Åkersvika naturreservat grensejustering og forvaltningsplan

Transkript

1 Saknr. 12/ Saksbehandler: Elise Bringslid Åkersvika naturreservat grensejustering og forvaltningsplan Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet slutter seg til foreslått grensejustering av naturreservatet. Det er positivt at det vektlegges ivaretakelse og utvikling av ulike områdenes kvaliteter, både med hensyn til natur, kulturminner og friluftsliv. 2. Fylkesrådet ber om at selve driften av skjøtselarbeidet for kulturminner ikke må omsøkes for hvert enkelt tiltak og at bestemmelser som omfatter skjøtsel derfor flyttes til verneforskriftens 4, og ikke blir lagt under 7 som søknadspliktige tiltak slik det foreslås. Det er ellers positivt at det åpnes opp for tilrettelegging, formidling og skjøtsel. 3. Fylkesrådet oppfordrer til at det utarbeides skjøtselsplaner for de viktigste kulturminneområdene, som Elvsholmen, nausttufta og Kråkholmen, for å sikre tilrettelegging og framdrift i det videre skjøtselarbeidet. 4. Fylkesrådet er av den oppfatning at forvaltningsplanen bør klargjøre ulike aktørers roller i forbindelse med skjøtselstiltak samt finansiering av tiltakene. Vedlegg: - Åkersvika naturreservat arbeid med grensejustering anmodning om uttalelse Hamar kommune - Forslag til ny avgrensning og verneforskrift for Åkersvika naturreservat, Hamar og Stange kommuner - Oversiktskart over forslaget til utvidelsesarealer i målestokk 1: Utkast til forvaltningsplan for Åkersvika naturreservat

2 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Åkersvika naturreservat grensejustering og forvaltningsplan Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Klima- og miljødepartementet vedtok den 11. april 2013 kommunedelplanen for framføring av firefelts E6 i dagens vegtrasé, på strekningen Kåterud-Arnkvern i Stange og Hamar kommuner. Departementet fastsatte samtidig konkrete krav til avbøtende tiltak og tilpasninger for å ivareta verneverdiene i Åkersvika naturreservat og Ramsarområde best mulig. Dette gjelder plantesamfunn og dyre- og fugleliv, særlig med hensyn til områdets betydning som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl. Fylkesmannen har hatt ansvaret for å utarbeide et justert verneforslag (grensejustering av naturreservatet) og forslag til forvaltningsplan for å sikre verneformålet. Hedmark fylkeskommune har deltatt i en referansegruppe som har bistått fylkesmannen i dette arbeidet. Omtrent 2,2 km av dagens E6 ligger innenfor Åkersvika naturreservat, men E6-arealet gjennom området (123 dekar) skal i framtiden ikke lenger inngå som en del av naturreservatet. I sitt vedtak av 11. april 2013 satte departementet som vilkår for grensejusteringsprosessen i Åkersvika at: - Så langt det er mulig skal tapt naturtype erstattes med samme naturtype. - Erstatningsarealer skal finnes og sikres utenfor eksisterende naturreservat. - Erstatningsarealer skal fortrinnsvis være i direkte tilknytning til eksisterende naturreservat. - Utvidelsesarealene skal utvelges på bakgrunn av faglige utredninger og vurderinger. - 1 dekar tapt areal i naturreservatet skal erstattes med 3 dekar nytt areal. Klima- og miljødepartementet la til grunn at erstatningsareal ut over det som var tilgjengelig i Åkersvika måtte etableres andre steder langs Mjøsa eller i Østlandsområdet. Planarbeidet etter plan- og bygningsloven og grensejusteringssaken med hjemmel i naturmangfoldloven ble forutsatt skulle samkjøres tidsmessig. Arbeidet med reguleringsplanen for E6 og grenseendring for naturreservatet, samt med avbøtende tiltak, har skjedd parallelt og det har vært god kontakt og dialog i dette arbeidet. Reguleringsplan for E6 Kåterud Arnkvern og rv. 25 Åkersvikavegen Åker gård er ute til høring og offentlig ettersyn, og vil bli lagt fram til politisk behandling før sommeren. Saksopplysninger fakta Verneforslaget (avgrensning av naturreservatet og verneforskrift) Fylkesmannens verneforslag vil medføre at nye arealer som legges til naturreservatet vil være på til sammen ca. 200 dekar, med en fordeling som vist i tabellen og i kartet på neste side. Naturreservatet vil samlet dekke et areal på ca dekar. Verneverdier i området omfatter blant annet naturtyper, flora og fauna, foruten landskap og kulturminner. Brukerinteressene er jordbruk, skogbruk, båtbruk, fritidsfiske og friluftsliv.

4 Vern av kulturminner er tatt inn i planen. Det åpnes for skjøtselstiltak etter søknad, jf 7 i verneforskriften. De foreslåtte delområdene som i dag ikke har naturkvaliteter som kvalifiserer for vern som naturreservat, forutsettes restaurert til verdifullt natur-/våtmarkslandskap som en del av gjennomføringen av E6-anlegget. Delområdenavn Areal i Åkersvika, som legges til reservatet Flagstadelva nord 38 Ridabu 13 Åker stasjon/åker gård 43 Vidarshovstranda 43 Hjellum 34 Kjonerudvegen 8 Kåterud nedre 6 Migrasjonsmuseet 3 Kjonerudstranda 10 Sum 198 dekar

5 Forvaltningsplan Åkersvika naturreservat er et Ramsarområde. Ramsarkonvensjonen, trådte i kraft 21. desember 1975 med formål å beskytte våtmarksområder generelt og særlig som leveområde for vannfugler. Målsetningen er utvidet til å omfatte ivaretakelse av våtmarker både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mennesker, herunder for matproduksjons-, undervisnings- og rekreasjonsformål. Senere tilleggs-resolusjoner, spesielt resolusjonene VIII 19, 2002 og IX 21, 2005, understreker betydningen av å bevare også det kulturelle og kulturhistoriske innholdet i våtmarker. Miljødirektoratet er norsk vitenskaps- og forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Norge har forpliktet seg til å sikre den økologiske funksjonen til våre 63 Ramsar-områder gjennom bærekraftig forvaltning som bygger på beste tilgjengelige kunnskap om områdenes verdier og tålegrenser.

6 Forvaltningsplaner skal utarbeides for samtlige områder, og kontroll og overvåking skal gjennomføres inne i områdene. Gjeldende Lov om naturmangfold, og en ny forståelse for verdien av å bevare kulturlandskapet i våtmarksområder i Ramsarkonvensjonen, åpner for at det kan tas større hensyn til kulturhistorisk innhold i forvaltningsplaner for naturreservat. Forvaltning av verneområder omfatter saksbehandling etter verneforskriften, forvaltnings- og skjøtselsplanlegging og rapportering, samt tilsyn og praktisk forvaltning som informasjon, overvåking, registreringer og gjennomføring av tiltak som er nødvendig for å ivareta eller fremme verneformålet eller opplevelsesverdien. Viktige kulturminneområder Reservatet og de tilgrensende områdene i Åkersvika et viktig ressursområde for både naturforvaltningen og kulturminnevernet. Området har vært i bruk, bebodd og dyrket gjennom flere tusen år. Menneskelig virksomhet og naturforholdene har gjensidig påvirket hverandre og gitt landskapet det særpreget og de verdiene det har i dag. Kulturmiljøet i og ved Åkersvika er videre sterkt forankret i fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer gjenlende fra Den nye forvaltningsplanen og planene for E6 og Rv 25 åpner for at noen av de områdene som før har vært vanskelig tilgjengelig nå kan åpnes for skjøtsel, og tilrettelegges for

7 ferdsel og formidling. Kulturminnefaglig vurdert er Elvsholmen, nausttufta på Åker og gravfeltet med kokegroper på Kråkholmen de viktigste satsingsområdene i den sammenhengen. I tillegg ligger det en ulvestue (fangstgrop for ulv) samt et område med gravrøys og dyrkingsspor innenfor naturreservatet. Beskrivelse av kulturminneområdene Elvsholmen På Elvsholmens høyeste punkt ligger Hedmarks største gravhaug. Haugen er datert til jernalder, den er i hovedsak urørt, ligger vendt mot Åker gård og den gamle innseilingen til den innerste delen av Åkersvika, der flere veifar førte videre ut på Hedmarken. Naturtypen er karakteristisk for steinalderboplasser. Det er derfor et stort potensial for også å finne kulturminner fra steinalder på holmen. I nyere tid har holmen vært brukt under Åker gård i flere hundre år, dels som åker og dels som beite og slåttemark. Foto fra slutten av 1800-tallet og flyfoto fra slutten av 1960-årene viser at det meste av arealet har vært åpent med løvtrær mot nord og bartrær mot sør i randsonen mot Åkersvika. Elvsholmen ca og Kilder Digitalt museum til venstre og Norge i bilder til høyre. I nyere historisk tid har det ikke bodd folk her før en gang mellom 1865 og 1879, da plassen, som først ble kalt Disenhagen og senere Elvsholmen, ble bygget. Stuebygningen på plassen hører med til en bygningstype som kalles «Tvestuer». I navnet ligger det at den er bygget og innredet for to familier. I Hedmark og landet forøvrig vet vi at det har eksistert en håndfull slike bygninger i jordbruksområder. På Hedmarken er stua på holmen den eneste som er bevart med de fleste opprinnelige trekkene i behold. «Tvestuene» var ikke husmannsstuer i tradisjonell forstand, men arbeiderboliger der det var forutsatt at mennene hadde daglig arbeid på gården året rundt og at kvinnene deltok med sesongarbeid eller fjøsarbeid. I annen halvdel av 1800-tallet var de fleste plassene under Åker av denne typen. Om konene på Elvsholmen vet vi at de rodde folk fra Åker til Hamar om sommeren før det ble bygget vei over holmen på slutten av 1890-tallet. På Elvsholmen hadde familiene lov til å fø hver si ku og dyrke åtte mål jord på deling. Mesteparten av utkommet skulle det faste gårdsarbeidet sørge for.

8 Elvsholmen i klemme mellom to vernelover I tillegg til Naturmangfoldsloven, verneplan og Ramsarkonvensjonen, gjelder Kulturminnelovens 4 om automatisk fredede kulturminner for Elvsholmen. Det foreligger også en uavklart fredningssak fra 1999 der hele holmen foreslås fredet etter Kulturminnelovens 19 som områdefredning. Hensikten med forslaget var å sikre skjøtsel og formidling av det gamle kulturlandskapet og gravhaugen samtidig som det ble tatt tilbørlig hensyn til naturreservatet. Bebyggelsen på plassen inngikk den gang i området som den gang ble foreslått fredet etter 19. Saken ble siden liggende til avgjørelse mellom Riksantikvaren og Miljøverndirektoratet, uten at det kom til enighet. Årsaken til dette er at hverken Kulturminneloven eller den gamle Naturvernloven ga føringer for hvordan områder som var viktige etter både natur- og kulturhistoriske kriterier skulle forvaltes. Gjeldende Lov om naturmangfold, og en ny forståelse for verdien av å bevare kulturlandskapet i våtmarksområder i Ramsarkonvensjonen, åpner for at det kan tas større hensyn til kulturhistorisk innhold i forvaltningsplaner for naturreservat, mens Kulturminnelovens 2, fjerde avsnitt, nå presiserer at det kan legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnet. «Tvestua» og uthuset som hører med til plassen ligger utenfor grensen for reservatet. Hedmark fylkeskommune har tidligere varslet fredningssak som er stilt i bero i påvente av reguleringsplan. Saken blir nå fremmet. Elvsholmen og arealet utenfor reservatgrensen er et viktig kultur- og sosialhistorisk kulturminne. Fredningen vil imidlertid vinne betydelig i innhold og formidlingsverdi dersom tilstrekkelige deler av området innenfor reservatet blir skjøttet som kulturlandskap. Hamar naturskole er interessert i å ta Elvsholmen i bruk som formidlingsarena i undervisningen. Fortidsminneforeningen i Hedmark ser også et stort formidlingspotensiale når det gjelder bygningsarv og kulturlandskapet på Holmen. Tilstand for Elvsholmen Flyfoto 2010, Kilde: Norge i bildet. Det er drevet minimalt med vegetasjonsskjøtsel på Elvsholmen etter at reservatet ble opprettet. Kulturminnefaglig vurdert er tilstanden for det kulturhistoriske innholdet i området bekymringsfull. Gravhaugen er nå fullstendig overgrodd. Det er observert rotvelt som river opp de

9 øvre lagene av den, flere av de store trærne er nå så gamle at det er et tidsspørsmål før det er flere på veg ned. Underskogen er tett og slipper for lite lys ned på haugen. Det har ført til at torvdekket som har holdt topplaget på plass er svekket, noe som øker faren for erosjon. Det gamle eng- og åkerarealet nedenfor plassbebyggelsen er også i ferd med å gro igjen med trær og busker. Bildet nedenfor viser situasjonen i juni Uten skjøtsel vil hele holmen være skogkledd innen få år. Nausttufta ved Åker gård På vestsiden av eksiterende E6 og sørsiden av Rørosbanen ligger et unikt kulturminne. Det er ei tuft etter et naust. Selve tufta måler ca 32 x 18 m og har dermed rommet et stort skip. Til sammenligning måler Gokstadskipet 24 x 5 m og naustet ved Åker kan ha rommet et skip av denne størrelsen. Levningene etter et naust av denne dimensjonen tilsier at det må ha vært beregnet på langskip, som tradisjonelt ble benyttet for ferder langs kysten og til kryssing av havstykker. At det har vært et langskip også her i innlandet sier mye om hvilken høy status Åker gård hadde som maktsenter i jernalderen og om viktigheten av Mjøsa som ferdselsåre i det samme tidsrommet. Nausttufta er etter det vi kjenner til den eneste i sitt slag som har vært beregnet på langskip i innlandet. Det foretatt flere mindre arkeologiske utgravinger innenfor tufta. Det har resultert i funn av keramikkskår som er datert til e. Kr og ellers dateringer innenfor perioden e. Kr. Det tyder på at det er foretatt mange utskiftinger av naust på området gjennom lang tid og om at området dermed har hatt en viktig og langvarig funksjon for ilandføring- og oppbevaring båter ved Åker gård.

10 Illustrasjonsbilde av nausttuft ifra Hadsel i Vesterålen. Illustrasjon: Steinar Iversen I forbindelse med kulturminneregistrering for reguleringsplanen for E ble det påvist både kokegroper og kulturlag innenfor områdene beliggende nært tufta. De nye funnene har stor kunnskapsverdi. Tilstand for nausttufta Ved gjentatte befaringer i området ved nausttufta de siste årene er det blitt observert at det er foretatt graving i selve kulturminnet og i kulturlagene som omgir den. Det antas at mye av dette gravearbeidet er utført av fiskere som graver etter mark for agn. Allerede for minst 15 år siden sto det et mindre skilt som omtalte kulturminnet med opplysning om at kulturminnet er fredet. Området er etter hvert også blitt svært gjengrodd, både av store trær, tett ungskog og undervegetasjon. Dette, sammen med at skiltet var gammelt og falmet, har nok i stor grad medført at skiltet ikke har vært særlig synlig, noe som trolig har bidratt til at det er foretatt ulovlig graving. Vinteren 2007 ble et antall større trær som sto på og inntil nausttufta felt av en storm. De helt og delvis felte trærne var til stor fare i forhold ferdsel i området. Det var derfor nødvendig å fjerne trærne som et sikkerhetstiltak. Det ble søkt til Fylkesmannen i Hedmark som rette myndighet om tillatelse til fjerning av trærne. I den forbindelse ble det også søkt om å oppføre infoskilt og foreta generell vegetasjonsskjøtsel på selve kulturminnet samt innenfor sikringssonen i et belte på 5 meter utenfor, dette for å synliggjøre kulturminnet og opplyse om at det er et fredet kulturminne. Søknaden ble innvilget sommeren 2007, jf. brev fra fylkesmannen av Vegetasjonsskjøtselen ble utført av Statens naturoppsyn (SNO), mens oppføring av nytt infoskilt ble foretatt av Vang historielag og Hedmark fylkeskommune. Et vilkår for gjennomføringen av fjerningen av trærne og den øvrige vegetasjonen var at det felte virket ikke skulle fraktes ut fra naturreservatet, men legges på hensiktsmessige steder innenfor naturreservatet. Det resulterte i at virket ble lagt i kant med sikringssonen rundt det meste av kulturminnet.

11 Bilde tatt mot nausttufta med hogstavfall i forgrunnen Det ble kun søkt om engangsskjøtsel i 2007 og området er frodig og etterveksten er derfor rask. Allerede sommeren 2008 var området på og ved nausttufta relativt gjengrodd og det relativt beskjedne infoskiltet som ble oppsatt ble igjen nesten usynlig blant den tette vegetasjonen. I dag er det derfor igjen svært stort behov for å fjerne vegetasjon på og rundt nausttufta samt å åpne opp både mot Åker gård og mot vannet. Graving i og rundt kulturminnet har økt de senere år samt det finnes spor etter at folk har hatt midlertidig tilhold her i perioder. Et resultat av dette er økt forsøpling. Tilstanden til selve kulturminnet og miljøet rundt er dermed blitt ytterligere forringet.

12 Kart med nausttuft, Kråkholmen og ulvestue Gravrøyser og kokegroper på Kråkholmen På Kråkholmen ligger det to gravrøyser fra jernalderen. Selve røysene ble anlagt på det høyeste punktet på holmen slik at de skulle være godt synlig som gravmonument. I forbindelse kulturminneregistrering for reguleringsplanen for utvidelse av E6 gjennom Åkersvika i 2014, ble det i tillegg til gravrøysene påvist noen kokegroper samt kulturlag i området rundt røysene som ikke tidligere var kjent. Et nytt kulturlag ble datert til e. Kr. Det er relativt tett skog (løvskog) i området og det er behov for tynning av en del av skogen samt fjerning av noe ungskog/undervegetasjon. Bilde tatt mot gravrøyser på Kråkholmen

13 Ulvestue På Stangesiden av Åkersvika ligger det ei såkalt ulvestue. Den ligger på en odde som heter Ulvstuodden - et navn som vitner om at det skulle kunne finnes ei ulvestue der. Ulvestuer er fangstinnretninger i samme kategori som fangstgroper eller dyregraver. Mens de sistnevnte fangstinnretningene er myntet på elg og rein, er ulvestuene rettet inn mot rovdyr, og da særlig ulv. Ulvestuene er ofte minst dobbelt så store og dype som fangstgroper for elg. De er således kulturminner som er svært godt synlige i terrenget og egner seg derfor godt til formidling. Området er allerede godt tilrettelagt med atkomststi og det er bygd et fugletårn like ved siden av ulvestua. Det er imidlertid ikke satt opp infoskilt ved ulvestua og det er behov for noe vegetasjonsskjøtsel. Gravrøys og dyrkingsspor På østsiden av eksisterende E6, noe sør for Vienkrysset, ligger det en naturlig forhøyning hvor det er anlagt ei gravrøys samt ei dyrka flate med to rydningsrøyser. Dette området ligger i dag ikke inne i naturreservatet, men foreslås innlemmet i ny forvaltningsplan. Også dette området består av relativt tett løvskog og det kan være behov for noe vegetasjonsskjøtsel i forhold til fjerning av trær som kan være en trussel mot kulturminnene (eksempelvis rotvelt). Dette området er i dag ikke lett tilgjengelig der det ligger inneklemt mellom E6, dyrka mark og elvemeandersving. Kart med kulturmiljø på Elvsholmen og gravrøys/dyrkingsspor Oppsummering kulturminneområder Som det framgår av beskrivelsene over er det et stort mangfold av kulturminner innenfor naturreservatet som er godt egnet til formidling til publikum. Planen åpner opp for etablering av såkalte informasjons- og opplevelsespunkter for formidling av både opplevelser knyttet til natur og kultur i tilknytning til flere av kulturminneområdene innenfor naturreservatet. I henhold til

14 reguleringsplanforslag for utvidelse av E6 gjennom Åkersvika er det planlagt turstier til Elvsholmen, nausttufta og Kråkholmen slik at disse kulturminnene skal kunne oppleves av publikum. Det forutsettes imidlertid at det blir fjernet områder med vegetasjon og det må drives kontinuerlig vedlikeholdsskjøtsel i disse områdene for at kulturminnene skal få en opplevelsesverdi. I henhold til verneforskriftens 7 må alle skjøtselstiltak for kulturminner omsøkes, mens en del andre tiltak under 4 ikke er søknadspliktige. Vurderinger Forslaget til forvaltningsplan er godt og oversiktlig strukturert, med konkrete og begrunnede «hovedgrep» og tiltak for de ulike delområdene i reservatet. Det er i arbeidet med verneforslaget søkt gode helhetlige løsninger, gjennom at også hensynet til visuelle landskapsmessige kvaliteter og hensynet til brukerinteresser er vektlagt i vurdering av aktuelle nye delområder i naturreservatet. Verneforskriftens 7 åpner for at dispensasjon kan gis for tilrettelegging gjennom merking av nye stier og løyper, oppsetting av skilt og bygging av gangbruer og klopper, som vil fremme friluftslivet i området. Ett nytt kulturminneområde innlemmes i forslaget til grensejustering av naturreservatet. Det er ei gravrøys med dyrkingsspor sør for Vienkrysset. Det er positivt at bestemmelser om skjøtsel av kulturminner er tatt inn i planen. Kulturminnefaglig vurdert er det imidlertid uheldig at et hvert skjøtseltiltak, også vedlikeholdsskjøtsel, av kulturminner synes å være søknadspliktig, jf. 7 i verneforskriften. Slike tiltak bør ikke være søknadspliktig og hører derfor inn under verneforskriftens 4. Kulturminnene som ligger innenfor Åkersvika naturreservat utgjør noen av de viktigste kulturminnene som tilhører det enda større kulturmiljøet som ligger rundt Åkersvika med Åker gård som et naturlig sentrum. Det er derfor viktig å verne om kulturminnene i og rundt Åkersvika da det er et pressområde forhold til stadige utbyggingsprosjekter. Det er desto ikke mindre viktig å også tilrettelegge og formidle kulturminnene i dette kulturmiljøet. For å oppnå dette målet kreves det imidlertid at det må tillates å fjerne en god del vegetasjon på og ved de ulike kulturminnene som ligger innenfor naturreservatet. Fjerning av større trær er også nødvendig i forhold til vern av kulturminnene og unngå skader som eksempelvis rotvelt. Forvaltningsplanen legger opp til at det skal kunne etableres turstier som skal forbinde tidligere atskilte områder, eksempelvis mellom Kåterud og Åker. En del av disse turstiene skal også kunne framføres til kulturminneområdene og planen legger opp til at det skal kunne utføres tilrettelegging og vegetasjonsskjøtsel i de nevnte kulturminneområdene. Dette er i tråd med kulturminnemyndighetens interesse og ses i utgangspunktet som svært positivt. I henhold til verneforskriften er istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner tiltak det kan gis dispensasjon til under spesifiserte dispensasjonsbestemmelser i 7. Dette oppfattes som om det må søkes om for eksempel skjøtsel av kulturminner hver gang det skal utføres et skjøtselstiltak. I den forbindelse vises det til søknad om dispensasjon for engangsskjøtsel og oppføring av infoskilt i 2007 ved nausttufta som ikke medførte noen særlig forbedring av tuftas tilstand uten oppfølging.

15 Det opplyses om at vegetasjonsskjøtsel av kulturminner på et minimumsnivå må utføres minst én gang pr. år. Det vises forståelse for at eksempelvis større engangsskjøtselstiltak som eksempelvis fjerning av skogsområder må være søknadspliktig, men det bes om at den videre driften av skjøtselsarbeidet og tilrettelegging heller kommer inn under verneforskriftens generelle unntak fra vernebestemmelsen i 4. Dette ble spilt inn ved flere anledninger av fylkeskommunens representant i den lokale referansegruppa, men er i utkastet til ny forvaltningsplan ikke tatt til følge. Dersom driften av nødvendige skjøtselstiltak må omsøkes for hvert enkelt tiltak, vil et varig skjøtselsarbeid i praksis trolig ikke kunne gjennomføres. Ved en slik situasjon bør det også vurderes om det er hensiktsmessig å føre turstier til kulturminneområdene da turstiene kan bli redusert til enda et tiltak med nærføring til kulturminnene uten å oppnå målet om formidling. På grunnlag av en slik vurdering bør tiltak for driften av skjøtselsarbeidet av kulturminnene i naturreservatet legges inn under generelle unntak fra vernebestemmelsene. Fylkeskommunens kulturminneavdeling har foretatt en befaring til de to kulturminneområdene med størst behov for vegetasjonsskjøtsel (Elvsholmen og nausttufta) for å foreta en av vurdering av behov for fjerning av vegetasjon for framtidig tilrettelegging, skjøtsel og formidling av kulturminnene. Arealene som bør avskoges og skjøttes videre er vist i kart nedenfor. Skravert område foreslås avskoget for videre vegetasjonsskjøtsel

16 Område sør for blå linje foreslås avskoget for videre vegetasjonsskjøtsel I området for Kråkholmene står det i forvaltningsplanen at det skal tas hensyn til kulturminneverdiene, men det er ikke nevnt noe i forhold til vegetasjonsskjøtsel. Behovet for vegetasjonsskjøtsel er riktig nok ikke like stort her som for Elvsholmen og nausttufta, men noe fjerning av vegetasjon må utføres dersom området skal tilrettelegges med tursti og oppføring av infoskilt. Kulturminneområdet med gravrøys og dyrkingsspor sør for Vienkrysset vil i henhold til utkast til ny forvaltningsplan bli innlemmet i ett av utvidelsesområdene. Dette kulturminneområdet er imidlertid ikke nevnt i planen. Det bør tas inn under Forvaltningssone Flagstadelva nord. Området er foreløpig ikke særlig aktuelt i forhold til tilrettelegging og formidling da det ligger litt utilgjengelig til. Det kan imidlertid bli behov for fjerning av enkelte trær i forhold til fare for vindfall som kan skade kulturminnene. Det bør derfor åpnes opp for fjerning av enkelttrær også her. Det bør utarbeides skjøtselsplaner for de viktigste og mest utsatte kulturminneområdene i forhold til utbyggingspress (Elvsholmen, nausttufta og Kråkholmen). Dette for å lage bindende skjøtselsavtaler og for å sikre det videre skjøtselsarbeidet. Forvaltningsplanen bør være mer konkret i forhold til hvilke tiltak som kan gjennomføres, hvilke roller de ulike aktørene skal eller bør ha og i forhold til finansiering av ulike tiltak i forbindelse med både første gangs vegetasjonsskjøtsel samt den videre driften av skjøtselsarbeidet og formidling.

17 Konklusjon Fylkesrådet slutter seg til foreslått grensejustering av naturreservatet. Det er positivt at det vektlegges ivaretakelse og utvikling av ulike områdenes kvaliteter, både med hensyn til natur, kulturminner og friluftsliv. Gjeldende Lov om naturmangfold, og en ny forståelse for verdien av å bevare kulturlandskapet i våtmarksområder i Ramsarkonvensjonen, åpner for at det kan tas større hensyn til kulturhistorisk innhold i forvaltningsplaner for naturreservat. Reservatet og de tilgrensende områdene i Åkersvika et viktig ressursområde for både naturforvaltningen og kulturminnevernet. Området har vært i bruk, bebodd og dyrket gjennom flere tusen år. Menneskelig virksomhet og naturforholdene har gjensidig påvirket hverandre og gitt landskapet det særpreget og de verdiene det har i dag. Fylkesrådet mener at forvaltningsplanen ikke tar tilstrekkelig hensyn til disse føringene i konvensjonen. Innenfor grensa for naturreservatet ligger noen av de viktigste kulturminnene som utgjør en del av det større kulturmiljøet rundt Åkersvika og Åker gård. Det er viktig at også kulturminnene innenfor naturreservatet tilrettelegges og formidles til publikum. Tilstanden til flere av kulturminneområdene er i dag dårlig ved at de er gjengrodd og de utsettes for stadige ulovlige inngrep samt forsøpling. Mye av dette skyldes uvitenhet om at det finnes automatisk fredete kulturminner i disse områdene. Det er derfor et stort behov for å tilrettelegge og formidle den kunnskapen kulturminnene innehar til publikum ved blant annet oppføring av infoskilt. For at dette skal bli mulig er det imidlertid nødvendig å åpne opp flere større områder på og ved kulturminnene ved fjerning av vegetasjon slik at kulturminnene blir synlige. Utkastet til ny forvaltningsplan åpner opp for fjerning av vegetasjon for tilrettelegging, skjøtsel og formidling av kulturminner, noe som er svært positivt. Fjerning av vegetasjon og skjøtselstiltak ligger imidlertid under verneforskriften 7 og er dermed søknadspliktig. Driften av skjøtselsarbeid kan vanskelig utføres dersom det må søkes om dispensasjon for alle skjøtselstiltak. Det bes derfor om at nødvendige jevnlige skjøtselstiltak fritas for søknad om dispensasjon og heller tas inn under verneforskriftens 4. Det bør utarbeides skjøtselsplaner for de viktigste kulturminneområdene for å ivareta det videre skjøtselarbeidet. Når det gjelder tilrettelegging og skjøtsel bør forvaltningsplanen si noe mer konkret hva som kan tillates både i forhold til skjøtselstiltak og framføring av stier. Planen bør videre konkretisere hvilke roller de ulike aktørene skal ha samt hvordan de ulike tiltakene skal finansieres.