Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
|
|
- Endre Bø
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 av Oskar Puschmann, NIJOS Side Landskapsregion 17 Breene Referanse: Puschmann, Oskar Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. Side
2 Landskapsregion 17 Breene. NIJOS-rapport 10/2005 Side 74
3 LANDSKAPETS HOVEDFORM * to hovedtyper; slake platåbreer & bratte brearmer * landform varierer * bretunger ofte synlig i andre regioner LANDSKAPSREGION 17 BREENE Landskapsregionen består av 8 underregioner 1 To hovedtyper brelandskap finnes; et karakterisert av store platåbreer som dekker over store fjellhøyder, og ett fjellandskap der mindre botn- og dalbreer, evt. små platåbreer, er sterke visuelle innslag. Regionens breer har begge typer. Hvor breer finnes avhenger av glasiasjonsgrensen. Den faller i vestlig retning mot kysten og nordover. For Hardangerjøkulen ligger glasiasjonsgrensen 1650 m o.h., ved Ålfotbreen i Nordfjord rundt 1200 m o.h., mens for Øksfjordjøkelen på grensa Troms/Finnmark er den på 850 m o.h. Landformen som regionens breer omgis av varierer mye. Hardangerjøkulen ligger f. eks i et storkupert viddelandskap, Folgefonna og Ålfotbreen omgis av mer avrunda paleiske fjellformer. Jostedalsbreen og Svartisen har paleiske fjellformer i øst og mer viltre glasiale tindefjell i vest. Blåisen/Sulitjelmaisen omgis mest av paleiske fjellformer, men også mot storkupert hei i sør. Øksfjordjøkelen omkranses av glasiale fjellformer. Samtlige av regionens breer har flere brearmer. Disse er gjerne synlige i tilstøtende regioner. Jostedalsbreen, den største breen på det europeiske fastlandet (ca. 480 km 2 ), har bl.a nær 50 bretunger (utløpere) som siger ned i omkringliggende daler. BE- TYD- NING LANDSKAPETS SMÅFORMER * bretunger * nunataker, tinder, fjellformer, flåg * ulike morenetyper * sandurflater BREER, VANN OG VASSDRAG * 95 % is i en isbre * kupert fjellandskap under platåbreene * slamholdig brevann, smaragdgrønn farge VEGETASJON * få arter nærmest brekanten * ulike suksesjonsstadier og frodighet i avstand fra brekant, særlig i lavereliggende områder JORDBRUKS- MARK * ikke jordbruksdrift * stedvis noe beite * tidligere; isutak fra fjordnære breer Til småformene hører også markante fjelltopper som stedvis både er symboler og landemerker for noen av breene. Eks. er Lodalskåpa (2083 m.) i Jostedalsbreen og Suliskongen (1907 m.) i Sulitjelmaisen. I ytterkant av de fleste breer ser man både aktive breprosesser og ferske former etter nylig tilbaketrukne breer. Fordi breene er fintfølende mht. klimaendringer, vil særlig platåbreenes utløpere/bretunger rykke fram/tilbake avhengig av årvisse nedbørsmengder og sommertemperaturer. I den lille istid rundt 1750, rykket f.eks de største dalbreene fram flere km, mens de i en påfølgende tilbakesmeltingsfase etterlot et intrikat system av endemorener. Ofte ses derfor ulike morenemønstre nær dagens bretunger. Endemorener (ryggformer parallelt med brefronten), drumliner (rygger mot brefronten) eller et hauget bunnmoreneterreng er eks. på småformer breen etterlot, samt sandurflater bygd opp av grus og sand fra slamrike breelever. Også isløse fjellsider, steile fjellvegger, nunataker, tinder og topper, skarpe egger og brebotner er en del av brelandskapets småformer. I høyfjellsområder ser man utover sommeren både spredte snøflekker, fonner og varig is. Skillet mellom snø og isbreer settes ved bevegelse i selve massen. I snøfonner er det ikke bevegelse, og de regnes derfor ikke som breer - selv om de overlever en sommer eller to. I en bre er ca. 95 % av massen is. Snøen som ligger oppå, og ofte dekker store arealer, er altså en ubetydelig del av en bre. Regionens kåpebreer ses gjerne som en jevn iskappe over et høyfjellsplatå, mens landskapet under kan være svært kupert. Her er både dype daler og høye fjelltopper, dvs et fjellandskap likt det man ser rundt breene i dag. Istykkelsen varierer fra 10 til 600 meter. Rundt store brekompleks finnes utallige vannforekomster, som bredemte sjøer, fjellvann, bekker og breelver. På sensommeren gir tilførsel av slamholdig brevann mange bresjøer og elver en blakket smaragdgrønn farge. Breer er store lagre av vann, og er dermed også berørt av vannkraftutbygging. Samtlige av regionens breer er i større eller mindre grad berørt av utbygging. Det er et kjent biologisk prinsipp at jo hardere livsvilkår jo færre arter. Regionens breer ligger i barske strøk, og artsutvalget nærmest platåbreene er derfor lite. Alle høyere planter ved brekanten er urter, - unntatt vierarten museøre. Har breen gjort et fremstøt nede i dalene, som f.eks. på 1700-tallet, ligger de blottlagte områdene etter tilbaketrekningen lavere, og plantene gjenerobrer terrenget fortere. Nær mange bretunger ses derfor tett skog der det var is for 250 år siden. I høyfjellet går utviklingen mye langsommere. På det store området mellom breene og 1750-morenen ved Blåisen på Finse, i ca meters høyde, ses fortsatt stort sett bare pionerarter. Her finnes ikke sammenhengende vegetasjonsdekke, men kun spredte forekomster av enkelte fjellurter og gras. I lavereliggende og isløse deler, dvs. i mellom- og lav alpin sone, ses ofte sammenhengende vegetasjonsdekke, selv ganske nær breene. Vegetasjonstypene her kan variere fra snøleier til ulike typer ris- og lynghei, tørrgrasbelter, vierkjerr eller frodig bjørkeskog. Naturlig nok er det ikke dyrka mark rundt selve breene. Likevel vil det finnes landskapsrom der jordbruksmark er en del av en frodig dalbunn, og hvor f.eks en brearm eller et breplatå danner en mer perifer kulisse. Som regel ligger slike jordbruksområder i tilstøtende landskapsregioner. Kun 20 dekar jordbruksmark er registrert innenfor regionen. Vegetasjonen er derimot stedvis betydelig beitepåvirket, da både rein og sau beiter på evt. gras- og mosesnøleier inn mot brekanten. På varme sommerdager søker - / ** - 1 Underregionene er; 17.1 Folgefonni, 17.2 Hardangerjøkulen 17.3 Jostedalsbreen, 17.4 Ålfotbreen, 17.5 Svartisen, 17.6 Blåmannsisen og 17.7 Øksfjordjøkulen. NIJOS-rapport 10/2005 Side 75
4 også reinsdyra seg opp til høytliggende is- og snøflekker for å redusere insektplagen og kjøle seg ned. Som et kuriosum nevnes at det fra enkelte breer, fra ca også foregikk en betydelig isutvinning. Mest kjent er Øksfjordjøkelen som den gang kalvet rett i fjorden, og hvor fiskere samlet is for kjøling av fisk. Etter krigen ble det bygd fryserier og kjøleanlegg langs kysten, og i 1949 var det slutt på isproduksjonen her. BEBYGGELSE OG TEKNISKE ANLEGG * ikke bebyggelse / tekn.anlegg på breene * vasskraftutbygging * inngrepsfrie nat.omr. * turisthytter & stier * klatring/brevandring Siden det sjelden er bebyggelse eller tekniske anlegg på breene (unntak; sommerskisentre), kan man tro at regionen er forholdsvis urørt. Det er imidlertid ikke tilfelle. Da isbreene også er store vannmagasin, har de fleste breer ett eller flere vassdrag som er vasskraftutbygd. Likevel finnes det også enkelte større inngrepsfrie naturområder, og flere breområder har status som nasjonalpark. Mer uskyldige inngrep er utallige steinvarder på isfrie topper nær breene. De vitner om utstrakt ferdsel over og ved isen. Noen breer har også hatt lang tradisjon som fjelloverganger om sommeren. Både bygdefolk og langveisfarende, skreppekarer og brudefølger, fe- og hestedrifter m.m. har i uminnelige tider ferdes over enkelte breer. Men siden mange av breene har minket betydelig i nyere tid, er mange gamle sommeroverganger forsvunnet eller blitt for farlige. I dag er det mest ferdsel på breene i forbindelse med isklatring, skiturer og brevandring. Rundt de mest kjente breene ligger også et nettverk av stier og turisthytter. Også den vanlige bil- og/eller båtturist kan stedvis enkelt nå breene, særlig der ulike brearmer gir alternative tilkomstmuligheter nede i dalene/fjordene. - / * LANDSKAPS- KARAKTER * 1627 isbreer i Norge * regionens kjerneområder omfatter kun de største platåbreene * store høydeforskjeller * variert landskap, stor geografisk spredning * opplevelsesrike landskap høy intensitet * turistattraksjoner * brearmer ned i dalene mest kjent/besøkt * studieområder for landformdannelser og vegetasjonshistorie * isøde og vide utsyn * blåis mot lauvskog * bekker og fosser * kontraster og uvanlige mønstre og farger * stor spennvidde av ulike naturtyper * vannkraftutbygging * inngrepsfrie områder * flere nasjonalparker Regionen fanger ikke opp alle småbreene i Norge, til det er det for mange. Når storbreer også deles i isolerte delbreer, er det nemlig ifølge NVE 714 breer i Sør-Norge og 913 i Nord-Norge, altså 1627 breer til sammen. Samlet areal dekt av isbreer på fastlands-norge er 2069 km 2, fordelt på 1017 km 2 i Nord-Norge og 1592 km 2 i sør. I tillegg til breene i denne regionen, ligger de øvrige breene helst i fjellregionene 16, 35 og 36 + brearmer ned i enkelte fjordregioner. I regionens syv u.regioner er landets største isbreer avgrenset. Størst er Jostedalsbreen (487 km 2 = største isbre på Europas fastland), mens Øksfjordjøkelen i Finnmark er den 9. største i Norge (41 km 2 ). Flere av underregionene er store brekompleks, hvor flere atskilte breer kan inngå. Et eks. er Svartisen, som ligger på Polarsirkelen i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Regionens landskap er variert. Dette skyldes både at den er geografisk svært spredt, men også fordi breene ofte overlapper mot flere ulike landskapsregioner. Da regionens landformer ofte har et kraftig relieff, vil også breene framstå som storslagne. Breene langs storforma fjorder på Vestlandet og i Nord-Norge krydrer altså et landskap som allerede har høy opplevelsesverdi og intensitet. De fleste steder dominerer breene sterkt sine respektive landskap, særlig de av platåbreenes brearmer som stikker ned i dype, frodige u-forma daler og fjorder. Noen av disse brearmene er da også blant landets mest besøkte turistattraksjoner, bl.a. Briksdalsbreen (Jostedalsbreen) og Engabreen (Svartisen). I regionen dekkes selvsagt mye areal av is. Men her finnes også, innenfor noen få km omkrets, mange slags fjell og daler, rygger, hauger og sletter. Dette er landformer som ligger innenfor breenes landskapsrom, og nærheten til breene gjør at de både i et landformdannende og vegetasjonsmessig perspektiv er interessante studieområder. Ingen andre steder kan så godt fortelle hvordan Norge så ut like etter at isen hadde trekt seg tilbake. For forskere er avsetninger etter breenes aktivitet viktig i rekonstruksjon av vegetasjonens innvandringshistorie. Brelandskapet inneholder også elvesletter med sand- og leiravsetninger som stadig forandres av breelvene. I enkelte av regionens mange isgrønne brevann kalver breen rett i sjøen, bl.a. på Svartisen. Da platåbreene dekker de høyeste fjellområdene, er utsiktene herfra ofte lange og fascinerende. Enten mot omkringliggende høyfjell, dype dal- og fjorder eller til den ytterste kyst, - avhengig av hvilket breplatå man er på. Kontrasten fra breplatåenes hvite isøde til de nederste bretungers isblå møte med grønn bjørkeskog, er enorm. Også bresprekkenes strukturer og farger gjør dem enestående i opplevelsessammenheng. Sprudlende bekker, viltre fosser og isgrønne elver i fjellsider og dalbunn er også med på å særprege regionen. Breregionen særmerkes altså av store kontraster, og over korte avstander er det gjerne en stor spennvidde i naturtyper; fra fjorder og frodige u-forma daler - stedvis med tradisjonell seter- og jordbruksdrift, til karrig høgfjell, vidder og breplatå med oppstikkende fjelltopper. Nesten hele sommeren kan man oppleve milde vinterforhold på breen og toppene, vår nede i lia og full sommer i dalene. Det å nærmest kunne vandre gjennom hele året på én dag bidrar til å gjøre regionen veldig spennende, og breene byr på et vell av opplevelsesmuligheter. Enkelte underregioner har fortsatt større områder med urørt villmark, men vannkraftutbygging har også påvirket betydelige deler av vassdragsnaturen. Regionen har flere nasjonalparker. NIJOS-rapport 10/2005 Side 76
5 I Norge fins to hovedtyper av breer; platåbreer som dekker store topper og mindre botn- og dalbreer som stikker fram mellom fjellformene. I regionen inngår begge typer, men kun de største. Svartisen, Nordland. Totalt er det registrert 1627 isbreer i Norge. De fleste er svært små, og ligger i høgfjellsregionene (16 og 36) eller i grovskårne kyst- og fjordregioner. Landskapsmessig har småbreene stor likhet med reg. 17. HL. De fleste lavtliggende breer utløper fra større hovedbreer, og som slipper seg ned i andre landskapsreg. Her blir ofte kontrasten mellom brearm og vegetasjon stor. Bergsetbreen, Luster/Sogn og Fjordane. Breer er attraksjoner, og bør derfor forvaltes som en opplevelsesressurs. Ved Engabreen (Meløy/Nord.) får et grustak ekspandere, selv om den er en av kun to breer i Norge man kan komme tett inntil med skip. Hesteskyss opp til en bretunge er en tradisjonsrik form for Norgesturisme. Ved enkelte brearmer har aktiviteten vart i over 120 år, som her ved Briksdalsbreen, Stryn/Sogn og Fjordane. Stadig nye mennesker oppdager fascinasjonen av å vandre på en isbre. På enkelte breer er brevandring blitt en populær fritidssyssel, og er en turistvirksomhet i vekst. Briksdalsbreen, Stryn/Sogn og Fjordane. NIJOS-rapport 10/2005 Side 77
6 Om nasjonalt referansesystem for landskap Interessen for landskapet som en ressurs, er økende både nasjonalt og internasjonalt. Dette kommer også til uttrykk gjennom den europeiske landskapskonvensjonen, en konvensjon Norge var et av de første landene til å signere. For å kunne forvalte landskapet som en ressurs er vi imidlertid avhengig av å ha en oversikt som viser de landskapsmessige og regionale forskjellene. Dette gjør NIJOS sitt nasjonale referansesystemet for landskap. Systemet deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. Hver region har sin særegne landskapskarakter basert på sammensetningen av de seks grunnleggende landskapskomponentene: landskapets hovedform landskapets småformer vann og vassdrag vegetasjon jordbruksmark bebyggelse og tekniske anlegg Mulig å se utviklingstrender NIJOS har valgt å bruke data fra landbrukstellingene som grunnlag for overvåking og utvikling innen de enkelte landskapsregionene. Data fra landbrukstellingene er sammenlignbare over tid. Dette åpner for en spennende 10- årig rapportering på status og utviklingstrend for de ulike landskapsregionene. Ved beskrivelse av landskapskomponenten jordbruksmark har vi benyttet data fra landbrukstellingen Dette fører til at oppgitte driftstall under jordbruksmark vil være noe for høye i forhold til dagens situasjon. Kontakt NIJOS Vi innser at det til tross for vår kvalitetssikring kan forekomme feil eller mangler i beskrivelsene. Finner du slike, eller er det noe du lurer på, vil vi gjerne høre fra deg. Send en e-post til: oskar.puschmann@nijos.no eller ring oss på tlf: For mer info se Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) skaffer informasjon om jorda, skogen, utmarka og landskapet i Norge til bruk i planlegging, offentlig forvaltning og næringsutvikling. Instituttet er et nasjonalt fagorgan og har ansvar for flere langsiktige nasjonale program for overvåking og kartlegging av landets arealressurser. Her inngår et nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS, Raveien 9, Postboks 115, 1431 Ås, Tlf: , Faks: , E-post: nijos@nijos.no, Hjemmeside:
REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA
MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV
Oppdragsgiver Statens Vegvesen, Region Nord Rapporttype KU-rapport 2015-09-03 REGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV FAGRAPPORT LANDSKAP FAGRAPPORT LANDSKAP 2 Feil! Fant ikke referansekilden. FAGRAPPORT LANDSKAP
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 182-185 Landskapsregion 44 Gaissene i Finnmark Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord-
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 30-33 Landskapsregion 06 Dalsland Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging,
Detaljerandsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi
r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et
DetaljerFYLKESDELPLAN VINDKRAFT I NORDLAND. Tema: Landskap
FYLKESDELPLAN VINDKRAFT I NORDLAND Tema: Landskap FORORD Denne utredningen er en del av Nordland fylkeskommunes arbeid med Fylkesdelplan for vindkraft i Nordland og omfatter tema landskap. Utredningsområdet
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 158-161 Landskapsregion 38 Kystbygdene i Vest-Finnmark Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerLandskapskartlegging av verneområdene på Saltfjellet
Landskapskartlegging av verneområdene på Saltfjellet Lars A. Uttakleiv Hanne Lykkja Rapport 05-2011 Tittel: Landskapskartlegging i verneområdekomplekset på Saltfjellet Forfatter: Uttakleiv, Lars A. og
DetaljerLandskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område?
Landskapsforståelse hvordan tolke og forstå et landskap og et område? Landskapsforståelse 3 deler Hvordan oppfatter vi landskapet? Hvordan kan vi arbeide systematisk for å tolke, forstå og utvikle landskapet?
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR KOPPANGEN
Oppdragsgiver Lyngen kommune Rapporttype KU-rapport 2014-08-14 REGULERINGSPLAN FOR KOPPANGEN FAGRAPPORT LANDSKAP FAGRAPPORT LANDSKAP 2 FAGRAPPORT LANDSKAP 3 (15) REGULERINGSPLAN FOR KOPPANGEN FAGRAPPORT
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 98-101 Landskapsregion 23 Indre bygder på Vestlandet Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 134-137 Landskapsregion 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 94-97 Landskapsregion 22 Midtre bygder på Vestlandet Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for
DetaljerØvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver
GEO-1001 Innføring i geologi G. Corner/UiT/2006 Øvelse 10. Breer Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop Oppgaver 1. Breer og bredannet landskap, Svalbard (Stereomodell
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 166-169 Landskapsregion 40 Fjordene i Finnmark Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord-
DetaljerNOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg
DetaljerLANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR
LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR Slogen Brekketindbreen Fyrst litt om istidene I løpet av kvartærtida (som starta for 2,6 millionar år sidan) har det vore over 30 kraftige klimasvingingar Vi har hatt istider
DetaljerVALDRESFLYA VANDRERHJEM
VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig
DetaljerLandskapskartlegging av Hordaland fylke
Landskapskartlegging av Hordaland fylke Landskapstypeklassifisering av innland Lars A. Uttakleiv Rapport 02 2009 Tittel: Landskapskartlegging av Hordaland fylke Forfatter: Lars A. Uttakleiv Rapportnr:
DetaljerLandskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013
Landskapsanalyse Sløvåg, Gulen kommune Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Landskapet rundt Sløvåg i Gulen kommune ligger i landskapsregion 20, Kystbygdene på Vestlandet, i følge NIJOS (Norsk
DetaljerTemperaturen de siste 10.000 år
Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 138-141 Landskapsregion 33 Innlandsbygdene i Nordland Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for
DetaljerLANDSKAPSANALYSE FOR HAVNEBERGET - del av arbeid med detaljreguleringsplan
LANDSKAPSANALYSE FOR HAVNEBERGET - del av arbeid med detaljreguleringsplan Ingebjørg Løset Øpstad 13.02.2013 Innledning I denne analysen vil man rette fokus mot de landskapsmessige verdiene innenfor og
DetaljerVASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE
VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR SOMMA PUKKVERK
SEPTEMBER 2015 SOMMA PUKK AS REGULERINGSPLAN FOR SOMMA PUKKVERK ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR. A050999 UTGIVELSESDATO
DetaljerINNHOLD. Vedlegg analysekart: Sommarøy Hillesøy Brensholmen
HØRINGSUTGAVE 19.02.2016 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. TEORETISK INNFALLSVINKEL... 4 2.1 Landskapets hovedformer... 5 3. BESKRIVELSE AV LANDSKAPET... 6 4. SOMMARØY... 8 4.1 Fjærasone... 8 4.2 Høydedrag...
DetaljerJOSTEDALSBREEN. April Mai - Juni
JOSTEDALSBREEN April Mai - Juni Bli med på en kryssing av den største isbreen på det europeiske fastlandet! Går du med en drøm om en lengre skitur som Grønland på tvers er dette en ypperlig start. Du trenger
DetaljerVannkraftutbygging i området mellom Hardanger og Voss
Til NVE Vannkraftutbygging i området mellom Hardanger og Voss Friluftsområdet mellom Vangsvatnet Hamlagrøvatnet Fyksesund Hardangerfjorden Bordalen. Siden dette friluftsområdet mellom Hardanger og Voss
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 90-93 Landskapsregion 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt
DetaljerNIJOS rapport 18/04. av Oskar Puschmann og Frode Flemsæter
Kartlegging av landskap i samband med bruksog verneplan for Lomsdal - Visten området - En oppfølging av St.meld. nr. 62 (1992-93) Ny landsplan for nasjonalparker og større verneområder i Norge av Oskar
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 142-145 Landskapsregion 34 Indre bygder i Troms Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord-
DetaljerLANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA
Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
VEDLEGG KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning LANDSKAPSANALYSE NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert juli 2010 1 LANDSKAPSANALYSE VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER JULI
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 186-189 Landskapsregion 45 Varangervidda Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging,
DetaljerI Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.
10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet
DetaljerRAPPORT OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP 4.9.2014. Sweco Norge AS. Odd Kåre Sørensen
662201 OMRÅDEREGULERING KIRKENES MARITIME PARK KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP Sweco Norge AS Odd Kåre Sørensen Sammendrag Sweco Norge AS har på oppdrag fra Kirkenes Maritime Park AS utarbeidet en konsekvensutredning
DetaljerLakselvbukt og Lakselvdalen
Lakselvbukt og Lakselvdalen Trimpostkasser Lakselvbukt og Lakselvdalen. Et eget turorienterings-kart er utgitt av Ullsfjord Sportsklubb og kan kjøpes på Samvirkelaget i Lakselvbukt. http://www.tromso.kommune.no/lyngsfjellan-turbeskrivelser.4545933-121464.html
DetaljerSystemer for kartlegging av landskap. Wendy Fjellstad Norsk institutt for skog og landskap
Systemer for kartlegging av landskap Wendy Fjellstad Norsk institutt for skog og landskap Landskap «et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 62-65 Landskapsregion 14 Fjellskogen i Sør-Norge Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord-
DetaljerLandskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS
Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og
DetaljerLandskap. Revisjon av V712 konsekvensanalyser, hvordan vil landskapstema utvikle seg? Bodø 4-5.november 2015
Landskap Revisjon av V712 konsekvensanalyser, hvordan vil landskapstema utvikle seg? Bodø 4-5.november 2015 Dette vil jeg si noe om: Den europeiske landskapskonvensjonen Ikke-prissatte konsekvenser Tema
DetaljerHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I BERGEN. Arkeologiske undersøkelser 1968 ved. Lærdalsvassdraget, Borgund s., Lærdal pgd., Sogn og Fjordane.
HISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I BERGEN Arkeologiske undersøkelser 1968 ved Lærdalsvassdraget, Borgund s., Lærdal pgd., Sogn og Fjordane. Utført av De arkeologiske museers registreringstjeneste. 145. Innberetning
DetaljerBlåmann kraftverk - Sørfold kommune
Blåmann kraftverk - Sørfold kommune Bakgrunn Veiski vannkraft DA søker konsesjon for å bygge Blåmann kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Blåmannelva er en breelv fra Blåmannsisen som renner mot nord-vest
DetaljerOmråderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune
Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 26-29 Landskapsregion 05 Skog- og heibygdene på Sørlandet Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt
DetaljerBallangen Energi AS. Anleggsveg Sjurvatnet - Hjertvatnet
Ballangen Energi AS Anleggsveg Sjurvatnet - Hjertvatnet RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 477761 Januar 2013 Kunde: Ballangen Energi AS Sammendrag: I forbindelse med Ballangen Energi AS planer
DetaljerDETALJREGULERING HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE AV DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING TEMARAPPORT LANDSKAP
DES 2017 ØLEN BETONG AS ADDRESS COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund Norway TEL +47 02694 WWW cowi.com DETALJREGULERING HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE AV DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerSærtrekk ved norsk vassdragsnatur
Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert
DetaljerKartlegging av landskap i Breheimen - Mørkridsdalen
Kartlegging av landskap i Breheimen - Mørkridsdalen Tilleggsutgreiing Sognefjellet nord. Morten Clemetsen Rapport 11-2007 2 Tittel: Kartlegging av landskap i Breheimen - Mørkridsdalen Tilleggsutgreiing
DetaljerMårberget kraftverk Beiarn kommune
Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 82-85 Landskapsregion 19 Jæren og Lista Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging,
DetaljerFurunebba. Sunndalsøra
Furunebba Sunndalsøra Furunebba (1516 moh) er et av de store fjellene som henger over Sunndalsøra. De tunge stigningene i solsiden tilsier at turen bør gjøres i kjølig høstluft. Underveis passerer du fylkets
DetaljerLei et feriehus.... der du trodde det var umulig!
Lei et feriehus... der du trodde det var umulig! Noen ganger er det umulige mulig. Som nå! Lei et nytt feriehus i luksusklassen i fjordkanten, med opptil 3 soverom, hems, stue, kjøkken, 2 bad, inkludert
Detaljer8 KONSEKVENSUTREDNING
8 KONSEKVENSUTREDNING 8.1 Kort om metode Med utgangspunkt i viktige miljø- og samfunnsforhold gir konsekvensutredningen en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn.
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 10-13 Landskapsregion 01 Skagerrakkysten Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging,
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerOmrådeplan for Arsvågen næringsområde
Statens vegvesen Områdeplan for Arsvågen næringsområde Fagrapport landskapsbilde Konsekvensvurdering 2015-05-20 Oppdragsnr. 5144240 01 2015-05-20 Revidert etter tilbakemeldinger fra SVV og Bokn kommune
DetaljerI berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.
Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.
DetaljerPlanforslag for innfallsport til Jostedalsbreen nasjonalpark ved Bøyabreen
Planforslag for innfallsport til Jostedalsbreen nasjonalpark ved Bøyabreen av 200 Kristian Tiller Torsvik 201 Stian Aase Plan for gateway to Jostedalsbreen National Park, at Bøyabreen Landskapsplanlegging
DetaljerBESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro
DetaljerLandskapskartlegging i Norge
Landskapskartlegging i Norge Nordiskt seminarium om landskap Selfoss, Island 7.-9. juni 2012 Trond Simensen Seksjon for arealplanlegging Bakteppet Konflikter knyttet til ulike landskapsendringer Økende
DetaljerUllsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!
Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske
DetaljerKonsesjonspliktvurdering - tilbakeføring av avløp fra Vestisen, Hemnes kommune i Nordland fylke
Konsesjonspliktvurdering - tilbakeføring av avløp fra Vestisen, Hemnes kommune i Nordland fylke Tiltaksområdet ligger under bretungen på Vestisen, som er en del av Okstindbreen i Hemnes kommune, Nordland.
Detaljer1 OVERORDNA LANDSKAPSTREKK
Oppdragsgjevar: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 606498-01 Reguleringsplan Alver, gnr. 137, bnr. 23. i Lindås Karianne Eriksen Skriv inn LANDSKAPSANALYSE 1 OVERORDNA LANDSKAPSTREKK For skildre
DetaljerLandskapskartlegging av Hordaland fylke
Rapport02 2009 Landskapskartlegging avhordalandfylke Landskapstypeklassifiseringavinnland LarsA.Uttakleiv Tittel: LandskapskartleggingavHordalandfylke Rapportnr: 022009 Forfatter: LarsA.Uttakleiv Dato:
DetaljerMetoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt.
Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt. Del 1 Lars Erikstad Bakgrunn: Analyse av eksisterende verktøy for kartlegging og/eller analyse av landskap. NIKU Oppdragsrapport 14/2015 Oppdraget:
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner
av Oskar Puschmann, NIJOS Side 86-89 Landskapsregion 20 Kystbygdene på Vestlandet Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.. NIJOSrapport 10/2005. Norsk institutt for jord-
DetaljerHva skjedde med isbreen?
Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert
DetaljerBehov for kunnskap om landskapsmessig mangfold
Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet
DetaljerKlage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan.
Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Sak.nr. 201116162 Gbnr: 93/163 Saksbehandler Ronald Kvamme Vedtaksdato: 07.11.2011 Tiltakshaver: Evy Margrethe
DetaljerSOSI Generell objektkatalog Landskap
e: Standarder geografisk informasjon SOSI Generell objektkatalog Landskap Versjon 4.5 november 2014 Statens kartverk oktober 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering og introduksjon 5 2 Historikk og status
DetaljerBesøksrapport 2017 Oversikt over ferdsel og bruk i Reisa NP
Rapport 02/03/2018 1 Oversikt over ferdsel og bruk i Reisa NP Innhold 1 Oppsummering for ferdsel i Reisa NP 2017... 2 2 Innledning... 2 2.1 Generelt om bruk og ferdsel i Reisa NP Ráisdouttarháldi LVO...
DetaljerHusøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap
VEDLEGG 8 Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap Ecofact notat 2018 Det planlegges utbygging av hotell med tilhørende anlegg ved Bjørnhaugen i Husadalen
DetaljerDyrelivet i Finnmark Finnmarksnaturen har flere trekk som bør ses spesiell vekt i arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet. Finnmark har landets største gjenværende uberørte områder. Finnmark har
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i vest-finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i vest-finnmark 2 3 Store bekkarfjord (BR) Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store
DetaljerLast ned På tur i Vestfold: del 1 - Erlend Larsen. Last ned
Last ned På tur i Vestfold: del 1 - Erlend Larsen Last ned Forfatter: Erlend Larsen ISBN: 9788293057321 Antall sider: 240 Format: PDF Filstørrelse: 28.78 Mb [Dette er andre utgave av turboka som ble gitt
DetaljerKapittel 2 Vannregion Nordland
Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk
DetaljerUttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-
DetaljerTrekking i Dolomittene 5-12 september 2015
Trekking i Dolomittene 5-12 september 2015 Naturskjønne og særpregede Dolomitten ligger helt nord i Italia på grensen til Østerrike. Fotturen tar oss igjennom Dolomittene fra øst til vest i fjellkjede
DetaljerFotturer i Jostedalen
Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO
KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerNasjonalt referansesystem for landskap
Oskar Puschmann NIJOS rapport 10/2005 - beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann Forsidefoto: Oskar Puschmann Heimlandet på Røst, Røst kommune, Nordland. Landskapsregion 30 Nordlandsverran.
DetaljerForord. Sogndal, 9. juni 2013. Lene Merete Rabben, Tonje Indgul Hilmarsen og Thea Ulrikke Ryen Haakonsen.
Forord Dette er en avsluttende bacheloroppgave i det treårige studiet Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Utdanningen har foregått ved avdelingen for ingeniør
DetaljerBeiarn kommune Saksnr.: 18/448 Avdeling for teknisk og landbruk L.nr.: 18/ MOLDJORD Vår dato:
Beiarn kommune Saksnr.: 18/448 Avdeling for teknisk og landbruk L.nr.: 18/5156 8110 MOLDJORD Vår dato: 17.10.2018 Deres dato: Objektkode: / Deres ref.: Emnekode: P S82 Gradering: Norges vassdrags- og energidirektorat
DetaljerDe visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom.
De visuelle forstyrrelsene forringer opplevelsen av natur -og kulturlandskapet de føres gjennom. Dersom Sleneset vindkraftverk får konsesjon for nettlinjetrasé mot Melfjordbotn, vil nettlinjen dimensjoneres
DetaljerMelding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.
Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere
DetaljerGolfbaneanlegg. Gode løsninger krever bruk av arealinformasjon og fagkompetanse
Golfbaneanlegg Gode løsninger krever bruk av arealinformasjon og fagkompetanse Det kreves mye forarbeid før det første golfslaget kan tas på en bane. Foto: Oskar Puschmann, NIJOS Golfsporten er i sterkt
DetaljerTematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner
Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt OKSBÅSHEIA - MELDING Kommune OSEN OG FLATANGER Fylke SØR- OG NORD- TRØNDELAG Utbygger Nord-Trøndelag E. verk Antall møller
DetaljerDELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE
DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Torvmyr som er vurdert som viktig naturtype på Radøy. Myra har vært torvtak for Øygarden, som den gang eide myra. Nordre del av myra
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerBriksdalen en innfallsport til Jostedalsbreen nasjonalpark
Briksdalen en innfallsport til Jostedalsbreen nasjonalpark av 207 - Marit Svaland 203 - Marte Bjørnstad Andressen Briksdalen an entrance to Jostedalsbreen national park Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur
DetaljerFAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerPresentasjonsregler: Vegetasjon
Presentasjonsregler: Vegetasjon DATAEI GA R Norsk institutt for skog og landskap http://www.skogoglandskap.no/ STA TISK TEIKFORKLA RING Oversiktskart Vegetasjonstype Naturtypar Hovedtyper Saubeite og storfebeite
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Mest for saksbehandler: Normalt skal rapporter lages via K-2000, dvs. at saksbehandler oppretter rapportdokumentet for feltleder. Feltlederne har ikke egne passord i K-2000, og må
Detaljer