STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite Levekår Dato: Tidspunkt: 13:00 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Mottakere som ikke mottar fullstendig sakskart i papirutgave finner disse på kommunens hjemmeside; Orientering: Barnehage budsjett/økonomi 2013 v/ Laila Vikan Skjevik og Kari Eimstad Stjørdal Kulturskole lokaler v/truls Barnung og Jomar Ertsgaard Rune Hyldmo orienterer om sin nye rolle i etaten Stjørdal, Ola Morten Teigen/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær Side1

2 Saksliste for Komite Levekår i møte Innhold Referatsaker Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr RS 4/13 Rapport på kompetansemidler /3030 RS 5/13 Rapport fra Tønsåsen og Geitspranget naturbarnehager 2012/3030 PS 6/13 Saker til behandling Retningslinjer for overgangen mellom barnehage og barneskole 2012/5985 PS 7/13 Årsrapport - salgs- og skjenkekontroller /2803 PS 8/13 Saksfremlegg serverings- og skjenkebevilling Amore Stjørdal AS X 2012/5819 Side2

3 Side3

4 Referatsaker Side4

5 Referatsaker Side5

6 VENNSKAP OG SPRÅK Hvordan utvikles vennskap med utgangspunkt i ulike språkferdigheter? HVORDAN KAN VI SOM VOKSNE HJELPE BARN MED ULIKE SPRÅKFREDIGHETER INN I LEK OG VENNSKAP PROSJEKTGUPPE : Maria Karlsen, pedagogisk leder Kristin Meådal, assistent Bodil Tronseth, assistent Astrid Juberg Vordal, styrer PROSJEKTSTART : MÅL : METODE : Øke personalets kompetanse i forhold til språkets betydning for utvikling av vennskap. Utvikling av voksenrollen gjennom refleksjon Observasjon for å utvikle samspill mellom barn I møte ble det bestemt å gjøre en avgrensning i observasjon til å gjelde 4-åringene, barn født i Begrunnelsen for dette er at de har et år igjen i barnehagen før de begynner på skolen, og at vi kan sette inn tiltak dette året dersom det viser seg nødvendig. Vi vil også se om denne måten å jobbe på kan videreføres. Spørsmål vi kan stille oss i en observasjon er : Hvordan bruker barnet språket til å få innpass i leken? Hvilke typer språk bruker barnet? Verbalt nonverbalt. Har språket betydning for hvordan vennskap utvikles? Må barn være på samme språklige nivå for at vennskap skal utvikles? Er det forskjell i samspill mellom barn inne og ute? Gruppa har laget et observasjonsskjema som skal brukes i forhold til refleksjon. Vi vil i tillegg bruke videoopptak i refleksjonsarbeidet for å se hvordan voksne bidrar.. For å øke personalets kompetanse skal vi være på utkikk etter kurs og fagstoff som er relevant i forhold til problemstillingen. Som foreløpig bakgrunn har enkelte medlemmer i gruppa vært med på kursdag med Nuria Moe og vært på kurs med tittel Les mer. Side6

7 Den var prosjektgruppa (uten styrer) på kurs med Kari Pape med tema: Språk og vennskap. Skjematisk oppstilt: Refleksjonsmetode Fag/kompetaseheving Observasjonsskjema Video Samtaler Kurs Fagstoff Refleksjonsmøter Vi vil formidle gruppas observasjoner og kunnskap til resten av personalet på samarbeidsmøter. Prosjektet skal evalueres innen midten av juni Side7

8 Stjørdal Kommune Etat oppvekst og kultur v/laila Vikan Skjevik Stjørdal, den KOMPETANSEMIDLER Viser til svar på søknad om kompetansemidler, vedtaksnr. 1291/12, ref.nr. 2012/ Vedlagt ligger foreløpig rapport om prosjektet vi fikk tildelt midler for, og som er forutsetning for utbetaling av kompetansemidlene. Med hilsen Astrid Juberg Vordal styrer Adresse: Tlf.nr: Prost Fergstadsgate 1. E-post: 7500 Stjørdal Org.nr: Side8

9 Tønsåsen og Geitspranget Naturbarnehager v/ Hege Nordnes Postboks Hell Hell Stjørdal kommune Etat oppvekst og kultur v/ Laila Vikan Skjevik Postboks Stjørdal Ref: 2012/ Rapport på igangsatte kompetansehevingstiltak. I henhold til vår søknad om kompetansemidler, ble vi pålagt å levere en rapport på igangsatte tiltak innen 20. Januar Tiltak som er igangsatt på Tønsåsen og Geitspranget i barnehageåret 12/13 for å arbeide med vennskap og deltakelse er: Opplæring i PMTO å takle barn som sliter, samt foreldreveiledning. Målet er å hjelpe disse barna til å fungere godt i barnegruppa og bli i stand til å delta og etablere vennskap. Her deltar både styrere, pedledere og assistenter. 6 fra Geitspranget og 5 fra Tønsåsen. Kostnaden for deltakelse er kr ,- pr bhg pr halvår, pluss innleie av vikarer de dagene/ timene vi er på opplæring og veiledning. Begge barnehagene jobber prosjektbasert. Dvs vi jobber i prosesser der målet blant annet er at barna skal være deltakende, at hvert barns ressurser og ulikheter er viktige bidrag for å føre prosessen framover, men også for å gi barna en opplevelse av at vi trenger hverandre. Vi bruker ulike verktøy for å jobbe i denne prosessen. Tønsåsen har i år hovedfokus på lyd og rytme, mens Geitspranget bla a har jobbet med eventyr, fysisk miljø og vann. I prosjektarbeidet deltar alle ansatte. I tillegg til felles refleksjon og veiledning har vi har valgt å leie inn Per Bernemyr fra Reggio Emilia instituttet som ekstern veileder. Han var en gang på begge barnehagene i november. Dette kostet ca ,- pr bhg. Prosjektene vil evalueres i juni. Vi ber om at pengene vil bli utbetalt innen kort tid. Kopi av fakturaer kan ettersendes hvis ønskelig. Med hilsen Hege Nordnes Side9

10 Sakertilbehandling Side10

11 Sakertilbehandling Side11

12 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A00 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Laila Vikan Skjevik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 6/ Kommunestyret Retningslinjer for overgangen mellom barnehage og barneskole Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Retningslinjer for overgangen mellom barnehage og barneskole godkjennes til bruk i alle kommunale og private barnehager og skoler i Stjørdal kommune. Til formannskap, komiteer, nemnder: Vedlegg: Retningslinjer for overgangen mellom barnehage og barneskole Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Kvislabakken skole, Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Lånke skole Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Fosslia skole Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Halsen skole Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Haraldreina skole Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Forradal oppvekstsenter Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Hegra barnehage Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Midtheim barnhage Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Skatval barnehage Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Skatval skole Retningslinjer for overgangen mellom barneskole og ungdomsskole Til kommunestyret: Vedlegg: Retningslinjer for overgangen mellom barnehage og barneskole Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Kvislabakken skole, Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Lånke skole Side12

13 Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Fosslia skole Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Halsen skole Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Haraldreina skole Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Forradal oppvekstsenter Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Hegra barnehage Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Midtheim barnhage Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Skatval barnehage Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget ved Skatval skole Retningslinjer for overgangen mellom barneskole og ungdomsskole Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Saksopplysninger: Fra planen: «Sammenhengen barnehage skole Barnehagen og skolen er begge institusjoner for omsorg, danning, lek og læring. De er pedagogiske institusjoner med forskjellig mandat, men de skal begge bidra til en god start på livet og livslang læring. Det er de foresatte som har hovedansvaret for barnas danning, læring og utvikling. De foresatte, barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barnet møter skolen med entusiasme og lærelyst. Grunnleggende kompetanse ervervet i barnehagen vil ha stor betydning for barns trivsel og læringsutbytte i skolen. På den måten inngår barnehagen som en viktig del av utdanningsløpet. Barn og foresatte skal føle seg trygge på at både barnehage og skole gjør sitt beste for å skape kontinuitet og sammenheng i opplæringsløpet, og at hvert enkelt barn sikres en god overgang fra barnehage til skole. Dette krever tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolen. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig. Formål: Kvalitetssikre rutinene for samarbeid mellom barnehager og skoler i Stjørdal. En meningsfull sammenheng i opplæringsløpet det siste året i barnehagen og det første året på skolen. En trygg skolestart for barn som begynner på 1. trinn i Stjørdal og for deres foresatte. Tidlig innsats for barn med særskilte behov for tilrettelegging. Standarden er overordnet og forpliktende for alle kommunale barnehager og skoler i Stjørdal.Det anbefales at også ikke-kommunale barnehager og skoler benytter planen og inngår i de aktuelle nettverkene. Standarden gjelder for de barna som har siste året i barnehagen og som begynner på skolen i august 2013 og for senere barnehagekull. Side13

14 Planens innhold: Årshjul med rutiner for samarbeid. Rutinene skal sikre en minstestandard for samarbeidet og gjelder for det siste året i barnehagen og det første året på skolen. Rutinene kan gjøres mer detaljerte når barnehagen og skolen er enige om dette. Beskrivelse av rutinene i årshjulet og hensikten med dem. Et skjema for informasjonsoverføring om barnet som sikrer dialog mellom barnehage og skole samt medvirkning for barnet og foresatte Målgruppe Administrasjonen i kommunene, barnehagene og skolene er målgruppene for planen. Rutinene forplikter ansatte som arbeider med de eldste barna i barnehagen og de yngste elevene i skolen. Det er et lederansvar å sikre gjennomføring av rutinene på en god måte. Bakgrunn Mange barnehager har barn som skal til flere skoler, og mange skoler mottar barn fra flere deler av kommunene. Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole og legger premisser for samarbeidet mellom institusjonene. En gjennomgang av dagens situasjon viser at det er behov for og bredt ønske om en felles, forpliktende plan for samarbeidet. Planens forankring Forskrift nr 266 om rammeplan for barnehagens innhold (rammeplanen) punkt Grunnskolen: Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt barnehagens årsplan. Rundskriv om Lærerplanverket for Kunnskapsløftet fra Utdanningsdirektoratet: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet. Barnehage/ skoler inngår i nettverk som forplikter til samarbeid: 1. Halsen skole samarbeider med : Sandskogan bhg., Aglo sentrum bhg., Midtheim bhh., Stj.Menighets bhg.,stj. Kvinne - og familielags bhg 2. Fosslia og Haraldreina skole samarbeider med: Tussilago bhg., Sagatun bhg., Taraxacum bhg., Fosslia bhg., Fosslibekken bhg.,husbymarka bhg. og Geitspranget naturbhg. 3. Lånke og Elvran skole samarbeider med: Lånke bhg.,tønsåsen bhg.,maurtua bhg.,elvran bhg. og Bukkspranget gårds- og natur bhg. 4. Hegra, Skjelstadmark, Forradal og Flora skole samarbeider med: Hegra bhg, Skjelstadmark bhg., Flora/ Forradal bhg. 5. Skatval og Kvislabakken skole samarbeider med : Kvislabakken bhg., Skatval bhg.,medbroen gårdsbhg., Aglo bhg. og Fagerhaug bhg. 6. Halsen skole er mottaksskole. De må samarbeide med alle barnehager som har nyankomne flyktningebarn og barn av flerkulturell bakgrunn for å kartlegge norsk forståelsen og avgjøre om de skal i mottak skole eller nærskolen. Side14

15 Familiebarnehagene knytter seg til det samarbeidsteamet som er naturlig for de barna som har barnehageplass og som de har i barnehagen til enhver tid. Planen skal følges slik den står. Dersom det skal være endringer må det ha vært diskutert i gruppa og synliggjort i planen for kommende år.» NOU : Mangfold og mestring: Fra barnehage til skole St. meld. nr 16 ( ) understreker at en god overgang fra hjem og barnehage til 1. klasse kan være bestemmende for skolegangen, for selvbildet og senere kompetanse. Det presiseres at kommunene må planlegge og legge til rette for gode overganger og tverretatlig samarbeid. I rammeplanen for barnehagen og i læreplanverket for grunnopplæringen heter det at barnehagen, i samarbeid med skolen, skal legge til rette for en god overgang. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Barnehagen har ingen plikt til å informere skolen om hvert enkelt barn, men barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Dersom det gis informasjon om enkeltbarn, skal det innhentes samtykke fra foreldrene. Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert, og hver enkelt kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og skole konkret skal samarbeide. Dette samarbeidet har varierende kvalitet i de ulike kommunene. En undersøkelse i forbindelse med prosjektet «Tverrfaglig samarbeid rundt skolestart» ved tre skoler i Oslo tyder på høy bevissthet og stor vilje til å samarbeide, men også på at det finnes noe ulike oppfatninger om hva det er relevant å samarbeide om (Løge m. fl. 2003). Undersøkelsen viser at et fungerende samarbeid er avhengig av gode rutiner. Skole, barnehage og foreldre er enige i at det viktigste er at informasjon i de tilfellene hvor barna har spesielle behov, blir formidlet. Skolene ser ut til å vektlegge informasjon om barnets språkutvikling sterkere enn det barnehagene gjør. Det er en forutsetning at barnehage og skole har tydelige forventninger til hverandre og er med på å skape felles plattformer og forståelse for synet på læring og språkutvikling. For å få til god informasjonsflyt er det også viktig at foreldrene har tillit til at barnehage og skole forvalter informasjonen på en god måte for barna. St. meld. nr. 41 ( ) «Kvalitet i barnehagen» uttrykker at dokumentasjon, informasjonsutveksling og dialog er en forutsetning for å sikre gode overganger fra barnehage til skole. Videre står det i meldingen at dialogen mellom barnehagen og skolen må fokusere på hva barnet kan og mestrer, og på hva det kan trenge særskilt støtte til, men den skal ikke brukes til å kategorisere barna. For å sikre en god og forsvarlig praksis på dette området, ønsker departementet å innføre en sterkere nasjonal styring av hvilken dokumentasjon som blir overført. I meldingen uttales at departementet vil sende på høring et forslag om å overføre skriftlig dokumentasjon fra barnehage til skole om barns interesse, lek, læring og utvikling. Det vises for øvrig til Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi i barnehagesektoren og veilederen «Fra eldst til yngst» (Kunnskapsdepartementet 2007b; 2008a). Veilederen «Fra eldst til yngst» har som formål å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole og skape en god overgang for barn når de begynner på skolen (Kunnskapsdepartementet 2008a). Veilederen understreker betydningen av å tilrettelegge spesielt for minoritetsspråklige som trenger ekstra språklig støtte, av å avklare forventninger rundt religiøse og kulturelle særpreg, og av å ta hensyn til at foreldre har ulike forutsetninger for å forholde seg til skriftlig informasjon på norsk. Tiltak 2 i Strategiplanen for likeverdig opplæring, Språkløftet og utviklingsprosjektet, hadde som et viktig mål å bidra til en god overgang mellom barnehage og skole for minoritetsspråklige barn (Kunnskapsdepartementet 2007a). Side15

16 Stig Broström (2002; 2005) har vist til at jo større sammenheng det er mellom nivåene, jo lettere er det for eleven å finne seg til rette på neste nivå. Utvalget finner særlig tre elementer sentrale når det gjelder å skape gode sammenhenger i overgangen: Barn må sikres et godt pedagogisk tilbud i barnehagen, hvor barnehagen skal kunne dokumentere hvilke opplevelser og erfaringer det er barnet har fra barnehagen Prosedyrer for selve overføringen må sikres. Modellene må være forankret hos ledelse og fagpersonale både i skole og barnehage, og de må forplikte både skoler og barnehager. Modellene bør videre forankres i kommuneleddet for å sikre en god dialog mellom styrere og skoleledere. Det må etableres gode samarbeidsrutiner det siste året barna går i barnehage, blant annet gjennom innskriving på skolene som involverer barn, foreldre, lærere og førskolelærere, oppfølging av de som ikke møter, god informasjon om ulike tilbud på skole og aktivitetsskole/skolefritidsordning. Involvering av barnets foreldre i prosessen, må vektlegges. Vurdering: Rutinene for de forskjellige barnehagene og skolene er gjennomprøvd i noen år. Det har spesielt vært i utprøvd i forhold til barn med behov for spesiell tilrettelegging. I den forbindelse har det vært gode samarbeidsrutiner mellom barnehagen, PPT, barneskolen og foreldre. I tillegg til generelle rutiner ligger et forslag til innhold i møter med barnehage og skole, og informasjon om det enkelte barn som skal overleveres til barneskolen. Ønske om å skape trygghet for barn og foreldre i sammenhengen/overgangen fra barnehage til barneskole har vært utgangspunktet for forslaget. Det har ikke vært utarbeidet noen felles mal for overlevering av informasjon til skolen fra barnehagen tidligere. Det har vært opp til den enkelte barnehage å utarbeide mal i den forbindelse. Det har vært tilfeldig hvilken informasjon som ble gitt, og hvilke spørsmål som ble stilt i forkant av skolestart. Det er nå et ønske om å skape en likhet for alle barnehager og skoler. Dokumentet tar i hovedsak for seg overgangen mellom barnehage og barneskole. Det er viktig at også de private barnehagene blir forpliktet gjennom sine nettverk til å arbeide ut fra planen slik at vi får en mest mulig lik overgang for alle elever som skal begynne i grunnskolen i Stjørdal. Nettverkene i barnehage og skole som blir beskrevet i dokumentet har fungert i flere år, og har gjort erfaringer med rutinebeskrivelsen som er gitt. Informasjon fra foreldre. Om foresatte ønsker at skolen skal ha informasjon om sitt barn er frivillig. Dersom noe skal overleveres må det være underskrift av foresatt. De foresatte har rett på å vite hvilken informasjon som blir gitt til skolen fra barnehagen. Det er viktig at alle bruker samme dokument for informasjon slik at det blir lett å kjenne igjen for barnehagen som skal fylle ut, læreren som skal lese dokumentet og for foreldrene som skal svare ut fra de spørsmålene. Det er et ønske at skolen får vite noe om elevene før de starter. Både for å kunne gi hver enkelt tilpasset opplæring, og for å gi den enkelte familie en mulighet til å gi viktig informasjon til skolen. Det er ikke minst viktig for barn av foreldre fra andre kulturer at de får gitt informasjon om sitt morsmål og sin kultur. Informasjon fra barnet Det er også av betydning at barnet selv får si noe om hva han/hun forventer av skolen og hva de synes er av betydning at skolen vet om dem. Medvirkning er viktig i opplæringa til demokrati. Side16

17 Minoritetsspråklige barn I dette dokumentet legges det opp til at alle som har et annet morsmål enn norsk skal ta en kartleggingsprøve før skolestart slik at skolen kan legge opp til en norskundervisning tilpasset eleven. Det vil lette arbeidet med å bestemme hvem som skal i mottaksskole eller hvem som kan starte i sin nærskole. Det forslag å bruke tolk i foreldremøter både i barnehage og skole for å skape et godt klima for foresatte som ikke fullt ut forstår det norske språk. Det foreslås et eget foreldremøte for foresatte både i barnehage og skole med annen bakgrunn enn norsk for å skape forståelse for den norske skolehverdagen, og for å øke forståelsen av hvor viktige de som foresatte er i barnas hverdag både i barnehage og skole. Side17

18 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Sammenhengen barnehage skole Barnehagen og skolen er begge institusjoner for omsorg, danning, lek og læring. De er pedagogiske institusjoner med forskjellig mandat, men de skal begge bidra til en god start på livet og livslang læring. Det er de foresatte som har hovedansvaret for barnas danning, læring og utvikling. De foresatte, barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barnet møter skolen med entusiasme og lærelyst. Grunnleggende kompetanse ervervet i barnehagen vil ha stor betydning for barns trivsel og læringsutbytte i skolen. På den måten inngår barnehagen som en viktig del av utdanningsløpet. Barn og foresatte skal føle seg trygge på at både barnehage og skole gjør sitt beste for å skape kontinuitet og sammenheng i opplæringsløpet, og at hvert enkelt barn sikres en god overgang fra barnehage til skole. Dette krever tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolen. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig. Formål: Kvalitetssikre rutinene for samarbeid mellom barnehager og skoler i Stjørdal. En meningsfull sammenheng i opplæringsløpet det siste året i barnehagen og det første året på skolen. En trygg skolestart for barn som begynner på 1. trinn i Stjørdal og for deres foresatte. Tidlig innsats for barn med særskilte behov for tilrettelegging. Standarden er overordnet og forpliktende for alle kommunale barnehager og skoler i Stjørdal.. Det anbefales at også ikke-kommunale barnehager og skoler benytter planen og inngår i de aktuelle nettverkene. Standarden gjelder for de barna som har siste året i barnehagen og som begynner på skolen i august 2013 og for senere barnehagekull. Planens innhold: Årshjul med rutiner for samarbeid. Rutinene skal sikre en minstestandard for samarbeidet og gjelder for det siste året i barnehagen og det første året på skolen. Rutinene kan gjøres mer detaljerte når barnehagen og skolen er enige om dette. Beskrivelse av rutinene i årshjulet og hensikten med dem. Et skjema for informasjonsoverføring om barnet som sikrer dialog mellom barnehage og skole samt medvirkning for barnet og foresatte Målgruppe Administrasjonen i kommunene, barnehagene og skolene er målgruppene for planen. Rutinene forplikter ansatte som arbeider med de eldste barna i barnehagen og de yngste elevene i skolen. Det er et lederansvar å sikre gjennomføring av rutinene på en god måte. Bakgrunn Mange barnehager har barn som skal til flere skoler, og mange skoler mottar barn fra flere deler av kommunene. Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 1 Side18

19 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE og legger premisser for samarbeidet mellom institusjonene. En gjennomgang av dagens situasjon viser at det er behov for og bredt ønske om en felles, forpliktende plan for samarbeidet. Planens forankring Forskrift nr 266 om rammeplan for barnehagens innhold (rammeplanen) punkt Grunnskolen: Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan. Rundskriv om Lærerplanverket for Kunnskapsløftet fra Utdanningsdirektoratet: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet. Barnehage/ skoler inngår i nettverk som forplikter til samarbeid: 1. Halsen skole samarbeider med : Sandskogan, Aglo sentrum, Midtheim, Stj.Menighets bhg.,stj. Kvinne - og familielags bhg 2. Fosslia og Haraldreina skole samarbeider med: Tussilago bhg., Sagatun, Taraxacum bhg., Fosslia bhg., Fosslibekken bhg.,husbymarka bhg. og Geitspranget naturbhg. 3. Lånke og Elvran skole samarbeider med: Lånke,Tønsåsen,Maurtua,Elvran og Bukkspranget bhg. 4. Hegra, Skjelstadmark, Forradal og Flora skole samarbeider med: Hegra bhg, Skjelstadmark, Flora/ Forradal bhg. 5. Skatval og Kvislabakken skole samarbeider med : Kvislabakken, Skatval barnehage,medbroen gårdsbarnehage, Aglo barnehage og Fagerhaug bhg. 6. Halsen skole er mottaksskole, og det betyr at de må ha samarbeide med alle barnehager som nyankomne flyktningebarn og barn av flerkulturell bakgrunn. Familiebarnehagene knytter seg til det samarbeidsteamet som er naturlig for de barna som har barnehageplass og som de har i barnehagen til enhver tid. Planen skal følges slik den står. Dersom det er behov for endringer kan disse foreslås ved neste revidering av kommunal plan. Dette må tas opp i SU ved den enkelte skole og barnehage og vedtas i Komite Levekår. Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 2 Side19

20 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Årshjul Tidspunkt August Sept. Pkt. 1 i Beskrivelse av årshjul Innhold Hvem deltar Ansvarlig Skolestart Lærere gjennomgår informasjonsskjema fra barnehagen og de som begynner på skolen denne høsten,samt event. sakkyndig vurdering. Informasjon om hvem som er styrer i den enkelte barnehage sendes skolen. Barn med omfattende særskilte behov for tilrettelegging som har skolestart påfølgende år. Barnehagen tar, i samarbeid med foresatte, kontakt med skolen om skolestart for barn med omfattende behov for tilrettelegging. Skolen kaller inn til ansvarsgruppemøte Kontaktlærer og rektor Foreldre Barnehage PPT Skole Evt andre Styrer Rektor Styrer I løpet av vårhalvåret (ca 1 ½ år før skolestart) Sept. Pkt.2 i Beskrivelse av årshjul Sept. Frist 15. september Kontakte skole om neste høst skolestartere som har spesialpedagogiske behov Informasjon som grunnlag for samarbeid siste året før skolestart Vurdere siste års plan skape ny plan. Vurdering av siste års overføring (arbeidslunsj) Barnehagens personale besøker skolen for å se hvordan det går med årets skolestartere IOP individuelle oppfølgingsplaner sendes PPT Barnehage Skole Barnehagestyrere, ped.ledere, kontaktlærere 1.trinn og skoleledelsen Nettverkene avtaler hvem som skal besøke Foreldre Støttepedagog Evt PPT/ andre Rektor Nettverkene Nettverkene V.rektor /styrer Styrer Sept/okt. Pkt.10 i Beskrivelse av årshjul Før skolens høstferie Pkt. 3 i Utviklingssamtale på skolen med elever som begynte i 1.trinn denne høsten og deres foresatte. Foreldremøte i barnehage Gjensidig forventningsavklaring av det siste året i barnehagen og hva det innebærer Kontaktlærer Foreldre og elev Personalet i barnehagen Foreldre til Styrer Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 3 Side20

21 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Tidspunkt Beskrivelse av årshjul Innhold Hvem deltar Ansvarlig skolestartere Oktober Frist 15. oktober Pkt.4 i Beskrivelse av årshjul Barnehagen inviterer årets skolestartere I grupper -Hvordan var det å begynne på skolen? - Vise fram skolesaker for gruppa skolestartere til neste høst - måltid i barnehagen? Utsatt/ fremskutt skolestart Drøfting/ dialog mellom foreldre og barnehage Foreldresamtaler i barnehagen med foresatte til skolestartere. se vedlegg Tolk benyttes ved behov Ped.leder fra forrige år hvis mulig Skolestartere og årets 6åringer. Foreldre Barnehage Evt PPT/ andre Styrer Foreldre og barnehage i samarbeid med PPT Okt/nov. Pkt.5 i Beskrivelse av årshjul Frist 1. november Pkt. Informasjon om skoleinnmelding Kunngjøres i lokalpressen og på Stjørdal kommunes hjemmesider. Opplyses også i barnehagen. Årlig evaluering av høstens skolestart Møte hvor en vurderer oppstarten for årets 1. trinn. Hva fungerte bra og hva kan gjøres annerledes til neste år Rektor Kontaktlærer Styrer Pedagogiske ledere Styrer Administrasj. Rektor sender referat til arbeidsgruppen November Frist 1. desember Pkt. 5 og 6 i Beskrivelse av årshjul Hele året Hele året Felles ledermøte Vurdering av nettverksarbeid og forpliktelser Samarbeidsrutiner - forbedringer Innmelding skole (elektronisk) Opplysning via lokalpressen, samt barnehagen. Kontakt med familier som ikke melder barnet inn i skolen og som ikke har hatt barnehageplass. Henvisning til PPT Før henvisning skal det ha vært drøfting med foreldre, kartlegging, ordinære tiltak skal være utprøvd og saken skal ha vært drøftet med PPT. Skolen informeres ev.deltar i drøftinga Spesialundervisning Søknad om spesialundervisning til etat oppvekst og kultur IOP del 1 vedlegges søknaden. Etat Oppvekst og kultur Private skoler og bhg Foreldre Barnehagen følger opp foreldre som ikke melder inn barna i skolen. Foreldre Barnehage PPT Foreldre Barnehage Skole Etatsjef Pkt..flyttet Rektor Foreldre Styrer Adm.komm. Foreldre, men via barnehage Styrer Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 4 Side21

22 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Tidspunkt Frist 15. desember Innhold Hvem deltar Ansvarlig Halvårsrapport spesialundervisning En evaluering av høstens arbeid ut fra IOP PPT/ evt andre deltar Støttepedagog Styrer Frist 1.feb. Frist 1.mars Mars Pkt. 7 i Beskrivelse av årshjulet Frist 1. mars Førstetrinns kontaktlærer skal være klar Klassesammensetningen klar Foreldremøte for foreldre med skolestartere. Samarbeid barnehage og skole/sfo Klassesammensetningen skal være klar før foreldremøtet. Informasjon om: - Førskoledager - Skolestart -SFO Faddersamarbeid( lesevenner/lekevenner høstens 5.trinn) Sakkyndig tilråding fra PPT anbefaler om barnet har et behov ut over det ordinære opplæringstilbudet T Foreldre Skolen/SFO Barnehage Rektor PPT April Frist 10.april Kartleggingsprøven «skolestartere» av språk for minoritetselever Overleveres til Halsen mottaksskole, fagansvarlig Innmelding i SFO Innmelding foretas på egne skjema som ligger på kommunens hjemmesider Barnet Barnehagelærer Foreldre Styrer Rektor April /mai Pkt.4 i Beskrivelse av årshjul April Uke 12 Foreldresamtaler i barnehagen (informasjonsoverføring til skolen) Barnehage, foresatte og barn samarbeider om å fylle ut informasjonsskjemaet om skolestartere, se vedlegg. Skjema oversendes skolen innen 1.mai? Besøk på de ulike skolene (avstand kan begrense) Barnehagen tar kontakt med skolen og tar med seg barn på besøk. Besøket er uformelt og kan foregå både inne og/ eller ute. Hospiteringsuke Ansatte i barnehage og skole hospiterer hos hverandre. Må forberedes og vurderes. (Foreslås tatt bort av noen skoler) Barn Ansatte i barnehage Skole Barnehage Skole Barnehage Styrer Rektor I løpet av vårhalvåret Ansvarsgruppemøter for høstens skolestartere med spesialpedagogiske behov Videreføre samarbeidet rundt enkelte barn Foreldre Barnehage PPT Barnehage Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 5 Side22

23 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Tidspunkt Uke 21 og 22 Forslag om 1uke i juni Pkt.9 i Beskrivelse av årshjul Uke 23 Pkt.11 i Beskrivelse av årshjul Innen 1. juli Innhold Hvem deltar Ansvarlig Førskoledager på skolen for barna som skal begynne på 1.trinn. Bygge kjennskap og trygghet omkring skolestart gjennom sosialt samvær med elever og motiverende aktiviteter. Evalueringsmøte En gjennomgang av førskole dagene hvordan disse har fungert og diskusjon rundt sammensetting av grupper Spesialpedagogisk rapport Mål, innhold, metode og organisering beskrevet i IOP evalueres. Skole Evt andre Barn Foreldre Kommende kontaktlærere Personalet fra barnehagen Evt PPT Skole Barnehage Evt PPT Foreldre Støttepedagog Evt PPT/ andre Rektor Rektor Rektor Skolen Støttepedagog Styrer Beskrivelse av rutinene i årshjulet 1. BARN SOM VURDERES Å HA BEHOV FOR SÆRSKILT STØTTE DET SISTE ÅRET I BARNEHAGEN OG VED SKOLESTART Tidspunkt: September (hele året) Målgruppe: Foresatte, skole, pedagogisk fagsenter og andre instanser rundt barn som trenger særlig oppfølging i barnehage og skole Ansvar: Barnehagens styrer Barnehagen skal så tidlig som mulig innkalle til samarbeidsmøter med aktuelle aktører rundt barn som trenger særskilt oppfølging, mens de ennå er i barnehagen (samtykke fra foresatte må innhentes). Dette kan for eksempel handle om forsinket språkutvikling og sosiale utfordringer. Samarbeidsmøtene skal ha fokus på tiltak for å styrke barnet slik at det kan oppleve mestring og forberedes til skolestart. Det er viktig med oppfølging og evaluering av tiltakene, slik at barnet får rett hjelp til rett tid. Det skal gis informasjon til skolen (med foresattes samtykke) der det er behov for det. Skolen innkaller til tverrfaglig møte etter behov, og en eventuell henvisning til PPT skal skje Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 6 Side23

24 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE på bakgrunn av konklusjon i dette møtet. 2. FAGLIG/PEDAGOGISK MØTER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Tidspunkt: September Målgruppe: Pedagoger som arbeider med 5-åringene i barnehagene og eventuelt andre ressurspersoner i barnehagen. Lærere som arbeider på 1. trinn. Rektor vurderer om andre ressurspersoner fra skolen skal delta, slik som ledere for aktivitetsskolen o.a. PPT inviteres. Ansvar: Rektor En gang i året skal det avvikles et møte mellom barnehagene og skolene i samme krets. Hensikten med møtet er å utvikle det faglige samarbeidet mellom virksomhetene og å gi tilbakemelding om hvordan overgangen til skolen har fungert. Det varierer hvor mange barnehager skolene mottar barn fra, og det vil i mange tilfeller ikke være hensiktsmessig at alle barnehager møter på alle skolene de avgir barn til. Barnehagene må velge å møte på den eller de skolene de avgir flest barn til. Alternativt kan skolene i samme krets innkalle til et felles møte for skolene og barnehagene. Møtet skal ha en formell karakter, med klar ledelse og struktur. Det skal fokuseres på system og organisasjon. Enkeltbarn skal ikke være tema i disse møtene. Tema for møtet: Evaluering av samarbeidet og hvordan det kan forbedres. Praktiske avklaringer vedrørende foreldremøter i barnehagene; hvilke skoler skal delta i hvilke barnehager, agenda for møtet og ansvarsdeling. Organisering og avklaringer i forhold innmelding i skolen. Avtale eventuell hospitering. Orientering om det pedagogiske arbeidet i barnehagen det siste året før skolestart med fokus på grunnleggende kompetanse (språk og sosiale ferdigheter). Dialog og refleksjon. Utfordringer elevene står overfor som barnehagene bør være særlig oppmerksomme på i sitt arbeid. Generell informasjon fra skolene om hvordan det har gått så langt med skolestarterne. (Om barna var trygge, kunne kle på seg, holde orden, om de har venner, var godt forberedt etc.) Orientering om kompetansemål i Kunnskapsløftet etter 2. trinn, operasjonalisert til kompetansemål for 1. trinn. Orientering om den første lese- og skriveopplæringen i skolen, metodevalg og organisering. Dialog og refleksjon. Presentasjon av de statlige kartleggingsprøvene i lesing, tallforståelse og regneferdigheter på 1. trinn. Eksempler på kartleggingsprøver for å synliggjøre hva som forventes av slike ferdigheter etter ett år på skolen og informasjon om skolens resultater. I noen områder vil det være særlig aktuelt at barnehagene får informasjon om resultatene fra kartleggingen av elevenes norskferdigheter ved skolestart og andel elever med 2-8. PPT inviteres for å informere om rutiner for overgang mellom barnehage og skole for Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 7 Side24

25 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE barn/elever med særskilte behov, samt utsatt/tidligere skolestart. 3. FORELDREMØTE MED BARNEHAGE Tidspunkt: September Målgruppe: Foresatte til barn som skal begynne på skolen neste høst Ansvar: Barnehagens styrer Foreldremøtet skal handle om det siste året i barnehagen og det spesielt om overgangen til skolen. Barnehagen informerer om det faglige samarbeidet mellom barnehage og skole. Foresatte skal gis god anledning til å stille spørsmål, og dialog skal vektlegges i møtet. Tema for møtet: Det pedagogiske innholdet det siste året i barnehagen (for eksempel hvordan det arbeides med språk, sosiale ferdigheter og andre ferdigheter). Rutiner for sammenheng mellom barnehage og skole. Hvordan barnehagen og hjemmet kan arbeide sammen for å gi barna et godt grunnlag for mestring og læring i skolen. Generell informasjon om det siste året i barnehagen. Sammenheng og ulikheter mellom Rammeplanen for barnehager og Kunnskapsløftet. De endringene barna møter på 1. trinn i skolen i forhold til i barnehagen. Hva det innebærer at skolen skal gi tilpasset opplæring. Kretsen har ansvar for å koordinere møtene på en slik måte at skolene har anledning til å delta, for eksempel ved å slå sammen flere barnehager. Skolene samarbeider om hvem som skal representere skolesiden. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig at skolene sender en som representerer flere skoler til foreldremøtet. 4. FORELDRESAMTALER I BARNEHAGEN Tidspunkt: Høst og vår Målgruppe: Foresatte Ansvar: Barnehagens styrer Foresattes involvering, støtte og engasjement er særlig viktig for å sikre en god overgang til skolen for det enkelte barnet, og det er viktig at foresatte opplever en reell medvirkning i forhold til sitt barn. Foresatte skal ha mulighet til å medvirke og samtykke til all informasjonsoverføring til skolen om sitt barn, se rutine om Informasjonsoverføring. Dersom det er foresatte med flerspråklig bakgrunn kan det være greit å bestille tolk i forkant. Foreldresamtalen på høsten har til hensikt å sikre god og tett oppfølging av barnet Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 8 Side25

26 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE det siste året i barnehagen. Gjennom samtalen får foresatte anledning til å snakke om sitt barn og forventninger til barnehagen. Barnehagen informerer om planer for siste året og om hvordan barnet fungerer i barnehagen. Samtalen skal ta utgangspunkt i informasjonsskjemaets del B. Barnehagen og foresatte kan i fellesskap sette tiltak eller mål for å sikre en god tilrettelegging og utvikling og progresjon hos barnet. Ved usikkerhet om barnet trenger spesiell oppfølging kontaktes rette instans. Skolen informeres. Foreldresamtalen på våren i barnehagen skal ha fokus på barnets egne tanker om det å begynne på skolen og barnets ståsted før skolestart. De foresatte skal også få mulighet til å utveksle tanker rundt dette. I samtalen skal informasjonsskjemaet være sentralt. gjennomgås og fylles ut, gitt at foresatte ønsker det. For flerspråklige foreldre er det en fordel å bestille tolk for å unngå misforståelser. Kartleggingsskjema «Kartlegging for minoritetsspråklige elever» fylles ut av barnehagen ved barn med flerspråklighet. Skjemaer skal sendes til skolen før 1.juni. 5. INNMELDING PÅ SKOLEN Tidspunkt: Desember Målgruppe: Alle barns om skal begynne på skolen august året etter og deres foresatte Ansvar: Rektor Innskrivingsdato er alltid 1.desember. Dette blir kunngjort i pressen og blir lagt ut på kommunens hjemmeside. Barnehagene mottar informasjonen om skoleinnskriving og kvalitetssikrer at informasjonen har nådd aktuelle foresatte. Erfaringsmessig er det noen som ikke melder barna inn i skolen. Hensikten med å sende informasjon om innskriving til barnehagene er at de kan snakke med de foresatte om betydningen av å skrive inn barnet på bostedsskolen. Dersom skolen ikke oppnår kontakt med foresatte til barn som ikke blir innskrevet, bør skolen samarbeide med administrasjonen for å sikre god forberedelse til skolestart også for disse barna. Noen skoler har god erfaring med å kombinere innskrivingen med et informasjonsmøte for foresatte, gjerne kombinert med omvisning på skolen. Dette kan særlig være aktuelt for foreldre/ foresatte som ikke er kjent i kommunen, spesielt de som har annen bakgrunn enn norsk. I slike tilfeller vil det være betydningsfullt at skolen gir god informasjon om skolen og svarer på foresattes spørsmål 6. KONTAKT MED FORESATTE TIL BARN SOM IKKE GÅR I BARNEHAGE Tidspunkt: Desember (hele året) Målgruppe: Skolestartere som ikke går i barnehage Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 9 Side26

27 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Ansvar: Leder Etat oppvekst og kultur. Kontakt med foresatte til barn som ikke går i barnehage skjer gjennom hele året. På grunn av mobilitet i befolkningen kan det være vanskelig for kommunen å ha oppdatert oversikt over førskolebarn uten pedagogisk tilbud. For å sikre alle barn nødvendig oppfølging, skal skolen sende en oversikt til gjeldende kommune om innskrevne barn uten pedagogisk tilbud. Skolen informerer foresatte om at dette vil bli gjort. Den enkelte kommune har et spesielt ansvar for oppfølging av skolestartere som ikke har et barnehagetilbud før og etter innmelding. Foresatte til barn som ikke har barnehageplass skal informeres om barnehagetilbudet og få hjelp til å søke barnehageplass. Skole og skolekretsen har her et felles ansvar og må etablere et praktisk samarbeid for å få dette til. 7.FORELDREMØTE PÅ SKOLEN I SAMARBEID MED BARNEHAGENE Tidspunkt: Mars Målgruppe: Foreldre til skolestartere. Ansvar: Rektor Foreldremøte for foreldre med skolestartere. Samarbeid barnehage og skole/sfo Klassesammensetningen bør være klar før foreldremøtet. Informasjon om: - Førskoledager - Skolestart -SFO Faddersamarbeid( lesevenner/lekevenner høstens 5.trinn Det er viktig at en tenker på de som har annet språk enn norsk og at det er en stor fordel for disse at det er tolk med på møtene. Det bør også vurderes om en skal ha eget møte for foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn. 8..INFORMASJONSOVERFØRING Tidspunkt: Mai Målgruppe: Barn som begynner på skolen i august Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 10 Side27

28 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Ansvar: Barnehagens styrer Deltar: Foresatte All informasjon som overføres mellom barnehage og skole krever foresattes samtykke. Informasjon vedrørende enkeltbarn defineres i samarbeid med foresatte og skrives i informasjonsskjemaet (se bakerst) hvis foresatte er enige i dette. Foresatte skal informeres om at2: Det er frivillig for foresatte å gi fra seg opplysninger, og foresatte kan kreve innsyn og retting. Formålet med informasjonsskjemaet er at foresatte skal være trygge på at skolen får den informasjonen om barnet som den trenger, for at skolen skal være godt forberedt på møtet med hver enkelt elev og kunne tilpasse opplæringen fra første dag. Barnehagens leder og rektor er ansvarlig for behandlingen av informasjonsskjemaet. Skjemaet fylles ut og oversendes skolen hvis foreldrene ønsker dette og gir sitt samtykke. Skjemaet sendes til rektor ved den skolen barnet begynner. Opplysningene vil være tilgjengelig for ansatte i skolen og SFO som har tjenstlig behov for det. Utfyllingen bør være kortfattet og så presis som mulig. Informasjonsskjemaet fylles ut i foreldresamtalen på våren før skolestart, se rutine 8. Skjemaet danner også grunnlag for foreldresamtalen i barnehagen på høsten året før skolestart. Del A i skjemaet har som mål å sikre at barnet får bidra med sine tanker om det å begynne på skolen. Barnet er med på utfylling av denne delen. Det er de voksnes ansvar at møtet med skolen preges av nysgjerrighet og tillit. Gjennom fokus på barnets beste, ved å lytte til barnet og se på det som en viktig samarbeidspartner, legges det til rette for at barna selv medvirker i sin egen hverdag. Del B i skjemaet fylles ut av pedagogisk leder/barnehagens leder i samarbeid med barnets foresatte. Informasjonen som overføres kan utvides hvis det er behov og dersom foresatte og barnehagen er enige om dette. Annen informasjon om barnet, for eksempel rapport fra fysioterapeut, kan legges ved hvis de foresatte samtykker til dette. NB! Informasjon om barn med særskilte behov for tilrettelegging gis i egne møter. Skjemaet skal undertegnes av både pedagogisk leder og barnehagens leder i tillegg til foresatte. Foresatte skal få en kopi av ferdig utfylt skjema av barnehagen. Informasjonsskjemaet skal sendes i lukket konvolutt per post til Stjørdal kommune innen 1. juni for arkivering ved den enkelte skole Barnehagen skal ikke oppbevare skjemaet om et barn etter at det har sluttet i barnehagen 9. FØRSKOLEDAGER Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 11 Side28

29 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Tidspunkt: UKE 21 eller 22, forslag om 1 uke i juni Målgruppe: Elever som skal begynne på skolen i august og foresatte Ansvar: Rektor Skolen gjennomfører førskole-/besøksdager i uke 21eller 22 før barna starter på skolen.hensikten med førskoledager er å skape positive forventninger til skolestarten ogbidra til at barn og foresatte opplever trygghet i forkant av og i forbindelse med skolestart. Skolestarternes kontaktlærer bør ha en fremtredende rolle i avvikling av førskoledagene. Barna blir kjent med skolebygningen og SFO fra innsiden slik at de kan orientere seg og finne frem. Barna får også mulighet til å treffe noen av de voksne på skolen, kommende medelever og oppleve hvordan en skoletime kan arte seg. Skoleledelsen og kontaktlærer or neste års skolestartere gjør seg kjent med informasjon som er oversendt fra barnehagen. Skolens observasjoner av barnet og den skriftlige informasjonen fra barnet, foresatte og barnehagen gir skolen verdifull kunnskap om enkeltbarns behov. Dette er når skolestarten skal forberedes og klasser/baser settes sammen. Kontaktlærere og klasser/baser er ofte ikke avklart til førskoledagene. Dette bør barn og foresatte være forberedt på, slik at det ikke skapes forventninger om å treffe sin lærer og sin klasse på førskoledagene. Skolestarterne får møte fadderklassen eller skolens 1.trinn, og får tid til leik på skoleområdet. SFO får nødvendig informasjon. Informasjon om første skoledag og oppstart ved SFO sendes de foresatte. Endring: Alle skoler bør tilstrebe å ha avklart hvem som skal være kontaktlærer for skolestarterne i tide til førskoledagene. Dette vil dessverre ikke være mulig i alle tilfeller, og det bør derfor ikke skapes for store forventninger om å treffe «sin» lærer. 10.UTVIKLINGSSAMTALE PÅ SKOLEN (etter skolestart) Tidspunkt: September-oktober Målgruppe: Eleven og foresatte. Kontaktlærer på 1. trinn Ansvar: Rektor Den første formelle samtalen mellom skolen og de foresatte skjer som hovedregel i utviklingssamtalen med kontaktlæreren på høsten. Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 12 Side29

30 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE I samtalen er det viktig at foresatte får komme med sine tanker og vurderinger om sitt barn, skolestarten og hvordan overgangen fra barnehagen fungerte. Avklaring av forventninger til hjem og til skolen bør være et element i samtalen. 11. ÅRLIG EVALUERING AV SAMARBEIDET MELLOM BARNEHAGENE OG SKOLENE Tidspunkt: Oktober-november Målgruppe: Rektor og styrere Ansvar: Administrasjonen i kommunen For å sikre oppfølging av samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole har administrasjon i kommunen, rektor og styrere i barnehagene har ansvar for god dialog seg imellom. Administrasjonen i kommunen innkaller skolene til møte en gang i året. I møtet skal det fokuseres på hvordan samarbeidet mellom barnehager og skolene fungerer og hvordan det kan videreutvikles. Det skal skrives referat fra møtet med tydeliggjøring av punkter til oppfølging og plassering av ansvar og fremdrift. Tema for møtet: En generell vurdering av samarbeidet og forslag til forbedringer Vurdering av om følgende formål blir oppnådd: Gode rutiner for samarbeid mellom barnehager og skoler. En meningsfull sammenheng i opplæringsløpet det siste året i barnehagen og det første året på skolen. En trygg skolestart for barn som begynner på 1. trinn og for deres foresatte Tidlig innsats for barn med særskilte behov. En vurdering av kvaliteten på informasjonsoverføringen, dens relevans og nytteverdi for individuell tilrettelegging etc. Generell informasjon fra skolen, sett i lys av elevgruppens sammensetning, om: Andel elever med særskilt språkopplæring på 1. trinn iht. Opplæringsloven 2-8. Resultater fra kartleggingen Norsk som læringsspråk (NSL) på 1. trinn. Resultater fra de statlige kartleggingsprøvene i lesing, tallforståelse og regneferdighet på 1. trinn. Utover denne årlige evalueringen inngår det i kommunens administrasjons myndighetsansvar å forsikre seg om at overgangen for barna mellom alle kommunens barnehager og de aktuelle skolene fungerer bra. Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 13 Side30

31 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Aktuelle linker: Barnehageloven: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: lanen.pdf Læreplan for kunnskapsløftet: html?id=1411 Kompetansemål etter 2. årstrinn i grunnskolen: Kunnskapsdepartementets veileder: Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole : 08/fra-eldsttilyngst-samarbeid-og-sammenh.html?id= Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 14 Side31

32 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. fvl. 13 første ledd nr. INFORMASJON OM BARNET FRA BARNET, FORESATTE OG BARNEHAGEN TIL SKOLEN OG SFO. Dette skjemaet fylles ut av barnehagen og foresatte i samarbeid med barneti foreldresamtalen våren før skolestart. Utfylling av skjemaet er frivillig for foresatte og sendes skolen hvis foresatte ønsker det. Hensikten med skjemaet er at foresatte skal være trygge på at skolen får den informasjonen om barnet som de trenger, slik at skolen er godt forberedt på møtet med hver enkelt elev. TIL REKTOR VED SKOLE Barnehagens navn: Barnets fornavn: Barnets etternavn: Fødselsdato: Har barnet hatt permisjon i løpet av barnehagetiden? Ja Hvis JA: Når, og hvor lenge? Nei Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 15 Side32

33 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE DEL A. Barnet deltar i denne delen av samtalen DETTE VIL JEG AT SKOLEN SKAL VITE OM MEG: DETTE TENKER JEG OM Å BEGYNNE PÅ SKOLEN: DEL B. Denne delen fylles ut av barnehagen og foresatte i samarbeid. OM BARNET Hva liker barnet å holde på med, og mestrer særlig godt? Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 16 Side33

34 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Beskriv barnets styrker: Beskriv kort hvordan barnet samhandler med andre barn i lek og sosiale aktiviteter: (tar kontakt, kommuniserer, leker over tid, løser konflikter, har venner, viser empati, annet) Er det situasjoner eller områder der barnet trenger spesiell omsorg/oppfølging? Er det andre forhold som dere mener skolen bør ha informasjon om? OM BARNETS SPRÅK Hvilket språk brukes i heimen?... Hvilket språk brukes når barnet når det leiker?... Hvilket språk bruker barnet når det leiker for seg selv?... Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 17 Side34

35 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Oppgi barnets morsmål. Hvis annet enn norsk, beskriv eventuelt ferdighetene kort: Har barnet en adekvat norskspråklig forståelse? (Dvs. barnet forstår enkeltord og setninger, mer avanserte ord og setninger, individuelle og kollektive beskjeder, fortellinger, har språkforståelse i lek og aktiviteter, situasjonsavhengighet i forhold til forståelse m.m. i samsvar med det en bør forvente.) Ja. Nei.. Hvis nei, gi en kort beskrivelse: Har barnet adekvat talespråk på norsk? (Dvs. snakker barnet med enkeltord og/eller setninger, formidler fortellinger med begynnelse og slutt, stiller spørsmål, ber om hjelp, leker med rim/regler, bruker språket til å komme inn og ut av lek, bruker fortid, nåtid og fremtid m.m. i samsvar med det en bør forvente?) Ja.. Nei. Hvis nei, gi en kort beskrivelse: Har barnet adekvat uttale/artikulasjon? (Dvs. uttaler barnet ord og setninger med riktige og forståelige lyder, enkeltlyder, annet i samsvar med det en bør forvente?) Ja Nei Hvis nei, gi en kort beskrivelse: Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 18 Side35

36 STJØRDAL KOMMUNE Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Annet vedrørende språk? (Andre språk, språkkunnskaper utover det som forventes, særlige interesser osv.) Vi samtykker i at dette skjemaet sendes til den skolen hvor barnet begynner. Samtykket er gitt i henhold til lov nr. 31 om behandling av personopplysninger kapittel II - Allmenne regler for behandling av personopplysninger. Hva det innebærer å gi samtykke følger av rutine nr. 2 i dette dokumentet er gjennomgått med den/de foresatte. Barnehagens leder sender dette skjemaet til skolen i lukket konvolutt innen 1. juni. Underskrift foresatt Underskrift foresatt Pedagogisk leder Barnehagens leder Opplysningene skal kun være tilgjengelig for ansatte i skolen som har tjenstlig behov for disse. Oslostandard Sammenhengen barnehage- skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side 19 Side36

37 Side37 file:///c:/ephorte/pdf/pdfconvprodir/ephortestj/280508_fix.htm Side 1 av Fra: Barbala Helen Sendt: 29. november :15 Til: Skjevik Laila Vikan Emne: SV: Høringsutkast Hei. Jeg er usikker på hvor innspill skal sendes, men siden det er forholdsvis få fra oss regner jeg med at du får tatt de videre. Saken ble tatt opp i møtet i Samarbeidsutvalget på Kvislabakken skole den 27.september. Det ble gitt tidsfrist på tilbakemelding denne uka, men det har ikke kommet noen Jeg har hatt en gjennomgang med elevrepresentantene i SU om planen. De er naturlig nok særlig opptatt av overgangen til ungdomsskolen. Overgang skole/barnehage: Jeg synes vi har gode og funksjonelle overgangsplaner i dag. Jorid og jeg har endret noe p hospiteringsrutinene: lærerne våre hospiterer i barnehagen om våren mens ansatte i barnehagen hospiterer i skolen sein høst eller januar. Vi har også kuttet ut besøk av skolestarterne i barnehagen i oktober etter å ha vurdert at dette ikke har så mye for seg. Vi ser at det kan bli et visst møtetrykk både for lærere og førskolelærere dersom alt skal gjennomføres og at dette kan ligge urealistisk høyt. Gjør også oppmerksom på at frist for søknad spesialundervisning er fjernet og at tidsfrister knyttet til disse rutinene dermed er fjernet. Overgang barneskole-ungdomsskole: Elevrådsrepresentantene synes planen virker god. De er opptatt av at rutinene er slik at de får mest mulig informasjon om ungdomsskolen før de begynner der slik at de føler seg trygge på hvem de skal gå i klassen sammen med, hvilke lærere de skal ha og «hvordan de gjør det på ungdomsskolen». De trenger å være trygge på at det jobbes godt med skolemiljøet på Stokkan slik at de er trygge der. Nettverk Stokkan har årlig gjennomgang av planen på nettverksmøter. NB! Kvislabakken skole tilhører Stokkannettverket, ikke Halsen U. på 3. året nå. Mvh Helen Fra: Skjevik Laila Vikan Sendt: 24. september :08 Til: Stj.OPPVEKST.Barnehagestyrerne; Stj.OPPVEKST.Rektorene Emne: Høringsutkast Hei. Høringsutkast til samarbeidsutvalgene. Svarfrist 1.desember Med vennlig hilsen Laila Vikan Skjevik Rådgiver Etat oppvekst og kultur Tlf: Mob:

38 Side38 file:///c:/ephorte/pdf/pdfconvprodir/ephortestj/280508_fix.htm Side 2 av STJØRDAL KOMMUNE Servicetorg:

39 SU Lånke skole Tilstede : fra elevråd: Andreas Horten Jespersen og Nicolay Bakken Eggen, Fra FAU :Terje O.Harnes og Jorunn Lund, Politisk oppnevnt fra Stjørdal kommune : Tore Ulvestad, Andre tilsatte på Lånke skole: Kirsten A-Olsen, Fra Lånke skole lærerne: Tove Huseby og Inger-Anne Sundbø og rektor Referat fra møte: mandag12.11 kl Saker: 1) Konstituering Leder SU Lånke skole: Terje Olav Harnes Sekretær: Randi Hammerhaug 2) Høring på plan,sammenheng barnehage- skole. Utfordringer ved overganger ble drøftet. Medlemmer nevner: - i skole blir ikke foreldre møtt som i barnehagen ( avlevering/henting) - Vi må ta tak i det positive ved hvert enkelt barn, uansett barnehage eller skoleslag - Det er viktig å legge til rette for kunnskap om hverandres kultur, slik er det fint med utveksling av fag: fra språsprett i barnehagen til den første lese- og skriveopplæringa på skolen. - Tore nevner at 7.trinnselever på Fosslia deltar i barnehage i perioder. Overgang til ungdomsskolen: - Tidligere info om fremmedspråk? - Fagmøter for å sikre den faglige overgangen, som SOL ( systematisk opplæring i lesing ) : Lesing i alle fag!.det faglige ståsted for elevene har lite fokus i planen. - 7.klassinger kan selv sette ord på hva de vil ha info om til hvilken tid. 3) Reglement på Lånke skole- skjema RESPEKT. Reaksjonsformer skal stå i reglementet. Vi innledet med uformell drøfting. Heimene har flere konsekvenser de kan bruke i samarbeid med skolen. Elevene fortalte om sine opplevelser/erfaringer. - FAU ønsker klare og ryddige regler med tydelige virkemidler. Noe uenighet blant foreldre, spesielt på hospitering. - Det er viktig med informasjon og hvordan den kommuniseres ut. «Hvordan Lånke skole arbeider for et godt læringsmiljø «legges ut på skolenett. - Samarbeid med heimene er viktig. Rektor mener det er lagt til rette for drøftinger på foreldremøter og i kontaktmøter. Pr har 5 heimer inngått avtaler som erstatter hospitering. - SU tilråder reglene med konsekvenser. Evaluering ønskes i alle råd/utvalg våren Husk elevråd! Evaluering ønskes utført av SU sammen med FAU og gjerne etatsjef Astri Wessel. 4) Eventuelt: Møte i SU i forkant av FAU-møte i januar Innkalling kommer. Lånke skole, Randi Hammerhaug Refr. Side39

40 Side40 file:///c:/ephorte/pdf/pdfconvprodir/ephortestj/280512_fix.htm Side 1 av Fra: Pedersen Åge Sendt: 24. oktober :37 Til: Skjevik Laila Vikan Emne: SV: Høringsutkast, sammenhengen barnehage - skole Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Hei! - Vi hadde møte i SU i går kveld på Fosslia skole. Ingen kommentarer til høringsutkastet! MVH Åge Pedersen Sekretær SU Fosslia skole Fra: Skjevik Laila Vikan Sendt: 24. september :08 Til: Stj.OPPVEKST.Barnehagestyrerne; Stj.OPPVEKST.Rektorene Emne: Høringsutkast Hei. Høringsutkast til samarbeidsutvalgene. Svarfrist 1.desember Med vennlig hilsen Laila Vikan Skjevik Rådgiver Etat oppvekst og kultur Tlf: Mob: STJØRDAL KOMMUNE Servicetorg:

41 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE SVAR PÅ HØRING FRA SAMARBEIDSUTVALGET VED HALSEN SKOLE Sammenhengen barnehage skole Barnehagen og skolen er begge institusjoner for omsorg, danning, lek og læring. De er pedagogiske institusjoner med forskjellig mandat, men de skal begge bidra til en god start på livet og livslang læring. Det er de foresatte som har hovedansvaret for barnas oppdragelse. De foresatte, barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barnet møter skolen med entusiasme og lærelyst. Grunnleggende kompetanse ervervet i barnehagen vil ha stor betydning for barns trivsel og læringsutbytte i skolen. På den måten inngår barnehagen som en viktig del av utdanningsløpet. Barn og foresatte skal føle seg trygge på at både barnehage og skole gjør sitt beste for å skape kontinuitet og sammenheng i opplæringsløpet, og at hvert enkelt barn sikres en god overgang fra barnehage til skole. Dette krever tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og skolen. Barns medvirkning og deltakelse i dette arbeidet er særlig viktig. Formål: Kvalitetssikre rutinene for samarbeid mellom barnehager og skoler i Stjørdal. En meningsfull sammenheng i opplæringsløpet det siste året i barnehagen og det første året på skolen. En trygg skolestart for barn som begynner på 1. trinn i Stjørdal og for deres foresatte. Tidlig innsats for barn med særskilte behov for tilrettelegging. Standarden er overordnet og forpliktende for alle kommunale barnehager og skoler i Stjørdal.. Det anbefales at også ikke-kommunale barnehager og skoler benytter planen og inngår i de aktuelle nettverkene. Standarden gjelder for de barna som har siste året i barnehagen og som begynner på skolen i august 2013 og for senere barnehagekull. Planens innhold: Årshjul med rutiner for samarbeid. Rutinene skal sikre en minstestandard for samarbeidet og gjelder for det siste året i barnehagen og det første året på skolen. Rutinene kan gjøres mer detaljerte når barnehagen og skolen er enige om dette. Beskrivelse av rutinene i årshjulet og hensikten med dem. Et skjema for informasjonsoverføring om barnet som sikrer dialog mellom barnehage og skole samt medvirkning for barnet og foresatte Målgruppe Administrasjonen i kommunene, barnehagene og skolene er målgruppene for planen. Rutinene forplikter ansatte som arbeider med de eldste barna i barnehagen og de yngste elevene i skolen. Det er et lederansvar å sikre gjennomføring av rutinene på en god måte. Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side41

42 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Bakgrunn Mange barnehager har barn som skal til flere skoler, og mange skoler mottar barn fra flere deler av kommunene. Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole og legger premisser for samarbeidet mellom institusjonene. En gjennomgang av dagens situasjon viser at det er behov for og bredt ønske om en felles, forpliktende plan for samarbeidet. Planens forankring Forskrift nr 266 om rammeplan for barnehagens innhold (rammeplanen) punkt Grunnskolen: Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan. Rundskriv om Lærerplanverket for Kunnskapsløftet fra Utdanningsdirektoratet: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet. Barnehage/ skoler inngår i nettverk som forplikter til samarbeid: 1. Halsen skole samarbeider med : Aglo sentrum, Sandskogan, Midtheim, Sagatun.,Stj.Menighets bhg., Stj. Kvinne - og familielags bhg Sagatun flyttes til pkt.2 Haraldreina skole. 2. Fosslia og Haraldreina skole samarbeider med: Tussilago bhg., Taraxacum bhg., Fosslia bhg., Fosslibekken bhg.,husbymarka bhg. og Geitspranget. 3. Lånke og Elvran skole samarbeider med: Lånke,Tønsåsen,Maurtua,Elvran og Bukkspranget bhg. 4. Hegra, Skjelstadmark, Forradal og Flora skole samarbeider med: Hegra bhg, Skjelstadmark, Flora/ Forradal bhg. 5. Skatval og Kvislabakken skole samarbeider med : Medbroen gårdsbhg., Kvislabakken, Skatval, Aglo og Fagerhaug bhg. 6. Forslag: Halsen skole er ei mottaksskole, og det betyr at de må ha et samarbeid med alle barnehager som har nyankomne barn. Familiebarnehagene knytter seg til det samarbeidsteamet som er naturlig for de barna som har barnehageplass og som de har i barnehagen til enhver tid. Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side42

43 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Planen skal følges slik den står. Dersom det skal være endringer må det ha vært diskutert i nettverket og synliggjort i planen for kommende år: Årshjul Blå skrift: Endringsforslag fra Halsen skole. Tidspun kt August Sept. Sept. Innhold Hvem deltar Ansvarlig Skolestart- Lærere gjennomgår informasjonsskjema fra barnehagen og de som begynner på skolen til høsten,samt event. sakkyndig vurdering. Informasjon om hvem som er leder i den enkelte barnehage sendes skolen. Forslag: Her må det presiseres at dette er året før de starter på skolen. Kan lett misforstås. Faglig /pedagogiske møter mellom barnehage og skole Vurdering av siste års overføring (arbeidslunsj) Barn med omfattende særskilte behov for tilrettelegging som har skolestart påfølgende år. Barnehagen tar, i samarbeid med foresatte, kontakt med skolen om skolestart for barn med omfattende behov for tilrettelegging. Skolen kaller inn til ansvarsgruppemøte Barnehagestyrere, ped.ledere, kontaktlærere 1.trinn og skoleledelsen Foreldre Barnehage PPT Skole Evt andre Styrer Rektor Rektor Nettverkene Styrer Sept. Barnehagens personale besøker skolen for å se hvordan det går med årets skolestartere Er dette nødvendig? Kan sløyfes! Nettverkene avtaler hvem som skal besøke Nettverkene V.rektor /styrer Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side43

44 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Tidspun kt Frist 15. september Innhold Hvem deltar Ansvarlig IOP individuelle oppfølgingsplaner sendes PPT Foreldre Støttepedagog Evt PPT/ andre Styrer Sept/okt. Før skolens høstferie Utviklingssamtale på skolen med elever som begynte i 1.trinn denne høsten og deres foresatte. Foreldemøte i barnehage Gjensidig forventningsavklaring av det siste året i barnehagen og hva det innebærer Kontaktlærer Personalet i barnehagen Foreldre til skolestartere Styrer Oktober Felles ledermøte Vurdering av nettverksarbeid og forpliktelser Samarbeidsrutiner - forbedringer Oktober Frist 15. oktober Barnehagen inviterer årets skolestartere I grupper -Hvordan var det å begynne på skolen? - Vise fram skolesaker for gruppa skolestartere til neste høst - måltid i barnehagen? Utsatt/ fremskutt skolestart Drøfting/ dialog mellom foreldre og barnehage Foreldresamtaler i barnehagen med foresatte til skolestartere. se vedlegg Tolk benyttes ved behov Etat Oppvekst og kultur Private skoler og bhg Ped.leder fra forrige år hvis mulig Skolestartere og årets 6åringer. Foreldre Barnehage Evt PPT/ andre Etatsjef Styrer Foreldre og barnehage i samarbeid med PPT Okt/nov. Frist 1. november Frist 1. november Frist 1. februar Informasjon om skoleinnskriving Kunngjøres i lokalpressen og på Stjørdal kommunes hjemmesider. Opplyses også i barnehagen. Årlig evaluering av høstens skolestart Møte hvor en vurderer oppstarten for årets 1. trinn. Hva fungerte bra og hva kan gjøres annerledes til neste år Før henvisning skal det ha vært drøfting med foreldre, kartlegging, ordinære tiltak skal være utprøvd og saken skal ha vært drøftet med PPT. Skolen informeres ev.deltar i drøftinga Innmelding skole (elektronisk) Opplysning via lokalpressen, samt barnehagen. Skolen gir beskjed om hvilke barn som ikke har barnehageplass. Rektor Kontaktlærer Styrer Pedagogiske ledere Foreldre Barnehage PPT Foreldre Barnehagen følger opp foreldre som ikke melder inn Rektor sender referat til arbeidsgruppe n Foreldre, men via barnehage Rektor Foreldre Styrer Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side44

45 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Tidspun kt Innhold Hvem deltar Ansvarlig Kontakt med familier som ikke melder barnet inn i skolen og som ikke har hatt barnehageplass. barna i skolen. Adm.komm. Frist 1. desember Fist 1 mars Søknad om spesialundervisning til etat oppvekst og kultur IOP del 1 vedlegges søknaden. Klassesammensetningen klar Foreldre Barnehage Skole PPT/ evt andre deltar Styrer Frist 15. desember Frist 1. februar Mars Halvårsrapport En evaluering av høstens arbeid ut fra IOP Førstetrinn kontaktlærere skal være klar Foreldremøte for foreldre med skolestartere Samarbeid barnehage og skole/sfo Forslag: Klassesammensetningen skal være klar før foreldremøte Informasjon om: - Bli-kjent dager Forslag: Bør hete førskoledager. - Skolestart -SFO -faddersamarbeid (lese-venner/ lekevenner høstens 5.trinn) Støttepedagog Høstens 1.trinnslærere, evt. fagansvarlig trinn Foreldre Skolen/SFO Barnehage Styrer Rektor Rektor Frist 1. mars Sakkyndig tilråding fra PP PPT anbefaler om barnet har et behov ut over det ordinære opplæringstilbudet T PPT April /mai Uke 12 Foreldresamtaler i barnehagen (informasjonsoverføring til skolen) Barnehage, foresatte og barn samarbeider om å fylle ut informasjonsskjemaet om skolestartere, se vedlegg. Skjema oversendes skolen innen 1.juni. Hospiteringsuke. Forslag: Dette bør sløyfes.; ikke gjennomførbart. Ansatte i barnehage og skole hospiterer hos hverandre. Må forberedes og vurderes. Barnehage Skole Styrer Rektor I løpet av vårhalvåret I løpet av vårhalvåret Ansvarsgruppemøter for høstens skolestartere med spesialpedagogiske behov Videreføre samarbeidet rundt enkelte barn Kontakte skole om neste høst skolestartere som har spesialpedagogiske behov Foreldre Barnehage PPT Skole Evt andre Barnehage Skole Barnehage Barnehage, med samtykke Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side45

46 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Tidspun kt (ca 1 ½ år før skolestart) April Innhold Hvem deltar Ansvarlig Informasjon som grunnlag for samarbeid siste året før skolestart Besøk på de ulike skolene (avstand kan begrense) Barnehagen tar kontakt med skolen og tar med seg barn på besøk. Besøket er uformelt og kan foregå både inne og/ eller ute Barn Ansatte i barnehage Skole fra foreldre Barnehage Rektor Frist 10.april Innmelding i SFO Innmelding foretas på egne skjema som ligger på kommunens hjemmesider Foreldre Foreldre Uke 21 og 22 Nytt forslag: Første uke i juni. Førskole -/ Bli-kjent-dager på skolen for barna som skal begynne på 1.trinn. Bygge kjennskap og trygghet omkring skolestart Forslag: Det skal hete førskoledager. Skoleledelsen og sosiallærer /ressursteam gjør seg kjent med informasjon som er oversendt fra barnehagen. SFO får nødvendig informasjon. Barn Foreldre Kontaktlærere Forslag: Kommende kontaktlærere. Personalet fra barnehagen Evt PPT Rektor Rektor Før skoleslutt i juni Uke 23 Innen 1. juli Informasjon om første skoledag og oppstart ved SFO sendes de foresatte. Kommende 1.trinnslærere bør ha kontaktmøter på våren. Evalueringsmøte En gjennomgang av bli-kjent dagene hvordan disse har fungert og diskusjon rundt sammensetting av grupper Spesialpedagogisk rapport Mål, innhold, metode og organisering beskrevet i IOP evalueres. Beskrivelse av rutinene i årshjulet Skole Barnehage Evt PPT Foreldre Støttepedagog Evt PPT/ andre Rektor Skolen Støttepedag Styrer 1. BARN SOM VURDERES Å HA BEHOV FOR SÆRSKILT STØTTE DET SISTE ÅRET I BARNEHAGEN OG VED SKOLESTART Tidspunkt: September (hele året) Målgruppe: Foresatte, skole, pedagogisk fagsenter og andre instanser rundt barn som trenger særlig oppfølging i barnehage og skole Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side46

47 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Ansvar: Barnehagens leder Barnehagen skal så tidlig som mulig innkalle til samarbeidsmøter med aktuelle aktører rundt barn som trenger særskilt oppfølging, mens de ennå er i barnehagen (samtykke fra foresatte må innhentes). Dette kan for eksempel handle om forsinket språkutvikling og sosiale utfordringer. Samarbeidsmøtene skal ha fokus på tiltak for å styrke barnet slik at det kan oppleve mestring og forberedes til skolestart. Det er viktig med oppfølging og evaluering av tiltakene, slik at barnet får rett hjelp til rett tid. Det skal gis informasjon til skolen (med foresattes samtykke) der det er behov for det. Skolen innkaller til tverrfaglig møte etter behov, og en eventuell henvisning til PPT skal skje på bakgrunn av konklusjon i dette møtet. 2. FAGLIG/PEDAGOGISK MØTER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Tidspunkt: September Målgruppe: Pedagoger som arbeider med 5-åringene i barnehagene og eventuelt andre ressurspersoner i barnehagen. Lærere som arbeider på 1. trinn. Rektor vurderer om andre ressurspersoner fra skolen skal delta, slik som ledere for SFO o.a. PPT inviteres. Ansvar: Rektor /Styrer En gang i året skal det avvikles et møte mellom barnehagene og skolene i samme krets. Hensikten med møtet er å utvikle det faglige samarbeidet mellom virksomhetene og å gi tilbakemelding om hvordan overgangen til skolen har fungert. Det varierer hvor mange barnehager skolene mottar barn fra, og det vil i mange tilfeller ikke være hensiktsmessig at alle barnehager møter på alle skolene de avgir barn til. Barnehagene må velge å møte på den eller de skolene de avgir flest barn til. Alternativt kan skolene i samme krets innkalle til et felles møte for skolene og barnehagene. Møtet skal ha en formell karakter, med klar ledelse og struktur. Det skal fokuseres på system og organisasjon. Enkeltbarn skal ikke være tema i disse møtene. Tema for møtet: Evaluering av samarbeidet og hvordan det kan forbedres. Praktiske avklaringer vedrørende foreldremøter i barnehagene; hvilke skoler skal delta i hvilke barnehager, agenda for møtet og ansvarsdeling. Organisering og avklaringer i forhold innmelding i skolen. Avtale eventuell hospitering. Orientering om det pedagogiske arbeidet i barnehagen det siste året før skolestart med fokus på grunnleggende kompetanse (språk og sosiale ferdigheter). Dialog og refleksjon. Utfordringer elevene står overfor som barnehagene bør være særlig oppmerksomme på i sitt arbeid. Generell informasjon fra skolene om hvordan det har gått så langt med skolestarterne. (Om barna var trygge, kunne kle på seg, holde orden, om de har Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side47

48 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE venner, var godt forberedt etc.) Orientering om kompetansemål i Kunnskapsløftet etter 2. trinn, operasjonalisert til kompetansemål for 1. trinn. Orientering om den første lese- og skriveopplæringen i skolen, metodevalg og organisering. Dialog og refleksjon. Presentasjon av de statlige kartleggingsprøvene i lesing, tallforståelse og regneferdigheter på 1. trinn. Eksempler på kartleggingsprøver for å synliggjøre hva som forventes av slike ferdigheter etter ett år på skolen og informasjon om skolens resultater. I noen områder vil det være særlig aktuelt at barnehagene får informasjon om resultatene fra kartleggingen av elevenes norskferdigheter ved skolestart og andel elever med 2-8. PPT inviteres for å informere om rutiner for overgang mellom barnehage og skole for barn/elever med særskilte behov, samt utsatt/tidligere skolestart. 3. FORELDREMØTE MED BARNEHAGE Tidspunkt: Før skolens høstferie Målgruppe: FORESATTE TIL BARN SOM SKAL BEGYNNE PÅ SKOLEN NESTE HØST Ansvar: BARNEHAGENS LEDER Deltar: PEDAGOGISK LEDER Foreldremøtet skal handle om det siste året i barnehagen og det spesielt om overgangen til skolen. Barnehagen informerer om det faglige samarbeidet mellom barnehage og skole. Foresatte skal gis god anledning til å stille spørsmål, og dialog skal vektlegges i møtet. Tema for møtet: Det pedagogiske innholdet det siste året i barnehagen (for eksempel hvordan det arbeides med språk, sosiale ferdigheter og andre ferdigheter). Rutiner for sammenheng mellom barnehage og skole. Hvordan barnehagen og hjemmet kan arbeide sammen for å gi barna et godt grunnlag for mestring og læring i skolen. Generell informasjon om det siste året i barnehagen. Sammenheng og ulikheter mellom Rammeplanen for barnehager og Kunnskapsløftet. De endringene barna møter på 1. trinn i skolen i forhold til i barnehagen. Hva det innebærer at skolen skal gi tilpasset opplæring. Nettverket har ansvar for å koordinere møtene på en slik måte at skolene har anledning til å delta, for eksempel ved å slå sammen flere barnehager. Skolene samarbeider om hvem som skal representere skolesiden. 4. INNSKRIVING PÅ SKOLEN Forslag: Innmelding. Tidspunkt: Desember Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side48

49 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Målgruppe: ALLE BARNS OM SKAL BEGYNNE PÅ SKOLEN AUGUST ÅRET ETTER OG DERES FORESATTE Ansvar: FORESATTE / ETAT OPPVEKST OG KULTUR Innskrivingsdato er alltid 1.desember. Dette blir kunngjort i pressen i månedsskiftet oktober /november og blir lagt ut på kommunens hjemmeside. Barnehagene og helsestasjonen mottar informasjonen om skoleinnskriving og kvalitetssikrer at informasjonen har nådd aktuelle foresatte. 5. INFORMASJONSOVERFØRING Tidspunkt: Skjema oversendes skolene innen 1. juni Målgruppe: BARN SOM BEGYNNER PÅ SKOLEN I AUGUST Ansvar: BARNEHAGENS LEDER Deltar: FORESATTE All informasjon som overføres mellom barnehage og skole krever foresattes samtykke. Informasjon vedrørende enkeltbarn defineres i samarbeid med foresatte og skrives i informasjonsskjemaet (se bakerst) hvis foresatte er enige i dette. Foresatte skal informeres om at2: Det er frivillig for foresatte å gi fra seg opplysninger, og foresatte kan kreve innsyn og retting. Formålet med informasjonsskjemaet er at foresatte skal være trygge på at skolen får den informasjonen om barnet som den trenger, for at skolen skal være godt forberedt på møtet med hver enkelt elev og kunne tilpasse opplæringen fra første dag. Barnehagens leder og rektor er ansvarlig for behandlingen av informasjonsskjemaet. Skjemaet fylles ut og oversendes skolen hvis foreldrene ønsker dette og gir sitt samtykke. Skjemaet sendes til rektor ved den skolen barnet begynner. Opplysningene vil være tilgjengelig for ansatte i skolen og SFO som har tjenstlig behov for det. Utfyllingen bør være kortfattet og så presis som mulig. Informasjonsskjemaet fylles ut i foreldresamtalen på våren før skolestart, se rutine 8. Skjemaet danner også grunnlag for foreldresamtalen i barnehagen på høsten året før skolestart. Del A i skjemaet har som mål å sikre at barnet får bidra med sine tanker om det å begynne på skolen. Barnet er med på utfylling av denne delen. Det er de voksnes ansvar at møtet med skolen preges av nysgjerrighet og tillit. Gjennom fokus på barnets beste, ved å lytte til barnet og se på det som en viktig samarbeidspartner, legges det til rette for at barna selv medvirker i sin egen hverdag. Del B i skjemaet fylles ut av pedagogisk leder/barnehagens leder i samarbeid med barnets foresatte. Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side49

50 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Informasjonen som overføres kan utvides hvis det er behov og dersom foresatte og barnehagen er enige om dette. Annen informasjon om barnet, for eksempel rapport fra fysioterapeut, kan legges ved hvis de foresatte samtykker til dette. NB! Informasjon om barn med særskilte behov for tilrettelegging gis i egne møter. Skjemaet skal undertegnes av både pedagogisk leder og barnehagens leder i tillegg til foresatte. Foresatte skal få en kopi av ferdig utfylt skjema av barnehagen. Skjema arkiveres i Elevens elektroniske elevmappe. Barnehagen skal ikke oppbevare skjemaet om et barn etter at det har sluttet i barnehagen. 6. FORELDRESAMTALER I BARNEHAGEN Tidspunkt: Høst og vår Målgruppe: FORESATTE Ansvar: BARNEHAGENS LEDER Foresattes involvering, støtte og engasjement er særlig viktig for å sikre en god overgang til skolen for det enkelte barnet, og det er viktig at foresatte opplever en reell medvirkning i forhold til sitt barn. Foresatte skal ha mulighet til å medvirke og samtykke til all informasjonsoverføring til skolen om sitt barn, se rutine om Informasjonsoverføring. Dersom det er foresatte med flerspråklig bakgrunn kan det være greit å bestille tolk i forkant. Foreldresamtalen på høsten har til hensikt å sikre god og tett oppfølging av barnet det siste året i barnehagen. Gjennom samtalen får foresatte anledning til å snakke om sitt barn og forventninger til barnehagen. Barnehagen informerer om planer for siste året og om hvordan barnet fungerer i barnehagen. Samtalen skal ta utgangspunkt i informasjonsskjemaets del B. Barnehagen og foresatte kan i fellesskap sette tiltak eller mål for å sikre en god tilrettelegging og utvikling og progresjon hos barnet. Ved usikkerhet om barnet trenger spesiell oppfølging kontaktes rette instans. Skolen informeres. Foreldresamtalen på våren i barnehagen skal ha fokus på barnets egne tanker om det å begynne på skolen og barnets ståsted før skolestart. De foresatte skal også få mulighet til å utveksle tanker rundt dette. I samtalen skal informasjonsskjemaet være sentralt. gjennomgås og fylles ut, gitt at foresatte ønsker det. For flerspråklige foreldre er det en fordel å bestille tolk for å unngå misforståelser. Kartleggingsskjema «Kartlegging for minoritetsspråklige elever» fylles ut av barnehagen ved barn med flerspråklighet. Skjemaer skal sendes til skolen før 1.juni. 7. FORELDRESAMTALE PÅ SKOLEN (etter skolestart) Tidspunkt: September-oktober Målgruppe: ELEVEN OG FORESATTE. KONTAKTLÆRER PÅ 1. TRINN Ansvar: REKTOR Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side50

51 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Den første formelle samtalen mellom skolen og de foresatte skjer som hovedregel i utviklingssamtalen med kontaktlæreren på høsten. I samtalen er det viktig at foresatte får komme med sine tanker og vurderinger om sitt barn, skolestarten og hvordan overgangen fra barnehagen fungerte. Avklaring av forventninger til hjem og til skolen bør være et element i samtalen. 8. ÅRLIG EVALUERING AV SAMARBEIDET MELLOM NETTVERKENE OG SKOLENE Tidspunkt: Oktober-november Målgruppe: ENHETSLEDERE I BARNEHAGE OG SKOLE Ansvar: ETAT OPPVEKSTST OG KULTUR For å sikre oppfølging av samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole har administrasjon i kommunen og rektor ansvar for god dialog seg imellom. Administrasjonen i kommunen innkaller skolene til møte en gang i året. I møtet skal det fokuseres på hvordan samarbeidet mellom barnehager og skolene fungerer og hvordan det kan videreutvikles. Det skal skrives referat fra møtet med tydeliggjøring av punkter til oppfølging og plassering av ansvar og fremdrift. Tema for møtet: 1. En generell vurdering av samarbeidet og forslag til forbedringer Vurdering av om følgende formål blir oppnådd: Gode rutiner for samarbeid mellom barnehager og skoler. En meningsfull sammenheng i opplæringsløpet det siste året i barnehagen og det første året på skolen. En trygg skolestart for barn som begynner på 1. trinn og for deres foresatte Tidlig innsats for barn med særskilte behov 9. KONTAKT MED FORESATTE TIL BARN SOM IKKE GÅR I BARNEHAGE Tidspunkt: Desember (hele året) Målgruppe: SKOLESTARTERE SOM IKKE GÅR I BARNEHAGE Ansvar: ETAT OPPVEKST OG KULTUR. Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side51

52 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Kontakt med foresatte til barn som ikke går i barnehage skjer gjennom hele året. På grunn av mobilitet i befolkningen kan det være vanskelig for kommunen å ha oppdatert oversikt over førskolebarn uten pedagogisk tilbud. For å sikre alle barn nødvendig oppfølging, skal skolen sende en oversikt til gjeldende kommune om innskrevne barn uten pedagogisk tilbud. Skolen informerer foresatte om at dette vil bli gjort. Den enkelte kommune har et spesielt ansvar for oppfølging av skolestartere som ikke har et barnehagetilbud før og etter innmelding. Foresatte til barn som ikke har barnehageplass skal informeres om barnehagetilbudet og få hjelp til å søke barnehageplass. Skole og skolekretsen har her et felles ansvar og må etablere et praktisk samarbeid for å få dette til. 10. FØRSKOLEDAGER/BESØKSDAGER Tidspunkt: UKE 21 eller 22 Forslag: Første uke i juni Målgruppe: ELEVER SOM SKAL BEGYNNE PÅ SKOLEN I AUGUST OG FORESATTE Ansvar: REKTOR Skolen gjennomfører førskole-/besøksdager i uke 21eller 22 Forslag: Første uke i juni. før barna starter på skolen. Forslag: førskoledager. Hensikten med førskoledager er å skape positive forventninger til skolestarten og bidra til at barn og foresatte opplever trygghet i forkant av og i forbindelse med skolestart. Barna blir kjent med skolebygningen og SFO fra innsiden slik at de kan orientere seg og finne frem. Barna får også mulighet til å treffe noen av de voksne på skolen, kommende medelever og oppleve hvordan en skoletime kan arte seg. Skolens observasjoner av barnet og den skriftlige informasjonen fra barnet, foresatte og barnehagen gir skolen verdifull kunnskap om enkeltbarns behov. Dette er viktig når skolestarten skal forberedes og klasser/baser settes sammen. Kontaktlærere og klasser/baser er ofte ikke avklart til førskoledagene. Kontaktlærere klar 1. februar. Dette bør barn og foresatte være forberedt på, slik at det ikke skapes forventninger om å treffe sin lærer og sin klasse på førskoledagene. Men det bør være lærere/ledere til stede som observerer barna. Forslag til eget avsnitt/egen del: Før skolestart: barn som har et annet morsmål enn norsk tar kartleggingsprøven «skolestartere». gjennomføres av førskolelærere i barnehagen. Leveres fagansvarlig for minoritetselever ved Halsen skole. Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side52

53 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Aktuelle linker: Barnehageloven: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: lanen.pdf Læreplan for kunnskapsløftet: html?id=1411 Kompetansemål etter 2. årstrinn i grunnskolen: Kunnskapsdepartementets veileder: Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole : 08/fra-eldsttilyngst-samarbeid-og-sammenh.html?id= Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side53

54 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. fvl. 13 første ledd nr. INFORMASJON OM BARNET FRA BARNET, FORESATTE OG BARNEHAGEN TIL SKOLEN OG SFO. Dette skjemaet fylles ut av barnehagen og foresatte i samarbeid med barneti foreldresamtalen våren før skolestart. Utfylling av skjemaet er frivillig for foresatte og sendes skolen hvis foresatte ønsker det. Hensikten med skjemaet er at foresatte skal være trygge på at skolen får den informasjonen om barnet som de trenger, slik at skolen er godt forberedt på møtet med hver enkelt elev. TIL REKTOR VED SKOLE Barnehagens navn: Barnets fornavn: Barnets etternavn: Fødselsdato: Har barnet hatt permisjon i løpet av barnehagetiden? Ja Hvis JA: Når, og hvor lenge? Nei Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side54

55 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE DEL A. Barnet deltar i denne delen av samtalen DETTE VIL JEG AT SKOLEN SKAL VITE OM MEG: DETTE TENKER JEG OM Å BEGYNNE PÅ SKOLEN: DEL B. Denne delen fylles ut av barnehagen og foresatte i samarbeid. OM BARNET Hva liker barnet å holde på med, og mestrer særlig godt? Beskriv barnets styrker: Beskriv kort hvordan barnet samhandler med andre barn i lek og sosiale aktiviteter: (tar kontakt, kommuniserer, leker over tid, løser konflikter, har venner, viser empati, annet) Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side55

56 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Er det situasjoner eller områder der barnet trenger spesiell omsorg/oppfølging? Er det andre forhold som dere mener skolen bør ha informasjon om? OM BARNETS SPRÅK Forslag til flere spørsmål vi ønsker inn på dette skjemaet: Er det noe spesielt du/dere ønsker å fortelle skolen om? Eks. mat, religion, andre ting? Kan barnet forstå og prate morsmålet godt? Ja/nei Kan barnet forstå norsk godt? Ja/nei Kan barnet prate norsk? Ja/nei Hvilket språk bruker barnet når det leker med venner hjemme? Hvilket språk bruker barnet når det prater med deg/dere? Hvis barnet prater med seg selv når det leker, hvilket språk prater det da? Oppgi barnets morsmål. Hvis annet enn norsk, beskriv eventuelt ferdighetene kort: Har barnet en adekvat norskspråklig forståelse? (Dvs. barnet forstår enkeltord og setninger, mer avanserte ord og setninger, individuelle og kollektive beskjeder, fortellinger, har språkforståelse i lek og aktiviteter, situasjonsavhengighet i forhold til forståelse m.m. i samsvar med det en bør forvente.) Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side56

57 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Ja. Nei.. Hvis nei, gi en kort beskrivelse: Har barnet adekvat talespråk på norsk? (Dvs. snakker barnet med enkeltord og/eller setninger, formidler fortellinger med begynnelse og slutt, stiller spørsmål, ber om hjelp, leker med rim/regler, bruker språket til å komme inn og ut av lek, bruker fortid, nåtid og fremtid m.m. i samsvar med det en bør forvente?) Ja.. Nei. Hvis nei, gi en kort beskrivelse: Har barnet adekvat uttale/artikulasjon? (Dvs. uttaler barnet ord og setninger med riktige og forståelige lyder, enkeltlyder, annet i samsvar med det en bør forvente?) Ja Nei Hvis nei, gi en kort beskrivelse: Annet vedrørende språk? (Andre språk, språkkunnskaper utover det som forventes, særlige interesser osv.) Vi samtykker i at dette skjemaet sendes til den skolen hvor barnet begynner. Samtykket er gitt i henhold til lov nr. 31 om behandling av personopplysninger kapittel II - Allmenne regler for behandling av personopplysninger. Hva det innebærer å gi samtykke følger av rutine nr. 2 i dette dokumentet er gjennomgått med den/de foresatte. Barnehagens leder sender dette skjemaet til skolen i lukket konvolutt innen 1. juni. Underskrift foresatt Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side57

58 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Underskrift foresatt Pedagogisk leder Barnehagens leder Skjemaet oppbevares i elev mappe på skolen i henhold til arkivlovens bestemmelser og Kommunes arkivinstruks. Opplysningene vil kun være tilgjengelig for ansatte i skolen som har tjenstlig behov for disse. Oslostandard Sammenhengen mellom barneskolene og ungdomsskolen rutiner og tiltak Halsen U.samarbeider med: Lånke skole, Skatval skole, Haraldreina skole, Elvran skole og Kvislabakken Stokkan U.samarbeider med: Fosslia skole, Kvislabakken og Halsen B. skole Hegra U.samarbeider med: Hegra b., Flora oppvekstsenter, Forradal oppvekstsenterog Skjelstadmark skole. Tidspunkt Tiltak Innhold Hvem Ansvarlig Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side58

59 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE deltar Oktober Varsel til foresatte om informasjon/ overlevering til ungdomskolen på kontaktmøter ev.ansvarsgruppemøter Rektor barneskolen Start okotber/se nest primo nov. Informasjonsutveksling Behov for spesialundervis ning Tilpasset opplæring Spesped/sosped - veil.hu tar initiativ. Kontaktlærer forbereder orienteringen. Notater gjøres under møtet. Søknadsfris t 1.des. Ekstra ressurser Barneskolene søker, men samråding/ samarbeid i forkant med spesped/sosped - veil HU I løpet av 7.trinn Våren Ut fra individuell vurdering inviteres HU med på ansvarsgruppemøter og lign. Barneskolen vurderer IOP Nye momenter Skjema på spes.ped elever fylles ut og levers ungdomsskolen (Tips Fosslia skole har et slik skjema) Samråding med ny kontaktlærer og HU og spes.ped/sos.pe d- veil. Barneskolen tar initiativ Kontaktlærer/te am 7.trinn Gjensidig Spes.pedlærerne på barneskolen Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side59

60 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Mars Møte med foreldrene på barneskolen Orientering om skolen, grupper Elevene får ønske ca 3de vil være i gruppe med. Kontaktlære re i b.skolen innkaller Rektor Samtaler med foresatte. B.skolen kjenner elevene best og foreslår grupper. April / mai U.skolen sender kontaktlærerne i b.skolen utkast til nye grupper Eventuelle henvendelser fra foresatte etter offentliggjøring en går til U.skolen Rådgiver Informasjon og valg av andre fremmedspråk eller fordypning i norsk eller engelsk, eller arbeidslivfag (forsøk på og Ha.U) Besøke barneskoletrinn ene ev.sammen med elever. Infomøte på u.skolen for foresatte. Mai Nye gruppelistene gjøres kjent via barneskolen U.skolen sender nye lister Kontaktlærer deler ut Juni Bli kjent med U.skolen Rektor Ca.3 timer Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side60

61 STJØRDAL KOMMUNE KVALITETSSIKRING AV SAMMENHENGEN MELLOM BARNEHAGE- BARNESKOLE - UNGDOMSSKOLE Individuelle opplegg for enkeltelever Høst BLI kjent arrangement Tidlig på høsten etter oppstart 8.trinn Nye kontaktlærere Foresatte i samråd med kontaklærere. NB! Samarbeidsutvalget ønsker at det spesialpedagogiske arbeidet fortsetter ved ungdomsskolen. Unngå å starte på nytt! Foreldre bør være informert før skolestarten i 8. trinn om spesialundervisningens innhold og organisering. Drøfting: Organisere hospitering av lærere mellom barne-og ung.skolen Fagsamarbeid mellom barne- og ung.skolen. Sammenhengen barnehage skole KVALITETSSIKRING FOR ALLE BARN OG FORELDRE Side61

62 Høringsuttalelse fra Samarbeidsutvalget ved Haraldreina skole ang. sak 12/12 Kvalitetssikring av sammenhengen mellom barnehage barneskole ungdomsskole Til stede på møte : Frode Aune, Hilde P. Røddesnes, Greta Aune, Ragnhild K. Sundseth, Mads Weiseth, Liv Bente Resell Forfall: Martha H. Berbu, Linn Anta Finnehaug, Ruben Skjelstad Samarbeidsutvalget har følgende kommentarer til årshjulet: Foreldresamtaler i barnehagene i april/mai (informasjonsoverføring til skolen) er for sent. Nytt forslag: Vi avtaler tidspunkt i de ulike nettverkene, men skolen må få overført opplysningene før førskoledagene Det er viktig at det er med tolk i drøftingen mellom foreldre og barnehage ang. utsatt/fremskutt skolestart Det er et sterkt ønske at det arbeides systematisk med Språksprett el.lign. i samtlige barnehager. Skjema 5: Det er for sent med informasjonsoverføring til skolen 1. juni. Men dette er vel også noe som kan drøftes i nettverket og synliggjøres i planen for kommende skoleår. Del B: På dette skjemaet er det viktig å stille spørsmål ang. barnets atferd. Samarbeidsutvalget har følgende kommentarer til Sammenhengen mellom barneskolene og ungdomsskolen rutiner og tiltak: Det er ikke ønskelig at det gis mulighet for å forandre de oppsatte gruppene etter at de er oversendt ungdomsskolen Søknadsfrist PPT 1. desember gjelder vel ikke lenger? Bli-kjentdag i juni. Det er en fordel at gruppene/klassene er klar slik at elevene jobber sammen med klassen «sin» denne dagen Klassekontakter på 7. trinn bør møtes og bestemme kveld/kvelder der elevene møtes for å ha disco eller lignende. Hensikten er å bli noe kjent før ungdomsskolen. Pr. dato er ikke dette koordinert, og det er elever på de ulike skolene som sender henvendelse om slike arrangement. Haraldreina Liv Bente Resell Sekr. Side62

63 Møte i Samarbeidsutvalget ved Forradal Oppvekstsenter Tilstede:, Tove Karlsen, Solunn Almli, Marit Aadal, Jostein Bidtnes, Kristin Rolseth Øygarden, Høringsuttalelse til plan overgang bhg skole: Planen er svært detaljert. Bra at den forplikter alle uansett skole eller barnehage. Nettverk som forplikter til samarbeid- Ikke nettverkene som skal samarbeide, men hver bhg opp mot hver skole. Behov for en konkretisering! Frister, Eks. frist for oppmelding til ppt. ikke datofestet, men med 3 ukers frist for behandling. Forslag: Personale fra bhg følge over i skolen første uke om dette er mulig! Returbesøk i oktober ikke nødvendig. Behov for nummererte punkter og sidetall i planen!!! Om elever blir spurt,- hvem de vil gå sammen med, i overgang skole- U skole, og ingen ønsker skal følges må de heller ikke spørres! For Forradal samarbeidsutvalg Solunn Almli Side63

64 Høringssvar til Kvalitetssikring av sammenhengen mellom Barnehage Barneskole Ungdomsskole Hegra SU Samarbeidsutvalget ved Hegra Barnehage ser positivt på forslaget til ny kommunal plan for sammenhengen mellom barnehage og skole. Det er tydelig at det er gjort et godt forarbeid med denne planen. Vi ser likevel rom for en del forbedringer. Innledningsvis kan det nevnes at høringen bør gjøres lettere tilgjengelig. Den er ikke lagt ut på kommunens hjemmesider, og vi har heller ikke fått annen tilgang på digital versjon i et redigerbart format, noe som vanskeliggjør arbeidet med høringen. Vi ser ingen grunn til å unnta denne høringen fra offentlighet. Punktnummerering i hele dokumentet og/eller sidetall er også et hendig grep som bør vurderes for å gjøre det lettere å henvise til hvilken del av planen det til enhver tid er snakk om. I dette høringssvaret benyttes manuelt opptalte sidetall, avsnitt og sitater og for å angi hvor vi ser behov for endringer. Nummererte kommentarer i fortløpende rekkefølge: 1. Side 1 første avsnitt: Det er de foresatte som har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Tillegg: og utvikling. Begrunnelse: Selv om barnehage og skole har et stort ansvar for sine fagområder, er det alltid de foresatte som har hovedansvaret for barnets utvikling også faglig, med bistand fra skole og barnehage. Å bare nevne hovedansvar for oppdragelse insinuerer indirekte at vi ikke har det for andre områder. 2. Side 2 Siste avsnitt: Planen skal følges slik den står. Dersom det skal være endringer må det ha vært diskutert i nettverket og synliggjort i planen for kommende år. Endringsforslag: Planen skal følges slik den står. Dersom noen ser behov for endringer i ettertid kan disse foreslås ved neste revidering av kommunal plan. Begrunnelse: Dette punktet slår seg selv i hjel. Man skal følge planen, men egentlig kan man endre den ganske lett!?! Legges det altså opp til at det skal utarbeides lokale planer for hvert enkelt nettverk? Hvem kvalitetssikrer disse? Og vil FAU bli tatt med i prosessen? Om det er behov for lokale endringer, som ikke reduserer kvaliteten, bør disse kunne ivaretas gjennom formuleringen på side 1 femte avsnitt: Rutinene kan gjøres mer detaljerte når barnehagen og skolen er enige om dette. 3. Hele årshjulet. Tillegg: Tydeligere struktur. Beskrivende, uthevet, overskrift på hvert tema i hver enkelt celle under kolonne Innhold. Angi lokalitet, hvor aktiviteten skal foregå. Begrunnelse: Årshjulet er ganske slitsomt å orientere seg i. I og med at samme årshjulet omtaler både barnehagen og skolens aktivitet vil det være nyttig med litt mer grunnleggende info. 4. Side 3 Rad August, kolonne Innhold: Lærere gjennomgår informasjonsskjema fra barnehagen og de som begynner på skolen til høsten, Endringsforslag: Lærere gjennomgår informasjonsskjema fra barnehagen og de som begynner på skolen DENNE høsten, Begrunnelse: Ved skolestart er det allerede høsten hva angår skoleterminologi. Det blir først senere i planen klart at det ikke er snakk om høsten et år etter. Ved skolestart er det også Side 1 av 4 Side64

65 Høringssvar til Kvalitetssikring av sammenhengen mellom Barnehage Barneskole Ungdomsskole Hegra SU meget travelt i skolen så gjennomgang av informasjonsskjema bør også skje når de mottas på våren, noe vi kommer tilbake til senere i høringssvaret. 5. Side 3 Rad Sept/okt, kolonne Hvem deltar: Kontaktlærer. Tillegg: Foresatte, elever. Begrunnelse: Det er lite fruktbart for kontaktlærere å holde utviklingssamtaler alene. ;-) Selv om det kanskje anses som en selvfølge er foresatte nevnt som deltagere i andre punkt. Det er også en fin mulighet til å poengtere at elever bør være med på utviklingssamtalene. 6. Side 4 Rad Frist 1. november, kolonne Innhold: Før henvisning skal det Tillegg: Oppmelding av barn med behov for ekstra støtte. Begrunnelse: Her mangler i hvert fall en overskrift. Teksten går rett på sak, men man må bare indirekte slutte seg til hva det handler om. 7. Side 4 Rad Frist 1. desember, kolonne Innhold: Skolen gir beskjed om hvilke barn som ikke har barnehageplass. Endringsforslag: Skolen GIS beskjed Begrunnelse: Det virker ulogisk at skolen skal gi beskjed om dette. Det har de intet grunnlag for å vite noe om. Vi tror det skal være at skolen gis beskjed om det, fra barnehagen. 8. Side 5 Rad Frist 1. mars, kolonne Innhold. Endringsforslag: Litt vel mange P-er og T-er inni der vel? 9. Side 5 Rad April, kolonne Innhold: (avstand kan begrense) Endringsforslag: Fjernes. Begrunnelse: Hvordan begrenser man et besøk grunnet avstand? Vi frykter at det vil i realiteten her være snakk om å unnlate helt å foreta enkelte besøk, med avstand som begrunnelse. Noe som ikke er akseptabelt. Enkelte barns rett til en hensiktsmessig overgang fra barnehage til skole kan ikke forbigås bare på grunn av avstand mellom disse. Spesielt er dette viktig med dagens barnehagesystem hvor man risikerer å få barnehageplass både her og der, og ikke nødvendigvis i nærheten av skolen barnet sogner til. Dersom avstand blir et uoverkommelig problem med trange budsjetter, må barnehagen finne løsninger for eksempel gjennom å alliere seg med foresatte som sjåfører, eventuelt få skriftlig godkjenning til at barna kan fraktes i ansattes privatbiler. Men, mener kommunen alvor med å oppfylle barnas rett til en myk overgang, må de i utgangspunktet se til at enhetene har tilstrekkelige midler til transport. 10. Side 5 Rad April, kolonne Innhold: Besøket er uformelt og kan foregå både ute og/eller inne Tillegg:. Skolestarterne skal også få sitt første møte med en eventuell fadderklasse eller skolens 1. trinn, og få tid til lek og aktiviteter på skoleområdet. Begrunnelse: Formuleringen i høringen åpner muligheten for å bare gå tur og se på skolebygget. Vi ser ingen grunn til å ikke legge mer forpliktelser i et slikt første møte med skolen, når man likevel tar turen. At skolestarterne får litt tid på seg til å fordøye inntrykk etter å ha møtt elever og deltatt i lek i en uformell setting på skolens område vil ha positiv effekt på den helhetlige prosessen. Side 2 av 4 Side65

66 Høringssvar til Kvalitetssikring av sammenhengen mellom Barnehage Barneskole Ungdomsskole Hegra SU Side 5 Rad Frist 10. april, kolonne Innhold: Endringsforslag: Begrunnelse: Angitt adresse fungerer ikke. 12. Side 5 Rad Uke 21 og 22, kolonne Innhold: Bygge kjennskap og trygghet omkring skolestart Tillegg: Bygge kjennskap og trygghet omkring skolestart, gjennom sosialt samvær med elever og motiverende aktiviteter. Begrunnelse: Her kan det legges nyttige føringer for at førskoledagene både skal inneholde samvær med medelever og positive, tilrettelagte læringsaktiviteter. Vi er klar over at dette spesifiseres nærmere i Rutinepunkt 10, men ser ikke det som noen grunn til å ikke ta med denne enkle formuleringer her også. 13. Side 5 Rad Uke 21 og 22, kolonne Innhold: Skoleledelsen og sosiallærer/ressursteam gjør seg kjent med informasjon som er oversendt fra barnehagen. Endringsforslag: Skoleledelsen, kontaktlærer for neste års skolestartere og sosiallærer/ressursteam gjør seg kjent med informasjon som er oversendt fra barnehagen. Begrunnelse: Det bør tilstrebes at neste års kontaktlærer er kjent i forkant av førskoledagene. Dette bør kunne la seg gjøre, så lenge det ikke er utskiftninger i staben. Neste års kontaktlærer bør få tilgang på informasjonsskjemaene tidligst mulig, da det er i seneste laget å lese disse etter skolestart. 14. Side 12 Rutinepunkt 10, Knutepunkt 3: Barna får også mulighet til å treffe noen av de voksne på skolen, kommende medelever og oppleve hvordan en skoletime kan arte seg. Tillegg: Skolestarternes kommende kontaktlærer bør ha en fremtredende rolle i avvikling av førskoledagene, dersom det er avgjort hvem denne blir. Likeledes er det hensiktsmessig at elevene får delta i lek og tilpassede, morsomme aktiviteter sammen med en eventuell fadderklasse. Begrunnelse: At neste års kontaktlærer fremstår som en hovedperson og aktivitetsleder for skolestarterne under førskoledagene er et såpass viktig element i en trygg overgang, at skolen bør prioritere høyt å få dette på plass i tide. Skoler som har en fadderordning på plass for å lette skolestarternes integrering, bør benytte muligheten til å la disse komme i gang med å danne relasjoner på et tidligst mulig tidspunkt. Nytten av å danne relasjoner mellom skolestarterne og fadderklassen i en organisert setting, med motiverende faglige aktiviteter, kan ikke undervurderes. Man knytter lettere bånd ved å gjøre ting sammen. Det vil også gi gode muligheter til å gjøre noen observasjoner om hvem som passer som fadder for hvilke skolestartere. 15. Side 12 Rutinepunkt 10, Knutepunkt 5: Kontaktlærere og klasser/baser er ofte ikke avklart til førskoledagene. Dette bør barn og foresatte være forberedt på, slik at det ikke skapes forventninger om å treffe sin lærer. Endringsforslag: Alle skoler bør tilstrebe å ha avklart hvem som skal være kontaktlærere for skolestarterne i tide til førskoledagene. Dette vil dessverre ikke være mulig i alle tilfeller, og det bør derfor ikke skapes for store forventinger om å treffe sin lærer. Side 3 av 4 Side66

67 Høringssvar til Kvalitetssikring av sammenhengen mellom Barnehage Barneskole Ungdomsskole Hegra SU Begrunnelse: At neste års kontaktlærer fremstår som en hovedperson og aktivitetsleder for skolestarterne under førskoledagene er et såpass viktig element i en trygg overgang, at skolen bør prioritere høyt å få dette på plass i tide. Vi håper dere finner dette høringssvaret nyttig i det videre arbeidet med planen. Ta gjerne kontakt om noe er uklart. Vedtatt av Hegra SU, Side 4 av 4 Side67

68 Side68

69 SAK 10/2012: HØRINGSUTTALELSE SAMMENHENG BARNEHAGE SKOLE: UTTALELSER: Veldig bra med en slik plan, sikre en god overgang for barna. Barnehagen har gode erfaringer med hospitering, men den kan godt vente til i mai. Både for å ha kontaktlærer klar, og for at det ikke skal bli så lang ventetid for barna. Viktig at det er ressurser til å gjennomføre dette, slik at planen blir fulgt/prioritert. Informasjonsoverføring: vi er skeptisk på en slik skriftlig overføring. Budskapet kan bli mottatt og tolket på en annen måte enn det er ment. I tillegg blir det mange papir, mye info og ta innover seg. En må spør seg: hvilken info trenger mottaker, og trenger den slik info om alle barn? Vårt forslag er å bruke skjemaet i samtale foreldre barnehage, og at de i felleskap blir enig om hva er det greit at skola får info om, og at den infoen blir gitt muntlig etter hospitering og Bli kjent dager. Vi har og god erfaring med at skolen har samtaler med foreldrene før skolestart et møte barnehagen og blir med på om foreldre og/eller barnehagen synes det er viktig. Fokus: til det beste for barnet. Side69

70 SAK 10/2012: HØRINGSUTTALELSE SAMMENHENG BARNEHAGE SKOLE: UTTALELSER: Veldig bra med en slik plan, sikre en god overgang for barna. Barnehagen har gode erfaringer med hospitering, men den kan godt vente til i mai. Både for å ha kontaktlærer klar, og for at det ikke skal bli så lang ventetid for barna. Viktig at det er ressurser til å gjennomføre dette, slik at planen blir fulgt/prioritert. Informasjonsoverføring: vi er skeptisk på en slik skriftlig overføring. Budskapet kan bli mottatt og tolket på en annen måte enn det er ment. I tillegg blir det mange papir, mye info og ta innover seg. En må spør seg: hvilken info trenger mottaker, og trenger den slik info om alle barn? Vårt forslag er å bruke skjemaet i samtale foreldre barnehage, og at de i felleskap blir enig om hva er det greit at skola får info om, og at den infoen blir gitt muntlig etter hospitering og Bli kjent dager. Vi har og god erfaring med at skolen har samtaler med foreldrene før skolestart et møte barnehagen og blir med på om foreldre og/eller barnehagen synes det er viktig. Fokus: til det beste for barnet. Side70

71 Sammenhengen mellom barneskolene og ungdomsskolen rutiner og tiltak Halsen U.samarbeider med: Lånke skole, Skatval skole, Haraldreina skole, Elvran oppvekstsenter. Stokkan U.samarbeider med: Fosslia skole og Halsen B. skole og Kvislabakken skole. Hegra U.samarbeider med: Hegra b., Flora oppvekstsenter, Forradal oppvekstsenter og Skjelstadmark oppvekstsenter. Tidspunkt Tiltak Innhold Hvem deltar Ansvarlig Oktober Varsel til foresatte om informasjon/ overlevering Rektor barneskolen Til ungdomskolen Start okotber/sen est primo november Informasjonsutveks ling Behov for spesialundervisn ing Tilpasset opplæring Spesped/sosped - veil.hu tar initiativ. Kontaktlærer forbereder orienteringen. Notater gjøres under møtet. Søknadsfrist 1.des. Ekstra ressurser Barneskolene søker, men samråding/ samarbeid i forkant med spesped/sosped - veil HU I løpet av 7.trinn Våren Ut fra individuell vurdering inviteres HU med på ansvarsgruppemøte r og lign. Barneskolen vurderer IOP Samråding med ny kontaktlærer og HU og Barneskolen tar initiativ Kontaktlærer/te am 7.trinn Side71

72 Nye momenter spes.ped/sos.pe d- veil. Gjensidig Mars Møte med foreldrene på barneskolen Orientering om skolen, grupper Elevene får ønske ca 3de vil være i gruppe med. Kontaktlære re i b.skolen innkaller Rektor Samtaler med foresatte. B.skolen kjenner elevene best og foreslår grupper. April / mai U.skolen sender kontaktlærerne i b.skolen utkast til nye grupper Eventuelle henvendelser fra foresatte etter offentliggjøringe n går til U.skolen Rådgier Informasjon og valg av andre fremmedspråk eller fordypning i norsk eller engelsk, eller arbeidslivfag (forsøk på og Ha.U) Besøke barneskoletrinne ne ev.sammen med elever. Infomøte på u.skolen for foresatte. Mai Nye gruppelistene gjøres kjent via barneskolen U.skolen sender nye lister Kontaktlærer deler ut Juni Bli kjent med U.skolen Rektor Ca.3 timer Individuelle opplegg for Nye kontaktlærere Side72

73 enkeltelever Høst BLI kjent arrangement Tidlig på høsten etter oppstart 8.trinn Foresatte i samråd med kontaklærere. Side73

74 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U63 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Christine Elveland Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 7/ Årsrapport - salgs- og skjenkekontroller 2012 Rådmannens forslag til vedtak: Kontrollselskapets årsrapport for 2012 tas til orientering. Til formannskap, komiteer, nemnder: Vedlegg: Årsrapport for 2012 Saksopplysninger: I følge alkoholloven 1-9 tilligger det kommunen å føre kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol og statlig bevilling etter 5-3, første ledd (befalsmesser m.v.). I alkoholforskriften 9-2 heter det: Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kommunen skal sikre at kontrollen er rettet mot de forhold som synes hensiktsmessige etter en vurdering av de lokale forhold. Stjørdal kommune har avtale med NOKAS Security. I vedlagte rapport gjør NOKAS Security rede for sine erfaringer med salgs- og skjenkestedene i Skjenkebevillingskontroller: Det er utført 66 kontroller. Etter bevillingsmyndighetens ønske, er de fleste kontrollene utført sent fredag og lørdag kveld og så nært stengetid som mulig. I tillegg til kontroll av skjenkestedene, er det lagt vekt på god dialog med de ansvarlige på utestedene. Side74

75 Salgsbevillingskontroller: Det er utført 48 kontroller. Også i 2012 har det vært stor fokus på butikkenes rutiner for å be om legitimasjon. Vurdering: Rådmannen er tilfreds med utøvelsen av salgs- og skjenkebevillingskontrollene i NOKAS Security deltar også sammen med bevillingshaverne, politiet og bevillingsmyndigheten på samlinger i regi av prosjektene Ansvarlig Skjenking og Ansvarlig Salg. Det er rådmannens oppfatning at den gode dialogen som er etablert under gjennomføringen av kontrollene, legger grunnlag for videre god dialog på samlingene. Årsrapporten legges frem for Komité Levekår til orientering. Side75

76 Side76

77 Side77

78 Side78

79 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U63 Arkivsaksnr: 2013/414-6 Saksbehandler: Preben Dahle Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 8/ Saksframlegg serverings- og skjenkebevilling Bamses AS Rådmannens forslag til vedtak: Bevillingshaver: Bamses AS, orgnr Skjenkested: Bamses AS, Kjøpmannsgata 5 Daglig leder: Stig Ole Teigen Styrer: Stig Ole Teigen f Stedfortreder: Idar Husby f Skjenkested: Søknaden gjelder innendørs areal på 190 kvm. med plass til 140 gjester, og skjenkeareal utendørs på 60 kvm. med 70 sitteplasser. Skjenketider: Det innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 med skjenketid: mandag - torsdag, inne kl , ute , åpningstid fredag - lørdag, inne , ute , åpningstid søndag/ helligdager, inne , ute , åpningstid Det innvilges skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk gruppe 3 med skjenketid: mandag - torsdag, inne kl , ute , fredag - lørdag, inne , ute , søndag, inne , ute , helligdager, inne , ute For 1 juledag skal det skjenkes som det var en hverdag. Dvs. gruppe 1, 2 og 3 frem til kl Side79

80 Det innvilges ikke skjenkebevilling for gruppe 3 mandag til torsdag fra kl til 1300 og fra kl til 0100, samt søndag fra 1200 til 1300 og fra kl til Grunnlaget for dette er retningslinjene til Stjørdal kommune pkt. 2 bokstav d vedrørende skjenketider i Stjørdal kommune og alkoholloven 4-4, 2 ledd. Bevillingen gis til og med Vilkår: Det skal ikke være pengespillautomater i tilknytning til skjenkestedet. Bevillingshaver skal delta i prosjektet Ansvarlig Vertskap. Internkontroll må være dokumentert innen en måned etter at bevilling er gitt. Saksopplysninger: Bamses AS, orgnr , søker om serverings- og skjenkebevilling for drift av Bamses AS, Kjøpmannsgata 5. Søknaden mottatt Det søkes om skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk gruppe 3 med skjenketid: mandag - torsdag, inne kl , ute , åpningstid fredag - lørdag, inne , ute , åpningstid søndag/ helligdager, inne , ute , åpningstid Etter retningslinjene for behandling av skjenke- og salgsbevillinger i Stjørdal kommune er det satt visse begrensninger i forhold til skjenketidene. - Søndag til torsdag: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 fra kl til kl , gruppe 3 fra kl Fredag/lørdag/dag før offentlig høytidsdag/offentlig høytidsdag/dag før helligdag/helligdag: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 fra kl til kl , gruppe 3 fra kl til kl , med unntak av 1. juledag. Dette tilsier at Stjørdal kommune ikke kan innvilge skjenking for tidspunktene det er søkt om. Det innvilges ikke skjenkebevilling for gruppe 3 mandag til torsdag fra kl til 1300 og fra kl til 0100, samt søndag fra 1200 til 1300 og fra kl til Søknaden gjelder innendørs areal på 190 kvm. med plass til 140 gjester, og skjenkeareal utendørs på 60 kvm. med 70 sitteplasser. Det er i søknaden oppgitt at perioden for uteservering er til Det er opplyst at ute og inne areal er det samme som tidligere. Dvs. det er ingen endring i forhold til virksomheten som gikk konkurs. Side80

81 Som daglig leder søkes Stig Ole Teigen f , og som styrer Stig Ole Teigen. Som stedfortreder søkes Idar Husby f Det er også vist til at huseier Per Erik Olsen f vil ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Stig Ole Teigen har avlagt kunnskapsprøven i alkoholloven og etablererprøven. Stedfortreder Idar Husby har avlagt kunnskapsprøven i alkoholloven den Det er innhentet uttalelse fra Skatteoppkreveren og Lensmannen. Ingen har noe å bemerke til at søknaden innvilges. Bamses AS er samme konsept som Bamses Pub AS. Det er samme eier og samme drift. Nytt er at det er ny stedfortreder, samt at eieren av bygget er oppgitt til å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Alkoholloven 1-7a: «Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling.» Etter denne paragrafen kan kommunen legge vekt på om personer med vesentlig innflytelse kan sies å være egnet til å ha bevillingen. Dvs. at det kan legges vekt på kommunens tidligere erfaring med stedet. I tilfellet med ny Bamses AS er eier og daglig leder den samme som i Bamses Pub AS. Dvs. at det er relevant å legge vekt på hvordan driften av Bamses Pub AS har vært praktisert. Det er i den forbindelse noen forhold kommunen vil trekke frem. Den ble det gjennomført en skjenkekontroll ved Bamses Pub AS. Under denne kontrollen ble det observert overskjenking og skjenking etter stengetidens utløp. Det ble den sendt ut varsel om inndragning av skjenkebevillingen. Tilsvar på dette varselet ble levert av Line Woldmo den Komite levekår fattet i sitt møte den slikt vedtak: Bamses Pub AS s skjenkebevilling inndras i en uke, i perioden , dvs. uke 45. I Bladet den ble det opplyst at Line Woldmo hadde solgt seg ut av Bamses Pub AS. Det ble ikke informert om hvem som hadde kjøpt opp hennes aksjer. Den tilskrev kommunen Bamses Pub AS med spørsmål om eier av aksjene, samt opplysninger om at de måtte søke om ny skjenkebevilling. Det ble sendt purring pr. mail den og Det er senere opplyst muntlig fra Stig Ole Teigen at de hadde forsøkt å komme i kontakt med undertegnede, men ikke lykkes. Den ble det igjen gjennomført en skjenkekontroll ved Bamses Pub AS. Under denne kontrollen ble det observert en person som kontrolløren tolket som åpenbart beruset. Den sendte kommunen på nytt ut et brev om inndragning av skjenkebevillingen. Dette ble sendt ut rekommandert den Den ble dette brevet returnert til kommunen som ikke hentet. Den ble Bamses Pub As slått konkurs. Den ble det i en artikkel i Bladet opplyst at Stig Ole Teigen hadde kjøpt opp konkursboet og dannet nytt et nytt aksjeselskap. Det ble samtidig opplyst om at han åpnet Side81

82 dørene og ville ha åpnet gjennom helgen. Den påfølgende uken tok Stig Ove Teigen selv kontakt med kommunen og fikk informasjon om at han ikke hadde skjenkebevilling. Bamses AS har siden dette tidspunktet vært stengt. Stig Ove Teigen har siden Bamses AS stengte dørene vært jevnlig i kontakt med kommunen for å få ordnet med papirene slik at de kan åpne dørene igjen. Hensikten med å vise til disse hendelsene er å vurdere om Stig Ove Teigen fyller vilkårene i alkoholloven 1-7a. Loven åpner for at det er opp til kommunens skjønn om de vil innvilge en søknad om bevilling eller ikke. Det bør bemerkes at i en vurdering av om en skjenkebevilling skal innvilges skal det tas hensyn til tidligere forhold som kan ha betydning for hvordan virksomheten drives. Dvs. i dette tilfellet vil forhold som fant sted under Bamses Pub AS ha betydning for vurderingen av ny Bamses AS. Denne vurderingen må sees opp mot hva personen har gjort for å rette opp i de tidligere forholdene. Stig Ove Teigen har jevnlig vært i kontakt med kommunen for å få søknaden i orden. Han har oppgitt ny stedfortreder for skjenkebevillingen, samt at det er opplyst at huseieren vil ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Erfaringen kommunen har gjort seg under samtalene med han er at han nå vil forsøke å rette opp i de forhold som tidligere har vært utfordringer. Dvs. å sørge for at pubens økonomi er under kontroll, jobbe for at de ansatte overholder regler og retningslinjer og ha bedre kontroll på papirene. Det er i søknaden også vist til de forskjellige rollene som de ansatte skal ha på puben. På denne bakgrunnen har Rådmannen lagt til grunn at Bamses AS sin søknad innvilges, men begrenses til å gjelde for en periode på ett år frem til Grunnlaget for dette er å gi Bamses AS en mulighet til å bevise at de har rettet opp tidligere forhold. Bamses AS må ut fra dette sette frem en ny søknad i god tid før denne perioden løper ut. I kommunens retningslinjer pkt. 7 heter det: "Det skal ved hver søknad om skjenkebevilling vurderes om det skal stilles krav om - godkjente dørvakter - deltakelse i Ansvarlig Vertskap - tilstrekkelig belysning utenfor utestedene fram til en time etter stengetid enkelte dager" Videre: "For nye bevillinger skal det settes vilkår om at internkontroll er dokumentert innen en måned etter at bevilling er gitt." Vurdering: Etter rådmannens vurdering vil det være naturlig å stille krav om godkjente dørvakter og belysning etter stengetid. Restauranten anses å være i målgruppen for deltakelse i Ansvarlig Vertskap. Det settes også som vilkår at internkontroll er dokumentert innen en måned etter at bevilling er gitt. Det tilrådes at serverings- og skjenkebevillingen gis med ovennevnte vilkår. Side82

83 Side83

84 Side84

85 Side85

86 Side86

87 Side87