Referat fra dialogmøte 26.november 2013 for Helse Nord-Trøndelag og Inn-Trøndelagskommunene

Transkript

1 Fra HNT: Fra Snåsa: Fra Verran: Fra Inderøy: Fra Steinkjer: Fra KS: Møteleder: Referent: Referat fra dialogmøte 26.november 2013 for Helse Nord-Trøndelag og Inn-Trøndelagskommunene Tone Haugan, Arne Okkenhaug, Randi Bratberg, Espen Valseth, Aud Marit Vongraven, Hilde Fossland, Eli Hansen Ester Brønstad Ann Iren Baardvik Per Arne Olsen, Hanne Svean Halberg Ingeborg Laugsand, Iren Hovstein Haugen, Solveig Kleven, Marianne Vollen Interkommunal kreftkoordinator Kerstin Enger Laila Steinmo Eli Hansen Liv Inger M. Næss Sak 1: Hvordan sikre god samhandling rundt barn og familier med sammensatte problemer? Utfordringsbildet er at det er mange aktører som har en rolle ved behandlingen av barn/ unge/ familier, og at tjenestene går over lengre tid. Mye foregår poliklinisk, men også noen innleggelser. Familieambulatoriet har mulighet til å være inne i bildet allerede før barna er født. Habiliteringstjenesten mottar henvisninger fra flere instanser i kommunene uten at kommunene vet at det er sendt henvisning fra før. Epikrisen er viktig og sendes i dag ut til henvisende instans og familien. Epikrisen er grunnlaget for videre behandling, og det er derfor viktig at den kommer til rette instans. Spesialisthelsetjenesten har en veiledningsplikt overfor kommunene, - det har også Barn- og familieenheten. Marianne Vollen ser utfordringer knyttet til at avtalene som ble inngått i 2012 ikke var fokusert mot barn og unge. Likelydende avtaler i alle kommunene vil også være utfordrende og vil føre til behov for særavtaler. Fastlegen er sett på som kommunenes kontakt fra sykehusets side, men de ser ofte ikke på seg selv som det. Noen fastleger har full oversikt over tilbudet som finnes i kommunen og tar kontakt videre, men ikke alle. Avklare hvem som gjør hva overfor de enkelte familiene. Samordne henvisninger til habiliteringstjenesten. Tjenesteavtale 2 bør være mer i fokus i Avtalen må utformes slik at den passer for barn og unge. Kanskje bør NAV og skole være med i dette arbeidet i 2014?

2 Tydelig kommunikasjon i tillegg til de elektroniske meldingene vil være nødvendig. Avklare hvem som skal ha epikrisen. Kontakt avdelingen og ikke enkeltpersoner ved behov for veiledning fra Barn- og familieenheten. Kommunene må finne ut hvor de vil at de elektroniske meldingene fra sykehuset skal sendes når PLO-meldingene fra sykehuset er klar i løpet av etterjulsvinteren. Sak 2: Hvordan skal inngåtte tjenesteavtaler praktiseres innenfor psykiatriområdet? Hilde Ranheim presenterte en bekymringsmelding innen psykiatrifeltet i ASU. ASU mente at dette burde kommuniseres direkte ut til kommunene. Saken ble utdelt i dialogmøtet. Utfordringen som ble presentert muntlig i dialogmøtet var at spesialisthelsetjenesten har ulike tilbud de kan prøve ut overfor psykotiske pasienter, men det fungerer ikke optimalt grunnet kommunene ofte ikke evner å følge opp tiltakene etter at pasienten overføres til det kommunale hjelpeapparatet. Seks måneder utredning ved HNT blir lite verdt dersom tiltaket som iverksettes ikke kan videreføres i kommunene. Pasientene trenger ofte lang tid (av og til 5 år) med oppfølging i kommunene. Dette innebærer f.eks. psykiatrisk sykepleier og bofellesskap med nattevakt. Ofte mangler dette tilbudet i kommunene. Pasientene kjenner utrygghet der de er dersom de ikke vet hvilket tilbud de får framover. Av og til legges pasientene inn grunnet usikkerhet / pause i kommunalt tilbud. Kommunene stilte spørsmål om helseforetaket har endret seg etter reformen, - er det annet syn på utskrivningsklar innen psykiatri nå og før? Planlagte innleggelser må følges opp i kommunen når pasienten er utskrivningsklar. Det må være gjensidig kjent hva som prioriteres i sykehuset og hva som prioriteres i kommunen. Det polikliniske tilbudet på Høvdinggården har utfordringer med at det kommunale tjenestetilbudet ikke klarer å ta over pasientene så raskt som ønskelig slik at poliklinikken kan tilby timer for nye pasienter. Mange unge i Steinkjer trenger hjelp, og poliklinikken uttrykte bekymring knyttet til innsparingsforslagene i kommunebudsjettet for Utskrivningsklar innen psykiatri må defineres nærmere. Første- og andrelinjetjenesten må i en tidlig fase være i dialog for å sikre at oppbygging av tilbud i kommunen er igangsatt. Kommunene ønsker dialog med andrelinjetjenesten så nær brukeren som mulig. Planleggingsmøter med tidsramme i en tidlig fase og med positiv tone er viktig. Spesialisthelsetjenesten må kommunisere hva som skal være hovedfokus og samtidig tilpasse tiltaket til det som er mulig i den enkelte kommune. Viktig å tenke på barn som pårørende når det er voksne pasienter. Motivere foreldrene slik at de ønsker å motta et tilbud fra BAPP-gruppen. Viktig at kommunene har langsiktige planer for denne pasientgruppen.

3 Sak 3 Vurderes ferdigbehandlede pasienter ulikt på ulike ukedager? Tildelingskontoret i Inderøy opplever at det er mindre fleksibilitet fredager enn andre ukedager når det gjelder utskrivning av pasienter. Sykehuset svarer at bemanning ikke skal ha betydning for tidspunkt for utskrivningsklar. Økt utskrivning på fredager i somatikk kan skyldes at mange planlagte behandlinger/ undersøkelser er ferdig på fredag. Statistikken viser at mange blir innlagt i løpet av lørdag og søndag, og at det er flest utskrivninger på torsdag. Når det gjelder planlagte innleggelser, tar kirurgisk klinikk inn flest på mandag og tirsdag. Flest skrives ut på fredag. Viktig med god dialog underveis i pasientforløpet, slik at kommunen er forberedt på at pasienten vil bli utskrevet i slutten av uka. Sykehuset må gjenta overfor sine ansatte at kriteriene for utskrivning ikke skal være annerledes på enkelte ukedager. Sak 4: Hvordan sikre at partene har tilstrekkelig kunnskap om hverandres handlingsrom slik at de ikke lover ut tjenester på vegne av kommunene? Pasienter og pårørende loves av og til, men sjeldnere enn før, bestemte kommunale tjenester fra sykehuset. Det må ikke skje. Sykehjemsplass er ikke behandling, - kommunene kan ha andre løsninger enn sykehjem. Kanskje gjensidig hospitering kan bedre dette ved at sykehuset og kommunene blir bedre kjent med hverandres hverdag? Personalnettverket kan få utfordringen om å organisere dette. Erfaringer fra andre steder viser at sykehuset ofte er mest skeptisk til slik hospitering på forhånd, men at de er mer positive etterpå. Dersom spesialisthelsetjenesten eller rehabiliteringsinstitusjonene har spesielle oppfølgingsønsker overfor pasienter, må det kommuniseres til ansatte i kommunen og ikke til pasienten eller pårørende. Verran nevner spesielt at Sykehuset Namsos også må være ryddige på dette området og ikke love ut tjenester på vegne av kommunen. Snåsa er svært fornøyd med dialogen ut til kommunene. Forslag om gjensidig hospitering, slik at sykehus og kommuner blir kjent med hverandres hverdag. Sak 5: Erfaringer med tjenesteavtale 3 og 5 med fokus på oppfølging av avviksmeldinger. Inderøy har sendt avviksmeldinger og det er det samme svaret som går igjen på alle. Skal skjerpe rutinene er svaret på alle meldingene som kommer. Det er en utfordring på systemnivå at det er helseforetaket som alene behandler avvikene, - det er ikke bra nok at kun helseforetaket (som er den ene parten) behandler avvikene.

4 Partene bør sitte samlet for å vurdere avvikene. Det skal derfor opprettes et fagråd for kvalitet og pasientsikkerhet innen ASU hvor begge partene er representert. Er det ønskelig at friske nyfødte skal meldes som andre pasienter eller ikke? Kommunene har ikke opplevd det som noe stort problem at fødselsmeldinger kommer for seint. (Av og til forsinkelser på sommeren men det har ikke vært noe problem). Kuvøsen gir melding som før til tildelingskontoret. Det må avklares om de elektroniske meldingene skal gå rett til den som trenger opplysningene eller om det skal det tas to-tre telefoner i tillegg for å overlevere informasjon? De elektroniske meldingene kan kanskje ikke erstatte alle telefonsamtalene? Viktig med direkte kontakt mellom de som virkelig skal ta imot pasientene og de som skriver ut pasientene. Verran har samhandlingskontor og ønsker at dette nummeret skal brukes. På ettermiddag/kveld / natt er telefonen i Verran satt over til sykeheimen som tar imot meldinger. Antall avviksmeldinger er redusert. Enighet om at det skyldes at det er færre avvik og ikke at en har gitt opp å melde. Sak 6: Hvordan meldes pasienter som ikke skal følges opp av pleie- og omsorgstjenesten? Det er utfordringer knyttet til oppfølging av pasienter som etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten eller besøk på poliklinikk ikke skal følges opp av det kommunale helse- og omsorgstjenesteapparatet med hjemmesykepleie el. lignende. Flere av disse kan ha behov for noen å snakke med i kommunen om hvordan sykdommen/ livet arter seg etter hjemkomsten. Hvordan skal kommunene få melding om disse pasientene? Dette kan f.eks. gjelde ferdigbehandlede kreftpasienter eller pasienter som har fått kreftdiagnose og som skal videre til behandling. Viktig at kommunal kreftsykepleier er tidlig på banen der pasienten ønsker det. Ved utskrivning / besøk på poliklinikk kan sykehuset spørre pasienten om samtykke til å ta kontakt med kommunen slik at kontakt mellom pasient og kommune kan opprettes. Sykehuset kan også sende med pasienten et telefonnummer til kommunen som de selv kan ringe dersom spørsmål dukker opp. Fastlegene ønsker kontakt med kreftsyke, men pasientene tar heller kontakt med poliklinikken. Helseforetaket ønsker at disse telefonene går til kommunen, - HF bruker mye telefontid på disse pasientene som fastlegen bør overta. Alle pasienter som er nyoppdaget og residiv kan varsles via varsel 1. Ulempen er at ved utsending av varsel 1 vet ikke alltid sykehuset hvilken diagnose pasienten har/ får. Ikke sikkert at sykehuset vet om det dreier seg om kreft eller andre sykdommer. Behovet for et slikt varsel kan også gjelde diabetes eller andre diagnoser.

5 Ved utskrivning / besøk på poliklinikk kan sykehuset spørre pasienten om samtykke til å ta kontakt med kommunen slik at kontakt mellom pasient og kommune kan opprettes. Sykehuset kan sende med pasienten et telefonnummer til kommunen som de selv kan ringe dersom spørsmål dukker opp. Viktig at kontakt med kommunal kreftsykepleier opprettes der pasienten ønsker det. Helseforetaket ønsker at telefoner med spørsmål fra ferdigbehandlede kreftsyke går til ansatte i kommunen, - helseforetaket bruker mye telefontid på disse pasientene som kommunen/ fastlegen bør overta. Alle pasienter som har nyoppdaget alvorlig sykdom eller påvist residiv, varsles via varsel 1 til kommunen. (Ulempen er at ved utsending av varsel 1 vet ikke alltid sykehuset hvilken diagnose pasienten får, men behovet for varsel 1 kan gjelde flere diagnoser.) Foreldre kan ha oppfatning om at barna skal skjermes for alvorlig sykdom. Barna vil uansett bli berørt, og foreldrene bør tilbys hjelp til å formidle til barna dersom de kjenner at det er vanskelig. Ved selvmordsforsøk er det viktig at det blir gitt beskjed til kommunen slik at tiltak kan settes inn. I slike tilfeller må ikke innbyggeren sendes hjem uten dialog med kommunen. Diverse Inderøy nevner at de ofte ikke mottar varsel 2 fra DMS. Varsel 1 har de mottatt fra sykehuset. Varsel 2 skal komme fra DMS dersom pasienten trenger kommunale tjenester etter utskrivning fra DMS Inn- Trøndelag. Dersom pasienten ikke trenger kommunale tjenester etter utskrivning fra DMS, hender det av og til at varsel 2 ikke kommer. Inderøy vet da ikke hvor pasienten er i systemet. Kommunen ønsker varsel 2 hver gang noen skrives ut fra DMS slik at de vet at pasientene eventuelt er hjemme igjen. Ingeborg Laugsand tar opp denne saken angående varsel 2 med DMS Inn-Trøndelag. Snåsa har registrert opptil 60 uker ventetid på ortopedisk avdeling for behandling. Stemmer dette? HNT sier at for behandling som ikke er ansett som nødvendig helsehjelp, kan ventetida være så lang. Ventetida er maks 3 måneder for behandling som er vurdert til rett til helsehjelp. Tilbud knyttet til "Raskere tilbake" tas opp igjen i 2014 og vil avhjelpe situasjonen med lang ventetid.