Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais

Transkript

1 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais

2 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi

3 Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud / ofinsrud@bbnett.no 2653 Vestre Gausdal Per Øivin Sola / sola@kjottfe.no Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt / ogrundt@online.no Imsroa, 2480 Koppang Ole Bjørner Flittie / oflitti@start.no 2665 Lesja Annonsesalg Fredrik Solberg / fredrik.solberg@hotmail.com Bjørningstad gård, 1617 Fredrikstad Design/repro/trykk idé trykk as, Hamar Annonsefrist CharolaisNytt 2/2010: 5. april 2010 Styret Leder Øystein Finsrud / ofinsrud@bbnett.no 2653 Vestre Gausdal Nestleder Geir Lillevik / oppegar@online.no Oppegård, 8700 Nesna Kasserer Hans Terje Hamremoen / hamremoen@online.no Hamremoen gård, 3535 Krøderen Styremedlem Odd Grundt / ogrundt@online.no Imsroa, 2480 Koppang Styremedlem Fredrik Solberg / fredrik.solberg@hotmail.com Bjørningstad gård, 1617 Fredrikstad Avlsutvalg Runar Bakke / runa-ba@frisurf.no Elvehøy, 3330 Skotselv Geir Lillevik / oppegar@online.no Oppegård, 8700 Nesna Fokus på seminbruk og medlemspleie Det er en stor og ansvarsfull oppgave jeg nå går igang med som ny leder for Norsk Charolais. En organisasjon som har vokst fra 148 medlemmer i 1999 til ca. 350 i 2010 og som med det er Norges største organisasjon for kjøttferasene. At jeg tar over etter Erling Gresseth, som i 12 år har ledet NCH til det nivå vi er på i dag, gjør ikke jobben enklere. Det skal mye til å overgå Erlings glødende engasjement og hans utrettelige jobb for å fronte både Charolais og organisasjonen. Jeg vil takke Erling for den innsats han har gjort for Norsk Charolais gjennom alle disse årene. For at en organisasjon skal lykkes, er en avhengig av tillitsvalgte som er engasjerte og som er villige til å yte det som trengs. Norsk Charolais har gjennom tidene hatt mange slike personer i styret. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til å skape den solide organisasjonen vi har i dag. Det som er oppnådd i NCH til nå, skal på ingen måte bli noen sovepute, men et godt grunnlag å bygge videre på. Arbeidsplanen for 2010 som ble vedtatt på årsmøtet, viser at det skal satses også i år. Vi prioriterer også i 2010 økt seminsalg øverst på lista. Seminbruken for oktober og november har økt med 11 prosent så det er grunn til å tro at både mjølke produsenter og krysningsbesetninger inseminerer mer med Charolais. Etter vår satsing med to utgivelser av Charolaisinfo i 2009, hvorav det siste nummeret gikk til alle som mottar bladet Buskap, har vi stor tro på at seminsalget for Charolais i år skal nå nye høgder. Medlemsverving og pleie av eksisterende medlemmer er også noe vi setter høyt på arbeidsprogrammet. Norsk Charolais hadde en økning på 37 medlemmer i 2009 og vi ser stort potensiale når det gjelder å verve flere. Som medlem i NCH skal en føle at en har igjen noe for medlemskapet og vi fortsetter med Charolaisnytt, samt utenlandstur og sommertreff annet hvert år. Vi vil også forsøke og gjøre hjemmesiden vår til et bedre produkt. For å oppnå målene med seminbruk og flere medlemmer, er arbeidet med avlen det viktigste. Vi skal i år revidere og justere avlsmålene med tanke på å gjøre Charolais som rase om mulig enda bedre. Når det gjelder avl er det også mye hver enkelt medlem kan gjøre. Det er viktig at så mange som mulig er medlem og registrerer alle opplysninger i Storfekjøttkontrollen. Blant annet er vektregistrering noe av det viktigste for å få sikre tall bak avls indeksene. Jeg vil oppfordre alle til å bidra med det de kan på dette området. Til slutt vil jeg på vegne av styret takke for tilliten vi er vist. Jeg ser fram til et godt samarbeid med styret og ikke minst medlemmene i året som kommer. Det er tross alt dere vi er valgt av og for deres interesser vil skal jobbe. Med ønske om nok et fremgangsrikt år for Norsk Charolais! Øystein Finsrud Øystein Finsrud Leder i NCH Leder Ole Bjørner Flittie / oflitti@start.no 2665 Lesja Forsidebilde: Tegning: Oddmund Mikkelsen 3 Charolais-Nytt

4 Kalvingsvansker tas på alvor i avlsarbeidet Vinteren var det mye diskusjon i Charolaismiljøet om kalvingsvansker med bruk av Charolais. Dette må tas på alvor og er også blitt tatt på alvor av raselaget, avlsutvalget i raselaget og av TYR. Samtidig er det viktig å understreke at mange tiltak er allerede satt i verk, men som vi ikke har fått effekten av ennå. Vegard Urset, Avlssjef, TYR Mange i norsk landbruk har hatt en oppfatning om at kjøttfe gir mye kalvingsvansker. Dette er et renommé vi vil kvitte oss med. Det er til dels korrekt at ved bruk av kjøttfe øker risikoen for kalvingsvansker. Dette skyldes at kjøttfe er avlet for kjøttproduksjon og dermed indirekte for tilvekst. Det er en genetisk sammenheng mellom økt tilvekst og høyere fødselsvekter. Vi vet videre at økte fødselsvekter øker risikoen for fødselsproblemer da dette gir en større kalv som skal gjennom moras fødselsveier. Samtidig er det flere tiltak som kan settes inn for å redusere faren for kalvingsvansker i den enkelte besetning. Det første og mest effektive tiltaket er riktig fôring i forkant av kalving. Sterk fôring av kua rett før kalving gir økt fostervekst. Videre er det viktig å være bevisste på hva slags mordyr en har. En skal for eksempel ikke bruke kjøttfe på små kyr av små mjølkeraser. Sist men ikke minst er valg av kjøttfeokse veldig viktig. Okser med avlsverdier som tyder på at avkommene får høye fødselsvekter eller som har gitt mye kalvingsvansker bør ikke brukes hvis en ønsker å unngå kalvingsvansker. Det handler med andre ord å være bevisst på hva en gjør hele tiden! Tilbakemeldinger og utvikling Det hevdes at enkelte mjølkeprodusenter ikke inseminerer med Charolais av frykt for kalvingsvansker. Har man fått dårlig erfaring én gang, kan dette gjøre at man unngår Charolais for all framtid, kanskje til og med kjøttfeokser også for all framtid. Dersom Norsk Charolais ønsker å være en attraktiv rase i krysning med mjølkeku også i framtida, må kalvingsvansker i krysning med NRF være med i avlsmålet. Videre er det blitt hevdet at selv om Charo lais kan gi kalvingsvansker i krysning med NRF, så fungerer det greit i renavl. I så fall er det seminoksene som er problemet og det er da kriteriene for å ta ut til Staur eller etter endt test på Staur som kan være feil. Ting tar tid Det var høsten 2008 at det kom tilbakemeldinger på at enkelte mjølkeprodusenter var misfornøyde med kalvingsvansker med Charolaisokser som fedre til kalver. Oksene som var foreldre til kalvene født dette året var den såkalte A årgangen. Det er viktig å huske på at det tar lang tid før en ser effekten av mange tiltak i avlsarbeidet på kjøttfe. For å se hvorfor akkurat disse oksene ble tatt ut til semin det året, må vi tilbake til vedtak fattet i 2003: Mye har skjedd Det er viktig å understreke at det har blitt satt i verk mange tiltak siden 2003 og som forhåpentligvis skal ha snudd trenden. Det viktigste tiltaket har vært å flytte fokus over fra de nyeste oksene fra Staur til de nyeste «godkjente» avkomsgranska oksene (elite oksene). Disse har tross alt bevist at de ikke gir mye kalvingsvansker, noe som er viktig for å unngå at en avler videre på okser som gir økt fare for kalvingsvansker. Første gang dette skjedde var høsten De første avkommene etter innføringen av dette tiltaket ble født i 2008 og var ferdige på test i 2009 og kunne dermed vært ungokser nå i Sønnen etter den da nye eliteoksen Tayler av Oppegård ble imidlertid ikke godkjent for sædkvalitet, slik at det ble ikke noe effekt av dette tiltaket det første året. Dette grepet som ble satt i verk i 2006 ville vi med andre ord først få se effekter av i 2011 da avkom etter okser født i 2007 ville bli født. Høsten 2003 Prioriteringsskjema for anbefalte fedre til Staur ble sendt ut for insemineringssesongen Våren 2004 De anbefalte fedrene ble brukt. Våren 2005 Kalvene etter de anbefalte fedrene blir født (A-årgangen) A-årgangen står på Staur. Høsten 2006 A-årgangen står i semintjeneste Sæd etter A-årgangen tilgjengelig som ungokser. Våren 2008 Kalvene etter A-årgangen fødes. Forsommer 2008 Foreløpig kalvingsstatistikk på A-årgangen blir tilgjengelig (Ask og Asterix legges på vent) Sønnene etter A-årgangen slaktes. November 2009 A-årgangen tas opp til vurdering som eliteokser. Tiltak satt i verk foran årets insemineringssesong vil vi først se effekten av i 2014 når det gjelder krysnings kalver født i mjølkekubesetningene. 4 Charolais-Nytt

5 Levende og livskraftige kalver er helt avgjørende for en lønnsom ammekuproduksjon. Videre har det vært en dreining i kriterier for utplukk av importokser. Vi ønsker ikke lenger å rekruttere sønner av importokser uten sikre tall på kalvingsvansker. Det har også blitt stilt strengere krav til hvilke okser vi importerer av fra Frankrike. En sammenligning av hvordan franske seminokser har gjort det i Frankrike og i Norge viser at en okse har mindre kalvingsvansker i Frank rike enn i Norge. Dette tyder på at mordyrene i Frankrike antakeligvis er noe større enn i Norge, en antakelse vi for så vidt også har hatt etter besøk i Frankrike. Vi har derfor valgt å stille enda strengere krav til en okses avlsverdier for fødselsforløp enn vi gjorde tidligere. Oppsummering av nye tiltak satt i verk de siste årene i forbindelse med inntak til Staur Norske fedre 1. Kun nye eliteokser havner i «grønn boks». 2. Ungokser, eliteokser som ikke er ny av året og eliteokser med spesielle anbefalinger havner i gul boks. EnDRingER Utenlandske fedre 1. Kun avkomsgranska okser havner i «grønn boks». 2. Avkomsgranska okser med enkelte uønskede egenskaper havner i «gul boks» og bør brukes i spesielle kombinasjoner. 3. Ikke avkomsgranska okser havner i «gul boks». 4. Fra Sverige tas kun inn avkomsgranska okser. Endring i kriterier etter endt test på Staur Fram til testomgangen ble T tallet lagt til grunn for rangering etter endt test. T tallet tok hensyn til fødselsvekt, 200 dagersvekt og tilvekst i testen. Fra testomgangen overtok Rangtallet som grunnlag for rangering etter endt test. Rangtallet tar kun hensyn til registreringer gjort på Staur (noe som er hele vitsen med en fenotypetest), samtidig vektlegges andre egenskaper enn bare tilvekst (til sammen fem egenskaper). Oksene født i 2002 var de siste med T tall. Dette var et viktig signal om at Staur ikke bare er en tilvekstkonkurranse. Avlsforsker Marte Holtsmark skriver i TYRmagasinet at vektregistrering av alle dyr i felt og bruk av avlsverdiene ved utvalg av avlsdyr på den enkelte gård gir større avlsframgang for tilvekst enn den framgangen fenotypetesten kan gi på tilvekst. På Staur har en muligheter for å avle på egenskaper som ikke er mulig å registrere ute i felt, mens tilvekst kan det avles på begge steder. Egenskap Vektlegging i Rangtallet Tilvekst 40 Grovfôropptak 15 Fôrforbruk per kg tilvekst 25 (korr. for vedlikeholdsbehov) Lineær kåring 10 Arealmål av ryggmuskel 10 Rangtallet er i dag vektlagt slik: To mastergradsoppgaver i Husdyravl viser at det er en stor genetisk sammenheng mellom tilvekst og grovfôropptak. Tilvekst blir derfor indirekte vektlagt mer enn de førti prosentene som står oppgitt over. Siden det er muligheter for å oppnå større avls messig framgang for tilvekst ved mer veiing i felt og bruk av avlsverdier ved seleksjon i felt, bør vektleggingen for tilvekst i Rangtallet reduseres til fordel for egenskaper som det ikke går an å avle for i felt. Er det bare et problem i kryssing med NRF? Det er blitt antydet at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom kalvingsvansker i kryssing med NRF og på ammeku. Mjølkeprodusentene fôrer ofte hardere før kalving for å få kua opp i høy mjølkeproduksjon, mens ammekua fôrer svakt for å unngå stor fostervekst på slutten av drektigheten. V årgangen er blitt brukt som eksempel av mange på denne forskjellen. Det sies at det har vært lange og slanke avkom som kommer lett til verden i ammekubesetningene. Tall fra Storfekjøttkontrollen støtter imidlertid ikke opp under disse antagelsene. Alle de fire V oksene har gitt mer kalvingsvansker brukt på ammeku enn snittet for rasen. 5 Charolais-Nytt

6 KUKoNtRollEN StoRfEKjøttKoNtRollEN % ingen kalvingsvansker % dødfødsler Antall % ingen kalvingsvansker % dødfødsler Antall Vegas av Stang 91,9 0, ,7 1, Valter av Dillerud 88,8 2, ,6 5, Franz av Søndre Årø 85,9 1, ,4 2, Veiga av Stang 87,3 3, ,1 8,3 44 Snitt for rasen 90,3 2,1 91,0 3,9 3,9 Tall for seminoksene viser at det er en sammenheng på 0,69 for kalvingsvansker i krysning med NRF og avlsverdien for fødselsvekt. Med andre ord så vil oksene som gir mest kalvingsvansker i kryssing med NRF rangere seg som de som gir høyest fødselsvekter i renrasepopulasjonen i 70 prosent av tilfellene. NB! Oksene og har få avkom i Storfekjøttkontrollen. Tallene her bør derfor ikke tillegges stor vekt. Genetiske trender Våren 2009 avsluttet Erik Stavseth sin mastergradsavhandling ved UMB på Ås. Han så på genetiske trender (avlsmessig framgang, eventuelt tilbakegang) for kjøttferasene i perioden Fødselsvekt (kg) 200-dagersvekt (kg) 365-dagersvekt (kg) Charolais 0,01 * 0,46 1,11 Tabell: Genetiske trender (utvikling i kg/år) * = Usikre verdier som ikke bør tillegges særlig vekt. Som tabellen viser har Charolais klart å få til en genetisk framgang på 200 dagersvekt med nesten en halv kilo i økning per år og over en kilo i økning per år på 365 dagersvekt samtidig som fødselsvektene er holdt stabile. Dette er godt gjort når en vet hvor mye tilvekst er vektlagt i avlsmålet. Konklusjon Utviklingen i kalvingsvansker for Charolais skyldes nok mye hvilke okser som er tatt ut til semin. Da det i fenotypetesten ikke blir registrert noen egenskaper som kan knyttes til kalvingsvansker, er det hvilke kriterier som settes for inntak til Staur som er avgjørende for seminoksenes egenskaper for kalvingsvansker. De få kriteriene som ble satt for inntak til Staur de første årene må ses i sammenheng med oppslutningen om Staur. Dette har nok gjort at noen okser har sluppet i gjennom systemet, men som nok ikke burde vært kommet så langt. Det har hele tiden vært stor oppmerksomhet rundt Staur. De ferskeste oksene herfra har ofte vært de «hotteste», noe som har ført til at disse har blitt mer brukt enn de avkoms granska oksene. En dreining fra å prioritere ungokser til å prioritere de avkomsgranska oksene var helt nødvendig. Dreiningen burde imidlertid komme noen år tidligere. Videre har det vært en endring i hvilke okser som har blitt importert. Samtidig er det ikke å legge skjul på at utålmodigheten blant medlemmene etter kjappe endringer og higen etter suksess for egne dyr er en stor utfordring for en stabil avlsframgang i et robust avlsarbeid. En trang etter å ha noe nytt og unikt som ingen andre har kan gi stor suksess, men det er også knyttet mye mer usikkerhet rundt en slik strategi. Det har blitt gjort mye de siste årene for å få mindre kalvingsvansker. Likevel kan det vurderes flere nye tiltak: Skru ned maksgrensen på avlsverdi for fødselsvekt ved inntak til Staur ytterligere. Innføre registrering av livskraft i Storfekjøttkontrollen og inkludere egenskapen i avlsarbeidet. Mer bevisst seleksjon på morfarsiden inn til Staur når det gjelder fare for kalvingsvansker. Endring i vektlegging i Rangtallet. Bente Nyheim, Indre Nærøy, med noen av sine kalver sommeren Charolais-Nytt

7 Charolaisforum på nettet Fra Jakob Olav Holsing i Snåsa kom det forleden et godt forslag. Han ønsket seg et diskusjonsforum på nettet, hvor folk kan diskutere alt som har med charolais å gjøre. Selv er han midt i kalvingsesongen. Han forteller at kalvene etter Cantus, Champion Viking, Viril og Clotho kommer lett. Derimot har han hatt problemer med kalvene etter Uranus. Han etterlyser et forum hvor han kan utveksle erfaringer med andre avlere. Redaksjonen likte forslaget og har tatt kontakt med vår nettleverandør. Vi håper å komme tilbake med et tilbud etter hvert! Mail-liste På årsmøtet ble det etterlyst mer informasjon på mail. Siden TYR ikke har noe register som inneholder epost-adresser, må vi lage et slikt register selv. De som ønsker å stå på foreningens mail-liste kan sende en epost til ogrundt@online.no trolig markedets kraftigste beitpusser Hammerslagere på 1,9 kg tar opp til 10 cm. Svært konkurransedyktige priser. Full versjon Regnskap: kr 3000,- Overgang fra Duett: kr 990,- Årlig brukeravgift: kr 1000,- Prisene er eks. mva. Espen Hestvik johansen 8854 Austbø tlf johansenespen@yahoo.no 7 Charolais-Nytt

8 Best i landet på ROS-analyse I enden av Engabreen, en brearm av Svartisen ved Holandsfjorden i Meløy kommune, ligger gården til Steinar og Karin Johansen. Gården ligger isolert fra alt annet storfehold, men kom virkelig på kartet i 2008 med bestenotering på 9,9 poeng i Norturas ROS-analyse. Med denne poengsummen var de beste besetning i hele landet uavhengig av rase! Av Per øivin Sola, NCH Det var denne gården Steinar dro hjem til etter endt landbruksskole på Tomb i Foreldrene drev med sau og melkeproduksjon, noe Steinar videreførte. På slutten av 70 tallet kuttet han ut melka, men beholdt en del kuer som han inseminerte med kjøttfe. Gården disponerer store utmarksbeiter, og sammen med kona fant han ut at forholdene lå godt til rette for å kombinere saueholdet med selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. I tillegg til eget påsett kjøpte de derfor inn et par Hereford kviger og en oksekalv i Det ble litt prøving og feiling de første årene, men i 1984 bygde de et eget fjøs for ammekua. I løpet av årene har de vært innom de fleste kjøttferaser. Besetningen består i dag av ca. 20 mordyr, det meste renraset Charolais, i tillegg er det fortsatt ca. 100 vinterfôret sau på gården. De disponerer ca. 240 daa med dyrket mark, noe eget og noe innleid fra nabogårder. I tillegg kjøper de inn noe fôr fra en nabo. Alt dyrket areal ligger i eng, det vil si at all beiting foregår i utmarka. Vi har fantastiske utmarksbeiter rett ved gården her. Rundt den 20. mai åpner vi grinda og slipper dyrene opp i skråningen som går fra 0 til 400 meter over havet. De bruker hele sommeren på å ta seg opp lia, noe som gjør at de hele tiden har tilgang på friskt og næringsrikt gras, forteller Steinar. De har funnet ut at det er gunstig å ha tidlig kalving slik at også kalven kan utnytte de næringsrike beitene utover sommeren. I tillegg har de lagt opp til et ekstensivt driftsopplegg slik at oksekalvene får to beitesesonger. Alle dyr som kommer i brunst før beiteslipp blir inseminert, resten bedekkes med egne okser som altså slippes i samme flokken på utmarksbeite. Vi er helt alene om ha storfe her og kan derfor slippe kjønnsmodne okser sammen med kuene. Oksene fra fjoråret er da rundt halvannet år og tar seg av omløp og eventuelle bedekkinger utover sommeren. Det har aldri vært noe problem at hele okse og kuflokken går på det samme beitet. De holder seg stort sett sammen og ordner seg selv. Ettersom vi bruker mye semin er innavlsproblematikken minimal. Fra innsett rundt 1. oktober etter den andre beitesesongen får oksene 6 7 kg kraftfôr frem til slakting. De seneste årene har de stort sett holdt igjen oksene til over nyttår og de slaktes rundt 24 måneders alder. Okseslaktene har ligget på et gjennomsnitt på 450 kg. For oss har det vært god økonomi å ta ut mest mulig billige fôrenheter av utmarksbeitet. Vi vet at driftsopplegget er utradisjonelt, men her har det fungert veldig bra. Charolais er en utrolig fleksibel rase, til tross for lang fremfôringstid og høye slaktevekter er det svært sjelden vi får fettrekk. Snarere tvert i mot mener jeg vi utnytter vekstpotensialet i rasen maksimalt ved å gjøre det på denne måten. Med silo som eneste stråfôr og med de tilleggene vi har på kilosprisen i sone 5, er tung rase det eneste fornuftige valg her, avslutter Steinar. 8 Charolais-Nytt

9 Seminbruken på vei oppover igjen Vegard Urset, Avlssjef, TYR 8000 Antall insemineringer med Charolais Etter en stor nedgang i antall insemineringer i er omfanget av insemineringer med Charolaisokser på god vei oppover igjen. Seminåret ble det foretatt nesten åtte tusen insemineringer med Charo laissæd (7973 insemineringer). Året etter raste antallet ned til Forrige seminår ga oss en økning på fire prosent sammnelignet med året før og vi er nå oppe på over 7500 insemineringer (7506). Charolais er fortsatt desidert største rase av kjøttferasene når en ser på antall insemineringer. Hele 37 % av insemineringene med kjøttfesæd i seminåret var med Charolais. Limousin er nest største rase med 5290 insemineringer. Seminåret starter 1. oktober. De to første månedene av det nye seminåret har gitt en økning på 11 prosent for Charolais sammenlignet med Seminår tilsvarende måneder året før. Hvis det blir like stor prosentvis økning resten av året vil antall Charolaisinsemineringer passere åtte tusen, med andre ord mer enn i toppåret Austbø Charolais Besetningen er på 55 renrasede mordyr hvor det benyttes 100 % semin. Kjøttfulle, funksjonelle dyr med godt lynne. Austbø Charolais v/ Espen Johansen og Hilde Langskjær 8854 Austbø tlf / Charolais-Nytt

10 årsmøte i NORSK CHAROlAiS Det nyvalgte styret takker for tilliten og lover innsats. Multimediashow Lørdag 23. januar ble årsmøte på Hamar avholdt. Dagen begynte med multimediashow av Håkon Marius Kvæken. Som vanlig fikk vi høre en engasjert Kvæken, med flere morsomme historier fra Canada turen han og Gresseth var på i høst. Kvæken sitt bildeshow fikk myket opp lattermuskelene til de rundt 40 frammøtte, og dermed var grunnlaget for et vellykket møte satt. interessante fagforedrag Tjerand Lunde etterfulgte med et fagforedrag om ultralyd av drektighet hos storfe, dette var et interessant tema. Noe som gir oss en ny mulighet for drektighetstesting av storfe på et tidligere tidspunkt, og en sikrere metode for å bekrefte drektighet. Lunde snakket også litt om embryo og fruktbarhet. Etter dette var det Tyrs avlssjef Vegard Urset som skulle i ilden. Han berettet om det nye indekssystemet og forklarte også om det nye stjernesystemet som skal si noe om sikkerheten på avlsverdiene. Avlssjefen stilte også spørsmål til fôringsregime Norsk Charolais har på Staur. Etter hans mening burde man heller utnytte Staurs fortrinn som testingsstasjon, som er måling av grovforopptak og forutnytting. Han mente at en lavere kraftforprosent i en større grad vil synliggjøre hvilke okser som er gode på disse to egenskapene. Tilvekst som til nå har vært den egenskap som har hatt mest betydning på fenotypetesten hos Charolais, mente Urset var lett å avle på ute i felten. Derfor mente han det ville være riktigere og legge mer vekt på forutnytting og grovforopptak på Staur. årsmøte Etter Ursets foredrag var det klart for årsmøte. Avtroppende leder Erling Gresseth loste som vanlig gjennom årsmøte i vante spor. Årsmeldingen viste at laget hadde hatt en meget høy aktivitet gjennom året, og det var dermed gledlig å se et såpass bra regnskap, som viser at Norsk Charolais har bra kontroll på økonomien. Likevel understreket leder Gresseth viktigheten av den jobben raselagene gjør for å få nye medlemmer til Tyr, han mente det er viktig at raselagene får igjen en større del av det de bidrar inn med i Tyr, for å fortsatt kunne gjøre en god jobb. Gresseth mente at Charolaisnytt er en av de viktigste virkemidlene for å holde en god medlemskontakt. Han mente også kvigeauksjon har blitt en viktig begivenhet for charolaisfolket, som må utvikles videre sammen med Tyr. Ellers er en fortsatt stigning i medlemstallet og økning i seminbruk viktige arbeidsområder for Norsk Charolais fremover. På arbeidsprogrammet for 2010 er også medlemstur til Texas, noe som det også må jobbes med fremover. Valg Etter hvert ble det valg og det var tid for utskifting av vår mangeårige leder Erling Gresseth, som hadde takket nei til gjenvalg. 10 Charolais-Nytt

11 «Presidenten» smiler og takker, men de som var til stede kunne merke at han var litt rørt. Øystein Finsrud, som kom inn i styret i fjor, var innstilt som ny leder av valgkomiten og ble valgt som ny leder. Tore Kydland takket også av i styret, mens Hans Terje Hamremoen og Fredrik Solberg kom inn som nye i styret. Geir Lillevik og Odd Grundt fortsetter og gir god kontinuitet. Festmiddag med et snev av vemod Etter at årsmøte var vel gjennomført, var det tid for å pynte seg og spise en bedre middag. Med Håkon Marius Kvæken som toastmaster ble det raskt en veldig god stemning. Flere gode historier og vitser ble servert, deriblant av æresmedlem Eirik P. Håland. Likevel var det nok en noe spesiell årsmøtemiddag, siden vår engasjerte leder gjennom 13 år, Erling Gresseth, skulle takke av. Erling kunne fortelle at Norsk Charolais hadde vært en meget viktig del av hans liv. Mange spesielle opplevelser hadde han hatt siden han begynte med charolais i Han hadde blitt kjent med mange personer og personligheter, som han syntes var med på å krydre kjøttfemiljøet til noe spesielt. Selv om han takket av som leder med et visst vemod, lovet Erling at han også videre kom til å være en del av miljøet. Per Øivin Sola holdt tale der han personlig og på vegne av Norsk Charolais, takket Erling for den enorme jobben han har gjort. Per Øivin mente at Erling skulle ha en stor del av æren av at Norsk Charolais er kjøttferase nummer 1 i Norge, både på antall solgte sæddoser og antall medlemmer, men også den positive utviklingen Norsk Charolais opplever om dagen. Erling har vært en viktig drivkraft for medlemsbladet, samtidig som han har vært en aktiv pådriver for kvigeauksjon. Han har alltid vært engasjert og skapt entusiasme for charolaisrasen, mente Per Øivin. Det ble utdelt en avskjedsgave til Erling med et portrett av han selv i et horn, som et symbol på at han nok også videre vil være med å trekke i trådene til Norsk Charolais, som en syvende far i huset. Påtroppende leder Øystein Finsrud takket for tilliten og lovet å gjøre sitt for at Norsk Charolais også fremover skulle være landets ledende kjøttferase. Det ble etter hvert også utdeling av avlsdiplomer til de fire oppdretterene som fikk seminokser siste år. Det var Anne og Harald Graarud for oksen Da Capo av Lenna, Dagfinn Henriksen for oksen Damir av Stang, Hans Terje Hamremoen for oksen Diplom av Hamremoen og Marlen og Geir Lillevik for oksen Dennis av Oppegård som fikk velfortente diplomer. Årets bilde ble også kåret, og det ble Mariann Totlund sitt flotte actionbilde av ei charolaisku i strandkanten som vant den konkurransen. Ole Bjørner Flittie takket så for maten som var lammestek og en fortreffelig dessert. Håkon Marius Kvæken må takkes for god underholdning og innsats gjennom middagen! Den nye lederen er ung, men så varer han kanskje desto lenger. Fornøyde og stolte avlere med diplomer for sine seminokser 11 Charolais-Nytt

12 Drektighetsundersøkelse Denne artikkelen om drektighetsundersøkelse står også i TYRs nye hefte, «Kalv i ammekua med semin». Imidlertid har forfatterens gitt sin velvillige tillatelse til å trykke den også i Charolaisnytt. Av Adam Martin, NVH Den største enkeltfaktoren som påvirker produktiviteten i en ammekubesetning er reproduksjonseffektivitet. Derfor er det vesentlig at besetningen måles på dette området så snart som mulig etter bedekningssesongens slutt. Mange røktere benytter mangel på observert brunst som tegn på drektighet. Dessverre er denne metoden svært upålitelig, og den vil generelt sett føre til en overvurdering av drektighetsresultatet i en besetning. Dermed beholdes tomme kyr i besetningen, noe som koster svært mye. Det er flere årsaker til at mangel på observert brunst er et dårlig mål på drektighet. Først og fremst er brunstsymptomer alltid sterkere når mer enn ett dyr i gruppa er i eller rundt brunst. Derfor vil det å oppdage ett ikkedrektig dyr i en ellers drektig flokk kreve svært gode brunstkunnskaper og investering av mye tid. Mange vil etter endt bedekningssesong flytte kyrne vekk fra hjemmebeitene, og dermed blir brunstkontroll i praksis umulig. I tillegg er det flere patologiske tilstander som hindrer ikkedrektige kyr i å ha normal brunstsyklus, eller som hindrer kyr i normal brunstsyklus i å vise brunst. Dessuten vil omtrent 5 % av alle drektige kyr også vise ståbrunst, og enda flere vise andre brunstsymptomer, i løpet av drektigheten. Dette betyr med andre ord at du ikke engang kan være sikker på at dyr som viser brunst, er tomme! Flere forskjellige teknikker finnes for drektighetsundersøkelse, men det som brukes i praksis er rektalundersøkelse med manuell palpasjon eller ultralydscanning. Palpasjon er vanligst, og denne metoden kan man stole på omtrent 6 uker (42 dager) etter bedekning. Noen veterinærer vil kunne utføre dette med sikkerhet noe tidligere, noen er mer komfortable litt seinere. Det viktigste er ikke hvor tidlig drektighet kan oppdages, det viktigste er hvor tidlig veterinæren kan «garantere» at en ku er tom. Forskjellen er svært viktig, fordi drektighetsundersøkelse utføres for å finne ikke drektige dyr. Ultralydscanning gir eksakte resultater litt tidligere, fra 4 uker (28 dager) etter bedekning. I tillegg gir ultralydscanning flere muligheter, som konstatering av levende kalv gjennom påvist hjerteaktivitet på fosteret og påvisning av tvillinger. Når drektighetsundersøkelsen først utføres, skal man ikke bare finne drektige og ikkedrektige dyr, men også benytte anledningen til å aldersbestemme fosteret. Dette gjør at en bedre kan planlegge kalvingssesongen. Aldersbestemmelse av fosteret kan gjøres med en ukes nøyaktighet mellom uke 5 og 10 i drektigheten. Mellom uke 10 og 16 i drektigheten vil det være 2 ukers nøyaktighet, og senere ikke nærmere enn en måned. Derfor har man mye mer igjen for tid og penger om man er tidlig ute med drektighetsundersøkelsen. Drektighetsundersøkelse kan planlegges på flere måter. Det vanligste er å undersøke hele besetningen 6 uker etter endt bedekningssesong. Dette systemet passer best dersom man bruker naturlig bedekning og oksen har gått sammen med kyrne hele bedekningssesongen. Dersom bedekningsdato Adam Martin utdannet seg til veterinær ved Uni ver sity of Liverpool og var ferdig uteksami nert i Han gikk umid delbart ut i praksis med store dyr i Wales. Etter fem år i praksis begynte Adam å arbeide ved Norges veterinærhøgskole hvor han underviser og forsker på reproduksjon og helse på drøvtyggere. I tillegg til veterinærtittelen har Adam utdannet seg videre innen storfehelse, produk sjon og reproduksjon. Han har blant annet Diplom i Storfe reproduksjon og Mastergrad i Storfehelse og produk sjon. er kjent, for eksempel etter inseminasjon, kan kyrne undersøkes seks uker etter siste bedekning. Dette er særlig aktuelt dersom en gruppe dyr er blitt synkronisert for å bedekkes tidlig i bedekningssesongen, fordi om de ikke er drektige rekker de fortsatt å bedekkes av oksen før sesongens slutt. Sistnevnte system er åpenbart mer tidkrevende og koster mer, men det gir bedre kontroll og mulighet for høyere drektighetsresultater etter endt bedekningssesong. Fordeler med drektighetsundersøkelse Konstatering av drektighet og ikkedrektighet. Muliggjør gruppering av dyr i forhold til kalvingsdato (for fôring osv.). Muliggjør evaluering av bedekningss esongen. Årsaker til ikkedrektighet kan oppdages. Letter utvelgelsen av kviger til rekruttering. Letter utrangering. Letter brunstkontrollen fordi man vet hvilke dyr man må følge med på. 12 Charolais-Nytt

13 Betydning av god okse Charolais-Nytt har tidligere skrevet om viktigheten av å bruke gode okser i besetningen, også på de britiske øyer er det stort fokus på dette. I dette intervjuet kan du lese om Gwynant og Meinir Roberts erfaringer. Oversatt av Odd Grundt, NCH Investeringen i en høy indeks charolaisokse har potensial til å gi skikkelig avkastning for Gwynant og Meinir Roberts, som har en flokk på 70 ammekyr i Maenllwyd, Pencaene wydd, Pwllheli i Wales. Den første årgangen med kalver etter Balthayock Adolp hus, som befinner seg blant den beste 1 prosenten på 400 dagers vekt og dybde på ryggmuskelen, veide i gjennomsnitt 310 kg ved 180 dager. Det tilsvarer en daglig tilvekst på 1,45 kg, som ble oppnådd uten tilskudd av kraftôr. De hadde også bedre kjøttfylde, forteller Mr. Roberts på en «åpen dag» i Bryncir. «Vi har aldri hatt kalver som har vokst så fort, de har bra med muskler og er brede Gwynant Roberts sammen med noen av sine 6 måneder gamle krysningskalver. over ryggen, kalvingen gikk rimelig greit og jeg kan ikke helt komme over at hele denne forbedringen skyldes valg av okse. Vi har brukt charolaisokser i besetningen i over 20 år, rett og slett på grunn av kalvenes uslåelige tilvekst og fordi de som regel havner i den øverste 5 prosenten i auksjonsringen i Bryncir. Imidlertid, ved å delta i fagsamlingene som arrangeres av «Walisisk Biffkvalitet Forbedringsprosjekt», som har fokus på å velge okser med riktige avlsverdier, skjønte jeg at ved valg av okse skal man ikke bare se på det ytre. Vi lærte å tolke data som følger indeksene til oksene i salgskatalogen. Dette har større betydning enn eksteriøret. Jeg dro til auksjonen i Perth, jeg hadde merket ut de oksene med de beste tallene, jeg fulgte rådene vi fikk på fagsamlingene og det var det. Å få fram slike kalver betyr at vi kan se på muligheten for å fôre dem opp hjemme, eller vi kan oppnå en god pris for dem på auksjonen ved lavere alder. Og allikevel kan vi være sikre på at kjøperne vil få dem fram til slaktemodenhet fortere og mer effektivt.» Dillerud Charolais 27 år med charolais. Startet med svensk, norsk og fransk semin. Tok inn embryo fra Canada i 1995 med kollede gener. Seminokser: Isak, Kvikk, Matti, Nestor, Valter og Blendon av Dillerud, med de to første som eliteokser. Mødrene til seminoksene Tarzan av Lenna og Astrix av Gallis er født på Dillerud. Målsetting: Funksjonelle, kjøttfulle dyr uten horn, med godt lynne. Aktiv avlsbesetning fra starten. Årets kalver er etter Manolito av Örkelljunga, Ross, Ballalaika, Blendon, Alaska, Best, Saumur, Uno, Herkules og Brandon. Har vanligvis kuer, kviger og okser til salgs. Dillerud Charolais v / Knut Otto Espeseth Fjellskarveien SANDE Tlf e-post: knutotto49@hotmail.com 13 Charolais-Nytt

14 Rolige kviger venter på sine nye eiere Kviga 2009 Under TYRs arrangement på Kongsvinger november, var NCH tungt til stede med stor stand og 19 flotte kviger som skulle under hammeren og auksjoneres bort. Til tross for at frammøtet ikke var overveldende, skulle det vise deg at arrangementet ble en fest for Norsk Charolais av det slaget vi sjelden opplever! Av Odd Grundt, NCH Vår stand, for øvrig under påpasselig ledelse av Geir Lillevik, var godt besøkt. Besøkende fikk nystekte vafler og kaffe, det sørget en blid og lettvint Øystein Finsrud for. Per Øivin Sola hadde laget et flott lysbildeshow med hovedpunktene fra siste Charolaisinfo som rullet og gikk på en stor flatskjerm. Effektene våre gikk unna og to nye medlemmer ble vervet. Men det var auksjonen som skulle vise seg å bli høydepunktet. De 19 kvigene var preparert slik at de tok seg best mulig ut. Første kvige i ringen var ei Virgil datter fra Bakke Charolais. Auksjonarius Halvor Nordli behøvde ikke å vente på budene, og kroner var raskt passert. Da Matheas Amb til slutt fikk tilslaget på kr ,, ante vi at dette kom til å bli moro. Og det ble det, neste kvige gikk for og slik fortsatte det. Ei kvige, katalognummer 44, Uno datter fra Sørbraate Charolais, tangerte til og med rekord noteringen fra den første kvigeauksjon i 2007 med en pris på kroner! Det var Kjell Bredholt som sikret seg en flott tilvekst til etter hvert velkjente KB Charolais. To andre dyr som oppnådde kjempepriser var emryo kviga etter Rosso Zephyr 27N fra Veistad Charolais og ei Balalaika datter fra Flittie Charolais, som begge gikk for Alle våre 19 kviger ble solgt og det til en gjennomsnittspris på kr ,58! Til slutt må vi fortelle at da Kristian Heggelund dessverre måtte melde forfall, klatret like godt vår egen Ole Bjørner Flittie opp på podiet og orienterte om våre auksjonsobjekter i beste Heggelund stil. Det er godt gjort på så kort varsel. BB Agro hadde laget et praktisk og fint binge og drivgangsystem med sine lettgrinder, noe som gjorde sitt til at hele auksjonen forløp uten uhell av noe slag. 14 Charolais-Nytt

15 Ole M. Grønlien oppnådde gode priser for sine kviger, han stilte med flotte og rolige dyr. Ole Bjørner Flittie steppet inn på kort varsel da Kristian Heggelund meldte forfall, men det var ikke noe problem for Lesja-bonden. KAtAlogNR. KVigE SElgER KjøpER pris 34 E Tamise av Bakke Runar Bakke, 3330 Skotselv Matheas S. Amb E Ulvira av Bakke Runar Bakke, 3330 Skotselv Ragnvald Jahr d Ulvi av Hamremoen Hans Terje Hamremoen, 3535 Krøderen Espen Hestvik Johansen Dollar Babe Erling Gresseth, 7520 Hegra Espen Hestvik Johansen Donna Diesel av Veistad Erling Gresseth, 7520 Hegra Vidar Espenes Evita av Veistad Erling Gresseth, 7520 Hegra Per Øivin Sola Ester av Myrmo Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen Erlend Røhnebæk e Vesla av Hamremoen Hans Terje Hamremoen, 3535 Krøderen Geir Lillevik Elvira av Sørbraate Ole Marius Grønlien, 1860 Trøgstad Kjell Bredholt e b 478 av Hamremoen Hans Terje Hamremoen, 3535 Krøderen Toril B./Terje Wandsvik E Gøril av Bakke Runar Bakke, 3330 Skotselv Espen Hestvik Johansen Emmanuelle av Sørbraate Ole Marius Grønlien, 1860 Trøgstad Kjell Bredholt Estelle av Sørbraate Ole Marius Grønlien, 1860 Trøgstad Ragnvald Jahr E Nora av Bakke Runar Bakke, 3330 Skotselv Espen Hestvik Johansen Eva Cirkeline 4162 av Bø Martin Bøe, 1389 Heggedal Kjell Bredholt Elsi Epong 4131 av Bø Martin Bøe, 1389 Heggedal Espen Hestvik Johansen Elenor Rosso Erling Gresseth, 7520 Hegra Per Øivin Sola Elisabeth av Myrmo Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen Bente Elin Orten Evanda av Flittie Trond Olaf Flittie, 2666 Lora Erlend Røhnebæk SUM Charolais-Nytt

16 Hvordan gikk det med charolaisbarometeret? Av Odd Grundt, NCH For ett år siden sendte styret ut et spørreskjema til alle medlemmene, hvor de ble oppfordret til å svare på spørsmål om driftsomfang og framtidsplaner. Dessverre var ikke responsen så god, men 15 svar kom inn. Noen profilerte avlere og tillitsvalge var blant de som svarte, så utvalget representerer antagelig ikke tverrsnittet av foreningen. Likevel bringer vi en oversikt over de innkomne svarene. Hva kan vi si om de som har svart? For det første at de er stabile, folk har stort sett tenkt å fortsette på samme måte, og de har tenkt å øke omfanget av sin produksjon. Videre er de lojale til rasen, og de fleste vil fortsette å bedekke både kyr og kviger med charolais, mange vil stambokføre sine kyr. Det er de minste besetningene som ser ut til å være mest tilbakeholdne med å bedekke alle dyr med charolais. Er det mulig å trekke noen konklusjoner av dette? Egentlig ikke, til det er grunnlaget for spinkelt. Men det er likevel fristende å peke på tendensen til at charolais er en morrase i ammekuproduksjon, ikke bare en farrase. Kanskje er det riktig å holde fokus på de maternale kvalitetene til rasen i avlen framover. Dessuten må vi si at det er hyggelig å se lojalitet og optimisme hos medlemmene. Det lover godt både for rasen og for foreningen! Blir charolais i større og større grad en morrase? SpøRSMål i år 2008 i år 2013 Er hovedproduksjonen avvente kalver? 7 Ja 6 Nei 7 Ja 5 Nei Er hovedproduksjonen kalving og full framfôring? 10 Ja 4 Nei 10 Ja 3 Nei Er hovedproduksjonen oppfôring av innkjøpt kalv? 2 Ja 12 Nei 13 Nei Hvor mange ammekyr finnes på bruket? Hvor mange av disse er stambokført charolais? Hvor mange okseslakt leveres fra bruket? Hvor mange kvigeslakt leveres fra bruket? 5 12 Slakteri 12 Nortura, 2 andre 12 Nortura, 2 andre Hvor stor andel av kyrne bedekkes med charolais? 87 % svarte alle 93 % svarte alle Hvor stor andel av kvigene bedekkes med charolais? 67 % svarte alle 73 % svarte alle Tabellen viser hvordan de innkomne svarene fordeler seg. 16 Charolais-Nytt

17 17 Charolais-Nytt

18 Alle kvigene skiftet eier på kvigeauksjonen. Pål Kirkeby kjøpte seminokse. Limousinforeningens leder, Helge Bj ug s ta d, g r at ule re er Ch a r ol ai s- foreningens leder, Erling Gresseth, med en svært vellykket kvigeauksjon. Glimt fra 2009 Avlsjef Vegard Urset orienterer om «spillereglene» på okseauksjonen. Runar Bakke hadde ansvaret for dyreflyten på kvigeauksjonen. Østerdalslunsj hos Odd Grundt på sommertreffet. Kjell Bredholt takker for handelen. Han måtte ut med kroner for kvigen til Ole Marius Grønlien. God stemning fra auksjonsringen i Kongsvingerhallen. 18 Charolais-Nytt

19 Matteas Amb kjøpte seminokse. Peder Storevold-Sola koste seg i godværet på Staur-auksjonen. Morten Halle kjøpte seminokse. Kristian Heggelund fikk blomst for trofast innsats for Tyr. Harald og Anne Graarud fikk en oppmerksomhet for beste Charolaisokse i testomgangen 2008/09. Stemningsbilde fra 40-årsjubileet til Norsk Charolais. Lagtevlingene fikk frem konkurranseinstinktet på sætra til Odd. 19 Charolais-Nytt

20 20 Charolais-Nytt