Hva er egentlig kvalitet i et pasientforløp? Samhandlingskonferansen Gro Berntsen, 3. desember 2014, Tromsø
|
|
- Leiv Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er egentlig kvalitet i et pasientforløp? Samhandlingskonferansen Gro Berntsen, 3. desember 2014, Tromsø 1
2 Ulike typer pasientforløp Langvarig multi-syk ustabil Langvarig syk - stabil Stort sett frisk 2
3 Alfred, 70 år, fra yttersia Hjertesvikt Hjerterytmeforstyrrelse Utposning på hovedpulsåra Recidiverende magesår Nyresvikt Akutte forverringer Ragnar Axelsson 3
4 Henviser til spesialist Justerer medikamenter Legevakt Støtte ved svikt i egenomsorg Måltider Medisiner Behandle arytmi og hjertesvikt Forebygge hjerneslag Allmennlege Pleie- og omsorgstjenesten Egenmestring Trening Hjelpemidler Førerkort Elektrisk rullestol Kardiolog Re-habilitering Behandle infeksjon og nyresvikt Generell indremedisin Gastro-medisin Thorax kirurg Behandle blodtrykk Behandle magesår 4
5 Samhandling 1 - Konsultasjonen Det gode møtet Diagnose og behandling Legge en plan En eller flere konsultasjoner i samme tjeneste 5
6 Samhandling 2 - Pasientforløpet Pasientforløpet = de helsetjenestene som møter de samlede helsebehov for en pasient i en gitt tidsperiode. Del-forløp: diagnose (eks. kolonkreft) ~ pakkeforløp Delforløpene må koordineres Samhandlingen rundt en pasient med cholangiocarcinom og nyrestein Press MJ. N Engl J Med 2014;371:
7 Systemet
8 Konsultasjon > Pasientforløp > System Micro Helsearbeider Organisasjon(er) System Macro Enkeltkontakter på individnivå Serier med kontakter => Forløp På individnivå Kontakter / forløp på gruppenivå Kommunikasjon Organisasjon(er) System 8
9 Kvalitet? Helhetenavegenskaperenenhet har ogsomvedrørerdens evnetil å tilfredsstilleuttalte ogunderforståtte behov. ISO
10 Alfreds behov? Jeg skulle ønske at jeg hadde fått trimma meg opp littegrann. Derfor tenker jeg nå at jeg har bestilt rehabilitering, men det fikk jeg ikke. Hadde jeg kommet meg så langt at jeg hadde fått sertifikatet, så hadde det blitt en helt annen sirkulasjon på livet. 10
11 11
12 Fastlege prosessleder Tiltak for funksjon: Bo hjemme Allmennlege Pleie- og omsorgstjenesten Kardiolog Re-habilitering Behandler diagnosen Generell indremedisin Gastro-medisin Thorax kirurg 12
13 Hvilket mål? En lege laget en plan for utredning på sykehuset en gang da jeg kom inn. Jeg var veldig fornøyd med det. Vi skulle ta fatt i det viktigste først, så ta en og en ting, og så gjennomgå alle medisinene. Men de andre legene fulgte ikke opp. Med en gang jeg var litt bedre så ble jeg sendt hjem, uten noen gjennomgang. Ville vært nyttig å ha det skriftlig, det er jo så mange ting som feiler meg. 13
14 Jobber vi mot samme mål? 14
15 Hva er målet for helsearbeid? 15
16 I Kvalitet ala Donabedian «As such, thedefinition of quality (mål) may be almost anything anyone wishes it to be, although it is, ordinarily, a reflection of values and goals current in the medical care system and in the larger society of which it is a part.» I stedet for å definere mål, se på diagnosespesifikke resultater Donabedian A. (1966). "Evaluating the quality of health care." Milbank Memorial Fund Quarterly - Health & Society 44:
17 I - Evidens basert medisin Problem - Åndenød Diagnose - Astma Behandling Astma medisin etter retningslinjer Evaluering: * Sykdomspesifiktmålbart resultat: PEF Peak ExpiratoryFlow FEV1 Forced Expiratory Volume at 1 sec Død 17
18 18
19 II - Funksjonelle mål Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity. Health is, therefore, seen as a resource for everyday life, not the objective of living. WHO 1946 Ottawa charter WHO
20 II - Funksjon Biologi Mestring Sosiale- og fysiske omgivelser Helse er en ressurs for hverdagslivet 20
21 II - WHO - International Classification of Function Funksjon oppstår i samspill mellom mange faktorer, inkludert de personlige Tiltak på alle livsområder: Kroppslig/ biologisk Mestring og trening Fysiske og sosiale omgivelser Spesifikk funksjon, Livskvalitet, Deltakelse 21
22 II - Ingen funksjonelle kvalitetsindikatorer 22
23 III Personsentrerte tjenester Utfordrende begrep Vi kjenner det igjen når vi ser det Pasientens behov, verdier og preferanser er styrende for helsetjenesten 23
24 III - Hva er det personlige og subjektive? Pragmatiske det rasjonelle, målrettet Å nyte, leke, bli ernært Livets mening, noe større enn meg selv Van Hooft, S. (1997). "Health and subjectivity." Health: 1(1):
25 III Min identitet Lidelse oppstår som følge av trusler mot personens identitet og livsvilkår Lidelsen er høyst personlig Hvem er jeg når jeg ikke lenger kan gjøre/ være det jeg elsker mest? Physicians' failure to understand the nature of suffering can result in medical intervention that (though technically adequate) not only fails to relieve suffering but becomes a source of suffering itself.» Cassel-N EnglJ Med. 1982, 306:
26 Motsetninger? Komplementære? Identitet Lovverk Etikk Politikk Fag Biologi Diagnosen - biologien Funksjon 26
27 Mål orienterte tjenester Identifisere behov: Hva er viktig for deg? Oversette til konkrete og realistiske mål Gjøre målene styrende for hele forløpet Evaluering: Ble de personlige målene nådd? Reuben D. B. and TinettiM. E. (2012). "Goal-Oriented Patient Care An Alternative Health Outcomes Paradigm." New England Journal of Medicine 366(9):
28 Fragmentert behovsforståelse En helsearbeider tar tak i et behov Behovet blir avvist i neste ledd, Pasientforløpet blir inkonsistent og uforutsigbart. Berntsen, G., et al. (2014). The healthservice seenfrom a patientperspective. [Prosjektrapport -Helsetjenesten sett fra pasientens ståsted. Pasientforløp ved langvarige og komplekse behov i Troms- og Ofoten], Norwegian center for integrated care and telemedicine, Helse Nord RHF
29 Hvorfor får vi det ikke til?
30 Men, vi vet best når pasienten ikke er i stand til eller kompetent til å ta vare på seg selv 30
31 Medisinsk «essensialisering» Video av 100 spesialistkonsultasjoner Samme mønster på tvers av spesialiteter Omforme pasientensbekymringer => medisinsk relevante spørsmål Legene ba pasientene konkretiserte plager og sysmptomer til de gav medisinsk mening Pasienters eksistensielle spørsmål ble høflig oversett Agledahl K., et al. (2010). "Clinical essentialising: a qualitative study of doctors medical and moral practice." Medicine, Health Care and Philosophy 13(2):
32 Pasientens autonomi This principle leads to two moral duties. The first is to respect the self-determination or autonomy of others. The second, often neglected duty, is to help restore that autonomy or help establish it when it is absent. Pellegrino, E. D. and D. C. Thomasma(1987). "The conflict between autonomy and beneficence in medical ethics: proposal for a resolution." Journal of Contemporary Health Law & Policy 3:
33 Kommunikasjon av mål? Team Pasientens mål Plan 33
34 Pasienten selv er den viktigste omsorgspersonen De sykeste pasientene Med døgn kontinuerlig oppfølgingstilbud 5 t profesjonell hjelp per pasient per måned Eller 12 min per dag Eller < 1% av døgnets minutter Phanareth, K. and S. Vingtoft (2014). Aktiviteter og resultater, Epital Sundhed i Lyngby- Taarbæk kommune. B. GR. Personal Communication. 34
35 t1 Egenomsorg ved kronisk sykdom 1.Håndtering av hverdagen 2.Håndtering av emosjoner 3.Håndtering av egen sykdom Professionelle tjenester 1% Egen-behandling 99% Lorig K, et al: Living a Healthy Life with Chronic Conditions,
36 Lysbilde 35 t1 Jeg liker denne bedre enn forrige tmaddg;
37 Effekter av støtte til pasientmedvirkning % review med positivt resultat Tiltak # review Kunnskap Tilfredshet Forbruk av tjenester Støtte til egenomsorg Helse % 60 % 56 % 78 % Coulter, A. and J. Ellins (2007). "Effectiveness of strategies for informing, educating, and involving patients." British Medical Journal 335(7609): 24 36
38 Incentiver? 37
39 Gjøre det meningsfylte målbart? Når vi de personlige målene? Det finnes flere verktøy for å registrere mål Patient generated index Canadian Occupational Perfomance Measure Goal Attainment Scaling 38
40 Kvalitet i pasientforløpet Pasientforløp er pakker med tjenester som til sammen møter pasientens behov Kvalitet i pasientforløpet: Felles mål for alle i teamet rundt pasienten Tar utgangspunkt i: Hva er viktig for deg? Evaluerer om vi når pasientens mål? 39
41 Nietzche 1882 For there is no such thing as health in itself, and all attempts to define a thing in that way have lamentably failed. It is necessary to know your aim, your horizon, your powers, your impulses, your errors, and especially the ideals and fantasies of your soul, in order to determine what health implies even for your body. There are consequently innumerable kinds of health 40
42 PACT > bedre kvalitet + redusere forbruk Motivasjon Kunnskap Ferdigheter Muligheter Person orienterte tjenester Pasienten Pasientsentrert team 41
43 Talking points -Prosess-mål Pasienten opplever: Å bli hørt Å bli respektert som person At de har inflytelse på tjeneste innhold og organisering At helse arbeidere er forutsigbare At helsearbeidere er lydhøre for behov og preferanser 42
44 Endringsarbeid Evaluere => Endre Meningsfylte mål Pasientens egne mål Når vi dem? 43
45 Talking points - livskvalitet Bidrar tjenestene til?: Deltakelse i selv-valgte aktiviteter (inkludert arbeidsliv hvis relevant) Sosial kontakt Bevare helse og velvære Bo hvor man selv ønsker det Opplevd trygghet ADL-ferdigheter, førlighet 44
46 Teamet rundt Alfred Forskjellige kompetanse Forskjellige oppgaver Allmennlege Pleie- og omsorgstjenesten Felles mål Kardiolog Hva er viktig for meg? Re-habilitering Generell indremedisin Gastro-medisin Thorax kirurg 45
47 Talking points - Overordnet Bidrar tjenestene til at brukeren når de målene som er viktigst? Hvilke endringer er viktigst for brukeren? Hva kan endres for å skape slik endring? Hva må endres for å møte brukerens behov? Er denne vurderingen basert på brukerens egne vurderinger? Hvis nei hvem har gjort vurderingene? 46
48 Oppsummering Disse helse-målene er komplementære: Biologiske/ diagnosespesifikke mål Funksjonsmål Personlige mål Respekt for autonomi => personlige mål har høyest prioritet Hva er viktig for deg? Gjøre «det viktigste» styrende Det finnes en rekke verktøy for å jobbe etter pasientens mål 47
49 Verktøy for å jobbe person-sentrert Patient generated index Klokkerud, M., et al. (2013). "Psychometric properties of the Norwegian version of the Patient Generated Index in patients with rheumatic diseases participating in rehabilitation or self-management programmes." Rheumatology 52(5): Talking points: Cook, A. and E. Miller (2012). Personal outcomes approach Practical guide. JiT-team. Goal Attainment Scale Krasny-Pacini, A., et al. (2013). "Goal Attainment Scaling in rehabilitation: A literature-based update." Annals of Physical and Rehabilitation Medicine 56(3):
50 Alle gjør det de kan best er det godt nok? Jeg får tjue tabletter for dagen. Jeg forstår ikke hva det er for. Det er alle sorter. Så vet jeg at jeg kaster de opp med kvert på morrannår jeg tar dem. Får diarèhvis jeg ikke er forsiktig. Bare et sånt lite øyeblikk og så virker jo ikke de medisinene heller ordentlig. Ja. Det går bare et kvarter, en halvtime og så kommer det opp eller ned. Dette skjer cahver 2. til hver 3 dag. Ikke nevnt som problem i journalen Dyr- og ineffektiv behandling? Ragnar Axelsson 49
51 Målet = > prosessen = > resultatet Hvem skal bestemme hva problemet er? 50
52 51
53 52
54 Micro Helsearbeider Organisasjon(er) System Macro Enkeltkontakter på individnivå Ukjent antall private behandlere 1 nasjonalt lovverk og 5400 fastleger økonomisk system 428 kommuner m/ helse og omsorgstjenester 4 RHF 25 HF m/ ukjent antall institusjoner og 53 avdelinger Serier med kontakter => Forløp På individnivå Kontakter / forløp på gruppenivå Kommunikasjon Organisasjon(er) System
55 54
56 Pasientrettighetsloven 4-1.Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. 55
57 56
58 Proaktive tjenester Forebygging og egenmestring Lavters kel Proakti ve Tjenest er Primærhelsetjenest en DPS / DMS / KAD 130 dager på sykehus i Ø-hjelp 1 rehabiliteringsopphold 57
59 Jobber vi mot samme mål? 58
60 59
61 Alfreds behov? Jeg får tjue tabletter for dagen. Jeg forstår ikke hva det er for. Det er alle sorter. Så vet jeg at jeg kaster de opp med kvert på morrannår jeg tar dem. Får diarèhvis jeg ikke er forsiktig. Bare et sånt lite øyeblikk og så virker jo ikke de medisinene heller ordentlig. Hver 3 dag 60
62 Motsetningsfulle eller komplementære mål? Personlige mål Et verdivalg?* Diagnose spesifikke mål Funksjons mål 61
63 Personlige mål er overordnet fordi. 3-1.Pasientens og brukerens rett til medvirkning Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. ( ) Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse-og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8. Pasientrettighetsloven 62
64 Personlige mål er overordnet fordi. Respekt for pasientens autonomi er et overordnet etisk prinsipp: This principle leads to two moral duties. The first is to respect the self-determination or autonomy of others. Pellegrino, E. D. and D. C. Thomasma(1987). "The conflict between autonomy and beneficence in medical ethics: proposal for a resolution." Journal of Contemporary Health Law & Policy 3:
65 Vi ser diagnosen først 64
66 Førerkort Medikament-gjennomgang «Trim» Allmennlege Pleie- og omsorgstjenesten Kardiolog Re-habilitering Generell indremedisin Gastro-medisin Thorax kirurg 65
67 Hvordan jobbe person-orientert? Finne ut: Hva er viktig for deg? Oversette til konkrete og realistiske mål Gjøre målene styrende for behandlingen Evaluering: Ble de personlige målene nådd? Reuben D. B. and TinettiM. E. (2012). "Goal-Oriented Patient Care An Alternative Health Outcomes Paradigm." New England Journal of Medicine 366(9):
68 II - Funksjon Puste Biologi Snakke Sosialt forventet Spille fotball Mitt valg 67
Hva er egentlig kvalitet i pasientforløp?
Hva er egentlig kvalitet i pasientforløp? - og hva betyr svaret for IKT-verktøyene våre? Gro Berntsen, seniorforsker InnoMed møteplass: Innbyggernes Helse-IKT Best Western Oslo airport Hotel, 6. november
DetaljerPasientforløp og Samhandling mellom kommune og sykehus:
Pasientforløp og Samhandling mellom kommune og sykehus: Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) Gro Berntsen, Professor Nasjonalt senter for e-helseforskning, UNN HF Primærmedisin, Univ i Tromsø Norges
DetaljerDen person-sentrerte, helhetlige, proaktive og digitalt støttede helsetjenesten Hvordan ser den ut og hva er barrierene?
Den person-sentrerte, helhetlige, proaktive og digitalt støttede helsetjenesten Hvordan ser den ut og hva er barrierene? Stein Olav Skrøvseth Senterleder Gro Berntsen sjefsforsker 28.Sept 2016, NSE - Nasjonalt
Detaljer«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»
«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april
DetaljerArbeid med gode pasientforløp
Arbeid med gode pasientforløp 4.samling - KS læringsnettverk Gro Berntsen, Professor Nasjonalt senter for e-helseforskning, UNN HF Primærmedisin, Univ i Tromsø Norges Arktiske universitet 11.9..2018 Svolvær
DetaljerNår pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0
Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester
DetaljerVerdiskapende digtialt støttede samhandlingstjenester Hva er det?
Verdiskapende digtialt støttede samhandlingstjenester Hva er det? Gro Berntsen, lege og Professor Nasjonalt senter for e-helseforskning Workshop Følgeforskning på helseplattformen, Oslo 12 nov 2018 2012-2018:
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerVeikart mot 3P helsetjenester 3P tjenester - Hva er det?
Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Veikart mot 3P helsetjenester 3P tjenester - Hva er det? Gro Berntsen, MD. Professor Nasjonalt senter for e-helseforskning 3P læringsnettverksmøte
DetaljerArbeid med gode pasientforløp
Arbeid med gode pasientforløp 2.samling - KS læringsnettverk Gro Berntsen, Professor Nasjonalt senter for e-helseforskning, UNN HF Primærmedisin, Univ i Tromsø Norges Arktiske universitet 21. Aug 2018
DetaljerCornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerArbeid med gode pasientforløp KS læringsnettverk
Arbeid med gode pasientforløp KS læringsnettverk Gro Berntsen, Professor Nasjonalt senter for e-helseforskning, UNN HF Primærmedisin, Univ i Tromsø Norges Arktiske universitet 06-03-2019 Sarpsborg Figure
DetaljerPasientsentrert helsetjenesteteam
Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14
DetaljerReidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal
Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund
DetaljerVelkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen
DetaljerMarc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no
Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own
DetaljerConnect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket
Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket Deede Gammon, seniorforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS Møteplass 06.11.13 Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerPasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt
DetaljerSamhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen
Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende
DetaljerMålprosesser, teori og praksis?
Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten 2013 1 Bilde fra: wiuff.wordpress.com Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser,
DetaljerMedisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.
Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring
DetaljerFastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no
Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste
DetaljerForebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik
Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerNy teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum
Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum Cornelia Ruland, Forskningssjef Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent Brukerorientert helsetjeneste 17. april 2013 Senter for pasientmedvirkning
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerPASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET
PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling
DetaljerHvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
DetaljerNy nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019
Helse- og omsorgsdepartementet Ny nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23 Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerHelhetlige pasientforløp. med IKT og telemedisin. Health World 2011 Ellen Rygh, Gro Berntsen, Gerd Ersdal
Helhetlige pasientforløp muligheter og utfordringer med IKT og telemedisin Health World 2011 Ellen Rygh, Gro Berntsen, Gerd Ersdal «Pasientbehandling er i stor grad et lagarbeid. Når ett sentralt ledd
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland Campus Bergen 21. september 2017 http://bora.uib.no/handle/1956/15926 Hverdagsrehabilitering
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerVanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg
Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerMestring og ehelse. InvolverMeg
Mestring og ehelse InvolverMeg Berit Seljelid Phd-stipendiat/sykepleier Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Sykdomsmestring for pasienter med
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerLikhet i helsetjenesten
Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel
DetaljerKognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge
Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker
DetaljerKunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis
Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerHelse i Utvikling 2011
HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging Agder 2.mars 2018 siw.helene.myhrer@helsedir.no Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2015-2020 Tre hovedpilarer Implementering
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerPasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.
Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerEffektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?
Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerBruk av digitale verktøy for læring og mestring
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon
DetaljerHva er nøkkelen til mestring? Fagdag Nettverk for læring og mestring 23.Januar 2018
Hva er nøkkelen til mestring? Fagdag Nettverk for læring og mestring 23.Januar 2018 «Brukermedvirkning og pasient- og pårørendeopplæring sentralt for å skape pasientens helsetjeneste» Toril Kvisvik teamkoordinator
DetaljerMaktforhold mellom lege og pasient
Maktforhold mellom lege og pasient Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor UiB Maktbegrepet Kontroll over andres interesser (Coleman) Mulighet og evne til å få din vilje gjennom, selv
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerDen Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.
Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning
DetaljerMeld.St.15 -Leve hele livet. Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo
Meld.St.15 -Leve hele livet Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo Sammenheng i tjenestene Sammenhengende tjenestetilbud til eldre og
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen Arbeidsrettet rehabilitering CARF "Occupational Rehabilitation Program - Comprehensive Services " In Medical Rehabilitation. Standards Manual. 2017 skal gi omfattende
DetaljerLokalt akuttmedisinsk team
Sykepleiernes erfaring med akuttmedisin og lokal teamtrening i Bjarkøy kommune en undersøkelse fra 2009 Petra Parschat, Kommunelege i Bjarkøy Sissel P. Fenes, Pleie- omsorgleder I Bjarkøy kommune Frank
DetaljerNår gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus
Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't
DetaljerPasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.
Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt
DetaljerHELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR
HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN
DetaljerSamtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011
Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon
DetaljerHvordan ser pasientene oss?
Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant
DetaljerSamarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter
Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3
DetaljerMedisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning
Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)
DetaljerHjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerHasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet
KOLS-forverringer En spesiell utfordring Hasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet KOLS-forverring: definisjon. En forverring (eksaserbasjon) er økning av tungpusthet,
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerVerdighetsgarantien. Stein Husebø
Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerPrioriteringer i omsorgstjenesten
Prioriteringer i omsorgstjenesten Siri Tønnessen Førsteamanuensis FHV, ISV Campus Bakkenteigen 29.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Disposisjon: Prioriteringer: Sentrale aspekter
Detaljeransatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig
Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet
DetaljerFremstilling av resultatene
Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling
Detaljeroppfølging ute i hjemmebaserte tjenester
13.11.2017 1 Hvilken sammenheng er det mellom Responssenter, Telemedisinsk sentral, virtuelle tilsyn og oppfølging ute i hjemmebaserte tjenester Berglind Smaradottir Universitetet i Agder, Senter for ehelse
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune
Fra teori til praksis Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Noen lovverk som vi jobber etter.. Bl. annet: Helse og omsorgsloven Helsepersonell loven - Dokumentasjonsplikt - Taushetsplikt. Pasient- og
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerDIGITALE TJENESTER I HJEMMET
DIGITALE TJENESTER I HJEMMET Jarl Reitan, tjenestedesigner, St. Olavs hospital HF, Fagavdelingen Regionalt senter for helsetjenesteutvikling 1 RSHU (Regionalt senter for helsetjenesteutvikling) En del
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
DetaljerPasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel
Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
Detaljer2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING
TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om
DetaljerSamhandlingsreformern i kortversjon
Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister
DetaljerSamarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter
Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold Parter
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerFelles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen
Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten
DetaljerEmpowerment og Brukermedvirkning
1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,
DetaljerBrukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag
Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet
DetaljerSammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset
Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet
Detaljer