SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 13/09 2. GANGS BEHANDLING: GEBYRREGULATIV, PLAN- OG UTBYGGINGSSEKSJONENS TJENESTER

Transkript

1 Sak 13/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 13/09 Sakstittel: Arkivsaknr: 08/4494 Saksbehandler: K-kode: GANGS BEHANDLING: GEBYRREGULATIV, PLAN- OG UTBYGGINGSSEKSJONENS TJENESTER PLU/PLU/IKT Inger Kronen Tveranger Saksnummer Utvalg Møtedato 116/08 Økonomi- og administrasjonsutvalget /09 Økonomi- og administrasjonsutvalget /09 Kommunestyret /09 Økonomi- og administrasjonsutvalget / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Revidert gebyrforskrift med betalingsregulativ innen plan- og utbyggingsseksjonens områder vedtas med hjemmel i plan- og bygningnslovens 109 og delingslovens 5-2. Justerte satser for tjenester etter Kap E vedtas. (Meglerhenvendelser, kartsalg og kopiering.) Tidligere behandlinger: Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 2/09 Behandling: Saken er utsatt. Vedtak: Saken er utsatt. Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: Sak: 3/09 Behandling: Fra rådmannen forelå slik innstilling: Side 1 av 20

2 Sak 13/09 Revidert gebyrforskrift med betalingsregulativ innen plan- og utbyggingsseksjonens områder vedtas med hjemmel i plan- og bygningslovens 109 og delingslovens 5-2. Justerte satser for tjenester etter Kap E vedtas. (Meglerhenvendelser, kartsalg og kopiering.) Det ble til møtet utsendt notat fra administrasjonen med følgende forslag til endring i innstillingen: Siste kulepunkt på s. 3: Situasjonskart etter B15. strykes Punkt B15 endres fra: B.15 Situasjonskart. Forskrift om saksbehandling og kontroll, 14.4 f Situasjonskart ved nybygg av garasje og tilbygg til bolig/garasje. kr. 800 For øvrige situasjonskart kr mva til: B.15 Situasjonskart. Forskrift om saksbehandling og kontroll, 14.4 f Situasjonskart ved nybygg av garasje og tilbygg til bolig/garasje. kr For øvrige situasjonskart kr (tilsvarende dagens satser) Repr. Ivar Egeberg satte på vegne av Sp fram slikt utsettelsesforslag: Saken utsettes til økonomi- og administrasjonsutvalgets møte , og det innhentes eksempler på gebyrregulativ fra andre kommuner. Utsettelsesforslaget ble vedtatt enstemmig. Vedtak: Saken utsettes til økonomi- og administrasjonsutvalgets møte , og det innhentes eksempler på gebyrregulativ fra andre kommuner. Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: Sak: 116/08 Behandling: Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig. Vedtak: Gebyrforskrift med betalingsregulativ innen Plan- og utbyggingsseksjonens områder legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med forvaltningslovens 37. Side 2 av 20

3 Sak 13/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 08/4494 Sakstittel: 2. GANGS BEHANDLING: GEBYRREGULATIV, PLAN- OG UTBYGGINGSSEKSJONENS TJENESTER K-kode: 205 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Innstilling: Revidert gebyrforskrift med betalingsregulativ innen plan- og utbyggingsseksjonens områder vedtas med hjemmel i plan- og bygningnslovens 109 og delingslovens 5-2. Justerte satser for tjenester etter Kap E vedtas. (Meglerhenvendelser, kartsalg og kopiering.) For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Forslag til revidert gebyrforskrift innenfor PLUs selvkostområder har vært til offentlig ettersyn. Forskriften foreslås nå vedtatt, med noen justeringer etter offentlig ettersyn. Enkelte av de øvrige gebyrområdene (ikke en del av selvkostgrunnlaget) foreslås også revidert nå. Vedlegg: 1. Gjeldende forskrift, vedtatt , KST 81/ Forslag til revidert forskrift, datert , sist revidert Merknad fra bondelagene i Sørum, mottatt Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Kommunestyresak om selvkostgrunnlaget , sak 62/08. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunestyret har tidligere vedtatt at Sørum skal legge til grunn selvkostprinsippet ved betaling for tjenestene byggesaksbehandling, planbehandling og kart/oppmåling. Det er nå på plass et selvkostregnskap for disse tjenestene. Prinsipper for selvkost ble vedtatt i kommunestyret okt. 08. og fastsetter hvilke tjenester som skal inngå i beregningsgrunnlaget. Det er ikke krav om at kommunen må føre timer i den enkelte sak, gjennomsnittsberegninger for den enkelte sakstype er godt nok. Gebyrene må selvsagt i størst mulig grad gjenspeile den faktiske arbeidsmengde sakene utgjør. Til grunn for de reviderte satsene ligger følgende: Det skal betales gebyr for alle tjenester i hht. fastsatt selvkostgrunnlag. Det gjøres ikke unntak for tjenester utført for visse grupper, f. eks lag og organisasjoner. Gjennomsnitt antall timer pr sakstype, og dermed gjennomsnittlige priser. P. t. inngår 12,1 årsverk i selvkostgrunnlaget. Side 3 av 20

4 Sak 13/09 I gebyrgrunnlaget ligger både direkte og indirekte kostnader som: Lønn, kontorhold, utstyr, merkantil hjelp, IKT støtte, sentralbord, opplæring, dvs. alle kostnader seksjonen har i f. h. t. disse årsverkene. Det antall timer som er lagt til grunn er antall fakturerbare timer, dvs. antall effektive timer knyttet til den enkelte sakstype. Grunnlag: Årsverk = 1950 t * 12,1 = timer/år. Fratrukket ikke fakturerbare timer: Kurs, møter, saksforberedelser (450 x 12,1) Omfattende merknader og klagebehandling: Innfasing nye medarbeidere: Reguleringsplaner i egen regi: Utbyggingsavtaler: Tilsyn: Sum: 5445 timer 2150 timer 500 timer 1000 timer 500 timer 500 timer timer Fakturerbare timer: timer = timer. Budsjetterte kostnader 2009: kr / timer = 710 kr pr. time. Konklusjon: For 2009 legges en timepris på kr 710,- til grunn innenfor selvkostområdene. Saksopplysninger: Revidert forskrift har vært ute til offentlig ettersyn fra Det er mottatt 1 høringsuttalelse som refereres her: Bondelagene i Sørum, mottatt : Bondelagene er kritiske til forslaget om å ta samme gebyr for driftsbygninger i landbruket som for øvrige næringsbygg. Bondelagene mener dette blir urimelig for landbruksnæringen. De mener det er rimelig at gebyrene skal gjenspeile den faktiske arbeidsmengden, og mener det bør være et krav at det føres timer for hver enkelt sak. Forhold til eksisterende plandokumenter: Basert på gjeldende økonomiplan og budsjett. Forhold til gjeldende vedtak: Endring av kommunestyrets vedtatte regulativ av , sak 81/07. Basert på kommunestyrets fastsatte prinsipper for selvkost av , sak 62/08. Økonomiske konsekvenser: Investeringer, Drift, vedlikehold: Ingen. Bærekraftig utvikling: Å tilpasse gebyrene selvkost er bærekraftig. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Ikke anbefalt. Side 4 av 20

5 Sak 13/09 Vurdering: Rådmannens kommentar til bondelagenes uttalelse: Rådmannen har forståelse for bondelagenes bekymring for økte gebyrer. Imidlertid er det andre byggesaker som sponser disse sakene i dag. Bondelagene har rett i at saker er ulike, og har ulike kompleksitet. Det gjelder imidlertid alle typer saker. Kommunaldepartementet krever ikke at det skal føres timer i hver sak, gjennomsnittsberegninger innenfor hver sakstype er tilfredsstillende. Kart- og delingsforetninger er aldri en del av byggesaksgebyret, de faktureres alltid for seg. Vi har gjennomgått arbeidsmengden med denne typen saker på nytt, og gir nedenfor en utdyping av hvorfor gebyrene her bør økes. Imidlertid foreslår vi ikke å øke gebyrene så mye som først foreslått. Hva er en driftsbygning? Tradisjonelt sett har driftsbygninger i landbruket vært låver, fjøs og lagerbygg tilnyttet den enkelte gård. Størrelsen har variert fra ned mot ca 70m² for landbruksgarasjer og opp til 500m² m² for store låver. I dag er det blitt vanlig med samdrift, og driftsbyggene kan derfor være på m². Om lovverket for større driftsbygninger i landbruket og andre større bygg som lager, næringsbygg, kontor osv: Plan og bygningsloven har en egen bestemmelse, 81, for behandling av Driftsbygninger i landbruket. Bestemmelsen medfører at: - Arbeidet kan starte 3 uker etter at meldingen er mottatt hos kommunen - Bonden er i utgangspunktet selv ansvarlig for alt arbeid, også all prosjektering. - Det er ikke krav til ansvarshavende. - Det er ikke krav til brukstillatelse eller ferdigattest. For øvrige næringsbygg/større bygninger som behandles etter 93 er tilsvarende bestemmelse slik. - Arbeid kan ikke starte før byggetillatelse er gitt - Det er krav til kvalifisert ansvarshavende for all prosjektering, utførelse og all kontroll. - Det er krav til brukstillatelse/ferdigattest før bygget tas i bruk. Om reel saksbehandling av større driftsbygninger i landbruket og andre næringsbygg: Ansvarsretter: Behandling av søknader om ansvarsrett m.v. for næringsbygg medfører en del arbeid for kommunen. Dette slipper man for landbruksbygg. Heller ikke skal det gjøres arbeid med å skrive ferdigattest og brukstillatelse. Til gjengjeld går bygningsmyndighetene for større driftsbygninger i landbruket langt i å kreve dokumentasjon fra bonden/på annen måte passe på at viktige forhold blir utført riktig. Det gjelder for eksempel statiske beregninger, prosjektering og utførelse av grunnarbeid, bærende konstruksjoner m.v. Dette medfører merarbeid for kommunen. Reguleringsmessige forhold: Fordi landbrukseiendommer sjelden er regulert er grunnleggende forhold som vanligvis tas opp og avgjøres i en reguleringsplan ikke avklart i slike saker. Det er typisk avklaring av grunnforhold, avklaring om der er forminner i området, krav til estetikk i forhold til stedet/landskapet mv for store bygg m.v. Dette må kommunen for landbruksbyggesakene vurdere i den enkelte sak. Saker må ofte oversendes fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskultur-myndighetene for behandling/uttalelse. Tilbakemeldingene skal vurderes av kommunen før arbeidet kan starte. Grunnforhold: I Sørum er det store kvikkleireforekomster, og disse ligger naturlig nok stort sett på landbrukseiendommene. Det er utarbeidet kvikkleirekart som viser de store sammenhengene områdene, men det er få plasser at nøyaktig kartlegging av grunnforholdene på den enkelte gård er utført. Bygging av større landbruksbygg med tilhørende utgraving/påfylling og/eller masseforflyting kan påvirke grunnforholdene på en uheldig måte, og i verste fall utløse kvikkleireras. Kommunen har derfor som praksis å kreve at bonden som et minimum innhenter uttalelse fra kvalifisert geotekniker Side 5 av 20

6 Sak 13/09 for det som skal bygges. Dersom uttalelsen sår tvil om tiltaket er trygt å gjennomføre må det kreves ytterligere utredning og beskrivelse av kompenserende tiltak, alternativt at meldingen avslås. Innkreving og behandling/vurdering av denne dokumentasjonen medfører arbeid for kommunen. Oppsummering - landbruksbygg: For de største driftsbygningene er som oftest realiteten at kommunen byggesaksbehandler saken som en byggesøknad, selv om kommunen formelt ikke kan skrive det. Dette p.g.a. av de vanskelige grunnforholdene og innhentede uttalelser fra sentrale myndigheter m.v. Da blir vurderingene og arbeidsmengden den samme som i en byggesøknad og kommunen må aktivt ta stilling til om tiltaket kan godkjennes eller ikke, og ikke bare vurdere det som en melding. Det er en del driftsbygninger som ikke medfører krav om geoteknisk dokumentasjon og som heller ikke berører andre myndigheters interesser, der estetikken er grei og nabos interesser ikke er berørt. Slike saker er raskere å behandle. Likefullt: Det er for denne typen saker som for øvrige saker gjennomsnittsberegninger for den enkelte sakstype som legges til grunn for gebyrenes størrelse. Etter å ha vurdert saken på nytt finner rådmannen det fremdeles riktig at gebyrene her økes slik at ikke øvrige byggesøknader sponser arbeidet med disse søknadene. Vi foreslår likevel å ikke øke gebyrene fullt så mye som først foreslått: Det innstilles på at det for driftsbygninger i landbruket betales slikt gebyr: 0 50 m²: Tilsvarende sats som for andre meldingssaker på denne størrelse, og det samme som for byggesøknader i denne størrelsen. For større bygg enn 50 m²: 50 % av satsene som for øvrige næringsbygg (og ikke 100 % som først foreslått). Dette gir følgende satser: Størrelse Dagens Bruksareal, m² regulativ, kr: Nytt regulativ, kr: 71m² ,- 100 m² 3000,- 4750,- 300 m² 4000,- 9000,- 500 m² 5000, ,- 750 m² 6250, , m² 7500, , m² 12500, , m² 17500, ,- De foreslåtte økningene er til dels store i prosent, men er en konsekvens av vedtatte selvkostprinsipper og at det for disse sakene nå ikke blir krevd gebyr tilsvarende arbeidsmengden. De reelle utgiftene skal dekkes inn med gebyrer relatert til den enkelte sakstype. I forslaget til revidert plan- og bygningslov foreslås det at driftsbygninger i landbruket behandles på samme måte som andre typer bygninger, muligens med noen særbestemmelser i forskrift. Grunnen til dette er at det med dagens nye driftsformer, og stadig større driftsbygninger, ikke er noen grunner til å stille mindre strenge krav til slike næringsbygg enn øvrige næringsbygg. Så fra er det ikke usannsynlig at gebyrene her bør økes ytterligere. Andre endringer etter høring: Rådmannen foreslår at Kap E revideres. Dette er gebyrer som ikke er en del av selvkostgrunnlaget, men som er med i samme dokument fordi det er hensiktsmessig å ha dem samlet. Det er ikke krav om offentlig ettersyn her, så endringene innarbeides i samme sluttdokument. Side 6 av 20

7 Sak 13/09 Fra mars 09 tilbyr kommunen tjenesten Infoland til meglere. Dette er en elektronisk portal der eiendomsmeglere bestiller de tjenestene de trenger fra kommunen ved eiendomssalg. Prisene her er kun mindre justeringer i fht. dagens priser. Kartsalg til utbyggere/konsulenter skal også skje via Infoland. Kopieringssatsene er redusert. Om merverdiavgift: Kommunen har for flere av PLUs tjenester ikke beregnet mva. på mva pliktige tjenester. Dette gjelder meglerhenvendelser, kartsalg og utarbeidelse av situasjonskart, samt oppdragsarbeid for private (eks. oppmålingsoppdrag). Det presiseres nå i forskriftens punkt A6, A7 og kap. E hvilke tjenester som er mva-pliktige. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 7 av 20

8 Sak 14/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 14/09 Sakstittel: Arkivsaknr: 09/663 Saksbehandler: K-kode: 130 MANDAT FOR FELLES JORDVERNPLAN FOR KOMMUNENE PÅ NEDRE ROMERIKE PLU/PLU/IKT Inger Kronen Tveranger Saksnummer Utvalg Møtedato 14/09 Økonomi- og administrasjonsutvalget / Miljø- og utviklingsutvalget / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til mandat for forprosjekt for felles jordvernplan for Nedre Romerike. Tidligere behandlinger: Side 8 av 20

9 Sak 14/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/663 Sakstittel: MANDAT FOR FORPROSJEKT FOR FELLES JORDVERNPLAN FOR KOMMUNENE PÅ NEDRE ROMERIKE K-kode: 130 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til mandat for forprosjekt for felles jordvernplan for Nedre Romerike. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Ordførermøtet i SNR har besluttet å iverksette arbeid med en felles jordvernplan for Nedre Romerike. Mandat for et forprosjekt er utarbeidet og godkjent av SNRs ordførermøte. Mandatet legges nå frem for behandling i alle kommunene. Vedlegg: 1. Saksfremlegg og vedtak fra SNRs ordførermøte Saksutredning: Bakgrunn for saken: En av konklusjonene etter SNRs 10-årskonferanse om jordvern og utbygging i pressområder var å inngå et samarbeid om dette, eventuelt å se på muligheten for å utarbeide en felles jordvernplan for regionen. I forbindelse med innspill til fylkesplanens handlingsprogram 09 og første behandling av SNRs handlingsprogram for 09 ble det vedtatt å sette i gang et forprosjekt for en felles jordvernplan for Nedre Romerike. Det er nå utarbeidet et mandat for forprosjektet, vedtatt på ordførermøtet i SNR den : 1. Forslaget til mandat for forprosjekt Felles jordvernplan for Nedre Romerike godkjennes. 2. Ordførermøtet blir styringsgruppe for prosjektet. 3. Sekretariatet får fullmakt til å iverksette innkjøp av faglig kompetanse og til å organisere prosjektet administrativt. 4. Forslaget til mandat for forprosjektet sendes kommunene til behandling før forprosjektet igangsettes. Saksopplysninger: Å utarbeide en felles jordvernplan for de syv kommunene på Nedre Romerike vil være et krevende arbeid både faglig og politisk. Gjennom forprosjektet skal man i så stor grad som mulig tydeliggjøre muligheter og begrensinger for en slik plan. Dette gjelder tema som: Hvordan en jordvernplan skal håndteres i forhold til eksisterende arealplaner Hvordan den skal ses i forhold til tilgrensende temaer som for eks. samferdselspolitikk Hva slags status det vil være mest hensiktsmessig å gi en jordvernplan. Side 9 av 20

10 Sak 14/09 Et forprosjekt bør bidra til svar på så mange slike spørsmål som mulig slik at det legges til rette for en god og effektiv prosess når selve planarbeidet starter. Det leies inn nødvendig fagkompetanse til å gjennomføre forprosjektet, og det skal være avsluttet slik at saken kan behandles i SNRs organer innen utgangen av Mandatet for forprosjektet i korte trekk: Formålet er å etablere et robust grunnlag for en felles jordvernplan for Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum. Avgrensing: Forprosjektet skal avgrense jordvernplanen tematisk i forhold til eksisterende planer. Det bør også gjøres en vurdering av om planen skal omfatte alle kommunenes samlede areal, eller om det vil være naturlig å foreta andre geografiske avgrensinger i en jordvernplan. Beskrive dagens situasjon: En gjennomgang av eksisterende planverk for å få en samlet oversikt over dagens situasjon. Beskrive utviklingstrekk: Gi en samlet overordnet beskrivelse av utviklingen på Nedre Romerike så langt, samt presentere prognoser og sannsynlige utviklingstrekk som er mulige å legge til grunn for utarbeidelsen av en jordvernplan. Skissere scenarioer: Forprosjektet skal ikke komme med konkrete forslag til planløsninger, men bør presentere to tre ulike scenarioer som er relevante å legge til grunn for en jordvernplan. Konkretisere prosess for arbeid med jordvernplan: Forprosjektet skal gi en vurdering av hva som vil være den mest hensiktsmessige plantypen etter Plan- og bygningslovens bestemmelser for en felles jordvernplan. Det skal også lages konkrete forslag til prosess for planarbeidet. Mandatet i sin helhet er vedlagt saken. Forhold til eksisterende plandokumenter og gjeldende vedtak: Er i samsvar med SNRs handlingsprogram for Økonomiske konsekvenser: Investeringer: SNRs kostnadsramme er kr , fordelt på SNR og Akershus fylkeskommune. Drift, vedlikehold: Deltagelse fra Sørum i forprosjektet håndteres innenfor PLUs budsjett. Bærekraftig utvikling: En felles strategi/plan mht jordvern og tettstedsutvikling er i høyeste grad bærekraftig. Bemanningskonsekvenser: Deltagelse fra PLU i Regional Ressursgruppe. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Å ikke gi sin tilslutning til mandat for forprosjektet anses som ikke relevant. Vurdering: Arealutvikling og jordvern er i dag områder der kommunene i beskjeden grad samarbeider. Dette er et utfordrende område. Like fullt, vi bor i landets største vekst- og pressregion og samtidig er vi forvaltere av landets beste matkornareal. Matjorda er en ikke-fornybar ressurs. Det er derfor svært positivt at SNRs ordførermøte har besluttet å iverksette et felles planarbeid på dette området. Side 10 av 20

11 Sak 14/09 Å gå vegen om et forprosjekt for å få avklart viktige forutsetninger er et godt grep. Skal kommunene gjennom SNR lykkes i dette arbeidet er det vesentlig at arbeidet er forankret i hver kommune. Rådmannen anbefaler at det gis tilslutning til mandatet. Utskrift av saken til: Rådmannen Seksjonsleder PLU Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 11 av 20

12 Sak 15/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 15/09 Sakstittel: Arkivsaknr: 09/433 Saksbehandler: K-kode: 150 PRINSIPPSAK - RUTINER FOR INNSPILL VEDR TILSKUDD TIL DRIFT AV KOMMUNALE VEIER RKO/ØKO/PAAMO Per Erland Aamodt Saksnummer Utvalg Møtedato 15/09 Økonomi- og administrasjonsutvalget / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Sørum kommunalteknikk KF skal hvert år utarbeide oversikt over hvilke veier som er overtatt siste år, samt hvilke som vil bli overtatt inneværende år (som vil få konsekvenser på inneværende års budsjett). Oversikten oversendes Sørum kommune som et innspill ved utarbeidelse av økonomiplan for de neste fire år. Tidligere behandlinger: Side 12 av 20

13 Sak 15/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/433 Sakstittel: K-kode: 150 Saksbehandler: Erland Aamodt PRINSIPPSAK - RUTINER FOR INNSPILL VEDR TILSKUDD TIL DRIFT AV KOMMUNALE VEIER Innstilling: Sørum kommunalteknikk KF skal hvert år utarbeide oversikt over hvilke veier som er overtatt siste år, samt hvilke som vil bli overtatt inneværende år (som vil få konsekvenser på inneværende års budsjett). Oversikten oversendes Sørum kommune som et innspill ved utarbeidelse av økonomiplan for de neste fire år. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Pr. i dag finnes det ingen automatikk i at tilskuddet til drift av kommunale veier øker i takt med økte utgifter som følge av at Sørum kommunalteknikk KF overtar driftsansvar eller gjennomføring av investeringer innenfor vegsektoren. Det er derfor ønskelig at problemstillingene belyses og at det utarbeides rutiner for hvordan Sørum kommunalteknikk KF skal komme med innspill til Sørum kommunes budsjettbehandling. Saken er styrebehandlet i Sørum kommunalteknikk KF. Vedlegg: 1. Saksfremlegg for styret i Sørum kommunalteknikk KF i styresak 23/ Notat av fra plan- og utbyggingsseksjonen v/seksjonsleder Inger K. Tveranger Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Ingen. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Pr i dag finnes det ingen automatikk i at tilskuddet til drift av kommunale veier øker i takt med økte utgifter som følge av at Sørum kommunalteknikk KF overtar driftsansvar eller gjennomføring av investeringer innenfor vegsektoren. Det er derfor ønskelig at problemstillingene belyses og at det utarbeides rutiner for hvordan Sørum kommunalteknikk KF skal komme med innspill til Sørum kommunes budsjettbehandling. Saken er styrebehandlet i Sørum kommunalteknikk KF med følgende vedtak: Styret støtter forslaget om å utarbeide rutiner for å synliggjøre driftskonsekvenser for veibudsjettet Saken oversendes Sørum kommune for videre behandling Saksopplysninger: Det vises til saksfremlegget for styresak 23/08 i Sørum kommunalteknikk KF, vedlegg 1. Side 13 av 20

14 Sak 15/09 Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen. Forhold til gjeldende vedtak: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Ingen for denne prinsippsaken, men hensikten er at rutinene skal bidra til bedre forutsigbarhet i forhold til tilgjengelige ressurser til veiformål i fremtiden. Bærekraftig utvikling: Et bedre grunnlag for økonomisk styring bidrar til bærekraftig utvikling. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei. Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei. Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei. Alternative løsninger: Ingen særskilte. Vurdering: Foreliggende prinsippsak handler om å bedre rutiner for innspill til kommunens økonomiplanbehandling. Rådmannen viser til vurderingene som fremgår av saksfremlegget til styret i Sørum kommunalteknikk KF, og slutter seg til disse hva angår behovet for slike rutiner. For øvrig vil rådmannen bemerke at det i kommunens kvalitetssystem er etablert en rekke rutiner for samhandling mellom kommunen v/plan- og utbyggingsseksjonen og Sørum kommunalteknikk KF i reguleringsplansaker. Det vises til notat fra plan- og utbyggingsseksjonen, vedlegg 2. Selv om foreliggende sak kun handler om innspill til økonomiplanarbeidet, vil rådmannen benytte anledningen til å orientere om rutinene ved reguleringsplansaker. Det vises også til resultatindikator for plan- og utbyggingsseksjonen for inneværende år, som er å forberede rutiner og praksis mellom Sørum kommunalteknikk KF og plan- og utbyggingsseksjonen. Utskrift av saken til: Sørum kommunalteknikk KF v/daglig leder PLU v/seksjonsleder Inger K. Tveranger Saksbehandler Sørumsand, den Rådmann Rannveig E. Eidet Vedlegg 1 Side 14 av 20

15 Side 15 av 20 Sak 15/09

16 Side 16 av 20 Sak 15/09

17 Side 17 av 20 Sak 15/09

18 Sak 16/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 16/09 Sakstittel: Arkivsaknr: 09/648 Saksbehandler: STYRKING AV SV'S VARAMEDLEMSREKKE TIL SOSIAL- OG OMSORGSUTVALGET OG TIL MILJØ- OG UTVIKLINGSUTVALGET RKO/INFO/OHE Odd Hellum K-kode: 033 &15 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/09 Økonomi- og administrasjonsutvalget / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: SVs varamedlemsrekke til miljø- og utviklingsutvalget og til sosial- og omsorgsutvalget styrkes ved at følgende nye varamedlemmer tilføyes etter de som er valgt: Til miljø- og utviklingsutvalget: 3. Esben Nielsen Til sosial- og omsorgsutvalget: 4. Esben Nielsen 5. Anne Maj Kvale Tidligere behandlinger: Side 18 av 20

19 Sak 16/09 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/648 Sakstittel: K-kode: 033 &15 Saksbehandler: Odd Hellum STYRKING AV SV'S VARAMEDLEMSREKKE TIL SOSIAL- OG OMSORGSUTVALGET OG TIL MILJØ- OG UTVIKLINGSUTVALGET Innstilling: SVs varamedlemsrekke til miljø- og utviklingsutvalget og til sosial- og omsorgsutvalget styrkes ved at følgende nye varamedlemmer tilføyes etter de som er valgt: Til miljø- og utviklingsutvalget: 3. Esben Nielsen Til sosial- og omsorgsutvalget: 4. Esben Nielsen 5. Anne Maj Kvale For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. SV ønsker å utvide varamedlemsrekkene sine i to av innstillingsutvalgene. Vedlegg: Ingen. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: E-post sendt fra gruppeleder for SV, Jane Bråthen. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Ved forfall for SVs medlem i miljø- og utviklingsutvalget og i sosial- og omsorgsutvalget har det enkelte ganger vært umulig å få innkalt varamedlem, bl.a. på grunn av studier i utlandet, omsorgsoppgaver og fordi varamedlemsrekka inneholder få navn. SVs gruppe i de to utvalgene har slik sammensetning: Miljø- og utviklingsutvalget (M/U) Medlem Rune Viestad, SV nestleder Varamedlemsrekke 1. Kristian Wølner, SV 2. Anne Elisabeth Berven, SV Sosial- og omsorgsutvalget (SO/U) Medlem Heidi Sann, SV nestleder Varamedlemsrekke 1. Øyvind Fossum Vangberg, SV Side 19 av 20

20 Sak 16/09 2. Toba Aliassi, SV 3. Helge Brodtkorb, SV Saksopplysninger: SVs gruppeleder, Jane Bråthen, har i e-post sendt bedt om at varamedlemsrekkene styrkes ved at følgende nye varamedlemmer tilføyes etter de som er valgt: Til M/U: 4. Esben Nielsen Til SO/U: 3. Esben Nielsen 4. Anne Maj Kvale Vurdering: Det anbefales at SVs ønske imøtekommes. Utskrift av saken til: De nyvalgte SVs gruppeleder Jane Bråthen Leder for M/U Leder for SO/U Sekretær for M/U Sekretær for SO/U Sørumsand, den Seksjonsleder: Helga Soldal Side 20 av 20