Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Charolaisnytt. Endringer i avlsverdiberegningene. Tema: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2009"

Transkript

1 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais Tema: Endringer i avlsverdiberegningene

2 FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring av okser Sikrer godt vommiljø og stabil mage Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola / sola@kjottfe.no Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt / ogrundt@online.no Imsroa, 2480 Koppang Ole Bjørner Flittie / oflitti@start.no 2665 Lesja Annonsesalg Øystein Finsrud / ofinsrud@bbnett.no 2653 Vestre Gausdal Design/repro/trykk idé trykk as, Hamar Annonsefrist CharolaisNytt 3/2009: 15. januar 2010 Styret Leder Erling Gresseth / veistad@online.no Veistad, 7520 Hegra Nestleder Geir Lillevik / oppegar@online.no Oppegård, 8700 Nesna Kasserer Odd Grundt / ogrundt@online.no Imsroa, 2480 Koppang Styremedlem Øystein Finsrud / ofinsrud@bbnett.no 2653 Vestre Gausdal Styremedlem Tore Kydland / tempotore@gmail.com 4389 Vikeså Avlsutvalg Runar Bakke / runa-ba@frisurf.no Elvehøy, 3330 Skotselv Geir Lillevik / oppegar@online.no Oppegård, 8700 Nesna Ole Bjørner Flittie / oflitti@start.no 2665 Lesja Forsidebilde: Foto: Grethe Ringdal, Animalia Best i klassen Norsk Charolais og Charolais-redaksjonen har holdt seg for gode til å skrive negativt om andre raser i våre produksjoner. Vi har i stedet forsøkt å fremheve våre styrker og fordeler som rase. I kampen om «det nye markedet» (melkeprodusenter som starter med kjøttfe) ser vi likevel at det må settes inn sterkere virkemidler som får frem Charolais-rasens kvaliteter også som morrase. Vi gjennomførte derfor i høst en såkalt «10-kamp» der de fem største kjøttferasene her i landet konkurrerer i de ti viktigste egenskapene. Dette viste seg å bli en meget interessant oppstilling hvor Charolais tar en overlegen seier. Årsaken til dette er at rasen ligger helt i toppen på så å si alle egenskapene. Det fine med «10-kampen» er også at alle rasene får vist seg frem på det de er gode på. Artikkelen som viser resultatene av konkurransen ble trykket i et ekstranummer av Charolais-Info som ble sendt ut med BUSKAP til storfebønder i begynnelsen av oktober. Siden ikke alle Norsk Charolais sine medlemmer abonnerer på BUSKAP har vi trykket artikkelen her i medlemsbladet vårt. God lesning! I TYR skjer det mye interessant for tiden. Styret i TYR vil i vinter kjøre en mål- og strategi prosess med den hensikt å finne ut hvordan organisasjonen skal arbeide fremover. Norsk Charolais skrev i samarbeid med Norsk Limousin et brev til styret i TYR i sommer, der vi ber om mer konkrete målsetninger for organisasjonen. Vi mener også at TYR må prioritere å sette inn de begrensede ressursene organisasjonen har der en kan forvente å få mest igjen for det. Det betyr samtidig at andre ting må nedprioriteres, men slik er det i alle organsiasjoner som ønsker en progressiv utvikling. TYR må også bli bedre på å skaffe tilveie midler gjennom bevilgende myndigheter til egen drift. Uten et sterkt og selvgående TYR blir de mest aktive medlemmene sittende med regningen gjennom økte salær, avgifter, medlemskontingenter osv. Norsk Charolais vil være konstruktive og aktive i prosessene som TYR nå legger opp til. En annen sak som opptar de tillitsvalgte i TYR for tiden er forberedelsene til Jordbruksforhandlingene 2010/2011. Økonomiutvalget har nettopp kommet med sitt forslag til prioriteringer, dette ble diskutert på TYR sin ledersamling nå i oktober. Økt avløsertilskudd og økning i drifts-, produksjons- og beitetilskudd er toppsakene denne gangen. Også her er Norsk Charolais av den oppfatning at budskapet må spisses mer enn tidligere. Ammekua ligger fortsatt like langt etter de andre produksjonene på inntektsnivå. TYR har fått gjennomslag for en del saker de siste årene, men vi er nødt til å innta en tøffere holdning i forhandlingene både med egne organisasjoner og forhandlingsmotparten. Den store happeningen nå i høst er helt klart TYRs kvigeauksjon på Kongsvinger i november. Styret i Norsk Charolais har bestilt dobbel standplass og kommer til å satse stort på å få vist oss frem. Vi håper dere har meldt på deres beste kviger slik at arrangementet kan bli et skikkelig utstillingsvindu for oss. Vi regner med at dere har fått med dere informasjonen om kvigeauksjonen i TYRmagasinet og stiller opp på «bransjetreffet»! Vi ses på Kongsvinger i november! Erling Gresseth Erling Gresseth Leder i NCH Leder 2 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

3 Oppdrett av kviger Førstegangskalverne bør gå i egen binge om mulig. En leser av Charolaisnytt sendte forleden et brev til bladets redaktør hvor han uttrykte bekymring fordi han hadde hørt at det muligens er skadelig å strø med halm til kalver. Jeg må tilstå at veterinærer likner litt på politikere og gir sjelden direkte svar. ukene en kvige trenger på å komme i brunst, og vi får 364 dager, akkurat innenfor målet om en kalv pr år. Husk for all del at dette forutsetter at kvigene våre blir bedekket på første brunst og at de faktisk tar seg! Dette regnestykket viser at det er viktig at kvigene kalver tidlig i sesongen for å kompensere for brunstforsinkelsen. For å lykkes med dette må påsettet velges blant kalvene til kyr som kalver i den første kalvingsmåneden og tilveksten til påsettet må følges nøye, helst gjennom regelmessig veiing. Kroppsvekt er den enkeltegenskapen som har størst innvirkning på når kvigene kommer i puberteten. Hos Charolais kommer den normalt når kvigene når % av voksenvekt. Kviger til påsett bør ikke gis fri tilgang på kraftfôr, fordi høy tilvekst også kan medføre økt fettavleiring i juret og medfølgende redusert melkeevne senere i livet. Hvis en kvige skal kalve ved omtrent 24 måneders alder, må hun være i puberteten ved 13 måneder for å gi henne størst mulig sjanse til å bli drektig mellom 14 og 15 måneder. Så snart en kvige er drektig må målet være at hun har nådd 85 % av voksen kroppsvekt på kalvingstidspunktet, og at de er i godt hold (mellom 2,5 og 3,5 på en skala fra 1 til 5). På denne måten kommer de raskt i ny brunst. Å holde førstegangskalverne adskilt fra resten av flokken og gi dem en ekstra kilo kraftfôr pr. dag fram til 6 uker etter paring ikke alltid praktisk, men vil redusere stresset og tiden det tar før de kommer i brunst betydelig. Å fjerne tilskuddsfôret før 6 uker etter paring kan faktisk redusere andelen drektige dyr, fordi svangerskapet ikke fullt ut er etablert før det har gått så lang tid. Interessant nok, undersøkelser som ble gjennomført i 70-årene i Skottland, og som er gjentatt nå de siste fem årene, viser at hovedårsaken til at kyr ikke klarer å kalve innenfor kalvingssesongen, kan føres tilbake til problemer som begynte da de kalvet første gangen. Undersøkelsene viste at det var lønnsomt for gårdbrukerne å la kvigene kalve ved tre års alder dersom de ikke var i stand til å fôre kvigene sine til riktig vekt ved 13 måneder og ved kalving. Dette er interessant fordi det viser at hvis vi får en kvige av interessant avstamning som er født på slutten av kalvings - sesongen, er det kanskje lønnsomt å la henne kalve når hun er nesten tre år, isteden for å presse henne til å kalve før hun fyller to år! Viktigst av alt viser det at ungdyrene er buskapens fremtid, for at de skal produsere må de ha godt stell, og for å lykkes med dette er det viktig at vi ikke slutter å spørre hvordan vi best kan lykkes med dette! Adam Martin utdannet seg til veterinær ved Uni ver - sity of Liverpool og var ferdig uteksami nert i Han gikk umid delbart ut i praksis med store dyr i Wales. Etter fem år i praksis begynte Adam å arbeide ved Norges veterinærhøgskole hvor han underviser og forsker på reproduksjon og helse på drøvtyggere. I tillegg til veterinærtittelen har Adam utdannet seg videre innen storfehelse, produksjon og reproduksjon. Han har blant annet Diplom i Storfe reproduksjon og Mastergrad i Storfehelse og produksjon. Bakke Charolais Av Adam Martin, NVH Imidlertid, i denne saken kan jeg si at jeg aldri har hørt eller sett noenting i vitenskapelig- eller annen faglitteratur som tyder på dette, det er trygt å la kalver ligge på halm. Men det forutsettes at halmen ikke inne holder giftige stoffer! Av og til får kalver, og noen ganger til og med eldre dyr, forstoppelse forårsaket av halm. Imidlertid, snarere enn et problem forårsaket av halmforing, så er det et problem som skyldes en feilaktig sammensatt fôrrasjon. Dersom dyrene ikke får i seg nok energi og protein som kan brukes av vombakteriene, så kan ikke halmen fordøyes og vil til slutt forårsake blokkeringer. Det klassiske tilfellet er den underernærte og tynne kalven, som er oppsvulmet på venstre side av bukhulen (må ikke forveksles med trommesyke). Kalver, og i særdeleshet kalver som følger mødrene og får riktig foring, skal ikke få forstoppelse. Risikoen for dette er uansett så liten at det bør ikke være grunn til å slutte å strø med halm! Dette spørsmålet fikk meg til å tenke på viktigheten av fôring av ungdyr. Å finne vekstraten til slaktedyrene for å finne riktig slaktetidspunkt har sterk påvirkning på gårdens produksjonseffektivitet. Men å gjøre tilsvarende beregninger for påsettkvigene, veksthastighet fram mot bedekningstidspunkt, er ofte et oversett kapittel. Dette er en skam, fordi det finnes betydelig bevis for at når kvigene kalver tidlig i kalvingssesongen og har riktig størrelse betyr det mye for lønnsomheten, men dette er det ikke lett å få til i praksis! Det er viktig at kvigene kalver tidlig, fordi de som regel bruker lenger tid på å komme i brunst igjen enn voksne dyr. Kvigene er i ernæringsmessig stress. Til forskjell fra voksne dyr som trenger fôr til vedlikehold og melk, trenger de også fôr for å vokse videre. Et arbeid som nylig er gjort på Hereford-kyr i Norge, viser at kviger trenger to uker mer enn eldre kyr før de kommer i ny brunst. Jeg vet at to uker høres lite ut, men dyrene som var med i denne undersøkelsen var godt fôret, så her var det ikke snakk om ernæringsmessig stress overhodet. Situasjonen i mange ammekubesetninger er at kvigene kan bruke mange uker lenger på å vise brunst enn kyrne. Iallefall, to uker er uansett en viktig forskjell! Drektighetstiden hos storfe er omtrent 284 dager. Det varierer med rasen til oksen som er far til kalven, noe som medfører at charolaisavlere ofte må vente noen dager ekstra på at kua skal kalve! Den første eggløsningen kommer som regel dager etter kalving hos kyr i god kondisjon (>2 på en skala fra 1 til 5). Imidlertid, den første eggløsningen etter kalving er ofte stille, slik at det finnes ingen tegn på eggløsning og brunsten vil ikke bli oppdaget. Tiden mellom første og andre brunst er ofte litt mindre enn 21 dager, det betyr at brunst ikke vil bli oppdaget før 60 til 70 dager etter kalving hos en ammeku. Hvis vi (eller en okse) er heldige, vil vi klare å oppdage brunsten, bedekke kua å få henne drektig etter 60 til 70 dager, så kan vi forvente kalvingsintervall på omtrent 350 dager. Legg til de to ekstra Baltasar av Bakke 95 % semin har resultert i fem seminokser, og tre av disse har blitt eliteokser. Kjøttfulle dyr med både hornede og kollede linjer. Aktiv avlsbesetning i seks år. Bakke Charolais v/runar og Nina Bakke Elverhøy Gård 3330 Skotselv Tlf Mobil Mobil Charolais-Nytt Charolais-Nytt

4 Nasjonalt Charolaisshow 2009 Den 27. til 29. august gikk nasjonalt charolaisshow av stabelen i den franske byen la Roche-sur-Yon, en liten time sør for Nantes, ikke langt fra den franske vestkysten. Dette er et årlig show, men i år var Charolais Optimal også til stede med presentasjon av oksemødre og med kvigegrupper etter flere av de mest aktuelle oksene. Dessuten ble det vist okser under granskning på en avlsstasjon ikke langt fra utstillingshallen. Siden en slik presentasjon er en ganske ressurskrevende affære, er dette noe de gjør bare hvert 2. eller 3. år, og i år var de altså på plass. Charolaisnytt var også til stede og bringer her et lite resume av begivenhetene. tryggest å vente med å trekke noen konklusjoner til det foreligger tall fra avkomstgranskning. Som avslutning på besøket ble vi med på gårdsbesøk til Gaec Audureau (bildet side 6), en kar som drev et stort gårdsbruk med blant annet 250 kalvinger på charolais. Vi skulle se på avkom etter den franske oksen som har den aller beste indeksen på direkte-kalving, nemlig den privateide Laurel-sønnen Sapristi. Med en kalvingsindeks på 145, er jo dette en okse som er høyaktell for import til Norge som kvigebedekker. Sapristi selv sto på stasjon for tapping, men avkom fikk vi se som planlagt. Oksene var flotte og tildels godt kjøttsatte, døtrene var nok noe mindre enn gjennomsnittet i besetningen, men gode, funksjonelle dyr. Audureau fortalte at det var lett å selge sønner av Sapristi til avl. Charolais Optimal hadde en utmerket vert i Boris Kasatkin, som også håndterte små delegasjoner fra Danmark, Tyskland og Tsjekkia samt en busslast med engelskmenn og skotter. Det er interessant å se dyrene i rasens hjemland, og ekstra moro når man blir tatt så godt i mot. Charolais Optimal hadde lagt stor vekt på å skape et flott ramme rundt presentasjonen av sine elitedyr. Datter av den kollete stjernen Virgil Av Odd Grundt, NCH Under det nasjonale showet ble det kåret mange klassevinnere. For oss normenn var det mest spennende å se hvilke resultater dyr som var beslektet med våre importer fikk. Og interessant nok, flere av de oksene som har blitt importert til Norge har døtre i Frank rike som gjorde det svært bra på utstillingen. Blant de voksne kyrne var det døtre etter de gamle kjempene Impair og Jumper som gjorde det best og imponerte mest, blant kvigene var det avkom etter Pinay (døtre av Pinay gikk til topps i hele fire klasser!) og den kollete oksen Virgil som utmerket seg. Virgil er for øvrig den første kollete oksen som klarer å hevde seg i toppen blant de hornete dyrene i Frankrike. Det ser altså ut som om vårt eget avlsutvalg har truffet veldig bra når de har valgt ut okser for import til Norge, som de fleste vet er Impair, Pinay og Virgil importert hit. Og etter det Charolaisnytt fikk se her nede, var det ikke fritt for at det ble snakket om en mulig re-import av Pinay og Virgil. For Pinay sin del er det for øvrig siste sjanse i år, da den er i ferd med å bli utsolgt for godt. Og Impair (faren til Pinay), har vært utsolgt lenge. Det siste vi hørte var at noen få doser av Impair var solgt til fantasi-priser på auksjon i Australia. Så nå vet vi det, sæddoser kan være en like god investering som årgangsvin. Charolais Optimal, som også var vert for den lille, norske delegasjonen under showet, så ut til å være svært fornøyd med resultatene. Dyr fra avlsprogrammet til Charolais Optimal oppnådde hele fire klassevinnere, ni andreplasser og åtte tredjeplasser på nasjonalutstillingen. Det var for øvrig 550 dyr som deltok. Under visningen på oksestasjonen, der lovende ungokser ble leid ut på en utendørs scene, var det en del imponerende dyr å se, dyr som Azelier og Attisbach var spesielt flotte. Men for trauste nordmenn er det nok Vår besetning ligger nå på rundt 50 renrasede mordyr. De senere årene har vi benyttet ca. 40 % semin, resten bedekkes med norske seminokser. Dette har gitt en fin fremgang i besetningen. Lette kalvinger, godt lynne, sterke og sunne dyr har hele veien ligget i bunnen i avlsarbeidet på Stang Gård. Besøkende er alltid velkomne etter avtale. Kontakt oss ta en tur på gårdsbesøk og opplev dyrene på nært hold! Stang Gård v/dagfin og Yvonne Henriksen Romsveien Åsgårdstrand Tlf Faks: Mobil: e-post: dagfin@stanggaard.no 6 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

5 Verten Odd Grundt forteller om byggeprosessen. Halvparten av nyfjøset er tatt i bruk, resten er under oppføring nå i høst. Sommertreff I IMSROA Helgen 18. og 19. juli 2009 var hele 90 personer samlet til sommertreff hos Odd Grundt i Imsroa i Stor-Elvdal kommune. Østerdalskost, fjøstitting, sæteridyll og konkurranser sto på programmet. Av Per Øivin Sola, NCH Hans Terje Hamremoen og Øystein Finsrud brukte helgen til å skrelle poteter. Eggkasting ble en publikumsfavoritt. Erling Gresseth og John By sto for grillingen. Det var en bekymret arrangementskomité som fulgte værmeldingen de siste dagene før sommertreffet, vi var nemlig inne i en svært ustabil juli-måned værmessig og hadde lagt opp til en del uteaktiviteter i løpet av helgen. Dessuten hadde det meldt seg på mer enn dobbelt så mange som vi hadde regnet med under planleggingen av arrangementet. Da lørdagen endelig kom var det med nydelig sommervær. Dermed ble velkomstlunsjen på gårdstunet til Odd en flott opplevelse for de fremmøtte. Omkranset av de storslåtte bygningene fikk vi servert skikkelig østerdalskost med blant annet spekemat, hjemmelaget potetsalat, flatbrød, eggerøre og skjørost. Etter lunsj var det omvisning i det nye ammekufjøset som er under oppføring på gården. Bygningen settes opp i to etapper, den første delen sto ferdig i fjor høst, den siste skal etter planen ferdigstilles i høst. Det ferdige fjøset blir på drøye 2 dekar og vil få 162 liggebåser fordelt på 3 rekker. Odd fortalte litt om byggeprosessen og erfaringene så langt. Per Brenne fra BB Agro, som for øvrig har levert innredningen, fortalte også litt om prosessen og hva som skiller bygget fra tradisjonelle liggebåsfjøs. Den største forskjellen her er at Odd har valgt å ha en forholdsvis stor djupstrøavdeling i den ene enden av fjøset. Kuene skal forsøkes grupperes og flyttes slik at de kalver i denne avdelingen, dette for å slippe kalving i liggebås- og skrapearealet. Det var et imponerende bygg som var under oppføring. Etter fjøstittingen hos Odd var det parallelt program hvor litt over halvparten dro for å se på flere fjøs i området, mens resten dro til sæters. Resten av arrangementet skulle nemlig foregå på sætra Gåla som ligger en halvtimes kjøring fra gården innover i Rondane. Her møttes de to gruppene utpå ettermiddagen til vafler og kaffe. Det ble stekt vafler på to doble vaffeljern i fire timer, likevel viste det seg at dette ble en flaskehals i arrangementet. Problemet var nemlig at aggregatet ikke klarte å dra vaffeljernene og kaffetrakterne samtidig. Etter vaflene ruslet deltakerne over til nabosætra hvor det satses på gamle melkeraser. Stein og Karen Bie driver økologisk melkeproduksjon med STN og Dølafe, først og fremst for å bevare de ut døende rasene, og for å bidra til tradisjonell seterdrift. De har også Norsk Melkegeit som pleier setervollen. Etter en god kaffepause ble det fotballkamp for de miste og fagdiskusjon for de som ønsket det. Kristian Heggelund, som er rådgiver i Nortura, innledet diskusjonen med å fortelle forsamlingen hvor Charolais står i dag, og hvorfor rasen har en sterk posisjon ute blant brukerne. Han benyttet også anledningen til å gi innspill på mulige fallgruver fremover og til Avlsutvalget om «nye» egenskaper som kan være aktuelle å ta inn i det nasjonale avlsarbeidet. Avlsutvalget informerte kort om hva det jobbes med om dagen og hvilke tiltak som er iverksatt på ulike egenskaper. Fagdiskusjonen ga Styret og Avlsutvalget viktige innspill i prosessen vi er inne i, nemlig at vi skal fortsette å holde fokus på kalvingsvansker og se nærmere på forholdet tilvekst/slakteklasse i tiden fremover for om mulig å justere vektleggingen noe. Avlsutvalget vil holde medlemmene orientert om hva som skjer gjennom Charolais-Nytt. Så var det tid for konkurranser. Alle ble delt inn i lag på 5 8 personer og lagene måtte gjennom ei løype med 10 poster. Konkurranseinstinktet våknet i både store og små når det skulle kastes støvler, stables ved, melkes og besvares spørsmål både om folk og fe. Publikumsfavoritten ble nok likevel eggkastingen som var siste øvelse. To fra hvert lag skulle kaste egg til hverandre, en gang frem og tilbake. For de lagene som ikke fikk egget knust ble streken flyttet to meter bakover for hver gang. Slik fortsatte det til det sto ett lag igjen, noe som ga gode bonuspoeng i lagkonkurransen. Etter konkurransene trakk folket inn i sommerfjøset på setra hvor det var klart for grillet entrecôte med tilbehør. Inne i sommerfjøset var det pyntet med blomster, bjørke ris og telys, og det ble en utrolig koselig stemning der inne. Etter middagen ble det endelig tid til å sette seg ned å prate litt med kjente og ukjente. De få personene som satt igjen i fjøset i tretiden på natten fant vel etter hvert ut at de ikke hadde så mye mer fornuftig å melde og igjen senket roen seg over Gåla sætra. Søndag våknet vi opp til striregn. På programmet sto egentlig guidet fjelltur, men på grunn av været, var de fleste innstilt på å droppe dette. I stedet ble det en meget lang og sen frokost med rester både fra spekemat og grilling. Deretter pakket folk sammen og vendte nesen hjemover mette og fornøyde. Styret vil gjerne få takke Odd Grundt for at han stilte gård og sæter til disposisjon for laget. Videre skal Elisabeth Solberg, Aasne Hamremoen, Annika Storevold, Hans Terje Hamremoen, Anders og Ole Martin Bakke, og John By ha en enormt stor takk for innsatsen denne helgen. Uten deres hjelp hadde ikke dette vært gjennomførtbart, så tusen takk! Bjørn Dynna i aksjon med baklengs støvelkasting. Riktig far til kvigene skulle tippes. Romantisk stemning i sommerfjøset på lørdagskvelden. Håndmelking på tid ga melkesyre i underarmene. Annika Storevold og Elisabeth Solberg reddet situasjonen med sin innsats på kjøkkenen. 8 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

6 Grovfôropptak Evnen til grovfôropptak er en viktig egenskap i en grovfôrbasert produksjon som denne. På Staur testingsstasjon gjøres nøyaktige målinger på hvor mye grovfôr hvert enkelt dyr tar opp, gjennomsnittstallene for siste fem år pr. rase ligger til grunn for rangeringen. Det vil være sannsynlig at variasjonen i egenskapen kan overføres direkte til hunndyr i produksjon. FEm/pr. dag 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Angus Simmental Hereford Charolais Limousin Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 De britiske rasene gjør det bra her, sammen med Simmental. Tiltross for en fjerdeplass på denne egenskapen er ikke Charolais langt etter på grovfôropptak. Melk I en fremkrysningssituasjon med utgangspunkt i NRF vil det uansett rasekombinasjon være nok melk til kalven i første og andre generasjon. Likevel vil en på sikt og i de neste generasjoner fort miste produksjonspotenial ettersom NRF-genene vaskes ut. Egenskapen er svært viktig i selvrekrutterende ammekuproduksjon og potensial for melkeproduksjon varierer forbausende mye mellom rasene. Nr. 1 Simmental liter Nr. 2 Charolais 5 12 liter Nr. 3 Angus 3 9 liter Nr. 4 Hereford 3 8 liter Nr. 5 Limousin 2 6 liter Simmental er i utgangspunktet en kombinasjonsrase med kjøtt og melk tungt vektet i avlsarbeidet fra opprinnelseslandene. Av de rene kjøtt ferasene er Charolais meget sterk på melkeproduksjon, noe som skal gjøre tilleggsfôring i beitesesongen unødvendig. 10-kampen Det er tre grupper av egenskaper som er av interesse for en som driver med selvrekrutterende kjøttproduksjon: Ammekueffektivitet fruktbarhet, fôropptak, melk til kalven og kalvetilvekst fram til avvenning Tilvekstegenskaper og fôrutnytting hos kalven etter avvenning Slaktekvalitetsegenskaper slaktevekt, slakteklasse og produktkvalitet Gjennom - snitt lig grovfôr opptak for de ulike rasene på Staur. Kilde: TYR Forventet daglig melke produksjon for de ulike rasene. Kilde: Gildebonden nr. 2/2005 Tilvekst på kalven i ammeperioden Det beste målet vi har for tilvekstpotensial på kalven er 200-dagers vekt, også kalt avvenningsvekt. I perioden kalven går med kua vil selvsagt melkemengde være av stor betydning for avvenningsvekt, men for best å utnytte melken, må kalven også ha god tilvekstevne. Hvert år kommer 80 okser til Staur testingsstasjon etter avvenning. Tallene viser gjennomsnittlig 200-dagersvekt oppnådd i besetningene for hver rase siste fem år. Korrigert 200-dagers vekt Fruktbarhet Fruktbarhet er en svært viktig egenskap i alt storfehold. De fleste bønder har som mål å ha et kalvingsintervall på rundt 12 måneder. Forskyving i kalvingsintervallet er kostbart og det kan gi praktiske problemer dersom man forsøker å ha konsentrert kalving. De fleste opplever dette sjelden som noe problem i et ekstensivt opplegg som selvrekrutterende ammekuproduksjon, likevel viser tallene fra årsmeldingen i Storfekjøttkontrollen for 2008 at det er rasefor skjeller. Måneder 14 13, , ,5 Angus Charolais Hereford Limousin Simmental Nr. 1 Nr. 2 Nr. 2 Nr. 4 Nr. 5 Gjennom snittlig kalvingsintervall for de ulike rasene. Kilde: Animalia Tilvekst Tilvekst er uten tvil den økonomisk viktigste egenskapen i selvrekrutterende storfekjøtt produksjon. Kalven er det eneste produktet, om man leverer av vendt kalv til videre fremfôring eller har et driftsopplegg med full fremfôring til slakt betales produktet i antall kg. På Staur står oksene under like forhold, når man i tillegg regner gjennomsnitt for de siste fem årene får man et godt bilde av tilvekstpotensialet for de ulike rasene. Tallene viser at det egentlig bare finnes to «tunge kjøttferaser» i Norge. Her må det nevnes at Hereford og Angus har et noe svakere fôringsregime enn de andre rasene. Gram pr. dag Simmental Nr. 1 Charolais Nr. 2 Hereford Nr. 3 Limousin Nr. 4 Angus Nr. 5 Simmental Charolais Angus Limousin Hereford Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Gjennomsnittlig korrigert 200-dagers vekt for de ulike rasene. Kilde: TYR Gjennomsnittlig tilvekst for de ulike rasene på Staur. Kilde: TYR FEm/pr. kilo tilvekst Kroner Fôrutnytting Alt avlsarbeid dreier seg egentlig om fôrutnytting; hvordan dyrene omsetter det fôret de får til produksjon som melk og kg tilvekst. På Staur registreres både mengde kraftfôr og grovfôr som hvert enkelt dyr tar opp, i tillegg til daglige vektregistreringer. På den måten har vi gode tall på de ulike rasenes fôrutnytting. Tallene viser gjennomsnitt siste fem år. Det vil være sannsynlig at rangeringen kan overføres direkte til hunndyr i produksjon. 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 Slakt Slaktet er det eneste produktet i selvrekrutte rende storfekjøtt produk sjon. Det er stor for skjell på hva de ulike rasene presterer på egenskapene slakte vekt, slakteklasse og fettgruppe. Charolais sin store fordel her er at de ligger i toppen på slaktetilvekst, slakte klasse og at det sjelden blir fettrekk. For å rangere rasene for slakteegenskaper har vi benyttet tall fra avkomsgranskingen av norske seminokser benyttet på NRF, da disse tar hensyn til alle de tre egenskapene. Tallene viser gjennomsnitt lig avvik i antall kroner sammenlignet med et rent NRF-slakt. Avregningspriser fra september Lynne Lynne er en svært viktig egenskap i en produksjon som vanligvis er basert på løsdrift og beitehold. Her er det store variasjoner mellom raser, men vær også oppmerksom på at det er variasjon innen rase. Ofte snakkes det om at enkelte raser har et «sterkt flokkinstinkt», i realiteten betyr det at disse kan være svært vanskelig å håndtere på enkeltdyrnivå. Sortering og driving av dyr kan dermed bli svært tidkrevende, slitsomt og farlig. Vi intervjuet 10 uavhengige dyrebilsjåfører og slakterirådgivere for å rangere de fem rasene for lynne. Nr. 1 Nr. 2 Nr. 2 Nr. 4 Nr. 5 Limousin Charolais Simmental Angus Hereford Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Charolais Nr. 1 Hereford Charolais Simmental Angus Limousin Limousin Nr. 2 Simmental Nr. 3 Hereford Nr. 4 Angus Nr. 5 Rasene rangert for lynne av 10 uavhengige dyrebilsjåfører og rådgivere. Gjennomsnittlig fôrutnyttingstall som viser hvor mange FEm som må til for å vokse en kilo. Kilde: TYR 0,- 500,- 1000,- 1500,- 2000,- 2500,- Gjennomsnitt lig avvik i antall kroner sammen lignet med et rent NRF-slakt. Kilde: TYR Kalvingsegenskaper I en produksjon hvor kalven er eneste produkt er det viktig å få ut en levende kalv. Som kjent er det en positiv sammenheng mellom tilvekst og kalvingsvansker. Det betyr at sterk tilvekst gir større kalver født, noe som kan gi mer kalvingsvansker. Ser en på tallene fra avkomsgranskingen viser det seg at forskjellene slett ikke er store. Det gjøres oppmerksom på at Angus gjør det bedre på NRF enn NRF selv. Tallene viser prosent kalvinger uten problemer innrapportert av melkeprodusenter og er gjennomsnitt av de fem siste årgangene med ungokser for de fem rasene. Prosent År Holdbarhet Rekruttering av nye hunndyr utgjør en forholdsvis stor kostnad i selv rekrutterende storfekjøttproduksjon. God holdbarhet gir derfor større valgfrihet ved utrangering, og grunnlag for en bedre økonomi i besetningen. Vanlige utrangeringsårsaker på ammeku er bein, klauver, jur og fruktbarhet. Dårlig produksjon og avvikende lynne kan selvsagt også være årsak til utrangering. Figuren under viser slaktealder på ku for de ulike rasene og er hentet fra Storfekjøttkontrollens årsmelding for 2008 (merk: tre raser deler førsteplassen her med gjennomsnittlig utrangeringsalder på 7,2 år). 7,4 7,2 7 6,8 6,6 6,4 6,2 6 Angus Nr. 1 Hereford Nr. 2 Limousin Nr. 3 Simmental Nr. 4 Charolais Nr. 5 Charolais Hereford Angus Limousin Simmental Nr. 1 Nr. 1 Nr. 1 Nr. 4 Nr. 5 Gjennomsnitt lig pro sent kalvinger uten prob lemer i bruks dyr krysning. Kilde: TYR Resultatliste av 10-kampen Gjennom snitt - lig utrangerings alder for de fem rasene. Kilde: Animalia I den uoffisielle kåringen av Norges mest komplette kjøttferase fremkommer det av resultatlisten over at Charolais inntar en nokså klar førsteplass. Det gjøres oppmerksom på at alle egenskaper er likt vektet i 10-kampen. I praksis vil hver enkelt bruker vekte egenskapene noe forskjellig. Kåringen er gjennomført for å peke på at når en driver med selvrekrutterende kjøtt produksjon er det ikke nok å være best på bare én eller to egenskaper. For at driften skal fungere bør en finne frem til den rasen som har de beste «allround-egenskapene». Dyrene må være funksjo nelle, sterke på produksjon og viktige økonomiske egenskaper, og de må fungere som beitedyr. Ingen raser er best på alt, men Charo lais viser i 10-kampen at den er helt i toppen på de fleste egenskaper som er viktig innen produksjonen. Resultatlisten viser også at Charolais ikke bare bør være det naturlige førstevalget som farrase, men også som morrase. Ønsker du et best mulig resultat på bunnlinja og samtidig et optimalt driftsopplegg med funksjonelle og lettdrevne dyr sørg for å få et innslag av Charolais også i mordyrene dine! Egenskap Nr. 1 Charolais Nr. 2 Simmental Nr. 3 Angus Nr. 4 Hereford Nr. 5 Limousin Grovfôr Melk Tilvekst, kalv Fruktbarhet Tilvekst Fôrutnytting Slakt Lynne Kalving Holdbarhet Sum plasseringer Resultatlisten oppsummerer plasseringene rasene har oppnådd for de ulike egenskapene. Rasen med den laveste poengsummen er vinner. 10 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

7 Ved neste avlsverdiberegning vil det komme en del endringer. Vi har gått gjennom modellen og funnet flere forbedringsområder. Noen av disse blir iverksatt neste kjøring i slutten av november. Mange enkeltdyrs avlsverdier vil forandre seg mer enn normalt, men det er viktig å huske at de forandrer seg til å bli nærmere den sanne avlsverdien til et dyr. I 2008 startet det fireårige forskningsrådsprosjektet «Mer og bedre biff», som blant annet skulle forbedre det norske avlsverdisystemet for kjøttfe. Marte Holtsmark ble ansatt av TYR og Geno som avlsforsker inn i dette prosjektet. Det første halvannet året har blant annet gått med til å evaluere dagens modell og å komme med forslag til forbedringer. Nå kommer de første synlige effektene på avlsverdiene for kjøttfe av dette prosjektet. Hvilke forandringer vil dere som avlere se? Det er særlig to endringer som blir synlige; Færre egenskaper Tre egenskaper forsvinner fra neste beregning. Disse er; Moregenskaper, vekt ved 0 og 365 dagers alder og «Samlet 365». Moregenskaper, vekt ved 365 dagers alder er en lite arvelig egenskap. Grunnen til dette er at ei mor har liten innvirkning på en kalvs tilvekst etter avvenning. Vi har videre sett at sikkerheten har vært veldig liten på de to egenskapene på moregenskaper som nå tas vekk. At det har vært så lav sikkerhet på disse to har videre forstyrret beregningen av moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder. Vi vil derfor få sikrere avlsverdier på den gjenværende egenskapen ved å ta vekk de to som nå tas vekk. Egenskapen «Samlet 365» har feilaktig blitt brukt av mange som en samleavlsverdi for å beskrive hvor bra dyret er. Denne avlsverdien har imidlertid bare vært en sammenblandet avlsverdi av de to egenskapene Vegard Urset, Avlssjef i TYR Endringer i Avlsverdiberegningene Vekst egenskaper og Moregenskaper, vekt ved 365 dagers alder. Siden sikkerheten på Mor egenskaper, vekt ved 365 dagers alder har vært svært liten, har «Samlet 365» vært sterkt preget av «Vekstegenskaper, vekt ved 365 dagers alder». Dette har altså vært en egenskap som har beskrevet hvor bra et dyr er for tilvekst. Et godt avlsdyr er så mye mer enn bare høy tilvekst. Hvor sikker er egenskapen? Det blir innført stjerner for å beskrive hvor mye egenskapene er til å stole på. Hvis et dyr har en avlsverdi med tre stjerner, betyr det at avlsverdien er så sikker som det er mulig å få til i Norge. Sikkerheten vil angis fra null til tre stjerner ut fra hvor mye den er til å stole på. Avlsverdier med alt for lav sikkerhet (under 0,20) vil ikke bli publisert. Eksempel på avlsverdier etter ny beregning; Bonpair var tilgjengelig som ungokse i 2008 og mange avkom har derfor kommet til verden i Her ser en på antallet stjerner at det har kommet inn fødselsvekter og avvenningsvekter på avkommene, mens ettårsvektene på avkommene vil komme utover vinteren. Ved avlsverdiberegningen til våren er det nok kommet flere stjerner bak avlsverdien for ettårsvekt på avkommene. Når det Avlsverdiene vil forandre seg mye for mange enkeltdyr, men de skal forandre seg slik at det blir større samsvar mellom dyrets avlsverdier og dyrets arveanlegg for egenskapen. FOTO: VEGARD URSET gjelder «Moregenskaper» så har Bonpair mange halvsøstre da han er sønn av en tidigere norsk seminokse; Umpair av Myrberget. Disse halvsøstrene har fått avkom med avvenningsvekter og gjør oss i stand til å bedre beskrive hvor god Bonpair er for egenskapen moregenskaper (tostjerners avlsverdi). Den dagen Bonpairs døtre får avkom med avvenningsvekter vil avlsverdien antakeligvis bli trestjerners. En ser videre at Bonpairs avlsverdier for slakteegenskaper har en stjerne bak seg. Det skyldes nok at Bonpair har en del slakta Neste avlsverdiberegning Vekstegenskaper Moregenskaper Slakteegenskaper Okse Vekt ved alder (i dager) Slaktevekklassgruppe Slakte- Fett Bonpair av Halmrast 108 *** 122 *** 136 * 110 ** 121 * 96 * 92 * halvbrødre (sønner etter Umpair), noe som gjør at det er en viss sikkerhet også her. Muligheter å få flere stjerner Dyr med mange egne registreringer og med mye slektninger spredt over flere besetninger som også har mange egne registreringer vil ha de sikreste avlsverdiene. Du kan enkelt øke sikkerheten på avlsverdiene til dine dyr fra en avlsverdiberegning til neste med å få inn flere opplysninger på dyret selv og/ eller slektninger av dyret. Endringer i modellen Det gjøres også en del endringer i «kulissene» i neste avlsverdiberegning for å prøve å oppnå mer korrekte avlsverdier. Her er noen av de viktigste: Vi går over fra å bruke de korrigerte vektene til å bruke de veide vektene. Fram til nå har «besetning» vært en effekt i beregningen. Det vil si at vi har korrigert for at det er ulike miljøforhold fra besetning til besetning. Nå kommer vi også til å ta inn «år» som en effekt. For eksempel kan det være stor forskjell på avvenningsvektene om det har vært en god eller dårlig sommer. Flere slakteresultater blir tatt med i beregningen da det fram til nå har vært et krav om at et dyr skal ha innrapportert fødselsvekt for at slakteresultatene til dyret skal bli med i beregningen. Vektregistreringer fra besetninger som bare veier noen av dyrene blir ikke tatt med i beregningene. Dette gjelder innen år, noe som innebærer at hvis ikke alle kalvene blir veid ved avvenning i 2008 så blir ikke disse vektene tatt med i beregningen, mens vekter fra samme besetning i 2009 hvis alle kalvene blir veid i år. Det er også viktig å få fram at de ulike kategoriene ses på separat. At du ikke registrerer ettårsvekt betyr ikke at fødselsvektene ikke blir tatt med i beregningen. Vei alle dyrene Grunnen til at vi ikke tar med vekter i beregningen hvis færre enn 75 % av aktuelle dyr blir veid et år, er at vektregistreringer fra slike besetninger forstyrrer mer enn de er til hjelp. For å ta et eksempel: Et dyrs prestasjoner bestemmes av dets gener og ulike miljøforhold (for eksempel besetningen det har stått i eller om det har hatt noen sykdommer). De besetninger som bare veier de beste dyrene (eksempelvis bare oksene som skal selges som avlsokser) vil få en høyere snittvekt for besetningen enn hva som egentlig er tilfelle. Det vil med andre ord se ut som miljøfor holdene er bedre enn de egentlig er. Hvis miljøforholdene er overvurdert, vil nødvendigvis dyrets gener for egenskapen bli undervurdert. Dette gjør at dyret får dårligere avlsverdi enn fortjent og det vil også ødelegge for avlsverdiene til slektninger av dyret i andre besetninger. Dillerud Charolais Dillerud Charolais Negativ sammenheng mellom tilvekstevne og mjølkeproduksjon Det er en uønsket sammenheng fra naturen sin side mellom tilvekst og mjølkeproduksjon. Dersom man ensidig avler for tilvekst, vil man få en avlsmessig tilbakegang på mjølkeproduksjon. Dette har vi også sett i avlsverdiene for kjøttfe. Dyr med høye avlsverdier for vekstegenskaper har svært ofte fått tilsvarende lave avlsverdier for moregenskaper. Den gamle modellen har nok imidlertid gitt en større negativ sammenheng mellom egenskapene enn hva som egentlig er tilfelle. Vi ser at med den nye modellen, blir den negative sammenhengen mindre enn tidligere. For at opplysninger skal bli med i neste avlsverdiberegning, må disse være innrapportert i Storfekjøttkontrollen senest mandag 23. november. 27 år med charolais. Startet med svensk, norsk og fransk semin. Tok inn embryo fra Canada i 1995 med kollede gener. Seminokser: Isak, Kvikk, Matti, Nestor, Valter og Blendon av Dillerud, med de to første som eliteokser. Mødrene til seminoksene Tarzan av Lenna og Astrix av Gallis er født på Dillerud. Målsetting: Funksjonelle, kjøttfulle dyr uten horn, med godt lynne. Aktiv avlsbesetning fra starten. Årets kalver er etter Manolito av Örkelljunga, Ross, Ballalaika, Blendon, Alaska, Best, Saumur, Uno, Herkules og Brandon. Har vanligvis kuer, kviger og okser til salgs. v / Knut Otto Espeseth Fjellskarveien SANDE Tlf e-post: knutotto49@hotmail.com 12 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

8 Presentasjon av testomgangen 2009/2010 Esso av Oppegård (Saumur x Hiver) Esso av Oppegård er en helfransk okse med Saumur som far og Hiver som morfar. Saumur er en fantastisk sterk okse, med en imponerende indeksrekke. Han er godt over snittet på kalvingsletthet i Frankrike, men henger også med i det ypperste sjiktet på avvenningsvekter, slakteklasse og melkeegenskaper. Faren Igloo. Mic er en okse som bidrar med annerledes avstamning, men vi finner også her matadoren Blason som morfar til Saumur. Ecko av Grøtholm (Baltasar x Ruggen) Ecko av Grøtholm er den første oksen i testsammenheng fra Olav Lies besetning på Grøtholm. Ecko er sønn etter den norske seminoksen Baltasar av Bakke, som ser ut til å gi lite kalvingsvansker i bruksdyrkrysning på NRF. Baltasar var en av de fem Saturnus sønnene som gjorde nesten rent bord på Staur i testomgangen Mora til Ecko har svært gode indekser når det gjelder moregen skaper. Hun var datter etter Ruggen av Flittie, som var gardsokse etter seminoksen Matti av Dillerud. Morfars mor, Kvitrugga av Flittie, som ble 13 år, var ei produksjonssikker ku med en klokkeren kal vings statistikk med elleve kalver. Ekko av Bø (Best x Onassis) Ekko av Bø er en av fire okser inne etter den populære svenske oksen, Best av Backagården, som oppnådde hele 117 i T-tall i testen på Gismestad Han hadde et tilvekst resultat på hele 2194 gram pr. dag i testperioden og 720 kg i 365-dagers vekt. Ekko er etter B. Blomma av Bakke som har den sikre norske eliteoksen Onassis av Bakke som far. Onassis er en lettkalver-okse, som har gitt avkom med meget gode slakteklasse-resultater. Dyret selv har en meget lav fødelsindeks, kanskje en kvigebedekkertype på gang her. Erlend av Bakke (Saumur x Le Rebel) Erlend av Bakke er en Saumur-sønn som også har en fransk morside. Moren, A. Tamise, har Le Rebel som far. Le Rebel er en fransk okse med mange gode resultater, bl.a. som far til kolla oksen Virgil, men også far til seminoksen Saveur og den franske champion 2009, på maternale egenskaper, nemlig Touloun. Tamise-slekten er en sterk slekt på Bakke Charolais, og vi finner den også igjen i Baltasar av Bakkes slektstre. Bak Erlend av Bakke, finner vi også matadoren Blason. Espen av Bakke (Best x Saturnus) Espen av Bakke er sønn av seminoksen Best av Backagården. Best er den oksen i Sverige som har lyktes best med å kombinere et høgt T-tall og høg avlsverdi for tilvekst med klart positive indeks også for fødselsvekt og melk. Han er sønn etter ET-oksen Ulysses av Simontorp, som har høy avlsverdi men også gode egne vekter. På morsiden til Espen, finner vi også svensk genetikk i Saturnus av Simontorp. Saturnus er en allround okse, med sterke røtter og sterk innflytelse i både Norge og Sverige. Ess av Langmo (Ross x Tayler) Ess er en av fire sønner av den svenske eliteoksen Ross, som er en lettkalver. På morsiden finner vi også lettkalverblod, med eliteoksen Tayler av Oppegård som morfar. Bakom Tayler finner vi den svært kjente norske kvigebedekkeren Marvin av Bjørkelund, derfor bør alt ligge til rette for en ny kvigebedekker. Tayler har en svært god samlet kjøtt indeks, og scoret svært godt på eksteriør på Staur. Mora Alanya av Langmo er ei passe stor ku med god produksjon. Everton av Berg (Ullvang x Noa) Everton av Berg er en okse som vi finner mange norske eliteokser bak. Faren Ullvang av Bakke er en eliteokse som har gode resultater både på moregenskaper og kalvingsresultater. Faren Rapsody av Bakke er en allround okse, som har fått stor innvirkning i norsk charolaisavl. Moren Almveig av Berg, er ei datter av den tideligere eliteoksen Noa av Høyfjell. En okse som har gitt glimrende slakteresultater i reinavl og BRKR, han var sønn etter 3 x norsk champion Indigo av Bjørnestad. Esteban ET av Stai (Ross x Lorsini) Esteban ET av Stai, er en embryosønn av den svenske elite oksen Ross av Grønekulla. Ross er en absolutt kvigebedekker type. Det samme er morfaren Lorsini, som er best på kalvingsletthet i Frankrike, med 119 i indeks på egenskapen og der best på melk i døtre med 118 på indeks. Celina av Flittie ble kjøpt til Stai Charolais, under den første kvigeauksjonen som ble arrangert i Mormoren Vendela Flittie, avvente tvillingokser på 343 kg korrigert 200-dagers vekt, som vitner om en meget godt produserende Orlando-datter. Elmer av Bakke (Best x Populair) Elmer av Bakke er sønn etter Best, han har hele ni sønner i test i Sverige denne testomgangen. Blodet som ligger bak han, med okser som Ulysse, EVC Hot King og White Hot, gjør at han er veldig «hot» hos våre naboer. Moren til Elmer er ei datter etter stjerneoksen Populair. Populair er en ener på maternale egenskaper som sin far Habit, samtidig som han gir svært kjøttfulle avkom. Spennende svensk/fransk kombinasjon her. Elias av Grøtholm (Baltasar x Ruggen) Elias av Grøtholm er en av to Baltasar sønner på Staur i år, og begge er fra Grøtholm Charolais. Baltasar har en sterk morside med V. Tamis av Bakke som mor, hun er ei høytytende Impair-datter. Baltasar hadde en korrigert 200-dagers vekt på hele 414 kg og en 365-dagers vekt på 713 kg. Elias mor Vanja av Grøtholm er datter av ei Halmrast-ku og har gårdsoksen Ruggen av Flittie som far. Det er åpen dag på Staur torsdag 19. november kl Eross av Bø (Ross x Franz) Eross av Bø er også sønn etter den svenske kvigebedekkeren Ross. Ross er en allround okse, som er etter en av Sveriges beste kufamilier for Charolais-rasen. Her finnes det en rekke interessante okser i bakgrunnen, på både morog farsiden. På morsiden til Eros finner vi den sterke Eleonore-linjen, mens det er seminoksen Franz av Søndre Årø som er morfar. Franz er en okse som først og fremst har sterke kvaliteter på slakteegenskaper og moregenskaper i følge avlsverdiene. Bakom han finner vi Sylvester av Lenna, og franske Indianina. Emil av Nergaard (Baltus x Stepp) Emil av Nergaard er en okse etter Ostanisønnen Baltus av Dillerud. Baltus var reserve til testomgangen 06/07, og var dermed svært nær til å komme til Staur. Farfaren Ostani var en okse som det først og fremst ble tatt inn ssæd av for å forbedre melkeegenskaper, samtidig som han bidro med litt andre linjer med Hernani som far og Visteur som morfar. Baltus var en meget eksteriørmessig flott okse. Emil er en okse med Dillerud-blod. Emir av Finsrud (Ross x Sebjørn) Emir av Finsrud er en kolla okse etter svenske Ross. Ross er den nest beste oksen når det gjelder kalving direkte av seminoksene i Sverige, bare slått av Manolito av Ørkelljunga. Han er best av alle på moregenskaper og nummer to på slaktekroppstilvekst av aktuelle seminokser i Sverige. Her er han brukt på ei godt produserende ungku, etter gårdsoksen Sebjørn av Halmrast. Emir har hele 110 i indeks på slaktevekt. By/Lund (Tarzan x Vegas) By/Lund er sønn etter Tarzan av Lenna, som var eliteokse i flere år. Han er bla far til seminoksen Astrix av Gallis. Her er Tarzan imidlertid kombinert med ei ku etter den norske eliteoksen Vegas av Stang. Vegas har fått 119 i samlet kjøttindeks, brukt på mjølkeku og er dermed sammen med Nikodemus av Stang, best av alle norske seminokser av Charolais på egenskapen. Avlsverdiene fra Storfekjøttkontrollen tyder på gode mor egenskaper, da døtrene forventer å avvenne kalver med høyere vekt enn snittet for rasen. Altså en «safe» norsk kombinasjon her. Edmonton av Flittie (Best x VMN Habanero) Edmonton av Flittie er en svensk/canadisk kombinasjon, med kollet både mor- og farside. Faren Best, har totalt fire okser inne på test og det skal bli spennende å se hvordan de presterer. Både mor og mormor til Best har svært gode produksjonsresultat. Moren American Beauty, er ei godt mjølkende embryo-ku etter den canadiske oksen VMN Habanero. Habanero har mange gode utstillingsresultater, og er å finne på Final. B.O.S.S. -points liste, som viser de mest merriterte oksene i utstillingssammenheng i Canada siden Estello av Kindseth (Saumur x Olympiade) Estello av Kindseth representerer en ny besetning i testsammenheng på Staur. Den franske faren Saumur er en topp allround okse med stjernekvaliteter på moregenskaper og slakteegenskaper. Her kombinert med den tidligere eliteoksen Olympiade av Veistad, med tilvekst egenskaper som sitt fortrinn. Estello fremstod meget bra på besiktigelsen i sommer, og det skal blir spennende å se hva Kindseth Charolais kan oppnå med sin første kandidat på Staur. Eno av Bjørnerud (Uno x Teisen) Eno av Bjørnerud er første okse i test på Staur fra Pål Kirkeby. Eno ble eneste okse uttatt etter eliteoksen Uno av Hamremoen. Uno var en produksjonsokse med svært gode tall fra Staur, og hadde tilvekst resultat på 2071 gram pr dag som var kunne 17 gram mindre enn sin far Nicodemus av Stang. På morsiden finner vi gårdsoksen Teisen av Dillerud, som er en Onassis av Bakke sønn. Som sin far, har han meget gode indekser for fødsel og slakteegenskaper. Eldorado ET av Veistad (Bar J Silverado x VMN Habanero) Eldorado er en embryo sønn etter den canadiske toppoksen Bar J Silverado. Silverado har svært sterke EPD-verdier, han kombinerer lav fødselsvekt med tilvekst på en unik måte. Samtidig er det en eksteriørmessig flott okse med mye kjøtt. Faren til Silverado er Impair sønnen Rosso New Horison, mens moren er Sparrows Advantage. Moren til Eldorado er ei Habanero-datter, som også kan vise til sterke EPD-verdier. Ekspert av Langmo (Charly x Karuso) Ekspert av Langmo er sønn av gårdsoksen Charly av Langmo, som igjen er etter den britiske kolla-oksen Pentervin Univers. Pentervin Univers er også far til rekordoksen Kantus av Langmo, som har tilvekst rekord av Charolais oksene på Staur. Morfar er Karuso av Ørkelljunga, som først og fremt er en produksjons okse, bl.a. som far til den tidligere eliteoksen og årsvekt-rekordeholderen, Ringo av Oppegård, kanskje har vi en ny rekordokse fra Langmo Charolais her. Express av Oppegård (Cheval x Olivero) Express av Oppegård er sønn av Cheval av Stang, som ble testet på Staur i Cheval gjorde et godt resultat her, men nådde ikke opp til rekordoksen og halvbroren Kantus av Langmo. Cheval og sine to halvbrødre etter Pentrevin Univers, hadde et gjennomsnitt rangtall på 108, noe som bl.a. matcher de sterke gruppene etter okser som Saturnus og Thunderball. Cheval har Olivero Høyfjell som morfar, en okse som hadde meget sterke resultater på kalving i BRKR, som sin far Indigo av Bjørnestad. Egon av Hamremoen (Bonpair x Tango) Egon er en av to Bonpair sønner i årets testomgang. Testvinneren fra 06/07, hadde det høyeste ryggmuskel-arealet blant testoksene på Staur denne årgangen. Bakom Bonpair, finner vi norske Umpair og franske Impair. Bonpair har også flere franske gener med Ibob som morfar. Ibob sin sterkeste side er maternale egenskaper. Egons morfar, Tango av Oppegård, var i sin tid testet på Staur sammen med sin halvbror Taylor av Oppegård. Han oppnådde et bra resultat og er som sin far, Marvin av Bjørkelund, en okse med positiv kalvingsindeks. AHB Emil (Bonpair x X196) AHB Emil er etter den norske seminoksen Bonpair av Halmrast, som ble best i test på Staur i Bonpair er etter annen norsk seminokse, nemlig Umpair av Myrberget, som igjen har den franske storheten Impair som far. Moren AHB Ronnie er etter gårdsoksen med Njål Valland gener. AHB Emil er Andreas Brannvold Hansen, og Møre og Romsdals første Charolais okse i testsammenheng på Staur. Han er et resultat av kroner-kjøpet han gjorde på auksjonen i Edmonton ET av Veistad (Rosso Zepyr x HTA White Hot) Edmonton ET av Veistad er et resultat etter den canadiske dobbelt-kolla oksen Rosso Zepyr. Rosso Zepyr ble Champion på den store utstillingen på verdenskongressen i 2006 i Edmonton, mens hans far Rosso New Horisont vant tilsvarende utstilling i Bakom han, finner vi den franske matadoren Impair. Men det er ikke bare i utstillingssammenheng Edmontons fedre har gode resultater. Moren Miss Monte, er ei høytproduserende ku, etter kjente HTA White Hot med svært høye EPD-verdier. Bak her finner vi også den meget merriterte oksen, Jacks Dempsey. 14 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

9 Velkommen til «Kviga 2009» Kvigeauksjon og kjøttfetreff på Kongsvinger Fredag 20. og lørdag 21. november arrangerer TYR kjøttfetreff og kvigeauksjon på Kongsvinger. Vi håper dette skal bli den store møteplassen for norske storfekjøttprodusenter i høst. Her vil det i tillegg til auksjon bli utstilling, fagseminar og fest med underholdning fredagskvelden. Foreløpig program: Program fredag 20. november: «noko attåt», Program lørdag 21. november: auksjonskatalog, utstilling åpner Priser: Påmeldingsfrist (seminar + messepass) 1.nov til: AVLSUTVALGET INFORMERER: Seminokseuttak En ny testomgang er i gang og det er 23 charolaisokser med på Staur. Med over 140 påmeldte okser, så det virkelig ut til at det skulle bli hardt om plassene dette året. Dette antallet ble straks halvert til 70, da det ble klart at okser i bluetoungesonen ikke var aktuelle. Likevel føler avlsutvalget at de 23 oksene som nå er inne på Staur, er verdige kandidater, og vi har stor tro på at det skal bli vist gode resultater i løpet av vinteren. Avlsutvalget vil samtidig informere om at det kan være aktuelt ved uttak av seminokser, å kunne gå litt utenom den rangtallista som er ved endt test. Avlsutvalget er spesielt på utkikk etter å finne okser med en såkalt kvigebedekkerprofil. De oksene som vi kan definere som mulige kvigebedekkere, er okser med lave avlsverdier for fødsel og vi ser på avlsverdier til foreldre og slektninger for denne egenskapen. Skulle vi ende opp med okser i toppen som har lave avlsverdier for fødsel, så er det nødvendigvis ikke aktuellt å gå utenom rangtallista. Avlsutvalget vil også kunne foreta andre disposisjoner, f.eks. i forhold til avstamning, slik at en til enhver tid har forskjellige blodlinjer i semin. Charolais har fått fem plasser til semin neste år. Avlsutvalget vil kunne sette av to av de fem plassene til å foreta slike disposisjoner. Bestilling av besetningsannonser i 2010 Charolais-Nytt er Norsk Charolais sitt medlemsblad. Det går ut til medlemmer og til poten sielle nye medlemmer. Hvert nummer har et opplag på ca. 700 eksemplarer og bladet kommer ut i februar, mai og oktober hvert år. For innrykk i tre nummer er den totale prisen: Halvside: kr Rubrikk: kr 500. Kontakt Øystein Finsrud på tlf eller e-post ofinsrud@bbnett.no for mer informasjon eller bestilling. Bestillingsfrist for annonser i Charolais-Nytt: 5. januar NB! Besetningsannonsen blir i tillegg liggende på Helgen den 27. og 28. juni 2009 arrangerte svenskene sitt 40-årsjubileum i fasjonable omgivelser på Stenungsbaden Yacht Club i Bohuslän. På formiddagen lørdag var det lagt opp til utflukt med gårdsbesøk hos Margaretha og Per-Olof Olofsson, samt lunsj og besetningsbesøk hos Mats Olausson. Utpå ettermiddagen dro følget videre til guidet tur på øyen Tjörn. Etter en lang dag med store opplevelser, ekstrem varme og kaputt AC-anlegg i bussen var det godt å komme tilbake på det svale hotellet for festmiddag. Her ble de mottatt av de norske utsendingene, Erling Gresseth og Per Øivin Sola, som ikke hadde rukket bussen og dermed måtte tilbringe dagen i Yacht-klubbens Spa-avdeling. Festmiddagen var storslått og formell som det seg hør og bør på et jubileum. Alle fikk hver sin bordkavaler og Gresseth ble sågar plassert på vip-bordet med leder, Göran Månsson, og tid ligere ledere av den svenske foreningen. Det var mange gode og interessante taler, Gresseth holdt også et gripende innlegg og overrekte våre svenske venner en gave fra Norsk Charolais. Etter middagen som ble avholdt i festsalen, gikk følget videre til hotellets bar og nattklubb. På søndagen ble det båttur i Bohusläns vakre skjærgård med MS/Wallona. Turen gikk rundt øyen Tjörn og Marstrands festning med lunsj ombord. Helgen ble alt i alt en flott markering av Svensk Charolais sitt 40-årsjubileum! Ask av Myrberget Umpair av Myrberget Av Per Øivin Sola, NCH Erling Gresseth holdt en gripende tale og skålte for våre svenske venner under deres 40 års markering. 40-årsjubileum i Svenska Charolaisföreningen Myrberg På Myrberget drives det kombinert med ammeku og melk. De to første charolaiskvigene kom til gårds i 1997, siden har både besetningen og interessen økt. Høy andel semin og målrettet avl har blant annet ført til to seminokser i Umpair og Ask. Er du i Rendalen, ta gjerne kontakt for en charolaisprat og en kaffekopp! Anne May og Jon Mathis Myrberg Myrberget 2485 Rendalen CHAROLAIS Turen går til Texas! I november 2010 arrangerer Norsk Charolais sin neste utenlandstur. Denne gangen skal vi til Texas for å sjekke ut skikkelig kvegdrift. Arbeidet med programmet er allerede i gang og vil bli presentert i Charolais-Nytt til våren. Nye medlemmer i NCH Vi ønsker følgende nye medlemmer velkommen i NCH (pr. 1. oktober 2009) Nils Inge Eikeland Brit Olene Aase Line og Atle Hopstad Helge Nilsen Tor Erik Kolbræk Morgen Engan Terje Orten Øvre Vats Bryne Røkland Bodø Hokksund Hell Roverud 16 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

10 Kurs i egeninseminering For å få lov til å gå kurs i egeninseminering, må en ha minimum 50 førstegangsinsemineringer i året. Det er et krav som er stilt av Mattilsynet. Martin Bøe med eldste sønnen Arne og samboer Gro. Av Øystein Finsrud, NCH Det er flere ammekuprodusenter som inseminerer selv eller som vurder å starte med det. Vi har snakket med Martin Bøe i Heggedal som har drevet egeninseminering i tre år nå. Han har ca. 95 kalvinger i året, 20 av dem er renraset Charolais, mens resten er krysninger. Martin er medlem i Biffring og alle krysningskalvene selges for videre oppfôring. Kalvene etter Charolais-kyrne beholder han selv. Egeninseminering startet Martin opp med da besetningen økte fra 13 til 80 kalvinger på ett år og dermed ble det for mange kyr til en okse. Han har nå 60 førstegangsinsemineringer i året. De insemineres stort sett en gang (noen dobbeltinsemineres) før de slippes med okse. For tiden er det seminoksen Champion Viking av Bolstad som tar eventuelle omløp. Martin anslår ca. 70 % drektighet etter inseminering og det er omtrent som ved bruk av inseminiør eller dyrlege. Geno tilbyr kurs som koster kr 7.000,- for medlemmer og kr 9.000,- for ikke-medlemmer. Det er planlagt kurs på Rudshøgda uke 2 og på Jæren uke 3 i Det vil muligens bli kurs i Trøndelag våren Interesserte kan kontakte Ove Harald Fossen i Geno på tlf Egeninseminering i ammekubesetning Fordelen med å inseminere selv, er at han slipper og være avhenging av inseminøren og at han får inseminert mer til rett tid. Kyr som står for ridning om morgen insemineres om kvelden, mens de som står om kvelden insemineres neste morgen. Med et slikt omfang insemineringer sparer han også store veterinærkostnader ved å gjøre det selv. Det brukes ikke «konsulent» eller aktivitetsmåler, kun egne observasjoner. Slik regelverket er i dag kreves det minimum 50 førstegangsinsemineringer for å kunne starte med egeninseminering. Det mener Martin er en grei grense, men han forteller videre at når en først har lært teknikken, er det ikke noe problem om det går lang tid fra siste inseminering om våren til han starter opp igjen neste vinter. Dersom en har en viss avlsinteresse, vil de fleste synes dette er kjempeartig, avslutter Martin Bøe, som anbefaler alle som har mulighet til å ta kurset om å gjøre det! Fint besøk FRA FRANKRIKE Av Per Øivin Sola, NCH Boris Kasatkin og Vincent Colas fra Genes Diffusin (tidligere Charolais Optimal) var på Norges besøk fra 7. til 12. juli i år. Boris, som er en sann Norgesvenn, har besøkt oss tidligere og sto blant annet for opplegget da Norsk Charolais var i Frankrike i Vincent var i Norge for første gang og ble oppriktig begeistret for landet vårt, ikke minst for den norske naturen. Den fikk de også se mye av på turen som gikk fra Trøndelag i nord til Vestfold i sør. De besøkte blant annet Lars Moan, Anna Rathe, Trond Henrik Reitan, Erling Gresseth, Ole Bjørner Flittie, Odd Grundt, Martin Bøe, Dagfin Henriksen, Kjell Bredholt og Per Øivin Sola på turen. De fikk også med seg litt norsk høykultur før hjemturen med besøk på Vikingfestivalen hvor blant annet Alexander Rybakk spilte. Boris Kasatkin og Vincent Colas fra Genes Diffusin likte seg i Norge. Charolais-bonde i «Jakten på kjærligheten» Av Øystein Finsrud, NCH Mange har nok fått med seg Charolais-bonden Clas Ståle Kvisler i «Jakten på kjærligheten» på TV2. Han fikk nok frierbrev til og bli med videre i programmet. Det startet med ti friere som ble med fra høstens første program og når dette skrives har det flyttet inn fire jenter på gården i Skiptvet. Der har de fått delta i gårdsdriften samtidig som de har blitt bedre kjent med bonden. Det har vært veldig moro, men også litt slitsomt, sier Clas. Filmteamet har vært her og gjort opptak fra tidlig morgen til utpå kvelden, ofte timer pr. dag. Det er med andre ord store mengder film som er klippet ned til det vi ser i programmet. Hvordan har det egentlig har vært å sjekke damer med hele Norge som tilskuere? Speed-daten var verst, med et helt tv-team på plass samtidig som jeg skulle treffe jentene for første gang. Ellers har det gått greit, selv om det selvfølgelig er en noe uvanlig setting, forteller Clas. Han innrømmer at valgene han måtte gjøre ble vanskeligere jo færre jenter som var igjen. Vi er selvfølgelig spente på hvordan det har gått til slutt. Clas er sparsommelig med opplysningene, men kan si så mye som at det har vært en suksess. Så da konkluderer vi med at «gardkjerringa» er på plass og at Charolaisdyrene på gården har fått sin velfortjente tid på skjermen også. Følg med på «Jakten på kjærligheten» så får du se om vi får rett! 18 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

11 UTENRIKS Full versjon Regnskap: kr 3000,- Overgang fra Duett: kr 990,- Årlig brukeravgift: kr 1000,- Prisene er eks. mva. Aramir følger interessert med på styling av NRF-kyr på Geno sin stand tvers over gangen. Aramir og Erna Vegard Urset, TYR Seminoksen Aramir av Stang ble helt klart hovedattraksjonen i Husdyrhallen under årets Dyrsku n i Seljord. Det er ingen tvil om at slike store okser ikke er hverdagskost og vekker stor oppmerksomhet blant folk. Aramir kom til og med på NRK s Dagsrevyen. Om lag personer var innom Dyrskuplassen på Dyrsku n i løpet av de tre dagene arrangementet pågikk. Dette er et fint arrangement for TYR å være representert, både for å treffe ammekuprodusenter og for å synliggjøre for «den vanlige nordmann» hva vi driver med. Folkeopplysning Det er tydelig at flere og flere ikke har et forhold til norsk husdyrhold. Det er derfor veldig viktig at vi er synlige og viser fram hva norsk landbruk driver med og står for. Å stå på stand på Dyrsku n består derfor mye i folkeopplysning på informasjon som vi i næringa anser som rimelig elementær kunnskap. Bestilling av sæd for Romslig stand I forbindelse med restriksjonssonen for blåtunge hadde ikke Geno med seg visningsdyr av NRF-seminokser denne gangen. TYR og Animalia hadde derfor fått stand på området der oksene tidligere har stått. TYR valgte derfor å ha en stand sammen med alle raselagene. Dette gjorde nok at vi kom tydeligere fram, samtidig som det ble mye ryddigere med å ikke ha stands foran bingene. Aldri før har vi vervet så mange nye medlemmer på Dyrsku n, og flere tok med seg informasjon hjem for å vurdere et eventuelt medlemskap. Populær okse Charolais hadde fått en av de fire visningsbingene for kjøttfe i år. Denne p lassen ble fylt av seminoksen Aramir av Stang som skal opp til vurdering som eliteokse nå i høst. Oksen er født hos Dagfin Henriksen, men er nå eid av Kjell Bredholt. Aramir er en flott okse som holder seg godt, og var helt klart helgas mest populære i Husdyrhallen. Han fikk til og med besøk i bingen av Høyreleder Erna Solberg som var på sjarmoffensiv i forbindelse med stortingsvalget mandagen etter Av Ole Bjørner Flittie, NCH Ungarn Ny internasjonal president. På siste verdenskongressen som ble arrangert i Ungarn, ble presidenten i den australske charolaisforeningen Bill Dunlop valgt som ny president i Internasjonal Charolais. Han tok over etter skotske Murray Lyle som var president fra Neste verdenskongress er i Texas (USA) i Sverige Gismestad. Den svenske testomgangen er godt i gang og har pågått i et par måneder. Foreløpig har de 77 oksene en middels tilvekst på 1850 gram/dag. Det er oksen Elon av Qvallsta som har startet best med 2286 gram/dag. Han er da også sønn etter Champagne av Strømsnæs som oppnådde hele 116 i T-tall på Gismestad i Da ble han hentet til Qvallsta Charolais av Sofie Persson for kroner, som er rekord i Sverige for en okse. Ellers er hele 9 sønner etter Best inne på årets test, og disse har totalt sett hatt en meget god start. Ellers er de canadiske oksene Hercules og Cedardale Rebell representert med 5 sønner hver på Gismestad. Det er også mange okser etter tidligere toppokser fra Gismestad. Frankrike Flere spennede okser fra Frankrike. Nye tall er delvis klare fra Charolais Optimal og det er flere gode okser i denne årgangen. Av de som bør nevnes er Lakanal-sønnen Sisteron som er en outstandig champion i følge franskmennene. Han er svært god på tilvekst og slakteegenskaper, men også maternale egenskaper. Som morfar finner vi Camelon, som gjør at han er forholdsvis lett å bruke i den franske populasjon. Sisteron skal nå også være kjønnseparert. En annen okse som er sterk, er Igloo.Mic-sønnen Sylvaner som er halvbror til Saumur. Han sitter inne med mye av de samme kvalitene på kjøtt og tilvekst som Sisteron. Ellers finner vi Laurel-sønnen Tinor som en okse med jevnt gode kvaliteter. Han har Genk som morfar. Charolais Optimal har også tatt inn en private-eid Laurel-sønn for sædtapping. Sapristi er en helt rå okse når det gjelder kalving, og har hele 145 i index på denne egenskapen. Men han innehar også flere gode kvaliter og med den ganske så ukjente Houblon som morfar er nok dette en okse som kan bli mye brukt fremover. Finland Canadisk import. Finnene har import sæd etter canadiske Wesc Hick s Revolver 14 R. Dette er en homozygot polled okse med med litt mindre ramme, men mye kjøtt og skal gi lette kalvinger. Australia Teknisk kongress. Den tekninske verdenskongressen ble i 2009 arrangert i Australia. Her var de fleste store charolaislandene representert, deriblant Sverige. Her møter 2 delegater fra hvert land i 7 dager for å diskutere charolaisavl, teknisk presentasjon og møter, utstilling/show, kommersielle visninger, eksponering, med bytur og andre aktiviteter. Brasil Egen sang Den brasilianske charolaisforeningen, har faktisk en egen sang for rasen. Gå inn på teste_ganho_peso/avaliacao.php# for å høre samba rytmene. Noe til etterfølgelse kanskje? Det rette valg! Innredning for løsdrift: «Den lydløse fanghekken» Liggebåser Madrasser 100 mm tykke Matter 30 mm tykke Fleksible bingeskiller/porter Fra 0,40 m til 7,00 m Kraftforautomat for kalv Rundballehekker Avlsutvalget jobber nå med å finne frem til nye importokser for kommende inseminasjonssesong. Presentasjon av importoksene, samt eventuelt nye eliteokser og bestillingsskjema vil bli sendt medlemmene i løpet av november. Merk: Ved å benytte nevnte bestillingsskjema og overholde bestillingsfristene vil man få rabatt på bestilling av sæd etter norske eliteokser. HUSDYRTEKNIKK Brunsby Østre, 1735 Varteig Telefon Telefax Salgsrepresentater. Dombås: Ove Killi, tlf: Trøndelag: Erling Gresseth, tlf: Charolais-Nytt Charolais-Nytt

12 Bolstad charolais Vi satser på rolige dyr med godt lynne. Ved aktiv bruk av semin ønsker vi å oppnå mer kollede avkom med topp eksteriør. Pavestad Charolais Kollete linjer fra Frankrike, Norge, Sverige og Canada! Økologisk godkjent besetning. FOTO: JAN ARVE KRISTIANSEN Seminoksen Champion Viking av Bolstad Bolstad Charolais v/kjell Joar Dybdal Bolstad 2337 Tangen Mobil Petter Simonsen Nordre Pavestad Gård 1970 Hemnes Tlf. mobil: Mail adr: Eliteoksen Uno av Hamremoen på sommerbeite hos Petter Simonsen! BONDENS TRYGGE VALG De beste dyrene skal ha det beste fôret! Drøv Kjøttfe er et godt og smakelig kraftfôr. Våre dyr skal ha det godt. Derfor legger vi vekt på å ta oss tid til dyrene. Vi har fått fram fire seminokser hvorav en har blitt eliteokse. Dessuten hadde vi en okse med navnet Indigo. Han ble Best in show tre ganger. Det har ingen andre okser i Norge blitt. Vi har alltid satset på det beste avlsmaterialet. Det har kostet, men også gitt oss meget gode resultater, sier Rannveig og Tore Solberg i Høyfjell Charolais. TA KONTAKT MED OSS så gir vi deg et tilbud tilpasset din produksjon Charolais-Nytt Charolais-Nytt

13 Dyregod-dagene i Batnfjorden Av Ole Bjørner Flittie, NCH Bestilling av Charolais-effekter Prisliste på Charolais-effekter pr. 1. mars 2009 Nyheter Effekt Pris Størrelse Antall Dyregod-dagene er et nytt arrangement som gikk av stabelen i Batnfjorden i Møre og Romsdal fra septemper Arrange mentet hadde landbruket som fokus og da spesielt på dyr. Her ble det også arrangert blant annet storfeutstilling, kalvemønstring, turer i eventyrskogen, traktorutstilling, underholdning fra scenen, andeløp, auksjon, tradisjonsmat, politisk debatt, dansearrangement, husflid, håndverk og for ikke å glemme konkurransen Drengathlon. Norsk Charolais stilte med stand sammen med TYR og de andre raselagene. Her ble det informert om rasen og solgt profileringsartikler. De fleste rasene var også representert med visningsdyr. For Norsk Charolais stilte regionskontakten Andreas Brandvold Hansen med dyr. Han hadde med seg seminoksen Bonpair av Halmrast, som også ble mønstret i utstillingsringen. Norturas Hallstein Grønseth informerte publikum om kjøttfe og hvilke kriterier som er viktig når en plukker ut avlsdyr. Andreas hadde også med seg ei kvige og ei ku med oksekalv. Ryktene sier at denne ble solgt til avlsokse etter arrangementet. Takk til Andreas som stilte med rolige og fine dyr som ga folk et godt inntrykk av rasen. Bukse kr 250,- Jakke kr 350,- Bukse og jakke i sett kr 500,- Kjeledress, str kr 450,- T-skjorte. Finnes også i barnestr år kr 150,- Caps. Caps 3 stk. for kr 100,- kr 50,- Krus kr 140,- Fleecejakke blå m/fôr kr 400,- Fleecejakke lys blå uten fôr kr 280,- Genser kr 200,- Skjorte kr 200,- Rødvinsglass fra Magnor i serien «Rim» pr. stk. kr 400,- Ryggsekk kr 200,- Jubileumsberetning Norsk Charolais 40 år kr 100,- Benidorm herre piqeskjorte i svart/sand i str. S XL kr 155,- Altea dame piqeskjorte i sort/lys blå i str. S XL kr 155,- Grillforkle med to hansker i sort kr 135,- Kulepenn kr 10,- Matboks kr 35,- Nyhet I 1996 ble det startet med charolais på Søndre Kvisler. Min far kjøpte de første dyrene Hermod Brumoen i Gausdal; to kuer og en okse. Besetningen består i dag av 25 renrasede mordyr av charolais. Kalvingsperioden er fra januar til april Vi har 48 ungdyr, 8 krysningskviger og 7 renrasede charolaiskviger. De 15 kvigene skal kalve sensommeren Sommeren 2006 startet jeg med ny bygget som skal stå ferdig sommeren Bygget har kapasitet til 80 mordyr pluss påsett. Målet er å komme opp i 150 til 200 dyr totalt. Håndkle 50 x 100 i fersken, sesame og kongeblå kr 120,- Hettegenser barn i svart 4 14 år kr 185,- Wimbeldon tennisskjorte god luftgjennomstrømming kr 150,- T-skjorte barn. Blå. Str. fra 4/6, 8/10, 12/14 kr 90,- Nyhet Alle priser er eks. mva. Porto kommer i tillegg. Bestilling kan sendes til: Marlen Johansen, Oppegård, 8700 Nesna, tlf eller e-post: oppegar@online.no Navn:... Adr.:... Postnr. / Sted... Tlf. / e-post: Charolais-Nytt Charolais-Nytt

14 - erfaring - kunnskap - fleksibilitet - kvalitet - utvalg - -innredning for kjøttfe se utvalget på weben vår Øst 2634 Fåvang Tlf: ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf: sor@fjossystemer.no Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; Vest 4365 Nærbø Tlf: vest@fjossystemer.no FOR MER INFO, SE VÅR WEB: fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no BYGG 2634 Fåvang Tlf: bygg@fjossystemer.no NRF49-RUDI Kjøttfulle og rolige dyr Høy andel seminbruk og bevisst oksebruk gjennom flere år har blant annet resultert i fem seminokser og to eliteokser fra Høyfjell Charolais så langt. Fotograf er Jan Arve Kristiansen, Geno Rekordoksen Cantus av Langmo bedekker nå hos Høyfjell Charolais. De siste årene har vi også satset tungt på embryo. Høyfjell Charolais satser på kollede linjer og har følg ende grupper av livdyr til salgs: bedekningsklare okser, drektige kviger og bedekningsklare kviger. Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til gårdsbesøk. Tlf / e-post: tore-so4@online.no VitaMineral Beite og MicroFeeder - for økt tilvekst og bedre helse! VitaMineral Beite er et tilskuddsfôr sammensatt spesielt for bruk i beiteperioden. Brukt sammen med MicroFeeder fôringsautomat har praktiske forsøk vist inntil 30% større tilvekst hos kviger og ungdyr. Kjøp! vår beitepakke - få en sekk VitaMineral Beite GRATIS! Beitepakke: kg VitaMineral Beite og MicroFeeder fôringsautomat. Forhandles av: Norgesfôr, Fiskå Mølle og andre. MicroFeeder forhandles også av Felleskjøpet. Stålbygg til alle formål Sandwichselementer Stålplater Komplette løsninger Stålkonstruksjoner LANDTEK stål & mur as Postboks Larvik Alt-i-ett-boksen fra BB agro Vekt Klovpleie Årsmøte i Norsk Charolais Årsmøtet 2010 er lagt til Hamar 23. og 24. januar. Spennende foredrag og Staur-besøk er noe av det som står på programmet. Påmeldingsskjema sendes medlemmene pr. post. Sett av helgen allerede nå! Alle muligheter Alt-i-ett-boksen gir deg alle muligheter når det gjelder behandling av storfe. Vesteuropeisk kvalitetsprodukt fra forhandler med bransjekunnskap HUSDYRTEKNIKK Brunsby, 1735 Varteig Telefon Telefax Skånsom og regulerbar halsklemme. Transport 26 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

15 STAI CHAROLAIS LOFOTEN CHAROLAIS FINSRUD CHAROLAIS OPPEGÅRD CHAROLAIS HALMRAST CHAROLAIS FOUGNER CHAROLAIS Odd Grundt Imsroa, 2480 Koppang Rino Ellingsen Bergsdalsvn. 93, 8370 Leknes Øystein Finsrud 2653 Vestre Gausdal / ofinsrud@bbnett.no Marlen & Geir Lillevik Oppegård, 8700 Nesna / oppegar@online.no Helene Øveraasen & Andreas Halmrast Halmrast gaard, 2864 Fall / helenehalmrast@c2i.net Kristian Fougner Nordre Fougner, 2656 Follebu kristian.fougner@online.no LANGMO CHAROLAIS BAKKESLETT CHAROLAIS BJERKELI CHAROLAIS DRØVDAL CHAROLAIS KB CHAROLAIS LENNA John Langmo Langmo Indre, 7105 Stadsbygg / Terje Heggeli 9514 Alta / Stein Ivar Bjerkeli 6364 Vistdal Einar Raastad Drøvdal, 2760 Brandbu einar@drovdal.no Kjell Bredholt Rørkollveien 31, 3160 Stokke bredho@online.no Anne & Harald Graarud Lenna, 1890 Rakkestad / NESVIK CHAROLAIS SVELA CHAROLAIS LAUVSTAD CHAROLAIS HAMREMOEN CHAROLAIS ENGAVÅGEN CHAROLAIS HALLE CHAROLAIS Else og Per Jostein Nesvik Topdal, 4363 Brusand Tore Kydland 4389 Vikeså / tempotore@gmail.com Kjetil og Ellen Hamre Bergan Lauvstad, 3753 Tørdal / Hans Terje Hamremoen Hamremoen gård, 3535 Krøderen hamremoen@online.no Turid og Gunvald Jonassen 8170 Engavågen / Bang, 7500 Stjørdal Trond: Morten: OKKELBERG CHAROLAIS Lillian og Jon Krislok Okkelberg vestre, 7520 Hegra / / jkrisl@online.no HØGA HÅLAND CHAROLAIS Marianne og Per Ivar Håland Høga Håland, 4330 Ålgård / GUDBRANDSDALEN CHAROLAIS Øyvind Nordrum 2630 Ringebu ANIMALIA: STORFEKJØTTKONTROLLEN Gode resultater bygger på god oversikt! AUSTBØ CHAROLAIS SØRBRAATE CHAROLAIS GALLIS CHAROLAIS Storfekjøttkontrollen gir deg den kunnskapen du trenger om: Hilde Langskjær og Espen Johansen 8854 Austbø Ole Marius Grønlien 1860 Trøgstad / olemg@online.no Magnar Jacobsen 3158 Andebu / fruktbarhetsresultater helsestatus tilvekst slaktekvalitet Dette gjør at du kan planlegge for bedre resultater. Meld deg inn og få tilgang til våre verktøy. VESLE-IHLE CHAROLAIS AHB CHAROLAIS FLITTIE CHAROLAIS Kristian Huse Ihle, 2320 Furnes / krhuse@online.no Andreas Hansen Brandvold 6600 Sunndalsøra ahbcharolais@gmail.com Tronn Flittie 2665 Lesja oflitti@start.no Tlf: brukerstotte@animalia.no 28 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

16 I hvert nummer av Charolais-Nytt blir et bruk utfordret til å presentere gården og driften. Utfordreren må skrive ord om drifta si og helst ta et bilde av gården, dyra eller seg selv. Charolais-stafetten Charolais-stafetten Her kommer en hilsen fra Helstad Charolais! Gården drives av Hans Otto Helstad. Gården ligger i Bindal kommune som ligger helt sør i Nordland. Der driver jeg gården sammen med min samboer May Lene og to små døtre. I tillegg til å drive gården, jobber jeg som lærer. I lærerjobben brukes gården 1,5 dag i uka til Gården som ped.ressurs. Et tiltak for å styrke enkeltelever/grupper i grunnskolen meget spennende prosjekt :-) Gården har en god del skog og innehar ca. 200 daa innmark inkl.leid jord. Det hele startet vel for en del år tilbake, da jeg fikk oppmerksomheten opp for kjøttferasen. Etter forpaktingen av heimgården for tre år siden ble melkkvoten solgt og åtte drektige kyr og en avlsokse med stamtavle ble kjøpt fra Nesna. I etterkant har jeg også kjøpt endel flere kyr + Cheval av Stang. (testokse) På denne tiden har jeg jobbet meg frem til en meget flott besetning. Til vinteren har jeg totalt 15 kalvinger, med forhåpentligvis avkom fra både gårdsokse, semin og importokser. Håpet er å få til mangfold i Vedlikeholdsfrie gjerder til hage, park og innhegninger for hest og storfe raskt og enkelt å montere værbestandig komplette løsninger For mer informasjon om produkter og priser; eller kontakt BOVINE direkte på kontakt@bovine.no/tlf besetningen, slik at avlsmaterialet er attraktivt på livdyrmarkedet. Det neste kortsiktige målet jeg har er å kunne tittelere besetningen med aktiv avlsbesetning. I løpet av året må jeg også gjøre endel forandringer i fjøset. Slik det er nå står kyrne på bås og kalvene går løs på bakgulvet. Håpet er at i løpet av det kommende år skal bli ei løsdriftsavdeling. Så vi går ei meget spennende tid i møte. Så er dere i området, er dere hjertelig velkommen innom. Mvh. Helstad Charolais Jeg utfordrer herved Austbø Charolais v/hilde Langskjær og Espen Johansen 20 herlige år med Charolais på Veistad! I 2008 feirer vi 20 år med Charolais på Veistad, samtidig er det 15 år siden det første kollede dyret kom på gården. Den renrasede besetningen teller nå 100 produserende mordyr og rundt 90 % av kalvene som fødes er kollede. I løpet av disse årene har vi fått frem 6 seminokser, hvorav to har blitt eliteokser, den siste Sattahoochee av Veistad ET. Våre avlsmålsetninger har hele tiden vært å balansere de funksjonelle og produserende egenskapene. Dette forsøker vi å få til gjennom utstrakt seminbruk, embryoinnlegg og streng seleksjon i egen besetning. Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til gårdsbesøk på Veistad! ahrengard J charolais På gården Jahren Søndre har det vært drevet med ammeku i 25 år. Familiegården ligger i Sande i Vestfold, ca. 15 minutter sør for Drammen. Be setningen Jahrengard Charolais (JGC) består av ca. 150 drektige mordyr med både renrasede Charolais og krysninger fra 75 % og oppover. Vi har nå for salg: 40 drektige Charolais-kyr fra 75% og oppover 20 drektige kviger fra 75% og oppover 1½ års stambokførte okser, bl.a. etter Uranus Høstens avvente kviger og okser JgC Tlf e-post: sola@kjottfe.no For mer informasjon eller besøk, kontakt: JGC v/per Øivin Sola Jahren Søndre 3070 Sande Vi har nå følgende grupper av livdyr til salgs; bedekningsklare okser drektige kviger produserende mordyr Veistad Charolais tilbyr også embryotjenester i form av drektige recipienter med norske ogcanadiske embryo. Veistad Charolais ved Erling Gresseth Veistad, 7520 Hegra Telefon Mobil Telefaks veistad@online.no 30 Charolais-Nytt Charolais-Nytt

17 Returadresse: TYR, Postboks 4211, 2307 Hamar - langsiktighet, sikkerhet og best økonomi Enten du er storfeprodusent med 2 års produksjonssyklus eller kyllingprodusent med 30 dagers oppforingstid, så ligger det et langsiktig perspektiv bak investeringene i kjøttproduksjonen. Da er det trygt å ha en samarbeidspartner med den samme langsiktigheten som selve grunnlaget for sin virksomhet. En samarbeidspartner som også garanterer for avsetningen din, uansett hvor du bor eller hvor stor produksjon du har. Men kanskje aller viktigst: En samarbeidspartner med et overordnet mål om å bidra til best økonomi for bonde - både på kort og lang sikt.

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en

Detaljer

STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SALGSOKSER

STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SALGSOKSER STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SALGSOKSER Charolais okseauksjon på Staur 2019 Det nærmer seg årets store begivenhet for ammekunæringa. Lørdag 27. april er det duket for okseauksjon på Staur. Se TYR

Detaljer

STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SEMINOKSER

STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SEMINOKSER STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SEMINOKSER Det nærmer seg årets store begivenhet for ammekunæringa. Årets testomgang resulterte i fem seminokser, en reserve og ni salgsokser for Charolais. Her følger

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Avlsplan. Revidert 15.februar

Avlsplan. Revidert 15.februar Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også

Detaljer

PRESENTASJON AV SALGSOKSER OKSEAUKSJONEN PA STAUR LORDAG

PRESENTASJON AV SALGSOKSER OKSEAUKSJONEN PA STAUR LORDAG PRESENTASJON AV SALGSOKSER OKSEAUKSJONEN PA STAUR LORDAG 28.04.18 okser 31535 Mozart av Dillerud er årets testvinner med 115 i rangtall. Han er den av årets charolaisokser som har det høyeste grovfôropptaket,

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D Auksjonskatalog Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle Fredag 8. September 2017, kl 13.00 Plass: Ridebanen, område D Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Auksjonssalær Alle priser

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009. Tema: Årsoppgjør SFK

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009. Tema: Årsoppgjør SFK Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2009 Tema: Årsoppgjør SFK FORMEL Biff - veien til lønnsom kjøttproduksjon Gir høg slaktekvalitet Protein og mineralinnhold tilpasset oppfôring av okser Sikrer

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2 Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger

Detaljer

Auksjonskatalog. Auksjon av kjøttfekviger av rasene Charolais, Hereford, Aberdeen Angus, Highland Cattle og Dexter

Auksjonskatalog. Auksjon av kjøttfekviger av rasene Charolais, Hereford, Aberdeen Angus, Highland Cattle og Dexter Auksjonskatalog Auksjon av kjøttfekviger av rasene Charolais, Hereford, Aberdeen Angus, Highland Cattle og Dexter Tid: 9 September 2016 13.30 Plass: Ridebanen, Dyrskuplassen, Seljord Auksjonarius: Håkon

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

P-Bevis. Produksjonsbevis

P-Bevis. Produksjonsbevis Individ 18280232/0379-70076 Opprinnelsesmerke: 18280232/0379 (2009) Fødseldato: 17/01/09 Tvilling: Nei Bruksmerke: 0171 Kjønn: Okse Hornstatus: Hornet Stamboknr: 70076 Kategori: Avlsdyr Nasjonalitet: Norge

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge

Charolaisnytt. Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Norsk Charolais 40 år i Norge Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37 312 / sola@kjottfe.no Jahren gård, 3070 Sande Odd Grundt 918 05 850 / ogrundt@online.no Imsroa,

Detaljer

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag Økonomisk resultat 3 Hva har egentlig mest å bety for å lykkes?

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Mailinformasjon mai Jordbruksoppgjøret hos varemottaker. I år er vi meddelt at det importeres fett til det norske markedet.

Mailinformasjon mai Jordbruksoppgjøret hos varemottaker. I år er vi meddelt at det importeres fett til det norske markedet. Mailinformasjon mai 2019 Jordbruksoppgjøret 2019 Jordbruksoppgjøret dro i gang ved at faglagene leverte sitt krav til Staten. TYR så med spenning frem til dette. I TYR sin strategi skal vi legge til rette

Detaljer

Presentasjon av fenotypetestede Limousin okser fra Staur testomgangen 2017/2018. Auksjonsdag Lørdag 28. april 2018

Presentasjon av fenotypetestede Limousin okser fra Staur testomgangen 2017/2018. Auksjonsdag Lørdag 28. april 2018 Presentasjon av fenotypetestede Limousin okser fra Staur testomgangen 2017/2018 Auksjonsdag Lørdag 28. april 2018 31568 Mad Man av Refling er årets testvinner og får et rangtall på hele 115. Han er en

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler,

Seminokser fra kjøttsimmentaler, Seminokser fra kjøttsimmentaler, 08.02.2017 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Rangering www.norsksimmental.no Totalindeks Fødselsindeks Produksjonsindeks Morindeks Totalindeks Fødselsindeks 73077

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Lite fett. Seminnr. Avlsverdi

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Lite fett. Seminnr. Avlsverdi 22 Rangering www.hereford.no Lette fødsler Avlsverdi, jølk Kvige Ku Avlsverdi ** ** Slakteklasse Lite fett Avlsverdi Avlsverdi * ** Krever to stjerners sikkerhet på egenskapen for å bli med på rangeringslista.

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010

Charolaisnytt. Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 1 2010 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud 951 02 421 / ofinsrud@bbnett.no

Detaljer

Avlsplan for Norsk Limousin. Avlsplan. Norsk Limousin Versjon 3

Avlsplan for Norsk Limousin. Avlsplan. Norsk Limousin Versjon 3 Avlsplan Norsk Limousin Versjon 3 Vedtatt 11.mars 2011, Sist revidert 16.02.2018 Godkjent av styret i TYR i sak 119 19.12.2018 Endringer står i kursiv Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER 1 TYRS AVLSMÅL FOR KJØTTFE I NORGE INNHOLD «Maksimal nettoverdi» TYRs avlsmål for kjøttfe i Norge 5 TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge 9 Rolle- og ansvarsfordeling

Detaljer

Auksjonskatalog. Kvigeauksjon av rasene Aberdeen Angus og Highland Cattle. Lørdag 15. September 2018, kl Plass: Ridebanen, område D

Auksjonskatalog. Kvigeauksjon av rasene Aberdeen Angus og Highland Cattle. Lørdag 15. September 2018, kl Plass: Ridebanen, område D Auksjonskatalog Kvigeauksjon av rasene Aberdeen Angus og Highland Cattle Lørdag 15. September 2018, kl 16.00 Plass: Ridebanen, område D Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Auksjonssalær Alle priser er ekskl.

Detaljer

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER 1 Foto: Sigmund Rogstad INNHOLD TYRs avlsmål for kjøttfe i Norge 5 TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge 9 Rolle- og ansvarsfordeling ved gjennomføring av TYRs avlsplan

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010

Charolaisnytt. Hunndyrene i fokus TEMA: Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010 Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 3 2010 TEMA: Hunndyrene i fokus Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Per Øivin Sola 412 37

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku Temahefte En sikker vei til oppstart ammeku Hereford Aberdeen Angus OPPSTART MED AMMEKU I ammekuproduksjonen nyttes tradisjonelle, lokale ressurser som ulike typer beiter og grovfôr. Pleie av kulturlandskapet

Detaljer

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER 1 Foto: Sigmund Rogstad INNHOLD TYRs avlsmål for kjøttfe i Norge 5 TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge 9 Rolle- og ansvarsfordeling ved gjennomføring av TYRs avlsplan

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Mailinformasjon oktober 2017

Mailinformasjon oktober 2017 Mailinformasjon oktober 2017 VERVEKAMPANJE For tiden pågår det en vervekampanje i fylkeslagene, men du som enkeltmedlem i TYR kan også delta for at vi skal nå målet om 2000 medlemmer innen årsskiftet!

Detaljer

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Forklaring på slakteoppgjør for storfe Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Charolaisnytt. Beite. TeMa: Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010

Charolaisnytt. Beite. TeMa: Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010 TeMa: Beite Charolaisnytt Medlemsblad for Norsk Charolais 2 2010 Riktig fôring gir friske dyr Friske dyr gir bedre økonomi Charolaisnytt Medlemsblad for NCH Redaksjon: Øystein Finsrud 951 02 421 / ofinsrud@bbnett.no

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Protokoll styremøte 19. mars 2018

Protokoll styremøte 19. mars 2018 Til stede fra: Styre: Protokoll styremøte 19. mars 2018 1.varamedlem Ordfører: Adm: Oddbjørn Flataker. Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth, Magnus Johnsen,

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Protokoll styremøte mars 2019

Protokoll styremøte mars 2019 Til stede fra: Protokoll styremøte 18-19 mars 2019 Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Per Øivin Sola, Erling Gresseth, Inger Johanne Bligaard 1. varamedlem Merethe Mørk Adm: Oddbjørn Flataker.

Detaljer

Stambokregister. Kriterie. Utskriftsdato: 27/05/15

Stambokregister. Kriterie. Utskriftsdato: 27/05/15 Kriterie Med avlsverdier: Ja Fødselsår: Ikke valgt Nasjonalitet: Utenlandsk Seminokse: Ja Tilgjengelig semin: Nei Kjønn: Ikke valgt Stamboknr/Seminnr: Ikke valgt Navn: Rase: Charolais Innmeldt: Nei Avstamning

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer