SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje, Geir Magne Sund Arkiv: 143 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje, Geir Magne Sund Arkiv: 143 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan Rådmannens innstilling til Utvalg for miljø Utvalg for miljø har ikke merknader til rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling til formannskapet Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og framlagt forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan: Plankart, sist datert Planbestemmelser og retningslinjer, datert med følgende endringer: Plankartet: Grønnstruktur sør og sørøst for Langmo forlenges til plangrensen mot øst. Planbestemmelsene, del B: I pkt. 1.1 strykes strekpunkt 1 om at nordlig del av massedeponi Øvre Forset skal fullføres før opparbeiding og utbygging av Langmo kan igangsettes. Pkt. 1.1, strekpunkt 3, endres til «målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav». «i minst ett år før utbygging» strykes. Pkt. 5.2 strykes gjelder krav om at område K3 B ikke kan tas i bruk før det foreligger avklaringer for fv Pkt. 6.3 endres til: «Område R2 kan ikke tas i bruk før det foreligger en ferdig reguleringsplan for fv. 704 Tanem-Tulluan, og det er gjort avtaler om finansiering.» I pkt (om område N2) tilføyes: «, og etter at område K1 A er bygd ut med næringsbebyggelse.» SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, sist dat Planbestemmelser og retningslinjer, dat Planbeskrivelse, dat basert på planforslag dat. august-september Formannskapets sak 25/16, møte Uttalelser etter ny høring - Offentlige instanser - Organisasjoner, grunneiere m.fl. Dokumenter fra første høring, sendt ut september 2015, kan ses på kommunens hjemmeside:

2 Meny/planer/Temaplanerdelplaner/Kommunedelplan-Tanem-Tulluan/Horing/ SAKSOPPLYSNINGER Forslaget til kommunedelplan har tidligere vært behandlet av formannskapet i september 2015 og mars 2016, og vært ute på høring i to omganger. Planen legges nå fram med sikte på sluttbehandling og vedtak. Planen berører alle de fagområder Utvalg for miljø har ansvar for miljø, næring og samferdsel. Utvalget gis derfor anledning til å komme med merknader. Den formelle myndighet til behandling og vedtak er tillagt formannskapet og kommunestyret. Etter åpent møte og høring sist høst kom det inn i alt 19 uttalelser. Disse er oppsummert og vurdert ved formannskapets behandling , jf. vedlegg 4. Planforslaget viser areal for grus- og steinuttak, massedeponi, boliger (Langmo), næringsbebyggelse m.m. Forslaget består av plankart, samt bestemmelser og retningslinjer. Det er dessuten utarbeidet en planbeskrivelse. Denne inneholder bl.a. opplysninger om formålet med planen, status og forslagets innhold, samt en konsekvensutredning. Ved formannskapets forrige behandling var areal for steinuttak et viktig tema. Dette gjaldt områdene R2 og K3 B på plankartet. Formannskapet vedtok at disse fortsatt skulle være med i planen. Videre framgår følgende av vedtaket: «Åpning av de to omtalte steinbruddene utsettes inntil det foreligger avklaringer tilknyttet trasevalg og finansiering av Fv 704 fra Tanem til Tulluan. Formannskapet ønsker at høringsuttalelser omhandler konsekvenser av å ta med eller ta ut R2 og K3B.» For øvrig gikk formannskapet inn for følgende endringer, som er innarbeidet i det forslaget som framgår av vedlegg 1 og 2: Kravet om at fv. 704 skal være ferdig utbedret forbi Tanem utvides til også å gjelde næringsområde N2, framtidig næringsbebyggelse innenfor grustakene og deponi innenfor Nedre Forset. Regulering og utbygging av næringsbebyggelse i grustakene, utover virksomhet som har tilknytning til masseproduksjon, utsettes til grusen er tatt ut. Utbygging av Langmo utsettes til grusuttaket og påfølgende istandsetting har kommet lenger sør enn foreslått tidligere. Illustrasjonsplanene tas ut og bestemmelsene endres slik at de blir mindre detaljert mht interne driftsforhold i grustak og steinbrudd. Etappeinndeling og krav om istandsetting i grusområdene ved grensen mellom Øvre og Nedre Forset endres. Ved 2. gangs høring kom det inn i alt 17 uttalelser se vedlegg 5 og senere gjennomgang. Formannskapet må nå vurdere om det er behov for å gjøre nye endringer i planen. Eventuelle vesentlige endringer kan kreve ny høring. Dersom formannskapet ikke ønsker å imøtekomme vilkår for egengodkjenning fra statlige og regionale etater, vil det være aktuelt med avklaringer gjennom nye drøftinger eller mekling.

3 GJENNOMGANG AV UTTALELSER Nedenfor følger en gjennomgang av de nye uttalelsene som har kommet inn. Det er lagt vekt på å trekke ut de viktigste merknadene, med spesiell fokus på steinbrudd og nye momenter. Innkomne uttalelser Det har kommet inn uttalelser fra følgende offentlige instanser: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag samordnet statlig uttalelse dat , vedlagt uttalelse fra følgende fagmyndigheter: - Statens vegvesen, brev dat Direktoratet for mineralforvaltning, brev dat Fylkesmannens fagavdelinger, brev dat Fra private grunneiere, organisasjoner og andre foreligger uttalelser fra følgende: 3. Jørund Braa, brev dat May Britt Flønes m.fl., brev dat Skillingsvegen sameieforening, brev dat Klæbu skogeierlag, brev dat Kristine O. Stene, brev dat Håvard Grenstad, brev oversendt Astma- og allergiforbundet, brev dat Pro Invenia AS, brev dat Tor Arne Gausen, brev dat Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu, brev dat Selberg Arkitekter AS, brev dat Forum for Natur og Friluftsliv, brev dat Harald S. Hansen, e-post dat Næringsforeningen i Trondheimsregionen, brev dat Søbstad AS/Vassfjellet Næringspark AS, brev dat Oppsummering av uttalelsene 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen har ikke fremmet vilkår for egengodkjenning, og gjentar innspill til forrige høring: «Når det gjelder pukk, er det god tilgang på råstoffer i andre uttak. Ut fra en regional synsvinkel har dermed det planlagte steinuttaket lavere prioritet enn grusressursene.» De minner om utredningen «Pukk og grus i Trondheimsregionen» som generelt sett anbefaler å utvide eksisterende uttak framfor å anlegge nye. Fylkeskommunen understreker også viktigheten av å styre rekkefølgen av uttak. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Med grunnlag i uttalelse fra Statens vegvesen er det fremmet ett vilkår for egengodkjenning: «Bestemmelse 6.3 må endres til: Område R2 kan ikke tas i bruk før det foreligger en ferdig reguleringsplan for Fv. 704 Tanem Tulluan, og det er gjort avtaler om finansiering.» Statens vegvesen mener kommunens formulering er for vag. Denne sier at R2 «ikke kan tas i bruk før det foreligger avklaringer knyttet til trasevalg og finansiering av Fv. 704 fra Tanem til Tulluan».

4 Det gis i tillegg følgende faglige råd fra Fylkesmannen: 1. Bestemmelser og retningslinjer om rekkefølge og etappevise uttak for å ivareta grøntkorridorer fra Nidelva til utmarksområdene i Vassfjellet må legges til grunn ved utarbeiding av detaljplaner for de enkelte uttaks- og deponiområdene. 2. Ved tilplantning og istandsetting av uttaksområdene må det brukes stedegne arter. 3. Samlet areal til næringsformål innenfor planområdet for kommunedelplanen bør reduseres, enten ved en endring av formålet for deler av de tidligere vedtatte områdene N1 og N2 eller ved å ta ut muligheten av å etablere næringsbebyggelse i område K1 A. 4. Område R2 bør tas ut av planen inntil det er gjort en mer helhetlig vurdering av om behovet for pukk i Trondheimsregionen dekkes av allerede etablerte uttaksområder. 5. Planbestemmelsen 5.1 om at det kan åpnes for uttak av stein i områder for kombinert formål K3 bør tas ut av planen. Supplerende opplysninger og vurderinger i tilknytning faglige råd: Det vil svekke planens innhold som styringsverktøy dersom planen skal ha en lavere detaljeringsgrad mht etappevis uttak. (Se her merknad fra DMF.) Fylkesmannen støtter her Klæbu kommune. De er positive til utvidelse av grøntkorridoren langs Tullbekken, da pga økologisk funksjon og avrenning. Det bør gis en ny vurdering av samlet areal til næringsformål. N1 og N2 ligger i et myrområde som foreløpig er lite utbygd, og som det i dag er høyere prioritert å ivareta enn tidligere. Dette på bakgrunn av kunnskap om naturmangfold og klimautfordringer. Dersom det skal åpnes for næringsbebyggelse i område K1 A, mener de at formålet for deler av N1 og N2 bør endres. Etablering av nye steinbrudd vil medføre store inngrep i landskapet, og slik drift vil være utfordrende mht støy, støv og trafikk. De poengterer at det er åpnet for store uttak ikke langt unna i Trondheim og Melhus. De minner om at Vassfjellet har stor verdi som friluftsområde, også regionalt, samtidig som det er et viktig viltområde og har flere viktige naturtyper. Når det gjelder steinbruddet K3 B nevner Fylkesmannen deres uttalelse til dispensasjon til prøveuttak av stein, der de sier at «omsøkt område bør avsluttes i henhold til reguleringsplanen med igjenfylling og tilbakeføring til landbruksområde». Øvrige merknader: Fylkesmannen poengterer at grusforekomstene ved foten av Vassfjellet er en viktig ressurs, og at uttakene her er viktig både lokalt og regionalt. Landbruk og bygdeutvikling viser til tidligere vilkår til Øvre Forset deponi om en landbruksfaglig vurdering. Kommunen har valgt å ta ut den delen av området som ikke tidligere var avmerket i kommuneplanen. Det gjøres da oppmerksom på at en eventuell utvidelse som foreslås regulert senere, ikke vil være i tråd med overordna plan. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) mener at planen fortsatt har en svært høy detaljeringsgrad for en kommuneplan, som kan åpne for behov for framtidig dispensasjon. De registrerer imidlertid at de punkter de hadde innsigelser til, er tatt ut. De ønsker at begrepet «viktige masseforekomster» i bestemmelsene skiftes ut med «viktige mineralske ressurser».

5 3. Jørund Braa Braa viser til at hans eiendom gnr 37/55, som ligger like nord for område N2 på plankartet, tidligere er fradelt som boligtomt, og ber om at kartet rettes opp slik at tomta får fargekode som framtidig boligbebyggelse. 4. May Britt Flønes m.fl. De mener at båndlegging av areal til fv. 704 ikke må berøre deres eiendommer gnr 37/25 og 37/61. Bakgrunnen er de belastninger som regulering og utbygging av næringsområdet har medført. De mener også at traseen bør legges så langt sør for eiendommene at det blir god plass til skjermingssone. Videre ber de om at en sti gjennom og sør for grustaket N3 mot Vassfjellet blir ivaretatt. Det er i etterkant bekreftet at det her er ment område R3. 5. Skillingsvegen sameieforening De fastholder sin motstand mot at det åpnes for store steinbrudd i nærområdet. Åpning av nytt steinbrudd vil føre til store sår i nærområdet og turområdet til innbyggerne på Tanem. Målingene indikerer til dels store mengder nedfallsstøv på Tanem. En utvidelse av virksomheten vil derfor være problematisk. Det må ikke åpnes for nytt steinbrudd før ny fylkesveg er ferdigstilt sør for Tanem. Støvproblemene er for store til at man kan åpne for ny bebyggelse på Langmo. 6. Klæbu skogeierlag De har ingen innvendinger til planen. Planutkastet synes å ta hensyn til næringene. De forutsetter at tiltaka ikke vil forringe adkomsten til skogen, og tar hensyn til viltoverganger. 7. Kristine O. Stene Hun har bl.a. følgende merknader til planforslaget: Det er positivt for Tanemområdet at deler av virksomheten avventes til fylkesvegen legges i tunnel gjennom Tanem. For Tulluan, Lappen og Moen vil derimot belastningen øke enormt, med mer støy, støv og tungtransport inn i området. Et gigantisk steinbrudd sør for dagens på Øvre Forset, vil være et dramatisk og uheldig inngrep i en ganske uberørt del av Vassfjellmarka. Dette vil være uheldig mht landskap og innsyn, støv, støy og friluftsliv. Hun stiller spørsmål ved om det er nødvendig å opprette enda et steinbrudd i området, sør for Bromstadtrøa. Hun mener at man heller bør vurdere å bruke stein fra brudd som allerede er åpnet til oppfylling av pukk på Tullusmyra. Viktigheten av etappevis drift av områdene, og at deler av arealene tilplantes før nye tiltak starter opp poengteres. Skjerming mellom virksomheter og bolig er avgjørende. Det er svært viktig at det blir avsatt skogbevokste skråninger østover mot nordlige Tulluan/Haugamyra etter hvert som virksomhetene i Nedre Forset flyttes nordover. Se kart i uttalelsen. Dette er i tillegg til skjerming også viktig for biologisk mangfold og landskapsopplevelse Hun støtter Fylkesmannens råd om at det ikke bør åpnes for etablering av næringsareal på Øvre Forset (K1), grunnet i nasjonale mål om å unngå tap av biologisk mangfold. Ytre ramme for driftstid bør strammes inn. Det bør være ulike driftstider for ulike virksomheter. 8. Håvard Grenstad

6 Grenstad stiller seg negativ til å åpne nytt steinbrudd R2. En av grunnene til dette er det mulig framtidige boligfeltet i Kleiva, der han er en av grunneierne. Han mener de landskapsmessige virkningene vil være store (30 fotballbaner). Steinbruddet vil bidra til at Tanem blir et mindre attraktivt boligområde, og at færre vil benytte nærområdet til friluftsaktiviteter. Som i tidligere uttalelse er han opptatt av at kommunen stiller seg positiv til uttak av grus på sin eiendom, innenfor område K1 A. Det er her gjort forebyggende tiltak nord for dette området, mot bebyggelse og oppvekstsenter, for å dempe støy og støv. 9. Astma- og allergiforbundet De mener at begge steinbruddområdene, R2 og K3 B, krever tiltak for å begrense støv. Målinger før og etter tiltak er viktig. 10. Pro Invenia AS, på vegne av Forset Grus AS Forset Grus er spesielt opptatt av at det i kommunedelplanen avsettes nytt område for steinuttak, dette da eksisterende steinbrudd vil være tømt om 2-3 år. Bedriften oppgir at de ikke har ønsker om endringer mht produksjonsmengde og drift. Av argumentene som trekkes fram for videre drift er følgende: Klæbu kommune innehar mineralske ressurser av avgjørende betydning for å kunne dekke etterspørselen i regionen. Ressursene ved Øvre Forset er definert av NGU som nasjonalt viktig, og ligger gunstig til mht transportavstand til markedet. Driften innehar potensial for fortsatt å gi viktige bidrag til kommunens sysselsetting og økonomi. Bedriften sysselsetter i dag 20 personer, og har ringvirkninger gjennom bruk av lokale leverandører og håndverkere. 7 årsverk er knyttet til driften i steinbruddet. De besitter stor kompetanse. Mange av kundene velger Forset Grus på grunn av det store produktmangfoldet. Hvis det ikke åpnes for nytt steinbrudd, vil sannsynligvis mange av kundene finne andre totalleverandører, og eksistensgrunnlaget vil etter hvert reduseres. Steinen har ikke mekanisk styrke til å tilfredsstille kvalitetskravene for vegbygging, men er lett og er blitt ettertraktet vare for mange formål i bygge- og anleggsbransjen i Midt- Norge. Det er viktig at det i regionen er steinbrudd med stein av ulik kvalitet, det er bare på denne måten man sikrer en bærekraftig utnyttelse av brudd med god kvalitet. (Se vedlagt notat fra dr.ing. Svein W Danielsen) Produktutvikling gjennomføres med fast leverandør. (Se vedlegg til høring.) Langsiktige avtaler er viktige for bransjen. Ulemper mht synlighet, støy, støv og transport m.m. må håndteres gjennom krav til tiltak. Alle ulemper kan ikke avbøtes. Ny plan legger til rette for at omgivelsene vil bli belastet mindre enn i dag, bl.a. fordi virksomheten trekkes lengre unna bebyggelsen. Hvis det ikke gis åpning for R2, kommer bedriften i den situasjon at de må ta ut stein i et område vest for dagens uttak, som er regulert i plan av Dette vil medføre ulemper mht støy og støv, og mer framtredende enn fra område R2. Ellers henstiller Forset Grus om at rekkefølgekravet om at område R2 ikke kan tas i bruk før det foreligger avklaringer tilknyttet trasevalg og finansiering av fv. 704, tas ut av planen. Kravet vil ifølge Forset Grus være svært uheldig, og medføre at mange prosjekter blir utsatt. 11. Tor Arne Gausen

7 Gausen mener traseen for fv. 704 vil gjøre et stort innhogg på hans eiendom gnr 37/14. Han er uenig i dette, og mener det fins to andre alternativer som er billigere. Eiendommene gnr 37/14 og 37/21 bør ikke forminskes mer. 12. Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu Naturvernforbundet er negative til at steinbruddene R2 og K3 B tas med i planen. Dette begrunnes med landskapsendringer, økologi, forurensning, kulturminner, friluftsliv, og risiko for ras. De refererer til studier som viser at landskap har stor påvirkning på folks helse, og at dyr og fugler sin bruk av omkringliggende areal til slike inngrep vil endres. Å åpne for steinbrudd vil øke støy, støv og tilslamming av vassdrag. Partiklene fra steinbrudd er skarpe og fester seg til gjeller på fisk og bunndyr. Tilslamming endrer leveforhold i vassdraget og kjemikalier fra sprengingen øker eutrofieringen av Nidelva. Det bes om at områdene konsekvensutredes mht støy og støv før vedtak om regulering. De påpeker videre at ved bruk av området til friluftsformål ønskes stillhet og ikke lyden av steinknusere. 13. Selberg Arkitekter AS, på vegne av Langmo AS Langmo AS registrerer at endringene av kommunedelplanen har konsekvenser for deres framdrift. Bestemmelsen til planen inneholder rekkefølgekrav om at opparbeiding og utbygging av Langmo ikke kan igangsettes før nordlige del av massedeponi Øvre Forset er fullført, og målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftenes krav i minst ett år (del B 1.1). Disse kravene ønskes strøket. De viser til prinsippet innen miljøretten om at «forurenser skal betale». De mener det fremstår som urimelig at Langmo må foreta støvmålinger og avvente utbygging i minst ett år, som følge av støvflukt fra deponiet. Avbøtende tiltak må kreves av tiltakshaver. De mener videre at avbøtende tiltak på område A og B og K1 B på Øvre Forset vil tilfredsstille luftkvaliteten på Langmo. Her nevnes også at det allerede er et vegetasjonsbelte ved Langmo som vil kunne fungere som buffer, Utbygger er også opptatt av at det settes tidsrammer for de ulike tiltakene og fasene i planen. Her nevnes spesielt bufferen K1 B nord i grustaket. De foreslår at det legges inn en bestemmelse med krav om at tidsfrist må gå fram av detaljreguleringen av grustaket. 14. Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) FNF understreker viktigheten for folkehelsa av å utøve friluftsliv. Friluftsliv i nærområdene er da et spesielt viktig lavterskeltiltak, for alle aldre. De tar opp bl.a. følgende: Ytterligere etablering av steinbrudd anbefales lagt på is. Steinbrudd er et langt mer dramatisk inngrep enn grustak. Det er mer støyende. Støyen har karakter av impulsstøy, og har lang rekkevidde. Man vil være spesielt sårbar for støy når man går i marka. De minner om at uttak av masser og massedeponier må vurderes opp mot tilsvarende aktiviteter i tilgrensende kommuner. Som ved forrige høring poengterer de at det må vedtas strenge rekkefølgekrav for å hindre at det tas ut for store områder til enhver tid. Terrenget må føres tilbake til naturtilstand etter hvert som uttak er av sluttet. Når det gjelder kartlagte naturverdier i området, bør det vurderes tiltak for å sikre de viktigste. Her nevnes Tullbekken og gammelskogen. Skog og voller er viktige for å hindre støy, støv og avrenning.

8 FNF tar også opp viktigheten av å bevare lavlandsmyrene. Det bør utredes hvor stor påvirkning myrområdene, avsatt til næring, samlet sett har på det biologiske mangfoldet og klimaet, og det bør vurderes omregulering. 15. Harald S. Hansen Hansen viser til regelverket rundt svevestøv og kommunens ansvar som forurensningsmyndighet. Han uttaler at han er sterkt plaget av dette pga all tungtransporten fra grustaket som passerer eiendommen hans. Han ber om at ytterligere utvidelse av grustaket stoppes. Det samme gjelder det planlagte deponiet på Øvre Forset. Hvis tiltaket skal gjennomføres, krever han at Forset Grus gjennomfører svevestøvmålinger i en 5-årsperiode ved sin eiendom. 16. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) NiT poengterer at det i et regionalt perspektiv er viktig at det er god tilgang på deponi, samt stein- og grusmasser, og at Klæbu har en nøkkelrolle for pågående og kommende byggeprosjekter. De har ellers følgende merknader til planen: NiT er kritisk til at tiltak blir satt på vent til ny fv. 704 er på plass. Det er uheldig at det er lagt inn ulike vilkår for ulike aktører. Eks.: krav til at fv. 704 skal være ferdig utbedret/ krav om avklaringer tilknyttet trasevalg og finansiering. Det er vanskelig å forstå at det kun kan brukes masser fra K3 B for å opparbeide næringsområdene N1, N2 og N3. Det stilles spørsmål om det også vil stilles krav om at fv. 704 er ferdig utbygd før eventuelt travsportsenter kan etableres. Bestemmelsene bør åpne for nye brudd og næringsareal, hvis det samtidig innføres tiltak som bidrar til at støv og støy holdes innen akseptable verdier. 17. Søbstad AS/Vassfjellet Næringspark AS Søbstad uttaler at bestemmelsen om å avvente fjelluttak i område K3 B til trasevalg og finansiering av fv. 704 er avklart, må tas ut. Fjell skal benyttes til oppfylling på næringsarealene. Hensikten er å holde kostnader og utslipp nede. Rådmannens kommentar til uttalelsene Rådmannen vil kommentere uttalelsene med grunnlag i følgende temainndeling: Steinbrudd Etappeinndeling, forurensning Fv. 704 rekkefølgekrav og båndlegging Næringsområder Andre spørsmål Steinbrudd Da planen ble lagt fram for formannskapet til behandling , foreslo rådmannen å ta ut areal for steinuttak i områdene R2 og K3 B. Formannskapet tok med arealene, men ønsket at høringsuttalelsene skulle omhandle konsekvenser av å ta med eller ta ut uttakene. Rådmannen slutter seg til NiT og Pro Invenia sin argumentasjon for at de mineralske ressursene i Klæbu er viktige for Klæbu og for regionen. Det er også opplagt at de negative konsekvensene for Forset Grus sin virksomhet vil bli store dersom man ikke finner nye løsninger for uttak av stein i nær framtid. Bedriften har argumentert godt for virksomhetens

9 fordeler ved å kunne levere et mangfold av mineralprodukter, og for at det bør åpnes for steinbrudd som kan tilby ulik steinkvalitet. Rådmannen ser denne sammenhengen, og at det gjør det hensiktsmessig å åpne brudd med den kvaliteten som finnes ved Øvre Forset. Flere av de som har uttalt seg, har imidlertid vært negative til å åpne for nye steinbrudd i Vassfjellet. Argumentene berører hovedsakelig landskap, friluftsliv, støv, støy og vilt. Både fylkeskommunen og Fylkesmannen er skeptiske til nye areal for steinuttak i Vassfjellet. Fylkeskommunen opplyser at det i dag er god tilgang på pukk i regionen. Ingen av de offentlige instansene har kommet med innsigelser mot steinbrudd i områdene R2 og K3, men Fylkesmannen gir råd om at uttak av stein i disse områdene tas ut av planen. Håvard Grenstad er negativ til å åpne nytt steinbrudd R2 pga mulig framtidig boligfelt i Kleiva som han har interesser i. Kristine Stene mener at det absolutt ikke er nødvendig å åpne for nytt steinbrudd i K3 B da det finnes nærliggende steinbrudd. FNF poengterer uheldig impulsstøy. Det er lite trolig at aktiviteten i område R2 vil virke direkte inn på selve Kleiva-området. Istandsetting av terrenget i grustaket vil ha større betydning. Som for Tanem ellers vil imidlertid nærmiljøet til det mulige boligområdet bli påvirket. Rådmannen ser ikke at det er kommet fram vesentlige momenter utover det som var kjent ved forrige behandling, og er fortsatt i tvil om det er riktig å ha med område R2 i planen. Det samme gjelder område K3 B, bl.a. pga eksponeringen av bruddet mot Tulluanområdet. At masser fra dette steinuttaket benyttes til opparbeiding av næringsområdene er et viktig grep som gir både økonomiske og miljømessige fordeler. Alternativt må masser til opparbeiding skaffes fra andre steinbrudd og grustak i nærheten. Rådmannen er altså i tvil, men tar formannskapets forrige vedtak til etterretning, der et klart flertall ga føringer for at områdene R2 og K3 B skal være med. Etappeinndeling, forurensning Etappeinndeling og rekkefølgekrav er et viktig grep i planforslaget. Som følge av Direktoratet for mineralforvaltnings vilkår ved forrige høring, om å redusere detaljnivået i planen mht uttaksetapper, ble planen omarbeidet noe. Planen inneholder imidlertid fortsatt bestemmelser om uttaksretning, istandsetting og rekkefølge. Rådmannen har sett det som svært viktig å sikre at uttaket gjøres ferdig mot nord først, og at områdene istandsettes forløpende. Hensikten med dette er hovedsakelig å dempe støvproblemene og sikre grøntkorridorer. DMF mener fremdeles at planen har svært høy detaljering, noe som de mener kan medføre behov for framtidig dispensasjon fra planen. Både fylkeskommunen og Fylkesmannen understreker viktigheten av å styre rekkefølgen av uttak, og støtter kommunen sitt forslag. Fylkesmannen sier at det vil svekke planen som styringsverktøy hvis den skal ha lavere detaljeringsgrad. De gir råd om å følge opp bestemmelser om rekkefølge og etappevis uttak i detaljplanene for de enkelte uttaks- og deponiområdene. FNF og Kristine Stene er andre som fokuserer på etappevis drift av områder som deretter tilbakeføres til naturområder. Rådmannen ser, med støtte i innkomne uttalelser, ingen grunn til å redusere detaljeringsgraden med hensyn til uttaksetapper ytterligere, og er enig med Fylkesmannen i at

10 dette vil svekke planen som styringsverktøy. Rekkefølgekravene og etappeinndeling må følges opp i den videre reguleringsplanleggingen i området. Langmo AS ser det som positivt at uttaksvirksomheten etter hvert trekker seg lengre unna bebyggelsen. De er imidlertid bekymret for at utbygging med boliger på Langmo skal dra ut i tid, og de vil at det skal settes tidsrammer for de ulike etappene i planen, da spesielt for ferdigstillelse av bufferen K1 B. Planforslaget forsøker å styre driften i grustaket gjennom bestemmelsen om at «område K1 B skal tas ut og istandsettes først». Rådmannen mener at det nå er godt tempo i uttaket, og at forholdene ligger godt til rette for en rask etablering av den permanente bufferen. Settes et tidspunkt, kan dette medføre søknader om dispensasjoner, eventuelt at mineralressursen ikke blir tatt ut. Dette er ikke ønskelig. Langmo AS ønsker også at rekkefølgekravet om at opparbeiding og utbygging av Langmo ikke kan igangsettes før «nordlige del av massedeponiet Øvre Forset er fullført», og «målt støvmengde i området vil tilfredsstille forurensningsforskriftenes krav i minst ett år» skal strykes. De viser her til prinsippet om at «forurenser skal betale». Det kan ikke legges ensidig vekt på dette prinsippet. Arealavklaringen for massedeponi på Øvre Forset kom allerede i kommuneplanen fra Kommunen har et overordnet ansvar for å vurdere om boligbygging i området bør tillates eller nektes pga konflikter og hensyn til annen arealbruk. Rådmannen ser imidlertid at disse bestemmelsene kan oppfattes som urimelig. Kommunen har foreløpig ikke mottatt reguleringsforslag for massedeponi på Øvre Forset. Det er derfor usikkert når oppfylling i dette området vil starte opp. Det skal legges til at et skogbevokst område, på ca. 20 meter bredde øst på Langmo, mot fv. 704, vil skjerme noe mot støvflukten fra deponiområdet. Det er også et poeng at oppfyllingen på den nærmeste delen vil være moderat, og bør kunne gjennomføres i løpet av en kort periode. Støvflukt fra et eventuelt massedeponi vil dessuten ikke være like stort som fra eksisterende grusuttak i sør, men mer likt støvflukt fra oppløyde jordbruksområder. Rådmannen vil på denne bakgrunn foreslå at første strekpunkt under bestemmelsenes del B punkt 1.1 strykes. Imidlertid er det viktig å sørge for at vegetasjonsbeltet i dette området blir tatt vare på. Deler av beltet sør og sørøst for boligområdet Langmo er avsatt til grønnstruktur. Bestemmelsene i del B, pkt. 9.4, forutsetter at slike areal skal skjøttes/beplantes, bl.a. ut fra hensynet til skjerming. For å ivareta dette behovet best mulig bør grønnstrukturen forlenges til plangrensen mot øst. Det bør for øvrig stilles strenge krav om avbøtende tiltak ved regulering av Øvre Forset massedeponi. Nordlige del bør fremdeles fylles opp før sørlige del. Forset grustak har ansvaret for at støvmengden i nærliggende boligområde til Langmo tilfredsstiller kravene. Kan Langmo AS, etter at verdiene i nærliggende boligområder er tilfredsstillende, også dokumentere at målinger på området Langmo er tilfredsstillende, mener rådmannen at en utbygging på Langmo kan igangsettes. Strekpunkt 3 under bestemmelsenes del B punkt 1.1, som omhandler måling av støvmengde, foreslås endret til at opparbeiding og utbygging ikke kan igangsettes før «målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav». «i minst ett år før utbygging» bør strykes. Mange kom med negative uttalelser til planen ved forrige høring pga store støvproblem. Skillingsvegen sameieforening er fortsatt meget kritisk til nye tiltak av samme grunn. Harald

11 S. Hansen er imot utvidelser av Forset Grus sitt grustak og nytt deponi på Øvre Forset. Han nevner spesielt støv fra tungtransporten forbi sin eiendom som et stort problem. Astma- og allergiforbundet er opptatt av tiltak mot støv, og målinger. Både Statens vegvesen og kommunen prioriterer tilsyn og tiltak mot støvproblemene og bruker mye ressurser på å følge opp. Støvproblemet på Hansens eiendom skyldes etter rådmannens oppfatning først og fremst svært kort avstand til fv Det er meget vanskelig å gjennomføre tiltak som gir akseptable resultater i dette tilfellet. Trafikken til/fra Forset Grus sitt område går imidlertid i hovedsak i retning Trondheim, altså i liten grad forbi Hansens eiendom. I tørt vær er det oftest vind fra sør. Dette tilsier at støvet først og fremst føres fra grustaket i retning Tanem, ikke mot Hansens eiendom. Fv. 704 rekkefølgekrav og båndlegging Det foreligger vilkår for egengodkjenning fra Fylkesmannen/Statens vegvesen som tydeliggjør kravet om regulering og finansiering av fv. 704 før område R2 tas i bruk. Rådmannen mener dette spørsmålet har vært gjenstand for tilstrekkelig drøfting og avklaring, og at kommunestyret bør fatte vedtak i samsvar med vilkåret. Det er gode muligheter for å oppfylle kravet i løpet av rimelig tid. Dette medfører at Pro Invenias og NiT s ønske om oppmyking av rekkefølgebestemmelsene ikke kan imøtekommes. Rådmannen har forsøkt å skille mellom krav om plan og finansiering, og krav om ferdig utbedret veg forbi Tanem. Skillet har gått mellom tiltak som er vurdert som særlig viktige, og tiltak som i større grad kan tåle utsettelse. Rådmannen mener at man bør imøtekomme Søbstads ønske om å fjerne rekkefølgekravet for deres forslag til steinbrudd (område K3). Forutsetningen er at stein fra dette uttaket skal benyttes på næringsområdene. Dette medfører først og fremst intern trafikk. To uttalelser berører båndleggingssonen som er avsatt av hensyn til planlegging av fv. 704 (Flønes og Gausen). Begge er kritisk til traseen og sonens utstrekning i forhold til egne eiendommer. Rådmannen vil understreke at båndleggingssonen ikke er en plan for traseen, men et ganske stort areal som er avsatt for å kunne hindre utbygging eller fradeling som gjør det vanskelig å finne en god trase for fylkesvegen senere. Valg av trasealternativ og konkret løsning vil skje når det utarbeides reguleringsplan, og med grunnlag i høring og behandling av denne planen. På den annen side stiller hovedveganlegg store krav til kurvatur og løsninger for øvrig. Slik traseene har vært skissert foreløpig, er ikke eksisterende boliger direkte berørt. Rådmannen kan ikke gå inn for endringer av planen på dette punktet. Det skal her også nevnes at gjeldende reguleringsbestemmelser for disse eiendommene ikke tillater bygging av nye boenheter. Dette er basert på hensynet til utviklingen av næringsområdene. Næringsområder Fylkesmannen anbefaler at areal til næringsformål reduseres, ved å ta ut deler av områdene N1 og N2, eller ta ut mulighetene for næringsbebyggelse i grustaket, område K1 A. Rådmannen ser fortsatt et stort, langsiktig potensial for næringsbebyggelse i grustaket, og vil fortsatt ikke gå bort fra dette grepet i planen.

12 Et mulig alternativ er å ta ut område N2. Dette innebærer prioritering av areal som kan være enklere å opparbeide, og at et område blir spart av hensyn til bevaring av myr. Det vil også styrke grønnstrukturen i planen. Imidlertid reduserer dette Tulluan som et regionalt viktig næringsområde. Utvikling av området kan skje raskt når ny fv. 704 er bygd. Rådmannen anbefaler derfor at utvikling av grustaket med næringsbebyggelse prioriteres foran utbygging av område N2. Andre spørsmål Jørund Braa ber om at tidligere fradelt tomt, gnr 37/55, avsettes til framtidig boligbebyggelse i planen. Fradelingen ble godkjent i 1995, og gir eier grunn til å forvente muligheter for boligbygging. Formelt er det likevel ikke en selvfølge at tillatelse til bygging skal gis. En slik arealdisponering er uheldig sett i forhold til å utvikle næringsvirksomhet i nærheten, og har ikke vært tatt opp konkret i de to høringsrundene for planen. Det fins også flere andre tilfeller der fradelte tomter fortsatt ligger i landbruks-, natur- og friluftsområder, og der spørsmål om utbygging må behandles som dispensasjonssak. Rådmannen vil på denne bakgrunn ikke anbefale at planen endres i tråd med Braas ønske. Dette har kun som konsekvens at tomta beholder samme status som før. Flønes (uttalelse nr. 4) ber om at en sti gjennom og sør for grustaket R3 mot Vassfjellet blir ivaretatt. Stien det siktes til er imidlertid allerede vist i planen (rød stiplet strek). SAMLET VURDERING OG KONKLUSJON Rådmannen vil først gjenta enkelte av momentene fra forrige sak til formannskapet: I arbeidet med planen, og ved høringene, har særlig støv, støy og trafikkforhold vært sentrale tema. Hensyn til friluftsliv, natur og landskap har også stått ganske sentralt. Høringen viser tydelig konfliktene mellom næringsmessige hensyn og bomiljø-/andre miljøhensyn. Virksomheten i massetakene er viktig både for regionen og lokalt. Det er store mineralressurser i området, og virksomheten har vært og vil i lang tid bli omfattende, og gi merkbare konsekvenser for omgivelsene. Rådmannen kan gå inn for en del begrensninger og strenge krav, men kan ikke støtte de mest kritiske holdningene, i retning av at virksomheten skal stoppes. Et sentralt grep i planen er fortsatt at uttak og istandsetting av grustakene skal prioriteres først i nord, mot Tanem, og at virksomheten skal trekkes sørover snarest mulig. Etappevise uttak og istandsetting er et annet viktig prinsipp. Det mest sentrale spørsmålet ved sluttbehandlingen av planen gjelder områdene som er foreslått til steinuttak. Skal hensynet til nærmiljø, friluftsliv og natur i Vassfjellmarka være utslagsgivende? Eller skal næringsmessige hensyn tillegges mest vekt? Formannskapet har signalisert at steinuttak i områdene R2 og K3 B skal være med i planen. Rådmannen har fortsatt den oppfatning at åpning av steinbrudd innenfor de nevnte områdene innebærer meget store inngrep i viktige natur- og friluftsområder, og i nærmiljøet for de som bor i denne delen av Klæbu. Støy og støv forsterker konsekvensene av inngrepene.

13 Konsekvensene av å ta ut de nye steinbruddene er imidlertid store for næringsinteressene, særlig for Forset Grus AS. Pro Invenia og NiT har argumentert godt for viktigheten av å åpne område R2. Uten dette området vil det i løpet av få år bli slutt på mulighetene for uttak av stein. Dette utgjør en viktig del av virksomheten, i tillegg til at steinprodukter i dag er en forutsetning for å kunne tilby et bredt spekter av byggeråstoffer. Det er også et poeng at det er behov for ulike kvaliteter stein. Å ta ut eller ta med steinbruddene er først og fremst et valg mellom hvilke hensyn som skal ha størst vekt, ikke et faglig spørsmål. Rådmannen legger vekt på formannskapets føringer fra forrige behandling, og har tvilt seg fram til en innstilling som er positiv til steinbruddene. Som basis for dette ligger det en klar forutsetning om at reguleringen av områdene skal legge stor vekt på avbøtende tiltak og strenge vilkår som ivaretar hensyn til landskap, ferdsel, friluftsliv, forurensning og bomiljø på en god måte. Endelig vedtak av reguleringsplan er avhengig av at kommunestyret har en trygghet for dette. For øvrig mener rådmannen at de samlede konsekvenser av næringsvirksomhet og utbygging langs foten av Vassfjellet er moderate, med bl.a. små eller ingen konflikter med jordvern, og begrensede konflikter med naturverdier. Dette er også sentrale motiv for å peke ut Tulluanområdet som regionalt viktig næringsområde, og for utbygging av fv Rådmannens holdning er bl.a. basert på at viktige grønnstrukturer blir ivaretatt, og at det fortsatt blir fokus på etapper, istandsetting og andre tiltak for å dempe problemer med støv og støy. Som grunnlag for behandlingen foreslås endringer av planen på følgende punkter: Grønnstruktur sør og sørøst for Langmo forlenges til plangrensen mot øst. Bestemmelsene, del B: o I pkt. 1.1 strykes strekpunkt 1 om at nordlig del av massedeponi Øvre Forset skal fullføres før opparbeiding og utbygging av Langmo kan igangsettes. o Pkt. 1.1, strekpunkt 3, endres til «målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftens krav». «i minst ett år før utbygging» strykes. o Pkt. 5.2 strykes gjelder krav om at område K3 B ikke kan tas i bruk før det foreligger avklaringer for fv o Pkt. 6.3 endres til: «Område R2 kan ikke tas i bruk før det foreligger en ferdig reguleringsplan for fv. 704 Tanem-Tulluan, og det er gjort avtaler om finansiering.» o I pkt tilføyes «, og etter at område K1 A er bygd ut med næringsbebyggelse.»

14 Y Y Y X X X TEGNFORKLARING Bebyggelse og anlegg Hensynssoner Nåværende Båndleggingssoner Fremtidig Boligbebyggelse X Båndlegging for regulering etter PBL - fremtidig Tjenesteyting Detaljeringsone Råstoffutvinning Reguleringsplan skal fortsatt gjelde Næringsbebyggelse Andre typer bebyggelse Kombinert bebyggelse og anleggsformål Linjesymboler Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Planens begrensning Grense for arealformål Hovedveg - nåværende Samleveg - framtidig Adkomstveg - nåværende Gang-/sykkelveg - nåværende Turveg/turdrag - framtidig Veg Grønnstruktur Grønnstruktur Landbruk-, Natur- og Friluftformål samt Reindrift N N Gjennomføringgrense Båndlegginggrense nåværende LNFR-areal Detaljeringgrense Bruk og vern av sjø og vassdrag Bestemmelsegrense Naturområde vann X Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: N FKB 2010 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 Ekvidistanse 5 Kartmålestokk 1: REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 Kommunedelplan Vassfjellet Klæbu kommune m HØRINGSFORSLAG SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN m Arealplan-ID 1662K Forslagstiller Klæbu kommune Kartprodusent: Klæbu kommune SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon X Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANNR. TEGNNR. SAKSBEH. PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune K GSU

15 Klæbu kommune Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Planbestemmelser og retningslinjer Formannskapets forslag

16 Planbestemmelser og retningslinjer Nedenfor følger bestemmelser og retningslinjer for planområdet. Relevante bestemmelser i tidligere vedtatt kommuneplans arealdel og kommunedelplan for massedeponi, og som også skal gjelde for kommunedelplanen for Vassfjellet, er tatt inn i dette dokumentet. A. GENERELLE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Denne delen omfatter bestemmelser og retningslinjer av generell karakter, og som i hovedsak innebærer videreføring av tidligere vedtatte bestemmelser. 1 Plankrav, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr Innenfor områder for bebyggelse og anlegg, samt fradeling til slike formål, er arbeid eller tiltak ikke tillatt uten at området inngår i reguleringsplan Nye masseuttak og områder for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt medfører uttak eller oppfylling over m 3, skal reguleres. Alle deponi som vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal reguleres Trase for ny fv. 704 skal avklares gjennom reguleringsplan, jf. hensynssone for båndlegging. 2 Bestemmelser for uttak av masser, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 og 5: 2.1 Viktige masseforekomster må ikke bygges ned eller varig båndlegges på annen måte. 2.2 I områder med usikre eller mindre verdifulle ressurser må utbyggingstiltak vurderes opp mot hensynet til ressursenes verdi, og ressursenes nytte ved gjennomføringen av tiltaket. 2.3 Kommunen kan stille krav om nærmere undersøkelse av ressursene før tiltak tillates. 2.4 Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. 2.5 For å dempe støvproblem ved massetransport skal det ved behov foretas rengjøring av offentlig vegnett. Det kan i tillegg stilles krav om vaskeanlegg for lastebil og andre avbøtende tiltak innenfor massetaket. 2.6 Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl for øvrig fastsettes driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser. 2.7 Unntaksvis tillates opplasting og transport av masser utenom fastsatt driftstid når massene skal gå direkte til uforutsette reparasjoner og utbedringer av veger og kommunaltekniske anlegg. 2.8 Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav knyttet til terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m. 2.9 Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan Hensyn til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m Uttak av grus kan skje ned til 3 m over grunnvannsnivå, eventuelt nærmere dersom tiltaket ikke medfører forurensning av grunnvannet. 1

17 Uttak av masser retningslinjer a) Holdninger til tiltaket avklares tidligst mulig, gjennom informasjon, innhenting av innspill og politiske signaler før arbeidet med en konkret reguleringsplan starter. b) I eller nært opp til viktige masseforekomster bør det ikke gjennomføres tiltak som båndlegger arealene, eller på annen måte vanskeliggjør utnytting av ressursene, som bygging av bolig- og fritidsbebyggelse, institusjoner m.m. c) Ved planlegging av uttak vurderes bl.a. hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase. Nærmere avklaring skjer i driftsplan. d) Når forholdene tilsier det, bør områder for uttak og oppfylling av masser legges til rette for framtidig utnytting til næringsformål. e) Konsekvensene for berørte landbruksareal vurderes nøye. f) Det gjennomføres tett kontroll med at vedtatte planer og tillatelser følges. 3 Bestemmelser for massedeponi, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 og 5: 3.1 Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Nasjonale retningslinjer som gjelder støy og støv må overholdes. 3.2 For å dempe støvproblem ved massetransport skal det ved behov foretas rengjøring av offentlig vegnett. Det kan i tillegg stilles krav om vaskeanlegg for lastebil og andre avbøtende tiltak innenfor massetaket. 3.3 Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl For øvrig fastsettes driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser. 3.4 Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m. 3.5 Hensyn til naturverdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, kantsoner, for- og etterundersøkelser av vassdrag, heving av bekker, fangdammer/sedimentasjonsbasseng, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m. 3.6 Det settes krav om oppfylling med rene masser. 3.7 Hensynet til landbruksdrift skal ivaretas ved at: - Eksisterende matjord tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal. - For område som skal brukes til landbruksformål må massene som tilføres være egnet til dette formålet. - Matjord må tilføres som topplag ved istandsetting til jordbruksareal. 3.8 Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan. 3.9 Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner eller andre områder under marin grense, må det gjennomføres geotekniske vurderinger/ undersøkelser for å kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i plan- og bygningslovens 28-1/TEK 10s kap Bekker med årssikker vannføring skal opprettholdes åpne, og ikke legges i rør. 2

18 Massedeponi retningslinjer a) Oppfylling kan vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av kvikkleireområder. b) Dispensasjon fra formålet landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen, og fra kravet om reguleringsplan, kan vurderes for mindre massedeponi ut fra følgende forutsetninger: - Avstanden til eksisterende bebyggelse og vassdrag er stor. - Det er ubetydelige eller ingen konflikter med øvrige naturverdier, friluftsliv og jordbruksareal av god kvalitet. - Det fastsettes vilkår ut fra en nærmere vurdering av de hensyn som er nevnt i bestemmelsene ovenfor. B. BESTEMMELSER FOR KONKRETE OMRÅDER OG FORMÅL INNENFOR KOMMUNEDELPLANEN Jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 og 5: 1 Boligbebyggelse Langmo, B5 1.1 Opparbeidelse og utbygging kan ikke igangsettes før - nordlig del av massedeponi Øvre Forset er fullført (område A) - permanent buffer er etablert sør for boligområdet, og uttak og istandsetting er gjennomført i område K1 B - målt støvmengde i området tilfredsstiller forurensningsforskriftenes krav i minst ett år før utbygging 2 Massedeponi, Øvre Forset 2.1 I området skal det foretas nedplanering og oppfylling. Formålet er å legge til rette for en best mulig arrondering av jordbruksarealet, og for at jordkvaliteten totalt sett skal forbedres. 2.2 Arealet for massedeponi avklares nærmere ved regulering ut fra formålet ovenfor. 2.3 Nordlig del (område A) skal fylles opp før sørlig del (område B). 2.4 Arealet skal benyttes til jordbruk etter hvert som massedeponiet fullføres. 3 Områder for kombinert formål K1, grusuttak/næring 3.1 Uttak av grus skal som prinsipp skje fra nord mot sør, slik at virksomheten tidligst mulig trekkes sørover, bort fra tettbebyggelsen på Tanem. 3.2 Område K1 B skal tas ut og istandsettes først. 3.3 Uttaket innenfor område K1 B etterfølges med oppfylling til en permanent buffer er bygd opp med en sammenhengende voll fra Vassfjellet til eksisterende fv Område K1 B går over til grønnstruktur etter uttak og istandsetting. 3.5 Hvis trase for fv. 704 ikke blir bygd gjennom område K1 B, kan området fylles opp og tilpasses tilgrensende områder. 3.6 Skråninger istandsettes, beplantes og tilsås snarest mulig etter at uttak og eventuell tilførsel av masser er fullført innenfor de enkelte etapper fastsatt i driftsplan. 3.7 Etter ferdig uttak og istandsetting kan område K1 A reguleres og tas i bruk til næringsbebyggelse, men ikke før fv. 704 er ferdig utbedret forbi Tanem. Dette rekkefølgekravet gjelder ikke bebyggelse og virksomhet som er direkte knyttet til produksjon av masser, som matjordproduksjon, behandling av asfalt m.m. 3

19 3.8 Skråninger mot nord og vest i område K1 A skal utvikles som permanent grønnstruktur. 3.9 Uttak i grenseområdet mellom område K1 C og K2 B skal samordnes Uttak i område K1 C kan ikke skje før område K2 A er istandsatt Område K1 C skal gå over til skogbruksområde etter uttak. 4 Områder for kombinert formål K2, grusuttak/massedeponi/landbruk 4.1 Uttak av grus skal skje fra sør mot nord. 4.2 Område K2 A og sørlig del av K2 B kan benyttes til massedeponi etter hvert som grus er tatt ut, men ikke før fv. 704 er ferdig utbedret forbi Tanem. 4.3 Grønnstruktur mellom Tullbekken og område K2 A skal istandsettes før deponering av masser starter innenfor område K2 A. 4.4 Oppfylling skal foregå fra sør mot nord. 4.5 Området skal etappevis istandsettes, beplantes og tilsås. 4.6 Areal som er ferdig oppfylt/istandsatt, skal gå over til skogbruksområde. 4.7 Bekk gjennom område K2 B skal opprettholdes åpen. 4.8 Nordlig del av område K2 B skal etter uttak gå over til jordbruksareal. 4.9 Uttak innenfor område K2 B kan ikke skje før område K2 A er ferdig oppfylt/istandsatt Det skal til enhver tid være sikret en viltkorridor fra Nidelva, over eksisterende fv. 704 mot Vassfjellet, eventuelt kombinert med areal innenfor område K1 C. 5 Områder for kombinert formål K3, grus- og steinuttak/massedeponi/landbruk, Tulluan 5.1 Innenfor området kan det tas ut stein til opparbeidelse av områder for næringsbebyggelse N1 og N2, samt N3 i kommuneplan vedtatt i Område K3 B kan ikke tas i bruk før det foreligger avklaringer tilknyttet trasevalg og finansiering av fv. 704 fra Tanem til Tulluan. 5.3 Området skal benyttes til massedeponi, etappevis fra øst mot vest, med sikte på oppfylling til tidligere terrengnivå. 5.4 Areal som er ferdig oppfylt, skal gå over til landbruksområde. 6 Områder for råstoffutvinning R1 og R2, steinuttak, Øvre Forset 6.1 I tillegg til uttak og av stein kan området benyttes til annen beslektet industri basert på masser, herunder mottak av stein til knusing og bearbeiding. 6.2 Område R1 tas ut og istandsettes før område R2 tas i bruk. For øvrig avklares og gjennomføres istandsetting av området i henhold til driftsplan. 6.3 Område R2 kan ikke tas i bruk før det foreligger avklaringer tilknyttet trasevalg og finansiering av fv. 704 fra Tanem til Tulluan. 6.4 Når uttak av stein i område R1 er fullført, skal finknusing og sortering av stein fra område K1 og R2 skje i område R1 A/B. 6.5 Uttak, istandsetting og bevaring av vegetasjon innenfor område R2 skal til enhver tid skje slik at uttaksområdet blir minst mulig synlig fra omgivelsene. 7 Overgang mellom etapper 7.1 Der det i kommunedelplanen og reguleringsplaner med bestemmelser, eller i driftsplaner, er fastsatt etapper for uttak og deponi, kan tiltak i påfølgende etappe igangsettes når istandsetting i foregående etappe er nært avsluttet. 4

20 8 Adkomst fra fv Ved eventuell omlegging av fv. 704 skal det samtidig opparbeides nye adkomster til massetak og framtidige områder for næringsbebyggelse som grenser inn til ny trase. 9 Turstier/driftsveger, grønnstruktur 9.1 Viktige turstier/driftsveger framgår av plankartet. 9.2 Bromstadtrøa skal fungere som både turveg og adkomstveg til bolig- og landbrukseiendommer langs denne. 9.3 Der eksisterende tursti/driftsveg er i konflikt med planlagt uttaksområde, skal omlegging av traseer gjennomføres i samsvar med planen før masseuttak starter i tilgrensende etappe for uttak. 9.4 Områder avsatt til grønnstruktur skal beplantes/skjøttes slik at hensynet til bevaring av naturverdier og skjerming blir ivaretatt. 10 Områder for næringsbebyggelse, N1 og N Område N2 kan ikke tas i bruk før fv. 704 er ferdig utbedret forbi Tanem Ved planlegging og utbygging skal det legges til rette for effektiv arealutnyttelse: - Søknad om tiltak skal vise hvordan plassering og utforming av bebyggelse og uteareal kan bidra til god utnytting av tomta. - Utnyttingsgrad innenfor områdene skal være BYA %, inklusive parkeringsareal (oppstillingsplasser for bil). - Det avsettes maksimum 1 parkeringsplass for personbiler pr. 100 m 2 BRA. - Bestemmelsene om utnyttingsgrad og parkering skal gjelde foran tidligere vedtatte reguleringsbestemmelser for område N1. 11 Hensynssone båndleggingssone H Sonen er avsatt av hensyn til planlegging av ny fv Innenfor sonen tillates ikke ny bebyggelse og massedeponi Grus kan tas ut innenfor sonen Mindre oppfyllinger/terrengtilpasninger etter endt grusuttak kan tillates. 12 Hensynssone detaljeringssone reguleringsplan skal fortsatt gjelde 12.1 Grus kan tas ut innenfor område K1 A og K1 B, på eiendommen Øvre Forset, i henhold til godkjent driftsplan og de øvrige bestemmelsene i denne kommunedelplanen før det er vedtatt reguleringsendring Bestemmelsen ovenfor gjelder inntil ½ år etter at kommunedelplanen er vedtatt. 13 Bestemmelsesgrense 13.1 Bestemmelsesgrense langs eksisterende fv. 704, 30 m fra senterlinjen, er byggegrense for utbygging langs vegen. 14 Støy 14.1 Forutsetninger som ligger til grunn for støyutredning datert er retningsgivende for reguleringsplanleggingen. Driftstider på hverdager kan vurderes utvidet dersom nye tekniske løsninger eller innbygging av produksjon medfører vesentlig lavere støynivå og utslipp av støv. 5

21 Klæbu kommune Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Planbeskrivelse Basert på formannskapets forslag

22 Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Planbeskrivelse Forslag, Innhold 1. Innledning, formål Side 1 2. Rammer og retningslinjer 2 3. Planprosessen hvordan arbeidet er gjennomført 3 4. Status og aktuelle utviklingsplaner 5 5. Forslag til kommunedelplan Konsekvensutredning Mineralske ressurser byggeråstoff Næringsmessige og andre samfunnsmessige konsekvenser Jord- og skogressurser, landbruksmessige konsekvenser Forurensning Trafikk Naturmangfold Landskapsmessige virkninger Friluftsliv, nærmiljø Risiko og sårbarhet Oppsummering av konsekvenser 30 Vedlegg Innledning, formål Kommuneplan for Klæbu vedtatt i 2011 forutsetter at det skal utarbeides en kommunedelplan/ områdeplan for et område langs Vassfjellet, fra Tanem til Tulluan. Bakgrunnen for dette var: Konflikter mellom hensyn til bomiljø og næringsvirksomhet Ulike økonomiske interesser Fare for at kontakten mellom Nidelva og Vassfjellet stenges med negative virkninger for natur, vilt og friluftsliv Under høringen kom det fram at flere så behov for mer helhetlige vurderinger av areal og konsekvenser Fylkesmannen hadde innsigelser til kommuneplanen, og godkjente ikke nye områder for råstoffutvinning sør for Tanem utover mer helhetlige vurderinger forventes at behovet klarlegges, og at etappevis utnytting og avslutning inngår i planen Trase for Fv 704 er ikke fastlagt Planprogram for utarbeidelse av kommunedelplan ble fastlagt av formannskapet Formålet med planarbeidet er ifølge planprogrammet å avveie følgende hensyn i området: Behovet for kortreist byggeråstoff av god kvalitet Lønnsom næringsvirksomhet forutsigbare og akseptable rammer 1

23 Godt bomiljø minst mulig ulemper som følge av næringsvirksomheten Andre miljøhensyn vilt, natur Mer konkret forutsatte planprogrammet at følgende må avklares: Grus- og steinressurser som skal utnyttes Buffersoner og andre grøntareal, stier og løyper Rekkefølge for utnytting og utbygging Etterbruk av uttaks- og oppfyllingsområder Mulige avbøtende tiltak Skjøtsel Driftstider Tilpasning av arealbruken til ny Fv 704 Underveis i arbeidet ble det nødvendig å se delvis bort fra forutsetningen om å tilpasse planen til ny Fv 704, siden traseen for denne fortsatt ikke er avklart. Kommunedelplanen omfatter følgende dokumenter: Plankart Planbestemmelser og retningslinjer Illustrasjonsplaner Planbeskrivelse 2. Rammer og retningslinjer Som nevnt i planprogrammet er tidligere vedtatt kommuneplan grunnlag for kommunedelplanen. Her er det avsatt en hensynssone som starter i sørkant av eksisterende boligområder på Tanem, og omfatter i hovedsak massetak og naturområder langs Vassfjellet sørover til Tulluan. Arealene lå vest for Tullbekken. Til hensynssonen er det knyttet følgende bestemmelse: Råstoffutvinningsområder m.m. sør for Tanem, H800_25 det skal utarbeides kommunedelplan/ områdeplan, samordnet med kommunedelplan for Fv 704, før detaljregulering eller tillatelse til tiltak innenfor områder for framtidig bebyggelse og anlegg I kommuneplanens retningslinjer som er knyttet til arealdelen er det forutsatt at de private aktørene og lokalbefolkningen må delta i plan- og utredningsarbeidet. Kommuneplanen inneholder også en del andre bestemmelser og retningslinjer som har betydning for arbeidet. I kommuneplanens samfunnsdel legges det vekt på miljøhensyn og gode nærmiljø, og på at kommunen skal være en aktiv næringskommune. Fra felles mål og prinsipper for arealforvaltningen skal følgende trekkes fram: Sammenheng mellom utbygging av bolig-/næringsområder og infrastruktur Tilstrekkelig med areal og forutsigbare rammer for utvikling av nærings- og offentlig virksomhet Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen vedtok interkommunale retningslinjer for forvaltning av pukk- og grusressursene i regionen. 2

24 Interkommunal arealplan, vedtatt av Trondheimsregionen , hadde i sine retningslinjer forutsatt at næringsareal på Tulluan skulle bidra til arealtilbudet for store regionale næringsetableringer i et kortsiktig perspektiv. I IKAP 2, vedtatt , framgår det at bl.a. Nye Sveberg, Torgård og Tulluan skal prioriteres som regionale næringsområder for arealkrevende næringsvirksomhet i Trondheimsregionen. I vedtatt kommuneplan er det avsatt ca. 780 dekar til næringsformål i Tulluan-området. Sør-Trøndelag fylkes samferdselsplan har prioritert utbedring av Fv 704. Fylkestinget har i vedtak i februar 2015 forutsatt at prosjektet deles inn i to faser. Det er gitt aksept for en videre planlegging av strekningen Sandmoen-Tanem innenfor en ramme på 400 mill. kr. Finansiering utover dette er ikke avklart. Det framgår også at inntil man kjenner statlige planer og finansiering knyttet til godsterminalen på Torgårdsletta, utsettes finansiering av prosjektering og utbygging av strekningen fra Sandmoen til og med Røddekrysset. Av fylkesrådmannens saksframlegg framgår tre alternativer for løsning fra Tanem og sørover: Miljøgate eller miljøgatetiltak på Tanem inntil full utbygging er mulig Ny veg i tunnel forbi Tanem, over Forset grustak og forsterkningstiltak langs eksisterende Fv 704 til Moen (fylkesrådmannen og Statens vegvesen frarår dette alternativet) Ny veg i tunnel forbi Tanem og langs foten av Vassfjellet til næringsområdet på Tulluan Naturmangfoldloven gir føringer for saksbehandlingen, bl.a. at beslutninger så langt det er mulig skal bygge på vitenskapelig kunnskap og at føre-var-prinsippet skal legges til grunn når det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkninger på naturmiljøet. Vannforskriften stiller krav til beskyttelse og forbedring av tilstanden i overflatevann, og til nye inngrep og aktiviteter. Forurensningsloven er et annet viktig grunnlag, med bl.a. forskrifter knyttet til støy, lokal luftkvalitet, produksjon av pukk og grus m.m. 3. Planprosessen hvordan arbeidet er gjennomført Varsel om oppstart og forslag til planprogram ble sendt ut i oktober Planprogrammet ble fastsatt av formannskapet Planprogrammet forutsatte bl.a. følgende om medvirkning og framdrift: Kommunen har hovedansvaret for planarbeidet formannskapet har det politiske ansvar og fungerer som styringsgruppe, mens en administrativ arbeidsgruppe har ansvaret for å utforme planen og koordinere arbeidet Utover vanlig varsling og høring gis berørte tilgang til dokument via e-post og kommunens hjemmeside, det inviteres til møter før viktige avgjørelser, og det opprettes arbeidsgrupper for enkelte tema/spørsmål, sammensatt av deltakere fra grunneiere, næringsliv, organisasjoner og kommune Regionale og statlige myndigheter inviteres til samrådsmøter før planforslaget behandles, og til å delta i prosessen for øvrig Planforslaget utarbeides i 2012, og behandles i løpet av 1. halvår 2013 Det var relativt stor aktivitet i planarbeidet utover i 2012 og Avveining av de ulike interessene i området, både mellom nærmiljø- og næringsinteressene, og mellom de ulike private aktørene, har hatt stor oppmerksomhet. 3

25 I tråd med planprogrammet ble det igangsatt et omfattende arbeid i arbeidsgrupper, for Tanem og Tulluan. Det ble etter hvert også opprettet undergrupper som skulle se mer konkret på områder for uttak og oppfylling, og på grøntarealer. Selberg Arkitekter AS utviklet på vegne av grunneierne en samlet plan, med en tilhørende avtale, for deler av eiendommene Øvre Forset, Øvre Tanem og Langmo. Planen omfattet først og fremst prinsipper for utnytting og framdrift for tiltak i området. Formannskapet sluttet seg til planen i september Delvis fordi trase for Fv 704 ikke ble avklart, og delvis p.g.a. kommunens kapasitet, ble arbeidet forsinket. Et ambisiøst opplegg for medvirkning, med organisering og oppfølging av mange møter, har medvirket til at arbeidet har tatt lang tid. Delvis p.g.a. manglende planavklaringer, gjennom denne kommunedelplanen, ble det fra Forset Grus sin side søkt om dispensasjon for uttak av store mengder grus og stein. Samtidig ble det mye fokus på støvproblem, særlig vinteren 2013/2014. Dette har vært konfliktfylte spørsmål, og medført omfattende engasjement hos aktørene, nærmiljøet og kommunen. Dispensasjonsbehandlingen viste at det var meget stort behov for planavklaringer, i form av kommunedelplan og regulering. Det er derfor arbeidet med reguleringsplaner parallelt med kommunedelplanen. Behovet for avklaringer har medført at hovedfokuset fra slutten av 2014 har vært å få fram et endelig forslag til plan. Forslaget til kommunedelplan og tilhørende dokumenter er i hovedsak utarbeidet av kommunen. Utredning av støy og landskapsmessige konsekvenser er utført av Rambøll. Utgiftene med dette dekkes av de private aktørene i området, med grunnlag i en egen avtale. Formannskapet behandlet planforslaget i møte , og vedtok å legge forslaget ut til offentlig ettersyn og sende det på høring. Ved behandlingen ble også vedtatt at «Vann- og avløpskapasiteten må diskuteres tidlig i planperioden». 4

26 4. Status og aktuelle utviklingsplaner Nedenfor følger en beskrivelse av de ulike deler av planområdet, med opplysninger om arealbruk i dag, planstatus og aktuelle utviklingsplaner. 1. Øvre Forset deponi Gnr 38/2. Grunneier Ole Arild Haugum. Areal 78,4 daa (i gjeldende kommuneplan). Området utgjør en del av et helhetlig åpent jordbrukslandskap mellom gårdene Forset og Tulluan. Tulluan-Forset ligger på en terrasse i et ganske åpent landskapsrom. Jordbruksarealene er stort sett bakkeplanerte, og kantsonene er mange steder borte. Tuna ligger høyt plassert i terrenget og er derfor viktige landemerker. Området ligger vest og sør for husene på Øvre Forset, og avgrenses av Fv Jorda er fulldyrka leirjord. Området er definert å ha svært stor erosjonsrisiko. Deler av området regnes som middels bratt (mellom 1:5-1:3) og kan være tungdrevet. Området ligger under marin grense. Høydeforskjellene i området er 20 meter. I kommuneplanens arealdel for er området vist som deponiområde (råstoffutvinning). Det er i tillegg skravert med hensynssone. Eier av området ønsker å tilføre området rene masser og planere ut høyereliggende partier for å få et lettere drevet jordbruksareal. 2. Langmo Gnr 38/5. (Noen mindre areal i tillegg.) Grunneier: Langmo AS. Ca. 60 daa. Området ligger sør for bebyggelsen på Tanem og nord for Forset Grus sin virksomhet. Området avgrenses mot vest og sørvest mot Fv 704 og dyrka mark. Det er et lite småbruk på eiendommen. Ca. 3 daa dyrket mark nord for bygningene. Kantskog mot Fv Det har vært tatt ut grus på store deler av eiendommen. Driften er nå avsluttet. Området er småkupert og preget av tidligere masseuttak. 5

27 I kommuneplanens arealdel for er området vist som framtidig bebyggelse med tilhørende grøntstruktur, offentlig tjenesteyting og veger. I tillegg er området skravert med hensynssone/gjennomføringssone. Forslag til reguleringsplan er sendt kommunen for behandling (datert ), og har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring. Eier ønsker at området skal bygges ut med konsentrert småhusbebyggelse. 3. Øvre Tanem Gnr 39/1 og 39/209, grunneier Håvard Grenstad. Gnr 39/175 og 39/201, grunneier Klæbu kommune. Areal 191,5 dekar. Området ligger sør for Tanem oppvekstsenter og vest for Langmo og grusuttak på Øvre Forset. I vest grenser området mot utmark i Vassfjellet. Det er bygd idrettshall, Tanemshallen, i nordvest, i tilknytning til Tanem oppvekstsenter. I nordlige del av området har det vært tatt ut grus. Dette området er oppfylt med masser og tilsådd med gras. En ca. 10 m høy buffer for å skjerme mot støy, støv og innsyn til grustak/steinbrudd fra bebyggelsen er bygd opp sør for dette området. Området sør for buffersonen består av myr og skog av middels og lav bonitet. Myrområdet er noe grøftet. Nordlige del av dette området er preget av grusuttak og oppfylling. En mye brukt turveg/skogsbilveg går i utkanten vest i området. Del av en nasjonalt viktig grusforekomst. I kommuneplanens arealdel for er området vist som råstoffutvinning, grønnstruktur og tjenesteyting mot oppvekstsenteret. I tillegg er området skravert med hensynssone/gjennomføringssone. Hoveddelen av området er tidligere regulert med formål oppfylling og matjordproduksjon. Et område lengst mot oppvekstsenter går over til friluftsområde når det er oppfylt. Resten av området går over til jord- og skogbruksområde. Et mindre område i nordvest har fått formålene offentlig bebyggelse og friluftsområde. Eier av gnr 39/1 ønsker å ta ut grusen i området sør for buffersonen for siden å fylle opp noe av området. Etterbruk til industriformål og/eller landbruk er aktuelt. 6

28 4. Øvre Forset, grustak Gnr 38/2, grunneier Ole Arild Haugum. Areal: 379 dekar. Området ligger sør for bebyggelsen på Tanem og sør for Langmo. I nordvest grenser området mot Øvre Tanem. Det grenser mot fylkesveg 704 i nordvest og strekker seg sørvestover langs Vassfjellet. Området er del av en nasjonalt viktig grusforekomst. Massetaket er i dag i drift. Det er aktivt uttak i nordlige deler. Området er sterkt preget av grusuttak. Skog av høy bonitet i søndre deler. Mindre myrområde nordvest på eiendommen. Grusressurser under myra. I kommuneplanens arealdel for er området vist som råstoffutvinning med grønnstruktur som buffer. I tillegg er området skravert med hensynssone/ gjennomføringssone. Området er regulert til masseuttak, areal 293 dekar, og med buffersone. Eier ønsker en omregulering av området. Bl.a. fungerer ikke etappeinndelingen i reguleringsplanen som ønsket. Grusen i buffersonen mot nord ønskes tatt ut. Området ønskes brukt som nærings-/industriområde etter at grusen er tatt ut. 5. Øvre Forset, steinbrudd Gnr 38/2, grunneier Ole Arild Haugum. Areal: ca. 490 dekar. Området ligger vest for Nedre Forset grustak og sør for Øvre Forset grustak. Det strekker seg herfra sørvestover opp i brattere områder i Vassfjellet. Nordøstlige deler av området er i drift i dag. Uttaket utgjør 36,6 dekar. Det meste av området er skogkledt med lav bonitet. Noe høy og middels bonitet i bratte områder nord, øst og sør. Myrområde i sørvest. 7

29 Området som er berørt av fjelluttak i nord er i kommuneplanens arealdel for avsatt til råstoffutvinning (49 dekar)og med grønnstruktur som buffer. I tillegg er området skravert med hensynssone/gjennomføringssone. Det nordlige området er regulert til massetak/steinbrudd (36,8 dekar) med en større buffersone (167,4 dekar), vedtatt ble det innvilget dispensasjon til uttak av stein på et område på 7 dekar i buffersonen sør for regulert uttak. I samme vedtak er 16,2 dekar i nordvestlige skråning endret fra uttaksområde til buffersone. Det ble i 2013 søkt om ytterligere dispensasjon på uttak på 9 dekar mot sør. Det viste seg at det allerede var uttatt noe stein her. Denne søknaden er avslått. Eier ønsker noe utvidelse av åpnet steinbrudd. Pallene er tenkt tilført løsmasse og området tilsådd. Planen er at bunnen i dette steinbruddet skal brukes til blant annet knusing av stein. Et nytt større steinbrudd ønskes regulert sørvest for eksisterende steinbrudd. Et uttak i dette området vil være mer skjermet for innsyn fra bebodde områder. 6. Nedre Forset Gnr. 38/1, grunneier: Lars Forset jun. Tiltakshaver: Ramlo Sandtak AS. Areal: ca. 171 dekar. Området ligger sør og øst for Øvre Forset masseuttak. Det grenser mot Bostadtrøa i sør. Området er del av en nasjonalt viktig grusforekomst. Samme forekomst som Øvre Forset. Sørlige del av området er sterkt preget av grusuttak. Det er kun sporadisk uttak i dag. Sørlige del av området er regulert til masseuttak, 61,3 dekar, med vegetasjonsbelte rundt. Etter avsluttet drift skal området gå tilbake til landbruksområde, skogproduksjon. Eier ønsker å ta ut grusressursen nord og nordvest for eksisterende uttak. Uttaket grenser mot Øvre Forset. Ønsket etterbruk er landbruksformål. 8

30 7. Tulluan næringsområde Gnr 37/2, 37/8, 37/24, 37/62, 37/1, 37/55 flere grunneiere For området sør for vei til Bromstadtrøa: Vassfjellet Næringspark AS har utbyggingsavtale med største grunneier og Klæbu kommune. Næringsareal 583 dekar. Området ligger på Tullusmyran opp til, og vest for fylkesveg 704. Et mindre område nord for Kloppstykket er utbygd til næringsformål. I kommuneplanens arealdel for er området avsatt til næringsbebyggelse. Området sør for Bromstadtrøa er regulert. 8. Tulluan massetak, deponi Gnr 37/2, grunneier Ole Tellugen, tiltakshaver Søbstad AS. Areal: 80 dekar (6 dekar grøntområde langs bekk). Området ligger vest for Tullbekken og næringsområdet på Tulluan. En rygg i terrenget skjermer mot nord og Bromstadtrøa. Området er del av en viktig grusforekomst. Østlige del av området er sterkt preget av grusuttak. Det er kun sporadisk uttak i dag. Skog av middels bonitet i vest. Skog av høy bonitet langs Tullbekken. I kommuneplanens arealdel for er østre del av området avsatt til grustak/ matjordproduksjon/landbruk. Det er i tillegg skravert med hensynssone/gjennomføringssone. Området er regulert til samme formål. Grøntstruktur langs Tullbekken. Ca. 1/3 av vestre område er i kommuneplanens arealdel avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål. Tiltakshaver ønsker å ta ut resterende grusmasser, og benytte området til deponi. Steinuttak ønskes i vestre del av området (ikke regulert). Tanken er at området benyttes i forbindelse med opparbeiding av nærliggende næringsområder. Her er det behov for å kvitte seg med myr og fylle opp med pukkmasser. 9

31 5. Forslag til kommunedelplan Plangrense Ifølge fastsatt planprogram skal planen i hovedsak omfatte areal sør for eksisterende bebyggelse på Tanem, og vest for Tullbekken. Dette er først og fremst områder med eksisterende massetak og områder med grusressurser. Næringsarealene i Tulluan-området var utelatt fordi disse var avklart i tidligere vedtatt kommuneplan. Senere i prosessen ble det konkludert med at de likevel skulle tas med. Dette hadde sammenheng med behov for grønnstruktur og båndlegging av ny trase for Fv 704. Næringsareal videre sørover er fortsatt ikke med, delvis fordi de er avklart før, delvis for å avvente avklaring om lokalisering av hestesportssenter. Innspill om et nytt, stort steinbrudd på eiendommen Øvre Forset kom inn under arbeidet med delplanen. Dette er et typisk kommuneplanspørsmål, og ble derfor tatt med. Det samme gjelder ønske om steinuttak i tilknytning til næringsområdene på Tulluan. Planperiode Det er ikke valgt en konkret planperiode i planprogrammet, heller ikke under arbeidet med planen. Enkelte tiltak vil ha et tidsperspektiv langt utover en periode på 12 år, som ofte legges til grunn for slike planer. Nye tiltak, endringer, viktige grep De ulike aktørenes ønsker og planer for området framgår av forrige kapittel om status og utviklingsplaner. Foreliggende planforslag følger i hovedsak opp de ulike aktørenes planer. Et sentralt spørsmål i planen er om det skal tillates et nytt steinbrudd på Øvre Forset (R2). Åpning av dette bruddet vil gi grunnlag for drift i lang tid, og er tatt med i planforslaget. Det forutsettes imidlertid i bestemmelsene at ny Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem før oppstart. Denne bestemmelsen er basert på at en framtidig løsning er vedtatt og gjennomført, enten i form av tunnel eller annen permanent løsning. Begrunnelsen for dette er at tungtrafikken allerede er en stor belastning, og at åpning av et så stort tiltak vil legge til rette for vesentlig økning. Samme vurdering er lagt til grunn for etterbruk av område K1 A til næringsbebyggelse, utover virksomhet som er direkte knyttet til behandling og produksjon av masser, som matjordproduksjon, behandling av asfalt m.m. De viktigste tiltakene ellers er følgende: Uttak av grusressurser på Øvre Forset og Nedre Forset (K1 og K2) Massedeponi på Øvre Forset (øst for Fv 704) og på Nedre Forset (K2 A), sistnevnte i kombinasjon med uttak av grus Utvidelse av eksisterende steinbrudd på Øvre Forset (R1) arealet omfatter områder som allerede er berørt av tiltaket Tidligere regulert område for grustak, matjordproduksjon og deponi på Tulluan (område K3 A) utvides med sikte på uttak av stein til utbygging av næringsarealene i området Boliger, Langmo I planforslaget er det gjort en del grep for å dempe negative virkninger (avbøtende tiltak). Bl.a. er videre utvikling av en buffer sør for eksisterende bebyggelse på Tanem og ny bebyggelse på Langmo et viktig element. Planforslaget tar sikte på en best mulig utnytting av grusressursene i området samtidig som det raskest mulig opprettes en permanent, 10

32 sammenhengende og markert buffer. Det legges opp en midlertidig buffer ved nordkanten av område K1 B i tråd med dispensasjonsvedtak i formannskapets sak 38/15. Grusuttak inn mot uttaksgrensen gjennomføres vestfra i østlig retning mot skråningen ned mot Fv 704, og etterfølges med oppfylling til en permanent buffer er bygd opp. For å dempe negative virkninger er også følgende elementer i planforslaget viktige: Begrensninger i driftstider, krav til plassering av knuseverk og andre tiltak for å dempe støy- og støvproblem Rekkefølgekrav og andre bestemmelser om etapper og driftsretninger, istandsetting av terreng og tilbakeføring til grøntareal for å dempe støvproblem og redusere uheldige landskapsmessige konsekvenser Andre krav til tiltak for å dempe støvproblem, som rengjøring av veger og etablering av vaskeanlegg for lastebiler Stier og grøntkorridorer, det siste også av hensyn til vilt Avgrensning av tiltak for å skjerme de naturområder som har størst verdi Begrensninger for tiltak i aktuelle traseer for Fv 704 (men uttak av grus tillates) Det er igangsatt reguleringsprosesser for områdene K1 og R1. Regulering av deponi på Øvre Forset og område K2 forventes også igangsatt i nær framtid. For Fv 704 fra Tanem og sørover er regulering ikke igangsatt. Denne reguleringen vil med stor sannsynlighet føre til at reguleringsplanene for tilgrensende areal må endres. Dette gjelder også næringsarealene på Tulluan. Både avgrensning av areal og adkomstforhold blir viktige tema i denne sammenheng. Andre alternativer som er vurdert Utover spørsmålet om åpning av nytt steinbrudd, R2, og ny næringsbebyggelse, har følgende alternativer vært berørt i arbeidet, men ikke tatt inn i planforslaget: Krav om at andre tiltak utsettes til Fv 704 er utbedret forbi Tanem Nye uttak og deponi vil legge til rette for økt trafikk. For bomiljøet på Tanem, og delvis også for andre boliger langs Fv 704, er det en fordel å begrense trafikken. På den annen side har utsettelser næringsmessige konsekvenser. En slik begrensning er ikke foreslått for deponiet på område K2 (Nedre Forset). Dette har sammenheng med fordelene med at grøntkorridoren i området utvides, ved at terreng tilbakeføres til tidligere nivå, og tilsås/beplantes. Avvente avklaring av Fv 704 før kommunedelplanen fremmes Selv om Fv 704 har stor betydning for arealbruken i området, viser erfaringene fra behandlingen av dispensasjonssaker og praktiseringen av gjeldende reguleringsplaner at det er meget stort behov for kommunedelplanen. Planen er en forutsetning for at utviklingen i området kan bli sett i sammenheng. Manglende plan vil hemme eller stoppe videre utvikling. Utvide eksisterende steinbrudd, R1, mot nordvest Dette kan være aktuelt dersom område R2 avslås. En utvidelse av R1 mot nordvest, med utgangspunkt i tidligere vedtatt reguleringsplan, vil neppe utgjøre en stor reserve, og er ikke grunnlag for langsiktig drift av steinuttak for Forset Grus. Det er også en ulempe at utvidelse av R1 vil komme nærmere bebyggelsen, og bli mer eksponert mot omgivelsene. 11

33 Utelate steinuttak i område K3 Steinuttak medfører ulemper for nærmiljøet, og er i dette tilfellet en del eksponert mot omgivelsene. Ulempene kan dempes ved bedre skjerming, og uttaket er fordelaktig for utviklingen av næringsområdet. Tidsfrist for uttak og etablering av buffer i område K1 B Det er for så vidt mulig å fastsette en tidsfrist for et tiltak, dvs. en frist for når arbeidet i et område skal stoppe. Man kan derimot ikke kreve at tiltaket er fullført. Det er dermed en risiko for at grusressursen ikke blir tatt ut i tråd med planen, og at området ikke blir formet ferdig. Det er også et moment at det er gode muligheter for at tiltaket uansett blir gjennomført i løpet av 2-3 år, bl.a. p.g.a. rekkefølgekravet om at uttaket først skal foregå i dette området. Spørsmålet om tidsfrist bør vurderes på nytt når forslag til reguleringsplan skal behandles. Utelate eller utsette boligområdet Langmo Langmo har en noe utsatt beliggenhet i forhold til virksomheten i dagens grustak sør for området. Konsekvensutredningen viser at utvikling av Langmo er forsvarlig, med en deling av utbyggingen i to trinn, tilpasset utvikling av en permanent buffer sør for området. Også andre tiltak i planen vil føre til forbedringer. Endre etterbruk av område R3 fra landbruk til næringsbebyggelse Uttak av grus i område R3, ved Tulluan, er så godt som fullført. Gjeldende reguleringsplan forutsetter at området skal gå over til jordbruksareal. Grunneier ønsker at det skal tas i bruk til næringsbebyggelse. Arealet ligger nært andre avsatte næringsareal og vil være enkelt å opparbeide. Samtidig er beliggenheten noe isolert, tett ved et jordbruksareal. Det er viktig å fokusere på utviklingen av de store, ledige næringsarealene som allerede er avklart, og ikke spre næringsetableringer. Tidligere vedtatte forutsetninger om etterbruk (til jordbruk) foreslås beholdt, men kan være naturlig å ta opp senere, f.eks. i sammenheng med eventuell etablering av hestesportssenter. Alternativ adkomst til idrettshall, skole og barnehage på Tanem Trafikk til/fra disse virksomhetene går i dag via Tanemsmovegen, og relativt tett på et etablert boligstrøk. Parkeringskapasiteten er begrenset. Trafikkmengden på Tanemsmovegen, som er en samleveg med fortau, kan likevel ikke betegnes som stor. En alternativ adkomst sør for bebyggelsen, via Langmo eller Skillingsvegen, vil flytte trafikken til en annen del av bomiljøet. Samtidig vil det medføre en ganske stor investeringsutgift til veg og nytt parkeringsareal. Adkomst via Nygårdsbakken vil føre trafikk utenfor boligområdene, men er et krevende prosjekt. Bakken er bratt, og det vil bli nødvendig med omfattende tilpasninger av terrenget. Selv med en stigning på 1:10, som fortsatt er ganske bratt, må deler av vegen antagelig ligge ca. 5 m under dagens veg. Det er også tvilsomt om det er en trafikksikkerhetsmessig god løsning å etablere en permanent avkjørsel for ordinær trafikk i dette området. Når Nygårdsbakken ble etablert, som ny adkomst til oppfyllingsområdet på Øvre Tanem, var Statens vegvesen meget kritisk til dette ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn. 12

34 En slik løsning er ikke i tråd med en samlet plan for tiltak i området, som de private aktørene har gått inn for, og som er grunnlag for en egen avtale mellom partene. Formannskapet har tidligere gitt sin tilslutning til denne planen. Alternative løsninger for parkering er mulig på kommunalt eid areal ved Skillingsvegen, eller på privat grunn nord for oppvekstsenteret. 13

35 6. Konsekvensutredning 6.1 Mineralske ressurser byggeråstoff Sand og grus Klæbu er godt forsynt med sand og grus for bruk til byggetekniske formål. Det er registrert 15 forekomster i kommunen, hvorav en steintipp og en forekomst med forvitringsmateriale. Av sand- og grusforekomstene er 13 volumberegnet til samlet å inneholde over 27 mill m 3 sand og grus. Halvparten er vurdert som utnyttbart. Kort avstand til Trondheim medfører stort press på ressursene. NGU har vurdert forekomster og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff, ut fra kvalitet og beliggenhet. Forekomstene er klassifisert som vist på kartutsnittet nedenfor, fra nasjonalt viktig til ikke vurdert. I planområdet finnes det en større breelvavsetning med 2 større grusforekomster: Forset som er registrert som nasjonalt viktig og Stian som er registrert som viktig. Forset Volum er anslått til 4,985 mill m 3, og av dette er 2,692 mill m 3 registrert som utnyttbart (2000-tall). Mektigheten på det meste anslås til 50 meter. Det finnes 2 massetak i denne forekomsten, Øvre Forset og Nedre Forset, gnr 38/2 og 38/1. Forekomsten berører også eiendommen Øvre Tanem, gnr 39/1. Øvre Forset: Massenes sammensetning varierer mye. Det er skrålag med sand, grus og noe stein, mens i andre partier er det for det meste sandig materiale. Nedre Forset: I nordøstlige deler av forekomsten er det 1-2 m leire på toppen. Nedre plan viser finkornete masser, mens kornstørrelsen øker med ståhøyden. Øvre Tanem: Det er i dag ikke drift på denne eiendommen. Massene i nordlige del mot Tanem oppvekstsenter er tatt ut, og området er oppfylt og planert. 14

36 Stian Det finnes 2 massetak i forekomsten, Tulluan gnr 37/2 og Tulluan gnr 37/1. Volum er anslått til 1,285 mill m 3 og av dette er 0,439 mill m 3 regnet som nyttbart (2000-tall). Massene antas å være for sandige for at forekomsten skal ha stor verdi. I dag er det meste av den utnyttbare del av forekomsten uttatt. Tulluan, gnr 37/2: Deler av massetaket er gjengrodd, og noe av området er gjenfylt. Det foreligger tillatelse til videre oppfylling. Tulluan, gnr 37/1: 1-1,5 m grovt topplag med sand og grusblanding under. Enkelte partier synes å inneholde ensgradert sand. Opplysninger hentet fra geotekniske undersøkelser for Fv 704 I forbindelse med planleggingen av Fv 704 er det utført geotekniske undersøkelser som bl.a. dokumenterer dybde ned til fjell langs aktuelle traseer, jf. båndleggingssonene som er vist på plankartet. For sonen langs fjellfoten, dvs. langs vestsiden av grusforekomstene i områdene K1 A og K2 A, framgår bl.a. følgende: Langs område K1 A er løsmassedybden langs aktuell senterlinje stort sett 4-6 m, og noe mer på enkelte korte strekninger Langs område K2 A er dybden langs senterlinjen noe større i den nordlige delen, opp mot m, deretter 4-5 m Fjellet under løsmassene skrår stort sett nedover i østlig retning, med variert helningsvinkel, fra ca. 1:2 til nesten flatt, og i gjennomsnitt litt slakere enn 1:6 For sonen som krysser grusområdet på Øvre Tanem og Øvre Forset, fra fjellfoten i retning eksisterende Fv 704 i Forsetdalen, viser undersøkelsene at fjellet først skrår bratt ned fra over kote 170 til ca. kote 145. Deretter er fjellgrunnen omtrent flat fram til ca. 350 m fra start. Etter dette skrår fjellet ned til ca. kote 130 på den østre delen av dagens grustak. På de første m av strekningen er området oppfylt med myr m.m. Pukk En pukkforekomst er registrert i området, på Øvre Forset, gnr 38/2. Bruddet er i drift. Forekomsten er registrert som viktig, dvs. viktig på kommunalt nivå. Massetak i drift klassifiseres enten som meget viktig eller viktig på dette nivået. Forekomsten ligger innenfor en sone med gråvakke. Kvalitetsmessig er steinmaterialet mest egnet til kommunalvare pukk, dvs. til formål der det ikke stilles spesielle krav til de materialtekniske egenskapene. Vurdering Selv om Klæbu har relativt store sand- og grusreserver, er de begrenset og bør forvaltes i et langsiktig perspektiv, for å sikre tilgangen til disse ressursene. Dette er først og fremst et statlig ansvar, der Direktoratet for mineralforvaltning har en sentral rolle. Kommunen har et spesielt ansvar gjennom arealplanleggingen for at viktige masseforekomster ikke bygges ned eller varig båndlegges på annen måte. Uttakshastighet kan muligens styres gjennom planbestemmelser, når dette har sammenheng med hensyn som plan- og bygningsloven skal ivareta, f.eks. miljøhensyn. Det er imidlertid ikke mulig å fastsette bestemmelser som innebærer en næringsmessig regulering. Kun en forekomst, Forset, er vurdert til nasjonalt viktig. Det har vært store uttak i det nordligste massetaket, Øvre Forset, i løpet av de siste årene. Ifølge driftsplanen er årlig 15

37 forventet uttak m 3. Uttaksmengden pr. år bør begrenses p.g.a. ressursens betydning, men også for å begrense trafikkmengden forbi tettbebyggelsen på Tanem. Økt uttak vil vanligvis medføre økte problemer med støy og støv, både fra produksjon og vegtrafikk. I gjeldende reguleringsplan for Øvre Forset er en sone på 80 meter mot nord regulert som buffer mot bebyggelsen på Tanem. Ved dispensasjon i mars 2015 ble tiltakshaver gitt tillatelse til å ta ut masser slik at det står igjen 20 meter av bufferen (formannskapssak 38/15). Ytterligere uttak av disse massene må vurderes opp mot ulempene for eksisterende bebyggelse på Tanem og ny bebyggelse på Langmo. I dette forslaget til plan er grensen for uttak plassert slik at ressursene kan utnyttes noe bedre, men uten at det lages åpninger i terrengryggen mellom grustaket og bebyggelsen. Det er også lagt vekt på at trærne i området stort sett beholdes, slik at de kan fange opp støv, i hvert fall i en overgangsperiode. Grovt beregnet vil da m 3 av grusen ikke bli utnyttet, dersom man sammenligner med uttak helt til Nygårdsbakken. På sørlige del av forekomsten Forset er det registrert gammel barskog med verdi A, svært viktig. Vegetasjonen i dette området ønskes bevart, og uttak av sand og grus er derfor ikke ønsket. Eventuelle uttak må vurderes i framtidige planer. Tykkelsen på sand-/grusmassene er ikke undersøkt nærmere, men ut fra uttak i nord kan det ligge mellom m 3 og m 3 sand her. Innenfor forekomsten Stian er ingen nye grusuttak planlagt. Det er viktig at resterende sandog grusmasser i massetaket på eiendommen gnr 37/2 tas ut før området gjenfylles. Under sand- og grusavsetningene ligger en viktig grunnvannsforekomst. Denne bør ikke berøres av uttaket. I bestemmelsene som følger planen er det generelt satt en uttaksgrense 3 m over grunnvannsnivå. Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. For vegformål er f.eks. knust fjell å foretrekke dersom man har bergarter med tilfredsstillende kvalitet. Det er samfunnsmessig en fordel at det åpnes for uttak av stein som supplement til sand- og grusuttak, og som kan erstatte noe av bruken av sistnevnte. Et steinuttak vil måtte skje høyere opp i Vassfjellet og medføre ulemper med hensyn til friluftsliv og landskap. Ulempene her må veies opp mot fordelene med uttak. Avbøtende tiltak her er skjerming av uttak ved at landskap og vegetasjon tas vare på, og ved rekkefølgekrav. Eksisterende fjelluttak er i forslaget til kommunedelplan utvidet sørover (område R1 B). Største del av utvidelsen er i dag berørt av inngrep. Det ble i 2012 gitt dispensasjon for uttak av 7 dekar. 16,2 dekar i nordvestlige skråning ble da endret fra uttaksområde til buffersone. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at, sammenlignet med alternativt uttak mot nordvest, innebar omsøkt utvidelse mot sør små endringer, og mest forbedringer sett ut fra hensynet til naturverdier, friluftsliv og tettbebyggelse. Økt steinuttak mot sør oppgis i foreslått driftsplan til m 3. Utnyttelsen av steinressursen i bruddet vil da kunne utvides til å vare minst 3 år til. Utvidelsen kan betraktes som en erstatning/kompensasjon for tidligere regulert område mot nordvest. 16

38 Det er i planen foreslått to nye steinuttak, ett på Øvre Forset, gnr 38/2, og ett på Tulluan, gnr 37/2 (områdene R2 og K3). Å åpne for drift i R2 vil gi grunnlag for drift i lang tid. Det forutsettes imidlertid at Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem før uttaket starter. Stein fra K3 B er kun tenkt brukt til opparbeiding av nærliggende næringsområder, og medfører ingen økt trafikk langs Fv Næringsmessige og andre samfunnsmessige konsekvenser Areal til næringsformål i Tulluan-området er avklart i tidligere vedtatt kommuneplan. I sist vedtatte Interkommunal arealplan, IKAP 2, er bl.a. Tulluan prioritert som regionalt område for arealkrevende næringsvirksomhet i Trondheimsregionen. Den foreslåtte etterbruk av grustakene på Øvre Forset og Øvre Tanem til næringsbebyggelse (område K1 A) vil forsterke området langs Vassfjellet som en viktig næringsakse, i nær tilknytning til Torgård og eventuell godsterminal. Dette forsterker også behovet og grunnlaget for utbedring av Fv 704. Massetakene i området omfatter store ressurser som ligger i kort avstand til Trondheim, og har stor betydning som næringsvirksomhet i seg selv, og som grunnlag for utbygging og utvikling i regionen. Kombinasjon av stein- og grusuttak, samt deponi, gir grunnlag for et bredt spekter av produkter og tjenester. Forslag til nytt steinuttak, R2, gir grunnlag for langsiktig og omfattende drift for Forset Grus AS. De har nå ca. 20 ansatte og forventer utvidelse med 10 årsverk dersom det fortsatt blir god utvikling i etterspørselen, og nytt steinbrudd blir etablert. Bedriften er blant de største aktørene i næringslivet i Klæbu, og har hatt en positiv utvikling som leverandør, også til store kunder. Eksisterende steinbrudd, med de endringer som foreslås, gir grunnlag for steinuttak i relativt kort tid. Forutsetningen om oppstart av R2 utsettes til Fv 704 er utbedret ferdig forbi Tanem, vil hemme utviklingen av virksomheten. Med fortsatt høy uttakshastighet vil grusressursene i område K1 bli tatt ut i løpet av få år, antagelig år. Uttak av stein i område K3 gir positive konsekvenser for utviklingen av næringsarealene i området, p.g.a. kort avstand og at samme aktør står for uttak, massedeponering og klargjøring av tomter og infrastruktur. At virksomhet foregår i kort avstand til bebyggelse, medfører behov for restriksjoner. God skjerming av støykilder, og buffer mot tettbebyggelsen reduserer dette behovet, jf. eksisterende buffer og videreutvikling av denne innenfor område K1B. Virksomheten i massetakene har begrensede negative konsekvenser for områder avsatt til næringsbebyggelse, særlig der disse er klart adskilt fra grustakene. For virksomhet knyttet til skisenteret, eventuelt hestesportssenter, og annen næringsmessig utnytting av markaområdene, kan de negative konsekvenser være større, og er avhengig av at støvproblem og trafikk håndteres på en god måte. Sett opp mot størrelsen på de areal som båndlegges, og ulempene for omgivelsene, er den sysselsettingsmessige effekten og andre fordeler av begrenset betydning for kommunen. Planlegging, saksbehandling og tilsyn er krevende. Særlig støvproblem medfører en del 17

39 skjønnsmessige vurderinger og kontakt, og tar tid å håndtere. Hjemmelen for å stille krav kan være uklar. Virksomheten i massetakene bidrar neppe til å trekke nye innbyggere til kommunen, og kan også ha motsatt virkning. Utbyggingen av boligområdet Langmo representerer også en næringsinteresse av betydelig økonomisk omfang. Området ligger nært inntil eksisterende tettbebyggelse, skole, idrettshall, barnehage og teknisk infrastruktur, og er enkelt å bygge ut. Beliggenheten opp mot grustakene er en klar ulempe, og er avhengig av at planlagt buffer etableres snarest mulig. Prosjektet bidrar til at et nærområde til tettstedet blir ryddet og forbedret. Planforslaget forutsetter bedre utnytting av grusressursene enn tidligere vedtatt reguleringsplan for Forset Grus sitt område. Det er potensial for enda bedre utnytting i retning Langmo, men hensynet til bebyggelsen på Tanem begrenser dette. 6.3 Jord- og skogressurser, landbruksmessige konsekvenser Svært lite jordbruksareal berøres av planforslaget. Kun et mindre areal på Langmo blir omdisponert, i dette tilfellet til boligformål (ca. 3 dekar). En parsell på Øvre Forset foreslås til deponi, men er planlagt tilbakeført til dyrka mark etter noe oppfylling og planering. Dette vil forbedre arrondering og forenkle drift av arealet. En del dyrka mark lenger sør er innlemmet i planområdet, men er ikke planlagt omdisponert. Det kan derfor oppsummeres at planforslaget har svært liten innvirkning for jordbruket. Det berørte skogbruksarealet omfatter større områder, og er betegnet som henholdsvis god, middels og lav bonitet. Ikke noe av arealet er definert som svært god bonitet. Området som foreslås til nytt steinuttak lengst vest i planområdet, R2, er lagt til lavproduktiv skog, og vurderes som uproblematisk. Der grusforekomsten ennå ikke er åpnet innenfor område K1, er boniteten middels og høy. Utenom dette omfatter planforslaget en del områder med myr og uproduktivt areal. Det anses ikke som heldig at områder med høy produksjonsevne omdisponeres, men hensynet til dyrka mark må vektes tyngre enn utmark. Planområdet og tiltakene berører en del av skogsvegene som er tilknyttet eiendommene. Disse anses som viktige for et effektivt skogbruk på resten av arealet i området, og bør ivaretas. 6.4 Forurensning Støy Det vises til støyutredning gjennomført av Rambøll, datert se vedlegg. Utredningen er gjennomført i henhold til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», T-1442/2012. Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsomme bruksformål. Retningslinjen gir også anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager. 18

40 Det er i rapporten beregnet to støysoner rundt støykildene, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsomme bruksformål skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Støy fra «produksjon av pukk, grus, sand og singel» styres også gjennom kap. 30 i forurensningsforskriften og teknisk forskrift. Hvis det tas høyde for impulslyd, skjerpes grenseverdien med 5 db. Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Eksempler kan være slag fra steinknuser, bruk av presslufthammer og pigghammer, slag ved pålessing av stein ol. Generelt vil betydningen av enkeltlyder og impulslyder avta med avstand fra kildene. En økning av lydnivået med 3 db vil medføre en dobling av lydenergien, dvs. opplevelsen av lydstyrke. Resultater og vurderinger Beregningene viser at 3-4 boliger i Bromstadtrøa, sør i planområdet, vil få overskridelser til gul sone, da på 1-2 db. Dersom det tas høyde for impulslyder, vil flere boliger bli liggende i gul støysone. Dette gjelder boliger langs Fv 704, flere boliger i Bromstadtrøa og i Kloppstykket. En liten del av det framtidige boligområdet på Langmo vil også ligge i gul støysone, dersom impulsstøy legges til grunn for vurderingen. Økt støy på Langmo synes å ha sammenheng med deponiet på Øvre Forset. Denne virksomheten er av en slik karakter at det ikke synes riktig å basere vurderingen på impulsstøy i dette tilfellet. Langmo vil da ikke bli berørt av gul sone. En bolig i Bromstadtrøa vil få overskridelser på natt (i tidsrommet ) med ca. 2 db, da kun hvis en regner impulsstøy. Beregninger viser at det fra drift på lørdager ikke vil være overskridelser av grenseverdier, selv med impulslydkorreksjoner. Jo mer masse som graves ut, jo mer vil terrenget skjerme for støyen. Det forventes derfor at støynivåene vil minke over tid dersom det fortsettes med utgraving. Det har vært få klager fra naboer på støyplager. Støv Det vises til vedlagt rapport «Støvnedfall, Forset Grus AS» utarbeidet av Tom Myran, NTNU, datert juli Når det gjelder støvforurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel styres, dette gjennom kap. 30 i forurensningsforskriften. Av 30-5 framgår følgende: Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m 2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. 19

41 Utendørs luftkvalitet reguleres forøvrig av forurensningsforskriftens kap. 7 om lokal luftkvalitet. Virkeområdet gjelder her svevestøv (PM 2,5 og PM 10 ). Resultater Målinger er foretatt i perioden Målingene er foretatt i to punkt på Tanem, ett ved Tanem oppvekstsenter. Av rapportens sammendrag framgår bl.a. følgende: Mineralsk støvnedfall ligger under utslippskravet på 5 g/m 3 og 30 døgn for den mineralske andelen i alle de 15 periodene som måleprogrammet omfatter. Et par av måleperiodene ligger opp mot utslippskravet. Det er foretatt estimering av svevestøvnivået PM 10 basert på målt støvnedfall. Området som er representativt for målepunktene kan karakteriseres som lite forurenset både hva angår målt mineralsk støvnedfall og estimert svevestøvnivå, med de forutsetninger som lagt til grunn. Det har vært klager fra naboer om støvplager, da spesielt fra beboere på Tanem. Dette har vært i perioder med tørt vær og vind fra sør og sørøst. Avrenning Utslipp til vann vil hovedsakelig berøre Tullbekken, også via mindre tilførselsbekker, som renner gjennom området og videre ut i Nidelva. Utslippet skal ikke medføre nedslamming i resipienten og det skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i Tullbekken slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Utslipp av partikler vil kunne oppstå ved produksjon av sand og stein, men også fra deponi. Vurdering, avbøtende tiltak Det er i forslag til kommunedelplan lagt inn etapper for uttak. For masseuttak på Øvre Forset og Øvre Tanem (K1) er det i planen foreslått å starte uttak lengst mot nord og nærmest bebyggelsen på Tanem. Dette er gjort for så raskt som mulig å flytte aktiviteten bort fra bebyggelsen, og så raskt som mulig bedre situasjonen på Tanem med hensyn til støy og støv. Det foreslås en sammenhengende buffer, som en forlengelse av den som i dag er etablert på Øvre Tanem, mot bebyggelsen mot nord. I planen er det lagt inn en bestemmelse om at utbygging av sørlige del av boligområdet Langmo ikke kan starte opp i bruk før nordlige del av massedeponi Øvre Forset er fullført, og permanent buffer er etablert mot sør. Dette for å dempe støy- og støvproblemer i det foreslåtte nye boligområdet. Av samme grunn er det foreslått at nordlige del av Øvre Forset massedeponi fylles opp og tilsås før sørlige del. Planen legger videre opp til at når uttak av stein i eksisterende steinbrudd er fullført, skal all finknusing og sortering av stein fra Øvre Forset skje inne i dette steinbruddet for å minske støy og støvflukt. Nytt steinbrudd på Øvre Forset er foreslått lokalisert lengre fra bebyggelse og skjermet fra omgivelsene ved landskapsformer. For å begrense aktiviteten, og ulempen for beboerne, er ytre rammer for drift på hverdager i forslag til bestemmelsene satt til mellom kl og kl Eventuelt ytterligere innskrenkninger av driftstider vurderes for den enkelte virksomhet gjennom regulering. 20

42 Øvrige mer spesifikke tiltak med hensyn til støy og støv må ivaretas gjennom regulering av de ulike områdene. Her nevnes rengjøring av veger, vaskeanlegg for kjøretøy, vanning av åpne områder, skjerming av virksomhet som medfører støy og støv, begrense impulslyder og andre avbøtende tiltak innenfor massetaket. Avrenning til Tullbekken forebygges i forslag til plan gjennom å sikre grøntsoner langs bekkedraget. For å hindre forurensning av grunnvannet er det i bestemmelsene lagt inn krav om avstand til grunnvann for uttak av grus. Behov for videre rensetiltak som f.eks. fangdammer, krav om deponering av rene masser, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer forurensning vurderes mer konkret gjennom regulering. Kontroll med at regelverk, planer og tillatelser følges er en nødvendig forutsetning for at tiltakene og driften skal bli slik planen forutsetter. Det er anledning til å fastlegge bestemmelser om forhold som skal avklares og belyses i reguleringsplanarbeidet, herunder miljøoppfølging og -overvåking. I tidligere vedtatte generelle bestemmelser for massedeponi er det forutsatt for- og etterundersøkelser av vassdrag, og mottakskontroll. Hvordan slik og annen kontroll skal organiseres og gjennomføres kan ikke fastlegges i planens bestemmelser. 6.5 Trafikk Ut fra tellinger og beregninger som er gjennomført for hovedvegene kan man anta bl.a. følgende om trafikkmengdene i tilknytning til Fv 704: Årsdøgntrafikken (ÅDT) på Fv 704 ved kommunegrensen i Skjøla er i dag ca. 6000, med en tungtrafikkandel på 13 % ÅDT på Fv 704 sør for krysset på Tanem er 3380 Med grunnlag i generell trafikkutvikling og etablering av nye arbeidsplasser i Tulluanområdet, er trafikkmengden anslått til: o Basisår 2010 ÅDT 1330 sør for Tanem o Hvis det bygges tunnel forbi Tanem, vil ÅDT i tunnelen bli 1910 kjøretøyer i 2024, og 2340 i 2040 o Massetransporten og etter hvert økt næringstrafikk ellers medfører vesentlig høyere tungtrafikkandel sør for Tanem enn i Skjøla o Lokaltrafikk til og fra boligområdene på Tanem utgjorde i 2010 en ÅDT på 2030, og er beregnet å øke til 2690 i 2024 og 3280 i 2040 o Dersom Fv 704 bygges langs foten av Vassfjellet, vil dagens Fv 704 sør for Tanem kun være en lokalveg, med ca. 100 i ÅDT, stigende til ca. 150 i 2040 Eventuelt hestesportssenter vil medføre ytterligere vekst i trafikkmengden på Fv 704. For massetakenes del, vil trafikkmengden i stor grad bli styrt av etterspørselen, og eventuelle begrensninger som Fylkesmannen og Direktoratet for mineralforvaltning fastsetter. Åpning av nye områder vil imidlertid bidra til økning. Dette gjelder spesielt nytt steinbrudd på Øvre Forset (R2) og ny deponivirksomhet. Utviklingen av Furuhaugen som uttaks- og deponiområde (utenfor planområdet) vil også ha betydning. Aktivitet i tilknytning til nye deponi, Øvre Forset og Nedre Forset, bidrar i samme retning. Planforslaget åpner generelt for noe økning av trafikkmengden, før ny Fv 704 er etablert. Det er to måter å vurdere dette spørsmålet på: 1. Økt trafikk gir økt behov for ny veg, og det er større sannsynlighet for at den blir prioritert 21

43 2. Økt trafikk gir behov for tiltak for å begrense trafikken av hensyn til bomiljøet, men tiltakene kan gi mindre behov for ny veg Planforslaget tar utgangspunkt i at det må skapes en forsvarlig balanse mellom næringsvirksomheten og hensynet til bomiljøet, jf. punkt 2 ovenfor. Det er derfor tatt inn rekkefølgebestemmelser som ikke tillater åpning av nytt steinbrudd (R2) og næringsbebyggelse i område K1 A før Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem. Dersom det ikke åpnes for nytt steinuttak (R2), må det forventes fokus på fjelluttak i tidligere regulert steinbrudd på eiendommen for å opprettholde aktiviteten. Tettbebyggelsen på Tanem kan bli utsatt for økt trafikk og negative konsekvenser av dette, så lenge eksisterende Fv 704 benyttes til tungtransport. Dette omfatter først og fremst støv, delvis støy og trafikksikkerhet. Planforslaget bidrar til å dempe trafikkøkningen. Trafikk til massetak og næringsområder vil gi negative konsekvenser for eksisterende bebyggelse langs dagens Fv 704 sør for Tanem, dersom vegen ikke legges til en trase langs fjellfoten. Manglende avklaring av trase for Fv 704 har negative konsekvenser for arealdisponering og drift i massetakene, og masseuttak og deponi kan medføre ulemper for ny Fv 704: Uttak av masser vil neppe gi ulemper av betydning for ny veg langs fjellfoten vegen blir liggende lavt i forhold til fjellgrunnen under grusen, og steinmasser fra tunnelen bør kunne brukes til oppbygging av vegen For en mulig vegtrase gjennom grustaket vil høydeforskjellene medføre store ulemper dersom grusen fjernes (mye er allerede fjernet) og dersom grusen må ligge, blir store ressurser båndlagt Oppfylling langs aktuelle vegtraseer medfører ulemper, fordi det må skaffes ny deponiplass, og p.g.a. ekstra kostnader Uavklart vegtrase skaper stor usikkerhet for adkomst og utvikling av infrastruktur og drift i massetakene dette gjelder bl.a. plassering av ulike bygg og anlegg som benyttes i forbindelse med masseproduksjon Manglende avklaring av trase for Fv 704 skaper også usikkerhet for utviklingen av næringsarealene i Tulluan-området. Dette gjelder først og fremst forholdet mellom vegtraseen langs fjellet og avgrensningen av næringsarealene, samt adkomstforholdene. Dette vil medføre behov for omregulering, og at en del areal ikke kan bebygges, i hvert fall i første omgang. Derimot vil en trase langs fjellet sannsynligvis medføre sikring av Tullbekken, som også vil være en fordel for næringsområdet. 22

44 6.6 Naturmangfold Nedenfor følger et kart og tabell med oversikt over registrerte naturverdier i og i nærheten av planområdet: Naturverdier, Vassfjellet 23

45 Naturtyper Nr Område Naturtype Verdi Merknader 1 Tullbekken ved Egga Gammel barskog A-svært viktig Ganske stor, variert og intakt, flere sårbare og rødlistede arter 2 Tullusmyran Intakt lavlandsmyr C-lokalt viktig Middels stor, delvis intakt 3 Tullusmyran nord Intakt lavlandsmyr C-lokalt viktig Middels stor, delvis intakt 4 Eggan nord Gammel barskog C-lokalt viktig Liten, sårbar art 5 Tanem sørvest Gammel barskog B-regionalt Liten, sårbar art viktig 6 Egga Gammel barskog C-lokalt viktig Liten, delvis ødelagt 7 Tullbekken Ravine B-regionalt viktig Middels stor, delvis intakt Arter/vilt Nr Leveområde Art(er) Funksjon Verdi Merknader 8 Grustak Nordre Forset Sandsvale Yngleområde B-regionalt viktig 9 Grustak Søndre Forset Bever Hiområde B-regionalt viktig 10 Tullbekken, vest for Tullusmyran Spurvefugler, bever Yngleområde for spurvefugler, C-lokalt viktig 11 Tjønnmyra, vest for Øvre Forset Våtmarksfugl leveområde for bever Beiteområde C-lokalt viktig Omfattende inngrep, restaureringspotensiale 12 Egga Elg Beite- og C-lokalt viktig kalvingsområde 13 Forsetdalen/Kårstad, Elg og rådyr Trekkveg C-lokalt viktig over Fv Tulluan, over Fv. Elg Trekkveg C-lokalt viktig Reinslettåsen- Higeråsen B-regionalt viktig Storfugl Nøttekråke Elg Leveområde storfugl, Yngleområde nøttekråke, trekkveg elg 16 Langdalen Tretåspett Leveområde C-lokalt viktig 17 Svartåsen Elg Beite- og kalvingsområde 18 Øst for Steinslættåsen og Reinslættåsen 19 Tullbekken v/egga Lav: Langnål og trådragg Elg Vinterbeite B-regionalt viktig Leveområde Arter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte registreringer med hensyn til elvemuslinger i Tullbekken sommer/høst Ingen muslinger, tomme skall eller skallfragmenter ble funnet. Det ble imidlertid funnet bra med ørretunger i hele bekken. 24

46 Konflikter Sør i området Nedre Forset er det registrert en gammel barskog med verdien svært viktig. Området er ganske stort og intakt og inneholder flere sårbare, rødlistede arter og arter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse. Store deler av dette området ligger innenfor regulert område for masseuttak. To mindre områder med gammel barskog av lokal viktighet er registrert. Det nordligste vil bli berørt av ønsket grusuttak i Nedre Forset. Tullbekken renner igjennom planområdet. Avrenning til bekken fra planlagte virksomheter bør unngås. Bekken har formet en ravine i nedre del øst for fylkesvegen. Ravinedaler er rødlistet som en sårbar naturtype. Ravina i Tullbekken er registrert som viktig (B-verdi). Mulig påvirkning fra planområdet vil være indirekte. Ellers er det registrert et viktig beverhi (B-verdi), og et lokalt viktig (C-verdi) yngleområde for spurvefugl og leveområde for bever langs bekken sør i planområde. Store deler av Tullusmyran er registrert som lokalt viktig naturtype, intakt lavlandsmyr. Hele området er avsatt til næringsbebyggelse i kommuneplanen, og sørlige del er i tillegg regulert. Trekkveger for elg og rådyr er lokalisert over fylkesvegen ved Kårstad/Forsetdalen og lengre sør ved Tulluan. Nord for Egga og Tullusmyran finnes et beite- og kalvingsområde for elg. Dette området og trekkveger er vurdert som lokalt viktige. Elg og rådyr vil trekke herfra videre opp i Vassfjellet. Grøntkorridorer er her viktige. Beite- og kalvingsområdet berører deler av området for næringsbebyggelse avsatt i kommuneplanen. Det skal bemerkes at Tjønnmyra vest for Øvre Forset er registrert som lokalt viktig beiteområde for våtmarksfugl. Omfattende inngrep her har imidlertid medført at naturverdiene i all hovedsak har gått tapt. Restaureringspotensiale foreligger muligens. For sandsvalene er det ingen ulempe at det blir åpne grusskråninger. Vurdering avbøtende tiltak Sand- og grusressursen som er registrert som svært viktig gammel barskog sør på eiendommen Nedre Forset, er i forslag til plan avsatt som grønnstruktur, dvs. at det ikke åpnes for uttak i dette området. Inngrep langs Tullbekken og avrenning fra virksomheter til bekken må unngås. Et grøntbelte er avsatt langs bekken i forslag til plan for å hindre at naturverdiene her forringes. Det vil bli stilt konkrete krav ved regulering av de ulike områdene for å hindre avrenning til bekken. Tullusmyran er registrert som lokalt viktig intakt lavlandsmyr. Søndre del, sør for Bromstadtrøa, er regulert. Naturverdiene i området ble herigjennom vurdert. Elgtrekk gjennom området bør tas hensyn til ved detaljregulering og utbygging. Nordlige del av næringsområdet, N2, er avsatt i kommuneplanen, men ikke regulert. Dette området er i forslag til kommunedelplan innskrenket noe, da nyere viltregistreringer har vist at nordvestlige deler av området er lokalt viktig som beite og kalvingsområde for elg. Det er også del av et trekkområde for elg og rådyr. Dyretrekk gjennom planområdet, fra Nidelva til Vassfjellet, tas for øvrig hensyn til ved at massetak tas ut etappevis, og ved at terrenget repareres før masser i nye områder tas ut. Det er 25

47 således krav i planen om at det alltid skal stå igjen grønne korridorer mellom fylkesvegen og de høyereliggende partiene i Vassfjellet. Området langs Tullbekken vil i tillegg fungere som viltkorridor. Tjønnmyra vest for Øvre Forset, registrert som lokalt viktig beiteområde for våtmarksfugl og mulig tilholdssted for salamander, er delvis ødelagt av inngrep. Området er del av en nasjonalt viktig forekomst med hensyn til sand og grus, og det er viktig at ressursen her blir utnyttet. Foreslått omlegging av fylkesvegtrase ligger også nært opp til dette området og vil påvirke myrområdet. Med dette som bakgrunn er restaurering av myra ikke prioritert. 6.7 Landskapsmessige virkninger Landskapsmessige virkninger er utredet med bistand fra Rambøll, jf. vedlagt rapport. I arbeidet er det også utviklet en digital 3D-modell der tiltakene i ulike etapper kan ses fra ulike vinkler og avstander. Utsyn fra en del viktige punkter er valgt ut og presentert i rapporten. Særlig virksomheten på eiendommene Øvre Forset og Øvre Tanem har store landskapsmessige konsekvenser (K1, R1 og R2). I bestemmelsene og tilhørende illustrasjoner forutsettes etappevis uttak/oppfylling og reparasjon. Det antas derfor at området etter hvert vil få et grønnere preg enn i dag. Særlig gjelder dette område R1, som i dag i stor grad preges av bart fjell og steinmasser. Siden det fortsatt skal drives produksjon/knusing i bruddet, må det likevel antas at støv og masselagring vil ha noe negativ virkning. En fordel med utvidelsen av eksisterende steinuttak inn på område R1 B er at de høyere partiene som er berørt av uttak, og som er lett synlige fra store deler av bygda, blir istandsatt og tilsådd. Pallene vil avtrappes mot nord og fjell kunne tas ut i et større område lengre ned i terrenget hvor driften vil være skjermet mot innsyn i mye større grad. Det vil bli større plass i bunnen av steinbruddet til plassering av knuseverk etc. som også vil medføre reduksjon av støy og støv. Åpning av område R2 vil medføre synlige inngrep, både i starten og senere, men adkomsten er delvis ivaretatt allerede i område R1. For selve bruddet legges det opp til at det skal bli minst mulig synlig fra Tanem, sentrum og andre aktuelle utsiktspunkt i bygda. Derimot vil det medføre et nytt større sår i landskapet sett fra høyere partier i marka/fjellet. Dette kan avbøtes i noen grad med tidligst mulig tilsåing og beplantning av paller på østlig og nordlig side av bruddet. Nedenfor følger et bilde hentet fra 3D-modellen av åpningen av nytt steinbrudd, sett fra Haugamyra: 26

48 Deponi på Øvre Forset og uttak/deponi på Nedre Forset (K2) innebærer også utfordringer, men forutsetningene om etappevis utvikling vil dempe negative virkninger. Steinuttaket innenfor område K3 kan bli godt synlig fra deler av bebyggelsen ved Tullusmyran, og Moen boligfelt, selv om området foran skulle bli utbygd med næringsbygg. Det vil ved regulering av området være behov for avbøtende tiltak i form av voller, i større grad enn det som er vist i framstillingen, først og fremst mot øst og sør. Nedenfor følger et bilde av bruddet sett fra et område ved Fv 704, omtrent ved Moen boligfelt, sør for dagens kryss mellom Fv 704 og Fv 925. Bildet beskriver situasjonen når hele uttaksområdet er åpnet. 6.8 Friluftsliv, nærmiljø Bruk av området Vassfjellet er Trondheimsregionens høyeste fjellparti. Området brukes av befolkningen i hele regionen. Planområdet er del av Vassfjellområdet i øst. I Klæbu er området, vest for grustakene i planområdet til Skjøla i nord og Vassfjellet skisenter i sør, registrert som et viktig utfartsområde i naturbasen (Miljødirektoratet). Opparbeidet turveg fra Tanem oppvekstsenter til varmestue og rasteplass nord for eksisterende steinbrudd er registrert som et svært viktig nærturterreng. Vassfjellet og Vassfjellmarka er et mye brukt tur- og aktivitetsområde gjennom hele året både for beboerne på Tanem og for barna ved Tanem oppvekstsenter. Vassfjellet Rundt er et arrangement som har lang tradisjon i Klæbu, og arrangøren bruker disse turstiene som løypetrase. Terrenget i planområdet er hovedsakelig benyttet av befolkningen i nærområdene. Turtraseene her blir hyppig brukt, og benyttes også for å komme seg opp i høyere og mer urørt terreng. Grunneiere har opparbeidet tursti fra Tanem oppvekstsenter mot sør gjennom Øvre Forset massetak. Tanem oppvekstsenter har opparbeidet et lekeområde med varmestue og rasteplass ved stien, før den når massetaket på Øvre Forset. Turtraseen er også driftsveg og går videre inn på skogsbilveger/traktorveger øst for steinbruddet. Det er ellers hovedsakelig skogsbilvegene i området som benyttes som turveger. Klæbu Idrettslag har i sesonger med bra snøforhold kjørt opp skiløype fra Tanem til Vassfjellet skisenter og til skiløype på Langmyra i Melhus kommune. Beboere nær Tullusmyran tråkker skitrase på myrene som når oppkjørt løype. Skitraseen går langs Vassfjellryggen da det er for bratt for de fleste å tråkke seg lengre opp i Vassfjellet. Turstier og skitraséer benyttet av befolkningen i nærområdene er inntegnet på kartet på neste side. 27

49 Turstier og skitraseer 28

50 Vurdering På plankartet er det valgt å tegne inn de mest brukte og minst konfliktfylte turtraseene. Registrert turtrase gjennom massetaket på Nedre Forset er tatt ut, da uttak her raskt vil komme i konflikt med disse. Når det gjelder Bromstadtrøa sies det i forslag til bestemmelser at vegen både skal fungere som turveg og adkomstveg til bolig- og landbrukseiendommer langs denne. Dette for å sikre adkomst til Vassfjellmarka i Tulluanområdet. Det er også foreslått en bestemmelse om at «omlegging av traseer skal gjennomføres i samsvar med planen før masseuttak starter i tilgrensende etappe for uttak». Turstien fra Tanem oppvekstsenter gjennom massetaket på Øvre Forset er også konfliktfylt, spesielt fordi den krysses av anleggsvegen opp til steinbruddet. Dette er en hyppig brukt trase, og det er vanskelig å finne et alternativ da terrenget på vestsiden er bratt. Ved regulering bør det finnes en bedre løsning enn i dag med hensyn til kryssingen mellom turveg og anleggsveg. Skiløype mellom Tanem og Vassfjellet skisenter har i perioder med brukbare snøforhold vært oppkjørt langs denne traseen. Det har vært diskutert om det er riktig å legge en skiløype her. Finstoff fra produksjon i massetaket vil lett legge seg i skisporet, og det vil være vanskelig å tilfredsstille kravene til snøkvalitet. Fra beboerne på Tanem har det også vært ytret ønske om en vinterbrøytet turtrase fra Tanem oppvekstsenter til barnehagens rasteområde med varmestue. En alternativ skitrase bør således vurderes. Dagens bruk av Tullusmyran til skigåing vil være problematisk når utbygging i området starter opp. Sørlig del av området er regulert til næringsbebyggese. En skiløype opp i Vassfjellmarka fra Tulluan vil bli lite brukt p.g.a. bratt terreng. Alternativ skiløype, mot Vassfjellet skisenter og skiløypene på Langmyra, bør starte sør for Vassfjellvegen, utenfor planområdet. Turtrase er for øvrig lagt inn i planen langs Tullbekken, nord og vest for nordre del av Tullusmyran. For å sikre vegetasjonen og opplevelsen rundt turvegen som går langs uttaksområder, er det i forslag til plan lagt inn belter med grønnstruktur. Her nevnes turtrase langs Øvre Forset og Nedre Forset massetak. I forslag til plan er dessuten områdene rundt masseuttak/deponi gitt formålet grønnstruktur som buffersone for å skjerme mot innsyn og hindre støvflukt. Sikring av grønnstruktur langs Tullbekken vil også oppleves positivt fra turtraseene i nærheten. Det har vært et ønske om at området sør for Tanem oppvekstsenter og etablert buffer skal kunne brukes til skileik vinterstid, og nyttes i forbindelse med arrangementet Vassfjellet Rundt. Området er brukt til grasproduksjon, og grunneier har vært positiv til annen bruk utenom vekstsesongen. Dette krever en avtale med grunneier. Området er i forslag til plan avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Nytt større steinbrudd (R2) er foreslått vest i planområdet. Dette er et lite brukt turområde, turstier krysser heller ikke området. Virksomheten vil imidlertid gjøre et stort inngrep inne i en urørt del av Vassfjellmarka. Området skjermes av en fjellrygg mot turveg som går langs Vassfjellet mot Forsetvollen i sydøst. Fra høyereliggende partier i Vassfjellet vil et steinbrudd imidlertid være synlig. Utvinning i området kan medføre økt støvflukt, i tørre perioder med vind fra sør og sørøst, langs skogsbilveg/turveg i Steindalen og nær turområdene i Vassfjellmarka. 29

51 Ifølge retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging defineres stille områder egnet til rekreasjonsaktivitet i tettbebyggelse som områder hvor støynivået er under L den 50 db, utenfor tettbebyggelse som områder hvor støynivået er under L den 40dB. For de beregningene som er gjennomført for aktiviteten i planområdet refereres det til støysonekart med impulsstøy. Dette tilsvarer grenser for støy for rekreasjonsaktivitet i tettbebyggelse. Se forøvrig vedlegg. Beregningen viser at Steindalen og området rundt vil ligge innenfor gul støysone på dagtid på hverdager. Turstiene sør for forslag til steinbrudd og massetak/deponi på Tulluan vil også bli liggende i gul sone. På kveldstid, kl , vil ikke turområdene være berørt av støy fra steinbruddene. Turområdene nært inntil øvrige masseuttak/deponi vil bli liggende i gul sone ved drift. Rammen for aktivitet i forslag til kommunedelplan er satt til kl til kl på hverdager. Innstramninger med hensyn til driftstider bør vurderes ved regulering av ulike tiltak for å innskrenke turområder som blir påvirket av støy. 6.9 Risiko og sårbarhet Vedlagte risiko- og sårbarhetsanalyse viser risiko og behov for tiltak særlig knyttet til følgende forhold: Sårbar flora og fauna i deler av området tiltak bør unngås på enkelte areal, behov for rekkefølgebestemmelser Støv og støy fra massetak, industri og trafikk behov for tiltak ved den enkelte bedrift, skjerming, vanning, rengjøring m.m. Annen forurensning fra industri behov for tiltak ved den enkelte bedrift, fordrøyningsbasseng, god beredskap m.m. Ulykker ved eventuell risikofylt industri og farlig transport behov for tiltak ved den enkelte bedrift, god beredskap Trafikkulykker behov for ny Fv 704 med sikre forhold for gående og syklende Fallulykker og andre ulykker som følge av virksomhet i massetak behov for tiltak ivaretas i driftsplaner Planforslaget fokuserer på de to førstnevnte punktene, og tar hensyn til de forhold som er nevnt gjennom avgrensning av areal for uttak og deponi, og gjennom bestemmelsene som følger planen. De øvrige forhold vil i stor grad være avhengig av annen planlegging og tiltak innenfor den enkelte virksomhet, og utbedring av Fv Oppsummering av konsekvenser Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste konsekvensene av planforslaget med grunnlag i vurderingene i kap : Mineralske ressurser Planforslaget åpner for fortsatt høy hastighet på uttak av begrensede grusressurser Grus i buffersone på Øvre Forset kan tas ut så langt det er mulig, uten at det lages åpninger i terrenget mellom dagens grustak og bebyggelsen Det åpnes for nytt, stort steinuttak, som bl.a. kan bidra til at forbruket av grus dempes Næringsmessige og andre samfunnsmessige konsekvenser Etterbruk av grustak til næring forsterker området som en viktig næringsakse 30

52 Nytt steinbrudd gir grunnlag for omfattende drift i lang tid, men krav om at Fv 704 utbedres ferdig forbi Tanen før oppstart, vil hemme utviklingen av Forset Grus AS Uttak av stein ved Tulluan er positivt for utviklingen av næringsarealene Massetak har begrenset økonomisk betydning for kommunen, og bidrar neppe til vekst i folketall Boligområdet Langmo representerer også en betydelig næringsinteresse, er enkelt å bygge ut, og ligger nært eksisterende tettbebyggelse og infrastruktur Jord- og skogressurser, landbruksmessige konsekvenser Svært lite jordbruksareal berøres av planforslaget Skogbruksareal av god, middels og lav bonitet berøres, men hensynet til dyrka mark vektes tyngre enn utmark Område for nytt steinbrudd ligger i et område med lavproduktiv skog Forurensning Støy støyutredningen viser forsvarlige støynivå i området, med enkelte begrensninger i driftstider og moderate skjermingstiltak Støv o Støv fra massetak og vegtrafikk er et stort problem for omgivelsene o Støvmålinger utført for Forset Grus viser støvnedfall under kravene i forurensningsforskriften o Rekkefølgekrav knyttet til etappevis uttak og istandsetting, inklusive en sammenhengende buffer sør for Tanem, vil forbedre situasjonen o Krav om at åpning av nytt steinuttak ikke skal startes opp før Fv 704 er ferdig utbedret forbi Tanem, vil dempe trafikkutviklingen Avrenning Utslipp av partikler vil oppstå ved masseproduksjon og deponi, og forebygges med sikring av grøntsoner, krav om avstand til grunnvann, krav om rene masser, mottakskontroll m.m. Trafikk Planforslaget legger til rette for økt trafikkmengde, men krav om at Fv 704 skal utbedres ferdig forbi Tanem før oppstart i nytt steinbrudd m.m. bidrar til å dempe veksten Manglende avklaring av trase for Fv 704 medfører usikkerhet for arealdisponering og utvikling av massetakene og næringsarealene Uttak av grus kan gi negative konsekvenser for bygging av en eventuell fylkesvegtrase som krysser grustakene Naturmangfold Planforslaget tar hensyn til viktige, registrerte naturverdier, ved sikring av grøntkorridorer og avgrensning og rekkefølge for tiltak gjelder en gammel barskog sør på eiendommen Nedre Forset og dyretrekk, beite- og kalvingsområder Det er ikke tatt hensyn til registrert, lokalt viktig lavlandsmyr (Tullusmyran) området er avklart til næringsformål tidligere Det er heller ikke tatt hensyn til Tjønnmyra vest for Øvre Forset, som er registrert som lokalt viktig beiteområde for våtmarksfugl og mulig tilholdssted for salamander 31

53 Landskapsmessige virkninger Planforslaget åpner for omfattende uttak av masser, men med krav om etappevise uttak og istandsetting Åpning av nytt steinbrudd på eiendommen Øvre Forset vil gi beskjedne konsekvenser sett fra Tanem, sentrum og bygda ellers, men vil ha større konsekvenser sett fra fjellet Steinuttak ved Tulluan kan bli godt synlig fra deler av området, og det er behov for bedre skjerming Friluftsliv, nærmiljø Eksisterende og nye massetak i området ligger nært, og delvis inne i et viktig utfartsområde og nærturområde Avsatt grønnstruktur og stier vil sikre viktige traseer og områder, men virksomhetene vil påvirke friluftsopplevelsen, visuelt og med hensyn til støy og støv Krysningen mellom tursti og anleggsveg ved eksisterende steinbrudd er et konfliktpunkt som bør utbedres Nytt steinbrudd ligger i et område som er lite brukt til friluftsliv, og krysses ikke av turstier, men vil gjøre et stort inngrep inne i en urørt del av Vassfjellmarka Steindalen med området rundt denne, tursti sør for steinbrudd ved Tulluan, og andre områder nært massetak, ligger i gul støysone ved drift, særlig på dagtid hverdager Risiko og sårbarhet Det er sårbar flora og fauna i området Massetak, industri og trafikk vil medføre støv og støy Fare for trafikkulykker Risiko og behov for tiltak er hensyntatt ved avgrensning av områder og i bestemmelsene 32

54 Vedlegg A. Støyutredning, dat , Rambøll B. Støvnedfall Forset Grus AS, sluttrapport dat. juli 2015, Tom Myran, NTNU C. Landskapsutredning, dat , Rambøll D. Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat , Klæbu kommune Planprogrammet kan ses her: Tanem-Tulluan/Fastsatt-planprogram/ 33

55 Sak 25/16 Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje, Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 25/16 Formannskapet /16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Formannskapets vedtak Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og å sende forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, på ny høring. Forslaget legges samtidig ut til offentlig ettersyn. Nytt plankart, endret i samsvar med planskisse dat , og planbestemmelser og retningslinjer av samme dato legges til grunn for høringen. Med følgende endring: Nytt steinbrudd, R2, og utvidelse av uttak/steinuttak ved Tulluan, K3 B, tas med i planforslaget. Åpning av de to omtalte steinbruddene utsettes inntil det foreligger avklaringer tilknyttet trasevalg og finansiering av Fv 704 fra Tanem til Tulluan. Formannskapet ønsker at høringsuttalelser omhandler konsekvenser av å ta med eller ta ut R2 og K3B. Formannskapet behandling : Medlem Jarle Martin Gundersen (SP) ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser Gundersen for å være habil i saken. Medlem Sjur Inge Øgaard (SP) ble permittert kl , og deltok ikke i voteringen over saken. Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende forslag på vegne av H/FrP/AP/SP: «Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og å sende forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, på ny høring. Forslaget legges samtidig ut til offentlig ettersyn. Nytt plankart, endret i samsvar med planskisse dat , og planbestemmelser og retningslinjer av samme dato legges til grunn for høringen. Med følgende endring: Nytt steinbrudd, R2, og utvidelse av uttak/steinuttak ved Tulluan, K3 B, tas med i planforslaget. Åpning av de to omtalte steinbruddene utsettes inntil det foreligger avklaringer tilknyttet trasevalg og finansiering av Fv 704 fra Tanem til Tulluan. Formannskapet ønsker at høringsuttalelser omhandler konsekvenser av å ta med eller ta ut R2 og K3B». Ved votering over miljøutvalgets innstilling mot Waadens forslag, ble Waadens forslag vedtatt med 5 mot 1 (V) stemme. Side 1 av 27

56 Sak 25/16 Utvalg for miljøs innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og å sende forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, på ny høring. Forslaget legges samtidig ut til offentlig ettersyn. Nytt plankart, endret i samsvar med planskisse dat , og planbestemmelser og retningslinjer av samme dato legges til grunn for høringen. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Medlem Astrid Grendstad (felleslisten H/FrP/V/MDG) ba om vurdering av egen habilitet. Utvalget anser Grendstad for å være habil i saken. Utvalgsleder Jarle Martin Gundersen (felleslisten AP/SP/SV) ba om vurdering av egen habilitet. Utvalget anser Gundersen for å være habil i saken. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og å sende forslag til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, på ny høring. Forslaget legges samtidig ut til offentlig ettersyn. Nytt plankart, endret i samsvar med planskisse dat , og planbestemmelser og retningslinjer av samme dato legges til grunn for høringen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, dat Planbestemmelser og retningslinjer, dat Illustrasjonsplaner 4. Planbeskrivelse, dat Uttalelser - Offentlige instanser - Organisasjoner, grunneiere m.fl. 6. Planskisse, dat Planbestemmelser og retningslinjer, endringsforslag dat Øvrige dokumenter kan ses på kommunens hjemmeside: Tanem-Tulluan/Horing/ SAMMENDRAG Saksframlegget består først av et kort avsnitt med saksopplysninger. Det består deretter, og i hovedsak, av en gjennomgang av uttalelsene til planforslaget. Det har kommet mange og til dels omfattende uttalelser. Til slutt framgår en samlet vurdering og konklusjon. Klæbu formannskap vedtok i møte å legge forslag til kommunedelplan for et område langs Vassfjellet, fra Tanem til Tulluan, ut til offentlig ettersyn, og sende det på høring. Under høringen ble det gjennomført et åpent møte på grendahuset på Tanem. Det kom inn i alt 19 uttalelser. Side 2 av 27

57 Sak 25/16 Planforslaget viser areal for grus- og steinuttak, massedeponi, boliger (Langmo), næringsbebyggelse m.m., og består av plankart, bestemmelser og retningslinjer, og illustrasjonsplaner. Vedlegg 1-4 omfatter de dokumenter som ble sendt på høring. Ved høringen har særlig støv og trafikkforhold, og delvis støy, hatt mye oppmerksomhet. Hensyn til friluftsliv, natur og landskap har også stått ganske sentralt. Høringen viser tydelig konfliktene mellom næringsmessige hensyn og bomiljø-/andre miljøhensyn. Virksomheten i massetakene er viktig både for regionen og Klæbu. Det er store mineralressurser i området, og virksomheten har vært og vil i lang tid bli omfattende, og gi merkbare konsekvenser for omgivelsene. Rådmannen kan gå inn for en del begrensninger og strenge krav, men kan ikke støtte de mest kritiske holdningene, i retning stopp i aktiviteten. Statsetatene fremmet en del vilkår for egengodkjenning ved høringen. Dette omfatter avgrensning av deponi på Øvre Forset, minimumskrav til utnytting i næringsområdene og krav om tiltak som må vente til fv. 704 er ferdig utbedret forbi Tanem. Det var også knyttet vilkår til at detaljeringsgraden måtte reduseres, på kart og bestemmelser som omhandler intern drift i grustak og steinbrudd. Rådmannen har som følge av høringen, og med bakgrunn i drøfting med statsetatene, fått utarbeidet en ny planskisse og forslag til endringer av bestemmelsene, jf. vedlegg 6 og 7. Bl.a. følgende endringer anbefales: Kravet om at fv. 704 skal være ferdig utbedret forbi Tanem utvides til også å gjelde næringsområde N2, framtidig næringsbebyggelse innenfor grustakene og deponi innenfor Nedre Forset. Regulering og utbygging av næringsbebyggelse i grustakene, utover virksomhet som har tilknytning til masseproduksjon, utsettes til grusen er tatt ut. Nytt steinbrudd, R2, og utvidelse av uttak/steinuttak ved Tulluan, K3 B, tas ut. Utbygging av Langmo utsettes til grusuttaket og påfølgende istandsetting har kommet lenger sør enn foreslått tidligere. Illustrasjonsplanene tas ut og bestemmelsene endres slik at de blir mindre detaljert mht interne driftsforhold i grustak og steinbrudd. Endringer av etappeinndeling og krav om istandsetting i grusområdene ved grensen mellom Øvre og Nedre Forset. Forslagene til endringer har først og fremst sammenheng med konfliktene mellom grus- og steinuttak og nærmiljøet, store omdisponeringer av naturområder, og behovet for utbedring av fv Til dels er det uklart når støvproblemet blir håndtert på en god nok måte, og hvordan avbøtende tiltak vil virke. Et sentralt grep i planen er fortsatt at uttak og istandsetting av grustakene skal prioriteres først i nord, mot Tanem, og at virksomheten snarest mulig skal trekkes sørover. Konsekvensene av endringene er store for nærings- og utbyggingsinteressene. Det legges opp til sterke begrensninger på steinuttak, og boligbyggingen på Langmo blir noe utsatt. Forslagene til endringer av planen er vesentlige, med store konsekvenser for mange parter. Det må derfor gjennomføres nytt offentlig ettersyn og høring før forslaget legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. Side 3 av 27

58 Sak 25/16 SAKSOPPLYSNINGER Klæbu formannskap vedtok i møte å legge forslag til kommunedelplan for et område langs Vassfjellet, fra Tanem til Tulluan, ut til offentlig ettersyn, og sende det på høring. Forslaget ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i løpet av september, med uttalefrist Det ble gjennomført et åpent møte på grendahuset på Tanem Ved høringen har det kommet inn i alt 19 uttalelser se senere gjennomgang. Planforslaget viser areal for grus- og steinuttak, massedeponi, boliger (Langmo), næringsbebyggelse m.m. Forslaget består av plankart, bestemmelser og retningslinjer, og illustrasjonsplaner se vedlegg. Det er dessuten utarbeidet en planbeskrivelse. Denne inneholder bl.a. opplysninger om formålet med planen, status og forslagets innhold, samt en konsekvensutredning. Vedlegg 1-4 er de dokumentene som ble sendt på høring. Med bakgrunn i vilkår for egengodkjenning har rådmannen gjennomført et dialogmøte med statsetatene Mulige endringer av planforslaget er deretter tatt opp med etatene. Resultatet av prosessen så langt framgår av gjennomgangen av uttalelsene. Formannskapet må nå vurdere hvilke endringer som bør gjøres i planforslaget. Eventuelle vesentlige endringer kan kreve ny høring. Dersom formannskapet ikke ønsker å imøtekomme vilkår for egengodkjenning fra statlige og regionale etater, vil det være aktuelt med avklaringer gjennom nye drøftinger eller mekling. GJENNOMGANG AV UTTALELSER Nedenfor følger en gjennomgang av innkomne uttalelser. Det er lagt vekt på å trekke ut de viktigste merknadene. I oppsummeringen er uttalelsene sortert etter tema, og for hvert tema har rådmannen gitt kommentarer. Avklaringer med statsetatene i etterkant av høringsrunden er også gjennomgått. Innkomne uttalelser Det har kommet inn uttalelser fra følgende offentlige instanser: 1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag samordnet statlig uttalelse dat (utsatt frist), vedlagt uttalelse fra følgende fagmyndigheter: - NVE, brev dat Statens vegvesen, brev dat Direktoratet for mineralforvaltning, brev dat Fylkesmannens fagavdelinger, brev dat Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev dat Trondheim kommune, brev dat Melhus kommune, brev dat Fra organisasjoner, grunneiere og andre har det kommet inn uttalelser fra følgende: 5. Håvard Grenstad, brev mottatt Skillingsvegen sameieforening, to brev, datert og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Tanem oppvekstsenter, brev dat «Støvgruppa», brev mottatt Tanem Oppvekstsenter/SU, brev dat Tulluan/Moen velforening, e-post dat , med brev dat m.m. Side 4 av 27

59 Sak 25/ Forum for Natur og Friluftsliv, brev dat Kristine O. Stene, brev dat Pro Invenia på vegne av Forset Grus AS, brev dat Tanem Velforening, brev dat Klæbu idrettsråd, e-post dat Næringsforeningen i Trondheimsregionen, brev dat Sameiet Vassfjelltunet, brev dat Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu, brev dat Harald Stenberg Hansen, e-post dat (utsatt frist), med vedlegg om overtredelsesgebyr Næring og landbruk I dette avsnittet trekkes fram uttalelser som fokuserer på næringsmessige konsekvenser, men det gis også korte oppsummeringer av uttalelser der det argumenteres for sterke begrensninger på næringsvirksomhet. Uttalelser fra offentlige instanser Fylkesmannen (uttalelse nr. 1) har satt to vilkår for egengodkjenning: Foreslått utvidelse av deponi på Øvre Forset må tas ut av planen inntil det er foretatt en mer grundig landbruksfaglig vurdering som viser om det er klare agronomiske fordeler med den foreslåtte utvidelsen. Det må tas inn minimumskrav som sikrer god utnyttelse av næringsområdene N1 og N2 i bestemmelsene. Det gis faglig råd om at det vurderes hvorvidt ungskog og eventuelle MIS-figurer blir berørt av planforslaget. Videre at det ikke bør åpnes for etablering av næringsareal på område K1, ut fra hensynet til grøntdrag og den samlede belastningen på naturmangfoldverdiene. Sør-Trøndelag fylkeskommune (2) er positiv til at det lages en helhetlig plan. Ut fra en regional synsvinkel, pga god tilgang til pukk i andre uttak, har det planlagte steinuttaket lavere prioritet enn grusressursene. Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Håvard Grenstad (5) er opptatt av at kommunen stiller seg positiv til uttak av grus på sin eiendom, innenfor område K1 A. Han trekker fram at det er drevet uttak i området i snart 3 generasjoner, og at dette startet før bygging av boliger, barnehage og skole i området. Videre nevner han tiltak som er gjennomført for å dempe støy- og støvproblem, og presiserer at slike tiltak må prioriteres. Mange uttalelser er kritisk til uttak av mer grus og stein, og særlig utvidelser, pga støvproblem, men også pga støy og trafikkmessige forhold. Dette gjelder Skillingsvegen sameieforening (6), FAU ved Tanem oppvekstsenter (7), «Støvgruppa» (8), Tulluan/Moen velforening (10), Forum for Natur og Friluftsliv (11), Kristine O. Stene (12), Sameiet Vassfjelltunet (17) og Harald S. Hansen (19). For øvrig skal følgende trekkes fram: FAU ved Tanem oppvekstsenter (7) spør om hvilke «industriformål» det er tale om i grustaket sør for Tanem, og ønsker ikke næringsbygg som på Torgårdsletta. Synet og lyden av næring så nært klasserom vil være forstyrrende. Utbyggingen vil også ødelegge for undervisning, rekreasjon og helse i området langs turstien/fjellet. Side 5 av 27

60 Sak 25/16 Kristine O. Stene (12) sier hun ser behovet for lokal næringsutvikling, men mener den samlede belastning på området blir for stor, at ambisjonene må ned, og at tiltakene som er mest dramatisk (steinbruddene) må tas ut av planen. Pro Invenia (13) tar opp bl.a. følgende, på vegne av Forset Grus AS: De geologiske ressursenes betydning grusressursene er nasjonalt viktig. Ny plan legger til rette for at omgivelsene vil bli mindre belastet enn før. Forset Grus sysselsetter i dag ca. 20 personer, og har betydelige ringvirkninger lokalt. Eksisterende steinbrudd vil være tømt om 3-4 år, og 7 årsverk er knyttet til driften der. Forhindres videre drift, vil dette lede til oppsigelser. Rekkefølgekravet om at fv. 704 skal være utbedret forbi Tanem før det nye steinbruddet (R2) kan tas i bruk, er avgjørende viktig for Forset Grus, og rører ved selskapets eksistensgrunnlag. Det oppfattes som forskjellsbehandling at rekkefølgekravet kun er knyttet til Forset Grus sin virksomhet, og ikke f.eks. næringsområdet på Tulluan. Uttalelsen er kritisk til en del begrensninger i bestemmelsene, og den detaljeringsgrad det er lagt opp til som driftstider, etappeinndeling, driftsretninger m.m. (mer om disse merknadene er tatt med i avsnittene om forurensning og under «Annet») Reguleringsarbeidet er godt i gang, men ofte viser det seg at dette tar lengre tid enn antatt. For å hindre unødvendig driftsstans ønskes at tidsperioden for videre drift i område K1 A og B utvides til 1 år etter at kommunedelplanen er vedtatt. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (16) trekker fram bl.a. følgende: Uttak og mottak av masser er en stor næring i Klæbu, som genererer betydelige inntekter til offentlig sektor. Klæbu er sentralt plassert og bidrar positivt på klimaregnskap, transport, og kostnader for byggeprosjekter. NiT er bekymret angående prinsipper som likebehandling, da restriksjoner på videre drift og utvikling inntil vegløsning forbi Tanem er på plass, kun pålegges en av aktørene. Kravet kan i praksis medføre opphør av vesentlige deler av virksomheten. Bestemmelsene bør åpne for at det gis mulighet til nytt brudd hvis det samtidig innføres tiltak som bidrar til at støy og støv holdes innen akseptable verdier Naturvernforbundet (18) framhever at aktuelle tiltak i området berører svært store areal, og er kritisk innstilt til konsekvensene. Harald S. Hansen (19) viser til store støvproblem som følge av virksomheten til Forset Grus, og er meget kritisk til at det etableres deponi på Øvre Forset. Med henvisning til at alle områder rundt der han bor graves opp på et eller annet tidspunkt, ber han om at «kommunen ikke igangsetter dette tiltak». Videre ber han om at de som er kommet uskyldig opp i denne situasjonen, kan komme skadesløs ut av dette. Hvis kommunen tillater slike tiltak, mener han det må kreves at tiltakshaverne kjøper ut husene til takst, hvis de rammes så hardt som han. Rådmannens kommentar Til Fylkesmannens vilkår for utvidelse av deponiet på Øvre Forset, skal bemerkes at regulering er igangsatt, og at landbruksfaglig vurdering er under arbeid i denne forbindelse. Vurderingen foreligger imidlertid ikke ennå. Det ser ikke ut til å være annen løsning foreløpig enn å gå tilbake til avgrensningen på tidligere kommuneplankart, og foreta nærmere avklaring ved behandlingen av reguleringsplanen. Den avgrensningen som ble foreslått i Side 6 av 27

61 Sak 25/16 kommunedelplanen, er basert på en vurdering av hva som vil være naturlig grense mot veg, og hvilke areal som kan være aktuelle å nedplanere, for å få en best mulig arrondering. Et m bredt belte langs fylkesvegen utgjør over halvparten av tillegget. Rådmannen er enig med Fylkesmannen i at god utnytting av næringsområdene N1 og N2 er viktig, og foreslår nye bestemmelser om dette se nytt forslag datert (vedlegg 7). Derimot mener rådmannen at grustaket, område K1 A, kan ha stort potensial for næringsutvikling. Dette har sammenheng med områdenes beliggenhet og attraktivitet i aksen Torgård-Tulluan. Utbygging i grustakene, utover virksomhet som har tilknytning til masseproduksjon, bør imidlertid utsettes til grusen er tatt ut i sin helhet, og området er istandsatt. Dette har delvis sammenheng med at grunnlaget for regulering av næringsbebyggelse er utydelig. Undergrunnen og dermed framtidig terreng er mangelfullt kartlagt. Det blir da vanskelig å planlegge gode løsninger mht til infrastruktur. Avkjørsel fra fv. 704 er en spesiell utfordring, siden vegtraseen ikke er fastlagt. Dessuten er det et poeng at næringsområdene på Tulluan bør utnyttes først, og at næringsetableringer ikke bør spres utover et stort område. Uttalelsene viser tydelig konfliktene mellom næringshensyn og bomiljø- og andre miljøhensyn. Det kommer både direkte og indirekte fram at beboerne i området foreløpig har liten tiltro til at virksomhetene, kommunen og andre offentlige instanser er i stand til å ivareta hensynet til bomiljøet på en tilfredsstillende måte. Rådmannen har, til tross for tidligere politiske målsettinger som vektlegger både nærings- og bomiljøhensyn, forståelse for innvendingene til vesentlig ekspansjon i bruk av areal og økt virksomhet. Rådmannen mener FAU s betenkeligheter med næringsbebyggelse i grustaket går for langt. Etter at grusen er tatt ut, og skråninger er tilsådd og beplantet, vil aktuelle tomteareal bli liggende vesentlig lavere enn boligfeltene på Tanem, og godt skjermet. Pro Invenia og NiT mener rekkefølgekravet om ny fylkesveg før nytt steinbrudd innebærer forskjellsbehandling. Rådmannen mener et slikt krav må ta utgangspunkt i de tiltak som har potensial for størst konsekvenser, og i mindre grad hvilke virksomheter som blir rammet. Det er heller ikke riktig at det kun er Forset Grus som berøres. I reguleringsplanen for næringsarealene på Tulluan er det satt begrensninger på utviklingen av dette området. Før 200 dekar er tatt i bruk, må det være bygd gang- og sykkelveg fra Tulluan til Tanem. Et tilsvarende prinsipp er lagt til grunn i reguleringsbestemmelsene for Moen boligfelt. Videre er det i kommunedelplanen for massedeponi satt begrensninger på deponivirksomhet ved Furuhaugen. Med bakgrunn i Fylkesmannens/Statens vegvesens vilkår foreslås nå at rekkefølgekravet utvides til flere tiltak se senere avsnitt om trafikk. For Forset Grus AS vil det oppstå store negative konsekvenser dersom man ikke finner nye løsninger for uttak av stein i nær framtid. I regional sammenheng har dette likevel ikke stor betydning for tilgangen til stein som byggeråstoff, pga store pukkverk ved Skjøla. Åpning for at stein kan tas imot til knusing og bearbeiding, i motsetning til hva gjeldende reguleringsplan forutsetter, kan bidra positivt for Forset Grus. Løsningen er ikke en god langsiktig løsning, men kan være et poeng bl.a. ved utbyggingen av fv Forurensning støy, støv og avrenning (Støy i turområdene blir kommentert under «Friluftsliv».) Uttalelser fra offentlige instanser Side 7 av 27

62 Sak 25/16 Fylkesmannen/Fylkesmannens fagavdelinger (1) fremmer følgende faglige råd: Ved detaljplanleggingen av uttaks- og deponiområder langs Tullbekken bør det tas inn bestemmelser som sikrer økologisk og kjemisk tilstand i bekken med tilløpsbekker jf. bestemmelser i vannforskriften. Grøntkorridoren med vegetasjonssone langs Tullbekken bør etableres så stor at den ivaretar den økologiske funksjonen, og samtidig slik at det sikres en buffer mellom uttak/deponi og bekken, jf. bestemmelser i vannforskriften. Det gjøres oppmerksom på forurensningsforskriften kap 30 som gjelder forurensning fra produksjon av pukk, grus og sand, og retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Sistnevnte er veiledende. Uansett om krav mht nedfallsstøv i forskriften overstiges eller ikke, skal det utføres tiltak for å begrense utslipp av støv ( 30-4). De informerer også om at Fylkesmannen vil vurdere utslippstillatelse for bedrifter som driver med pukkverksdrift og grustak med siktestasjoner. Fylkesmannen påpeker at det er viktig at bestemmelser om driftstid tas inn ved detaljregulering for å begrense støy. Fylkesmannen minner om at målet for Tullbekken som renner igjennom planområdet er god økologisk tilstand innen 2021 (jf. vanndirektivet). Det skal da nevnes at bekken har moderat økologisk tilstand (Vannett). Fylkesmannen påpeker at det er kommunens rolle å påse at dette tas hensyn til i alle arealplaner. «Dette må innarbeides ved detaljplanlegging av området, med påleggshjemler til aktuelle påvirkere for å kartlegge, overvåke, hindre og/eller begrense påvirkning på vann (overflate og grunnvann).» Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Håvard Grendstad (5) opplyser at det er drevet grusuttak på hans eiendom i 3 generasjoner. Store deler av bebyggelsen på Tanem ble etablert etter at grusuttak var igangsatt. Forslag til videre uttak er lokalisert lengre fra bebyggelsen på Tanem. Tidligere uttak nærmere bebyggelsen er oppfylt og tilsådd og buffer mot nytt uttak er etablert. Han mener derfor at støvplagene på Tanem pga uttak i nytt område ikke bør være noe problem. Skillingsveien sameieforening (6) mener at næringsvirksomheten ved Forset Grus AS, sør for Tanem skole, må reduseres heller enn utvides. Dette da beboerne i Skillingsvegen opplever store støvproblemer. De mener at det ikke må tillates uttak av mer stein og grus uten at konsekvenser mht støy og støv garantert er godt innenfor folkehelsas anbefalinger. Det stilles liten troverdighet til støvrapport utarbeidet av faglig firma. De konstaterer at det foreligger målinger som viser høye mengder nedfallstøv, og at mengden er økende. Det mangler totalt garantier for at støvet ikke er helseskadelig for de som bor og ferdes i området. De mener også at tiltak som vanning i steinbruddet ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig effekt, og at bufferen ved grustaket fører til at støvet skyter fart. FAU, Tanem oppvekstsenter (7) støtter ikke utvidelser i eksisterende steinbrudd, R1, og etablering av større steinbrudd, R2. En av begrunnelsene er økt støv- og støyplage. Elevene og barnehageungene er i dag utsatt for støvplage fra pukkverk og steinbrudd. FAU ser av støvrapporten at mengde nedfallstøv overskrider kravene i loven, 2 perioder er nevnt. Side 8 av 27

63 Sak 25/16 FAU viser til forskrift om miljørettet helsevern, Folkehelseplanen for Klæbu og Opplæringslova. Det fokuseres her på helse, trivsel og miljømessige forhold i barnehager og skoler. FAU mener det ikke er gjort vurderinger/målinger av om barna daglig utsettes for farlig svevestøv. «FAU mener at fortsatt drift og evt. utvidelse av steinbrudd og pukkverk er i strid med formålet til forskriften om miljørettet helsevern når ikke tilfredsstillende dokumentasjon finnes.» Støvgruppa (8) hevder at barn og ansatte ved Tanem oppvekstsenter og beboere på Tanem i dag er sterkt plaget av støy og støv fra virksomhetene i planområdet. De slår fast at senere målinger viser at nedfallstøv i enkelte perioder klart har oversteget kravene. Vinteren nevnes spesielt som plagsom, med tørt vær og vind fra sørøst. De mener det er uforståelig å sette i gang utbygging på Langmo nært opp til uttaksvirksomheten. Det vises til en rekke studier som viser at eksponering av svevestøv over en viss tid forårsaker helseskader. Det poengteres at støveksponeringen utgjør en særdeles alvorlig helserisiko for utsatte grupper som mennesker med hjerte-karsykdom og respirasjonsvansker, eldre og barn. Beboerne klager over synlige støvpartikler som legger seg på terrasser og husvegger og som kommer inn i husene gjennom vinduer og ventiler. De mener at dette vil føre til at området blir lite ettertraktet og verdiene på boligene i området synker. De mener det har vært en rekke brudd på forurensningsforskriften som: Brudd på krav om voller, for lite beplantning og hogst av vegetasjon Mangler ved gjennomføring av støvdempende tiltak Manglende støvmålinger og dokumentasjon på av kravene er overholdt Krav om kontinuerlige svevestøvmålinger da situasjonen på Tanem er spesiell «Støvgruppa» konkluderer med bl.a følgende: De vil sterkt motsette seg en utvidelse av uttak av stein og grus i områdene Tanem, Øvre og Nedre Forset og Tulluan. At det legges opp til drift i lang tid framover vil føre til langvarig eksponering for støv. Dersom områdene likevel skulle bli regulert for videre uttak, må det opprettes en permanent målestasjon ved Tanem barnehage for kontinuerlig måling av svevestøv Driftstiden som er foreslått i høringen, mellom kl , er uakseptabel og må innskrenkes betydelig Tanem Oppvekstsenter (9) viser til uttalelse fra FAU. I tillegg er det en bekymring for om støv og støy i store mengder kan være helseskadelig for ansatte. Det påpekes at nedfallsstøv har overskredet tillatte verdier i perioder. Støy høres fra anlegg og fra tungtrafikk på veg. Ansatte ønsker at dette blir ivaretatt i planen. Tulluan/Moen velforening (10) mener vaskeutrustning/rengjøring av kjøretøy må være etablert og godkjent før deponi tas i bruk. «Offentlig veg skal ikke være et forlenget anleggsområde.» Kristine O. Stene (12) uttaler bl.a. følgende: Belastningen av tiltakene synes i sum å være størst på Tulluan. Foreslått plan vil generere mye mer støy i Tulluanområdet. Ifølge støyberegningen vil flere områder ihht støyberegningen få verdier over grenseverdiene. Hun påpeker at det er viktig å betrakte støyen fra tiltakene som impulsstøy. Side 9 av 27

64 Sak 25/16 Steinbruddene må tas ut av planen. Det må kun etableres «støysvak» næring, eks. lager og innendørsproduksjon, på Tullusmyra. Det må settes ytterlige begrensninger i driftstider, ekstra strenge driftstider for ev. steinuttak og tilhørende knusing, boring mm. Ut fra en føre-var-tankegang og for å skape forutsigbarhet for beboerne, mener hun at samme driftstider må gjelde alle tiltakshavere i området. Nye tiltak må skjermes godt mot bebyggelse. Det vises til målsettinger i Folkehelseplan og Kommuneplan for kommunen, som hun mener ikke kan forenes med den storstilte utbyggingen i Vassfjellplanen. Pro Invenia (13) hevder at ny plan legger til rette for at Forset Grus AS vil belaste omgivelsene mindre enn det virksomheten gjør i dag. De har ikke konkrete innvendinger til bestemmelsene om rengjøring i forbindelse med massetransport, men advarer mot krav om vaskehall før fv. 704 er avklart. Når det gjelder støy, mener de det er uheldig å legge begrensninger på driftstider i overordnet plan. Dersom bestemmelsen om dette videreføres, anmodes det om at den generelle tidsrammen for utkjøring utvides til kl Tanem Velforening (14) har følgende ønsker: Buffersonen mot nord på Øvre Forset bør ferdigstilles før Langmo boligfelt etableres Buffersonen og området rundt ferdigstilles slik at dette utgjør et naturlig skille mellom boligfelt og industri Svevestøvmålinger for å bekrefte at verdiene er innenfor tillatt grense Kommunen følger opp med tilsyn. Lover og regler må følges. Det stilles spørsmål om de høye verdier av støv som er målt kommer fra knusing av betong. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (16) mener det er usikkerhet omkring støvmålingene som er foretatt i perioden juni-oktober 2015, fordi prøvene inneholder partikler som ikke kan ha kommet dit på egenhånd via luft. De hevder videre at det ikke kan sannsynliggjøres at ny permanent vegløsning endrer støvplagene i området vesentlig, eller at svevestøv og støy kun skyldes aktøren som foreslås pålagt begrensninger. Ifølge uttalelsen bør det åpnes for nytt steinbrudd hvis det samtidig innføres tiltak som bidrar til at støv og støy holdes innen akseptable verdier. Sameiet Vassfjelltunet (17) mener at utvidelse av driften med nytt steinbrudd samt utvidelse av arealer til masseuttak er uakseptabelt. Dette begrunnes med støy og støv i boligområdet og tungtrafikk gjennom Tanem. «Støvmengdene fører til dårlig trivsel og et lite attraktivt boområde.» De stiller seg kritiske til at driften ved Forset Grus AS skal fortsette slik som det er per i dag, og mener støvplagen har tiltatt, spesielt de siste par årene. De er bekymret for svevestøvet og partiklene i dette som kan finnes i området, og mulige helseskadelige virkninger. De registrerer også ut fra rapporten som foreligger, at nedfallstøvet ligger over tillatte verdier i 3 av 4 tilfeller, i ett av tilfellene langt over. De krever at det iverksettes tiltak for å begrense nedfalls- og svevestøv, f.eks. ved: Etablering av buffere, høye nok og beplantet Side 10 av 27

65 Sak 25/16 Tildekking av åpne sand-, grus- og steinarealer som ikke er i bruk Spyling av biler før de kjører ut av anlegget Kontinuerlig målinger av nedfallsstøv og svevestøv. Offentliggjøring av disse, og stopp i driften når grensene nås. Samarbeid mellom driver, beboere, kommunen og ekstern aktør for kontroll. Full stans i virksomheten ved Forset Grus AS inntil nye målestasjoner for nedfallstøv og svevestøv (3 målestasjoner i min.1 år), samt tiltak for støvreduksjon er på plass Analyser og dokumentasjon av måleresultatene, i tillegg til konsekvensutredning mht helseskadelige virkninger Naturvernforbundet i Klæbu og Melhus (18) Forurensning av vassdrag. Naturvernforbundet har vært på befaring i Tullbekken. De uttrykker glede ved observasjon av spor etter bever. De observerte imidlertid også tilsig tilsig fra myrdeponi. Det vises til at bekken er vurdert med rød risiko (høyeste risiko) for ikke å nå fastsatte miljømål i vannforskriften, til 2021, «altså forurenset». De er bekymret for at forurensende kjemikaler i sprengstoffrester havner i vannsystemet. Det opplyses at partikler fra sprengstein vil reagere kjemisk med vannet og endre vannkjemien. Skarpe partikler kan være skadelig for livet i bekken. Tilslamming av bunn og vann kan ha negativ effekt på fisk og bunndyr. Skadelige stoffer kan i tillegg vaskes ut i vannet og gi giftvirkning. Det kreves flere målinger og tiltak i forbindelse med omsøkte planer. «Naturvernforbundets lokallag Klæbu og Melhus vil at vannkvaliteten undersøkes før oppstart av tiltak for å ha en referanseverdi.» Vannkvaliteten må også kartlegges under driftsperioden, og i en lang periode etter avsluttet drift. Prøvetaking med analyse av jordkvalitet må i tillegg gjennomføres. Det kreves videre at areal for vask av utstyr og kjøretøy skal ha oljeutskiller. Det kreves at deponert masse er så ren som mulig, og at dette avklares før deponering. «For å lage en forutsigbarhet for fugler og dyr, og mennesker, bør det være en felles driftstid langs hele Nidelva.» Det foreslås ulike driftstider i henhold til årstid. Ingen drift bør tillates lørdag og søndag. Harald Stenberg Hansen (19) opplyser at han i mange år har vært plaget av støvet som kommer fra grustaket. Skal det anlegges deponi like ved huset i tillegg, så vil stedet bli helsefarlig og ubeboelig pga. støv. Det opplyses om at det har vært gjennomført målinger ved huset, 1 meter fra fv. 704, som viser 6,6 g/m 2 mineralsk støvnedfall. Han kommenterer ellers en del detaljer i utførte støvmålinger/analyser. Han krever at hvis kommunen skal tillate slike tiltak, må de kreve at tiltakshaverne kjøper ut husene til takst, hvis de er rammet like hardt som ham. Dette må legges inn som forutsetning ved ev. innvilget sak. Rådmannens kommentar Kommentarer til faglige råd fra Fylkesmannen: Det bør ved detaljplanlegging av området langs Tullbekken tas inn bestemmelser som sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i Tullbekken og sidebekker. Her nevnes krav om å kartlegge, overvåke og hindre avrenning til bekkene. Side 11 av 27

66 Sak 25/16 I planskissen i vedlegg 6 er det lagt inn en bredere grøntsone langs Tullbekken, ca meter på hver side av vassdraget. Dette bl.a. for å hindre avrenning til bekken fra næringsformål, dvs. mineraluttak, deponi og annen virksomhet. Rådmannen tar her Fylkesmannens råd til følge. Kommunedelplanen gir en ytre ramme mht driftstider. Ytterligere begrensninger i driftstid vil bli vurdert tatt inn i bestemmelsen ved detaljregulering av de ulike områdene. Hovedfokuset i de fleste av de øvrige uttalelsene gjelder støvplage på Tanem fra drift i nærliggende grustak og steinbrudd. De opplever støvet som plagsomt, og er også engstelig for eventuelle helseskader. Her nevnes svevestøv og eventuelt farlige komponenter i støvet. Det gjennomføres kontinuerlige målinger av nedfallsstøv på Tanem. Dette er gjort over flere år. Kravet ifølge forurensningsforskriften (kap.30) er at mengde nedfallsstøv ikke overstiger 5 g/m 2 mineralsk støv pr 30 døgn. Det betyr at målingene foretas en gang i måneden. En vil her ikke få fram variasjoner i støvmengde gjennom måneden. For å få noen hint om variasjonene i støvnedfall ble det gjennomført måleperioder på ca. 15 døgn fra vinteren 2014 til sommeren Målepunktene er flyttet noe etter ønske fra beboerne i området. Pr. desember 2015 finnes ett målepunkt i Skillingsvegen og ett ved oppvekstsenteret. Målingene viser at det i løpet av 16 sammenhengende måleperioder i tiden til ikke har vært overskridelser av utslippskravene for mineralsk støvnedfall. Rapporten sier at området er «lite forurenset hva angår mineralsk støvnedfall. Estimert svevestøvnivå PM 10 ligger under grenseverdiene med de forutsetninger som er lagt til grunn». Sistnevnte bygger på undersøkelser som er foretatt av sammenhengen mellom støvnedfall og svevestøv, som sier at det ved moderate mengder støvnedfall finnes en sammenheng. Tidligere målinger i 2007 og 2008 er også innenfor kravet. Noe høyere verdier enn ellers ble registrert januar-februar 2014 og første halvdel av oktober (Over 4 g/m 2 ). Målingene viser at støvflukten på Tanem i løpet av 2015 har økt, og i 2 perioder (for 2 måneder) har en målt nedfallstøv som ligger over kravet i forskriften. Sistnevnte gjelder for målepunktene ved Skillingsvegen. Det er liten tvil om at store deler av økt støvmengde skyldes åpen grus/sand-skråning mot sør, lengst nord på Øvre Forset. Registreringer på snødekt mark viser dette. Deler av oppført buffer på eiendommen Øvre Tanem er ikke tilgrodd, og er nok også årsak til noe av støvflukten, likeledes masser som er blitt deponert på området Langmo. Rådmannen ser det som viktig at støvmålingene fortsetter til man har god sikkerhet for at støvinnholdet i lufta ligger på et tilfredsstillende nivå over tid. Klæbu kommune har gjort avtale med Trondheim kommune om målinger av svevestøv som supplement til målingene av nedfallsstøv. Måleutstyr vil bli satt opp i vinter og målinger gjort kontinuerlig i perioder. Målingene her kan si noe mer om støvtopper under spesielle værforhold, og eventuelle helseskader. For å redusere støvflukten mot Tanem er det i kommunedelplanen foreslått lagt inn en bestemmelse om at «uttak av grus som prinsipp skal skje fra nord mot sør, slik at virksomheten tidligst mulig trekkes sørover, bort fra tettbebyggelsen på Tanem. Område K1 B skal tas ut og istandsettes først. Uttaket innenfor område K1 B etterfølges med oppfylling til en permanent buffer er bygd opp med en sammenhengende voll fra Vassfjellet til eksisterende Fv. 704.» Side 12 av 27

67 Sak 25/16 Det kan opplyses at bufferen som er bygd opp på Øvre Tanem skal tilplantes med trær av Allskog våren Beplantningen vil høyst sannsynlig også stoppe noe av støvflukten. Støvmålingene viser at område Langmo (B5) i dag vil være svært utsatt for støvflukt. Rådmannen mener at bygging i området ikke må igangsettes før nordlige del av grustaket til Forset Grus er ferdigstilt med buffersone og beplantning. Rådmannen støtter her langt på veg holdningen til Tanem Velforening og «Støvgruppa». Utbyggingen på Langmo bør heller ikke igangsettes før man har god sikkerhet for at støvinnholdet i lufta ligger på et tilfredsstillende nivå over tid. I ny planskisse og forslag til bestemmelser er disse hensynene forsøkt ivaretatt. Etter å ha gjennomgått innkomne uttalelser er rådmannen skeptisk til å åpne 2 urørte områder for steinuttak. Rådmannen er av den holdning at en åpning av nye steinbrudd, grusuttak og annen næringsvirksomhet vil måtte føre til økte ulemper i form av forurensning til nærliggende boligområder og turområder. Tanemsområdet er spesielt utsatt for støv pga vindretningen fra sør og sørøst. Flere av de som har kommet med uttalelser mener det ikke vil være riktig å åpne for nye steinbrudd, og noen er også skeptisk til videre utvidelse av grusuttak. I høringsforslaget ble det stilt krav i bestemmelsene om at gammelt steinbrudd (R1) skulle istandsettes før det ble igangsatt steinuttak i nytt område (R2). For å redusere støv og støy ble det lagt inn en bestemmelse om at finknusing og sortering av stein fra grustak (K1) og nytt steinbrudd (R2) skulle skje i gammelt steinbrudd (R1). Skulle konklusjonen bli at det nye, store steinbruddet tas ut av planen, vil det likevel være viktig mht støv og støy å kunne plassere finknusing og sortering av stein i gammelt steinbrudd. Område R1 A/B vil da være mest skjermet. Dette forutsettes gjennomført når det fins tilstrekkelig areal til formålet. Nytt forslag til bestemmelser er tilpasset dette, jf. vedlegg 7. Flere mener at driftstidene er for romslige. Ytterligere vurdering av driftstider bør gjøres ved utarbeiding av reguleringsplaner, som kommentert av Fylkesmannen. Begrensninger i driftstider må settes i forhold til type aktivitet og beliggenhet. En utvidelse av den ytre rammen, slik som Pro Invenia foreslår, vil være klart i strid med hensynet til nærmiljøet. Mange er opptatt av at næringsområdene skjermes med buffere og vegetasjon. Dette for å hindre avrenning, støvflukt og innsyn. Som nevnt er det i plankartet foreslått lagt inn en bredere buffer rundt Tullbekken, for bl.a. å hindre avrenning. Rådmannen foreslår også nytt punkt i bestemmelsene for å hindre at vegetasjonen i område avsatt til grønnstruktur hogges, og stille krav om beplantning der det er behov for dette. Vanning, sprøyting med klorkalsium, støymålinger etc., som flere mener det må stilles krav om, må tas opp ved detaljplanleggingen av områdene, og da legges inn i reguleringsbestemmelsene og eventuelt i utslippstillatelsen. Trafikk Uttalelser fra offentlige instanser Fylkesmannen/Statens vegvesen (1) har satt følgende vilkår for egengodkjenning: Det må lages en rekkefølgebestemmelse som sier at områder som ikke allerede er regulert og vedtatt videreført, ikke kan åpnes for drift og bygging før ny trase for fv. 704 er ferdig regulert og bygd. Side 13 av 27

68 Sak 25/16 Det vises til at planen åpner for store mengder uttak og deponi, og at det er planlagt uttak av store mengder pr. år. Dette vil medføre økte problemer med støy og støv fra vegtrafikken, og trafikksikkerhetsmessige problemer. Det vises også til usikkerhet for arealdisponeringen, fordi trase for fv. 704 ikke er endelig fastlagt. Trondheim kommune (3) vil be Sør-Trøndelag fylkeskommune om å prioritere fv Tungtrafikken er ifølge uttalelsen allerede en stor belastning, og en god og trafikksikker adkomst er viktig for å skape et godt næringsmiljø på Tulluan, og for annen næring langs vegen. Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Svært mange av uttalelsene fra organisasjoner, grunneiere m.m. berører trafikkmessige spørsmål: Skillingsvegen sameieforening (6) trekker fram økt trafikk som en konsekvens av økt aktivitet, og at dette medfører mer støv og støy og økt fare for ulykker. Mange barn ferdes på og ved vegene. Med utgangspunkt i at planene om en ny og sikker veg mellom Tanemskrysset og Tulluan er skrinlagt for mange år framover, mener de en så stor utvidelse av næringsvirksomheten må stoppes. De nevner konkret at utvidelse av steinbruddet ikke må tillates før ny veg er ferdig. FAU ved Tanem oppvekstsenter (7) er imot utvidelse og nytt steinbrudd ut fra trafikkmessige og flere andre hensyn. Trafikkforholdene gjør at de også er imot utvidet virksomhet ved Tulluan og etablering av næringsvirksomhet på Tullusmyra. Dette vil medføre økt tungtrafikk gjennom og sør for Tanem. FAU uttaler at det ikke eksisterer gang- og sykkelveg fra Tanem til Moen, og at økt trafikk fører til utrygg skoleveg og mer forurensning. «Støvgruppa» (8) tar først og fremst opp problem med støv fra grus- og steinuttak, men nevner også at det i tillegg virvles opp støv fra vegen pga tungtrafikk forbundet med virksomheten. Tulluan/Moen velforening (10) mener det vil bli en enorm mengde tungtransport gjennom Tanem og mot Moen, og at kommunen ikke kan godkjenne alle disse prosjektene samtidig. Da må det i tilfelle inn sterke føringer i tid og antall turer pr. gruve. Det er ifølge foreningen uansvarlig å godkjenne prosjektene uten at det er gang- og sykkelveg til Moen. Strekningen er i realiteten en «ikke vei» for myke trafikanter i dag. Forum for natur og friluftsliv (11) peker på viktigheten av at barn kan ferdes trygt, ikke bare for den daglige transporten langs vegen, men også for å komme ut i skogen på egen hånd for å leke. Ideelt sett mener de at ny fv. 704 burde ha vært på plass på hele strekningen før virksomheten utvides. Kristine O. Stene (12) mener ny fv. 704, inkl. gang- og sykkelveg, må være på plass helt til Moenkrysset før en økning i tungtrafikken kan skje. Hun sier at allerede i dag ferdes barn og turgåere langs denne vegen med «livet som innsats». Dersom ny veg langs Vassfjell-lia droppes, må gang- og sykkelveg på plass før aktivitet og tungtrafikk økes. Pro Invenia (13) mener at trafikkutfordringene ikke er større enn det man finner mange steder ellers, og at tungtransport på vegen ikke er uforsvarlig. Ifølge uttalelsen er det ikke grunnlag for det rekkefølgekravet som er stilt om at område R2 ikke kan tas i bruk før fv. 704 er ferdig Side 14 av 27

69 Sak 25/16 utbedret forbi Tanem. De mener at kravet må ha saklig relevans til den merbelastning som bruken av området vil medføre, og sier at hensikten med utvidelsen er å sikre dagens virksomhet råstoff i overskuelig framtid. Det planlegges ikke økning. Premissen om at tiltaket vil legge til rette for vesentlig økning, er derfor gal. Det hevdes videre at trafikken til/fra Forset Grus AS utgjør en forsvinnende liten del av den totale trafikken på fv. 704, og en liten del av den totale tungtrafikken. Tanem Velforening (14) savner planer for fv. 704 på strekningen, og mener at man må bestrebe seg på å få til en alternativ løsning i løpet av en tidsbegrenset periode, gjerne i samarbeid med næringslivet. Foreningen mener det vil bli mer trafikk over Tanem i årene som kommer, som følge av Langmo boligfelt, travbanen, Tulluan industriområde m.m., og minner også om at det vil bli opprettet ett eller flere grustak på Fremo. Næringsforeningen i Trondheimsregionen (16) ser det som uheldig at det er stilt absolutte krav om utbedring av fv. 704 forbi Tanem før oppstart av nytt steinbrudd. De mener at strekningen Tanem-Tulluan er utsatt på ubestemt tid pga mangel på penger, og at utbedring/ny veg ifølge fylkeskommunen neppe er mulig før etter De er også bekymret for at et slikt krav vil pålegges andre framtidige omreguleringer med tanke på næringsutvikling. Sameiet Vassfjelltunet (17) uttaler at tungtrafikken til og fra Forset Grus sitt anlegg er et risikomoment for alle, og spesielt barna som bor og ferdes i området. Ny vegtrase kan bidra til å redusere trafikk- og støyproblemet. Rådmannens kommentar Både Statens vegvesens vilkår og mange lokale uttalelser taler for at man må begrense utvidelse og utvikling av ny virksomhet før fylkesvegen er utbedret forbi Tanem. Vilkåret inneholder imidlertid så sterke begrensninger at det delvis strir mot andre viktige hensyn i planen. Dette gjelder hensynet til å sluttføre uttaks- og deponivirksomheten i nord snarest mulig, og næringsmessige hensyn. Etter drøfting hos Fylkesmannen utarbeidet administrasjonen et kompromissforslag. I tillegg til nytt steinbrudd ble næringsområdet N2, deponi innenfor Nedre Forset og næringsbebyggelse i grustakene på Øvre Forset og Øvre Tanem (K1 A) tatt med som tiltak som må vente på utbedring av fylkesvegen. Statens vegvesen har gitt signaler om at de ikke har merknader til dette forslaget. Rådmannen ser behov for kompromisser mellom bomiljø og næringsmessige hensyn, og har forsøkt å ivareta dette i nytt forslag til bestemmelser. Selv om økt aktivitet ikke er et uttrykt mål, ifølge uttalelsen fra Pro Invenia, mener fortsatt rådmannen at et nytt, stort steinbrudd legger til rette for dette. Erfaringene fra eksisterende steinbrudd er bl.a. at uttaket har gått mye raskere enn det man forutså ved oppstart. Det er etterspørselen og forretningsmessige forhold som har styrt dette. Fylkesmannen har gjennom sin håndtering av utslippstillatelsen foreløpig lagt lite begrensninger på produksjonen. Næringsforeningen har et pessimistisk syn på mulighetene for videreføring av fv. 704 forbi Tanem. Kommunestyret har ved behandlingen av reguleringsplanen for strekningen Røddekrysset-Tanem gitt klart uttrykk for at vegen må videreføres til Tulluan snarest mulig. Rådmannen mener det er gode muligheter for dette. Et annet utgangspunkt er uaktuelt. Naturmangfold og landskap Side 15 av 27

70 Sak 25/16 Uttalelser fra offentlige instanser Fylkesmannen/Fylkesmannens fagavdelinger (1) fremmer følgende faglige råd til kommunedelplanen: Fylkesmannen anbefaler at det vurderes hvorvidt ungskog og ev. MIS-figurer blir berørt av planforslaget. For å ivareta et større, sammenhengende grøntdrag mellom Vassfjellet og Nidelva og for å redusere den samlete belastningen på naturmangfoldverdiene i utmarksområdene opp mot Vassfjellet har Fylkesmannen faglig råd om at det ikke bør åpnes for etablering av næringsareal på eiendommen Forset Øvre (K1) når uttak av grus og deponering av masser avsluttes, jf. nasjonale mål om å unngå tap av biologisk mangfold. Grøntkorridoren med vegetasjonssone langs Tullbekken bør etableres så stor at den ivaretar den økologiske funksjonen, og samtidig slik at det sikres en buffer mellom uttak/deponi og bekken, jf. bestemmelser i vannforskriften. I tidligere uttalelse til kommuneplanen for Klæbu sier Fylkesmannen at planen ikke gir noen vurdering av den samlete belastningen i randsonen av Vassfjellet ved de omfattende utvidelsene som foreslås, f.eks. ved at viltkorridorer stenges. «Det vil være uheldig om det åpnes for mange nye uttaksområder uten at avslutta uttaksområder er istandsatt på tilfredsstillende måte.» I uttalelse til kommunedelplanen sier Fylkesmannen at de ser det som viktig at det gjennomføres etappevis uttak av grus, deponering av masser og senere istandsetting av arealene. «Dette slik at det hele tiden vil være intakte grøntdrag av en slik kvalitet at de ivaretar funksjonen som viltkorridor». De støtter her prinsippene i illustrasjonsplanene, og sier det er positivt at dette tas inn som punkt i planbestemmelsene. Fylkesmannen er negativ til at det åpnes for etablering av næringsareal på Forset Øvre. I tillegg til at det vil øke belastningen på «naturmangfoldverdiene», mener de det er satt av nok næringsareal på Tulluan for lang tid framover. Det må her gis en behovsvurdering i planen. Det påpekes at vegetasjonssonen/grøntkorridoren langs bekken må etableres så stor at den ivaretar den økologiske funksjonen. Dette for å bevare livsmiljøet for organismene som lever i, på eller ved vannet, eller som er avhengig av bekkedraget som levested. Fylkesmannen minner om aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven og vannressursloven som tilsier at eventuelle funn vil utløse nye vurderinger og grunnlag for strengere beskyttelseshjemler ved ny etablering av virksomhet. NVE fremmer følgende faglige råd: «NVE anbefaler at det tas inn bestemmelser om at kantsone mot vassdragene bør være på minimum 30 meter for å ivareta de allmenne interessene.» De er ellers svært fornøyd med at forslag til bestemmelser innehar krav om åpne vassdrag og før- og etterundersøkelser i forbindelse med inngrep i nærhet av disse. Melhus kommune (4) mener stengsler for vilt bør sees i sammenheng også med nabokommunene ved Skjøla og Rødde. Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), Tanem oppvekstsenter (7) mener at en utvidelse av eksisterende steinbrudd og etablering av nytt stort steinbrudd vil føre til et stort inngripen i Side 16 av 27

71 Sak 25/16 oppvekstsenterets nærmiljø, og skape store sår i naturen som aldri kan gro. De viser til naturmangfoldloven ( 9) og mener det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkningene for naturmiljøet. Forum for Natur og Friluftsliv (11) mener: Det må vedtas strenge rekkefølgekrav. «Når man er ferdig i et område må man begynne å tilpasse terrenget så det får naturlige formasjoner og planter kan begynne å vokse.» Det må ikke skapes hinder for vilt som trekker i øst-vestlig retning. Å bygge industri på myrområder medfører store negative effekter på klimaet (karbonlager). Dette burde ha vært utredet. Tullusmyran er viktig for biologisk mangfold og har fått verdi som lokalt viktig (C). Myrene i Norge er under press. Kristine O Stene (12) uttaler bl.a. følgende: Foreslåtte tiltak vil medføre en barriere mellom Nidelva og Vassfjellet, som vil medføre store konsekvenser for vilt og naturmangfold. Del av Tullusmyra (N2) må tas ut av planen, verdi som Intakt lavlandsmyr. Naturtyper er i sterk tilbakegang, myr er karbonlager som vil frigjøres ved inngrep. Tilstøtende beite og kalvingsområde for elg må bevares i sin «helhet» (inkludere N2). I tillegg trekkveger som fører dit. Nye tiltak må skjermes mot bebyggelsen, eks. bevare skog. - Hun ønsker at område «Eggan nord» registrert som naturtype gammel barskog av lokal viktighet skal bevares ev. delvis bevares. Området vil ha verdi for naturmangfoldet og som viltkorridor, men også som støv- og støyskjerming mot nærliggende gårder/bebyggelse. Det vises til Naturmangfoldloven (føre-var-prinsippet og samlet belastning) og mål i kommuneplanen. Nye tiltak må skjermes mot bebyggelsen, eks. bevare skog. Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu (18) poengterer at kunnskapen om naturen i planområdet er «svært mangelfull, og av eldre dato». «Føre-var-prinsippet» er derfor viktig å benytte. Det opplyses om at det tidligere var dammer på myrer og ved «Kisvegen» som gikk langs med Vassfjellet, og at det i disse levde sjeldne insekter. Naturvernforbundet mener at disse dammene bør restaureres når de omsøkte tiltakene er avsluttet. De ber spesielt om at Tjønnmyra ved Øvre Forset kartlegges ved regulering av området. «En intakt myr kan berike naturopplevelsen.» Naturvernforbundet mener at «vilt har endret sitt naturlige tilhold i områder som er tilført lagret masse». Man har for lite kunnskap om hvilke faktorer som her spiller inn og de ønsker at det forskes mer på dette. De mener at ravinedalen langs med Tullusbekken må bevares for kommende generasjoner, langs strekket fv. 704 i Tullusdalen til Vassfjellveien. Det må opprettes en vernesone på hver side av vassdraget på minimum 25 meter da dette er en viktig viltkorridor mellom Nidelva og Vassfjellet. Det meandrerende del av bekkeløpet må bevares i sin helhet. Rådmannens kommentar Kommentarer til faglige råd fra Fylkesmannen: Side 17 av 27

72 Sak 25/16 Det er ikke registrert MIS-figurer i planområdet. Ungskog finnes i to områder innenfor planområdet. Ett av ungskogområdene ligger i LNF-område, og blir således ikke berørt av inngrep. Det øvrige ungskogområdet, tidlig hogstklasse 3, omfatter store deler av uttaksområde K2 B. Det er foreslått at det ikke tas ut grus i dette området før område K2 A er uttatt og istandsatt. Skogen i området vil således erstattes ved krav om at område K2 A tilplantes før uttak i K2 B. Det vil sannsynligvis ta en del år før uttak av grus i område K2 B starter opp. Opptaket av CO 2 i ung og hurtigvoksende skog er stort, og det er således en fordel at uttak i dette området forsinkes. Samfunnsinteressene av å ta ut grusmassene vil for øvrig være av større verdi enn skogen i området. Det gis råd om at det ikke bør åpnes for etablering av næringsareal i område K1, dette for å ivareta et større sammenhengende grøntområde mellom Vassfjellet og Nidelva og hindre tap av biologisk mangfold. Administrasjonen har etter drøftingsmøte hos Fylkesmannen utarbeidet en ny planskisse, der bl.a. område KI B, dvs. buffersonen/grøntsonen mot Tanem, er utvidet ca. 100 meter mot sør, jf. kart i vedlegg 6. Grøntsonen mellom fv. 704 og Vassfjellmarka vil da på det smaleste være nærmere 200 meter. Som i gjeldende reguleringsplan foreslås at det i resterende del av område K1 A fremdeles åpnes for næringsbebyggelse som er direkte knyttet til produksjon av masser. Det meste av området ligger i dag åpent uten vegetasjon. Vi kan ikke se at å benytte dette til næring vil medføre tap av biologisk mangfold. Spørsmålet om permanent etterbruk til næringsbebyggelse er nærmere vurdert i avsnittet om næring og landbruk. I den nye planskissen er det lagt inn en bredere grøntsone lang Tullbekken, ca. 30 meter på hver side av vassdraget. Fylkesmannens og NVEs råd tas her til følge. Dette imøtekommer også Naturvernforbundets ønske. Som kommentar til Melhus kommune sitt råd om å se bevegelsen av vilt i sammenheng med nabokommunen, mener vi dette er gjennomført. Flere kommenterer viktigheten av at det opprettes «grønne korridorer» mellom Nidelva og Vassfjellet, og at det er viktig med rekkefølgebestemmelser, slik at en etappevis restaurerer terrenget etter uttak. Kristine Stene mener også at del av Tullusmyra, N2, bør tas ut av planen da tilstøtende beite og kalvingsområde for elg må bevares i sin helhet, i tillegg til trekkveger som fører hit. Rådmannen foreslår at vestlige deler av N2 innskrenkes noe. Buffersonen mot Tullbekken vil da også bli bredere her. Kristine Stene nevner en del naturtypeområder hun mener bør tas vare på. Ingen av disse områdene, med unntak av et område med gammel barskog av lokal verdi, vil bli berørt i forslag til plan. Denne skogen, ca. 4 daa, ligger på Nedre Forset, i område K2 B i en bratt skråning mot øst. Det kan være vanskelig å bevare denne skogen hvis det skal tas ut grus i området. Det foreslås imidlertid at det gjennom regulering av området sikres at skogen blir stående lengst mulig som en skjerming mot bebyggelsen i øst. Det skal nevnes at å hindre hogst ved å regulere naturtypeområder med skog som naturvernområde vil medføre erstatningskrav. Naturverdiene i et naturtypeområde som er registrert med A-verdi (svært viktig) skal for øvrig ivaretas ved hogst. Side 18 av 27

73 Sak 25/16 Forum for Natur og Friluftsliv og Kristine O. Stene har vært negativ til at Tullusmyran bygges ut med industri. Argumentene er at dette medfører negative effekter på klimaet da myrene fungerer som karbonlager. Tullusmyra har dessuten verdi som intakt lavlandsmyr, en naturtype som er under press. Tullusmyra N1 har formålet næring i gjeldende kommuneplan og er regulert. Store inngrep har vært gjort i dette myrområdet. Område N2 er også med i tidligere vedtatt kommuneplan. Myra er delvis intakt og er registrert som lokalt viktig. Klæbu kommune har flere større intakte myrområder med viktig verdi, dvs A- og B- områder. Rådmannen har derigjennom vurdert og prioritert området som viktig del av Tullusmyra industriområde. FAU mener at en utvidelse av eksisterende steinbrudd og etablering av nytt steinbrudd vil skape et stort inngripen i oppvekstsenterets nærmiljø og gi store sår i landskapet. Rådmannen er i hovedsak enig i dette, men vil med bakgrunn i flere momenter komme tilbake til dette under den samlede vurdering til slutt i saksframlegget. Naturvernforbundet peker på at kunnskapen om naturen i planområdet er mangelfull. Det kan opplyses at området ble grundig registrert mht naturverdier i 2012, i forbindelse med utredning av ny vegtrase for fv Dette er ikke lagt inn i naturbasen hos Miljødirektoratet. I planbeskrivelsen til kommunedelplanen er imidlertid naturverdiene i området beskrevet. Naturvernforbundet mener at dammer som er forsvunnet langs «Kisvegen» og på myrer i området bør restaureres. Dette kan muligens tas opp som et eget prosjekt, men rådmannen vil ikke foreslå at dette legges inn som en forutsetning ved reguleringen av området. Friluftsliv Uttalelser fra offentlige instanser Fylkesmannen/Fylkesmannens fagavdelinger (1) har her ingen konkrete merknader, men understreker at Vassfjellområdet er et viktig friluftsområde både lokalt og regionalt, og at mulighet for fortsatt tilgang til området må ivaretas. Melhus kommune (4) gjør oppmerksom på at vurdering av stengsler for friluftsliv bør sees i sammenheng med hva som skjer av tiltak i nabokommunene ved Skjøla og Rødde. Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Skillingsvegen sameieforening (6) sier bl.a.: «Selv om det er lagt opp til grønne korridorer, vil det ikke bli spesielt attraktivt å gå på tur mellom steinbrudd, grusuttak og deponiområder.» Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), Tanem oppvekstsenter (7) «fraråder utvidelser og etablering av steinbrudd og pukkverk langs Vassfjellfoten (uavhengig av ny Fv. 704)». Bruk av området til friluftsliv er her en viktig begrunnelse: Dette vil medføre at elevene i skolegården og særlig på skogsturer (som gjerne foregår i undervisningen) blir rammet av økt støy og støv. Nærheten til naturen og marka er for mange en av de viktigste årsakene til at barnefamilier har valgt å bosette seg på Tanem. FAU viser til føringer i Folkehelseplanen for Klæbu hvor det bl.a. sies at å bevare eller skape grønne nærområder er viktig ved at de stimulerer til fysisk aktivitet og virker stressreduserende. FAU viser også til kommuneplanens samfunnsdel som har følgende hovedmål: «Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil». Side 19 av 27

74 Sak 25/16 FAU opplyser at Nedre Forset grustak i dag ligger tett inntil et mye brukt rekreasjonsområde, Forsetmoan-Bromstadtrøa. De peker videre på at en utvidelse av Nedre Forset grustak vil medføre inngripen som vil være synlig fra turvegen sommer og vinter. De gjør også oppmerksom på at et mye brukt turmål med bålplass ved Litjfagerlibekken vil bli berørt av nytt steinbrudd (K3 B) på Tulluan. Støvgruppa (8) uttrykker at foreslåtte uttak av grus og stein vil føre til at landskapet i et svært mye benyttet turområde vil bli utsatt for store ødeleggelser. I tillegg vil turområdene bli utsatt for økt støyplage og sannsynligvis helseskadelig støveksponering. Tulluan/Moen velforening (10) mener at muligheten for ferdsel opp mot fjellet blir sterkt redusert. De grønne arealene som er tegnet inn mellom foretakene er stort sett i en bekkedal som ikke egner seg til alminnelig ferdsel. Et kart som viser arealbruken på hele strekningen fra Tanem til Vassfjellet skisenter burde vært lagt ved. Forum for Natur og Friluftsliv (11) tar opp følgende: Planområdet er et viktig nærturområde. Det gir store verdier for samfunnet i form av mindre sykefravær og reduserte sykehuskostnader. Viktig nærområde for skolen og barnehager på Tanem. Det vises til kommunens folkehelseplan som legger vekt på tilrettelegging for fysisk aktivitet. Det må stilles strenge krav til avbøtende tiltak mot støy, spesielt utenfor vanlig arbeidstid da mange går på tur. Det vises til veilederen for støy, T-1442, med egne krav til støy i rekreasjonsområder. For nærfriluftsområder er denne på L den 40 db. Områder som overskrider denne er ikke registrert. Man må vedta strenge rekkefølgekrav for å hindre at det tas ut for store områder til enhver tid. Terrenget må repareres etter hvert som uttak er avsluttet. Man må kartlegge nøye hvor folk går for å komme opp i Vassfjellet, både fra Tanem og Tulluan. Stiene må mest mulig skjermes mot inngrep. Rekkefølge er viktig så flere stier ikke ødelegges samtidig. Det settes spørsmål ved etablering av ytterligere steinuttak i Vassfjellet. Steinbrudd er langt mer dramatisk inngrep enn grustak. Det er også mer støyende og har karakter av impulsstøy. Kristine O Stene (12): Tulluanområdet mister sti- og løypeforbindelser til Vassfjellmarka, eks. skiløypa over Tullusmyra til Vassfjellet skisenter. Det blir mindre attraktivt areal for friluftsliv og leik i nærmiljøet. Opprinnelige stier og kjerreveger bør i størst mulig grad tas vare på. Eks. skogsveg mellom fv. 704 og Bromstadtrøa. Ser ikke på kart om denne skal bevares. «Når det legges mange industritiltak i Vassfjellets «markagrense» vil marka bli mindre attraktiv» Stort nytt steinbrudd vil være dramatisk og uheldig i en ganske uberørt del av Vassfjellmarka. Sansemessig sumvirkning vil være større enn det illustrasjonene i landskapsrapporten gir inntrykk av (eks. støy og støvflukt). Side 20 av 27

75 Sak 25/16 Det vises til kommunale planer og sentrale føringer: Mål i kommuneplanen, «Grønn og landlig bo-kommune..» I Folkehelseplanen nevnes bl.a. at grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak. Stillhet oppleves som viktig for friluftsliv. Det bør være stans i industriaktiviteter i helger. Tanem Velforening (14) savner «litt om» vedlikehold av turstier. Klæbu idrettsråd (15) foreslår at det opprettes en markagrense/byggegrense for Vassfjellmarka. Det er viktig at det opprettholdes en trase fra Tiller til Vassfjellet skisenter. Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu (18): - «Tanem skole og barnehager som benytter utmarka både i og ved de planlagte tiltakene blir sterkt berørt» - Det berømmes at det er lagt ved kart hvor stier og tråkk er inntegnet. Naturvernforbundet mener at det må opprettes en vernesone på hver side av turvegene på minimum 25 meter i plankartet. Rådmannens kommentar I de fleste av uttalelsene påpekes det at Vassfjellet og planområdet er et viktig nærturområde, og at det også er viktig som uteområde for skolen og barnehagen på Tanem. Det vil «ikke bli spesielt attraktivt å gå tur mellom steinbrudd, grustak og deponiområder tett innpå.» Holdningen er at landskapet i turområde vil forringes ved gjennomføring av alle tiltakene. Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) viser til veileder for støy, med krav om at støy i nærfriluftsområder ikke skal overstige L den 40 db. De påpeker at områder over denne verdien ikke er kartlagt. Det er riktig at det ikke er konstruert støysonekart med 40 db som grenseverdi. Det er imidlertid gjort en grundig støyutredning, med og uten impulsstøy. Grenseverdien for gul sone med impulsstøy er 45 db. Ut fra støykartene som foreligger kan man tolke at de fleste turstiene i området vil bli påvirket av støy over 40 db når det er full virksomhet i området. Det vil være vanskelig å skjerme turstier mot denne støyen. Man må regne med noe støvplage i turområdet selv om det gjennomføres tiltak for å hindre dette. Av uttalelsene framgår at FNF ønsker at turstier kartlegges. Tulluan/Moen velforening og Stene peker bl.a. på mangelfulle grøntareal og stier/løyper som reduserer muligheten for ferdsel mot fjellet fra Tulluan. FAU peker bl.a. på at et mye brukt turmål like ved nytt steinbrudd på Tulluan, ved Litjfagerlibekken. Kart over brukte turstier og skitraseer ligger inne i planbeskrivelsen. Brukere av Vassfjellmarka har vært intervjuet, og vi mener det her har vært gjort et grundig arbeid. De mest brukte og minst konfliktfylte turtraseene er tegnet inn på plankartet. De er inntegnet med røde streker, men kan være vanskelig å se hvis man ikke forstørrer kartet. Vegen inn i Nedre Forset grustak brukes i dag av flere som turtrase for å komme lengre opp i Vassfjellet. Denne er ikke tatt med i planen, likeledes skitraseen fra Tanem oppvekstsenter til Vassfjellet skisenter. Sistnevnte trase går mellom grusuttak, og over næringsområdet på Tullusmyra. Det vil her lett oppstå konflikt. Støv/skitt fra uttaksområdene vil legge seg i skiløypa. På Tullusmyra næringsområde vil det være trangt om areal. Administrasjonen har ikke registrert Side 21 av 27

76 Sak 25/16 det nevnte samlingsstedet ved nytt steinbrudd på Tulluan, men mener at dette bør tas hensyn til i kommunedelplanen og i videre planlegging. Viktigheten av å legge inn grønnstruktur langs turveger/stier poengteres i enkelte uttalelser, og Naturvernforbundet mener denne bør være på minimum 25 m på hver side. Brede grøntsoner er lagt inn langs de fleste turtraseene. Traktorveg fra fv. 704 til Bromstadtrøa går delvis i LNF-område, det vil derfor ikke være behov for å legge inn grøntsone her. Kjørevegen til Bromstadtrøa brukes som turveg. Rådmannen foreslår at det legges inn en grøntsone på begge sider av vegen. For å ivareta grønnstrukturen som naturområder og skjerming foreslås et tillegg i bestemmelsene, med krav til bevaring og skjøtsel. I en del av uttalelsene legges det vekt på at det må gjennomføres avbøtende tiltak. FNF understreker viktigheten av rekkefølgekravene slik at områdene «repareres» etter hvert. Både FNF og Stene nevner avbøtende tiltak mht støy og støv gjennom å begrense driftstidene, spesielt i helgene. Krav til rekkefølgebestemmelser vil bli ytterligere fulgt opp i reguleringsplaner og driftsplaner. Driftsplaner skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Begrensninger i driftstid ut over rammene som er foreslått i kommunedelplanen vil følges opp ved regulering av områdene. Av annet som tas opp i uttalelsene skal nevnes at Klæbu idrettsråd foreslår markagrense i Vassfjellet. Rådmannen har ikke valgt å ta opp dette temaet i kommunedelplanen. Tanem Velforening ønsker bestemmelser som går på vedlikehold. Det vil bli vurdert å ta inn bestemmelser om dette ved regulering. FAU, FNF og Stene påpeker at ytterligere steinbrudd i Vassfjellmarka er drastiske tiltak. FAU fraråder utvidelse og etablering av steinbrudd. Stene mener at sansemessig sumvirkning vil være større enn det landskapsrapporten gir inntrykk av, eks støy og støvflukt. Rådmannen er enig i at konfliktene mellom eksisterende og foreslåtte næringstiltak og friluftsliv er store. Hvis man ønsker å ivareta nærturterrenget, av hensyn til beboerne på Tanem og barna ved Tanem oppvekstsenter, bør ressursutvinningen i området begrenses. Rådmannen er i tvil om det er riktig å åpne for nye steinbrudd som strekker seg lengre opp i Vassfjellmarka. Det vises til samlet vurdering til slutt i saken. Kulturminner Uttalelser fra offentlige instanser Sør-Trøndelag fylkeskommune (2) opplyser at undersøkelser i forbindelse med grusuttak har vist at det er potensiale for ulike typer kulturminner i området. Det betyr at de enkelte reguleringsplaner og detaljplaner må sendes fylkeskommunen for behandling og at arkeologiske registreringer da må påregnes. Når det gjelder nyere tids kulturminner, viser de til innspill i høringssvar fra Naturvernforbundet i Klæbu og Melhus. De mener at man så langt som mulig bør ta hensyn til disse i planen. Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu (18) gjør oppmerksom på kulturminner i området, og påpeker at kulturminner må registreres og konsekvensutredes. Følgende nevnes: Side 22 av 27

77 Sak 25/16 «Kisvegen» mellom Skjøla og Hyttfossen. Tverrforbindelsen mellom «Kisvegen» og den gamle ferdselsåra mellom Tullusgårdene. Ferdselsåre mellom Gauldal og Nidaros, om Nideng (deler av «Kisvegen»). Seterveger mellom gårdsbrukene langs med Nidelva og Vassfjellmarka. Flere brukes som turveger i dag. Gravhauger, kokegroper, sel og andre kulturminner som ofte lå langs med ferdselsvegene. Tullusmyra. Mulige offersteder, spor etter utvinning av myrmalm og tjære. Tjønnmyra ved Øvre Tanem. Om det finnes kulturminner knyttet til slått og andre aktiviteter. Rådmannens kommentar Arkeologiske registreringer må, som påpekt fra fylkeskommunen, gjennomføres ved utarbeiding av reguleringsplaner i området. Klæbu kommune er i gang med å utarbeide kulturminneplan. Registrering av nyere kulturminner er i den forbindelse planlagt registrert sommeren Hva som her bør tas hensyn til vurderes ved regulering av de ulike områdene. Det skal nevnes at Tjønnmyra ved Øvre Tanem i dag er gravd ut. Den lå oppå en viktig grusressurs, og rådmannen kan vanskelig se at denne kan restaureres. Annet Uttalelser fra offentlige instanser Fylkesmannen/Direktoratet for mineralforvaltning (1) har satt fram vilkår for egengodkjenning på grunnlag av at planen legger driftsmessige føringer for saksbehandling etter mineralloven. Konkret gjelder dette bestemmelsene knyttet til drift av uttaket. Slike forhold skal ifølge uttalelsen løses gjennom søknad om driftskonsesjon, med tilhørende godkjenning av driftsplan. Bestemmelser som omhandler intern drift, inkludert driftsretning m.m., må tas ut. Dette omfatter også illustrasjonsplanene. I kommentarene fra direktoratet framgår bl.a. at kommunedelplanen har et svært høyt detaljnivå, og at planen foreslår føringer som kan være i strid med en samfunnsmessig og bærekraftig forvaltning av mineralressursene, ved å binde opp geografisk retning og tidsmessig avgrensning av uttaket. Rekkefølgebestemmelsene medfører at planen blir skjør, og at det skal små endringer til før det må dispenseres, og dermed unødig ekstraarbeid. Fylkesmannen/Fylkesmannens fagavdelinger (1) uttaler bl.a. at det særlig for masseuttak og massedeponier er viktig at det så tidlig som mulig avklares hvor lenge disse skal være i drift, av hensyn til forutsigbarhet for befolkningen. En tidlig avklaring av trase for fv. 704 er også nevnt som viktig. Uttalelser fra grunneiere, organisasjoner og andre Skillingsvegen sameieforening (6) er kjent med at det er flere eiendommer/næringsdrivere i området, men at de sliter med oversikten over hvem som driver med hva og hvor. FAU Tanem oppvekstsenter (7) peker på at det i risiko- og sårbarhetsanalysen er huket av for «Nei» om tiltak i planen kan få virkninger for skole og barnehage. Ut fra trafikksikkerhet og forurensning kan de ikke forstå dette. Side 23 av 27

78 Sak 25/16 Pro Invenia (13) uttaler at dersom rekkefølgebestemmelsen om ferdig utbedring av fv.704 forbi Tanem opprettholdes, kan Forset Grus komme i den situasjon at de må ta ut stein i et område vest for dagens brudd, for å kunne levere stein framover. Både kommunen og bedriften vurderer dette som et dårlig alternativ. Støy- og støvplager og stort sår i naturen, synlig fra Klæbu sentrum, nevnes som begrunnelse. De mener ellers bl.a. følgende: Planen er for detaljert, og etappeinndeling og driftsretning bør tas inn i driftstplan I tilknytning til båndleggingssonene som gjelder framtidig fv. 704 foreslås et nytt punkt i bestemmelsene om at mindre oppfyllinger/terrengtilpasninger etter endt grusuttak tillates Tanem Velforening (14) mener boligområdet Langmo ikke må etableres før området/gruven til Forset Grus blir ferdigstilt med buffersone o.l. Foreningen tar også opp at kommunen må følge opp at all drift blir utført i henhold til lover og regler. Harald S. Hansen (19) trekker fram Forset Grus sine tidligere overtredelser. Videre at de store papirmengdene som sakene medfører, med mye tekniske detaljer og språk. Vanlige innbyggere har ikke noen reelle muligheter til å sette seg inn i dette, og hvilke konsekvenser det medfører. Dette er ifølge Hansen et demokratisk problem. Rådmannens kommentar Som følge av bl.a. Direktoratet for mineralforvaltnings vilkår, og med grunnlag i drøftingsmøte , utarbeidet administrasjonen en ny planskisse og forslag til endring av bestemmelsene. Det ble her tatt inn enkelte endringer av inndelingen av grusområdene, og illustrasjonsplanene ble tatt ut. I bestemmelsene ble en del punkter tatt ut eller omarbeidet for å redusere detaljeringsnivået. Det var imidlertid fortsatt med en del bestemmelser om uttaksretning, istandsetting og rekkefølge. Direktoratet har ved senere kontakt om planen akseptert de nye forutsetningene, men fremdeles vært opptatt av at en del bestemmelser bør utformes som retningslinjer, av hensyn til senere detaljering i driftsplan. I et møte mellom kommunen og direktoratet kom det fram at direktoratet ser det som uheldig at bestemmelsene utformes slik at det kan bli lengre stans i virksomheten i overgangen mellom etapper. Rådmannen ser det som svært viktig å sikre at uttaket gjøres ferdig mot nord først, og at områdene istandsettes fortløpende. Hensikten med dette er å dempe støvproblemene på Tanem. Å sikre grøntkorridorer står også sentralt. Disse hensynene ivaretas best gjennom kommunedelplanen og reguleringsplanene. Så lenge prinsippene ivaretas, er det ikke noe til hinder for å foreta tilpasninger i reguleringsplanene. I forslag til endringer av bestemmelsene er det tatt med et tillegg for å gi mulighet for noe fleksibilitet i overgangen mellom etappene, se forslag til bestemmelser i vedlegg 7. Det skal her også nevnes at tilbakemeldinger fra Fylkesmannens miljøvernavdeling tyder på at de helst hadde sett at bestemmelsene og illustrasjonene med etappevis uttak og istandsetting ble videreført. Det er etter deres mening viktig å unngå at det åpnes for sammenhengende uttaks- og deponiområder som beslaglegger hele arealet og bryter opp de grønne forbindelseslinjene mellom Nidelva og Vassfjellet. Dette var også en sentral begrunnelse for å sette i gang arbeidet med kommunedelplanen. Til Fylkesmannens kommentar om at det er behov for å avklare hvor lenge det skal være drift i grustak og deponier, er rådmannen enig i at dette kan være ønskelig. I forbindelse med store Side 24 av 27

79 Sak 25/16 uttak og deponier er imidlertid dette svært vanskelig. Mye styres av etterspørselen, og hensynet til at ressursene skal utnyttes, og at tiltak må fullføres på en god måte, må ha høy prioritet. Rekkefølgekrav som f.eks. at uttak i norddelen av Forset grustak skal skje først, kompenserer delvis for dette. Kommentarene ovenfor til direktoratets merknader er også et svar på merknadene fra Pro Invenia omkring detaljering. Skillingsvegen sameieforening og Harald S. Hansen tar opp problemene med å ha oversikt over området og muligheter til å sette seg inn i sakene, med mye tekniske detaljer og språk. Rådmannen har forståelse for dette. Flere og store dispensasjonssaker har bidratt til å gjøre situasjonen mer komplisert og uoversiktlig. Kommunedelplanen og påfølgende reguleringsplaner vil medføre mer ryddige og tydeligere rammer, men også ut fra denne vinklingen er det et poeng å unngå for mange detaljer på kommuneplannivået. Rådmannen er for så vidt enig i FAU s merknad til ROS-analysen, om at planen har innvirkninger for skole og barnehage, ut fra trafikksikkerhet og forurensning. Spørsmålet i det aktuelle punktet i analysen var imidlertid om tiltak i planen kan få virkninger for bygde omgivelser, altså risiko for bygningene. Her er det ikke grunnlag for å si at tiltakene har noen virkning av betydning. At f.eks. støv og støy er et viktig punkt, bekreftes i ROS-analysens spørsmål om tiltakene medfører risiko for forurensning. Her er svaret «ja» og risikoen markert med rødt. Rådmannen er enig med Pro Invenia i at det er uheldige sider ved eventuelt steinuttak vest for dagens brudd. En slik utvidelse vil antagelig være eller maksimum 15 dekar, og utgjør neppe en stor steinreserve. Det er også et moment at det i forslaget til kommunedelplan er avsatt ca. 61 dekar til råstoffutvinning i områdene R1 A, B og C, mens det i tidligere vedtatt reguleringsplan var avsatt ca. 50 dekar. Rådmannen ser ingen gode grunner til å foreta endringer av avgrensningen av område R1. Det kan foretas justeringer ved behandlingen av forslaget til reguleringsendring som nå foreligger. Utover dette vil det lett bli slik at inngrepene åpner nye sår i landskapet, eller at skjerming som allerede er opparbeidet tas bort. SAMLET VURDERING OG KONKLUSJON I arbeidet med planen, og ved høringen, har særlig støv, støy og trafikkforhold vært sentrale tema. Hensyn til friluftsliv, natur og landskap har også stått ganske sentralt. Høringen viser tydelig konfliktene mellom næringsmessige hensyn og bomiljø-/andre miljøhensyn. Virksomheten i massetakene er viktig både for regionen og lokalt. Det er store mineralressurser i området, og virksomheten har vært og vil i lang tid bli omfattende, og gi merkbare konsekvenser for omgivelsene. Rådmannen kan gå inn for en del begrensninger og strenge krav, men kan ikke støtte de mest kritiske holdningene, i retning av at virksomheten skal stoppes. Statsetatene fremmet en del vilkår for egengodkjenning ved høringen. Dette omfatter avgrensning av deponi på Øvre Forset, minimumskrav til utnytting i næringsområdene og krav om tiltak som må vente til fv. 704 er ferdig utbedret forbi Tanem. Det var også knyttet vilkår til at detaljeringsgraden måtte reduseres, på kart og bestemmelser som omhandler intern drift i grustak og steinbrudd. Side 25 av 27

80 Sak 25/16 Rådmannen har med bakgrunn i drøfting med statsetatene og de øvrige uttalelsene utarbeidet en ny planskisse og forslag til endringer av bestemmelsene, jf. vedlegg 6 og 7. Endringene av bestemmelsene gjelder i all hovedsak del B. Et sentralt grep i planen er fortsatt at uttak og istandsetting av grustakene skal prioriteres først i nord, mot Tanem, og at virksomheten skal trekkes sørover snarest mulig. Etappevise uttak og istandsetting er et annet viktig prinsipp. Rådmannen mener det er urimelig å utsette all utvikling av nye tiltak til fv. 704 er utbedret forbi Tanen. Kravet anbefales imidlertid utvidet til også å omfatte næringsområde N2, framtidig næringsbebyggelse innenfor grustakene og deponi innenfor Nedre Forset. Rådmannen ønsker å beholde forslaget om etterbruk av grustakene (område K1 A) til ordinær næringsbebyggelse. Dette har sammenheng med områdenes beliggenhet og attraktivitet i aksen Torgård-Tulluan. Ut fra hensynet til en ryddigst mulig utvikling av uttaket, og fordi områdene N1 og N2 bør utnyttes godt først, foreslås at næringsbebyggelse utover det som er knyttet til virksomheten i massetaket utsettes til uttaket er gjennomført. Åpning av nye steinbrudd, områdene R2 og K3 B, innebærer imidlertid en for stor risiko opp mot andre hensyn, og anbefales tatt ut av planen. Dette har først og fremst sammenheng med de store inngrepene disse tiltakene medfører i viktige natur- og friluftsområder, og i nærmiljøet for de som bor i denne delen av Klæbu. Støy og støv forsterker konsekvensene av inngrepene. Dessuten er det et moment at Klæbu som lokalsamfunn allerede har tatt på seg store belastninger og ansvar for uttak og massedeponi i regionen. Konsekvensene er imidlertid store for næringsinteressene, særlig for Forset Grus AS. Uten område R2 vil det i løpet av få år bli slutt på mulighetene for uttak av stein. Dette utgjør en viktig del av virksomheten, i tillegg til at steinprodukter i dag er en forutsetning for å kunne tilby et bredt spekter av byggeråstoffer. Ut fra støvmålingene og de klare tilbakemeldingene om støvproblemer kan ikke rådmannen gå inn for utbygging av Langmo før virksomheten i grustaket er trukket lenger sørover, og arealet mellom er istandsatt. Det er også for mye usikkerhet knyttet til luftkvalitet og virkningene av avbøtende tiltak ennå. Når disse forholdene er avklart, vil Langmo ha mange positive kvaliteter som boligprosjekt og område. Dette omfatter bl.a. nær tilknytning til eksisterende tettbebyggelse, teknisk infrastruktur, skole og barnehager. Rådmannen ser det som viktig at støvmålingene fortsetter til man har god sikkerhet for at støvinnholdet i lufta ligger på et tilfredsstillende nivå over tid. Det vil i tillegg til nedfallsstøv bli gjennomført målinger av svevestøv. Først og fremst som følge av Direktoratet for minerforvaltnings vilkår foreslås detaljeringsnivået redusert mht interne driftsforhold i grustak og steinbrudd. Illustrasjonsplanene tas ut, og bestemmelsene er noe omarbeidet. Det tas imidlertid fortsatt med en del bestemmelser om uttaksretning, istandsetting og rekkefølge. Rådmannen ser det som svært viktig å sikre at uttaket gjøres ferdig mot nord først, og at områdene istandsettes fortløpende. Hensikten med dette er å dempe støvproblemene. Å sikre grøntkorridorer står også sentralt. Det skal her nevnes at Fylkesmannen i hovedsak støtter kommunens Side 26 av 27

81 Sak 25/16 opprinnelige forslag. Å unngå at det åpnes for sammenhengende uttaks- og deponiområder som bryter opp de grønne forbindelseslinjene mellom Nidelva og Vassfjellet, var en sentral begrunnelse for å sette i gang arbeidet med kommunedelplanen. Videre foreslås det endringer av etappeinndeling og krav om istandsetting i grusområdene ved grensen mellom Øvre og Nedre Forset. Hensikten er først og fremst å sikre en god grøntkorridor gjennom området. Med bakgrunn i innkomne uttalelser foreslås også endringer av grønnstrukturen langs Tullbekken, jf. planskissen i vedlegg 6. Endringene som anbefales har først og fremst sammenheng med konfliktene mellom grus- og steinuttak og nærmiljøet, store omdisponeringer av naturområder, og behovet for utbedring av fv Til dels er det også noe uklart når støvproblemet er håndtert på en god nok måte, og hvordan avbøtende tiltak vil virke. Forslagene til endringer av planen er vesentlige, med store konsekvenser for mange parter. Forutsatt at formannskapet går inn for endringene, må det gjennomføres nytt offentlig ettersyn og høring, før forslaget legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. En slik høring vil også medføre endelige avklaringer av de vilkår som statsetatene har satt. Side 27 av 27

82

83 El El E::;?mL?3E ;; E.5?JjLi 3;i39) E. : $eblan Vassfiellel. Tanem A ' smannen i Sør-Trøndelag.,, ruvuuvns 4710 Sluppen, 7468 Trondheim F Sentralbord: V Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Inger Teodora Kværnø / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref / Klæbu kommune Postboks KLÆBU Samordnet uttalelse til ny høring - kommunedelplan for Vassfjellet - Tanem - Tulluan - Klæbu kommune Vi viser til oversendt forslag til reguleringsplan. Vi viser videre til brev fra Fylkesmannen til kommunene datert og om at Sør- Trøndelag er utpekt som pilot for samordning av statlige uttalelser og at Fylkesmannen er gitt ansvaret for denne samordningen. Fylkesmannen har i denne saken mottatt uttalelser fra følgende fagmyndigheter: - Statens vegvesen (SVV) o Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) Det foreligger vilkår for egengodkjenning fra Statens vegvesen som sektormyndighet. Uttalelsene fra fagmyndighetene følger i vedlegg. Det vises til disse for nærmere begrunnelser for vilkår for egengodkjenning og generell rådgivning for det videre planarbeidet. Det fremmes følgende vilkår for egengodkjenning til reguleringsplanen: Statens vegvesen 1. Bestemmelse6.3 må endrestil: «OmrådeR2 kan ikke tas i bruk før det foreligger en ferdig reguleringsplan for Fv. 704 Tanem - Tulluan, og det er gjort avtaler om finansiering». Vi minner om at vilkår for egengodkjenning innebærer at det er innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Vi oppfordrer kommunen til å ta kontakt for en videre dialog om hvordan vilkårene best kan imøtekommes. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: Fylkesmannen 1. Bestemmelser og retningslinjer om rekkefølge og etappevise uttak forå ivareta grøntkorridorer fra Nidelvatil utmarksområdenei Vassfjellet må legges til grunn ved utarbeiding av detaljplaner for de enkelte uttaks- og deponiområdene. 2. Ved tilplantning og istandsetting av uttaksområdenemå det brukes stedegne arter. E-post: fmstgostmottak@fylkesmannemng Internett: vvlvxbfyjkesgwgnnernnofist Organisasjonsnummer:

84 3. Samlet areal til næringsformålinnenfor planområdetfor kommunedelplanen bør reduseres, enten ved en endring av formålet for deler av de tidligere vedtatte områdenenl og N2 eller ved å ta ut muligheten av å etablere næringsbebyggelsei område Kl A. 4. Område R2 bør tas ut av planen inntil det er gjort en mer helhetlig vurdering av om behovet for pukk i Trondheimsregionene dekkes av allerede etablerte uttaksområder 5. Planbestemmelsen 5.1 om at det kan åpnes for uttak av stein i områder for kombinert formål K3 bør tas ut av planen. Med hilsen Brit Skjelbred fylkesmann Alf-Petter direktør Tenfjord Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg 1 SVV - Høring - kommunedelplan for Vassfjellet - Tanem - Tulluan - Klæbu kommune 2 DMF - Uttalelse - kommunedelplan for Tanem - Tulluan - Klæbu kommune 3 Fylkesmannens uttalelse til ny høring - kommunedelplan for Vassfjellet - Tanem - Tulluan - Klæbu kommune Kopi med vedlegg: Direktoratet for mineralforvaltning Postboks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 MOLDE

85 u Statens vegvesen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Marthe Fjellheim / / / Uttalelse - Kommunedelplan for Vassfjellet - Tanem-Tulluan kommune - ny høring - Klæbu Denne uttalelsen er skrevet av Statens vegvesen som sektormyndighet på trafikksikkerhet og med uttalelses- og innsigelsesrett til miljøproblematikk knyttet til vegtrafikk. Vi viser til forespørsel om uttalelse til ny høring for kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem - Tulluan, mottatt I hovedsak dreier høringen seg om konsekvensene av å ta ut eller ha med område R2 og KB3 i kommunedelplanen. Statens vegvesen stilte i sin uttalelse til kommunedelplanen et vilkår for egengodkjenning om at det måtte lages en rekkefølgebestemmelse som sa at områder som ikke allerede er ferdig regulert og vedtatt videreført, ikke kan åpnes for drift og bygging før ny trasè for Fv 704 er ferdig regulert og bygd. I stor grad har Klæbu kommune tatt vilkår for egengodkjenning til etterretning, da de fleste områdene vi ønsket utsatt til etter at Fv 704 er ferdig bygd, har fått en bestemmelse som sier nettopp det. Derimot ønsker kommunen å gi to områder en annen bestemmelse, som sier at område R2 og K3B «ikke kan tas i bruk før det foreligger avklaringer knyttet til trasèvalg og finansiering av Fv 704 fra Tanem til Tulluan». Statens vegvesen mener dette er en for vag formulering for område R2, og mener bestemmelse 6.3 må endres til at områdene «ikke kan tas i bruk før det foreligger en ferdig reguleringsplan for Fv 704, og det er gjort avtaler om finansiering». Vilkår for egengodkjenning Vilkår for egengodkjenning fremmes av Statens vegvesen som sektormyndighet på trafikksikkerhet og med uttalelses- og innsigelsesrett til miljøproblematikk knyttet til vegtrafikk. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost@vegvesen.no 7013 TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

86 I 2 Bestemmelse 6.3 må endres til at områdene «ikke kan tas i bruk før det foreligger en ferdig reguleringsplan for Fv 704, og det er gjort avtaler om finansiering. Vi minner om at dersom vilkår for egengodkjenning som en innsigelse til planforslaget. ikke imøtekommes, vil det være å regne Vegavdelingen Med hilsen Eva Solvi Avdelingsdirektør Marthe Fjellheim Kopi Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Sluppen, 7004 TRONDHEIM /)0V71,Ir:2smr:a' :gr Q09 /gism, e :'L r vp: c;;';i5/57mar r:fa"i 0r / ngezyf:+3/2.~:r 5;?x<35!g«r2c:~z:;s/ s:'.

87 v 163fi Uac14«fO b6»20b9fa4B8a83,3 _å tdirektoratetfor mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Dato: Postboks4710 Sluppen vår ref; 11/ TRONDHEIM Deres ref: 11/lS24 l &86 Uttalelse til kommunedelplan Klæbu kommune - ny høring for Vassfjellet, Tanem-Tulluan i Leiv Erikssonsvei 59 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 17. mars TEiE5ON i ~F{) i' mail@durmn no '.\ T53www.drrmm.no DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir tatt hensyn til i plansaker. i. 7694,Q5.0S883.i FT DNBANOKK =33. NO B83 <';V?. ;,..'i_no svm R " Nm" TíLEFDFi Uttalelse til 2. gang offentlig ettersyn DMF henviser her til tidligere uttalelser i saken. Planen har fortsatt en svært høy detaljeringsgrad for en kommunedelplan, som kan åpne for behov for fremtidig dispensasjon fra planen. Vi ser at de mest kritiske punktene som DMF påpekte, og som vi har hatt innsigelse til, nå er tatt ut. For klarhets skyld; Vi ser begrepet «viktige masseforekomster», eksempelvis i bestemmelsenes 2.1 og retningslinjer for uttak av masser (b). Der vi regner med kommunen mener begrepet viktige mineralske ressurser. DMF har ikke ytterligere merknader til saken. Dersom det oppstår endringer i løpet av høringsrunden ber vi om at vi får mulighet til å uttale oss. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på Vennlig hilsen Marte Kristoffersen seksjonsleder Håvard Hammerstad overingeniør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke hándskrevne signaturer. Saksbehandler: Håvard Hammerstad

88 164#B ac l44fo b6 20b9Ia-$ r Klæbu kommune Postboks 200 Fylkesmanneni Sør- Postboks4710 Sluppen Trøndelag 7541 KLÆBU 7468 TRONDHEIM á-crzi t.l: 2

89 Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Inger Teodora Kværnø / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref / Klæbu kommune Postboks KLÆBU Fylkesmannens uttalelse til ny høring - kommunedelplan for Vassfjellet - Tanem - Tulluan - Klæbu kommune Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse. Under følger innspill til planen fra Fylkesmannens fagavdelinger: Landbruk og bygdeutvikling Med endringene som er gjort i plankart og bestemmelser er våre vilkår og fagligeråd imøtekommetpå en godmåte. Vi haddevilkårom at denforeslåtte utvidelsen på Øvre Forset deponi måtte tas ut av planen inntil det er foretatt en mer grundig landbruksfaglig vurdering som viser om det er klare agronomiske fordeler med den foreslåtte utvidelsen. Da slik landbruksfaglig vurdering ikke foreligger enda, har kommunen valgt å gå tilbake til avgrensningen på tidligere kommuneplankart. Eventuell utvidelse vil da foreslås som reguleringsplan senere, som ikke vil være i tråd med overordna plan. Videre hadde vi sammen med miljøvernavdelingen vilkår om å ta inn minimumskrav som sikrer god utnyttelse av næringsområdene N1 og N2 i bestemmelsene.detteer nå gjort. I tillegghaddevi fagligråd om å vurdere hvorvidt ungskog og evt. MIS-figurer blir berørt av planforslaget. Kommunen har redegjort for at det ikke er registrert MIS-figureri planområdet og videre at det er to ungskog-områder, der bare ett av dem blir berørt av inngrep. For det som blir berørt er det foreslått at det ikke tas ut grus i dette området før et annet område er uttatt og istandsatt/tilplantet. Miljøvern Generelt Målom å unngåat det stadigåpnesnye uttaks-og deponiområderpå strekningen Tanem - Tulluan uten at eksisterende tiltak avsluttes og istandsettes, er utgangspunktet for utarbeidingen av en egen kommunedelplan for dette område. Dette jf. Klæbu kommunes saksframlegg til formannskapet : «Å unngå at det åpnes for sammenhengendeuttaks- og deponiområder som bryter opp de grønne forbinde/ses/injene mellom Nide/va og Vassfjellet, var en sentral begrunne/se for å sette i gang arbeidet med kommunedelplanen» E-post: fmstpostmottak@fvlkesrnannen.no Internett: wwwfylkesmannennolst Organisasjonsnummer:

90 2. De store grusforekomstene ved foten av Vassfjellet er en viktig ressurs, og virksomheten i massetakene er viktig både lokalt og regionalt. Det er samtidig viktig at det er en langsiktig strategi for arealbruken i området og at uttak skjer på en mest mulig bærekraftig måte. Selv om det ut fra driftsmessige forhold kan være ønskelig med en lavere detaljeringsgrad i kommunedelplanen og at det ikke settes krav om etappevis uttak, vil dette etter Fylkesmannens vurdering svekke planens innhold som styringsverktøy for en langsiktig og helhetlig utnytting av de store ressursene. Fylkesmannen støtter Klæbu kommunes vurderinger om etappevis uttak og istandsetting, jf. saksframlegget til formannskapet. Disse prinsippene må legges til grunn ved detaljplanleggingen av de enkelte uttaks- og deponiområdene. Grønnstruktur Det er positivt at sonen med grønnstruktur langs Tullbekken nå er utvidet i forhold til tidligere planforslag, og at intensjonen om å ivareta en grøntkorridor som er bred nok til å ivareta den økologiske funksjonen tas inn i planbeskrivelsen og i bestemmelsene. Samtidig vil en grøntkorridor med en viss utstrekning være positiv i forhold til å unngå avrenning til vassdraget. Punkt 4.3, 4.5 og 9.4 i planbestemmelsene omtaler beplantning og istandsetting av areal etter drift. Det understrekes viktigheten av at det her kun brukes stedegne arter, og at det søkes å oppnå et best mulig resultat i forhold til naturlig revegetering. For øvrig vises til vår tidligere uttalelse ( ) angående ivaretakelse av verdiene i og langs vassdragene i planområdet. Etterbruken av arealene i clrustakene (område Kl A) Jf. punkt 3.7 i planbestemmelsene åpnes det for at område Kl A kan tas i bruk til næringsbebyggelse etter ferdig uttak og istandsetting. Som vi har pekt på i vår tidligere uttalelse ( ) mener vi at dette vil være uheldig i forhold til tidligere behovsvurderinger for denne type areal i Klæbu kommune. En åpning for etablering av næringsbebyggelse her vil medføre varig beslag av arealet i korridoren mellom Nidelva og utmarksområdene i Vassfjellet, og det vil kreve store inngrep i et viktig nærområde til bebyggelsen på Tanem. Det er etter Fylkesmannens vurdering satt av tilstrekkelig areal ved Tulluan og andre steder i kommunen til å dekke etterspørselen etter denne type næringsareal i planperioden for gjeldene kommuneplan. Området Kl A blir liggende sentralt i forhold til planlagt trase for ny fv. 704 gjennom området. Hvis det etter en vurdering av «områdets beliggenhet og attraktiv/tet i aksen Torgård- Tu//uan>>foreslås å åpne for at arealenetas i bruk til næringsformål bør det tas en ny, helhetlig vurdering av behovet for og lokaliseringen av næringsareal i kommunedelplanområdet. Næringsarealene ved Tulluan er prioritert tatt inn i kommuneplanen for Klæbu kommune ut fra den tids behov og ønsket lokalisering. Iog med at det fortsatt er store areal som ikke er utbygd til dette formålet, er det slik sett ikke for sent å gjøre nye vurderinger av framtidig arealbruk.

91 ~ 3 De tidligere vedtatte områdene Nl og N2 på Tullusmyra ligger i et myrområde som foreløpig er relativt lite berørt av større tekniske inngrep. Dette er en naturtype som i dag er høyere prioritert for å ivareta enn tidligere med bakgrunn i ny kunnskap både i forhold til naturmangfold og klimautfordringer. Spesielt med dagens vektlegging av klimahensyn og fokus på å redusere transportbehovet bør det i forbindelse med en helhetlig kommunedelplan for Tanem - Tulluan gis en ny vurdering av samlet areal til næringsformål, enten ved en endring av formålet for deler av de tidligere vedtatte områdene N1 og NZ eller ved å ta ut muligheten av å etablere næringsbebyggelsei område Kl A jf. punkt 3.7 i planbestemmelsene. Åpning av nye steinbrudd R2 oq K3 B Etablering av nye steinbrudd vil medføre store inngrep i landskapet og vil prege omgivelsene i mange tiår. Erfaringsmessig vil det være store utfordringer ved driften av slike områder i forhold til støy, støv og trafikk til og fra områdene. Før det åpnes for slike nye varige inngrep bør det gis en vurdering av behov for pukk og alternativene for å dekke etterspørselen. Det er viktig at nye areal til steinbrudd vurderes i sammenheng med hva som er tilgjengelig i andre uttaksområder. Det er bl.a. åpnet for store uttak i Lia, Skjøla og Vassfjellet som ligger nært de foreslåtte områdenepå strekningentanem - Tulluan. Vi kan ikke se at slike helhetlige behovsvurderinger er gjort i denne saken. De foreslåtte områdener2 og K3 B medføreren betydelig utvidelse av samlet areal for råstoffutvinning i Vassfjellet. Som tidligere uttalt har Vassfjellet stor verdi som friluftsområde, både lokalt og l en regional sammenheng.området er også et viktig viltområde og har flere naturtyper av lokal og regional verdi. Sett i sammenheng med allerede etablerte uttaksområderi Melhus og Trondheim kommuner vil åpning av nye masseuttak gi en stor samlet belastning på verdiene i Vassfjellområdet. Det er viktig at en slik helhetsvurdering legges til grunn når arealbruken i kommunedelplanområdet vurderes. OmrådeR2 er satt av til steinuttak, med bestemmelseom at område R1tas ut og istandsettesfør område R2tas i bruk. Det foreslåtte området er på over 200 daa, og vil medføre betydelige inngrep. Jf. vår vurdering over bør område R2 tas ut av planen inntil det er gjort en mer helhetlig vurdering av om behovet for pukk i Trondheimsregionene dekkes av allerede etablerte uttaksområder. I område K3 B har det tidligere vært tatt ut grus, og i reguleringsplanen for næringsområdenepå Tulluan er det bestemmelserom at området skal istandsettestil landbruk ved å påføre et matjordlag. I en søknadom dispensasjon for prøvedrift for uttak av stein i dette området er vår konklusjon følgende: Fylkesmannen mener grusuttaket i omsøkt område bør avsluttes i henhold til reguleringsplanen med igjenfyl/ing og tilbakeføring til landbruksområde. Etablering av steinbrudd i område K3 B vil både medføre store inngrep og vil bidra til en ytterligere nedbygging av den viktige korridoren mellom Nidelva og Vassfjellet. Planbestemmelsen 5.1 om at det kan åpnes for uttak av stein i områder for kombinert formål K3 bør tas ut av planen.

92 4. Barn og unge Ingen merknad. Sosial og helse Dokumentene viser at det har vært en omfattende prosess og det har kommet mange innspill i første høringsrunde. Disse er tatt med i de helhetlige vurderingene som kommunen har gjort og det er foretatt endringer i bestemmelser og plankart. Iet folkehelseperspektlv er det positivt at prinsippet om trinnvis framdrift er skjerpet. Tidligst mulig istandsetting for framtidige formål vil kunne redusere ulempene knyttet til driften og landskapsendringene for befolkningen i nærområdet. For boligfeltet Langmostår det nå at hele området skal avventes utbygd til nordre del av Øvre Forset er ferdigstilt og det er vist lovlige støvverdier gjennom et år. Videre framgår det tydeligere av de reviderte bestemmelsene at uttak av grus skal skje fra nord mot sør slik at virksomheten beveger seg bort fra boligområdene. Aktiviteten vil medføre en økt trafikkbelastnlng forbi Tanem. Ide reviderte bestemmelsene er det før oppstart l de ulike områdene stilt krav om avklaring av trasevalg og/eller utbedring av fv Hvis strategien om trinnvis utbygging og istandsetting skal gi ønsket effekt, stiller det store krav til oppfølgingen av kommunedelplanen. Dette gjelder både detaljreguleringsplaner som skal utarbeides og at det som framgår av vedtatt plan gjennomføres som forutsatt. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen fremmer ingen vilkår for egengodkjenning til reguleringsplanen. Fylkesmannen fremmer følgende faglige råd til reguleringsplanen: 1. Bestemmelser og retningslinjer om rekkefølge og etappevise uttak forå ivareta grøntkorridorer fra Nidelva til utmarksområdene i Vassfjellet må legges til grunn ved utarbeiding av detaljplaner for de enkelte uttaks- og deponiområdene. 2. Ved tilplantning og istandsetting av uttaksområdene må det brukes stedegne arter. 3. Samlet areal til næringsformål innenfor planområdet for kommunedelplanen bør reduseres, enten ved en endring av formålet for deler av de tidligere vedtatte områdenen1 og N2 eller ved å ta ut mulighetenav å etablere næringsbebyggelsei område Kl A. 4. Område R2 bør tas ut av planen inntil det er gjort en mer helhetlig vurdering av om behovet for pukk l Trondhelmsregionene dekkes av allerede etablerte uttaksområder 5. Planbestemmelsen 5.1 om at det kan åpnes for uttak av stein i områder for kombinert formål K3 bør tas ut av planen.

93 E 5 Med hilsen Alf-Petter Tenfjord (e.f.) direktør Inger Teodora rådgiver KværnØ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Landbruk: Laila Marie Sorte, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Barn og unge: Jostein Magne Krutvik, tlf Sosial og helse: Frode Engtrø, tlf Samfunnssikkerhet: Kaja K. Kristensen, tlf Universell utforming: Sør-Trøndelag fylkeskommune v. Vegard Hagerup, tlf Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM

94 Fra: Jørund Braa Til: Postmottak Kopi: Sendt: :44:18 Emne: Høring - kommunedelplan Tanem -Tulluan Vedlegg: image001.png Hei, Jeg ser at min eiendom (fradelt boligtomt) 37/55 kommer feil ut i forhold til fargesetting/koder på kartet. Jeg regner med dette er en inkurie, men ber om at dette rettes opp. Rett fargekode skal være Framtidig boligbegyggelse, dvs gul. Mvh Jørund Braa

95 May-Britt Flønes Lars Guttormsens gt 60 B 6510 Kristiansund Klæbu kommune Dato: Klæbu Uttalelse til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan Uttalelsen er på vegne av alle eierne av de berørte eiendommene Uttalelsen gjelder 1. Trasevalg og båndlegging av areal til Fv 704 langs eiendommene gn/brn 37/25, 37/58, 37/59 og 37/61. Vi ber om at dette ikke berører nevnte eiendommer. 2. Skjermingssone mellom ny Fv 704 og boligområder på Kloppstykket 3. Tilgang til marka øst for Fv 704 for beboerne på Kloppstykket og Lappen via gammel, etablert sti sør for N3 grustak. Bakgrunn Midt i Tulluan næringsområde ligger det 4 boligeiendommer og vår felles eiendom gnr/bnr 37/25. Denne eiendommen har tidligere vært NLF-område, og er dyrka mark. Vi ser at denne eiendommen, som er en del av næringsområdet på Tulluan, stadig blir forsøkt redusert og rasert i de ulike forslagene til kommunedelplan i forbindelse med regulering av ny fylkesvei gjennom næringsområdet. Vi ber om at nåværende beslutningstakere i kommunen ser på historikken til næringsområdet og de prosesser som ble gjennomført da området først ble regulert. Vi ønsket i utgangpunktet ikke vår eiendom regulert til næringsområde. I prosessen opplevde vi at vi ikke hadde så mye vi skulle sagt og at protester var nytteløse. I stedet for bare å protestere gikk vi da i dialog med kommunen om beste mulige løsning, når det er ille, må man bare forsøke å begrense hvor ille. Vi hadde imidlertid en god dialog med kommunen i forhold til løsninger innenfor næringsområdet, slik at tilkomst til våre boligeiendommer ble ivaretatt og slik at boligene på Kloppstykket fikk tilhørighet og ble knyttet sammen til resten av boligområdene på Lappen gjennom gangvei gjennom næringsområdet. I starten gjaldt regulering til næringsområde kun området nord for boligene på Kloppstykket, inklusiv vår felleseiendom gnr/bnr 37/25. I løpet av prosessen ble imidlertid næringsområdet utvidet til også å omfatte området sør for Kloppstykket. Våre boligeiendommer ligger dermed plutselig midt i et næringsområde, og ikke i utkanten som var utgangspunktet da vi startet dialogen. Dette mener vi har forringet verdien av eiendommene og kvaliteten på boforholdene allerede. Sist kommunedelplan for området var ute på høring, var det forslag om å legge Fv 704 rett over vår felleseiendom, gnr/bnr 37/25. Vi setter pris på at vårt innspill ble hørt den gangen, og at det førte til endring i planen slik at det nå ikke er et alternativ lenger. Trasevalg og båndlegging av areal til Fv 704 Vi registrerer at det også i dette forslaget til kommunedelplan for området er foreslått at areal som skal båndlegges til Fv 704 vil ta en god del av våre eiendommer; 37/25 og 37/61. Dette synes vi er

96 helt unødvendig, forholdene tatt i betrakting. Det går fint an å anlegge vei utenom vår eiendom. Vi ser at veien har kommet nært inntil eiendommen allerede i det nord-østlige hjørnet for 37/25. Vi ber om at det ses på mulighet for å legge veien lenger øst, både i det hjørnet og videre sørover mot krysset, slik at våre eiendommer ikke blir berørt. Vi ønsker altså at båndlegging av areal til Fv 704 IKKE skal berøre eiendommene 37/25 og 37/61. Vi synes vi har og har hatt nok belastninger ifht regulering og utbygging av næringsområdet, og mener kommunen, de store grunneierne og Søbstad, utbygger av næringsområdet, må ta belastningen med ny vei. Skjermingssone mellom ny Fv 704 og boligområder på Kloppstykket Vi ber også om at traseen for Fv 704 sør for våre eiendommer på Kloppstykket blir lagt såpass langt sør at det blir god plass til skjermingssone, og at kravene til skjermingssone som gjelder for næringsområdet også må gjelde for Fv 704 der den berører bebyggelse. Vi håper også Kloppstykket blir sett som en del av bebyggelsen på Lappen, og at gangvei og tilkomst fortsatt blir ivaretatt med den nye veitraseen. Tilgang til marka Det går en sti gjennom og sør for grustaket N3. Denne stien går opp til Forsetsetra og kommer der inn på stien som går opp til Vassfjellet. Vi ber om at denne stien blir ivaretatt og hensyntatt. Så vidt oss bekjent er det ingen andre stier i nærheten som går opp til Vassfjellet, og vi mener denne bør fortsatt være tilgjengelig for beboerne på Kloppstykket og Lappen. Stien er litt gjengrodd rett ovenfor (sørvest for) N3, men den er tydelig rett sør for N3. N3 har blitt utvidet sørover og berører nå stien helt inntil. Vi kommer gjerne på møter hvis dialog med oss er ønskelig. Med vennlig hilsen May-Britt Flønes Kai Erlend Flønes Børge Flønes Ronny Kirknes Barbro Kirknes

97 Klæbu kommune Postboks Klæbu Skillingsveien sameieforening Skillingsveien 13a 7549 Tanem Høringsuttalelse ny høring Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem Tulluan Vi registrerer at kommunens folkevalgte velger å gå bort fra Rådmannens anbefalinger i Kommunedelplanen. Vi mener det er bekymringsverdig at de folkevalgte velger å gjøre dette, til tross for mange og store protester, og konsekvenser for de innbyggerne som de er valgt av. Vi fastholder våre innsigelser fra tidligere uttalelser vedrørende åpning av store steinbrudd i nærområdet. - FV 704; Det er ingen indikasjoner på at ny RV 704 kommer i nærliggende framtid. Åpning av steinbruddet må ikke tillates før ny og trafikksikker veg er ferdigstilt sør for Tanemskrysset. Dette er et punkt som gjelder trafikksikkerhet, støv og støyproblemer. - Åpning av steinbrudd vil skape store sår i nærområdet, turområde og rekreasjonsområde for alle innbyggere på Tanem, inkludert skole og barnehage. Dette vil være slik i generasjoner framover. Vassfjellet er også et varemerke for Klæbu som kommune. Mener de folkevalgte at en næringsdriver skal prioriteres foran resten av innbyggerne. I følge høringsbrevet uttaler Rådmann at tilgangen til stein som byggeråstoff fra planlagte områder, ikke har stor regional betydning på grunn av store masseuttak på Sjøla. - Støvproblemer; Skillingsveien Sameie mener vi har dokumentert godt hvor stort støvproblemet er på dagens nivå. Vi har målinger som indikerer til dels store mengder nedfallsstøv over området, i tillegg er målinger av svevestøv så vidt startet. Vi mener fortsatt at så lenge dagens tiltak ikke fungerer godt nok, vil enhver form for utvidelse være problematisk. Det sås tvil om at nedfallsstøvmålinger kan være riktige, dette er noe vi vil ta opp med kommunen i eget skriv. Vi ønsker at det skal være målinger over tid, at det skal gjøres tiltak som fungerer godt nok før det kan reguleres nye og store områder med masse og steinutvinning. - Vi registrerer også at utbygging av Langmo er utsatt til grusuttak og istandsetting er kommet lenger sør enn tidligere foreslått. Vår reaksjon er på dette er at støv/støyproblemene er for store for ny bebyggelse, mens de som bor i området i dag opplever at problemene ikke blir løst. - Vi vil presisere at målingene som er gjort før 2013 ikke er representative for dagens situasjon. Disse målingen er tatt mens drift og område for næring så helt annerledes ut. Vi ser at i de siste tre årene har det vært økende støvproblemer i takt med økende drift. For styret i Skillingsveien sameieforening Christian Hay, leder

98 Klæbu skogeierlag Klæbu 26. april 2016 Høringssvar, Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem Tulluan ny høring Klæbu skogeierlag har, slik planen nå foreligger, ingen innvendinger til høringsutkastet, og ser positivt på at vegtraseen til den nye FV704 ikke ser ut til å berøre dyrkamark. Det ser også ut til at planutkastet ser ut til å ta godt vare på den eksisterende drift av næring, både primærnæringer og andre. Under forutsetning av at tiltaka ikke vil forringe adkomsten til skogen, og at det tas tilstrekkelig hensyn til viltoverganger også i den endelige planen, samt det vi har nevnt ovenfor, vil vi ikke, som nevnt, ha noen innvendinger. For Klæbu skogeierlag Haldor Grendstad

99 Kristine O. Stene Brøttemsvegen Klæbu Klæbu, Uttalelse til ny høring av kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem, Tulluan Viser til kommunens kunngjøring av ny høring av kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem og Tulluan, med frist Viser også til uttalelsen som jeg skrev til første høring av planen, datert , da det meste som står i denne uttalelsen fortsatt vil være gyldig. Innledning Det er svært viktig at en i det videre arbeidet med kommunedelplanen tar hensyn til befolkningen sør for Tanem. Alle tiltakene som plana legger opp til ligger i området mellom Tanem og Lappen/Moen, og det er her miljøbelastningene vil bli størst. I tillegg vil jo også boligfeltene øst for Nidelva (Haugamyra) ha utsikten sin vestover mot tiltakene som på rekke og rad vil ligge nedunder Vassfjellet. Ved at deler av virksomheten som kommunedelplanen legger opp til avventes til fylkesvegen gjennom Tanem på sikt legges i tunell og grustakvirksomheten flyttes sørover, vil belastningen ift støv, støy og trafikk trolig bli mindre for beboerne på Tanem, noe som naturligvis er positivt. For Tulluan, Lappen og Moen derimot vil belastningen øke enormt. Dersom alle tiltak som ligger inne i plana, med to nye steinbrudd, utvidelser og nyetablering av grustak, deponi og industriarealer på et areal på nesten 2 km2 totalt, vil dette gi oss mer støy og støv, samt økt tungtrafikk. Vi mister sti- og løypeforbindelser vi har til marka i dag, f eks skiløypa over Tullusmya til Vassfjellet skisenter. Denne har vært kjørt opp i vinter og har vært en god del brukt. I nærmiljøet blir det mindre attraktive areal for friluftsliv og lek. Den langstrakte barrieren mellom Nidelva og Vassfjellet vil være en forringelse for naturmangfoldet i området. Summen av alle disse tiltakene innebærer et stort miljømessig tap for oss. I flere av kommunens planer ligger «hensyn til bomiljø og andre miljøhensyn» inne som viktige forutsetninger, f eks i kommunens folkehelseplan (2014) og kommuneplan ( ). Et sentralt prinsipp i naturmangfoldloven er føre-var-prinsippet i 9, og etter 10 skal påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Hvordan kan disse hensynene forenes med den storstilte utbyggingen som er planlagt her? Et sentralt spørsmål er også hvor mye belastning samfunnet kan pålegge et bomiljø og naturen omkring! Det er fram for alt seks viktige elementer som må tas hensyn til for å sikre godt bomiljø for befolkningen mellom Moenkrysset og Tanem: Skjerming mellom virksomhet og boområder Støybegrensning De mest dramatiske tiltakene steinbruddene må tas ut av planen Ikke alle tiltakene kan være i virksomhet samtidig Store deler av planområdet må tilbakeføres til LNF etter uttak Kun støysvak næring bør tillates på Tullusmyra Disse punktene blir nærmere omtalt under.

100 Skjerming mellom virksomheter og boliger Skjerming med naturlig, evt kunstig, støyvoll er et viktig tiltak for å begrense støy, støv og innsyn. Slike skjermingstiltak har også en positiv effekt ift landskapsopplevelse og tilfører mer grønt preg i et område som vil bli mer og mer grått.. For egen del ser jeg det som svært viktig at det blir avsatt skogbevokste skråninger østover mot nordlige Tulluan/Haugamyra etter hvert som virksomheten i grustakene i Forset Nedre trekkes nordover. Kartet under viser skråninger som bør settes igjen mellom Forsetdalen og fv 704 ved Gamle Forset skole (i dag bolig og burde derfor vært markert gult i plankartet). Kartet (fra naturbase.no) viser områder der skråninger og naturlig vegetasjon må settes igjen som buffer. Den røde prikken i den ene skråningen nedenfor Forsetmoen er registrering av en art med stor forvaltningsinteresse (trådragg), som også utgjør en god grunn for å la denne skråningen forbli stående mest mulig slik den er i dag. På illustrasjonsplanene for Nedre Forset datert er uttaksrekkefølgen (fra sør til nord) godt illustrert, men det framkommer ikke om de bratte skråningene mot øst skal settes igjen. Ut fra saksframlegget til møtet kan en få inntrykk av at dette i utgangspunktet ikke skal skje, fordi dette vil bli vanskelig når det skal tas ut grus. At noe av grusen/skogen avsettes som naturlig buffer lengst øst vil vel være mulig, om dette prioriteres? Det vil ha svært mye å si for oss som bor øst for det planlagte grustaket i form av mange positive effekter: Støyskjerming: Vet av erfaring at støy fra virksomhet med gravemaskin, hjullastere og andre maskiner i Forsetlia bærer svært godt østover. Sist erfart ifm det nye deponiet nede ved Tullbekken nedenfor planlagt grusuttak. Støvskjerming: Å bevare skogsatte skråninger her vil også være av betydning for å unngå støvflukt østover, f eks mot Tullbekken som altså ligger like nedenfor. Grønnstruktur: Å bevare skråningen vil kunne ses i sammenheng med grønnstrukturen/ viltkorridoren som skal avsettes langs Tullbekken, mao i samme område. På denne måten vil viltkorridoren bli litt bredere. Vil dessuten anta at en slik voll kan fungere som skjerming mot forstyrrelse fra grusuttak og deponi for vilt og andre arter som er avhengig av en grønn forbindelse mellom Nidelva og Vassfjellet.

101 Biologisk mangfold: En annen grunn til å bevare skråningen er at det er registrert en art med stor forvaltningsinteresse (trådragg) her se kartet på forrige side. I den bratte østvendte skråninga ned mot Geiltrøa er det for øvrig gammel skog. Landskap: At opprinnelig skråning og vegetasjon tas vare på vil være positivt for landskapsopplevelsen, da denne vil framstå mer naturlig og mer estetisk enn en kunstig oppbygd støyvoll. Ønsker gjerne å komme med innspill vedr. dette når området på Forset Nedre skal reguleres. Buffer videre nordover mot Tanem er også viktig og er også avmerket på kartet under. Når virksomheten i grustaket til Forset Øvre trekkes lenger mot sør, trekkes den «lenger unna bebyggelsen». Men samtidig kommer den jo nærmere annen bebyggelse; - på Tulluan, og god skjerming mot øst og sørøst er viktig for denne bebyggelsen. Ovennevnte signaler om god skjerming skulle før øvrig være i tråd med planbestemmelsenes pkt 2.4 og 3.1: «Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift» Støybegrensning I området mellom Tanem og Tulluan vil det bli enda mer støy i tida framover og fra enda flere støykilder og støytyper. Appendiks A i støyrapporten gir en god beskrivelse av hva støy er. Støy er uønsket lys, og langvarig eksponering kan føre til stress som igjen kan føre til helseplager. Som understreket i forrige uttalelse er det viktig at kommunen og øvrige myndigheter tar denne store utfordringen på alvor. Det beste virkemiddelet for å begrense støy i et støybelastet område vil være regulering gjennom strenge driftstider. Å redusere driftstidene er også et av tiltakene som foreslås i Rambølls støyutredning. Driftsperioden på hverdager burde imidlertid vært begrenset ytterligere ift det som foreslås i bestemmelsene til planen. En ytre ramme som tillater virksomhet fram til kl 20 på hverdager vil kunne oppleves konfliktfylt!! Virksomheten bør avsluttes ved tiden på hverdager. Såfremt en mener at det fortsatt skal være boliger i området og en fortatt vil bygge på kommunens vedtatte folkehelseplan er reduksjon i driftstider et helt essensielt «føre-var-tiltak». Dette vil være et langt mer realistisk støyreduksjonstiltak enn å tilpasse driftsopplegget for så pass mange støykilder til ikke å produsere 10 impulslydhendelser i timen. Det vil virke positivt for bokvalitet og trivsel å vite når støyen opphører og at en kan forvente «stillhet» etter et bestemt tidspunkt på hverdager og dessuten på lørdager og helligdager. Undersøkelser om menneskers motivasjon til friluftsliv viser at å komme ut i frisk natur, vekk fra støy og forurensing, og å oppleve naturens stillhet og fred er momenter som oppleves som meget viktig eller ganske viktig av henholdsvis 89 prosent og 86 prosent av de som går tur eller driver med andre former for friluftsliv (Synovate 2009). Dermed blir det viktig å sørge for stans i aktiviteten på tidspunkt der beboere ønsker å være ute, enten i marka eller i egen hage/ terrasse. At Vassfjellmarka er et friluftslivsområde blir dermed også et argument for at det på ettermiddager og kvelder, på lørdager og søndager ideelt sett vært stille fra industrivirksomheten på Tulluan. Det er dessuten viktig at det skilles mellom den mest støyende virksomheten (uttak og behandling av steinmasser) og grusuttak, slik det gjøres i utslippstillatelse for Forset Grus fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Se min uttalelse datert om dette.

102 En av forutsetningene som ligger til grunn for plana (like driftstider) må ikke brukes som brekkstang for å utvide driftstidene. Ut fra en føre-var-tankegang og for å skape forutsigbarhet for befolkningen bør det være like strenge begrensninger i driftstidene for alle tiltakshavere i området. Når en vet hvor viktig begrensinger i driftstider vil være i dette området, for beboere og for brukere av marka til rekreasjon, bør det ikke være så klart uttalt i planen at en kan vurdere å utvide driftstidene dersom ulike tiltak skulle medføre at støyen går ned, jf planbestemmelsenes pkt Det er mao viktig med fravær av støy, for bomiljø og friluftsliv. Litt om trafikkstøy En del av støyen i området vil også tilskrives trafikkstøy, ikke minst for de mange eneboligene som ligger nært vegen på hver side av fv 704. (På plankartet er jo kun boligene som faller innenfor planområdet markert gult, og en kan lett få inntrykket av at tiltakene dermed berører færre). Det er positivt at fv 704 på sikt vil gå i tunell forbi Tanem. Men mellom Tanem og Moenkrysset vil ikke trafikken gå i tunell, og her vil trafikken øke betydelig. I tillegg til virksomhet som ligger inne i denne kommunedelplanen, kommer jo trafikk fra nåværende og framtidig virksomhet nærmere skisenteret (skisenteret, grustak, evt industriområde og hestesportssenter). Summen av dette burde tilsi at det bør arbeides videre med forslaget om vegtrase nedunder Vassfjellia, - med tilhørende god planlegging for parallelle turstier. For øvrig; om trasevalget likevel skulle bli dagens fv 704, er det positivt at det legges opp til at gang-/sykkelveg må realiseres helt fram til Moenkrysset. Steinbruddene ut av planen Det er svært positivt at rådmannen i saksframlegget til innstilte på å ta de to nye steinbruddene ut av planen. At disse etter politisk behandling ble tatt inn igjen, er derimot beklagelig. Kommunen ønsker at høringsuttalelsene inneholder en vurdering av negative og positive effekter av at steinbruddene tas inn i planen igjen. Steinbrudd og pukkverkvirksomhet er næringsmessig viktig for firmaet Forset Grus AS. Selv om det er viktig å påpeke at vedtatt reguleringsplan og utslippstillatelse fra 2005/06 ikke var en blankofullmakt for bedriften til stadige utvidelser av steinuttak. Fordeler for bedriften med et steinbrudd må vurderes opp mot ulempene for de mange beboerne på Tanem, Tulluan og også Haugamyra. Som nevnt i første uttalelse vil et gigantisk steinbrudd sør for dagens være et dramatisk og uheldig inngrep i en ganske uberørt del av Vassfjellmarka. Plassering og dimensjon vil nok medføre at bruddet blir godt merkbart i nesten hele Klæbus side av Vassfjellmarka. Egen erfaring med støy fra ti års naboskap med FGs steinbrudd er nok til å være sterkt skeptisk til videre drift. Selv om en vil oppnå mer skjerming her etterhvert, vil uttak på et så pass høyt beliggende platå generere mye støy, da lyd fra dette nivået vil bære godt utover. Vindretningen er ugunstig for oss som bor på Tulluan, mhp både støy og støv. Selv om trafikksituasjonen forbi Tanem vil bedres med en tunell kommer en ikke unna ulempene som jo nødvendigvis ligger i steinuttakets vesen; støy, støv og forstyrrelser. Å legge et enormt steinbrudd med en planlagt driftstid på 40 år nettopp langt oppe i lia her, vil dessuten være uheldig for friluftslivet. At det i en av kommunens utredninger påpekes at det nye steinbruddet legges i et område uten mange stier er én ting, men virksomheten i bruddet vil ha store ringvirkninger. Den sansemessige sumvirkningen vil være større enn det illustrasjonene i landskapsrapporten gir inntrykk av. I denne rapporten gir f eks illustrasjonen fra Vassfjelltoppen følelsen av at et stort, nytt steinbrudd er lite dramatisk, siden det utgjør kun en liten del av synsfeltet. Ved drift i steinbruddet vil imidlertid sumvirkningen av synlig inngrep i landskapet, støy og

103 støvflukt gi en lite attraktiv totalopplevelse. (Et besøk på Undurshaugen ovenfor Franzefoss steinbrudd sør for Sjøla gir en pekepinn om det). Det er også viktig å stille spørsmålet om det er nødvendig å opprette enda et steinbrudd i området, sør for Bromstadtrøa på Tulluan. Kan skjønne et næringsmessig argumentet om at en steinbrudd med pukkverk/knusing her vil gi lettvint tilgang til stein til oppfylling av pukk på Tullusmyra. Men med ulempene som et steinbrudd gir (enda et inngrep i Vassfjellets markagrense, støy og støv) bør en heller vurdere å bruke stein fra brudd som allerede er åpnet. Transportvegen er uansett ikke lang fra andre brudd i regionen. Erfaring fra perioden da deler av Tullusmyra ble klargjort og fylt med pukk tilsier at støyen fra dette område bærer forbausende langt nordover og østover mot Haugamyra, noe som skyldes at den rådende vindretningen i området er sør/sørvestlig. Ut fra dette er det naturlig å tro at også støv fra uttak og knusing vil kunne bære langt nordover og gi Tulluanområdet litt av den samme støvproblematikken som Tanem opplever i dag. Da steinbruddet til Forset grus var under kommunal behandling i 2004/2005 var det politikere som sa "hvis vi tillater et steinbrudd på Forset, vil vi til gjengjeld si nei til andre brudd, så det blir med dette ene". Dette utsagnet bør stå ved lag. For å sette det litt på spissen: «Hver utbygger, sitt steinbrudd» kan ikke være praksisen som skal råde i utbyggingsprosjektene i Klæbu! Ut fra erfaring fra bruddet til Forset grus vet en at sjansen for stadige dispensasjoner og utvidelser er stor når et brudd først er etablert. Mao: det bør ikke åpnes nye steinuttak i Vassfjellmarka. Som det kommer fram i kommunens saksframlegg er det ikke kritisk for næringa i regional sammenheng dersom steinbruddene tas ut av planen. Det er tilgang til stein- og pukkressurser fra nærliggende områder, f eks fra to brudd i Sjøla. Dersom disse to steinbruddene realiseres, griper man inn i nye «uberørte» områder i Vassfjellmarka, som jo er et markaområde av regional betydning. Dette perspektivet illustreres f eks gjennom at også Melhus kommune har spilt inn at barrierer for friluftslivet må ses i sammenheng med andre tiltak i denne marka, Sjøla og Rødde. Ser for øvrig at Klæbu idrettsråd kommer med innspill om markagrense, - en tankegang kommunen burde ha arbeidet videre med. Alle tiltakene kan ikke være i drift samtidig Det er av stor betydning for den totale virkningen av tiltakene som ligger inne i planen at ikke alt er i drift samtidig. Tidsperspektivet for gjennomføring av tiltakene bør være langt, noe som er viktig for trafikksituasjonen og for miljøulemper som støy og støv. At revidert plan legger opp til at flere tiltak skal avventes til ny fv 704 er på plass til Tulluan er positivt, like ens at deler av arealene skal tilplantes før nye tiltak kan starte opp. Dette må følges opp via tilsyn etc. Store deler av planområdet må tilbakeføres til LNF etter uttak Om etterbruken av grustakene sør for Tanem skriver fylkesmannen i sin uttalelse i forrige høring: «For å ivareta et større, sammenhengende grøntdrag mellom Vassfjellet og Nidelva og for å redusere den samlete belastningen på naturmangfoldverdiene opp mot Vassfjellet har Fylkesmannen faglig råd om at det ikke bør åpnes for etablering av næringsareal på eiendommen Forset Øvre (K1) når uttak av grus og deponering av masser avsluttes, jf. nasjonale mål om å unngå tap av biologisk mangfold. For å legge naturmangfoldlovens prinsipper til grunn (samlet belastning og føre-var) bør denne anmodningen følges» Kommunens saksframstilling tyder på at denne anmodninga ikke vil bli fulgt, men at kommunen ser verdien i å utnytte disse arealene på aksen Torgård-Tulluan. Men: Verdien av et grøntområde her, mellom tettstedet Tanem og Tulluan, vil være av stor både for befolkningen i området og for naturmangfoldet. At den eneste grøntkorridoren på strekningen som planområdet utgjør skal være Tullbekken, vil dessuten trolig være uheldig på sikt. Det vil derfor være framtidsrettet og

104 god bruk av naturmangfoldlovens prinsipper (føre-var og samlet belastning) at disse arealene tilbakeføres til grønnstruktur/lnf etter grusuttak. Kommunen bør derfor følge fylkesmannens anmodning! Kun støysvak næring bør tillates på Tullusmyra For myrarealet på Tulluan som er regulert til næring er det imidlertid trolig at området forblir et nærings-/industriområde i lang tid framover. For å redusere miljøbelastningene er det viktig med en føre-var-tankegang. Sterkt støyende og forurensende næringsetableringer må ikke tillates her, med boliger tett innpå. Derfor bør det kun etableres «støysvak» næring, som f eks lager, innendørs produksjon etc. Vifter og andre tiltak som kan bidra til støy må bygges inn og skjermes for å unngå at nabolaget blir eksponert for kontinuerlig viftestøy ol. Med hilsen Kristine O Stene (sign) Kopi: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

105

106

107

108 Klæbu Kommune Vikingvegen Klæbu postmottak@klabu.kommune.no. (sendes kun via e-post) PRO INVENIA AS Hovedkontor: Vestre Rosten Tiller NORGE Org nr.: MVA Bankgiro: Telefon: (+47) E-post: post@proinvenia.com Dato Vedr. kommunedelplan for Vassfjellet Tanem Tulluan. Ny høring - uttalelse fra Forset Grus AS Det vises til sakens behandling i formannskapet den og til Klæbu kommunes brev av om at kommunedelplanen er sendt ut på ny høringsrunde. Nedenfor følger uttalelse fra Forset Grus AS. Forset Grus AS har over tid deltatt i arbeidet med kommunedelplan Vassfjellet Tanem Tulluan og har gitt vesentlige bidrag i dette arbeidet i god dialog med Klæbu kommune. Planen slik den fremstår nå danner i utgangspunktet et godt grunnlag for videre drift av de mineralressurser selskapet rår over. Geologiske ressurser som verdi lokalt Mineraler og bergarter skaper store verdier for det norske samfunnet. God tilgang til mineralske ressurser er helt avgjørende for all bygge- og anleggsvirksomhet. Klæbu kommune innehar mineralske ressurser av avgjørende betydning for å kunne dekke etterspørselen i regionen. De grusressurser Forset Grus AS rår over er av NGU definert som nasjonalt viktig, dvs. i høyeste klassifisering. Ressursene i området ligger gunstig til mht. transportavstand og de er stort sett lett tilgjengelige. Virksomhet knyttet til grus og stein har lange tradisjoner i kommunen og innehar et betydelig potensial for fortsatt å gi viktige bidrag til kommunens sysselsetting og økonomi. Pro Invenia AS avd Trondheim Vestre Rosten Tiller Norway Pro Invenia AS avd Oslo St Olavsgate 25B 2004 Lillestrøm Norway Pro Invenia AS avd Bergen Kalfaret 72 A 5018 Bergen Norway

109 Generelle ulemper Det kan ikke legges skjul på at drift av mineraler skaper utfordringer mht. synlighet, støy, støv og transport mv. Dette er utfordringer som må håndteres i arealplanleggingen, gjennom strenge krav i den enkelte reguleringsplan. Det settes krav til skjerming og tilsåing, støygrenser og luftkvalitet. Uansett kan ikke alle ulemper avbøtes. Ny plan legger til rette for at virksomheten hva angår Forset Grus AS vil belaste omgivelsene mindre enn det virksomheten gjør i dag. Forset Grus AS Driften av mineralske ressurser startet opp på eiendommen engang på 50 tallet, da med utvinning av grus. I 2005 ble driften utvidet til også å omfatte uttak av stein. Virksomheten sysselsetter i dag rundt 20 personer og har betydelige ringvirkninger lokalt gjennom bruk av lokale leverandører og håndverkere. Selskapet og de ansatte er derfor samlet en betydelig bidragsyter til kommunen. I dag er virksomheten profesjonalisert og selskapet besitter stor kompetanse innenfor sitt fag. På grunn av de iboende utfordringer denne typen virksomhet fører med seg og påtrykk fra omverdenen er selskapet særlig opptatt av dialog og samvirke for å avbøte ulemper. Bidrag inn i arbeidet med kommunedelplanen er en del av dette. I forlengelsen av kommunedelplanen vil reguleringsarbeidet følge. Målet med reguleringsarbeidet vil være todelt; -å sikre gode og forutsigbare rammer for selskapets virksomhet -å sikre medvirkning fra alle berørte for om mulig å avbøte de ulemper virksomheten vil føre med seg Grus- og steinvirksomheten på Tanem har tilpasset maskinpark, mannskapsstyrke og marked og selskapet ser ikke for seg vesentlige endringer fremover. Eksisterende steinbrudd vil være tømt om 2-3 år år og 7 årsverk er knyttet til driften der. Forhindres videre drift med uttak av stein vil det lede til oppsigelser. Spesielt om kommuneplanens område R2 Som nevnt over er det i eksisterende steinbrudd, nok stein til at driften kan vedvare et par år til. Når denne perioden er over vil det ikke være utnyttbar stein igjen på området. For Forset Grus AS er det ikke noe ønske at driften skal utvides, ønsket er at driften skal kunne fortsette som nå, uttaksmengden skal ikke økes, men uttaksområdet må flyttes sørover. I dag er firmaet totalleverandør av masser; sand, stein, pukk, fjell og jord. I tillegg har de godkjent anlegg for mottak og gjenvinning av asfalt og betong. Mange av kundene velger Forset Grus på grunn av det det store produktmangfoldet. Åpnes det ikke for nytt steinbrudd, vil sannsynligvis mange av kundene finne andre totalleverandører og eksistensgrunnlaget vil etter hvert reduseres. Beskrivelse av ressursen: Steinen på lokaliteten er en sedimentær bergart, Gråvakke. Foreløpige testresultater viser at steinen stort sett har samme som eller noe bedre kvalitet enn ressursen i eksisterende brudd. Erfaringen fra eksisterende brudd er at kvaliteten blir bedre jo høyre kote den utvinnes fra.

110 Produktene vil ikke ha mekaniske styrke til å tilfredsstille kvalitetskravene for vegbygging, men den er lett og er blitt en ettertraktet vare til mange formål i bygge- og anleggsbransjen i Midt Norge. Sett fra bransjens ståsted er det viktig stein av god kvalitet benyttes der det er behov for dette og at stein av lavere kvalitet benyttes der kravene ikke er like strenge, «riktig stein til riktig bruk.» Det er derfor viktig at det i regionen er steinbrudd med stein av ulik kvalitet, det er bare på denne måten en sikrer en bærekraftig utnyttelse av brudd med god kvalitet. Vedlagt følger et notat fra dr.ing Svein Willy Danielsen, vedr bruk av masser av ulik kvalitet. Ringvirkning for kunder: En av Forset Grus sine kunder, Unicon, har gjennom en årrekke samarbeidet med Forset Grus, og de er nå i samarbeid kommet frem til produkter/tilslag som fungerer godt i deres betongproduksjon. De anser ressursene fra Forset som viktig for Trondheimsregionen. Langsiktig tenking er viktig for denne bransjen og for at de fortsatt skal kunne samarbeide med Forset er de avhengig av at Forset får fortsette med uttak av stein etter at dagens ressurs er tømt. Vedlagt følger et notat fra Unicon. Det vises til dette i sin helhet. Øvrige kommentarer ifbm høringsrunde 2. Rekkefølgekravet - ny 704 først. Dette vil utsette mange prosjekter i området, dette er svært uheldig og Forset Grus henstiller om at dette kravet blir tatt ut av planen. Ellers kan det nevnes at direktoratet nå har innvilget konsesjon på eksisterende brudd og kommunen har forlenget dispensasjonen som er gitt for uttak av grus i uttakets nordre del. Uttak i dette område vil nå bli prioritert, og det vil bli etablert en permanent buffer mot naboene på Tanem. Dette vil være positivt for naboene og etter hvert vil driften trekkes sørover og lengre bort fra naboene. Avslutningsvis under dette punktet bekreftes det, at det er riktig som nevnt i planbeskrivelsen, Forset Grus AS kan komme i den situasjonen at de for å kunne levere stein fremover vil måtte ta ut stein i et område vest for dagens uttak. Dette området er regulert i reguleringsplanen av 2005, men har av både bedriften og kommunen vært vurdert som et svært dårlig alternativ. Her er vil plager forbundet med støy og støv for naboene være mer fremtredende enn fra R2 og det vil bli et stort sår i naturen som ses tydelig fra Klæbu sentrum. Ved spørsmål kan undertegnede eller Ole Arild Haugum, daglig leder i Forset Grus AS kontaktes. Sistnevnte treffes på mobil: Anne Berit Strøm Jurist Pro Invenia AS Mob: Kopi: Forset Grus AS v/ Ole Arild Haugum. Vedlegg; Fra Dr.ing Svein Willy Danielsen. Fra Unicon Norge

111 NOTAT Oppdrag nr 1604 Oppdragsgiver Forset Grus AS Dato Side 1 av 1 Oppdrag Ressursvurdering Notat angår Verdi og viktighet av bergressurser Dr. ing. S. W. Danielsen Berg- og mineralressurser er de ressursene i verden som det brukes mest av, nest etter vann. Hele vår sivilisasjon bygger på at vi som samfunn har tilgang på og evner å utnytte disse ressursene. Den delen av berg- og mineralressurser som knyttes opp mot bygg og anlegg, først og fremst tilslag i form av knust stein (pukk) grus og sand, utgjør i Norge et årlig forbruk på i størrelsesorden 12 tonn pr capita. Grus- og sandressursene våre har vært under sterkt press i etterkrigstiden som følge av satsingen på utbygging av infrastruktur og tunge konstruksjoner. Med minkende sandressurser har det vært nødvendig å satse tungt på fjellforekomster, og Norge er i dag et av de land i Europa som har høyest prosentandel knust tilslag. Overgangen til knuste materialer har nødvendiggjort grunnleggende teknologiutvikling og har også vært en utfordring når det gjelder kartlegging, klassifisering og utnyttelse av fjellforekomster. Selv om vi i utgangspunktet skulle ha mer enn nok fjell i dette landet, så er bildet mange steder i landet mer komplisert når det gjelder faktorer som bruksegenskaper, beliggenhet, arealbrukskonflikter og transportavstander. Det er viktig at tilslagene hentes ut så nær brukerstedet som mulig, for å redusere massetransporten. Samtidig er det viktig at forekomster med bergarter som har særlig gode mekaniske egenskaper for bruk i f. eks. veidekker, prioriteres for slike formål i størst mulig grad. NGU har gjennom etablering av pukkdatabasen fått frem et viktig verktøy når det gjelder prioritering av forekomster ut fra deres viktighet både kvalitetsmessig og regionalt. Et slikt verktøy er sentralt i forbindelse med arealplanlegging. Men som med alle planverktøyer, det er viktig at dette brukes med støtte i egen kunnskap og kompetanse, både om marked, beliggenhet, transportforhold og brukskriterier. Eksempelvis vil en vesentlig del av markedet for steinmaterialer i og nær byene være til formål hvor det ikke stilles særlig krav til f. eks. styrkeegenskaper. Det kan være grøftepukk, drensmasser, frostsikringslag og strøsand. Veldig ofte vil man ha tilgjengelig fjell-lokaliteter som egner seg til produksjon av slike materialer, samtidig som det i nærheten også er forekomster med særlig slitesterke bergarter som kan benyttes til veidekker og tilsvarende. Her vil gjerne begge lokaliteter være viktige fordi en balansert utnyttelse av bergarter med ulike egenskaper bidrar til økt levetid for den (gjerne volummessig begrensede) kvalitetsmessig beste forekomsten. Her skal vi også være klar over at begrepet kvalitet betyr samsvar med krav bergarten har optimal kvalitet når den tilfredsstiller det aktuelle behovet, ikke nødvendigvis når den har styrkeegenskaper som det aktuelle bruksområdet ikke etterspør. I Trondheimsområdet, med byen og omkringliggende kommuner, har vi både et par forekomster med begrenset utstrekning som har slitesterke bergarter, og vi har forekomster som kan betjene det markedet som ikke stiller slitestyrkekrav. Sammen, og gjennom en balansert utnyttelse, kan disse forekomstene betjene et bredt marked i hele denne regionen. Svein Willy Danielsen, dr.ing. Rådgiver geomaterialer Lykkmarka 10 B Org. no.: Tel.: NO 7081 SJETNEMARKA swdanielsen@gmail.com

112 Vår ref.: Eivind Nordheim Telefon: Telefax: Trondheim Trondheim den 13.januar 2011 Oppfølging strategidokument Unicon AS Forset Grus AS Underlag: Forset Grus AS er hovedleverandør til Unicon av tilslag til betong for Trondheim. Strategidokument av Gjennomførte produktutvikling. Møter mellom partene. Fremtidig behov tilslag for vår betongproduksjon: Tilslag av høy kvalitet iht avtalte egenskaper og sammensetning. Langsiktig og forutsigbarhet mht leverandør og tilslagsressurser. Vi ønsker leverandører som tenker utvikling og foredling produkt til spesifiserte behov. Lokale råvarer foretrekkes om mulig miljømessig. Utvikling: Forset Grus As og Unicon har sammen over flere år utviklet sandkurver ved selektivt uttak i stuff og gjennom avansert vaskeprosess med suksess for bruk i betongproduksjon. Mht stein for betongproduksjon har vi ila de siste 2 år sett på naturstein og knust stein. Her mener vi en blanding er gunstig for oss mht bruk i forskjellige resepter og bruksområde. I tillegg vil fremtiden kreve større andel knust fjell som erstatning natursand. Dette krever imidlertid forsking og utvikling knuseteknikker, selektivt uttak i forekomsten og videre bearbeidelse av steinproduktet samt andre reseptsammensetninger hos oss som produsent. Overnevnte krever langsiktighet og at det i felleskap settes inn tilstrekkelige ressurser. Oppsummering: Unicon vurderer ressursene som Forset Grus AS besitter Klæbu som viktige for Trondheimsregionen. Ber om status på drift og reguleringsplaner som underlag for vår vurdering av videre fremtidige satsning på tilslag fra Forset Grus AS. Unicon A/S Professor Birkelandsvei 27 B 0181 Oslo Telefon Telefax Fnr

113 Mvh Eivind Nordheim Distriktssjef Unicon ST 2/2

114 E ngs var nl kommunedelplan assfiellet, Tanem f Tulluan Tor Arne Gausen i. j: Klæbu Brøttemsvegen 841 Her. Klæbu Kommune v/administrerende Her. ledelse Jeg viser til områdekart i Kommunedelplan Vassfjellet. Kartet er utarbeidet av Klæbu Kommune og ferdigstilt 16/ Området på kartet som er henstand for protest eller klage er H900_17. Som det framgår av forslag til ny vegtrasé blir den nye vegen å gjøre et vanvittig innhogg på min eiendom (37/14). Dette er jeg meget uenig i. Det finnes to andre alternativer til ny vegtrasé som er både billigere og således mere lønnsom for Kommunen. Eiendommene 37/14 og 37/21 har Vert i familiens eie siden ca.1935 og bør ikke forminskes mere. Med vennlig hilsen Kf f, 'fl L L 'Co/call

115 Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu Hovin, Hovinåsen 13 B Hovin i Gauldal Klæbu kommune Postboks Klæbu Høringsuttalelse: Ny høring kommunedelplan Vassfjellet, Tanem-Tulluan R2 og K3B Denne høringa ønsker å få svar på konsekvenser med å ta med R2 og K3B, eller uten de to arealene i kommunedelplan. Naturvernforbundets lokallag har beskrevet konsekvensene grundig i den første runden, og de er uforandret. Det kom inn 19 høringssvar i første runde, der de aller fleste var negative til nye større steinuttak i området. Flere viktige statlige institusjoner påpekte problematikken med støv, støy og økt trafikk. Forurensing ble også berørt omhyggelig, både av natur og vassdrag. Det foreligger ny informasjon om bunnforhold ved utløpet av Tullusbekken i Nidelva, og omkring regulering av deponi. Dette omtales i dette høringssvaret. Med R2 og K3B: Naturvernforbundets lokallag er negative til at disse to arealene i Kommunedelplanen ønskes tatt inn i plana. Dette begrunnes med: - Landskapsendringer - Økologi - Forurensing - Kulturminner - Friluftsliv - Risiko for ras, kvikkleireskred, jordsklidninger. Landskapsendringer: Norge har ratifisert den europeiske landskapskonvensjonen som setter fokus på hverdagslandskapet. Denne slår fast at landskap har stor påvirkning på folks helse der det er samspill mellom bebyggelse, landform, naturelementer, arealanvendelse og romlige og visuelle forhold. Drastiske endrete landskap som disse to arealene, vil føre til varige endringer i landskapet. Disse endringene bekreftes med illustrasjoner lagt ved planforslaget. De kommer 1

116 i tillegg til de store endringene på noe mer enn 2000 da som det søkes om. Selv om tiltak som såing av gressfrø og planting av trær vil reparere skadene noe, sett fra bygda, så vil disse to lage krater sett fra Vassfjellet. Det er jo noe en visuelt opplever i forbindelse med fritid som oftest. Tap av landskap kan føre til tap av identitet og gjenkjennelse hos mennesket og dyr. Etterbruk av deponi: De aktuelle arealene er tenkt benyttet som deponi etter avsluttet steinuttak. Naturvernforbundet påpeker at denne høringsuttalelsen kun omhandler steinuttak, og at ny virksomhet i form av deponi vil kreve konsekvensutredning og ny regulering til deponiformål. Alternativt kan en tenke seg at etterbruken heller burde vinkles inn mot etablering av grønn næring på arealene som blir igjen etter endt steinuttak. Økologi: To nye areal med næringsvirksomhet som avgir mye støy, både fra selve produksjonsprosessen og fra maskinelt utstyr, endrer fugler og dyrs økologi. Det er to hovedfaktorer som samvirker, støy og forstyrrelser i form av kjøring (bevegelsen). Studier på fuglearter som kommuniserer mye via lyd, som hakkespetter, ugler og andre, dokumenterer at de vil migrere fra denne type områder. Med andre ord de presses ut og bort fra slike områder (Edvardsen og Lund, 1996). Det er ikke bare det berørte arealet som blir berørt, men også store deler av det omliggende arealet. Således har hjortevilt nå endret sin bruk av arealet langs med Vassfjellet og trukket seg bort. Det igjen gir økt risiko for beiteskader andre steder, som f. eks. kan observeres i Klasåsen. Hakkespetter og ugler har den siste vinteren blitt observert i unormalt høyt artsmangfold og på individnivå i Målsjøområdet. Hønsefugl som tidligere hadde sine spillplasser på Fuglemyrene nært disse to arealene, observeres sjeldnere generelt og spillplassene er borte. Forurensing: EUs Deponidirektiv og Vanndirektiv skal ivareta det biologiske mangfoldet. To nye pukkverk/steinuttak vil føre med seg økt forurensing i form av støv, støy og tilslamming av vassdrag. I tillegg bygges det opp en stor sandrygg i Nidelva ved utløpet av Tullusbekken som følge av sand fra vasking av grus og mindre partikler fra sprenging av berg og stein. Noe som gir økt tilslamming av bunnforhold i vassdragene. Disse partiklene er skarpe og fester seg til gjeller på fisk og bunndyr. Tilslammingen endrer leveforholdene på bunnen i vassdraga. Enkle metoder som etablering av fangdammer i serie kan bunnfelle disse skadelige partiklene fra sprengingen, og fra vasking av grus. Naturvernforbundet har påpekt dette i flere høringssvar tidligere uten at dette er blitt utført. Kjemikalier fra sprengingen øker eutrofieringen av Nidelva. 2

117 Støv og støy er regulert for denne type virksomhet i forurensingsloven 30. Denne loven setter grenseverdier for støy og regulerer når på døgnet næringen kan drifte. F. eks. hverdager natt 23-07, 45L night. Støv er regulert, også med frekvens av målinger angir utslipp til vann, og nedslamming av resipient. Dette er som beskrevet tilfelle både for Tullusbekken og Nidelva. Loven setter grenseverdi for når partikler skal samles opp i sedimenteringsbasseng. Naturvernforbundets lokallag Klæbu og Melhus ber om at områdene R2 og K3B konsekvensutredes med tanke på risikoen for forurensning av vassdragene Tullusbekken og Nidelva. Områdene R2 og K3B konsekvensutredes før vedtak om regulering med tanke på støy og støv forurensing. Om disse skal reguleres inn må det stilles krav til tiltakshavere av kravene som loven setter følges, videre at spyleutstyr med vann for å hindre støv monteres slik som loven har bestemt, at vegetasjonssone er etablert mellom boliger, oppvekstsenter og barnehager, og at frekvenser av målinger på de nødvendige parametrene som loven angir blir utført. Målinger med støv i luft både innenfor 500 meter fra ustyr for steinknusing, og lengre unna. Målinger for støy utføres regelmessig ved næring, ved boliger, oppvekstsenter og lengre unna influensområdet. Målinger av partikler fra sprenging og vasking av grus i vann utføres regelmessig, både i influensområdet, Tullusbekken og i Nidelva. Kulturminner: Det er særlig Steindalsveien og andre seterveier som vil bli berørt som kulturminne. I tillegg blir den gamle veien mellom Sjøla og Nideng, og Hyttfossen berørt. Dette er en meget gammel ferdselsåre som gikk langs foten av Vassfjellet helt til der den krysser Vassfjellveien og Tullusbekken, og går sørover mot Storsvegårdene på Lappen. Denne veien er svært gammel, og kommer inn under automatisk fredete kulturminner. I 2016 er bare fragmenter av denne veien igjen på strekningen Tanem oppvekstsenter Bromstadgrenda Vassfjellveien. Siden veien gikk over fuktige områder er det en viss sannsynlighet for at det finnes kavlebruer, og dermed kan veien la seg datere. Disse to arealene som en er bedt om å vurdere særskilt, vil om de blir regulert skade og trolig ødelegge kulturminner. Datering er nødvendig for å kvalitetssikre alder på denne veien. Det må lages en nøyaktig kartlegging, og konsekvensutredning som inkluderer datering i forkant før endelig regulering vedtas. Om disse to arealene blir vedtatt regulert inn, må seterveiene og den gamle ferdselsåra langs med Vassfjellet (fragmentene som er igjen) ha tilstrekkelig bred nok vegetasjonssone på begge sider, minimum 15 meter. 3

118 Friluftsliv: Utøvelse av friluftsliv i områder knyttet til mye støv og støy, som påvirker biologisk mangfold, kulturminner og landskap, fører til at mange kvier seg for å ta et slikt område i bruk til dette formålet. I tillegg kommer risikoen for uønskete hendinger i mulig konflikt mellom barn og unge, med gravemaskiner og lastebiler. En ønsker å finne ro og stillhet i naturen, ikke lyden av steinknuseri og støvet fra blandinga. Det å ha med seg hund i dette området, vil føre til at hunden utsettes for mye støy. Risiko for ras, kvikkleireskred, jordsklidninger: Tyngde av sand over kvikkleire er ingen god situasjon. Når sand blir ført ut i Nidelva med vannet i Tullusbekken gir dette sandbanker som bygger seg opp. Det er nå to uker siden Naturvernforbundet fikk melding om at en stor sandrygg har bygd seg opp i Nidelva utenfor Tullusbekken. Vekt fra sandryggen over kvikkleire er ingen god og heldig situasjon. Dette kan bidra til å øke risikoen for jordskred. Uten R2 og K3B: Naturvernforbundets lokallag slutter seg til at optimal løsning for naturen, innbyggere og kulturminner er å utelate disse to fra kommunedelplana. Dette er bekreftet i høringsrunde 1 i de fleste høringssvarene (ca. 14 av 19 totalt). Kilder: EU Deponidirektivet: Edvardsen og Lund Effekter av militære skytefelt på fuglelivet. Landskapsvernkonvensjonen: jonen.pdf Støy og friluftsliv: Med vennlig helsing, Kjell André Brevik (leder) Naturvernforbundet i Melhus og Klæbu 4

119 Trondheim Merknad til offentlig ettersyn kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan På vegne av tiltakshaver Langmo As sendes herved merknad til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan som er lagt ut til offentlig ettersyn og høring med merknadsfrist 29. april Selberg arkitekter AS utarbeider på vegne av Langmo AS en reguleringsplan for eiendommen Langmo gnr./bnr. 38/2 m.fl. Planarbeidet ble første gang oversendt kommunen 24. april 2014 (Planid K ). Vi registrerer at det er foretatt mange endringer i kommunedelplanen. Flere av disse får konsekvenser for vårt planarbeid på Langmo og den fremdriftsplanen vi har avtalt med grunneiere og kommune tidligere. Videre følger våre refleksjoner og begrunnede forslag til endring. I hovedsak dreier dette seg om at vi ønsker del B 1.1 første og tredje punkt strøket. Vi reagerer på at det stilles krav om tiltak på Langmo på grunn av negative konsekvenser knyttet til deponiet på Øvre Forset. Vi henviser her til del B 1.1 tredje punkt. Det er et prinsipp innenfor miljøretten at «forurenseren skal betale». I dette tilfellet er ikke prinsippet fulgt. Det fremstår som urimelig at Langmo må foreta støvmålinger og avvente utbygging i minst ett år, som følge av støvflukt fra deponiet. Deponieier må selv sørge for at det oppnås tilfredsstillende luftkvalitet på sine naboeiendommer, herunder Langmo. Dette følger også av forurensningsloven 7, som pålegger forurenseren å begrense sin forurensning. Dette er også i samsvar med granneloven 2. Det er i dette tilfellet rimelig å stille krav om at det iverksettes avbøtende tiltak innenfor massedeponi på Øvre Forset del A for å ivareta god luftkvalitet på Langmo. Det må også påpekes at Langmo ligger høyere i terrenget enn Øvre Forset, og at det allerede er et vegetasjonsbelte som vil kunne fungere som en buffer. Om disse faktorene i seg selv ikke er nok til å oppnå god luftkvalitet på Langmo, vil det være naturlig at deponieier på Øvre Forset får krav om å f.eks opparbeide buffer mot fylkesvegen, på lik linje med område K1B. Avbøtende tiltak på område Øvre Forset A og B og K1B vil kunne gi tilfredsstillende luftkvaliteten på Langmo. Grunnlaget for rekkefølgekravet i 1.1 første punkt faller Side 1 av 2

120 dermed bort. På bakgrunn av dette kan både første og tredje punkt i bestemmelse 1.1 (Del B) fjernes. Dette gir anledning til å starte en utbygging på Langmo uavhengig av fremdriften på Øvre Forset, men som likevel ivaretar luftkvaliteten. I og med at reguleringsplanen for Øvre Forset deponi allerede er sendt inn til behandling i kommunen, antar vi at kravene til avbøtende tiltak videreføres i detaljreguleringen. Vi ser at kommunen har vært nødt til å senke detaljeringsgraden på kommunedelplanen. Vi er likevel opptatt av at det gjennom regulering fastsettes konkrete tidsrammer for de ulike tiltakene og fasene. Særlig er vi opptatt av at det stilles krav om når bufferen i K1B skal være ferdig. Per i dag lagrer Forset Grus masser på egen eiendom. Dette gjør at man kan ta ut- og fylle opp masser uavhengig av etterspørsel i markedet og tilgang på eksterne masser. Vi ønsker derfor at det i detaljreguleringen for område K1B og K1A tidfestes når bufferen skal være ferdig. På grunn av rekkefølgekravet i 1.1 punkt to, vil dette være vesentlig for utbyggingen av Langmo. Følgende bestemmelse foreslås til kommunedelplanen: «Tidspunkt for ferdigstillelse av permanent buffer, K1B må gå fram av detaljregulering av Øvre Forset, områdene K1A og K1B.» Med vennlig hilsen Selberg Arkitekter AS Siv Minna Aastorp Gruppeleder Plan Tone Ødegaard Saksbehandler Side 2 av 2

121 Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Klæbu kommune postmottak@klabu.kommune.no Trondheim, 29. april 2016 Uttalelse om kommunedelplan for Tanem og Tulluan FNF er et samarbeidsnettverk for naturvern- og friluftsorganisasjoner på fylkesnivå. I Sør- Trøndelag er elleve organisasjoner tilknyttet FNF som til sammen har medlemskap. Vi arbeider for å bevare natur og mulighetene å utøve friluftsliv, både i nærmiljøet og i villmark, i skogen og på fjellet. Nærturområder er viktige Friluftsliv er en samling av aktiviteter med svært stor oppslutning, ni av ti sier at de er interessert i friluftsliv 1. Friluftsliv skaper mye fysisk aktivitet og dermed bedre folkehelse, det er dessuten den gruppe av aktiviteter som har størst potensial å nå ut til enda flere, i alle aldre fra barn til eldre. Spesielt friluftsliv i nærområdet er et viktig lavterskeltiltak som aktiviserer grupper som er lite fysisk aktive. To tredeler av befolkningen sier at om de skal bli mer aktive er det fysisk aktivitet i naturen de er interessert i å begynne med eller gjøre mer av 2. Planområdet er et viktig nærturområde der folk tar en kveldstur etter arbeid eller dagstur under en fridag, det gir store verdier for samfunnet i mindre sykefravær og reduserte sykehuskostnader. En rapport fra Helsedirektoratet har slått fast at samfunnskostnaden for fysisk inaktivitet er på 455 milliarder kroner 3. Skal folk fortsette å gå på tur må man bevare attraktive turområder i nærmiljøet for å gjøre det lettere for folk å komme seg ut på tur uten å kjøre langt. Kommunen har en folkehelseplan som legger vekt på å tilrettelegge for fysisk aktivitet, og at grønne nærområder er viktige folkehelsetiltak. Vi mener at det må følges opp ved å ta stor 1TNS Gallup Synnovate oktober http://

122 hensyn til friluftsliv i dette området, både fra Tanem, Tulluan og Moen. Det må også tas hensyn til at områdene i Vassfjellmarka sør for Tanem er viktige i tur- og uteskolesammenheng for skolen og barnehagen på Tanem. Rekkefølgekrav Vi mener at man må vedta strenge rekkefølgekrav for å unngå at det til enhver tid er tatt i bruk for store områder. Man må stille krav om hvilke områder man kan begynne med og hva som kreves for å sette i gang drift i et nytt område. Vi mener at det ikke skal åpnes for at man bruker mer areal til enhver tid enn hva man gjør i dag. Når man er ferdig i et område må man begynne å føre det tilbake til naturtilstanden, og tilpasse terrenget så det får naturlige formasjoner og planter kan begynne å vokse. Det er blant annet viktig å planere på en måte som ikke gir hinder for vilt som trekker i øst-vest-retning. Det kan nå og senere være behov for ytterligere kartlegging og utredning av konsekvenser for vilt/økologiske korridorer, og dette må følges opp. I noen tilfeller blir man ferdig i en del av grustaket, for å deretter gå videre til andre deler i det samme grustaket. I slike tilfeller må man begynne revegeteringen før man er ferdig med hele grustaket, slik at naturen skal komme tilbake så raskt som mulig. (Se også under Trafikk i denne uttalelsen.) Støy og forstyrrelser En av de viktigste grunnene til at man går på tur er at man vil komme ut i rolige omgivelser, vekk fra støy og stress. Derfor har veilederen for støy, T-1442, egne krav til støy i rekreasjonsområder. For nærfriluftsområder, som dette er en del av, er grensen på L den 40 db. Rådmannen opplyser i forbindelse med forrige høringsprosess for kommunedelplanen, at det er «gjort en grundig støyutredning, med og uten impulsstøy. Grenseverdien for gul sone med impulsstøy er 45 db. Ut fra støykartene som foreligger kan man tolke at de fleste turstiene i området vil bli påvirket av støy over 40 db når det er full virksomhet i området. Det vil være vanskelig å skjerme turstier mot denne støyen.» Vi mener derfor at man må stille strenge krav til avbøtende tiltak mot støy. Tidsbegrensninger for drift i området er derfor svært viktig for å skjerme lokalbefolkningen og utøvere av friluftsliv mot støy og støv utenom arbeidstid, spesielt i helger og på ettermiddager. Drift som medfører støy, støv og forstyrrelser bør avsluttes alle hverdager kl , altså tidligere enn hva som er foreslått i bestemmelsene 2.6 og 3.3 (kl.20.00). Subsidiært på noen faste hverdager, spesielt sommerhalvåret. Det bør også vurderes tiltak og tidsbegrensninger for å sikre ynglefredningstiden (april-juni), når en rekke dyr er spesielt sårbare for tilsvarende forstyrrelser. Industrien som planlegges på Tullusmyra N1-2 og eventuelt andre areal som etterbruk må ikke være av en karakter som vil gi støy og forurensning for folk som ferdes i området. Ekstra konfliktfylte områder Utredningene viser at det er mange områder med en del naturverdier, fra lokal verdi til nasjonal verdi. Generelt viser vi til Naturmangfoldloven og spesielt føre-var-prinsippet og samlet belastning, slik at man sikrer kunnskapsgrunnlaget og vurderer inngrepene opp den samlede belastningen på tilsvarende naturområder i regionen. Naturverdiene skal ha vært kartlagt i 2012, men det bør vurderes konkrete tiltak for å sikre de viktige verdiene, bl.a. i

123 ravinedalen langs Tullusbekken og de eldste skogsfeltene, inkludert forekomst av trådragg (sårbar lavart med stor forvaltningsinteresse). Vi mener at de områdene, som Egga nord og den gamle barskogen av lokal verdi på Nedre Forset (K2B), må bevares og det må etableres buffersoner mot inngrep. Vi oppfordrer til at grunneier tilbyr en form for frivillig vern av de viktigste naturverdiene i området. Skjerming og buffersoner med voller og bevaring/revegetering/beplantning av skogholt må være et minimumskrav av hensyn til støy-/støvreduksjon, avrenning, naturopplevelser og biologisk mangfold. Minimumskrav må konkretiseres nærmere hva som gjøres i gjeldende forslag til bestemmelser punkt 2.10 og 3.5. Det innbefatter også at nyplanting av skog bør gjøres med mål om å restaurere stedegne naturtyper/variasjoner, og helst på samme lokalitet. Om det ikke er mulig, må man prøve å kompensere for skaden ved å gjenskape de samme naturverdiene andre steder innenfor området. Mange naturverdier er vanskelige å erstatte helt og det kan ta lang tid før et nytt areal får tilnærmet de samme verdiene. Man må derfor ikke se den muligheten som en løsning som fullt ut kan brukes istedenfor å bevare eksisterende områder med høye naturverdier. Man må kartlegge nøye hvor det er mest naturlig at folk beveger seg i området for å komme opp mot Vassfjellet, både fra Tanem, Tulluan og Klæbu. Det holder ikke å kartlegge kun der folk går per i dag, da flere stier allerede kan ha redusert opplevelsesverdi og ferdsel. Tanemsbrua (fv921 over Nidelva) nordøst for området, videre via Jørgen-/Brannåsvegen, kan være en viktig ferdselsvei for gående og syklende fra Klæbu, gjennom det aktuelle området og videre mot Vassfjellet. Disse stiene må skjermes mest mulig fra inngrep og man må planlegge rekkefølgen av uttakene så flere viktige stier ikke ødelegges samtidig. Vi frykter at skjermingstiltak ikke er tilstrekkelige for å ivareta friluftsopplevelsene i området. Stier og veier må vedlikeholdes og repareres, og turområder erstattes og restaureres, dersom de blir skadet av aktiviteten i området. Vi viser til Fylkesmannens faglige råd i forrige høringsrunde om at det ikke bør åpnes for næringsareal på eiendommen Forset Øvre (K1) når uttak av sand og grus avsluttes, på bakgrunn av nasjonale mål om å unngå tap av biologisk mangfold, at det vil redusere den samlede belastningen på naturmangfoldverdiene, og det er nødvendig med sammenhengende grøntdrag mellom Vassfjellet og Nidelven. Det er i tillegg til en stor utvidelse av eksisterende steinbrudd også planer om et steinbrudd lenger sør. Med tanke på dette er et viktig nærområde for en stor andel av Klæbus befolkning, anbefaler vi at disse planene om ytterligere etablering av steinbrudd i Vassfjellets markagrense legges på is. Steinbrudd er et langt mer dramatisk inngrep enn grustak, som kan planeres igjen og revegeteres. Uttak av stein er langt mer støyende enn grusuttak. Støyen har karakter av impulsstøy og har lang rekkevidde. En er ikke minst sårbar for støy når en går i marka. Her er intensjonen for svært mange å oppleve naturens stillhet og ro. Uttak av masser og massedeponier må dessuten vurderes opp mot tilsvarende aktivitet i tilgrensende kommuner, deriblant Trondheim.

124 Myr og karbonlagring Myrområder er viktige for biologisk mangfold, og intakt lavlandsmyr er en naturtype under press. Myrer tar opp store mengder karbon, og kan lagre det i lang tid. Gjennom å bygge industriområder på myr risikerer man store negativ effekt på klimaet, både på grunn av mindre opptak og utslipp av det som er lagret. Selv om områdene allerede er regulert til industriformål, og deler av myråmrådet allerede er drenert, mener vi at det bør utredes hvor stor påvirkning det samlet sett har på det biologiske mangfoldet og klimaet, og det bør vurderes omregulering. Å la være å ødelegge myr er ofte et rimelig klimatiltak som gir stor direkte effekt. Tullusmyran er viktig for biologisk mangfold og har fått verdi C. Gjenværende myr med store verdier bør tas vare på og ikke reguleres til industri/næring. Det må også sees i sammenheng med den samlede belastningen (jf. Naturmangfoldloven), dersom det litt lenger sør mot Vassfjellet skisenter (på Fuglmyra) anlegges trav-/hestesportsenter. Myrene i Norge er under press 4, og det er viktig at ikke alle lavlandsmyrene bygges ned. Allerede drenerte myrer og dammer bør restaureres til naturtilstand, og næringsarealer bør i størst mulig grad legges utenom selve myrene. Trafikk Økt aktivitet i området gir også mer trafikk. Man må gjennomføre tiltak ihht. rekkefølgebestemmelsene for å sikre at barn og andre myke trafikanter kan ferdes trygt før aktiviteten i området eventuelt øker. Det er ikke bare viktig for den daglige transporten langs veien, men også for at de skal ha mulighet å komme ut i skogen på egenhånd for å leke. Ideelt sett burde ny fylkesveg 704 være på plass på hele strekningen (Tanem-Tulluan- Moen inkl gang-/sykkelvei) før virksomheten evt. utvides i dette området. Vannforekomster Alle vannforekomster må sikres i henhold til vannforskriften. Avrenning av slam, nedfall av støv, samt endring av tilførsel og løp, kan forverre de økologiske betingelsene eller forhindre måloppnåelse. Tullbekken og tilførselsbekkene er utsatte for tilsig og risikrer å ikke oppnå målene (rød/høyeste risiko), og resultatet av jevnlige, uavhengige og kvalitetssikrede målinger må umiddelbart få innvirkning på drift i området. Annen forurensning, som av olje, må også forhindres med konkrete forebyggende tiltak. Uttalelsen støttes av: FIVH-Trondheim, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Norges Jeger og Fiskerforbund i Sør-Trøndelag, Norsk Botanisk forening Trøndelagsavdelinga, Norsk Ornitologisk Forening avdeling Sør-Trøndelag, Syklistenes Landsforening, Trondhjems Turistforening og Trondheim Turmarsjforening. Erik Brenna Fylkeskoordinator FNF Sør-Trøndelag 4https://

125 Fra: Bilpartner1 AS Sendt: 29. april :31 Til: Postmottak Kopi: Geir Magne Sund Emne: VS: 11/ &86 Vedrørende kommune delplan for vassfjellet, Tanem - Tulluan Jeg viser til regelverket rundt svevestøv. Jeg er sterkt plaget av dette pga all tungtransporten fra grustaket som passerer eiendommen min. Ved en måling (2015) på nedfallstøv som ble satt 1 meter fra veien som passerer huset mitt ble det målt 16 gram svevestøv pr m2. Jeg ber om at Klæbu kommune omregner disse 16 gram til enheten ug/m3, for å sikre seg at ikke kravet på 50 ug/m3 overskrides. Forurensningsloven sier: Kommunen er forurensningsmyndighet Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for at de ulike bestemmelsene i forskriften følges opp. Kommunene skal blant annet sørge for gjennomføring av målinger/beregninger, rapportering av måledata, utarbeidelse av tiltaksutredninger og at almenheten er oppdatert om luftkvaliteten i kommunen. Jeg ber om at kommunen fremlegger data på at ikke svevestøv fra vei ikke overskrider maks kravene. De er som sagt ansvarlig for dette (forurensningsloven) og jeg antar at siden kommunene tillater ytterligere økning av driften i grustaket må de ha sjekket at kravene i dag ikke overskrides. Jeg ber om en fremleggelse av dokumentasjon på dette snarest mulig. Jeg mener at det som ble målt på min eiendom (16 g/m2) er langt over det som kan aksepteres og hvis man i tillegg skal tippe semitrailere rett ved eiendommen min i løpet av en 5 års periode, vil all vinden som hele tiden blåser i dette området forverre situasjonen. Jeg minner også på om at Trondheim kommune er dømt i EFTA domstolen for brudd på EU luftkvalitetsdirektiv. (forurensningsloven) Og støvmengden rundt grustaket er vesentlig større enn støvmengden som er sentrum av Trondheim. Regelverk Svevestøv og NO 2 er de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer og tettsteder. I Norge har vi tre ulike styringsmål for lokal luftkvalitet; forurensningsforskriften (kap7), regjeringens nasjonale mål for lokal luftkvalitet og luftkvalitetskriterier. Figuren nedenfor viser forholdet mellom forurensningsforskriften, nasjonale mål og luftkvalitetskriteriene for svevestøv (PM10). Grenseverdiene i forurensningsforskriften skal sikre et minimumsnivå for luftkvalitet og er juridisk bindende grenseverdier. Nasjonale mål ligger noe lavere enn grenseverdien og er regjeringens fremtidige mål for luftkvalitet. Luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet angir nivåer som er helsemessig trygge for alle, også de mest sårbare gruppene i samfunnet. Nedenfor følger en mer detaljert beskrivelse av forurensningsforskriften, kap 7 om lokal luftkvalitet. Forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet Lokal luftkvalitet reguleres av forurensningsforskriften kapittel 7. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til utendørs luftkvalitet og å sikre at disse blir overholdt. I tillegg setter forskriften krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon.

126 Forskriften er hjemlet i forurensningsloven (Lov om vern mot forurensninger og om avfall av nr. 6) og bidrar til gjennomføring av EUs direktiver for utendørs luftkvalitet (Directive 2008/50/EC on ambient air quality and cleaner air for Europe og Directive 2004/107/EC relating to arsenic, cadmium, mercury, nickel and polycyclic aromatic hydrocarbons in ambient air) i norsk lovverk. Forskriften inneholder juridisk bindende grenseverdier og målsetningsverdier for konsentrasjoner av ulike luftforurensningskomponenter. Følgende stoffer reguleres av forskriften: svevestøv mindre enn 10 mikrometer (PM 10 ) svevestøv mindre enn 2,5 mikrometer (PM 2,5 ) nitrogenoksider (NO x ) og nitrogendioksid (NO 2 ) svoveldioksid (SO 2 ) bly (Pb) benzen (C 6 H 6 ) karbonmonoksid (CO) arsen (As) kadmium (Cd) nikkel (Ni) benzo(a)pyren (B(a)P), som indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner kvikksølv (Hg) Ozon (O 3 ) Alle utslippskilder som bidrar til konsentrasjoner av disse stoffene omfattes av forskriften. Kommunen er forurensningsmyndighet Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for at de ulike bestemmelsene i forskriften følges opp. Kommunene skal blant annet sørge for gjennomføring av målinger/beregninger, rapportering av måledata, utarbeidelse av tiltaksutredninger og at allmenheten er oppdatert om luftkvaliteten i kommunen. Forurenser skal gjennomføre tiltak Forurenser er eiere av anlegg hvor det foregår forurensende aktivitet, som for eksempel veier og industribedrifter. Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre tiltak, og skal medvirke til målinger/beregninger og utarbeidelse av tiltaksutredninger. Kostnader forbundet med oppfølging av forskriftens krav skal dekkes av anleggseier. Nyttige lenker Forurensningsforskriften kapittel 7 Veileder til forurensningsforskriften kapittel 7 Nasjonale mål Luftkvalitetskriterier Kommentarer til forskriften Tiltaksveileder EU sine sider om EU lovgivning (på engelsk) Direktiv 2008/50/EC Direktiv 2004/107/EC Miljøkommune sine sider om lokal luftforurensning Jeg ber derfor om at ytterligere utvidelse av grustaket stoppes. Det samme gjelder de lastebillass som skal tippes rett ved min eiendom.

127 Dette fordi det blir umulig å komme under grenseverdiene. Hvis tiltaket skal gjennomføres ber jeg om at kommunen pålegger grustaket målinger av svevestøv fra vei, at kravet på 50 ug/m3 ikke overskrides, og det samme gjelder svevestøv fra produksjonen i grustaket. Og da mener jeg at målingene skal pågå kontinuerlig over f eks en 5 års periode for å sikre at krav ikke overskrides. Og siden jeg blir mest utsatt må målestasjonene stå på/ved min eiendom så vi vet hva vi utsettes for av støv. Kun slik kan kommunen være sikker på at luftkvaliteten, som de er pålagt å sikre ikke overskrider grenseverdiene, er god nok. Det bees også om at kommunen legger grenseverdiene ett stykke under de maksimale verdiene. Dette fordi mennesker dør i Norge pga svevestøv fra vei. Mange kommuner har innført krav om målinger av svevestøv. Blant annet Narvik som har en bedrift som laster malm over i båter. Selv om dette skjer i lukkede anlegg, så har de Satt opp en målestasjon som kontinuerlig måler svevestøvet i byen. Jeg mener tiden er kommet for at Klæbu også skal gjøre dette. Se: 096ce6a3f21c} Det ville vært en stor trygghet for innbyggerne på Tanem om vi også kunne sett dette fra dag til dag. Eller er verdiene så høye at de ikke tåler dagens lys? Som sagt så er det slik at forurensningsloven pålegger tiltakshaver kostnaden for målinger, så dette kan Klæbu kommune pålegge tiltakshaveren. Da blir ikke dette noe kostnad for kommunene. Harald S. Hansen Mob:

128 Fra: Bilpartner1 AS Sendt: 29. april :38 Til: Postmottak Kopi: Geir Magne Sund Hei igjen Jeg glemte å legge ved at det er kommet nye krav fra 1 januar på svevestøv. Dette er ett direktiv fra Miljødepartementet: Mvh Harald Hansen Strengere krav til luftkvaliteten Nyhet Dato: Nye grenseverdier for svevestøv trer i kraft fra 1. januar De nye grenseverdiene er strengere enn minstekravene som er satt til svevestøv i EUs luftkvalitetsdirektiv. Bakgrunnen for de nye grenseverdiene er forskning som viser at det er større helsefare knyttet til lavere konsentrasjoner av svevestøv, eller partikler, enn tidligere antatt. -Luften i byene våre må bli renere. Derfor er det et viktig tiltak når vi 1. januar innfører strengere grenseverdier for svevestøv, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefalte å stramme inn grenseverdiene for partikler i utendørs luft både for PM10 og PM2,5. Skjerpede grenseverdier for svevestøv innebærer at grensen for lovlig forurensning senkes. Dette betyr at kommunene som lokal forurensningsmyndighet, sammen med annleggsierne, må sørge for at forurensningsnivåene ikke overskrider de nye grenseverdiene.

129 Dette vil bidra til å bedre den lokale luftkvaliteten, og også redusere faren for ytterligere brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Grenseverdiene for svevestøv (PM 10 og PM 2,5) i forurensningsforskriftens Kap. 7 endres fra og med 1. januar som følger: Svevestøv Tidligere grenseverdier Grenseverdier 1. januar 2016 PM μg/m 3 25 μg/m 3 årsmiddel PM μg/m 3, maksimalt 35 tillatte 50 μg/m 3, maksimalt 30 tillatte døgnmiddel overskridelser per år overskridelser per år PM 2,5 25 μg/m 3 15 μg/m 3 årsmiddel

130 Klæbu kommune (Innspillet sendes kun elektronisk til Klæbu 29. april 2016 Høringsinnspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen angående kommunedelplan for Vassfjellet (Ref 11/ &86) Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) ønsker med dette å gi innspill til kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem - Tulluan. I et regionalt perspektiv er det viktig at det er god tilgang deponi, samt steinog grusmasser. Her spiller Klæbu en nøkkelrolle for mange pågående og kommende byggeprosjekter i vår region. Nesten alle utkjørte masser går pr dags dato til Trondheimsregionen. Pågående og kommende utbyggingsprosjekter i regionen krever stor kapasitet både på uttak og mottak av masser. Her må bransjen og kommunene i regionen stå samlet for å bidra til beste for regionen. NiT er kritisk til at videre utvikling av arealene i området, det være seg uttak eller mottak av masser fra nye deler av området, eller opparbeidelse av næringsarealer i områder hvor en er ferdig med å ta ut masser blir satt på vent til ny FV704 er på plass, slik planforslaget legger opp til. Løsning for FV 704 fra Tanem til Tulluan og tidsplan for utbygging av parsellen er ikke avklart. Å legge restriksjoner på uttak av ressurser regionen har bruk for, vil være alvorlig for både for regionens byggeprosjekter og for de næringsaktører som driver virksomhet i området. Det er lagt inn ulike vilkår for de ulike aktørene i området, noe som er uheldig. For noen delområder settes det krav til at FV 704 skal være ferdig utbedret forbi Tanem, mens for andre settes det krav om avklaringer tilknyttet trasevalg og finansiering av hele parsellen. Hvorfor det kun kan brukes masser fra ett delområde for opparbeidelse av områder for næringsbebyggelse N1 og N2 i søndre del av planområder og også N3 (hvor det måtte være) er vanskelig å forstå. Område N2 kan opparbeides og klargjøres for bebyggelse, men ikke bebygges før FV704 er ferdig utbedret forbi Tanem. Vil et slikt krav om ferdig FV704 fra Tanem til Tulluan også legges på travsportanlegget om det blir vedtatt etablert ved foten av Vassfjellet, med planlagt åpning i 2019 slik kommunen ønsker? Bestemmelsene bør åpne for at det gis mulighet til å åpne nye brudd, og å utvikle nye næringsarealer, hvis det samtidig innføres tiltak som bidrar til at støv og støy fra aktivitetene holdes innen akseptable verdier. Det kan tenkes en rekke andre tiltak som kan iverksettes for å bedre støv, støy og Næringsforeningen i Trondheimsregionen, NiT Besøksadresse: Dronningens gt. 12 Postadresse: Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Telefon: Org.nr firmapost@trondheim-chamber.no

131 trafikksikkerhetsforholdene på Tanem, som ikke betinger ny vei gjennom eller forbi Tanem. For øvrig vises det til NiTs tidligere innsendte uttalelse datert Med vennlig hilsen Næringsforeningen i Trondheimsregionen Kaare Hagerup Daglig leder NiT Klæbu Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Næringsforeningen i Trondheimsregionen, NiT Besøksadresse: Dronningens gt. 12 Postadresse: Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Telefon: Org.nr firmapost@trondheim-chamber.no

132

133 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/513-7 Årsmelding/regnskap 2015 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner årsberetning og årsregnskap Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) med kr dekkes senest inn i driftsbudsjettet for SAKSUTREDNING Vedlegg - Årsrapport 2015 Klæbu kommune - Kontrollutvalgets uttalelse til Klæbu kommunes årsregnskap Revisjonens uttalelse om årsregnskapet Saksopplysninger Fremleggelsen av årsregnskapet følger samme mal som året før. Økonomisjef vil i møtet fremlegge regnskapstallene. Økonomiske og administrative konsekvenser Siden regnskapet viser et underskudd på kr , sier kommunelovens 48 at det skal gjøres vedtak om inndekning innen Dette vil ha konsekvenser for årsoppgjørsdisposisjoner i 2016 og / eller budsjettet for 2017.

134 ÅRSRAPPORT 2015 KLÆBU KOMMUNE 1

135 ÅRSRAPPORT 2015 Årsrapportetn er rådmannens tilbakemelding til kommunestyret om hvordan mål og tiltak i budsjett 2015 og handlingsplan er satt ut i livet. Årsrapporten er en kombinasjon av årsberetning, som er obligatorisk, og årsmelding, som er valgfri. En årsmelding har til formål å gi et bilde av alle aktivitetene som ikke lar seg måle i kroner, øre eller årsverk. Det er i rapporten gjort et forsøk på å belyse disse, samt at det er forsøkt å synliggjøre andre tallstørrelser enn de obligatoriske regnskaps- og budsjetttallene. Dokumentets oppbygning er : 1. Rådmannens forord 2. Årsberetningen 3. Rådmannens rapport om arbeidet i enheter og tjenesteområder Årsberetningen inneholder alle krav ihht. GKRS som er det kommunale malverket for årsberetning og regnskap. Enhetenes rapporter inneholder en del andre målevariabler og en beskrivelse av hvilken tjenesteyting som utføres, samt andre aktiviteter som har foregått i Innholdsfortegnelse Årsrapport Rådmannens forord... 3 Organisasjonskartet... 4 Årsberetning for Klæbu kommune Nøkkeltall fra regnskapet Rådmannsområdet Politisk virksomhet KULTUR- OG OPPVEKSTOMRÅDET TJENESTEOMRÅDE HELSE/OMSORG Plan, eiendom og kommunalteknikk

136 RÅDMANNENS FORORD Rådmannens forord 2015 var et år preget av stor aktivitet, høye ambisjoner og stor gjennomføringskraft. Det har vært gjennomført kommunevalg og kommunestyret har fått ny sammensetning. Det ble ansatt ny rådmann og ny kommunalsjef for oppvekst. Flere investeringsprosjekt er under gjennomføring og planer om flere er vedtatt. I tillegg opplevde også kommunen i likhet med landets øvrige kommuner effektene av økt flyktningetilstrømming, med bosettings- og integreringsutfordringer. Driftsåret var preget av stramme økonomiske forutsetninger. Regnskapet for 2015 ble gjort opp med en mindre underdekning. Rådmannen ser noen bekymringer i driftsåret som må håndteres. Vi har ikke i tilfredsstillende grad funnet rom for å gjøre avsetninger til disposisjonsfond. Dette i sammenheng med økt aktivitetsnivå og ambisjoner om å gi lokalsamfunnet et tjenestetilbud med høy kvalitet, vil måtte hensyntas i fremtidige budsjett og økonomiplaner. Det avsettes fortsatt til vann- og avløpsfond, med henblikk på fremtidige investeringer. I Løpet av 2015 ble eiendomsskatt innført, noe som påvirker det økonomiske handlingsrommet positivt og reduserer den økonomiske belastningen tilknyttet større investeringer. Selv om man skulle ønsket at innføringsutfordringene hadde vært mindre, preges nå ordningen av etablert drift uten vesentlige komplikasjoner. Sykefraværet i kommunen i 2014 var på 8,8 %, dette utviklet seg negativt i 2015 til 9,4 %. Utviklingen fra 2014 til 2015 er ikke i samsvar med kommunestyrets vedtak om stabilisering på 7,6 %. Lokale AMU i alle enheter arbeider godt på området sykefravær og arbeidsnærvær i alle enhetene. Dette arbeidet videreføres. Prosjektet omsorgs- og avlastningsboliger i sentrum ble startet i september 2015 og bygget er nå i ferd med å reise seg. I tillegg ble Tanemshallen sluttført, kulturhuset har fått ny fasade og Tine Bugges veg/miljøgata og ny rundkjøring er på plass. Klæbu kommune hadde vekst i antall innbyggere på 1,2 %, noe som utgjør 72 personer, i tillegg kan det nevnes at det var fødselsoverskudd. At befolkningsveksten igjen er i positiv utvikling er gledelig. Samtidig er det utsikter til at det realiseres nye boligområder som vil stimulere til ytterligere vekst og utvikling. Kommunen har arbeidet flere ressurskrevende prosjekter som arealplan for Vassfjellet, realisering av ny fv 704, samt lokalisering av hestesportsenter. Etter valget i september er det arbeidet systematisk med Kommunereformen. Kommunen er nå i sluttforhandlinger med Trondheim kommune om en intensjonsavtale ift sammenslåing. Dette arbeidet har vært ressurskrevende, men samtidig givende både for politisk og administrativt nivå. Det skal gjøres et endelig kommunestyrevedtak om en eventuell sammenslåing 16 juni då. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle ansatte, som også gjennom 2015 bidro til å tilby innbyggerne i Klæbu gode tjenester. Samtidig vil jeg berømme samarbeidskulturen i Klæbu, som preger samspillet mellom politiske og administrative funksjoner, til beste for Klæbu sine innbyggere. Klæbu, 1. april 2015 Kjetil Mjøsund rådmann 3

137 ORGANISASJONSKARTET 4

138 ÅRSBERETNING FOR KLÆBU KOMMUNE 2015 I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (God Kommunal RegnskapsSkikk) skal rådmannen avlegge årsberetning og fremme denne for politisk ledelse. Årsberetningen skal foreligge samtidig med behandlingen av årsregnskapet. I beretningen redegjør rådmannen for kommunens virksomhet det siste året, utviklingen og spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment som utfyllende til den informasjon som gis i årsregnskapet. DRIFTSREGNSKAPET Netto driftsresultat er oppsummeringen av alle kostnader og inntekter som kommer direkte fra driften, samt finansielle kostnader. I 2015 hadde Klæbu kommune et netto driftsresultat på 3,6 mill. kr. i mindreforbruk. Dette var en svekkelse fra 12,0 mill. kr. i Det som styrket regnskapsresultatet i 2014 var utbetalingen av Adecco erstatningen og sett i den sammenheng er resultatet for 2015 bedre enn 2014 ( 10,2 mill. kr. ). Den korrigerte grafen viser regnskapsresultatet korrigert for Adecco erstatningen. Et mindreforbruk betyr at kommunen før vi avsetter midler til fond hadde et regnskapsmessig overskudd knyttet til drift og finans for Netto driftsresultat i NOK Korrigert Adecco Netto driftsresultat Resultatet er positivt selv om det er under den justerte målsetningen for god økonomistyring i kommunene. Tidligere var målsetningen 3% av driftsinntektene, men denne har blitt justert til 1,75% av driftsinntektene for regnskap For Klæbu kommune vil dette bety 7,8 mill. kr i mindreforbruk. 5

139 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % ,0 % -3,0 % -4,0 % Netto driftsresultat Anbefalt nivå I 2014 var utviklingen mellom kostnader og inntekter i kommunen negativ. Dette betyr at driftskostnadene steg mer enn driftsinntektene. Inntektene økte med 3,9%, mens utgiftene økte med 5,8% i En slik utvikling vil på lengre sikt legge press på kommunens økonomi og bør tilstrebes å snues snarlig. 12% Endring i driftskostnader og driftsinntekter 10% 8% 6% 4% 2% 0% %-vis vekst DU %-vis vekst DI 6

140 HOVEDOPPSTILLING SKJEMA 1A Hovedoppstilling 1A er en oppstilling av alle felles inntekter, finansielle kostnader og finansielle inntekter. Skjema 1 A er en obligatorisk oppstilling som skal presenteres i en årsberetning og en kommunal regnskapsframleggelse. Skjemaet viser alle inntekts- og finansielleposter kommunen har hatt i regnskapsåret som ikke direkte kan knyttes til en spesifikk driftsenhet, men som må betraktes som fellesskapets inntekter og kostnader. Til skjema 1A er det verd å merke seg: 1. Skatt på inntekt og formue og ordinært rammetilskudd Klæbu kommune som mange andre norske kommuner opplever at skatteinntektene blir lavere enn budsjettert. Dette skyldes flere forhold, som befolkningsutvikling, arbeidsmarkedsutvikling og utviklingen av det generelle lønnsnivået i Klæbu. Igjennom inntektssystemet kompenseres dette og dette framkommer av økningen i ordinært rammetilskudd. 2. Skatt på eiendom Innføringen av eiendomsskatt i 2015 med medfølgende takstering og vedtak om skattesats gjorde at fikk en merinntekt knyttet til skatten. 3. Andre generelle statstilskudd Denne posten inneholder refusjon for ressurskrevende brukere og sykelønnsrefusjon. 4. Avdrag på lån Grunnet likviditetspresset kommunen hadde tidlig på året ble låneopptak foretatt tidligere enn budsjettert noe som gjorde at man fikk større avdragsutbetaling i 2015 enn budsjettert. 5. Til ubundne avsetninger Dette er posten for avsetning til disposisjonsfond. Det ble ikke funnet rom for å avsette midler til disposisjonsfond i 2015 og dermed er denne posten satt til null. 6. Til bundne avsetninger Når kommunen setter av midler til selvkost fond ( vann og avløp ) kommer dette fram på denne linjen. I 2015 satt Klæbu kommune av 1,9 mill. kr til vannfondet og 1,2 mill. kr. til avløpsfondet som videre er beskrevet under temaet Balansen. 7

141 Not e Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap 2015 Regnskap 2014 Endring R Korr. budsjett Vedtatt budsjett Avvik fra korr. Budsjett 1 Skatt på inntekt og formue % Ordinært rammetilskudd % Skatt på eiendom % Andre direkte eller indirekte skatter % Andre generelle statstilskudd % Sum frie disponible inntekter % Renteinntekter og utbytte % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) % Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg % Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) % Avdrag på lån % Netto finansinnt./utg % Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk % Til ubundne avsetninger % Til bundne avsetninger % Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk % Bruk av ubundne avsetninger % Bruk av bundne avsetninger % Netto avsetninger % Overført til investeringsregnskapet % Til fordeling drift % Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk HOVEDOPPSTILLING SKJEMA 1B Hovedoppstillingsskjema 1B er en obligatorisk oppstilling av hvordan felles inntektene ble fordelt blant de ulike virksomhetene i kommunen i 2015 inkludert felleskostnader som ikke har en spesifik driftsenhet som eier. 1. Korrigert skjema 1A. Dette er oppsummeringen av alle kostnadene som ikke har en spesifik driftsenhet som eier. Her finner vi konsesjonskraft, premieavvik og lønnsoppgjørsavsetningen. Det er Adeccoavsetningen.som utgjør differansen mellom regnskap 2014 og Rådmannen. Merforbruket på rådmannsområdet knyttes i stor grad til IKT-kostnadene som har vært betydelig større enn antatt. Arbeidet med å avdekke alle IKT-kostnader har pågått hele 2015 og med budsjett 2016 har IKT fått et riktig budsjett, har alene bidratt med 2,5 mill. i overforbruk. 3. Barnehagene har i etterkant av omstillingen i 2014 tilpasset seg nytt driftsnivå og leverer mindreforbruk. Dette framkommer igjennom nøkternhet og god økonomistyring. 4. Fellesutgiftene kultur og oppvekst. Underskuddet på fellesområdet knytter seg til fordelingen mellom antall barn i privatebarnehager og kommunale, hvor de private barnehagene kom bedre ut av fordelingen enn de kommunale og gav kommunen en betydelig utfordring. 5. Hjemmetjenesten. Enheten leverer en årsrapport med et betydelig overskudd igjennom tilførselen av overskuddet knyttet til ressurskrevende brukere i 2015, 2,4 mill. kr. I tillegg har noen brukere hatt bedring og dermed blitt mindre kostnadskrevende for enheten. 6. NAV. Økonomisk sosialhjelp i kommunen har et merforbruk på 1,6 mill. kr. Dette har vært en trend i kommunene som ser ut til å flate ut, men som fortsatt er utfordrende å forutsi nivået på. 8

142 7. Kjøkkenenheten. Leverer et overskudd igjennom god styring og høy leveransegrad på catering. 8. Fellesutgifter helse og omsorg. Leverer et mindreforbruk etter at samhandlingsreformen er ut av de kommunalebudsjettene. 9. Eiendomskontoret. Her er merforbruket direkte sammenkoblet med prosessen rundt økningen i festeavgiftene samt korrigering av husleieforholdene på rådshuset 10. Fellesutgifter teknisk område. Merforbruket skyldes økte kostnader i betalingen til TBRT Not e Korr. budsjett Vedtatt budsjett Regnskapsskjema 1B - drift Regnskap Regnskap Endring Avvik korr R Budsjett 1 Korrigert skjema 1A RÅDMANNEN % STAB % STAB POST OG ARKIV % POLITISKE ORGANER % SUM RÅDMANN % SLETTEN BARNEHAGE % SENTRUM BARNEHAGE % HESTESKOEN BARNEHAGE % SØRBORGEN SKOLE % TANEM OPPVEKSTSENTER % KLÆBU UNGDOMSSKOLE % KULTUR, IDRETT OG FRITID % FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST % SUM KULTUR OG OPPVEKST % HJEMMETJENESTEN % KLÆBU SYKEHJEM % HELSE- OG FAMILIETJENESTEN % NAV % KJØKKENENHETEN % FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG % SUM HELSE OG OMSORG % PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK % PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK SELVKOST % EIENDOMSKONTORET % DOV BYGG OG EIENDOM % DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) % DOV RENHOLDERE % FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE % SUM TEKNISK % Sum fordelt %

143 DRIFTSREGNSKAPET DRIFTSINNTEKTER Driftsinntektene til kommunen økte med 16,7 mill. kr i 2015 sammenlignet med regnskapsåret 2014, en økning på 3,9%. Inntektsveksten var hovedsakelig innføringen av eiendomsskatt. Regnskapsmessig utgjorde dette en vekst på 14,2 mill. kr. i De øvrige endringene har sammenheng med overføringer fra andre og primært i form av refusjoner. DRIFTSUTGIFTER Driftskostnadene til kommunen økte i 2015 med 25,4 mill kr., en økning på 5,8 % sammenlignet med regnskap Lønnspostene utgjør 72 % av kommunens totale kostnader og er dermed den største kostnadsgruppen. FINANS Kommunen har et merforbruk knyttet til finanskostnadene. Dette skyldes at kommunen tok opp lånet for 2015 tidligere enn budsjettert og fikk ekstra avdragskostnader knyttet til dette. Ved å ta opp lånet i 1. halvår 2015 framfor andre halv år fikk kommunen 2 mill. kr. i kostnad utover den økning i finanskostnader som var budsjettert. AVSETNINGER Det blir i 2015 ikke avsatt midler til disposisjonsfond da regnskapet viser merforbruk.. Dette skjer fordi kommunene har store underliggende utfordringer knyttet til driften som må løses slik at dette igjen blir mulig. Det ble i 2015 avsatt 3,5 mill. kr til vann- og avløpsfond. 10

144 Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Regnskap 2014 Endring R Korr. Budsjett 2015 Oppr.buds jett 2015 Avvik regnskap - budsjett Sum driftsinntekter ,9 % Sum driftsutgifter ,8 % Brutto driftsresultat ,7 % Sum eksterne finansinntekter ,2 % Sum eksterne finansutgifter ,8 % Resultat eksterne finanstransaksjoner ,8 % Motpost avskrivninger ,8 % Netto driftsresultat ,1 % Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0-0,0 % Bruk av disposisjonsfond 20-0,0 % Bruk av bundne fond ,6 % Sum bruk av avsetninger ,7 % Overført til investeringsregnskapet 0-0,0 % Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0-0,0 % Avsatt til disposisjonsfond ,0 % Avsatt til bundne fond ,1 % Sum avsetninger ,7 % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk DRIFTSREGNSKAPET DRIFTSINNTEKTENE -DETALJERT Inntektene økte med 3,9% i Jf. tabellen nedenfor kan man se at det var eiendomsskatteinntektene som økte mest etter at kommunen innførte eiendomsskatt på alle bygg i Totalt har inntektene steg 3,9% i 2015 målt mot regnskap Veksten i inntektene skyldes hovedsakelig at eiendomsskatten ble innført i Inntekten knyttet til eiendomsskatt var alene på 22,8 mill. kr hvorav 14,3 mill. kr. av disse var nye inntekter for kommunen. Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue må sees i sammenheng da en svikt i i skatteinntektene vil korrigeres av rammetilskuddet. I Norge var det en generell skattesvikt i Denne rammet også Klæbu, men ble korrigert av at kommunen mottok høyere rammetilskudd. Skatteinntektene sviktet med 5,1 mill. kr, mens rammetilskuddet styrket seg med 5,5 mill. kr. i 2015 sammenlignet med budsjett. Under posten andre statlige overføringer finner vi både tilskuddet til ressurskrevende brukere og tilskudd til flyktninger. Begge disse postene gav i 2015 mindreforbruk målt mot budsjett. Andre overføringer er i oversikten overføringene igjennom salg av konsesjonskraft. Her var kommunen i 2015 god på timingen og fikk bedre avkastning enn budsjettert i et vanskelig år knyttet til strømprisene som forholdt seg lave gjennom hele

145 Driftsinntekter 0 % Brukerbetaling 22 % 4 % 32 % Andre salgs- og leieinntekter Overføringer uten krav til Rammetilskudd 1 % 0 % 26 % 9 % 6 % Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Regnskap 2015 Regnskap 2014 Endring R Korr. Budsjett 2015 Oppr.budsj ett 2015 Avvik regnskap - budsjett Brukerbetalinger ,1 % Andre salgs- og leieinntekter ,7 % Overføringer med krav til motytelse ,2 % Rammetilskudd ,7 % Andre statlige overføringer ,9 % Andre overføringer ,2 % Skatt på inntekt og formue ,1 % Eiendomsskatt ,8 % Andre direkte og indirekte skatter ,0 % Sum driftsinntekter ,9 % Driftskostnadene - detaljert Kostnadene økte med 5,8 % i 2015 jf. regnskap Dette i et regnskapsår der budsjettet skulle reduserte kostnader. Lønnsutgiftene, inkl. sosialeutgifter, økte med 3,4% fra 2014 til 2015 hvilket er rett over den statlige lønnsoppgjørsveksten for kommunesektoren i Dermed kommer den totale lønnskostnadsutgiften ut med noe høyere vekst enn kommunaldeflator. Kjøp av tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon knytter seg til en rekke små og store kostnader. Alle kjøp av varer og tjenester posteres på denne posten. De store postene i 2015 var IKT-relaterte kostnader som alene hadde et merforbruk på 2,5 12

146 mill. kr. og kjøp av tjenester fra advokat og konsulenter med 1,0 mill. kr. I tillegg kjøpte kommuene vikartjenester via vikarbyråer for 4,7 mill. kr som medførte et budsjettmessig merforbruk på 3,1 mill. kr. Der det leies inn vikar gjøres dette i de tilfeller man ikke får tak i den kompetanse som er nødvendig for å yte godkjente tjenester. Kommunens vikarforbruk i 2015 har vært innenfor budsjett. Vikarforbruket korrigert for sykelønnsrefusjoner viser et mindreforbruk på 0,6 mill. kr. Posten kjøp av tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon har fortsatt svakheter. Her ligger blant annet taksteringskostnadene til eiendomsskatten, kjøp av barnehage og oppvekst plasser både i private barnehager i Klæbu og andre kommuner, kjøp av vikarer og en rekke tjenester som kommunen kjøper for å oppfylle de krav som stilles til tjenesteytingen. Det at posten kommer fram med et stort merforbruk skyldes at mange av inntektene knyttet til disse finnes i oppstillingen av inntektene under Driftsinntektene detaljert. Driftsutgifter 5 % 4 % 0 % Lønnsutgifter Sosialeutgifter 17 % 49 % Kjøp av varer og tjenester 11 % 14 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter egen produksjon Overføringer Avskrivninger Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Driftsutgifter Regnskap 2014 Endring R Korr. Budsjett 2015 Oppr.bud sjett 2015 Avvik regnskap - budsjett Lønnsutgifter ,4 % Sosiale utgifter ,0% Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon ,7 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon ,8 % Overføringer ,8 % Avskrivninger ,8 % Fordelte utgifter ,0 % Sum driftsutgifter ,8 %

147 INVESTERINGSREGNSKAPET Oppstillingene 2A og 2B er obligatoriske ihht. kommuneloven. Skjema 2A gjengir hvilke transaksjoner som er ført i investeringsregnskapet og finansieringen av disse, mens skjema 2B er en opplisting av hvilke prosjekter som er i gang i kommunen. Det ble i 2015 tatt opp lån tilsvarende budsjettheftet, totalt 83,9 mill. kr. Disse ble ikke brukt opp i sin helhet og overføres således til regnskapsåret 2016 for fullføring av prosjektene som er påbegynt. Totalt ble 61,9 mill kr. av det bevilgede beløpet benyttet til investeringsprosjektene i Regnskapsskjema 2A Skjema 2A - investering Regnskap 2015 Budsjett inkl. Endringer Vedtatt budsjett Regnskap 2014 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Det er flere prosjekter som viser merforbruk i Prosjektene med merforbruk eller avvik fra budsjett beskrives her i skjema 2B: IKT / Edb : her er mange prosjekter i gang og budsjettet vil bli benyttet, men sluttføringen av en del av prosjektene, ny office pakk og intranett, skjer først i Sentrumstiltak-/ Klæbu torg: Den kommunale andelen av opparbeidelsen av dette prosjektet. Denne posten var ikke budsjettert, men skulle løses ved omprioritering av andre investeringsmidler. Miljøgate : Her har kostnadene overskredet budsjettet og dette er en reell budsjettsprekk. Slettetomt opparbeiding : Her kom kun deler av arbeidet i gang før vinteren kom og arbeidet ble satt på vent fram til våren

148 Byggeprosjekt omsorgsboliger : I prosjektet er resterende midler plassert på 2016 budsjettet og det er forventet at totalt byggeregnskap vil være likt budsjettet når bygget er sluttført. Sørborgen skole : Prosjektet vil komme i gang først mot slutten av 2016 og følger deretter den plan som er skissert i budsjettheftet for Kulturhuset rehabilitering : Prosjektet er gjennomført raskere enn det som er skissert i budsjettheftet og de øvrige midlene er bevilget i budsjett Hall Tanem : Hallen er sluttført og budsjetterte midler knyttet til dette byggeprosjektet er knyttet til budsjett Tjeneste Regnskap 2015 Budsjett inkl. endring 1800 DIVERSE FELLESUTGIFTER GRUNNSKOLE IKT KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER KOMP. FOR MERVERDIAVGIFT I INVESTERINGSREGNSKAPET STARTLÅN IKT/EDB SENTRUMSTILTAK / KLÆBU TORG MILJØGATE VANN AVLØP AVLØP TRONDHEIM RESERVEVANNSLØSNING - TRONDHEIM SLETTEN TOMT OPPARBEIDING BYGGEPROSJEKT OMSORGSBOLIGER EIENDOMSOMSETNING SØRBORGEN SKOLE KULTURHUSET - REHABILITERING VEI KLÆBU SENTRUM - LYSKLETT KLÆBU HELSESENTER TRINN PRESTEGÅRDSKRYSSET ASFALTERINGSPROGRAM KVIKKLEIRESIKRING LITJUGLA EPC-PROSJEKT STANDARDHEVING BYGG BRANNÅSEN BARNEHAGE HALL, TANEM STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG STANDARDHEVING KULTUR- OG OPPVEKSTBYGG STANDARDHEVING, TEKNISK VEISKILTING TRAFIKKSIKRING SØRBORGEN T O T A L T Avvik Det er generelt bra styring på prosjektene i kommunen selv om det har vært utfordrende å budsjettmessig få tilpasset bevilgningene til når kostnadene oppstår. 15

149 BALANSEN Balansen viser forholdet mellom de eiendelene kommunen har og kommunens gjeld og egenkapital. Forholdet mellom disse i balansen skal alltid være null. EIENDELER Eiendelene er verdiene av bygg og anlegg kommunen er eier av. Ved inngangen til 2015 var den regnskapsmessige verdien av alle eiendelene til kommunen 1074 mill.kr. Verdiene steg igjennom 2015 med 13,4% som følger av at nye objekter ble verdsatt. Beløpet er et utrykk for den kapital som er bundet opp i bygg og anlegg etter avskrivninger. EGENKAPITAL OG GJELD Verdien av all gjeld og egenkapital utrykkes gjennom begrepet sum egenkapital og gjeld. Balansen økte med 13,4%, grunnet økt andel egenkapital og langsiktig gjeld. MEMORIAKONTO Kommunens utestående midler knyttet til investeringer der det er foretatt låneopptak vises på denne linjen. Totalt hadde kommunen 41,1 mill. kr. knyttet til utestående investeringer hvorav mange vil gjennomføres i Balansen %-vis Regnskap Regnskap Regnskap endring Eiendeler Anleggsmidler ,2 % Omløpsmidler ,8 % Sum Eiendeler ,4 % Egenkapital og gjeld Egenkapital ,2 % Pensjonsforpliktelse ,2 % Langsiktig gjeld ,5 % Kortsiktig gjeld ,1 % Sum egenkapital og gjeld ,4 % Memoria konti Ubrukte lånemidler ,4 % Andre memoriakonti ,5 % Sum Memoriakonti ,7 % FINANS OG FINANSFORVALTNING GJELD Grunnet at kommunens likviditet ble svekket i 2014 var det et behov for å foreta låneopptaket for 2015 tidligere enn budsjettert. Dette medførte at kommunen for 2015 fikk høyere kapitalkostnader enn budsjettert. 16

150 Lånegjelden pr innbygger fikk også en nedgang grunnet høy befokningsvekst. Ved en raskere befolkningsvekst vil denne indikatoren stagnere eller reduseres. Kommunens lånegjeld er delvis bundet opp i fastrente avtaler. Dette er avtaler med ulike utløpstidspunkter og vil ved utløp bety en lavere rente enn den vi får på disse lånene i avtaleperioden. 150 mill. kr av lånene til kommunen er rentesikret igjennom avtaler med Danske Bank. Kommunen har gjennom disse avtalene noe høyere rente enn styringsrenten, men det er også slik at vi har en større forutsigbarhet i rentekostnadene. Kommunen har en total lånegjeld på 323 mill. kr. og av dette er 51 mill. kr knyttet til forvaltningslån ( startlån ). Kommunen har også i 2015 betalt høyere avdrag, 3,0 mill. kr, enn det som er minstesats knyttet til avskrivningsplanen. Kommunen brukte 23,1 mill. kr til betjening av kapitalkostnader i En nedadgående renteutvikling kan bidra til å redusere kapitalkostnadene, men dette avhenger av om bankene reduserer sine renter i tråd med Norges Bank. I 2015 var trenden at bankene samtidig med lave renter utlånsrenter økte sine marginer. Lånegjeld pr innbygger ( 1000 kr ) 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 40,9 34,8 42,2 36,1 44,9 44,3 46,1 39,0 36,8 36,7 47,6 40,5 56,1 47,7 53,1 44,7 30, Lånegjeld pr innbygger inkl formidlingslån Lånegjeld pr innbygger eksl formidlingslån Langsiktig gjeld Lånegjeld inkl. Formidlingslån Lånegjeld eks. Formidlingslån 17

151 Kapitalkostnader Renter (ex forvaltningslån) Avdrag NØKKELTALL FRA REGNSKAPET LIKVIDITET Kommunens likviditet svinger gjennom året selv om den primært er et utrykk for de midler som til enhver tid er plassert slik at de gir oss betalingsevne. Plassering er knyttet til bank for Klæbu kommune , , , , , , ,00 Likviditet 2015 Gj.snitt 0, LIKVIDITETSGRAD Likviditetsgrad er et utrykk for kommunens evne til å betale sine løpende utgifter. Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmider og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 viser det samme med den forskjell at her er det kun med de mest likvide omløpsmidlene. 18

152 Likviditetsgrad 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Måltall L1 Måltall L2 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 1 er for kommunene 2,3. Dette betyr at kommunen har god betalingsevne og kan betjene sine utgifter. Likviditetsgrad 2 Kommunen har en likviditetsgrad på 0,6. Måltallet 1 er satt ut ifra et en til en forhold mellom lett tilgjengelige betalingsmidler og kortsiktige fordringer. Kommunens likviditet har styrket seg i Dette grunnet at vi har en større andel av midlene våre plassert i bank igjennom at vi ikke har gjennomført alle investeringsprosjektene som det er foretatt låneopptak for å gjennomføre. SOLIDITET Soliditetsgraden er et utrykk for soliditet i totaløkonomien % 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Soliditetsgrad Egenkapitalsprosent Klæbu kommunen har dårlig soliditet og har de senere år hatt en fallende kurve fram til Av den totale økonomien til Klæbu kommune utgjør egenkapitalen en meget liten andel. Den markante endringen i 2014 skyldes at kommunen kun betalte avdrag på sin e lån og ikke tok opp nye og den samme trenden fortsetter i 2015 grunnet at vi ikke har fullført alle prosjekter som det ble budsjettert med. 19

153 PREMIEAVVIK VERSUS DISPOSISJONSFOND Kommunens spareevne kan synliggjøres igjennom å måle nivået på disposisjonsfondet opp mot framtidige pensjoner, premieavviket Utvikling disp.fond vs premieavvik Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik Gapet mellom avsetningene til premieavvik og disposisjonsfond økte i 2015 som følge av at kommunen ikke fant rom for å avsette til disposisjonsfond. Hvis dette skulle bli en vedvarende trend er dette en negativ utvikling for kommunen. 20

154 KOSTRA OG PRIORITERING Andel av totale Netto Driftsutgifter 2014 (Kostra) 1 % 1 % 2 % 1 % 3 % 4 % 9 % Administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern Barnehage, i % av totale netto driftsutgifter, konsern Grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter, konsern 19 % Helse og omsorg, i % av totale netto driftsutgifter, konsern Sosialtj., i % av totale netto driftsutgifter, konsern 30 % Barnevern, i % av totale netto driftsutgifter, konsern Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø, i % av totale netto driftsutg, konsern 30 % Kultur, i % av totale netto driftsutgifter, konsern Kirke, i % av totale netto driftsutgifter, konsern Samferdsel, i % av totale netto driftsutgifter, konsern Klæbu 2014 Klæbu 2013 Klæbu 2012 Klæbu 2011 Klæbu 2010 Landet uten Oslo 2014 S- Trøndela g 2014 Administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg, konsern 9,3 8,2 9,2 9,9 10,5 8,2 8,4 Barnehage, i % av totale netto driftsutgifter, konsern 19,2 18,2 17,7 19,6 2,7 14,9 16,3 Grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter, konsern 31,4 29,4 28,9 30,3 37,5 24,4 23,9 Helse og omsorg, i % av totale netto driftsutgifter, konsern 30,5 34,1 34,4 33,2 37, ,7 Sosialtj., i % av totale netto driftsutgifter, konsern 2,9 2,5 2,6 2,7 3,4 5,1 5,2 Barnevern, i % av totale netto driftsutgifter, konsern 2,1 2,4 2, ,4 3,3 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø, i % av totale netto driftsutg, konsern 1,4 1,3 1,6 1,8 2,4 1,2 1,3 Kultur, i % av totale netto driftsutgifter, konsern 3,8 3,7 4 4,1 4,9 3,8 4,3 Kirke, i % av totale netto driftsutgifter, konsern 0,9 0,9 0,8 0,8 1 1,2 1,2 Samferdsel, i % av totale netto driftsutgifter, konsern 1,5 1,6 1,4 1,3 2,1 1,6 1,7 Kostra er statens målesystem for kommunal drift. Her utrykkes regnskapsmessig forbruk opp mot tjenesteyting på en likeledes måte for alle kommuner. Det er noe lokalvariasjon i forhold til hvordan regnskapet føres, men prinsippene og grunnlaget skal være tilnærmet likt for alle. Flere faktorer avviker fra et nasjonaltsnitt hvor man ser Klæbu oppstilt mot gjennomsnitts kommunen i Norge, Oslo holdt utenfor. Basert på Kostra tallene kan det se ut som om Klæbu kommune prioriterer mer midler til oppvekst sektoren enn enn helse og omsorgssektoren. Det er i denne sammenhengen viktig å vite at dette skyldes at kommunen har inntekter knyttet til tidligere institusjonsbrukere som gjør at nettotallene for sektoren går ned. 21

155 Når kommunen bruker større andel av netto driftsutgifter på administrasjon enn sammenlignings kommunene så kan dette skyldes hvordan felleskostnader kostnadsføres. Felleskostnader og inntekter, slike som IKT, kan føres både direkte på det enkelte tjenesteområde og på rådmannsområdet og det er dermed en av de vanskeligste kostnadsgruppene i kostra å sammenligne. SYKEFRAVÆR Sykefraværsprosenten i kommunen er for 2015 på 9,4%. Dette er en økning fra 8,8% i 2014 med 0,6 prosentpoeng. Dette betyr at kommunens fraværsprosent øker og har økt gapet ned til kommunestyrets vedtak om 7,7%. Det er også i 2015 arbeidet med fravær og fraværsoppfølging. Kommunen følger IA- ordningen og malen for oppfølging som følger av dette. I tillegg har kommunen valgt å adressere fraværet der det oppstår framfor å kjøre større sykefraværsprosjekter. I sykefraværssammenheng skiller man mellom kort- og langtids fravær. Kort fravær er fravær innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager, mens langt er alt fravær over dette og som gir sykelønnsrefusjons utbetaling. Av fraværet så er andelen langtidsfravær over 70% og den største faktoren knyttet til sykefraværet. Sykefravær er en stor kostnad for kommunen og det vil det være så lenge 9,4 av 100 ansatte er syk hver dag, eller ca 36 årsverk omgjort til Klæbu kommunes antall ansatte Fraværsprosent Kommunen Snitt i perioden K.styret Fravær fordelt på kort-/langtid og kjønn ,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Kort Lang Totalt fravær M K 22

156 ANSATTE Antall ansatte som til enhver tid er på jobb i kommunen varierer. Dette har med sykefravær og behov for kommunale tjenester å gjøre. Det har over tid vært et høyere antall ansatte enn årsverk i kommunen. I 2015 var det omtrent 107 ansatte mer enn det var faste årsverk. I grafene er det kun tatt høyde for faste årsverk og faste ansatte og det vil dermed være slik at det i tillegg kommer vikarer og midlertidig ansatte som øker gapet mellom ansatte og årsverk i kommunen. Av de 469 fast ansatte som arbeidet i kommunen i 2015 var 52% deltidsansatt og de øvrige 48% var heltidsansatte. Dette er en prosentvis størst utfordring blant kvinnene der flertallet, 54%, arbeider deltid. I kommunen er det fortsatt slik at det er ansatt en høyere andel kvinner enn menn. Av de 363 årsverkene som ble rapportert pr var det 77% kvinner og 23 % menn. Dette betyr at balansen mellom kjønnene har bedret seg med +1% i 2015 sammenlignet med 2014 hvor det var 78% mot 22%. Tiltak knyttet til diskriminering er ikke iverksatt da dette ikke er avdekket som en utfordring i kommunen. Kommunen har eget etikkprosjekt og det ble i 2014 gjennomført etikk konferanse. Pr er dette prosjektet knyttet til helse og omsorg. Det ble ikke gjort ytterligere tiltak knyttet til etikk i Faste ansatte vs faste årsverk , Antall ansatte Antall årsverk 23

157 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Årsverk fordelt på kjønn 75% 75% 76% 76% 77% 76% 76% 76% 76% 25% 25% 24% 24% 23% 24% 24% 24% 24% 78% 79% 78% 22% 21% 22% 0% Kvinner Menn BEFOLKNING Befolkningsendring Befolknings endring i antall individer Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Folkemengde Folkemengde Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

158 Fordeling aldersgrupper Endring %-vis endring 0 år ,41 % 1-5 år ,96 % 6-12 år ,62 % år ,74 % år ,28 % år ,70 % år ,04 % år ,78 % år ,90 % 90 år eller eldre ,64 % Totalt ,20 % Ved starten av 2015 var det innbyggere i Klæbu kommune. Igjennom året økte dette antallet til 6 067, som var antallet ved utgangen av Kommunen kan nå se ut til å ha etablert seg på et befolkningstall over I 2015 hadde Klæbu kommune en økning i befolkningsmengde på 1,2% noe som er et betydelig større veksttall enn 2014 hvor det var en vekst på 0,42%. Veksten i 2015 er en kombinasjon av fødselsoverskudd, differansen mellom antall fødte og antall døde, og netto tilflytting, differansen mellom antall utflyttere og innflyttere. Det var fødseloverskuddet som var den største drivkraften til veksten. Veksten kommer mest i gruppen voksne og kan være symptomene på den eldrebølge som er ventet å komme til Klæbu. Det er også denne gruppen som vil utfordre de kommunale tjenestene kapasitets- og kostnadsmessig mest. RÅDMANNSOMRÅDET Rådmannsområdet består av stabsavdelingene post og arkiv / politisk sekretariat og økonomi- og utviklingskontoret POST OG ARKIV / POLITISK SEKRETARIAT Arkivet har som målsetting å få posten registrert og videre til riktig saksbehandler samme dag, eller senest påfølgende dag. Sendte brev og notater skal i utgangspunktet produseres av saksbehandlerne, men i noen grad blir også utgående brev og notater skannet av arkivet. Differansen mellom inngående brev og utgående forklares ved at det ikke er alle inngående brev som krever svar. For eksempel mottar kommunen informasjon til orientering eller til etterretning. I 2015 har post- og arkiv tatt i bruk Svar-Ut tjenesten som knytter kommunen tettere sammen med Altinn. 25

159 I tillegg er publikumsmottak og sentralbord organisert under post og arkiv / politisk sekretariat. Oppgave Mottatte brev/e-post - inngående Sendte brev - utgående Notater* ØKONOMI- OG UTVIKLINGSKONTORET IKT IKT er outsourcet til Evry og Sopera Steria hvilket betyr at det i større grad vil være mulig å ha et prosjektfokus innenfor området. IKT-kontoret er i 2014 omorganisert slik at Økonomi- og personalsjef nå også fungerer som IKT sjef med en rådgiver tilknyttet seg. Større prosjekter i 2015 har vært å legge hele kommunens intranett samt kontorstøtte system ut i skyen. Dette har vært tidkrevende og komplisert, men vil gi positive effekter både økonomisk og kvalitetsmessig på sikt ble brukt til å få kontroll over kostnadene og status på intern IKT slik at grunnlaget for nye prosjekter og utviklingsoppgaver skal bli bedre. Av større prosjekter i 2015 så har innføringen av nytt kontorsystem og utflytting av lagring til skyløsning vært den mest krevende. ØKONOMI OG PERSONAL Økonomi og personal har ansvar for alle inn- og utgående fakturaer, lønnsutbetalinger og for at regnskapet skal være riktig til enhver tid. Aktivitetstallene for perioden tilsier at aktiviteten har vært økende og aktivitetstall fra lønn og personalområdet vil utvikles over tid. Grunnet systemskifte er det kun tall for 2013 i årsrapporten. Innenfor fagområdene økonomi og personal har arbeidet med automatisering av prosesser vært i fokus også i Variable lønn transaksjoner er nå snart integrert papirløst samt at 50% av alle leverandør fakturaer sendes inn i systemet uten manuelt arbeid. Målsetningen er å fjerne ytterligere manuelle operasjoner i løpet av Rådmannsområdet et et felles område for hele kommunen og har til hensikt å løse oppgaver for alle tjenesteområdene og enhetene i kommunen. 26

160 Oppgave Lønns- og trekkoppgaver Lønnslipper Egenmeldingsskjema Sykmeldinger Personalmeldinger Antall senioravtaler Utgående fakturaer Inngående fakturaer POLITISK VIRKSOMHET Den politiske virksomheten i kommunen består av de saker og de møter som behandles av politikerne. Administrasjonens oppgave i dette er å produsere beslutningsgrunnlag og fasilitere møter. Med bakgrunn i året 2015 har følgende aktivitet vært gjennomført på politisk nivå: I tillegg har de folkevalgte igjennom året fått ulike orienteringer Utvalg Antall møter 2012 Antall møter 2013 Antall møter 2014 Antall møter 2015 Antall saker 2012 Antall saker 2013 Antall saker 2014 Antall saker 2015 Kommunestyret Formannskapet Utvalg for oppvekst Utvalg for omsorg Utvalg for miljø 1 3 Kontrollutvalget Partssammensatt utvalg Klientutvalget Eldrerådet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Totalt antall møter og saker:

161 Utvalg Antall interpellasjoner 2012 Antall interpellasjoner 2013 Antall interpellasjoner 2014 Antall interpellasjoner 2015 Kommunestyret Formannskapet Utvalg for oppvekst Utvalg for omsorg Utvalg for miljø Kontrollutvalget Partssammensatt utvalg Klientutvalget Eldrerådet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Totalt antall møter og saker: Kommunereformen møter - saker Utvalg 2015 Formannskapet som styringsgruppe Arbeidsgruppe for kommunereformen Kommunestyret Sak i 11 møter Avholdt 8 møter Sak/orientering i alle møtene. Formannskapets budsjettkonferanse Formannskapet utvidet med nestleder i utvalg for oppvekst, leder og nestleder i utvalg for omsorg, leder og nestleder i kontrollutvalget deltok, samt administrasjonen. For å komme i forkant av budsjettprosessen ble budsjettkonferansen i 2015 holdt den juni. KULTUR- OG OPPVEKSTOMRÅDET Tjenesteområdet kultur og oppvekst omhandler tre hovedområder, kultur, barnehager og skoler. Klæbu kommune, hovedområde kultur omhandler ivaretakelse og utleie av kulturbygg, forvaltning av kulturminner, tilrettelegger for idrett og friluftsaktiviteter, arrangementer, kriminalforebyggende tiltak, kulturskole, bibliotek og ungdomsarbeid. Fysisk koordinator er organisert innenfor området. Klæbu kommune har 4 kommunale barnehager. Sletten, Hesteskoen og Brannåsen barnehage er organisert som egne enheter. Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter. I tillegg drives 4 barnehager i privat regi. Klæbu kommune har 3 skoler: Sørborgen skole, Tanem oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole. Hver skole er organisert som egne enheter. I handlingsprogrammet er målene for tjenesteområdet behandlet i de ulike enhetene. Ungdomsskolen gjennomførte rektorskifte midtveis i Tjenesteområdet kultur og oppvekst ledes av kommunalsjef og rådgiver i til sammen 28

162 2 årsverk. Medio 2015 gikk kommunalsjef for kultur og oppvekst av med pensjon etter mangeårig tjeneste og ny kommunalsjef overtok. Driften av tjenesteområdet omhandler i tillegg til kulturtjenester, barnehager og grunnskole også voksenopplæring, organisering av kommunens lærlinger, skoleskyss og re-etablering av flyktningetjenesten. Innenfor hele tjenesteområdet er det et tett samarbeid med kommunene Malvik, Selbu og Tydal, kalt NEA-regionen, når det gjelder kompetanseutvikling i barnehager og skoler, tilsyn i barnehager og ekstern vurdering. BARNEHAGE OPPFØLGING MÅL OG TILTAK 2015 Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehagene Rammeplanen gir styrer, pedagogiske leder og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen går nærmere inn på barnehagens samfunnsmandat, barnehagens innhold i form av omsorg, lek og læring, og de syv fagområdene. Barnehagene i Klæbu kommune drives i tråd med rammeplanen for barnehager. Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Kvalitet og innhold i barnehagene synliggjøres gjennom årsplaner og aktivitetsplaner, som utvikles i samarbeid med barn og foreldre. Barnehagene har fokus på barns medvirkning og legger planer som gjør dette mulig. Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø, og økt trivsel i barnehagen I følge barnehageloven 1 Formål, skal barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig lek. Barnehagene har foreldreråd og samarbeidsutvalg for best mulig medvirkning fra foresatte. Med hensyn til de ansatte så foregår det et kontinuerlig HMS arbeid i barnehagene. Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte Barnehagene i Klæbu har gjennom flere år hatt faglige nettverk både for det pedagogiske og det ikke-pedagogiske personalet. Dette er unikt når man sammenligner seg med andre kommuner. Det spesielle er også at nettverkene omfatter alle barnehagene i kommunen, også de private. Nettverkene brukes for å utvikle kvaliteten og innholdet i barnehagene. «KUL-kultur for lesing» videreutvikles Barnehagene har et tett samarbeid med biblioteket om utlån av bøker og kursing av personalet om aktiv bruk av litteratur i barnehagen. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangsordninger Det er en felles plan for overgangen barnehage - skole. Planen inneholder aktiviteter både på den enkelte barnehage og samarbeid med skolene. Eksempel på aktiviteter: barna besøker skolen i løpet av det året de er skolestartere, deltar i fellessamlinger og alle skolestarterne skal være med på opplegget «Skrivedans». Det avholdes årlig et evalueringsmøte omkring rutinene. 29

163 Barnehagene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid Alle barnehagene praktiserer turdag hver uke etter alder og modenhet hos barna. Både på turene og ellers undres det rundt naturen og det jobbes for at barna skal bli miljøbevisst. Hesteskoen barnehage har grønt flagg. Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene, kommunene i NEA i samarbeid med Fylkesmannen, for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte Det er et utstrakt samarbeid med utdanningsinstitusjonen DMMH om praksis opplæring. Flere av barnehagene tar imot studenter. Videre samarbeider NEA regionene med ulike instanser for kompetanseheving. PROSJEKTER I 2015 «Sammen for framtidas barnehage i Nea» NEA regionen har utarbeidet en felles kompetanseutviklingsplan som gjelder fra I 2015 har fokuset vært på «Et godt språk miljø for alle barn». Det er dannet prosjektgrupper i alle barnehagene og det er gjennomført kursing for alle ansatte i ulike sammenhenger. Målet er at barnehagene utvikler økt kunnskap om hvordan språk fremmer barns identitetsdanning og personlige utvikling. Klæbuprosjektet psykisk helse i barnehagen. Prosjektet er et samarbeid mellom RKBU(tidligere RBUB). Målet for prosjektet er å heve kompetansen til alle ansatte i barnehagene om temaet psykisk helse for førskolebarn, med fokus på forebygging og tidlig intervensjon (tidlig innsats). Prosjektet startet i 2012 og er planlagt avsluttet med en forskningsrapport i Prosjektet blir lokalt drevet i samarbeid med helse- og familietjenesten. De private barnehagene deltar også. Prosjektet er videreført i 2015 aktiviteten i år har vært utfylling av kartleggingsskjema. I 2016 er det en ny runde med kompetanseheving. Et viktig mål med prosjektet er at det skal knytte tettere bånd mellom barnehagene i kommunen og hjelpeapparatet. Ledelse for læring. Prosjektet er utviklet ved DMMH i samarbeid med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Klæbu kommune deltar sammen med Trondheim og Bergen som referansekommuner og utgjør en del av praksisfeltet. Det har vært gjennomført forskning på pedagogisk leder sin rolle som leder i barnehagen og det drives aksjonsforskning på to av barnehagene. Her ses det på hvordan ulike aksjoner kan føre til læring i personalgruppa. Formålet med prosjektet er i hovedsak å undersøke hvordan ledelse påvirker læringsprosesser i barnehagene. GRUNNSKOLENE Det er tre grunnskoler i Klæbu kommune som består av Sørnorgen skole, Tanem oppvekstsenter, trinn, og Klæbu ungdomsskole, trinn. Antall elever Tanem oppvekstsenter Sørborgen skole Klæbu ungdomsskole Totalt

164 Elevtallet har i 2015 økt med 29 elever. Dette er fordelt på alle skolene. Elevtallet er høyere enn i Veksten i elevtallet er størst på barnetrinnet. Tanem skole har fått 11 flere elever og Sørborgen skole har fått 12 flere. Elevundersøkelsen , Trinn 7 Indikator og nøkkeltall Læringskultur 3,6 4,2 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 4,1 4,1 Faglig utfordring 3,9 4,0 4,3 Felles regler 4,1 4,3 4,3 Trivsel 4,4 4,6 4,5 Mestring 4,0 4,1 4,2 Utdanning og yrkesveiledning Støtte fra lærerne 4,3 4,5 4,6 Motivasjon 3,8 4,2 4,0 Vurdering for læring 3,8 4,0 4,0 Støtte hjemmefra 4,3 4,4 4,3 Mobbing på skolen 1,1 1,2 1,3 31

165 Elevundersøkelsen , Trinn 10 Indikator og nøkkeltall Læringskultur 3,4 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning 2,8 3,0 3,4 Faglig utfordring 3,9 4,4 4,2 Felles regler 3,8 3,8 4,1 Trivsel 4,1 4,1 4,3 Mestring 3,8 3,8 3,8 Utdanning og yrkesveiledning 3,5 3,6 3,9 Støtte fra lærerne 3,7 3,9 4,1 Motivasjon 3,4 3,2 3,5 Vurdering for læring 3,0 3,1 3,4 Støtte hjemmefra 3,9 3,8 3,8 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,1 Nasjonale prøver Elevene på 5.trinn i Klæbu kommune har gode resultater på nasjonale prøver. Regning som grunnleggende ferdighet er det området der resultatet er spesielt godt. Gjennomsnittet er høyt og vi har langt færre på det laveste mestringsnivået og flere på det høyeste enn de vi sammenligner oss med. Skolene bruker resultatene aktivt for å vurdere egen praksis og i forhold til den kunnskapen det gir om den enkelte elev. 32

166 Når det gjelder lesing har 8.trinn et svært godt resultat. Snittet er høyt og det er mange elever på høyt nivå. Det samme gjelder regning og engelsk. Snittet for elever på 9.trinn i Klæbu er ett poeng under snittet for landet. Når det gjelder regning, er Klæbuelevene over snittet for sin kommunegruppe og på snittet for Sør-Trøndelag. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering, og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. 33

167 Endringer i karakterer over tid uttrykker ikke nødvendigvis at elevenes nivå har endret seg. Grunnskolepoengene i Klæbu er lavere enn gjennomsnittet for landet. 2010/ / / / /15 Klæbu 38,4 39,4 39,6 39,3 40 Nasjonalt 39,8 39, ,4 40,7 SØRBORGEN SKOLE Sørborgen skole viderefører arbeidet med et godt læringsmiljø etter at prosjektperioden er tilbakelagt. Skolen har laget en lokal «Veileder for arbeidet med læringsmiljøet.» Denne er alle forpliktet på, og følges opp av ledelsen. Trivselslederprogrammet, der elevene selv tar ansvar, for har mange morsomme aktiviteter i friminuttene, går inn i sitt 3.år. Det er elevene selv som organiserer aktivitetene etter at de er nominert av klassen sin til å være trivselsleder. Trivselslærer leder an med kurs for elever og oppfølging i friminuttene. Dette programmet er en stor suksess for skolen og elevenes skolemiljø. Personalet ved skolen har brukt tid på å jobbe med Kunnskapsløftet lokalt. Personalet har arbeidet frem en fordeling av kompetansemål på trinn. Dette skal sikre en bedre progresjon i opplæringen. Det lokale arbeidet med læreplanen vil fortsette inn i neste skoleår. Skolen har startet med skriveprosjekt, Skrivestien, som er et tilbud fra Skrivesenteret i Trondheim. Dette skal munne ut i en lokal skriveplan. TANEM OPPVEKSTSENTER Tanem skole har etter ekstern vurdering arbeidet med vurdering for læring. Det er utarbeidet en plan for arbeidet for alle trinn. Arbeidet med planen er godt i gang. Vurderingsområdene settes også inn i de lokale læreplanene. Hele personalet på Tanem skole har deltatt i kompetanseheving i Webster Stratton. Dette er en proaktiv strategi mot arbeid med elever. At hele personalet har deltatt har gitt et felles ståsted for god klasseledelse, spesielt har skolen fått økt kompetanse til å takle elever med adferdsutfordringer. KLÆBU UNGDOMSSKOLE Klæbu ungdomsskole har deltatt i satsinga Skolebasert kompetanseutvikling/ungdomstrinn i utvikling. Dette er ei satsing på arbeidet med grunnleggende ferdigheter i opplæringa. Skolen deltok også i piloteringa av denne satsinga. Da ble det satset på klasseledelse og lesing i alle fag. I pulje 1, som skolen også har deltatt i, har det vært satset på å øke kompetansen i arbeidet med regning i alle fag. Skolen har i perioden hatt en ressurslærer som sammen med rektor har vært pådriver i arbeidet. Samtidig har skolen satset på videreføring av arbeidet med lesing. OPPFØLGING MÅL OG TILTAK 2015 Skolen skal sørge for en meget god grunnutdanning med vekt pa grunnleggende ferdigheter i tra d med kunnskapsløftet Et av skolens fokusområder er skriving i alle fag. Elevene lærer skrivestrategier og lærerne er i ferd med å opparbeide seg god kompetanse på hvordan gjøre elevene til gode skrivere i alle fag og sjangre. Ungdomsskolen har satset på videreføring av arbeidet med lesing og på å opprettholde på respekt-rammeverket omkring arbeidet med skole- og læringsmiljø. Arbeidet med vurdering fortsetter i 2016, og skolen vil også sluttføre arbeidet med å bli sertifisert som dysleksivennlig skole. Nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver brukes til a videreutvikle kvaliteten i undervisningen Skolen gjør aktivt bruk av Nasjonale prøver og Elevundersøkelsen for å justere kursen i arbeidet med opplæringen både faglig og sosialt. Nasjonale prøver viser at vi gjør det godt over landsgjennomsnittet i matematikk. Lesing og engelsk ligger på landsgjennomsnittet. Vi har et godt innarbeidet system med etterarbeid med Nasjonale Prøver. Hele personalet er med på å få 34

168 innsikt i hva prøvene forteller oss. Vi ser at vi vil fortsette å ha fokus på elevenes leseforståelse både i norsk og engelsk. Vi jobber intenst med å løfte de svakeste leserne. Klæbuskolen skal tilby valgfag til elevene som gjenspeiler hvilke yrker / yrkesretninger som samfunnet har behov for i framtiden Videreføring av tidligere og populære nye har blitt introdusert. På ungdomsskolen eksempelvis: Design og redesign Innsats for andre Natur, miljø og friluftsliv Produksjon av varer og tjenester Sal og Scene Teknologi i praksis Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for a sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i skolen Elevundersøkelsen viser god trivsel også i år. Tallet for mobbing er stabilt fra i fjor og er ikke fornøyd med at noen elever føler seg mobbet 2-3 ganger i måneden. De aller fleste har alltid noen å være sammen med i friminuttene. Når det gjelder vurderingsarbeidet svarer elevene at de opplever at målene for arbeidet og hva som skal vurderes, er tydeligere. Sørborgen skole har videreført arbeidet med et godt læringsmiljø. Vi bruker vår egen veileder til å sikre arbeidet og for utgangspunkt for halvårlige evalueringer av dette arbeidet. Vårt Læringsmiljøarbeid er viktig i forebygging av mobbing og trakassering i skolen. Trivselslederprogrammet, der elevene selv tar ansvar og har mange morsomme aktiviteter i friminuttene, går inn i sitt 4.år. Dette programmet er en stor suksess for skolen og elevenes skolemiljø. Tanem oppvekstsenter jobber mye med fysisk aktivitet: Uteavdeling i barnehagen, de øvrige avdelingene er mye ute, utedag på 1.trinn, pedagoger har ansvar for utetid på 1.-4.trinn, på 5.-7.trinn er dette obligatorisk. 6. trinn er på kanotur med overnatting i juni, tirsdag 15.mars drar 7.trinn til Rennebu på en tre-dagers overnattingstur(går på ski i tre dager og overnatter i små seterhus inne på fjellet). Kroppsøvingsfaget har også fått økt entusiasme med Tanemshallen! Vi har et svært aktivt foreldreutvalg som bistår skolen mye! Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for a sikre kompetanseutvikling for skolens ansatte Vurdering for Læring er et felles satsningsområde for alle skolene i Klæbu. Dette er i regi av Udir. Det er første gang på lang tid at skolene satser sammen. Vi tror dette vil ha stor effekt på elevenes læring fra klasse. Dette er en satsing på arbeidet med å legge til rette for en vurderingspraksis som i større grad understøtter og bidrar til læring. I og med at alle skolen deltar, bidrar satsingen til økt samarbeid og en større felles forståelse på de tre skolene. Videreutdanning av lærere jfr. regjeringen/udir sitt program kompetanse og kvalitet fortsatte i lærere med representasjon fra alle skolene har deltatt. Skolene er praksisskoler. Dette innebærer et tett samarbeid med HIST (Høgskolen i Sør-Trøndelag, nå NTNU). Vi mottar jevnlig lærerstudenter i praksis, og våre praksislærere er jevnlig på HIST/NTNU for faglig og metodisk oppdatering. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner Se omtale av Vurdering for læring over 35

169 Skolene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur- og miljøarbeid knyttet opp mot arbeidet med kommunens miljø- og klimaplan Bl.a. gjennom markeringer og arrangement ifbm. friluftslivets år. Samarbeidet mellom skole og næringsliv videreutvikles Bl.a. gjennom nytt valgfag på ungdomsskolen Innsats for andre. Vurdere ambulerende spes.ped. ordning Skolen arbeider med å se på nye måter å organisere spesialundervisning og tilpasset opplæring. Skolen har en tydeligere satsing på tidlig innsats, der en lærer har ansvaret for gjennomføringen av dette arbeidet fra 1.-3.trinn. Organisering av skolen slik at sykefravær ikke ga r vesentlig ut over kvaliteten i skolehverdagen Ungdomsskolen gjennomgikk ekstern vurdering ilpa 2015 med et godt og grundig resultat. Det vises til egen rapport. KULTUR Kulturtilbud til sa mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Kulturell spaserstokk Ordningen Den kulturelle spaserstokken skal sørge for profesjonell kulturformidling på arenaer der eldre befinner seg i dagliglivet. En gruppe sammensatt av frivillige og offentlig ansatte har som mål å gi et kulturtilbud til innbyggere i kommunen som ikke selv er i stand til å skaffe seg det på egen hånd. Klæbu kommune benytter gjerne sykehjemmet som arena for arrangement. Det ble gjennomført flere små og større arrangementer og konserter. Vi vil særlig fremme den årlige festkonserten med Klæbu mannskor som ble gjennomført i februar, og friluftsdagen på Moodden som ble gjennomført 26.august. Kulturell skolesekk. Alle skolebarn skal i grunnskolen møte profesjonell kunst. Det har i 2015 vært gjennomført konserter, utstillinger, teater, museumsdag, forfatterbesøk etc. Alle elevene har ett eller flere tilbud i løpet av året. Ungdommens kulturmønstring. 36

170 Den lokale mønstringen ble gjennomført i månedsskiftet mars 2015 i kulturhuset. 5 innslag gikk videre og ble med på fylkesmønstringen på Støren. Kulturprisen og Frivillighetsprisen Danser Magnus Myhr ble tildelt Klæbu kommunes kulturpris Klæbu kommune med årets kulturpris å gi Magnus som har turt å satse på å bli profesjonell kunstner, anerkjennelse fra sitt oppvekst og lokalmiljø. Det er viktig å se det lokale kulturlivet, men vi er også stolt av de som klarer å løfte seg opp til å gjøre seg bemerket som profesjonelle kulturutøvere. Klæbu kommune er stolt av at dette grodde ut i fra at Magnus har vært elev i vår kulturskole. Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom, og til uorganisert ungdom Klæbu kommune gir i løpet av ett år tilskudd til frivillige lag og organisasjoner i kommunen. Dette skjer i form av direkte pengetilskudd, eller i form av subsidiert/gratis leie av lokaler. I 2015 ble det fordelt ,- kroner i direkte tilskudd til 18 ulike organisasjoner. Det ble gitt tilskudd for kjøring av skiløyper på kroner, bygsling av grunn Nordmarka på kroner og drift av museet på kroner, en årlig støtte til kunstgressbanen på Sørborgen på kroner. Ellers kan nevnes leie av arbeidslokaler til Klæbu historielag, gratis leie av Klæbuhallen og gymsaler til barn- og ungdomsaktiviteter. Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til a bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kulturuka 2015 ble gjennomført i perioden 28.august-6.september. Kulturuka er et samarbeid mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og Klæbu kommune. Det er en uke full av lokal kulturaktivitet hvor vi ser at mange av kommunes innbyggere er glade deltakere. Utstillingen dette året hadde temaet «Selbuvotten». Utstillingene er et ledd i Klæbukunstneren Anne Bådsgårds bokprosjekt. Utstillingen ble svært godt besøkt. Klæbu kommune skal opprettet et SU ( samarbeidsutvalg ) for kulturskolen i Klæbu Opprettet Friluftslivets a r 2015; Klæbu kommune skal øke fokus pa og tilrettelegge for aktivitet og friluftsliv for alle innbyggerne uansett alder og funksjonsniva. 37

171 Dette ble markert i Klæbu ved flere arrangementer. 16.januar: Markering av start på friluftslivets år med overnatting ute mellom 16. og 17. januar ved Gjenvollhytta. 18.Februar : Friluftskveld m/foredrag i kulturhuset. Karl H. Brox holder foredrag om Dovre og presenterer ny bok. Presentasjon av Klæbu jeger og fisks «damegruppe». Mai: Oppsetting av trimposter. Juni: Ordførertur, åpning av bålplass Brannåsen, historielagets vandring. Juli: Digital merking av 20 turstier i Klæbu på «God tur.no». August: Tur med beboere på sykehjemmet og andre hjemmeboende eldre til Moodden. September: Familie friluftsdag på Teigen. Klæbu Kommune skal bidra til at det blir merket minst 25 turstier i Klæbu digitalt og skal bidra til kursing i app for turister. Stiene skal registreres hos i samarbeid med Friluftsra det, lag og foreninger i Klæbu. Påbegynt og videreført inn i 2016 PROSJEKTER I 2015 Kriminalforebyggende tiltak «SLT». Et tverrfaglig prosjekt som jobber med tiltak som skal forebygge kriminalitet hos unge innbyggere. I 2015 har vi gjennomført viktig kompetansehevende tiltak rettet mot ansatte som arbeider med ungdom. Lærere, helsesøstrene og ungdomsarbeiderne på ungdomsklubben. Kursene er gjennomført i samarbeid med og i regi av Kompetansesenter Rus Midt-Norge (KORUS). I tillegg ble verdens dagen for psykisk helse gjennomført 29.september med foredrag for både elever, ansatte og foreldre av Marco Elsafadi. 18.november 2015 ble alle elever invitert til teaterforestilling i Klæbu hallen. Tema var ungdoms tøffe digitale verden og digital mobbing ved Nittedal teater. Plan for registrering av kulturminner. I samarbeid med Klæbu historielag arbeides det med å systematisk registrering av kulturminner i kommunen. Det ble vedtatt i Utvalg for oppvekst å lage en kulturminneplan for Klæbu. Kulturminnedagen. Kulturminnedagen ble markert søndag 20.september med en «Nabolagsvandring» i Klæbu sentrum. Klæbu bygdemuseum Teigen. Klæbu bygdemuseum Teigen ble ved årsskiftet 2015/2016 overført Klæbu historielag. 38

172 Biblioteket. Biblioteket hadde i 2015 både åpent på lørdager i vinterhalvåret, og åpent hele sommeren. Biblioteket fikk penger til prosjektet «Boka i sentrum» fra Nasjonalbiblioteket. Det ble satt i gang en rekke nye tiltak. Det største tiltaket har vært fire åpne møter. Det ble opprettet et brukerutvalg med lederne fra de forskjellige rådene i Klæbu; eldrerådet, kultur-, idrett- og frivilligheten. De gir innspill til hvilke tema som skal tas opp. Disse møtene har vært en stor suksess med stort oppmøte. Vi satser på faglig høyt nivå i tillegg til at det er relatert til Klæbu. Vi har også satt i gang med lesestund en lørdag i måneden, datahjelp for alle en mandag i måneden og åpen lesesirkel. Ellers har siste halvpart av året av 2015 vært preget av mye støy og trafikk i forbindelse med ny fasade. En god del aktiviteter ble derfor noe redusert. Ungdomsklubben. I forbindelse med ombygging i kulturhuset, så ble ungdomsklubben midlertidig flyttet opp i lokalene som tidligere var «Grindvollen barnehage. Vi planlegger at de skal være inne i nye lokaler i mellometasjen kulturhuset i løpet av Kulturbygg. Kulturhuset gjennomgikk renovering av fasaden. Dette har vi fått svært gode tilbakemeldinger på. I tillegg ble renseanlegget i svømmehallen skiftet ut. Det ble det også gjort noe oppmaling. Ytterligere oppgradering av kulturhuset er under arbeid. Gamle festsal ble utsatt for en større vannlekkasje, og har derfor vært under rehabilitering siste halvår av Klæbuhallen ble oppmalt innvendig i vinterferien Den nye Tanemshallen sto ferdig oppført til sommeren KULTURSKOLEN Skolens mål: «Kulturskolen i Klæbu skal gi barn og ungdom i Klæbu et godt opplæringstilbud, et positivt fellesskap, og være et bidrag til et godt oppvekstmiljø.» 39

173 Grunnprogram: Breddetilbud for 1. og 2.trinn Kulturverksted og Kulturkarusell Særskilt tilrettelagt aktivitet Kurs: Kulmat Eksperimentklubb Ung kunst Drama Kjernetilbud: Vår 2015 Høst 2015 Instrumental undervisning Fordypningsprogram: Ingen i eksternt samarbeid men noe tilrettelegging innad for de som søker videregående musikk og opptak HMK Gardes musikkorps osv vi har 4 elever på VG-musikk og 2 i HMKG for tiden. Lærer/personalramme hele året 6,2 stillinger. Salg av dirigenttjenester 1,1 stilling fordelt på 5 lag. Totalt elever i aktivitet Venteliste i snitt (jobbes fortløpende med løsninger) Ny hjemmeside: kulturskoleniklæbu.no Facebookside: Kulturskolen i Klæbu Jubileum kulturskolens 30 års jubileum. Samarbeidskonsert med U-klubben. «Rett i band» forprosjekt. Forberedelse til ny rammeplan, alle lærere deltok på Fagdagene til Norsk Kulturskoleråd på Stjørdal. Utvikling av tolærer system i fagsamarbeid. Elevkonserter på Tanem skole 2 stk, Elevkonserter på Sørborgen skole 6 stk, Elevkonsert på Klæbu Sykehjem 3 stk, Selli 2 stk. Drømmestipend: årets kandidat var Håvard Tanem, som også fikk landsstipend. Tanemsrevy m/ Tanem skole, Sommeravslutning m Sørborgen skole, Luciakonsert m skolekorps. Konsert i teltet på markedsdagen i kulturuka, Kirka med ungdomskonsert i «Kirkefestuka» og kirkas jubileumskonsert. Dirigenttjenester for kor og korps (utlønningstjeneste). 40

174 Kommunestyremøter, UKM, Trondos, Klæbu pensjonistforening, Klæbu Handicaplag, Klæbu næringsforening og Klæbu historielag. TJENESTEOMRÅDE HELSE/OMSORG I området helse/omsorg kan de viktigste delmålene i handlingsprogrammet for summeres opp slik, i uprioritert rekkefølge: Oppfylle krav og forventninger som følger av samhandlingsreformen, folkehelselov og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Satsing på godt forebyggende folkehelsearbeid, egenmestring, ansvar for egen helse, livsgledeprinsipper, hverdagsrehabilitering, etisk kompetanse, velferdsteknologi, brukermedvirkning og samarbeid med pårørende og frivillige. Utvikling av helhetlige, koordinerte og sammenhengende pasientforløp, blant annet ved bruk av elektronisk meldingsutveksling. Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Tilstrebe riktig balanse mellom institusjonsomsorg, omsorgsboliger med heldøgns tjenester og hjemmebaserte tjenester. Tett, tverrfaglig og helhetlig samarbeid mellom enhetene innad i tjenesteområdet og mellom tjenesteområdet og andre enheter, herunder barnehager og skoler. Ved utgangen av 2015 hadde samhandlingsreformen vart i fire år. Sammen med den demografiske utviklingen i kommunen har reformen medført sterkt press på både institusjons- og hjemmetjenester, og til en viss grad på tjenester i helse- og familietjenesten. I 2014 hadde kommunen kun 3 betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter ved sykehus, et tall som økte til 83 i 2015, hvorav 78 i perioden august til og med november. I tillegg ble det i perioder kjøpt langt rimeligere plasser ved Selli Rehabiliteringssenter, gjerne i samarbeid med kommunens hjemmesykepleie. Vedtak om kjøp av én rehabiliteringsplass ved Selli, etter omdisponering av midler fra Klæbu sykehjem, ble iverksatt fra i april Plassen har så langt vært brukt fullt ut. Klæbu kommune deltar i et omfattende samarbeidsprosjekt på helse- og omsorgsområdet med andre kommuner i regionen, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. De viktigste interkommunale tjenester og tiltak som sorterer under Samhandlingsreformen i Trondheimsområdet er legevakt, krisesenter, kriseteam, barnevernsvakt, prosjektet Menn i helse, kjernejournal, elektronisk meldingsutveksling, kommunal akutt døgnenhet (KAD), akutt oppsøkende behandlingsteam (ACTteam), trygghetsalarm og nødnett. Tiltak som er under planlegging er blant annet utvikling av legevakta til helsevakt, samt HelsaMi+ (avstandsoppfølging av kronisk syke). Erfaringene fra samarbeidet er positive, og det inkluderer Trondheim kommune og helseforetaket. Ordningen med kommunal medfinansiering ved sykehusopphold opphørte fra og med Omsorgsplan for Klæbu kommune for perioden ble vedtatt i oktober Av større tiltak som skisseres som retningsgivende for politiske prioriteringer framover nevnes Klæbu servicesenter, byggetrinn 3 ( ), omsorgs- og avlastningsboliger ( ), dagaktivitetstilbud/dagsenter ( ), lærings- og mestringstilbud, frisklivssentral ( ) og velferdsteknologi. I budsjettet for 2015 ble det avsatt midler til skisseprosjektering av Klæbu servicesenter. På strategi-/budsjettkonferansen i juni 2015 ble Skisseprosjekt Klæbu servicesenter presentert. På denne bakgrunnen ble det i budsjettet for 2016/økonomiplan avsatt midler til videre planlegging av Klæbu helsesenter, byggetrinn 3 i 2016 og 2017, oppføring i 2018 og 2019, med forutsatt drift i om- og nybygde lokaler fra og med

175 Folkehelseplan ble vedtatt politisk i Kommunestyret gjorde i budsjettvedtaket for 2015 vedtak om at året 2015 skulle brukes til planlegging av ressurs som folkehelsekoordinator/leder av frisklivstilbud fra og med Det ble ikke funnet rom for tiltaket i budsjettet for 2016/økonomiplan Det samme gjelder for dagaktivitetstilbud/dagsenter, men det er en del av omtalte skisseprosjekt for service-/helsesenter. I tillegg til kommunens løpende arbeid med å oppdatere seg på, implementere og videreutvikle løsninger innen velferdsteknologi, er kommunen og tjenesteområdet sentral i Tusendelsprosjektet, initiert av en lokal bedrift med høy kompetanse på velferdsteknologi, særlig løsninger som fremmer trygghet i eget hjem. Ved behandlingen av budsjettet for 2015 ble det vedtatt omdisponering av midler fra kultur og oppvekst for å bidra til å utvikle Klæbu sykehjem til et livsgledesykehjem, og det ble avsatt midler til hverdagsrehabilitering, ved omdisponering av midler fra Klæbu sykehjem. Vedtaket om livsglede er iverksatt, og midlene ( kr) ble etter rådmannens oppfatning brukt på en tilfredsstillende måte i Rådmannen er trygg på at det samme vil gjelde fra og med 2016, etter at midlene er overført til Frivilligsentralen. Vedtaket om hverdagsrehabilitering er også iverksatt, men det er for tidlig å uttale seg om effekt og resultater av tiltaket. Klæbu kommune har etablert en egen instans, tjenesteteamet, som mottar og vurderer søknader, samt fatter vedtak i saker som krever enkeltvedtak i omsorgstjenesten, og til en viss grad i helse- og familietjenesten. Det er rådmannens vurdering at den beste saksbehandlings- og fagkompetansen i disse sakene er samlet i dette bestiller-/forvaltningskontoret. Teamet oppnevner også ansvarsgrupper og koordinatorer, og er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I 2013 ble det inngått samarbeidsavtale mellom Klæbu menighet og Klæbu kommune om full stilling som diakon, med Klæbu menighetsråd v/kirkevergen som arbeidsgiver. Klæbu kommune dekker 50 % av lønnskostnadene. Diakonen yter tjenester til kommunen og kommunens innbyggere i form av blant annet besøkstjeneste, samtaler, sorgarbeid og kursing, og kan i tillegg utføre relevante helsefaglige oppgaver etter behov. Kommunen har utelukkende positive erfaringer med dette samarbeidet. Klæbu kommune er aktivt medlem i Landssammenslutningen av vertskommuner i det tidligere HVPU (LVSH). Dette medlemskapet bidrar blant annet til at kommunen kan oppfylle et nytt statlig pålegg om prosjektregnskap for vertskommunetilskuddet. For 2013 og 2014 ble det avlagt et skyggeregnskap som viser at kommunen i sin helhet benytter tilskuddet på målgruppen. Tilsvarende regnskap for 2015 er ikke ferdig ennå. Det er også viktig at kommunen i LVSH får oppdatert kunnskap om de særskilte pensjonsutfordringene vertskommunene har og vil få. Av andre eksterne samarbeidsparter på helse- og omsorgsområdet kan nevnes St. Olavs Hospital når det gjelder overgrepsmottak, samt Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag (SMISO), en stiftelse med Trondheim kommune som vertskommune. KLÆBU SYKEHJEM Enheten Klæbu sykehjem består av Vikingveien 10 (somatisk avdeling), Vikingveien 18 (demensavdeling) og kommunens hjemmesykepleie. Sykehjemmet og hjemmesykepleien har felles nattevaktressurs. 42

176 Samhandlingsreformen har gitt enheten Klæbu sykehjem store utfordringer når det gjelder behandling og omsorg for pasienter som skrives tidlig ut fra sykehus. Kommunen har håndtert pasientmengden, med unntakene nevnt over. Samarbeid med fastleger og tilsynslege har fungert godt. Tilsynslegeressursen på 20 % stilling er etter hvert blitt for knapp, grensende til det uforsvarlige, og økes til 30 % fra i 2016, etter omdisponering innenfor tjenesteområdets budsjett. Enheten har også hatt god nytte av det interkommunale samarbeidet om kommunal akutt døgnenhet på Øya Helsehus i Trondheim, et tilbud som ble lovpålagt og utvidet fra Klæbu sykehjem har nå 37 plasser, en reduksjon på én etter nødvendig ombygging for å imøtekomme særskilte utfordringer og behov. I gjennomsnitt var det 35,6 pasienter ved sykehjemmet både i 2014 og Det har til tider vært utfordrende med dobbeltrom, som vanligvis brukes av pasienter på rullerings- eller korttidsplass. Dobbeltrom er ikke en god løsning, og det gjelder også enkeltrommene i den eldste fløya ved Vikingveien 10, hvor to og to rom deler bad/wc. Det er stort behov for avlastning og dagtilbud, særlig for demente. Mangelen på omsorgsboliger med tilbud om heldøgns tjenester er påtakelig, både av faglige og økonomiske årsaker, og ikke minst av hensyn til krav til bostandard. Hjemmesykepleien har som mål at pasientene skal ivareta egenomsorg så lenge som mulig. Det har inntil nylig ikke vært kapasitet til å arbeide forebyggende for andre enn personer som allerede har behov for tjenester. Det har vært et godt samarbeid med rehabiliteringstjenesten i form av fallforebyggende gruppe. Hjemmesykepleien er en sentral bidragsyter i tiltaket hverdagsrehabilitering, sammen med rehabiliteringstjenesten i helse- og familietjenesten. Tilbudet har som mål å øke hjemmeboendes evne til å greie seg selv i det daglige, blant annet ved hjelp av intensive perioder med trening. Kommunen har utarbeidet demensplan, det er gjennomført pårørendeskole for demente, og ABC demens (kompetanseutviklingsprogram for ansatte) er videreført. Kommunen er med i et etikkprosjekt med regelmessige refleksjonsgrupper, hvor hjemmesykepleien har kommet lengst. Elektronisk meldingsutveksling (e-meldinger) er tatt i bruk, og erfaringene er gode. Ikke alle avdelinger ved St. Olavs Hospital har tatt programmet i bruk ennå. De fleste fastlegene i Klæbu bruker e-meldinger. Det legges til rette for helhetlige, koordinerte og sammenhengende pasientforløp ved at tjenesteteamet (se over) håndterer alle henvendelser om tjenester. Alle som får hjelp og bistand har enkeltvedtak som beskriver tjenestene de vil motta. Klæbu sykehjem ivaretar både hjemmeboende og pasienter i institusjon, med felles fagprogram og lokaler for hjemmesykepleien under samme tak (Vikingveien 10). Mangel på dagsenter medfører at kommunen ikke kan gi et optimalt tilbud til pasienter og pårørende med behov for stimulering og/eller avlastning. Sykehjemmet har en ukeplan med aktiviteter på hverdager i samarbeid med Klæbu Industrier, menighetene i kommunen, diakonen og frivillige. Det har også vært forestillinger i forbindelse med kulturell spaserstokk. Det arbeides med å innføre prinsippene for livsglede, uten at det inntil videre tas sikte på sertifisering som livsgledesykehjem. Frivilligsentralen, barnehagene og ungdomsskolen er viktige og positive bidragsytere i dette arbeidet. 43

177 Det er utarbeidet en plan for innføring av velferdsteknologi. I den forbindelse er driften av alarmmottak for trygghetsalarmene overtatt av Trondheim kommune, et samarbeid også Malvik kommune deltar i. Utrykning vil fortsatt skje fra hjemmesykepleien i Klæbu kommune. Endringene oppfattes som både tryggere og mer effektivt. Det arbeides med å utvikle en mer omfattende trygghetspakke tilknyttet trygghetsalarmene. Det ble gjennomført brukerundersøkelser ved Vikingveien 10 og 18 i Resultatene viste at beboerne var noe over gjennomsnittlig fornøyd med sykehjemmet, sett i relasjon til landsgjennomsnittet, mens de pårørende var på gjennomsnittet. Undersøkelsen gir gode og troverdige indikasjoner på forbedringspotensial, noe det har vært arbeidet godt med i 2014 og Det tas sikte på nye brukerundersøkelser senest i Type opphold eller tjeneste Endring Langtidsopphold Korittidsopphold inkl. Rulleringsplass Avlastningsopphold ( rulleringsplasser ) Dag- / nattopphold Helsetjenester i hjemmet ( hjemmesykepleie ) Trygghetsalarm Tallene viser i første rekke at samhandlingsreformens intensjon om dreining av pasientbehandlingen mot kommunehelsetjenesten begynte å gi seg utslag i løpet av 2012, og at det gjelder både institusjonsomsorg og hjemmesykepleien. Antall brukere av trygghetsalarm har økt kontinuerlig i perioden, fra 40 i 2010 til 72 i HJEMMETJENESTENE Enheten hjemmetjenesten tilstreber å gi tjenester i samsvar med delmålene i handlingsprogrammet, ikke minst målet om Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Alle brukere som får tjenester fra hjemmetjenesten har enkeltvedtak på bistanden de skal motta. Tjenesteteamet fatter vedtak og fungerer som bestiller hos hjemmetjenesten, som er utførende enhet. Vedtakene beskriver både innhold og omfang. Enheten gir tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om pasient- og brukerrettigheter. Praktisk bistand og opplæring i dagliglivets gjøremål gis til tjenestemottakere som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemming. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er avhengig av praktisk eller personlig assistanse for å greie daglige gjøremål kan få vedtak om denne tjenesten. Hjemmetjenesten er organisert med blant annet 6 botiltak i form av omsorgsboliger med personalbase, med totalt 25 leiligheter. De fleste brukerne her er utviklingshemmede, men også andre har etter hvert fått leilighet i botiltak. Antall vertskommunebrukere er nede i 10, og vil naturlig bli mindre etter hvert. Felles for brukerne som har leilighet i botiltak er at de har stort behov for bistand og nærhet til personale. Personalet som arbeider i botiltakene gir også tjenester til andre i nærområdet som er innvilget praktisk bistand som hjemmehjelp eller boveiledning. Hjemmehjelp gis hovedsakelig til eldre som må ha hjelp til renhold av egen bolig. Hyppigheten varierer etter behov, men de fleste får hjemmehjelp hver tredje uke. En del unge brukere i kommunen som bor i egne boliger får boveiledning. Det er opplæring i daglige gjøremål hvor målsettingen er at den enkelte etter hvert skal bli selvstendig i egen bolig. 44

178 Det ble i 2014 gjennomført en felles brukerundersøkelse for mottakere av praktisk bistand og hjemmesykepleie. Resultatet viste at brukerne stort sett var fornøyde og at de ble møtt med respekt. Brukerne kunne ønske seg mer hjelp til renhold ønsket at de ansatte hadde bedre tid. Det ble også gjennomført en brukerundersøkelse blant verger. Vergene ga uttrykk for at de mente brukerne hadde det trygt og godt i sine hjem, men at det var for lite rom for brukermedvirkning på noen områder. Resultatene av undersøkelsen har etter rådmannens oppfatning vært fulgt opp på en tilfredsstillende måte i 2014 og Hjemmetjenesten har de siste par årene hatt spesielle utfordringer med brukere innenfor psykiatri og rus. Det har vært utfordrende og ressurskrevende å etablere tjenestetilbud for disse brukerne. Tjenestene har blitt kjøpt av private aktører, noe som ble avviklet i 2015 og innlemmet i det kommunale tjenestetilbudet. Kommunene skal ha tilbud om omsorgslønn, som er økonomisk støtte til familiebasert omsorg. Godtgjøringen skal bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og gjøre det mulig for private omsorgspersoner å yte hjelpen. Omsorgslønn er et godt alternativ for foreldre med spesielt hjelpetrengende barn i familien, lønna er ment å fristille mor eller far til og gi bedre tid til omsorg for barnet. Omsorgslønn gis også til ektefeller til funksjonshemmede voksne som trenger omfattende bistand for å kunne bo hjemme. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en tjeneste som skal gjøre det mulig for tjenestemottaker å klare seg i eget hjem. Personlig assistanse skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Brukeren er selv arbeidsleder for assistentene og administrerer daglig drift, og avgjør selv om assistentene skal være ansatt i kommunen eller hos andre som kommunen kjøper tjenesten av. Hjemmetjenesten har nå to ordninger med Uloba, og tre ordninger som kommunen drifter selv. BPA ble rettighetsfestet fra for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Hjemmetjenesten har ansvar for en institusjon hvor det bor én person på langtidsplass. Brukeren er funksjonshemmet og har personale hos seg hele døgnet. Støttekontakt for voksne og barn som har behov for bistand til fritidsaktiviteter administreres også av hjemmetjenesten. De fleste som har støttekontakt er barn og unge som må ha ledsager for å benytte fritidstilbud, eller som har behov for å komme seg ut på fritiden. Hjemmetjenesten har også ansvar for tjenesten avlastning for barn og unge. Avlastning blir som oftest innvilget familier med barn som har spesielle behov eller funksjonshemminger. Det er spesielt krevende å være foreldre til barn som trenger mye hjelp, og familien kan ha behov for mer tid til andre barn eller selv å få fri fra omsorgsrollen. Klæbu kommune har ikke avlastningsboliger selv, men kjøper avlastningsplasser av private aktører og andre kommuner. I tillegg benyttes private avlastere som har barnet hjemme hos seg. Fra 2017 vil kommunen få to egne avlastningsleiligheter i nye omsorgsboliger som er under oppføring (Vikingveien 22). I kommunen er det flere unge funksjonshemmede som har søkt om omsorgsbolig. I 2015 startet byggingen av 22 omsorgs- og avlastningsleiligheter som skal stå ferdig og tas i bruk Det var opprinnelig planlagt 12 boliger, men antallet ble økt til 22 fordi 10 eksisterende omsorgsboliger skal saneres pga kvikkleiresikring av Hallsetområdet. To av leilighetene skal som nevnt over benyttes som avlastningsboliger. 45

179 Type bistand eller tjeneste Endring Praktisk bistand Praktisk bistand og opplæring i bolig Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Avlastning utenfor insitusjon Støttekontakt Langtidsplass i insitusjon Rehabilitering utenfor institusjon Tallene viser en økning i perioden av antall personer med praktisk bistand i hjemmet/hjemmehjelp (selv om tallet er avvikende i 2015), noe som er naturlig som følge av den demografiske utviklingen som skjer, med en foreløpig relativt svak økning i de eldste aldersgruppene. Antall mottakere av omsorgslønn øker. For øvrig avspeiles forholdsvis stabile eller svært svingende tall, noe som ikke gir grunnlag for sikre konklusjoner. HELSE- OG FAMILIETJENESTEN Helse- og familietjenesten (HFT) yter tjenester etter opplæringsloven, barnevernloven og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. HFT besto i 2015 av åtte deltjenester: pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjeneste, psykisk helsetjeneste, helsestasjons-, skolehelse- og jordmortjeneste, rehabiliterings- og habiliteringstjeneste, rustjeneste, startlån/bostøtte og legetjeneste. Enheten har i 2015 lagt størst vekt på å videreutvikle tverrfaglige samhandlingsrutiner for å kunne gi helhetlige og koordinerte tjenester til innbyggere som har behov for det. Møtestrukturer har blitt evaluert, mandat og ansvarsavklaring har blitt tydeliggjort og det har blitt arbeidet med den enkeltes rolle i samhandlingen. Videre har enheten arbeidet med utvikling og kvalitetsforbedringer. Flere prosjekt og tiltak er i igangsatt eller videreført innen friskliv og mestring, hverdagsrehabilitering, samt innen rus og psykisk helse. Det benyttes både interne og eksterne midler til dette arbeidet. Pedagogisk-psykologisk tjeneste er hjemlet i opplæringsloven, med kompetanse- og organisasjonsutvikling, utredning og sakkyndighetsarbeid som hovedoppgaver. Tjenesten har arbeidet målrettet og systematisk med interne strukturer og rutiner i tråd med forvaltningslovens føringer og fylkesmannens anbefalinger. Fokuset har vært, i samarbeid med skole og barnehage, å snu deler av det individrettede arbeidet til mer systemrettet arbeid. PP-tjenesten har vært sentral i arbeidet med å videreutvikle de tverrfaglige samhandlingsstrukturene internt i enheten og med andre samarbeidspartnere i oppvekstsektoren. Barneverntjenesten er hjemlet i barnevernloven, hvor formålet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvillkår. Barneverntjenesten har hatt en økning av bekymringsmeldinger fra 2014 og opplever en større kompleksitet i sakene. Dette, i tillegg til periodevis underbemanning, har bidratt til at tidlig innsats og forebyggende arbeid har blitt nedprioritert. I 2015 har barneverntjenesten hatt tilsyn når det gjelder kommunens arbeid med bekymringsmeldinger. Kommunen fikk avvik på at det ikke sikres at det gis tilbakemelding til offentlig melder etter avsluttet undersøkelse, og at 46

180 kommunen ikke sikrer tilstrekkelig dokumentasjon av barnevernfaglige beslutninger i meldingsfasen. Etter tilsynet har barneverntjenesten gjennomført fagdager og utarbeidet plan med tiltak for å sikre at tilsvarende lovbrudd som ble avdekket i tilsynet ikke skal skje igjen. Psykisk helsetjeneste er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Tilbudet består av samtaler, hjemmebesøk, koordinering av behandlingstilbud, utredning, veiledning, kurs og undervisning. Gjennom samspill og samarbeid ønsker Klæbu kommune å gjøre hver enkelt bedre i stand til å mestre noen av de vanskeligste utfordringene livet kan by på. Med utgangspunkt i den enkeltes behov gis det tilbud med vekt på egne ressurser og mestring for å støtte opp under den enkeltes ansvar for eget liv. Tjenesten har arbeidet med å dreie en større del av tilbudet fra individ- til grupperettede tiltak. Målet er å gi bistand til en større del av befolkningen og bidra til nettverksbygging. Dette kan være systematisk informasjonsarbeid, gruppetilbud, kurs og veiledning. Helsestasjons-, skolehelse- og jordmortjenesten er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Jordmor følger opp gravide som ønsker det og gjennomfører tidlig hjemmebesøk, foreldreforberedende kurs og barselgrupper. Helsestasjonen er i kontakt med hvert barn minimum 9 ganger det første leveåret. Deretter er det 15-måneders-, to- og fire-års og skolestartkonsultasjon. Skolehelsetjenestens formål er å fremme fysisk og psykisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygge sykdom og skade. Dette forutsetter et tett tverrfaglig samarbeid og god samhandling. Tjenesten tilbyr helseopplysning, individuelle samtaler, gruppetilbud, vaksine til elever på andre, sjette, sjuende og tiende trinn, samt vekt- og lengdemåling på tredje og åttende trinn. Rehabiliterings- og habiliteringstjenesten er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Henvendelser til tjenesten fortsetter å øke fra år til år som en følge av samhandlingsreformen og raskere utskrivning fra sykehus. Kompleksiteten i saker økes og kommunen må håndtere større faglige utfordringer enn tidligere. Dette stiller større krav til kompetanse og god tverrfaglig samhandling. I 2015 ble stillingen som turnusfysioterapeut omgjort til en fast 80 % stillings som fysioterapeut. Endringen har ført til økt kompetanse og kontinuitet, en hensiktsmessig ansvarsfordeling innad i tjenesten og et bedre kvalitativt tjenestetilbud. Det har blitt utarbeidet en prioriteringsveileder som et styringsverktøy og for å sikre kvalitet i prioritering av henvendelser. Tjenesten har vært sentral i utvikling og oppstart av tiltaket hverdagsrehabilitering, samt frisklivs- og mestringstilbud, sammen med helsestasjon, psykisk helsetjeneste og hjemmesykepleien. Rustjenesten er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenesten samarbeider tett med både interne og eksterne aktører og vektlegger endring i livsstil og egenmestring, med brukermedvirkning som virkemiddel. En stor del av oppfølgingsarbeidet med rusmiddelavhengige foregår ved tiltaket Treffstedet, som er en møteplass og et aktivitetstilbud for personer med rusproblemer og/eller psykiske vansker. Treffstedet er et lavterskeltilbud der brukerne skal utforme tilbudet sitt ut fra de ønsker, behov og interesser de har, eksempelvis treningstilbud, sykkelgruppe, malerkurs og turdager. I tillegg tilrettelegges det for likemannsarbeid, hvor brukerne ut fra egen erfaring hjelper hverandre med motivasjon og gjennomføring. I 2015 har flere brukere fått økonomisk rådgivning og praktisk bistand til bruk av nettbank, hjelp til å kontakte kreditorer og planlegging av sin personlige økonomi. Rustjenesten benytter «Brukerplan» som et verktøy for å kartlegge omfang av og karakter ved rusmiddelproblemet og/eller de psykiske helseplagene. Videre er verktøyet en kvalitetssikring av tjenestetilbudet og et hjelpemiddel i videreutvikling av tjenesten. 47

181 Startlån/bostøtte: Enheten har en 45 % stilling til behandling av startlånsøknader og veiledning ved søknad om bostøtte. Legetjenesten i kommunen er organisert gjennom Klæbu Legesenter AS, som har fem fastlegehjemler og en stilling som turnuslege. Det er knyttet en 20 % tilsynslegestilling til Klæbu sykehjem og en 20 % stilling som lege ved helsestasjons- og skolehelsetjeneste. I 2015 var det behov for å øke tilsynslegestillingen til 30 % som en følge av flere sykehjemspasienter med større medisinske utfordringer. Det ble omfordelt ressurser fra stillingen som helsestasjonslege som en midlertidig ordning ut 2015, og det ble arbeidet med å få økt stillingsressurser for 2016 med tanke på den forestående demograftiske utviklingen (se også kapitlet Klæbu sykehjem foran). Det gjennomføres faste møter i samarbeidsutvalget mellom Klæbu legesenter og Klæbu kommune. Type opphold eller tjeneste Endring PPT- registrerte brukere i løpet av året Barnevernstjenesten - antall mottatte meldinger Pyskisk helsetjeneste - brukere i løpet av året Pyskisk helsetjeneste - nye henvisninger ila året Helsestatsjon ( 1 ) - antall fødsler ( jordmortjeneste ) Helsestasjon - antall brukere 1-5 år Rehabiliteringstjenesten ( 2 ) - brukere i løpet av året Rehab. - brukere formidlet hjelpemidler ila året Treffstedet - gj.sn. Antall besøkende per åpnings dag Rustjenesten - gj.sn. Oppfølging av LAR- pasienter inkluderer skolehelsetjeneste og jordmortjeneste 2- inkluderer habiliteringstejenste og hjelpemiddelformidling Tabellen over viser i første rekke at rehabiliteringstjenesten har fått merke intensjonene ved samhandlingsreformen. De øvrige tallene viser ingen sikker tendens, eller svinger for mye til at det med sikkerhet kan pekes på en bestemt utvikling. KJØKKEN Kommunens institusjonskjøkken produserer fullkost til Klæbu sykehjem (Vikingveien 10 og 18). Leveransen varierer med antall pasienter til enhver tid ved institusjonen, og har følgelig økt betydelig fra i Enheten driver catering i et åpent marked, herunder møtemat blant annet til rådhuset, samt levering av varm lunsj til barnehagen ved Tanem oppvekstsenter. Utviklingen går mot flere kunder og brukere med særskilte behov, herunder allergener, noe kjøkkenet møter ved å utvikle bedre kompetanse på området. Rådmannens vurdering er at enheten oppfyller delmål i handlingsprogrammet om å sikre variert og næringsrikt kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon, og å tilby spesialtilpasset kost etter behov. 48

182 Type tjeneste Endring Matombringing ( per hvert år ) Varm lunsj Tanem barnehage ( gjennomsnitt ) NAV KLÆBU Enheten har ansvaret for arbeids- og velferdsetatens tjenester i Klæbu kommune. De kommunalt finansierte tjenestene etter lov om sosiale tjenester i NAV er: Opplysning, råd og veiledning Økonomisk stønad (sosialhjelp) Midlertidig botilbud Kvalifiseringsprogrammet I tillegg er følgende tjenester lagt inn: Disponeringsavtaler Gjeldsrådgivning Deltakelse i ansvarsgrupper og i arbeidet med utarbeidelse av individuell plan Samarbeidsavtalen mellom den statlige delen av NAV Klæbu og Klæbu kommune omfatter alle ordinære virkemidler som partene rår over hjemlet i lov, forskrift og regelverk. Virkemidlene skal brukes med god skjønnsutøvelse slik at målet med NAVreformen kan nås. NAV Klæbu var i 2015 bemannet med 1,9 kommunale årsverk (i tillegg til de statlige). Stillingen som leder for NAV Klæbu er delt mellom kommune og stat (30/70). Fra andre kvartal 2016 har kommunestyret opprettet en ny, hel stilling i tilknytning til økonomisk stønad har vært relativt stabilt på de fleste områder. Det har i løpet av året vært en tendens til økende arbeidsledighet. Den offisielle statistikken viste ved utgangen av 2015 en arbeidsledighet på 3,7 %. Det er gjennom hele året arbeidet godt med å avklare brukere som mottar arbeidsavklaringspenger. Antall med uføretrygd har også vært stabilt, men en kan se at det i større grad benyttes graderte løsninger. Hovedmålet til NAV er flere i arbeid og aktivitet og færre på trygd og stønader. NAV Klæbu har i 2015 hatt god måloppnåelse på sentrale indikatorer på dette feltet. Det har også i 2015 vært en økning i antall tilfeller av og utgifter til økonomisk stønad. Tallene for 2015 viser at det er utbetalt totalt 4,6 mill. kr. Det inkluderer utgifter til livsopphold, husleie, etablering, strøm, tannbehandling, kvalifiseringsstønad og nødbolig. En kan spore en økning i antall tilfeller og i stønadslengden. Mottakere av økonomisk stønad følges tett opp og tildeling av ytelser skjer etter grundig saksbehandling. Gjeldsrådgivning og disponeringsavtaler i NAV stiller store krav til de ansattes kompetanse og er et tidkrevende arbeid. Det foreligger ikke tallfestet materiale for hvor mye tjenesten opplysning, råd og veiledning benyttes. Alle som er i kontakt med NAV mottar på et eller annet vis råd og veiledning, ved at de henvender seg til mottaket, via telefon, elektronisk eller i form av oppfølgingstjenester. Det drives et utstrakt arbeid på området. Midlertidig botilbud ble benyttet i 2 tilfeller i NAV Klæbu disponerer en kommunal nødbolig som har vært benyttet store deler av året. 49

183 Kvalifiseringsprogrammet skal spesielt bidra til at langtidsmottakere av økonomisk stønad gradvis skal bli selvhjulpne. Det er ved utgangen av 2015 fire deltakere på kvalifiseringsprogram. Bruken av dette tiltaket ventes å øke i Type tjeneste eller stønad Endring Økonomisk stønad - antall mottakere ila. året Økonomisk stønad - ant. Saker behandlet ila. året Gjeldsrådgivning- saker pr Midlertidig botilbud - antall tildeller i løpet av året Kvalifiseringsprogrammet - brukere per Tallene i de to første spaltene avspeiler den omtalte økningen i antall og omfang når det gjelder økonomisk stønad. PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk består av enheten Drift og vedlikehold, samt kommunalsjefens stab. Stabens oppgaver er i hovedsak knyttet til områdene reguleringsplan, miljø, eiendomsforvaltning, landbruk, veg, vann, avløp, byggesak, kart og oppmåling. Siden høsten 2014 har vi hatt hovedansvaret for saksbehandling ved innføring av eiendomsskatt. Vi har 9,2 stillingshjemler. Plan, eiendom og kommunalteknikk har nå vært organisert som eget Tjenesteområdet i vel ett år, og ansatte gir tilbakemelding om at de er godt fornøyd med denne organiseringen. Mange av arbeidsoppgavene krever tverrfaglig kompetanse, og med ny organisering og fysisk plassert i nærheten av hverandre, har dette bedret samarbeidet. Utfordringene man står overfor på tjenesteområdet både på kort og lengre sikt er todelt. Det ene forholdet er tilstrekkelig med tid til å utføre de oppgavene man blir tillagt, det andre er at det er utfordrende å holde høy faglig kvalitet. Innen de fleste fagområdene er det mindre stillingsandeler, helt ned mot 20 % slik at hver enkelt har eneansvar for flere fagområder. ENHET FOR DRIFT, OG VEDLIKEHOLD (DOV): DOV har ansvaret for drift og vedlikehold av alle kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg, samt bistår enhetene i deres utbyggingsprosjekter prosjekter. Andre enheter bestiller tjenester de ønsker utført. BYGG: Klæbu kommune eier en bygningsmasse på ca m2 som må vedlikeholdes. Våre vaktmestre, som består av 4,2 årsverk, og utfører det meste av daglig vedlikehold samt mindre renovasjonsoppdrag. Også i 2015 har det vært stort fokus på lukking av brannavvik. Denne gangen var det Tanem barneskole og Klæbu ungdomsskole som fikk det meste av midlene. Andre større saker vi har jobbet med er installasjon av ny heis på Sørborgen skole, samt total rehabilitering av en leilighet pga skadedyr. Klæbu kulturhus fikk en lenge etterlengtet rehabilitering av fasader samt påbygd nytt inngangsparti. Enhetsleder har her vært prosjektansvarlig for gjennomføringen. 50

184 EPC-prosjektet har hatt sitt andre driftsår og den totale besparelsen i forhold til basisåret ble på ca KWH, noe som er bedre enn kalkulert. RENHOLD Alle skoler, kommunale barnehager og servicebygg renholdes av egne ansatte. I alt 15 årsverk er avsatt til dette. Renhold tar også på seg andre betalte oppdrag som bl.a. rundvask, byggvask, fortrinnsvis i kommunalt eide boliger. VVA Det har i 2015 vært videreført et prosjekt med kartlegging av alle vann- og avløpsledninger i Klæbu kommune. Disse blir målt inn og registrert med GPS koordinater i digitalt kartverk. Vi har nå registrert ca % av det totale rørnettet og vi forventer å være ajour innen utgangen av Arbeidet har foregått i tett samarbeid med de på staben som har ansvar for oppmåling og kart. Vann: Vannforsyningen i Klæbu kommune kommer fra Fremo grunnvannskilde i Melhus kommune. Denne delen av enheten overvåker vannkvaliteten, samt drifter og vedlikeholder kommunens vannforsyning, ledningsnett og registrerer det totale vannforbruket. Lekkasjesøk er en vesentlig del av oppgavene. Det ble under året avdekt en del vannlekkasjer som ble utbedret. Dette tilsvarer en besparelse på ca. 7 l/sec, noe som tilsvarer en besparelse på ca kr ,- i produksjonskostnad. Avløp: Klæbu kommunes renseanlegg for spillvann ligger på Ostangen. Her renses all kloakk i kommunen, inklusive septiktanker. Spillvannsmengder registreres og analyseres. Veg: Det er ca. 32 km med kommunale veier i Klæbu. Vedlikehold av gatelys og vintervedlikehold i form av brøyting og strøing blir utført av innleide entreprenører. Vår enhet holder oppsyn med dette arbeidet samt utfører annet vedlikehold som kantrydding, slukrensk, tining av stikkrenner og sluk samt grusing og skraping av strekninger der det ikke er fast dekke. Rydding av siktsoner hadde stor prioritet også i Totalt er det 5 årsverk som arbeider innen VVA. STAB: Plan- og miljøsaker: De største oppgavene innenfor plan og miljø er knyttet til utarbeidelse og behandling av planer etter plan- og bygningsloven. Utviklingen de siste 2 årene har vært slik: 51

185 Plantype Høring Vedtatt Høring Vedtatt Kommuneplan/ delplan Reguleringsplaner derav private Høring betyr høringsfrist dette året Det har ellers vært behandlet 2-3 mindre reguleringsendringer pr. år. Antall dispensasjonssaker til politisk behandling har vært noe økende de sendere årene, til 14 saker i 2015, inkl. søknader om dispensasjon som gjelder byggesaker. Vi behandler 1-3 utbyggingsavtaler per år, avhengig av byggeaktiviteten i kommunen. Følgende konkrete arbeidsoppgaver og prosjekt har hatt mye oppmerksomhet i 2015: Kommunereformen Kommunedelplan for Vassfjellet Endring av kommunedelplan for deponi Reguleringsplan for Fv 704 Reguleringsplaner for massetak Reguleringsplan og avtaler for Granmo Grunnlag for helhetlig plan for Hallset og sentrum Andre reguleringssaker Holten, Furuhaugen, Trøbakken Hestesportssenter Sikring av kvikkleireområder, med fokus på sentrum/hallset-området Dispensasjon for uttak av grus, Forset Grus AS Verdisetting av friluftsområder Nidelvstien Adressering og navnsetting Forurensningssaker Kontrolloppgaver Utfordringen framover er først og fremst å sikre god nok framdrift og kvalitet på arbeid med: 52

186 Videre regulering av fv. 704, masseuttak og deponi, og eventuelt hestesportssenter Større kommunale planoppgaver innenfor kommuneplanlegging og områderegulering for sentrum/hallset Avtaler knyttet til utbygging Kontroll med uttak og deponi Planstrategi Området for VVA (Veg, vann og avløp): Området er ansvarlig for saksbehandling innen fagområdene av veg, vann og avløp, både investeringer og drift. I tillegg hører utarbeidelsen av trafikksikkerhetsplaner inn under dette ansvarsområdet. Man har et nært samarbeid med enheten Drift og vedlikehold. Veg: Alle prosjekt som det i 2015 ble bevilget trafikksikkerhetstilskudd til ble gjennomført. Trafikksikring Sørborgen skole er nå ferdig, med unntak av tiltaket inne på selve skoleområdet som avventes til nytt skolebygg er på plass. Videre ble det utført et tiltak i krysset Torvmarkvegen og Vinteråsvegen, hvor man fikk utvidet fortauet og trygget krysningen for mye trafikanter. Belysningen ved Tanem skole barnehage ble også bedret. Første fase av miljøgate Tine Bugges veg ble gjennomført med asfalteringsarbeider i Hallsetbakken, og gjenstående del av Skarpsnovegen. Videre er det utført flere små oppgrusingstiltak, blant annet Nidengvegen som nå er overtatt av nyopprettet veglag, hvor Klæbu kommune er en av eierne. Vi er i startfasen av flere store planarbeider som vil få betydning for alle tilfartsårer til Klæbu. Dette gjelder fv 885 i Haugdalen, fv 704 gjennom Skjøla og fv 885 gjennom Amundsdalen. Disse vil stå sentralt i 2016 og Vann: Vannområdet omsatte for 10 millioner kroner i 2015 og fikk et overskudd på ca 1,7 mill. Overskuddet avsettes på eget fond som nå har nå en positiv balanse på 9,7 mill. I forbindelse med miljøgateprosjekt Tine Bugges veg, utførte vi samtidig en del mindre omlegging- og saneringstiltak i Brannhaugvegen og Hallsetbakken. På slutten av året ble det fattet vedtak om å legge om gebyrene på vannforbruk. Endringen innebærer at man i større grad skal betale etter faktisk forbruk. Fortsatt er det mulig å betale etter størrelsen på boenheten, men dette vil bli forholdsmessig dyrere. Som følge av dette forventer vi at flere vil installere vannmåler Endringen vil først få full virkning fra Avløp: 53

187 Avløpsområdet omsatte for 10,5 mill i Avløpsområdet fikk et overskudd på ca 0,9 mill, slik at avløpsfondet nå har en positiv balanse på 4,0 millioner kroner. Det ble gjennomført flere mindre saneringstiltak i 2015, blant annet på Brannåsen. Det viktigste enkelttiltaket var utskifting av avløpsledninger i forbindelse med miljøgateprosjekt Tine Bugges veg, som omfattet både omlegging, sanering og nylegging av ledninger i Hallsetbakken og i Brannhaugvegen. Vann- og avløpsprosjektet mot Trondheim og omleggingstiltak rundt fv 885 og 704 har krevd betydelig oppfølging, og vil gjøre det i flere år framover. For å sikre god trafikkavvikling må prosjektene koordineres da det vil være aktuelt å stenge vegene etter tur. Sentralt i dette arbeidet er også å vurdere kloakkløsning for områdene Bostad, Rønningen, Lysklett og Nordset. EIENDOMSKONTORET Eiendomskontoret omfatter drift av kommunens utleieboliger, administrasjonsbygg, forvaltning og drift av utmarkseiendommer, bortfeste av boligtomter og salg og kjøp av eiendommer og tomteareal. Kommunen disponerer 65 utleieboliger, hvorav 2 leiligheter i Nordalstunet borettslag, 2 leiligheter i Rydlandstunet borettslag og 6 hybelleiligheter i Vikingveien 16. Leieforholdene er preget av stabilitet, og i 2015 har kun 5 boenheter skiftet leietaker. Beleggsprosenten var i 2015 på 89 %. Utleieenhetene har en gjennomgående nøktern standard. Boliger tildeles av tjenesteteamet etter en individuell vurdering av behov. Samlede leieinntekter var i 2015 på 3,9 mill. Det er for øvrig grunn til å bemerke at slitasjen på enkelte leilighetstyper er økende. Dette skyldes bl.a. røffere bruk, og medfører igjen økt press på vedlikeholdsbudsjettet. Det vil også for 2015 være betydelige utfordringer knyttet til å holde standarden på et akseptabelt nivå. Kommunen eier landbruks- og utmarksarealer på ca da. Her er det inngått jordleieavtaler som sørger for at dyrkede arealer blir drevet og kultivert. Kommunen bortfester tomter på Sagmyra/Brannåsen, Brøttemsåsen og deler av Finnmyra. Samlet har kommunen 241 festekontrakter på arealer kommunen selv fester av grunneiere. For Finnmyra er festeavgiften for området, etter forhandlinger mellom grunneier Opplysningsvesenets fond og Klæbu kommune, fastsatt til kr ,- pr. år. Avgiften var tidligere på kr ,- pr. år. Fra framfesterne vil kommunen kunne hente inn ca kr i avgift pr år, hvilket vil si at kommunens netto årlige utgift vil være ca kr. Det har i 2015 påløpt betydelige utgifter til håndteringen av denne saken, hvorav juridisk bistand utgjør denne største enkeltposten. Det er ikke solgt eller kjøp eiendommer i NÆRING: Arbeidsområdet omfatter administrasjon og utbetaling av driftstilskudd til Klæbu Næringsforum AS og NIT (Næringsforeningen i Trondheimsregionen). Avtalen mellom Klæbu Næringsforum AS og Klæbu kommune innebærer at all forberedende saksbehandling av søknader om støtte fra det kommunale næringsfondet skal utføres av daglig leder i Klæbu Næringsforum AS, herunder nødvendig 54

188 kvalitetssikring av søknadene. Innstilling til støtte gjøres av forumets styre før disse oversendes for endelig vedtak i fondsstyret (formannskapet). Det er ikke behandlet eller utbetalt støtte fra næringsfondet i Pr er fondskapitalen på vel 2.5 mill. BYGGESAK: Her behandles søknader om bygge-og anleggstiltak og naturinngrep som er søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven og ulike særlover. Kontoret har i 2015 behandlet ca. 90 nye byggesaker, mot ca. 100 i Her håndterer også søknader om utslippstillatelser i samarbeid med VVA-kontoret. Vi har egen tilsynsgruppe hvor vi arbeider tverrfaglig. Utover løpende kontroll er det også ført utvidet tilsyn med 11 igangsatte tiltak, med særskilt fokus på masseuttak, massedeponier og brannsikkerhet. Disse er spesielt ressurskrevende. I tillegg føres det en del tilsyn i andre byggesaker både med stedlig tilsyn og dokumenttilsyn. Utfordringer knyttet til tilsyn er at det er tidkrevende, både faglig og pga langtekkelige prosesser. Nytt web-basert kartinnsynsverktøy, både for publikum og saksbehandlere internt, er videreutviklet og tatt i bruk for enklere saksbehandling og lett tilgang til stedfestet informasjon. Kontoret har ansvar for kommunens planarkiv som blir gjort tilgjengelig gjennom kommunens kartløsning på hjemmesida. Planarkivet holdes løpende ajour med nye reguleringsplaner, reguleringsendringer og kommuneplan med tilhørende dokumenter. Kontoret har også deltatt i GEOVEKST sammen med Kartverket for å planlegge nytt kartleggingsprosjekt for 2016 med flyfotografering og ajourføring av kartverket KART OG OPPMÅLING: Oppgaver her er behandler søknader om fradelinger og oppretting av nye eiendommer og seksjoner, og som godkjent matrikkelfører sørger kontoret for ajourhold av eiendomsregistret i Klæbu (Matrikkelen), samt nesten alle andre digitale kartdata-sett som kommunen har ansvar for. I 2015 ble det opprettet 20 nye matrikkelenheter. Dette er en nedgang på 10 enheter. Det ble foretatt 6 sammenslåinger av eiendommer i 2015, mot ingen i Det ble opprettet 25 nye seksjoner, mot 4 i Av andre oppgaver kan nevnes grenseoppganger, utstikking og innmåling av tiltak, ajourhold av gårdskart, innmåling av nye eller omlagte veger. Saksbehandler har også en sentral rolle i prosjektet med å kartlegge av VA-nettet. LANDBRUK: Vi behandler bl.a. saker som gjelder omdisponering og fradelinger av arealer, konsesjon, bo- og driveplikt, ajourhold av gårdskart, landbruksregister, skogbruksplaner og skogsbilveger. Sentralt er også saksbehandlingen knyttet til tilskuddsordninger for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Siden 2014 har vi kjøpt 15% saksbehandlings-tjenester fra Landbrukskontoret i Trondheim kommune. Dette gjelder stort sett søknader om produksjonstilskudd i landbruket. I 2015 ble det tildelt følgende tilskudd: 55

189 Ramme 2015 Tildelt 2015 Ramme 2016 SMIL DRENERING NMSK VILTFORVALTNING: Fagområdet bistår i saksbehandlingen etter Viltloven, og skal kunne avveie hensyn i forhold til beitedyr og jaktbart vilt. Viltforvaltningen innebærer bl.a. å fastsette jaktvald, tildeling av fellingskvoter, utstedelse av fellingstillatelser på jaktbart vilt og innkreving av fellingsavgifter til kommunalt viltfond. Videre har vi ansvaret for ettersøksjakt og håndtering av fallvilt var siste år for den første 3-årige bestandsplan for hjortevilt. Perioden har vart i 3 år, og skal evalueres og ny plan tas til behandling i løpet av vinter/vår

190

191

192

193 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Økonomirapport med revidering av budsjettet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapport 2 til orientering 2. Kommunestyret vedtar foreslåtte budsjettkorrigeringer mht drift (svekkelse kr) og investeringer ( kr ekstra) 3. Ubenyttet låneopptak fra 2015 benyttes først slik at opptak av behov for nye lån i 2016 reduseres SAKSUTREDNING Vedlegg Økonomirapport med revidering av budsjett Saksopplysninger Økonomirapport 2 legges fram ihht vedtak i Økonomiplan , vedtak sak 92/15. Økonomirapport 2 legges fram for kommunestyret med oppstillinger for driftsregnskap, investeringer, finansrapport, fravær, årsverk og status for tiltakene i tiltakslisten. Følgende budsjettkorrigeringer foreslås gjennomført: Drift: Nr Ansvar Gjelder Beløp ( i kr) 110 Rådmannen Se detaljer nedenfor Rådmannen Se detaljer nedenfor Stab Se detaljer nedenfor Politiske organer Se detaljer nedenfor 400 Sum Rådmannsområdet Hesteskoen barnehage Se detaljer nedenfor Sørborgen skole Se detaljer nedenfor Tanem Oppvekstsenter Se detaljer nedenfor Klæbu Ungdomsskole Se detaljer nedenfor Kultur, idrett og fritid Se detaljer nedenfor Fellesutgifter Kultur og Oppvekst Se detaljer nedenfor Fellesutgifter Kultur og Oppvekst Se detaljer nedenfor Sum Kultur og Oppvekstområdet Helse og familieenheten Se detaljer nedenfor 500

194 340 NAV Se detaljer nedenfor Fellesutgifter Helse- og Omsorg Se detaljer nedenfor Sum Helse- og Omsorgsområdet Plan, eiendom og kommunaltekn. Se detaljer nedenfor Eiendomskontoret Se detaljer nedenfor Fellesutgifter Eiendom og komm.t. Se dataljer nedenfor Sum Eiendoms- og komm.tekn.omr Fellesområdet Se detaljer nedenfor 0 TOTAL Dette medfører at mens det opprinnelig var budsjettert med en avsetning til disposisjonsfondet på kr, forventes dette nå redusert til kr Investeringer Tjeneste Beskrivelse Gjelder Beløp i (1.000 kr) 9810 Avløp Strakstiltak Ostangen Boliger utfra behov Jfr kommunestyrevedtak Div fellesutgifter Egenkapital KLP fra disp.fond Midlertidige flyktningeboliger Ikke klarlagt pt 8700 Låneopptak (ekstra) Låneopptak opprinnelig budsjett Ekstra låneopptak i revidert budsjett Status memoriakonto / ubenyttede lån fra ifjor Økonomiske og administrative konsekvenser Den negative utviklingen i kommunens økonomi gjør at det må tas tak for å unngå å havne på ROBEK-lista. Dette legger føringer for driften 2. halvår 2016 og for budsjettet for 2017.

195 Økonomirapport med revidering av budsjett for Klæbu kommune

196 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Innledning Økonomirapport 2 er denne gang utarbeidet med tall pr Dette fordi kommunestyremøtet avholdes for tidlig i juni til å kunne fremskaffe mai-tall med god kvalitet, samt at det gir god mening å utarbeide et tertialregnskap, slik de fleste andre kommuner gjør. Det er også nå behov for å gjøre en revidering av budsjettet, og at kommunestyret gjør et formelt vedtak på dette. Regnskapet pr april viser et underskudd på 15,5 mill. kr, mot et budsjettert underskudd på 11,6 mill. og et underskudd pr april i fjor på 13,7 mill. kr. Som det fremgår av figuren nedenfor er det sesongvariasjoner i kommunenes budsjetterte inntekter og utgifter sommeren er "god" i kommuneregnskapet pga måten det føres feriepenger på - og lite aktivitet pga ferieavvikling. Det viktigste budskapet i denne rapporten er at den negative trenden som har vart de siste fire år at kommunens utgifter øker mer enn inntektene har fortsatt også inn i I Økonomirapport 1 ble det redegjort for en negativ svekkelse i driftsresultatet på 5,5 mill. kr i forhold til budsjettet. For å rekapitulere gjaldt dette sprekk i estimatet for eiendomsskatten, ekstra klasse på ungdomsskolen, økte utgifter til sosialstønad fra NAV samt i barnevernet, Sørborgen skole med hensyn til barnevernspedagog og energikostnader, samt etterbelastning av festeavgifter for 2014 og 2015 fra OVF. 1

197 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Rådmannen har den siste måneden avdekket flere forhold som slår inn både positivt og negativt i driftsregnskapet (se nedenfor), men netto effekten er beregnet til en ytterligere svekkelse av driftsresultatet med 1 mill. kr på årsbasis. For å oppveie disse negative effektene har Rådmannen i revidert budsjett lagt inn ekstra besparelser på 5,3 mill. kr fordelt på tjenesteområdene for å få revidert budsjett til å gå i null. Disse er lagt på Rådmannen (1,6 mill. kr), Helse og Omsorg (1,0 mill. kr), Oppvekst og kultur (1,233 mill. kr) og Eiendom og kommunalteknikk (1,5 mill. kr). I tillegg må det med en viss sannsynlighet forventes en pliktig årsoppgjørsdisposisjon til vann/ avløpsfond utfra selvkostprinsippet på omtrent 3 millioner kroner, slik praksis har vært de siste 3 årene. De strakstiltak som iverksettes på Ostangen kan ikke føres rett mot avløpsfondet, slik kommunestyret gjorde vedtak om. De må enten belastes over driften, noe som reduserer behovet for pliktig avsetning mens årsresultatet etter avsetninger blir det samme, eller det føres som en investering, der kun avskrivninger / renter belastes vann- / avløpsfondene over prosjektets levetid. I revidert budsjett er dette ført som en investering. I revidert budsjett er netto driftsresultat satt til kr , som innebærer en budsjettsvekkelse på 1,2 mill. kr. I tillegg plikter rådmannen å opplyse om at det er betydelige usikkerheter knyttet til tidspunktet for inntektsføring av de budsjetterte inntekter og utgifter knyttet til ankomst av nye flyktninger til kommunen. Det ligger inne i budsjettet ankomst av 21 nye flyktninger pr 1.oktober. Dette er planlagt å generere et integreringstilskudd på 4,9 mill. kr som ligger i årets budsjett, mens tre måneders kostnader for de samme personer er budsjettert til ca. 1,5 mill. kr. Sagt på en annen måte - hvis disse flyktningene kommer i januar 2017 i stedet for oktober 2016 vil underskuddet i 2016 bli ca. 3,4 mill. kr høyere. På den annen side om man klarer å bosette 42 flyktninger i 2016 i stedet for 21, kan underskuddet reduseres med samme sum. Dette avhenger av når det kommer på plass nye midlertidige boliger (se egen sak). Så her er tidspunktet for bosetting kritisk for om inntektene (integreringstilskuddet) skal regnskapsføres i 2016 eller i Det ligger ikke inne i budsjettet for 2016 kostnader og inntekter ved etablering av midlertidige flyktningeboliger, og vi har heller ikke nok grunnlag for å innarbeide det i det reviderte driftsbudsjettet. 2

198 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Driften av kommunen står foran en krevende omstilling for ikke å havne på den såkalte ROBEK-lista. I tillegg til å hensynta de budsjettkuttene på 5,3 mill. kr ovenfor og eventuell pliktig avsetning til vann/avløpsfond dukker det også opp noen andre forhold i 2017: + Innhenting av 2015-underskuddet (jfr. vedtak) 0,7 mill. + Økte finanskostnader knyttet til 2016-investeringer (ca. 70 mill.) 3,5 mill. + Negativ effekt av nytt statlig innteksfordelingssystem 1,5 mill. Dette fremstår som en svært krevende oppgave i det som fremstår som en trang kommuneøkonomi fra før. Rådmannen med sitt lederteam tar nå umiddelbar aksjon for "å sette på bremsene", men det varsles allerede nå at årets budsjettprosess blir svært krevende. Rådmannen har tro på en planlagt og styrt nedbremsing av økonomien i stedet for å innføre umiddelbar stillingsstopp og innkjøpsstopp, da dette forventes å ha bedre langsiktige virkninger. Rådmannen vil ikke utelukke at utfordringene medfører kutt i stillinger, primært vikarer / engasjement. Rådmannen jobber med en tiltaksplan som vil bli presentert på budsjettog strategikonferansen i august. 3

199 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Driftsinntekter og driftsutgifter Kommunens netto driftsresultat er et uttrykk for hvor mye som kan settes av til framtidige kostnader og egenkapital. Det er den primære resultatfaktoren for en kommune. Netto driftsresultat pr er på kr 15.5 mill. i merforbruk. Som informert om overfor er det sesongvariasjoner i inntekter og utgifter, men merforbruket på 3,9 mill. kr i forhold til budsjettet er en god indikasjon på at man vil få en budsjettsprekk også på årsbasis. 4

200 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Resultat pr ansvarsområde med revidert budsjett Kolonne "Budsjett inkl. endring" gjelder internflytting mellom ansvarsområder, mens kolonnen "Budsjettkorrigering" er reelle budsjettendringer. Kolonnen "merknad" refererer seg til kommentarer nedenfor om behov for budsjettkorrigeringer. Vedtatt Budsjett Forslag Forslag Regnskap Budsjett Forbruk Budsjett 2016 inkl. Merknad Budsjett Revidert Ansvar pr. april pr. april i % hele 2016 endring nr. Korrigering bud ALLE , Rådmannen , RÅDMANNEN , STAB , STAB POST & ARKIV , POLITISKE ORGANER , Kultur og oppvekst , SLETTEN BARNEHAGE , BRANNÅSEN BARNEHAGE , HESTESKOEN BARNEHAGE , SØRBORGEN SKOLE , TANEM OPPVEKSTSENTER , KLÆBU UNGDOMSSKOLE , FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST , KULTUR, IDRETT OG FRITID , Helse og omsorg , HJEMMETJENESTEN , KLÆBU SYKEHJEM , HELSE- OG FAMILIETJENESTEN , NAV , FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG , KJØKKENENHETEN , Eiendom og kommunalteknikk , PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK , PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA , EIENDOMSKONTORET , DOV BYGG OG EIENDOM , DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) , DOV RENHOLDERE , FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE , Fellesformål , FELLESFORMÅL ,

201 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Oppsummert Nedenfor blir det redegjort for behovet for revidering av budsjettet pr ansvarssted: Kommentarer vedrørende de ulike ansvar: Rådmannsområdet 1 - Rådmannen har utfordringer knyttet til kr i IKT-utgifter som egentlig oppsto i 2015, men som først er belastet regnskapet nå i Ellers ser det ut til at samlede utgifter til forsikring av kommunale bygg ligger ca ,- kr høyere enn budsjettert, men på samme nivå som i fjor. Det er lagt inn et budsjettkutt på kr ekstra på ansvaret. 2 - Stab. Merkostnader er knyttet til skifte og ekstern rekruttering av ny økonomisjef. 3 - Politisk organer ser ut til få et merforbruk pr på kr , i hovedsak knyttet til folkeavstemmingen. Kultur og oppvekstområdet 4 - Hesteskoen barnehage melder om utfordringer i forhold til lønnsbudsjettet. Så langt anslår enhetsleder at de ved årsslutt ser ut til å få et merforbruk på ca ,- kr. Enheten følges tettere opp og situasjonen søkes løst innenfor rammeområdet. 5 - Sørborgen skole har utfordringer grunnet elever med spesielle behov som utløser behov for en barnevernspedagog eller lignende stilling. Enhetsleder melder også om utfordringer i forhold til lavt budsjett til strøm/oppvarming av skolebygg. Samlet melder enhetsleder om et merforbruk ut 2016 på ca kr. Enheten følges tettere opp mot neste økonomirapport og situasjonen søkes løst innenfor rammeområdet. 6 - Tanem oppvekstsenter melder om mulig feil i forhold til stillingsstørrelsen til 3 ansatte. Grunnet dette ser enheten ut til å få et merforbruk på ca kr. 7 - Klæbu ungdomsskole melder om behov for å øke budsjettrammen fra august Årsaken er en ekstra klasse. Dette utgjør et behov for en styrking av budsjettet med ,- kr iflg. enhetsleder. Enheten følges tettere opp mot neste økonomirapport og man må også her søke å få løst utfordringene innenfor rammeområdet. 6

202 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet 8 - Kulturenheten melder om et behov for kr ,- til å dekke overføring til historielaget for drift av museet. Dette forsøkes løst innenfor rammeområdet. 9 - Fellesområdet kultur og oppvekst melder om ,- kr som kan omprioriteres innenfor rammeområdet. I tillegg er det lagt opp til et budsjettkutt på kr innen rammeområdet. Helse og omsorgsområdet 10 - Helse- og familietjenesten melder så langt om et forventet merforbruk (underskudd) på ca ,- kr pr Dette er først og fremst knyttet mot barneverntjenesten NAV har fortsatt trenden fra 2015 med økende antall som får økonomisk stønad. Forventer et merforbruk på ca ,- kr ut Nivået på utgiftene her følger gjerne utviklingen i arbeidsmarkedet. 12- Fellesutgifter Helse. Her er det lagt inn et budsjettkutt på kr innen rammeområdet. Eiendom og kommunalteknikk 13 - Plan, Eiendom og Kommunalteknikk melder om fremskyndelse av ny sentrumsplan, og bruk av eksterne konsulenter og geotekniske undersøkelser i den forbindelse, ca. kr kr Eiendomskontoret har utfordringer vedrørende festeavgifter for Finnmyra boligfelt (avtale mellom kommunen og Opplysningsvesenets Fond). Dette innebærer at regnskapet i 2016 blir belastet med festeavgifter for siste halvdel av 2014 og hele Merutgiften er til sammen kr ,-. Enhetsleder melder også om at inntektsgrunnlaget for adm.bygg er budsjettert ,- kr for høyt. Egenandeler på forsikringsskader på 2 bygg vil betyr kr ,- i merutgift. Til fradrag kommer for mye utbetalt til Næringsforumet i Netto overforbruk forventes å bli kr. 15- Fellesutgifter Teknisk område Det er lagt inn et budsjettkutt på kr for rammeområdet. 7

203 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Driftsregnskapet Fellesområdet 16 - Fellesområdet ser ut til å få en svikt på eiendomskatteinntekt med kr ,- pr Eiendomsskatten vil også få en høyere takseringsutgift enn budsjettert med ca. kr ,-. Det er også budsjettert med kr for mye i det såkalte vertskommunetilskuddet i forhold til brukere som ble igjen i kommunen etter nedleggelsen av Halsetheimen. På plussiden er det imidlertid ført opp fire nye forhold som trekker i positiv retning: det er feilberegnet arbeidsgiveravgift vedr pensjon på kr, årets lønnsoppgjør ble ca kr rimeligere enn budsjettert og vi forventer lavere finansieringskostnader pga nedgang i rentenivået med ca kr. I tillegg våger vi nå å ta inn kr i positivt avvik på rammetilskudd og skatteinntekter. Dette oppveier altså de negative effektene når det gjelder driftsregnskapet på fellesområdet. Som nevnt ovenfor er det mulighet for at det må foretas en årsoppgjørsdisposisjon på ca. 3 mill. kr knyttet til vann- og avløpsfondet - i likhet med praksis i perioden Dette er ikke hensyntatt i revidert budsjett. 8

204 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Investeringsregnskapet inkl. tiltak Investeringsregnskapet Flere investeringsprosjekter er nå kommet i gang. Bygging av omsorgsboli investeringsbudsjettet, meldes å være i rute i forhold til framdriftsplan. 9

205 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Finansiell rapport Finansrapport Likviditet Kommunens likviditet er god, noe som særlig skyldes at det ble tatt opp ca. 30 mill. kr mer i ordinært innlån enn det faktisk ble investert i Låneopptak for 2016 vil ikke bli gjennomført før etter sommerferien. Gjennomsnittslikviditet på kr 55 mill. tilsier at kommunen ikke trenger å foreta låneopptak tidlig i året. Kommunen har pr dato god betalingsevne. 10

206 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Finansrapport Kommentar Som det fremgår av tabellen har kommunen i tidligere år (senest i 2013) rentesikret innlån på et rentenivå som i dag fremstår som ugunstig. Dette representerer en merkostnad i år på ca. 4,6 mill. kroner i forhold til om alle lån hadde hatt flytende rente. Ved uendret rentenivå vil store deler av denne kostnaden også gjelde de neste tre-fire årene, og det er ikke mulig å komme ut av disse avtalene uten at det påløper tilsvarende kostnader. Men det er lett å være etterpåklok med hensyn på hva som er riktig tidspunkt for å inngå rentesikringsavtaler. Kommunen formidler startlån til innbyggerne via en ordning i Husbanken. Det er ytt ca. 100 (små) lån av denne karakter, og kommunen har tatt opp ca. 13 mill. kr mer i lån fra Husbanken enn det som er videreformidlet, inkl. 5 mill. som ble tatt opp i april. 11

207 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Finansrapport Utvikling i rentenivået representert ved 3 mnd NIBOR-rente: Rentenivået, representert ved 3 måneders NIBOR-rente har falt med 0,17 %-poeng siden årsskiftet. For kommunen som er netto låntaker er dette positivt. Det er kun ca. 140 mill. kr av kommunens ordinære innlån som ikke er bundet opp i fastrenteavtaler, og til fratrekk går 67 mill. kr i bankinnskudd, slik at det da p.t. er ca. 70 mill. kr netto som har glede av en rentenedgang. 12

208 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Personal Sykefraværsrapport Økonomirapport 2 gjelder perioden (1.tertial) Pr. Første tertial er det totale sykefraværet for kommunen på 10,9 %. Fraværet er fortsatt høyt, men tiltak er satt inn. For eksempel: At ansatte i størst mulig grad skal bruke egenmeldinger fremfor sykemelding på kortere fravær. Graderte sykmeldte skal i størst mulig grad være på jobb i sin opprinnelige arbeidstid. Arbeidsgiver skal så langt det er mulig tilrettelegge for at ansatte kan gjøre andre oppgaver, evt. bruke lengre tid på arbeidsoppgavene. Dialogmøter består av arbeidsgiver, ansatt, NAV og bedriftshelsetjenesten. 13

209 ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Personal Årsverksrapport Det skal rapporteres om årsverksutviklingen i kommunen ved alle økonomirapporter. Oversikten ovenfor gjelder fast ansatte. I tillegg kommer diverse vikarer og engasjementstillinger som til sammen utgjør ca. 22 årsverk pr Blant engasjementsstillingene er det 6 lærlinger samt diverse stillinger som det er knyttet ekstern finansiering til. Det gjøres nå en total gjennomgang av behovet for vikar- og engasjementsstillinger i kommunen. 14

210 Tiltaksliste - driftstiltak ØKONOMIRAPPORT KLÆBU KOMMUNE Tiltaksliste - Drift Med utgangspunkt i vedtatte økonomiplan lages en tiltaksliste som det rapporteres med bakgrunn i. Nedenstående tabell er tiltak knyttet til driftsdelen av budsjettet for (tall i tusen) 15

211 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Rapport fra selskapskontroll ENVINA IKS Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret tar rapport fra selskapskontroll Envina IKS til orientering. 2. Kommunestyret ber kommunens eierrepresentant i Envina IKS om å: Arbeide for å etablere rutiner for valg til styret slik revisjonen anbefaler i rapportens pkt 7. Arbeide for at Envina IKS får etablert en god nok kapasitet til å håndtere full innsamling av fritidsavfall fra alle 3 eierkommunene. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport fra selskapskontroll med Envina IKS Saksutredning Kontrollutvalget og kommunestyret har gjennom utarbeidelsen og vedtak av plan for selskapskontroll for Klæbu kommune for lagt premissene for selskapskontrollarbeidet ut Planen ble vedtatt av kommunestyret i sak 76/2014. Selskapskontrollen av Envina IKS er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom de 3 eierkommunene Klæbu, Midtre Gauldal og Melhus. Kontrollutvalget i Klæbu kommune foretok en bestilling av selskapskontrollen på sitt møte Revisjon Midt-Norge IKS har på bakgrunn av bestillingen formulert følgende problemstillinger for prosjektet: 1. Er eierstyring og selskapsledelse i Envina i samsvar med gitte føringer og anbefalinger? 2. Sikrer Envina et tydelig skille mellom kommersiell virksomhet og monopolvirksomheten, og er det organisatorisk skille av ledende roller i konsernet? 3. Fattes det vedtak om delegert myndighet for innkreving av renovasjonsgebyr fra den enkelte eierkommune til selskapet? 4. Har eierkommunene etablert innsamling av hytterenovasjon i samsvar med krav? Revisors konklusjon Er eierstyring og selskapsledelse i Envina i samsvar med gitte føringer og anbefalinger? Eierstyringen i Envina preges i noen grad av at eierne er tre kommuner med til dels ulike interesser. Det kan det være krevende for selskapet å forholde seg til. De siste årene har eierkommunene og selskapet utarbeidet og fulgt rutiner for eierdialog og kommunikasjon

212 mellom kommunestyret og selskap, som etter revisjonens syn er egnet til å sikre en mer tydelig og forutsigbar kommunikasjon. Eierne har sikret et kompetent og bredt sammensatt styre for Envina, som ser ut til å ha funnet en god arbeidsform, med gode systemer for sin virksomhet. Det er for selskapet imidlertid ikke vedtektsfestet bruk av valgkomite for nye styrevalg, eller utarbeidet et sett med kompetansekriterier, i tråd med anbefalinger for eierstyring. Revisjonens syn er at slike virkemidler kan bidra til å sikre at også fremtidige styrer har rett sammensetning av kompetanse, som bør være vel så viktig for selskapet og eierne som styremedlemmenes parti og kommunetilhørighet. Sikrer Envina et tydelig skille mellom kommersiell virksomhet og monopolvirksomheten, og er det organisatorisk skille av ledende roller i konsernet? Envina har gjennomgående representasjon (daglig leder i morselskapet er styreleder i datterselskapet), som ikke er i tråd med gitte anbefalinger. Med unntak av dette er revisjonens syn at konsernet har etablert hensiktsmessige systemer for å hindre kryssubsidiering og sammenblanding mellom selskapene. Skillet er etablert gjennom selskapsmessig, regnskapsmessig skille, sammen med fordelingsnøkler ved fellesanskaffelser. Fattes det vedtak om delegert myndighet for innkreving av renovasjonsgebyr fra den enkelte eierkommune til selskapet? Retten til innkreving av gebyret synes å være delegert gjennom den lokale forskriften. Envina har videre etablert relevante prosedyrer for å håndtere innkreving, betalingsmislighold, inkasso og rettslig pågang for innfordring, herunder individuell overdragelse av legalpanterett og begjæring om tvangssalg. Har eierkommunene etablert innsamling av hytterenovasjon i samsvar med krav? I Melhus og Midtre Gauldal kommuner utføres det ikke hytterenovasjon, slik forurensingsloven krever. Revisors anbefalinger: Eierkommunene bør sørge for at det etableres rutiner for valg til styret som kan sikre at styret også fremover har den kompetansen selskapet har bruk for, herunder o bruk av en valgkomite o kriterier for valg til styret Eierkommunene og Envina IKS bør sørge for at det etableres innsamling av avfall fra fritidsbolig i alle eierkommuner, slik forurensingsloven krever. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat mener at selskapskontrollen av Envina IKS gir nyttig informasjon og den signaliserer en del punkter kommunen må ha fokus på i sitt eierskap av Envina IKS.

213 Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å ta rapporten til orientering og legge den frem for kommunestyret med forslag om at kommunens eierrepresentant i Envina IKS må arbeide for å etablere rutiner vedr. valg til styret, og at Envina IKS må jobbe for å få etablert en god nok kapasitet vedr. fritidsavfall.

214 Rapport fra selskapskontroll Envina IKS På oppdrag fra: Midtre Gauldal, Melhus og Klæbu kommuner April TITTEL - 1

215

216 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Forord Denne selskapskontrollen er gjennomført på oppdrag fra kontrollutvalgene i Midtre Gauldal, Melhus, og Klæbu kommuner i perioden november 2015 april Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Frode Singstad Ansvarlig forvaltningsrevisor Gard S. G. Lyng Prosjektmedarbeider - Envina IKS - 3

217 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Sammendrag Envina IKS er et interkommunalt selskap som driver med renovasjon overfor husholdninger og næringsliv i kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal. Selskapet ble stiftet i Selskapet fremstår i dag som ryddig og veldrevet, med et styre og en administrativ ledelse som virker å ha god kontroll på den virksomheten de driver. Det har likevel vært noen utfordringer i selskapet, blant annet med arbeidsmiljøet. I denne selskapskontrollen har vi undersøkt om eierstyringen i selskapet er god, om det er etablert et tilstrekkelig skille mellom monopolvirksomhet og næringsvirksomhet, om selskapet har relevante rutiner for innkreving av renovasjonsgebyr, og om selskapet og eierkommunene har etablert ordning for innsamling av fritidsavfall. Eierstyringen i Envina preges av at eierne er tre kommuner med til dels ulike interesser. Dette kan åpenbart være krevende for selskapet å forholde seg til, og partene har i løpet av de siste årene hatt flere eksempler på utfordringer i så måte. Det gjelder for eksempel i tilknytning til etablering av hovedkontor på Hofstad, prosessen knyttet til miljøstasjon på Korsvegen og vedtak om felles forskrift. I etterkant av disse sakene har eierkommunene og selskapet utarbeidet rutiner for eierdialog og kommunikasjon mellom kommunestyret og selskap, som etter revisjonens syn er egnet til å sikre en mer tydelig og forutsigbar kommunikasjon. Eierne har sikret et kompetent og bredt sammensatt styre for Envina, som ser ut til å ha funnet en god arbeidsform, med gode systemer for sin virksomhet. Det er imidlertid ikke vedtektsfestet bruk av valgkomite for nye styrevalg, eller utarbeidet et sett med kompetansekriterier, i tråd med anbefalinger for eierstyring. Revisjonens syn er at slike virkemidler kan bidra til å sikre at også fremtidige styrer har rett sammensetning av kompetanse, som bør være vel så viktig for selskapet og eierne som styremedlemmenes parti- og kommunetilhørighet. Fordi Envina-konsernet driver både monopolvirksomhet (innsamling av husholdningsavfall) og virksomhet i konkurranse med andre (innsamling av næringsavfall og tilknyttede tjenester), gjelder visse krav til hvordan selskapet organiserer sin virksomhet. Kravene skal hindre at den lovpålagte monopolvirksomheten utnyttes til å skaffe den konkurranseutsatte virksomheten urettmessige fordeler i markedet. Envina har bevisst valgt å ha gjennomgående representasjon (daglig leder i morselskapet er styreleder i datterselskapet), noe som ikke er i tråd med enkelte anbefalinger. Med unntak av dette er revisjonens syn at konsernet har etablert hensiktsmessige systemer for å hindre kryssubsidiering og sammenblanding mellom - Envina IKS - 4

218 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS selskapene. Skillet er etablert gjennom selskaps- og regnskapsmessig skille, sammen med fordelingsnøkler ved fellesanskaffelser. Retten til innkreving av avfallsgebyret er delegert gjennom den lokale forskriften. Envina har etablert relevante prosedyrer for å håndtere innkreving, betalingsmislighold, inkasso og rettslig pågang for innfordring, herunder individuell overdragelse av legalpanterett og begjæring om tvangssalg. Forurensingsloven krever at det skal etableres renovasjonsordning også for fritidsboliger. I Melhus og Midtre Gauldal kommuner er det ikke innført ordning for hytterenovasjon, noe som medfører at forurensingsloven ikke følges på dette punktet. Denne selskapskontrollen har ledet ut i følgende anbefalinger fra revisjonen: Eierkommunene bør sørge for at det etableres rutiner for valg til styret som kan sikre at styret også fremover har den kompetansen selskapet har bruk for, herunder o bruk av en valgkomite o kriterier for valg til styret Eierkommunene og Envina IKS bør sørge for at det etableres innsamling av avfall fra fritidsbolig i alle eierkommuner, slik forurensingsloven krever. - Envina IKS - 5

219 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Envina IKS Envina-konsernet og eierandeler i andre selskap Tidligere selskapskontroller på området Undersøkelsesopplegget Problemstillinger Avgrensninger Kriterier Metode Høring Eierstyring og selskapsledelse i Envina Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Skille mellom monopolvirksomhet og kommersiell virksomhet Revisjonskriterier Data Selskapsmessig skille Regnskapsmessig skille og selvkostfond Organisatorisk skille Revisors vurdering Innkreving av renovasjonsgebyr Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Særlig om hytterenovasjon Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Konklusjoner og anbefalinger...45 Kilder Envina IKS - 6

220 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Tabell Tabell 1. Nøkkeltall for avfallshåndtering i Envina... 9 Tabell 2. Nøkkeltall og tjenesteindikatorer for renovasjonstjenester for året Figurer Figur 1. Organisering av Envina IKS...10 Figur 2. Organisering av konsernet...10 Figur 3. Utvikling i selvkostfondet over 10 år...34 Figur 4. Utvikling i gebyr sammenlignet med andre Envina IKS - 7

221 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS 1 Innledning Denne selskapskontrollen er gjennomført av Revisjon Midt-Norge IKS på oppdrag fra samtlige tre eierkommuner i Envina IKS. Kontrollen er gjennomført i tråd med kommunelovens regler om selskapskontroll, jf. kommuneloven. 77 nr. 5, og er utført i henhold til standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS har utarbeidet en prosjektplan for gjennomføring av undersøkelsen, datert , basert på en bestilling om selskapskontroll fra kontrollutvalget i Midtre Gauldal i sak 19/2015. Gjennomføring av selskapskontrollen er basert på prosjektplanen, som de deltakende kommuner ved respektive kontrollutvalg har gitt sin tilslutning til. 1.1 Envina IKS Envina IKS er et interkommunalt selskap som driver med renovasjon overfor husholdninger og næringsliv i kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal. Selskapet ble stiftet og kom i drift fra Eierkommunene har lik eierandel, 33,3%, mens deltagernes ansvar er fordelt proratarisk med ½ til Melhus kommune og ¼ til Klæbu og Midtre Gauldal kommuner. Selskapet har sitt hovedkontor i Melhus, og har ansvar for innsamling av avfall fra ca innbyggere, med ca abonnenter. Hver eierkommune er representert i representantskapet, som er selskapets øverste organ. Daglig leder er Erik Fenstad. Selskapets styre består til sammen 7 medlemmer. Styrets leder er per John Morten Laugsand. For øvrig består styret per av: Hubertina Doeven, nestleder Anna Therese Flatmo Terje Ekle Ove Eggen Marianne Løland Mona Kristin Pedersen, ansattrepresentant Selskapets formål er beskrevet slik i selskapsavtalen: Selskapet har som formål å ivareta deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren. Selskapet kan også drive annen beslektet virksomhet, herunder eie og drive fast eiendom, utnyttelse av råvarer og energi, samt deltakelse som aksjonær eller på annen måte i andre foretak med liknende formål. Selskapet skal i samarbeid med - Envina IKS - 8

222 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS deltakerkommunene fremme bevisste holdninger til ressursbruk i samfunnet, gjennom å legge til rette for kildesortering, ombruk og gjenvinning av ulike fraksjoner av avfall. Selskapet kan drive tømming/behandling av kloakkslam for de deltakerkommunene som ønsker slik tjeneste. Selskapets formål er i tråd med føringene i forurensningsloven 30, som forutsetter kommunalt monopol for innsamling av husholdnings- og fritidsavfall. Selskapet ivaretar således eierkommunenes lovpålagte oppgaver i den forbindelse, i tillegg til å drive markedsmessig virksomhet rettet mot næringsavfall. Selskapet har gjenvinningsstasjoner på Støren (Midtre Gauldal kommune), Lundamo og Varmbo (Melhus kommune), i tillegg til mobil miljøstasjon på Korsvegen, som prøveordning. For innbyggerne i Klæbu kommune leier selskapet kapasitet av Trondheim Renholdsverk AS på Heggstadmoen i Trondheim. I årsmeldingen for 2014 gis det også en tilbakemelding på hvordan selskapet håndterer avfallet som samles inn fra eierkommunene. Nøkkeltallene fra denne viser: Tabell 1. Nøkkeltall for avfallshåndtering i Envina Energiutnyttelse 67 % 64 % 67 % Gjenvinning 27 % 27 % 26 % Hageavfall 4 % 7 % 3 % Destruksjon 2 % 2 % 2 % Deponi 0,5 % 0,3 % 0,6 % - Envina IKS - 9

223 Rapport fra Revisjon Midt-Norge IKS Figur 1. Organisering av Envina IKS Kilde: Selskapets årsberetning Envina-konsernet og eierandeler i andre selskap Envina eier 100 % av selskapet Envina Næring AS. Selskapet ble stiftet i 2008, og har som formål å tilby avfallsløsninger til lokale næringsdrivende. Figur 2. Organisering av konsernet Kilde: Revisjon Midt-Norge IKS - Envina IKS - 10