NOTAT Overvåking av Tokke- Vinje-vassdraget 2009
|
|
|
- Ragnvald Mortensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT Overvåking av Tokke- Vinje-vassdraget /64
2 Tittel: Overvåking av Tokke-Vinje-vassdraget 2009 Prosjekttleder: Øyvind Kaste, NIVA Prosjektnr: O Medarbeidere: NIVA: Liv Bente Skancke, Birger Skjelbred, Tor Erik Eriksen, Susi Schneider, Randi Romstad, Karl Jan Aanes, Jarl Eivind Løvik Faun Naturforvaltning: Anne Eng Nylend, Lars Egil Libjå Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Telemark ato: /64
3 Forord Overvåkingen av Tokke-Vinje-vassdraget i 2009 er utført av NIVA med samarbeidspartnere på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark. Overvåkingen er et ledd i implementering av EUs rammedirektiv for vann i Vannregion Vestviken. e vannkjemiske og bakteriologiske prøvene er samlet inn av Faun Naturforvaltning ved Anne Engh Nylend og Lars Egil Libjå. Vannkjemien er analysert ved NIVAs laboratorium i Oslo og de bakteriologiske prøvene er analysert ved Fjellab på Rjukan. Liv Bente Skancke har vær bindeledd mellom prøvetakere og NIVAs lab, og har også stått for kvalitetssikring og systematisering av de vannkjemiske dataene. Artsbestemming og kvantifisering av planteplankton og dyreplankton er gjennomført av hhv. Birger Skjelbred og Jarl Eivind Løvik. Påvekstalger er prøvetatt av Tore Erik Eriksen, artsbestemt av Randi Romstad (NIVA-pensjonist) og indeksert/klassifisert av Susi Schneider. Bunndyrprøvene er samlet inn av Tor Erik Eriksen / Karl Jan Aanes (sommer-runden) og Tore Erik Eriksen / Anne Engh Nylend (høst-runden). Artsbestemmelse, telling og klassifisering er gjennomført av Tor Erik Eriksen. ette notatet er skrevet og redigert av Øyvind Kaste og Liv Bente Skancke med bidrag fra hovedansvarlige for de ulike biologiske undersøkelsene. Notatet består av en enkel sammenstilling av innsamlede data og inneholder ingen nærmere vurderinger av vannkjemisk og økologisk status samt tiltaksbehov ved de ulike lokalitetene. Grimstad Øyvind Kaste Prosjektleder 3/64
4 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og mål Overvåkingsprogrammet i Resultater Typifisering av vannforekomstene Klassifisering av vannforekomstene Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Samveiing av fysisk-kjemiske og bioloske kvalitetselementer Samlet vurdering atapresentasjoner Planteplankton Påvekstalger (begroing) Bunndyr Vedlegg -Primærdata /64
5 1. Bakgrunn og mål Vanndirektivet setter som mål at minst god tilstand i vannforekomstene skal være oppnådd senest 15 år etter at direktivet er trådd i kraft. Tilstanden vurderes først i karakteriseringsarbeidet ved hjelp av eksisterende data. Senere kontrolleres tilstandsvurderingen med overvåking. Når tilstandsvurderingen viser at miljømålet ikke er oppnådd, dvs. dårligere enn god tilstand, skal det settes inn tiltak for å bedre miljøtilstanden. I slike tilfeller benyttes overvåking for å måle om tiltakene virker etter hensikten. Prosess fram mot tiltak, samt prioritering mellom tiltak, beskrives i en forvaltningsplan. Forvaltningsplanen skal inneholde konkrete tiltak for å oppnå eller opprettholde god miljøtilstand i de to utvalgte vannområdene, og tiltakene i planen skal iverksettes i perioden Som en del av forvaltningsplanen skal det gjennomføres overvåking av lokaliteter hvor det er risiko for ikke nå miljømålet om god tilstand, eller det er gjennomført tiltak for å forbedre miljøforholdene. ette notatet oppsummerer resultatene fra den vanndirektiv-relaterte overvåkingen av Tokke-Vinjevasdraget i Undersøkelsene har inkludert kvalitetselementene planteplankton, dyreplankton, påvekstalger og bunndyr, samt vannkjemiske og bakteriologiske støtteparametre. Målet med arbeidet er å klassifisere tilstanden i utvalgte vannforekomster i forhold til Vanndirektivets bestemmelser, samt identifisere lokaliteter hvor det er behov for tiltak for å oppnå miljømålet om god økologisk tilstand. 5/64
6 2. Overvåkingsprogrammet i 2009 Kjemi Bakt Plantepl yrepl Påvekst Bunndyr 1 Tokkeåi v/alen X X X X 2 Heibøåi innløp Tokkeåi X X 3 alaåi innløp Tokkeåi X X 4 Rukkeåi innløp Tokkeåi X X 5 Tokkeåi før samløp Rukkeåi X X X X 6 Tokkeåi nedstrøms Hovdestadmoen X X X X 7 Tokkeåi oppstrøms Hovdestadmoen X X X X 8 Vinjeåi innløp Tokkeåi X X 9 Vinjevatn v/hengebru X X X X 10 Kåvsåi ved E-134 X X 11 Smørkleppåi innløp Vinjevatn X X 12 Klevastøylåi innløp Smørkleppåi X X 13 Utløp Grungevatn X X X X 14 Innløp Grungevatn ved bru X X X X 15 Tveitevatn midten X X X X X X 16 Kjela innløp Tveitevatn X X X X 17 Bora v/gamleveien X X X 18 Kjela v/haukelidgrend/brua X X 19 Kjela utløp Flothyl X X 20 Vågslidvatn X X X X 21 Kjela innløp Vågslidvatn X X 22 Tyrvelibekken innløp Eivindsbuvatn X X 23 Kjela utløp Eivindsbuvatn X X 24 Kjela utløp Løyningsvatn X X 25 Kjela utløp Ståvatn X X 26 Tokkeåi før samløp med Vinjeåi X X 27 Utløp Hyllandshølen X X 28 Totak-midten X X X X 29 Bitu, innløp Totak X X X 30 Tansåi innløp Totak X X X X 31 Tansvatn, midten X X X X 32 Longvikvatn midten X X X X 33 Sauråi innløp Longvikvatn X X X X 34 Liåi innløp Tansvatn X X X X 35 Saueråi ved Rukkemo X X X X 36 Holtarbekken X X X X 37 Innløp Farhovdtjønn X X X X 38 Leirbekk X X 40 Bora ny 1 (ekstra) X X 41 Bora ny 2 (ekstra) X X 43 Tveitevatn ny 1 (ekstra) X X 44 Grungevatn ny 2 (ekstra) X X 46 Rustsig ved stasjon 6 (ekstra) X X Frekvens: Vannkjemi, bakterier, planteplankton og dyreplankton: 3 runder Påvekstalger: 1 runde Bunndyr: 2 runder 6/64
7 3. Resultater Alle resultater er gitt som vedlegg bak i notatet. Nedenfor følger tabeller med klassifisering av miljøtilstand basert på den nye klassifiseringsveilederen knyttet til vanndirektivet ( 3.1 Typifisering av vannforekomstene Typifisering er foretatt med basis i tilgjengelig veiledningsmatriell under Se nedenforstående tabeller fra typifiseringsveilederen. 7/64
8 Nr Stasjon Kalsium Farge Nedb.felt Hoh. Type Type mg Ca/l mg Pt/l km2 m innsjø elv 1 Tokkeåi v/alen 1-4 <30 >1000 > Heibøåi innløp Tokkeåi 1-4 < > alaåi innløp Tokkeåi 1-4 < > Rukkeåi innløp Tokkeåi 1-4 < > Tokkeåi før samløp Rukkeåi 4-20 <30 >1000 > Tokkeåi nedstrøms Hovdestadmoen 4-20 <30 >1000 > Tokkeåi oppstrøms Hovdestadmoen 4-20 <30 >1000 > Vinjeåi innløp Tokkeåi 1-4 < > Vinjevatn v/hengebru 1-4 < > Kåvsåi ved E < > Smørkleppåi innløp Vinjevatn 1-4 < > Klevastøylåi innløp Smørkleppåi 1-4 < > Utløp Grungevatn 1-4 < > Innløp Grungevatn ved bru 1-4 < > Tveitevatn midten 1-4 < >200 12* 9* 16 Kjela innløp Tveitevatn 1-4 < > Bora v/gamleveien 4-20 < > Kjela v/haukelidgrend/brua 1-4 < > Kjela utløp Flothyl 1-4 < > Vågslidvatn 1-4 < > Kjela innløp Vågslidvatn 1-4 < > Tyrvelibekken innløp Eivindsbuvatn 4-20 < > Kjela utløp Eivindsbuvatn 1-4 < > Kjela utløp Løyningsvatn 1-4 < > Kjela utløp Ståvatn 1-4 < > Tokkeåi før samløp med Vinjeåi 4-20 < > Utløp Hyllandshølen 1-4 > > Totak-midten 1-4 < >200 m Bitu, innløp Totak 1-4 < > Tansåi innløp Totak 1-4 < > Tansvatn, midten 1-4 > > Longvikvatn midten 1-4 > > Sauråi innløp Longvikvatn 1-4 > > Liåi innløp Tansvatn 1-4 > > Saueråi ved Rukkemo 4-20 > > Holtarbekken 1-4 > > Innløp Farhovdtjønn 4-20 > > Leirbekk 4-20 < > Bora ny < > Bora ny < > Tveitevatn ny > > Grungevatn ny > > Rustsig ved stasjon 6 * Elv mellom innsjøer Merknad: Verdier markert med rødt er spesielt usikre. Kalsiumverdier > 4, fargeverdier > 30 og høyde over havet > 800 m er markert med fete typer. 8/64
9 3.2 Klassifisering av vannforekomstene Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Kl.a S Tot-P Tot-N NH4 ph LAl Samlet 1 Tokkeåi v/alen * 1 2 Heibøåi innløp Tokkeåi * 1 3 alaåi innløp Tokkeåi * 1 4 Rukkeåi innløp Tokkeåi * 1 5 Tokkeåi før samløp Rukkeåi * 1 6 Tokkeåi nedstrøms Hovdestadmoen Tokkeåi oppstrøms Hovdestadmoen Vinjeåi innløp Tokkeåi Vinjevatn v/hengebru Kåvsåi ved E Smørkleppåi innløp Vinjevatn Klevastøylåi innløp Smørkleppåi Utløp Grungevatn Innløp Grungevatn ved bru Tveitevatn midten ** Kjela innløp Tveitevatn Bora v/gamleveien Kjela v/haukelidgrend/brua Kjela utløp Flothyl Vågslidvatn Kjela innløp Vågslidvatn Tyrvelibekken innløp Eivindsbuvatn Kjela utløp Eivindsbuvatn Kjela utløp Løyningsvatn Kjela utløp Ståvatn Tokkeåi før samløp med Vinjeåi Utløp Hyllandshølen Totak-midten Bitu, innløp Totak Tansåi innløp Totak Tansvatn, midten Longvikvatn midten Sauråi innløp Longvikvatn Liåi innløp Tansvatn Saueråi ved Rukkemo Holtarbekken Innløp Farhovdtjønn Leirbekk Bora ny Bora ny Tveitevatn ny Grungevatn ny Rustsig ved stasjon 6 * ikke vektlagt så lenge ph > 6.5 **behandlet som elv Eutrofiering: Klorofyll a (Kl.a), siktedyp (S) total fosfor (tot-p), total nitrogen (tot-n), ammonoim (NH4). Forsuring: ph og labilt aluminium (LAl) 9/64
10 3.2.2 Samveiing av fysisk-kjemiske og biologiske kvalitetselementer Fys/kj Bakt* Påvekst AIP Påvekst PIT Bunndyr sommer Bunndyr høst Samlet 1 Tokkeåi v/alen Heibøåi innløp Tokkeåi alaåi innløp Tokkeåi Rukkeåi innløp Tokkeåi Tokkeåi før samløp Rukkeåi Tokkeåi nedstrøms Hovdestadmoen Tokkeåi oppstrøms Hovdestadmoen Vinjeåi innløp Tokkeåi Vinjevatn v/hengebru Kåvsåi ved E Smørkleppåi innløp Vinjevatn Klevastøylåi innløp Smørkleppåi Utløp Grungevatn ** 14 Innløp Grungevatn ved bru ** 15 Tveitevatn midten Kjela innløp Tveitevatn Bora v/gamleveien Kjela v/haukelidgrend/brua Kjela utløp Flothyl Vågslidvatn Kjela innløp Vågslidvatn Tyrvelibekken innløp Eivindsbuvatn Kjela utløp Eivindsbuvatn Kjela utløp Løyningsvatn Kjela utløp Ståvatn Tokkeåi før samløp med Vinjeåi Utløp Hyllandshølen Totak-midten Bitu, innløp Totak Tansåi innløp Totak Tansvatn, midten Longvikvatn midten Sauråi innløp Longvikvatn Liåi innløp Tansvatn Saueråi ved Rukkemo Holtarbekken Innløp Farhovdtjønn ** 38 Leirbekk Bora ny Bora ny Tveitevatn ny Grungevatn ny Rustsig ved stasjon 6*** * basert på gammelt system ** muligens for strengt å vektlegge sommerrunden like mye som den normalt mer representative høstrunden. *** kun analysert på metaller (se vedlegg) 10/64
11 3.2.3 Samlet vurdering en samlede tilstandsvurderingen er basert på at kvalitetselementet med den dårligste tilstandsverdien veier tyngst. Lokaliteter innenfor de to beste tilstandsklassene tilfredsstiller miljømålene innenfor vanndirektivet, mens det i lokaliteter innenfor klasse 3 eller dårligere må gjøres tiltak for å oppnå god økologisk status. Innen Tokke-Vinje vassdraget ligger i alt 35 lokaliteter innenfor tilstandsklasse 1 eller 2 (god økologisk status), mens 7 lokaliteter befinner seg innenfor tilstandsklassene 3-5. Tre av de sistnevnte kan være noe strengt vurdert, i og med at sommer-runden for bunndyrundersøkelsen er vektlagt like mye som den normalt mer representative høstrunden. ersom noen av lokalitetene innenfor tilstandsklasse 3-5 tilhører kategorien sterkt modifiserte vannforekomster gjelder andre miljømål, og behovet for tiltak må derfor vurderes ut fra lokalitetenes økologiske potensial gitt dagens fysiske begrensninger (f.eks. vannkraftutbygging, urbanisering, etc.) 11/64
12 Sammensetning % Total volum mm³/m³ 3.3 atapresentasjoner I dette delkapittelet presenteres figurer og tabeller for enkelte av de biologiske kvalitetselementene. Primærdata for både kjemi og biologi er lagt som vedlegg bakerst i notatet Planteplankton Kvantitative prøver, telt i omvendt mikroskop. Vinjevatn (stasjon v/ hengebru ) TEGNFORKLARING : Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptophyceae (Svelgflagellater) inophyceae (Fureflagellater) Ubestemte taa My-alger A S O Figur Variasjon i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Vinjevatn i Totalvolum gitt i mm³/m³ = mg/m³ våtvekt. NB! Kun kvalitativ prøve fra første runde kan ikke presenteres i figur. 12/64
13 Sammensetning % Total volum mm³/m³ Sammensetning % Total volum mm³/m³ Tveitevatnet (stasjon Midten ) TEGNFORKLARING : Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptophyceae (Svelgflagellater) inophyceae (Fureflagellater) Euglenophyceae (Øyealger) Ubestemte taa My-alger 20 0 A S O Figur Variasjon i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Tveitevatn i Totalvolum gitt i mm³/m³ = mg/m³ våtvekt. NB! Kun kvalitativ prøve fra første runde kan ikke presenteres i figur. Vågslidvatn (stasjon 1 ) TEGNFORKLARING : Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptophyceae (Svelgflagellater) inophyceae (Fureflagellater) Haptophyceae Ubestemte taa My-alger 20 0 A S O Figur Variasjon i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Vågslidvatn i Totalvolum gitt i mm³/m³ = mg/m³ våtvekt. NB! Kun kvalitativ prøve fra første runde kan ikke presenteres i figur. 13/64
14 Sammensetning % Total volum mm³/m³ Sammensetning % Total volum mm³/m³ Totak (stasjon Midten ) TEGNFORKLARING : Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptophyceae (Svelgflagellater) inophyceae (Fureflagellater) Haptophyceae Ubestemte taa My-alger 20 0 A S O Figur Variasjon i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Totak i Totalvolum gitt i mm³/m³ = mg/m³ våtvekt. NB! Kun kvalitativ prøve fra første runde kan ikke presenteres i figur. Tansvatn (stasjon Midten ) TEGNFORKLARING : Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptophyceae (Svelgflagellater) inophyceae (Fureflagellater) Euglenophyceae (Øyealger) Ubestemte taa My-alger 20 0 A S O Figur Variasjon i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Tansvatn i Totalvolum gitt i mm³/m³ = mg/m³ våtvekt. NB! Kun kvalitativ prøve fra første runde kan ikke presenteres i figur. 14/64
15 Sammensetning % Total volum mm³/m³ Longvikvatnet (stasjon Midten ) TEGNFORKLARING : Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptophyceae (Svelgflagellater) inophyceae (Fureflagellater) Euglenophyceae (Øyealger) Haptophyceae Ubestemte taa My-alger 0 A S O Figur Variasjon i totalvolum og sammensetning av planteplankton i Longvikvatn i Totalvolum gitt i mm³/m³ = mg/m³ våtvekt. NB! Kun kvalitativ prøve fra første runde kan ikke presenteres i figur. 15/64
16 3.3.2 Påvekstalger (begroing) Metodikk På hvert prøvested ble en elvestrekning på ca. 10 meters lengde undersøkt ved bruk av vannkikkert. et ble tatt prøver av alle makroskopisk synlige bentiske alger og de ble lagret i separate beholdere (dramsglass). ekningsgrad av alle makroskopisk synlige elementer ble estimert som % dekning. For prøvetaking av kiselalger og andre mikroskopiske alger ble 10 steiner med diameter cm samlet inn på hver prøvelokalitet, og et areal på ca. 8 ganger 8 cm av oversida av hver stein ble børstet med en tannbørste. Materialet ble blandet med ca. 1 liter vann og det ble tatt ut en delprøve. Prøvene med bentiske alger ble konservert med formaldehyd. Senere ble prøvene undersøkt i mikroskop, og tettheten av de mikroskopiske algene som ble funnet sammen med de makroskopiske elementene ble estimert som hyppig (), vanlig () eller sjelden (). På hvert prøvested ble den nylig utviklede forsuringsindeksen for periphyton (AIP = acidification inde periphyton) beregnet (Schneider & Lindstrøm, upublisert). AIP er basert på indikatorverdier for til sammen 124 bentiske alger (unntatt kiselalger) og blir brukt til å beregne den årlige ph-verdien på prøvestedet. En lav AIP-indeks (minimum = 5.13) indikerer sure betingelser, en høy AIP-indeks (maksimum = 7.50) indikerer nøytral til lett basiske betingelser. I tillegg ble på hvert prøvested den nye eutrofieringsindeksen PIT (periphyton inde of trophic status) beregnet (Schneider, upublisert). PIT er basert på indikatorverdier for bentiske alger (unntatt kiselalger) og brukes til å beregne den delen av total fosfor konsentrasjonen, som umiddelbart kan tas opp av algene og som dermed kan kalles eutrofieringsrelevant. Lave PIT-verdier (minimum = 1.83) tilsvarer lave fosforverdier (oligotrofe forhold), mens høye PIT-verdier (maksimum = 4.41) indikerer høye fosforkonsentrasjoner (eutrofe forhold). 16/64
17 Tabell Vurdering av økologisk status basert på klassifiseringssystem utarbeidet for vanndirektivet. antall indikatorarter AIP AIP site AIP usikkert Ca klasse økologisk tilstand forsuring antall indikatorarter PIT økologisk tilstand eutrofiering Stnr Kode PIT site 1 HSK TOK HSK TOK HSK TOK HSK TOK HSK GR HSK GR HSK KJET HSK TAN HSK SA HSK LI HSK SAU HSK HOL HSK FAR X Tabell Kvalitativ beskrivelse av de ulike tilstandsklassene Økologisk status: Klasse 1 Svært god Klasse 2 God Klasse 3 Mindre god Klasse 4 årlig Klasse 5 Svært dårlig Forurensnings-grad: Lite forurenset, naturlig næringsfattig Moderat forurenset eller naturlig næringsrik Markert forurenset Sterkt forurenset Meget sterkt forurenset Karaktertrekk ved begroingssamfunnet: Mangfold primærprodusenter Som naturtilstand Som naturtilstand, ofte stort mangfold Noe redusert artsantall Redusert artsantall Få arter Artssammensetning primærprodusenter Vesentlig forurensningsømfintlige Både forurensningsømfintlige og næringskrevende Vesentlig næringskrevende og forurensningstolerante Bare få forurensningstolerante Bare få svært tolerante arter Mengde primærprodusenter Sjelden stor forekomst, men kan forekomme Økende mengder, masseforekomst kan forekomme Masseforekomst vanlig Masseforkomst vanlig Masseforekomst vanlig Nedbrytere og konsumenter Liten nedbrytning av organisk stoff Utgjør liten del av samfunnet Næringsbalanse God Moderat overskudd av næringsstoffer Utgjør en markert del av samfunnet Betydelig overskudd av næringsstoffer Samfunnet preget av nedbrytere Stort overskudd av næringsstoffer Ofte masseforekomst Oftest meget stort overskudd av næringsstoffer 17/64
18 3.3.3 Bunndyr a) Metodisk grunnlag for klassifisering Eutrofi/organisk belastning et finnes en lang rekke indekser basert på bunndyr i rennende vann. Under implementeringen av EUs vanndirektiv har det foregått en interkalibrering av klassegrenser for alle biologiske kvalitetselement. et forutsatte i utgangspunktet bruk av en nasjonal bunndyrindeks. En slik var ikke utviklet for Norge. et ble derfor valgt indeksen ASPT (Average Score Per Taon) som er en vanlig og robust indeks utviklet i UK, men som også er vanlig brukt ellers i Europa, bl.a. i Sverige. enne indeksen anvendes for bunndyr i det foreløpige vurderingssystemet for Norge. ASPT er avledet av BMWP (Biological Monitoring Working Party). BMWP baserer seg i utgangspunktet på bunndyrenes ulike toleranse for organisk forurensning, og tilordner bunndyrfamilier fra 1 til 10 poeng etter stigende følsomhet. Verdiene summeres for alle registrerte bunndyrfamilier. en teoretiske minimumsverdi for summen av BMWP er 0, som betyr at ingen av de poenggivende bunndyrene er i prøven. et skjer sjelden, og antyder at bunndyrene er utdødd. en teoretiske maksimalverdien er 538, og innebærer at alle poenggivende familier er til stede. et skjer aldri. Verdiene er sjelden høyere enn 150 i Norge. ASPT anvender summen av BMWP-verdier og fordeler den på antall anvendte familier/grupper. et gir et teoretisk intervall på ASPT-indeksen blir derved en gjennomsnittlig toleranseverdi for alle bunndyrfamiliene i prøven. Målt indeksverdi skal vurderes i forhold til en referanseverdi for hver vanntype. Referanseverdien for ASPT i elver er foreløpig satt til 7. et forutsetter strykparti i elver og vintergenerasjonen av bunndyr (prøver fra sein høst fram til tidlig vår). Ved å beregne forholdet mellom den målte ASPTverdien på en stasjon og vanntypens referanseverdi fremkommer et forholdstall som kalles EQR (ecological quality ratio). et er viktig å merke seg at vurderingssystemet foreløpig ikke gjelder bekker eller sakteflytende elver med finkornet substrat. et kan heller ikke anvendes på sommerprøver. I alle disse tilfellene vil bunndyrsamfunnene være ulike. En får alltid en ASPT-verdi, men det er foreløpig for dårlig kunnskap om hva som er normalverdier og ikke minst hva som er referanseverdiene i disse habitatene. Tabell Grenseverdier for ASPT med tilhørende EQR i det foreløpige norske vurderingssystemet. ASPT-verdier EQR ASPT Referanseverdi 7 1 Svært god/god tilstand God/moderat tilstand Moderat/dårlig tilstand årlig/svært dårlig tilstand Forsuring For vurdering av forsuring er Raddum I og Raddum II indekser anvendt. Begge indeksene baserer seg på bunndyrarters toleranse i forhold til surt vann. e gis toleranseverdier på henholdsvis 0, 0.25, 0.5 og 1 med stigende følsomhet. Raddum I angir verdi for mest 18/64
19 ASPT følsomme art. Raddum II graderer verdier over 0.5 ved å se på forholdet mellom følsomme døgnfluer og tolerante steinfluer. Biologisk mangfold et er ikke gitt et eget system for angivelse av biologisk mangfold i norske elver. Ved bruk av bunndyr i elver og bekker har EPT ofte vært brukt som et mål for biologisk mangfold. et angir antall arter innen døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Trichoptera) (eventuelt slekt eller familie der art ikke lar seg bestemme). enne måten å angi mangfoldet er ofte brukt. Vi har derfor anvendt denne indeksen på materialet i dette prosjektet. Indeksen skal anvendes med varsomhet. en sier bare hvor mange EPT-arter det er i en lokalitet. Ofte er den korrelert med forurensninger, men bekker og sakteflytende elver med finkortet substrat har naturlig lavere EPT-diversitet enn strykpartier i elver. EPT varierer også geografisk. b) Resultater sommerrunden St1 St5 St6 St7 St13 St14 St16 St29 St30 St33 St35 St37 St38 Figur ASPT -indeks for 13 stasjoner i Tokke Vinje-vassdraget, juli /64
20 Antall EPT arter Figur EQR-indeks for 13 stasjoner i Tokke Vinje-vassdraget, juli St.1 St.5 St.6 St.7 St.13 St.14 St.16 St.29 St.30 St.33 St.34 St.35 St.36 St.37 St.38 Epemeroptera Plecoptera Trichoptera Figur Antall EPT-taksa på 13 stasjoner i Tokke Vinje-vassdraget, juli /64
21 ASPT c) Resultater høstrunden St1 St5 St6 St7 St13 St14 St16 St29 St30 St33 St34 St35 St36 St37 St38 Figur ASPT -indeks for 15 stasjoner i Tokke Vinje-vassdraget, oktober Figur EQR-indeks for 15 stasjoner i Tokke Vinje-vassdraget, oktober /64
22 Antall EPT taksa St.1 St.5 St.6 St.7 St.13 St.14 St.16 St.29 St.30 St.33 St.34 St.35 St.36 St.37 St.38 Epemeroptera Plecoptera Trichoptera Figur Antall EPT-taksa på 15 stasjoner i Tokke Vinje-vassdraget, oktober Kommentar: ASPT- og EQR-verdiene for sommerprøvene kan bli naturlig lave på grunn av at mange steinfluer ikke er tilstede på denne tiden av året. isse er viktige indikatorer på eutrofiering og scorer i mange tilfeller høyt på ASPT-indeksen. Vi må etter hvert utvikle en egen EQR for sommerprøver, men så langt er ikke denne satt. Sommersamfunnet gir oss likevel viktig informasjon som vi kan bruke i tilstandsvurderingen. En må imidlertid være oppmerksom på at ASPT/EQR for sommerprøvene naturlig kan ligge lavere enn høstprøvene, og at det ved store forskjeller bør legges mest vekt på høstprøvene. Høstprøvene representerer stabile bunndyrsamfunn (få som klekker seint på året), og i tilfeller hvor vi bare har én prøvetakingsrunde er det viktig at denne foregår senhøstes. Lav andel døgnfluer i sommerprøvene på stasjon 1 i Tokke/Vinje kan være en effekt av reguleringen. 4. Vedlegg -Primærdata Se påfølgende sider 22/64
23 Vedlegg A: Vannkjemi, Tokke Vinje-vassdraget i 2009 Nr. Lokalitet UTM NS UTM ØV ato yp1 yp2 ph Kond ALK TURB860 FARGE Tot-P PO4-P Tot-N NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAL Al ms/m mmol/l FNU mg Pt/l µg/l P µg/l P µg/l N µg/l N µg/l N mg/l C mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l 1 Tokkeåi v/alen ,82 1,35 0,096 0,38 6, ,0 0, Tokkeåi v/alen ,17 2,45 0,177 0,79 32, ,4 1, Tokkeåi v/alen ,79 1,25 0,080 0,53 8, ,3 0, Heibøåi innløp Tokkeåi ,02 0, Heibøåi innløp Tokkeåi ,91 0, Heibøåi innløp Tokkeåi ,17 0, alaåi innløp Tokkeåi ,58 0, alaåi innløp Tokkeåi ,07 0, alaåi innløp Tokkeåi ,35 0, Rukkeåi innløp Tokkeåi ,14 0, Rukkeåi innløp Tokkeåi ,02 0, Rukkeåi innløp Tokkeåi ,23 0, Tokkeåi før samløp Rukkeåi ,37 4,47 0,302 0,22 12, ,4 1, Tokkeåi før samløp Rukkeåi ,27 3,21 0,224 0,54 46, ,0 1, Tokkeåi før samløp Rukkeåi ,54 4,91 0,332 0,29 16, ,0 1, Tokkeåi nedstrøms Hovedstadmogen ,34 11,6 0,733 0,45 6, ,1 10,4 2,92 10 <5 8 6 Tokkeåi nedstrøms Hovedstadmogen ,77 9,43 0,648 0,90 27, ,3 7,01 2,16 12 < Tokkeåi nedstrøms Hovedstadmogen ,99 12,7 0,858 0,55 8, ,1 6,95 2,25 9 <5 7 7 Tokkeåi oppstrøms Hovedstadmogen ,66 9,84 0,562 0,48 7, <2 48 2,3 10,6 2, Tokkeåi oppstrøms Hovedstadmogen ,72 8,14 0,534 0,52 29, <2 47 4,8 6,47 1, Tokkeåi oppstrøms Hovedstadmogen ,85 10,0 0,620 0,33 8, ,1 7,80 2, Vinjeåi innløp Tokkeåi Vinjeåi innløp Tokkeåi Vinjeåi innløp Tokkeåi Vinjevatn v/hengebru Vinjevatn v/hengebru ,70 1,15 0,082 0,48 5, ,2 0, Vinjevatn v/hengebru Vinjevatn v/hengebru ,84 1,43 0,090 0,46 5, ,2 1, Vinjevatn v/hengebru Vinjevatn v/hengebru ,80 1,82 0,094 0,39 5, ,1 1, Kåvsåi ved E Kåvsåi ved E Kåvsåi ved E Smørkleppåi innløp Vinjevatn ,54 0, Smørkleppåi innløp Vinjevatn ,84 0, Smørkleppåi innløp Vinjevatn ,65 0, /64
24 Nr. Lokalitet UTM NS UTM ØV ato yp1 yp2 ph Kond ALK TURB860 FARGE Tot-P PO4-P Tot-N NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAL Al ms/m mmol/l FNU mg Pt/l µg/l P µg/l P µg/l N µg/l N µg/l N mg/l C mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l 12 Klevastøylåi innløp Smørkleppåi ,45 0, Klevastøylåi innløp Smørkleppåi ,46 0, Klevastøylåi innløp Smørkleppåi ,54 0, Utløp Grungevatn ,75 0,094 0,31 7, , Utløp Grungevatn ,96 0,112 0,46 11, , Utløp Grungevatn ,01 0,116 0,42 8, , Innløp Grungevatn ved bru ,84 0,095 0,33 4, , Innløp Grungevatn ved bru ,96 0,110 0,44 9, , Innløp Grungevatn ved bru ,98 0,109 0,52 7, , Tveitevatn midten Tveitevatn midten ,83 1,45 0,098 0,39 5, ,2 1,03 0, Tveitevatn midten Tveitevatn midten ,97 1,67 0,112 5,39 10, ,9 1,05 1, Tveitevatn midten Tveitevatn midten ,79 1,70 0,108 4,73 8,1 8 < ,0 1,02 0,96 8 < Kjela innløp Tveitevatn ,82 1,32 0,089 0,31 5,4 3 < ,1 0,93 0, Kjela innløp Tveitevatn ,96 1,49 0,101 0,71 12,8 3 <1 109 <2 13 2,0 1,00 0, Kjela innløp Tveitevatn ,00 1,59 0,104 0,47 8, ,4 0,92 0,97 9 < Bora v/gamleveien ,20 3,61 0,227 0, ,5 1,89 2, Bora v/gamleveien ,24 2,62 0,194 0, ,5 1,17 1, Bora v/gamleveien ,45 3,87 0,262 0, ,8 1,01 1, Kjela v/haukelidgrend/brua ,71 0,081 0, ,1 0,88 0, Kjela v/haukelidgrend/brua ,82 0,089 0, ,9 0,79 0, Kjela v/haukelidgrend/brua ,94 0,099 0, ,4 0,80 0, Kjela utløp Flothyl Kjela utløp Flothyl Kjela utløp Flothyl Vågslidvatn Vågslidvatn ,93 1,64 0,116 0,45 3, ,8 1, Vågslidvatn Vågslidvatn ,03 1,53 0,113 0,53 5, ,0 1, Vågslidvatn Vågslidvatn ,95 1,75 0,125 0,48 7, ,1 1, Kjela innløp Vågslidvatn ,45 0, ,6 21 Kjela innløp Vågslidvatn ,70 1, ,3 21 Kjela innløp Vågslidvatn ,75 0, ,0 22 Tyrvelibekken innløp Eivindsbuvatn ,02 0, ,7 22 Tyrvelibekken innløp Eivindsbuvatn ,42 1, < ,0 22 Tyrvelibekken innløp Eivindsbuvatn ,24 0, ,4 24/64
25 Nr. Lokalitet UTM NS UTM ØV ato yp1 yp2 ph Kond ALK TURB860 FARGE Tot-P PO4-P Tot-N NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAL Al ms/m mmol/l FNU mg Pt/l µg/l P µg/l P µg/l N µg/l N µg/l N mg/l C mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l 23 Kjela utløp Eivindsbuvatn ,41 0, ,4 23 Kjela utløp Eivindsbuvatn ,62 1, ,0 23 Kjela utløp Eivindsbuvatn ,76 0, ,7 24 Kjela utløp Løyningsvatn ,06 0,23 <1 100 <2 65 0,2 24 Kjela utløp Løyningsvatn ,00 0, ,1 24 Kjela utløp Løyningsvatn ,18 0, ,5 25 Kjela utløp Ståvatn ,69 1,34 0,076 0,26 2,3 2 <1 155 < , Kjela utløp Ståvatn ,84 1,39 0,093 0,73 16,3 3 < , Kjela utløp Ståvatn ,92 1,39 0,090 0,59 5,0 3 < , Tokkeåi før samløp med Vinjeåi ,27 10,4 0,536 0,67 7, , Tokkeåi før samløp med Vinjeåi ,87 13,0 0,748 0,99 17, , Tokkeåi før samløp med Vinjeåi ,82 10,1 0,612 0,86 8, , Utløp Hyllandshølen ,23 0, ,2 27 Utløp Hyllandshølen ,37 0, ,0 27 Utløp Hyllandshølen ,62 0, ,3 28 Totak-midten Totak-midten ,75 1,37 0,089 0,38 5, ,0 1, Totak-midten Totak-midten ,82 1,53 0,090 0,44 5, ,1 1, Totak-midten Totak-midten ,73 1,48 0,092 0,47 5, ,2 1, Bitu, innløp Totak ,63 0,76 0,067 0, ,7 29 Bitu, innløp Totak ,78 1,13 0,093 0, ,4 29 Bitu, innløp Totak ,23 2,11 0,170 0, ,6 30 Tansåi innløp Totak ,80 0,37 22,4 4 < ,0 30 Tansåi innløp Totak ,87 0,57 34,1 4 < ,2 30 Tansåi innløp Totak ,07 0,89 30, ,7 31 Tansvatn, midten Tansvatn, midten ,93 1,88 0,141 0,49 22,8 4 < ,1 31 Tansvatn, midten Tansvatn, midten ,82 1,93 0,136 0,67 31, ,1 31 Tansvatn, midten Tansvatn, midten ,92 1,99 0,142 0,55 30,2 5 < ,6 32 Longvikvatn midten Longvikvatn midten ,90 1,79 0,125 0,35 18,2 4 < ,7 32 Longvikvatn midten Longvikvatn midten ,96 2,27 0,126 1,23 21,7 5 < ,3 32 Longvikvatn midten Longvikvatn midten ,91 2,16 0,128 0,49 21,7 6 < ,9 25/64
26 Nr. Lokalitet UTM NS UTM ØV ato yp1 yp2 ph Kond ALK TURB860 FARGE Tot-P PO4-P Tot-N NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAL Al ms/m mmol/l FNU mg Pt/l µg/l P µg/l P µg/l N µg/l N µg/l N mg/l C mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l 33 Rukkeåi innløp Longvikvatn ,10 0,79 22,8 4 < ,6 33 Rukkeåi innløp Longvikvatn ,73 9,20 54, <2 19 5,6 33 Rukkeåi innløp Longvikvatn ,66 1,14 32, ,5 34 Liaråi innløp Tansvatn ,02 4,47 30, ,3 34 Liaråi innløp Tansvatn ,92 0,78 61, ,3 34 Liaråi innløp Tansvatn ,55 0,87 41, ,1 35 Saueråi ved Rukkemo ,26 3,28 0,284 0,81 24,4 5 < ,7 1, Saueråi ved Rukkemo ,25 2,74 0,224 1,67 53, <2 22 5,5 0, Saueråi ved Rukkemo ,53 3,74 0,320 1,16 34,0 3 < ,5 1, Holtarbekken innløp Saueråi ,33 2,69 0,254 0,85 38,3 4 < ,8 0, Holtarbekken innløp Saueråi ,22 2,17 0,193 1,41 65,0 3 < ,3 0, Holtarbekken innløp Saueråi ,47 3,09 0,282 1,23 42, ,6 0, Innløp Farhovdtjønn ,12 3,08 0,260 0,84 30,6 5 < ,7 0, Innløp Farhovdtjønn ,33 3,07 0,255 0,92 57,3 5 < ,2 0, Innløp Farhovdtjønn ,53 3,91 0,328 1,07 47, ,3 0, Leirbekk ,45 3,44 0,307 0,37 15, ,0 1, Leirbekk ,33 2,55 0,224 1,93 32, <2 47 3,5 0, Leirbekk ,58 3,74 0,328 0,48 22,1 2 < ,3 1, Bora ny ,26 2,84 0,204 0,36 23, <2 23 3,4 40 Bora ny ,10 3,55 0,249 0,38 11, ,8 41 Bora ny ,18 2,42 0,175 0,29 17, <2 <1 3,1 41 Bora ny ,89 1,39 0,097 0,70 9,3 3 < ,4 43 Tveitevatn ny ,27 2,71 0,222 * 52, <2 19 5,4 43 Tveitevatn ny ,82 2,24 0,149 2,33 14, <1 3,0 44 Grungevatn ny ,30 2,71 0,222 * 52, <2 19 5,3 44 Grungevatn ny ,96 3,92 0,241 0,64 13, ,2 *Ikke nok vann til analyse av Turb st. 43 og 44 (prøver tatt 18/8-09) 26/64
27 Nr. Lokalitet UTM NS UTM ØV ato yp1 yp2 Ca K Mg Na As Cd Cr Cu Ni Pb Zn KLA E.coli Siktedyp Fargeobs Temp. Temp. Temp. Temp. mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l CFU/100 ml m 1m dyp 2m dyp 3m dyp 4m dyp C C C C 1 Tokkeåi v/alen , Tokkeåi v/alen , Tokkeåi v/alen ,0 2 2 Heibøåi innløp Tokkeåi Heibøåi innløp Tokkeåi Heibøåi innløp Tokkeåi alaåi innløp Tokkeåi alaåi innløp Tokkeåi alaåi innløp Tokkeåi Rukkeåi innløp Tokkeåi Rukkeåi innløp Tokkeåi Rukkeåi innløp Tokkeåi Tokkeåi før samløp Rukkeåi , Tokkeåi før samløp Rukkeåi , Tokkeåi før samløp Rukkeåi , Tokkeåi nedstrøms Hovedstadmogen ,0 1,75 1,19 6,01 0,07 0,02 <0.1 0,67 0,27 0,02 1,8 4 6 Tokkeåi nedstrøms Hovedstadmogen ,8 1,07 0,95 4,57 0,10 0,01 0,2 1,1 0,1 0,04 0, Tokkeåi nedstrøms Hovedstadmogen ,1 1,40 1,17 4,87 <0.05 0,01 <0.1 0,66 0,2 0,02 0, Tokkeåi oppstrøms Hovedstadmogen ,7 0,82 0,89 5,72 <0.05 <0.005 <0.1 0,78 <0.05 0,01 0, Tokkeåi oppstrøms Hovedstadmogen ,2 0,63 0,80 4,24 0,10 0,01 0,1 1,16 <0.05 0,04 0, Tokkeåi oppstrøms Hovedstadmogen ,51 0,70 0,77 4,50 <0.05 0,01 <0.1 0,82 <0.05 0,01 0, Vinjeåi innløp Tokkeåi Vinjeåi innløp Tokkeåi Vinjeåi innløp Tokkeåi Vinjevatn v/hengebru Vinjevatn v/hengebru ,23 0, grønn 16,6 15,2 15,2 15,0 9 Vinjevatn v/hengebru Vinjevatn v/hengebru ,62 1,3 7.5 grønn 13,8 13,8 13,8 13,8 9 Vinjevatn v/hengebru Vinjevatn v/hengebru ,43 1,7 8 grønn 9,1 9,1 9,1 9,1 10 Kåvsåi ved E Kåvsåi ved E Kåvsåi ved E Smørkleppåi innløp Vinjevatn Smørkleppåi innløp Vinjevatn Smørkleppåi innløp Vinjevatn /64
28 Nr. Lokalitet UTM NS UTM ØV ato yp1 yp2 Ca K Mg Na As Cd Cr Cu Ni Pb Zn KLA E.coli Siktedyp Fargeobs Temp. Temp. Temp. Temp. mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l CFU/100 ml m 1m dyp 2m dyp 3m dyp 4m dyp C C C C 12 Klevastøylåi innløp Smørkleppåi Klevastøylåi innløp Smørkleppåi Klevastøylåi innløp Smørkleppåi Utløp Grungevatn , Utløp Grungevatn , Utløp Grungevatn , Innløp Grungevatn ved bru , Innløp Grungevatn ved bru , Innløp Grungevatn ved bru , Tveitevatn midten Tveitevatn midten ,53 0,41 15 Tveitevatn midten Tveitevatn midten , Tveitevatn midten Tveitevatn midten ,41 17 svakt grønlig 17,5 svakt grønlig 14,2 14,2 14,2 svakt grønlig 9,1 9,0 16 Kjela innløp Tveitevatn ,37 0,12 0,15 0,83 <0.05 0,01 <0.1 0,15 0,08 0,02 1, Kjela innløp Tveitevatn ,65 0,14 0,16 0,98 0,06 <0.005 <0.1 0,16 <0.05 0,02 0, Kjela innløp Tveitevatn ,54 0,13 0,15 0,80 <0.05 0,01 <0.1 0,14 <0.05 0,02 0, Bora v/gamleveien ,07 <0.005 <0.1 0,88 0,2 0,03 2, Bora v/gamleveien ,10 <0.005 <0.1 0,67 0,1 0,06 0, Bora v/gamleveien ,06 0,03 <0.1 1,06 0,1 0,34 3, Kjela v/haukelidgrend/brua Kjela v/haukelidgrend/brua Kjela v/haukelidgrend/brua Kjela utløp Flothyl Kjela utløp Flothyl Kjela utløp Flothyl Vågslidvatn Vågslidvatn ,09 0,36 10 grønn 15,5 14,8 14,5 14,0 20 Vågslidvatn Vågslidvatn ,00 1,2 7 grønn 13,0 13,0 13,0 13,0 20 Vågslidvatn Vågslidvatn ,17 1,0 7 grønn 9,2 9,1 9,0 9,0 21 Kjela innløp Vågslidvatn Kjela innløp Vågslidvatn Kjela innløp Vågslidvatn /64
29 Nr. Lokalitet UTM NS UTM ØV ato yp1 yp2 Ca K Mg Na As Cd Cr Cu Ni Pb Zn KLA E.coli Siktedyp Fargeobs Temp. Temp. Temp. Temp. mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l CFU/100 ml m 1m dyp 2m dyp 3m dyp 4m dyp C C C C 22 Tyrvelibekken innløp Eivindsbuvatn Tyrvelibekken innløp Eivindsbuvatn Tyrvelibekken innløp Eivindsbuvatn Kjela utløp Eivindsbuvatn Kjela utløp Eivindsbuvatn Kjela utløp Eivindsbuvatn Kjela utløp Løyningsvatn Kjela utløp Løyningsvatn Kjela utløp Løyningsvatn Kjela utløp Ståvatn , Kjela utløp Ståvatn , Kjela utløp Ståvatn , Tokkeåi før samløp med Vinjeåi Tokkeåi før samløp med Vinjeåi Tokkeåi før samløp med Vinjeåi Utløp Hyllandshølen Utløp Hyllandshølen Utløp Hyllandshølen Totak-midten Totak-midten ,60 < gullig grønn 13,0 12,9 11,5 11,8 28 Totak-midten Totak-midten ,74 1,4 10 grønn 12,4 12,4 12,4 12,4 28 Totak-midten Totak-midten ,50 1,2 9.5 grønn 9,0 9,0 9,0 9,0 29 Bitu, innløp Totak Bitu, innløp Totak Bitu, innløp Totak Tansåi innløp Totak Tansåi innløp Totak Tansåi innløp Totak Tansvatn, midten Tansvatn, midten ,71 5 brunlig gul 17,0 17,0 15,7 15,2 31 Tansvatn, midten Tansvatn, midten ,4 5 brunlig gul 14,3 14,2 14,0 14,9 31 Tansvatn, midten Tansvatn, midten ,1 5 brunlig gul 8,6 8,5 8,5 8,5 32 Longvikvatn midten Longvikvatn midten , brunlig gul 15,1 14,8 14,6 14,8 29/64
30 Nr. Lokalitet UTM NS UTM ØV ato yp1 yp2 Ca K Mg Na As Cd Cr Cu Ni Pb Zn KLA E.coli Siktedyp Fargeobs Temp. Temp. Temp. Temp. mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l CFU/100 ml m 1m dyp 2m dyp 3m dyp 4m dyp C C C C 32 Longvikvatn midten Longvikvatn midten ,1 5.5 brunlig gul 12,4 12,4 12,4 12,3 32 Longvikvatn midten Longvikvatn midten ,4 5 brunlig gul 8,7 8,6 8,6 8,6 33 Rukkeåi innløp Longvikvatn Rukkeåi innløp Longvikvatn Rukkeåi innløp Longvikvatn Liaråi innløp Tansvatn Liaråi innløp Tansvatn Liaråi innløp Tansvatn Saueråi ved Rukkemo , Saueråi ved Rukkemo , Saueråi ved Rukkemo , Holtarbekken innløp Saueråi , Holtarbekken innløp Saueråi , Holtarbekken innløp Saueråi , Innløp Farhovdtjønn , Innløp Farhovdtjønn , Innløp Farhovdtjønn , Leirbekk , Leirbekk , Leirbekk , Bora ny Bora ny Bora ny Bora ny Tveitevatn ny Tveitevatn ny Grungevatn ny Grungevatn ny Rustsig v/ stasjon ,09 0,05 0,48 0,58 1,7 0,44 4,21 46 Rustsig v/ stasjon ,1 0,05 0,36 0,35 1,2 0,06 3,95 30/64
31 Vedlegg B: Planteplankton, seks innsjøer i Tokke Vinje-vassdraget i 2009 Verdier gitt i mm³/m³ =mg/m³ våtvekt. et er ingen volumberegninger for prøvene tatt i juni Vinjevatn, v/ hengebru År 2009 Tveitevatnet, midten År 2009 Måned 6 Måned 6 ag 25 ag 25 yp 0-4 yp 0-1 Cyanophyceae (Blågrønnalger) Cyanophyceae (Blågrønnalger) Merismopedia sp. Aphanocapsa sp. Snowella lacustris Chroococcus minutus Blågrønnalger Merismopedia punctata Chlorophyceae (Grønnalger) Blågrønnalger Botryococcus braunii Chlorophyceae (Grønnalger) Chlorocoocales, koloni i slim Botryococcus braunii Cosmarium depressum Chlamydomonas spp. Cosmarium margaritiferum Closterium kuetzingii Cylindrocystis brèbissonii Closterium cynthia Euastrum pulchellum Cosmarium margaritiferum Monoraphidium griffithii Cosmarium phaseolus Oocystis marssonii Cosmarium reniforme Oocystis parva Elakatothri gelatinosa Staurastrum Elakatothri genevensis Staurodesmus incus Euastrum elegans Staurodesmus mamillatus Eudorina elegans Ubest. kuleformet gr.alge Monoraphidium dybowskii Grønnalger Monoraphidium griffithii Chrysophyceae (Gullalger) Oocystis marssonii inobryon crenulatum Oocystis parva inobryon cylindricum Oocystis sp. inobryon sociale v.americanum Pleurotaenium ehrenbergii Epipyis sp. Spondylosium planum Mallomonas spp. Ubest. kuleformet gr.alge Synura sp. Grønnalger Gullalger Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Chrysolykos skujai Achnanthes sp. Craspedomonader Cyclotella sp. inobryon borgei Fragilaria sp. inobryon crenulatum Tabellaria flocculosa Mallomonas sp. Kiselalger Gullalger Cryptophyceae (Svelgflagellater) Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptomonas spp. Achnanthes sp. Plagioselmis nannoplanctica Fragilaria sp. Rhodomonas lacustris Tabellaria flocculosa Svelgflagellater Kiselalger inophyceae (Fureflagellater) Cryptophyceae (Svelgflagellater) Peridinium cunningtonii Cryptomonas spp. Peridinium goslaviense Rhodomonas lacustris Peridinium sp. Svelgflagellater Peridinium umbonatum inophyceae (Fureflagellater) Peridinium willei Gymnodinium sp. Fureflagellater Peridinium sp. Fureflagellater 31/64
32 Vågslidvatn År 2009 Totak, midten År 2009 Måned 6 Måned 6 ag 25 ag 25 yp 0-4 yp 0-4 Chlorophyceae (Grønnalger) Cyanophyceae (Blågrønnalger) Botryococcus braunii Aphanocapsa sp. Cosmarium phaseolus Chroococcus minutus Elakatothri gelatinosa Blågrønnalger Elakatothri genevensis Chlorophyceae (Grønnalger) Oocystis parva Botryococcus braunii Ubest. kuleformet gr.alge Chlorocoocales, koloni i slim Grønnalger Cosmarium phaseolus Chrysophyceae (Gullalger) Elakatothri gelatinosa inobryon cylindricum Elakatothri sp. inobryon sociale v.americanum Monoraphidium griffithii Gullalger Nephrocytium agardhianum Bacillariophyceae (Kiselalger) Oocystis marssonii Tabellaria flocculosa Oocystis rhomboidea Kiselalger Oocystis sp. Cryptophyceae (Svelgflagellater) Pleurotaenium ehrenbergii Cryptomonas spp. Spondylosium planum Svelgflagellater Ubest. kuleformet gr.alge inophyceae (Fureflagellater) Grønnalger Peridinium cunningtonii Chrysophyceae (Gullalger) Peridinium umbonatum Chrysococcus spp. Fureflagellater inobryon bavaricum inobryon crenulatum inobryon cylindricum Løse celler inobryon spp. Gullalger Bacillariophyceae (Kiselalger) Cyclotella spp. Navicula spp. Tabellaria flocculosa Kiselalger Cryptophyceae (Svelgflagellater) Cryptomonas spp. Plagioselmis nannoplanctica Svelgflagellater inophyceae (Fureflagellater) Peridinium goslaviense Peridinium umbonatum Peridinium willei Fureflagellater 32/64
33 Tansvatn, midten År 2009 Longvikvatnet, midten År 2009 Måned 6 Måned 6 ag 25 ag 25 yp 0-4 yp 0-4 Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Ubest.cyanobakterie Botryococcus braunii Blågrønnalger Chlamydomonas spp. Chlorophyceae (Grønnalger) Chlorococcales Botryococcus braunii Chlorocoocales, koloni i slim Chlamydomonas spp. Closterium kuetzingii Chlorogonium sp. Coenochloris sp. Cosmarium abbreviatum Cosmarium margaritiferum Cosmarium margaritiferum Cosmarium laeve Cosmarium reniforme Crucigeniella rectangularis Closterium gracile Elakatothri gelatinosa Crucigeniella rectangularis Elakatothri sp. Euastrum denticulatum Gyromitus cordiformis Gymnozyga moniliformis Micrasterias radiosa Monoraphidium minutum Monoraphidium griffithii Nephrocytium agardhianum Nephrocytium agardhianum Oocystis marssonii Oocystis marssonii Pleurotaenium trabecula Oocystis parva Spondylosium planum Oocystis sp. Staurastrum manfeldtii Scenedesmus dimorphus Ubest. kuleformet gr.alge Spondylosium planum Grønnalger Staurastrum muticum Chrysophyceae (Gullalger) Staurodesmus incus Bitrichia chodatii Grønnalger Craspedomonader Chrysophyceae (Gullalger) inobryon borgei Bitrichia chodatii inobryon crenulatum inobryon bavaricum inobryon cylindricum inobryon sociale inobryon sociale Mallomonas akrokomos (v.parvula) Kephyrion sp. Mallomonas caudata Mallomonas akrokomos (v.parvula) Mallomonas spp. Mallomonas caudata Stichogloea doederleinii Mallomonas spp. Gullalger Spiniferomonas sp. Bacillariophyceae (Kiselalger) Stichogloea doederleinii Achnanthes spp. Gullalger Cyclotella spp. Bacillariophyceae (Kiselalger) Fragilaria sp. Achnanthes spp. Tabellaria flocculosa Cyclotella spp. Kiselalger Fragilaria spp. Cryptophyceae (Svelgflagellater) Fragilaria ulna Cryptomonas spp. Melosira sp. Svelgflagellater Tabellaria flocculosa inophyceae (Fureflagellater) Kiselalger Ceratium hirundinella Cryptophyceae (Svelgflagellater) Peridinium cunningtonii Fureflagellater inophyceae (Fureflagellater) 33/64
34 Vinjevatn, v/ hengebru År Måned 8 9 ag yp Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Chroococcus minutus 0,4 0,2 Coelosphaerium kuetzingianum 0,0 0,1 Leptolyngbya 0,1. Merismopedia tenuissima 2,4 0,7 Rhabdoderma (Synechoccus) lineare 0,5. Snowella septentrionalis 0,2 0,3 Sum - Blågrønnalger 3,6 1,2 Botryococcus braunii 0,3 0,1 Carteria sp. (l= 8-10) 2,0. Chlamydomonas sp. (l=5-6). 0,4 Chlamydomonas sp. (l=8) 4,5 3,3 Chlorocoocales, koloni i slim 0,7. Cosmarium depressum 0,1. Cosmarium subcreatum 0,2. Crucigeniella crucifera 0,0 0,1 Cylindrocystis brèbissonii 1,0. Elakatothri genevensis 0,2 0,0 Elakatothri sp. 0,2 0,1 Euastrum denticulatum 0,1. Euastrum elegans 0,3 0,1 Gyromitus cordiformis 0,1. Monoraphidium dybowskii 1,0 0,3 Monoraphidium griffithii 1,8 2,3 Oocystis marssonii 0,1. Oocystis parva 0,6 0,6 Scourfieldia sp. 0,2. Ubest. kuleformet gr.alge (d=9). 4,7 Sum - Grønnalger 13,4 12,1 Aulomonas purdyi. 0,3 Bicosoeca planctonica 0,8 0,5 Bitrichia chodatii 0,1 0,0 Chromulina sp. 7,8 8,8 Chrysidiastrum catenatum 17,2 0,2 Chrysolykos skujai 0,2 0,2 Craspedomonader 1,6 0,5 inobryon borgei 0,3 0,1 inobryon crenulatum 0,3 0,2 inobryon cylindricum 0,0. inobryon sociale v.americanum 0,5 0,5 Epipyis sp. 0,1. Kephyrion sp. 0,2 0,8 Løse celler inobryon spp. 0,6. Mallomonas crassisquama 3,0. Mallomonas spp. 0,5 0,2 Pseudopedinella sp.. 3,3 Spiniferomonas sp.. 0,9 Ubest.chrysophycee 6,3 5,1 Ubest.chrysophycee (l=8-9) 14,3 20,4 Sum - Gullalger 53,7 42,1 Bacillariophyceae (Kiselalger) Achnanthes sp. (l=15-25) 0,0. Cyclotella sp.5 (d=10-12 h=5-7). 2,0 34/64
35 Vinjevatn, v/ hengebru År Cryptophyceae (Svelgflagellater) inophyceae (Fureflagellater) Ubestemte taa My-alger Måned 8 9 ag yp Fragilaria sp. (l=30-40) 0,0. Navicula spp. 3,1. Stephanodiscus sp. 2,3. Tabellaria flocculosa 0,3. Sum - Kiselalger 5,7 2,0 Cryptomonas sp. (l=20-22) 9,8 4,9 Cryptomonas sp. (l=40). 0,0 Cryptomonas spp. (l=24-30) 1,0 2,2 Katablepharis ovalis 0,7 0,4 Plagioselmis nannoplanctica 1,8 1,2 Rhodomonas lacustris 1,6 1,6 Sum - Svelgflagellater 15,0 10,3 Gymnodinium sp. ( 17*12 ). 0,3 Gymnodinium sp. (l=20-22 b=17-20) 2,8 0,4 Peridinium goslaviense 0,8 1,9 Peridinium sp. (l=30-35 b=28-35) 1,9. Peridinium umbonatum 7,1 1,7 Sum - Fureflagellater 12,6 4,3 Ubestemte taa 0,0 0,4 Sum - Ubestemte ta 0,0 0,4 My-alger 4,2 2,2 Sum - My-alge 4,2 2,2 Sum total : 108,2 74,7 Tveitevatnet, midten År Måned 8 9 ag yp Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Aphanothece sp. 0,4. Chroococcus minutus 2,5 3,7 Coelosphaerium kuetzingianum 1,3. Merismopedia punctata 0,5. Merismopedia tenuissima 3,5 2,8 Planktothri mougeotii 157,3 12,7 Snowella lacustris 20,4. Sum - Blågrønnalger 186,0 19,1 Botryococcus braunii 1,0 1,0 Chlamydomonas sp. (l=14) 3,7. Chlamydomonas sp. (l=8). 1,6 Closterium acutum v. acutum. 0,0 Closterium moniliforme. 7,5 Cosmarium margaritiferum 6,4. Cosmarium phaseolus 1,8 1,5 Cosmarium pygmaeum 0,2. Cosmarium reniforme 0,2. Cosmocladium saonicum. 1,2 Crucigeniella crucifera 14,7. Elakatothri gelatinosa 0,1. 35/64
36 Tveitevatnet, midten År Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptophyceae (Svelgflagellater) Måned 8 9 ag yp Elakatothri genevensis 0,1 0,1 Euastrum elegans 3,5 0,4 Euastrum insulare 1,2. Euastrum verrocosum 2,0. Eudorina elegans 5,9. Gyromitus cordiformis 2,1 0,1 Monoraphidium griffithii 0,8 0,0 Netrium digitus. 12,5 Oocystis marssonii 3,5. Oocystis parva. 0,6 Oocystis sp.. 0,1 Pediastrum tetras 0,8. Pleurotaenium ehrenbergii. 12,0 Scenedesmus dimorphus 1,6. Scourfieldia sp.. 0,2 Sphaerocystis schroeteri 14,1. Spondylosium planum 0,1 0,1 Ubest. kuleformet gr.alge (12my) 0,2. Xanthidium antilopaeum 1,2. Sum - Grønnalger 65,4 39,0 Bicosoeca planctonica. 1,1 Bitrichia chodatii 0,4. Chromulina sp.. 7,7 Chrysococcus spp.. 2,1 Chrysolykos skujai. 0,4 Craspedomonader 0,5. inobryon bavaricum 0,2. inobryon borgei 0,3 0,8 inobryon crenulatum 0,6 0,6 inobryon sociale. 0,7 inobryon sociale v.americanum 1,2 0,2 Epipyis sp. 16,6 0,1 Løse celler inobryon spp. 1,2. Mallomonas sp. (18my) 16,3 0,1 Ochromonas sp. (l=7-8 b=6-7) 2,2. Pseudopedinella sp.. 2,2 Stichogloea doederleinii. 0,2 Ubest.chrysophycee 5,9 4,3 Ubest.chrysophycee (l=8-9) 16,3 11,2 Uroglena sp.. 2,0 Sum - Gullalger 61,9 33,8 Achnanthes sp. (l=15-25) 29,4 4,9 Fragilaria sp. (l=80-100) 4,9. Fragilaria ulna (morfotyp"acus"). 1,3 Gomphonema sp. 0,3 0,2 Navicula sp. l= ,1. Navicula spp.. 0,5 Nitzschia sp. (l=40-50). 0,2 Pinnularia sp.. 4,0 Tabellaria fenestrata 1,5. Tabellaria flocculosa 13,3 6,9 Sum - Kiselalger 53,5 18,0 Cryptomonas sp. (l=20-22) 9,8. Cryptomonas spp. (l=20-24) 24,5 0,5 Cryptomonas spp. (l=24-30) 0,6. 36/64
37 Tveitevatnet, midten År inophyceae (Fureflagellater) Euglenophyceae (Øyealger) Ubestemte taa My-alger Måned 8 9 ag yp Katablepharis ovalis 0,4. Rhodomonas lacustris 0,8. Sum - Svelgflagellater 36,1 0,5 Gymnodinium fuscum 15,0. Gymnodinium sp. ( 17*12 ). 0,1 Gymnodinium sp. (l=14-16) 8,6. Peridinium goslaviense. 1,5 Peridinium umbonatum 2,6 0,7 Peridinium willei. 4,5 Sum - Fureflagellater 26,1 6,8 Trachelomonas volvocinopsis. 7,4 Sum - Øyealger 0,0 7,4 Ubestemte taa. 1,2 Sum - Ubestemte ta 0,0 1,2 My-alger 2,7 3,8 Sum - My-alge 2,7 3,8 Sum total : 431,7 129,5 37/64
38 Vågslivatn År Måned 8 9 ag yp Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Coelosphaerium kuetzingianum. 0,0 Merismopedia tenuissima 0,4. Oscillatoria sp.. 0,3 Sum - Blågrønnalger 0,4 0,3 Chlamydomonas sp. (l=10). 0,2 Chlamydomonas sp. (l=5-6) 0,1 0,1 Chlamydomonas sp. (l=8) 3,3 0,2 Coenochloris sp. 0,2. Elakatothri gelatinosa 0,2 0,1 Elakatothri genevensis 0,1 0,3 Elakatothri sp.. 0,0 Euastrum insulare 0,2. Gyromitus cordiformis. 0,2 Monoraphidium dybowskii 1,4 1,1 Monoraphidium griffithii 0,0 0,0 Oocystis parva. 0,2 Oocystis rhomboidea. 0,6 Platymonas sp.. 0,2 Scenedesmus ecornis 0,0. Scourfieldia sp.. 0,2 Spondylosium planum 0,6. Ubest. kuleformet gr.alge (12my) 0,4 0,1 Ubest. kuleformet gr.alge (d=6) 0,4 1,8 Sum - Grønnalger 6,9 5,3 Aulomonas purdyi. 0,0 Bitrichia chodatii 0,2 0,2 Chromulina nebulosa 0,7 0,6 Chromulina sp. 5,1 1,4 Chrysolykos skujai. 0,2 Craspedomonader 1,1 0,4 inobryon bavaricum 0,5. inobryon borgei 0,3 0,1 inobryon crenulatum 0,4 0,3 inobryon sociale v.americanum 5,2 2,4 Kephyrion ovale. 0,3 Kephyrion sp. 0,4 0,2 Løse celler inobryon spp. 4,9 0,8 Mallomonas akrokomos (v.parvula). 0,1 Mallomonas crassisquama 0,1 0,3 Mallomonas spp. 0,5 0,3 Mallomonas tonsurata. 0,5 Ochromonas sp. (l=7-8 b=6-7) 12,7. Ochromonas spp.. 0,2 Pseudopedinella sp.. 0,3 Spiniferomonas sp. 0,9 0,1 Stichogloea doederleinii 0,1. Ubest.chrysophycee 7,8 4,7 Ubest.chrysophycee (l=8-9) 16,3 2,0 Sum - Gullalger 57,2 15,2 Achnanthes sp. (l=15-25). 0,1 Fragilaria sp. (l=30-40) 0,0 0,0 Fragilaria sp. (l=40-70) 0,2 0,1 38/64
39 Vågslivatn År Cryptophyceae (Svelgflagellater) inophyceae (Fureflagellater) Måned 8 9 ag yp Nitzschia sp. (l=40-50). 0,0 Tabellaria flocculosa 1,3. Sum - Kiselalger 1,5 0,2 Cryptomonas sp. (l=15-18) 4,1 1,0 Cryptomonas sp. (l=20-22) 1,7 1,2 Cryptomonas spp. (l=20-24) 1,9. Cryptomonas spp. (l=24-30) 1,2 3,0 Katablepharis ovalis 3,7 0,2 Plagioselmis nannoplanctica. 2,9 Rhodomonas lacustris 3,3 0,2 Sum - Svelgflagellater 15,8 8,5 Gymnodinium sp. ( 17*12 ). 2,1 Gymnodinium sp. (12*12). 0,7 Gymnodinium sp. (9*7) 2,8. Peridinium umbonatum 5,3 0,5 Sum - Fureflagellater 8,1 3,3 Haptophyceae Ubestemte taa My-alger Chrysochromulina parva 1,0. Sum - Haptophycea 1,0 0,0 Ubestemte taa 0,0. Sum - Ubestemte ta 0,0 0,0 My-alger 2,6 3,4 Sum - My-alge 2,6 3,4 Sum total : 93,5 36,3 39/64
40 Totak, midten År Måned 8 10 ag 17 1 yp Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Aphanocapsa sp.. 0,0 Aphanothece minutissima 0,4 0,1 Merismopedia tenuissima 0,6 2,0 Pseudoanabaena catenata. 0,0 Ubest.cyanobakterie. 0,1 Sum - Blågrønnalger 1,0 2,3 Chlamydomonas sp. (l=8) 0,4 1,0 Chlorocoocales, koloni i slim. 1,7 Closterium acutum v. acutum. 0,0 Coenochloris sp. 1,7. Elakatothri gelatinosa 0,8. Elakatothri sp.. 0,0 Golenkina radiata. 0,6 Gyromitus cordiformis 0,1 0,1 Lobomonas sp. 1,0. Monoraphidium dybowskii 0,5 0,7 Monoraphidium griffithii 1,2 1,7 Monoraphidium minutum 0,7 0,5 Nephrocytium agardhianum 0,1. Oocystis marssonii. 3,5 Oocystis rhomboidea. 1,6 Oocystis sp.. 0,1 Scourfieldia sp. 0,1. Spondylosium planum. 0,1 Tetraedron minimum 0,5. Tetrastrum komarekii. 0,1 Ubest. kuleformet gr.alge (12my) 0,2. Ubest. kuleformet gr.alge (d=6). 1,1 Sum - Grønnalger 7,3 12,7 Aulomonas purdyi 0,1. Bicosoeca planctonica. 0,1 Bitrichia chodatii 0,1 0,0 Chromulina sp. 9,8 0,3 Chrysidiastrum catenatum 0,4. Chrysolykos skujae 0,1. Chrysolykos skujai. 0,1 Craspedomonader. 0,1 inobryon borgei 0,3 0,1 inobryon crenulatum 0,2. inobryon sociale v.americanum 0,6 0,1 Kephyrion boreale 0,9. Løse celler inobryon spp. 1,2. Mallomonas akrokomos (v.parvula) 0,0 0,1 Mallomonas crassisquama 0,1. Mallomonas spp.. 1,3 Ochromonas sp. (l=7-8 b=6-7) 1,4. Ochromonas spp.. 0,7 Pseudopedinella sp. 3,8 1,1 Spiniferomonas sp. 0,7. Stichogloea doederleinii 0,0 0,0 Ubest.chrysophycee. 2,4 Ubest.chrysophycee (l=8-9) 27,6 9,2 Ubestemte chrysomonader 3,9. Sum - Gullalger 51,3 15,5 Achnanthes sp. (l=15-25). 0,8 40/64
41 Totak, midten År Cryptophyceae (Svelgflagellater) inophyceae (Fureflagellater) Haptophyceae Ubestemte taa My-alger Måned 8 10 ag 17 1 yp Cyclotella sp. (d=8-12 h=5-7). 7,2 Cyclotella sp.5 (d=10-12 h=5-7) 3,1 9,2 Cymbella spp.. 1,1 Eunotia sp.. 0,1 Fragilaria sp. (l=40-70) 0,1 0,7 Navicula sp. l= ,6 Navicula spp.. 0,1 Nitzschia sp. (l=40-50). 0,4 Nitzschia vermicularis 0,2. Tabellaria flocculosa 0,8 6,4 Sum - Kiselalger 4,2 32,5 Cryptomonas sp. (l=15-18) 1,0. Cryptomonas sp. (l=20-22) 0,5. Cryptomonas spp. (l=20-24) 1,0. Cryptomonas spp. (l=24-30). 0,4 Katablepharis ovalis 0,6 0,4 Plagioselmis nannoplanctica 3,4 0,6 Rhodomonas lacustris 2,0 2,9 Sum - Svelgflagellater 8,4 4,2 Gymnodinium sp. (12*12) 0,6. Gymnodinium sp. (l=14-16). 6,4 Gymnodinium uberrimum 4,4. Peridinium umbonatum 6,0 0,5 Sum - Fureflagellater 10,9 6,9 Chrysochromulina parva 0,7. Sum - Haptophycea 0,7 0,0 Ubestemte taa 0,6 1,0 Sum - Ubestemte ta 0,6 1,0 My-alger 1,7 1,4 Sum - My-alge 1,7 1,4 Sum total : 86,1 76,6 41/64
42 Tansvatn, midten År Måned 8 9 ag yp Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Aphanizomenon sp. 1,2. Aphanocapsa sp. 0,1 0,2 Chroococcus minutus 0,1. Coelosphaerium kuetzingianum. 1,4 Merismopedia tenuissima 1,5 3,9 Planktothri sp.. 7,7 Rhabdoderma (Synechoccus) lineare. 0,5 Sum - Blågrønnalger 2,8 13,6 Botryococcus braunii 1,3 0,5 Chlamydomonas sp. (l=12). 2,5 Chlamydomonas sp. (l=5-6) 0,6 0,6 Chlamydomonas sp. (l=8) 0,3. Coenochloris sp. 0,2 0,6 Cosmarium abbreviatum 1,0 0,7 ictyosphaerium pulchellum 0,7. Elakatothri gelatinosa (genevensis) 0,1. Elakatothri genevensis. 0,0 Elakatothri sp. 0,0. Golenkina radiata 1,2. Gyromitus cordiformis 0,2 0,4 Lobomonas sp. 1,4. Monoraphidium dybowskii 0,2 1,7 Monoraphidium griffithii 0,0. Monoraphidium minutum 1,7. Monoraphidium sp. 0,4. Nephrocytium agardhianum. 0,3 Oocystis marssonii 0,2. Oocystis parva 0,8. Oocystis rhomboidea 0,5 0,4 Scourfieldia sp. 0,1. Spondylosium planum 0,1. Tetrastrum komarekii. 1,0 Ubest. kuleformet gr.alge (12my). 0,2 Ubest. kuleformet gr.alge (d=6). 5,4 Ubest. kuleformet gr.alge (d=9) 3,1. Sum - Grønnalger 14,2 14,2 Aulomonas purdyi. 0,0 Bitrichia chodatii 0,1 0,0 Chromulina sp. 0,5 5,9 Chrysococcus spp. 1,5. Craspedomonader 2,5 2,4 inobryon bavaricum 1,4. inobryon borgei 0,9 0,6 inobryon crenulatum 0,1 0,0 inobryon sociale v.americanum 0,4 0,2 Kephyrion sp.. 0,2 Løse celler inobryon spp. 0,8. Mallomonas akrokomos (v.parvula) 0,1. Mallomonas caudata 1,3. Mallomonas spp. 0,8 0,3 Ochromonas spp.. 1,1 Pseudopedinella sp. 2,9. 42/64
43 Tansvatn, midten År Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptophyceae (Svelgflagellater) inophyceae (Fureflagellater) Euglenophyceae (Øyealger) Ubestemte taa My-alger Måned 8 9 ag yp Spiniferomonas sp. 0,6. Steleomonas dichotoma. 0,0 Stichogloea doederleinii 0,4 0,1 Synura sp.. 4,1 Synura sp. (l=9-11 b=8-9) 0,0. Ubest.chrysophycee (l=8-9) 9,5 11,2 Ubestemte chrysomonader 4,5 4,4 Sum - Gullalger 28,4 30,6 Achnanthes sp. (l=15-25) 0,4. Aulacoseira distans 0,3 0,5 Cyclotella sp. 0,3. Cyclotella sp. (d=14-16 h=7-8). 0,6 Fragilaria ulna (morfotyp"acus") 0,3 0,1 Melosira sp.. 5,3 Nitzschia sp. (l=40-50). 0,1 Sum - Kiselalger 1,3 6,7 Cryptomonas sp. (l=15-18) 8,2 1,6 Cryptomonas sp. (l=20-22). 4,9 Cryptomonas spp. (l=20-24) 2,8 2,0 Cryptomonas spp. (l=24-30) 4,0 1,6 Katablepharis ovalis 1,7 0,4 Plagioselmis nannoplanctica 5,3. Rhodomonas lacustris 17,4 9,8 Sum - Svelgflagellater 39,4 20,4 Ceratium hirundinella 6,5. Gymnodinium helveticum 1,3. Gymnodinium sp. (12*12) 4,0. Peridinium cunningtonii 1,9. Peridinium umbonatum 1,4 1,0 Sum - Fureflagellater 15,0 1,0 Trachelomonas volvocinopsis 9,0. Sum - Øyealger 9,0 0,0 Ubestemte taa 1,1 2,5 Sum - Ubestemte ta 1,1 2,5 My-alger 2,0 3,8 Sum - My-alge 2,0 3,8 Sum total : 113,2 92,6 43/64
44 Longvikvatnet, midten År Måned 8 9 ag yp Cyanophyceae (Blågrønnalger) Chlorophyceae (Grønnalger) Chrysophyceae (Gullalger) Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptophyceae (Svelgflagellater) Aphanocapsa sp.. 0,0 Merismopedia tenuissima 2,6 1,7 Ubest.cyanobakterie. 0,1 Sum - Blågrønnalger 2,6 1,8 Botryococcus braunii 1,3 0,4 Chlamydomonas sp. (l=10) 4,2. Chlamydomonas sp. (l=12). 0,4 Chlamydomonas sp. (l=8). 1,2 Chlorococcales 6,0 2,1 Chlorocoocales, koloni i slim 0,2 0,4 Coenochloris sp. 0,0. Cosmarium laeve 1,9 3,4 ictyosphaerium tetrachotomum 0,2. Elakatothri gelatinosa 0,2. Elakatothri genevensis 0,1 0,3 Elakatothri sp. 0,1. Gyromitus cordiformis 0,4 0,3 Monoraphidium dybowskii 0,7 0,7 Monoraphidium griffithii 0,1 0,0 Monoraphidium minutum. 1,0 Scourfieldia complanata. 0,2 Scourfieldia sp. 0,2. Sum - Grønnalger 15,5 10,3 Bitrichia chodatii 0,1 0,0 Chromulina sp.. 2,3 Chrysococcus spp.. 1,6 Craspedomonader 2,1 1,3 inobryon bavaricum 0,5 0,3 inobryon borgei 0,6 0,1 inobryon crenulatum. 0,0 inobryon sociale 0,1. Kephyrion sp. 0,2 0,1 Mallomonas akrokomos (v.parvula) 0,1 0,1 Mallomonas spp. 4,9 6,1 Ochromonas sp. (l=7-8 b=6-7) 5,5. Pseudopedinella sp. 2,1. Spiniferomonas sp. 0,9 0,2 Stichogloea doederleinii 0,5. Ubest.chrysophycee (l=8-9) 6,1 4,1 Ubestemte chrysomonader 7,2 1,7 Uroglena sp.. 0,8 Sum - Gullalger 31,2 18,8 Achnanthes sp. (l=15-25) 2,0. Aulacoseira distans. 0,6 Cyclotella sp.. 0,2 Cyclotella sp.5 (d=10-12 h=5-7) 0,5. Fragilaria sp. 2,5. Fragilaria sp. (l=40-70). 0,2 Nitzschia sp. 2 (l=60-80) 0,1. Tabellaria flocculosa 1,0. Sum - Kiselalger 6,1 0,9 Cryptaula vulgaris. 1,0 Cryptomonas sp. (l=15-18). 0,8 Cryptomonas spp. (l=20-24) 2,2 1,9 44/64
45 Longvikvatnet, midten År inophyceae (Fureflagellater) Euglenophyceae (Øyealger) Haptophyceae Ubestemte taa My-alger Måned 8 9 ag yp Cryptomonas spp. (l=24-30) 1,4 2,0 Katablepharis ovalis 0,4. Plagioselmis nannoplanctica 3,1 2,5 Rhodomonas lacustris 10,6 6,9 Sum - Svelgflagellater 17,6 15,1 Ceratium hirundinella 9,8. inophyceae. 1,6 Gymnodinium helveticum 2,6 1,3 Gymnodinium sp. (12*12) 3,0. Gymnodinium sp. (l=20-22 b=17-20) 1,4. Peridinium cunningtonii 3,4. Peridinium umbonatum. 0,2 Sum - Fureflagellater 20,1 3,1 Trachelomonas rugulosa. 0,2 Sum - Øyealger 0,0 0,2 Chrysochromulina parva 0,5. Sum - Haptophycea 0,5 0,0 Ubestemte taa 2,0. Sum - Ubestemte ta 2,0 0,0 My-alger 6,8 1,7 Sum - My-alge 6,8 1,7 Sum total : 102,3 51,9 45/64
46 Vedlegg C: Påvekstalger/begroing, 13 stasjoner i Tokke Vinje-vassdraget i 2009 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Tokkeåi v/alen Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 1 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Moser: Blindia acuta Alger: Bulbochaete sp. Zygnema b 24µ Zygogonium sp.3 18µ Homoeothri sp. grenet Coleodesmium sagarmathae Stigonema mamillosum Scytonema mirabile Scytonematopsis starmachii Cyanophanon mirabile Tabellaria flocculosa Klebshormidium rivulare Microspora palustris Binuclearia tectorum Calothri sp. Clastidium setigerum Ubestemte kiselalger Oedogonium sp. 4,5µ Oedogonium sp. 7-9µ Oedogonium sp. 20µ = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : Svært god Kommentar: Begroingssamfunnet var artsrikt og preget av arter som bare trives i rent næringsfattig vann. Mosen Blindia acuta er en vanlig art i rene upåvirkede vassdrag. Grønnalgen Bulbochaete som var dominerende art i flere av prøveglassene, foretrekker humusholdig, næringsfattig vann. Grønnalgen Zygnema b har vid utbredelse i oligotrofe områder. En viss mengdemessig forekomst er en god indikator på lave konsentrasjoner av næringssalter. Blågrønnbakteriene Stigonema mamillosum, Scytonema mirabile, Scytonematopsis starmachii og Coleodesmium sagarmathae er alle forurensningsømfintlige og gode indikatorarter på rent næringsfattig vann. Grønnalgene Klebshormidium rivulare, Microspora palustris og Binuclearia tectorum er vanlige arter i rent, næringsfattig noe surt vann. et ble ikke funnet nedbrytere eller forurensningstolerante arter i prøvene. 46/64
47 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Tokkeåi før samløp Rukkeåi Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 5 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Moser: Blindia acuta Alger: Stigonema mamillosum Zygnema b 24µ Bulbochaete sp. Spirogyra sp. 32µ Oedogonium d 29µ Oedogonium b 15µ Oedogonium a 9µ Oedogonium sp. 4,5µ ichothri orsiniana Calothri spp. Tolypothri distorta Tolypothri cf. tenuis Clastidium setigerum Ubestemte coccale blågrønnbakterier Mougeotia sp. 16µ Tabellaria flocculosa Achnanthes minutissima Ubestemte kiselalger = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : Svært god Kommentar: Algesamfunnet var artsrikt og preget av arter som er vanlige i vann med lavt innhold av næringssalter. Både mosen Blindia acuta, blågrønnbakterien Stigonema mamillosum og grønnalgene Zygnema b, Bulbochete sp. og Oedogonium a er gode indikatorer på rent vann uten forurensningspåvirkning. et ble ikke funnet konsumenter eller nedbrytere i prøvene. 47/64
48 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Tokkeåi nedstr. H.M. Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 6 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Alger: ichothri orsiniana Phormidium sp. 4,5µ Ubestemt rødalge, Pseudochantransia stadium Bulbochaete sp. Mougeotia sp. 38µ Oedogonium c 26µ Oedogonium a 6-9µ Zygnema b 24µ Mougeotia sp. 23µ Tolypothri penicillata Microspora amoena Synedra ulna Tabellaria flocculosa Ubestemte kiselalger Nedbrytere: Jernbakterier, tråder = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : God Kommentar: Grønnalgene Bulbochaete sp. og Zygnema b trives best i næringsfattig vann uten forurensningspåvirkning. et ble ikke observert typiske forurensninsømfintlige blågrønnbakterier i prøvene. Bortsett fra en del trådformede jernbakterier som er vanlige i humusrikt vann, ble det ikke funnet nedbrytere i prøvene. 48/64
49 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Tokkeåi oppstr. H.M Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 7 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Alger: Zygnema b 24µ Zygnema sp. 29µ Oedogonium c 23-26µ Mougeotia sp. 38µ Homoeothri sp. Cymbella sp. Synedra ulna Ceratoneis arcus Tabellaria flocculosa Achnanthes minutissima iatoma vulgare idymosphenia geminata Ubestemte kiselalger Tolypothri distorta Closterium spp. Cosmarium spp. Nedbrytere: Jernbakterier, tråder = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : God Kommentar: Zygnema b regnes som en god indikator på næringsfattig vann. Grønnalgeslekten Mougeotia er vanligst i næringsfattige områder. Kiselalgene Synedra ulna og iatoma vulgare er begge forurensningstolerante, mens Ceratoneis arcus er vanlig i kaldt, hurtigstrømmende, nøytralt/basisk vann. Kiselalgeslekten Cymbella har flere forurensningtolerante arter. Bortsett fra en del trådformede jernbakterier som er vanlige i humusrikt vann, ble det ikke funnet nedbrytere i prøvene. 49/64
50 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Utløp Grungevatn Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 13 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Alger: Zygnema b 24µ Oedogonium d 29µ ichothri orsiniana Stigonema mamillosum Stigonema occelatum Cyanophanon mirabile Chroococcus sp. Calothri sp. Bulbochaete sp. Klebshormidium rivulare Bambusina borreri Mougeotia spp. Oedogonium spp. Euastrum elegans Euastrum bidentatum Tabellaria flocculosa Achnanthes minutissima Frustulia rhomboides Ubestemte kiselalger Nedbrytere: Jernbakterier, tråder = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : Svært god Kommentar: Algevegetasjonen var velutviklet og artsrik. Grønnalgen Zygnema b som er en god indikator på rent vann, dominerte algeveksten. Typiske rentvannsarter som blågrønnbakterien Stigonema mamillosum hadde en godt utviklet forekomst. et ble også funnet små mengder av typiske rentvannsarter som grønnalgene Bulbochaete sp., Klebshormidium rivulare og Bambusina borreri samt blågrønnbakteriene Calothri sp., Stigonema occelatum og Cyanophanon mirabile. Bortsett fra en del trådformede jernbakterier som er vanlige i humusrikt vann, ble det ikke funnet nedbrytere i prøvene. 50/64
51 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Innløp Grungevatn Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 14 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Alger: Zygnema b 24µ Zygogonium sp.3 18µ Bulbochaete sp. Tabellaria flocculosa Chamaesiphon sp. Oedogonium c/d 26-29µ Oedogonium sp. 12µ Spirogyra spp. Stigonema mamillosum ichothri orsiniana Chroococcus sp. Merismopedia punctata Clastidium setigerum Cyanophanon mirabile Chamaesiphon rostafinskii Mougeotia a 6-12µ Binuclearia tectorum Euastrum elegans Tabellaria flocculosa Ubestemte kiselalger = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : Svært god Kommentar: Grønnalgen Zygnema b som dominerte algeveksten i flere av prøveglassene, er en god indikator på rent næringsfattig vann. Grønnalgene Bulbochaete sp. og Zygogonium sp.3 er også typiske rentvannsarter. et ble også funnet små mengder av rentvannsarter som blågrønnbakteriene Stigonema mamillosum, Cyanophanon mirabile, Clastidium setigerum og Chamaesiphon rostafinskii og grønnalgene Mougeotia a og Binuclearia tectorum. Kiselalgen Tabellaria flocculosa kan finnes i alle vannkvaliteter. en får ofte masseforekomst i svakt surt humøst vann. et ble ikke observert konsumenter eller nedbrytere i prøvene. 51/64
52 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Kjela innløp Tveitevatn Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 16 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Alger: Zygnema b 24µ Microspora amoena Mougeotia sp. 29µ Mougeota sp µ Oedogonium d 29µ Lemanea sp. Stigonema mamillosum ichothri orsiniana Chamaesiphon rostafinskii Cyanophanon mirabile Clastidium setigerum Oedogonium spp. Bulbochaete sp. Euastrum elegans Euastrum bidentatum Tabellaria flocculosa Achnanthes minutissima Ceratoneis arcus Ubestemte kiselalger = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : Svært god Kommentar: Blågrønnbakterien Stigonema mamillosum og grønnalgen Zygnema b er begge gode indikatorer på rent næringsfattig vann. Grønnalgeslekten Mougeotia kan ikke bestemmes til art om det ikke finnes fertilt materiale. Slekten er vanligst i næringsfattig vann utenforurensningsbelastning. Rødalgen Lemanea sp. og grønnalgen Microspora amoena er begge forurensningstolerante, men trives også i rent næringsfattig vann. et ble også funnet små mengder av rentvannsalger som Bulbochaete sp., Clastidium setigerum og Cyanophanon mirabile. Konsumenter eller nedbrytere ble ikke observert. 52/64
53 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Tansåi innløp Totak Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 30 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Alger: Bulbochaete sp. Zygnema b 24µ Oedogonium sp. 29µ Phormidium sp. 4,5µ Phormidium sp. 3µ Calothri sp. Stigonema mamillosum Phormidium heteropolare Nostoc sp. Chamaesiphon rostafinskii Oedogonium sp. 23µ Mougeotia sp. 10µ Mougeotia sp µ Spirogyra sp. 32µ Tabellaria flocculosa Achnanthes minutissima Ubestemte kiselalger = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : Svært god Kommentar: Grønnalgene Bulbochaete sp. og Zygnema b som dominerte begroingen, er karakteristiske arter i rent næringsfattig vann. En art av blågrønnalgeslekten Calothri dannet et mørkt grønt slimete lag. Slekten finnes bare i rent upåvirket vann med varierende innhold av næringssalter. Typiske rentvannsarter som blågrønnbakteriene Stigonema mamillosum og Phormidium heteropolare var tilstede i algesamfunnet. et ble ikke funnet konsumenter eller nedbrytere i prøvene. 53/64
54 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Rukkeåi innløp Longvikvatn Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 33 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Moser: Blindia acuta Alger: Microspora amoena Zygnema b 24µ Spirogyra sp µ Oedogonium sp. 35µ Oedogonium sp. 16µ Mougeotia sp. 35µ Closterium spp. Bulbochaete sp. Stigonema mamillosum Chamaesiphon rostafinskii Cyanophanon mirabile Clastidium setigerum Tabellaria flocculosa Achnanthes minutissima Ceratoneis arcus Ubestemte kiselalger Nedbrytere: Sphaerotilus natans = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : God Kommentar: Algeveksten var dominert av en grønnalge Spirogyra sp µ bred. Spirogyra kan kun artsbestemmes om det finnes fertilt materiale. Grønnalgen Zygnema b er forurensningsømfintlig mens Microspora amoena er forurensningstolerant. Mosen Blindia acuta er en karakteristisk art i næringsfattig vann. Typiske rentvannsarter som blågrønnbakteriene Stigonema mamillosum, Chamaesiphon rostafinskii, Cyanophanon mirabile og Clastidium setigerum var tilstede i begroingen. et ble funnet enkelte tråder av hylsebakterien Sphaerotilus natans som indikerer tilførsel av noe løst, lett nedbrytbart organisk materiale. 54/64
55 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Liaråi innløp Tansvatn Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 34 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Alger: Zygnema b 24µ Oedogonium sp. 29µ Mougeotia sp. 35µ Spirogyra sp. 37µ Bulbochaete sp. Mougeotia a 6-9µ Oedogonium sp. 18µ Oedogonium sp. 4,5µ Aphanochaete repens Closterium spp. Tabellaria flocculosa Achnanthes minutissima Synedra ulna Ubestemte kiselalger Stigonema mamillosum Tolypothricf. tenuis Clastidium setigerum = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : Svært god Kommentar: Begroingen var dominert av trådformede grønnalger. Zygnema b er en god indikator på rent vann med lavt innhold av plantenæringssalter. Typiske rentvannsalger som grønnalgene Bulbochaete sp. og Mougeotia a, samt blågrønnbakteriene Stigonema mamillosum og Clastidium setigerum var tilstede i begroingen. et ble ikke funnet arter som kan indikere forurensningsbelastning. Ingen nedbrytere eller konsumenter ble observert i prøvene. 55/64
56 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Saueråi ved Rukkemo Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 35 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Alger: Microspora amoena Zygnema b 24µ Mougeotia sp. 38µ Mougeotia sp µ Batrachospermum sp. Oedogonium sp. 18µ Oedogonium sp. 24µ Bulbochaete sp. Stigonema mamillosum Ceratoneis arcus Tabellaria flocculosa Frustulia rhomboides Ubestemte kiselalger Cyanophanon mirabile Chamaesiphon rostafinskii Nedbrytere: Jernbakterier = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : Svært god Kommentar: Begroingen var dominert av trådformede grønnalger. Forekomst av Zygnema b er en god indikasjon på rent vann med lavt innhold av næringssalter. Microspora amoena er lett å identifisere og en av de vanligste algene i norske vassdrag. en er bare funnet i nøytrale eller svakt basiske vassdrag. Arten er forurensningstolerant og kan få stor forekomst ved betydelig tilførsel av næringssalter. Høyt innhold av næringssalter er imidlertid ingen betingelse for vekst av arten. Grønnalgeslekten Mougeotia kan ikke bestemmes til art hvis det ikke finnes fertilt materiale. Slekten er vanligst i næringsfattig, rent vann. Typiske rentvannarter som grønnalgen Bulbochaete sp. og blågrønnbakteriene Stigonema mamillosum, Cyanophanon mirabile og Chamaesiphon rostafinskii, var tilstede i begroingen. Bortsett fra en del jernbakterier, som er vanlige i humusrikt vann, ble det ikke funnet nedbrytere i prøvene. 56/64
57 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Holtarbekken Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 36 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Alger: Zygnema b 24µ Oedogonium sp µ Bulbochaete sp. Mougeotia sp µ Mougeotia sp µ Stigonema mamillosum Microspora amoena Microspora sp. 9-12µ Tabellaria flocculosa Ceratoneis arcus Frustulia rhomboides Ubestemte kiselalger Oedogonium a 6µ Euastrum elegans Cyanophanon mirabile Chamaesiphon sp. Nedbrytere: Jernbakterier, tråder = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : Svært god Kommentar: Begroingen var relativt svakt utviklet og preget av trådformede grønnalger som trives i rent næringsfattig vann uten forurensningspåvirkning. Blågrønnbakterien Stigonema mamillosum som er en karakteristisk rentvannsart, vokste som en moseaktig belegg i sterkt strømmende partier. Bortsett fra en del jernbakterier, ble det ikke funnet nedbrytere på stasjonen. 57/64
58 Fylke: Telemark Kommune: Tokke/Vinje ato: Elv: Innløp Farhovdtjønn Prøvetaker: Tor Erik Eriksen Stasjon: 37 Bearbeidet av: Randi Romstad UTM: Begroingsorganismer: Alger: Zygnema b 24µ Bulbochaete sp. raparnaldia plumosa Tabellaria flocculosa Phormidium sp. 6µ Phormidium sp. 3µ Ubestemt Ulothricales 6µ Batrachospermum sp. Synedra ulna Meridion circulare Ubestemte kiselalger Oedogonium spp. Mougeotia a 9µ Euastrum elegans Euastrum bidentatum Closterium spp. Cosmarium spp. Konsumenter: Vorticella sp. Ubestemte frittlevende ciliater Nedbrytere: Jernbakterier, tråder Sphaerotilus natans = liten forekomst = vanlig = stor forekomst =dominerende i prøven Økologisk status : God Kommentar: et luktet kloakk på stasjonen. Forekomst av hylsebakterien Sphaerotilus natans viser tilførsel av løst lett nedbrytbart organisk stoff. Konsumenter som Vorticella sp. og frittsvømmende ciliater indikerer forekomst av partikulært organisk materiale. Algeveksten var preget av arter som er karakteristiske for vann med lavt innhold av næringssalter. Grønnalgene Zygnema b og Bulbochaete sp. er gode indikatorer på næringsfattig vann. Blågrønnbakterieslekten Phormidium er vanskelig å bestemme til art og finnes både i rent og forurensningspåvirket vann. 58/64
59 Vedlegg : Zooplankton, seks innsjøer i Tokke Vinje-vassdraget i 2009 St. 9 Vinjevatn v/hengebru. Antall individer i prøven HJULYR (Rotifera): Keratella cochlearis 1 Kellicottia longispina Trichocerca porcellus 2 Ascomorpha cf. ecaudis 3 2 Asplanchna priodonta Synchaeta spp. 8 2 Polyarthra spp Filinia spp. 1 Conochilus spp. 32 Lecane sp. 3 Rotfera ubestemt 4 HOPPEKREPS (Copepoda): Cyclops scutifer 8 2 Cyclopoide nauplier ubest VANNLOPPER (Cladocera): Holopedium gibberum 2 Bosmina longispina 2 St. 15 Tveitevatn - midten. Antall individer i prøven HJULYR (Rotifera): Keratella cochlearis 2 Kellicottia longispina Trichocerca sp. 1 Synchaeta spp. 5 Polyarthra spp Conochilus spp. 11 Collotheca sp. 2 Lecane sp Rotfera ubestemt 3 3 HOPPEKREPS (Copepoda): Heterocope saliens 61 Cyclops scutifer 7 Cyclopoide nauplier ubest. 2 3 VANNLOPPER (Cladocera): Holopedium gibberum 5 Bosmina longispina Acroperus harpae 1 59/64
60 St. 20 Vågslidvatn. Antall individer i prøven HJULYR (Rotifera): Keratella cochlearis Kellicottia longispina Trichocerca sp. 20 Synchaeta spp Polyarthra spp Conochilus spp Collotheca sp. 20 HOPPEKREPS (Copepoda): Cyclops scutifer Cyclopoide nauplier ubest VANNLOPPER (Cladocera): Holopedium gibberum aphnia longispina-gruppen 2 Bosmina longispina 1 Chydoridae ubest. 2 St. 28 Totak - midten. Antall individer i prøven HJULYR (Rotifera): Keratella cochlearis 40 Kellicottia longispina Ascomorpha cf. ecaudis 20 Polyarthra spp Conochilus spp Lecane sp. 10 Rotfera ubestemt 130 HOPPEKREPS (Copepoda): Heterocope saliens 6 Acanthodiaptomus denticornis 1 Miodiaptomus laciniatus 1 4 iaptomidae cop. ubest. 82 iaptomidae naup. ubest Cyclops scutifer Cyclopoide nauplier ubest VANNLOPPER (Cladocera): Holopedium gibberum aphnia longispina-gruppen 1 aphnia cristata 4 Bosmina longispina 44 60/64
61 St. 31 Tansvatn - midten. Antall individer i prøven HJULYR (Rotifera): Keratella hiemalis 1 Keratella cochlearis 5 9 Kellicottia longispina Synchaeta spp Polyarthra spp Filinia spp. 15 Conochilus spp Collotheca sp. 1 Lecane sp. 1 HOPPEKREPS (Copepoda): Heterocope saliens 1 iaptomidae cop. ubest. 2 Cyclops scutifer 13 2 Cyclopoide nauplier ubest VANNLOPPER (Cladocera): Holopedium gibberum 6 1 aphnia longispina-gruppen 4 Bosmina longispina 2 St. 32 Longvikvatn - midten. Antall individer i prøven HJULYR (Rotifera): Keratella cochlearis 4 8 Kellicottia longispina Asplanchna priodonta 1 Synchaeta spp. 100 Polyarthra spp Conochilus spp HOPPEKREPS (Copepoda): Heterocope saliens 30 Acanthodiaptomus denticornis 1 iaptomidae cop. ubest iaptomidae naup. ubest Cyclops scutifer Cyclopoide nauplier ubest VANNLOPPER (Cladocera): Leptodora kindtii 1 Holopedium gibberum aphnia longispina-gruppen Bosmina longispina 20 2 Bythotrephes longimanus 1 61/64
62 Vedlegg E: Bunndyr, stasjoner i Tokke Vinje-vassdraget i 2009 Stasjonsnavn Prøvetaking sommer (S), høst (H) og utelatt (X) Stasjonsbeskrivelse (Partikkelstørrelse etter Wentworths skala, 1922: silt og leire (<0,063cm), sand (0,063-2cm), grus (2-16cm), små stein (16-64cm), mellomstor stein (64-256cm og blokk (>512cm) Egnehet for prøvetaking av bunnfauna 1 Tokkeåi v/alen S H Variert substrat med sand, grus og mellomstor stein Godt egnet 5 Tokkeåi før samløp Rukkeåi S H Substrat dominert av mellomstor stein, men innslag grus og sand Godt egnet 6 Tokkeåi nedstrøms Hovedstadmogen S H Substrat dominert av små stein med innslag av mellomstor stein, grus og sand Godt egnet 7 Tokkeåi oppstrøms Hovedstadmogen S H Substrat dominert av små stein med innslag av mellomstor stein Godt egnet 13 Utløp Grungevatn S H Substrat dominert av små stein. Innslag av mellomstor stein og grus Godt egnet 14 Innløp Grungevatn ved bru S H Substrat dominert av små stein. Innslag av mellomstor stein og grus Godt egnet 15 Tveitevatn -midten X X Oppfyller ikke krav om strykparti Uegnet 16 Kjela innløp Tveitevatn S H Variert substrat med sand, grus med innslag av små stein og mellomstor stein Godt egnet 29 Bitu innløp Totak S H Variert substrat dominert av små stein Godt egnet 30 Tansåi innløp Totak S H Variert substrat med sand, fin grus og små stein Godt egnet 33 Rukkeåi innløp Longvikvatn S H Variert substrat med sand, fin grus og små stein Godt egnet 34 Liaråi innløp Tansvatn S H Variert substrat med sand, fin grus og små stein Godt egnet 35 Saueråi ved Rukkemo X* H Variert substrat med sand, fin grus og små stein Godt egnet 36 Holtarbekken innløp Saueråi X* H Substratet dominert av små stein og sand. Innslag av mellomstor stein Godt egnet 37 Innløp Farhovdtjønn S H Variert substrat med sand, grus og små stein Godt egnet 38 Leirbekk S H Substratet dominert av sand og små stein. Innslag av mellomstor stein og blokk Godt egnet * ble utelatt ved en feiltakelse 62/64
63 Artsliste sommerrunde ato Stasjonskode St.1 St.5 St.6 St.7 St.13 St.14 St.16 St.29 St.30 St.33 St.35 St.37 St.38 Nematomorpha 1 Annelida Hirudinea 1 Oligochaeta Arachnidae Hydrachnidae Bivalia Sphaeriidae Coleoptera Elmis aenea Hydraenidae iptera Ceratopogonidae Chironomidae Psychodidae Tipulidae Simuliidae Ephemeroptera Baetidae Baetis sp Baetis fuscatus/scambus Alainites muticus Nigrobaetis niger 1 Baetis rhodani Baetis subalpinus 80 Centroptilum luteolum 1 Heptagenia sp Heptagenia dalecarlica Heptagenia sulphurea 2 Ecdyonurus joernensis Ephemerellidae Ephemerella sp. 6 1 Serratella ignita Leptophlebidae 1 Siphlonuridae 4 Ameletus inopinatus 4 2 Metretopus sp. 1 3 Parameletus sp. Gastropoda Ancylidae Lymnaeidae Planorbidae Isopoda Asellus 3 Plecoptera Leuctra sp Leuctra fusca 6 80 Amphinemura sp 2 6 Amphinemura borealis 1 Amphinemura sulcicollis 2 Nemoura sp. 1 inocras cephalotes 40 Isoperla sp Isoperla obscura 2 Taenioptery nebulosa 1 Trichoptera Limnephilidae 4 1 Apatania sp. 6 Halesus sp. 1 Lepidostoma hirtum Rhyacophilidae Rhyacophila sp. 3 3 Rhyacophila nubila Hydroptilidae Hydroptila sp. 1 Oyethira sp. 10 Polycentropodidae Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Hydropsychidae Hydropsysche sp Hydropsyche pellucidula 56 Hydropsyche siltalai Philopotamidae Worlmaldia sp Sericostoma personatum 1 1 EPT-taksa Epemeroptera Plecoptera Trichoptera /64
64 Artsliste høstrunde ato Stasjonskode St.1 St.5 St.6 St.7 St.13 St.14 St.16 St.29 St.30 St.33 St.34 St.35 St.36 St.37 St.38 Annelida Hirudinea 2 Oligochaeta Arachnidae Hydrachnidae Bivalia Sphaeriidae Coleoptera Coleoptera indet ytiscidae 2 Elmidae Elmis aenea Hydraenidae 2 1 iptera Ceratopogonidae Chironomidae Psychodidae Tipulidae Simuliidae Ephemeroptera Baetidae 20 Baetis sp Baetis fuscatus/scambus Alainites muticus Nigrobaetis niger Baetis rhodani Centroptilum luteolum 2 3 Heptagenia sp Heptagenia dalecarlica Heptagenia sulphurea 1 Ephemerella sp Ephemerella aurivillii Ephemerella mucronata Leptophlebidae Ameletus inopinatus 40 Gastropoda Ancylidae Lymnaeidae Planorbidae Isopoda Asellus 8 Megaloptera Sialis sp. 1 Plecoptera Capniidae Capnia sp Chloroperlidae Leuctra sp Nemouridae Amphinemura sp Nemoura sp. 1 2 Protonemura meyeri inocras cephalotes 2 52 iura nanseni Isoperla sp Taeniopterygidae Brachyptera risi Taenioptery nebulosa Trichoptera Limnephilidae Lepidostoma hirtum Rhyacophila sp Rhyacophila nubila Hydroptilidae Hydroptila sp Oyethira sp Polycentropodidae Plectrocnemia conspersa Polycentropus flavomaculatus Hydropsychidae 3 Hydropsyche sp Hydropsyche pellucidula Hydropsyche siltalai Philopotamus montanus Sericostoma personatum EPT-taksa Ephemeroptera Plecoptera Trichoptera /64
Overvåking av Tokke-Vinje-vassdraget
RAPPORT L.NR. 6277-2011 Foto: Frode Kroglund Overvåking av Tokke-Vinje-vassdraget 2009-2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
Klassifisering av begroingsalger
Klassifisering av begroingsalger Påvirkningstype: Forsuring Vannkategori: Elver Utarbeidet av Susanne Schneider og Eli-Anne Lindstrøm, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske
NIVA-Notat nr. N-38/12. Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012. Maia Røst Kile, NIVA
NIVA-Notat nr. N-38/12 Begroingsundersøkelser pa 6 lokaliteter i Vassdragene Sjoa og Vinstra, 2012 Maia Røst Kile, NIVA Innledning Vannforskriften setter som mål at det i alle vannforekomster skal være
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018. Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: 6.5.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
kommune Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur
Faun rapport, 038-2016 kommune Oppdragsgjevar: Tokke og Vinje vassområde Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur Føreord
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 29.2.2016 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Ryfylke Vannområde 2017 1 PETTER TORGERSEN Foto: Nina Værøy 2 Kunnskapsstatus om vannforekomstene i vannområdet 3 Hva er hensikten? 4 Hensikten Endringer i avstand
Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget Helge Kiland. -me arbeider med natur
Faun rapport, 041-2013 Oppdragsgjevar: Tokke-Vinje vassområde Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2013 Helge Kiland -me arbeider med natur Føreord Tilstandsovervakinga i Tokke-Vinje
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
Statusrapport Steinsfjorden 10.09.2002
Statusrapport Steinsfjorden 1.9. På oppdrag for Hole og Ringerike kommuner NIVA,.1. Tone Jøran Oredalen 1 Fysiske og kjemiske variabler Prøvene ble tatt fra båt på hovedstasjonen den 1. september. Været
BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013
BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften
NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
Klassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
Bunndyrundersøkelse HUNNSELVA - nedstrøms industriparken
Bunndyrundersøkelse 2016 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 3 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER
Susanne Schneider, NIVA
Susanne Schneider, NIVA Hva er begroingsalger? Hvordan samles begroingsalger? begroingsalger - mikroskopi Artsliste i dette tilfelle: mammut, men ellers gjerne Binuclearia tectorum 10% Lemanea fluviatilis
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 6.4.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 9.4.2019 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag...3 Innledning...3
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for
Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
RAPPORT L.NR. 6783-2015. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2014
RAPPORT L.NR. 6783-15 Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 14 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns
Begroingsalger i 30 bekker i Haldenvassdraget 2009 og 2010
Begroingsalger i 30 bekker i Haldenvassdraget 2009 og 2010 Forfatter: Susanne Schneider, NIVA Sammendrag begroing Begroingsalger i rennende vann ble innsamlet i 2009 og 2010 på 30 stasjoner i Haldenvassdraget.
Tiltaksrettet overvåking
Tiltaksrettet overvåking Typiske overvåkingsprogram for ferskvann etter Vanndirektivet Dag Berge NIVA Målsetting Påse at vannforekomstene har tilstrekkelig kvalitet for å opprettholde den ønskede økologiske
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
RAPPORT L.NR Tilstandsklassifisering av lokaliteter i Siljan- /Farrisvassdraget Høsten 2009
RAPPORT L.NR. 5951-2010 Tilstandsklassifisering av lokaliteter i Siljan- /Farrisvassdraget Høsten 2009 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
Planteplankton i innsjøer
Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger
RAPPORT L.NR. 6386-2012. Overvåking av vannforekomster i Løten kommune Årsrapport for 2011
RAPPORT L.NR. 6386-2012 Stor-Bronken 14.7.2011 Foto: J.E. Løvik/NIVA Overvåking av vannforekomster i Løten kommune Årsrapport for 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
Av Susanne Schneider, Anders Hobæk og Richard Wright
Vann nr. 2/2009 komplett 23.06.09 08:40 Side 12 Ny indeks basert på begroingsalger som kan brukes for å overvåke forsuring og kalking i norske elver. Et eksempel fra Yndesdalsvassdraget i Hordaland og
Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann
Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann Mål og smakebiter fra BIOCLASS FRESH-prosjektet Anne Lyche Solheim, NIVA Vannmiljøkonferansen 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet,
Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)
Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK) Er alt vel med økologien i våre innsjøer eller hva? Anne Lyche Solheim, NIVA og Ann Kristin Schartau,
Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.
Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1. Krav til datagrunnlag (inkl prøvetaking og identifisering av bunndyr)
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!
Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann! Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Fagsamling Hurdal 17. -18. april 2012 SFTs klassifiseringssystem 1989 bibelen
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
RAPPORT L.NR. 6566-2013. Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren
RAPPORT L.NR. 6566-2013 Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA
Overvåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40
RAPPORT L.NR Resipientundersøkelse i Begna ved Follum i Hønefoss i 2012
RAPPORT L.NR. 6465-2013 Resipientundersøkelse i Begna ved Follum i Hønefoss i 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge
Overvåking av vannforekomster i Løten kommune
RAPPORT L.NR. 5588-2008 Overvåking av vannforekomster i Løten kommune Undersøkelser av Rokosjøen og Mosjøen i 2007 Foto: Jarl Eivind Løvik. Rokosjøen 19. juli 2007. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT
VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016
Beregnet til Vannområdet Glomma sør for Øyeren Dokument type Notat Dato Februar 2017 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016 VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER
Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender
Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender Anne Lyche Solheim, Jarl Eivind Løvik, Jan-Erik Thrane, Birger Skjelbred, Marit Mjelde, Maia Røst Kile og Tor-Erik Eriksen, NIVA Vassdragsforbundets
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016.
Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2016. Figur 1: Kart over vannområde Midtre Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato: 24.3.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...
PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN
Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og
Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)
Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål
Myllavassdraget i Lunner kommune
RAPPORT LNR 5431-2007 Myllavassdraget i Lunner kommune Overvåking av vannkvalitet i 2006 Mylla 19.6.2006 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA
Prøvetaking av ferskvann Sigrid Haande, NIVA 3. desember 2009 1 3. desember 2009 2 3. desember 2009 3 Innhold Prøvetaking av ferskvann på NIVA Nasjonale overvåkingsprogrammer - før, nå og i fremtiden Vanndirektivet
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Dybingen, Foto: Nina Værøy 1 PETTER TORGERSEN 9 JUNI 2017 PRESENTASJON AV OVERVÅKINGEN 2016 I VANNOMRÅDE JÆREN Vannforvaltningsplan 3 26/06/2017
Mjøsovervåkingen i 2015
Mjøsovervåkingen i 2015 1 Mjøsovervåkingen i 2015 Elver o Vannkvalitet og fosfortransport o Fosforbudsjett for Mjøsa o Biologiske undersøkelser i Lena og Flagstadelva o Økologisk tilstand i Lena og Flagstadelva
RAPPORT L.NR Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2011
RAPPORT L.NR. 6315-2012 Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen
Overvåking av Jærvassdragene viktigste funn
Overvåking av Jærvassdragene 2013 - viktigste funn Presentasjon i fellesmøte for Jæren vannområde, 20.mars 2014 v/ Elin Valand, Sekretariat for Jæren vannområde Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet
Planteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008
Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Stasjon 2 ved Toskje den 30.09.2008. Utarbeidet av Forord I forbindelse med innføringen av Vannforskriften ønsket Grønn Dal
Rapport fra overvåking av miljøtilstand i 8 innsjøer i Vestre Toten, Trond Stabell. -vi jobber med natur
Faun rapport 030-2015 Oppdragsgiver: Vestre Toten kommune Rapport fra overvåking av miljøtilstand i 8 innsjøer i Vestre Toten, 2015 Trond Stabell -vi jobber med natur Forord Utover 2000 tallet var det
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
RAPPORT L.NR Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2014
RAPPORT L.NR. 6783-15 Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 14 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns
RAPPORT L.NR. 6637-2014. Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2013
RAPPORT L.NR. 6637-2014 Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2013 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen
Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1802
R Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk Høsten 2013 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1802 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse Kvamskogen vassverk høsten 2013 FORFATTER:
TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
Økologisk tilstand i PURA
Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver
Overvåking av vassdrag i Hedmark i 2015
RAPPORT L.NR. 7019-2016 Overvåking av vassdrag i Hedmark i 2015 Stangnessjøen i Eidskog 18. august 2015 Foto: J.E. Løvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt
RAPPORT L.NR Overvåkning av vannkvaliteten i Eira, Nesset kommune
RAPPORT L.NR. 5795-2009 Overvåkning av vannkvaliteten i Eira, Nesset kommune. 2004-2009. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354
Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2354 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland
Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?
Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider [email protected] bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning
Overvåking av innsjøen Næra i Ringsaker kommune i 2016
RAPPORT L.NR. 7155-2017 Overvåking av innsjøen Næra i Ringsaker kommune i 2016 Næra 20.10.2016 Foto: J.E. Løvik/NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet
Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
