Kommuneplan Vadsø kommune

Transkript

1 Vadsø kommune Kommuneplan Vadsø kommune På høyde med tiden

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Kommuneplanen Organisering av arbeidet med Vadsø kommuneplan VADSØ KOMMUNE I DAG Befolkningsutvikling i Vadsø Arbeid og næringsliv Kommunale tjenester Kommuneøkonomi UTFORDRINGER Generelt om utfordringer og muligheter i Vadsø og Varangerregionen Næringsutvikling Kompetanse Kommunale tjenester VISJON, MÅL OG STRATEGIER

3 1. INNLEDNING 1.1. Kommuneplanen Kommuneplanen er det overordnede og langsiktige styringsdokument for kommunen. Kommuneloven og planog bygningsloven forutsetter at kommunene utfører en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling. Bystyret, som lokal planmyndighet, vedtar kommuneplanen. Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal bystyret vurdere kommuneplanen og foreta eventuelle endringer i den. Kommuneplanleggingen skal etter loven bestå av en langsiktig strategisk del og et kortsiktig handlingsprogram som prioriterer aktuelle tiltak i forhold til utfordringene. Det er vanlig at den langsiktige og den kortsiktige delen av kommuneplanen deles opp i to atskilte planprosesser. Årlig rullering av økonomiplanen vil i Vadsø kommune ivareta funksjonen som det kortsiktige handlingsprogrammet. Kommuneplanens utgangspunkt er å fastsette mål og veivalg som kan gi kommunen en positiv utvikling og befolkningen det best mulige tjenestetilbudet framover. Kommuneplanens strategidel, som i Vadsø kommune har et tidsperspektiv på 12 år, drøfter seg fram til: mål for utvikling av kommunen retningslinjer for kommunens økonomiplan retningslinjer for kommunale virksomhetenes planlegging retningslinjer for forvaltningen av arealer og naturressurser I denne prosessen må kommuneplanen ta opp i seg nasjonale og regionale utfordringer, mål og retningslinjer, slik at en vedtatt plan gir uttrykk for lokale prioriteringer innenfor rammen av en nasjonal og regional politikk Organisering av arbeidet med Vadsø kommuneplan Vadsø bystyre nedsatte et utviklingsutvalg som gjennom prosessmøter høsten 2005 arbeidet fram et forslag til kommuneplan. Utvalget fikk følgende sammensetning: Hauk Johnsen, leder Hans Jacob Bønå Karl Harila 2

4 Ruth Åse Jankila Eva-Lill Margit Hjalmar Steinnes Lise Svenning Utviklingsutvalget hadde følgende mål og mandat: 1. Utviklingsutvalget skal drøfte og definere visjon og hovedmål for kommunen i perspektivet frem mot Utviklingsutvalget skal på bakgrunn av dette drøfte og definere kortsiktige og langsiktige strategier (veivalg) for å nå definerte hovedmål. Rollen til utviklingsutvalget har vært å styre planprosessen gjennom drøfting av mål og strategier og innhenting av relevant informasjon fram mot en ny kommuneplan som gjennom høringsrunder og i dialog med kommunens innbyggere legges fram for bystyret. Rådmannens organisasjons- og utviklingsenhet har utgjort utvalgets sekretariat og har stilt til rådighet med kompetanse etter utvalgets ønsker. 2. VADSØ KOMMUNE I DAG 2.1. Befolkningsutvikling i Vadsø Befolkningsstatistikken fra de siste 15 år viser at Vadsø kommune hadde et vendepunkt midt på 90-tallet. Fram til dette tidspunktet opplevde kommunen en jevn befolkningsvekst, folk flyttet til kommunen og antall fødsler holdt seg stabilt. Etter 1996 er folketallet svakt redusert, og statistikken viser at dette primært skyldes flytting fra kommunen. I dag står Vadsø, som mange andre kommuner i Norge, overfor utfordringen at antallet eldre vil stige markant i fremtiden. Dersom vi ser på framskrevet statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), fram mot 2020 er tendensene klare: eldre over 67 år vil øke mest i antall. Det er en svak økning i aldersgruppa år som er den mest reproduktive, og det vil være nedgang i gruppen barn/unge. Selv om tallene er prognoser, er tendensene rimelige sikre. Antall barnefødsler vil neppe stige nevneverdig nasjonalt, og dette gir utslag i aldersgruppene. Den omtalte eldrebølgen ventes å komme for fullt fram mot år Men også i tiden fram til 2017 må vi vente en jevnt økende etterspørsel etter omsorgstjenester, og særlig heldøgns omsorg. Dette stiller igjen krav til 3

5 omsorgsutøverne, både når det gjelder antall og kompetanse. Konsekvensene for kommunal planlegging vil være å ta høyde for dette, med hensyn til dimensjonering av ulike tilbud. SSBs prognoser tilsier at behov for barnehageplasser vil være konstant eller synkende. Også antall elever i grunnskolen vil være relativt konstant. Dette må selvfølgelig få innvirkning på kommunens strategier og tiltak mht. bosettingspolitikk. God barnehagedekning og høy kvalitet i grunnskole, både når det gjelder skolelokaler og læring, er uten tvil viktige elementer for barnefamilier som vurderer å etablere seg i Vadsø. Det demografiske bildet kan endres ved at tilflyttingen blir høyere enn fraflyttingen til kommunen og regionen, og en positiv næringsutvikling. Disse to faktorene henger sammen. Vi har en høy andel innvandrere til Vadsø og kommunen har etablert seg i nasjonal sammenheng som en kommune som er positiv til bosetting av flyktninger. Med en utskifting i befolkningen på 6-7 % på årsbasis vil det være en utfordring å legge til rette for stabilitet. Andre kommuner i Finnmark ligger mellom 3 og 5 % utskifting. Utfordringen ligger også i å kvalifisere den minoritetsspråklige delen av befolkningen i forhold til jobbskaping og ressursutnyttelse i lokalsamfunnet slik at Vadsø ikke bare blir et bosted på veien mot etablering et annet sted Arbeid og næringsliv Hele Finnmark har en stor offentlig sektor sammenliknet med landet for øvrig. Mens 30 % var sysselsatt i offentlig sektor i landet som helhet, hadde Finnmark 41 % sysselsatt i offentlig sektor i I Varanger (Vardø, Vadsø, Nesseby, Sør- Varanger) var om lag halvparten sysselsatt i offentlig sektor i Høyest andel hadde Vadsø med 53 %. I Vadsø og Sør-Varanger var 20 % sysselsatt i statlig forvaltning og om lag 30 % i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Slik som situasjonen er i dag, kan Vadsø betegnes som et typisk administrasjonssenter med stor andel offentlig sysselsatte. Dette er helt naturlig siden Vadsø har fylkesadministrasjonen for Finnmark, men dette vil samtidig gjøre Vadsø mer sårbar, pga. relativt liten privatsektor og stor avhengighet av statens regionalpolitiske beslutninger. Det er viktig for Vadsø at kommunen blir oppfattet som en næringsvennlig kommune. Sammenliknet med landet sett under ett, hadde Finnmark en høyere andel sysselsatte innenfor landbruk, reindrift, fiske og fiskeoppdrett i 2004, mens Vadsø hadde mindre andel av sysselsatte knyttet til disse næringene. 4

6 Etter 2001 har antall industriarbeidsplasser gått ned med 800 i Finnmark. Nedgang i industrien, som hovedsakelig gjelder fiskeforedling men også bygg og anlegg, har rammet Øst-Finnmark. Dette har ikke påvirket Vadsø like kraftig som mange andre kommuner, fordi nedbyggingen av industriarbeidspasser i Vadsø kommune skjedde før århundreskiftet. Totalt sett har sysselsetting i privat sektor i Vadsø hatt en liten nedgang. Næringsvirksomheter i Vadsø kommune er i hovedsak småbedrifter. Over 70 % av virksomhetene i Vadsø kommune har under 10 ansatte. Dette stiller kommunen overfor særlige utfordringer med hensyn til å bygge opp støttestrukturer rundt bedrifter og beholde et tilstrekkelig høyt kompetansenivå. Både regionalt samarbeid og økt satsing på kompetanse, samt nettverksbygging og utvikling av kompetansemiljøer/næringsklynger vil være strategier her Kommunale tjenester Kommunen er den viktigste leverandør av offentlige tjenester og service til kommunens befolkning. Perspektivet på det kommunale nivå har endret seg relativt raskt i de siste årene. Tradisjonelt har kommunenes rolle vært iverksetter av lovpålagte tjenester. I dag er kommunen ikke bare en tjenesteproduserende organisasjon og forvaltningsorgan, men har også en viktig rolle som lokal samfunnsutvikler. Det blir stadig sterkere fokus på den enkeltes rettigheter og individuelle ønsker. Dette gjør at den enkelte bruker opptrer mer bevisst og stiller flere krav til tjenesteyteren enn det som var vanlig tidligere. Denne endringen i brukeratferd fører også til hyppigere mediaoppslag om forhold innen offentlig tjenesteyting man mener er kritikkverdig. Alt dette øker presset mot kommunen for å øke både kvalitet og volum på tjenestene i årene framover. Innenfor utdanningsområdet vil det være naturlig å vurdere både grunnopplæring og kompetanseutvikling på høyere nivå. Vadsø kommune vil fornye bygningsmassen for grunnskoleelevene de nærmeste årene. Det er ikke spørsmål om bare en bygningsmessig oppgradering; skolebyggets utforming tar høyde for at pedagogikk med vektlegging på den enkelte elevs utvikling står i fokus. Foresatte forlanger at barn skal gå på nærmeste skole. Dette stiller kommunen overfor utfordringer når det gjelder planlegging av renovering og utbygging av skolene. 5

7 I dag har Vadsø kommune følgende institusjoner som ivaretar kompetanse og kunnskapstilbud utover grunnskolen: Studiesenteret og Pedagogisk senter. Førstnevnte tilbyr høyere utdanning og kurs av kortere eller lengre varighet. Tilbudene kommer i hovedsak via tilbydere andre steder og sendes på lys/bilde. Innenfor voksenopplæring på grunnskolens område har Pedagogisk senter ansvaret. To hovedgrupper er innbefattet i tilbudet: voksne uten grunnskole, herunder minoritetsspråklige flyktninger og innvandrere og voksne psykisk utviklingshemmede. I tillegg har Vadsø kommune en intensjon om samarbeid med Vadsø videregående skole. Vadsø kjennetegnes av et aktivt kulturliv bestående av amatører og profesjonelle. Denne aktiviteten og dette samarbeidet er vårt fortrinn. Vadsø har en sentralisert profesjonell kulturkompetanse gjennom Hermetikken kulturnæringshage, Vadsø museum - Ruija kvenmuseum og Vadsø bibliotek som gjør kommunikasjon enkel og som er et grunnlag for å skape ringvirkninger. Også amatørkulturen står sterkt i Vadsø. Gjennom årlige arrangement i regi av lag og foreninger viser kulturen sin livskraft. Gjennom den høye aktiviteten som kulturskolen i kommunen har, bidrar de med profesjonelle krefter inn i samarbeidet med amatørkulturen. Vadsø kommune har etter hvert fått en godt utbygd kommunehelsetjeneste, med god dekning av helsepersonell på de fleste områder. Hele befolkningen har tilbud om fastlegeordning. Kommunen mottar fortsatt ambulerende spesialister på noen områder etter avtale med Helse Finnmark, og arbeider med å utvide dette samarbeidet med sikte på å få flere desentrale spesialisthelsetjeneste-tilbud til Vadsø. Kommunen deltar for tiden også i et interkommunalt prosjekt om bruk av telemedisin for å styrke samarbeidet mellom sykestuene og sykehusene. Innen forebyggende helsearbeid har kommunen de senere år satset på ungdom, blant annet gjennom en egen helsestasjon for ungdom med begrenset åpningstid. Det synes å være et klart behov for å styrke tilbudet til denne målgruppen. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten (PRO) har nylig vært gjennom en større omorganisering. Sykehjem er erstattet med omsorgsboliger som er samlokalisert ved helsesenteret. Beboerne skal her kunne motta heldøgns omsorg etter behov. I tillegg kommer ambulerende omsorgstjenester. Den hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenesten består for øvrig av en rekke boog omsorgstilbud for personer med store og sammensatte funksjonshemninger. Sykehjemsavdelingen ved Vadsø helsesenter utgjør 6

8 sammen med sykestua den institusjonsbaserte delen av PRO. Vadsø kommune har en dekningsgrad på plasser med heldøgns omsorg som ligger betydelig over landsgjennomsnittet, men kommunen har likevel i perioder ventetid på slike plasser i dag. Sosial- barnevern og flyktningetjenesten utgjør en betydelig virksomhet i Vadsø kommune, i og med at kommunen har et relativt stort asylmottak og fører en aktiv bosettingspolitikk både i forhold til enslige mindreårige og voksne. Dette krever en betydelig oppfølging fra tjenesteapparatets side, noe som også berører skoletilbudet og helsetjenesten. Plan, forebygging og beredskap omfatter kommunens brannberedskap, samt drift og forvaltning av kommunens tekniske infrastruktur og andre tekniske tjenester. Ansvar for vann og avløp er skilt ut i et eget foretak Kommuneøkonomi Hovedmålet for kommunens økonomiske drift og forvaltning er å opparbeide en forsvarlig og økonomisk handlefrihet og tilby tjenester som innbyggerne er fornøyd med: Økonomiske ressurser er en viktig forutsetning for at kommunen kan yte best mulige tjenester overfor innbyggerne Når konjunkturene er gode, folk er i arbeid og næringslivet går godt, betyr dette økte skatteinntekter. Men selv om konjunkturene svinger, vil kommunens samlede inntekter ikke i like stor grad variere tilsvarende. Dette skyldes at staten forsøker å dempe svingningene i det samlede aktivitetsnivået i samfunnet ved å justere overføringene til kommunene. Det er lite kommunen kan gjøre for å påvirke inntektene i det kommunale systemet. Inntektene er i stor grad styrt av staten, direkte gjennom tildeling av rammetilskudd og øremerkede tilskudd, og indirekte ved at staten i realiteten bestemmer hvor mye kommunen kan ta inn i skatter og avgifter. I et historisk perspektiv har overføringene fra staten til kommunene økt gradvis. Staten styrer også mange av kommunens utgifter gjennom lovpålagte oppgaver. Kommunens økonomi avhenger derfor av hvordan den statlige politikken er. Uansett utvikling i norsk økonomi må en framover regne med en viss økning i overføringene for å dekke de oppgavene kommunene blir pålagt. Erfaringene viser imidlertid at staten ikke fullt ut dekker utgiftene som er forbundet med nye oppgaver og reformer. Derfor er det viktig å ha oppmerksomheten rettet mot effektivisering av ressursbruken, fornuftig og 7

9 helhetlig forvaltning av bygg og anlegg, og ha godt funderte utbyggingsprosjekt basert på streng prioritering. 3. UTFORDRINGER 3.1. Generelt om utfordringer og muligheter i Vadsø og Varangerregionen Vadsø kommune kan ikke betraktes som en isolert enhet upåvirket av sine omgivelser eller sitt omland. Påvirkningen skjer både fra nasjonalt hold, og gjennom de utviklingsgrep som gjøres av enkeltkommuner internt i regionen. Både Vadsø kommune og andre kommuner i Øst-Finnmark står overfor store muligheter for vekst og utvikling knyttet til utvikling av nye næringer innen privat og offentlig sektor, som f.eks.: Olje- og gassutvinning Havbruk- og fiskerinæringen (kongekrabbe, sjømat osv.) Reiseliv Informasjonsteknologi, kommunikasjons og kunnskapsbasert utvikling Desentraliserte forsknings- og utdanningsinstitusjoner Regionalisering og lokalisering av statlige institusjoner Foreløpig har kommunene hver for seg vært opptatte av disse vekstmuligheter, og har manglet en felles regional strategi for å realisere potensialet. I næringspolitikken stilles det enda høyere krav til samordnede regionale løsninger for å konkurrere effektivt om nye virksomheter. Det betyr at Vadsø kommunes rolle som livskraftig og dynamisk regionsenter i Øst- Finnmark må styrkes. Her vil regionalt samarbeid være et viktig verktøy. I forhold til velferdsutviklingen og kommunens evne til å løse sine oppgaver på en effektiv og god måte, har vi følgende utfordringer: Stramme økonomiske rammer: Kommuneøkonomien vil etter all sannsynlighet være stram i alle kommuner i årene som kommer. Samtlige kommuner i Finnmark står overfor økte behov og store forventninger til kommunale tjenester, samtidig som kommuneøkonomien tilsier 0-vekst i det fremtidige tjenestetilbudet. Det betyr at kommunene vil stå overfor strenge priortiteringer i fremtiden, og det vil være et kontinuerlig behov for fokus på omstillinger og effektivisering. 8

10 Spredt og sårbar kompetanse, herunder utfordringer knyttet til rekruttering av arbeidskraft og styrking av små kompetansebaserte fagmiljøer. Økte oppgaver og større krav til den kommunale virksomhet medfører store kompetanseutfordringer for både kommuneadministrasjon og tjenesteledere. Kvalitet i tjenesteproduksjon: De største utfordringene består i å sikre kompetente og stabile fagmiljøer og brukervennlige løsninger med høy kvalitet og valgfrihet. Dette må skje innenfor strenge krav om effektiv ressursbruk. Mange byområder i Norge trenger til et løft med nye funksjoner og en fysisk fornyelse for å øke trivsel og funksjonalitet. For tiden er Vadsø kommunes utfordringer knyttet blant annet til havneområdet som har liten aktivitet per i dag. Disse utfordringene er knyttet til helhetlig utvikling av sentrumsområdet i Vadsø kommune. Mange familier etterspør boliger i distriktene, grunnet tryggheten, sosiale nettverk og nærheten til naturen. Denne etterspørselen gir anledning til å drøfte en strategi for kommunens og regionens utvikling som bosted. Sentrale spørsmål vil være: Hvilke offentlige servicetilbud skal plasseres i lokalområdene og hvilke skal sentraliseres? Hvordan sikres detaljhandelen, den kollektive trafikken og utbyggingen av digitale nettverk? Hvordan bør kommunens og regionens stedlig infrastruktur utvikles, med tanke på innbyggere og tilreisende? Hva er Vadsø kommunes rolle i dette? Vadsø kommune har et potensial for å tiltrekke nye tilflyttere. Det er viktig å vite hvilke behov kommunens innbyggere og eventuelle tilflyttere har for boliger, kommunale tjenester, arbeidsplasser m.m. Ved å fokusere på bosetning og trivsel vil kommuneplanens strategidel komme til å berøre så vel kommunens arealplanlegging som utviklingen av barnehagetilbud, utdanningstilbud, kultur- og fritidstilbud, helse-, pleie- og omsorgstilbudene, næringsutvikling osv. Vadsø kommune står foran store utfordringer i de nærmeste årene. De fleste industriarbeidsplasser er borte, og offentlige arbeidsplasser knyttet til statlig og fylkeskommunal administrasjon er kommet under press. Kommunen har også 9

11 betydelige utfordringer når det gjelder å opprettholde kommunale tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet, sett i forhold til en utvikling mot stadig trangere økonomiske rammer og økte brukerbehov. I det følgende pekes på noen utfordringer knyttet til fokusområdet tjenesteyting og service Næringsutvikling Kommunens næringspolitiske oppgaver omfatter i høy grad forbedring av virksomhetenes rammebetingelser. Oppgavene kan for eksempel berøre utdanningstilbudet i kommunen og regionen, organisering av den kommunale næringsutvikling og -service, miljøpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, samt boligpolitikk og kulturpolitikk. Kommunal næringspolitikk omfatter et bredt spekter av tiltak som omhandler kommunens tilrettelegging for næringslivet og næringsutvikling. Kommunal næringspolitikk krever en intern organisering som ivaretar det kommunale engasjement på den beste måten. Kommunen står imidlertid helt fritt i sin måte å organisere arbeidet og kan selv bestemme omfanget av sitt engasjement. Det er ingen bestemmelser eller regler fra sentrale styresmakter som regulerer dette. Det er naturlig at kommunen har en basis med ressurser og kompetanse på næringslivsarbeid som kan administrere et opplegg rundt det hele. Næringsutvikling har tradisjonelt vært et statlig ansvar og dette kan anses naturlig da staten både i Norge og i andre land er den klart viktigste aktøren både økonomisk og politisk, og da staten også legger premissene for all næringsvirksomhet i landet. Premissene henger sammen med aspekter som næringslivets konkurranseevne og rammebetingelser. Både kommuner og fylkeskommuner har følt at det er lite de kan gjøre på dette feltet, annet enn kursjusteringer. I dag synes dette bildet å snu. Den økende satsningen på lokalt selvstyre og overføringen av oppgaver fra staten til fylkeskommunene og videre til kommunene er bevis på dette. For å bli en attraktiv kommune med tanke på næringslivet har Nærings- og handelsdepartementet nevnt to hovedmålsetninger: 1. Å bidra til aktiv samhandling og dialog mellom kommune og næringsliv 2. Å forbedre tjenesteproduksjonen overfor næringslivet. For å oppnå nødvendig vekst i regionens verdiskapning kreves det en generell satsning på mange områder. Det private næringsliv og offentlig virksomhet i fellesskap er regionens viktigste aktører for å utvikle nødvendig kunnskap, gjennomføringskraft og holdninger til å utnytte potensialet som finnes i Vadsø. Det bør legges tilrette for god intern organisering og dessuten å definere kommunen sin rolle i forhold til andre aktører. I tillegg til det arbeid 10

12 som gjøres i næringssaker på overordnet plan av ordfører og rådmannsnivå, er det i kommunen i dag avsatt 1 årsverk til næringsarbeid kombinert med saksbehandling av næringssaker (landbrukssjef/saksbehandler). Det må pekes på at utgangspunktet for utformingen av offentlig næringspolitikk må være bedriftenes behov. Regional og kommunal næringspolitikk handler om å legge forholdene til rette og sørge for gode rammebetingelser for bransjer og bedrifter. I tillegg vil kommunen måtte identifisere og utnytte sine komparative fortrinn i en lokal strategi en tilpassing til det man oppfatter som egen situasjon. Det innebærer å finne nisjer, utvikle lokal kompetanse og bidra til lokal organisering for å skape utvikling. Den såkalte pådriver eller utviklerrollen må aktivt utvikles dersom vi skal få maksimal effekt av ulike strategier og tiltak. Et strategisk valg er å være aktiv innenfor næringsutvikling med de fortrinn Varangerregionen har. I denne sammenheng er det verdt å påpeke to pilarer for næringsutvikling: fremtidsrettet og kompetansebasert. Vadsø har opplevd nedbygging av tradisjonelle private næringsområder (fiskeri) og offentlige arbeidsplasser. En fremtidsrettet og kompetansebasert næringsutvikling må baseres på innovative holdninger, småskalaproduksjon (nisjer og kvalitet), reiseliv og kulturnæring, samt ringvirkninger av olje/gass. Den type egenskaper som kreves for framtidsrettet næringsutvikling handler om kreativitet, innovasjon og spisskompetanse; med andre ord ildsjeler som tør å satse. I en tradisjonell arbeidsmarkedsstruktur som den Vadsø har vært preget av, med store offentlige arbeidsplasser og tradisjonelle fiskeribedrifter, har ikke disse egenskapene vært de viktigste. De må dermed utvikles Kompetanse Kompetansebasert næringsutvikling er viktig for vårt område. Både innenfor maritime næringer, jordbruk, reiseliv og kulturnæring, service- og kompetansebaserte virksomheter vil behov for produktutvikling og omstilling foregå hele tida. Vadsøsamfunnet vil måtte konkurrere om arbeidskraft med resten av landet innenfor viktige områder som skole, kultur, helse og omsorg. I en tid der det skjer en utvikling innenfor olje- og gassutvinning, og dermed også nordområdenes betydning i nasjonalt og internasjonalt perspektiv, bør Vadsø kommune utvikle en infrastruktur for å kunne gi et mer stabilt og langsiktig studietilbud på høyere nivå. Innenfor dette området ligger både 11

13 kompetansegivende utdanning, etterutdanning og kurs for arbeidstakere. I denne sammenheng vil Vadsø kommune måtte utvikle sin infrastruktur for å legge til rette for studenter og studietilbud og samtidig søke samarbeid med kommunene i regionen for å ta et felles løft i dialogen med universitet og høgskoler. Denne prosessen er allerede begynt. Vadsø bør kunne utvikle både tilbud som er særegne for regionen og tilbud av generell karakter. Vadsø har utfordringer når det gjelder næringsutvikling og befolkningsstabilitet. Den kompetansearbeidskraft som forsvinner med nedbygging av offentlige institusjoner, må Vadsø være i stand til kompensere for. For at Vadsø skal kunne konkurrere med andre kommuner, vil kulturlivet være et fortrinn som bør være satsingsområde. Det vil være et mål at Vadsø kommune er i stand til å legge til rette for kunstnerisk og kulturell utvikling for kulturskolens elever etter at de er ferdige med kulturskolen. De møteplasser som finnes for unge kunstnere og kulturarbeidere må ivaretas og videreutvikles. Kompetanseheving og nye utdanninger lagt til Vadsø vil være relevante i denne sammenheng. Nærmiljø gir grunnlag for identitet og tilhørighet. Dersom Vadsø skal fortsette å utvikle seg som et livskraftig lokalsamfunn, må først og fremst barn og ungdom oppleve at Vadsø gir dem det gode liv under oppveksten. Dette gir grobunn for å kunne vende tilbake etter utdanning Kommunale tjenester De aller fleste av de kommunale tjenestene er lovpålagte. Men innenfor de enkelte tjenesteområdene vil det være enkelttilbud som ikke følger direkte av lov eller forskrift, men som er kommunen sin måte å løse de lovpålagte oppgavene på. Det kan også være slik at noen tilbud har et omfang som gjør at ventetid og andre terskler for å få tilgang til tilbudet er svært lav. Kommunen bør som hovedregel ikke lenger ha tilbud som ikke er strengt nødvendige for å oppfylle eksisterende lovkrav, og brukerne må godta en viss ventetid og andre terskler for å få kommunale tilbud så lenge dette ikke går ut over liv og helse eller på annen måte virker åpenbart urimelig. Dette betyr at kommunen konsentrerer seg om sin tradisjonelle hovedoppgave: å yte lovpålagte velferdstjenester til befolkningen, når det gjelder prioritering av økonomiske ressurser. Dette forhindrer imidlertid ikke at kommunen kan ta mål av seg til å drive aktivt samfunnsutviklingsarbeid. Men da er det organisasjonens kompetanse som ideskaper, rådgiver og nettverksbygger som taes i bruk, ikke nødvendigvis bare økonomiske fond til ulike næringsformål. En alternativ løsning som eventuelt utløser samfunnsutvikling kan være utvikling av partnerskapsmodeller og nye former for offentlig-privat samarbeid i kommunen. 12

14 God kvalitet på kommunale tjenester er en målsetting for Vadsø kommune som innebærer følgende: alt kommunen gjør skal ha meget høy faglig standard standard defineres innenfor de enkelte tjenesteområder og gjøres kjent for innbyggerne i en egen serviceerklæring økte behov møtes med kompetanseheving framfor mer personell Spesielt det sistnevnte strekpunktet representerer et viktig strategisk valg. Stadig flere undersøkelser viser at manglende kvalitet på tjenester slett ikke alltid skyldes mangel på personell, men derimot mangel på faglig og organisatorisk kompetanse. En slik erkjennelse tilsier at kommunen i langt større grad bør prioritere midler til kompetansebygging i stedet for flere stillingshjemler, når en skal møte økte behov. Men derav følger også at det stilles krav om konkrete opplæringsplaner som er forpliktende for både virksomhetene og de politiske styringsorganer. En beslektet strategi vil også være økt satsing på teknologiske løsninger, både for å øke mulighetene for kunnskapsoverføring fra eksterne kilder (telematikk), og for å øke kvaliteten på publikumsservice (eks. en aktiv og oppdatert internettside, mulighet for elektronisk bestilling av brukermøter, legetime osv.) Imidlertid synes det klart at det å opprettholde kvalitet på tjenester i noen tilfeller også krever kapasitetsøkning. Dette gjelder spesielt innen PRO, der behovet for flere heldøgns omsorgsplasser vil øke i takt med den kommende økning i antallet eldre. Spesielt vil økningen av antallet i de høyeste årsklassene påvirke behovet. Kommunen må derfor ta høyde for en videre utbygging av slike plasser mot slutten av planperioden. For en del tjenester, i særlig grad plan- forebygging- og beredskapsvirksomheten, er kvalitet også nært forbundet med teknisk materiell som benyttes i utøvelsen av tjenestene. Vedlikehold og oppdatering av slikt utstyr vil derfor være en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet. Gjennom dialog med brukerne skal kommunen gjøre kjent og skape forståelse for de prioriteringer som gjøres og de standarder som settes for kommunal tjenesteyting. Brukerdialogen skal også ha som funksjon å gi kommunen som tjenesteyter god kunnskap om alle forhold som den enkelte bruker og de ulike brukergruppene legger vekt på. Dermed skapes et best mulig grunnlag for de beslutninger som må tas i folkevalgte organ. Brukerdialogen skal på denne måten bidra til å skape nødvendig tillit til 13

15 kommunen som tjenesteyter, og skape samsvar mellom brukernes forventninger og det tilbud kommunen faktisk gir. Brukerdialogens viktigste arenaer vil være møtet mellom fagpersonell og den enkelte tjenestemottaker, der en avtaler og planlegger hva tjenestetilbudet skal inneholde, og jevnlige møter mellom virksomhetene/kommunen og brukerorganisasjonene, der kommunens ulike tjenestetilbud og prioriteringer drøftes på et mer generelt plan. Andre arenaer er åpne møter /folkemøter/informasjonsavis, der politikere møter innbyggerne for å informere om aktuelle saker, og høringer der ulike brukerorganisasjoner og andre instanser gir tilbakemeldinger på kommunale planer og forslag. Hver for seg er dette ikke nødvendigvis nye typer tiltak i kommunal sammenheng, men nyvinningen ligger i at en innfører en helhet og en systematikk i bruken av disse møtearenaene, slik at innbyggerne kan være trygge på å komme til orde og bli hørt, både på individ- og gruppenivå, i alle viktige sammenhenger. 4. VISJON, MÅL OG STRATEGIER Under bearbeidelsen av Vadsø kommuneplan er det gjennomført en bred prosess blant politikere, kommunens innbyggere og næringsliv i Vadsø kommune. Basert på status og utfordringer har utviklingsutvalget kommet fram med følgende forslag til Vadsø kommunes langsiktig utviklingsstrategi fram til Utviklingsutvalget har også drøftet kommunens visjon - På høyde med tiden. Den kan anses å være tidløs og høyaktuell også i dag. Å være på høyde med tiden krever at kommunen er i stand til, ikke bare å reagere på utfordringer, men å være en organisasjon som aktivt påvirker utviklingen og utformer fremtiden. Utviklingsutvalget foreslår å endre visjonen til en de synes er mer offensiv - Vadsø - Først og fremst. Dette må diskuteres nærmere. Kommunens hovedmål til perioden er: Vadsø kommune skal være et trivelig og livskraftig lokalsamfunn som har et dynamisk og konkurransedyktig næringsliv. Vadsø kommune har valgt tre overordna strategier som underbygger hovedmål. Disse strategiene er: Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen Vadsø kommune er en aktiv aktør i næringsutvikling Vadsø er en attraktiv kommune å flytte til og bo i Hver strategi har fire fokusområder med egne konkrete målsettinger som gjør strategiene mer konkrete og håndfaste. Den strategiske kommuneplan, kommunens økonomiplan og virksomhetsplaner kan gå hånd i hånd og utgjøre et dynamisk styringsredskap for hele kommunens utvikling. Målsettingen er at strategisk kommuneplan blir et reelt verktøy for kommunens 14

16 ansatte og politikere, som kan brukes i det daglige arbeid som gjøres i kommunen. STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen FOKUSOMRÅDE MÅL TILTAK Kompetanseutvikling Samarbeid Kultursenter i Varanger Styrking og videreutvikling av offentlige etableringer Vadsø kommune skal være det sterkeste skole- og kompetansesentret i Varangerregionen Vadsø kommune skal være en naturlig samarbeidspartner for andre kommuner i Varangerregionen og skal aktivt søke samarbeid utover landegrenser Vadsø skal være den viktigste kulturkommunen i Varangerregionen Vadsø kommune skal være et senter for offentlige institusjoner i Finnmark Vadsø kommune skal jobbe aktivt for å skape sterke kompetanse- og fagmiljøer som øker kommunes attraksjonskraft Vadsø kommune skal bidra til styrking av utdanningstilbudet på videregående nivå Vadsø kommune skal jobbe aktivt for å få etablert studietilbud på universitetsnivå i kommunen, samt videreutvikle høyskoletilbudet i kommunen Vadsø kommune skal være drivkraften i regionalt samarbeid i Varanger Vadsø kommune skal styrke og utnytte muligheter og ressurser som Varanger innehar Vadsø kommune skal aktivt samarbeide med andre offentlige institusjoner som er lokalisert i Vadsø Vadsø kommune skal ta hensyn til nabokommunenes egenskaper og skal drive sin planlegging fra et regionalt perspektiv Vadsø kommune skal være en aktiv utvikler av og deltaker i internasjonale samarbeidsprosjekter og dermed styrke Varanger som en dynamisk og kraftig region Vadsø kommune skal jobbe aktivt med utvikling av arenaer og infrastruktur for kulturtilbudet i samarbeid med andre relevante aktører Vadsø kommune skal bidra til at kommunens posisjon som festival- og arrangementssted blir styrket Vadsø kommune skal sørge for riktig og hensiktsmessig informasjon om, samt tydelig presentasjon av kommunen som etableringssted for offentlige virksomheter Vadsø kommune skal ha et redskap som driver med aktiv profilering av kommunen som etableringssted Vadsø Kommune skal jobbe aktivt for å bedre samferdselen til og i Vadsø og Varanger Vadsø kommune skal sørge for/bidra til at rammebetingelser for offentlige etableringer i kommunen er gode 15

17 STRATEGI 2 Vadsø kommune er en aktiv aktør i næringsutvikling FOKUSOMRÅDE MÅL TILTAK Velfungerende støtteapparat God infrastruktur og fysisk tilrettelegging Vadsø skal til enhver tid være en av de beste kommuner i Norge til å etablere og drive næringsvirksomhet Vadsø kommune skal ha gode rammebetingelser og god infrastruktur til næringsvirksomheter i kommunen Næringsutvikling i Vadsø kommune skal organiseres som et samarbeid mellom kommunen og næringslivet Næringsutviklingsapparatet i Vadsø kommune skal kjennetegnes ved at det er lett tilgjengelig, oppsøkende, effektivt og oversiktelig Næringsutviklingsapparatet i Vadsø kommune skal ha kompetanse til å drive med aktiv veiledning og tilby hjelp til næringsetablere og næringsdrivende i kommunen Vadsø kommune sørger for hensiktsmessige tomter og arealer for næringsvirksomhet i kommunen Vadsø kommune skal sikre og videreutvikle gode trafikkforbindelser til og i Varangerregionen Vadsø kommunes lokale behov for infrastruktur skal ses i sammenheng med Varangerregionens behov Klare prioriteringer i næringssatsing Miljøpolitikk Vadsø kommunes strategiske satsingsområder innen næringsutvikling er petroleumsnæringer, maritime næringer samt kultur- og reiselivsnæringer Vadsø kommune skal ha en bevisst miljøpolitikk som bidrar til bærekraftig vekst i kommunen Vadsø kommunes digitale infrastruktur skal være på høyde med tiden Vadsø kommune skal aktivt bidra til utvikling og etablering av næringsklynger innen kommunens prioriterte satsingsområder Vadsø kommune skal aktivt bidra til kompetanseheving og utvikling av FoU-miljøer innen kommunens strategiske satsingsområder Vadsø kommune skal aktivt bidra til næringsetableringer i kommunen, spesielt innen strategiske satsingsområder Alle tunge og store etableringer i Vadsø kommune skal gjennomføre miljøkonsekvensanalyse Alle etableringer i Vadsø kommune skal være i tråd med kommunens miljøpolitikk 16

18 STRATEGI 3 Vadsø er en attraktiv kommune å flytte til og bo i FOKUSOMRÅDE MÅL TILTAK Gode kommunale tjenester Levende kommune Utvikling og forbedring av fysisk miljø Partnerskap Kompetent kommuneorganisasjon Vadsø kommune skal, ved effektiv ressursbruk, tilby tjenester som i kvalitet og innhold tilfredsstiller innbyggernes grunnleggende behov Vadsø kommune skal fremstå som et inkluderende lokalsamfunn Vadsø kommune skal aktivt bidra økonomisk og infrastrukturmessig til styrking av kultur-, idretts- og friluftsliv Vadsøs sentrum skal fremstå som et trivelig småbymiljø med en aktiv handelsvirksomhet Vadsø kommune skal ha et forpliktende samarbeid med frivillig sektor og brukerorganisasjoner i utvikling av Vadsø som lokalsamfunn Vadsø kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver, en organisasjon som er bruker- og serviceorientert, og som driver aktivt informasjonsarbeid Alle virksomhetsområder skal ha tjenestestandarder som vedtas og revideres i bystyret i valgperioden Vadsø kommune skal gjennomføre brukerundersøkelser som styringsverktøy Vadsø kommune skal sørge for at ansatte har nødvendig kompetanse Vadsø kommune skal arbeide aktivt for å skape et trygt og integrert lokalsamfunn Vadsø kommune skal sørge for at lokalbefolkning, spesielt barn og ungdom, har et godt og variert kultur- og friluftstilbud i kommunen Kultur- og idrettsanlegg i Vadsø kommune skal utvikles og vedlikeholdes Vadsø kommune skal tilrettelegge for aktivt friluftsliv Vadsø kommune skal videreutvikle og forskjønne sentrum i samarbeid med handelsnæringen Vadsø kommune skal være bevisst og styrende i sentrumsutvikling Vadsø torg og indre havneområde skal fremstå som levende og attraktive områder i byen Vadsø kommune skal utvikle nye samarbeidsareanaer som sørger for en aktiv samhandling mellom kommunen og frivillig sektor og brukerorganisasjoner Vadsø kommune skal utvikle et partnerskap med frivillig sektor for å utvikle lokalsamfunnet Vadsø kommune skal sørge for et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Vadsø kommune skal ha fokus på møte med brukere Vadsø kommune skal sørge for god og hensiktsmessig informasjon internt og eksternt i kommunen 17