnloven i 2014med i planleggingen av Den kulturelle skolesekken. Det styrende temaet for jubileet skal være demokratiets betydning og utfordringer i vårt samfunn og betydningen av bredt engasjement og deltakelse i hele spekteret av demokratiets institusjoner. Høsten 2013innføres ny kulturskoletime for elever på 1.-4.trinn i grunnskolen. Timen skal gi et kunst- og kulturtilbud i tillegg til de ordinære skolefagene. Departementet legger til grunn at dette vil gi kulturskolene og aktører som arbeider med tilbud fra Den kulturelle skolesekken en anledning til å samarbeide om innhold og gjennomføring. Samarbeid og forankring Som skoleeier har kommunene (for grunnskolen) og fylkeskommunene (for videregående opplæring) ansvaret for å forankre Den kulturelle skolesekken på skolene i tråd med læreplanverket. Fylkeskommunen må legge til rette for dette. Fylkeskommunene oppfordres til å inngå konkrete samarbeidsavtaler med kommunene om blant annet arbeidsdeling og kompetansetiltak. Slike avtaler vil gjøre planleggingen og rolleavklaringen mellom fylkeskommunen og kommunen enklere, og dermed bidra til at målene med Den kulturelle skolesekken nås. Det bør legges til rette for at skolene og elevene kan gi tilbakemelding på hvordan tilbudene i Den kulturelle skolesekken fungerer, og at kunstnerne kan gi tilbakemelding på hvordan tilbudene blir mottatt i skolen. Fordelingsmodellen Fordelingsordningen mellom fylkeskommunene og kommunene som ble innført fra og med skoleåret 2004/2005 gjelder fortsatt. Det vil si at spillemidlene i Den kulturelle skolesekken i grunnskolene delvis skal benyttes av fylkeskommunen, og delvis kanaliseres til kommunene. Fylkeskommunene har ansvar for å tilby kommunene kunst- og kulturproduksjoner av høy kvalitet.av spillemidlenetil fylket skal minst en tredel gå til dette tilbudet i form av innkjøp av produksjoner og/eller turnering/formidling av disse. Fylkeskommunen skal fordele minst en tredel av midlene til grunnskolen videre til kommunene i fylket. For å utløse midlene må kommunenes planer for skolesekken og rapporteringer fra foregående år være godkjent av fylkeskommunen. Fylkeskommunen vedtar fordeling av den siste tredelen slik det er mest hensiktsmessig i det enkelte fylket. Fylkeskommunene oppfordres til å la en del av spillemidlenegå til utviklingstiltakfor å prøve ut nye formidlingsformer, nye produksjoner eller andre tiltak som fremmer samarbeid mellom kultur og skole. Side 4 289

290 7. Ordning for kommuner som ønsker direkte tildeling av midlene Dersomen kommune,ellerflerekommuneri et interkommunaltsamarbeid,ønsker å få direktetildelingavspillemidlene,har de anledningtil det. Fylkeskommunenmå informereom dennemuligheten.kommunersomvelgerdirektetildelingavdks-midler forplikterseg til å sikre at prinsippenefor ordningenivaretas.kommunenog fylkeskommuneninngårda en avtaleomhvordanordningenskalgjennomføres. Kommunersomønsker å være med i en slikordning,må utarbeideen planfor hvordan arbeidetmed Denkulturelleskolesekkenskalgjøresi kommunen.planenmå gjøregreie forhvordankommunenvilsikreprinsippenefor ordningen,slikde er nedfelti stortingsmeldingen visetil et etablertsamarbeidmellomkultur-og opplæringssektoren gjøregreie forhvordanen vilivaretade ulikekunst-og kulturuttrykkene,og hvordanen vilmøtekraveneomnyskapingog kvalitetssikring redegjøreforhvordanen vilsikre denformidlingsmessigekvalitetenpå innholdetog visehvordandenkulturelleskolesekkener tenkt forankreti skolenemedhensyntil organiseringog tilknytningtil den fagligevirksomheteni skolen visetil egen ressursbruk i kommunen,til administrasjonog til kompetansehevendetiltak visetil deltakelsei nettverk,både innenforfylketog nasjonalt redegjøreforhvordankravomkultureltmangfolder ivaretatt Planenmåvære politiskforankret. Fylkeskommunentar endeligstillingtil omplanener tilfredsstillende,eventueltetter råd fra Sekretariatetfor Denkulturelleskolesekkenog Nasjonaltsenter forkunst og kulturi opplæringen.fylkeskommunenog kommunenebør søke å oppnåenighetom samarbeidog tildelingavmidlergjennomdialog. Fylkeskommunenvilvære ansvarligfor å følgeoppkommunenesårligerapporterog planer.dersomfylkeskommunenmener at kommunenikke oppfyllerkravenefor direktetildeling,vilordningenkunne opphøre. 8. Forvaltning av midlene For fylkeskommunerog kommunersommottarover kroner avspillemidlene, er det et krav at renteinntekteneavde tildeltemidlenetilfallerformålet.detkan enten gjøresved at midleneplasserespå egen rentebærendekonto,ellerved at renteinntektenberegnes og gis somet tilskuddtilformålet.for kommunersommottar under kr avspillemidlene,er det et ønske,menikkeet krav om at renteinntektenetilfallerformålet. Kulturdepartementetkan iverksettekontrollmed at midleneblirbrukt i henholdtil forutsetningene. Side 5 290

291 Fylkeskommunen har ansvaret for rapporteringen om bruken av tildelte midler til Den kulturelle skolesekken. Dette gjelder både midler til egne satsinger og prosjekter, midlene som fordeles videre til kommunene og eventuelle tildelte prosjekttilskudd. Fylkeskommunen må derfor selv fastsette innholdet i tilsagnsbrevene til kommunene og prosjektansvarlige. Følgende punkt skal tas med: mottakers navn, adresse og organisasjonsnummer mottakers bank- eller postgironummer tilskuddssum formål og hva slags tiltak midlene kan brukes til eventuelle vilkår som er knyttet til bruken av midlene samt krav til dokumentasjon før midlene kan utbetales Videre må det i tilsagnsbrevene eller i eget vedlegg, gis informasjon om: utbetalingstidspunkt, utbetalingsrutiner, og behandling av eventuelt for mye utbetalt tilskudd tidsfrister for bortfall av tilsagn om tilskudd som ikke blir utbetalt med en gang krav om rapportering (oppfølgingskriterier), og bekreftelse fra revisor krav til hvordan en tar vare på regnskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller fastsettelse av tilskuddssum eventuelle kontrolltiltak som kan bli iverksatt for å sikre at bruken av midlene har skjedd i samsvar med forutsetningene mulige reaksjoner dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med skriftlige forutsetninger, f. eks. tilbakebetaling 9. Planer og rapportering Fylkeskommunen har ansvar for at arbeidet med Den kulturelle skolesekken er forankret i fylkeskommunens planverk. De er også ansvarlig for å følge opp planer fra kommunene og avgjør selv hvilke rutiner og krav som skal knyttes til de kommunale planene., Fra og med kalenderåret 2014ønsker departementet at all rapportering, både fra fylkeskommune og kommune, skal gjøres per kalenderår. Fylkeskommunene og kommunene skal som tidligere rapportere i et nettbasert rapporteringssystem, og fylkeskommunen er ansvarlig for å følge opp rapportene fra kommunene. Nærmere opplysninger om pålogging og nettadresser vil bli gitt fra sekretariatet for Den kulturelle skolesekken. Alle planer og rapporter skal vurderes i henhold til målene og prinsippene for Den kulturelle skolesekken, og prosessen for godkjenning bør være enkel. Side 6 291

292 Planerog rapporterskalleveresetter følgendetidsfrister: Innen 1.oktober2013: Rapportskoleåret2012/2013 Innen 1.april2014: Rapportog revidertregnskapfor Budsjettforkalenderåret2014 Innen1.april2015: Rapportog revidertregnskapfor 2014 Budsjettfor 2015 Spørsmålknyttettilde nyerapporteringsrutinenekan rettes til sekretariatetfor Den kulturelleskolesekken.sekretariatetvili tilleggkommemedytterligereinformasjon omrapporteringsrutinene. d hilsen Inger Lise Kurseth(e.f.) Ltdt avdelingsdirektør SigridKøhn seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet Sekretariatetfor Denkulturelleskolesekken/ Norskkulturråd Nasjonaltsenter forkunst ogkulturi opplæringen Side7 292

293 Samarbeidsavtale om Den kulturelle skolesekken i Akershus Samarbeidssavtale for Den kulturelle skolesekken i Akershus mellom Akershus fylkeskommune v/kultur.akershus og kommune om formidling av profesjonell kunst og kultur for barn og unge i grunnskolene. 1. PARTENE Avtalen inngås mellom Akershus fylkeskommune v/kultur.akershus og fra Avtalen er fireårig og varer til kommune 2. MÅL Avtalen har som formål å legge til rette for profesjonelle tilbud innen film, kulturarv, litteratur, scenekunst og visuell kunst rettet mot barn og unge i grunnskolene. Se vedlegg 1 sitat fra Stortingsmelding nr OMFANG Avtalen gjelder samarbeid med følgende innhold: levering av en grunnpakke med profesjonelle tilbud innen film, kulturarv, litteratur, scenekunst og visuell kunst etter en fast og regelmessig leveringsplan, og til en avtalt pris utforming av informasjonsmateriell knyttet til tilbudene planlegging og gjennomføring av turnéer faglig bistand og tilleggsytelser årlig evaluering av ordningen Musikkområdet dekkes av kommunenes avtale med Rikskonsertene. kultur.akershus produserer 75 % og Rikskonsertene 25 % av disse musikktilbudene. kultur.akershus har ansvaret for turnélegging for alle skolekonsertene Særskilte valg i grunnpakken for kommune. Valg av trinn for litteratur: Valg av trinn for film: Valg av trinn for kulturarv: 3.2. Avtalt samarbeid om lokalt baserte tilbud som del av den faste grunnpakken. Det utarbeides et separat dokument med beskrivelse av samarbeid om lokalt baserte tilbud Reservasjon mot deler av grunnpakken: Etter avtale har kommune reservert seg fra til trinn i grunnpakken. Forutsetningen er at kommunen selv har tilbud som tilsvarer reservasjonen i grunnpakken, og at tilbudet er kvalitetssikret av Akershus fylkeskommune v/kultur.akershus. kommune får en reduksjon i den faste prisen pr elev i grunnpakken tilsvarende reduksjonens omfang. Kr i fratrekk pr elev. 4. PARTENES ANSVAR 4.1. Akershus fylkeskommune v/kultur.akershus er ansvarlig for følgende: Sørge for utbetaling av statlige Dks-midler til kommunen etter en fordelingsnøkkel for kvalitetsutviklingsmidler i grunnskolen. Sørge for at tilbudet slik det er beskrevet tilbys kommunen for den avtalte pris. (Kr 40,- pr elev 2012/13, kr 45,- pr elev 2013/14 og kr 50,- pr elev 2014/15). Kommuner som har reservert seg for deler av grunnpakken får en reduksjon i den faste prisen pr elev tilsvarende reduksjonens omfang. Koordinere og informere om program og tilleggsytelser. Planlegge og gjennomføre turnéer. Ha jevnlig og direkte kontakt med Dks-koordinatoren i kommunen. Drifte nettverket av Dks-koordinatorer i kommunene i Akershus. Invitere til evaluerings- og koordineringsmøter. Tilby verkstedsproduksjoner innen alle fagområder til en avtalt pris. (Kr 30,- pr elev pr verkstedsdag i 2012/13). Verkstedstilbudene presenteres på kulturtorget og bestilles for ett skoleår av gangen. Samarbeidsavtale om Den kulturelle skolesekken i Akershus

294 2 kultur.akershus vil ved siden av egne fagansvarlige for musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv, gjennomføre abonnementet i samarbeid med de regionale aktører Akershus Teater og Akershus Kunstsenter v/pilotgalleriet, og de nasjonale aktører Scenekunstbruket, Rikskonsertene, Norsk Forfattersentrum, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, ABM-utvikling., Film & Kino og andre profesjonelle aktører Kommunen er ansvarlig for følgende: En politisk vedtatt plan for arbeide med Den kulturelle skolesekken. Avsette midler til drift og administrasjon av planen. Sørge for at Den kulturelle skolesekken er et samarbeid mellom kultur- og skolesektor i kommunen. En Dks-koordinator som skal ha ansvar for å koordinere Dks-tilbudene lokalt, og representere kommunen i ordningen. Legge tilrette for at Dks-koordinator og skolenes kulturkontakter kan delta på de årlige kulturtorg som kultur.akershus inviterer til. Årlig regnskapsrapport til Akershus fylkeskommune inneholdende total regnskapsoversikt for Dks og revidert regnskap for disponering av de statlige midlene. Forplikte seg til å delta i evaluerings- og koordineringsmøter. Innbetale avtalt pris per barn/unge for den årlige faste leveransen. Prisen er avhengig av at statlig og fylkeskommunalt tilskudd holdes på samme nivå som idag. Betales halvårlig i henhold til faktura fra kultur.akershus. Innbetale avtalt pris for årlig valgt leveranse av verkstedstilbud etter avtalt pris. Dks-koordinator i kommunen skal: Delta på nettverksmøter som kultur.akershus innkaller til. Dersom koordinator ikke kan møte vurderer kommunen selv hvem som eventuelt deltar. Ha ansvar for gjennomføring og tilrettelegging av Dks lokalt. Stimulere og utvikle nettverket av kulturkontakter på hver enkelt skole i kommunen til å bli gode lokale mottakere av tilbudene. Drifte nettverket av lokale kulturkontakter på skolene i kommunen gjennom jevnlige samlinger, kompetansutviklende tiltak og informasjon. 5. EVALUERING Akershus fylkeskommune /v kultur.akershus er ansvarlig for den årlige evaluerings- og koordineringsmøter, som gjennomføres på grunnlag av tilbakerapporter fra lokale arrangører. Etter tre år med ny ordning gjennomføres en større evaluering av hele ordningen høsten OPPSIGELSE Samarbeidsavtalen gjelder for 4 år fra til Samarbeidsavtalen fornyes etter periodens utløp. Samarbeidsavtalen kan sies opp av begge parter med seks måneders varsel. Denne samarbeidsavtalen består av 2 sider. Den er utstedt i 2 eksemplarer hvorav partene beholder 1 eksemplar hver. Den er gjennomlest, godkjent og undertegnet egenhendig/etter fullmakt. Oslo Dato: for Akershus fylkeskommune kultur.akershus for kommune Erik Vadholm direktør 2 294

295 3 Vedlegg 1 Fra Stortingsmelding nr 8: «Kommunane skal i samarbeid med fylkeskommunane medverke til å utvikle eit heilskapleg tilbod i Dks for alle skulane og skal rapportere til fylkeskommunane og ikkje til sentralt hald. Vidare skal kommunane sikre at tilboda som vert utvikla lokalt, har høg kvalitet. Føringar for tideling av spillemidler: Midlane til kommunane vert fordelte etter fordelingsnøkkelen for kvalitetsutviklingsmidlar i grunnskulen Midlane skal nyttast til føremålet, og kan ikkje brukast til å løne faste faglærarar eller faglærarar utanfrå Kommunane skal levere inn ein kortfatta plan til fylket som viser korleis kommunen vil arbeide med Dks lokalt. Denne planen utløyser spelemidlar til kommunen.» 3 295

296 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 57/14 Fylkesting /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse "Ung i jobb" Mølla kompetansesenter A/S i Bærum kommune Innstilling Mølla Kompetansesenter A/S i Bærum kommune har i tre år ( ) mottatt tilskudd på kroner ,- årlig til «Ung i jobb». Akershus fylkeskommune sitt økonomiske bidrag til tilbudet «Ung i jobb» ved Mølla Kompetansesenter A/S videreføres ikke med bakgrunn i det begrensede antall brukere som nyter godt av tilbudet. Sammendrag Mølla Kompetansesenter er et privateid AS opprettet av Bærum kommune ( Akershus fylkeskommune har støttet prosjektet «Ung i jobb» med kr årlig i tre år på bakgrunn av et verbalforslag i ØP-behandlingen for Mølla kompetansesenter AS gir blant annet tilbud om veiledning, jobbsøking og kvalifisering til ungdom som har falt utenfor ordinært opplæringsløp. Målgruppen er tilsvarende som for oppfølgingstjenesten (OT), og en forutsetning fra Akershus fylkeskommune har vært at «Ung i jobb» skal samarbeide med veiledningssenteret i Asker og Bærum, da primært OT. «Ung i jobb» har årlig tatt inn 10 ungdommer etter henvisning fra OT. Ungdommene får tett oppfølging fra «Ung i jobb», men tilbudet er kostbart og gis til en meget marginal gruppe sett i forhold til tilbudet ellers i OT. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I behandling av økonomiplan desember 2010 ble følgende verbalforslag fremmet av Henrik Aasheim (H) vedtatt: 3. Prosjekt ung i jobb. Fylkestinget bevilger 0,5 mill kr. per år innenfor rammen på programområde 2 Utdanning og kompetanse til å videreføre prosjektet Ung i jobb, som er et samarbeidsprosjekt mellom Bærum kommune, Akershus fylkeskommune og staten. Beløpet bevilges under forutsetning at Bærum kommune og staten også stiller med midler. 296

297 Da økonomiplan for ble behandlet i desember 2013 ble følgende verbalforslag vedtatt: «Tiltaket "Ung i jobb" ved Mølla kompetansesenter videreføres i 2014 med inndekning av økte statlige midler. I løpet av 2014 fremmes det en sak som belyser tilbudet og muligheten for tilsvarende tilbud i andre regioner.» Akershus fylkeskommune har i perioden tildelt Mølla Kompetansesenter A/S en årlig sum på kroner ,-, til sammen ,-. Forutsetningen for tildelingen har vært at stat og kommune også stiller med midler. Mølla Kompetansesenter A/S får støtte fra Bærum kommune, støtte fra staten er kommet i form av midler fra NAV. Videre har det vært en forutsetning fra Akershus fylkeskommune at Mølla Kompetansesenter AS samarbeider med fylkets oppfølgingstjeneste (OT) ved veiledningssenteret Asker og Bærum. Samarbeidet sikres gjennom forutsetning i tildelingsbrevet fra fylket om at Mølla Kompetansesenter A/S skal samarbeide med veiledningssenteret, dette samarbeidet «løses» ved at «Ung i jobb» får henvist 10 kandidater i året fra OT. Problemstillinger og alternativer Mølla Kompetansesenter har i sin rapportering til fylkeskommunen redegjort for antallet brukere henvist fra OT i løpet av samarbeidsperioden. Slik det fremkommer av rapporteringen er det vært i snitt 10 ungdommer inne hvert år det er gitt tilskudd fra Akershus fylkeskommune til Mølla Kompetansesenter A/S. Det har vært en forutsetning fra «Ung i jobb» at kun 10 ungdommer skal motta tilbudet til enhver tid. I Asker og Bærum er det pr henholdsvis 524 ungdom (Bærum) og 375 ungdom (Asker) som er tilmeldt OT. Av disse 899 ungdommene er det rundt 200 i Bærum og 130 i Asker som pr mottar veiledning eller er kommet i tiltak via OT. OT inngår i det helhetlige budsjettet til veiledningssenteret, og har ingen egen budsjettpost. I Asker og Bærum har OT 460 % stilling for å dekke OTs ansvar for regionen. I tillegg til oppfølging av ungdom i OT sin målgruppe har veiledningssenteret sine «OT-ansatte» tett samarbeid rundt IKO-satsingen for å forebygge frafall i samarbeid med 12 videregående skoler i regionen, samt overgangssamarbeid med 22 ungdomsskoler i regionen for tidlig identifisering. Videre har de ansvar for tverrfaglige møter med NAV, barnevern, utekontakt med videre i 2 kommuner med til sammen ca innbyggere. «Ung i jobb» ved Mølla Kompetansesenter A/S er delvis konkurrerende til fylkets lovpålagte tilbud gjennom OT, og det er et tilbud som gis til et meget begrenset antall ungdom. OT skal i henhold til opplæringsloven gi tilbud til all ungdom som har rett til opplæring etter opplæringslovens 3-1, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Kapittel 13 i forskrift til opplæringsloven understreker at formålet til OT er at all ungdom som tilhører målgruppen får et tilbud (Forskrift til opplæringsloven 13-1), i tilfellet med «Ung i jobb» er dette et tilbud som bryter med formålet i forskriften. Fylkesrådmannen opplever det som utfordrende at det gis et ekstraordinært tilbud til 10 ungdom i en av fylkets 22 kommuner. Dette strider med likeverdighetsprinsippet som ligger til grunn for fylkets virksomhet. Det er nærliggende å anta at behovet for ekstra tiltak er større enn de 10 ungdommene i året som mottar tilbudet i Bærum kommune. Dersom det legges inn en ekstra innsats på kroner ,- hvor hver tiende ungdom med behov vil det være en betydelig kostnad for fylkeskommunen. Når det gjelder videreføring av «Ung i jobb» er dette en sak som vanskelig kan vedtas av Akershus fylkeskommune da vi ikke står som eier av Mølla Kompetansesenter A/S. Videre når det gjelder at tilbudet skal «videreføres i 2014 med inndekning av økte statlige midler» er også 297

298 dette utenfor fylkeskommunens beslutningsmyndighet. Det er uansett viktig å merke seg betenkelighetene rundt likeverdighetsprinsippet og de etiske utfordringer et slikt økonomisk samarbeid medfører. «Ung i jobb» i de andre regionene i Akershus fylkeskommune Det finnes flere tilbud i Norge som kalles «Ung i jobb». I det følgende som omhandler «muligheter for tilsvarende tilbud i andre regioner» legges det til grunn at det er tilbudet ved Mølla Kompetansesenter A/S det tas utgangspunkt i. Mølla Kompetansesenter A/S er delvis eid av Bærum kommune, og har etterhvert også startet samarbeid med Asker kommune. Når det gjelder mulighet for tilsvarende tilbud i andre regioner kan dette løses ved at f.eks. Mølla Kompetansesenter A/S etablerer seg i de andre regionene, dette er en avgjørelse A/S-et selv må ta. Akershus fylkeskommune kan eventuelt bidra til å tilrettelegge for at andre kommuner etablerer tilsvarende tilbud. Utfordringene med etableringen i de andre regionene vil være annerledes i vestregionen med sine to kommuner enn på f.eks. Romerike med sine 14 kommuner. Dersom Akershus Fylkeskommune skal tilrettelegge for at det etableres et tilsvarende tilbud i andre regioner må det avklares hvordan dette skal gjøres. I de ulike regionene samarbeider veiledningssentrene med etablerte instanser som f.eks. NAV. Dersom Akershus fylkeskommune skal tilrettelegge for tilsvarende tilbud i de andre regionene bør dette skje i regi av veiledningssenteret som er tillagt ansvar for de lovpålagte oppgavene i oppfølgingen av ungdommen i målgruppen. Veiledningssentrene har inngående kjennskap til den enkelte regionen, og et allerede etablert samarbeid med naturlige samarbeidspartnere. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ser at samarbeid rundt noen av de mest utfordrende tilfellene av ungdom som faller ut av det etablerte systemet er nødvendig. Fylkets oppfølgingstjeneste har således et ansvar for å initiere et slikt samarbeid og sikre at oppfølgingen av den enkelte blir best mulig. Det fremkommer av forskrift til opplæringslovens 13-4 «Samarbeid og koordinering» at OT skal sikre tverretatlig samarbeid, samt formidle og eventuelt samordne tilbud fra ulike instanser. I samarbeidet med Mølla Kompetansesenter A/S- «Ung i jobb» har samarbeidet vært knyttet til om lag 10 ungdommer i året, på bakgrunn av forutsetning satt av «Ung i jobb». Slik fylkesrådmannen ser det er det et kostbart tilbud som gis til få ungdom. «Ung i jobb» har årlig tatt inn 10 ungdommer etter henvisning fra OT. Ungdommene får tett oppfølging fra «Ung i jobb», men tilbudet er kostbart og gis til en meget marginal gruppe sett i forhold til tilbudet ellers i OT. Det er også utfordrende med et slikt tilbud til om lag 10 ungdommer i en av fylkets kommuner i forhold til likeverdighetsprinsippet som ligger til grunn for fylkets virksomhet og intensjonen i forskrift til opplæringsloven. Det anbefales ikke at samarbeidet videreføres med bruk av fylkeskommunale midler. Oslo, Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: 298

299 VEILEDNINGSSENTERET ASKER OG BÆRUM Saksbehandler Beate Børja Sandvika INNSPILL TIL SAK OM PROSJEKTET «UNG I JOBB» i Bærum kommune Prosjektet «Ung i Jobb» har siden 2011 blitt tildelt kr pr år til drift fra Akershus fylkeskommune. Veiledningssenteret ved Oppfølgingstjenesten har helt siden starten fulgt prosjektet tett og deltatt på møter i regi av Mølla Kompetansesenter, som har ansvar for prosjektet. Oppfølgingstjenesten (OT) i Asker og Bærum har langt på vei felles målgruppe som Ung i Jobb prosjektet. Helt fra starten i prosjektet, har det vært et tett og godt samarbeid med ansatte i prosjektet. De siste årene har vi hatt regelmessige møter med Grethe Ore. Ung i Jobb har til en hver tid hatt oppfølging av ca10 ungdommer, og de gjør en god jobb i forhold til denne gruppen. Tilbudet er gitt til ungdommer med sammensatte problemer, men som kan bli i stand til å motta et tilbud om arbeidstrening. Prosjektet følger, i likhet med OT, opp ungdom i arbeidsavklaring, søkeprosess og etter de har fått arbeid. Tiltaket avlaster OT slik at vi kan bruke mer tid på å nå flere ungdommer i målgruppen. Enkelte ungdommer er spesielt arbeidskrevende fordi de har behov for tett oppfølging over lang tid. Prosjektet har på den måten hatt stor betydning for ungdom som har stort tilretteleggingsbehov. Fordi ansvaret for tiltak til denne målgruppen er lagt til OT, ønsker vi primært at Akershus Fylkeskommune tildeler prosjektpengene til tiltak i regi av OT Asker og Bærum. Vi mener dette vil medføre Mer aktivitet for pengene slik at flere ungdommer ville få hjelp. Å begrense ansvaret til 10 ungdommer, slik Ung i Jobb gjør, er for snevert. Til sammenligning betjener hver av de ansatte i OT mange flere ungdommer med samme grad av oppfølgingsbehov (219 på 4,6 stillinger). Tydeligere dokumentasjon i tråd med krav OT er pålagt. Mer kontinuerlig arbeid med ungdommene. Tid som går med til ekstra samarbeid og administrasjon hadde vært unødvendig. Med hilsen Elisabeth O. Kolbjørnsen Pål Gustavsen Kjetil Winther Virksomhetsleder OT-koordinator OTs repr i prosjekt Ung i Jobb 299

300 Akershus Fylkeskommune v/beate Børja Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Deres ref.: Dato: gor Ref. sak 2012/1173 Notat vedrørende tildeling av midler til Mølla Kompetansesenter og prosjektet Ung i jobb for I anledning Akershus Fylkestings forestående reviderte budsjettbehandling i juni 2014, og på bakgrunn av Akershus Fylkeskommunes tildeling av midler til Mølla Kompetansesenter og prosjektet «Ung i jobb» pålydende kr ,- p.a. for , søkes det med dette at det i blir omdisponert midler og gjøres vedtak om fortsatt tildeling av fylkeskommunale midler til Ung i jobb for inneværende Følgende innspill bes tatt i betraktning i behandlingsprosessen: Ung i jobb ved Mølla Kompetansesenter ble vedtatt opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Akershus Fylkeskommune, Bærum kommune og NAV Bærum høsten Bærum Kommune fattet i desember 2013 vedtak om fortsatt tildeling av kommunale midler til prosjektet pålydende kr 1,2 millioner p.t. for , samt NAV Bærum har avsatt årsverk til prosjektet for inneværende år. Prosjektets mandat er oppfølging av ungdom i Bærum og Asker. Målgruppen er ungdom mellom 15 og 25 år, bosatt i Bærum eller Asker kommune som har utfordringer med å fullføre videregående skole, har avbrutt slik skolegang og/eller har sammensatte behov og utfordringer med å mestre sosialt liv og læringssituasjoner. Disse er de ungdommene som er uten aktivitet eller er i fare å miste et opplæringstilbud og som trenger tett individuell bistand for å mestre videre utdanning eller få og beholde jobb. De fylkeskommunale plassene i Ung i jobb er til enhver tid 10 av prosjektets 60, og ungdommene er tildelt plass og oppfølging ved samarbeid med Oppfølgingstjenesten i Bærum og Asker. Pr har 22 ungdommer på fylkeskommunal plass blitt fulgt opp av rådgiver i Ung i jobb, og p.t. er 10 av disse deltakere i prosjektet. Totalt i perioden har 70 % av de utskrevne ungdommene oppnådd å komme i lønnet jobb, utdanning, fått lærekandidat- /lærlingkontrakt eller jobb kombinert med utdanning etter oppfølging fra Ung i jobb. Det vises her til rapporter sendt Akershus Fylkeskommune for 2011, 2012 og 2013 der det beskrives nærmere disse års erfaringer og resultater, samt metodebruk og konkrete caser. Bakgrunnen for tildeling av fylkeskommunal plass i Ung i jobb, er ungdommenes behov for betydelig og langsiktig oppfølging og støtte. Det har i forkant vært avklart fra Oppfølgingstjenesten sin side at disse ungdommene krever større grad av bistand enn det OT kan tilby i sin nåværende form. Ung i jobb har derfor blitt valgt som et egnet tilbud. Postboks Vøyenenga Tel: Fax: Org. nr

301 Rådgiver i Ung i jobb har, via prosjektets metode og tildelte ressurser, en spesiell mulighet for tett, individuelt og skreddersydd samarbeid med ungdommene og tilbyr, på basis av dette, hver ungdom den tilpasning de har behov for. Dette innebærer at rådgiver legger til rette for trygg og langsiktig relasjonsbygging, er lett tilgjengelig når ungdommen trenger kontakt og bistand, følger tett opp i praksis-, utdanning- eller jobbsituasjonen i eksternt arbeidsliv ved stadig tilstedeværelse, samt kontinuerlig er med i samarbeidet mellom ungdommen og arbeidsgiver eller opplæringsansvarlig. I tillegg får de unge veiledning, hjelp til å knytte kontakt med og få bistand fra det øvrige hjelpeapparatet slik at de gis en helhetlig oppfølging når de har behov for dette. Rådgiver fungerer som koordinator og tar ansvar at ungdommenes livssituasjon blir avklart og ivaretatt. Målsettingen er og resultatene viser at svært mange av ungdommene via slik bistand fra Ung i jobb, sikres en stabil og god prosess, at de etter hvert står bedre rustet til å mestre hverdagen, utdanning og jobb på selvstendig vis, og på den måten mestrer å fungere som aktive og positive bidragsytere i samfunnslivet. Rådgiver har, gjennom sitt arbeid med disse ungdommene, erfart at deres utfordringer kan være mange og alvorlige; det være seg behov for tett kontakt for å mestre rutine og innsats, tålmodig støtte for å få til en god og stabil prosess, stadige for råd og veiledning, nye muligheter ved feilvalg og nederlag, bistand til avklaringer/utredninger, hjelp vedrørende situasjonen rundt helse-/uhelse, samarbeid med mange tiltak, foreldre, skole og arbeidsliv med mere. Ung i jobb representerer et unikt tilbud med sin mulighet for slik nødvendig og omfattende oppfølging. Dette er et prosjekt som gir ungdommene et alternativ og en opplevelse av personlig bistand over tid. Prosjektet ivaretar deres eget valg og integritet, gir muligheter for positive erfaringer, økt kompetanse og modenhet, samt opplevelse av mestring og bedret selvfølelse. Ungdommene blir den måten styrket mot voksenliv, utdannelse og jobb. Et slikt tilbud er ressurskrevende. Men prosjektets erfaringer og resultater viser at når tilstrekkelige og nødvendige ressurser avsettes, er det gode muligheter for at også den mest sårbare ungdommen lykkes. Menneskelig sett er Ung i jobb et essensielt tilbud til ungdom med store oppfølgingsbehov. Samtidig er ressurstildelingen også er en samfunnsmessig lønnsom investering, både for tiden og på sikt. På vegne av Ung i jobb og Mølla Kompetansesenter, søkes det med dette om vedtak for tildeling av økonomiske midler for videre drift og sikring av prosjektet i Det søkes også om tildeling i et omfang som tar høyde for at midlene i de forrige år ikke justert, og det bes også om en vurdering om det er ønskelig med økning av Akershus fylkeskommunes antall plasser og dertil tildeling av økte midler. Med hilsen Grete Ore Seniorrådgiver Ung i jobb/mølla Kompetansesenter Postboks Vøyenenga Tel: Fax: Org. nr

302 Postboks Vøyenenga Tel: Fax: Org. nr

303 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 58/14 Fylkesting /14 Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Administrasjonsutvalget /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Forslag til endringer i talevarslingsprosjektet Innstilling Fylkestinget tar saken til orientering. Sammendrag Fylkesrådmannen redegjorde i sak 25/13 om talevarsling ved skoler som ikke har dette. I tråd med fylkesrådmannens innstilling ble følgende vedtatt: Fylkesrådmannen foreslår at telefoniløsningen oppgraderes slik at den kan brukes til talevarsling i krisesituasjonen ved de videregående skolene. Utbyggingen kan dekkes innenfor allerede bevilgede midler til oppgradering og utskiftning av trådløst nett og bredbåndsnett. I tillegg ble følgende vedtatt: SMS-varsling ønskes som tilleggsløsning. I sak 62/13 ble det redegjort for videre framdrift i saken. En prosjektgruppe har basert på ovennevnte arbeidet med helhetlige løsninger for varsling ved krisesituasjoner ved våre videregående skoler som inkluderer SMS-varsling. Det har vært en detaljert kartlegging av behov for varslingsopplegg ved alle skolene som ikke har talevarsling. For å kunne se ulike varslingsløsninger i sammenheng har det ikke vært fornuftig å starte implementeringen av talevarsling før helheten er vurdert. Håndtering av krisehendelser inneholder komplekse problemstillinger. Det har heldigvis vært få alvorlige krisehendelser og det foreligger derfor et begrenset erfaringsgrunnlag. De rapporter som finnes fra krisehendelser tydeliggjør likevel at ulike løsninger egner seg for å dekke aktuelle hendelser. For flere typer hendelser trekkes muligheten for toveis kommunikasjon frem som avgjørende. Samtidig er det en teknologisk utvikling som går raskt og som gir muligheter for nye løsninger. 303

304 Ny innsikt fra rapporter om krisehendelser ved skoler og teknologiske muligheter tilsier at varslingsbehov bør dekkes på annen måte en kun soneinndelt talevarsling, jmf. også vedtak i sak 25/13. Det anbefales å etablere en helhetlig varslings- og beredskapsløsning basert på tre komponenter. Disse er eksisterende brannvarslingsanlegg, en krise-app med toveis kommunikasjon til krisesentral og soneinndeling av telefonløsning beregnet for varsling av skolens kriseledelse. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Det vises til fylkestingets sak 25/13 om talevarsling og valg av teknisk løsning. Vedtaket var som følger: Fylkesrådmannen foreslår at telefoniløsningen oppgraderes slik at den kan brukes til talevarsling i krisesituasjonen ved de videregående skolene. Utbyggingen kan dekkes innenfor allerede bevilgede midler til oppgradering og utskiftning av trådløst nett og bredbåndsnett. SMS-varsling ønskes som tilleggsløsning. Det har vært nedsatt en prosjektgruppe for å vurdere hvordan talevarslingen og vedtaket om tilleggsløsning med SMS-varsling best kan implementeres i en helhetlig løsning. Prosjektgruppen har i dette arbeidet blant annet foretatt detaljkartlegging av behov for høyttalere og varslingsopplegg ved den enkelte skole. Videre har prosjektgruppen foretatt en grundig gjennomgang av studier og rapporter om håndtering av krisehendelser ved skoler. Med bakgrunn i denne innsikten har prosjektgruppen beskrevet aktuelle krisehendelser som kan tenkes å oppstå ved våre skoler. Disse er brann, bombetrussel, alvorlig voldshendelse, skyteepisode og gisseltaking. I rapportene lå det også vurderinger om hensiktsmessig ivaretagelse av de ulike situasjonene. Prosjektgruppen har laget en oversikt over de aktuelle krisehendelsene og hva som er hensiktsmessig aksjonsform og varslingsopplegg. Krisehendelse Aksjon Egnet anlegg Risikovurdering A. Brann Varsle, iverksette umiddelbar evakuering. B. Bombetrussel Iverksette umiddelbar C. Alvorlig voldshendelse evakuering. Primært evakuering, varsle. D. Skyteepisode Primært evakuering, for andre gjemme seg, varsle, Tradisjonelt brannalarmanlegg med klokker eller talevarsling. Tradisjonelt brannalarmanlegg med klokker eller talevarsling. Løsning for å varsle om hendelsen og mulighet for å overføre lyd og bilde (video). Samme som over, men i tillegg mulighet for automatisk låsing av dører. Lite sannsynlig at det skjer, lite sannsynlig for at menneskelige liv går tapt. Lite sannsynlig, men har skjedd i Norge. Ingen trussel har vært reell. Har skjedd ved våre skoler, Kan skje igjen. Tap av menneskeliv er ikke usannsynlig. Har ikke skjedd i Norge, liten sannsynlighet for at det kan skje, men stor konsekvens dersom det 304

305 låsing av dører. E. Gisseltaking Samme som over, annet enn for gislene. Samme som over. Særlig viktig med mulighet for toveis kommunikasjon skjer. Har ikke skjedd i Norge, kan skje, kan få stor konsekvens. Oversikten viser at det er ulike varslingsløsninger som egner seg for å dekke de aktuelle krisehendelser. Den foreslåtte soneinndelte talevarslingen og de tradisjonelle brannvarslingsanlegg som finnes ved alle skoler dekker varslingsbehovet knyttet til hendelsene A og B, men i mindre grad for hendelse C, D og E. For de sist nevnte kan et brannalarmanlegg, eller talevarslingsanlegg koblet til brannalarmanlegget faktisk virke mot sin hensikt, da de automatiske talemeldingene som umiddelbart iverksettes ved utløsing av alarm ber publikum om å evakuere bygningen. En slik melding kan føre elever og ansatte rett mot det området der gjerningsmannen befinner seg. En vesentlig forskjell på de to første og de tre siste hendelsene er at for de to første handler det om å få folk ut. Når det gjelder de tre siste, så handler det om å få oversikt og kontroll over en oppstått situasjon og dialog med involverte parter. Noen vil løpe ut, mens andre vil søke innover i bygget og gjemme seg. Den teknologiske utvikling går svært raskt innen IT-området. Blant annet kommer det stadig nye anvendelser av app-teknologi. Et vellykket eksempel fra egen virksomhet er epolitikerløsningen. I forbindelse med fylkestingets vedtak om SMS-løsning har prosjektgruppen også vurdert om app-basert løsning kan benyttes for varsling og kommunikasjon knyttet til hendelsene C, D og E. Alle lærere og elever har bærbar pc. Mange har også en smarttelefon. Det kan utvikles en «krise-app» som installeres på smarttelefoner og i nettleser for pc-ene. Ved å ta i bruk den nye web-standarden (web-rtc) for videotelefoni, kan elever og lærere også gi viktig sanntidsinformasjon om hendelsen. En sentral nettjeneste (krisesentral) kan sende ut notifikasjoner (tekstmeldinger) til alle eller en gruppe brukere på samme måte som for eksempel Facebook benytter. Dette gjør at man når flere enn med en sms-løsning. Samtidig kan den enkelte kvittere for at meldingen er mottatt, og koblet opp mot kart, kan man få inntegnet hvor brukerne befinner seg, og om de har besvart meldingen eller ikke. Prosjektgruppen mener at man bør etablere en helhetlig varslingsløsning som kan benyttes ved alle de nevnte typer av hendelser. De tradisjonelle brannvarslingsanleggene dekker godt behovene for hendelse A og B, men ikke for hendelse C, D og E. For disse hendelsene er det viktig at elever og ansatte kan få varslet til skolens ledelse, og at skolens ledelse gjennom en beredskapsløsning (krisesentral) raskt får oversikt over situasjonen. Tradisjonelt løses dette ved at man installerer callingapparater med alarmknapp i alle rom hvor elever og ansatte normalt oppholder seg. De kan imidlertid bli utsatt for fare ved å bevege seg mot alarmgiveren og utløse alarmen. En slik løsning er også svært kostbar, da det må kables til hvert eneste callingapparat. En app-løsning vil være bedre egnet til formålet og også gi vesentlig lavere kostnader. 305

306 Nærmere beskrivelse av krise-app Bruk av krise-app åpner for toveis kommunikasjon mellom de som står oppe i situasjonen og skolens ledelse (kriseteam). Denne kommunikasjonen kan være helt avgjørende for å få en god løsning på en alvorlig uønsket hendelse. Løsningen forutsetter at krise-app er installert på pc-er og mobiltelefoner som brukes ved skolen. Videre at det er etablert et web-basert krisesentral som kan vise lyd, bilde/video fra situasjonen og hvor man kan kommunisere direkte med den som har gitt alarm via tale eller tekst. Ved skolestart informeres elevene generelt om sikkerhet ved skolen. I den anledning kan det også informeres om krise-app, hvor man oppfordrer elevene til å laste denne ned og installere den for sin nettleser og eventuelt smarttelefon. Det forutsettes at alle lærere og øvrige ansatte ved skolen har denne app-en installert. Dersom bare tre elever i et rom med 30 elever har lastet ned og installert krise-app, og tar den i bruk ved en hendelse, så gir dette tre ganger så mange alarmgivere som en tradisjonell alarmknapp montert på veggen. Om en uønsket alvorlig hendelse oppstår kan elev eller lærer trykke på alarmknappen som de har som en knapp i nettleserens verktøylinje eller som app på mobiltelefonen. Alarmen utløser umiddelbart talemeldinger og sms-er til skolens ledelse (kriseteam). Meldingene forteller kriseteamet at en hendelse har oppstått og at de skal samles på avtalt sted umiddelbart. De samles, f.eks. på rektors kontor, logger seg på krisesentral og får umiddelbart opp en oversikt over den eller de som har utløst alarmen. De kan se på kart hvor hendelsen har oppstått, og de kan høre og se det som skjer i rommet. Ut i fra en situasjonsvurdering, kan nå skolens kriseteam kontakte aktuelle nødetater og sende situasjonsbetingede meldinger til ansatte og elever. Dette kan være en kombinasjon av meldinger direkte til den enkelte (notifikasjon), eller via høyttalere i telefonene. Prosjekt for utvikling av funksjonalitet og avklaringer om bruk Den eksakte funksjonaliteten til krise-appen vil bestemmes underveis i et utviklingsprosjekt. Et utgangspunkt er at denne bør være så enkel som mulig. I prosjektet vil det bli avklart nærmere retningslinjer for bruk samt tiltak for å unngå misbruk. Det vil bli laget opplæringsopplegg og anbefalinger knyttet til innarbeiding av løsningen i beredskapsplaner. Krise-appløsningen kan også brukes innenfor andre virksomhetsområder enn videregående skoler. I prosjektperioden vil det derfor bli utredet og fremmet anbefalinger om bruk innen øvrige virksomhetsområder. I prosjektorganiseringen vil det legges opp til tett dialog og deltakelse fra skolesektor, tillitsvalgte og verneombud. Det er også naturlig at prosjektgruppen har dialog med politiet og/eller sikkerhetsmyndigheter. Nærmere om fordeler og ulemper ved de ulike varslingsløsningene Brannvarsling (alarmlyd eller innspilt talevarsel) Fordelen ved brannvarslingsanleggene er at det gis et felles og kjent varsel for hele skolen. Lyddekning for brannvarslingsanleggene er jevnt over god. Brannvarsling er godt egnet for rask evakuering av hele skolen til forhåndsdefinert oppsamlingsplass. 306

307 Ulempen med brannvarsling er at den kun er egnet ved hendelser hvor en total evakuering er hensiktsmessig. Brannvarsling gir ikke muligheter for toveis kommunikasjon og vanlige brannvarslingsanlegg gir heller ikke muligheter for å varsle deler av skolen. Soneinndelt talevarsling (via telefoniløsningen) Fordelen ved en slik løsning er at hele eller deler av skolen kan varsles raskt med forhåndsinnspilte beskjeder eller direkte beskjeder. Alle som hører varselet vil umiddelbart kunne reagere iht beskjedens innhold. Talevarsling er egnet ved evakuering av hele eller deler av skolen. Ulempen ved talevarslingen er at varselet kan oppfattes av gjerningsmenn og at ikke talevarsling gir mulighet for toveis kommunikasjon i en krisesituasjon. Krise-app Fordelen med krise-app er at den er toveis og at det kan varsles fra åsted og til et sentralt sted på skolen. Det kan opprettes kontakt og det kan gis anvisninger fra en kriseledelse til de som er i situasjonen om forholdsregler for å redusere faren for farlige situasjoner. Krise-app er ikke spesielt egnet for å være eneste varslingskanal ved alvorlige uønskede situasjoner. Ved brann eller andre situasjoner som krever umiddelbar evakuering av et stort antall elever og ansatte er brannvarslingsanlegg best egnet og vil kunne spare verdifull tid sammenlignet med å bruke en krise-app. Anbefaling om «helhetlig varsling og beredskapsløsning» For å ha gode og effektive varslings- og kommunikasjonsmuligheter ved aktuelle krisehendelser bør skolene ha en kombinasjon av ulike tekniske løsninger: a) Tradisjonelt brannvarslingsanlegg for rask og massiv evakuering av skolebygningene b) Krise-app for varsling og toveis kommunikasjon ved hendelser som krever stille varsling og hvor løpende kommunikasjon mellom de som er i situasjonen og kriseledelsen er avgjørende c) Soneinndelt talevarsling for rask varsling av skolens ledelse (kriseledelse) om at en situasjon er oppstått og at overvåkningskonsoll må bemannes Soneinndelt talevarsling er kun et supplement til krise-appløsningen. Hensikten er å gi raskest mulig varsel til skolens ledelse (kriseteam). Talevarselet sammen med sms til ledelsen vil sikre rask respons. Rent praktisk bør dette løses ved at talevarsel sendes ut på høyttalerne til de IPbaserte bordtelefonene som de fleste ansatte har på sitt kontor eller arbeidsplass. Det forhåndsdefineres i telefonsystemet hvilke telefoner som skal få et slikt lydvarsel. Administrative og økonomiske konsekvenser Prosjektgruppen har diskutert løsningen med noen IT-selskaper. Sammen med erfaringer fra utvikling av app-løsninger anslås de totale investeringskostnadene til ca. 6 mill. kroner. Dette inkluderer utvikling av løsning for soneinndeling i telefonisystemet (endring), krise-app til smarttelefon samt nettleser og sentral nettjeneste med utstyr (krisesentral). Dette gir en mer kostnadseffektiv løsning enn den opprinnelig foreslåtte soneinndelte talevarslingen som var stipulert til ca. 10,5 millioner. 307

308 Egeninnsats: Prosjektleder fra IT-seksjonen, ca ½ årsverk. I tillegg vil det kreve noe tid fra skolens ledelse når løsningen skal innarbeides i skolens beredskapsplaner, samt tid til opplæring og beredskapsøvelser. Årlig drifts- og vedlikeholdskostnad for løsningen anslås å være ca kr KommIT (program for IKT-samordning i kommunesektoren) har vist interesse for den skisserte løsningen, og har utrykt ønske om å gjøre dette til et nasjonalt prosjekt. De har også antydet muligheter til å skaffe finansiering fra departement, Innovasjon Norge og/eller Norges forskningsråd. En betingelse er at noen flere kommuner eller fylkeskommuner blir med i prosjektet. Kostnadene knyttet til prosjektet kan derfor reduseres for Akershus fylkeskommune hvis dette blir et nasjonalt prosjekt. Fremdrift I utviklingsprosjekter som dette vil det alltid være usikkerhetselementer som kan påvirke framdriften. En realistisk framdrift i arbeidet med teknisk utvikling og ferdigstilling av kriseapp, sentral nettjeneste (krisesentral) og soneinndeling av telefonisystemet vurderes å være at en helhetlig varslings- og beredskapsløsning er utviklet fram til høsten Den enkelte skole kan etter dette ta i bruk løsningen når skolen har etablert interne rutiner og oppdatert sin beredskapsplan og kriseorganisering. Dersom andre kommuner eller fylkeskommuner blir med i prosjektet vil framdrift måtte samordnes med disse. Fylkesrådmannens anbefaling I arbeidet med å utrede SMS-varsling som en tilleggsløsning, er ulike varslingsløsninger vurdert ut fra aktuelle krisesituasjoner. Håndtering av krishendelser er et komplekst område. Rapporter om krisehendelser ved skoler og nye teknologiske muligheter underbygger at varslingsbehov bør dekkes på annen måte enn ved kun soneinndelt talevarsling. Det anbefales å etablere en helhetlig varslings- og beredskapsløsning basert på eksisterende brannvarslingsanlegg, krise-app med toveis kommunikasjon til krisesentral og soneinndeling av telefoniløsning beregnet for varsling av skolens kriseledelse. Ved utvikling av nye løsninger vil det være usikkerhetselementer knyttet til framdrift. En realistisk framdriftsplan vurderes å være at løsningen kan være klar til skolestart Fylkesrådmannen vil komme tilbake dersom det skulle skje uforutsette hendelser som gir endringer i prosjektet. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 308

309 Saksbehandler: Per Magne Aadnøy 309

310 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 59/14 Fylkesting /14 Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hvam videregående skole - økonomi og rammebetingelser skoledrift, gårdsdrift og næringsvirksomhet Innstilling 1 Fylkestinget tar til orientering følgende beregnede totalramme for Hvam videregående skole for 2014, fordelt på skoledrift og gårdsdrift og budsjett til utstyr og transportmidler: BEREGNET TOTALRAMME HVAM VGS (2013-KR) Sum ramme kriteriemodell kjernevirksomhet Forslag ramme til gårdsdrift Gårdsdrift Økning med 2/3 årsverk til 1 hel stilling som driftsleder Gårdsdrift - utstyr og transportmidler Sum ramme til gårdsdrift Sum beregnet totalramme Ekstra tildeling - overgangsordning: Sum beregnet totalramme (inkl. overgangsordning)

311 Budsjettet splittes i to deler, fordelt på hvert sitt underkapittel for skoledrift og gårdsdrift. For årene foretas en gradvis reduksjon av skolens budsjett i henhold til følgende oppstilling: BEREGNET RAMME HVAM VGS - INKL. OVERGANGSORDNING (2013-KR) Budsjettår Sum totalramme Overgangsordning Beregnet totalramme Fylkestinget ber om en egen utredning om hvordan ledelsesstrukturen ved Hvam videregående skole skal se ut i forhold til å skille mellom skole og gårdsdrift. 3 Fylkestinget ber om at det foretas en egen utredning av griseholdet ved Hvam videregående skole, med praktiske, pedagogiske og økonomiske konsekvenser av å fortsette med eller nedlegge griseholdet ved skolen. Det legges fram en egen sak om dette. 4 Akershus fylkeskommunes forhandlinger med nasjonal genbank om framtidig avtaleforhold for genbanken for fjørfe vil ha konsekvens for gårdsdrift av hønsehus. Fylkestinget ber om at det legges fram en egen sak om dette. 5 Fylkestinget ber om at det foretas en gjennom gang av utstyrsparken/transportmidler med sikte på avklaring av hva som er nødvendig med hensyn til skoledrift kontra gårdsdrift, og om noe av utstyret kan avhendes. 6 Fylkestinget ber om at det foretas en egen utredning av hvorvidt golfbaneanlegget (inkludert golfsimulatorer) skal driftes i egen regi, eller om forvaltningen skal settes ut, og hvordan og når dette i så fall skal gjennomføres. 7 Fylkestinget ber om at det foretas en egen utredning om Vesle Hvam i forhold til om bygningene skal avhendes eller settes i undervisningsmessig stand. 8 Fylkestinget ber om at det foretas en egen utredning av stallen for å avklare videre drift og vurdering av tiltak for å redusere kostnadene

312 Sammendrag I sak til Hovedutvalget for utdanning ble det varslet en gjennomgang av Hvam videregående skole bl.a. med bakgrunn i at den har vært midlertidig unntatt fra budsjettmodellen for de videregående skolene. En slik gjennomgang er foretatt høsten 2013 i samarbeid med skolen. I tillegg har Ernst & Young (EY) foretatt en gjennomgang av skolens aktiviteter i forhold til merverdiavgift i I saken foretas en grenseoppgang mellom skoledrift, gårdsdrift og næringsvirksomhet ved Hvam videregående skole. Det anbefales en budsjettmodell for skolen, som avklarer hvilke aktiviteter som kan ivaretas gjennom tildeling i kriteriemodellen og om det er aktiviteter som krever særskilt vurdering og egne kriterier. Spesielt i så henseende er gårdsdriften, som både har en undervisningsmessig og en næringsmessig side, og hvor fylkeskommunen subsidierer et betydelig underskudd. Det foretas også en vurdering av bygningsmasse, utstyr og transportmidler, samt framtidig struktur og organisering. Hvam videregående skole har høye kostnader pr. elev til naturbruk sammenliknet med tilsvarende skoler i andre fylker. Skolen driver også et omfattende gårdsbruk hvor den fylkeskommunale subsidieringen har økt betydelig de siste årene og i 2013 er på 3,9 mill. kr. Det foreslås et budsjett for Hvam (inklusive internat, gårdsdrift og Agro utvikling) som reduserer budsjettrammen med ca. 6,4 mill. kr (6,7 prosent). Det foreslås en overgangsordning på tre år slik at driften gradvis kan tilpasses til lavere ramme. Det anbefales særskilt utredning for griseproduksjon på Hvam da grisehuset er nedslitt. Dersom skolen skal fortsette med grisehold må det investeres i nytt grisehus. Investeringskostnaden kan beløpe seg til vel 20 mill. kr (kun anslag). Når det gjelder hønsehuset har fylkeskommunen tatt initiativ til forhandling med nasjonal genbank for å drøfte framtidig avtaleforhold for genbanken for fjørfe. Gjeldende avtale utgår i 2015, og evt. endret driftsform vil ha konsekvens for gårdsdrift av hønsehus. Det er en betydelig mengde med utstyr og transportmidler på Hvam videregående skole. Skolen har levert en liste over utstyr og transportmidler, som viser bl.a. 29 traktorer (10 på gårdsdriften og 19 som brukes i undervisningen) og 11 busser. Verdien på alt utstyret er anslått til i alt 66,4 mill. kr. Med en så stor utstyrspark er det behov for særskilte årlige bevilgninger til fornying og vedlikehold. Et hensiktsmessig nivå på en årlig bevilgning til dette formålet synes å ligge på 2,4 mill. kr. En skole som Hvam har en betydelig bygningsmasse. En kartlegging av dette viser i alt 54 bygninger med et totalt areal på kvadratmeter. Tomtearealet ligger på dekar. Det er identifisert konkrete bygninger som i dag leies ut som boliger som i stedet kan selges. I løpet av våren/sommeren 2014 vil det bli rettet en henvendelse til Skatt Øst hvor fylkeskommunens vurdering og skjønn i forhold til lovverket for merverdiavgift vil bli redegjort for, og hvor det bes om avklaring fra skattekontoret. I den grad dette påvirker skolens rammebetingelser vil fylkesrådmannen komme tilbake til når svar foreligger

313 Det bør foretas en egen utredning av hvorvidt golfbaneanlegget (inkludert golfsimulatorer) skal driftes i egen regi, eller om forvaltningen skal settes ut, og hvordan og når dette i så fall skal gjennomføres. Vesle Hvam er en pedagogisk læringsarena for naturbruk tilrettelagt avdeling ved Hvam videregående skole. Bygningene ved Vesle Hvam er ikke i en slik forfatning at det kan drives innendørs undervisning, først og fremst pga. brannsikkerhet. Fylkeskommunen må ta stilling til om bygningene skal avhendes. Å sette Vesle Hvam i undervisningsmessig stand vil medføre investerings- og vedlikeholdskostnader. Videre foreslås det at det foretas en egen utredning av stallen for å avklare videre drift og vurdering av tiltak for å redusere kostnadene. Hvam videregående skole har en bred portefølje av oppgaver. Dette gjør at Hvam videregående skole på mange måter er i en særstilling sammenlignet med andre skoler, og i den grad mye av denne bredden skal opprettholdes, kreves det kompetanse utover pedagogisk ledelse. Skole og gårdsdrift bør skilles ledelsesmessig og budsjettmessig. Dagens driftsleder for gårdsdrift vil få utvidet ansvarsområde. Det anbefales i første omgang at gårdsdrift og næringsaktiviteter skilles ut med eget underkapittel, og at det utredes videre hvordan ledelsesstrukturen skal se ut i forhold til et slikt skille. Skolen har behov for å styrke sin kompetanse innen økonomi og regnskapsføring og gjennom tilsetting av økonomileder eller administrasjonsleder

314 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Virksomheten ved Hvam videregående skole er komplisert pga. mange ulike aktiviteter og det kan være utfordrende å skille mellom kjernevirksomhet og annen virksomhet, slik som næringsog forretningsmessig aktivitet. I tillegg er det kompliserte forhold knyttet til både budsjettering, regnskapsføring og merverdiavgift. Det er derfor behov for å foreta en grenseoppgang mellom skoledrift, gårdsdrift og næringsvirksomhet ved skolen, samt vurdere framtidig struktur og organisering. I tillegg har skolen en stor bygningsmasse og det må vurderes om noen av bygningene kan avhendes. De tre skolene Holmen, Kjelle og Hvam videregående skoler ble i 2010 unntatt fra kriteriemodellen som fordeler budsjettmidler til de videregående skolene i fylkeskommunen basert på et sett av kriterier. I ettertid er det utarbeidet kriterier for Holmen og Kjelle, som er implementert i budsjettet for Denne saken vil søke å komme fram til en budsjettmodell også for Hvam videregående skole, som skal avklare hvilke aktiviteter som kan ivaretas gjennom tildeling i kriteriemodellen og om det er aktiviteter som krever særskilt vurdering og egne kriterier. Spesielt i så henseende er gårdsdriften, som både har en undervisningsmessig og en næringsmessig side, og hvor fylkeskommunen subsidierer et betydelig underskudd. Kompleksiteten i saken gjør det dessuten nødvendig å gjennomgå historikk og se på tidligere saker på dette området. Historikk og tidligere saker Gårdsdriften ved Hvam videregående skole gikk med overskudd fram til og med På denne tiden (90-tallet) ble budsjettene alltid satt opp med balanse mellom utgifter og inntekter, slik at nettoresultatet skulle være lik 0. Politiske vedtak i fylkestinget hadde som krav at gårdsdriften skulle drives i balanse. Overskuddene på gårdsdriften ble overført til et vedlikeholdsfond, som ble brukt til nybygg eller vedlikehold av bygninger. Fra og med 1997 og de påfølgende 5 årene, bortsett fra år 2000, viste imidlertid regnskapene for gårdsdriften negative driftsresultat, økende fra kr i 1997 til kr i De økonomiske betingelsene i landbruket var ikke lenger så gode at det var realistisk å forvente overskudd. Det var heller ingen andre skoler i landet med naturbruk som klarte å drive gårdsbruk i balanse. Underskuddene ved gårdsdriften på Hvam ble i disse årene dekket med overføring av midler fra vedlikeholdsfondet, som etter hvert ble brukt opp. Fram til og med 2003 ble gårdsdriften budsjettert og regnskapsført utenfor den vanlige fylkeskommunale driften, som en særbedrift på eget underkapittel og med et eget balanseregnskap. Endringer i kommuneloven gjeldende fra 2004 førte imidlertid til at det måtte foretas omorganiseringer. I FU-sak 144/03 «Hvam videregående skole - økonomi og rammebetingelser gårdsdrift/skoledrift» (møte ) utgikk begrepet særbedrift, og gårdsdriften ble lagt inn under skolen, men likevel adskilt i regnskapet på egne ansvar (kostnadssteder). Hele virksomheten, både gårdsdrift og skoledrift, ble således fra 2004 av underlagt de vanlige fullmaktsreglene for inndekking av overskridelser og tilbakeføring av besparelser fra et år til et annet. Skolens rammebudsjett ble for 2004 økt med 1,5 mill. kr, begrunnet med at det ikke var mulig å drive gårdsbruket i balanse

315 6 315

316 Regnskapet for 2003 viste ny økning i underskuddet på gårdsdriften, som ble på 2,9 mill. kr. Sammen med akkumulerte underskudd for tidligere år på 1,2 mill. kr, bokførte materialbeholdninger på 2 mill. kr som skulle vært utgiftsført, og noe restmidler på vedlikeholdsfondet (+0,2 mill. kr), var det totale akkumulerte underskuddet på gårdsdriften kommet opp i 5,9 mill. kr. Dette ble politisk behandlet i FU-sak 111/04 «Hvam videregående skole - inndekning av akkumulert underskudd gårdsdrift» (møte ), der 5,9 mill. kr ble dekket fra sentralt hold. Fra og med 2004 tok man konsekvensen av at gårdsdriften ikke kunne drives i balanse og budsjettene for gårdsdriften ble satt opp med forventede underskudd. For 2004 og 2005 ble det budsjettert med underskudd på henholdsvis 0,6 mill. kr og 1,6 mill. kr. Etter dette har de budsjetterte underskuddene på gårdsdriften økt ytterligere, fra 2,7 mill. kr i 2006 til 3,9 mill. kr i Fra og med 2006 kan det hentes ut tall fra økonomisystemet Agresso, og følgende oppstilling viser utviklingen i budsjett og regnskap for gårdsdriften for årene (tall i kr, netto): GÅRDSDRIFT - OVERSIKT DRIFT (TALL I 1000 KR, NETTO) År Budsjettert underskudd Regnskap Avvik Forbruk i % 2013 * , , , , , , , ,6 * Budsjettert underskudd i Agresso er i 2013 på 6 255, hvorav skulle vært regulert til utstyr. Dette gir budsjettert underskudd på Det budsjetterte underskuddet, dvs. fylkeskommunens subsidiering av gårdsdriften ved Hvam, har økt betydelig i løpet av de siste 10 årene, noe følgende figur viser: 7 316

317 Tabellen viser utviklingen i løpende priser, dvs. at tallene ikke er prisjustert til 2013-kr, men gir likevel et bilde på at økningen i den fylkeskommunale subsidieringen av gårdsdriften har vært betydelig. I tillegg til budsjetterte driftsunderskudd på gården har det vært tildelt budsjettmidler til utstyr. For 2004 og 2005 ble det budsjettert med utstyrsmidler på henholdsvis 0,9 mill. kr og 1,9 mill. kr. For årene kan det fra Agresso gjøres følgende oppstilling over utstyrsmidler (verdi over kr og levetid mer enn 3 år): GÅRDSDRIFT - OVERSIKT UTSTYR (TALL I 1000 KR, NETTO) År Budsjett Regnskap Avvik Forbruk i % 2013 * , , , , , ,8 * Budsjettet i 2013 er på 235 men skulle vært tillagt/regulert med fra drift. Dette gir et budsjett på Tabellen viser kun det som er budsjettert og regnskapsført på gårdsdriften på investeringsbudsjettet, bortsett fra korreksjonen gjort i 2013, jf. fotnote. En del av utstyrsmidlene er imidlertid budsjettert og regnskapsført i driftsbudsjettet. I utgangspunktet blir det planlagte utstyrskjøpet budsjettert på driftsbudsjettet og har normalt ligget på mellom 1,8-2,2 mill. kr årlig. Når utstyrsinnkjøpet skjer skal det føres i investeringsregnskapet dersom verdien er over kr og utstyret har en levetid på mer enn 3 år. Investeringsbudsjettet blir deretter ved årets slutt regulert med overføring fra driftsbudsjettet i henhold til det som er regnskapsført

318 Budsjettet for skoledriften ved Hvam har gjennom årene i hovedsak vært satt opp i henhold til gjeldende kriteriemodell. Budsjettet for gårdsdriften har vært holdt utenom kriteriene og budsjettert særskilt. I årene foregikk dette ved at skolen sendte inn forslag til budsjett for gårdsdriften, som deretter ble behandlet av fylkesrådmannen. Fra budsjettåret 2010 da ny kriteriemodell ble innført fikk Hvam beholde sin opprinnelige totalramme (skoledrift pluss gårdsdrift), som var basert på budsjettet for Skolen foretok da selv en fordeling av budsjettet på skoledrift og gårdsdrift. Omsetningen for gårdsbruket på Hvam lå i 2003 på noe over 9 mill. kr og har i løpet av disse årene økt til om lag 14,5 mill. kr i 2012 (løpende kroner). Elevtallet på naturbruk har i perioden utviklet seg som følger: UTDANNINGSPROGRAM FOR NATURBRUK Klasser Klas- Klas- Klas- Klas- Klas- Klas- Klasser Elever Elever ser Elever ser Elever ser Elever ser Elever ser Elever ser Elever , , , , , ,5 Kostnadene per elev på naturbruk i 2010 lå på kr , økende til kr i 2011 og kr i 2012, utregnet i forhold til hva som er regnskapsført på funksjon 531 Naturbruk i KOSTRA. Fra 2013 blir utgifter til naturbruk som ikke er relatert til undervisning ført på funksjon 590, slik at kostnadene per elev på naturbruk vil gå ned, jf. ellers avsnittet om regnskapsføring i KOSTRA. Endelige KOSTRA-tall for 2013 vil bli publisert Siste politiske sak vedrørende Hvam ble lagt fram for hovedutvalg for utdanning og kompetanse i møte , som HU-sak 36/13, der det ble orientert om prosessen for saken som nå legges fram. Skoledrift og budsjettmodell for Hvam videregående skole Som nevnt innførte Akershus fylkeskommune ny budsjettmodell for de videregående skolene i 2010 basert på et sett av kriterier. Tre skoler ble den gang unntatt fra den nye budsjettmodellen fordi modellen ikke fanget opp alle kostnadselementer ved skolene Holmen, Kjelle og Hvam videregående skoler. I ettertid er det utarbeidet kriterier for Kjelle og Holmen, som er implementert i budsjettet for Ved overgang til ny budsjettmodell beholdt Hvam sin opprinnelige budsjettramme, noe som medførte at skolen har hatt en uspesifisert tildeling på ca. 21 mill. kr (2013) utenfor kriteriemodellen. Samlet tildeling (opprinnelig budsjett) i 2013 var på kr I samarbeid mellom skolens ledelse og fylkesrådmannen er de ulike aktivitetene ved skolen gjennomgått med mål om å avklare hvilke aktiviteter som kan ivaretas gjennom tildeling i kriteriemodellen og om det er aktiviteter som krever særskilt vurdering og egne kriterier. Hovedprinsippene som ligger til grunn for kriteriemodellen er: - Objektive og rettferdige kriterier som gjenspeiler skolens aktivitet - Incentiver til effektiv ressursutnyttelse 9 318

319 - Enkle og oversiktlige kriterier som er stabile og kan brukes over tid - Etterprøvbar modell Modellen fordeler midler innenfor fire rammeområder for å ivareta ressurstildeling til opplæring på videregående skoles nivå: - Ordinær opplæring - Spesialundervisning - Ledelse og administrasjon - Fellesutgifter og skolelokaler (inkl. innvendig drift) Ordinær opplæring Tildeling følger fastsatte kriteriesatser for videregåendeskoler i fylkeskommunen hvor prinsippet er kombinert elevmodell (50%) og gruppemodell (50%). I tillegg kommer midler til seniortiltak og utjevningsfaktor pga. skolenes ulike lønnsnivå. Kriteriesatsen for naturbruk er i prosessen revidert og tar hensyn til at det i 2/3 av de praktiske programfagene på vg1 og vg2 tildeles ressurs for deling av klassene pga. sikkerhetsmessige hensyn. Hvam har fire utdanningsprogram: - naturbruk (12,5 klasser) - idrettsfag (3 klasser) - medier og kommunikasjon (5 klasser) - studiespesialisering (1 klasse påbygg) Tildeling til Hvam følger fylkeskommunens kriteriesatser for grupper, men pga. kun en parallell på hvert årstrinn på idrettsfag uten mulighet for kombinasjon med studiespesialisering ytes tilleggsressurs for å sikre elevene språktilbud. Spesialundervisning Budsjett til tilrettelagt opplæring i små grupper fordeles til skolene i henhold til kriteriesatser per gruppe. I tillegg fordeles ressurser til individuell tilrettelegging basert på inntakskarakterer fra ungdomsskolen. Hvam har 4 klasser innen tilrettelagt opplæring. Tildeling til Hvam følger fylkeskommunens kriteriesatser for grupper og inntakskarakterer. Ledelse og administrasjon Budsjett til ledelse og administrasjon fordeles til skolene basert på aktivitetsnivå, dvs. omfang av antall klasser ordinær undervisning, og noe tillegg i forhold til andel elever med svake karakterer. Tildeling til Hvam følger fylkeskommunens kriteriesatser. Fellesutgifter og skolelokaler (inkl. innvendig drift) Budsjett til skolelokaler tildeles gjennom flere komponenter: internhusleie for fylkeskommunale lokaler, leiebudsjett for evt. øvrige lokaler, indre vedlikehold av fylkeskommunale lokaler, vaktmesterressurs og renholdressurs. Innenfor rammeområdet har det vært påkrevd å analysere spesielle forhold på Hvam, som følge av at skolen har en omfattende bygningsmasse. Skolen har inngått en særskilt leieavtale med

320 foretaket AFK eiendom FKF, som overfører noe mer ansvar for bygningsmassen fra foretaket til Hvam enn hva som er standard avtale for øvrige videregående skoler i fylket. Denne tilpasningen innebærer unntak fra kriteriemodellen ved at skolen tilføres 50 % tilleggsressurs til vaktmester samt en høyere sats per kvm til indre vedlikehold knyttet til lokaler med dyrehold (fjøs, grisehus, hønsehus, stall). Forhold som følger kriteriemodellen er internhusleie for fylkeskommunale lokaler, leiebudsjett og renholdressurs. Internat To av de videregående skolene i Akershus har tilknyttet internat. Det har ikke vært utarbeidet egen kriteriesats for internatdrift. Internatet på Hvam benyttes av elever ved ordinære utdanningsprogram og er åpent fra søndag kveld til fredag ettermiddag. Kapasiteten er 94 plasser og gjennomsnittlig beboertall er i størrelsesorden 82 i løpet av skoleåret. Beboerne tilbys fire måltider per dag. Budsjett for internatdrift tar utgangspunkt i forsvarlig bemanning på kveld, natt samt morgen. I tillegg kommer kalkulert bemanningsbehov for matlaging og råvarekost for fire måltider. Hovedfinansieringen av internatet er beboernes egenbetaling for kost og losji. For skoleåret foreslås satsen å være kr per mnd. (kr for inneværende skoleår). Fylkesrådmannen har fullmakt til å fastsette denne satsen. Satsen er i nær samsvar med borteboerstipend (som er på kr per mnd. i Statens lånekasse). Fylkeskommunalt tilskudd til internatdrift på Hvam vil etter innføring av ny sats ligge på kr

321 Øvrige aktiviteter Hvam Agro Utvikling ble etablert i 2008 for å ivareta fylkeskommunens ansvar for rekruttering, likestilling og kompetanseheving (RLK) i landbruket og være et senter for utvikling og gjennomføring av eksternt finansierte prosjekter. Agro Utvikling jobber i skjæringspunktet mellom skole og næringsutvikling. Enheten forvalter tilskuddsmidler til prosjekter og kurs og er en viktig bidragsyter i skoleutviklingsarbeid. Akershus fylkeskommune har de siste tre årene bevilget kr per år til etablering og drift av prosjektet Agro Utvikling. Det ble fremmet en egen politisk sak om Agro Utvikling (FU-sak 235/13 Ivaretakelse av Akershus fylkeskommunes oppgaver innen landbruksområdet). Det ble vedtatt at oppgavene med RLK skulle videreføres av Agro Utvikling og at enheten fortsetter som en egen avdeling under Hvam videregående skole. Det foreslås bevilget kr som årlig fylkeskommunalt tilskudd fra 2014 til administrering av enheten. Agro Utvikling flyttet i juni 2013 til lokaler i Grønt Fagsenter ca. 1,7 km fra Hvam videregående skole. Dette koster ca. kr per år i leie av arealer. Øvrige kostnader knyttet til utviklingsarbeid og prosjektgjennomføring forutsettes finansiert av eksterne midler. Hvam har etablert fagskole innen Planteproduksjon og driftsledelse. Skolen framstår som aktiv pådriver innen videreutdanning for fagarbeidere i landbruksfag og det er i samarbeid med Fagskolen Innlandet under utvikling fagskoleutdanning i Bynært landbruk - grønne tjenester. Bevilgning til utvikling og drift av fagskole tilkommer Hvam som bevilgning utenom kriteriemodellen. For 2013 lå dette på ca. kr Tildeling kjernevirksomhet Budsjett for kjernevirksomhet - opplæring og støttefunksjoner (inkl. leie) - samt til internat og Agro Utvikling er beregnet til kr (2013-kroner, jf. tabell neste side). Det benyttes i all hovedsak kriteriesatser til aktiviteter knyttet til kjernevirksomheten. Unntak er driftstjenesten, indre vedlikehold for lokaler med dyrehold og egen beregning for internatdrift

322 BUDSJETTMODELL HVAM VGS Hvam vgs - budsjettildeling 2013, inkl. justert Agro utvikling * Forslag kriteriemodell kjernevirksomhet Undervisning ordinære utdanningsprogram Læremidler, seniortiltak, tilpasning lønnsnivå Spesialundervisning / tilrettelagt opplæring Ledelse og administrasjon Fellesutgifter og skolelokaler: - renhold og vaktmester indre vedlikehold husleie Internat Agro utvikling Sum kriteriemodell kjernevirksomhet * Opprinnelig budsjett var på kr Agro utvikling skulle imidlertid hatt kr mer i opprinnelig budsjett (regulert senere), slik at budsjettildeling 2013 ville vært på kr For å komme fram til totalbudsjettet på Hvam skal summen av kjernevirksomheten tillegges budsjett for gårdsdrift og budsjett for utstyr og transportmidler. Det er ellers igangsatt en lang rekke prosjekter, som alle må budsjetteres og regnskapsføres på egne ansvar og prosjektnummer i økonomisystemet. Det er her viktig å holde et klart skille på hva som skal føres på skoledrift kontra gårdsdrift. Gårdsdrift Gårdsdrift er en vesentlig aktivitet på Hvam videregående skole. I denne inngår fjøs, grisehus, stall, hønsehus, jordbruk, skogsdrift og gartneri/gårdsbutikk. Gårdsdrifta tilrettelegger for pedagogiske arenaer og elevene på naturbruk gjennomfører i all hovedsak den praktiske opplæringen på Hvam. Gårdsdrifta er ressurskrevende, spesielt drift av husdyrhold som innebærer oppfølging gjennom hele året, i motsetning til skoleåret som er på 190 dager. Regnskapet viser at netto driftskostnader/fylkes-kommunal subsidiering i 2012 var på 3,8 mill. kr, og i 2013 på 4,4 mill. kr. I tillegg til dette er det 2,3 årsverk som avdelingsleder og driftsleder som skulle vært ført på gårdsdriften, noe som gir en reell subsidiering på 5,1 mill. kr i I tillegg kommer vesentlige kostnader knyttet til bygningsmasse, vedlikehold og utstyrspark

323 REGNSKAP GÅRDSDRIFT Hoved- Ansvar Sum post Felles Skogen Jordbruk Fjøs Grisehus Hønsehus Hagen Stall 6 Salgsinntekter Ref/Overf. m/krav til motytelse Overf. uten krav til motytelse DI Inntekter/eks. finans Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester, erstatter egenprod. 0 4 Overføringer 0 DU Utgifter/eks. finans DR Netto drift/inv. resultat Finansinnt./fin.transaksjoner FI Finansinntekter Finansutg/Finansieringstrans. 0 FU Finansutgifter 0 FR Netto finansresultat Sum I tillegg regnskapsført på andre ansvar: Avd.leder - 2 årsverk jordbruk og gartneri Driftsleder - 1/3 årsverk Sum Gårdsdriften er særlig viktig for agronomutdanninga, men skal også bidra til å oppfylle læreplanmål på vg1 og for de som skal videre på hest- og hovslagerfaget og i mindre grad for anleggsgartner- og idrettsfag. Agronomutdanninga er en yrkesutdanning der all opplæring skjer over 3 år i skole og Hvam er den eneste av fylkets tre naturbruksskoler som utdanner agronomer. Læreplanen i felles programfag vg3 for plante- og husdyrproduksjon sier bl.a. at eleven skal kunne: - Planlegge, utføre og vurdere stell av jord og planter ut fra hensyn til økologi, jordkultur og plantekultur i minst to ulike typer planteproduksjoner. - Planlegge, utføre og vurdere stell av dyr ut fra hensyn til avl og foring, anatomi, fysiologi, etologi og dyrevelferd innenfor minst to ulike typer husdyrproduksjoner. Hvam videregående skole tilbyr i dag tre ulike planteproduksjoner (korn, potet og gress) og tre ulike husdyrproduksjoner (storfe, gris og høner). Stallen ligger i dag under gårdsdrift, og gir minimalt med inntekter. Stallen hadde i 2012 en netto driftskostnad/fylkeskommunal subsidiering på 1,9 mill. kr for å dekke lønnsutgifter til fagarbeider inkl. ekstrahjelp/ferievikarer og drift av hestene. I tillegg kommer drift av selve undervisningen. Stallen benyttes i dag av 24 elever på hest- og hovslagerfag vg2. I tillegg benyttes den av 30 elever på naturbruk vg1, med fordypning hest. Moderne og tidsriktig landbruksproduksjon er en forutsetning for å gi opplæring av god kvalitet. Gårdsbruket på Hvam kan betraktes både som en næringsaktør og en arena for praktisk opplæring innen utdanningsprogrammet naturbruk. To-delingen gir utfordringer med hensyn til håndtering av merverdiavgift, jf. senere avsnitt i saken. Nedenfor er det satt opp en forenklet kost vs. nytte vurdering av å videreføre gårdsdrifta på Hvam hvor pedagogiske-, faglige-, nærings-, og økonomiske aspekter blir vurdert

324 Kost vs nytte vurderinger egen gårdsdrift Kost Stor gårdsdrift medfører et betydelig fokus internt på skolen. Høye driftskostnader på aktiviteter som gjennomføres utenfor «skoleruta» (helger, ferier m.m.). Binder kapital. Investerings- og vedlikeholdsbehov. Nytte Tilrettelegger for integrering av teori og praksis gjennom nærhet klasserom (teori) og praksisfjøs. «Kontroll» på hele opplæringsløpet. Elevene får innsikt i den totale produksjonskjeden. Hvam videregående skole som regional næringsaktør. Kost vs nyttevurderinger for samarbeid med næringsdrivende. En kombinasjonsmodell kan være at skolen opprettholder fjøs og stall, samt skogsdrift og planteproduksjon. Kost Avhengig av gode verter / næringsdrivende for å stille opplæringsarenaer tilgjengelige. Fysisk avstand mellom teori og praksis gir transportbehov. Mister noe av opplæringsarenaen for utdanningen. Reduserer Hvam videregående skole som regional næringsaktør (avhengig av hva og hvor mye som evt. reduseres). Nytte Styrker samarbeid skole og næring. Begrenser kapitalbinding. Lavere driftsutgifter. Tilsvarer modell for mange andre utdanninger på videregående skole nivå. Modellen åpner for å opprettholde flere opplæringsarenaer på skolen, men også å samarbeide med næringen. Med hensyn på pedagogiske aspekter er et alternativ til å drive husdyrproduksjon i egen regi på skolen i stedet å samarbeide om organisering av opplæringen med lokale næringsdrivende slik at deler av opplæringen gis utenfor skolen. Dette vil kunne frigjøre faste kostnader, men det må samtidig sikres at opplæringen vil være av god nok kvalitet. Det anbefales særskilt utredning for griseproduksjon på Hvam da grisehuset er nedslitt. Dersom skolen skal fortsette med grisehold må det investeres i nytt grisehus. Investeringskostnaden kan beløpe seg til vel 20 mill. kr (kun anslag). Når det gjelder hønsehuset har fylkeskommunen videre tatt initiativ til forhandling med nasjonal genbank for å drøfte framtidig avtaleforhold for genbanken for fjørfe. Gjeldende avtale utgår i 2015, og evt. endret driftsform vil ha konsekvens for gårdsdrift av hønsehus. Det er en kjensgjerning at skolen er svært dyr i drift sammenlignet med tilsvarende virksomheter i andre fylker. Behovet for å drive grisehus og hønsehus må vurderes videre. Skolen har et sterkt ønske om å videreføre grisehold med nybygg. Når det gjelder effektivisering av gårdsdriften er

325 dette, slik skolen ser det, avhengig av modernisering av husdyravdelingene. Innen svineproduksjon kan en spare store beløp på bemanning, eventuelt øke produksjonen, i et nytt moderne grisehus. Også fjøset kan spare noe (kr ) på bemanning, ved innkjøp av melkerobot. Grisehold Skolen har en middels stor besetning av griser med ca. 60 purker. Griseholdet på Hvam dreier seg om foredling av gener (salg av avlsdyr). Men grisehuset er gammelt og nedslitt. Dersom skolen skal fortsette med grisehold må det investeres i nytt grisehus. Dette vil imidlertid gi betydelige kapitalkostnader. Det er foretatt en sammenligning med Mære Landbruksskole i Nord-Trøndelag, som bygde et grisehus i og som er tilpasset den produksjon som de har. De har 60 griser som de tar ut til slakt i tre puljer i året, så det er produksjonsmessige forskjeller i forhold til Hvam. Byggekostnadene i lå på 10 mill. kr, og det var ansett som billig. For å komme fram til en pris i dag bør man minst legge på %. Det antas at å bygge noe tilsvarende på Hvam så vil det ligge på over 20 mill. kr. Uansett må det gjennomføres midlertidige til tak ved grisehuset slik det er nå, i form av oppstøtting/sikring av gulvet. Et nytt grisehus vil gi mer effektiv drift og det er anslått at man kan ha en tre ganger så stor besetning av griser som i dag, uten å øke bemanningen. Det kan stilles spørsmål om det er lønnsomt å øke besetningen. Alternativene er enten å organisere undervisningen annerledes ved f.eks. bruk av nærliggende gårdsbruk eller å legge ned virksomheten, jf. kost-nytte vurderingene i forrige avsnitt. Utstyr og transportmidler Det er en betydelig mengde med utstyr og transportmidler på Hvam videregående skole. Skolen har levert en liste over utstyr og transportmidler, som viser bl.a. 29 traktorer (10 på gårdsdriften og 19 som brukes i undervisningen) og 11 busser. Verdien på alt utstyret er anslått til i alt 66,4 mill. kr. Med en så stor utstyrspark er det behov for særskilte årlige bevilgninger til fornying og vedlikehold. Som nevnt i avsnittet om historikk har bevilgningen til utstyr og transportmidler vært budsjettert på driftsbudsjettet og har stort sett ligget på mellom 1,8-2,2 mill. kr årlig. Følgende oppstilling viser dette: GÅRDSDRIFT - OVERSIKT BUDSJETT TIL UTSTYR OG TRANSPORTMIDLER (TALL I 1000 KR) * Årene baserer seg på budsjettet for 2009, med tillagt prisøkning på 2,8 % i 2010, 2,8 % i 2011, 3,3 % i 2012 og 3,3 % i 2013 (vektede gjennomsnitt i vedtatte økonomiplaner) For årene ble dette budsjettert særskilt og lagt inn som en egen spesifisert sum i rammen til Hvam, i den kriteriemodellen som da var gjeldende. Ny kriteriemodell fra 2010 hadde ikke denne spesifiseringen. I tabellen er derfor budsjettbeløpet i 2009 på kr økt med en prosentsats fra økonomiplanene hvert av årene for å indikere hvilket nivå utstyrsbevilgningen ville ligget på i den gamle kriteriemodellen. Da ender vi opp med et budsjett

326 til utstyr og transportmidler på ca. kr i Dette synes å indikere et hensiktsmessig nivå på en årlig bevilgning til dette formålet

327 Bygningsmasse En skole som Hvam har en betydelig bygningsmasse. En kartlegging av dette viser i alt 54 bygninger med et totalt areal på kvadratmeter. Tomtearealet ligger på dekar. I kartleggingen er bygningene gruppert med hensyn på undervisning, gårdsdrift og annet/næringsaktiviteter, jf. tabell under. Det er identifisert konkrete bygninger som i dag leies ut som boliger som i stedet kan selges. I alt er det 14 boliger som delvis er i bruk som personalboliger, delvis generell utleie. Skolen administrerer alle forhold i forbindelse med utleie av boligene. BYGNINGSMASSE (ANTALL KVADRATMETER) Undervisning Gårdsdrift Annet Totalt Det er underskrevet en egen avtale mellom AFK eiendom FKF (Foretaket) og Hvam videregående skole om forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av skoleeiendom, en såkalt brukeravtale. I henhold til avtalen skal foretaket bære kostnadene forbundet med egen forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Foretaket skal sørge for at bygningen med tekniske anlegg holder god stand og ellers er egnet for den type tjenesteproduksjon som skolen driver. Hvam er imidlertid identifisert som en av fire skoler med særskilte forhold som må avklares og reguleres, og dette fremkommer som vedlegg til avtalen. I henhold til dette er det skolen selv som har et helhetlig ansvar for dyrevelferden, som også inkluderer drift og vedlikehold av driftsbygg med husdyr med tilhørende tekniske anlegg og installasjoner. Det er gjort en korreksjon i FDV-uttrekket for Hvam pga. dette for at skolen opprettholder ansvaret for disse oppgavene. Skolen har også ansvaret for alt innvendig vedlikehold og utskiftninger i personalboligene, «anlegg» og installasjoner ved golfbanen og drifting av jordbruksareal tilhørende eiendommen, samt egen skog. Når det gjelder vedlikehold av veier, bommer, gjerder etc, som er en del av driftsbygg med husdyr, jord- og skogbruksareal (gårdsdrift) og veier ellers på eien-dommen, så er det også skolens ansvar å ivareta dette. Dette gjelder også vedlikehold av andedam. Hvam har en bygningsmasse og et tomteareal som er mer omfattende enn de andre videregående skolene i Akershus, jf. avsnittet om skoledrift og kriteriemodell der den foreslåtte budsjettmodellen gir kr til dette formålet. Merverdiavgift Behandlingen av merverdiavgift i kommunal virksomhet reguleres av to forskjellige lover, Lov om merverdiavgift og Lov om kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner, avhengig av hvilken aktivitet den kommunale virksomheten driver. Hvam videregående skole er komplisert på grunn av mange ulike aktiviteter og regnskapsmessig kan det være utfordrende å skille mellom kjernevirksomhet og annen virksomhet. I tråd med lovgivningen på merverdiavgiftsområdet er det påkrevd å ha et tydelig skille mellom opplæring og næring for bl.a. å sikre korrekt håndtering av merverdiavgift. Med utgangspunkt i merverdiavgiftslovgivningen kan aktivitetene ved Hvam videregående deles opp i følgende områder:

328 - Videregående opplæring - regulert av Lov om kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner og gir rett til kompensasjon for betalt merverdiavgift på utgifter til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten, jf Gårdsdrift - full avgiftsplikt og fradragsrett regulert i Lov om merverdiavgift. - Aktiviteter med begrenset avgiftsplikt - omfatter produksjon av varer og tjenester i offentlig virksomhet som i hovedsak er til eget bruk, men med en mindre omsetning til eksterne. Salg til eksterne reguleres av Lov om merverdiavgift i 3-28, som sier at den offentlige virksomheten vil være avgiftspliktig for den delen av produksjonen som selges til eksterne. - Aktiviteter som faller utenfor merverdiavgiftsloven og kompensasjonsloven som f.eks. fagskole og ikke lovpålagt voksenopplæring og kurs. - Drift, vedlikehold og utleie av bygninger som benyttes til både kompensasjonsberettiget virksomhet, avgiftspliktig virksomhet og virksomhet som faller utenom mva-regelverket. Utfordringen er å skille inntektene og utgiftene som er i grenseland mellom de ulike aktivitetene og avklare hvilket lovverk disse skal behandles etter. EY har vurdert aktivitetene ved skolen opp mot lovverket. En hovedkonklusjon er at usikker rettstilstand og inkonsistent forvaltningspraksis for offentlige virksomheters avgiftsbehandling skaper en usikker situasjon, og at det følgelig er behov for å avklare sentrale spørsmål med Skatt Øst. Dette gjelder de ulike virksomhetenes/avgiftssubjektenes forhold til hverandre, bl.a. i forhold til utleie av fast eiendom, avklaring av forholdet mellom kompensasjonslov og merverdiavgiftslov i forhold til anskaffelse av varer og tjenester og internatets forhold til kompensasjonsloven. I løpet av våren/sommeren 2014 vil det bli rettet en henvendelse til Skatt Øst hvor fylkeskommunens vurdering og skjønn i forhold til lovverket vil bli redegjort for, og hvor det bes om avklaring fra skattekontoret. I den grad dette påvirker skolens rammebetingelser vil fylkesrådmannen komme tilbake til når svar foreligger. I denne forbindelse nevnes spesielt justeringsreglene, hvor mva-kompensasjon kan kreves tilbakebetalt (justert) over 10 år hvis bruken av bygg og anlegg endres med mer enn 10 prosent i forhold til justeringsperiodens begynnelse. Både golfbanen og ridehallen er bygget med forutsetning om full mva-kompensasjon. Det er imidlertid ønskelig at disse anleggene også kan brukes til inntektsbringende virksomhet. Avhengig av hvor omfattende denne aktiviteten blir kan justeringsreglene komme til anvendelse. Skattemyndigheten legger i denne vurderingen til grunn andel av døgnet (på 24 timer) banen er i bruk til inntektsbringende virksomhet. Golfanlegget Hvam videregående skole har investert i golfbane, og det må tas stilling til framtidig drift av denne, hvordan den skal driftes, kommersielt eller bare som undervisningsobjekt. Dersom banen skal driftes kommersielt, kan skolen inngå avtaler med klubber, drive golf som terapi etc. I så fall bør golfbanen inngå som en del av gårdsdriften. Driften av golfsimulator bør også ses i sammenheng med golfbanedriften, og det må tas stilling til hvordan maskinparken skal føres. Et annet forhold er at dersom skolen skal knytte til seg en klubb, vil det kreve et klubbhus. Dette vil medføre investeringskostnader

329 Når det gjelder «Golf som terapi» har skolen hatt til vurdering å søke fylkeskommunen om å bygge et simulatorrom på den nye driving rangen for å dra inntekter til aktivitet for psykiatriske pasienter og rusmisbrukere

330 Vesle Hvam Vesle Hvam er en pedagogisk læringsarena for naturbruk tilrettelagt avdeling ved Hvam videregående skole. Per i dag er stedet en uteskolearena hvor bygningene er mer kulisser enn funksjonelle bygg for elevene. Forfallet av bygningsmassen har vedvart over år, og fylkeskommunen må ta stilling til hva som skal skje med stedet. Vesle Hvam har et unikt og intimt gårdsmiljø med preg fra tallet. For elevene ved tilrettelagt avdeling som sliter med psykisk funksjonshemming gir stedet ro og skjerming mot forstyrrende elementer. Miljøet med dammen, hagen, sittegrupper og terapeutiske omgivelser skaper gode læreforutsetninger for elevene. Stedet gir rom for vekst hos elevene. Alt areal ved Vesle Hvam blir dyrket økologisk. Dette er således et viktig miljøtiltak for fylket for å bidra til å nå den nasjonale målsettingen om 15 % økologisk drift. Vesle Hvam er også en arena for Hvam Agro Utvikling som bruker stedet for å vise «Inn på tunet» aktiviteter, prosjekter som kvalitetssikrede tjenester innen landbruk rettet mot helse og omsorg, alternativ skolearena og gården brukt som grønn terapi. Stedet er blitt en øvingsarena samt en gård som kan settes opp mot og se sammenhengen i utnyttelse av egen gård i ny næringsutvikling. Vesle Hvam er en del av helheten på Hvam, og elevene bruker totalt sett hele skoleanlegget i en allsidig naturbasert produksjon. Ved Vesle Hvam får skolen inntekter fra utleie av to hybler. Skolen har budsjettert med leieinntektene og har vedlikeholdsplikt av hyblene. Bygningene ved Vesle Hvam er ikke i en slik forfatning at det kan drives innendørs undervisning, først og fremst pga. brannsikkerhet. Fylkeskommunen må ta stilling til om bygningene skal avhendes. Hvis ikke bør Vesle Hvam settes i en slik stand at pedagogisk personale og elevene får de lokalene som undervisningen krever. Dette vil medføre investeringsog vedlikeholdskostnader. Det er spesielt behov for å brannsikre hovedbygget og fjøsdelen, slik at det kan tas i bruk til undervisning med 2-4 elever om gangen. Regnskapsføring med hensyn til KOSTRA Flere av aktivitetene utover kjerneoppgavene drives som næringsvirksomhet og disse ble skilt ut fra skolevirksomheten, jf. KOSTRA (KOmmune- STat- RApportering) sin veileder for I tråd med regnskapslovgivning er det påkrevd å ha et tydelig skille mellom opplæring og næring for bl.a. å sikre korrekt håndtering av merverdiavgift. Fordelingen i KOSTRA er slik: Funksjon 531 Naturbruk: «Utgifter og inntekter som kan direkte knyttes til utdanningsprogram for naturbruk føres på funksjon 531. Drift eller leie av gårdsbruk, fiskebåt og fiskeoppdrettsanlegg, som innebærer utgifter og inntekter som ikke er direkte knyttet til utdanningsprogram for naturbruk føres på funksjon 590 (dvs. utgifter og inntekter som ikke kan direkte knyttes til undervisningen av elever på utdanningsprogram for naturbruk).»

331 Funksjon 590 Andreformål «Drift eller leie av gårdsbruk, fiskebåt og fiskeoppdrettsanlegg, som ikke er direkte knyttet til utdanningsprogram for naturbruk føres på funksjon 590, dvs. utgifter og inntekter som ikke kan direkte knyttes til undervisningen av elever på utdanningsprogram for naturbruk (slike utgifter og inntekter føres på funksjon 531).» Dersom man henter ut regnskapstall 2012 for naturbruk i KOSTRA for Akershus og sammenligner med de andre østlandsfylkene (ekskl. Oslo) får man fram følgende figur: Søylen for «Landet» viser gjennomsnittstall på landsbasis, ekskl. Oslo. For å beskrive ressursbruken benyttes ofte et nøkkeltall fra KOSTRA som kalles Økonomisk belastning. Dette er et begrep/nøkkeltall som består av netto driftsutgifter eksklusiv utgifter og inntekter ved gjesteelever og gjestelærlinger. Figuren viser disse utgiftene på naturbruk per elev. Akershus ligger i 2012 høyt sammenlignet med både landet og de andre østlandsfylkene. Utgiftene for Akershus ligger kr over landsgjennomsnittet og lå i 2012 på kr per elev. På landsbasis ligger utgiften per elev på kr Sammenlignet med det billigste fylket, Østfold, så ligger Akershus kr over. Dette viser at Akershus er svært dyr på naturbruk sammenlignet med andre fylker. Disse tallene inkluderer all naturbruksundervisning i Akershus, også det som er på Kjelle og Stabekk videregående skoler. Hvor mye av dette som gjelder Hvam finnes det ikke tall for i KOSTRA, men det er grunn til å tro at Hvam bidrar betydelig til dette utgiftsnivået. Tall fra økonomisystemet i AFK viser utgifter på naturbruk på kr per elev på Hvam videregående skole, jf. avsnitt om historikk. Endelige KOSTRA-tall for 2013 vil bli publisert

332 Framtidig struktur / organisering Som det framkommer av ovennevnte har skolen en bred portefølje av oppgaver. Dette gjør at Hvam videregående skole på mange måter er i en særstilling sammenlignet med andre skoler, og i den grad mye av denne bredden skal opprettholdes, kreves det kompetanse utover pedagogisk ledelse. Skole og gårdsdrift bør skilles ledelsesmessig og budsjettmessig. Dagens driftsleder for gårdsdrift vil få utvidet ansvarsområde. Rollen som rektor ved en videregående skole er i dag mer krevende enn tidligere og krever full fokus på pedagogisk oppfølging av elever og personale. Dette vil være vanskelig å kombinere med også å være ansvarlig leder for et stort gårdsbruk, som krever løpende oppfølging og hvor det skjer kontinuerlige endringer. Det anbefales i første omgang at gårdsdrift og næringsaktiviteter skilles ut med eget underkapittel, og at det utredes videre hvordan ledelsesstrukturen skal se ut i forhold til et slikt skille. Skolen har behov for å styrke sin kompetanse innen økonomi og regnskapsføring og gjennom tilsetting av økonomileder eller administrasjonsleder. Det vises for øvrig til Akershus fylkeskommunes rapport «Mer tid til det som gjelder» som beskriver standardkrav og tiltak for å bedre kapasitet og kvalitet på ledelse i videregående skole i Akershus. Her gis klare føringer for skille mellom pedagogisk kjernevirksomhet og andre oppgaver. På bakgrunn av dette vil skolen foreta en organisatorisk endring for å implementere «Mer tid til det som gjelder», og for på en god måte å følge opp et tydeligere skille mellom skole og gårdsdrift. Økonomi Som nevnt tidligere fikk Hvam videregående skole beholde sin opprinnelige totalramme (skoledrift pluss gårdsdrift) da ny kriteriemodell ble innført i De nye kriteriene ga en langt lavere ramme til skoledrift i 2010 sammenlignet med 2009, på ca. 18,2 mill. kr. Det ble ikke fra fylkesrådmannens side utregnet noen spesifikk sum til hverken gårdsdrift eller utstyr for Den uspesifiserte summen på ca. 18,2 mill. kr fikk skolen beholde, og totalrammen inkl. denne summen ble av skolen selv fordelt på ulike budsjettposter (både til skole, gårdsdrift og utstyr). Man var innforstått med at ny kriteriemodell ikke var tilpasset virksomheten på Hvam, og tanken var at dette skulle gjennomgås senere. Den uspesifiserte summen var i budsjettet for 2013 kommet opp i ca. 21 mill. kr. Med bakgrunn i avsnittene skoledrift/budsjettmodell, gårdsdrift og utstyr/transportmidler vil en beregnet totalramme for Hvam videregående skole kunne settes opp slik (netto utgifter, kr):

333 BEREGNET TOTALRAMME HVAM VGS (2013-KR) Ramme kriteriemodell kjernevirksomhet Undervisning ordinære utdanningsprogram Læremidler, seniortiltak, tilpasning lønnsnivå Spesialundervisning / tilrettelagt opplæring Ledelse og administrasjon Fellesutgifter og skolelokaler: - renhold og vaktmester indre vedlikehold husleie Internat Agro Utvikling Sum ramme kriteriemodell kjernevirksomhet Forslag ramme til gårdsdrift Gårdsdrift Økning med 2/3 årsverk til 1 hel stilling som driftsleder Gårdsdrift - utstyr og transportmidler Sum ramme til gårdsdrift Sum beregnet totalramme Ekstra tildeling - overgangsordning = (Kr kr )*0, Sum beregnet totalramme (inkl. overgangsordning) Sum totalramme vil måtte justeres for evt. vedtatte endringer i opplæringstilbudet og prisjustering fra år til annet. I forbindelse med prosjektet «Mer tid til det som gjelder» har Hvam videregående skole fått tildelt kr i 2013 og kr i 2014, totalt kr Skolen sier i sin rapport på bruken av disse midlene (per ) at de har startet et arbeid for å lage en ledelsesmodell der ansvarsområdene for ledergruppa rendyrkes mer enn i dag. Fylkesrådmannen mener at det ved en skole som Hvam, med kompliserte økonomiske forhold knyttet til skoledrift, gårdsdrift, utstyr, vedlikehold, mange og omfattende prosjekter og ikke minst problematikk rundt merverdiavgift, er nødvendig med høy økonomisk kompetanse, og at det bør tilsettes en økonomileder eller administrasjonsleder til å ivareta dette. Innenfor summen til kjernevirksomheten i tabellen over skal det være rom for en slik stilling

334 Fylkesrådmannen mener videre at beløpet til «indre vedlikehold» er tilstrekkelig, og dette er en sum som framkommer i modellen etter et arealkriterium på samme måte som for de andre skolene. Hvam har likevel en mer omfattende bygningsmasse og større uteareal enn de fleste andre skoler. For å ivareta dette er det foretatt en korreksjon i FDV-uttrekket for Hvam, pga. at skolen selv opprettholder ansvaret for mange av oppgavene knyttet til bygningsmassen. For lokaler med dyrehold er det satt en høyere sats for indre vedlikehold. Til Agro Utvikling vil det påløpe leieutgifter på ca. kr I og med at leieutgifter er en budsjettpost som budsjetteres nøyaktig i forhold til inngåtte avtaler, vil utgiftene til dette legges inn i opprinnelig budsjett. Det er grunn til å hevde at gårdsdriften synes å ha blitt veldig dyr i løpet av de siste årene. I avsnittet om historikk er det beskrevet hvordan det budsjetterte underskuddet lå på rundt 2 mill. kr i årene for deretter å øke med flere millioner. Regnskapet for gårdsdriften 2012 innebærer en subsidiering på 3,8 mill. kr. Med tillegg til stillinger som er ført på andre ansvar kommer det opp i 5,1 mill. kr, jf. tabell i avsnittet om gårdsdrift. Dette er en høy nettosum/subsidiering for å kunne drifte en gård som først og fremst skal være i bruk til undervisning av ca elever (elevtall 2013 = 143, elevplasstall 2013 = 181). Gårdsdriften ved Hvam er en stor driftsenhet innen landbruk. Den er allsidig og godt drevet og vel egnet for øvingsopplæring i naturbruk. Det finnes likevel alternativer til å drive i egen regi, jf. kost - nytte vurderingene omtalt tidligere. Det må iverksettes tiltak for å effektivisere gårdsdriften og redusere kostnadene, jf. avsnitt om fylkesrådmannens anbefalinger. For det siste året i gammel kriteriemodell, 2009, var opprinnelig rammetildeling til gårdsdrift på kr , lagt inn som «spesielle forhold» i rammen. Hvis dette framskrives med prisøkninger for årene skulle en normal tildeling til gårdsdriften ha ligget på kr Det foreslås at netto tildeling til gårdsdriften (fylkeskommunal subsidiering) bør ligge på 5,1 mill. kr, som tilsvarer regnskapet for Innenfor dette kan det dekkes 2 årsverk jordbruk og gartneri som avdelingsleder og 1/3 årsverk som driftsleder. I tillegg bør det gis 2/3 årsverk, tilsvarende kr , slik at det kan tilsettes en driftsleder i hel stilling. Årlig bevilgning til utstyr og transportmidler anslås til 2,4 mill. kr, jf. også eget avsnitt om dette. Total ramme til gårdsdriften inkl. utstyr og transportmidler vil etter dette kunne bli på kr Skolen må likevel framlegge en plan hvert år for anskaffelse av utstyr, slik at den årlige bevilgningen til dette blir gjenstand for vurdering. Beregnet totalramme vil etter dette ligge ca. 6,4 mill. kr under opprinnelig budsjettildeling for 2013 (kr ). Dette er en betydelig sum for skolen å tilpasse seg, slik at det foreslås å legges inn som et tillegg 80 % av dette som en overgangsordning første året, dvs. et beløp på kr , jf. tabell over. Totalrammen kommer da opp i ca. 94,8 mill. kr. Det anbefales en overgangsordning på tre år, hvor kompensasjonen trappes gradvis ned (kompensasjon på 40 % i 2015 og 20 % i 2016), jf. tabell under. BEREGNET RAMME HVAM VGS - INKL. OVERGANGSORDNING (2013-KR) Budsjettår Sum totalramme Overgangsordning Beregnet totalramme

335 Det har ikke vært heldig at budsjettet for skoledrift og gårdsdrift har kunnet ses under ett, fordi man da lett kunne omdisponere midler mellom skoledrift og gårdsdrift. Fylkesrådmannen mener at det må rendyrkes et skarpere skille mellom skoledrift/undervisning og gårdsdrift, som ikke er relatert til undervisningen, slik som det er lagt opp til i KOSTRA. Det foreslås derfor at budsjettet splittes i to deler, fordelt på hvert sitt underkapittel for skoledrift og gårdsdrift. Utgifter og inntekter på naturbruk som kan knyttes til undervisning må da føres på funksjon 531 på underkapittel for skoledrift, mens selve gårdsdriften (den næringsmessige delen) må føres på funksjon 590 på nytt underkapittel for gårdsbruk. Utgifter som er knyttet til selve bygningsmassen må føres på de respektive underkapittel i henhold til den gruppering som er foretatt av bygningene på henholdsvis undervisning og gårdsdrift/næring, jf. avsnittet om bygningsmasse. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget tar til orientering den beregnede totalrammen for Hvam videregående skole, fordelt på skoledrift og gårdsdrift, slik det framgår i foregående avsnitt «Økonomi» i saken. Dette betyr at rammen for virksomheten reduseres ca. 6,4 mill. kr med en overgangsperiode på tre år. Det foreslås også utredninger med hensyn til gårdsdriften som kan bety ytterligere reduksjoner. Dette foreslås også å innføre et budsjetteknisk skille mellom skoledrift og gårdsdrift på to underkapitler. Dette vil gjøre det lettere å drive økonomistyring og holde orden på regnskapsføringen i henhold til KOSTRA. Fylkesrådmannen foreslår at det utredes videre hvordan ledelsesstrukturen skal se ut i forhold til et slikt skille mellom skole og gårdsdrift. Gårdsdriften og spesielt husdyrhold er ressurskrevende og subsidieringen av gårdsbruket har økt de siste årene. Det er ikke mulig å drive gårdsbruket i balanse og samtidig ivareta læreplanmålene for naturbruk. Det er imidlertid grunn til å vurdere om kostnadene ved å drive gården kan reduseres. Å drifte videre på samme måte vil også medføre betydelige investeringer. Fylkesrådmannen anbefaler at det iverksettes en utredning både av kostnader og effektivitetsgevinster ved å bygge nytt grisehus sett opp mot andre aktuelle alternativer, jf. avsnittet om grisehold. Både de praktiske, pedagogiske og økonomiske konsekvenser av å fortsette med eller nedlegge griseholdet ved skolen må belyses. Fagmiljøet på Hvam må involveres i en slik utredning. Det tas sikte på å legge fram en egen sak om dette. Når det gjelder hønsehuset har fylkeskommunen tatt initiativ til forhandling med nasjonal genbank for å drøfte framtidig avtaleforhold for genbanken for fjørfe. Gjeldende avtale utgår i 2015, og evt. endret driftsform vil ha konsekvens for drift av hønsehus. Disse utredningene vil gi grunnlag for nærmere vurdering av disse delene av gårdsdriften. Som nevnt under avsnittet om bygningsmasse er det identifisert konkrete bygninger som i dag leies ut som boliger som i stedet kan selges. I første omgang dreier det seg om 3 bygninger. Prosessen med sikte på salg av de aktuelle bygningene er allerede igangsatt. Dette vil dreie seg om boliger som det ikke er behov for som personalboliger. I løpet av våren/sommeren 2014 vil det bli rettet en henvendelse til Skatt Øst hvor fylkeskommunens vurdering og skjønn i forhold til lovverket for merverdiavgift vil bli redegjort

336 for, og hvor det bes om avklaring fra skattekontoret. I den grad dette påvirker skolens rammebetingelser vil fylkesrådmannen komme tilbake til når svar foreligger. Det bør foretas en egen utredning av hvorvidt golfbaneanlegget (inkludert golfsimulatorer) skal driftes i egen regi, eller om forvaltningen skal settes ut, og hvordan og når dette i så fall skal gjennomføres. Når det gjelder Vesle Hvam så er bygningene der i en slik forfatning at det ikke kan drives innendørs undervisning. Skal Vesle Hvam settes i undervisningsmessig stand vil det medføre investerings- og vedlikeholdskostnader. Det er også spesielt behov for å brannsikre hovedbygget og fjøsdelen. Fylkesrådmannen anbefaler at det foretas en egen utredning av Vesle Hvam. Når det gjelder stallen har denne en høy netto driftskostnad/fylkeskommunal subsidiering på 1,9 mill. kr for å dekke lønnsutgifter til fagarbeider inkl. ekstra hjelp/ferievikarer og drift av hestene. I tillegg kommer selve undervisningen. Det foreslås en egen utredning av stallen for å avklare videre drift og vurdering av tiltak for å redusere kostnadene. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kjetil Bakkeli

337 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 60/14 Fylkesting /14 Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 16/14 Eldrerådet Utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ny forskrift Innstilling 1 Forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus godkjennes. Forskriften trer i kraft De fylkeskommunale virksomhetene må si opp eller reforhandle inngåtte avtaler som er i strid med forskriften. 3 Virksomhetene får kompensert kostnader i forbindelse med lovpålagt utlån til voksenopplæring fra en sentral post. Satser fastsettes sentralt. Sammendrag Det er en politisk målsetting at Akershus fylkeskommune skal være en ressurs for lokalsamfunnene, herunder frivillige organisasjoner. En betydelig del av eiendomsmassen på om lag kvadratmeter er ikke i bruk til enhver tid, og kan gi stor bruksnytte for eksterne brukere. Dette fordrer en korrekt utlåns- og utleiepraksis. Gjeldende retningslinjer for utlån og utleie av fylkeskommunens skoler er fra Høsten 2012 gjennomførte AVO en kartlegging som viste at retningslinjene i liten grad ble fulgt, og at skolenes praksis med utlån og utleie var ulik. Fylkesrådmannen har utarbeidet et forslag til ny forskrift om utlån og utleie av lokaler som skal sikre en standardisert praksis for alle virksomheter i Akershus. Tannklinikkene er unntatt. Forskriften omfatter alt frivillig arbeid i lokalsamfunnene, frivillige organisasjoner med tilskudd etter Lov om voksenopplæring, samt offentlige institusjoner. 337

338 Studieforbundenes voksenopplæring har rett til vederlagsfritt lån, for all annen bruk, foreslås en kostnadsdeling mellom utleier og leietaker. Det innstilles på å kompensere for virksomhetenes kostnader i forbindelse med lovpålagt utlån til voksenopplæring fra sentral post. Forskriften forutsettes å tre i kraft Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestingets behandlet sak 52/12 Inntektsrammer og strategier for ØP Følgende vedtak ble fattet: Kultur, frivillighet og folkehelse: 9. Det fremmes en sak for fylkestinget om hvordan man kan få til et tettere samarbeid med kommunene for å se på i hvilken grad man kan etablere et bedre tilbud til frivillige organisasjoner når det gjelder tilgang til lokaler. I en slik sammenheng er det naturlig å fokusere på hvilken rolle de videregående skolene kan ha. I forbindelse med fylkestingets behandling av sak 106/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan ble følgende verbalforslag vedtatt: Kultur, frivillighet og folkehelse: 3. Best mulig sambruk av offentlige bygg er viktig for optimal bruk av offentlige midler. Fylkeskommunen bør bestrebe seg på et godt samarbeid med kommunene og frivillige organisasjoner for best mulig bruk av både kommunale og fylkeskommunale bygg. De to vedtakene blir i denne saken behandlet under ett. Akershus fylkeskommune har retningslinjer for utlån og utleie av lokaler som er forankret i følgende politiske saker: FU-sak 246/84 Fylkets videregående skoler. Forslag til nye retningslinjer for utlån/utleie av fylkets skolelokaler FU-sak 42/99 Utlån og utleie av skolelokaler. Vedtak bl.a. om fortsatt å basere utlån og utleie på retningslinjene fra FT-sak 17/00 Revidert økonomiplan Vedtak om at utgifter til utleie skal dekkes innenfor skolenes egne rammer. Avdeling for videregående opplæring (AVO) gjennomførte høsten 2012 en kartlegging som avdekket et behov for gjennomgang og revisjon av gjeldende retningslinjer for utlån og utleie av lokaler. Kartleggingen er fulgt opp av en tverrfaglig arbeidsgruppe under ledelse av AVO. Gruppen har hatt representanter fra juridisk stab, seksjon for kultur, frivillighet og folkehelse, seksjon økonomi, lønns- og regnskapsseksjonen, AFK eiendom FKF og seksjon for formidling, inntak og skolebygg. Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til ny forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler. Problemstillinger og alternativer Målsetting Målsettingene for arbeidet med ny forskrift for utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler har vært følgende: 338

339 - Oppfylle politiske målsettinger om at Akershus fylkeskommune skal være en ressurs for lokalsamfunnene, herunder frivillige organisasjoner. - Etablere et reglement som sikrer en standardisert praksis for alle Akershus fylkeskommunes virksomheter. Definisjoner Utlån: Disponering av lokaler uten vederlag. Utleie: Disponering av lokaler mot vederlag. Utlåner/utleier: Den enkelte fylkeskommunale virksomhet som stiller lokaler til rådighet. Låntaker/leietaker: Den som får lokaler stilt til rådighet. Økonomiforvaltning og intern kontroll Det overordnede målet for fylkeskommunens økonomiforvaltning er: «Fylkeskommunens økonomiforvaltning skal bidra til å skape og bevare tillit til at fylkeskommunens virksomhet foregår på en korrekt og hederlig måte, og at fylkeskommunens verdier og ressurser forvaltes på en effektiv og betryggende måte.» Målet ble etablert av fylkestinget i 1994, og er viktig for fylkeskommunens omdømme. Omdømmefaktoren i økonomiforvaltningen blir spesielt synlig i de tilfellene hvor fylkeskommunen agerer direkte med samfunnet rundt, og hvor enkeltpersoner/grupper av mennesker er i dialog med Akershus fylkeskommune. Dette skjer bl.a. i forbindelse med forvaltning av fylkeskommunens eiendom. En betydelig del av eiendomsmassen på kvadratmeter er ikke i bruk til enhver tid, og kan gi stor bruksnytte for den/de som ønsker å disponere denne. Opp gjennom tiden har man lokalt søkt å la andre aktører disponere fylkeskommunale lokaler, og autonome løsninger for dette har vokst frem. Kartleggingen av skolenes praksis med utlån og utleie, viste store variasjoner virksomhetene imellom. Opplæringslovens krav om samspill med nærmiljøet er en grunn til lokale løsninger. Mangelfull kjennskap til gjeldende retningslinjene, eller vurdering av dem som lite brukbare med hensyn til dagens organisering av virksomhetene, er andre forklaringer. Enkelte virksomheter har fått betydelige merinntekter som en følge av praksisen. Stor variasjon kan gi ulike prioriteringer av typer leietakere, noe som for enkelte grupper kan oppfattes som urettferdig og lite i tråd med en allmenn oppfattelse av korrekt utlån- og utleiepraksis. Det er av den grunn utarbeidet en ny og tydelig forskrift. Høring Utkast til forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ble i mars 2014 sendt på høring til samtlige av Akershus fylkeskommunes virksomheter, kommunene i Akershus og et utvalg frivillige organisasjoner. Seks fylkeskommunale virksomheter, fem kommuner og syv frivillige organisasjoner har svart. Det er gjennomgående en positiv holdning til at fylkeskommunens utlånspraksis reguleres gjennom en ny forskrift. Vesentlige momenter fra høringen behandles tematisk under de enkelte punktene nedenfor. Lovgrunnlag Lov om voksenopplæring rett til gratis undervisningslokaler for voksenopplæringen 339

340 Fylkeskommunen har i henhold til Lov om voksenopplæring plikt til å stille undervisningslokaler vederlagsfritt til disposisjon for studieforbundenes voksenopplæring. Forskrift om studieforbund og nettskoler begrenser denne retten til hverdager frem til kl på hverdager i undervisningsåret, undervisningsferier unntatt. Det har i høringen blitt stilt spørsmål ved om det er i strid med lov og forskrift at utlåner gis anledning til å begrense bruk av lokaler og utstyr. Forskrift om studieforbund og nettskoler gir lokaleier anledning til å fastsette utfyllende regler for utlån av offentlige undervisningslokaler og -utstyr. Virksomhetene er med hjemmel i denne gitt en styringsrett, slik at de skal kunne utføre sine primære oppgaver på en best mulig måte, samtidig som de er forpliktet til å stille lokaler til disposisjon for aktører i lokalmiljøet. Forvaltningsloven enkeltvedtak og klageadgang Flere organisasjoner har uttrykt bekymring for at forskriften ikke er forpliktende nok for virksomhetene. Det ligger imidlertid en klar forpliktelse i politiske vedtak og i selve forskriften. Avgjørelser om utlån og utleie er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og det gir anledning til å klage inn vedtak for Akershus fylkeskommunes sentrale klagenemd. Hvem skal gis anledning til å disponere fylkeskommunens lokaler Målsettingen om at fylkeskommunale lokaler skal være en ressurs for lokalmiljøene og kommunene, ivaretas i forskriften med en vid definisjon av målgruppen. Den omfatter alt frivillig arbeid i lokalsamfunnene, frivillige organisasjoner med tilskudd etter Lov om voksenopplæring, samt offentlige institusjoner. Private bedrifter og institusjoner omfattes ikke av ordningen, da det ikke anses som de fylkeskommunale virksomhetenes oppgave å stille lokaler til disposisjon for disse. Lokaler som omfattes av forskriften Forskriften gjelder lokalene til alle virksomhetene i Akershus fylkeskommune, med unntak av tannklinikkene. Funksjoner som er unntatt forskriften Tannklinikkene Det er særlige hygienekrav for tannklinikkene og autorisert tannhelsepersonell må være ansvarlig for bruken av disse. Videre har tannklinikkene spesielt og kostbart utstyr som utenforstående ikke kan ha tilgang til. Tidligere er det fattet vedtak i fylkestinget som gir tannklinikkene anledning til å leie ut lokaler til tannpersonell ansatt i Akershus fylkeskommune. AFK eiendom FKF Det er for enkelte organisasjoner uklart hvilken rolle AFK eiendom FKF har, og hvorfor de ikke omfattes av forskriften. Foretaket har som hovedformål å stille hensiktsmessige lokaler til disposisjon for fylkeskommunens videregående skoler og for andre virksomheter i fylkeskommunens tjenesteproduksjon. Virksomhetene leier disse lokalene av foretaket, og har gjennom en brukeravtale anledning til å låne/leie ut lokalene de disponerer til tredjepart. Det er slike avtaler som reguleres i forskriften. Foretaket forvalter også sambruksavtaler med kommuner om bl.a. idrettsanlegg. Galleriet Det er kommet et høringsinnspill hvor de frivillige organisasjonene ønsker å benytte lokaler i Galleriet til voksenopplæring. Fylkesrådmannen mener det er viktig at folkestyret må gis gode vilkår, og at lokalene i Galleriet må være forbeholdt den politiske ledelsen med deres hjelpefunksjoner. 340

341 Tidspunkt for utlån og utleie Flere frivillige organisasjoner beskriver i høringen et behov for å låne/leie lokaler i helger og ferier, og etter kl på hverdager. Mange lokaler har avanserte alarmsystemer som krever helt spesiell kompetanse. Det betyr at driftsledere må pålegges overtid, ev. at virksomhetene må tilsette egen tilsynsvakt eller sørge for opplæring av eksterne brukere. Følgelig er det forbundet med til dels høye kostnader både praktisk, personalmessig og økonomisk med bruk av lokaler til disse tidene. Forskriften gjelder på bakgrunn av dette på hverdager fram til kl For lokaler i skolebygg begrenses ordningen til undervisningsåret. Det gis likevel anledning til å inngå særskilte avtaler innenfor rammene i forskriften. Kansellering I høringsgrunnlaget var det satt en frist på en uke på utleiers anledning til kansellering. Fristen er forlenget til to uker etter tilbakemeldinger om at den var for kort. Det er fremmet et ønske/krav om at utleier må stille nye lokaler til disposisjon ved en kansellering. Muligheten for å kansellere må kunne forankres i vedtaket, slik at de fylkeskommunale virksomhetene har spillerom dersom det oppstår behov knyttet til primær virksomhet. Dersom utleier ikke har andre lokaler til erstatning, anses det ikke som rimelig at de skal bruke ressurser på å skaffe lokaler andre steder. Leier/låner har anledning til å klage inn en kansellering for klagenemda dersom den oppfattes som urimelig. Økonomi I Akershus fylkeskommunes budsjettmodell tildeles virksomhetene driftsmidler ut fra fastsatte kriterier. Kostnader knyttet til utlån er ikke tatt med i beregningen. Merkostnader i forbindelse med utlån må dekkes av virksomhetenes eget budsjett iht. gjeldende retningslinjer. Det gis anledning til å ta betalt fra enkelte brukergrupper. Utlån - kompensering for kostnader til lovpålagt utlån av lokaler til voksenopplæring Fylkeskommunen har i henhold til voksenopplæringsloven plikt til å stille undervisningslokaler til disposisjon vederlagsfritt for studieforbundenes voksenopplæring. Akershus fylkeskommunes lokaler er i ulik grad egnet for formålet. Det betyr at virksomheter med attraktive lokaler vil få større økonomiske og praktiske kostnader ved denne type utlån enn andre. For at ikke tilbudet skal gå på bekostning av disse virksomhetenes primære oppgaver, foreslås å kompensere kostnader fra en sentral post etter sentralt fastsatte satser. Omfanget av utlån etter at ny forskrift trer i kraft, er ukjent. Trolig kan vi se en tendens før budsjettbehandlingen for 2015, slik at det kan budsjetteres med en økonomisk ramme. Det vil nødvendigvis ta noe tid før ordningen er godt etablert, og det er grunnlag for å fastsette en eksakt ramme. Kostnadsdekkende leie Flere av høringsinstansene (kommuner og frivillige organisasjoner) har bedt fylkeskommunen vurderer lave satser og/eller vederlagsfritt utlån, mens fylkeskommunale virksomheter er opptatt av å få dekkes faktiske kostnader. Med den nye forskriften, legges det opp til en kostnadsdeling. Virksomhetene vil få en kostnad med administrering av utlån og utleie, samt til renhold og tilsyn. Videre vil både virksomhetene og AFK eiendom FKF måtte vente slitasje på lokaler og utstyr. Forskriften gir virksomhetene anledning til å ta betalt for merkostnader til renhold og tilsyn av alle brukere, unntatt voksenopplæring. Det fastsettes satser sentralt. Som over, vil dette kunne motvirke en forfordeling av driftsmidler til virksomheter som har stort press fra eksterne. Videre vil en slik ordning i større grad kunne gjøre låner ansvarlig for bruk av lokalene. Det er 341

342 imidlertid uheldig om leie fører til høyere medlemsavgifter og dermed høyere terskel for å delta i aktiviteter. Forskriften åpner derfor for at arbeidsinnsats kan komme i stedet for økonomisk vederlag. Kommersiell utleie I dag praktiserer fylkeskommunale virksomheter i noe grad kommersiell utleie. Dette gir utfordringer i forhold til regelverk for merverdiavgift og merverdiavgiftkompensasjon. Dersom utleien ikke skjer til en forsvarlig antatt markedspris, kan den også etter omstendighetene innebære brudd på statsstøtteregelverket (lov om offentlig støtte med forskrifter). En slik praktisering kan medføre en uakseptabel risiko for Akershus fylkeskommune. Dersom det er politisk ønskelig at fylkeskommunens virksomheter driver kommersiell utleie, må disse forholdene tas i betraktning. I henhold til ny forskrift, vil det ikke lenger være anledning til å leie ut med fortjeneste. Ikrafttredelse - overgangsordninger Det foreslås at forskriften trer i kraft fra I de tilfeller der virksomheter har inngått avtaler som er i strid med den nye forskriften, må avtalene sies opp eller reforhandles. Avtalerettslige reguleringer, som oppsigelsesfrist, må følges, slik at det må påregnes en innfasingsperiode. Informasjon Forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus legges ut på og på virksomhetenes hjemmesider. Det legges også ut utleiesatser og standardisert søknadsskjema, samt en fyldigere orientering om ordningen, herunder politiske vedtak. Søknad behandles av den enkelte virksomhetsleder som enkeltvedtak, og besvares i et standardisert vedtaksbrev som ivaretar alle avtalerettslige forhold. Fylkesrådmannens anbefalinger Gjeldende retningslinjer for utlån og utleie av fylkeskommunens skoler er fra Høsten 2012 gjennomførte AVO en kartlegging som viste at retningslinjene i liten grad ble fulgt, og at skolenes praksis med utlån og utleie var ulik. Fylkesrådmannen har utarbeidet et forslag til ny forskrift om utlån og utleie av lokaler, som skal sikre en standardisert praksis for alle virksomheter i Akershus. Tannklinikkene er unntatt. Forskriften omfatter alt frivillig arbeid i lokalsamfunnene, frivillige organisasjoner med tilskudd etter Lov om voksenopplæring, samt offentlige institusjoner. Studieforbundenes voksenopplæring har rett til vederlagsfritt lån, for all annen bruk, anbefales en kostnadsdeling mellom utleier og leietaker. Det anbefales å kompensere for virksomhetenes kostnader i forbindelse med lovpålagt utlån til voksenopplæring fra en sentral post. For å oppfylle politiske målsettinger om at fylkeskommunen skal være en ressurs for lokalsamfunnene, anbefaler fylkesrådmannen at forskriften godkjennes og at den trer i kraft Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 342

343 Saksbehandler: Birgit Dreyer Vedlegg 1 Utkast til forskrift for utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus Utrykt vedlegg: Høringsinnspill 343

344 Versjon Forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus Fastsatt (dato) av fylkestinget i Akershus fylkeskommune i medhold av kommuneloven 6. 1 Ordningens formål og omfang Ordningen med utlån og utleie, slik den er fastsatt i forskriften her, har til formål å bidra til at frivillige organisasjoner/ foreninger/ lag som har sitt virke i Akershus får tilgang til fylkeskommunale lokaler, gratis eller til selvkost, i den utstrekning fylkeskommunen ikke har behov for å disponere lokalene til egen virksomhet. Den frivillige organisasjonens/ foreningens/ lagets behov kan være knyttet til publikumsarrangementer, møter, opplæring, lagring av utstyr og annet. Kommunal eller statlig virksomhet i Akershus har samme rett til å disponere fylkeskommunale lokaler som frivillige organisasjoner/ foreninger/ lag etter forskriften her. En fylkeskommunal virksomhet har ikke anledning til å foreta utlån eller utleie av sine lokaler til andre eller på andre vilkår enn det som følger av forskriften her. Virksomhet som er organisert som fylkeskommunalt foretak (FKF) etter kommuneloven er ikke omfattet av forskriften her. Det samme gjelder fylkeskommunens lokaler i Galleri Oslo og fylkeskommunens tannklinikker. 2 Definisjoner Med `utlån` menes disponering av lokaler uten vederlag. Med `utleie` menes disponering av lokaler mot vederlag. Med `utlåner` og `utleier` menes den enkelte fylkeskommunale virksomhet som stiller lokaler til rådighet. Med `låntaker` og `leietaker` menes den som får lokaler stilt til rådighet. 3 Økonomisk ramme Den økonomiske rammen for ordningen fastsettes gjennom den årlige budsjettbehandlingen i fylkeskommunen sentralt. 4 Lokalene Ordningen gjelder lokaler som fylkeskommunen eier. Den gjelder også lokaler som fylkeskommunen leier, så langt utlån og utleie er tillatt etter leiekontrakten. Ordningen gjelder utlån og utleie på hverdager inntil kl For lokaler i skolebygg er ordningen begrenset til undervisningsåret, slik at undervisningsferier er unntatt. For utlån eller utleie ut over dette, må det treffes særskilt avtale. Ordningen gjelder ikke lokaler med særlig verdifullt utstyr eller andre lokaler som utenforstående i alminnelighet ikke bør ha tilgang til. Rett til å benytte slike lokaler kan likevel innvilges etter en skjønnsmessig vurdering hos den fylkeskommunale virksomheten. 344

345 5 Utleie og utlån Frivillige organisasjoner/ foreninger/ lag med lokal tilknytning i Akershus kan få disponere fylkeskommunale lokaler som leietaker. Godkjente opplysningsorganisasjoner, jf. lov om voksenopplæring, skal få disponere undervisningslokaler som låntaker i forbindelse med voksenopplæringstiltak. 6 Vederlag ved utleie Ved utleie kan det kun kreves økonomisk vederlag i henhold til de vederlagssatser som fastsettes av fylkeskommunen sentralt. Satsene skal gjøres kjent for allmennheten og de fylkeskommunale virksomhetene på Utleier bestemmer i det enkelte tilfelle om og hvor langt arbeidsinnsats (gjennom dugnad eller på annen måte) kan komme i stedet for økonomisk vederlag. 7 Kansellering Utleier eller utlåner står fritt til å kansellere enhver utleie og ethvert utlån uten at dette gir leietaker eller låntaker krav på andre lokaler, økonomisk erstatning eller annet. Kansellering bør likevel ikke skje senere enn to uker før utleien eller utlånet skal starte, med mindre tungtveiende grunner taler for det. Dersom de tildelte lokalene likevel ikke skal benyttes, plikter låntaker eller leietaker snarest å melde fra om dette til utlåner eller utleier. 8 Søknaden Den som søker om utleie eller utlån må fylle ut søknadsskjema fastsatt sentralt av fylkeskommunen med de opplysninger som der kreves. Søknadsskjemaet skal gjøres kjent for allmennheten og de fylkeskommunale virksomhetene på Søknaden må være undertegnet av person over 18 år med kompetanse til å forplikte den frivillige organisasjonen/ foreningen. Søknadsskjemaet med eventuelle vedlegg sendes den fylkeskommunale virksomhet som er utleier eller utlåner. Søknadene behandles av virksomheten etter hvert som de kommer inn. 9 Vedtaket Søknad om utlån eller utleie kan avslås hvis det foreligger saklig grunn. 10 Ansvar og risiko 345

346 Skader, herunder hærverk, i forbindelse med tiltaket skal erstattes av låntaker eller leietaker. Erstatningsansvaret er objektivt og forutsetter således ikke skyld. Utlåner eller utleier har ikke risikoen for at gjenstander som oppbevares i lokalene skades, ødelegges eller kommer bort. Eieren må selv sørge for at slike gjenstander er forsikret i nødvendig utstrekning. 11 Nærmere vilkår for utlån og utleie Den enkelte fylkeskommunale virksomhet har adgang til å fastsette ordensregler og andre vilkår for utlån og utleie av sine lokaler innenfor rammene i forskriften her og som ellers har saklig grunn. 12 Forholdet til forvaltningsloven Beslutning om utlån eller utleie er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Klage på enkeltvedtak sendes utleier eller utlåner og avgjøres av fylkeskommunens sentrale klagenemnd. 13 Ikrafttredelse Forskriften her trer i kraft

347 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 61/14 Fylkesting /14 Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Bruk av Energy Performance Contracting (EPC) i Akershus fylkeskommune. Innstilling 1. EPC-kontrakt gjennomføres som en kontrakt ved følgende videregående skoler: Asker videregående skole Bjertnes videregående skole Hvam videregående skole Nes videregående skole Ås videregående skole 2. Akershus fylkeskommune finansierer bruk av EPC-kontrakt ved låneopptak. Lånet nedbetales ved besparelse på AFK Eiendom FKF sitt energibudsjett relatert til effekten av gjennomførte tiltak i kontrakten. Sammendrag Bakgrunnen for denne saken er at fylkestinget i forbindelse med økonomiplan ba om en sak der det ble foreslått en eller flere EPC-kontrakter. EPC er en forkortelse for Energy Performance Contracting, som er en anerkjent modell for garantert, kostnadseffektiv og tallfestet reduksjon av driftsutgifter og miljøbelastninger i bygg. Modellen benyttes i økende grad av kommuner og andre større eiendomsforvaltere. Etter at det er gjennomført en konkurranse om kontrakten, påtar en energientreprenør seg å gjennomføre alle faser av prosjektet, og tar også risikoen dersom kontraktfestede besparelser ikke er oppnådd ved prosjektets slutt. Dersom kontraktfestede innsparinger ikke er oppnådd, må energientreprenøren betale differansen til byggherren. Besparelse utover avtalt besparelse, i avtaleperioden, vil tilfalle byggeier. I kontraktsperioden påtar byggherren seg å holde energiutgiftene på samme nivå som i utgangsåret. Sparte energiutgifter finansierer kostnadene ved kontrakten. Når kontraktsperioden er over og lån nedbetalt får byggherren en varig besparelse i energiutgiftene. AFK Eiendom FKF vil kunne gjennomføre en EPC-anskaffelse innen utgangen av 2014, og har plukket ut 5 skoler med potensiale for redusert energibruk som bør omfattes av en slik kontrakt. Samlet energibruk ved skolene er 10,8 GWh/år og samlet areal m2. 347

348 EPC-kontrakten er forutsatt finansiert ved at fylkeskommunen tar opp lån og at AFK Eiendom FKF nedbetaler lånet ved forutsatte besparelser i energiutgiftene. Fylkestinget må vedta et konkret lånebeløp når størrelsen på kontrakten er kjent. Styret i AFK Eiendom FKF behandler saken i møte 27. mai. Styrets vedtak ettersendes. Saksutredning Det vises til vedlagte notat fra AFK Eiendom FKF. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunen gjennomfører energisparetiltak gjennom EPCkontrakt slik som anbefalt fra eiendomsforetaket. Det er forutsatt at fylkeskommunen tar opp lån til finansiering av kontrakten, og at eiendomsforetaket nedbetaler lånet gjennom innsparte energiutgifter. Fylkestinget må vedta et konkret lånebeløp når størrelsen på kontrakten er kjent. Oslo 22. mai 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Knut Thiblin Vedlegg: Notat fra AFK Eiendom FKF: «Bruk av Energy Performance Contracting (EPC) i Akershus fylkeskommune.» 1 Bruk av Energy Performance Contracting (EPC) i Akershus fylkeskommune. 348

349 349

350 350

351 351

352 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 114/14 Fylkesutvalg /14 Fylkesting Akershus fylkeskommunale pensjonskasse nytt navn og nye vedtekter Innstilling Fylkestinget tar selskapsvedtektene for Akershus felleskommunale pensjonskasse til orientering. Saksutredning Fylkestinget behandlet sak 91/13 Akershus fylkeskommunale pensjonskasse - omdanning til interkommunal pensjonskasse i sitt møte , og vedtok følgende: Fylkestinget tar planene om omdanning av Akershus fylkeskommunale pensjonskasse til interkommunal pensjonskasse til orientering. Styret i pensjonskassen har etter dette arbeidet videre med sikte på å kunne tilby kommuner og kommunale foretak å delta i pensjonskassen. Styret har vedtatt at pensjonskassen skal endre navn til Akershus felleskommunale pensjonskasse. Styret har videre, i sitt møte , vedtatt selskapsvedtekter for Akershus felleskommunale pensjonskasse. Vedtektene må godkjennes av Finanstilsynet. Styret legger til grunn at det ikke er noe som taler mot at slik godkjenning gis. Vedtektsendringer vedtas av pensjonskassens styre, men skal i henhold til vedtektene legges fram for fylkestinget til orientering. Saksbehandler: Hans Børte Oslo, 12. mai 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Vedtekter Akershus felleskommunale pensjonskasse 352

353 353

354 SELSKAPSVEDTEKTER FOR AKERSHUS FELLESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Org.nummer I kraft XX.XX.2014 Endringer sist vedtatt av pensjonskassens styre Godkjent av Finanstilsynet XX.XX.2014 Disse selskapsvedtekter erstatter de tidligere vedtekter vedtatt av styret 22. januar

355 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål, forretningskontor, deltakere mv. 1 Kapittel 2 Vedtekter 2 Kapittel 3 Styre og administrasjon 2 Kapittel 4 Premier mv. 5 Kapittel 5 Kapitalforvaltning 5 Kapittel 6 Ansvarlig kapital 6 Kapittel 7 Aktuar og revisor 7 Kapittel 8 Årsregnskap og forsikringsteknisk oppgjør 7 Kapittel 9 Foretaksendringer mv

356 1 KAPITTEL 1. FORMÅL, FORRETNINGSKONTOR, DELTAKERE M.V. 1 1 Navn, forretningskontor og formål Akershus felleskommunale pensjonskasse er en videreføring av Akershus fylkeskommunale pensjonskasse, i det følgende kalt pensjonskassen. Pensjonskassen er opprettet 1. januar 1952 av fylkestinget i Akershus fylkeskommune. Pensjonskassens forretningskontor er i Oslo og organisasjonsnummeret er Pensjonskassens formål er å yte pensjoner til medlemmene og andre pensjonsberettigede etter vedtektene for tjenestepensjonsordningen. Pensjonskassens virksomhet er kommunale kollektive pensjonsordninger. Pensjonsordningene omfatter alderspensjon, avtalefestet pensjon fra 65 år uførepensjon, ektefellepensjon/pensjon til registrert partner og barnepensjon. 1-2 Deltakere Følgende enheter deltar i pensjonskassen: Akershus fylkeskommune, Akershus fylkeskommunale pensjonskasse, Akershus Energikonsernets selskaper, Akershus Kollektivterminaler FKF, Akershus Reiselivsråd, Ungt Entreprenørskap Akershus, Kulturringen Opplæringskontor for gamle håndverksfag og Akershus Kunstsenter. Pensjonskassens styre fatter ved enstemmighet vedtak om at pensjonskassen skal omfatte en ny deltaker. Før styret treffer vedtak, skal de økonomiske virkninger kartlegges. Vedtaket skal meldes til Finanstilsynet og navn på ny deltaker skal skrives inn i første ledd gjennom vedtektsendring. Ny deltaker slutter seg til samarbeidsavtalen mellom deltakerne om deltakelse i pensjonskassen ved signering av deltakererklæring 1 3 Rettsstilling Pensjonskassen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Pensjonskassens midler holdes atskilt fra deltakernes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Pensjonskassens formue og inntekter skal ikke tilfalle deltakerne eller deres kreditorer. Pensjonskassen skal være registrert i Foretaksregisteret. Pensjonskassen står under tilsyn av Finanstilsynet. 356

357 2 KAPITTEL 2. VEDTEKTER 2 1 Godkjenning og endring av vedtektene Vedtektene for pensjonskassen er tilpasset reglene for en interkommunal pensjonskasse. Endring i vedtektene vedtas av pensjonskassens styre. Minst to tredeler av de møtende medlemmer må ha stemt for endringen for at den skal være gyldig vedtatt. Før endring vedtas skal den legges fram til orientering for deltakerne. Vedtektsendringer skal godkjennes av Kongen. KAPITTEL 3. STYRE OG ADMINISTRASJON 3 1 Oppnevning av styre Pensjonskassen ledes av et styre på syv til ni medlemmer med personlige varamedlemmer. Styrets velger selv sin leder og nestleder. Fire styremedlemmer med personlige varamedlemmer velges av deltakerne. Minst ett av disse styremedlemmene med varamedlem skal ikke ha noen tilknytning til pensjonskassen eller noen av deltakerne. Akershus fylkeskommune oppnevner ett styremedlem. To styremedlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner, blant innskuddspliktige medlemmer i pensjonskassen. Ved valget av styremedlemmer har deltakerne stemmevekt i forhold til premiereserven som er tilordnet den enkelte deltaker i henhold til siste godkjente årsregnskap. Ved fastsettelse av stemmevekten til en ny deltaker som har sluttet seg til pensjonskassen i løpet av året, benyttes den premiereserven som deltakeren tilfører pensjonskassen. Styret kan oppnevne en valgkomité som forbereder valg av deltakervalgte styremedlemmer. Styret i pensjonskassen kan fastsette nærmere regler for valgkomiteen og om hvordan valget skal gjennomføres, herunder om valget skal skje i valgmøte hvor deltakerne har rett til å møte, uttale seg og stemme eller ved avstemning uten at det avholdes møte. En deltaker kan avgi stemme på vegne av annen deltaker om det legges frem skriftlig og datert fullmakt. Styremedlemmene og varamedlemmene velges for fire år av gangen. Valg holdes hvert fjerde år i fjerde kvartal. Gjenvalg kan finne sted. Medlemmene trer i funksjon fra det tidspunktet de er valgt. Det foretas suppleringsvalg om dette er nødvendig for å oppfylle vedtektenes krav til styrets størrelse eller styret ellers bestemmer at suppleringsvalg skal foretas. Får pensjonskassen en ny deltaker, skal deltakeren ha rett til å oppnevne en observatør med tale- og forslagsrett i styret dersom deltakeren flytter inn en premiereserve som øker premiereserven i pensjonskassen med inntil 20 prosent. Øker premiereserven med mer enn 20 prosent, skal deltakeren ha rett til å oppnevne ett styremedlem. Øker premiereserven med mer enn 40 prosent, skal deltakeren ha rett til å oppnevne to styremedlemmer. Tjenestetiden til nye observatører og styremedlemmer varer inntil neste gang det foretas ordinært valg av styremedlemmer. Hvis styret allerede har ni medlemmer, 357

358 3 kan ny deltaker tas opp uten rett til å oppnevne medlem av styret. Ny deltaker kan i så fall oppnevne observatør i styret. Dersom flere deltakere flytter inn samtidig som en gruppe, skal grensene på hhv. 20 og 40 prosent vurderes i forhold til gruppen. Er det tvil om flere nye deltakere skal anses for en gruppe, avgjøres dette av styret. Hvis det har skjedd vesentlig endring blant deltakerne i pensjonskassen siden siste ordinære valg og styrets medlemmer samlet ikke lenger reflekterer sammensetningen av deltakerne i pensjonskassen, kan styret beslutte at det skal gjennomføres ekstraordinært valg. Tredje til sjette ledd gjelder i tilfelle tilsvarende, likevel slik at tjenestetiden for medlemmer og varamedlemmer som velges ved det ekstraordinære valget bare varer frem til det foretas nytt ordinært valg av styremedlemmer. Tjenestetiden til observatør og medlem av styret oppnevnt etter syvende ledd opphører når nytt styre er valgt ved slikt ekstraordinært valg. 3 2 Styrets møter Hvert år skal det holdes minst fire styremøter. Styret holder møte når lederen bestemmer det, eller når et av de andre styremedlemmene krever det. Innkalling til styremøte skal gis med rimelig varsel, og inneholde oppgave over de saker som skal behandles på møtet. Dersom et styremedlem ikke kan møte, skal underretning om dette gis snarest mulig slik at vararepresentant kan innkalles. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av antall styremedlemmer er til stede. Alle beslutninger fattes med alminnelig flertall når ikke annet er bestemt i disse vedtekter. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Styret fører protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal for hvert møte undertegnes av de styremedlemmer som deltok i møtet. 3 3 Styrets oppgaver Styret er pensjonskassens øverste organ. Styret skal lede pensjonskassens virksomhet og påse at pensjonskassens, medlemmenes, og andre pensjonsberettigedes interesser blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Dette gjelder også interessene til innskytere av ansvarlig kapital. 358

359 4 Styret skal herunder: 1. Godkjenne forsikringsvilkår, samarbeidsavtalen mellom deltakerne om deltakelse i pensjonskassen, standard deltakererklæring og andre avtaler som er bestemmende for pensjonskassens virksomhet 2. Forvalte pensjonskassens midler, jf. kapittel 4 3. Fastsette premier, jf Fastsette årsregnskap og årsberetning for pensjonskassen, jf Treffe beslutning om anvendelse av overskudd som framkommer ved det forsikringstekniske oppgjør, eventuelt dekning av underskudd 6. Fastsette årlig rente på innskutt kjernekapital, og evt. andre kapitalinnskudd, jf Vurdere og eventuelt beslutte innkalling av kjernekapital, jf Fastsatte lønn og annen godtgjørelse til daglig leder 9. Sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder at det foreligger systemer for internkontroll, jf. forsikringsvirksomhetsloven Sørge for oppdaterte retningslinjer for gjenforsikring, jf, forsikringsvirksomhetsloven 6-8 og Behandle og avgjøre andre saker som hører under styret etter lov eller disse vedtekter. 3 4 Daglig leder Pensjonskassen skal ha en daglig leder, som ansettes av styret. Daglig leder skal ikke samtidig være medlem av styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av virksomheten og skal følge de retningslinjer og pålegg som er gitt av styret. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter pensjonskassens forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre hvis styret i det enkelte tilfelle har gitt myndighet til det, eller hvis styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for pensjonskassens virksomhet. Styret må i så fall snarest mulig underrettes om saken. Daglig leder skal sørge for at pensjonskassens regnskapsføring er i samsvar med lov og forskrifter og god regnskapsskikk. 359

360 5 3-5 Pensjonskassens representasjon Styret representerer pensjonskassen utad og tegner dets firma. Styret kan meddele spesialfullmakt eller signatur til daglig leder. Slik fullmakt kan når som helst kalles tilbake KAPITTEL 4. PREMIER MV 4-1 Ordinær premie og andre premier Premiene i kommunal pensjon består av ordinær premie, reguleringspremie og særskilte engangspremier for ytelser som ikke kan premiesettes på forhånd. Premiene skal blant annet dekke vederlag for risiko knyttet til pensjon, vederlag for forvaltning av midler, herunder for risiko for avkastningsresultatet (renterisiko), og vederlag for administrative tjenester. 4-2 Premiefellesskap Når ikke annet er avtalt eller følger av lov eller tariffavtale, skal deltakerne inngå i fellesordning for premieutjevning. Pensjonskassens styre kan bestemme at pensjonskassen skal ha to eller flere premieutjevningsfellesskap såfremt dette ikke er i strid med lov eller tariffavtale. KAPITTEL 5. KAPITALFORVALTNING 5 1 Strategi og retningslinjer Styret skal sørge for at det til enhver tid foreligger strategi for forvaltningen av pensjonskassens midler. Styret skal skriftlig fastsette retningslinjer for forsvarlig kapitalforvaltning og drøfte retningslinjene hvert år, jf. forsikringsvirksomhetsloven 7-7. Styret skal fastsette retningslinjer for bruk av de fullmakter som styret gir daglig leder. Daglig leder forestår kapitalforvaltningen, og sørger for at forvaltningen er ordnet på betryggende måte. Plasseringer av større omfang eller av uvanlig art skal forelegges styret til godkjenning på forhånd. Styret kan inngå avtale om forvaltning av pensjonskassens midler med en bank eller et livsforsikringsselskap eller et verdipapirforetak med tillatelse til å drive aktiv forvaltning. Styret kan gi slik institusjon fullmakt til å handle på pensjonskassens vegne, herunder å kvittere eller transportere verdipapirer. Styrets ansvar innskrenkes ikke ved at det inngås forvaltningsavtale. Styret må i avtalen med livsforsikringsselskapet eller forvaltningsforetaket fastsette strategi og retningslinjer for hvordan midlene skal plasseres, jf. første ledd. 360

361 6 Når ikke annet følger av lov eller tariffavtale eller er bestemt av styret, underlegges midlene pensjonskassen forvalter felles kapitalforvaltning. KAPITTEL 6. ANSVARLIG KAPITAL 6 1 Kapitaldekning og solvens Pensjonskassen må til enhver tid ha en kapital som oppfyller gjeldende krav til kapitaldekning og solvensmarginkapital. Pensjonskassen skal ha ansvarlig kapital i henhold til regler gitt i og i medhold av forsikringsvirksomhetsloven 7-9. Ansvarlig kapital skal bestå av kjernekapital (egenkapital) og eventuell tilleggskapital. Kjernekapitalen kan bestå av innskutt kjernekapital og overført andel av overskudd. 6 2 Opptak og økning av ansvarlig kapital For opptak og økning av ansvarlig kapital gjelder forsikringsvirksomhetsloven Rente på innskutt ansvarlig kapital Det kan i avtalen med innskyter bestemmes at det kan utbetales rente på innskutt ansvarlig kapital. Avkastningen skal i så fall fastsettes på forretningsmessige vilkår og stå i forhold til den risiko som er forbundet med innskuddet. Styret kan beslutte å utsette betaling av rente på ansvarlig tilleggskapital som nevnt i forskrift 1. juni 1990 nr nr. 4 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak, dersom resultatet av årets drift viser underskudd. Dersom pensjonskassen ikke oppfyller gjeldende krav til forsikringstekniske avsetninger, ansvarlig kapital og solvensmarginkapital, eller dersom pensjonskassens økonomiske situasjon forøvrig tilsier det, skal styret vedta slik utsettelse. 6 4 Krav om innbetaling av kjernekapitalinnskudd og annen ansvarlig kapital Styret skal til enhver tid vurdere pensjonskassens behov for ansvarlig kapital og solvensmarginkapital. Styret kan kreve innbetaling av kjernekapitalinnskudd (egenkapitalinnskudd) eller annen ansvarlig kapital fra deltakerne. Treffer styret beslutning om innkalling av kjernekapitalinnskudd eller annen ansvarlig kapital, skal deltakerne samtidig informeres om grunnlaget for beslutningen. Kapitaltilskuddene fordeles i utgangspunktet forholdsmessig mellom deltakerne i forhold til premiereserven for pensjonsforpliktelsene. 361

362 7 Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet med hjemmel i finanstilsynsloven har pålagt pensjonskassen å ha en høyere ansvarlig kapital enn det lovbestemte minstekrav. Når ikke annet avtales, skal ny deltaker tilføre pensjonskassen forholdsmessig like stor egenkapital og annen ansvarlig kapital som er tilordnet de eksisterende deltakere. Pensjonskassen inngår nærmere avtale med deltakeren om størrelsen og sammensetning av den kjernekapitalen og øvrig ansvarlig kapital som deltakeren skal innbetale til pensjonskassen. Det kan avtales at kjernekapital og ansvarlig kapital helt eller delvis skal tilføres i form av tingsinnskudd. KAPITTEL 7. AKTUAR OG REVISOR 7 1 Aktuar Pensjonskassens styre skal inngå avtale med en aktuar, et aktuarkonsulentfirma eller et livsforsikringsselskap som utfører de nødvendige forsikringstekniske beregninger for pensjonskassen. Vedkommende skal være godkjent av Finanstilsynet som pensjonskassens ansvarshavende aktuar. Aktuaren skal melde pensjonskassens forsikringstekniske beregningsgrunnlag til Finanstilsynet. Aktuaren har ansvar for å vurdere pensjonskassens behov for gjenforsikring. Vesentlige spørsmål av forsikringsmessig art skal forelegges aktuaren. Aktuar og revisor skal møte samtidig i minst to styremøter per år, jf. forsikringsvirksomhetsloven Revisor Akershus fylkesting skal oppnevne statsautorisert revisor som revisor for pensjonskassen. Revisjonsselskap som er godkjent i henhold til lov av 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer kan oppnevnes som revisor. Vedkommende kan ikke være medlem, pensjonsberettiget eller styremedlem i pensjonskassen. KAPITTEL 8. ÅRSRAPPORT OG FORSIKRINGSTEKNISK OPPGJØR 8 1 Årsregnskap, årsberetning mv. Etter utgangen av hvert regnskapsår fastsetter styret i pensjonskassen årsregnskap for pensjonskassen. Sammen med årsregnskapet skal det gis årsberetning om pensjonskassens virksomhet i regnskapsåret. Fastsatt og revidert årsregnskap og årsberetning skal legges fram for deltakerne innen tre måneder etter regnskapsårets slutt. Innen samme frist skal det etter fastsatte retningslinjer rapporteres til Finanstilsynet. Aktuarens rapport om forsikringsteknisk oppgjør sendes til Finanstilsynet sammen med 362

363 8 årsregnskapet. Pensjonskassens årsregnskap utarbeides i henhold til reglene i regnskapsloven med tilhørende forskrifter, og forøvrig i samsvar med god regnskapsskikk. Det forsikringstekniske oppgjør for regnskapsåret, skal legges til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. 8 2 Overskudd Overskuddet i pensjonskassen anvendes i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven 9-9 til Manglende dekning Viser årsregnskapet at det ikke er dekning for de forsikringsmessige forpliktelser eller at andre kapitalkrav ikke er oppfylt, skal styret umiddelbart legge fram for Finanstilsynet en plan for hvordan pensjonskassen kan bringes i økonomisk balanse. Dersom en slik plan ikke blir lagt fram, godkjent eller fulgt, skal Finanstilsynet sørge for at pensjonskassen blir avviklet. 8 4 Risikofellesskap Når ikke annet er avtalt eller følger av lov, forskrift eller tariffavtale, skal deltakerne inngå i samme risikofellesskap. Pensjonskassens styre kan bestemme at pensjonskassen skal ha to eller flere risikofellesskap når dette er nødvendig for å oppfylle lov, tariffavtale eller avtale som pensjonskassen har inngått. KAPITTEL 9. FORETAKSENDRINGER MV 9 1 Sammenslåing, deling og opphør For sammenslåing, deling og opphør av pensjonskassen gjelder forsikringsvirksomhetsloven Skal pensjonskassen slås sammen med en annen pensjonskasse eller deles, skal styret i pensjonskassen dessuten utarbeide og vedta en transaksjonsplan som minst skal inneholde: 1. en redegjørelse for hva transaksjonen betyr for pensjonskassen, deltakerne og rettighetene til de som er berettiget til pensjon og begrunnelsen for transaksjonen, 2. utkast til åpningsbalanse for hver av de pensjonskasser som skal videreføre virksomhet etter transaksjonen, 3. tidspunktet for gjennomføring av transaksjonen og når den skal anses foretatt regnskapsmessig, og 4. fordelingen av eiendeler, rettigheter og forpliktelser for de pensjonskassene som omfattes av delingen med mindre utkast til åpningsbalansene etter punkt 2 med forklarende tillegg gir utfyllende informasjon om fordelingen. Vedtak om sammenslåing og deling treffes av styret med flertall som for vedtektsendring. Gjennomføring av vedtaket krever at alle myndighetstillatelser foreligger. 363

364 9 En deltaker kan anmode om at pensjonskassen skal deles. En slik anmodning må i tilfelle meldes skriftlig til pensjonskassens styre senest ni måneder før kalenderårets utløp. Etterkommer styret anmodningen, vil delingen skje pr. 31. desember med mindre arbeidet med delingen tar lengre tid slik at delingen må gjennomføres på et senere tidspunkt. Deltakeren som har anmodet om delingen, skal dekke alle kostnader knyttet til delingen, også om fisjonen ikke blir gjennomført. Når ikke annet avtales skal deltakeren få utbetalt et beløp som svarer til: 1. den egenkapitalen og annen ansvarlig kapital som er innbetalt av deltakeren og som ikke er nedskrevet, og 2. en andel av opptjent egenkapital på opphørstidspunktet beregnet etter forholdet mellom premiereserven for medlemmene som er knyttet til deltakeren og premiereserven for alle medlemmene i pensjonskassen 9 2 Avvikling Dersom deltakerne ikke yter de tilskudd som er nødvendige for å holde pensjonskassen i forsikringsteknisk balanse og det ikke foreligger tilstrekkelige midler i premiefondet til å dekke tilskuddene, skal pensjonskassen avvikles og midlene overføres til et livsforsikringsselskap eller pensjonskasse. 9 3 Flytting av pensjonsordning mv. Flytter en deltaker sin pensjonsordning til en annen pensjonsinnretning, gjelder forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11, forskrift 30. juni til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring) kapittel 11 og tariffavtalen. Flytting kan bare skje ved utgangen av året. Flytting skal varsles med minst tre måneders skriftlig varsel, likevel slik at endelig vedtak om flytting skal skje senest 1. desember. Er det mer enn 300 millioner kroner som skal flyttes ut av pensjonskassen, gjelder en tilleggsfrist på to måneder for å flytte midlene. Ved utflytting får den deltakeren som flytter med seg premiereserver, tilleggsavsetninger, tilordnet del av kursreguleringsfondet, og premiefondet. Pensjonskassen vil ikke holde tilbake en andel av kursreguleringsfondet. Vil deltakeren som flytter pensjonsordningen ikke lenger ha noen pensjonsordning igjen i pensjonskassen, vil deltakeren samtidig måtte tre ut av pensjonskassen etter reglene i 9-4. Vil deltakeren etter flytting fremdeles ha en eller flere pensjonsordninger i pensjonskassen, har deltakeren rett til å få utbetalt en forholdsmessig andel av egenkapitalen og eventuell annen ansvarlig kapital som må anses knyttet til den pensjonsordningen som deltakeren flytter ut. Reglene i 9-4 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende så langt de passer. Styret i pensjonskassen avgjør hvor stor del av den ansvarlige kapitalen som skal anses knyttet til pensjonsordning som flyttes ut etter leddet her. 364

365 Uttreden Ønsker en deltaker ikke lenger å delta i pensjonskassen, kan deltakeren tre ut. 9-3 første ledd annet til fjerde punktum gjelder tilsvarende. Ved uttreden skal den del av egenkapitalen og annen ansvarlig kapital som kan knyttes til den uttredende deltakeren utbetales deltakeren med mindre dette må anses uforsvarlig. Bestemmelsen i 9-1 femte ledd gjelder tilsvarende. Utbetaling av innskutt ansvarlig kapital kan bare skje med Kongens forhåndssamtykke. 9 5 Opphør av en deltakers pensjonsordning. Utelukkelse Dersom en deltaker ikke fortsetter å yte de tilskudd som er nødvendige for å holde enhetens andel av pensjonsordningen i pensjonskassen i forsikringsteknisk balanse, og nødvendig tilskudd ikke kan dekkes av enhetens andel av premiefondet, skal styret beslutte at deltakerens pensjonsordning skal opphøre. Det samme gjelder om en deltaker ikke betaler inn egenkapitaltilskudd eller annen ansvarlig kapital etter styrets eller Finanstilsynets bestemmelse. Medlemmenes oppsatte rettigheter skal sikres i pensjonskassen. Deltakeren har etter opphør av pensjonsordningen fortsatt plikt til å betale de premier som er nødvendige for å sikre de pensjonsforpliktelsene deltakeren har påtatt seg som følge av tilslutning til overføringsavtalen. Dette gjelder blant annet sikring av bruttogarantien, pensjonsalderbestemmelsene og regulering av oppsatte og løpende pensjoner. Dersom det foreligger annet vesentlig mislighold fra en deltakers side i forhold til pensjonskassen, kan deltakerne beslutte å utelukke deltakeren fra pensjonskassen. Det skal i tilfelle holdes avstemning blant deltakerne. Vedtektene 3-1 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. Det er tilstrekkelig for utelukkelse at minst halvparten av samtlige stemmer beregnet ut fra premiereservene til deltakerne stemmer for utelukkelse. Den deltakeren som avstemningen om utelukkelse gjelder, skal ikke delta i avstemningen, og stemmene til denne deltakeren teller heller ikke med når man skal vurdere om kravet om at minst halvparten av samtlige stemmer har stemt for utelukkelse er oppfylt. 365

366 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 63/14 Fylkesting /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Årsrapport for Akershus fylkeselevråd Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Akershus fylkeselevråd avslutter nå sitt første operative år. I år besto fylkeselevrådet av to lærlingerepresentanter i tillegg til representanter fra de 34 offentlige videregående skolene i Akershus, til sammen 42 representanter. Fylkeselevrådet har som planlagt avholdt plenumsmøter og styremøter. De har avgitt uttalelser i noen politiske saker, og en høringsuttalelse til kommunal- og regionaldepartementet. Fylkeselevrådet har også sørget for ungdomsdeltakelse i relevante internasjonale fora. I siste møte ble det gjort en evaluering av det første året, med mange nyttige innspill til endringer. En viktig oppgave for neste år vil være å sikre fylkeselevrådets, og dermed ungdommens, medvirkning i Akershus, gjennom flere uttalelser til politiske saker og tettere bånd til fylkespolitikerne. Bakgrunn og saksopplysninger I sak nr. 92/12 i møte vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret Vedtekter ble utarbeidet av et interimstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte I følge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det 366

367 regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). Oppbygging av fylkeselevrådet Fylkeselevrådet besto av 42 representanter, fra de 34 videregående skolene i fylket og to lærlinger. Skoler som hadde over 800 elever hadde to representanter. Dette gjaldt skoleåret Nesbru vgs, Sandvika vgs, Ås vgs, Lillestrøm vgs, Skedsmo vgs, og Jessheim vgs. De private videregående skolene var invitert til å stille med representanter, men takket nei. Alle skolene, med unntak av Valler vgs, har vært representert på minst ett møte. Styret har bestått av syv representanter. I tillegg er det valgt tre arbeidsgrupper. - Internasjonal gruppe ble valgt på oppstartsseminar. Her har det vært flere utskiftninger. Gruppa har fem medlemmer, hvorav ett medlem også er styremedlem. - Kulturgruppa ble valgt på plenumsmøte i november. Den har fem medlemmer hvorav to også er styremedlemmer. - Kollektivgruppa ble valgt på plenumsmøte i februar. Den har bestått av fire medlemmer, hvorav to også er styremedlemmer. Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt ett oppstartsseminar og tre ordinære plenumsmøte. Referatene er publisert på fylkeselevrådets side på I tillegg har styret hatt seks styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. Et to-dagers oppstartsseminar ble avholdt september 2013, på Olavsgaard hotell. På dette møtet presenterte lederne av de fire hovedutvalgene sine arbeidsområder og kom med forslag til hva fylkeselevrådet kan engasjere seg i. Fylkeselevrådet fikk også innsikt i saksgangen i politiske prosesser, og fylkeskommunen som organisasjon. De ble gjort kjent med vedtektene for fylkeselevrådet. Det ble avholdt valg av leder, nestleder og et styre på fem personer. Det ble også avhold valg av fem personer som skal representere fylkeselevrådet i internasjonale fora, internasjonal gruppe. Fylkeselevrådet diskuterte hvilke områder de ønsker å jobbe med dette skoleåret, og kom frem til tre prioriterte saksområder: - Elever og lærlingers rettigheter og skole/arbeidsmiljø - Kultur (kulturkort) - Kollektivtransport Plenumsmøter Første ordinære plenumsmøte ble avholdt 18.november, på Håndverkeren kurs og konferansesenter. Her ble det jobbet med følgende saker: - Høringsuttalelse til Kommunal- og regionaldepartementet om lovfesting av ungdomsmedvirkningsorgan (vedlegg 2) - Uttalelse til sak nr. 29/14 i fylkestingets møte om styrking av lavterskeltilbud for ungdom innen psykisk helse og rus (vedlegg 3) - Arbeid med retningslinjer for kommunikasjonslinjer mellom fylkeselevrådet og elever og lærlinger i fylket. - Orientering fra deltakelse i Østlandssamarbeidets ungdomsnettverk, ØstsamUng. 367

368 - Kulturgruppe med fem medlemmer ble valgt, hvorav to medlemmer også er styremedlemmer. Disse jobber med få på plass rabattkort for kulturtilbud i Akershus. Kommunal- og regionaldepartementet sendte i september ut et høringsnotat om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom. Fylkeselevrådet leverte i november en separat høringsuttalelse i kraft av å være Akershus fylkeskommunes ungdomsmedvirkningsorgan. Andre ordinære plenumsmøte ble avholdt 14. februar 2014, i fylkestingssalen i Akershus fylkeskommunes lokaler i Galleriet. Følgende saker var oppe til behandling: - Kulturkort for ungdom i Akershus o Ass. fylkesdirektør Øystein Strand holdt innlegg med faktaopplysninger om kulturkortordningen og hva avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse ser som sentrale utfordringer. o Leder av Sentralt Ungdomsråd i Oslo, Sigurd Log Røren, fortalte om kulturkortordningen i Oslo, og også om hva de ser som utfordringer for ordningen. o Det ble jobbet med hvordan en ordning med kulturkort for ungdom i Akershus bør være, og hvorfor fylkeselevrådet tror at dette vil være en god ordning selv om det finnes utfordringer. - Sak nr. 12/14 (oppfølging av sak 3/14) til hovedutvalget for utdanning om kompetanse sitt møte om vikarløse timer i videregående skoler i Akershus. Det ble jobbet med å komme frem til en definisjon på hva som skal regnes som en vikarløs/lærerløs time. Definisjonene som fikk flest stemmer ble oversendt saksbehandleren og ble brukt i saken. - Orientering fra arrangementet i forbindelse med Kielfreden, i Kiel januar, der fylkeselevrådet var representert. - Kollektivtransport: Fylkeselevrådet valgte på oppstartsseminaret kollektivtransport som en av tre prioriterte saksområder. På plenumsmøte ble det valgt en kollektivgruppe på fire medlemmer hvorav to sitter i styret. Det tredje ordinære plenumsmøtet ble avholdt 6.mai. Saker som ble jobbet med: - Kulturgruppa orienterte om sitt arbeid og veien videre. Kulturgruppa fortsetter å jobbe mot å få kulturkort for ungdom i Akershus. - Internasjonal gruppe avga rapport fra møtet i ØstsamUng, og orienterte om møtet de skal delta på i AER YRN i juni. - Oppfølging av sak nr. 12/14 om vikarløse timer. - Fylkeselevrådet hadde gruppearbeid med utgangspunkt i noen spørsmål som styret i etterkant brukte til å skrive sin årsrapport (vedlegg 1). Uttalelsene som ble skrevet av styret på bakgrunn av arbeid gjort på plenumsmøtene ble sendt til saksbehandlerne for sakene. I sak nr. 12/14 til hovedutvalget for utdanning og kompetanse om «vikarløse timer» var fylkeselevrådets uttalelse sitert i administrasjonens saksutredning. I fylkestingssak nr. 29/14 om styrking av lavterskel for ungdom innen psykisk helse og rus var en del av fylkeselevrådets uttalelse referert til i saken, men ikke lagt ved saksfremlegget i sin helhet. Internasjonalt arbeid Som følge av fylkestingets vedtak 92/12 i møte , ivaretar fylkeselevrådet oppgavene til arbeidsutvalget i det tidligere AFK-Ung gjennom en gruppe på fem medlemmer, hvorav ett medlem også er styremedlem. Internasjonal gruppe har dette skoleåret deltatt på følgende arrangementer: - seminar i ungdomsforumet til Østlandssamarbeidet (ØstsamUng) i Drammen i 8-9. oktober 368

369 - Baltic Sea States Subregional Cooperation BSSSC Youth Event, i Helsinki oktober. Tema var «youth for work» - ungdomsseminar i Kiel i forbindelse med Kielertraktaten i regi av Østlandssamarbeidet, januar. Tema var «ungdomsdeltakelse for demokrati». - møte i ungdomsnettverket ØstsamUng i Sarpsborg april juni skal to representanter delta på plenumsmøte i Youth Regional Network (Assembly of European Regions). Tema er sosialt «entreprenørskap». Koordinator for fylkeselevrådet Som følge av fylkestingets vedtak er det avsatt ressurser tilsvarende 50 % stillingsressurs i avdeling for videregående opplæring som koordinator/sekretariatsfunksjon for fylkeselevrådet. Oppgaven innebærer blant annet innkalling til møter, skrive referat, planlegging og deltakelse i plenums- og styremøter, veiledning og opplæring i fylkeskommunale saker, kontaktperson for fylkesadministrasjonen, og koordinering av det internasjonale engasjementet. Koordinatoren har holdt løpende kontakt med styret og internasjonal gruppe. Samarbeidet har fungert godt. Problemstillinger og alternativer Et ungdomsmedvirkningsorgan som fylkeselevrådet er avhengig av styret og øvrige representanters engasjement for å fungere. En viktig motivasjonsfaktor i denne sammenhengen er opplevelsen av å bli tatt på alvor av fylkespolitikere og fylkesadministrasjon. Dette kan oppnås ved at fylkeselevrådet blir tatt med på råd i saker som angår ungdom, og at rådene deres kommer tydelig frem og blir hørt. I siste møte ble det gjort en evaluering av det første året. I dette arbeidet kom det fram at representantene sitter igjen med følelsen av å ikke blitt tatt tilstrekkelig på alvor. De ønsker seg flere møtepunkter med fylkespolitikerne og at deres meninger blir tatt seriøst i saker som omhandler ungdom. Samtidig var fylkeselevrådet i sin evaluering klar på at de har forståelse for at det tar tid å få på plass den nødvendige strukturen for fylkeselevrådets kontakt med administrasjon og politikere i fylkeskommunen. De mener at plenumsmøtene har hatt viktige temaer på dagsorden, og de har hatt et lærerikt år. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad Vedlegg 1 Akershus fylkeselevråds egen årsrapport 2 Høringsuttalelse til kommunal- og regionaldepartementet 3 Uttalelse fylkestingssak 29/14 - psykisk helse og rus 369

370 370

371 Årsrapport - Akershus fylkeselevråd Dette har vært et år som har gått raskt for fylkeselevrådet. Da fylkeselevrådsstyret ble valgt i september visste vi at det kom til å bli et krevende år. Ingen av oss hadde vært med på å starte opp en organisasjon eller organ som AFE før. Hva slags rolle vi hadde i fylkeskommunen, om vi kom til å bli hørt og hva slags saker vi skulle ta opp var uklart. På oppstartsseminaret var det stor enighet om å starte enkelt med noen få politiske saker vi skulle kjempe for, at vi skulle kjempe for noen saker med en bred målgruppe og kjempe for noe som var realistisk og ville sørge for at AFE fikk et sterkere navn i fylket. Det som falt mest naturlig inn av en slik sak, var kulturkort for ungdommen. Vi opprettet raskt en arbeidsgruppe for «kultur» som hadde ansvaret for å jobbe med saken «kulturkort» og andre saker innenfor dette området. Når det gjelder selve oppstartsseminaret, så ønsket flere av representantene et billigere og enklere seminar. Heller fokusere på å opprette et godt samhold før man heller setter seg inn i politikken og setter standpunkt på et ekstra plenumsmøte like etter oppstartsseminaret. Flere av fylkeselevrådsrepresentantene ønsker hyppigere plenumsmøter, men styret har selv med 2 plenumsmøter i halvåret hatt små problemer med å finne spennende saker som engasjerer resten av representantene. Dersom man skulle innført flere plenumsmøter, så trenger i så fall styret å være oppdaterte på flere aktuelle saker. Her spiller både administrasjonen og politikerne i fylket en stor rolle. Fylkeselevrådet er klare for å ta i mot saker å sette oss inn i eller komme med elevenes syn i debatter, saker media etc. I vedtektene til AFE står det at styret skal ha møtes minst én gang mellom hvert plenumsmøte. Årets styre har møttes minst to ganger mellom hvert plenumsmøte, noe som har fungert til dels bra. Dersom vi hadde hatt litt mer strukturert møtehyppighet så hadde trolig arbeidet i AFE vært mer effektivisert, dette er noe vi tar kritikk for. På styremøtene ble det lagt planer om hva som skulle blitt tatt om de neste plenumsmøtene, hva slags saker vi skal jobbe med og hvilke andre møter vi skulle delta på. Utenom dette, så ble det lite arbeid med politiske saker og andre praktiske oppgave på møtene. Dette er noe det neste styret burde bli bedre på, slik at AFE får utredet mer. Samarbeidet mellom elevrådene på skolene og AFE varierte mye fra skole til skole. Dette på grunn av det varierende engasjementet og aktiviteten til det individuelle elevrådet. En annen grunn som kan ha ført til dårlig kommunikasjon og samarbeid er igjen strukturen. Styret burde bli flinkere på å gi ut informasjon eller konkrete saker som representantene skal ta opp i sine egne elevråd. Dette vil muligens også være med på å heve engasjementet til både skolene og representantene, noe som gikk nedover utover skoleåret. Styret har også en stor oppgave når det kommer til å holde 371

372 representantene oppdaterte på hva som jobbes med mellom hvert plenumsmøte. Dette er noe årets styre ikke har vært veldig flinke på. Grunnen til dette er få saker det ble arbeidet med på styremøtene samt dårlig kommunikasjon. Er det noe representantene var enige om, så var det å ha flere relevante politikere og representanter fra administrasjonen på plenumsmøtene. Spesielt da det ble tatt opp politiske saker hvor det var relevant med et slikt besøk. AFE konkluderer med at dette har vært et sunt oppstartsår (2013/2014) med mye motgang. Det er en god del som burde endres til neste år, noe det avtroppende styret skal ta videre med det påtroppende. AFE er i samarbeid med administrasjonen og fylkespolitikerne nødt til å finne ut hvor de står. Da spesielt når det kommer til om det er et rådgivende organ, hvordan de lett skal nå frem med elevenes synspunkt og standpunkt i hovedutvalgene og om de skal ha talerett på noen av møtene i de forskjellige organene. Det er viktig at fylkeselevrådet blir brukt av fylkespolitikerne og administrasjonen til høringer og samtaler. Mikael Skjæraasen Ahmed Khan Fylkeselevrådsleder i Akershus 372

373 Høringsbrev fra fylkeselevrådet i Akershus. Fylkeselevrådet i Akershus Fylkeselevrådet i Akershus er et helt nytt råd som startet opp september Rådet består av 1 representant per 800 elever blant alle de videregående skolene i fylket. I tillegg til dette består også rådet av 2 lærlinger i fylket, noe som til sammen blir 42 representanter. Innad i fylkeselevrådet velges det også et styre bestående av leder, nestleder og 5 styremedlemmer. Styrets oppgave er å forberede og lede plenumsmøtene til rådet samt arbeide med politikken satt av fylkeselevrådet. Fylkeselevrådet i Akershus har den siste perioden siden vi ble opprettet brukt tiden på å organisere oss selv, jobbet med å gjøre oss selv synlige blant ungdommen i fylket og utarbeidet politikken vår. Vi representerer ungdommen i Akershus og uttaler oss i alle saker som vedrører denne store gruppen. Høringsnotat ble debattert på Fylkeselevrådets andre plenumsmøte ( ). Fylkeselevrådet fokuserte hovedsakelig på lovfesting av ungdomsorgan på fylkesnivå, men debatten var også innom ungdomsorganer på kommunenivå. Høringen Det var bred enighet i rådet om at et medvirkningsordning for ungdom skal være lovfestet på både fylkes- og kommunenivå. Valgordningen til fylkeselevrådet slik den er i dag, fungerer slik at representantene blir valgt i elevrådene på de forskjellige videregående skolene i fylket. Representantene blir valgt inn ved skolestart og sitter ut skoleåret frem til juni. Styret blir valgt på oppstartsseminaret som avholdes i september og sitter også ut skoleåret. I og med at dette er oppstartsåret til fylkeselevrådet skal valgordningen og organiseringen av rådet evalueres i slutten av perioden. Majoriteten av rådet var enige om at det blir tungvint dersom representanter i et ungdomsorgan skal velges inn for mer enn ett år om gangen. Argumenter som at interessene og prioriteringene til ungdommer kan variere mye på ett år og at det derfor er tryggere at representanter velges inn for kun ett år om gangen, ble brukt. Dette kan by på konsekvenser som at det ikke blir god kontinuitet mellom de forskjellige periodene i ungdomsorganene. Men med denne problemstillingen var rådet innom ordningen om at styret til ungdomsorganene blir valgt ved januar og følger kalenderåret mens resten av rådet følger skolekalenderen og velges ved skolestart. På denne måten sikrer man gode overlappinger og at det til en hver tid er et fungerende ungdomsråd. 373

374 Høringsbrev fra fylkeselevrådet i Akershus. Fylkeselevrådet hadde bred enighet om at det ikke skulle være noen aldergrense for å være representant i ungdomsrådet, men at man måtte være knyttet til videregående opplæring (dette gjeldende for ungdomsrådet på fylkesnivå). Da som elev ved en videregående skole eller en lærling i fylket. For å sikre at ungdomsskoleelevene i fylket også skal bli hørt, var majoriteten av fylkeselevrådet enige om at alle ungdomsrådene på kommunenivå skal ha én (1) representant med tale- og forlagsrett i fylkeselevrådet. Disse representantene må da være elev ved en ungdomsskole. Fylkeselevrådet var også bestemte på at det skulle etableres gode kanaler til hovedutvalgene og til fylkestinget slik at ungdommen skal ha en reel mulighet til å påvirke hverdagen sin og de politiske sakene som vedrører denne målgruppen. Rådet kom ikke frem til noen konkrete og realistiske tiltak for å etablere slike kanaler, men ser på dette som noe av det viktigste, slik at ungdomsrådet ikke blir et råd som kun er etablert på grunn av at det er lovfestet. Alt i alt er fylkeselevrådet i Akershus positive til at et medvirkningsorgan for ungdom blir lovfestet, så lenge det blir etablert gode kanaler for på- og medvirkning. Vi i fylkeselevrådet kommer til å følge opp saken og vi gleder oss til å se utkastet til lovtekst og videre arbeid med denne saken. Mikael Skjæraasen Ahmed Khan Leder Fylkeselevrådet i Akershus mikaelsak94@gmail.com 374

375 Psykisk helse og rus Akershus Fylkeselevråd Under forrige plenumsmøte kom representantene med følgende forslag til å styrke lavterskeltilbudet: Elevene krever at lavterskeltilbudet styrkes og i første omgang forventer vi at fylkeskommunen og skolene budsjetterer med mer midler til å ansette enten flere helsesøstre eller utvide stillingen til allerede ansatte helsesøstre. I tillegg må skolene satse mer på å markedsføre det faktum at de har helsepersonale på skolen. Slik det er i dag er det mange elever som ikke er fullt klar over at tilbudet finnes. Det må også bygges tillit til disse prosjektene alle elever bør være informert om helsepersonalets taushetsplikt og deres kontakt og mulighet til å henvise videre til for eksempel BUP. Kort sagt: Helsesøster og skolepsykolog skal være tilgjengelig hver dag, med full stilling og en arbeidsuke på fem dager. Elevene var også ute etter et bedre tilbud på ungdomsstasjonene: Ikke alle kommuner har ungdomsstasjoner og de som har det har ofte ikke mulighet til å benytte seg av dem på grunn av åpningstidene. Helsestasjonene må være åpne også etter skoletid, gjerne utover kveldene. Et mål for Akershus fylkeselevråd er å gi ungdom mulighet til å benytte seg av de rettighetene de har og sørge for at de kan få den hjelpen de trenger, der de trenger den og når de trenger den. Elevrepresentantene så også på problemene med mangel på miljøarbeidere på skolene i Akershus. Miljøarbeidere kan ofte bidra mye med prosessen en elev går igjennom når en vurderer å droppe ut av skolen. Akershus har hatt en storsatsning på miljøarbeidere tidligere, da med svært bra resultater. For Akershus fylkeselevråd er det viktigste å sørge for at elevene trives på skolen og hindre frafallet. Derfor må vi ha enda en satsning på miljøarbeidere, hvor flere stillinger ansettes i skolen og elevene får bedre kjennskap til deres arbeid. Elevrådet ser det positive ved å ha flere miljøarbeidere i tett samarbeid med rådgivere, skolepsykologer og helsesøstre for å hindre elevers frafall og heller sørge for en bedre tilknytning til skolen og klassemiljøet for hver enkelt elev. 375

376 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 46/14 Fylkesting /14 Fylkesting KU-sak Undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever Kontrollutvalgets innstilling Forvaltningsrevisjonsrapport 3/2014 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå hvorvidt bruken av elevdata ute ved skolene ivaretar nødvendige personvernhensyn. Fylkestinget ber fylkesrådmannen påse at skolene har systemer som sikrer tydelige planer for oppfølgingen av IKO-elevene. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om etterutdanningstilbudet når det gjelder innføringen av IKO-modellen har vært tilstrekkelig. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om det er behov for å legge til rette for en mer systematisk erfaringsdeling mellom skolene når det gjelder oppfølging av IKO-elever. Saksprotokoll i Fylkesting Kontrollutvalgets innstilling: Forvaltningsrevisjonsrapport 3/2014 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå hvorvidt bruken av elevdata ute ved skolene ivaretar nødvendige personvernhensyn. Fylkestinget ber fylkesrådmannen påse at skolene har systemer som sikrer tydelige planer for oppfølgingen av IKO-elevene. 376

377 Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om etterutdanningstilbudet når det gjelder innføringen av IKO-modellen har vært tilstrekkelig. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om det er behov for å legge til rette for en mer systematisk erfaringsdeling mellom skolene når det gjelder oppfølging av IKO-elever. Utvalgets behandling: Fylkesordfører Anette Solli (H) foreslo å utsette saken. Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Bakgrunn og saksopplysninger Kontrollutvalget behandlet sak 3/2014 Forvaltningsrevisjon Fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever i sitt møte mandag 28. april Vedlagt ligger saksframstillingen til kontrollutvalgets møte, protokollen fra kontrollutvalgets møte, forvaltningsrevisjonsrapporten og oversendelsesbrevet. Saksbehandler: Åshild Hortemo Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Oversendelsesbrev sak 13/2014 fra KU - Forvaltningsrevisjon - fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever 2 Saksfremlegg sak 13/2014 KU- revisjonens undersøkelse avafks IKO-modell 3 Protokoll sak 13/2014 KU-revisjonens undersøkelse av AFKs IKO-modell 4 Oversendelsesbrev fra revisjonen til KU sak 13/ revisjonens undersøkelse av AFKs modell for IKO 5 Fylkesrevisjonens rapport 3/ Forvaltningsrevisjon - fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever 377

378 378

379 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /30-3 Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon - Fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever Sekretariatslederens forslag til innstilling Forvaltningsrevisjonsrapport 3/2014 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå hvorvidt bruken av elevdata ute ved skolene ivaretar nødvendige personvernhensyn. Fylkestinget ber fylkesrådmannen påse at skolene har systemer som sikrer tydelige planer for oppfølgingen av IKO-elevene. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om etterutdanningstilbudet når det gjelder innføringen av IKO-modellen har vært tilstrekkelig. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om det er behov for å legge til rette for en mer systematisk erfaringsdeling mellom skolene når det gjelder oppfølging av IKO-elever. Bakgrunn for saken I henhold til plan for forvaltningsrevisjon er forvaltningsprosjektet Fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever bestilt for levering april Prosjektplan ble lagt frem for kontrollutvalget 11. november 2014 PS 35/2013 Problemstillinger Problemstillinger som har blitt besvart er: 1. I hvilken grad identifiserer de videregående skolene elever som skal ha oppfølging i henhold til IKO-modellen? 2. I hvilken grad blir de identifiserte IKO-elevene kartlagt for nødvendige oppfølgingstiltak? 3. I hvilken grad får de kartlagte IKO-elevene en tilstrekkelig oppfølging? 379

380 Sammendrag Rapporten gir følgende sammendrag: Akershus fylkeskommune har utarbeidet en strategiplan for målrettet arbeid med ungdom som av ulike årsaker ikke har fullt utbytte av videregående opplæring. I strategiplanen defineres IKO-modellen som et nøkkeltiltak. IKO-modellen er en modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever som potensielt vil kunne få problemer med å fullføre og bestå videregående opplæring. Modellen er utviklet av Akershus fylkeskommune og er basert på mange års forskning. De videregående skolene i Akershus skulle senest høsten 2011 ha innført IKO-modellen. Forvaltningsrevisjonsrapportens undersøkelser er hovedsakelig basert på intervjuer av ledelsen ved fem skoler, en spørreundersøkelse blant de videregående skolene i Akershus, der 30 av 33 skoler besvarte undersøkelsen, og gruppeintervjuer av til sammen 10 elever fra tre skoler. Undersøkelsene viser at skolene jobber godt med identifiseringsprosessen i starten av skoleåret. De skolene fylkesrevisjonen har vært på besøk hos, synes å ha jobbet mye med å utvikle kartleggingssystemer for elevenes status, og dette er også positivt. Tilbakemeldinger fra skolene tyder på at de generelt har god oversikt over IKO-gruppen gjennom skoleåret. IKO-gruppene ved de ulike skolene kan variere mye i størrelse. I noen tilfeller kan gruppene bli ganske store. Som en del av erfaringsutvekslingen kunne man vurdere om det i større grad burde utarbeides forslag til justering av indikatorkriteriene. Enkelte tilbakemeldinger fylkesrevisjonen har fått fra skolene indikerer en viss risiko innen personvernområdet. Grunnen til dette er at for mange personer kan ha tilgang til unødig mye elevdata. Selv om skolene har kommet godt i gang med å implementere IKO-modellen, gjenstår en del arbeid for å sikre at planene om oppfølgingen av den enkelte IKO-elev blir gode nok. Fylkesrevisjonen mener fylkesrådmannen bør påse at skolene har tydelige systemer for å sikre oppfølgingen av IKO-elevene. Dokumentasjonen revisjonen har mottatt viser at alle de fem skolene fylkesrevisjonen har besøkt har hatt skriftlige fraværsrutiner. Det er videre klart at skolene stadig forsøker ulike undervisningsløsninger og tilbud for å hjelpe elever som står i fare for å falle i fra. Elevene fylkesrevisjonen har intervjuet har generelt sett vært fornøyd med informasjonen de har fått om utdannings- og yrkesvalg. Undersøkelsene fylkesrevisjonen har gjort viser at de fleste skolene tar hensyn til modellen ved fordeling av sin ressursbruk, noe som i seg selv indikerer en økt tilpasning til enkeltelevens behov. De videregående skolene i Akershus mener generelt sett at IKO-modellen er et positivt bidrag til arbeidet med å hjelpe elever, og det er grunn til å tro at modellen gir større muligheter for individuell oppfølging. Dette vil igjen kunne ha en effekt for å redusere bortfallet i de videregående skolene. En del skoler mener at det har vært for lite trykk rundt etterutdanningen av lærere i forbindelse med innføringen av IKO-modellen. Fylkesrevisjonen mener fylkesrådmannen bør vurdere om etterutdanningstilbudet ved innføringen av IKO-modellen er og har vært tilstrekkelig. 380

381 Når det gjelder om skolene har hatt nytte av andre skolers gode eksempler på oppfølging av IKO-elever har bare 47 % sagt seg helt enig eller delvis enig det. Slik fylkesrevisjonen forstår det, er erfaringsutveksling en viktig del av arbeidsmetodikken for å utvikle oppfølgingsdelen i IKO-tenkningen. Fylkesrevisjonen mener at fylkesrådmannen bør vurdere om det er behov for å legge til rette for en mer systematisk erfaringsdeling mellom skolene når det gjelder oppfølging av IKO-elever. De funnene av forbedringspotensialer fylkesrevisjonen har påpekt i rapporten er knyttet til videreutvikling av modellen og til oppfølging av elever. Fylkesrevisjonens anbefalinger På bakgrunn av rapportens vurderinger og konklusjoner har fylkesrevisjonen fremmet følgende anbefalinger: Fylkesrådmannen bør gjennomgå hvorvidt bruken av elevdata ute ved skolene ivaretar nødvendige personvernhensyn. Fylkesrådmannen bør påse at skolene har systemer som sikrer tydelige planer for oppfølgingen av IKO-elevene. Fylkesrådmannen bør vurdere om etterutdanningstilbudet når det gjelder innføringen av IKO-modellen har vært tilstrekkelig. Fylkesrådmannen bør vurdere om det er behov for å legge til rette for en mer systematisk erfaringsdeling mellom skolene når det gjelder oppfølging av IKO-elever. Fylkesrådmannens høringsuttalelse Fylkesrådmann har i brev av 8. april 2014 gitt en høringsuttalelse. Brevet ligger i sin helhet som vedlegg 7 i rapporten. Oslo, 11. april 2014 Hans-Olaf Lunder sekretariatsleder Saksbehandler: Hans-Olaf Lunder Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Brev fra Akershus og Østfold fylkesrevisjon av

382 2 Forvaltningsrevisjonsrapport - Fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever 382

383 PS 13/2014 Forvaltningsrevisjon - Fylkesrevisjonens undersøkelse av Akershus fylkeskommunes modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever Sekretariatslederens forslag til innstilling Forvaltningsrevisjonsrapport 3/2014 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå hvorvidt bruken av elevdata ute ved skolene ivaretar nødvendige personvernhensyn. Fylkestinget ber fylkesrådmannen påse at skolene har systemer som sikrer tydelige planer for oppfølgingen av IKO-elevene. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om etterutdanningstilbudet når det gjelder innføringen av IKO-modellen har vært tilstrekkelig. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om det er behov for å legge til rette for en mer systematisk erfaringsdeling mellom skolene når det gjelder oppfølging av IKO-elever. Kontrollutvalgets behandling: Utvalgsmedlemmene stilte spørsmål og drøftet rapporten. Fylkesrevisjonene svarte på spørsmål. Votering: Sekretariatslederens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgets innstilling : Forvaltningsrevisjonsrapport 3/2014 oversendes fylkestinget med slik innstilling til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen gjennomgå hvorvidt bruken av elevdata ute ved skolene ivaretar nødvendige personvernhensyn. Fylkestinget ber fylkesrådmannen påse at skolene har systemer som sikrer tydelige planer for oppfølgingen av IKO-elevene. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om etterutdanningstilbudet når det gjelder innføringen av IKO-modellen har vært tilstrekkelig. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om det er behov for å legge til rette for en mer systematisk erfaringsdeling mellom skolene når det gjelder oppfølging av IKO-elever. 383

384 384

385 385

386 386

387 387

388 388

389 389

390 390

391 391

392 392

393 393

394 394

395 395

396 396

397 397

398 398

399 399

400 400

401 401

402 402

403 403

404 404

405 405

406 406

407 407

408 408

409 409

410 410

411 411

412 412

413 413

414 414

415 415

416 416

417 417

418 418

419 419

420 420

421 421

422 422

423 423

424 424

425 425

426 426

427 427

428 428

429 429

430 430

431 431