Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge

Transkript

1 Charolaisnytt Norsk Charolais 40 år i Norge

2 Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola / sola@kjottfe.no Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt / ogrundt@online.no Imsroa, 2480 Koppang Ole Bjørner Flittie / oflitti@start.no 2665 Lesja Annonsesalg Øystein Finsrud / ofinsrud@bbnett.no 2653 Vestre Gausdal Design/repro/trykk idé trykk as, Hamar Annonsefrist CharolaisNytt 2/2009: 17. april 2009 Styret Leder Erling Gresseth / veistad@online.no Veistad, 7520 Hegra Nestleder Geir Lillevik / oppegar@online.no Oppegård, 8700 Nesna Kasserer Odd Grundt / ogrundt@online.no Imsroa, 2480 Koppang Styremedlem Øystein Finsrud / ofinsrud@bbnett.no 2653 Vestre Gausdal Styremedlem Tore Kydland / tempotore@gmail.com 4389 Vikeså Avlsutvalg Runar Bakke / runa-ba@frisurf.no Elvehøy, 3330 Skotselv Geir Lillevik / oppegar@online.no Oppegård, 8700 Nesna Ole Bjørner Flittie / oflitti@start.no 2665 Lesja Forsidebilde: Foto: Mariann Totlund 40 år og like blid! Norsk Charolais markerte sitt 40-årsjubileum under årsmøtemiddagen den 21. februar 2009 på Quality Hotell i Sarpsborg. Det ble en flott ramme rundt markeringen med levende musikk, flotte taler, god mat og hyggelige gjester. Daglig leder i TYR, Halvor Nordli, sydde det hele sammen i en lun og humoristisk tone som toastmaster. Inne i bladet står det å lese mer om årsmøtet og 40-årsmarkeringen. Å bygge opp et raselag er en møysommelig prosess, det har både vi og de før oss erfart. Mye tid og krefter er brukt på å komme dit vi er i dag. Det har altså tatt Norsk Charolais 40 år å få sin første ansatt (!). Når vi nå tar steget er jeg veldig glad for at det er nettopp Per Øivin Sola vi har fått med oss på laget. Hans ideer og engasjement har smittet hele styret til å yte maksimalt. I løpet av de fem årene han har sittet i styret i NCH er medlemstallet doblet, det er ikke tilfeldig! Dette gjør at vi har store forventninger til tiden som kommer, samtidig føler vi ikke at vi gjør noe overilt. Per Øivin kjenner foreningen godt og vi er trygge på at han vil forvalte stillingen til medlemmenes beste. I det nye arbeidsprogrammet (se egen rammesak) som årsmøtet vedtok ligger seminsalg som en klar førsteprioritering. Dette har sammenheng med at det plutselig er en positiv tendens i etter spørselen etter kjøttfesæd. Etter mange år med nedslakting av melkeku har det vært tungt å holde seminbruken oppe for TYR og raselagene. Seminkampanjer og annonsering har ikke klart å motvirke den negative trenden. Mye tyder på at melkeprodusentene nå svarer på ordningen som ble innført ved siste jordbruksoppgjør om at det kan tas ut to tilskudd på melkebruk som driver kombinert med ammeku. Min påstand er at de 8 % i økt salg av kjøttfesæd vi ser de første månedene av inneværende seminår sier noe om omfanget av planlagt påsett i disse besetningene. Charolais har vært det naturlige førstevalget som farrase, nå gjelder det å overbevise bonden om at charolais også er det beste alternativet som morrase. Norsk Charolais vil videre arbeide for å verve flere medlemmer. Ser en på antallet bønder som søker tilskudd på ammeku, i tillegg til melkeprodusenter som i fremtiden vil gjøre det, er potensialet stort. TYR har i dag noe over 1500 medlemmer, ca søker tilskudd på ammeku, dvs. at det går 3500 potensielle medlemmer der ute. Ikke bare er de potensielle medlemmer, de er også «gratispassasjerer» når TYR arbeider for å bedre rammebetingelsene for ammekua. Vi vil derfor arbeide for at TYR skal fokusere sterkere på to hovedområder; rammebetingelser og avl. Vi må gjøre TYR tydeligere, på denne måten kan «gratispassasjerene» bli TYR-medlemmer, noe vi ønsker å bidra til. Vi må ikke glemme allerede eksisterende medlemmer oppe i alle planene våre. Resten av punktene i arbeidsprogrammet går derfor på medlemspleie og tilbud til disse. Vi håper på stort oppmøte på sommertreff og kvigeauksjon, så håper vi hjemmesiden og medlemsbladene vil være til glede og nytte i mellomtiden! I anledning vårt jubileum, er det besluttet å sende ut årets første nummer av Charolais-Nytt til alle TYRs medlemmer. Vi håper bladet kan være til glede for dere alle! Lykke til videre med kalvingssesongen! Erling Gresseth Erling Gresseth Leder i NCH Leder Ønsker du å bli medlem i Norsk Charolais gå inn på og kontakt oss eller ring TYR på telefon Medlemsfordel: tre nummer av Charolaisnytt, Charolaisinfo, fagheftet «Kjøttfe i praksis», rabatt på eliteoksesæd, medlemsturer m.m

3 Norsk Charolais 40 år Av Halvor Nordli, TYR Den spede begynnelse Norsk Charolais feirer i år sitt 40-årsjubileum. Men, Charolais sin historie i Norge strekker seg enda syv år lengre tilbake i tid. For i 1962, etter mye om og men, kom den første Charolaisoksen til Norge. Oksen het «Bibbi av Revsager» og ble importert fra Danmark av Inger Henhaug fra Vormsund i Akershus. De neste dyrene som kom var oksen «Amdi av Hess» fra Sverige og to kviger fra Danmark. Dette skjedde i 1966, og igjen var det Inger Henhaug som sto for importen. Deretter fulgte Henrik Edland opp med å importere oksen «Valiant av Stora Mölla» fra Sverige i «Ebert» av Haltbrekken» og Lars Moan fikk etter hvert god erfaring med deltakelse på utstillinger. Her slapper begge to av under Trøndersk Landbruk i Ebert hadde også en karriere som seminokse. FOTO: EIC Serinius Trohdal sammen med formannen, Erling Gresseth beundrer «Fyrrig av Veistad». FOTO: EIC Gjennom diverse bekjentskaper og koblinger økte interessen for Charolais-rasen i Norge, og navn som Erling Rognerud, Ole Johannes Randem, Otto Thoresen, Mathias Sørhaug, Arne Blystad og John Dullerud dukker opp på Charolais-scenen. Interessen for Charolais førte til at flere ønsket å importere dyr til Norge, og det kan se ut som at vurderingen den gang var at dette lettere kunne gjøres i et større fellesskap. På denne bakgrunn ble det tatt initiativ til å danne «Avlslaget for Charolaisfé i Norge» i Avlslaget for Charolaisfé i Norge / Norsk Charolais Laget ble stiftet 28. februar 1969 og lagets første leder ble Henrik Edland. Som styremedlemmer ble Otto Thoresen, Ole J. Ran dem, Bjørn Næss, Inger Henhaug og Ola Westby valgt. I 1969 hadde laget 16 medlemmer, ved utgangen av 2008 var tallet kommet opp i 298. Henrik Edland satt som formann til 1973 da Otto Thoresen overtok fram til Der etter satt Erling Rognerud som formann til 1991, Helene Øveraasen til 1993, Hans Rognerud til 1994, Lars Moan til 1997, Erland Raastad hadde så ledervervet en kort periode fram til han døde sommeren 1997, og fra da og fram til nå har Erling Gresseth vært leder av laget. «Avlslaget for Charolaisfé i Norge» skiftet navn til Norsk Charolais i Heretter vil Norsk Charolais benyttes som navn i omtale av lagets historie også før Serinius Trodahl var æresmedlem av Norsk Charolais fram til sin død i august Eirik P. Håland og Leiv Bryne ble utnevnt som æresmedlemmer i Lagets første oppgaver Import av dyr dominerte aktiviteten de første årene. Dette gjaldt både innkjøp av dyr og karantenering. Dessuten ble det inngått avtaler med Geno (NRF) om sæduttak av norske Charolais-okser og økonomisk kompensasjon for dette. Dette var god butikk både for foreningen og de enkelte avlerne. Avlsarbeid i form av stambokføring, kåring, semin og import sto også sentralt, og utover 80- og 90-tallet ble deltakelse på utstillinger en viktig del av lagets arbeidsfelt. Som ringer i vannet Etter hvert etablerer Charolais seg i større og mindre lommer i Rogaland, Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag. I dag er Charolais spredt utover det ganske land, og per 2008 er det registrert mordyr av Charolais i Storfekjøttkontrollen. Avlsarbeidet på Charolais i Norge Norsk Charolais var tidlig ute med å sette regler for stambokføring og kåring av dyr. Deretter ble uttak og testing av seminokser viktigere og viktigere, sammen med import av Charolaissæd fra utlandet. I dag drives avlsarbeidet på Charolais i samarbeid med TYR og består av følgende tiltak: Beregning Æresmedlemmene Leiv Bryne (t.v.) og Eirik P. Håland med sine koner; Ragnhild Bryne og Astrid Håland. FOTO: PER ØIVIN SOLA Bodil og John A. Langmo satte auksjonsrekord med Cantus. Kjøper var Høyfjell Charolais, her representert ved Fredrik Solberg (i midten). FOTO: PER ØIVIN SOLA og bruk av avlsverdier, testen på Staur, norsk semin, avkomsgransking og importsæd. Avlsarbeidet skjer i henhold til Norsk Charolais avlsplan vedtatt i Charolais-semin Bruken av kjøttfesæd på NRF (såkalt bruksdyrkrysning) har de siste årene gått vesentlig ned og ligger nå på 1,5 %. I 2008 var Charolais sin markedsandel i bruksdyrkrysning 39 %. Bruken av kjøttfesæd på kjøttfe har imidlertid gått vesentlig opp, og i 2008 var nærmere 40 % av alle avkom på reinrasa Charolais etter en seminokse. Begge disse markedene bidrar sterkt til at Charolais kan drive et effektivt nasjonalt avlsarbeid, samtidig som mye seminbruk kvalifiserer for mange testokser på Staur og økte inntekter for laget. Charolais og testen på Staur Charolais har deltatt i testen på Staur alle årganger fra teststasjonen var ny i Populariteten og prestisjen knyttet til deltakelsen på Staur har utvilsomt ført til økt avlsinteresse blant Charolaisavlerne. Diskusjonen om fedre, avstamming, type, eksteriør, svakheter og skavanker har til tider gått høyt blant oppdrettere og i Avlsutvalget. Norsk rekord i tilvekst Under den første testomgangen som ble gjennomført på Staur (1998/1999), satte Teststasjonen på Staur. Charolaisoksen Nicodemus av Stang (oppdretter Dagfin Henriksen) norsk tilvekstrekord med gram pr dag. Den norske tilvekstrekorden innehas nå av Simmental, men Nicodemus Charolaisrekord ble stående helt til Cantus av Langmo (oppdretter Bodil og John Langmo) slo til med gram pr dag i testen 2007/2008. Auksjon på Staur I 2008 satte oksen Cantus av Langmo ny auksjonsrekord i Norge med en pris på kr ,-. Kjøper av oksen var Høyfjell Charolais v / Rannveig og Tore Solberg, Fredrikstad. I 2005 hadde imidlertid Valter av Dillerud tangert auksjonsrekorden (satt av Hereford i 2001), da den ble solgt for kr ,-. Valter kom fra Knut O. Espeseths besetning i Sande i Vestfold og kjøper var Høyfjell Charolais v / Rannveig og Tore Solberg. Eksport av norsk Charolais-sæd I 2002 ble det eksportert doser Charolaissæd til Thailand (fra oksene Sylvester av Lenna, Solan av Flittie, Silverado av Høyfjell og Sattahoochee Veistad ET). I 2005 ble 39 doser av United av Høyfjell eksportert til Sverige. I 2007 ble doser av Silverado av Høyfjell eksportert til Albania. I 2008 ble.532 doser norsk Charolaissæd eksportert til Albania (fra oksene Nicodemus av Stang, Ordiego av Raanaas, Olympiade av Veistad, Turdeltakere samlet utenfor whiskey-destilleriet «The Famous Grousse Experience» i Skottland FOTO: VEGARD URSET FOTO: VEGARD URSET Ringo av Oppegaard, Solan av Flittie, Sylvester av Lenna og Trigger av Bakke). De seneste årenes lagsog medlems aktivitet Produksjonen av Charolaisnytt startet opp på nytt igjen i 2004 etter å ha vært borte noen år. I januar de siste årene er det også utarbeidet et Charolais-info. Dette er først og fremst laget for ikke-medlemmer og inneholder generell informasjon om ammeku/ kjøttfe generelt og Charolais spesielt. I 2007 ble heftet «Kjøttfe i praksis» utarbeidet. Heftet har målgruppe dem som vil starte opp med spesialisert storfekjøttproduksjon eller de som vil optimalisere eksisterende drift. Norsk Charolais var tidlig ute med egen hjemmeside på internett. Siden 2004 har Norsk Charolais hatt hjemmesider knyttet opp mot samme plattform som hjemmesiden til TYR. Adressen er Norsk Charolais har arrangert turer til England, Skåne i Sverige, Frankrike, Canada og Skottland. Felles for turene har vært god deltakelse, godt program og godt samhold. I tillegg er det arrangert sommertreff i Buske rud og Rogaland. I november 2007 arrangerte Norsk Charolais kvigeauksjon for første gang. Arrangementet ble så vellykket at det ble gjentatt i november Auksjonene blir arrangert i samarbeid med Nortura og anlegget på Rudshøgda. Jubileumsskrift Til Norsk Charolais 40-årsjubileum er det utarbeidet et jubileumsskrift som gir en langt mer grundig gjennomgang av lagets historie. De første 30 årenes historie ble skrevet i 1999 av Sjur Erik Kvåle. De seneste årene har Norsk Charolais skrevet i samarbeid med TYR. Jubileums skriftet kan kjøpes hos NCH for kr 0,-. Se bestillingsskjema side 29. Norsk Charolais 40 år Jubileumsberetning for Norsk Charolais

4 Det nye styret, fra venstre; Odd Grundt, Geir Lillevik, Erling Gresseth, Tore Kydland og Øystein Finsrud. 40-årsmarkering på årsmøtet Foreningens 40-årsjubileum ble markert med brask og bram under årets årsmøte som ble avholdt på Quality Hotell, Sarpsborg helgen februar Med de beste foredragsholderne som er å oppdrive innenfor sine felt og med 90 feststemte personer påmeldt til middagen, skulle det bli en minneverdig feiring og en skikkelig festdag! Av Per Øivin Sola, NCH Multimediashow og fagforedrag Før fagforedragene skulle begynne var det lagt inn et mulitmediashow fra Skottlandturen som Norsk Charolais arrangerte i sommer. De fleste som var med på turen fikk gjennomgå i en eller annen sammenheng i Erling Gresseths halvtimes innslag. Charolaisavlen i Sverige Per Mårtensson var første foredragsholder og tok for seg organiseringen av avlsarbeidet på Charolais i Sverige. Mårtensson var blant annet innom seleksjon av okser til test, uttak av seminokser og avlsverdisystemet i Sverige. Kristian Heggelund og Vegard Urset. Testens historie og charolaisrasens utvikling i Norge Kristian Heggelund hadde fått i oppgave å fortelle om testens historie og charolaisrasens utvikling. Heggelund har en unik kompetanse på akkurat dette temaet, siden han har vært med siden 80-tallet i testsammenheng. Dette litt særegne temaet for foredraget hadde selvsagt med 40-årsjubileet å gjøre, men det virket som om de fleste syntes det var interessant å få denne historien så grundig repetert. Langsiktig avlsarbeid Vegard Urset holdt det siste fagforedraget. Han fikk en rimelig fri rolle innenfor utfordringene som vil komme fremover, blant annet med Charolais som tung rase i et stadig mer bredspektret marked. Charolais må kunne serve både ammekubesetninger med Charolais og krysninger av lettere raser, samt melkekubesetninger som krysser seg fra NRF i tiden fremover. Urset la vekt på å få frem hvor langsiktig avlsarbeidet er, blant annet sa han at det vi vedtar i dag har virkning i Norsk Charolais med i overskudd Selve årsmøtet gikk i vante spor. Det var med en viss stolthet formannen la frem et historisk overskudd på drøyt kr Diverse nye tiltak som ble satt i gang i løpet av arbeidsåret var kasserer Odd Grundts forklaring på det gode resultatet, samt kvigeauksjonen og bra annonsesalg i lagets medlemsblader. Videre gikk formannen gjennom arbeidsprogrammet for 2008 og presenterte regionskontaktene, samt lagets nye ansatte Per Øivin Sola. Sola skal fungere i en 20 % stilling i 2009 med muligheter for forlenget kontrakt. Vedtektsendringer Valgkomiteen hadde kommet med enkelte forslag til endringer i vedtektene. Årsmøtet gikk for en løsning hvor man igjen er tre i avlsutvalget, at ett av medlemmene samtidig sitter i styret og at leder velges fritt blant de tre av årsmøtet. Ellers var det kun justeringer blant annet ettersom Norsk Kjøttfeavlslag har byttet navn til TYR siden forrige årsmøte. Det hadde også kommet to innkomne forslag som gikk på vedtektsendringer. Det ene forslaget gikk på å flytte årsmøte til høsten. Dette fikk en viss støtte, men årsmøtet gikk inn for å beholde dagens ordning. Det andre forslaget gikk på at valgkomiteen må komme med forslag på motkandidat dersom en tillitsvalgt har sittet sammenhengende i fire år eller mer. Forslaget ble blankt avvist av årsmøtet. Utskiftninger i styret Årsmøtet brukte mest tid på valg og vedtektsendringer. Valget fordi Sola går ut av styret midt i perioden på grunn av stillingen han har blitt tilbudt. Tore Kydland kom derfor inn som ny kun for ett år. Ellers hadde Tore Solberg gitt beskjed om at han nå trekker seg. Øystein Finsrud kommer dermed inn for Solberg og er valgt inn for to år. Det er ellers verdt å merke seg at Erling Gresseth for første gang i historien ikke fikk en eneste blank stemme (!). I avlsutvalget gikk også Sola ut ettersom han skal fungere som sekretær. De tre gjenværende medlemmene fortsetter som før med Runar Bakke som leder. Styret: Erling Gresseth leder Geir Lillevik nestleder Odd Grundt kasserer Øystein Finsrud medlem/pr Tore Kydland medlem Dagfin Henriksen 1. vara Fredrik Solberg 2. vara Avlsutvalg: Runar Bakke leder Geir Lillevik medlem Ole Bjørner Flittie medlem Festmiddag I forbindelse med lagets 40-årsjubileum var det innbudt en rekke gjester til årsmøtemiddagen. Raselagslederne, representanter fra TYR, GENO og Nortura, tidligere ledere i foreningen og personer som har betydd mye for laget i løpet av alle disse årene. Ikke alle kunne stille, men mange var der for å hylle jubilanten. BB Agro og Nortura var for øvrig sponsorer for arrangementet og var representert ved henholdsvis Per Brenne, som også holdt takk-for-maten-tale, og Kristian Heggelund. Halvor Nordli var toastmaster og hadde forberedt seg godt. Det var mange som ønsket og si noen ord, spesielt blant gjestene. Våre svenske venner Per Mårtensson og Krister Carlberg gratulerte foreningen med dagen og var åpenbart imponert over arbeidet som er gjort i Norsk Charolais. De overrakte laget en stort fat som styret skulle Krister Carlberg (t.v.) og Per Mårtensson var våre svenske gjester under jubileet. Erling Gressseth takker Tore Solberg for flott innsats for Norsk Charolais. TYR nyter godt av konkurransen som pågår mellom limousin og charolais, spøkte Erlend Røhnebæk. finne en verdig vinner til. Kravet deres var at det skulle ha noe med test å gjøre. Raselagslederne var alle fremme og gratulerte Norsk Charolais med dagen og den veksten laget har hatt, spesielt de siste årene. Både Herefordforeningens representant, Nils Oddvar Valle og Simmentalforeningens Bjarte Nes mente Norsk Charolais var et forbilde for de andre raselagene i TYR. Limousinforeningens leder, Helge Bjugstad, var spesielt sjenerøs i sin tale og forlangte stående applaus for resultatene styret hadde oppnådd i Han var også imponert over målsettingen som var satt for kommende år. Styreleder i TYR, Erlend Røhnebæk, holdt også en varmende tale og spøkte med at TYR nøt godt av konkurransen som pågår mellom Limousin og Charolais for å verve flest medlemmer og selge mest sæd. I den forbindelse fikk Erling Gresseth utdelt et startnummer med tallet «1» på. Dette skulle symbolisere at Charolais innehar plassen, men han mente vi måtte passe oss i tiden fremover. Avlsutvalgets Ole Bjørner Flittie hadde også tegnet seg på talelisten. Han ønsket å gi foreningen ros for den mottakelsen han hadde fått da han som 16-åring deltok på sin første medlemstur. Han nevnte også at det var svært inspirerende å være med i et lag som til de grader var gjennomsyret av positive mennesker med tro på fremtiden. Det er ikke i alle landbruksorganisasjoner det er slik for tiden, mente han.

5 40-årsmarkering på årsmøtet ANIMALIA: STORFEKJØTTKONTROLLEN Gode resultater bygger på god oversikt! Storfekjøttkontrollen gir deg den kunnskapen du trenger om: fruktbarhetsresultater helsestatus tilvekst slaktekvalitet Leder i Norsk Limousin, Helge Bjugstad og Erling Gresseth venner og konkurrenter. Leder i Norsk Charolais, Erling Gresseth, tok ordet mot slutten av middagen for å takke gjestene for de fine talene. Han benyttet også anledningen til å takke Tore Solberg for den fantastiske jobben han har gjort for laget de årene han har sittet i styret. Solbergs annonsesalg har gjort det mulig å satse med eget medlemsblad og diverse produksjoner, noe som helt klart er hovedårsaken til at foreningen har doblet medlemstallet sitt på få år. Gresseth delte også ut de tradisjonelle diplomene til innsetterne av siste runde med seminokser. Denne gangen var det Bodil og John A. Langmo for Cantus av Langmo, Festmåltidet ble avsluttet med kaffe avec og denne flotte marsinpankaken. Geir og Marlen Lillevik for Ceylon av Oppe gård, Kjell Joar Dybdal for Champion Viking av Bolstad og Dagfin Henriksen for Clotho av Stang. Til slutt skulle årets bilde avdukes. Meget fortjent gikk det i år Grethe Ringdal. Dette gjør at du kan planlegge for bedre resultater. Meld deg inn og få tilgang til våre verktøy. Tlf: brukerstotte@animalia.no Arbeidsprogram 2009 Utvikle hjemmesiden Det er vanskelig å holde en hjemmesiden oppdatert til enhver tid. Vi må bare innse at dette ikke har fått nok prioritet i Norsk Charolais. Dette skal det nå bli endringer på, vi lover. Sæddoser 000 Medlemmer 350 Utvikle hjemmesiden Kvigeauksjonen Avl evaluering av avlsplanen Sommertreff 2009 Imsdalen Effektsalg Sæddoser Styret ønsker å kjøre opp seminbruk som den store saken i arbeidsåret Målsetningen om 000 doser forteller at dette blir tatt på alvor (dagens salg av charolais-doser er 7700 doser). Motivasjonen for å bruke kjøttfesemin har «eksplodert» i starten av dette seminåret. Økningen skjer på melkebruket og det er foreløpig Angus, Hereford og Limousin som ser ut til å stå for økningen. Norsk Charolais kan ikke sitte stille å se på dette. Tiltakene som skal iverksettes vil nok ikke få full virkning i inneværende seminår, men vi vil i hvert fall så spiren i arbeidsåret 2009 som kan gjøre at målsetningen kan nås på sikt. Medlemstall Medlemstallet har økt jevnt og trutt de senere årene. Styret ønsker nå å rette opp merksomheten mot nye markeder. Limousin-foreningen har hatt stor suksess med å henvende seg til ammekuprodusenter som ikke er medlem i TYR, noe begge lag har tjent på. I tillegg til dette markedet er selvsagt melkebønder som nå vurderer en parallellproduksjon med ammeku et stort potensial som nye medlemmer. Sommertreff 2009 Odd Grundt fra Koppang inviterer til sommertreff i år. Odd bygger liggebåsfjøs til drøyt 160 kuer, den første halvdelen er ferdig og tatt i bruk. Vi får komme på besøk midt i byggeprosessens andre trinn. Selve trekkplasteret er likevel sætra hans som ligger oppe sør i Rondane, en kort kjøretur fra gården. Vi tror dette kan bli et kjempeopplegg og håper på stort oppmøte med store og små. Her er det utmerket turterreng og supre lekemuligheter for alle. Avl revidering av avlsplanen Avlsplanen skal revideres i løpet av året. Dette vil bli gjort i sammenheng med at TYR skal revidere sin og avlsverdiene skal friskes på. Kvigeauksjonen TYR har ønske om å bygge opp et arrangement etter modell av kvigeauksjonen til Norsk Charolais. Norsk Charolais har sagt at de er positive til å støtte opp om dette. Effektsalg Effektsalget har blitt tatt hånd om på en utmerket måte så lenge Tore Solberg har sittet i styret. Nå blir det en prioritert oppgave for styret å finne en ny person som er motivert for å ta jobben og utvikle konseptet videre. Vår besetning ligger nå på rundt 50 renrasede mordyr. De senere årene har vi benyttet ca. 40 % semin, resten bedekkes med norske seminokser. Dette har gitt en fin fremgang i besetningen. Lette kalvinger, godt lynne, sterke og sunne dyr har hele veien ligget i bunnen i avlsarbeidet på Stang Gård. Besøkende er alltid velkomne etter avtale. Kontakt oss ta en tur på gårdsbesøk og opplev dyrene på nært hold! Stang Gård v/dagfin og Yvonne Henriksen Romsveien Åsgårdstrand Tlf Faks: Mobil: e-post: dagfin@stanggaard.no

6 Dillerud Charolais Norsk Charolais har fokus på kalvingsvansker. Raselaget har som målsetning at Charolais skal være en attraktiv rase både som reinrasa og som innslag i krysning i ammekube setninger samtidig som den skal være en attraktiv rase for mjølkeprodusenter. Rasen oppnår bra resul tater når det gjelder slakteoppgjør, men har litt mer å hente når det gjelder fødsels forløp og kalvingsvansker. Lettere kalvinger hos Norsk Charolais Vegard Urset, avlssjef, TYR Kalvingsvansker er derfor et viktig moment når raselaget nå i 2009 skal jobbe fram en ny avlsplan som skal foreslås vedtatt på årsmøtet i 20. Langsiktig jobbing De yngste seminoksene som var fedre til fjorårets fødte kalver er den såkalte A-årgangen. Disse seminoksene ble født i En må derfor til vedtak fattet i 2003 for å finne årsaken til disse oksenes prestasjoner. Det var nemlig da en sendte ut prioriteringsskjema for inntak til test for insemineringssesongen Kalvene etter de prioriterte fedrene for 2004 ble født våren 2005 og de beste ble tatt ut til Staur for testomgangen I 2007 ble sæd fra disse tilgjengelig som ungokser og kalvene ble altså født i Hvis en synes at Charolais har hatt en negativ utvikling de siste årene, er det viktig å være klar over at det har blitt gjort en del grep siden 2003 for å bedre seminoksenes egenskaper for å gi lette kalvinger. Tiltak Siden 2003 har følgende grep blitt gjort: Norske fedre 1) Kun eliteokser havner i «grønn boks». 2) Ungokser, eliteokser som ikke er ny av året og eliteokser med spesielle anbefalinger havner i gul boks. ENDRINGER Utenlandske fedre 1) Kun avkomsgranska okser havner i «grønn boks». 2) Avkomsgranska okser med enkelte uønskede egenskaper havner i «gul boks». 3) Ikke avkomsgranska okser havner i «gul boks». 4) Fra Sverige tas kun inn avkomsgranska okser. Øvrige endringer: Strengere krav til de franske oksenes avlsverdi for kalvingsvansker dersom de skal være aktuelle for import. Innføring av øvre grense for avlsverdi for avkommets fødselsvekt for å være aktuell for Staur. Innføring av Rang-tall i stedet for T-tall i fenotypetesten. T-tallet baserte seg på dyrets fødselsvekt, 200-dagersvekt og sluttvekt, mens Rangtallet baserer seg på flere egenskaper enn bare vekter. Dette kan ha ført til en dreining i typen okser som blir tatt ut til semin. Ved å prioritere avkom etter avkomsgranska okser, har en muligheter til å selektere hardere på kalvingsvansker inn til Staur. Når oksene først har kommet til Staur er det for seint å gjøre utvelgelser på denne egenskapen. Her konkurrerer de på like vilkår kun på de egenskapene som registreres på Staur. Jobben videre Fram til neste årsmøte skal avlsutvalget jobbe med et forslag til ny avlsplan. En del av denne jobben blir da å se på om det skal settes i verk ytterligere tiltak. Dette kan være om en bør stille krav på morfarsiden inn til Staur, om det bør stilles strengere krav til avlsverdien til avkommenes fødsels vekt, for å nevne noe. Dillerud Charolais 27 år med charolais. Startet med svensk, norsk og fransk semin. Tok inn embryo fra Canada i 1995 med kollede gener. Seminokser: Isak, Kvikk, Matti, Nestor, Valter og Blendon av Dillerud, med de to første som eliteokser. Mødrene til seminoksene Tarzan av Lenna og Astrix av Gallis er født på Dillerud. Målsetting: Funksjonelle, kjøttfulle dyr uten horn, med godt lynne. Aktiv avlsbesetning fra starten. Årets kalver er etter Manolito av Örkelljunga, Ross, Ballalaika, Blendon, Alaska, Best, Saumur, Uno, Herkules og Brandon. Har vanligvis kuer, kviger og okser til salgs. Kvisler Charolais I 1996 ble det startet med charolais på Søndre Kvisler. Min far kjøpte de første dyrene Hermod Brumoen i Gausdal; to kuer og en okse. Besetningen består i dag av 25 renrasede mordyr av charolais. Kalvingsperioden er fra januar til april Vi har 48 ungdyr, 8 krysningskviger og 7 renrasede charolaiskviger. De 15 kvigene skal kalve sensommeren Sommeren 2006 startet jeg med ny bygget som skal stå ferdig sommeren Bygget har kapasitet til 80 mordyr pluss påsett. Målet er å komme opp i 150 til 200 dyr totalt. Kvisler Charolais v/clas Kvisler Kvislerveien Skiptvet Mobil

7 Staur-okser Av Odd Grundt, NCH Hvem kjøpte seminoksene på Staur i vår? Hva slags planer har de nye eierne for oksene? Nå har oksene kommet til sine nye eiere og Charolaisnytt har tatt en ringerunde for å få svar på dette. Cantus av Langmo Høyfjell Charolais har for andre gang kjøpt en testvinner og for andre gang har et bud fra Høyfjell Charolais satt prisrekord på Staur. Det har ikke tatt mer enn tre år, forrige gang var det Valter av Dillerud som ble kjøpt for kr Denne gangen var det odelsgutten Fredrik som på vegne av familien smalt til med et bud på for toppoksen Cantus. Riktignok med far til stede på telefonen, etter hva vi har skjønt. Dere er ikke redde for å by når det er noe dere har lyst på, Tore? I våre øyne er Cantus så spesiell at her var det bare å klemme til. Vi har ikke noe mål om å ha en stor besetning, vår stategi er å satse på kvalitet, det har vært vårt mål helt fra den tiden championoksen Indigo av Bjørnestad gikk i bedekning her på bruket. Samtidig som Tore snakker om egen målsetting og kvaliteten på besetningen, er han påpasselig med å framheve at han hadde en svært god læremester i Sverre Risnes da han startet med charolais. Tore, du har jo markert deg som en tilhenger av lette kalvinger, og nå har du kjøp et avkom etter engelsk okse. Engelsk charolais er ikke akkurat kjent for lette kalvinger? Mye av det engelske er ganske ekstremt når det gjelder størrelse og kjøttfylde, men Cantus skiller seg så klart ut i positiv retning at jeg tror ikke det vil bli noe problem. Her har vi en okse som passer rett inn i avlsmålene våre, mener Tore. Indeksene hans tilsier at vi har med en lettkalver å gjøre. Tore planlegger likevel å bruke Cantus over de fleste av de voksne kyrne.unntaket er kyrne han har etter Sattahoochee, de skal bedekkes med en embryokse etter den canadiske oksen Smokester. Kvigene skal insemineres med den nye, kollete franske oksen Unico. Det tror jeg er en fin okse og den bør gi lette kalvinger. Vi har noen flotte kviger her etter United og har forventninger til denne kombinasjonen. Solberg har tidligere hatt seminoksene Sattahochee av Veistad og Valter av Dillerud i fjøset, spesielt fornøyd var han med Sattahoochee. Denne oksen kjøpte han i sin tid fra Brian Raastad få dager etter den ble solgt på auksjon. I ettertid har nettopp Sattahoochee blitt en matador i norsk charolaisavl, er det blitt sagt. Ellers er Tore kjent som en tilhenger av canadisk, kollet genetikk, og han skryter uhemmet av livskraften til de kalvene han har fått etter de embryooksene han har hatt på bruket. Om den norske avlsplanen sier Tore at han synes avlsmålene er bra, men at mange av testkandidatene ser ut til å være i grenseland på kalvingsegenskaper. Tore er jo en gammel ringrev når det gjelder å handle med livdyr, og han er klar i sin mening: Nå vil folk ha kollete, men samtidig kjøttfulle dyr. Hvordan ser du på reklameeffekten av å kjøpe en testvinner? Jeg ser ikke bort fra at den kan være positiv. Men vi har tross alt hatt fem okser herfra i semin, hvorav to har blitt eliteokser. Dette er kanskje like viktig for besetningens omdømme, avslutter Tore. Cantus av Langmo. FOTO: JAN ARVE KRISTIANSEN Ceylon av Oppegård Trond Mogens Ruud Olsen i Romedal gjorde etter manges mening årets kupp da han fikk kjøpt årets nest høyest rangerte testokse for bare kroner. Trond forteller han fikk følelsen av at budgivningen liksom stoppet opp, det var som folk ikke hadde landet helt etter prisrekorden som akkurat var satt. Men Trond er en entrepenør og gründer og vant til å tenke fort. Derfor passet han på å legge inn et bud og før han visste ordet av det hadde han fått tilslaget. Han er svært fornøyd med å ha fått en seminokse til en så lav pris og hadde vel egentlig trodd han skulle komme til å kjøpe en okse litt lenger ned på lista. De pengene han måtte legge ut for Ceylon regner han langt på vei med å få igjen når oksen en dag skal selges videre. Trond driver med 1 mordyr og full framfôring i et isolert nybygg på 3000 kvadratmeter. Fjøset har vært i bruk i ett år og fungerer som planlagt. Det er tre liggebåsrekker på hver side av fôrbrettet. Innetemperaturen ligger helt ideelt på mellom 8 og grader, ifølge Trond. Dyra holder seg så rene at det overgår forventningene. I 2009 skal Ceylon brukes på ca. 40 kyr. Kyrne i besetningen er mellom 50 % og 75 % charolais. Kvigene bedekkes med hereford. Trond synes at det er viktig å bruke gode okser, at han for sin del ser at det gir stor framgang. Han er forundret over at så mange tilsynelatende er så lite opptatt av hva slags okse de bruker i besetningene sine og at folk ikke ser at de sparer seg til fant når de velger en dårlig okse. Trond har ikke ambisjoner om å bygge opp en renraset besetning, men vil fortsette å krysse. Hovedvekten vil nok ligge på charolais med et innslag av simmentaler. Charolais er sterk på tilvekst og slakteklasse og simmentaler skal sikre nok mjølk i mordyra. Dette med mjøk kommer han til å Ceylon av Oppegård. FOTO: JAN ARVE KRISTIANSEN Champion Viking av Bolstad. FOTO: JAN ARVE KRISTIANSEN Clotho av Stang. FOTO: JAN ARVE KRISTIANSEN ha spesielt fokus på framover, en ammekubesetning der dyra ikke mjølker er dårlige greier. Han mener det er litt for lett å finne eksempler på dette rundt omkring. Ellers er Trond opptatt av å bruke tung rase med de prisene som oppnås på slakt og eventuelt ved salg av kalv. Selv om de krever noe bedre fôring er han ikke i tvil om at dette er betaler seg. Champion Viking av Bolstad Martin Bøe, du klemte til og kjøpte en flott okse! Du som inseminerer så mye, å bruke på okse er nesten råflott? Ha, ha, det er nesten så jeg ikke har noe godt svar. Jeg syntes det begynte å bli dyrt etter hvert som budene kom, men Heggelund hadde sagt at oksen var så snill, det økte betalingsviljen. Oksen virker da også veldig godlynt, det betyr veldig mye for Gro og Martin, alt går lettere da. Lynne er også arvelig, så dette er en investering i framtiden. De har ingen betenkeligheter med å leie oksen ut av fjøset for fotografering, til ære for Charolaisnytt. Champion Viking er den tredje seminoksen vi har, etter Sylvester av Lenna og V- Frans av Søndre Årø. Nå har vi tenkt å bruke nyervervelsen i to år, så får vi se om noen er interessert i å kjøpe den. Med mindre vi får et kjempebud på oksen til neste år da, smiler Martin. Gro og Martin fylte opp et nytt liggebåsfjøs høsten Det har 93 kubåser og et flatt gulv som kan disponeres etter behov, eks. kalvingsbinger og kalvegjømmer. I besetningen har de 20 stambokførte mordyr som kalver i år, både Gro og Martin er sterkt avlsinteressert, så dette tallet vil helt sikkert øke. Dette skal skje pent og forsiktig, økning skal skje også i kvalitet, ikke bare i kvantitet. Martin gikk eierinsemineringskurs i januar 2007, og er godt fornøyd med å kunne inseminere selv. Den friheten det gir gjør det letter å få inseminert, mener han % tilslag er Martin fornøyd med. I år skal kanskje dyr insemineres, deriblant alle kvigene. De prøver å velge seminokser som gir gode døtre og moderate fødselsvekter, men kjøttet må også beholdes. De velger sikre lettkalvere på kvigene, selvfølgelig. Nå har de bestilt mange doser av Cantus, noen av Ullvang og endel av de franske importene. Noen doser av Ross ligger igjen på dunken fra i fjor. De setter opp en detaljert plan på forhånd, synes det er det enkleste. Clotho av Stang Clotho av Stang gikk til Engavågen samdrift ved Gunvald Jonassen, som ønsket seg en kjøttsatt seminokse. Da Cantus ble for dyr falt valget på Clotho, som ble deres for Og han er en grei kar, ifølge Gunvald, rolig og snill. Tiden vil vise om den fungerer. Den er ingen typisk lettkalver og vil bli brukt på samdriftas voksne charolaiskyr i ett eller to år før de ser seg om etter en ny kjøper til oksen. Kvigene skal insemineres og muligens blir det en angusokse som får ta seg av omløpet. Gunvald ser praktisk på akkurat det, det er tross alt bedre med en anguskrysning enn ingenting. Samdrifta er omfattende med 50 kalvinger på charolais og 300 tonn i melkekvote. Av charolaisbesetningen er halvparten stambokført og noen er stambokførbare men ikke stambokført ennå. Alt skal stambokføres etter hvert, er målet. Husk auksjon på Staur testingsstasjon lørdag 25. april Sponsorer og raselag stiller på stand mens Felleskjøpet og Nortura sørger for mat og drikke, i tillegg blir det loddet ut flotte premier! Åpent fjøs fra.00 til Auksjonen starter klokka Auksjonsrekkefølge: Charolais Simmental Limousin Aberdeen Angus Hereford. Av livdyrsalg har en endel krysningskyr blitt solgt unna og det selges årlig 5 6 stam bokførte okser til avl i nærområdet. Oksene blir også kåret, Gunvald er sterkt uenig med dem som synes dette er unødvendig. Det betyr mye å få inn et nøytralt blikk når kåringsskjemaet skal fylles ut. Til å begynne med ble det avlet på litt av hvert, de la fort merke til at de hornete linjene klasset seg bedre. I dag satser de både på kollete og hornete linjer. Kalvingsvanskeligheter har de ikke, drar praktisk talt ikke i en eneste kalv. Morsegenskapene er veldig bra, charolaisdyra er rolige mødre. Det er lett å hjelpe kalven til å suge, noen av de eldste kyrne får kanskje litt nedsunkne jur. Kløvproblemer eksisterer ikke lenger. Til årets insemineringer har de kjøpt inn litt av hvert, det er godt å ha litt å velge blant når det kommer til stykket. Dosene holder seg jo til året etter når man har egen dunk, så det gjør ingenting om det blir noen doser til overs. Men etter beiteslipp får oksen ta over. På spørsmål om han har lyst til å komme med litt ros eller ris nå som anledningen byr seg, svarer Gunvald at han er fornøyd med status på charolais om dagen og han berømmer avlsutvalget som han synes gjør en god jobb. Det var hyggelig å høre det, Gunvald! Okseauksjonen på Staur 25. april Møt opp på ammekuas festdag i hyggelige omgivelser ved Mjøsas bredd!