Eksponering og risiko for KOLSutvikling. Vårkonferansen 2009, Bente Ulvestad

Transkript

1 Eksponering og risiko for KOLSutvikling i anleggsbransjen Vårkonferansen 2009, Bente Ulvestad

2 Årsaker til KOLS Tobakksrøyk 80-90% av tilfellene Minst 20% av røykere får KOLS Yrkeseksponering for støv, røyk, gass 15 % av alle KOLS tilfelle kan tilskrives yrke Samvirke mellom støv, gass og røyk fra yrket, og tobakksrøyking Genetiske årsaker

3 Tunnelarbeid og støveksponering Bor i ng Sj akt dr i vi n g Betongsprøyti ng

4 Støv mg/m3 Støv ved betongsprøyting Totalstøv og respirabelt støv ved forskjellige sprøyterigger 45 n= n=2 25 n=6 Totalstøv n=4 n=3 n=2 n=2 n=2 Respirabelt Elektrisk lukket hytte Elektrisk uten hytte Diesel lukket hytte Diesel åpen hytte Ulike typer sprøyterigger

5 Støveksponering betongleverandør Gjennomsnitt og standardavvik med antall målinger 25,0 20,0 15,0 n=9 n=2 n=9 10,0 5,0 n=4 n=2 n=4 0,0 Dieselrigg - uansett type Elektrisk rigg Elektrisk rigg - referanse Dieselrigg - uansett type Elektrisk rigg Elektrisk rigg - referanse Totalstøv Respirabelt

6 Tunnelarbeid og gasseksponering Skytepropp Støv Nitrogendioksid

7 Gjennomsnitt (SE) av lungefunksjon blant 212 tunnelarbeidere sammenliknet med en referansegruppe på 205 anleggsarbeidere som jobbet utendørs Tunnelarbeidere Referansegruppe Forskjell mellom tunnelarbeidere og referansegruppe (95 % KI) FVK (% av forventet) 1 103,7 (1,4) 103,9 (1,4) 0,2 (-2,9-3,3) Ansatt < 10 år 107,1 (1,8) 101,9 (2,3) -5,2 (-10,6-0,2) Ansatt år 104,0 (1,8) 106,0 (1,8) 2,0 (-2,4-6,3) Ansatt > 20 år 100,0 (2,8) 104,0 (1,8) 4,0 (-2,4-6,3) FEV 1 (% av forventet) 1 95,5 (1,5) 100,6 (1,5) 5,1 (1,8-8,4) Ansatt < 10 år 101,6 (2,4) 100,3 (2,4) -1,3 (-7,1-4,5) Ansatt år 94,4 (1,9) 101,6 (1,9) 7,2 (2,5-11,9) Ansatt > 20 år 90,3 (3,0) 99,8 (2,2) 9,5 (2,7-16,2) FEV 1 % 2 74,4 (0,8) 79,6 (0,7) 4,9 (3,2-6,5) Gjennomsnittene er justert for år i samme jobb (<10 år, år, >20 år), atopi og røyking (aldri, tidligere, røyker nå) 1 P < 0,05 for interaksjonen mellom yrkesgruppe og antall år ansatt 2 P < 0,001 for yrkesgruppe

8 Determinanter for kronisk obstruktiv lungesykdom i anleggsbransjen Kovariabler OR 95 % KI Yrkesgruppe (tunnelarbeidere versus referansegruppe) 2,50 1,31-4,96 Røyking (røyker nå/tidligere versus aldri) 2,55 1,16-6,43 Antall år ansatt versus < 10 2,56 1,13-6,32 > 20 versus ,54 0,74-3,14 Atopi (ja/nei) 1,15 0,44-2,66

9 MEDISIN OG VITENSKAP TEMA: arbeidsmedisin Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: Tunnelarbeid gir økt risiko for kronisk obstruktiv lungesykdom B Ulvestad* M B Lund Sammendrag Bakgrunn. Vi ønsket å undersøke forekomst av luftveissymptomer og redusert lungefunksjon hos arbeidstakere eksponert for partikler fra boring, sprengning og dieseleksos. Materiale og metode. 212 tunnelarbeidere og en referansegruppe på 205 anleggsarbeidere som jobbet utendørs, ble inkludert i en tverrsnittsstudie. Luftveissymptomer og lungefunksjon ble studert i relasjon til antall år utsatt for eksponering, kontrollert for røyking. En subgruppe på 29 ikke-røykende betongarbeidere som hadde arbeidet i et tunnelanlegg i ett år, ble undersøkt med akustisk rhinometri, utåndet NO, spirometri og spørreskjema. Kohorten fra tverrsnittsstudien ble inkludert i en prospektiv studie og undersøkt på nytt etter åtte år. Resultater. Blant tunnelarbeiderne var prevalensen av kronisk obstruktiv lungesykdom 14 % versus 8 % i referansegruppen. Tunnelarbeiderne hadde et signifikant økt fall i forsert ekspiratorisk volum i ett sekund (FEV 1 ), relatert til antall år utsatt for eksponering. Betongarbeiderne, som kun hadde jobbet ett år ved et tunnelprosjekt, viste økt nivå av utåndet NO og økt grad av nesetetthet målt ved rhinometri sammenliknet med en gruppe som hadde utført samme arbeidsoppgaver utendørs. I den prospektive kohortstudien fant vi et økt fall i FEV 1 blant tunnelarbeidere som var assosiert med kumulativ eksponering for respirabelt støv og kvarts. Fortolkning. Inhalasjon av produksjonsgenerert støv og gass fører til økt risiko for utvikling av kronisk obstruktiv lungesykdom. Sykdommen bør godkjennes som yrkessykdom hos tunnelarbeidere, uavhengig av røykevaner.

10 Veien videre på tunnel, målsetting Å studere mulige forandringer i helsen til tunnelarbeidere forårsaket av eksponering for støv og gass ved tunneldriving Prosjektet skal bidra til å gi en bedre forståelse av eksponeringen ved driving av tunnel ved bruk av PIMEX (Picture Mixed Exposure)

11 Hypotese Partikulær forurensning som inhaleres kan føre til inflammasjon i lungene, med påfølgende økning av makrofager lokalt. Disse produserer cytokiner som kan indusere en systemisk inflammasjon. Man tror at en slik systemisk inflammasjon også innebærer øket levringstendens i blodet. En annen teori er at svært små partikler (såkalte nanopartikler) kan trenge mellom lungenes epitelceller inn i blodbanen, hvor de virker som systemisk inflammatoriske stimuli.

12 Effektmål, biologiske markører Markører for lungeinflammasjon; Clara Cell protein 16 og Surfactant protein D. Mediatorsubstanser; Tumor Necrosis Factor a (TNF-a) og Interleukin 6 (IL 6). Markører for systemiskinflammasjon / akuttfasereaktanter; Micro -CRP (C-reaktive protein). Markører for endotelial og blodplateaktivering; CD40 Ligand (CD40L), P-Selectin, ICAM-1 (Inter-Cellular Adhesion Molecule 1). Markører for koagulering; Tissue Factor (TF), D-Dimer, Prothrombin-fragment 1+2 (F1+2).

13 Økt risiko for KOLS blant asfaltarbeidere? Hansen ES. Mortality of mastic asphalt workers. Scand J Work Environ Health. 1991;17:20-4. Norseth T, Waage J, Dale I. Acute effects and exposure to organic compounds in road maintenance workers exposed to asphalt. Am J Ind Med. 1991;20: Boffetta P, Burstyn I., Partanen T, Kromhout H, Svane O, Langård S, et al. IARC epidemiological study of cancer mortality among European asphalt workers. Final report. International Agency for Research on Cancer, Lyon, France; Randem BG, Langård S, Kongerud et al. Mortality from nonmalignant disease among male Norwegian asphalt workers. Am J Ind Med. 2003;43: Randem BG, Ulvestad B, Burstyn I, Kongerud J. Respiratory symptoms and airflow limitation in asphalt workers. Occup Environ Med. 2004;61:

14 Studie design 123 asfaltarbeidere og asfaltfunksjonærer ble undersøkt før asfaltsesong i april/mai, og ved sesongens slutt, september/oktober Nye lungefunksjons undersøkelser i april/mai 2006, men bare blant utleggere

15

16

17

18

19 Current smokers / ever smoked Engineers (N=19) Pavers (N=72) Plant operators (N=32) "Pack years were calculated" Smoker Ever smoked Engineers Pavers Plant operators

20 (FEV 1 % of predicted) before season Engineers (N=19) Pavers (N=72) Plant operators (N=32) FEV1 % of predicted Engineers Pavers Plant operators

21 Decrease in FEV 1 (ml) during the asphalt season (6 months) Engineers (n=19) Plant operators (n=32) Paver- and roller drivers (n=28) Screedmen (n=42) Asphalt strippers (n=6) Engineers Plant operators ANOVA, p<0.05, between screedmen and all other asphalt workers adjusted for smoking Decrease in FEV1 Roller and paver Screed Stripper

22 Decrease in FEV 1 (ml) in screedmenn (smokers/non smokers) (6 months) Smokers (n=11) Non smokers (n=31) 51 ml vs. 146 ml (ns) Decrease in FEV1 Smokers Non smokers

23

24 CC16 ng/l Results , Clara Cell Proteins (CC16) 11, ,5 10 9,5 9 8,5 Pavers Plant operators Engineers 8 1 2

25 Decrease in FEV 1 (ml) in all pavers (smokers/non smokers) after one year Smokers (N=18) Non smokers (54) 72 ml vs. 101 ml Decrease in FEV1 Smokers Non smokers

26 Conclusions Our main finding was an increase in CC16 over the asphalt season in pavers compared both with engineers and with the combined group of engineers and plant operators In pavers, the increase of the serum level of CC16 was correlated to the increase of the level of IL-6 Non-smoking pavers showed a significant loss in FEV 1 one year later Yearly health examinations will be carried out

27

28

29

30

31

32